Innovasjon Norge har ett hovedstyre, 15 regionale styrer, 20 eiere, 42 oppdragsgivere og 130 styremedlemmer i dag. I fremtiden kan det bli langt enklere.
Innovasjon Norge må få myndighet til å organisere kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter og selskapets måloppnåelse.
Det tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer om intern beslutningsstruktur og regionale styrer. Og at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser.
– Vi vil gi hovedstyret et klarere mandat til å innrette virksomheten til beste for kundene og verdiskapingen, sier næringsminister Monica Mæland.
Opptil 20 styrebehandlinger
Dagens struktur innebærer behandling i opptil 20 politisk styrte organisasjoner. Departementet ber om innspill på hvordan eieroppfølgingen bør forenkles.
Helt konkret bes det om innspill på tre modeller:
Dagens eierstruktur: Staten eier 51 prosent eierskap. Fylkeskommunene og Oslo kommune eier 2,6 prosent hver.
Delt eierskap: Staten og to fylkeskommuner står som eiere. Kongen i statsråd foreslås å beslutte hvilke to fylkeskommuner som skal sitte på eiersiden. De to vil få en eierandel på 24,5 prosent hver. Staten eier resten.
Statlig eierskap: Fylkeskommunene har ikke lenger eierskap i Innovasjon Norge. 100 prosent eies av staten
– Har ikke oversikt
I meldingen oppgir regjeringen at de ikke har tilfredsstillende oversikt over hvilke kommunale, regionale, nasjonale og internasjonale næringsrettede virkemidler som finnes, eller hvor effektive disse er.
– Derfor starter vi i høst opp et forskningsprosjekt som skal gi oss informasjon om innovasjonseffekten av ulike virkemidler. Vi vil også se på muligheten til å sammenligne effekten av ulike virkemidler opp mot hverandre. Dette er et krevende, men nødvendig arbeid for å forenkle og forbedre virkemidlene for innovasjon i norsk næringsliv, melder departementet.
– Vi tar Venturemetoden ett steg videre, sier AP-leder Jonas Garhr Støre. Han kjemper nå for ordningen gründerne drømmer om, men næringsminister Monica Mæland har takket nei til.
Venstre har lenge gått i bresjen for å få på plass et fond som kan hjelpe gründere gjennom “dødens dal”. Men da regjeringen la frem sitt Statsbudsjett-forslag tidligere i høst, valgte Høyre og FRP å vrake støttepartiets ønske.
Nå øker imidlertid presset på regjeringen, når også Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gir sin støtte til forslaget.
– Vi trenger den private deltagelsen både for å reise kapital og for å få full tilgang til risiko og kvalitetsanalyse. Vi bruker de private investorenes engasjement som en slags første godkjennelse, sier Støre til Dagens Næringsliv.
Modellen Støre og næringspolitisk talsperson Else May Botten foreslår betyr at staten matcher beløpet private går inn med i gründerselskapet. Rammen på statens bidrag vil være fra en til 10 millioner kroner, i APs forslag.
– Dette er en ny kategori, et nytt tilskudd til det virkemiddelapparatet vi har. Vi tar venturemodellen et steg videre, forklarer Støre.
Hver region kan gi støtte for opptil 250 millioner kroner. Ordningen vil bli knyttet opp mot klynger og kompetansemiljøer, deriblant inkubatorer og TTO-er, i hele landet. Disse bil anbefale prosjekter, mens utenforstående gründere vil bli koblet opp mot disse miljøene.
Mæland foretrekker tilskudd
Næringsminister Monica Mæland fra Høyre begrunner motstanden mot et gründerfond med at tilskudd er bedre egnet enn fond i denne fasen.
– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.
Hun ser ikke behov for noe nytt virkemiddel for å tette gapet i som ofte kalles for “dødens dal” mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og såkornkapitalen som først kommer når selskapene begynner å tjene penger.
− Vanskelig å se en enkeltordning som vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv like mye, mener Lyses Dagfinn Wåge.
Innovasjonstraineene Parinaz Azarijafari og Birger Clemetsen med på å utvikle det som alltid vil være det neste teknologikapittelet i Lyse. Parinaz er fra Iran med en master i systemutvikling fra Norge. Birger er fra Stavanger med fagbrev og arbeidserfaring som elektromontør.
− Jeg jobber mye praktisk med for eksempel elektriske systemer og byggtekniske aspekter, forklarer Birger, mens Parinaz følger opp:
− Mens mitt arbeid er mer teoretisk med vekt på brukerbehov og teknologiske trender. Det er det beste med innovasjonsavdelingen i Lyse. Alle bidrar ulikt, og alle lærer av alle.
– Bør gjelde alle med virkemiddel-støtte
Dagfinn Wåge er leder av innvasjonsavdelingen i Lyse og primus motor bak ordningen.
− Regjeringen ønsker mer innovasjon i Norge, og dette er et bra tiltak. Slik kan ferdig utdannede kandidater ha et innovasjonsalternativ i bedrifter i tillegg til et rent akademisk løp som doktorgradsstudent hvor forskning står i fokus. Vi som bedrift får tilgang til viktig ny kompetanse og ressurser, og traineene får innovasjon inn med “morsmelka”, sier han.
Dagfinn kjenner ikke til noen andre i Norge med en tilsvarende ordning.
− Vi har vanskelig for å se noen enkeltordning som i samme grad vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv som en 50 prosent finansiering av FoU- & innovasjonstrainees. En slik ordning bør gjelde hvor bedriftene allerede jobber i prosjekter støttet av virkemiddelapparatet. Så herved gis utfordringen til Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, understreker avdelingslederen.
Elsykler og flygende biler
Så hva gjør en innovasjonstrainee?
− Innovasjon i Lyse handler mye om ny teknologi, og da må mye nytt læres. Vi bruker mye tid på å tilegne oss relevant kunnskap gjennom rapporter både på nett og i papirformat samt gjennom kontakt med erfarne personer i andre organisasjoner, forklarer Parinaz.
− Vi får også kontinuerlig tildelt oppgaver som vi skal løse. For eksempel jobber vi nå med hvordan en USB-pinne kan utvide funksjonalitet og teknisk plattform for den smarte gateway-en til Lyse Smart, legger hun til.
Birger er involvert i et prosjekt som ser på oppsettet av solceller på taket til Lyses hovedkontor på Mariero.
− Noe av det første vi gjorde i Lyse nå i sommer var å undersøke elsykler fra en dansk leverandør. Elsykler og elbiler er noe som vil bli enda viktigere framover, tror jeg. Men spør du meg hva det neste store innen teknologi er, handler det om mer banebrytende løsninger innen velferdsteknologi og trygghetsalarmer, forteller han.
Hva tror Parinaz er den neste store teknologiutviklingen?
− Flygende biler, sier hun før de to bryter ut i latter.
(På bildet f.h.står Parinaz Azarijafari, Dagfinn Wåge og Birger Clemetsen.)
Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt, skriver DNVs Bjørn Haugland og skisserer seks fremtidsområder.
For kort tid siden deltok jeg på FNs klimakonferanse i New York. Aldri før har så mange verdensledere samlet seg for å diskutere de store utfordringene vi står overfor når det kommer til klimaendringer.
Mye vekt har blitt lagt på det påfallende fraværet av stormakter som Kina, India og Tyskland. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk etter toppmøtet av at verden for alvor begynner å ta inn over seg at fremtiden ikke blir som før.
Den massive oppslutningen av politikere, samfunnstopper og ledere fra næringslivet som i New York unisont gav et tydelig budskap om alvoret i situasjonen. Det er en for meg en klar indikasjon på at «tidevannet er i ferd med å snu» – transformasjonen har startet og vi er på vei inn i lavkarbonsamfunnet. Dette gir store muligheter – også for norsk maritim industri.
Så hva betyr dette for Norge, og hva er de viktigste endringsindikatorene?
Norge er hjem til mindre enn en promille av verdens befolkning, men som en maritim stormakt har vi i generasjoner bygget opp en global posisjon innen shipping. De siste 40 årene har vi bygget tilsvarende ledende posisjoner innen olje, gass og offshore. Disse posisjonene er basert på verdensledende kompetanse og teknologi som er utviklet av norske selskaper i tøff konkurranse med utenlandske aktører. Den maritime næringen i Norge gir i dag arbeid til over 100 000 mennesker og skaper verdier for svimlende 160 milliarder kroner i året. Dette er imponerende, selv i et globalt perspektiv.
Men fremtiden er ikke hva vi er vant til. Den veksten vi har bygget vår velstand på blir nå utfordret.
Tidligere denne måneden annonserte Rockefeller Foundation, selve symbolet på den amerikanske oljealderen, at organisasjonens filantropiske arm, Rockefeller Brothers Fund, vil selge sine investeringer i fossilt brensel. Over de siste årene har mer enn 180 institusjoner samt hundrevis av velstående personer besluttet å selge sine eiendeler knyttet til fossilt – og begynt å investere i renere energi kilder.
Norge må, som et stort oljeproduserende og -eksporterende land, ta disse endringene inn over seg. Ja – vi vil ha befolkningsvekst, urbanisering og en økende middelklasse som vil kreve mer energi i årene fremover. Men vårt energisystem er i rask endring og det er viktig å forstå driverne i dette skiftet.
Eller som den norske fornybar-investoren Jens Ulltveit Moe uttrykte i sine avsluttende kommentarer på ONS i Stavanger for noen uker siden, “å investere i fossil brensel i dag er som å investere i tobakk for 40 år siden”.
Norge og fremtiden
For å sikre at Norge også i framtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, må vi sørge for at næringen er konkurransedyktig og har evne til å omstille seg. Vi må se den maritime næringen i en større sammenheng. På mulighetene som ligger i, på og under havet.
La meg belyse noen områder som er viktig for en fortsatt god utvikling.
– Kompetanse: Norge er et høykostland og vi kan først og fremst konkurrere på kompetanse globalt. I den maritime industrien er praktisk erfaring fra sjø, koblet med forskningsbasert kunnskap en nøkkel til innovasjon i hele verdikjeden. Vi må tilrettelegge slik at vi fortsetter å utvikle kompetanse i hele verdikjeden og samtidig allokerer nok ressurser til forskning og utvikling. Kompetanse er grunnleggende for å gi oss den endringskraften vi trenger.
– LNG som drivstoff i en overgangsfase: LNG er et meget realistisk alternativ til den forurensende tungoljen. Norge er i dag verdensledende på bruk av LNG som drivstoff for skip, mye takket være en bevisst satsing fra næringslivet og med gode støtteordninger fra myndighetene. NOx fondet er et godt eksempel på dette. Norsk LNG-satsing har lagt til rette for grønn verdiskaping i det norske samfunnet og dermed skapt nye muligheter for norsk næringsliv å ta globale posisjoner. På lang sikt bør vi gå helt vekk fra fossile brennstoff, men i en overgangsfase er LNG et realistisk og godt alternativ til dagens tungoljer.
– Elektrisk fremdrift: Maritim anvendelse av batterier er av nyere dato, men interessen har økt betydelig de siste to årene i parallell med den eksploderende interessen for el-biler. Full-elektriske skip og hybride skip med dieselmotorer og energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp, samt forbedret fartøyrespons, regularitet og sikkerhet i kritiske situasjoner. Dette er en utvikling vi vil i første omgang se i kystnær trafikk hvor de økonomiske fordelene driver dette frem.
– Informasjon og kommunikasjonsteknologi: Endringstakten i informasjon og – kommunikasjonsteknologi vil fortsette å akselerere. Fremskritt innen lagringsteknologi, databehandling, sosiale medieplattformer, «connectivity» og stadig flere produkter som inneholder sensorer er noen av faktorene som vil drive denne endringen. I løpet av de neste årene vil denne utviklingen skape en mer samordnet og integrert maritim sektor. Mer data vil bli samlet inn, analysert og integrert i beslutningsprosesser på alle nivå, nye forretningsmodeller og nye aktører vil oppstå. På dette område har en til tider konservativ maritime bransje mye å gå på.
– Autonome systemer: I DNV GL har vi nylig utviklet et konseptskip for kystfart som er grønnere, smartere og sikrere enn konvensjonelt drevet fartøy. Konseptet – «ReVolt» – er autonomt, ubemannet, fullt batteridrevet og svært effektiv. I stedet for å bruke olje drives skipet av et batteri på 3000 kWh og har en rekkevidde på 100 nautiske mil. De fleste av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt – ubemannede fartøyer tar denne faktoren ut av ligningen. Det beste av alt – teknologi en er allerede tilgjengelig.
– Flytende vindkraft: Vi må fortsette å transportere maritim kompetanse inn mot nye anvendelser. Flytende offshore vind er et godt eksempel. Her kan Norge anvende sin maritime kompetanse til å skape et hjemmemarked og samtidig tilrettelegge for å ta posisjoner globalt. 90% av verdens havvind er utilgjengelig for bunnfaste installasjoner og det er viktig å finne flytende teknologi som kan fange vinden på store havdyp og langt fra land der vinden blåser stabilt. Ved å kombinere flytende vind med nye energilagringsteknologier, smarte nett og kabler til Europa vi i Norge bygge et energisystem egnet til fremtiden.
Morgendagens vinnere
Elon Musk har sagt: “Hvis du går tilbake et par hundre år, vil det vi tar for gitt i dag virke som magi – det å kunne snakke med folk over lange avstander; det å kunne overføre bilder; det å fly; og ikke minst det å ha tilgang på store mengder data. Dette er alle ting som ville ha blitt ansett som magi av våre forfedre.”
Morgendagens vinnere er de som ser de globale endringene verden er inne i som muligheter. Teknologiutviklingen og endringene i maritim næring de neste 10 – 15 årene vil trolig bli større enn det vi har sett de siste 40 årene.
Et lysende eksempel er verdens første batteriferge som kommer i drift over Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Fergen er skapt og designet i Norge og den er nå under bygging ved Fjellstrand verft i Hardanger. Regnet i kroner og øre blir de løpende drivstoffkostnadene på batterifergen knapt halvparten av kostnaden for en vanlig dieselferge og beviser dermed hovedbudskapet i rapporten som kom ut i forkant av klimamøtet i New York.
Rapporten «A new Climate Economy» viser nemlig tydelig, en gang for alle, at utvikling av en grønn økonomi og klimavennlige løsninger vil underbygge og støtte økonomisk vekst – ikke drepe den.
Jeg gleder meg til å se første «Tesla of the Seas» i drift og er stolt over at det er Norge som går foran. Transformasjonen til et lavutslippsamfunn er i gang. Det er ikke magi. Men mulighetene er størst for dem som ligger et steg foran og leder an i kampen om å identifisere morgendagens løsninger.
Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt – og videreføre den vilje og omstillingsevne norsk maritim industri har vist i over 100 år.
(Artikkelen ble opprinnelig publisert på Maritime.no).
Den norske medie- og telesektoren ser tydeligere enn noen gang dødskreftene i hvitøyet. Kun den som kaster seg inn i den ville dansen og holder balansen vil overleve, kommenterer redaktør Ole-Harald Nafstad
Under Telenors Digital Winners-konferanse denne uken var mottoet “No guts, no glory”. Konferansen som favner det meste av den norske – og deler av den nordiske – medie- og telekombransjen, kunne kanskje like gjerne ha lånt Per Fugellis boktittel “Døden, skal vi danse?”. Boken ble skrevet da Fugelli lå dødssyk og ventet på å dø av kreft.
Tele- og mediebransjens kreftsvulst er i første rekke de internasjonale nettgigantene Google og Facebook. De to – og en rekke andre mindre selskaper – kaster om på det meste vi kjenner fra før.
De to vokser som i enormt tempo og trenger seg sammen med Apple stadig lenger inn på medie- og teleaktørenes enemerker.
Google som mobiloperatør?
For å møte utfordringene har Telenor de siste årene valgt å invitere sine “verste fiender” til å delta på sin egen konferanse.
– Jeg ville vært litt mer crazy. Telenor er ikke lenger kun et teleselskap. Det er så mye du kan gjøre med 100 millioner kunder, sier Mo Gawdat – rettet mot Telenor under årets konferanse.
Gawdat er direktør i Googles futuristiske laboratorium, Google X som eksperimenterer med selvkjørende biler og flyvende mobilnett. Og en rekke andre superhemmelige prosjekter omverdenen ennå ikke har hørt om.
Det betyr ikke at prosjektene ligger langt inn i fremtiden. Gawdat forteller at Google sikter mot et fullt mobilnett allerede i 2016. Ukentlig skyter selskapet opp 10 nye ballonger.
Og hvordan reagerer Telenor?
Telenor Digital-sjef Rolv-Erik Spilling omfavner prosjektet, og vil samarbeide. Spilling erkjenner at Googles nettsatsing kan gi fullverdig mobildekning både til fjells og til havs, områder der Telenor per i dag ikke har noen dekning.
Bastioner for fall
Men for hvert år som går vil de gamle bastionene for kontroll ryke en etter en. Inntil for få år siden hadde teleoperatørene god kontroll på brukeropplevelsen på telefonene – i tett samspill med telefonprodusentene. Så kom uregjerlige Apple på banen, og endret spillereglene.
Sist uke lanserte Apple programvare-baserte sim-kort, telefonenes kontrollsenter, i sin siste Ipad-versjon. En hel verden venter nå kun på at det vil bli en del av kommende telefoner både fra Apple og andre leverandører.
“Programvare spiser alt”, er et uttrykk som ofte brukes. Det gjelder i hele IT- og telebransjens verdikjede. Og mange har ventet på Apple skulle gjøre dette i lang tid.
En annen bastion er kontrollen over frekvensene – naturressursen som operatørene bruker for å sende mobilsignaler gjennom lufta. Men den naturressurs leier de på åremål fra staten.
Altså er kontrollen tidsbegrenset.
– Hvis Google skal inn i mobilmarkedet, går de i krig med operatørene. Da skal de ha en veldig god plan, svarer Spilling til 3in.no.
At utviklingen gir mulighet for helt andre grensedragninger mellom teknologileverandører, entreprenører, mobiloperatører og bredsbåndsoperatører er det likevel ingen tvil om.
Spørsmålet er bare hvem som tør å utfordre dagens status quo først.
Tid for nye partnerskap?
Per i dag er det Google og Facebook som sitter med det næreste forholdet til kundene. Deres identitetsløsninger følger oss rundt over hele nettet, og sporer oss uansett hvor vi går.
Verken norske medier eller teleaktører har lyktes med å flytte sin dominans i den fysiske verden over til sterke og lønnsomme posisjoner i den digitale sfæren.
Da Telenor ifjor inngikk partnerskap med Schibsted om felles rubrikksatsing i Asia og Latin-Amerika, handlet det om selskapets erkjennelse av at gårsdagens distribusjonsstrategi ikke vil fungere i den digitale verden. Vurderingen var at summen av en medie- og en teleposisjon kan bli til gull.
Den vurderingen kan også overføres til Norge. Der mobiloperatørene sliter med å opparbeide stor nok lojalitet hos kundene, sliter medieaktørene med å få nok kunnskap om kundene. Et samarbeid mellom tele- og medieaktørene vil gi begge bransjer langt bedre muligheter til å lykkes.
På det området representerer Digital Winners-konferansen en unik mulighet for medier og teleaktører til å finne sammen – for å skape gode norske løsninger.
Men det skjer neppe før de to bransjene har danset lenge og hardt nok med døden, til å innse at de gamle strukturene må skrotes.
Eller; danse med døden, for å vinne livets rett. Per Fugelli overlevde som kjent sin dans med døden. I denne omgang.
Innen det skjer – er det muligens en lykke for begge parter – at verken Google eller Facebook vil se seg tjent med å gå for langt inn i de lokale markedene.
For mange av de samme menneskene former de nye løsningene. Det er et stort hinder for innovasjon, kanskje spesielt i offentlig sektor, mener Hilde Dahlen i Senter for Sosialt Entreprenørskap.
(Intervjuet er hentet fra Innovasjonsmagasinet).
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hvordan jobber dere med dette i deres virksomhet?
– Bedrifter skal være opptatt av innovasjon fordi det alltid finnes et ubrukt potensial for å bli bedre. Fordi arbeidet kan resultere i bedre tjenester og/ eller produkter og fordi innovasjonsarbeid både er meningsfullt og nyttig for eiere og ansatte. Gjennom å arbeide med innovasjon oppdager vi nye sider og flere muligheter både i og ved oss selv og andre. Fordi det er nyttig, gøy, utfordrende og lærerikt, bedre enn et kinderegg, og ofte med overraskende utfall.
Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon er det eneste erfaringsbaserte kunnskapssenteret i Norden. Etableringen er en naturlig forlengelse av et mangeårig arbeid i felt og et initiativ tatt av Bitten Schei, Thea Emilie D. Dille og Hilde Dalen. Senteret består i dag av 12 frittstående sosiale entreprenører og vi har stor tro på at antallet vil øke.
Vi er veldig forskjellige, men deler noen grunnleggende verdier. Gjennom å utvikle Senteret i fellesskap oppstår det nye tanker og handlinger, samt nye samarbeidsmuligheter, som igjen ofte avstedkommer i nye og bedre løsninger. Senteret er i oppstartsfasen og har foreløpig opplevd dette gjennom å arbeide med utviklingen av en felles markedsportal for sosial entreprenører i Norge.
Hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Mine beste råd er å være åpen, nysgjerrig og modig. Modig nok til å inkludere målgruppene eller kundene i utviklingen av produkter og tjenester.
Kan du trekke frem hva som gjør deg mest stolt av din bedrift?
– Vi er mest stolt av at vi har samlet oss og at vi på tross av vår forskjellighet og utfordringene i hverdagen, jobber sammen for å utvikle en felles markedsplass for de sosiale entreprenørene, en portal som skal gjøre de sosiale entreprenørene mer synlig og lettere tilgjengelig for oppdrag og samarbeid. Vi er naturlig nok også stolt av at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon er det eneste erfaringsbaserte kunnskapssenteret i Norden, i den forstand at dette kunnskapssenteret består av de sosiale entreprenørene selv. Vi er selvfølgelig også stolt av mangfoldet vårt både i arbeidsformer og nedslagsfelt.
Har dere en godt forankret forståelse av bedriftens visjon og satsningsområder?
– Visjonen er sterk, tror jeg. Den er utviklet fra et felles behov og er dermed lett og forankre. Satsningsområdet er stadig under utvikling og det er derfor grunn til å tro at det i mindre grad er like klart for alle. Vi er preget av at so- sialt entreprenørskap er i en tidlig fase i Norge, og at Senteret er i utvikling. Det er foreløpig lite kunnskap om sosialt entreprenørskap, få synlige sosiale entreprenører, svært få virkemidler og store uklarheter i forhold til hva sosialt entreprenørskap er og skal være i Norge, samt at det foreløpig er lite kjennskap til hvilke muligheter og fordeler som finnes i å samarbeide med de sosiale entreprenørene.
Hva er noen av utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– For de sosiale entreprenørene er nok de viktigste utfordringene knyttet til at vi i Norge har en sterk og byråkratisk offentlig sektor med et sterkt behov for å løse samfunnsutfordringene selv. Vi har også en stor og veletablert frivillig sektor i mange år har supplert de offentlige løsningene. Vi er i Norge ”tradisjonstro, også når det vi gjør ikke fører til mål, fordi; ”slik har vi alltid gjort det, og det skal vi fortsette med”. Det kan virke som en solid vegg og ta motet fra mange av de nye og bedre løsningene. Vi bor i et lite land og det ser ut til at vi er mer opptatt av å ”vinne” enn å få fram de beste løsningene. Vi er dessuten dårlige på og lite trenet i å samarbeide på tvers av de tradisjonelle skillene mellom det private, det offentlig og det frivillige. I tillegg involverer vi i alt for liten grad målgruppene eller kunde i utviklingsarbeidet. Det ser for meg ut til at det i stor grad er mange av de samme menneskene som skal finne på alt, så å si. Dette er etter min mening et stort hinder for innovasjon og kanskje da særlig et hinder for innovasjon i det offentlige. For oss handler innovasjon nettopp om nye former for samarbeid, da det ofte oppstår nye og bedre løsninger som følge av utradisjonell co-creation.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hva er din visjon for hvordan både bedriften og Norge vil fremstå?
– Vi ønsker at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner for både det private næringsliv, offentlig sektor og det frivillige organisasjons livet i Norge i arbeidet med åpen innovas- jon. Visjonen for Norge er at vi i 2025 har et inkluderende arbeidsliv fordi det er lurt, og at konsekvensene er redusering av eller frafall av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. I dag brukes om lag 400 milliarder kroner i året på at en alt for stor andel av folk i arbeidsfør alder befinner seg utenfor arbeidslivet, og det påtross av at de både ønsker og kan delta. Visjonen er et trygdesystem som sikrer inntekt gjennom tilgang til arbeid, fremfor tiltak til trygd, og at vi med det får et større mangfold og mer variasjon i arbeidslivet. Får vi til dette, kan det kanskje også gi innovasjon☺
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
Torill Bye Wilhelmsen vil ha folk ut på tur for å utvikle ideene sine.
Entreprenør og gåentusiast Torill Bye Wilhelmsen har startet bedriften Fjellflyt. Fjellflyt tilbyr kreative mennesker med en gründer i magen et 8-ukers intensivt onlinekurs som heter Gründertrening.
Kurset legger ikke opp til at man skal benke seg opp foran dataen; snarere tvert imot: Wilhelmsen vil ha folk ut på tur.
En stor del av kurset går ut på at man skal lytte på ”vandresnutter”, eller podcaster, mens man går til beins eller på ski i skog og mark. Etter turene skal ideene sorteres, struktureres og skrives ned.
Navnet Fjellflyt kom hun på da hun testet en av sine egne metoder på skitur med søsteren. – Vi gikk på ski og brukte en av ordlekene i nettkurset, og da vi var på vei hjem poppet ordet ”fjellflyt” opp i hodet mitt, sier Wilhelmsen.
Det var på turer Wilhelmsen fikk og utviklet ideen til Fjellflyt. Foto: Cathrine Dokken
Fikk ideen på tur
Konseptet til Wilhelmsen ble utviklet etter at hun hadde sagt opp jobben som næringssjef i Lom kommune. – Jeg var prosjektleder for veldig spennende prosjekter og hadde utfordrende arbeidsoppgaver, men så ble jeg syk og var borte fra jobben i lang tid.
– I perioden jeg var sykemeldt tenkte jeg på hva jeg savnet og kom frem til at det var to ting som måtte være til stede for at jeg skal ha det bra, og det var at jeg må ha muligheten til å jobbe kreativt, og være mye ute på tur.
Wilhelmsen trodde tidligere at det kreative arbeidet måtte skje innendørs. Men når hun satte seg ned for å jobbe satte den berømte skrive- og tankesperren inn. Hun begynte å gå korte turer på 3 til 20 minutter, og merket at hun fikk masse inspirasjon og ideer på disse turene.
– Etter hvert begynte jeg å teste hvordan løyper, gåtempo og tankeaktivitet hadde en gjensidig påvirkning.
Blir forsket på
Wilhelmsen kom i kontakt med forsker Mia Keinänen ved Norges Idrettshøgskole (NIH), som ville forske på gå-eksperimentene hennes. Keinänen studerer nemlig bevegelse og kreativ tenkning. – Mia har innviet meg mye i forskningsprosjektet sitt, og lært meg mye om hvor farlig stillesitting er.
– Forskningen til Mia har gjort at mange av brikkene har falt på plass for meg. Det er en sterk sammenheng mellom det å være i rolig aktivitet og tenke nytt. Man kan ikke leve av å gå turer i skogen, men i kombinasjon med å gjøre det jeg elsker, nemlig å hjelpe gründere å starte bedrifter, er det faktisk mulig.
Selv har Wilhelmsen fordypet seg i forskningen til Mihaly Csikszentmihalyi, mannen bak ”flow theory”. – Alle er mer kreative når de er i flytsonen. Man kan ikke bestemme at man skal komme i flytsonen, men man kan være heldig å komme inn i den. Når man er ute og går har man mye større sjanse for å komme i den flytsonen, og da er man også veldig kreativ.
Må gjennom opptaksprosess
I tillegg til Gründertrening tilbyr Wilhelmsen opphold på gründerretreat i Lom. Gründerretreat er en slags camp alle som har tatt Gründertrening kan være med på. På retreaten står egenpleie i fokus, og man skal gå på tur, gjøre yoga og spise kortreist mat mens ideen utvikler seg.
Yoga er en del av gründerretreat-programmet. Foto: Cathrine Dokken
– Første gang jeg gjennomførte gründerretreat gikk det over all forventning! Jeg hadde en visjon om hvordan det kanskje kunne være, men tenkte aldri at det skulle bli så magisk som jeg drømte om. Alle snakket nonstop fra de kom opp på Brimi seter hvor årets retreat var, og tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Det er nesten ikke til å tro.
For å være med på Fjellflyt-kursene må man gjennom en opptaksprosess.
– Jeg tror ikke på at hvem som helst kan starte en lønnsom bedrift. Jeg tror det er mange flere enn de som gjør det som burde gjøre det, men enkelte som har ønsket å melde seg på har fått nei. Det er noen som for eksempel ville melde seg på kurset og skrive bok, men da bør man heller finne en skrivecoach. De som er med har fått veldig gode resultater.
Hva er den mest overraskende tilbakemeldingen du har fått?
– Det var en kunde som la om livsstilen og gikk ned 24 kilo. Hun er en av de få som ikke har startet opp bedriften sin likevel. I løpet av kurset fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å bli journalist, så hun har gått videre den veien.
Torill Bye Wilhelmsen (i midten) elsker å gå tur. Her sammen med kundene på en Walkshop. Foto: Cathrine Dokken
Går ikke tilbake til vanlig jobb
Torill gjennomfører Fjellflyt-kursene omtrent to ganger i året, og det er mellom 10 og 20 deltakere per gang.
Wilhelmsen vedkjenner at hennes egen gründertilværelse også innebærer noe usikkerhet. – Den ene dagen er du i Dagbladet, og den neste dagen lurer du på om du kan dra på ferie neste år eller har råd til å betale husleie. Økonomisk ser det første driftsåret ut til å gå bra, og jeg er av de heldige som lever av det jeg brenner for. Det er også en trygghet å vite at jeg har så fornøyde kunder, og sammen med en strategisk plan for utvikling av bedriften gjør det at jeg sover godt om natta.
Kommer du til å gå tilbake til jobben som næringssjef?
– Nei, den gamle jobben har jeg sagt grundig opp. Jeg kan ikke gå tilbake til en sånn type jobb etter å ha fått en smak på dette. Etter hvert håper jeg på å utvide.
Hva liker du best med å være grunder?
– Selve jobben! I går ble dagen min flere hakk bedre da jeg kom på at det var ukesamling på kvelden, og der er det mye energi, men folk kommer også med problemer som jeg hjelper til å løse.
Wilhelmsen har kolleger i kundene. Foto: Cathrine Dokken
– Jeg pleier å si at jeg er litt adrenalintrøtt etter ukessamlingene, for man blir så gira at man ikke får sove.
– I begynnelsen var jeg redd for at det skulle bli ensomt, men jeg har mange rundt bedriften som jeg engasjerer, alt fra eventplanleggere til fotografer. Jeg føler også at jeg har kolleger i de som går kursene mine. Det føles ikke som noe sololøp, det er meg og alle kundene sammen!
Telenor har plukket ut sine favoritter. Hvem mener du mangler i listen?
Telenor Digital trommer i går sammen ni av de heteste nordiske startup-selskapene under sin årlige Digital Winners-konferanse.
Konferansen samler store deler av den nordiske mediebransjen, og tegner opp bilder av hvordan både medie- og telebransjene er satt kraftig under press fra digitale kjemper som Google og Facebook, og en skokk andre teknologiselskaper.
Dette er de nordiske selskapene Telenor trekker frem som de mest spennende for fremtiden:
Xeneta
Gir innsikt i den globale sjøfartsmarkedet, og hvilke rater du bør betale.
Yay images
Gjør det enklere å skaffe og bruke lovlige bilder til dine nettsider.
Appear.in
En funksjonell videokonferanse rett i nettleseren. Utviklet av studenter med sommerjobb hos Telenor, og en del av Telenor Digital sin portefølje.
Outracks
Gir utviklerne verktøy for å enklere å skape bedre grafikk på tvers av ulike plattformer.
Vaulted
Sikre betalinger bygd for abonnementsvarer.
Shape
Ny type mobil-utviklingsstudio.
Riidr
Et dansk oppstartselskap som selger e-bøker og lydbøker.
Shortcut labs
Utvikler fysiske snarveier til digitale funksjoner. Basert i Sverige.
For 30 år siden var israelsk næringsliv mest kjent for kibbutzer og klementiner. I dag er Israel landet utenfor USA med flest selskaper på teknologibørsen NASDAQ. Dette kan vi lære av, mener Abelias Daniel Ras-Vidal.
I forbindelse med Oslo Innovation Week kom Saul Singer, forfatteren av boken Start-up Nation, til et Civita-seminar i Oslo. Temaet var hva Norge kan lære av israelsk innovasjons- og entreprenørskapspolitikk. Dette er mer aktuelt enn noensinne, da det ikke lenger er oljen vi hovedsakelig skal leve av.
Ifølge statsminister Erna Solberg er det kunnskap som er den nye oljen. Er kunnskap nok? Er det ikke flere kunnskapsbaserte virksomheter som leverer kundenytte og gjør suksess på globale markeder som er den store bøygen?
Det er nøyaktig her vi har mye å lære av Israel. I overgangen fra 80- til 90-tallet ble det produsert stadig mer spennende forskning og teknologiutvikling i Israel. Etter murens fall ankom over én million russiske immigranter Israel, og en tredjedel av disse var svært kompetente: leger, forskere og vitenskapsmenn. Det første man gjorde var å starte opp et inkubatorprogram og teknologioverføringskontor ved universitetene, men til tross for alle innsatser var det få ideer som utviklet seg til bedrifter som skapte verdier.
Etter hvert forsto Israels regjering at det som manglet, var evnen til å utvikle all kunnskapen til bedrifter med suksess på globale markeder.
Det ble skapt spennende innovasjoner, men man hadde ikke evnen til å selge disse internasjonalt fordi man manglet den nødvendige kombinasjonen av risikokapital og entreprenører.
Statlige penger kickstartet Israel
Tidlig på 90-tallet var interessen for Israel fra internasjonale investorer laber og israelsk venturekapital (VC) nesten ikke-eksisterende. Derfor bestemte det israelske finansdepartementet seg for et modig initiativ: Yozma, et offentlig-privat investeringsprogram for teknologibedrifter.
Staten investerte 100 mill. dollar i ti nye venturekapitalfond. Hvert av disse måtte bestå av tre parter; israelske venturekapitalister i læringsmodus, en utenlandsk VC og et israelsk investeringsselskap eller bank.
Yozma var basert på statlig matching av private midler, men det som virkelig gjorde programmet til en suksess var oppsiden for investorene som ble bygget inn i programmet. Staten beholdt eierandeler på 40 prosent i hvert nytt fond, men tilbød de private partnerne en opsjon på å kjøpe ut staten relativt billig etter fem år om det hele var en suksess (med renter og uten nedside for staten).
De ti Yozma-fondene som ble skapt mellom 1992-1997 hentet litt over 200 mill. dollar i markedet ved hjelp av statlig matching. Alle fondene ble kjøpt og privatisert innen fem år.
I dag forvalter disse nesten 3 milliarder dollar og støtter opp under hundretalls israelske teknologiselskaper hvert år.
Den initiale investeringen på 100 mill. dollar var gnisten som skulle til for å bygge en selvgående og privatfinansiert venturenæring. Yozma-programmet er for lengst avsluttet, men det var dette initiativet som kick-startet israelsk venturekapital og la grunnen for den eventyrlige israelske suksessen på Nasdaq.
Dette kan vi lære
Norske myndigheter har mye å lære av Yozma:
Norge i 2014 er preget av et høyt nivå på kunnskap og forskning, men vi har for mange teknologier og innovasjoner som aldri finner veien ut i markedet.
I likhet med Israel har vi inkubator- og teknologioverføringsprogrammer (TTO), forskjellen er at de beste israelske inkubatorene og TTOene finansieres med 15-20 mill. kr per år, mens man bruker rundt 10-25 prosent av dette på de norske.
De to NTNU-masterstudentene Tveit og Nietzold har undersøkt det israelske inkubatorprogrammet og det fremgangsrike finske VIGO-programmet. Deres studie konkluderer med at «signifikante mengder tilført kapital er nødvendig for å tilføre signifikante bidrag, noe som tyder på at politikere bør prioritere et mindre antall bedrifter og tilføre disse mer midler når programmer som spesifikt retter seg mot nye vekstbedrifter utformes».
I en kommentar til regjeringens nylig fremlagte statsbudsjett peker Karl-Christian Agerup på at det er overraskende at Høyre og FrP foretrekker «en sterk statlig rolle fremfor å bruke staten som katalysator for å utløse mer kapital og engasjement hos private investorer og i det ikke-statlige virkemiddelapparatet som i kommersialiseringsselskaper og inkubatorer.»
Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) støtter dette og foreslår derfor en ny åpen og konkurranseutsatt pre-såkornordning, basert på offentlig-privat samarbeid, etter modell av Yozma-programmet.
Tankekorset for regjeringen bør være at ved å bruke all skyts på statlige tilskudd, så utvikler norsk økonomi en avhengighet som vil koste hvert eneste år fremover. Stikk motsatt av Israel, som satte inn et kraftig støt på riktig tidspunkt og ikke lenger trenger å stimulere den private risikokapitalen i stort monn.
Skal Norge komme seg fra Nordsjøen til Nasdaq, er tiden moden for å tenke nytt i innovasjonspolitikken.
Blodsukkermåler som kan redde liv stakk av med seieren
Den nasjonale finalen i Venture Cup ble arrangert i Stavanger forrige fredag. Det er studentorganisasjonen Start Norge som står bak konkurransen, og årets kåring inngikk som en del av Stavanger Impact Week (SIW).
Finalistene i årets Venture Cup møtte tidlig opp på Universitetet i Stavanger, hvor de først presenterte og ble intervjuet foran en jury bestående av 8 representater fra næringsliv, akademia og virkemiddelapparatet. På kvelden inntok de scenen under finale-arangementet, og her hadde de 90 sekunder hver til å pitche foran jury en siste gang – og foran nærmere 400 personer i salen.
Høyt nivå blant årets finalister
Det var GlucoSet fra Trondheim (NTNU) som tok med seg førsteplassen. De har utviklet et produkt som ved hjelp av blodsukkermåling vil gi leger og sykepleiere tilgang på blodsukkernivået til intensivpasenter i sanntid. Ifølge selskapet vil denne informasjonen både kunne redusere dødeligheten til intensivpasienter og redusere sykehuskostnader. Vinneren ble før finalen invitert med i TINC-programmet, og er nå i Silicon Valley sammen med Innovasjon Norge for å finne investorer.
Premien til 1. plassen inkluderte 60 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge, et “Springbrett” fra Connect Norge til en verdi av 100 000 kroner, og omfattende rådgiving og oppfølging fra McKinsey & co. i etterkant av finalen.
Det ble i år besluttet av juryen at fordi det var så vanskelig å skille de beste bidragene, skulle 2. plassen deles mellom to finalister, MyBox fra Stavanger (UiS) og Vepak fra Trondheim (NTNU). MyBox har utviklet container-boliger som de mener vil kunne bidra til å løse utfordringen med manglende boliger til studenter, og også for oljearbeidere og andre som skal bo på steder i kortere perioder. De har allerede flere interesserte kunder fra hele verden og produktet deres har blitt omtalt i det anerkjente tidsskriftet Forbes. Vepak har utviklet et helautomatisk system for å pakke og stable fyringsved, og dette gjøres fem ganger raskere enn dagens metoder.
Hver av disse prosjektene mottok 20 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge i premie.
Its me see-gründer Alf B. Dagsvold mener staten tar liv av oppstartsbedriftene. Nå søker han investorer og flytter hovedkontoret til Singapore.
“Staten trenger ikke blande seg inn i oppstartsselskap, men de må slutte å ta livet av de som prøver på egenhånd, som en begynnelse,” skrev Alf B. Dagsvold på 3in.nos linkedin-gruppe.
Dagsvold har utviklet en digital avatar-løsning som lar brukerne prøve klær digitalt, før de kjøpes. En lignende, men i følge Dagsvold mye enklere løsning, ble kjøpt opp av netthandelgiganten Ebay tidligere i år.
Nå håper han at investorene vil få øynene også opp for Its me see.
– Konseptet er ferdig utviklet. Nå trenger vi investorer for å lage en ferdig prototype, sier Dagsvold.
Han anslår minimum kapitalbehov til en millioner kroner. Totalt trengs det seks millioner kroner for å komme i gang med produksjonen av løsningen.
Gründervennlige Singapore
De pengene er han overbevist om at det blir lettere å få tak i ved å etablere seg i Singapore.
– I Singapore matcher staten investeringene. Får vi inn 1,5 millioner kroner, matcher staten dette beløpet, forklarer Dagsvold overfor 3in.no.
Dette er en lignende modell som Venstre har bedt regjeringen utrede, og som både Abelia og Innovation Forum Norway. Og gjør det naturlig nok enklere å komme i mål med nok penger.
Et enda viktigere hinder er det norske skattesystemet, der formueskatten gjør at både gründeren og investoren må ut med betydelige beløp før selskapet begynner å tjene penger.
En annen gründer, Matthias Mikkelsen, skrev i helgen om hvordan “står klar til å slå et slag i trynet på enhver gründer som prøver seg på det neste store”. Han har regnet ut at Facebook-gründer Mark Zuckerberg måtte ha betalt 3,2 millioner kroner i formueskatt de to første årene, før selskapet hadde begynt å tjene penger.
100 interesserte klesmerker
Dagsvold forteller at Itsmesee har hele 100 små og mellomstore klesmerker med på laget. Its me sees-løsning bidrar til at klærne gjøres helt og fullt digitale.
Det skal blant annet gi følgende fordeler:
Simulerte klær med langt større detaljnivå enn på et foto.
Eksakte mål som gjør tradisjonelle størrelser som S, M, L irrelevante.
Sette sammen en mannekeng med din form, utseende og mål.
Se gjennom hundrevis av klesplagg i minuttet, raskt og intuitivt.
Global rekkevidde og tilgjenglighet kun minutter etter at simuleringen er klar.
– Jeg er ikke noe gründer. Jeg har gjort det jeg har lyst til også har de bare blitt sånn. Det gjør meg kanskje til en gründer, det?
Forrige uke sto jurist, kokebokforfatter og matblogger Trine Sandberg på scenen under arrangementet Female Business Innovation Conference (FBI) og fortalte om sin suksess som matblogger.
Sandberg er gründer av det folkekjære matnettstedet trinesmatblogg.no, som ble startet i 2007. Daglig deler hun oppskrifter på hverdagsmat, festmat, bakverk og desserter.
I dag inneholder bloggen omtrent 1700 oppskrifter, og besøkes av om lag 30 000 mennesker hver dag. I løpet av en måned har bloggen 900 000 besøkende og 3 millioner sidevisninger.
Suksessen til bloggeren har vært enorm. I 2011 ble hun kåret til ”årets matgleder” på Matgallaen, og slo blant annet mesterkokk Eyvind Hellstrøm. I fjor ga Trine ut ”Trines mat”, som ble den mest solgte kokeboka i 2013.
På Trine har suksessen kommet som en overraskelse. – Da jeg ble spurt om å snakke på denne konferansen tenkte jeg: “Jamen jeg er da ikke noe gründer”? Men jeg er jo faktisk det.
Ville gjøre oppskrifter tilgjengelig for døtrene
Trines hadde trygg jobb som jurist da hun startet med bloggingen i 2007. Stadige telefoner fra døtrene om hvordan ”den sausen” ble laget gjorde at hun opprettet en egen blogg hvor hun kunne legge ut oppskrifter.
– I begynnelsen la jeg ut det vi spiste i helgene, for det var da jeg hadde tid, så det ble mest helgemat, festmat og desserter.
Trine har to døtre på 26 og 29 år, men i 2008 kom det en attpåklatt, hvilket gjorde at hun fikk mer tid til matlaging og blogging. – Det ble lange ettermiddager med mer fokus på hverdagsmaten, og jeg begynte å legge ut disse oppskriftene også. Det var stor interesse for hverdagsmatoppskriftene, så da fortsatte jeg med det.
Måtte velge
I 2011 hadde bloggen blitt så populær at hun kunne velge å satse enda mer, og kanskje gjøre den til et levebrød. – Det begynte å koste litt penger siden jeg måtte ha fotoutstyr, handle inn mer mat og så videre, så enten måtte jeg trappe ned eller satse mer. En leser tilbød seg å hjelpe meg med ny plattform som var mer brukervennlig.
Trine valgte å satse, fikk ny plattform, enda flere lesere og bedrifter som var interessert i å annonsere. I 2012 gikk hun ut i 50 prosent permisjon fra juristjobben.
– Når du gjør noe som er morsomt så gir det energi. Bloggen har gitt meg energi og tatt meg med på en fantastisk reise jeg aldri hadde trodd jeg skulle få være med på. Jeg har fått venner for livet, utviklet meg, blitt flinkere til å lage mat og ta bilder.
–Jeg har latt bilder fra de første bloggpostene ligge selv om de er litt dårlige siden det er en del av historien min, sier hun.
Trine Sandberg tok seg god tid til å signere bøker under FBI konferansen forrige uke. (FOTO: Konferansefotografering.no
Tenker nøye gjennom samarbeid
Trines forretningsplan og visjon har delvis blitt til underveis som bloggen har utviklet seg, og annonsetilbudene strømmet inn. Gründeren har klare meninger om hva som skal og ikke skal være en del av bloggen.
– Hvis jeg skal samarbeide med noen knyttet til bloggen skal det være knyttet til mat og drikke, det skal være god kvalitet og det skal være noe jeg kan stå for. Det vil si at forsikringsselskaper, banker og så videre ikke får kjøpe annonseplass. Det som formidles på bloggen skal være ting jeg står bak.
I januar i år gikk Trine ut i full permisjon fra juristjobben sin. – Jeg koser meg, jeg lager mat og fotograferer. Jeg har tatt i bruk en kreativ side jeg alltid har hatt, og nå tar jeg det ut på det her. Jeg har tatt et verdivalg, noe som er fint for familien min.
– Ingenting som lages på bloggen kastes etterpå, alt står på middagsborder kort tid etter at det er fotografert.
”Kan hun så kan jeg”
Trine kommuniserer mye med leserne sine, og endrer oppskriftene dersom hun får spørsmål om fremgangsmåten, ingredienser og annet. – Jeg kan hele tiden kvalitetssikre gjennom dialog med leserne. Er det noe folk ikke skjønner så kan de kommentere, og deretter kan oppskriften oppdateres. Hele tiden er det kvalitetssikring, gjennom det unike bloggformatet.
Trines matblogg er Norges, og sannsynligvis Nordens, største. Hun var 45 000 ”likes” på facebook og 35 ooo følgere på Instagram. Selv tror hun nøkkelen til suksessen er brukervennlighet og gode oppskrifter.
– Gode og brukervennlige oppskrifter ligger i bunnen, men jeg tror også at folk tenker ”kan hun, så kan jeg”. En fulltidsarbeidende småbarnsmor klarer faktisk å lage det her etter jobb, da kan jeg det også. Videre tror jeg at jeg kom i rett tid, i forhold til folks fokus på å lage mat fra bunnen av. Ukesmenyene mine oppfordrer til planlegging. Mange ser en stor fordel i det.
– Mange har blitt servert maten min hos andre, og da delt ut linker etterpå. Jeg tror jeg har fått god hjelp av dere, sier hun og peker på damene i salen.
Uredde, “street smarte” og usikre. Det er kun noen av få personlighetstrekk Bente Sollid Storehaug kjenner igjen hos de beste gründerne.
Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?
Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang.
Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.
Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise.
De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.
Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.
Jeg ser etter;
1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.
2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.
3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?
4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.
5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.
6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.
7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.
8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.
9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.
10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.
Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».
Har 10 millioner brukere og “skaper enormt engasjement i klasserommet”.
I går mottok den norske oppstartselskapet Kahoot en hederspris under Webdagene i Oslo.
Kriteriet for å motta prisen er at tjenesten allerede er lansert, og at det er en digital tjeneste som “har betydd mye eller har potensial for å bety mye for en stor gruppe mennesker”.
Norske Kahoot har 10 millioner unike brukere over hele verden. Totalt er spillet brukt i 320 millioner minutters klasseromtid.
Vinneren beskrives slik:
“Kahoot er i ferd med å endre hele læringssituasjonen i klasserom verden over. Med Kahoot kan læreren lage oppgaver hvor elevene kan bruke nettdingsene sine til å quizze i konkurranse med hverandre. Brått blir dingsene brukt til ansporing i stedet for avsporing. Læreren kan ta ut rapporter og kartlegge nivået til elevene. Kahoot bidrar til å bringe lek inn i undervisningen og er blitt mottatt med stort engasjement i mange land”.
Kahoot er gründet av spillprofessor Alf Inge Wang ved NTNU sammen med daglig leder Johan Brand, CTO Morten Versvik og kreativ sjef Jamie Brooker.
Sterk konkurranse
Over 30 kandidater var nominert til prisen – i spennet fra løsninger som revolusjonerer byggebransjen til sosiale delingstjenester for barn.
Kandidatene ble vurdert av juryen bestående av juryleder Silvija Seres i Technorocks, William Klippgren fra Clickstream Ventures, Even Aas-Eng fra Venture Factory, Ingvild Myhre fra Rådgiverne og Jostein Magnussen fra Netlife Research.
(Artikkelen er rettet opp etter innspill fra gründerne).
På bildet: Johan Brand (f.v) og Morten Versvik (skjult) i Kahoot og juryleder Silvija Seres.
Innovation Forum Norway skal dele ut prisen til Norges mest innovative virksomheter – både i privat og offentlig sektor.
– I takt med at innovasjon blir stadig viktigere for Norge mener vi at det er et økende behov for å trekke frem alt det flotte arbeidet som gjøres i mange norske virksomheter. Vi har mye å være stolte av i Norge – dette må frem i lyset, sier Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum, som er en av initiativtagerne til prisen.
Fra hjertebarn til suksesser det eneste rendyrkede kvinnearrangementet under Oslo Innovation Week.
– Målet for oss her har vært å løfte kvinnelige gründere. Mange mener det ikke finnes kvinnelige gründere, men hallo, se her på dette programmet! Gutter har mye å lære av oss, så neste år har jeg lyst til å ha gutter her, sa Nina Hanssen, som var en av arrangørene.
Sammen med Anita Andersen, Netta Nyman og Lena Pettersen, som alle er medlemmer av Female Business Innovation Conference (FBI), klarte Hanssen å samle 21 norske gründerkvinner til å stå på scenen.
– Vi har mye nettverk som vi har bygd opp over tid, så vi fikk bygget opp et program for arrangementet relativt fort. Vi har faktisk mange flere som hadde lyst til å komme, en kvinnelig jagerpilot blant annet. Det er masse som ikke fikk plass til på programmet, så lista for neste år er nesten full allerede.
– All kommunikasjon har foregått på Facebook, jeg tror vi har sendt over 3000 meldinger på en tråd. Det hadde nesten vært morsomt å skrive bok om det, smiler gründeren.
Vil løfte kvinner
På årets taleliste sto blant annet coach Trine Ålstedt, matblogger Trine Sandberg, sosialentreprenør Ingeborg Lykseth, designer Linda Walsøe og fotograf Marcela Cardenas Menchaca, som alle har gjort om sine hjertebarn til suksess.
Selv om programmet var tettpaket var det ingen fastsatte tidspunkter …
– Vi har ikke hatt gitte tidspunkter for å slippe stress og mas, vi vil ha en god stemning i salen. Har det vært litt anspent har vi løst det opp med litt bevegelse eller sang.
Bare én mann sto på scenen i løpet av dagen, og det var professor i sosialmedisin, forfatter og foredragsholder Per Fugelli, som presenterte ”Fugellis resept” på å ha det bra i livet.
Fugellis oppskrift på et godt liv er verdighet, handlingsmot, tilhørighet og likevekt. Det å være “god nok”, som var et viktig tema på konferansen, kom han også inn på.
– Vi kvinner er nok kanskje litt for dårlige på å selge oss selv, og lurer på om vi er bra nok, temaet her er jo nettopp: Ja vi er bra nok, sa Hanssen.
– Det er litt i Traaseths ånd vi gjør dette, med speed-dating av gründere på scenen og at vi hele tiden tenker ”godt nok for de svina”. Vi hadde håpet at hun hadde prioritert å være her, så vi satser på neste år.
Innovasjon Norge slet med å få kvinner til å melde seg på til prisen “Årets Gründerkvinne”, hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Vi er nok litt dårligere på markedsføring og salg, og derfor trenger vi møteplasser som dette.
– Vi har sett noen stortingsrepresentanter her i salen, så vi regner med at vi har blitt sett og hørt.
Alle som arbeidet med arrangementet gjorde det frivillig, og inntektene har kun vært gjennom inngangspenger.
– Det var et risikoprosjekt, men neste år håper vi det er annerledes, og at Innovasjon Norge er her på stand og støtter oss.
– Vi vil ha spektrum til slutt. Mange ser at her er det gode historier og ekte historie på scenen, det er bare kvalitet vi leverer.
Mcash-gründer Daniel Döderlein stakk av med entreprenør-prisen. Mens Northzone og Alliance spring venture ble årets investorer.
Tirsdag kåret Norwegian investment forum årets entreprenør og årets investorer.
Vinneren i kategorien årets entreprenør ble Mcash-sjef Daniel Döderlein. Mcash er en innovativ norsk mobilbetalingstjeneste som baserer løsningen på bruk av strekkoder i stedet for eksempelvis trådløsteknologi som NFC.
I 2014 hentet selskapet inn 40 millioner kroner fra Northzone og det britisk venture-selskapet, Entree Capital.
I de andre kategoriene vant:
Årets venturekapitalfond: Northzone Ventures – for sterk pengeinnhenting til Northzone Venture VII og hele 12 investeringer, hvorav mange i tidlig fase.
Årets såkorninvestor: Alliance Spring Ventures for imponerende og innovativ pengeinnhenting til Alliance Spring såkornfond, med en spennende investorbase og utvidet team.
Årets tjenestetilbyder: Steinvender AS – for å ha bidratt til Norsk venture-bransje gjennom å tilby en fullverdig tilbud av M&A og Corporate tjenester til et segment av markedet som normalt er dårlig betjent av de tradisjonelle finansrådgverne i de store finanshusene.
Årets exit: Energy Ventures – for salget av Cubility AS til Triton (Q2-14)
Juryens spesialpris: Wilhelmsen Family Office investeringsselskap Toluma – for å bidra med kapital til en ellers uttørket tidligfasebransje gjennom kjøpet av aksjene til Campus Kjeller i Norsk Innovasjonskapital i 2014.
Juryen for årets pris bestod av Oslotechs Karl-Christian Agerup (tidl. Northzone), Nordeas Patrick Sandahl (tidl. Telenor Venture) samt aktører som Investinor, Argentum og VentureLab.
Prisene ble delt ut under middagen på Norwegian Investment Forum.
Unødvendig frykt og kompleksitet hindrer dagens Innovasjon Norge, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Mandag presenterte Anita Krohn Traaseth sin refleksjoner rundt den gjengse oppfattelsen av at Norge anser seg selv om innovasjonssinker under åpningen av Oslo Innovation Week.
Allerede søndag var hun imidlertid ute med en søndagsrefleksjon etter en måned som øverste sjef for Norges største «innovasjonsfabrikk»:
Søndagsrefleksjon: etter 1 mnd i stolen som leder i statlig selsk, observasj:skrikende behov for å ta beslutn; unødv frykt og kompleksitet
Rent konkret betyr dette (ifg. flere Twitter-meldinger):
– Mer delegert ansvar under frihet
– Færre kontrollnivåer som ikke tilfører reell verdi
– Kortere ledermøter på to timer med fokus på leveranser uken etter
Frykt for EØS-reglene
Når 3in.no tar opp tweeten med Traaseth under åpningen av Oslo Innovation Week mandag, ber vi henne forklare hva hun mener med frykt i Innovasjon Norge.
– Frykten for å gjøre feil er så stor at det bremser oss, sier Traaseth – og viser til at spesielt EØS-reglene virker hemmende. Hun avviser kontant at dette har med kulturen i selskapet å gjøre.
Traaseth signaliserer at det er flere strukturer som de nå ser på hvordan de kan jobbe annerledes med, både hva som er mulig fra et Innovasjon Norge-perspektiv og hva som er mulig i et lengre løp i henhold til lover og regler, uten å ville gå inn på hvordan dette skal skje i tiden som kommer.
Tweet-en høstet forøvrig ros fra tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen:
Bra @krohntraaseth It's not the strongest, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.
Temaet for denne konferanse er “impact investment”, med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.
Det er Innovation Forum Norway og First Tuesday som inviterer til en festaften i Nobelprissalen viet innovatører, endringsagenter og vekstselskaper. I Norge skapes det årlig mer enn 50 000 nye virksomheter og ifølge DnB går mer enn en halv million nordmenn med en drøm om å starte noe eget. Norske virksomheter fokuserer i økende grad på innovasjon og de beste er i absolutt verdensklasse.
Flere og flere nordmenn får også øynene opp for Impact investment – verdien av bærekraftige investeringer som involverer både hode, hjerte og hender, enten mottageren er en landsby i Afrika eller tre håpefulle gründere i hjembyen.
Samfunnsansvar og skaperglede
Til konferansen den 4. november kommer en rekke spennende foredragsholdere, hvor alle har til felles at de ønsker å bruke sin unike erfaring, nettverk, kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling – både her hjemme og ute i Verden.
På scenen stiller blant andre Olav Thon, årets gründer 2013, for å gi sine synspunkter på Norges utfordringer og muligheter i tiden fremover, samt viktigheten av det å gi tilbake. Christian Thommessen, bedriftsbygger, investor og ildsjel, kommer for å gi et innblikk i “Impact Investing” og hans erfaringer som leder for FNs utviklingsprogram UNDP. I tillegg kommer Kim Daniel Arthur, gründeren bak bl.a. Playfish og Superplus, for å fortelle om hvordan de nå jobber med app-utvikling for å bedre hverdagen til barn med spesielle behov, og Rotem Shneor, prof. Universitetet i Agder, vil dele unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.
Kvelden avsluttes med kåring av Norges mest innovative virksomheter – både innenfor offentlig og privat sektor.
Det er etter hvert blitt brukt mange forskjellige definisjoner på “impact investing”. Den bransjemessige måten å definere det på, er investeringer gjort med den hensikt å skape en målbar positiv sosial eller miljømessig påvirkning, som i tillegg vil gi en finansiell avkastning. Altså, investering gjort med hode, hjerte og hender. Dette innebærer bruk av konvensjonell forretningspraksis og modeller, med bruk av privat kapital i misjonsdrevne prosjekter, organisasjoner eller i fond som lover bredere samfunnsmessige fordeler ved siden av finansiell avkastning.
Det voksende markedet innen “impact investment” bidrar med kapital til prosjekter som skal løse både globale og isolerte utfordringer, innen områder som f.eks. landbruk, utbygging og forbedring av boliger, til folk i nød, helsetilbud og –reformer, grønn energi, økonomisk rådgiving etc.
“Impact investing” integrerer på så måte utviklingsmål i samfunnet, og investorer måler den positive virkningen som har resultert fra hver investering.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
