Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nå starter jakten på “gullnæringene”

By
Ole-Harald Nafstad
-

– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth – som inviterer til dugnad land og strand rundt.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er nå ferdig med analysen av Innovasjon Norge. Nylig slapp hun oversikten over tidstyvene som skal ryddes vekk, mens hun før jul presenterte virksomhetens nye organisasjon, deriblant en satsing på å gjøre Innovasjon Norge langt enklere å bruke.

Dermed løftest blikket til å finne hva Norge bør være best på i fremtiden – eller hva som bør være de norske gullnæringene. I det ligger et ønske om å gjøre Norge til en merkevare internasjonalt på utvalgte områder. Samtidig utfordrer Traaseth regionene til å bli tøffere på hva de kan bidra med til den norske kaka.

Den jobben starter nå med gjennomføringen av “drømmeløft” over hele Norge.

– Bør ha store drømmer for å lykkes

Innovasjon Norge beskriver drømmeløftet som en bred mobiliseringsaktivitet der formålet er å “oppsummere innspillene fra næringslivet slik at Innovasjon Norge kan anbefale konkret innhold til ny innovasjonspolitikk”. Denne anbefalingen vil så bli brukt til å forme Innovasjon Norges nye strategi, som skal legges frem på forsommeren.

– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth.

Hun oppgir at det blir drømmeløft-sesjoner over hele landet, og i ulike næringer.

– Målet er å bevisstgjøre premissgivere, policyutviklere og allmennheten om det store potensialet som ligger i norsk kompetanse og skaperkraft, sier Krohn Traaseth.

For å gjøre dette inviterer Traaseth bredt:

Under Drømmeløft-avsparket i Innovasjon Norges lokaler i går, åpnet hun for at nær sagt hvem som helst kan arrangere sitt eget Drømmeløft. Det eneste kravet som ble presentert er at det sendes en tosiders oppsummering inn til Innovasjon Norges “drømmeløft”-general Per Koch.

Må gjøre valg

Hun poengterer at det må gjøres noen valg.

– Da må vi først tørre å ha noen uttalte ambisjoner, ja, å drømme om posisjoner og perspektiv for norsk skaperkraft. Så må vi bli konkrete, vi har snakket og debattert i årevis om at norsk økonomi må endres, nå er vi der. Nå er det tid for å samles om hva som skal være innholdet i en felles retning for norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth.

Hun håper bruken av begrepet “drømmeløft” skal virke mobiliserende.

Denne konkretiseringen skal lede frem til:

• En avklaring av begrepsinnhold, ikke minst når det gjelder begreper som bærekraft, fornybar, grønn og skaperkraft som brukes om hverandre i ulike miljøer. Vi tar et initiativ for å forenkle og tydeliggjøre begrepene.
• En grundig analyse av nåsituasjonen for norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt, gitt den internasjonale økonomien og de globale og nasjonale utfordringene.
• Identifisering av eksempler som kan brukes til å illustrere behov og muligheter.
• Anbefalinger på næringer og områder Norge opplagt har internasjonale konkurransefortrinn.
• En kartlegging av hva Innovasjon Norge allerede gjør på området.
• En diskusjon om i hvilken grad det er behov for nye virkemidler, og i så fall: hvilke.
• En diskusjon om hvordan vi gjennom samarbeid med andre virkemiddelaktører som Norges forskningsråd og SIVA kan bidra til å realisere drømmeløftet og bidra meg egne løfter.
• Diskusjoner med eiere og finansiører om hva det offentlige kan gjøre.
• Diskusjoner med andre interessenter om hva privat, offentlig og sivil sektor kan og må gjøre sammen.

Disse tidstyvene skal Krohn Traaseth rydde vekk

By
INNOMAG Newsroom
-

Den interne gjennomgangen i Innovasjon Norge har avdekket fem hindre. Se oversikten her!

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har brukte første halvår i jobben på flere hunder speeddater, en kundeundersøkelse og en rekke andre møteplasser. Nå har hun konkludert med hvor skoen trykker for å oppnå et mer effektivt og nyttig Innovasjon Norge.

– Istedenfor å kun basere oss på en intern gjennomgang, gikk vi bredt ut til våre kunder og samarbeidspartnere for å få vite hvordan vi stjeler deres tid, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet. Det er flott at Innovasjon Norge er i gang med å fange egne tidstyver. Dette vil utgjøre en forskjell for norsk næringsliv, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Krohn Traaseth oppsummerer tilbakemeldingene på følgende måter:

Gi deres ansatte større handlingsrom

– Den tydeligste tilbakemeldingen er at vi oppfattes for byråkratiske. Vi bruker for mye tid på vurdering sammenlignet med aktører det er relevant å sammenligne seg med, som for eksempel banker, sier Krohn Traaseth.

En klar anbefaling kom tydelig frem: Gi deres ansatte større handlingsrom til å gi raske avklaringer.

Digitalisering må til 

Nettsider, søknadsløsninger og tilgjengelighet er temaer mange mener noe om.

– Kritikk på utdaterte løsninger og tilgjengelighet kun fra 09.00-16.00 tar vi nå tak i. Det må bli lettere å finne frem hos oss, både til folk, informasjon og konkrete tjenester, forteller Krohn Traaseth.

Del mer

Dere må dele kompetansen dere sitter på, sier gründerne. Gründertelefonen ble lansert i fjor, og har så langt vært en suksess.

– Bloggen Gründerpulsen er et annet initiativ, for og av gründere, hvor vi legger til rette for at gründere kan dele, lære av hverandre, knytte kontakter og gi oss løpende tilbakemeldinger, sier Krohn Traaseth, og vektlegger at dette bare er begynnelsen på en økt kommunikasjons- og delingskultur med målgruppen gründere.

Det gjemte gullet

Eksporthåndboken er nærmest regnet som en bibel for bedrifter med øyne mot nye markeder og har til nå vært en betalingsløsning. Fra januar i år er håndboken åpen for fri bruk.

– Dere har utrolig mange flinke folk rundt om i landet og ute. Folk som virkelig har peiling og som har verdifulle kontakter ute som vi ikke har sjans til å skaffe oss på egen hånd. Men det tok lang tid før jeg fant ut av det, forteller en kunde.

– Med kontorer i hele landet og over 35 land har vi stort nettverk og bred kompetanse, dette må vi tilgjengeliggjøre bedre for våre kunder. Det er vårt ansvar å gjøre gullet, vår kompetanse synlig, og det vil vi jobbe mye med fremover, sier Krohn Traaseth.

Nye koster

– Mye av kritikken som kom får vi ikke gjort noe med uten at vi endrer oss strukturelt. Vi må gjøre det mulig internt å stokke beina våre, samarbeide mer på tvers, synliggjøre programmer og kompetanse på en ny måte for å gjøre våre rådgivere mer effektive og relevante. For oss betyr det å endre vår organisasjonsstruktur slik at dette blir mulig, forteller Krohn Traaseth.

Innovasjon Norge presenterte 19. desember en ny, overordnet organisasjonsstruktur samt ny profilsammensetning av selskapets øverste ledergruppe. Roller som digitalisering, HR, kultur og kompetanse og ikke minst kundedivisjonene får plass ved det nye lederbordet. Neste skritt er å omorganisere hele selskapet i ny organisering og revidere selskapets strategi og handlingsplaner.

– Jan Tore Sanner’s tidstyvprosjekt er helt essensielt for selskaper som oss. Skal vi operativt få til forenkling og fornying, må det starte med rake pucker fra kundene. Vi legger nå en handlingsplan for å følge opp anbefalinger på kort og lang sikt, avslutter Krohn Traaseth.

Hva synes du? Er det noe Innovasjon Norge har glemt?

Kilde: Innovasjon Norge

Nyttesløse spørsmål ingen intervjuer burde stille

By
INNOMAG Newsroom
-

Noen ganger gjør vi ting kun fordi alle andre gjør det. 

La oss si at du er i ferd med å gjennomføre ditt aller første intervju. Selv om du har blitt intervjuet før har du kanskje aldri sittet på andre siden av bordet.

Så, hva gjør du?

Du stiller spørsmålene du selv har blitt stilt. Eller så gjennomføres det et kjapt søk på Google for «best interview questions.»

Dermed ender du opp med å stille de samme verdiløse spørsmålene som alle andre gjør. Eller verre, du stiller spørsmål som er hakket for konfronterende og i grenseland til stridslyst. Da er poenget borte.

Det mener Dharmesh Shah i Hubspot. 

Han har laget en interessant liste over spørsmålene han mener du bør unngå i intervjuer:

«Hva er din største svakhet?»

Hver kandidat vet hvordan man skal svare på et slikt spørsmål: velg en teoretisk svakhet og magisk endre gitt svakhet til en styrke i forkledning.

Her er et bedre spørsmål: «Fortell meg om det siste tilfellet du har opplevd hvor en kollega eller kunde ble sint på deg. Hva skjedde?»

Hvert selskap trenger arbeiderstakere som er villige til å innrømme det når de tar feil, til å reise seg og ta eierskap for å fikse problemer og viktigst av alt, lære fra erfaringen.

«Hvor ser du deg selv om tre år?»

Svar på dette spørsmålet går en av to grunnleggende veier. Kandidater forsøker enten å vise at de er imponerende ambisiøse  eller forsøke å vise sin ydmykhet – fordi det er det de tror du vil ha – ved å gi et beskjedent og selvnedsettende svar (“Det er så mange dyktige mennesker her…”)

I begge tilfeller lærer du så godt som ingenting annet enn muligens hvor godt kandidatene selger seg selv.

Her er et bedre spørsmål: «Hva slags selskap ville du ønske å starte opp?»

(Quick note: «Hvor ser du deg selv om tre år?» er et godt spørsmål å stille en nåværende arbeidstaker siden de beste utviklingsplanene er de som blir utformet av arbeidstaker selv, ikke av arbeidsgiver.)

«Fortell meg litt om deg selv.»

Kandidatens CV og søknad burde kunne fortelle deg en hel del. LinkedIn, Twitter, Facebook og Google kan fortelle deg mer. Du burde allerede vite en del om kandidaten før intervjuet begynner.

Målet ditt er å fastsette hvorvidt kandidaten vil gjøre en knallbra jobb – det betyr å evaluere ferdigheter og holdning som kreves for jobben.

Hvis du ønsker å forstå kandidatens karrierevei, spør hvorfor hun valgte akkurat de jobbene. Spør hvorfor hun sluttet. Hvis du ønsker å forstå utdannelsen hennes, spør hvorfor hun valgte akkurat den skolen. Spør hvorfor hun valgte å ta en master. Og hvorfor hun tok et år fri for å backpacke gjennom Europa.

Vit så mye som mulig om kandidatene før det er nødvendig at du vet det, og deretter still spørsmål utformet til å tegne streker mellom dine egne punkter.

«Av alle de andre kandidatene, hvorfor skal vi ansette deg?»

Hmm. Fordi en kandidat ikke er i stand til å sammenligne seg selv med mennesker hun ikke kjenner, er det eneste hun kan gjøre å beskrive sin utrolige lidenskap, ønske og engasjement og… vel, egentlig be på sine knær om å få jobben.

Og med det lærer du ingenting av substans.

Her er et bedre spørsmål: «Hva føler du jeg trenger å vite som vi ikke allerede har diskutert?» Eller til og med «Hvis du kunne svare på et av spørsmålene mine på nytt, hvordan ville du svare på det denne gangen?»

Hvilke spørsmål synes du intervjuere burde stoppe å stille? Hvilke spørsmål skulle du ønske at intervjuere ville stille?

(Kilde: Hubspot-grunnlegger Dharmesh Shahs)

Slik kan Norge firedoble det “grønne gullet”

By
Ole-Harald Nafstad
-

Men regjeringen setter allerede nå bremsene på for å hindre dyrere boliger. 

For få år siden utgjorde de store oljeselskapene de mest verdifulle selskapene i verden. Nå har nettgiganter som Google og Apple overtatt tronen. Men disse er trolig også kun representanter for en tidsepoke.

Neste bølge av gigantselskaper kan stamme fra den grønne økonomien, spådde BI-forsker Per Espen Stoknes under høstens bioøkonomi-konferanse. Det er også utgangspunktet når strategigruppen Skog22 la frem sin rapport for Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i går.

Rapporten anslår at den norske skog- og trenæringen vil firedoble sin omsetning til 180 milliarder kroner innen 2045. Det skal blant annet skje gjennom:

• Tre som byggemateriale: Det vil bli økt etterspørsel etter tre som byggemateriale i årene fremover. For å ta ut framtidens potensiale for tre som bærekraftig byggemateriale kreves innovasjon og FoU innen industrialisert byggesystem. Bygg står for det største omsetningspotensialet i årene fremover.

• Tre som kjemi: Ved å ta i bruk treets oppbygging og bestanddeler kan man utvikle det meste, alt fra innsatsstoffer i medikamenter, til mat og for, eller til en miljøvennlig emballasje og sterk kompositt. Alt som kan lages av olje kan lages av tre. Gjennom FOU og innovasjon på treets uendelige muligheter kan ideene tas over til verdiskapende produksjon.

• Tre som energi: Vi må omstille samfunnets energibruk fra fossil energi til fornybar energi.  Større bruk av biobaserte fornybare energikilder vil være en del av løsningen for å dekke morgendagens energibehov. Det står ubrukte ressurser i norske skoger som må utvikles til fornybare energikilder. Trepellets kan erstatte forurensende kullbasert energiproduksjon og flydrivstoff er et av de områdene som man per i dag ser vanskelig å finne alternative energikilder til – unntaket er biodrivstoff basert på bærekraftig skogproduksjon.

Avviser byggekrav

De nye produktene vil være nye bruksområder for trevirke som nå frigjøres fra papirproduksjon. Samtidig vektlegger rapporten at det er et potensial for å øke uttaket med 35 prosent, tilsvarende 15 millioner kubikkmeter, sammenlignet med årene 2008-2012.

Økt bruk av tre- og bioenergi kan også føre til en utslippsreduksjon på 9,5 millioner tonn CO2 per år om hundre år.

• Les også: Innovasjon Norge ser store grønne muligheter

Skog22-rapporten peker imidlertid både på behov for kapital og bedre offentlige rammebetingelser for å forløse dette.

Strategigruppens leder Gunnar Olofsson foreslår at det kan skje gjennom: krav i plan- og bygningsloven, byggetekniske forskrifter og regelverk for offentlige anskaffelser eller avgifter og andre produktkrav.

– Målrettet satsing for å bedre infrastrukturen for transport av tømmer og ferdigvarer er også avgjørende. I tillegg må norsk selskapsbeskatning tilpasses den internasjonale utviklingen, og skattemessige avskrivninger må forbedres om næringen skal kunne konkurrere på like vilkår, sier Olofsson.

• Les også: Fem grønne sterjeneskudd

Statsråd Sylvi Listhaug avlyser imidlertid umiddelbart forslaget om å stimulere til økt bruk av tre i plan- og bygningsloven.

– Jeg er skeptisk til forslag som vil innebære høyere kostnader for folk som skal bygge bolig eller kjøpe ny bolig. I Norge er det allerede svært kostbart å kjøpe bolig, sa Listhaug til NTB.

Hun avviser også regulering som en del av miljøtiltak.

– Når kostnadene er så høye som de allerede er, så vil ikke vi frata folk muligheten til å bygge eller kjøpe sin egen bolig. Tvert om er det ønskelig at flere skal kunne gjøre det, sier hun.

 

Dette bør gjøres:

SKOG:
1. Endre beskatningen av skoginntekt fra personskatt til kapitalskatt, og innføre fondsavsetningsmulighet for enkeltpersonsforetak.
2. Legge til rette for økt andel aktive eiere blant annet ved å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog.
3. Bygge ut skogsveinettet, øke investeringene i jernbane og kai og skogkultur og fjerne flere av flaskehalsene på offentlige veier.

BYGG:
1. Øke verdiskapingen gjennom industrialisering i byggsektoren basert på hele spekteret av norske treressurser, blant annet ved å utvikle standarder og digitalt baserte prosesser.
2. Få på plass krav til livsløpsanalyser i Teknisk forskrift (TEK)
3. Bidra til en bærekraftig byggeindustri gjennom å utvikle solid og omforent miljødokumentasjon fra produksjon av materialer og til gjenbruk av bygg.
4. Utvikle bærekraftige byggløsninger for alle samfunnssektorer gjennom å styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.

FIBER:
1. Videreutvikle norsk treforedlingsindustri gjennom effektivisering, spesialisering og styrking av industrielle konkurransevilkår gjennom en økonomisk politikk som gir stabil valuta og like rammebetingelser globalt og
innen EØS området.
2. En europeisk og norsk klimapolitikk som hindrer karbonlekkasje og fremmer innovasjon.
3. Støtte FoU aktivitet for å utvikle nye produkter, prosesser og teknologi for produksjon av biobaserte produkter. Investeringsstøtte for etablering av pilotanlegg og første produksjonsanlegg.

ENERGI:
1. Tilpasse skatter og avgifter som fremmer fornybare energiløsninger.
2. Opptrappe omsetningspåbudet for biodrivstoff.
3. Etablere pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Vil erobre verden med norsk kraft-IT

By
Ole-Harald Nafstad
-

Norden leder an i å ta i bruk energieffektive strømløsninger. Nå håper IFN-styreleder Anders H. Lier å sette nye standarder på veien mot et smart og bærekraftig samfunn.

250 ansatte og kunder i 10. land, til tross. Kraft-IT-selskapet Enoro er langt fra et navn som befinner seg på alles lepper.

– Det er kjempespennende å få utvikle norske arbeidsplasser og være med å bringe norsk teknologi ut i verden, sier Lier – som også er styreleder i Innovation Forum Norway.

IT-løsningene han snakker om utgjør mye av intelligensen i kraftselskapenes systemer. Det er den samme rollen som den svenske telekomkjempen Ericsson de siste årene har bygd seg opp for å ta i telebransjen.

Her er det enklere å gjøre en forskjell for kundene enn på leveranser av standardisert hyllevareprodukter. Lier signaliserer at han har lignende ambisjoner på kraftsiden.

– Vi vil sette en ny standard for effektiv drift og beslutningstøtte, og gi nye muligheter for markeds- og investeringsanalytikere, sier Lier.

Smartere energihåndtering er for eksempel også noe av kjernen i DNV GLs arbeid for å fremme et mer bærekraftig samfunn.

– Stort eksportpotensial

For å være med i denne kampen må Enoro satse hardt internasjonalt. Kraftbransjen har helt frem til nå vært preget av regionale markeder med tilhørende leverandører.

Per i dag dekker Enoro 400 installasjoner i over 10 land. Allerede nå er det på plass en tydelig ekspansjonsstrategi.

– Ambisjonen vår er å nå lenger ut i Europa og andre verdensdeler så raskt som mulig, sier Lier.

Selskapet mener de kan bidra til å redusere sløsingen med strøm, i mange deler av verden. Lier kjenner til eksempler, som i Ukraina, der en fjerdedel av strømmen sløses bort. Altså kan mer intelligente løsninger – som sikrer at energien blir fordelt på en best mulig måte ha stor samfunnsnytte, mener Lier.

Det vil igjen utsette behov for investeringer i mer nettkapasitet.

Smartere løsninger på vei

Parallellt med internasjonal ekspansjon, forbereder Enoro seg til ett av de største bransjeskiftene i strømmarkedet.

Smarte strømmålere og dramatiske fall i solecellepriser, skaper forventninger om at stadig flere norske husstander vil produsere sin egen strøm.

Det skjer samtidig med at “smart hjem”-konsepter og nye typer velferstjenester, som Lyses Smartly-system, er i ferd med å rulles ut kommersielt.

– De smarte målerne kan bli en gateway for å samle inn informasjon til tingenes internett. Her er det et stort markedspotensial og mange løsninger på gang, sier Lier.

Dette er et felt hvor de store internett, it, tele- og kraft-selskapene ennå ikke har gjort opp om hvem som skal ha de ulike posisjonene.

Googles oppkjøp av smart-løsningen Nest, viser at de er på banen, mens Lyse over tid har bygd opp sin Smartly-portefølje, som nå er klar til å rulles ut.

For mange av disse vil enkel tilgang til dataene i Enoros systemer være viktig, for å skape de mest energieffektive løsningene.

– Vi jobber etter en partnerstrategi der vi vil vokse sammen med partnere, og skape kreative løsninger på vår plattform, sier Lier.

– Norge forstår ikke det nye næringslivet

By
Ole-Harald Nafstad
-

NHH-professor Tor W. Andreassen vil finne en lov for å utvikle mer effektive tjenester. Men Innovasjon Norge avviser at det er nødvendig.

Tjenester står for 70 prosent av Norges verdiskapning. Det betyr at Norsk fremtidige velstand hviler på at vi lykkes med å innovere og øke produktiviteten i tjenestesektoren. Det er en av hovedutfordringene den norske “produktivitetskommisjonen” står overfor i sitt arbeid.

Historien viser nemlig at produktivitetsforbedringen i tjenestesektoren har vært lavere enn industrisektoren. Det siste tiåret har denne erkjennelsen bidratt til økt forskning på innovasjon blant tjenester.

Helt i spiss for denne forskningen i Norge står Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøgskole. Senteret er utnevnt som et av Norges spydspisser for forskning, et såkalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Da NHH-professor Tor W. Andreassen sammen med Telenors Annita Fjuk og Bekks Daniel Grönquist nylig skrev en kronikk i Bergens Tidende der de etterlyste norsk satsing på tjenesteinnovasjon, ble de raskt imøtegått av Innovasjon Norges Hordaland-direktør Nina Broch Mathisen.

– Dette diskuterte vi internt i Innovasjon Norge i 2011. Vi konkluderte med at et slikt skille vil være kunstig, og at vare- og tjenesteproduksjon ikke kan skilles fra hverandre på en hensiktsmessig måte, skriver Broch Mathisen i sitt svar.

– Kan ikke være opplest

Svaret får Andreassen til å riste på hodet. Hans poeng er at tjenesteinnovasjons-feltet studerer det tradisjonell produktinnovasjon ikke studerer.

– Tjenesteinnovasjon er så mye mer enn den ferdige løsningen. For eksempel er analyseenheten og innovasjonsprosessen annerledes, organisasjonsutforming og kulturen spiller mye større rolle og lanseringen av tjenester er mye mer risikofull blant annet på grunn av kundenes følte risiko. Du kan for eksempel ikke teste en tjeneste før du har kjøpt den, poengterer Andreassen overfor 3in.no.

På grunn av dette studeres tjenesteinnovasjon på bedriftsnivå – for å få med alle disse aspektene, mens innovasjon på produkter kun fokuserer på nettopp produktet.

– Det virker som om de baserer resonnementene sine på erfaringer fra kundekontakter med industribedrifter. Det kan være at casene de har er dominert av tekniske bedrifter som gjør noe nytt. Det virker nesten som om de ikke er opplest på tjenesteøkonomien og unikheten i denne, sier Andreassen.

Han er i stedet på jakt etter å etablere en Moores lov for tjenester – altså en lov om kontinuerlige fremskritt. Det vil være et reelt gjennombrudd på et område der produktiviteten i stor grad har stått stille.

Må løse behov

Innovasjon Norges Broch-Mathisen mener derimot Andreassens skille mellom produkt og tjenester er kunstig.

– Innovasjon handler om å løse behov. Metodikken for å løse behov er lik uavhengig av om det gjelder produkter eller tjenester, argumenterer Broch Mathiesen til 3in.no.

Hun er enig i at det er forskjell på produkt og tjenester, men frykter at tjenesteinnovasjon kan gjøre at bedriftene glemmer å gjøre nødvendig fornyelse av produktene som ligger til grunn for tjenestene. Erfaringer fra olje- og energibransjen tilsier at å se dette i sammenheng kan økte verdien med 10-20 prosent, anslår Broch Mathisen.

Hun har per i dag ikke noe syn på om tjenesteinnovasjonsfagfeltet er nyttig.

– Forskningen er sikkert greit. Jeg har så langt ikke sett resultatene av forskningen, sier Broch Mathisen.

– Norge forstår ikke de nye næringene

Andreassen tror derimot at fokuset på gamle næringer, som olje og gass, gjør at Innovasjon Norge ikke forstår de nye næringene godt nok. Og at de fastholder de gamle forestillingene i stedet for å søke dialog med andre miljøer.

– Det virker som en rekke aktørers tankemodeller ikke tar innover seg at vi har gått fra realkapital til hjernekapital. Jeg tror i bunn og grunn vi er mer enig enn uenig og vi burde mye heller invitere hverandre til en lunsjsamtale, fremfor å kverulere på Twitter, sier Andreassen.

Han poengterer at vi som nasjon aldri hadde kommet hvor vi er i dag om det ikke var for industri- og oljenæringene.

– Men det er ikke der fremtiden ligger. Vi må forstå det som synes å være fremtiden, altså den kunnskapsbasert tjenesteøkonomi. Der er mennesker en viktig faktor og det er markedssiden som er spennende og avgjør om bedriften lever eller ikke lever, sier Andreassen.

– Våg å sette mennesket i sentrum

By
Ole-Harald Nafstad
-

Forbinder du nye løsninger med teknobabbel og høy duppedittfaktor? Norges nye innovasjonsbevegelse retter blikket en annen vei. 

Under gårsdagens lansering av boka “Innovasjon i praksis” på Pop-senteret i Oslo møttes over hundre norske innovatører for å feire at de sammen har fullført første steg i prosessen mot å utvikle en norsk innovasjonsmodell.

Bokredaktør Sjur Dagestad fortalte 3in.no at han og sekretariatet i Innoco fra og med i morgen går i gang med å finne ut hvordan de på best mulig måte kan lage digitale verktøy av , men lovet samtidig at det ikke bare skal bli en e-bok. Samtidig viderefører Innolink-nettverket 20 faggrupper med egne ledere innenfor et bredt spekter av temaer som:

• kreativitet
• innovasjonsledelse
• innovasjonskultur
• innovasjonsportefølje
• innovasjonsstrategi
• innovasjon i offentlig sektor
• innovasjon i landbruk
• det 6. elementet (det uforutsette)

Menneske i sentrum

Fellesnevneren for gårsdagens feiring og de nye temagruppene, er at de er at teknologien tones ned til fordel for prosessene og opplevelsene som skal skapes.

De fremmøtte fikk derfor i stedet et innblikk i alt fra industridesigner Bård Ekers arbeid med å skape innovative løsninger, via brukeropplevelsesguru Anna Kirahs antropologiske arbeid til Hans Geelmuydens innlegg om hvordan kommunikasjon er nødvendig for å skape endring.

– Våg å se med nye øyne og filtre, og sette mennesket i fokus. Det vil gi en bedre verden, uttalte Kirah – som dermed oppsummerte mange av foredragsholdernes innlegg.

Kirah vektla at det viktigste for å skape gode kundeopplevelser er å benytte kundeinnsikt i hele utviklingsløpet frem til ferdig produkt eller tjenester.

Kraften i historiene

Geelmuyden poengterte at kraften til å skape endringer, handler om å skape felles historier – og viste til at fortellinger dele, mens teorier debatteres.

Endringsagentene må jobbe for å skape felles forståelse, selv om det heller ikke er tilstrekkelig:

– Uansett er det noen som kommer for å ta rotta på deg. Det er alltid noen som hadde det bedre før, vektla Geelmuyden.

Sats på å bli verdensmester

Mens tidligere Kongsberg-sjef Jan Erik Korssjøen fortalte om hvordan mentaliteten på Kongsberg har skapt grobunn for verdensledende teknologibedrifter på en rekke områder.

– Det er meningsløst å ha som mål å være beste bedrift i Buskerud, når vi er verdensmestre hver gang vi vinner en ordre, poengterte Korssjøen – og viste til at alle de normalt konkurrere med de samme leverandørene hver gang.

Mens humørbonden Geir Styve fortalte den fascinerende historien om hvordan en god dose kreativitet og en møkkasprettert har bragt ham Norge rundt som foredragsholder. Her kan du se hans innlegg fra TedX Trondheim:

DNV GL: Hvordan tilpasse seg et klima i endring?

By
DNV GL
-

FNs klimapanel er sikrere enn noen gang tidligere: Vi kan ikke fortsette å slippe ut klimagasser slik vi gjør i dag uten at dette resulterer i ytterligere klimaendringer med katastrofale resultater. Men selv med en drastisk kursendring kommer vi ikke utenom at vi også må tilpasse oss et endret klima. I rapporten ”Adaptation to a changing climate”, som ble gitt ut i år, presenterer vi vår tilnærming til klimaendringene, utfordringer som næringsliv og lokalsamfunn vil stå overfor, samt noen eksempler som illustrerer behovet for tilpasning innen ulike industrier. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer i tråd med DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

De siste årene har vi sett en økning i flom, tørke, ekstremvær og andre symptomer på klimaendringer, noe som går utover både næringsliv og lokalsamfunn over hele verden, fra Nepal til New York. For Norge vil de største klimaendringene være relatert til ekstremvær, noe den katastrofale flommen vi opplevde i oktober viste tydelig. På en global skala vil klimaendringer medføre enda mer dramatiske utfordringer, ikke bare innen matproduksjon og tilgang til rent vann, men også innen industri både on- og offshore, i tillegg til infrastruktur som veier, bygninger og kraftnettet som vi alle er avhengige av.

Enormt behov for innovasjon

For å hjelpe oss med å håndtere disse klimaendringene vil det derfor være et enormt behov for innovasjon, i tillegg til et stort behov for samfunnstilpasninger. Heldigvis gjøres det store fremskritt innen utviklingen av klimamodeller, og disse kan brukes av investorer og beslutningstakere for å håndtere den økte risikoen som klimaendringene vil påføre deres eiendeler. På grunnlag av framskrivningene kan man best forstå konsekvensene av klimaendringene, hvilke sårbarheter man har, samt identifisere kostnadseffektive tiltak som må iverksettes.

Fire fokusområder

Vi har studert hvordan en risiko-basert tilnærming til klimaendringer og ekstremvær kan innarbeides i eksisterende verktøy for beslutningsstøtte. I vår rapport ’Adaptation to a changing climate’, presenterer vi flere studier som viser at endringene i klimaet de neste tiårene krever tilpasninger i så ulike områder som tankskip, olje og gassplattformer, Panamakanalen, og den elektriske infrastrukturen i New York.

Når vi ser på tvers av industri og geografi, ser vi fire områder vi må fokusere på. Vi må se risikoer og løsninger på tvers av systemgrenser; vi må kalkulere risiko og usikkerhet for å få best kost-nytte av investeringene våre; vi må se hvor vi er sårbare og så bygge et tilpasningsdyktig samfunn og næringsliv, og; vi må samarbeide på tvers av sektorer.

Kritisk faktor

Klimaendringene skaper et bredt og sammensatt risikobilde, men ved å tilpasse vår infrastruktur og våre lokalsamfunn, kan vi også gjøre dem bedre forberedt på en fremtid med mer usikkerhet og større svingninger. Klimatilpasning vil være en kritisk faktor for å navigere veien mot en sikker og bærekraftig fremtid med minimalt tap av liv, eiendom og miljø.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er en sikker og bærekraftig fremtid, arktis, skipsindustri, elektrifisering og teknologiutvikling.

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Salaby kan vinne edtech-pris

By
Stine Marie Hagen
-

40 millioner bruker nå norsk edtech-teknologi. 

(Artikkelen er republisert fra Computerworld)

Norske edtech-løsninger er i bruk i store deler av verden, og har over 40 millioner brukere.

Edtech står for educational technology, og med denne typen læring kan elever få skreddersydde digitale løsninger tilpasset hver enkelt elevs nivå.

Første gang

– Dette er ilddåpen ut i verden, forteller Heidi Austlid som er administrerende direktør i IKT Norge.

For aller første gang drar den norske edtech-næring sammen for å presentere sin egen paviljong.

16 norske selskaper er nå i London for å delta på BETT – verdens største utdanning- og teknologimesse.

“The Norwegian classroom”

Noen av selskapene har vært representert tidligere, men ved siden av store it-kjemper som for eksempel Google druknet de litt i det store havet.

For ett år siden bestemte derfor Norsk Edtech seg for å gå sammen om å lage en egen paviljong. Austlid kan fortelle at det har blitt lagt inn mye tid og arbeid, men nå er altså paviljongen “The Norwegian classroom” på plass i London.

BETT kan sies å være VM for edtech-næringen. Med paviljongen skal de norske bedriftene vise hva Norge er gode for foran det nordiske og globale markedet.

Eneste ikke-britiske finalist

Under BETT deles det årlig ut priser for læringsprodukter som utmerker seg, og i år er Gyldendals Salaby nominert i klassen «Early Years Digital Content».

Gyldendal er den eneste utenlandske finalisten under årets BETT Awards.

Prisen deles ut til selskaper som leverer «exemplary software and content for early years».

– Det er en stor ære, sier Alexander Henriksen, som er digital forlagssjef i Gyldendal.

Henriksen har besøkt BETT flere ganger tidligere, men kan aldri huske at andre utenlandske aktører har vunnet.

Gyldendal er kanskje den største edtech-aktøren i Norge og Salaby brukes i dag av over 220.000 barnehagebarn, elever og lærere i den norske utdanningssektoren.

Læringsuniverset brukes også av skoleelever i Danmark, Slovenia, Serbia, Tsjekkia, Bulgaria og Tyrkia.

– Vi satser formidabelt på digitale løsninger ettersom vi vet at dette er fremtiden, sier Henriksen.

Flere store norske aktører

Henriksen synes det er gjevt å være nominert til en pris som blir vurdert av mennesker med tung fagkompetanse. Og selv om forlaget er den eneste nominerte norske aktøren, er de langt fra alene om å være store på edtech.

De norske selskapene Kahoot har 10 prosent av K12-lærere i USA og Creaza er på topp 20-listen over edtech-selskaper i Europa.

Både Henriksen og Austlid er enige om at edtech er viktig ettersom det effektiviserer, motiverer og personliggjør læringen, noe som gjør at læreren enklere kan se elevenes progresjon og dermed kan tilpasse læringen til hver enkelt elev.

– Norge leverer teknologi-innovasjon i verdensklasse. Vi har mye å være stolte av, sier Austlid.

(Artikkelen er republisert fra Computerworld)

(illustrasjonsbilde edtech.no)

Bygger kursnettsted helt på egen hånd

By
INNOMAG Newsroom
-

Kursgründer Espen Faugstad har utviklet 107 timer med nettbasert undervisning helt uten investorer. Først nå jakter han investorer.

– Målet mitt er å gjøre det enkelt å lære å bruke IKT-relaterte programvarer. Det er jo mange fordeler med nettbasert undervisning. Det er rimeligere å utvikle og distribuere. Dermed blir det også rimeligere å kjøpe for sluttbrukeren. I tillegg er det umulig å matche den fleksibilitet nettkurs gir brukeren. De kan studere fra hvor de vil, når de vil og hvor lenge de vil, sier Espen Faugstad.

Han har laget flere av kursene på utdannet.no selv.  Til nå er kursene blitt sett over 400.000 minutter med nettbasert undervisning fra Utdannet.no. Den største gruppen kursdeltakere kommer fra privatmarkedet, etterfulgt av bedrifter og det offentlige.

Kursene omfatter alt fra Adobe-programmene: Photoshop, InDesign, Illustrator, Lightroom, Premiere Pro og Photoshop Elements; Microsoftprogrammene: Word, PowerPoint, Excel og Outlook; samt kurs i: Google Adwords, Google Analytics, søkemotoroptimalisering og mer.

Tjenesten inneholder i dag 1622 kursvideoer, tilsvarende 107 timer med nettbasert undervisning.

Uten investorer

Så langt har han utviklet tjenesten helt uten investorer, noe han tror har vært positivt.

–  Det har gitt meg muligheten til å prøve meg frem, finne ut av hva som fungerer og hva om som ikke fungerer, sier han.

Han mener tiden der man trengte investorer og egenkapital for å starte for seg selv er forbi.

– Hadde jeg ikke vært åpen for å tenke alternativt hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Men denne måten å arbeide på er ikke for alle. Det er utfordrende. Penger er et problem. Tid er et problem. Ressurser er et problem. Men gevinsten er desto større om man lykkes, sier Faugstad.

I takt med at konkurransen hardner til, har han nå begynt å titte etter investorer.

Kommer med offline-modus

Han har så langt valgt å selge enkeltkurs, fremfor abonnementer. Det har ganske enkelt praktiske årsaker:

– I starten var ikke kurstilbudet stort nok. Derfor ble det naturlig å gå fra å selge kursabonnement som ga tilgang til alle kurs til å selge enkeltstående kurs, sier Faugstad.

For øybelikket består teamet av ham selv, en backend-utvikler i Russland, en frontendutvikler i Slovenia og en apputvikler i Kazakhstan.

– Fokuset mitt i 2015 er å utvikle tjenesten videre med hovedfokus på brukervennlighet og tilgjengelighet. Et ledd i dette er å utvikle applikasjon til iOS og Android. Dette vil gjøre det mulig for kunder å
laste ned og se kurs offline, sier Faugstad.

– Har du tips til unge gründere som vil starte for seg selv?

– Ja, det har jeg. Først og fremst, det er ikke lett. Du må ville det. Og du må ville det mye. Du må også være villig til å ofre både tid og krefter. Det er ingen ting som blir servert på et sølvfat, slik det ofte blir når man studerer. Du må skape mulighetene selv. Du kan ikke sitte og vente på at kundene skal komme til deg. Samtidig må du yte 100% overfor de kundene du allerede har. Både i faglig kvalitet og kundeservice. De er din viktigste investering. I tillegg tror jeg raushet er viktig. Både overfor kunder, men også overfor deg selv og dine nærmeste, vektlegger gründeren.

15 muligheter for en bedre verden

By
Ole-Harald Nafstad
-

Lei av snakket om klimakrise, epidemier og ekstremvær? Her er 7.000 ledende tenkere og eksperters svar på hvordan vi kan løse problemene. 

Verden går turbulente tider i møte med klimakrise, epidemier og ekstremvær. I går la DNV GL frem rapporten som går i bresjen for å finne utfordringene på disse løsningene.

– Rapporten tilbyr de første stegene på veien mot en global guide til mulighetene for å bygge en sikker og bærekraftig fremtid, skriver DNV GLs Bjørn Haugland. 

• Se også DNV GLs temaseksjon om en “sikker og bærekraftig fremtid”.

DNV GL forsøker på den måten å bli premissgiver for hvordan verdenssamfunnet kan møte utfordringen. Selskapet har gjennom historien lykkes med å bli en standard for å øke sikkerhet innenfor blant annet skipsfart og andre tekniske områder.

Første steg på veien er å “utvikle et komplett GPS-system for globale endringsagenter”.

– Rapporten tilbyr et nytt perspektiv på den voksende globale bærekraftsutfordringen. Der andre ser risiko, reflekterer rapporten ulike scenarioer: vi har aldri hatt flere muligheter for hånden, poengterer Haugland.

Kina og India i front – Europas henger etter

Rapporten ble lagt frem på flyplassen ved Zurich dagen før åpningen av World Economic Forum, og bygger på en serie dialogmøter for å finne gode løsninger på fem forhåndsdefinerte risikoområder. Arbeidet er utført av den danske tenketanken Mandag Morgen og FNs avdeling for samarbeid med næringslivet, global compact.

Totalt har 7.000 ledende tenkere, endringsagenter og eksperter fra alle deler av verden deltatt i å skape rapporten, hvorav mer enn 6.000 ledere har avgitt sine synspunkter på hvilke muligheter de anser som realistiske.

Arbeidet har ledet frem til 15 konkrete muligheter som kan endre økonomiske og sosiale spilleregler – i retning av en sikkert og bærekraftig fremtid.

Forskjellen mellom resultatene er imidlertid også interessante:

• Våre resultater viser at Kina og India ligger på topp i å finne bærekraftige muligheter, mens Europa rangeres sist.

• Produksjon og finans er mest positiv til mulighetene, mens offentlig sektor er minst.

• Ingen muligheter passer alle – alle regioner ser ulike muligheter.

• Yngre generasjoner er mer positive enn eldre.

Her er de mest lovende mulighetene:

Mest lovende for samfunnet:

  1. Effektiv bruk av vann i landbruk: Landbruket forbruker 70 prosent av ferskvannet i dag. En kombinasjon av bedre styring med vannressursene og ny teknologi kan redusere vannbruk og øke avlingene betydelig. Risiko: Mangel på ferskvann.
  2. Bedre helse: Gjøre det enkelt og billig å velge de sunne dagligvarene og de helsebringende alternativene ved valg av transport og hvordan du jobber, vil gi  folk sunnere og mer produktive liv.  Risiko: Økning i kroniske sykdommer. 
  3. Produksjon av ferskvann: I tørre områder er effektiv bruk av vann svært viktig. Ved å bruke renset og de-saltet vann kan en møte det økende behovet. Risiko: Mangel på ferskvann. 

For næringslivet:

  1. Bedre helse: (se ovenfor)
  2. Smarte byer: Ved bruk av avansert sensorteknologi og “big data”-analyse kan eksisterende by-infrastruktur bli utnyttet langt bedre for sikrere, grønnere og bedre livskvalitet.
  3. Selvforsyning innen energi: Fremskritt innen fornybar energiproduksjon gjør det mulig for områder uten nett å få rask tilgang til elektrisitet. I områder med etablerte nett kan den samme teknologien brukes for at huseiere og bedrifter kan spare penger ved å lage sin egen, rene energi.

Her finner du full oversikt over de 15 mulighetene. 

Åtte punkter for bedre produktivitet

By
Ole-Harald Nafstad
-

Færre digitale løsninger gir lavere produktivitet. IKT-Norge advarer mot at de digitale løsningene ikke kommer av seg selv.

IKT-Norge forteller i sitt innspill til Kommisjonen hvorfor IKT er avgjørende for produktivitet og velferd framover og hva politikken kan gjøre for å styrke IKT og digitalisering.

Dette mener IKT-Norge beviser at IKT er sentralt for å øke produktiviteten i Norge.

• Finansnæringen har hatt en produktivitetsvekst på 4,5 pst. siden 2000 og regner selv med at  digitalisering er viktigste drivkraft. Rune Bjerke har sagt at DnB måtte hatt minst 6000 flere årsverk om de skulle levert sine tjenester som i dag uten digitalisering.

• En SSB studie fra 2008 finner at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 % høyere i foretak med utstrakt bruk av IKT enn i foretak med basis bruk.

• En ny OECD-studie finner at for medlemslandene i gjennomsnitt, er arbeidsproduktiviteten 60 pst. høyere i informasjonssektoren enn i økonomien som helhet.

• På 00-tallet bidro IT-næringen med mellom 10 pst og 40 pst til de ulike OECD-landene totale arbeidsproduktivitet. I ha en stor IKT-næring bidrar i seg selv til høyere produktivitet for et land. I Norge utgjør IKT-næringen
omtrent 5 pst av BNP.

IKT-vegring skaper trøbbel

IKT-Norge mener viktigheten av IKT-satsing prroduktivitet gjenspeiler seg i forskjellen mellom varehandel og byggebransje.

Der varehandelen har økt produktiviteten med 55 prosent, har den falt med 5 prosent i byggebransjen.

–Det synes å være en klar sammenheng mellom hvor produktive de ulike næringene er og i hvor stor grad de har satset på IKT. Finansnæringen og varehandelen er ledende på produktivitet. Disse har i stor grad digitalisert tjenestene sine. Mens for eksempel bygg- og anleggessektoren har lav IKT-satsing og veldig svak produktivitet, påpeker Schjerva.

– En bransje som ikke tar i bruk de mulighetene teknologien gir, bidrar til å trekke ned produktiviteten i økonomien som helhet. Slik tapt produktivitetsvekst er dermed ikke bare et problem for næringen selv, men for hele økonomien, fortsetter Schjerva.

Ny bølge i offentlig sektor

Han mener digitaliseringen bør blir en hovedssak for den nye produktivitetskommisjonen. IKT-Norge peker på offentlig sektor som det området med størst potensiale for å øke produktiviteten framover.

–Det er ikke unaturlig at utdanning, helse og omsorg har hatt lav produktivitet. Her har en vært avhengig av et nokså konstant forhold mellom antall ansatte og antall brukere, men det trenger ikke fortsette slik. Vi kan stå overfor et teknologiledet sprang i produktivitet i disse næringene. Denne teknologien er tilgjengelig allerede, men den må tas i bruk. Det bør være en vesentlig oppgave for Kommisjonen å avdekke hva som hindrer full utrulling av slik bred velferdsteknologi, sier Schjerva.

Han vektlegger at kommisjonen og regjeringa ikke må tro at digitaliseringen kommer av seg selv.

Samtidig trekker han frem åtte forslag som viser hva IKT-Norge mener Norge trenger av politiske tiltak: 

  1. Fjerne fordyrende og forsinkende barrierer for bredbåndsutbygging.
  2. Innføre digitale læremidler i skolen og innføre programmering som valgfag.
  3. Sterkere styring av kommunesektoren for å sikre at en når målet om at all kommunikasjon i offentlig sektor skal skje digitalt.
  4. Fremskynde satsing på velferdsteknologi i eldreomsorgen gjennom prøveprosjekter og/eller øremerkede investeringstilskudd.
  5. Fremme innovasjon i offentlige anskaffelser med færre, detaljerte anbudskrav, behovsstyrende anbud og økt adgang til å forhandle om mest innovative løsning.
  6. Bedre tilgang på IKT-utstyr i offentlig sektor kan ofte ha rask og direkte effekt på arbeidsproduktivteten, for eksempel vil politibiler med IKT-utstyr gjøre at tjenestemennene ikke trenger å dra til kontoret hver gang de skal sjekke offentlige registre eller skal skrive rapport.
  7. Myndighetskrav bør også kunne stilles til privat sektor når de samfunnsmessige gevinstene er store. Elektronisk faktura er nå obligatorisk for staten, og en bør vurdere å stille krav om elektronisk faktura for hele næringslivet, gjerne etter samme modell som i Danmark.
  8. Gi alle kommuner og etater sikker og fri tilgang på felleskomponentene som et ledd i å sikre felles digital plattform. Et slikt tiltak kan sees i sammenheng med “effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen” (flate, årlige driftskutt) som ligger inne i statsbudsjettet fra 2015.

Etterlyser tøffere regionale næringsambisjoner

By
Ole-Harald Nafstad
-

Hver region må bli tydelige på hva de som region kan levere til det nasjonale bordet, fastslår Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth. 

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth inviterer om en drøy uke til høyttenkning om Norges fremtid i Drømmeløftet, der hun møter lederne for de største tenketankene i Norge.

Samtidig innleder Traaseth en offensiv for å få fylkeskommunene til å tegne fremtidsbilder.

– Hver fylkeskommune og region i Norge blir nå utfordret til å jobbe tett sammen med oss for å bli tydelige på hva de som region kan levere til det nasjonale bordet. Og vi ber de om å tørre å ha uttalte ambisjoner, skriver Traaseth i et blogginnlegg.

Hun trekker frem Nordland Fylkeskommune som et forbilde, gjennom å ha laget sin egen innovasjonsstrategi.

Behovet for at hver by og region blir tydelige på hva de er gode på, ligger også tett opp til perspektivet den svenske professoren Kjell Nordström la frem under NHOs årskonferanse. Hans budskap er at verden i fremtiden vil bestå av 600 byer. 

Traaseths utspill er også i tråd med Traaseths etterlysning av norske gullnæringer når hun tiltrådte ifjor høst. Hun har også markert seg som en ivrig talskvinne for at Norge må gjøres til en merkevare, for å synliggjøre disse næringene utad.

– Å vite hvem man er, hvilke forutsetninger man har og deretter samle seg om å ta noen valg, det er det vi må bli bedre på her til lands, skriver Traaseth.

Planen klar i mai

Innovasjon Norges mål er å levere en samlet oversikt med konkrete forslag til hva Norge skal satse på fremover. På veien vil de lytte til partene i arbeidslivet og hente innspill fra sentrale aktører innen de viktige næringene, lover Traaseth.

Så vil den nye planen bli presentert i form av en tale i mai måned.

– Norge trenger ikke flere konferanser, vi har tusenvis. Vårt mål er å spre innholdet i talen på hvert nes, tun, by og relevante land som er viktig for Norge, skriver Traaseth.

Innen det varsler Traaseth en kartlegging og opprydding i tidstyvene i Inovasjon Norge. Allerede denne uken vil rapporten legges frem, som vil lede frem til en handlingsplan som skal presenteres i februar måned. 

Med fokus på “grønn vekst”

By
Fredrik Lowzow
-

27. og 28. januar 2015 arrangeres Enovakonferansen “Det grønne gullet” i Trondheim for fjerde gang. I fjor samlet konferansen mer enn 700 deltakere fra norsk nærings- og samfunnsliv. På kort tid har konferansen etablert seg som en av de viktigste møteplassene for alle som ser forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Dette er også stedet å være for medier og journalister som er opptatt av næringsliv, energi, klima og ny teknologi.

Årets tema er “Energi for et bedre klima”. Vekst og velstand kan ikke tuftes på bruk av energi som gir store klimagassutslipp.
Hva betyr det for industrien, byggebransjen og transportsektoren og andre bransjer? Og hvilke muligheter gir det for næringslivet?

Vinnerne i fremtidens marked bygger vekst på innovasjon. Innovasjon er motoren for grønn vekst, og noen bedrifter har gjort det til sitt viktigste strategiske valg. Enovakonferansen ser nærmere på hva de store skiftene representerer av vekstmuligheter for industri og annen næringsvirksomhet i Norge.

Bærekraftige byer og tettsteder må bygges rundt knutepunkt for kollektiv transport.
Vi kommer til å bo og leve annerledes i 2050 enn i dag. Et energisystem der transport, bygg og infrastruktur samspiller, vil være viktig.
Dette kan du høre mer om på konferansen.

Om programmet

På Enovakonferansen vil deltakerne få høre mer om at det grønne skiftet allerede er i gang.
Programmet er spekket med foredragsholdere som vil vise frem faktiske prosjekter som bringer Norge og verden inn i lavutslippssamfunnet.

Dag 1 er viet de store skiftene, morgendagens knutepunkter og innovasjon som motor for grønn vekst.
Olje- og energiminister Tord Lien åpner konferansen. Blant foredragsholderne finner man “Prius-ens far” Katsuhiko Hirose, som kommer fra Japan for å fortelle hvorfor Toyota mener fremtidens bil går på hydrogen. Siemens’ konsernsjef, Anne Marit Panengstuen, vil trekke frem tre grønne skift mot en bærekraftig fremtid. Alf Bjørseth, fra Scatec vil snakke om solenergiens framtid.
Borregaard, NSB, Norsk Hydro, Statoil og Wärtsilä er også blant bedriftene representert på podiet.

Dag 2 setter søkelyset på grønne vekstmuligheter for industrien, smarte bygg og fremtidens transport. Blant annet slippes en rykende fersk undersøkelse hvor TNS Gallup har spurt sentrale industriledere om verdien av å satse grønt. Gro Brækken, i Norsk Olje og gass og Stein Lier Hansen, i Norsk Industri, vil forteller om hvordan industrien og oljenæringen kan bli mer konkurransedyktig gjennom grønn omstilling. I byggsesjonen på konferansen, ser man både på viktigheten av ny teknologi, drift av energismarte bygg og samspillet med gode varmeløsninger. I transportsesjonen står smarte kollektivløsninger og godstransportens utfordringer i fokus.

Konferansen ledes av Anne Lindmo og Per Olav Alvestad.

Fullstendig program for konferansen og mer info, finner du her.

 

Om Enova SF

Enova SF investerer hvert år 2 – 4 milliarder kroner i energi- og klimatiltak i norsk næringsliv og offentlig sektor. Gjennom målrettede programtilbud og tett samarbeid med markedet skal Enova være pådriver for den nødvendige energiomleggingen og teknologiutviklingen som gir reduserte klimautslipp og økt forsyningssikkerhet.

Gjennom Enovatilskuddet og Enova Svarer gir Enova i tillegg økonomisk støtte og rådgivning til husholdningeene. Fra 1.1. 2015 har Enova også ansvaret for å redusere klimautslipp i transportsektoren. Enova eies av olje- og energidepartementet, og finansieringen skjer via tildelte midler fra Energifondet og et lite kostnadspåslag på strømregningen. Enova SF er lokalisert i Trondheim og har cirka 70 medarbeidere.

Løfter shipping inn i digitalverden

By
Alexander Bull
-

Xeneta-gründerne skulle egentlig bare starte et konsulentselskap. Nå er de i stedet i ferd med å endre hvordan hele shippingbransjen arbeider. 

– Shipping har jo dype røtter her i Norge. Vår norske forankring gir oss stor troverdighet ute i markedet, sier Patrik Berglund.

Han er en av gründerne bak Xeneta, et selskap som vil snu opp ned på hvordan kontainerfraktmarkedet fungerer, gjennom å være en global indeks over shippingratene i markedet. Et marked som årlig omsetter for 200 milliarder dollar og flytter over  70 prosent av alle verdens varer.

Fra shippingkonsulent til startup

Men historien til Xeneta handler ikke om gründere som ville revolusjonere en bransje. Patrik Berglund og Thomas Sørbø har begge bakgrunn fra den etablerte shippingbransjen før de hoppet av for å starte sitt eget konsulentselskap innen logistikkrådgivning i 2011.

I første omgang slåss de om kundene på samme premisser som andre konsulentselskap.

Men for å få et konkurransefortrinn foran andre konsulenter tenkte grunderne at de kunne opprette en digital plattform, en index over standardiserte kontainerfraktruter for å gi sine kunder en helt unik innsikt i transportpriser på forskjellige strekninger.

For å utvikle løsningen kom en tredje partner, utvikleren Vilhelm Vardøy, med på laget. Helt på egen hånd, uten ekstern finansiering, utviklet de tre gründerne den digitale plattformen på egenhånd.

Samtidig forandret de forretningsmodell fra betalt abonnementstjeneste til en gratis plattform bygd nettverkseffekt og salg av data.

Samtidig ble de tatt opp hos inkubatoren BetaFactory i 2012. Dermed endret tankesettet seg stadig mer i retning av å være et teknologioppstartselskap.

– Det var den beste andelen vi ga bort. Vi fikk så mye kompetanse tilbake for det vi gav. Vi opplevde BetaFactory som veldig rettferdige, sier Patrick – om opplever at inkubatoren var de første eksterne som virkelig så potensialet i selskapet som nå hadde skiftet navn til Xeneta.

Henter mer penger

Siden den gang har Xeneta vokst ut av inkubatoren og hentet kapital fra ventureselskapet Creandum og noen større privatinvestorer.

Kapitalinnhentingen har vært noe av det vanskeligste for gründerne. Grunderne hadde aldri jobbet med ekstern finansiering tidligere og var veldig usikre på hvor mye aksjer man skulle gi fra seg, hvordan man kunne verdivurdere selskapet på riktig måte og alle betingelsene som fulgte med ventureinvesteringer.

– Vi følte oss bakpå rent kompetansemessig, investorene hadde all verdens erfaring på denne typen transaksjoner, så vi måtte få hjelp av advokater for å ikke gjøre noe feil. Vi brant et sekssifret beløp bare på den juridiske prosessen. Vi måtte bare få det riktig, man hører jo situasjoner der grundere signerer hva som helst for å få inn penger bare for å oppdage at de gjorde en alvorlig feil tre år senere, sier Patrik.

Vil lykkes globalt

Nå er Xeneta i full gang med en ny finansieringsrunde. Målet er å lykkes over hele verden.

Løsningen som de for noen år siden trodde først og fremst ville hjelpe nordiske selskaper, har nå vist seg å løse et globalt problem.

Nå er selskapet vokst til 15 ansatte med flere globale shippingaktører som kunder.

Det største ønske er å sikre finansieringen ut 2015.

– Vi er opptatte av å skape vinn-vinn situasjoner for alle involverte, sier Patrik Berglund.

Xeneta

“Skal vi flagge for en merkevare?”

By
Ole-Harald Nafstad
-

Er Norge en merkevare? Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth møter motbør for valg av metafor.  

Tidligere Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerds kronikk ble fulgt opp med debatt i Dagsnytt 18 fredag.

– Norge er et land og en nasjon, ikke en vare som kan selges. Det er ingen som eier Norge. Du kan selge tjenester fra norsk reiseliv, varer fra norsk næringsliv, men du kan ikke selge landet vårt, hevdet Hilde Haugsgjerd i debatten på NRK.

Og fulgte opp med følgende analogi.

– Jeg reagerte rent følelsesmessig. Skal vi flagge for en merkevare, skal vi synge “ja, vi elsker” for en merkevare. Nei, det skal vi ikke, uttalte Haugsgjerd.

Naturen selger seg ikke selv

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth vektlegger at Norge har behov for å samle seg om noen verdier.

– Nå er det sånn at fjell, skoger, hav og fjorder ikke selger seg selv lenger, sier Traaseth.

Hun poengterer at Innovasjon Norges merkevaredivisjonen er opprettet for å synliggjøre reiseliv, investeringsmuligheter og norsk  kompetanse internasjonalt.

– Vi må bygge merkevare rundt hva vi har av kunnskap og hva vi kan bidra med til klimakrisen. Det mener jeg er viktigere enn noensinne, svarer Traaseth.

– Kan skape motstand

Haugsgjerd gir Traaseth støtte for at det kan være fornuftig å hente inn metodikk og kunnskap fra merkevarebygging for å styrke Norge utenlands. Men er ikke fornøyd med at Traaseth holder fast ved å bruke ordet merkevare.

– Jeg skjønner godt at det kanskje er lurt i Innovasjon Norge å tenke merkevaretenkning, som er et fagspråk eller metodikk. Men gjør det uten å si det offentlig og til oss som bor i landet, avslutter Haugsgjerd sin innledning.

– Hvis de man skal mobilisere ikke kjenner seg igjen, kan det bli en hemsko. Det kan skape avstand og i verste fall motstand i stedet for engasjement, påpeker Haugsgjerd.

Søndag fortsatte Traaseth diskusjonen på Twitter. Hun avviser der at det er grunn til å tolke merkevare som kun noe som dreier seg om varer, og er negativt.

En bruker reiser spørsmålet om ikke hele diskusjonen er unødvendig. Mens Traaseth mener diskusjonen er nødvendig:

Ruster for eldrebølgen med Nordisk innovasjonskonkurranse

By
Fredrik Lowzow
-

Har du en god ide på hvordan du kan gjøre livet lettere for de eldre? Nå kan du delta i kampen om 1 million kroner.

De fem nordiske hovedstedene lanserer sammen med Nordic Innovation en innovasjonskonkurranse med mål om å finne nye teknologiske og andre løsninger som kan legge til rette for selvstendig liv for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Den nordiske befolkningen blir stadig eldre, og velferdssamfunnet vil ha et økende behov for innovative løsninger og teknologisk nytenkning for å møte denne utfordringen. I dag utgjør personer eldre enn 67 år (pensjonsalderen) 25% av den totale voksne, nordiske befolkningen. Det er forventet at disse vil utgjøre mer enn 40% innen 2030 og 45% innen 2050, ifølge Nordic Innovation. Det vil si at det snart vil bli en dramatisk økning av den delen av befolkningen som har behov for løsninger som kan øke livskvaliteten og bidra til at disse menneskene kan fortsette å leve et selvstendig liv.

For å gi et tydeligere bilde av de ulike behovene som den eldre delen av befolkningen har, er det i forbindelse med prosjektet gjort intervjuer med en rekke pensjonister, personer med funksjonsnedsettelser og profesjonelle helsearbeidere i de fem nordiske hovedstedene. Basert på disse resultatene er det skilt ut 10 forskjellige personifiserte oppdiktede karakterer, med ulike behov og tilnærminger til hva et selvstendig liv innebærer. Hver av disse har unike trekk, som er lagt inn som “designdrivere” – detaljer som er ment for å inspirere deltagere til å designe ny teknologi eller nye løsninger spesielt tilpasset den enkeltes behov.

Er du en problemløser?

Etablerte leverandører, start-ups, forskningsinstitusjoner, studentmiljøer, ansatte, brukere og andre interesserte inviteres til å delta. Konkurransen er åpen for alle – en god idé er alt som skal til. 

Konkurransen løper over fire faser fra januar 2015 til juni 2016, og hovedprisen er på 1 million NOK.
I tillegg er det to priser til; én på 200.000 NOK for beste samarbeidsprosjekt på tvers av de nordiske landene, og én på 100.000 NOK til det beste studentprosjektet.

Lanseringen vil finne sted i Oslo Medtechs lokaler i Forskningsparken torsdag 29.01.2015 kl. 08.00-10.30. Klikk her for mer info om arrangementet. Programmet vil du også kunne finne her når det står klart nærmere lansering.
Meld deg på og bidra til å løse en stor utfordring for fremtiden!

Ti punkter for å lykkes med innovasjon

By
Håkon Haugli
-

Innovasjon blir avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan. Derfor er Guy Kawasakis ti punkter om innovasjon verdt å dele, skriver Abelia-sjef Håkon Haugli.

(Innlegget er republisert fra Håkon Hauglis blogg)

– Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet  Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki tirsdag. – Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.

Jeg er helt enig. Innovasjon – å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte – blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan.

I think there is a world market for maybe five computers.

Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943

There is no reason why anyone would want a computer in their home.

Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977

Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon.  Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele.

1. “Make meaning“: Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de “demokratiserte” teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel.

2. “Make mantra“: Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» – Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. – Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys “mission statement”? Hvorfor sier de ikke heller: “Healthy fast food”?

3. “Jump to the next curve“: Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi – først en isbil, deretter kjøleskapet – erstattet dem. Hadde “isblokkbedriftene” forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene.

4. “Roll the dice“: De virkelig gode produktene er intelligente (de løser problemet) og flytter makt. Kawasaki viste til en app som gjør det mulig for kunden å slippe kø og være garantert sitteplass. Eksemplet er nok bedre i USA enn i Norge, der vi har hatt slike systemer lenge, men poenget er uansett godt.

5. “Don’t worry, be crappy“: Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! “Ship a revolution with elements of crappiness” fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette “launch and learn”.

6. “Let 100 flowers bloom“: – Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne “galskap”.

7. “Polarize people“: Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt – det som er farlig er likegyldighet.

8. “Churn baby, churn“: Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.

9. “Niche thyself“: For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader – de kuttet ut butikkene – men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative.

10. “Perfect your pitch“: 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt.

Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: “Don’t let the bozos grind you down“: Selv “vinnere” kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 – fem – stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da…?!

Et tidligere foredrag av Kawasaki ligger forresten på YouTube, om du skulle ha lyst til å få med deg noen av punktene hans.(Innlegget er republisert fra Håkon Hauglis blogg)

Jakter på ny oppstartformel

By
Ole-Harald Nafstad
-

Gründer Geir Sand Nilsen vil bli best på å starte 100 nye selskaper, ett hvert 100. dag. Kanskje finner han en ny oppskrift for å starte nye selskaper?

Gründer Geir Sand Nilsen har satt seg et hårete mål: Fremover vil han vie sitt liv til å starte nye teknologiselskaper. Målet er ikke mindre enn 100 nye teknologiselskaper til sammen.

Prosjektet har følgelig fått navnet 100x

– Vår jobb er å teste ideen og markedet, og så levere prosjektet videre til en gründer som skal skalere opp virksomheten, sier Sand Nilsen.

Deretter – etter maksimalt 100 dager – vil han sende babyen videre i hendene på noen som kan få selskapet til å vokse videre.

Vil bli best på å starte opp

Målet er rett og slett å bli aller best på en veldig liten del av oppstartsfasen. Konseptet bygger på erfaringer Sand Nilsen gjorde seg da han bygde opp selskapet Mobilskole, for så å overlate det til en ny
gründer.
– Med Mobilskole kom vi til et punkt der vi hadde kunder og leads. Vi så at det hadde potensial og at det hadde det meste bortsett fra gründeren som kunne få det til å vokse, sier Sand Nilsen.
Selskapet omsetter for ca 12 millioner kroner i 2014, opp fra nærmest ingenting i 2009.

• Hør Geir Sand Nilsen fortelle om prosjektet klokka 12.00 på mandag 19. januar.

Sand Nilsen er tydelig på at han ikke ville fått selskapet til å vokse like bra som Håkon Kalbakk, dagens gründer og Daglig leder i Mobilskole. Samtidig ville Mobilskole heller ikke vært startet uten at han dro det i gang.
– Håkon sier selv at han ikke ville ha startet dette for seg selv, og at han ikke ville vært gründer dersom han ikke fikk overta noe som allerede var begynt på, sier Sand Nilsen.
Hans mål er å få en enkel løsning og den første kunden på plass. Så er det opp til gründeren å ta det videre.
– Jeg vil gjøre 100 ting i den fasen jeg er god på, og spesialisere meg på denne, sier Sand Nilsen.
Blant sentrale partnerne i 100x er Fanbooster der Sand Nilsen er innovasjonssjef.

Løser konkrete problemer

I den første fasen vil det være et lite team på maks fem personer som bygger selskapene. Disse vil ta utgangspunkt i konkrete problemer som konkrete kunder ønsker løst.
På den måten sikrer 100tim.es at de løser noe som faktisk er et problem.
– Finner vi ut hva som er jobben brukeren ønsker å få løst, så er det enkelt å lage løsningen, mener Sand Nilsen.
Han viser til at denne måten å bygge nye løsninger på er en økende trend utenlands. Poenget er at du bruker teamets kreativitet til å finne den beste løsningen.
– Ofte får du da bare en ide, uten at noen har tenkt gjennom jobben som skal gjøres, forklarer han.

Greit å feile

Så langt har han fått positiv tilbakemelding fra både kunder og investorer, som vil være med på ferden.
Med på teamet er også Kristian Collin Berge, foreleser på Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Kristian vil
bruke metodene til 100x i sin undervisning.
At prosjektet likevel kan oppfattes som galskap for utenforstående, er Sand Nilsen inneforstått med.

• Les også: Han bommet 9000 ganger for å bli verdens beste

Og han har kalkulert inn at det også vil være tid for å feile.
– Jeg har ikke noe hastverk. Vi skal gjøre metodene riktig og lære av feilene. Det er greit om det første suksesscaset ikke kommer før om noen år, sier Sand Nilsen – og poengterer at han regner med at folk vil se på det som fiasko om ett år.
Startskuddet for det første selskapet går i mars.

Øyeåpner for Stavanger-regionen

By
INNOMAG Newsroom
-

Det kraftige oljeprisfallet er en øyeåpner for Stavangerregionen. – Men regionen har store konkurransefortrinn også fremover, mener Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger. 

Næringslivet i Stavanger regionen forbereder seg på nye og tøffere tider. Ingen steder i Norge er en så høy andel av næringslivets omsetning oljerelatert. På gårsdagens Rogaland på børs 2015 konferanse arrangert av næringsforeningen i Stavanger i samarbeid med DNB var de over 280 deltagerne spesielt opptatt av hvordan en oljepris som har halvert seg i løpet av et halvår vil innvirke på utviklingen fremover.

Den erfarne seriegrunderen og oljeveteranen Svein Ilebrekk som tidligere har startet opp Marathon Oil og som nå er i gang med Origo Exploration minnet tilhørerne om at oljeprisen også på slutten av 90-tallet gikk i kjelleren og manet til ro.

– Det er i nedgangstider det er best å starte opp, da er forståelsen for innovasjon økende og tilgangen på dyktige ressurser lettere, påpekte han. Han gikk også langt i å hevde at oljenæringen trengte en øyeåpner etter mange fete år.

Harald Espedal, nylig avgått direktør i Skagen fondene kom også inn på at mange indikatorer allerede i lang tid har pekt i retning lavere oljepriser i et godt foredrag om kunsten å lede gjennom usikre tider.

Avslutningsvis tok Truls Berg, 3in’s egen ansvarlige redaktør og generalsekretær i Innovation Forum Norway for seg de 5 sentrale trendene og de konsekvenser disse trendene vil ha for Norge. Han pekte blant annet på at endringstakten i årene fremover vil stige, og kalte i sitt innlegg de siste 20 årene for en oppvarmingsøvelse i forhold til de endringene vi som samfunn skal gjennom de neste 10 årene.

Et av hans sentrale poeng var at vi går i retning en fremtid der 3 av 4 av dagens jobber vil forsvinne for i stedet å erstattes av nye og bedre jobber. Han fremholdt også at vi i fremtiden vil jobbe mer på prosjektbasis og i økende grad for oss selv eller i team.

Norge har i løpet av de siste 25 årene i realiteten tatt skrittet over til å bli  en tjenesteytende økonomi. Mer enn 75 prosent av norske sysselsatte arbeider allerede i tjenestesektoren. Bergs poeng er altså at vi fortsatt er tidlig i arbeidet med å koble sammen det som bør kobles sammen og at flesteparten av gevinstene moderne teknologi åpner for ennå ikke er hentet ut.

– Vi står foran store endringer etter hvert som stadig nye tjenester digitaliseres og mer intelligente systemer overtar, avsluttet han.

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har over 1800 medlemsbedrifter og ledes av Harald Minge. I en kommentar til 3in.no påpeker han at selv om oljeindustrien delvis har lidd under mangel på standardisering og dermed vært preget av kostnadsforsterkende spesialløsninger er mye av teknologien som brukes overførbar andre næringer.

– Slik jeg ser det har denne regionen et stort konkurransefortrinn, både når det gjelder kompetanse, men også når det gjelder entreprenørskap, endringsledelse, omstillingsevne og ikke minst globalt fokus og evne til å konkurrere internasjonalt avslutter han.

1...150151152...185Page 151 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...