Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

“Vanskelig å hente mindre enn 30 millioner kroner”

Norske gründerselskaper opplever kapitaltørke inntil de kan prise selskapet til nærmere 100 millioner kroner. Ticketmobiles Stina Birkeland jobber nå intenst med å finne investoren som løfter henne ut av “tørkeområdet”.

Når satsingen din skyter fart, setter kapitaltørken inn. Det fortalte gründerne Max Gouchan og Kristian Bye under Elance Desk Expert night sist uke. Temaet omtales ofte som “dødens dal”.

– Det er vanskelig å få mindre enn 30 millioner kroner, sier Kristian Bye. Han er gründer i Bright products som har utviklet solcelledrevede lamper.

Han får støtte av Stavangerbaserte Max Gouchan i Clicklift, som skal gjøre løfteprosesser i oljeindustrien tryggere.

– Investorene ser på seg selv som for dyre og profesjonelle til å være med i selskaper som ber om mindre, sier Bye – som beskriver det som en av de største utfordringene han har møtt.

– Det er mye enklere å hente større beløp. Det er en vanskelig periode mellom 3 og 30 millioner kroner, tallfester Gouchan.

Det innebærer at selskapet ditt må prises til nærmere 100 millioner kroner, dersom gründeren skal unngå å gi fra seg mer enn en tredjedel av aksjene, for å få på plass broen som bringer deg ut av dødens dal.

• Les også: Nytt gründerfond på vei – bygger bro over dødens dal

Jakter investorer

En av de som jobber hardt for å komme ut av dødens dal er medpanelist og Ticketmobile-gründer Stina Birkeland. Hun er nå klar til å ekspandere internasjonalt, og jakter for tiden investorer. Målet er å finne en industriell investor som kan bringe selskapet ut i verden.

– Vi har nå inne en industriinvestor og en forretningsengel, men sikter nå mot å hente opp mot 15 millioner kroner, sier Birkeland, som også satt i panelet til 3in.no.

Se også Ticketmobile på Innobørs!

Det betyr steinhard jobbing. Man må vise til tall, prognoser, analyser og detaljerte planer som sansynliggjør våre ambisjoner, fastslår Birkeland som ble kåret til årets kvinnelige gründertalent i 2013.

– Vi jobber hardt, og tror vi vil finne investoren vi trenger, forteller Birkeland.

Bank på flere dører – selg til hjertet

Både Bye og Gouchan har lykkes med å komme igjennom denne fasen.

Bye forteller at han kom forbi dødens dal gjennom å lete etter personer med hjerte for det de driver med. Da er det ofte lettere å få investorer til å engasjere seg, selv om beløpet er lavere enn det de ellers ønsker å bidra med.

– Det finnes engasjerte mennesker der ute, som kan ha reell interessse av å bidra i ditt selskap, og engasjere seg på ferden, sier Bye – og lanserer begrepet “adventure capital”.

Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim og Max Gouchan poengterer at det handler om å stå på – og ringe på stadig nye dører.

– Det finnes penger der ute. Det handler om å fortsette å banke på dører, fortsette å selge, sier Stranheim.

Han nevner også det nye gründerfondet (pre-såkornfond) der myndighetene er med å doble pengene.

Det betyr at pengene fra forretningsengler vil rekke lenger enn tidligere, ettersom det statlige fondet vil gå inn og doble den investerte summen.

– Spre ordet. Snakk med investorer. Folk med penger kjenner andre folk med penger. Plutselig kommer det noen til deg, sier Gouchan – og eksemplifiserer med at tidligere suksess kan føre til at investorer kommer til deg og sør om du nå har noe på gang.

grunder_finansiering
Ticketmobiles Stina Birkeland, Kristian Bye i Bright products, Max Gouchan i Clicklift, Nicolay Vold i Wiersholm og Bård Stranheim i Innovasjon Norge diskuterer hvordan gründerne best kan skaffe seg finansiering.

Nytter ikke å jukse

Å lure seg ut av dødens dal gjennom å verdsette selskapet for høyt eller for lavt, er det ingen i panelet som vil anbefale.

Det første kan raskt slå hardt tilbake på gründeren, fastslår advokat Nicolay Vold fra Wiersholm.

– De fleste kontrakter inneholder klausuler som gjør at investorene kan få utstedt flere aksjer for nesten ingenting, noe som vanner ut gründerne, sier Vold.

Ingen av gründerne vil heller anbefale å selge seg for billig, for å hente inn pengene. Selv om det kan være en siste utvei.

Da ender gründeren med å bli vannet for raskt ut, og gründerens nødvendige engasjement kan raskt forsvinne.

Den største utfordringen vi står overfor som ledere

De fleste på arbeidsplassen mener de har for lite tid på oppgavene de ønsker å få gjort. Julian Birkinshaw mener at vi har nok tid, men ofte feil fokus.

What is your scarcest resource during the work day?

Most people answer, without hesitation, that time is their scarcest resource. Well it is certainly finite, but actually I don’t think it’s your most scarce resource. After all, everyone has the same amount of time, and yet individual differences in productivity are enormous.

The correct answer is your attention – your personal capacity to attend to the right things for the right length of time.

It is interesting to think that we talk about being in the “information age” on the basis that progress is linked to the explosion of information over the last half century. According to this view, information is central to firm success – the firm’s ability to harness information and apply it to commercial ends is the basis of competitive advantage.

But nothing could be further from the truth. Information isn’t scarce – it is ubiquitous. And as Nobel Laureate Herbert Simon first suggested 40 years ago, when information is plentiful, attention becomes the scarce resource.

So perhaps the biggest challenge we face as individuals at work, and as leaders of others, is attention management. This means being thoughtful and disciplined about how we split our time between different activities, and also about how we encourage others to focus on the right things.

Fire steg til innsikt

Consider yourself as an individual contributor first. If attention is your scarcest resource, the first thing you need to do is discipline yourself to avoid interruptions. So if you are working on something that needs real focus, say writing a report, then switch your phone to silent, and close down Outlook and Facebook. This is obvious stuff, but it’s amazing how easily we get side-tracked.

Second, and more difficult, is figuring out when to stop gathering information. When I was a doctoral student, the cost of acquiring information was high – I had to go to the library and make my own copies of annual reports or academic papers. Today, such costs have shrunk dramatically, but the net result of easy access to information is we often keep on collecting long after we have enough to make a decision or write a report. How can we avoid this “analysis paralysis” problem? The best approach is to develop your hypothesis or argument early on, so that your search is focused on supporting or refuting that argument. If that doesn’t work, just give yourself a deadline. One rule I use when working with collaborators is to ensure I have “something” to send over to them by the end of the day: this helps me avoid getting into an open-ended search process.

Third, even though we live in an era of ubiquitous information, we should not be afraid to bring our intuition and emotion to the table. It is tempting to seek evidence to support every argument we make, but the most successful business leaders – from Welch to Jobs to Bezos – have always sought to combine rational and intuitive thinking. An ounce of real insight is worth a pound of data.

Finally, when we have plentiful access to information, we also need to find time for reflection. Think of this as a low-tech version of meditation or mindfulness: it simply means creating breaks in the day, perhaps during a commute or while taking exercise, where you make sense of the stimuli you have been bombarded with, and where your ideas are allowed to gestate. When I am feeling distracted, a half-hour swim is the best way I know for clearing my mind and clarifying my next work priorities.

Små ledergrep kan gi stor effekt

What about your role as a manager of others?

Remember, your team are as easily distracted as you are. They are also highly sensitive to stimuli and cues that come from above. If you start talking about, say, an impending cost-cutting initiative, you are manipulating your team’s attention, whether you like it or not. Changes to job titles, to the layout in the office, to the agenda of the weekly meeting, to decisions about who gets promoted; all of these are attention “cues” and collectively they shape people’s view of what is important and, thereby, how they behave.

So if you recast your role as the manager of your team’s attention, there are a couple of simple pieces of advice. First, keep the message simple and clear. If you emphasize different things each week, people will become confused, and will learn to tune out. But if you come back to the same message each time, the effect on your team’s behaviour is likely to be substantial. For example, most mining companies start every meeting, even in a white-collar environment, with a “safety” share – it’s a simple but effective way of keeping safety top-of-mind.

Second, be clear on what the default focus of attention is, so that you can be strategic about how to shift your team away from it. Here’s an example: a global software company was losing out on opportunities in Asia because every decision ended up prioritising the needs of the European business (its historical home base). The CEO moved himself (temporarily) to Asia; global team meeting times alternated between morning in Europe and afternoon in Asia; the Chair of the meeting alternated between the two locations; the agenda always included region-specific as well as global concerns.

By manipulating these relatively symbolic cues, rather than changing the entire reward system or reporting structure, there was a marked shift in behaviour towards a greater focus on Asia but without a loss of attention to Europe.

*****

Ulike krav til ulike tider

Our key job as managers is to make efficient use of scarce resources.

In the industrial era, the scarce resources were capital and labour.

In the knowledge era, we have become accustomed to thinking of knowledge and information as the scarce resources we need to harness. But increasingly, information is ubiquitous and knowledge is shared widely across companies.

In such a world, the scarce resource is our own and our employees attention. We need to become smarter about how we manage it.

Sykehus vant designpris

St. Olav i Trondheim stakk av med innovasjonsprisen for universell utforming. Se de fem nominerte prosjektene her!

Innovasjonsprisen for universell utforming. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne,  programleder Onny Eikhaug og juryleder Knut Hovland.
Innovasjonsprisen for universell utforming. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne,
programleder Onny Eikhaug og juryleder Knut Hovland.

Design kan snu opp ned på markeder – og får stadig større strategisk betydning.

Nå har en jury kåret St. Olavs hospital til vinner av innovasjonsprisen for universell utforming i 2014. Prisen ble delt ut av deles ut av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne i regi av Norsk design- og arkitektursenter.

– St. Olavs Hospital er et helstøpt innovasjonsprosjekt, fra bestilling til ferdigstilling. Hensynet til pasienter, pårørende og sykehusmedarbeidere har bidratt til å forme alt fra uteområder og bygninger, til inngangspartier og etasjeplanlegging, og helt ned til den enkelte sengepost, sier Onny Eikhaug, programansvarlig i Norsk design- og arkitektursenter.

Byggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim har tatt 15 år. Gjennom hele prosjektet har hensynet til pasientene og andre brukere styrt alle valgene som er tatt underveis. Helt i tråd med regjeringens satsing på universell utforming.

– Vi går nå inn i en periode med flere eldre og færre yrkesaktive til å fylle jobbene. Universell utforming er et virkemiddel for å sikre den sosiale og økonomiske bærekraften i årene fremover, sa Horne under prisoverrekkelsen. Hun mener vinnerprosjektet bør overbevise enhver kritiker om at universell utforming hører hjemme i god design og arkitektur, sier Solveig Horne.

Sykehuset i Trondheim har fått stor oppmerksomhet internasjonal og har også vunnet en rekke priser. Direktør i Helsebygg Midt-Norge Bjørn Remen fra St. Olavs Hospital var tydelig stolt over at sykehuset gikk helt til topps i konkurransen.

– Vi har gjort grep fra dag 1 for å klare å etablere St. Olavs Hospital som en åpen bydel sentralt i Trondheim som er tilgjengelig for alle. Dette var lenge før dagens retningslinjer for universell utforming kom. Med rettesnoren «Bra for alle, nødvendig for noen» har vi sørget for at både sykehuset og områdene rundt er universelt utformede, sa Bjørn Remen.

Her er de nominerte kandidatene: (kategori i parantes):

Bybanen i Bergen. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.
Bybanen i Bergen. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

Bybanen i bergen (transport): Dette er det første baneanlegget i Norge som er universelt utformet på en helhetlig måte.

– Bybanen er et modig, innovativt prosjekt i norsk målestokk. Den tilbyr en transportløsning som alle kan bruke på likeverdig vis. Bybanen har oppfylt ambisjonen om å bli bergensernes foretrukne offentlige transportmiddel, sier Nina Tøgard, kategorileder for transport i juryen.

• St. Olavs hospital (Arkitektur og landskap): St. Olavs Hospital er alene om ta to kategoriseiere.  Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er

St. Olavs hospital. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.
St. Olavs hospital. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

en prestasjon at man har klart å beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 år, sier Knut Hovland. Han er både juryleder og kategorileder for arkitektur.

– Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er en prestasjon at man har klart å beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 år, sier Knut Hovland. Han er både juryleder og kategorileder for arkitektur.

Skatteetatens nettside. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.
Skatteetatens nettside. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

• Skatteetaten (Enklere skattehverdag): Nye Skatteetaten.no ble lansert i 2012 og representerer en ny hverdag for alle som strever med vanskelige skattespørsmål. Gjennom hele utviklingsløpet har Skatteetaten lyttet til brukerne sine gjennom brukerstudier, workshoper og tilbakemeldinger fra saksbehandlerne. Dermed har forkortelser, fagterminologi og lange setninger blitt erstattet med et lettfattelig og tydelig språk. Intrikate skatteregler forklares gjennom enkle kalkulatorer, og det er enklere å finne informasjonen man leter etter.

– I møte med det norske skattesystemet har de fleste av oss opplevd barrierer, så Skatteetatens satsing på klar og enkel kommunikasjon er både gledelig og nødvendig, sier kategorileder for interaksjons- og informasjonsdesign i juryen, Wilhelm Joys Andersen.

Høgskolen i Bergen (Universell utforming): Ved høgskolens anlegg på Kronstad i Bergen er den universelle utforming så godt tilrettelagt at flere studenter nå bruker skolen aktivt også utenom vanlig skoletid. Møbler og innredning, belysning og materialer brukes på gjennomtenkt og variert vis.

– Kombinasjonen av nytt og gammelt er håndtert på en god måte, og resultatet er en skole som innbyr til sosiale aktiviteter og lystbetont læring, sier professor ved Kunst og -designhøgskolen i Bergen, Dave Vikøren. Han er kategorileder for møbel og interiør i juryen.

Melin betalingsløsning - Nominert til inkluderende design-pris.
Melin betalingsløsning – Nominert til inkluderende design-pris.

• Melin Medical (Univsersell betaling): Betalingsløsningen til Melin Medical har god funksjonalitet og brukergrensesnitt for både helsepersonell og pasienter. Terminalene har et enkelt og intuitivt grensesnitt, og tilpasser seg etter brukernes ulike behov. Fargekoder, store bokstaver, sterke kontraster og talefunksjon er blant tilpasningene som terminalene kan gjøre.

– Her ligger universell utforming som en urokkelig grunnstein. Tjenesten viser god forståelse for alle slags behov, om det er legen med dårlig tid eller pasienten som kanskje ser dårlig eller sitter i rullestol. Det ligger mye automatisering og forenkling i løsningen, sier kategorileder for tjenestedesign i juryen, Jan Walter Parr.

Velkommen til 100x!

Det er sjelden mangel på ideer som stopper startups. Det er snarere det motsatte – for lite fokus, skriver Geir Sand Nilsen – som jevnlig vil oppdatere deg på fremdriften i å bygge opp 100 oppstartselskaper. 

(Geir Sand Nilsen vil levere jevnlige raporter om fremdriften av 100x til 3in.nos lesere. På den måten vil du som leser få et innblikk i hvordan oppstartsbedrifter bygges i dag og hvilke utfordringer de møter i hverdagen). 

For bare noen uker siden satte jeg ut på en eventyrlig reise på å starte, bygge og skalere 100 tech startups. Hver uke side det har jeg sendt ut et brev til alle jeg har møtt på veien til nå. Brevet hadde som hensikt å holde alle som ville vite mer oppdatert og deler erfaringer på veien. I tillegg gir det selvsagt et visst fremdrift.

For noen uker siden ble jeg spurt av 3in om jeg ikke ville dele disse brevene offentlig. Brev som bare var tiltenkt partnere, kunder, venner. Den innerste kretsen.
Du leser nå det første offentlige brevet fra reisen mot å starte, bygge og skalere 100 tech startups. Jeg vet ikke hva slags form disse brevene vil ta, men la oss begynne det hele med en FAQ. Det virker naturlig.

Hva er greia med 100 år, egentlig?

100 års perspektivet minner meg om tre ting:

1. Sett hårete mål og jobb hardt
100 år er lang tid. Sjukt lang tid. Jeg må innse at dette er det siste jeg gjør i min yrkeskarriere. Og dersom det er siste jeg gjør, må jeg fader i meg gjøre det verdt det! Nå kan jeg ikke utsette de store drømmene lenger. Det finnes ikke noe etter det her. Perspektivet tvinger meg til å jakte etter det mest fantastiske jeg kan oppnå i livet.

2. Vær tilstede!
På den annen side, gir de 100 årene perspektiv. Det minner meg om at reisen er målet i seg selv. Det er ikke noe som er viktigere enn hvordan jeg føler meg akkurat nå. Det betyr at det harde arbeidet jeg gjør må få meg til å føle meg bra. Jeg må være tilstede.

3. Det må fungere uten meg
Det skulle ikke forbause meg om jeg er død om 100 år. Stein dau. Sånn er det. Da må jeg planlegge for at ting skal fungere uten meg. Det må bli strukturert på en sånn måte at andre kan styre showet.

Les også: 8 grunner til at Norge skaper verdens beste gründere i 2015

Dette er ikke nytt, er det vel? Du har blitt inspirert av noen?

Men selvsagt! Alt som skjer i verden har blitt inspirert av noen. Jeg lever ikke i en boble. Det er ingen grunn til å nekte for at 100x er sterkt inspirert av noen fantastiske mennesker. Av de største inspirasjonene til nå kan nevnes:

Kulturbyggingen Tony Hsieh gjorde i Zappos – en skobutikk på nett som ble kjøpt opp av Amazon.
100års selskapet til Phil Libin i Evernote – programmet som skal få deg til å huske alt.
Den fantastiske Bill Gross og hans IdeaLab – Laben som har startet minst 125 selskaper siden 1996.
Derren Brown, sine hjernetriks – britisk illusjonist som åpent sier at han ikke har noen magisk evner, og at han bare tuller med hodene våre.

Jeg har en ide. Kan 100x hjelpe?
Sorry, 100x tar ikke i mot pitcher, forretningsplaner eller smarte ideer.

Har seriøst 100x tenkt til å komme opp med alle ideene selv?
Det er sjelden mangel på ideer som stopper startups. Det er snarere det motsatte – for lite fokus. Så ja, 100x ønsker å bygge selskapene på sin egen metodikk med egne ideer.

Hva har skjedd til nå?

Mye prat med folk. Masse prat med folk, rett og slett. Det har vært nødvendig for å finne de riktige menneskene å jobbe med. Men nå er vi i gang med det første teamet, de første mentorene, den første startup og den første kunden.

Kan jeg få vite mer?
Klabert, men ber om forståelse for at 100x ikke kan møte alle som vil høre mer akkurat nå. Det krever tross alt hard prioritering for å bygge 100 startsups. Det skal være åpenhet, så melder du deg på nyhetsbrev-lista får du litt mer info.

Oppdatering følger! Jevnlig. Her på 3in.no

Tre nye selskaper for Investinor

Autofokus for mobiler og forenkling av IT-administrasjon er to av tre selskaper Investinor har puttet penger inn i så langt i februar. 

(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.nos samarbeidspartner Investinor)

CFEngines IT-løsninger overvåker og oppdaterer programvare automatisk, slik at kundene til enhver tid har riktig versjon på sine servere. CFEngines produkter gjør det betydelig enklere for kundene å holde oversikt over IT-infrastrukturen når den skaleres opp.
Markedet for slik konfigurasjonsstyring er stort og voksende. Behovet for effektive og robuste løsninger øker i takt med at antall tilkoblingspunkter som servere, mobile enheter og PC-er øker.
På CFEngines kundeliste står blant annet Intel, LinkedIn, Deutsche Telekom, JPMorganChase og Samsung.CFEngine ble i 2012 kåret til årets heteste oppstartbedrift i Norge på Nordic Startup Awards i Oslo. Samme selskap tok i samme slengen seieren i kategorien “Best International Startup”.─ Investinor ønsker å investere i flere små og skalerbare IT-selskap, og CFEngine er et eksempel på dette. Selskapet har en svært kapitaleffektiv forretningsmodell, det har allerede betydelig omsetning i et attraktivt vekstmarked, og drives fram av et sterkt og erfarent gründerteam, sier Jon Øyvind Eriksen, investeringsdirektør i Investinor.Investinors medinvestor i CFEngine er det norske forretningsengelfondet Founders Fund.

Investering 2: PolLight

Investinors porteføljeselskap poLight AS har gjennomført en emisjon på 146 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner fra Investinor. Kapitalen som poLight nå har hentet inn skal finansiere videre kommersialisering av selskapets autofokus-teknologi for mobilkameraer og planen for fremtidig børsnotering.

Volumproduksjon av poLights autofokuslinse starter i løpet av andre halvår i 2015. Markedet for selskapets produkter vokser raskt og antas å passere 2 milliarder dollar i 2017.

Emisjonen ble overtegnet, noe som ga nærmere 50 millioner kroner mer enn målet. Overtegningen gjør det mulig å utvikle selskapet enda fortere.

─ Det er svært sjeldent vi ser så store emisjoner i nordiske tidligfaseselskap, så dette er en gedigen tillitserklæring fra markedet, sier administrerende direktør i Investinor Geir Ove Kjesbu.

─ poLight følger oppsatt plan for kommersialisering av selskapets teknologi, og har som ambisjon å ta en ledende rolle i markedet for autofokuslinser til mobilkameraer. Industrifonden som nå blir en av de største eierne i selskapet vil med sin store erfaring bidra til å styrke poLights posisjon ytterligere, sier administrerende direktør i PoLight Øyvind Isaksen.

Stiftelsen Industrifonden var lead investor i emisjonen og vil nå ta plass i PoLights styre. Industrifonden er en av Sveriges største og mest erfarne venture-investorer, og gjør nå sin tredje saminvestering med Investinor.

Teknologien ble opprinnelig utviklet ved Sintef IKT.

Investering 3: Ace Oil Tools

Investinor har investert 12 millioner kroner i teknologiselskapet Ace Oil Tools AS fra Stavanger.
Ace Oil Tools tilbyr en unik og patentert låsmekanisme for StopCollars (krager) for brønnrør i oljeindustrien. Sammenlignet med dagens konkurrerende teknologi er løsningen fra Ace mer kostnadseffektiv og har høyere driftssikkerhet.Medinvestor i emisjonen er Proventure, som i 2014 reiste et nytt venturefond, ProVenture Seed II, på 522,5 millioner kroner. Investeringen i Ace Oil Tools AS er den første investeringen i fondet ProVenture Seed II.
(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.nos samarbeidspartner Investinor)

Abelia styrker satsing på IKT

Norge undervurderer IKT, fastslo Abelia sist uke. Nå ansetter de Christine Korme som ny direktør for digitalisering. 

Abelia-sjef Håkon Haugli slo sist uke fast at produktivitetskommisjonen undervurderer IKTs betydning for samfunnsutviklingen. Nå har han ansatt tidligere TV2-journalist Christine Korme som direktør for digitalisering og fornying i Abelia.

Korme kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Microsoft.

– Det norske samfunnet står overfor en stor omstilling, og IKT vil spille en særlig viktig rolle i denne prosessen. I min nye stilling håper jeg å synliggjøre hvordan teknologi kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer, sier Korme – som tiltrer før sommeren.

Trapper opp på IKT

Ansettelsen er en del av Abelias økte satsing på IKT. 1. august tiltrer også en ny fagsjef for IKT. Abelia har tidligere kjempet harde kamper med IKT-Norge om å være foretruket organ for IKT-bedriftene.

– For Abelia er det viktig å synliggjøre at IKT ikke bare er en bransje på linje med andre næringer, men også et nødvendig fundament for produktivitetsforbedringer og økonomisk vekst på tvers av bransjer og sektorer, sier Haugli.

Han argumenterte sist uke for at Norge må satse på norsk teknologi, mens IKT-Norge svarte med at det viktigste er at vi er gode på å implementere teknologi. 

– Abelias medlemmer er premissleverandører for økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Det er en fantastisk mulighet å bidra til å sikre gode rammebetingelser for virksomheter som er bærebjelker i fremtidens norske næringsliv, sier Christine Korme.

Abelia har i dag 1650 medlemsbedrifter og 41.000 ansatte over hele landet, innen blant annet IT, telekommunikasjon, undervisning, forskning, konsulenttjenester, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner.

– Det ligger store muligheter innen digitalisering, enten det er snakk om fornying av offentlig sektor, økt produktivitet, bedre helse- og omsorgstjenester, og ikke minst innen utdanning. Christine Korme kjenner IKT-bransjen veldig godt og har solid innsikt i norsk politikk og samfunnsliv. At hun også har bred erfaring fra media vil gi oss mulighet til å sette digitalisering tydelig på dagsorden, sier Haugli.

Korme er utdannet bachelor i broadcasting fra Syracuse University og Master of Management fra Handelshøyskolen BI.

Klar til å kaste 120 styremedlemmer i Innovasjon Norge

Næringsminister Monica Mæland vil ha staten som eneeier i Innovasjon Norge. Dermed sparer hun trolig seks millioner kroner i styrehonorar. Se hvilke endringer hun foreslår!

Staten kan bli eneeier i Innovasjon Norge rapporterte 3in.no i oktober. Den gang hadde Monica Mæland sendt ut eierstrukturen til Innovasjon Norge på høring.

Nå er høringssvarene inne, og Mæland forbereder seg på å ta flere grep:

• Staten skal bli eneeier i Innovasjon Norge
• De regionale styrene skal kuttes, og 120 av 130 styremedlemmer skal ut.
• Innovasjon Norge får ansvar for eget underskudd, inkludert pensjoner.

Det fremgår av et lovforslag Monica Mæland vil sende til Stortinget i mars, melder siste utgave av Kapital.

– Bakgrunnen for lovforslaget er at vi ønsker et enda mer effektivt og slagkraftig Innovasjon Norge med større handlingsrom for å gjøre de vurderingene som trengs for å nå sine mål om flere gründere og mer vekst, sier næringsminister Monica Mæland til Kapital.

Hun mener dette vil sette Innovasjon Norge i stand til å møte utfordringene i norsk økonomi fremover. I dag bruker Innovasjon Norge årlig over seks millioner kroner på styrehonorarer i de 15 regionale styrene.

Artikkelen tar også for seg jakten på gullnæringer og satsing på gründere, som 3in.no har skrevet om tidligere.

Vil møte motstand

Av høringssvarene fremgår det at de fleste aktørene, inkludert enkelte fylkeskommuner, er for at staten blir eneeier.

Kapital melder imidlertid at Mæland vil få hard kamp:

• Mange av fylkeskommunene vil trolig gjøre opprør mot å miste makt i Innovasjon Norge
• Fagforeningene er bekymret for pensjonene
• LO er bekymret over at Stortinget mister kontroll med hvor i utlandet Norge har eksportkontorer.

BI-forsker Peder Inge Furseth mener endringene som nå gjøres, er et skritt i riktig retning. Men at det fortsatt er langt igjen.

– Jeg vil ikke kalle det museskritt, men det som trengs er å endre selve mandatet. Man må satse på få, større prosjekter og ta mye mer risiko, mer kommersialisering og mindre distrikt, sier Furseth.

Hans hovedpoeng er at Innovasjon Norge må ta større risiko der ideen er god.

– Jeg tviler på om Innovasjon Norge er i stand til å vurdere om selve ideen i et prosjekt er god nok eller ei. Google, Facebook, Instagram og WhatsApp ville neppe fått penger fra Innovasjon Norge for sin opprinnelige idé, så det er noe galt med kriteriene, sier BI-forsker Peder Inge Furseth.

Les også: Siva-utreder: Bør vurdere å flytte innovasjon fra Siva til Innovasjon Norge

Next: Tenk stort, handle langsomt

Energiteknologi som ikke påvirker miljøet finnes ikke. Få andre industrier krever en så balansert miks av innovasjon og omtanke som kraftsektoren, fastslår CLP Holdings’ Jeanne Ng.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.  Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Når det kommer til en sikker og bærekraftig fremtid, har ingen debatt større potensial – eller flere ulike meninger – enn den som berører bruk av energi i samfunnet. Jeanne Ng poengterer at selv om energisektoren er i hjertet av bærekraftsdebatten, er kraftnettselskapene ofte veldig risikoaverse og trege til å handle. For å lykkes må de kombinere innovasjon og tenksomhet. 

Den globale energisektoren er i sentrum for bærekraftsdebatten. Men i motsetning til andre, mer innovasjonsdrevne bransjer, unngår energiselskaper risiko og er langt tregere til å reagere, ifølge Jeanne Ng. Hun er konserndirektør for miljø i Hong Kong-baserte CLP Holdings, som leverer energi til familier og bedrifter i Asia- og stillehavs-regionen.

Det krever ansvarlig bruk av nye løsninger.

– Vi har en tendens til å være observatører i utviklingen av nye teknologier. I CLP Holdings er vi teknologibrukere, og ikke utviklere. Vi er innovative i drift og prosesser, og å gjøre ting effektivt og trygt. Det er intellektuell kapital vi har fått fra læring gjennom erfaring.

Fordeler og ulemper med teknologi

Ifølge Ng er det en populær oppfatning av teknologien at den kan gjøre alt. Det hele startet med at den gjorde prosesser mer effektive, vanligvis ved å kutte ut arbeidskraft.

– Folk tror teknologien skal redde oss. Det kan den, men bare når vi tenker riktig, sier hun og legger til:

– I dag trenger vi flere arbeidsplasser for å sikre sosial harmoni. Teknologien må bidra til dette, og ikke bare levere en tjeneste eller et produkt, sier Ng.

Hun husker fra barndommen gleden ved å ha det nyeste, som FX3600-kalkulatoren, eller hvor sjeldent og kostbart det var med langdistansesamtaler til familien i Canada.

– Nå har alle flere enheter til en hver tid, som hver er mange ganger kraftigere, og til en brøkdel av prisen.

Men som med nye legemidler, trenger ny teknologi konstant testing og kontroll.

– Du tror kanskje testingen er tilstrekkelig, men du vet egentlig ikke nok før det er tatt i bruk veldig mange steder. Vi må være årvåkne, opprettholde forskningen og dempe bivirkninger av det vi ikke hadde forutsett, sier Ng.

Hun bruker vindkraft som et eksempel på ønsket teknologi, inntil det også her oppstod bekymringer blant annet for lav-frekvenslyder og effekt på fuglebestanden.

– Vi må overvåke konsekvensene proaktivt. Det er bare en liten del av en større sak, nemlig bærekraft; alt kommer ned til bedre planlegging og langsiktig perspektiver, sier Ng.

Sett pris på fordeler, men håndter ulempene

Ng tror nøkkelen til energiinnovasjon er mindre skala, desentralisert kraftproduksjon koblet sammen med en grunnproduksjon, som må være der for stabiliteten i nettet.

– Små fornybare nett kan, for eksempel, støttes av større nett. Det vil tillate oss å tilpasse eller innovere raskere, og gi oss stabilitet gjennom diversifisering, sier Ng.

Hun tror fossilt brensel vil vare i hvert fall til 2030, og også kan sees på med mer innovative øyne.

– De er billige og pålitelige, så kanskje vi burde ha dem for å forsikre oss om at vi ikke er “frakoblet” for lenge i en krisesituasjon, og at vi har energien som trengs for å komme tilbake. Det var et problem etter orkanen Sandy i New York, fastslår Ng.

Det er en forlokkende visjon. Ng ser en fremtidig energimiks som inkluderer fornybar energi, lagringsteknologi, smarte nett og kjernekraft.

– Enhver teknologi har sine fordeler og ulemper. Vi må håndtere ulempene slik at de ikke påvirker menneskers helse eller ødelegger miljøet, sier Ng.

Alle land må gjennomgå sine energiressurser, risikovilje og energisikkerhet. Likevel tror Ng en regional strategi er det mest effektive.

– Det er mer effektivt å dele fordi det gir lavere kostnader, men det kan være en ulempe når det kommer til tilpasning og stabilitet. Det å være avhengig av andre gjør deg mer sårbar, men kanskje det fremmer mer sosial harmoni.

Skalafordeler for myndigheter

Ng vet fra sin erfaring i Hong Kong at politikk og regulering er nøkler for utvikling.

– Spesielt innen kraftinfrastruktur, kan det peke oss i riktig retning og motvirke at vi går i feil retning. Det påvirker hvor raskt vi kan gå, mener hun.

Myndigheter bringer skala og investeringer som ikke kan matches av andre.

– Karbonfangst og lagring er et eksempel hvor hundrevis av milliarder dollar trengs for å kommersialisere, men intet enkelt selskap eller land vil kunne legge på bordet de summene med penger. Det må være et multilateralt konsortium eller samarbeid, sier Ng.

Men myndighetenes støtte derimot, kan endring skje raskt. Ng peker på det velkjente eksempelet på hvordan Tyskland endret sin kjernekraftspolitikk etter Fukushima-ulykken. Kina har bestemt seg for en storstilt fornybar strategi og er på vei til å rulle den ut.

– Kina er en av de stedene jeg har stor tro på, sier hun.

– De lærer raskt og kan spre sin politikk raskt.

Alt har virkning

Ng opplever at tradisjonelle mål på økonomisk vekst ikke lenger er tilstrekkelige. Ved siden av de ofte påpekte manglene ved BNP, mener hun det også gjelder de globale rating-byråene.

– Hvis vi er mer bærekraftige ved å balansere løsningene, kan vi bli belønnet med bedre rating?

Hun viser også til markedsføring som et problemområde for bærekraftsbevegelsen.

– Av en eller annen grunn bruker vi ikke markedsføringseksperter på bærekraftsområdet. Jeg skulle gjerne sett en utrolig kampanje slik at folk bestemte seg, “Vet du hva, jeg grenger ikke å gå og handle”. Hvis verdipapiriserte lån kan bli solgt som et produkt, kan jeg ikke skjønne hvorfor de ikke kan selge bærekraft, argumenterer hun og konkluderer:

– Bærekraft handler om sosial- og økonomisk utvikling, sosial harmoni, men også om miljømessig betydning. Vi drømmer alle om teknologier som ikke påvirker miljøet, men spesielt i energisektoren, finnes det ingen slike som kan skalere i dag. Så vi må sørge for at vi ser på hvordan alle planene i sin helhet, fastslår Ng.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL

Rapport: Statlig eiendom sikrer innovasjon

Privatisering kan gi økt gevinst. Men også mer usikkerhet, mener utrederne. Hva velger regjeringen?

“Velfungerende og lønnsom”. Det er konklusjonen Siva selv trekker etter å ha lest rapporten Menon Business Economics har skrevet på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten tar for seg hvordan Siva har forvaltet sin eiendomsportefølje i perioden 2004 til 2013.

– Det er med stolthet vi leser evalueringen om Sivas eiendomsvirksomhet over de siste ti år, fastslår Espen Susegg som er konstituert Siva-sjef.

Les også: Stø kurs og full fart for Siva

Og Menon Business Economics er i hovedssak positiv til Sivas innsats. Samfunnsøkonomene kommer fram til at total merverdiskapning over en 9-årsperiode endte på 753 millioner kroner. Denne merverdien er i hovedssak skapt av Sivas leietagere.

Men også med fratrekk for leietagerne gir eiendomsatsingen økonomisk mening.

“Sivas eiendomsvirksomhet fremstår i dag som et velfungerende selskap, med en liten, men kompetent organisasjon, med god måloppnåelse, og med substansielle synergier med Sivas øvrige virksomhet”, skriver Menon – som ber om at Siva må få ta større risiko i tiden fremover, for å øke potensialet for verdiskaping.

“Vår konklusjon er at vi anbefaler eierne av Siva å beholde eiendomsvirksomheten som et offentlig virkemiddel”, slår rapporten fast.

Siva-sjef Espen Susegg ser rapporten som en annerkjennelse av Siva.

– Dette er en betydelig anerkjennelse av den jobben som er gjort og en flott plattform for videre utvikling av de fysiske rom for både industriell utvikling og innovasjonssentra.

Svake prosesser

Bak den positive grunntonen stikker det frem noen klare “men” (lenke til rapporten):

• “Evalueringen viser at Siva gjennom sin eiendomsvirksomhet så langt bare i begrenset grad har bidratt til å øke
den samfunnsøkonomiske nytten gjennom å stimulere til aktivitet som sprer kunnskap i forsknings- og
kunnskapsparker.

• “Siva har i evalueringsperioden ikke hatt noen formalisert exit-strategi, til tross for at det har vært en betydelig
salgsaktivitet i perioden. Det er også vanskelig å se at det har vært en standardisert prosess for gjennomføring
av salgsprosesser”

• “Beslutningsgrunnlagene for prosjektene som legges frem for styret har variert betydelig i form og innhold, og i flere av sakene mangler investeringsanalyser“.

• Inntrykket er at beslutningene som har vært fattet ( i styret red. anm) i hovedsak er velfunderte og fornuftige, men inntrykket lar seg ikke etterprøve fordi dokumentasjonen er for dårlig.

Tre valg for Mæland

MonicaMælandKjetilRee
Næringsminister Monica Mæland

Rapporten vil bli en viktig brikke når Regjeringen skal gjennomgå det norske virkemiddelapparatet for innovasjon. Og selv om Menon konkluderer med at Siva har gjort en god jobb, trekker rapporten opp tre mulige veier videre for Siva.

Ved siden av å fortsette som nå, ser Menon for seg:

• Privatisering av eiendomsvirksomheten – gjennom børsnotering eller salg av eiendomsvirksomheten. Menon fastslår at det nye eierskapet vil avgjøre om privatisering vil gi økt verdi for, eller svekke verdien for innovasjonsvirksomheten i byggene.

• Fusjon av innovasjonsvirksomheten – departementet bør vurdere om det er større synergieffekter mellom Innovasjon Norge og Siva, enn mellom Sivas innovasjons- og eiendomsvirksomhet. Dette er utenfor mandatet Menon hadde i denne rapporten.

Dersom regjeringen velger de to siste alternativene, vil det bety at Siva står tilbake uten oppgaver.

– Begrunnelsen for eiendomsinvesteringene er en helt annen i dag enn da Siva ble etablert i 1968. Det er bra at vi nå har fått en grundig vurdering, og jeg ser frem til å gå gjennom rapporten, uttaler næringsminister Monica Mæland til Sivas nettside.

Les også: Fare for endringsagentene – om da Siva-sjef Erik Haugane kastet kortene

Innobørs: Vil la motvind drive skipene

Gründer Terje Lade har lyktes med å snu motvind til medvind for skip. I 2019 håper han å ha første skip på vannet. Nå kan du bli med på ferden!

(Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Terje Lade
Gründer og daglig leder i Lade AS
Nettside: www.ladeas.no

Hvordan vil din satsing forandre verden?

Mitt design vil få et 200 meter langt skip opp i 14 knops fart uten bruk av motor. Farten vil avhenge noe av vindretning. Sammenlignet med et referanseskip vil Vindskip™ redusere CO2-utslippene med 80 prosent, Nox-utslippene med 90 prosent og Sox-utslippene med 100 prosent.

Når vinden ikke er sterk nok tar en LNG-drevet propell drive skipet fremover. Totalt forventes drivstoffbruken å reduseres med 60 prosent.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Ved å inngå avtale om utvikling av Weather Routing Module version VindskipTM med selskapet Fraunhofer CML, Hamburg, tok prosjektet et langt steg framover.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Jeg hadde et sterkt ønske om å kunne gjøre noe for miljøet på jorda.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Roll Royce Marine har prosjektert et LNG (liquid natural gas) framdriftssystem tilpassa konseptet, mens CFD Engine Ltd har forbedret form og funksjon på skroget av Vindskip™ ved hjelp av optimaliseringsstudier. Innovasjon Norge har også bidratt med økonomisk støtte til prosjektet.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

For et handelsfartøy, å snu de negative motstandskreftene fra vinden til en positiv trekkraft, vil selvsagt gi noen designutfordringer. At et fartøy med et skrog formet som en symmetrisk vingeprofil vil gi en positiv trekkraft i teorien, er ikke dette gitt i praksis.

Den første vindtunnel testen ved NTNU, Trondheim, viste klart dette.

Utfordringen var å klare å skape en to-dimensjonal strømning langs skroget over vann for å kunne oppnå en trekkraft i fartsretningen. Så selv om vi fikk til en veldig lav luftmotstand, klarte vi ikke å skape en trekkraft ved første forsøk.

Gjennom designendringer klarte vi å skape denne to-dimensjonale luftstrømningen over skroget og dermed fikk vi en positiv trekkraft i fartsretningen.

Dette gjenspeiles også i Vindskip™ patent både i Norge og internasjonalt som bekrefter at dette er en State of the Art design.

Alle plassert i Innovasjon Norge

Men nå begynner nedbemanningen.

Ved utgangen av januar falt de fleste lederbrikkene på plass i Innovasjon Norge.

I går ble også resten av de ansatte vite hvilken avdeling de vil jobbe i fremover. Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Morthen forteller at mye av innplasseringen sa seg selv.

På to områder er imidlertid organisasjonen endret:

Samler distrikt og utland: Divisjonen finansering og regioner, ledet av Per Niederbach, får ansvaret både for innenlands og utenlandskontorene. Målet er at divisjonen skal se sammenhengen mellom bedriftene både  nasjonalt og når de vokser internasjonalt.

Styrking av reiselivssatsingen: Innovasjon Norge har igjennom statsbudsjettet fått beskjed om å kutte i reiselivssatsingen med 20 millioner kroner i markedsføringsmidler. For å styrke reiselivssatsingen deles den i to:

1) markedsføringen av reiseliv plasseres under den nye direktøren for merkevare, og inngår i en styrket satsing på merkevarebygging av Norge som helhet. Denne direktøren skal være på plass innen 15. februar.

2) Utviklingen av reiselivsbedriftene blir lagt inn under bærekraft Norge 2030.

– Reiseliv endres fra transportturisme til å bli opplevelsesturisme. Vi kobler nå sammen opplevelse,  kultur og mat for å styrke reiselivet, sier Morthen.

Nedbemanning utover våren

Innovasjon Norge ble i forbindelse med statsbudsjettet pålagt å kutte i organisasjonen. Nærings- og handelsdepartementet har ifølge NTB anslått at mellom 40 og 55 årsverk vil forsvinne.

– Nedbemanningen vil pågå utover våren. Først må vi har organisasjonen på plass, så kan vi starte omstilling og effektivisering, sier Morthen.

Oppdatert: Nedbemanningen er nå fastsatt til 60-70 årsverk, mens IT-investeringer forskyves over flere år.

Her er meierienes feiltrinn!

Innovasjon Norge jakter de beste feiltrinnene. Den norske meieribransjen er først ut!

Tidligere denne uken etterlyste Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim eksempler på norske gründeres feiltrinn. Det har gitt en rekke reaksjoner – blant annet i den norske meieribransjen.

Q-meierene er først ut med hele tre fiaskoer:

 

Før en Twitter-oppfordring leder dem på sporet av en fjerde:

Q-sjef Bent Myrdahl betegner Q-godt som for sært, noe som ved siden av feil timing og kopiering er de viktigste årsakene til å bomme.

Stranheim kvitterer med å utnevne Q-godt til å lede “feile-konkurransen”:

Tine: Fiasko ble suksess

Q-meierene kaster så ballen over til Tine. De forteller at Kesam ble lansert første gang i 1993 uten hell.

– I 2009 var markedet mer modent for magre produkter med mye protein, forklarer Tines Twitter-konto.

Før de lister opp nok fiasko:

Mens Bård Strandheim rapporterer om egne feiltrinn i kantina – med samlingens første objekt; hotgo-stokken:

 

Q-Meieri-sjef Bent Myrdahl spiller så ballen over til osteprodusent Kavli, som lover å ta en grundig titt i arkivet.

Oppdatert: Kavli-sjef Karl J. Ingvaldsen har kommet ut fra arkivet, og viser frem Garibaldi-osten og Lazy Town-kjeksen:

Innobørs: Vil halvere kassekostnadene i butikk

Dagens kassaløsninger har stått på stedet hvil i mange år. Gründer Kay Seljeseth mener det er mulig å kutte kostnadene i butikkene kraftig. 

Kay Seljeseth,
Gründer og daglig leder i Hybrid Checkout
Nettside: http://www.hybridcheckout.com/

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Hvordan vil din satsing forandre verden?

Rundt èn prosent av verdens utførte arbeid skjer gjennom å betjene kassedisker i dagligvarebutikker og supermarkeder. Denne innsatsen innebærer en kostnad for kjedene og butikkene (og dermed kundene) på anslagsvis 2100 milliarder kroner per år. Med HybridCheckout kan denne kostnaden nær halveres . I  tillegg kommer en rekke andre besparelser i form av bedre utnyttet gulvplass, redusert el-forbruk (globalt ca.  9000  GWh per år = ca. 2800 vindmøller) og potensiale for reduserte priser på varene.

Dagens kassedisker og såkalt «selvbetjente» kasser har vært brukt i mange år uten at det har skjedd store forbedringer i kapasitet og hastighet. HybridCheckout vil innebære slike store forbedringer.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Det ble i januar 2015 avtalt pilotinstallasjoner i to butikker.  Patent for Norge ble innvilget i 2014.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

En dagligvarekunde av et annet selskap jeg eier ønsket en mindre og mer effektiv kassedisk, grunnet store utfordringer med plass- og kapasitetsbehov. Det fantes ingen eksisterende løsninger på utfordringen. Fra dette utgangspunktet ble den nye prosessen og teknologien bak HybridCheckout utviklet.

Fordelene med HybridCheckout prosessen synes åpenbare med store muligheter for besparelser. Dette i kombinasjon med et stort og ensartet marked med en betydelig enhetsverdi gjorde at det forelå en tydelig og god forretningsmulighet som måtte følges opp.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Det har fra starten av vært familien som tillater at jeg jobber svært mye og ikke kan delta hjemme slik jeg burde, samt godtar at alle tilgjengelig kapital (og mer til) investeres i HybridCheckout. Selv når det er tomt i kjøleskapet hjemme så blir jeg støttet av familien.  Uten denne støtten kunne ikke prosjektet vært utviklet dit det er i dag. Den senere tid så har jeg også fått hjelp av en dyktig selger som investerer og engasjerer seg svært positivt i prosjektet, samt en dyktig ressurs som har kapasitet til å produsere disker i samarbeid med oss.

De samlede ressursene vi nå har innebærer at vi kommer bedre i kontakt med kundene, vi oppnår positive beslutninger hos kunder/partnere og gjennomføringsevnen er sikret.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Utvilsomt kapital og tid. Alle tilgjengelige private midler er brukt med stor sparsommelighet og ethvert tenkelig sparetiltak har vært brukt underveis for å holde kostnadene nede. Begrepet «lean development» passer meget godt på den prosessen som ligger til grunn for at vi nå er godt i rute med IPR prosessen, en prototype disk er produsert, brukertester er gjennomført og to butikk-klare disker er i produksjon, og snart klare for butikk-piloter.

Dernest er den videre utviklingen helt avhengig av at vi er kommet over fra enmanns-prosjekt fasen og over til at vi er flere som drar lasset videre.

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

På sporet av den tapte tid

Hvor mye kan vi egentlig lære av å se i bakspeilet?

Produktivitetskommisjonens rapport handler først og fremst om å slå inn åpne dører. Konklusjonen er forenklet at innovasjon og digitalisering er viktig for å oppnå økt produktivitet.

Eller i rapportformat:
“Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale fronten (gjennom teknologiadopsjon), og at norske virksomheter i enkelte tilfeller er med på å flytte den globale teknologifronten framover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter eller ledelsesformer.”

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

Likevel kan den vise seg å bli viktig:

“Det er de nasjonaløkonomiske miljøene som sitter rundt statsministerens bord og forteller hva de tror om landets vekst og verdiskaping. Dersom en bredere forståelse av innovasjon skal komme til det bordet, må man snakke deres språk,” skrev Innovasjon Norges Vincent Fleischer på 3ins Linkedin-gruppe tidligere i vinter.

Når kommisjonen nå forteller at den vil se nærmere på “teknologi og innovasjon” i andre fase, kan det bli en viktig døråpner for å bringe innovasjonsfeltet nærmere de besluttende myndigheter.

Hva kan vi lære av bakspeilet?

Dette er likevel kun et første skritt på veien mot en ny forståelse av hvordan Norge bør bygge sin fremtid.

For produktivitetskommisjonens analyse er naturlig nok gjort gjennom bakspeilet. De slår fast at produktivitetsveksten var på topp internasjonalt helt tilbake på 1960-tallet, at den lå på tre prosent i årene frem mot 2005 og har sunket helt ned til 0,8 prosent siden den gang.

– Er dette et trendskifte? Det vet vi ikke, det er for kort tid med data. Det kan være det er en periode under trendvekst, men det er uansett snakk om en periode med lav vekst, sier kommisjonsleder Jørn Rattsø til E24.

Og i det ligger nettopp noe av problemet med kommisjonen: De søker svaret på spørsmål om fremtiden gjennom å lete i bakspeilet.

Det fungerer kun så lenge bilen går rett frem.

En ny epoke

Faktum er at Norge – og verden – nå er på vei inn i en ny epoke, der hele samfunnet bygges på informasjonsalderens prinsipper.

Norges fremtid må nå bygges opp igjen med IKT-samfunnets byggeklosser. Derfor har Abelia-sjef Håkon Haugli helt rett når han fastslår at produktivitetskommisjonen fortsatt undervurderer IKTs betydning for samfunnet. For eksempel anbefalte samfunnsøkonomene i Vista Analyse så sent som i 2012 Norge å satse på trege bredbåndslinjer.

I stedet bør regjeringen heller gripe tak i signalene fra Lerchendals-konferansen, som tegner opp store vyer for morgendagens muligheter. Norge kan verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon, uttalte amerikaneren Jeremy Rifkin. Mens Jonas Gahr Støre presenterte ideen om industri 4.0, der smart teknologi gjør outsourcing til lavkostland langt mindre viktig.

Eller for den saks skyld resultatene fra Innovasjon Norges pågående “Drømmeløft”.

– Spiller ingen rolle om teknologien er norsk

Produktivitetskommisjonen bommer i sine konklusjoner. Det er feil bare å hente teknologi fra utlandet, fastslår Abelia. IKT-Norge er derimot fornøyd så lenge Norge klarer å ta i bruk teknologi. 

– Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Foto: Heidi Widerøe
Abelia-sjef Håkon Haugli.

Han mener den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, som tirsdag la frem sin første rapport, har gode analyser. Men de “undervurderer potensialet som ligger i digitalisering”.

– Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer, sier Haugli.

Han peker på to konkrete mangler:

• det er en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene.
• vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser utføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant.

– Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi ett internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper, sier Haugli.

– Abelia misforstår

IKT-Norges Roger Schjerva er fornøyd med rapporten. Han mener Abelia misforstår kommisjonen – og kanskje også innovasjonsbegrepet.

Det bygger han på at teknologisk adopsjon er viktigere enn egen innovasjon for å fremme produktivitet.

– Norge er neppe noe unntak. Vi representerer omlag 0,07 prosent av verdens befolkning. Realisme taler for at vi da bør legge til grunn at minst 99 pst. av all ny innovasjon vil bli skapt av andre enn nordmenn, sier Schjerva – i en kommentar til Abelias utspill.

Han peker på at målet med å ta i bruk teknologi er lønnsomhet, ikke at teknologien er unik. For eksempel er det bedre å ta i bruk nyere standardløsninger enn en eldre unik løsning, argumenterer Schjerva.

Det gir Schjerva følgende konklusjoner:

  • Det er viktigere å få innovatører til å pleie internasjonale teknologinettverk enn å dra på norske gründerkonferanser
  • Mer av forskningsmidlene bør internasjonaliseres
  • Mer FoU-innsats i (store) bedrifter som er flernasjonale
  • Tilrettelegge bedre for internasjonal mobilitet, for eksempel større innslag av utenlandske eiere (bedrifter med utenlandske eiere har høyere produktivitet) og mer produksjon for eksport (eksportbedrifter har høyere produktivitet)

IKT-Norge: Dette må til

Schjerva vektlegger at Norge ikke vil klare å heve produktivitetsveksten så det monner i Norge uten at offentlig sektor og tjenesteytende næringer dras opp, fastslår Schjerva.

Han viser til at IKT-Norge trekker frem tre konkrete forslag IKT-Norge vil fremme i tiden fremover:

• Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor.
• Det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste.
• Det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter.

Les også: Schjervas åtte punkter for bedre produktivitet

Abelia: Dette viser at IKT er viktig

Abelia-sjef Håkon Haugli lister opp en rekke indikatorer som peker på viktigheten av IKT, og kommisjonen burde ha lagt mer vekt på denne sektoren:

• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet.
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft.
• DnB har antydet at de trenger minst 6000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering.
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.

Han konklusjon er derfor:

– Vi vil ikke kunne hente ut produktivitetsvekst i andre deler av samfunnet dersom IKT ikke blir løftet, mener Haugli.

Han vil samle på din gründer-fiasko!

Har du feilet? Gründersjef Bård Stranheim vil ha bidrag til “museum of proud failures”.

Innovasjon Norge har hittil kun samlet på suksesser. Nå tar gründersjef Bård Stranheim initiativ til å bygge opp en samling av feilslåtte satsinger.

Erfaring med å mislykkes øker nemlig sjansen til å lykkes senere. Og det gir nyttig lærdom for andre som vil lykkes.

– Vi skal våge å feile mer, og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, fremhever Stranheim – som allerede har delt hvordan hans egne prosjekter har mislykkes.

Vil ha innspill

Han håper at en slik feilsamling kan inspirere gründere til å se på tidligere feil som nyttig kunnskap, som øker sjansen for suksess senere.

– Det er gjennom å våge å feile at en får til de store tingene, sier Stranheim.

Nå vil han gjerne ha innspill fra deg – og andre gründere som har feilet- om hvilke eksempler som bør inn i samlingen.

Spaserstokk innlemmet

Det første objektet er allerede på plass – i form av en stokk som Stranheim fikk under et besøk hos K8 industridesign sist uke.

Det dreier seg om en spaserstokk – med navnet Hotgo som ble lansert for ti år siden.

Målet var rett og slett å gjøre stokk til et moteobjekt.

Stranheim håper en slik samling vil passe den norske mentaliteten bra.

– Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke så gærnt. Kanskje passer dette norsk kultur godt, smiler Stranheim – og påpeker at han først og fremst ønsker gjenstander som har en “håndterbar” størrelse.

Hvilke fiasko-er bør Stranheim samle på? Send gjerne ditt tips til 3in.no – eller legg igjen en kommentar nedenfor!

Bør klemming være en del av kulturen på jobb?

Det er mange fordeler med klemming, men det kan også være problematisk. Hvorfor bør klemming i det hele tatt være på agendaen for en leder i dag? Les mer om dette i denne ukens gjesteblogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.

(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com). 

Even’s father died in a car accident when he was two years old. Being the only child in his little family, he grew up in a rather feminine environment. “I had a fantastic mother and a great aunt, who both taught me what I needed to learn. About life, love, and – hugs. In my world hugging was a natural part of my everyday life, an expression for trust, gratitude, and care.”

There are many benefits of hugging. Research shows that hugging is extremely effective at healing sickness, disease, loneliness, depression, and stress. It also encourages understanding and empathy between people, resulting in improved synergy.

It seems to be a correlation between hugs and a successful career, a correlation that for many people is obvious. We know that hugs increase oxytocin, lower blood pressure, and decrease cortisol. This is extremely important for us in order to live a good and healthy life. Which in turn affect our career in a positive way. A healthy body, a healthy mind, and healthy relationship all contribute to overall career success.

However, it might also be problematic, because there are people who can’t stand or even loathe hugging. They feel that hugging does not respect their personal space, and for sure has nothing to do in the workplace. Actually there are groups promoting to ban hugging from the workplace, something that seems quite radical for both people and workplaces where hugging is a natural part of the culture.

Dr. David Holmes, a scientist in charge of a study at Manchester Metropolitan University, concluded that in some cultures: “Political correctness is partly to blame as we have been conditioned not to touch anyone anymore as it can easily be deemed inappropriate.” But as human beings, we need body contact. The study at Manchester Metropolitan University concluded that as many as one third of the participants never were touched on a daily basis, but that more than ¾ of the people involved responded that they would really appreciate being hugged more than they already did.

Personally I have always been a hugger, both at work and in private life. In the earlier years of my career, my hugs sometimes came as a surprise to colleagues or business relations. But the outcome has always been positive. However, I respect that not all people are huggers. I am always cautious about reading the situation, and ensure there is a common understanding that a hug is OK – before we hug.

I am happy to see that during the last couple of years hugging seems to become a natural part of business behavior. Especially in Scandinavia. Also the appearance of hugging between male co-workers or friends is increasing. In particular, we see that many of the younger, modern, and more open leaders initiate a hug after we´ve been working on important matters. Both men and women. These leaders seem to be more at ease with themselves and in contact with their own feeling.

Virginia Satir, a respected family therapist once said, “We need four hugs a day for survival. We need eight hugs a day for maintenance and we need twelve hugs a day for growth.” Something to think about?

We should not take hugging for granted, as Dr. David Holmes says “these days we are just too busy to hug.” It is totally up to you, and if you like hugs, hugging might grow your personality, improve your relationships and your career. Go for it!

Questions to reflect upon:

• How many hugs a day do you get? How many do you want?
• How many are you giving?
• Have you ever experienced any awkward situations while hugging? Or, surprisingly positive situations?

If you want to read more from Brainwells, you are welcome to visit the blog.

Foto: Geir Dokken / KK

Ni nye caser på Innobørs

Smaragd-eventyr i Colombia, Norges nye eventportal eller norske råvarer til russisk kaviar? Se de ni nye Innobørs-casene!

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Det spirer ute hos norske gründere. Innobørs slipper nå hele ni nye caser som søker investorer for å ta det neste steget.

De ni casene er:

• Connect my apps – gjør det enkelt å få datasystemene til å snakke sammen. (Les mer i 3ins gründerjul-intervju!)
• Gelthom – har lisens til å utvinne smaragder i Colombia. (Les mer i egen artikkel på 3in.no)
• Hybrid checkout – ny kasseløsning gjør det langt raskere å betale og komme seg ut av butikken.
• Offshore vindmølle – Ny tårnteknologi for offshore vindmøller som eliminerer behov for tungløftsfartøy.
 Polarfisk – første norske satsing på oppdrett av stør, som brukes til produksjon av russisk kaviar. (Les mer i 3in.nos artikkel)

Nettsteder/portaler:

• Smartify – utvikler en videobasert læringsplattform
• Eventpuls – felles arena og markedsplass for de som er opptatt av eventer.
 Interstore – bygger Norges største nettbutikk. Bak står 16-årige Simen Vatne (Les mer på Tekstilforum)
 Seniorportalene – utvikler møtestedet for de eldre på nett.

Gratis å melde inn!

3in.no inngikk i høst et samarbeid med Innobørs, og har fra februar-måned også overtatt ansvaret for å drifte markedsplassen.

Målet med Innobørs er på en enkel måte å vise frem skaperkraften i Norge i hele sin bredde. For å oppnå dette er det nå blitt gratis å registrere seg!

Flere nye caser er allerede meldt inn, og vil bli presentert i tiden fremover!

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Jakter smaragdeventyr

Nordmannen Peter K. Thomsen står klar til å bygge ut en smaragdgruve i Colombia. Nå jakter han 8 millioner kroner i kapital via Innobørs.

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

3in.no skrev allerede om smaragdeventyret i fjor vinter, da nordmannen Peter K. Thomsen fikk lisens på utvinne smaragder i Coscuez, fem timers kjøretur utenfor Bogota.

Peter Thomsen og Sonia Galvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.
Peter Thomsen og kona Sonia Gelvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.

Nå er Thomsens selskap Gelthom mining klar til å hente inn 8 millioner kroner for å realisere utbyggingen via Innobørs.

Prosjektet er priset til rundt 200 millioner kroner.

– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok  meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap, forteller Thomsen.

Han forteller at selskapet bil bringe høyteknologi inn i smaragdgruveindustrien og vil være et eksempel for andre edelstensgruver. Prosjektet skal også bidra til sosial nytte i Colombia gjennom et samarbeid med foreningen Mundo Basico.

Drevet av eventyrlyst

Han erkjenner at eventyrlysten har drevet frem prosjektet.

– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
GelThom kjøpte seg opp fra 10 prosent eierskap til 55 prosent eierskap i selskapets smaragdkonsesjon og flagget hjem til Norge, forteller Thomsen.
Nå er jobben å overbevise investorene om å bli med.
– Penger har uten tvil vært den største utfordringen, å overbevise investorene om sikkerheten i prosjektet. Nordmenn har et feil bilde av Colombia. De tror at det er korrupt land i kaos, men det er ikke sant. Det er full orden og lovreguleringer som virker. Rettsikkerheten er høy og ingen har noensinne mistet en konsesjon i Colombia når de har fulgt reglene, forteller Thomsen.

Lisens til å grave

smaragd1Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.

Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.

– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:

– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!

 

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Norske modulskip vil parkere lastebilene

Moderne “hurtigrute” kan skape nytt liv langs norskekysten, og bremse veksten i lastebiltransport.

Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker.

Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip.

Konseptet handler om å la mindre datterskip gå i skytteltrafikk mellom de mindre havnene og de større båtene. Moderfartøyet fungerer som en høyteknologisk lasteterminal som seiler langs kysten. Hver lastecontainerne er programmert med leveringssted og hentes automatisk fram når fartøyet nærmer seg riktig havn. Datterfartøyet dokker i hekken til moderskipet, og lastes og losses i stor grad automatisk.

– Dette er en radikal innovasjon som kan revolusjonere godstransporten til havs, sier Skule Storheill, direktør for FoU og innovasjon ved Norsk design- og arkitektursenter. Han og Norsk design- og arkitektursenter har bidratt med 600.000 kroner.

Eker design og NCE-klynge

Konseptet er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak satsingen står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser har deltatt i klyngesamarbeidet.

Med på laget har klyngen hatt industridesignere fra Eker Sandvik.

– I løpet av fem år kan vi stå overfor en økning i sjøtransport på 60 prosent i EU. Den eksisterende flåten er for liten og umoderne til å ta unna dette. Den medfører også store miljøutslipp. Short Sea Pioneer er et lavutslippsfartøy og en konkret løsning for å øke sjøtransporten og samtidig redusere utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech.

Hun forteller at næringslivet har meldt sin interesse for det nye fartøykonseptet, men at mye er avhengig av politisk vilje til å tilrettelegge for en større og mer miljøvennlig flåte.

– Dette prosjektet er et svært godt eksempel på potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Gjennom omfattende kartlegging og analyser har man klart å komme fram til et helt nytt fartøykonsept som løser behovene for energieffektivitet, mer effektiv operasjon og lavere utslipp. Resultatet er et fartøy som er konkurransedyktig på økonomi, miljø og hastighet, sier Storheill i Norsk design- og arkitektursenter.

Se video med konseptet her:

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...