Smarte nett kan frigjøre hver tredje investeringskrone, spare miljøet og gi lavere kostnader for brukerne.  Det bør ikke vente til i morgen, skriver Enoro-sjef Anders Lier. 

Å være smart bør spille en stor rolle i å sikre klimavennlig, bærekraftig energiforsyning.

Europeiske innbyggere og næringsliv trenger økt tilgang til sikker, billig og klimavennlig energi, ifølge Europakommisjonen. Kommisjonærenes løsning? Et ramme for et felles europeisk energimarked: Energiunionen som ble presentert i vinter.

For å sikre tilgang til ny energi og effektiv bruk av eksisterende energi , må Europa endre sitt energisystem. Energiunionen foreslår at det skjer gjennom å installere smarte strømnett og smarte målere.

På Innogrid 2020+ fastslo EUs klima- og energikommisær at smarte strømnett alene kan redusere Europas behov for investeringer i infrastruktur med 30 prosent.

Mer energi – mindre utslipp

Men smarte strømnett kan mer enn det. De kan også redusere brukernes kostnader og fotavtrykk på miljøet. Hvordan?

Smarte målere hjelper forbrukere å tilpasse seg ulike energipriser gjennom døgnet. Og det skaper mer tilgjengelig energi i nettet for de som trenger det og reduserer utslippene.

Mange europeiske husholdninger og bedrifter mangler i dag muligheter til å ta kloke valg i forhold til sitt energiforbruk, på grunn av mangel på teknologi og relevant informasjon. Norge og Norden ligger langt fremme når det gjelder bruk av teknologi for å tilrettelegge for smart strømnett.

Må eksportere teknologi

EU ønsker et tettere samarbeid med Norge på energi. Det er naturlig ettersom Norge er EUs neststørste leverandør av olje og naturgass. Samarbeidet fremover bør ikke bare handle om å sikre EU stabil tilførsel av energi. Det bør også handle om mer effektiv bruk av energi.

Her har norsk teknologi og norske selskaper store muligheter til å spille en viktig rolle. Norge bør ikke bare være en ledende leverandør av energi til EU. Vi bør også ta mål av oss til å være en ledende leverandør av energi- og miljøteknologi.

Enoro er et ledende eksempel på et selskap som leverer teknologi for smartere energibruk, smarte nett og smarte målere i Europa.

Når det finnes et behov som vår teknologi kan fylle, er det vårt kollektive ansvar å implementere den. Å forbedre Europas energieffektivitet med energien og teknologien som allerede eksisterer kan ikke vente til i morgen. 

En solskinnshistorie fra det offentlige Norge – kanskje tydelige ledere er bedre ledere?

En av gledene ved å skrive kronikker er at man ofte inviteres til å si noen mer eller mindre velvalgte ord. Den siste måneden har medført tre slike hvor jeg har fått anledningen til å snakke om hvor Norge er på vei. Som lesere av denne spalte vil vite lar jeg sjelden slike anledninger gå fra meg til å peke på den økende betydningen av innovasjon og nytenkning, – ikke minst fordi endringene vi har vært gjennom de siste 20 årene kun har vært en oppvarmingsøvelse mot de endringene vi skal gjennom de neste 5.

Imidlertid lar jeg det også skinne gjennom at det å lykkes med innovasjon er vanskelig, man utfordrer tross alt nåsituasjonen og møter motstand fra de som sloss for det bestående, og det er når sant skal sies mange.

Spørsmålet jeg oftest utfordres på er dette:

Hva kjennetegner de som lykkes?  

Mitt svar er enkelt,  – det handler mye om å ha ledere som tør å lede!

Offentlige IT-satsinger har for mange blitt synonymt med budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring. Det fins dessverre ingen mangel på eksempler som bekrefter dette inntrykket, men det fins også noen strålende unntak.

En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet.

Administrerende direktør Per Waage er noe så sjeldent som en statlig grunder og virksomhetsbygger som har klart å bygge et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Waage innså tidligere enn de fleste potensialet i intelligent informasjonsutnyttelse, og har gjort det til en konkurransefordel. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg.

I forrige måned ble Per Waage pensjonist og på behørig vis ble han takket av med representanter for både finans- og justisdepartementet, samt kjente offentlige ledere som Marianne Andreassen i Statens Lånekasse, skattedirektør Hans Christian Holte og Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene til stede.

Bestilling: skap store besparelser

Per Waage påtok seg oppdraget med å starte opp SI i 1990, og han kom raskt til den erkjennelse at et suksesskriterium for den unge virksomheten ville være å få på plass en fremtidsrettet og skalerbar plattform tilpasset de oppgaver SI kunne tenkes å få. Da valget ble gjort var dette en modig beslutning, og i stedet for å drukne i lange kapitler med beskrivelser av funksjonalitet var utfordringen leverandørene fikk å levere innovativ teknologi med potensial til å spare inn beløp i hundremillionersklassen, – hvert år!

• Les også: Statens innkrevingssentral – ukjent norsk, offentlig sukess

Resultatet har blitt en statlig solskinnshistorie. Innkrevd beløp per årsverk har økt med 50 prosent bare de siste seks årene, mens kostnadene per innkrevd krone er redusert med 35 prosent i samme periode.

Takket være satsningen på å utvikle en innovativ løsning basert på moderne infrastruktur i stedet for å klatte på stadig eldre og mer vaklevoren 70-tallskode har SI en moderne systemarkitektur som inviterer til innovasjon og ny funksjonalitet.

Konsekvensen har blitt at endringene som har dukket opp har vært mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke bare har de spart offentligheten store beløp, de har fått på plass løsninger som gjør at SI har kunnet ta på seg flere oppdrag og på den måten har de evnet å skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana.

Hvorfor har de så lykkes?

Per Waage har en stor del av «skylden», i våre samtaler opp gjennom årene har han fremstått som en tydelig leder som har innsett at det er ikke lenger teknologien, men manglende forståelse og feil fokus som er de reelle hindringene for å lykkes.

Han har vært en tydelig og beslutningsdyktig leder, og i en tid der altfor mange har gjort det til et poeng å redusere dialogen med leverandørene har SI på hans vakt turt å bygge gode relasjoner til sine viktigste leverandører slik at også de kan trå til når det er nødvendig. Som så mange hverdagshelter utenfor Oslo gryta har han lenge seilt under radaren, til tross for at han på vegne av selskapet har plukket opp priser som årets IT leder og brukervennlighetsprisen og vært kjerringa mot strømmen på flere områder.

La meg kort nevne 3 eksempler:

1. Der andre har outsourcet det meste, inkludert kjøpskompetansen har SI og Per Waage satset på å bygge intern kompetanse, ikke i stedet for å kjøpe tjenester, men i tillegg til å kjøpe tjenester.

2. Der andre har fokusert på avstanden til Oslo som en ulempe har SI valgt å se på beliggenheten på den vakre Nordlandskysten som en konkurransefordel.  Kunsten å vite hvilke fordeler man kan ha. Det er mulig SI sliter med å konkurrere om nyutdannede som vil sørover, men når det gjelder livskvalitet har Mo i Rana få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og høye kostnadsnivå.

3. Der andre kun vil ha arbeidstakere i 30 årene har SI valgt å hente inn både unge talenter og arbeidstakere over femti, og ser fordeler i å la disse jobbe sammen i team. Mens seniorressursene andre steder ofte skyfles ut i busslaster har de innsett at de over 50 er en betydelig ressurs, med lavt sykefravær og høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.

Etter 25 års innsats i SI’s tjeneste er Per Waage nå pensjonist. På hans vakt har Statens innkrevingssentral gått fra noe så sjeldent som et statlig oppstartsprosjekt til å bli en sentral offentlig aktør med en klar visjon, moderne IT systemer og sterk IT kompetanse som sentrale faktorer.

• Les mer: Se, sånn kan det gjøres – historier om offentlige IT-sukesser

For Norges skyld håper jeg vi utover våren i Computerworlds spalter får lese om flere av de ukjente hverdagsheltene som leder komplekse virksomheter til suksess. Ledere som er tydelige på mål og visjon, ledere som tør å satse på fremoverlente innovative løsninger i stedet for å sette plasterlapper på gamle systemer fra en tid før både PC, internett og mobil fantes. Kort sagt, ledere som tør å lede!

Her har DIFI, Dataforeningen, Abelia, IKT Norge og Innovation Forum Norway felles mål – la oss heie frem de som bygger fremtidens Norge, enten de leder store offentlige etater eller små private vekstselskap.

I en tid der både private og offentlige ledere offentlig halshugges på avisenes førstesider og altfor mange prosjekter sliter med å komme i mål har Per Waage og hverdagshelter som ham vist vei.

Norge trenger flere fyrtårn som viser vei inn i fremtiden, og vi trenger mer enn noensinne tydelige ledere som tør.