Neste uke samles de 75 beste ideene til fremtidens velferdsløsninger. Se hvilke prosjekter som kommer fra Norge!
I 2030 vil 40 prosent av innbyggerne i norden være eldre, opp fra kun 25 prosent i dag. I vinter gikk de fem nordiske hovedstedene sammen om en konkurranse for å få frem gode, innovative løsninger som bidrar til at både de eldre – og andre med nedsatt funksjonsevne – kan leve bedre og mer selvstendige liv.
Nå er løsningene inne – og de 75 beste plukket ut. Disse er invitert til å delta på en nordisk matchmaking-event i København 4-5 mai 2015.
– Eldrebølgen representer nok en utfordring for de industrialiserte lands økonomier, men like fullt er det et av de raskest voksende markedene som finnes. Vi er posisjonert i dette markedet fordi vi vet det ligger mye penger i det, og vi posisjonerer oss med en disruptiv forretningsmodell bygget på Facebook, forklarte Lars Ole Mathisen til 3in.no tidligere i vinter.
I konkurransen er også trapperullatoren Assistep som i fjor hentet inn nærmere 700.000 kroner via folkefinansiering.
Høy kvalitet på norske ideer
Utvelgelsen av de beste ideene, viser at de norske ideene i konkurransen holdt et høyt nivå.
For da fristen gikk ut var kun 59 norske ideer påmeldt i konkurransen, mot hele 137 ideer fra Finland. Likevel har Norge fått med flere ideer til andre runde i København enn finnene.
Sweden: 20 ideer i andre runde, 75 ideer påmeldt
Denmark: 19 ideer til andre runde, 75 ideer påmeldt
Norway: 17 ideer til andre runde, 59 ideer påmeldt
Finland: 15 ideer i andre runde, 137 ideer påmeldt
Iceland: 4 ideer til andre runde, 64 ideer påmeldt.
Other: 5 ideer påmeldt
Premie: Testing i Oslo
De fem finalistene vil få testet ut løsningen sin i de fem nordiske hovedstedene, og motta 300.000 kroner til å dekke utgifter.
Men de vil først bli plukket ut etter en ny søknadsrunde i forlengelse av arrangementet i København, der de 25 mest lovende konseptene velges ut. Disse vil motta mentorstøtte og hjelp til å teste ut løsningen på brukere.
Hovedpremien i konkurransen er på 1 million kroner.
• ADAPT-ABLE HOME – Alberto Juarez
• Dusjassistent, personlig hygiene – Camilla Strand • AssiStep – the walker in the stairs – Eirik Gjeldsvik Medbø
• Smartklokka – Fredrik Staksrud Hansen
• Digital læringsarena for pårørende til demens-pasienter (DILP) – Geir Arne Bore
• Verktøykasse for samarbeid mellom pårørende og helsepersonell – Inger Hagen
• Multi Puff – Ingvild Vik
• MOTIview – Jon Ingar Kjenes
• Leve lenger hjemme med glede og trygghet – Jorun Pedersen
• Handlevogn med/uten El-motor – Karin Østerbø Gabrielsen
• Neste generasjon hverdagsrehabilitering – Lars C. Dahle • Enable people in the users network to contribute on daily tasks (CuraGuard) – Lars Ole Mathisen
• Postkasse 2.0 – Marius Fredriksen
• Hemmavän (arbetsnamn) – Martin Ahlén
• SnowGrip – Sigmund Andenes
• Intelligent trygghetsalarm med kommunikasjon og GPS-sporing – Steinar Bredesen
• Helping hands – Tord Overå
Et nytt stort oljefelt åpenbares nå i horisonten. Dette oljefeltet tilhører ingen kontinentalsokkel og tar ikke hensyn til landegrenser. Et hav av informasjon gir et uendelig mulighetsrom for gründere, for eksisterende bedrifter og for nasjonen Norge, skriver Stig Morten Mjølsnes, produktdirektør i Evry.
I sin rapport «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» som Produktivitetskommisjonen la fram i februar i år, forekommer ordet «innovasjon» 415 ganger, «teknologi» 302, «digital» 49, og «IT/IKT» 42 ganger. Ordet «forretningsmodell» forekommer 1 gang.
I rapporten fremstår IKT mer som et verktøy for gradvis produktivitetsforbedring enn som det kvantespranget digitaliseringen i virkeligheten er.
Stig Morten Mjølsnes, produktdirektør i Evry. FOTO: CF-Wesenberg
“Software er i ferd med å spise verden,” sier Netscape-gründer og teknologiinvestor Marc Andreessen. Digitaliseringen legger veletablerte bransjer vidåpne for helt nye forretningsmodeller. For sju år siden eksisterte verken Airbnb eller Uber. Airbnb har nå flere rom enn Hilton-kjeden, i New York er det flere svarte Uber-taxier enn det er yellow cabs.
Airbnb eier ingen hoteller, Uber ingen biler, og netthandelen AliExpress ble verdens største børsnotering uten et eneste varelager.
Det de har er digitale forretningsmodeller og programvare som kobler sammen tilbydere og kjøpere, skaper globale nettverkseffekter – og utraderer dagens markedsledere.
Fra verktøy til hjerte
I Norge har aksjeroboter radert meglerbransjen. På kundesenteret til et stort mediekonsern besvarer roboten Amelia 63% av alle innkommende samtaler og kutter svartiden fra 5 minutter til 0, behandlingstid fra 18,5 minutter til 5.
Facebook og Twitter stjeler medias annonseinntekter og nyhetsdistribusjon, og i Associated Press og New York Times skriver robotjournalister 9 artikler i sekundet og tilpasser sportsartikkelen til om du som leser holder med det vinnende eller tapende laget.
Bill Gates sa allerede i 1985 at vi har en tendens til å overvurdere endringer de neste 2 årene, og undervurdere det som skal skje de neste 10. I dag undervurderer vi antakelig det som skjer de neste 5 år, og IT er endringsmotoren.
Informasjonsteknologien har tatt spranget fra nyttig kontormaskin til å bli hjertet i bedriftenes forretningsmodell.
Billig arbeidskraft vs. teknologi
I EU står teknologi for mer enn 50 prosent av produktivitetsveksten. I Sverige, et av verdens mest innovative land står den for 42%. I Norge har BNP pr capita stått stille siden 2005. En av årsakene er som Cathrine Sandnes påpeker i Dagens Næringsliv 1. mars 2015 er at vi har importert billig arbeidskraft i stedet for å investere i teknologi. Det er bra å sysselsette flere, men det gjør oss ikke mer effektive.
Informasjon er den nye oljen, og digitaliseringen vår tids industrielle revolusjon. Informasjon legger grunnlag for nye tjenester og helt nye forretningsmodeller. Kanskje får du gratis eller sterkt rabattert mat levert på døren av Google i 2020 i bytte mot dine persondata. Kanskje kan vi snart takke Apple eller Nike for å ha bidratt til bedret folkehelse basert på kontinuerlig måling av kroppen.
Lønnskonto og enkle transaksjoner håndterer sannsynligvis teleselskapene like bra som tradisjonelle banker. Penger låner vi av hverandre. Komplekse algoritmer og sosiale medier gjør dette sikkert og trygt.
IKT vil endre alle bransjer. Vi trenger et næringsliv bygget for kontinuerlig og plutselig endring av alt fra prosess til forretningsmodell, og vi trenger medarbeidere som kan bygge nye, virtuelle virksomheter på en strøm av data. Ciscos toppleder John Chambers uttalte i januar i år at «i 2014 måtte 6000 personer slutte hos oss, men vi ansatte 6000 nye med en annen type kompetanse».
Kvantesprangskommisjonen
Den nye digitale verden krever ny ledelse. Da elektrisiteten kom til fabrikkene for 100 år siden, tok det 30 år før bedriftene oppnådde høyere produktivitet. Det tok nemlig 30 år før daværende ledere gikk av med pensjon. De nye lederne forstod at prosesser måtte endres for å få effekt av den nye teknologien. Vi skal ikke pensjonere dagens ledere, men trenger organisasjoner bygget for kontinuerlig endring.
Vi har ikke tid å vente 30 år før vi utnytter vår tids elektrisitet, digitaliseringen.
Vi snakker om 3 år, eller kanskje bare 3 måneder.
Digitaliseringen av samfunnet handler ikke først og fremst om effektivisering. Vi står foran et kvantesprang som vil endre næringslivet og nasjonen for alltid.
Det vi trenger er en kvantesprangskommisjon som forstår at vi står foran en revolusjon.
– Innovasjon og konsulentvirksomhet er ikke så god kombinasjon, forteller vinneren – som brukte ettermiddag og kvelder på å realisere prosjektet.
Intraprenørprisen for 2015 gikk til Eirik Røthe som er systemutvikler i Evry. Han har på eget initiativ drevet frem utviklingen av Melkebanken, en app som gjør det enklere å ta i mot morsmelk og fordele denne på på sykehusene.
Løsningen ble utviklet av Røthe på ettermiddag og helgetid, ettersom den ikke passet inn i den vanlige organiseringen.
– Jeg jobbet som konsulent og må fakturere timer. Innovasjon og konsulentvirksomhet er ikke alltid en god kombinasjon, kommenterer Røthe etter å ha mottatt prisen tirsdag ettermiddag. Prisutdelingen ble arrangert i samarbeid mellom Iterate og Handelshøyskolen BI.
Røthe er dermed årets fremste “tause helt”, ifølge begrepet som Innovasjon Norges omstillingssjef Mona Skaret lanserte via 3in.no i vinter.
“Playmaker” Kjell Sjursen i Arendal kommune fikk sin helt egne pris – årets hederspris – for blant annet å ha skapt Arendalskonferansen.
I tillegg ble årets hederspris for første gang utdelt til Kjell Sjursen i Arendal kommune.
Han er en av opphavsmennene bak Arendalskonferansen.
– Jeg driver med intraprenørskap i hodene på folk. Det kan være vel så vanskelig som å å lage apper eller systemer, sier Sjursen.
Han forteller om en reise der han halvparten av de siste 16 årene har jobbet mot sitt eget bystyre. På veien har han bygget nettverk og mobilisere til endring på tvers av Forskningsråd, departementer og idelle organisasjoner.
På veien ga han seg selv tittelen “playmaker – kobler av mennesker og gode ideer”, uten å spørre rådmannen.
– Bystyret trodde ikke på det jeg holdt på med, og produserte flere motforestillinger. I dag står de i kø for å være med på konseptet, sier Sjursen – og viser til Arendalskonferansen.
Priser til Kartverket og Hafslund
Prisen for “årets sorte svane” gikk til Kartverket for å ha lagt sjøkart gratis ut på nett.
– Kartverket har lagt arvesølvet ut på nett i digital løsning. De tilbyr sjøkart oppdaert for alle. Det gir høyere kvalitet for brukerne og mer effektivt arbeid internt. Vi tror det kan føre til store endringer i markedet de oprerer i, derfor går prisen for årets sorte svane til Kartverket, begrunner juryen.
Prisen for årets markedseksperiment gikk til Hafslund Strøm for Link-prosjektet.
Prosjektet utvikler smart hjem-tjenester for å gi kundene full kontroll på strømforbruket og enklere måleravlesning.
– Ikke de tause heltene
Men hvor tause er egentlig intraprenørene?
Fjorårets intraprenørprisvinner Hanne Nettum Breivik i Ruter kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsen. Under konferansen fortalte hun om hvordan Ruter sender hele organisasjonen ut for å snakke med kundene – for å sikre at de hele tiden er på tå hev for kundens ønsker.
– Jeg tror ikke det er de tause som er intraprenører. Det er de som høres og synes, og som tråkker på tær og gjerne tråkker en gang til – og kommer sånn halveis skadet ut av det, men styrket i troen på løsningene de vil lage, beskriver Breivik.
Vi er altså åtte ganger mer avhengig av hverandre enn for 45 år siden. Men når maktforholdene er i endring må vi være på vakt, skriver DNV GLs Bjørn K. Haugland.
Det geopolitiske landskapet har endret seg dramatisk på få år.
Vi skal ikke mer enn ett år tilbake før det syntes utenkelig at ett europeisk land ville gå inn og annektere landområder fra et annet. Ei heller forestille seg den brutale fremveksten av den islamske stat IS og deres herjinger i Midtøsten. Samtidig opplever vi i dag den største flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig. Tusenvis av mennesker dør mens de desperat forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa. Som en liten åpen økonomi påvirkes Norge av det som skjer rundt oss.
Vi må forstå kreftene som er i spill dersom vi skal lykkes i å navigere en verden i endring.
For vi er alle i samme båt.
Den reelle verdien av verdenshandelen har økt åttegangen siden 1970. Vi er altså åtte ganger mer avhengig av hverandre enn for 45 år siden. Men når maktforholdene er i endring må vi være på vakt.
Lille Norge påvirkes umiddelbart av det som skjer på den andre siden av jorden. Vi må følge med på det som skjer rundt oss. Og vi må samarbeide enda tettere, både her hjemme og på kryss av landegrenser.
Forrige uke var hele den maritime næringen i Norge samlet i forbindelse med Rederiforbundets årskonferanse. Vi ble igjen minnet om at et lite land som Norge langt fra er skånet fra det som skjer rundt oss. Diskusjonene la vekt på det fragmenterte sikkerhetspolitiske bildet; et klima i endring og en verdensøkonomi preget av dempet økonomisk vekst.
Her hjemme har vi sett ringvirkninger i form av lavere oljepris, høyere kostnader og lavere aktivitetsnivå på sokkelen. Geopolitiske, sosiale og økonomiske rammebetingelser er kort og godt i sterk endring. Årskonferansen var også lanseringsplattform for Rederiforbundets Konjunkturrapport med den treffende tittelen «Krevende Farvann».
Krevende farvann fordi Norges mest globaliserte næring, nemlig skipsfarten og øvrige maritime virksomheter, er svært utsatt for de globale utviklingstrekk vi nå ser i spill rundt oss.
Det er i motbakke det går oppover
Norge er i dag verdens sjette største, og en av de mest avanserte, maritime nasjoner. Vi står sterkere enn noensinne med mer enn 1800 norskontrollerte skip og rigger i aktivitet over hele verden. Det norske maritime klusteret er sterkt, komplett og sammensveiset.
Næringen har de siste 100 år viste evne til innovasjon og omstilling, og burde være godt posisjonert til å ta ledertrøyen når en nå skal navigere gjennom krevende farvann. Det knyttes derfor store forventninger til regjeringens nye maritime strategi som lanseres i juni.
Jeg håper vi får se modige og tydelige grep som legger til rette for at norsk maritim næring kan gå en lys fremtid i møte. At vi får se en maritim strategi som bærer preg av tydelige og forutsigbare rammebetingelser og gode insentiv ordninger – som igjen bidrar til å løfte frem teknologier og løsninger for en konkurransedyktig og bærekraftig næring i årene som kommer.
Den norske maritime næringen gjør, på sin side, allerede mye for å ta seg gjennom det grønne skiftet. Environmental Ship Index (ESI) identifiserte nylig skip med lave utslipp og gav dem score etter hvor miljøvennlige de er. Av 3194 skip var det kun 50 som hadde en score som er høyere enn 50 poeng.
Av de ti mest miljøvennlige skipene er hele ni av dem norskeide. Det siste er et svensk skip.
Et av de fremste konkurransefortrinn for norsk maritim sektor er utvilsomt det tette samarbeidet mellom myndigheter, forskning og næring. Gode eksempler på dette er NOx-fondet, som har tilrettelagt for LNG som et realistisk alternativ til tungolje, samt det grønne skipsfartsprogrammet opprettet for å fremme bruk av batterier, hybrid systemer og andre lavutslipps-teknologier i norsk nærskipsfart. Begge er eksempler som bidrar til å posisjonere Norge langt fremme i forhold til det grønne skiftet. Jeg mener en enda sterkere satsing på denne typen offentlig privat samarbeid er vesentlig skal vi lykkes i å lede an i det paradigmeskiftet vi nå står overfor.
Alle gode ting er tre
Jeg mener det særlig er tre forutsetninger som må på plass dersom vi skal greie å møte de utfordringene næringen nå står ovenfor.
For det første bør vi ha en tydelig artikulert visjon om å gjøre Norge til verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon.
Vi kan bruke aktiviteten langs kysten vår til å utvikle ny grønn teknologi, implementere løsninger og fornye en aldrende kystflåte. Dette vil kreve et nasjonalt løft og tett samarbeid mellom aktørene. Fordelene er mange, ikke minst i tider med fallende ordreinngang hos verftene, og Norge vil blant annet kunne:
Bidra til å oppfylle både nasjonale og globale klimamål.
Skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester.
Gi eksportmuligheter for norsk maritim næring, energisektor og leverandørindustri.
Gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og bli et utstillingsvindu for resten av verden.
Virkeliggjøre Regjeringens nye strategi og handlingsplan for grønn skipsfart.
For det andre må vi raskt posisjonere oss inn i en fremtid som er digital.
Digitalisering kombinert med inntreden av stadig mer avanserte sensorer, roboter og 3D printing, vil skape en plattform som kan endre samfunnet og økonomien på en måte som i dag kan være vanskelig å fatte. Om få år vil vi se sensorer på størrelse med en femkroning, med kapasiteten til dagens smarttelefoner. For maritim næring innebærer dette økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.
Den digitale økonomien vil påvirke alt fra hvordan man driver flåten til regulatoriske prosedyrer, navigasjon, design og bygging, vedlikehold og operasjoner. Økt datakraft, bedre sensorer og smartere kommunikasjons- og visualiseringsløsninger vil skape en mer effektiv næring som utnytter ressursene bedre og er tettere integrert med globale verdikjeder. Blant annet betyr dette at vi vil kunne analysere skipsfunksjoner på en bedre måte, noe som igjen forbedrer både effektivitet og sikkerhet.
IKT og digitalisering er muliggjørende teknologier – og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i norsk økonomi.
For det tredje bør vi forsterke innsatsen på forskning, utvikling og kompetansehevning.
Kunnskap gir oss innovasjons- og endringskraft. Vi står utvilsomt overfor flere og større teknologiendringer i maritim bransje de neste 10 årene en det vi har sett på lenge. Vi må forberede oss på innovasjon utover forbedring av selve skipet. Vi må forstå hvordan skipet og sjøtransport passer inn i en lang verdikjede – og vi må ha fokus på hele spekteret fra teknologiinnovasjon, tjenesteinnovasjon og smart regulering.
For fremtiden består av delingstjenester.
Nye konsepter som Uber og AirBnB viser innovasjonskraften i tjenester som effektiviserer ressursbruk. Hva kan maritime næring lære av dette? Hvilke nye muligheter åpner det for?
Da Lasse Kristoffersen, Konsernsjef i Torvald Klaveness rederi, under Årskonferansen ble spurt om hvordan han vil posisjonere seg for fremtiden svarte han kontant – ”med økt innovasjonskraft”. Og da ikke bare for å se på å utvikle nye grønne skip, men som han sa «kanskje er det ingeniører som raskt og innovativt kan gjøre en rask voksende datamengde om til informasjon, kunnskap og beslutningsstøtte vi vil trenge mest av om 5 – 10 år?».
Siste tango i Paris?
2015 er av mange karakterisert som et vendepunkt når det gjelder klimaet vårt. Vi står overfor en helt ny klimavirkelighet. Det bygges nå ut mer fornybarkraft enn fossilkraft. Forrige uke la nyhetsbyrået Bloomberg frem tall som viser at oljeindustrien er i ferd med å miste sitt grep på bilindustrien. Alternative energiformer er i økende grad konkurransedyktig, både på pris og på kvalitet.
I september skal FN bestemme nye globale bærekraftsmål som skal vise oss veien frem mot 2030 og i desember forhandles en ny global klimaavtale i Paris. USA og Kina som samlet står for mer enn 40% av de globale klimagassutslippene annonserte allerede i november, planer for hvordan utslippene nå skal reverseres. Sammen med EU viser verdens to største økonomier at de er innstilt på å få til en avtale. NATOs tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen peker på samarbeidet mellom USA og Kina som en av de virkelig håpefulle vendingene i en ellers dyster, fragmentert og polarisert verden.
Global avtale eller ikke, det ligger et hav av muligheter for en norsk maritim næring til å se på endringene en ny klimavirkelighet tilbyr på største alvor, navigere krevende farvann og agere på en slik måte at de neste generasjoner vil se tilbake med stolthet.
IKT-Norges forslag vant frem i tirsdagens Drømmeløft for gründere.
På over 80 Drømmeløft har Innovasjon Norge samlet inn synspunkter fra de aller fleste aktørene og bedriftene i det norske innovasjonsmiljøet. Tidligere i vinter ropte investorene på matching, matching, matching.
Først i går var tiden inne for å høre på gründerne selv, da Oslo Business Region og Mesh samlet gründerne og inkubatorene til å gi sine innspill.
Aller mest populært blant deltagerne var forslaget om å etablere en egen gründerlandsby på Tøyen (se liste nedenfor).
Heidi Austlid i IKT-Norge mener en oppbygging av en slik bydel, vil være en garanti mot at Tøyenløftet ikke blir en fiasko.
Hun viser til at stedet har enorme næringslokaler som i dag brukes av bilbutikker på Ensjø. Samtidig bygges det 30.000 nye boliger i området.
– På Tøyen har vi vanvittige muligheter for å skape en ny norsk startupbydel. Det kan bli Oslos svar på Hackney, sier Austlid.
Hackney er bydelen i London der IKT-Norge og Oslo Business Region har etablert et eget kontorfelleskap for norske gründere. Representanter fra Hackney har også vært flere ganger i Norge for å fortelle om byforvandlingen, sist under IKT-Norges Neo-konferanse.
Dette er listen
3in.nos raske opptelling av resultatene rett etter arrangementet viser at gründerne, ved siden av Startup-landsbyen, først og fremst ønsker seg:
• Startup Village Tøyen – 32 stemmer
• Kobling av erfarne og uerfarne gründere – 28 stemmer
• Matching offentlig/privat kapital – 25 stemmer
Andre forslag var etablering av bransjespesifikke huber, skatteincentiver og kobling av etablerte selskaper med gründere.
Arrangør Fredrik Winter i Oslo Business Region (OBR) lover å jobbe aktivt for å følge opp innspillene. Han lover at kobling mellom erfarne og uerfarne gründere er noe OBR vil gjøre enda mer av fremover.
Også matching håper han å se mer til.
– Det er et godt virkemiddel, der “saksbehandlingen” skjer automatisk og på en bedre måte ved at at noen putter inn egne penger i selskapet, sier Winter.
Må skape verdensmestere
Kobling av ulike personer er også noe både Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim og Startup labs Rolv Assev er opptatt av.
– Jeg skiller på gründere og entreprenørskap. I Hydro hadde Christian Birkeland mange gode ideer, men det var Sam Eydes evne til å se problemet. Det å løse sultproblemet i verden, og ikke bare verdens største gjødselfabrikk som gjorde en forskjell, mener Stranheim.
Startuplabs Rolv Assev er opptatt av at Norge må bygge verdensmestere:
– Hvordan blir vi verdensmester i cricket, spør Assev.
– Det handler om å etablere selskapene som blir verdens beste. Vi må spørre om hva vi kan gjøre for å hjelpe selskapene til å bli verdensmestere, sier Assev.
Hans svar er å bli bedre på å sette sammen de riktige teamene.
– Mange har visjoner og tanker, men det er krevende å gjennomføre. Ved å koble de unge og sultne med erfarne folk, kan vi få til mye, sier Assev.
(Bildet: Norske gründere samlet til Drømmeløft på Mesh tirsdag. Foto: Gorm K Gaare/Oslo Business region!)
Ikke la Big Data skuta seile sin egen sjø, ta plass ved roret og sett kursen mot din egen Big Data horisont nå!
(Artikkelen er presentert på vegne av søkeselskapet Comperio)
Big data er tidens tredje hotteste buzzword, men ikke alle er klar over hva det er, hvor de kan finne det, eller hva man skal med det. Big Data er i ferd med å vokse frem under beina på de fleste av oss. Det digitale universet fordobles for annet hvert år som går. Internett, mobil og ikke minst tingenes internett genererer stadig mer informasjon.
Skal du lykkes i forretningslivet i dag, er du avhengig av å kjenne brukernes bevegelser og kunne tilpasse løsningen din etter dette.
Du kan velge å stole på maktene, som Snåsamannen eller Märtha, eller du kan ta makten i din egen hånd og høste innsikten som ligger begravet i virksomhetens og brukernes logger.
3 steg
Vi tar utgangspunkt i at du har en nettside, og at du får tak i loggene til denne. I tillegg trenger du en datamaskin, samt en datakyndig person, helst en med utvikler-kompetanse.
Slik kommer du i gang:
Identifiser 3 målbare KPI’er.
Forslag: Sidevisninger pr. dag, Mest brukte spørreord, Responstid pr.side
Mat loggene inn i ELK.
Finn logdata og en utvikler. Utvikleren finner lett ut av dette.
Visualisér KPI’ene.
Hold fast i utvikleren, mens dere sammen ser på dataene i Kibana og finner passende grafisk fremstilling.
KPI
Forslagene til KPIer er standard måletall for nettsider. Dette er tall som alle nettsideanalyseverktøy, som Google Analytics, kan gi deg i dag. Forskjellen er at nå er det du som setter sammen grafene og utvikler verktøyene, dataene tilhører deg, og måten du velger å sette informasjonen sammen på for å skape innsikt er helt opp til deg selv. Igjen; Hensikten her er å demonstrere en teknikk og vise fram et verktøy, ikke å fortelle deg hvilke KPIer du bør være opptatt av.
ELK
ELK , som nevnt over, eller den såkalte “ELK stacken”, tilbyr et komplett Big Data lagrings-, søk- og analyse-verktøy. ELK står for Elasticsearch, Logstash og Kibana, en samling open source produkter utviklet av teknologiselskapet Elastic. Søkemotoren Elasticsearch er kjernen i stacken, med fokus på utviklervennlighet og skalerbarhet. Logstash mater data inn i Elasticsearch, mens Kibana tilbyr ad-hoc data-analyse og nydelige visualiseringer og grafer.
Netflix, GitHub, Microsoft er eksempler på gigantvirksomheter som benytter Elasticsearch i kjernen av sin virksomhet.
Bakgrunnen til plattformens popularitet ligger i at den er enkel å starte med, samtidig som den leverer uovertrufne søke- og analyse-muligheter. ELK stacken nevnes ofte i samme åndedrag som Big Data, ettersom den takler større datamengder.
En start
Loggene til nettsiden din kvalifisere antakeligvis ikke helt til betegnelsen Big Data. Poenget er at verktøykassen vi introduserer her står du rustet til større oppgaver.
Du kan kan komme i gang med å ta makten over bedriftens datalogger uten at det krever store ressurser. Planen kan legges underveis, samtidig som enkel tilgang til rådata alene kan skape både ny innsikt og nye spørsmål og behov.
Søk og analyse av store datamengder, som f.eks. transaksjonslogger, nettverkstrafikk, brannmur, internett-aktivitet i stor skale, som twitter, irc, nettsider osv.
Det norske søketeknologiselskapet Comperioer partner med Elastic, og har mange utviklere som du kan hjelpe deg gjennom disse tre stegene. Comperio har jobbet med søk siden 2004 og er et av verdens ledende selskaper innen søketeknologi.
Ikke la Big Data skuta seile sin egen sjø, ta plass ved roret og sett kursen mot din egen Big Data horisont nå!
(Artikkelen er presentert på vegne av søkeselskapet Comperio)
De beste til å bringe oss videre er unge sterke lederstemmer som ikke ønsker å være bundet av gamle dogmer om hvordan noe må være. Vi tror sterkt på at etablerte ledere trenger ”unge hoder” for å lede oss til fremtidssamfunnet, skriver Anne Mette Røsting og Trude Dybendahl.
Vi sier at den største utfordringen for dagens unge leder-emner er deres ønske om å møte ledelse som inspirerer dem til kreativitet, at de blir oppmuntret og applaudert til å utfordre de etablerte sannhetene de ser burde gjøres noe med, og at de får mulighet til å dyrke fram sine talenter og unikhet for å bringe dette frem i jobb-sammenheng. I tillegg vil mange selv mene noe om “hva de vil jobbe med, med hvem, når og hvordan”. Dette er ikke egoistisk, men kommer faktisk fra et dypt ønske om å “gjøre en forskjell”, et ønske om å være til tjeneste” for noe større enn dem selv. Disse unge lederne vet at den beste måten å skape stor innflytelse i næringslivet og verden på er ved å elske det de gjør.
Hva kjennetegner en EMPOWER-leder? “Empower-lederne, også kalt Kraft-ledere, er visjonære og kommer fra fremtiden. Disse lederne heier deg frem, inspirerer deg og gir deg opplevelsen av at DU kan være og handle på en slik måte at det ikke finnes grenser for din storhet. En Empower-leder er ingen tradisjonell rollemodell for deg. Han eller hun ser deg som større enn du klarer å se deg selv, ser talentet ditt, og bringer deg i kontakt med det du lidenskapelig brenner for. Og Empower-lederne utfordrer deg til å skape dette!” – Anne-Mette Røsting
Bilde: Anne-Mette Røsting, CEO Natural Force og grunnlegger av Empower333 og Young Leadership Academy777. MBA/NLP, Motivational Speaker og Intuitiv Visjonær.
HVORFOR ER DETTE VIKTIG – HVORDAN KOMMER VI DIT – OG HVA SKAL TIL?
En ting er helt sikkert;
VI TRENGER EN HELT NY TYPE LEDELSE FOR EN HELT NY VERDEN Empower-ledelse er viktig fordi vi lever i en verden i store endringer, hvor organisasjons-kraften flyttes fra ledelsen til medarbeiderne. Vi lever i en tid hvor alt endrer seg, og når alt endrer seg – endres alt. Mer enn noen gang er det medarbeiderne som er bedriftens virkelige kapital. Det skal kanskje dagens ledere ta sterkere inn over seg.
Hva om det grunnleggende ledermålet var å styrke deg, gi deg næring, og forsterke ditt iboende talent? Hvor annerledes ville verden bli da? Vi har mye å lære om fremtiden. De beste til å bringe oss videre er unge sterke lederstemmer som ikke ønsker å være bundet av gamle dogmer om hvordan noe må være, i samspill med eldre stemmer som har frigjort seg fra ”same procedure as last year”. Vi tror sterkt på at etablerte ledere trenger ”unge hoder” for å lede oss til det samfunnet som vi allerede begynner å se konturene av. Et lederhode fra fremtiden ser hva som er best for alle i gruppen, og setter seg selv og personlige interesser til side. Egeninteressen viker plass til fordel for fellesskapet.
Mange av disse fremtids-stemmene stiller spørsmålet; ”Hva om læring og utdannelsen var annerledes?
Aftenpostens forside lørdag 25. april dekkes av overskriften: ”RAKKER NED PÅ NORSK SKOLE”. Professor og internasjonal skoleforsker, John Hattie, trollbandt 500 skoleledere, politikere, byråkrater og andre på torsdag. Trollbandt! ”Hverken lekser, lengre lærerutdanning, aldersblandede klasser eller fritt skolevalg virker”, viser hans forskning, og han avslutter med å spørre: ”har Norge råd til å styre etter synsing?” Norge satser på elementer som elevene lærer lite av! Han avsluttet med å gi norsk skole en knusende dom. Den norske skolen bidrar ikke til å lete fram talentene i oss, men gjør oss heller mer konforme og til repeterende vesener som premieres høyt om vi er gode til nettopp det; å repetere kunnskap. Det er ikke det vi primært trenger for å utvikle et helt annerledes og bærekraftig samfunn! Om ikke norsk skole bidrar til å utvikle kreativitet og unik skaperkraft; hvem skal da gjøre det?
VI MÅ LØFTE FREM FREMTIDS-STEMMENE! Den 28 år gamle, internasjonalt prisbelønte entreprenøren Rahfeal Gordon fra New York vil bygge bro til fremtiden sammen med de norske, ”eldre” og visjonære lederhodene, i dette tilfellet oss, Trude Dybendahl og Anne-Mette Røsting. Vi jobber gjennom Natural Force og Empower333 med utvikling av fremtids-lederne som både tør og ønsker å være annerledes og gjøre en stor forskjell, ved å lede fra passion og troen på samskaping heller enn konkurranse.
Bilde: Trude Dybendahl (CEO Education, Natural Force og Empower333. Verdensmester langrenn, Human Developer, Bachelor BI, Sertifisert Coach
Det finnes utrolig mange inspirerende historier der ute med folk som mot alle odds har lykkes. Rahfeal Gordon er intet unntak, og han har kommet langt i forretningsverden etter sin vanskelige start som hjemløs på gatene i Newark, New Jersey, USA. I snart ti år har han jobbet med igangsetting av tiltak og skapt virkningsfulle resultater. Rahfeals livsmotto er; “Your location is not your destination”, noe som han helt klart har etterlevd. Han er tildelt flere priser for sitt entreprenørskap, sine foredrag og som forfatter.
Rahfeal gir viktig innsikt i de miljømessige og fysiske forhold som påvirker den enkeltes personlige vekst og suksess. Han vet hvordan han skal skape positive miljøer i næringslivet for mennesker som igjen øker lagspillet på arbeidsplassene. Når unge og etablerte ledere forener energiene sine skapes det garantert magiske resultater.
Sammen er vi fremtiden!
Vi ønsker Rahfeal Gordon velkommen til Norge, for å inspirere deg sammen med Empower333. Du kan møte oss den 5. mai kl. 18:00-20, på vårt arrangement “Hacking the Future of Leadership!”. Les mer her.
(Bilde: Rahfeal Gordon, som kommer til Norge i mai for å holde foredrag ved Partnership for Change-konferansen og eget seminar; “Hacking the Future of Leadership!”)
Henter over 13 millioner kroner i såkorninvesteringer.
Butikker og merkevarer vet stadig mer om deg. Det gir stadig mer relevant reklame – så lenge du befinner deg på nett.
Norske Unacast gjør det mulig å levere målrettede og relevante budskap, også i tiden du ikke befinner deg på nett. I følge selskapet utgjør det 70 prosent av den våkne tiden til en vanlig bruker.
Nå har selskapet hentet inn over 13 millioner kroner i såkornpenger for å bygge videre på verdens største “proximity”-nettverk. Blant investorene er Trolltech-gründerne Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng, som solgte virksomheten til Nokia i 2008.
– På bare sju måneder har Unacast etablert seg som en dominerende global aktør på proximity-data. Med denne første, store kapitalinnsprøytingen, er vi klar til å løfte Unacast videre i takt med proximity-industrien, og bevise verdien av proximity-data, sier Unacast-gründer Thomas Walle-Jensen.
Selskapet er nominert til beste nykommer under Nordic Startup Awards, mens Walle-Jensens med-gründer Kjartan Slette er nominert til årets gründer.
Unacast viser til at ledende amerikanske butikkjeder regner med å omsette for 40 milliarder dollar via beacons i 2016.
– Unacast har nå musklene til å styrke sin nummer en posisjon på området, uttaler Walle Jensen.
Dette er investorene:
• Trolltech-gründerne Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng. De bygget opp utviklingsplattformen QT, som gjorde det mulig å utvikle mobilapplikasjoner på tvers av ulike operativsystemer. Selskapet ble solgt til Nokia som hadde store planer for verktøyet, inntil mobilverden ble snudd på hodet av smarttelefonene.
• Nordicbet-gründer Harald Aksnes Lervik, som solgte selskapet til Betson i 2012.
• Blystad Invest – er investor i det norske Bluetooth-selskapet Nordic Semiconductor.
I tillegg er svensk/amerikanske Ice Leopard Invest og flere ikke-navngitte investorer fra Storbritannia, USA og Norden.
Åpner i New York
Unacast ble grunnlagt for kun sju måneder siden, og lanserte så sent som sist måned sitt Prox-nettverk. Den første kommersielle utrullingen vil være på plass i mai. Unacast regner med å ha lansert ytterligere et dusin kommersielle løsninger i løpet av inneværende år.
Løsningen tilbyr forhandlerne både å komme i kontakt med butikkundene på nettet, såkalt retargeting, og vite når kundene kommer tilbake i butikken. Det betyr at Unacast kan sette opp regler som kun sender meldinger til bestemte målgrupper, i stedet for å “spamme” alle i nærheten med uinteressante meldinger.
– Unacast styrker nå sin tilstedeværelse i Storbritannia og USA med tilstrekkelig kapital og industri-ledende investorer, som tror på å bygge videre på vår posisjon som verdens ledende proximity-nettverk, sier medgründer Kjartan Slette.
Flest kuttes ved distriktskontorene. Samtidig varsler Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaset ny strategiprosess til høsten.
Kuttene fordeles på 22 personer ved hovedkontoret, 3 ved kontorene i utlandet og 26 ansatte ved distriktskontorene. I snitt forsvinner nærmere to stillinger ved hvert distriktskontor.
Innovasjon Norge fremhever at kuttene først og fremst rammer stab og støttefunksjoner.
Kriteriene for innplassering i ny organisasjon er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold, i prioritert rekkefølge.
– Dette er den vanskeligste delen av omstillingsprosessen vi er i, ikke alle steg i en omfattende endringsprosess er smertefri. Størsteparten av våre kolleger innplasseres i dag, men det er noen som vil få en annen beskjed. Dette påvirker oss alle, både de som blir og de som går, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge tilbyr blant annet outplacement og karriererådgiving,
Har fikset grunnmuren
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har varslet at hun først venter at omstillingen vil være gjennomført om 3-5 år. I et innlegg på Innovasjon Norges blogg beskriver Traaseth endringsprosessen så langt:
Omstilling krever ekstraordinær innsats, en definert periode med en over gjennomsnittet arbeidsintensivitet og evnen til å levere på kortsiktige mål da oppgavene er mange.
Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses
Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.
Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. (….) Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.
Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.
Varsler større revisjon
Første fasen av endringsprosessen ferdigstilles sammen med Drømmeløftet 21. mai. Da vil Traaseth også legge frem en revisjon av selskapsstrategien.
Nå varsler hun at det kun er starten på en større omstilling av strategien.
– I slutten av 2015 starter vi sammen med styret et mer omfattende revisjonsarbeid av hele selskapets strategi. Men først skal vi levere på fase 1 i vårt omstillingsarbeid. Vi vil vise at vi er endringsdyktige og at vi har startet reisen med å gjøre Innovasjon Norge så relevant som mulig for norsk næringsliv, avslutter Krohn Traaseth.
Kun noen titalls forskningsideer får sjansen hvert år. Og selv de drukner, dersom vi ikke får mer risikokapital, advarer Abelia-sjef Håkon Haugli.
Markedet blir stadig viktigere, og utviklingsløpene blir stadig kortere. Det er utviklingstrekk ingen gründer kommer unna.
Men Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseths budskap om at kapitalmangel ikke er et stort problem, er også farlig. Det mener Abelia-sjef Håkon Haugli. Han frykter at Traaseths budskap – og den varslede endringen i Innovasjon Norges tankesett – svekker Norges evne til å kommersialisere forskningen.
– For en kreftmedisin tar det ofte 12 år før den er ute i markedet. Her er det veldig høy risiko og veldig lang vei til markedet, eksemplifiserer Haugli.
Han er enig med Traaseth i at markedet er en hovedutfordring – men frykter for fremtiden næringer som Biotek, farma og offshore, dersom ikke risikokapital settes vesentlig høyere på agendaen enn Innovasjon Norge-sjefen signaliserte nylig.
– Det er også stor forskjell innen IKT fra enkle nettløsninger hvor veien til markedet er kort til grunnleggende ny hardware, nettverksløsninger og sikkerhetsløsninger, sier Haugli – og poengterer at det er et sterkt sammenfall mellom disse næringene og de som er viktig for Norge fremover.
Tror på tredobling av ideer
For innovasjon basert på norsk forskning er allerede i dag et ganske forsømt område. For mens det brukes 25 milliarder kroner på forskning, brukes det 0,2 prosent av dette beløpet – altså 50 millioner kroner – til å kommersialisere forskningen gjennom Forny 2020.
Det gir kun rom til å videreutvikle et titalls av nærmere 600 ideer som registreres av norske TTO-er i løpet av ett år. Altså dør de fleste ideene før de engang er forsøkt utviklet.
– Det rimer ikke at alle disse ideene er dårlige. Det er andre faktorer som gjør at disse ikke får tatt ut potensialet, mener Haugli.
Og potensialet er enda større, skal vi tro de som jobber med kommersialiseringen, de såkalte TTO-ene (Technology Transfer Offices). Den største av dem er Inven2 som er tilknyttet Universitetet i Oslo og sykehusene på østlandsområdet.
Inven2 samlet alene inn over 200 ideer ifjor, hvorav 50 ble kommersialisert. Men Hjelstuen ser for seg å samle inn langt flere ideer i fremtiden.
– Basert på det jeg har sett fra andre land så tror jeg det er mulig for oss å få minst 600 idéer med kvalitet hvert eneste år, sier Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen på Forskningsrådets nettsider.
Selskapet knytter blant annet forventninger til selskaper som:
• Elliptic Labs, som utvikler berøringsfri skjermteknologi.
• AIMS Innovation, som utvikler overvåkningsverktøy for store datamengder. • Nordic nanovector, som behandler lymfekreft, den 10. vanligste kreftsykdommen.
Trenger penger
Fjorårets økning i Forny 2020- bevilgningene er et godt tilskudd til å få mer ut av norsk forskning. Abelia arbeider sammen med Venstre med å få på plass en pre-såkornordning, som skal hjelpe til med å tette gapet mellom den første finansieringrunden og frem til selskapet er stort nok til å hente inn venturekapital, som ofte først er tilgjengelig i bolker på 30 millioner kroner i slengen.
Altså bør selskapet minst være verdsatt til et tresifret millionbeløp.
– Innovasjon Norges egne undersøkelser viser at mangel på tidligfasekapital er den nest viktigste årsaken til at bedrifter går over ende, oppgir Haugli.
Trenger nyansering
Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim er enig i at at en del av debatten i sosiale medier trenger å nyanseres.
– Dette er blitt en veldig svart-hvitt-debatt. Vårt poeng er at gründere må raskt ut i markedet for å teste ut løsningene sine, sier Stranheim.
Det betyr ikke at Innovasjon Norge avviser at det er mangel på risikokapital.
– Men dersom vi er mest opptatt av kapitalmangel blir gründerne et offer og objekt. De beste gründerne er subjekter i sine egne prosesser, de som til enhver tid utnytter mulighetsrommet, påpeker Stranheim.
Frister livet i Silicon Valley? Gründere med luftslott, skyhøye leiepriser, ufremkommelige motorveier – museumsgjenstanden sjekkhefte. NTNU-stipendiat Kenneth Stålsett gir deg en innføringen i livet i gründerhovedstaden.
Kenneth Stålsett er stipendiat ved Industriell økonomi ved NTNU, men er for tiden på gjelsteopphold ved Stanford-universitetet. Han og kollegene blogger på innovativeteams.no. Her gir han deg et innblikk i livet i Silicon Valley.
Tenk deg at du treffer en 18-19 åring mens du venter på toget. Han presenterer seg som CEO for et eller annet som høres svært fancy ut, og leverer en «elevator pitch» som nærmest får pengene dine til å brenne i lomma. Ikke nok med det, dette er det tredje selskapet hans – pluss at han har erfaring som sosial entreprenør, et opplegg han driver på «fritiden» sin.
Velkommen til Silicon Valley, her er det – om ikke dagligdags – full normalt. Jeg har aldri eid et sjekkhefte før, og tror sist jeg holdt en vanlig sjekk er om lag 25 år siden. Her i verdens teknologihovedstad er det helt standard betalingsløsning. Det er i dette området Elon Musk – eieren av nevnte PayPal, elskede og hatede Tesla, og mye omtalte Space X – snakker om å sende folk igjennom et system han kaller Hyperloop i ca 1300 km/t.
Folk valfarter hit i jakten på å ta del i «det neste store», hva nå enn det er.
Stanford
Stanford regnes som en av hovedpilarene i forklaringen til framveksten av Silicon Valley. I boka The Emergence of Organizations and Markets av Padgett og Powell (2012) kan en lese mye spennende om dette. Heriblant påpeker de at samarbeidet mellom IBM og Stanford var unikt, og ekstremt viktig for starten på den utrolige utviklingen området har vært igjennom.
IBM sponset student- og post-doc programmer; som igjen ledet til effektiv rekruttering, kunnskapsflyt og positivt omdømme. IBM tillot på sin side at folk med egne ideer fikk dra ut av bedriften og starte opp for seg selv, med en tanke om at dette kom de til å tjene på over tid. Det var nettopp i dette området at «venture capital» nærmest hadde sitt fødested; og det er sagt på noen seminarer her at finner du ikke finansiering i Silicon Valey – ja, da finner du det ingen steds.
Området er preget av at jobb og sosiale liv lever svært sammenvevd, og det eksisterer en rekke nettverkstilstelninger og kulturen er preget av høy grad av åpenhet. (Eksempelvis tok jeg sist uke del i «Silicon Vikings» sitt event om 3D printing.) Mange velger også å bruke kafeer som utgangspunkt for sitt kontor og mulighet til å treffe på andre; Starbucks har eksempelvis tilrettelagt ladestasjoner og kjapp internettilkobling via et samarbeid med Google.
Å få ta del i miljøet rundt Stanford, the Farm, er unikt – og jeg er veldig glad for å få muligheten. Her borte er det nok en større sak enn det er hjemme i Norge, og trolig Scandinavia generelt. Det en gjennomsyret prestisjeholdning rundt hele universitetet, og det er ikke uvanlig å se bilklistremerker ala «my son/daughter is a student at Stanford». Den største merchandicebutikken er omtrent like stor som en H&M-butikk, og det er kø – eller antydninger til kødannelse – hele dagen.
Skolen dyrker fram enere både faglig og sportslig, og startlønningene enkelte får kan være helt oppe i 500 000 USD. Selve universitetet er også ekstremt bemidlet, og det er imponerende summer som settes i omløp i dette systemet. De fleste kandidatene herfra får seg jobb rimelig fort, og skolen ligger helt i toppsjiktet på de fleste målinger.
Ok, dette var de rosa skyene og en bekreftelse på mange av de illusjonene som eksisterer. Likeså, området har (utrolig nok) sine negative sider – selv om de helst ikke skal prates om. Faktisk er det mange som blir rimelig stram i maska når en slik tematikk kommer opp; for i USA er dette området selve symbolet på muligheter. (Se hvordan befolkningsveksten har eksplodert fra 6.4 millioner innbyggere i 1960 til 38.8 millioner i dag, samt hvilke brutale utfordringer området står ovenfor med tanke på vannreserver!)
40.000 for treroms
Det første som må belyses, og det tilsynelatende ser ut til at alle aksepterer, er husprisene; både på leie- og kjøpersiden. Personlig betaler jeg omtrent 10 000 NOK i måneden for et rom i et kollektiv. Rommet har ikke vindu, og en relativt provisorisk løsning på både elektrisk anlegg og fysiske vegger.
I Norge hadde det neppe vært lovlig å leie ut.
Fellesarealene, som deles av 7 personer, består av et lite kjøkken og to små bad. Likeså, jeg er relativt heldig og bor billig.
Er du gal nok – ja, gal er ordet – til å prøve deg på en treroms må du ut i fra dagens kurs påberegne rundt 40 000 NOK hver eneste måned. Det ironiske er at for en slik sum får du ikke noe mer enn middels standard, i et hus verdsatt til 50 000 USD.
Hemmeligheten ligger i tomta, som gjerne er verdsatt til mer enn 1 million USD. Litt nord for Palo Alto ligger USAs – og trolig et av verdens – dyreste boligområder. Hva disse husene koster kan en jo bare gruble på…. Likeså, etter det jeg har forstått, er viljen til å bygge mer enn en etasje på boliger svært lav rundt om. Noen tusen solide blokker, med hundrevis av enheter, hadde garantert vært et positivt bidrag.
Klasseskiller og kriminalitet
Inne i all denne rikdommen eksisterer det også store klasseskiller. Fra det området jeg bor i nå er det i underkant av 10 minutter på sykkel til East Palo; byen, med omtrent 30 000 innbyggere, som hadde tittelen som «the Murder Capital of the US» i 1992.
Faktisk ble filmen Dangerous Minds med Michelle Pfeiffer, (og musikkhiten «Gangsta’s Paradise» av Coolio) basert på dette området. I dag er drapstallene på langt nær de samme, men advarslene om å dra inn i byen er fullt reelle.
Hverdagskriminaliteten er visstnok svært høy, og du skal absolutt ikke bevege deg mye rundt der etter mørkets frambrudd. Det er snedig syn å gå innenfor bygrensene til denne lille byen. Områdene rundt er i høyeste grad rikdom, dyre biler og høyt tempo; mens her er det en helt annen hverdag, og denne hverdagen oppleves tvert du krysser over Highway 101 –det er som å gå inn i en ny verden.
Dette synlige klasseskillet er også veldig påfallende i San Francisco. Det er mulig at jeg er naiv, men i et distrikt som er så forbunnet med rikdom og utvikling fant jeg det rimelig overraskende å se så mange som bor på gata.
En Uber-sjåfør advarte også mot store bydeler utenfor San Francisco som skal være preget av fattigdom og kriminalitet. Hvorvidt dette stemmer har jeg ikke gått i dybden på.
Luftslott
Det neste jeg biter meg merke i er alle de store ordene og forklaringene. Eksempelvis 18-19 åringen med sin tredje bedrift.
Når du går dette i sømmene viser det seg kanskje at den første bedriften var et loppemarked gjennomført med noen kompiser, det andre prosjektet en studentbedrift i skoleregi, mens den tredje er en eller annen app som knapt nok startet på. Det sosiale foretaket hans er kanskje han selv som driver søppelplukking på stranda en gang i året.
Altså, det er vel og bra at unge får erfaring, og at de tørr å kaste seg utpå for å prøve seg – men måten mye presenteres på er ofte vesentlig heftigere enn innholdet, og dette gjelder naturligvis ikke bare ungdom.
En annen sak som fascinerer er fraværet av vilje/evne til å si «jeg vet ikke»; jeg har hørt utrolig mye rart på de tre siste ukene – men synes kanskje det er enklest å eksemplifisere det med da jeg spurte etter veien til en butikk. Av tre personer fikk jeg to opplagt – men svært overbevisende – gale svar.
Heldigvis hadde jeg vært i begge de foreslåtte retningene, så jeg slapp å forvirre meg enda mer bort. Som nordmann – til tross for at jeg er fra Finnmark og elsker å overdrive – så blir slikt litt mye av det gode.
Transport fra helvete
Kollektivtrafikken er et eget kapittel. Denne omtales naturligvis med svært svulstige og positive ordvalg, og det er mulig den er litt bedre rundt San Francisco hvor du har tunnelbanesystemet «BART». Likeså, det bor om lag 7 millioner mennesker i Bay Area, der i underkant av 1 million av disse bor oppe i San Francisco.
Så, mens Musk snakker om Hyperloop er realiteten at mesteparten av dagen så går toget en gang i timen mellom San Francisco og Palo Alto (byen der Stanford ligger). Som regel bruker det også over en time på de fem milene som skiller byene. Det å ta buss i dette området anser jeg som et så meningsløst prosjekt at det ikke fortjener videre omtale.
Å ta taxi opp til San Francisco koster vist nok opp mot 200-300 dollar (bare blitt fortalt denne), mens Uber krever om lag 60 dollar for å kjøre deg dit. Samtidig er motorveiene ofte så smekkfulle at de nærmest fortvilt roper etter en revolusjon i kollektivtransporten.
Noe annet som jeg stadig hører om er hvor fantastisk resirkuleringssystemet er. Det er tre bøtter; en for hageavfall, en for gjenvinning, og en som rett og slett heter søppel. I nummer to går det meste; papp, papir, plast, blikk, glass, bokser, hermetikk og gud vet hva.
Jeg var dum nok til å spørre om hvordan dette fungerer i praksis, og fikk en svært omfattende forklaring som tilsa noe slikt som at dette er et naturligvis et revolusjonerende genialt system; med hovedbegrunnelse i at det produser arbeid til de som sorterer alt for hånd inne på stasjonene.
Snikende priser
I kollektivet der jeg bor er det også en tysk fyr som er på Stanford for å studere matematikk på Ph.d-nivå. Om jeg synes det er håpløst få opplyst nettopriser på alt jeg kjøper, er det ingenting i forhold hva han omtaler det som. Sjokket han fikk av å se prisen 9.90 på en vare for å komme i kassa og oppleve at de slenger på både «tax», «local tax», og gjerne en «serviceavgift» – eller tips på omlag 20% – tror jeg har gitt varige mén. Jeg er relativt enig; det er rimelig irriterende å ende opp med å betale alt fra 14 til 40 prosent mer enn det du forventer ved første øyekast.
Et banalt eksempel som jeg opplevde var ved billeie: 19 dollar dagen stod det. Etter nødvendige «tax’es», forsikringer og annet var vi oppe i 70 dollar dagen. Skulle likt å høre Forbrukerombudet dersom noen i Norge testet noe tilsvarende!
På lik linje med tyskeren ble jeg også passe forbannet da jeg oppdaget at jeg er pålagt av universitetet å betale en ekstraavgift på omlag 1500 kroner i kvartalet. Summen skal sikre meg «inngangsbillett» til deres eget sykehus. Som nordmenn er vi heldige, vi har en utrolig bra helseforsikring. Den er såpass bra at den også dekker de nye reglene Stanford kommer med i mai; etter mitt syn kun laget for å presse ansatte og studenter inn i deres eget svindyre forsikringsprogram. Nettopp fordi jeg er heldig og har denne forsikringsordningen hjemmefra ba jeg om å slippe forsikringsprogrammet, noe etter mye om og men lot seg gjøre.
Likeså, oppå de om 1000 dollarene jeg betaler månedlig for min kontorplass ble det pålagt en slik «inngangsbillett». I mitt hode kunne dette like godt vært lagt inn i skolepengene, og ikke bli snikinnført etter ankomst.
Typisk for slike kostnader og merkeligheter er at de er pakket inn i en drøss med papirer, for er det noe de formelig elsker og omfavner her så er det å lage byråkrati via regler, dokumentasjon, og kontrakter. I enkelte sammenhenger er på grensen til hysteri.
Som damen på infokurset sa: «Dette må man bare akseptere for å få ta del i verdens beste samfunn».
You don’t talk negative about Silicon Valley
Dette er et samfunn som snakker rimelig negativt om den omfattende ulovlige innvandringen som pågår, men samtidig betaler gartnere og hushjelper svart. Som en av de lokale sa: «vi hadde ikke klart oss uten dem; vi er helt avhengige av denne billige hjelpen og mulighetene til å bruke deres tjenester». I dette «verdens beste samfunn» er det heller ikke helt uvanlig å fleipe med at «dette prosjektet gikk egentlig ganske bra, vi hadde bare 1 skilsmisse». Det spissfindige er at fleipen gjenspeiler ofte fakta; folk jobber ekstremt mye her, og som påpekt er skillet mellom jobb og privatliv relativt svakt.
Det er fra flere hold også fortalt at selvmordsraten blant unge – noe som en ikke snakker høyt om – er utrolig høy, og særlig er togskinnene utsatt. Problemet er nok uten tvil sammensatt, men to av hovedforklaringene som er gitt henger igjen med tempoet som er her. Den ene forklaringen som går igjen er at barn og ungdom nesten ikke ser foreldrene sine og er svært ulykkelige av den grunn; mens den andre forklaringen er at mange unge føler et slikt enormt forventningspress grunnet vellykkede foreldre at de ikke takler mer. Jeg vet ikke hva som er sant, og strengt talt er det ikke det jeg er her for å finne ut av; men det er uansett tankevekkende.
Jeg kunne sikkert ha langet ut her i det vide og brede, men jeg tipper jeg har fått fram poenget. Det er ikke gull alt som vokser her, og det er ikke alt som er like fantastisk som det blir framstilt.
Likeså, det er absolutt utrolige muligheter, og mye spennende å være med på! Så fritt inspirert fra filmen Fight Club: The first rule of Silicon Valley is: You do not talk negative about Silicon Valley. The second rule of Silicon Valley is: You do NOT talk negative about Silicon Valley!
Kritikken mot det norske hjelpeapparatet er urettferdig, mener Unacast-gründer.
Norge har få oppstartsuksesser å vise til de siste årene. Men det skyldes ikke dårlig støtte fra hjelpeapparatet.
Det mener Unacast-gründer Kjartan Slette. Han er i stedet imponert over støtten han og Unacast har fått siden de startet opp for under ett år siden.
– Vi møter likesinnede selskaper fra hele verden. Den typen support-system som vi har gjennom Innovasjon Norge, IKT-Norge og Oslo Business Region kan ingen andre fortelle om, sier Slette – som lovpriste hjelpen under IKT-Norges Neo-konferanse i går.
Det står i skarp kontrast til holdningene og opplevelsene som ofte gjengis i debatter om de norske hjelpernes rolle.
– Det er selvfølgelig andre store fordeler av å sitte i Silicon Valley eller i London, men support-systemet for å ta deg gjennom det første tunge oppstartsperioden er noe vi skal være stolte av, utdyper Slette til 3in.no.
Han synes det er viktig å korrigere bildet av Norge som et vanskelig sted å starte nye suksessfulle oppstarten.
“Powered by Innovasjon Norge”
Budskapet passer som hånd i hanske med opplevelsene Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har gjort seg, etter at hun trådte inn i byråkratiet.
– Jeg hadde akkurat de samme oppfatningene av hva Innovasjon Norge er og ikke er, uten å ha innsikt. Det må vi være ydmyke for, sier Traaseth – og viser til følgende tre myter:
“Innovasjon Norge har ikke vært med på noen av dagens suksesser” “Innovasjon Norge har ingen evne til å bære frem tech-gründere”
“Innovasjon Norge har ingen relevante tjenester for tech-gründere”
Hun slår i stedet i bordet med følgende fakta:
• Innovasjon Norge har tilført norske tech-selskaper 700 millioner kroner (IFU-ordning). IKT ligger på tredjeplass bak olje og gass og helse.
• IKT har fått tredje mest støtte i ordningen bak olje- og gass og helse.
• Innovasjon Norge har støttet 11 av de 12 gründersatsingene som IKT-Norge presenterte som noen av de neste hotte.
Akkurat dette er i dag Innovasjon Norges fremste problem, mener Traaseth. Hun viser også til at 60 prosent av Startuplab-bedriftene er inne i porteføljen.
– Det er Innovasjon Norges ansvar å få frem tdet. Vi skal lage en tag med “empowered av Innovasjon Norge”, fastslår Traaseth.
Tar tid å få kompetent kapital
Unacast-gründer Kjartan Slette underslår likevel ikke at Norge har noen utfordringer på kapitalsiden, spesielt i forbindelse med dødens dal. Altså perioden fra et selskap henter investeringer første gang, til de begynner å tjene penger.
Unacast henter nå kapital, både fra norske og utenlandske investorer, men kan fortelle om en manglende kultur for slike investeringer i Norge.
– Det er stemmer i debatten som peker på at penger ikke er alt for et nytt selskap, og det er selvfølgelig korrekt: Det viktigste er kunden og produktet. Dét sagt, finansiering er noe vi som land må se på om vi skal satse på teknologi-firmaer som typisk får inntjening lenge etter investering.
For selv om Norge har mer enn nok kapital, er den som regel bundet opp i eiendom. Eller hos investorer som kommer senere i utviklingsløpet, som Series A eller senere, og som ikke er industri-eksperter på det feltet gründeren opererer i. (se også punktliste nederst)
Han poengterer at Norge er et lite land, og at det derfor ikke er realistisk å tro at vi kan ha domene-spesialister på omrader som edtech, adtech eller fintech, og så videre.
I forhold til såkornfinansierng er Slette derimot optimistisk til fremtiden når vi har fått en ny runde med suksessgründere.
– Når disse selskapene lykkes og gründerne kommer tilbake med egenkapital og kompetanse. Det er da det blir spennende. Vi gründere er vant til å fikse ting selv, og det får vi vel gjøre med finansiering også, sier Slette med et smil.
Dette bør endres:
Under sin presentasjon på IKT-Norges NEO-konferanse trakk Kjartan Slette fram tre ting han mener bør sees på i Norge:
• Ikke mangel på kapital: Hvordan frigjør vi kapital fra bolig 2-5 til å gå inn i selskap 1-5. Som land er det usexy å ha penger bundet opp i bolig når vi ser hvordan andre land statser på innovasjon med kapital fra privatpersoner, som for eksempel i England.
• Riktige såkornfond: Det handler ikke bare om mengde penger. Men like mye om hvordan pengene brukes. Det skal nå pumpes mer penger inn i såkornfond, noe som er bra, men hvis de ikke brukes riktig er de verdt lite.
• Gründere i IKT-Norge: Den tredje utfordringen går til IKT-Norge. Dere har 11 veldig spennende nye selskaper på scenen i dag. I styret deres er ingen av oss, påpeker Slette.
I takt med at vi oversvømmes av en stadig økende flom av data, stiger virksomhetenes muligheter til å behandle deg og meg på en mer human måte. Få utnytter potensialet.
(Innlegget er presentert på vegne av det norske søkeselskapet Comperio).
Jakten på de gode digitale kundeopplevelsene krever god innsikt i egne data, og særlig innsikt i kundenes brukermønstre viser seg å være god butikk. Vi har satt oss ned med Ole-Kristian Villabø og Tone Fosser i Comperio og blir overveldet av mulighetene som finnes for å spisse budskapet.
Daglig leder, Ole-Kristian, sier: «Selv om Norge på mange måter er søkemotorenes hjemland og et område vi som nasjon er svært langt fremme på, er realiteten at altfor få virksomheter er flinke nok til å analysere søkemønstrene på en måte som gir gevinster. Det er synd, fordi disse dataene avslører både hva dine brukere gjør og også hva de faktisk tenker på».
«Analyser av bruksmønstre er rene gullgruven for virksomheter som er opptatte av å lage kunderettede løsninger», sier Tone som til daglig jobber med prosjektledelse i Comperio. «Avanserte søkeløsninger gir helt nye muligheter for de som vil hente ut mer informasjon som beslutningsgrunnlag for videre utvikling. Vi har flere kunder som har sett lyset og som vil kapitalisere på bedre beslutningsgrunnlag utover sommeren og høsten.»
Nesten fullt frokostmøte
Som en av verdens ledende ekspertmiljøer på området inviterer Comperio alle som jakter på bedre kundeopplevelser til en frokost på Hotel Continental i Oslo den 6. mai.
En av de som skal på scenen her, Kirsti Johanne Repstad i Statkraft AS, vil presentere hvordan de har jobbet med å forbedre relevans i virksomhetssøket, noe som har resultert i bedre brukeropplevelser og en mer effektiv hverdag for de ansatte.
På frokostmøtet vil også søkeeksperter i Comperio demonstrere hvordan grafteknologi kan anvendes på åpne data fra Vinmonopolets prisliste koblet mot brukermønstre for å anbefale den beste vinen eller det beste ølet. Grafteknologi gir nye kraftfulle muligheter for å avsløre interessante sammenhenger i data.
Comperio har de tre-fire siste årene blitt godt kjent med aktøren Elastic, som leverer verdensledende teknologi på søk og Big Data analyse. Christian Dahlqvist fra Elastic kommer for å presentere innovative og verdiskapende måter å bruke deres teknologi på.
Flere uker før selve frokosten er arrangementet nesten fullt og på spørsmål fra 3in.no får vi en klar forståelse av at dette er vanlig for søkeekspertene i Comperio. Frokostmøtene er populære. Dette bør du få med deg. Meld deg på i dag.
Norske gründere stoppes ikke av kapitalmangel. Men på grunn av mangel på marked og dårlig utnyttelse av den kapitalen de får, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
– Største utfordringer for norske grundere er ikke kapitalmange, men at de ikke har et marked.
Det er den krystallklare beskjeden fra Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Hun kaster dermed blikket forbi både statlige Investinor og interesseorganisasjonen Abelia som begge har advart om tilgangen på kapital i tidligfase. Mangel på kapital var også det overgripende temaet da Norsk Venture, som ledes av Traaseths mann, gjennomførte sitt drømmeløft i vinter.
Det massive koret til tross, er Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth overbevist om at det er en ting som er enda viktigere. Hun mener gründerne nå må tenke annerledes, og gå rett på kundene og markedet. Flerårige utviklingsløp er det ikke lenger rom for, skal vi tro Traaseth.
– Gründere kan sitte i 4-5 år og utvikle noe, også er de lei seg for at Statoil ikke kjøper produktene deres. Sånn funker det ikke, poengterer hun.
Fremover varsler hun at Innovasjon Norge skal se på både definisjonen av innovasjonshøyde, og strengere krav til rask uttesting av forretningsideen i markedet.
– Her er et etablererstipen. Nå skal du ut og finne ut av hvor kundene er og hvilke problemer skal du løse, forklarer Traaseth.
Hun refererer til “problem” – “solution” – “fit, en tankegang som stammer fra Lean Startup-tankegangen.
– Av de 12 selskapene som IKT-Norge trekker frem som de hotteste, så har Innovasjon Norge vært og “fuela” 11 av de i flere år. Men det syns jo ikke, sier Traaseth – og viser til at Innovasjon Norge ikke får synliggjort godt nok hva de bidrar med.
De ovenstående uttalelsene, som falt under paneldebatten hos DNB mandag, ledet frem til en lang diskusjon på Twitter, basert på gründersjef Bård Stranheims gjengivelse av Traaseth (se samling av tweeter nederst).
På spørsmål fra 3in.nos styreleder Truls Berg om hva de bygger dette på, viser Stranheim først kun til amerikanske undersøkelser. Berg poengterer at disse undersøkelsene ikke kan sammenlignes med forholdene i Norge.
USA er trolig det markedet i verden med best tilgang på kapital. Den gode kapitaltilgangen gjør at det for tiden pågår en debatt om oppstartsektoren i landet er inne i en boble.
Traaseth svarer så med å vise til en undersøkelse som ser på norske gaseller, utført av førsteamanuensis Casper Claudi Rasmussen ved Markedshøyskolen.
– Mye av litteraturen sier at risikokapital er viktig for å vokse. Men jeg finner ikke store utslag på det i Norge, sier Rasmussen til Dn.no.
– Men selskapene trenger jo penger for å vokse?
– Selvfølgelig. Men jeg er ikke sikker på at grunnen til at det ikke er flere vekstselskaper i Norge, er at det mangler kapital. Det virker som om de som har en god idé, får den kapitalen de trenger.
– Ofte hører vi at det mangler spesielt såkornkapital?
– Ja, det er et politisk spørsmål. Og jeg tror det er en god idé å gi mer støtte til bedrifter. Problemet er å velge hvem man skal gi kapital. I en veldig tidlig fase er det nesten umulig å velge ut hvem som blir vekstselskaper, sier Rasmussen.
Det er mange gode “caser” der ute som absolutt bør ha kapital. Men hvor er politikerne og DNB, spør IKT-Norges Fredrik Syversen.
I Norge er gründere politisk valuta, ofte uten at de selv får noe igjen for det. Vi trenger et større fokus på de som faktisk bidrar til at såkornkapital tilfaller norske startups, og det er først og fremst gründere selv og såkalte engleinvestorer.
Her hadde det vært fint om DNB i samme pressemelding kunngjorde hvordan Norges største bank vil satse på gründere, helst med det man skulle tro de kan best: Lån og investeringer.
Bismak
Det er en bismak i det at DNB, som svært sjelden eller aldri bidrar til såkornkapital, gjør seg til talsmann for entreprenørskap i Norge. Det er et godt amerikansk budskap som passer til DNB: “Put your money where your mouth is”.
I Norge har de store halvstatlige bankene som DNB i svært liten grad vært opptatt av norske gründere, det vil si utenom de som spekulerer i eiendom.
Det hadde vært fint om DNB flyttet sitt gründerfokus fra CSR (samfunnsnytte) til aktive investeringer.
Englene
Vi trenger et skarpere fokus på de som faktisk bidrar til at såkornkapital tilfaller norske startups. Det er først og fremst småinvestorer som velger å satse penger, med stor risiko for at de aldri får se dem igjen.
I utlandet har vi lært å kalle dem engleinvestorer.
Ved siden av entreprenørene er disse de virkelige heltene når det gjelder å skape et nytt norsk næringsliv, men de glemmes nesten alltid i de politiske festtalene. Jeg tror jeg vet hvorfor:
Ingen politikere har “bevilget” penger og kan derfor ikke innkassere politiske gevinster fra engleinvestorene.
For tregt
Vi har relativt store såkornfond i Norge, men det går altfor tregt. De har vært i drift i over ett år nå, og ingen av dem har nådd 10 investeringer. Det er for lite.
Det er sikkert mange grunner til at det så få, men min erfaring er at det er relativt mange gode “caser” der ute som absolutt bør ha kapital.
Da er det litt merkelig at vi ser så få som oppnår funding fra Statens eneste virkemiddel på området, såkornfondene.
Her bør både næringsministeren, Innovasjon Norge og fondene selv kjenne sin besøkelsestid.
Vi blåser opp en boligboble i dette landet, takket være våre gunstige skattebetingelser for denne type investeringer. I stedet bør vi etterlyse skatteinsentiver for engleinvestorene, de som tar stor risiko.
Her burde staten se annerledes på hvordan man bruker statens penger.
(Fredrik Syversen er direktør for næringsutvikling i IKT-Norge)
49 nominerte fordelt på 1o kategorier. Nå kan du være med å avgjøre hvem som stikker av med seieren.
Nå kan du delta i avstemningen av årets beste oppstartselskaper og gründere. Den norske vinneren kåres under den norske finalen i Startup Awards som går av stabelen 7. mai, og får delta i den nordiske finalen som holdes under Arctic Startup i Finland 26. mai.
Wake – hjelper designere å dele visuelle skisser i et team. 6.000 designere står i kø for å få tilgang.
Antagonist game – nytt spillutviklingsselskap som er i ferd med å ferdisstille sitt første spill “Through the woods”.
Staaker – drone som følger og filmer deg for eksempel mens du kjører på ski.
Museai – en opptaksapp for smarttelefoner som gjør det enklere for musikere å ta vare på ideene sine.
Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro.
Beste på “sparebluss” (uten ekstern finansiering)
Highsoft – teknologiselskap som lager interaktive kart som brukes på dynamiske websider. 61 av de 100 største selskapene i verden skal bruke løsningen.
Dirtybit – står bak mobilspillsuksessen “Fun run” og slapp før jul oppfølgeren “Fun run 2”
Krillbite – Hamar-basert spillutviklingsselskap som hentet inn en kvart million dollar via Kickstarter før de lanserte Among the sleep.
Vivaldi – Opera-gründer Jon von Tetchners nye nettleserselskap rettet mot profesjonelle brukere.
Beste sosiale entreprenør
Velg bedre – lokaliserer, kvalitestsjekker og promoterer bærekraftige produkter, med fokus på design og kvaitet. Vil gjøre handel til en positiv kraft.
Bidra.no – norsk folkefinansieringstjeneste som vil bidra til å finansiere gode gjerninger.
Ducky – lar deg se effekten av dine miljøtiltak og utfordre andre til å bidra.
Superplus – Playfish-gründer Kim Daniel Arthur utvikler nå læringsspill for barn i nysatsingen Superplus.
Superego – utvikler og produserer digitale helseløsninger og velferdsteknologi.
Beste investor
Birger Magnus – tidligere McKinsey-konsulent og Schibsted-direktør. Nå styreproff og investor.
Alf-Egil Bogen – tidligere gründer av skjermteknologiselskapet Atmel. Nå engleinvestor.
Alliance Venture – såkornfond som blant annet har investert i Xeneta.
Founders found – fondet til partnerne bak Startuplab.
Kim Humborstad, Zwipe – lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betalinger, og et av de ledende eksemplene på norsk finansteknologi. Zwipe er valgt av som global partner av Mastercard.
Det blåser en vårlig innovasjonsvind over landet. Dette er gode nyheter for oss som heier på gründere, endringsagenter og innovasjonsforkjempere.
Den nye Innovasjon Norge sjefen, Anita Krohn Traaseth har igangsatt en rekke endringer og innrømmer åpent at hun er en endringsagent i en offentlig etat som ikke akkurat har vært kjent for sin endringsiver. Derfor er det riktig og viktig at hun samler støtte ved å arrangere en rekke såkalte Drømmeløft, mange av dem dekket i 3in.no’s digitale spalter.
Denne uka kom også Norges største bank, DNB, på banen med en rapport om norske grunderes reise fra ide til suksess. Bankdirektør Kjerstin Braathen og hennes medarbeidere fortjener ros for initiativet som følger opp fjorårets gratisbok «Oppstart».
En god nyhet er det også at næringsminister Monica Mæland i forrige uke annonserte at hun vil komme med en gründerplan i løpet av sommeren. Det betyr at nå er tidspunktet inne for å diskutere fremtidens gründerpolitikk, en debatt du kan følge her på 3in.no i ukene fremover.
Alt dette vitner om økt fokus på norske endringsagenter og vi gleder oss over utviklingen.
Europas mest innovative?
Derfra er det fortsatt et godt stykke til Norge rettmessig kan kalle seg Europas mest innovative land, slik den uttalte ambisjonen lyder.
Nå må de fagre ordene om økt fokus på gründere og innovasjonsforkjempere snart kunne måles i konkrete og håndfaste forbedringer på viktige områder for norsk konkurransekraft.
For å lykkes med dette – håper vi å høre mer om dette i månedene som kommer:
• Økt samarbeid mellom stat, akademia og næringsliv, – sammen får vi til mer
• Økt satsing på næringsrettet innovasjon
• Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest
• Konkrete skatteincentiver som mobiliserer økt privat risikokapital
• en offentlig matchingsordning slik Venstre allerede har foreslått
• en innovasjonsbørs for enklere å kunne koble gründere med privat risikokapital
• et skattesystem der du ikke straffes for å bygge opp norske arbeidsplasser
La oss slå fast at både Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har helt sentrale roller som statens virkemiddelaktører for å skape nye levedyktige virksomheter.
Vi skal heller ikke glemme at Norge har kommet langt de siste 20 årene. Da jeg startet mitt første selskap ble entreprenørskap sett på som reinspikka galskap. I dag drømmer 1 av 3 om å starte eget. Det har kort sagt vært en revolusjon i måten samfunnet oppfatter entreprenører på.
Menons rapport konstaterer imidlertid at veien fra ide til suksess fortsatt er både humpete, dårlig skiltet og krevende.
Norge må derfor legge til rette både for grunderne og de gode hjelpere, slik at de sammen kan skape fremtidsbedrifter tuftet på kompetent kapital, relevant kompetanse og et kontaktnettverk som åpner dører.
Nå er tiden for å kaste seg inn i debatten. I løpet av våren og den kommende høsten vil vi få vite om vi kan juble for et nytt og mer innovativt Norge.
Vi krysser i hvert fall fingrene for at det ikke denne gangen også blir kun med praten.
Hver eneste gang jeg reiser dit, hvert eneste måltid jeg deler med mine venner og familie, føler jeg at det er uendelige muligheter i India. Det er en positiv holdning som er unik. Man ser smilet og det gode humøret over alt.
(presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
India er en av verdens største økonomier og verdens raskest voksende “megaøkonomi” – i tillegg er det det nest største landet i verden basert på innbyggertall. Med disse forutsetningene er dette naturligvis en spennende nasjon med et stort vekstpotensiale, og Innovation Forum Norway besøkte i forrige uke India som en del av sin årlige studietur.
Styreleder i Innovation Forum Norway, Anders Lier, har det siste tiåret vært mye i India både gjennom jobb og frivillig engasjement, og ville vise medlemmene i forumet dette fantastiske landet, og dermed var det en enkel avgjørelse da årets studietur skulle planlegges.
Vi tok en prat med Anders Lier for å høre mer om hvordan han forelsket seg i India og hva som gjør dette landet så spesielt. Han ønsket å bidra til dette samfunnet som han har blitt så glad i, og engasjerte seg altså etter hvert i en rekke aktiviteter knyttet til sosialt entreprenørskap og samfunssansvar, primært gjennom Naandi Foundation.
Når var du første gang i India og hvordan ble du engasjert i prosjekter innen sosialt entreprenørskap akkurat her?
– Min første tur til India var i 2003. Jeg reiste til Kolkatta for å etablere en outsourcingstjeneste for et internasjonalt shipping-selskap. Jeg fikk deretter ansvaret for å bygge offshore satsingen til Capgemini og har siden reist jevnlig til India. Det er helt uunngåelig å ikke bli påvirket av India. Det er et land med store kontraster, med store muligheter men samtidig store utfordringer.
– Jeg mener at man har et ansvar for å være et ansvarlig medlem av det samfunnet man bor og operer i. Jeg ønsket derfor å bidra tilbake til det indiske samfunnet. Jeg er stor tro på at utdanning er viktig for å få folk ut av fattigdom. I India er jenter svært diskriminert. Jeg ønsket derfor å bidra til at fattige, vanskeligstilte jentebarn skulle få utdanning. Naandi Foundation med sitt Nanhi Kali-program gjør akkurat dette. Siden jeg ble involvert her har jeg jobbet for å sikre at flest mulig jenter får utdanning i India. Vi har nå nådd 110.000 jenter i programmet, og målet vårt er at 1 million jenter skal få utdanning. Programmet finansieres gjennom partnere i India som Mahindra Group, Ernst & Young Foundation og Avantha Foundation, men like viktig er alle enkeltpersonene som engasjerer seg og bidrar med sponsing til dette prosjektet. Corporate social responsibility er ute, her dreier det seg om PSR – Personal Social Responsibility, forteller en entusiastisk Anders Lier.
Hva er det med India og den indiske kulturen du liker best, og hvorfor?
–I India sier man at din gjest er din gud. Jeg synes at gjestfriheten er fantastisk. Jeg har nærmest hjemlengsel til India hver dag. Gjennom de siste årene har jeg reist mye til India. Det har blitt mer enn 80 turer. Jeg har indiske venner, jeg har vist India til min familie og i dag har jeg en indisk bror og min egen familie i Hyderabad.Hver eneste gang jeg reiser dit, hvert eneste måltid jeg deler med mine venner og familie, føler jeg at det er uendelige muligheter i India. Det er en positiv holdning som er unik. Man ser smilet og det gode humøret over alt.
Make in India
En ny regjering er nå på plass i India, og innovasjon og omstilling er i hovedfokus. Med 700 millioner innbyggere som er under 30 år (godt over halvparten av befolkningen), og nå 9 millioner studenter som uteksamineres fra høyere utdanning årlig, er det klart at det eksisterer et enormt potensiale for India, som også vil skape muligheter og ringeffekter i hele regionen – og verden for øvrig.
India er tradisjonelt sett i utgangspunktet ikke kjent som noe spesielt næringsvennlig land, f.eks. ligger India på 93 plass på Forbes’ liste over “Best Countries for Business“. Men dette ønsker altså statsminister Narendra Modi å gjøre noe med, og man ser tydelig at dette ligger høyt på prioriteringslisten til den nye regjeringen. Gjennom økonomiske incentiver, tilrettelegging, enorme regjeringsstøttede PR-kampanjer som ”Make in India” og nye reformer, skal India nå forvandles til et mer åpent marked.
– Jeg har det siste tiåret selv hatt gleden av å bli kjent med dette fantastiske landet og menneskene her, og jeg blir stadig fascinert av deres entreprenørånd, imøtekommenhet og deres holdninger. Det kryr f. eks. av “Mom and pop-shops” i New Delhi, og de menneskelige ressursene i landet kan utnyttes til det fulle dersom vi tar ansvar og bidrar til innovasjon i næringslivet, forteller Lier.
– Norway-Asia Business Summit, som vi var til stede på i forrige uke i New Delhi, tok for seg muligheter og utfordringer ved ekspansjon og etablering av utenlandske selskaper i India, med en klar oppfordring til norske virksomheter om å se hitover for inspirasjon og nye spennende markeder – en oppfordring som jeg også støtter fullt ut, sier Lier.
(Foto: André Eidskrem, IntraHouse)
(presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
Eventum skal bli verdens beste på formidling av selskap og møterom. Vi skal bli det stedet du går til uansett om du skal arrangere et stort bryllup eller trenger et eksternt møterom noen timer.
Hvorfor vil kundene «elske» deres produkt/tjeneste?
Vi har allerede strålende tilbakemeldinger fra kunder som er veldig takknemlig for at vi finnes. Vi gjør den ellers frustrerende prosessen det er å finne og reservere rett sted til en lek. Hos oss kan man for eksempel lett søke i kart, budsjett og antall deltagere. Og ønsker du å ha konferansen på en gård, har vi et filter for det.
Hvor er selskapet om ett år år?
Vi har så langt i hovedsak satset i Osloregionen hvor vi har 230 samarbeidspartnere av alle typer. Vi har vist at konseptet fungerer og vi har mange fornøyde kunder, så nå begynner ekspansjonsfasen. Om et år er vi i hele Norge, og har ansatt landssjef i neste land og skal til å lansere for fullt der.
Hvorfor startet dere selskapet?
Det hele startet med at en av grunderne jobbet med et internasjonalt team, og det var til stadighet nødvendig å bestille møterom når de var samlet i Oslo. Det opplevde han som en unødig slitsom prosess, og det var det som startet det hele. Så ble det etter kundeundersøkelser et minst like sterkt fokus på selskapslokaler, og vi ser at begge segmentene fungerer svært bra.
Hva er den største hendelsen det siste året for deres oppstartselskap?
Det har skjedd svært mye og vi har nådd mange viktige milepæler. Det er vanskelig å skille ut akkurat den ene hendelsen som har vært viktigst, så jeg nevner noen: lansering av eventum.no, vår første forespørsel etter en dag, vårt første salg og positive kundetilbakemeldinger. I tillegg har vi hentet inn 1,5 millioner fra eksterne investorer i tillegg til omtrent 1 million fra Innovasjon Norge. Men den jevne og gode veksten vi har hatt er nok det som føles viktigst på sikt.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Vi har hatt god hjelp fra mange. Våre viktigste ressurser har vært de ansatte, våre samarbeidspartnere og vi har vært heldige med investorene som er med aktivt i driften av selskapet. I tillegg er vi et av oppstartsselskapene som er svært fornøyd med Innovasjon Norge, og føler virkelig at de ønsker at vi skal lykkes.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Som for mange andre oppstartselskap, så har og er likviditeten et problem. Men vi har som sagt fått god hjelp både fra Innovasjon Norge og investorer for å løse dette, i tillegg til at vi grundere har gått uten lønn i perioder.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
