Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Investerer milliardbeløp i grønn vekst

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og Transnova har signert en samarbeidsavtale på energi- og miljøteknologi i perioden 2014 – 2017 på ONS i Stavanger i dag. Sammen skal de investere over en milliard kroner for å stimulere til grønn vekst i Norge.

– Avtalen er en videreføring av samarbeidet i virkemiddelapparatet og skal sikre gode betingelser for grønn vekst i Norge, sier Arvid Hallén, administrerende direktør for Norges Forskningsråd.

Virkemiddelapparatet er offentlige aktører med felles målsetning og et nært samarbeid. Avtalen innebærer at de skal arbeide for at samarbeidet blir enda tettere.

– Denne avtalen vil gjøre at vi framstår mer samlet. Det skal gjøre det enklere for alle som bruker virkemiddelapparatet, sier Hallén.

Tung satsning på grønn vekst

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og Transnova har til sammen over en milliard kroner tilgjengelig for bedrifter som ønsker å investere i miljø- og klimateknologi. Den nye samarbeidsavtalen om grønn vekst etterfølger samarbeidsavtalen fra 2006 – 2009 om introduksjon av ny teknologi og Programrådet for Miljøteknologi i perioden 2011 – 2013.

Samarbeidsavtalen skal konkretisere samarbeidet mellom virkemiddelaktørene og slik bidra til å oppfylle regjeringens strategi for næringsutvikling og grønn vekst.

Samarbeidet vil ha vekt på å:

  • identifisere og gjennomføre felles satsninger
  • koordinere ved oppfølging av nasjonale policyer og strategier
  • dele kompetanse og samspille på saksbehandlernivå
  • gjennomføre felles profileringsaktiviteter/arrangementer
  • gjennomføre felles prosjekter rettet mot bedrifter

 

Store bedrifters kamp mot kaoset

Innovasjonsguru Julian Birkinshaw mener store bedrifter alltid er på vei mot kaos. På Innovasjonsdagen 9. september kan du høre hvordan det kan bekjempes!

The business news continues to be full of stories of large companies getting into trouble in part because of their complexity.  The big banks, from JP Morgan to Citibank, BNP Paribas and UBS, are all facing unprecedented levels of fines because, essentially, they were out of control – the good intentions and directives from those at the top didn’t actually keep mid-level and frontline people from making bad decisions. And plenty of other companies, from Siemens to IBM to Sony, are struggling to adapt, at least in part through bureaucratic overload and burdensome decision-making processes.

It is easy to label big companies as overly complex. But what does this mean in practice? What does complexity feel like to a front-line employee or a customer?  Here is a personal anecdote that makes complexity a bit more real.

A few months back, my small consultancy business received a payment of £3,000 for some consulting work I had done for one of the top 20 companies in the UK, let’s call it Megafirm. I did the work twenty months earlier – it took then more than a year and a half for them to pay me.

I guess I should have been angry or frustrated at the delay, but in fact the longer it went on the more I became intrigued by what was happening (or, in fact, not happening). At no point in this 20 month period was there any dispute about whether my small business (my wife and I) was owed the money. Everyone we spoke to in the company was polite, helpful and increasingly apologetic. And yet somehow they couldn’t pay us.  Some sort of glitch in the payments system meant that the initial invoice wasn’t paid on schedule, at which point the problem disappeared into a big black hole.

As the delay in payment entered its second year, I started to ruminate on what had gone wrong, and I realised that this tiny problem was a microcosm of this bigger problem of complexity.

Who, I asked myself, owned the problem? If I had been trying to get paid by a small company, the answer would have been obvious: I would have talked to the boss, he would have pulled out his chequebook, end of story.

But trying to get paid by a global company with 80,000 employees, it rapidly became clear to me that no-one owned the problem.  In theory there were three plausible owners. One was my immediate client, the guy I did the work for. He was on my side, and indeed suitably embarrassed by the whole thing, but powerless and just not that interested – after all, he has his own job to do, and chasing invoices was a waste of his time.

Then there was the person who ran the payables department, or whatever that internal function was called in Megafirm. But to this day, I still don’t know who that person might have been, if indeed he or she existed in the first place. We spoke to people in processing centres in London, Mumbai and Warsaw, but how they were connected to each other, if at all, never became clear to us.

Then there was the person at the top – the Chief Financial Officer in this case, to whom we eventually wrote a letter, just at the point when the money finally arrived. But while he was ultimately accountable, he was also completely removed from the action. I don’t think he understood the payables process in his company much better than we did. The only value in seeking his involvement was as a vague threat to the people in Mumbai and Warsaw.

So who really owned this problem? It gradually became apparent that we did. My wife invested several days sending emails and calling people in India and Poland. Megafirm had outsourced the problem to us.

The Two Faces of Complexity

Think about this point at a broader level, and the implications are scary.  When companies become too complex to manage, they create costs to others.  Of course, it is well known that they make life miserable for their employees –Karl Marx first observed this more than a century ago.  But equally importantly, they also impose a burden on the companies who have to deal with them. Suppliers like my little business get stuck trying to figure out how to get paid. Customers despair at the lack of joined-up thinking between the various divisions. Regulators and government officials often struggle to know who to talk to. And when companies lose control of their employees, as the banks did in the mid 2000s, it is the good old taxpayers who end up footing the bill.

The complexity of our large companies is a curse. But we have to remember that complexity is also a good thing. Companies are complex by design because it allows them to do difficult things. IBM has a multi-dimensional matrix structure so that it can provide coordinated services to its clients. Airbus has a complex process for managing the thousands of suppliers who contribute to the manufacturing of the A380.  In short, complexity is a double-edged sword. As with cholesterol, there are good and bad variants, and it is never easy separating out the complexity we value from the complexity we need to cut back.

So what is a leader to do when faced with a highly complex organisation and a nagging concern that the creeping costs of complexity are starting to outweigh the benefits?

Much of the advice out there is about simplifying things – delayering, decentralising, streamlining product lines, creating stronger processes for ensuring alignment, and so on.  But this advice has a couple of problems. One is that simplification often ends up reducing the costs and benefits of complexity, so it has to be done judiciously. But perhaps the bigger problem is this advice is all offered with the mentality of an architect or engineer. It assumes that Jamie Dimon was the architect of JP Morgan’s complexity, and that he, by the same token, can undo that complexity, presumably through some sort of reengineering or restructuring process.

Unfortunately, organisational complexity is, in fact, more complex than that. To some extent, organisations are indeed engineered systems –we have boxes and arrows, and accountabilities and KPIs. But organisations are also social systems where people act and interact in somewhat unpredictable ways. If you try to manage complexity with an engineer’s mindset, you aren’t going to get it quite right.

How Complexity Comes about

I have been puzzling over complexity in organisations for a while now, both through personal experiences like not getting my invoices paid and also through higher-level conversations with executives in large companies. I have come to the view that there are three processes underway in organisations that collectively determine the level of actual complexity as experienced by people in the organisation.

1. There is a design process –the allocation of roles and responsibilities through some sort of top-down master plan. We all know how this works.

2. There is an emergent process – a bottom-up form of spontaneous interaction between well-intentioned individuals, also known as self-organising. This has become very popular in the field of management, in large part because it draws on insights from the world of nature, such as the seemingly-spontaneous order that is exhibited by migrating geese and ant colonies. Under the right conditions, it seems, individual employees will come together to create effective coordinated action. The role of the leader is therefore to foster “emergent” order among employees without falling into the trap of over-engineering it.

3. Finally, there is an entropic process – the gradual trending of an organisational system towards disorder. This is where it gets a bit tricky. The disciples of self-organising often note that companies are “open systems” that exchange resources with the outside world, and this external source of energy is what helps to renew and refresh them. But the reality is that most companies are only semi-open. In fact, many large companies I know are actually pretty closed to outside influences. And if this is the case, the second law of thermodynamics comes into effect, namely that a closed system will gradually move towards a state of maximum disorder (i.e. entropy).

This may sound like gobbledegook to some people, so let me restate the point in simple language: as organisations grow larger, they become insular and complacent. People focus more on avoiding mistakes and securing their own positions than worrying about what customers care about. Inefficiencies and duplications creep in. Employees become detached and disengaged. The organisation becomes aimless and inert. This is what I mean by entropy.

The trouble is, all three processes are underway at the same time. While top executives are struggling to impose structure through their top-down designs, and while well-intentioned junior people are trying to create emergent order through their own initiatives, there are also invisible but powerful forces pushing the other way. The result is that everyone is running very fast just to stand still. Go into any large company, and you will see a host of internal initiatives designed to make things work better. In theory, once these initiatives have done their job, things would be fixed. In practice, there is also something else that needs fixing.

The Executive’s Job in Managing Complexity

So what can we do differently? How should our leaders approach the challenge of managing their large complex organisations? Sometimes, a sharply-focused and “designed” change works well, for example, pushing accountability into the hands of certain individuals who are much closer to the customer, or outsourcing a back-office function to a provider who can do it better.

But more and more the leader’s job is to manage the social forces in the organisation. And in the light of the analysis here, it should be clear that this effort can take two very different forms.

One is keeping entropy at bay. This is the equivalent of tidying your teenager’s room. It involves periodically taking out layers of management, getting rid of old bureaucratic processes that are no longer fit for purpose, or replacing the old IT system. It is thankless work, and doesn’t appear to add any value, but it is necessary.

The other is inspiring emergent action. This is the equivalent of giving a bunch of bored teenagers a bat and ball to play with. It is about providing employees with a clear and compelling reason to work together to achieve some sort of worthwhile objective. It isn’t easy to do, but when it works out the rewards are enormous. Here is a quick example: a friend of mine called Jesper Ek heads Roche’s Diabetes Care business in Sweden. When he took over, it was losing money and morale was low. Rather than analyse the product/market segments served, or restructure the division, or change the incentive system, he invested his time in getting to know the people. He got them to develop a new vision for the division, which became “everyone with Diabetes is living their life as unrestricted as possible.”  This vision then inspired a series of bottom-up initiatives, emergent action that led to a rapid and successful turnaround in the fortunes of the division.

There is a third role for the leader, one that sits on top of the other two: it is to keep the company open and transparent. Recall the point I made earlier, that the more open a system is to external sources of energy, the easier it is to harness the forces of emergence rather than entropy.  What this means in practice is that leaders have to continually look for ways of bringing new perspectives into their company, and exposing internally-focused procedures to external scrutiny.

My experiences with Megafirm are a case in point. Their accounts payable process lacked any sort of accountability to the people it ultimately affected, i.e. suppliers like me who need paying. The principle of greater openness suggests an obvious fix: provide all suppliers with the name and email address of the person who is responsible for payables, so that when the process goes awry (which probably isn’t that often) we know who to talk to.

There are plenty of other ways of increasing openness as well: refreshing a management team with outside hires, transferring employees across divisional boundaries, making people explicitly accountable to external stakeholders, collaborating with suppliers and partners, and conducting experiments in “open innovation”.  These are valuable things to do in their own right, but in addition they have the broader positive benefit that they help to keep the forces of entropy at bay.

The bottom line here is that managing complexity is a real art. It has to be tackled in a thoughtful and holistic way. Leaders need to think about both faces of complexity – the costs and the benefits. And they need to develop an understanding of the social dynamics through which it emerges.

Skrevet av Julian Birkinshaw ved London Business School

eByggWeb – et tilskudd til demokratiet

En brukerundersøkelse gjennomført og publisert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2013 viser at plan- og byggesakskontorene kommer dårligst ut når det gjelder brukertilfredshet. Gjennom eBygg-prosjektet har 30 kommuner i felleskap tatt initiativ til å yte bedre service overfor sine innbyggere på web.

Som en ketchupflaske

Ved starten av prosjektet var målsettingen  å bidra til raskere innføring, bedre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksprosessen. Brukervennlig elektronisk dialog mellom forvaltning, næringsliv og borgere var også ønskelig.

– For å realisere eByggWeb bestemte vi oss for at vi skulle kjøpe og utvikle et innsynsverktøy. Valget falt på Norconsult Informasjonssystemer som leverandør, sier Hana Nesheim som har vært sentral i ledelsen av prosjektet.

Vi  møter prosjektkoordinatoren til en kaffe for å få en oppdatering på hvor langt man er kommet.

– Vi er blitt forsinket, blant annet fordi det ble besluttet at man skulle samarbeide med standardiseringsprosjektet GeoIntegrasjon og vi måtte harmonisere fremdriftsplanen med deres framdrift. I tillegg har  etablering av verktøyet i kommunene tatt lenger tid enn forventet siden det har tatt tid å få implementert GeoIntegrasjon i sak/arkiv-systemene. Når det er sagt er vi nesten klare nå.

Hana Nesheim trekker parallellen til ketchupflasker i glass som en må banke på før noe kommer ut. –du må banke og banke, men når det endelig kommer noe så kommer det en stor dose. Det er der vi er nå, alt er i ferd med å komme ut samtidig, sier hun.

Vil vise vei for offentlig sektor

Ifølge Byggnæringens Landsforening er det omtrent 260 919 ansatte i byggnæringen. Plusser man på alle som jobber med forvaltning, drift og vedlikehold i tillegg blir tallet langt høyere.

– Byggenæringen er den største landbaserte næringen i landet, bare olje går foran. Et mer effektivt system med enkle regelverk for å få godkjent søknader og tilgang til informasjon om bygg er veldig nyttig.

Lett innsyn i plan- og byggesaker vil kunne gagne mange, særlig innenfor næringslivet.

– Når man etablerte eBygg var det et næringslivsinitiativ. Poenget var å prøve å få til noen gode løsninger som kunne vise vei for offentlig sektor.

– Vi har utfordret Norconsult Informasjonssystemer

Vi har utfordret NoIS på å lage en enkel og brukervennlig løsning. Det som har vært på markedet er webløsninger med mye funksjonalitet og avanserte funksjoner som saksbehandlere og profesjonelle i byggenæringen har behov for – men kanskje ikke mannen i gata.

– Målet har vært å lage noe som folk flest kan bruke uten å gå på kurs. Vi har hatt et par år nå der vi har utviklet prosjektet i fellesskap og hatt jevnlige møter, og vi tror vi har utfordret Norconsult med tanke på å hele tiden tenke sluttbruker.

– Hovedutfordringen for prosjektgruppa har vært å få til et enklest mulig brukergrensesnitt. Vi syns at vi har lykkes, vi har kommet langt på vei i retning av å lage en førstegenerasjons selvbetjeningsløsning.

Hvor brukervennlig er det nå?

– Jeg vil si at hvis du kan bruke Google Maps, så kan du bruke eByggWeb. Vi har forsøkt å gjøre de riktige valgene for sluttbrukeren. Vi blir ikke lykkelig av å ha for mange valg på web. Der har Steve Jobs gjort en god jobb, han tok valgene for oss, sier en smilende Olaug og holder opp Iphonen.

En demokratisk prosess

For å få tilgang til data om byggesøknader må man i de fleste kommuner ta kontakt med servicekontor eller saksbehandler.  Det er veldig tungvindt. eByggWeb gjør at alle kan gå inn og se status på byggesaker og planer, og da reduseres trykket på 1. linjetjenesten og saksbehandlere i  kommunen. Det ser vi på som en stor gevinst.

Hva er fordelene med eByggWeb?

– Det er en demokratisk prosess at man lett kan få innsyn i status på plan- og byggesaker og det som skjer lokalt. Vi håper selvsagt også at eByggWeb vil være et bidrag til at brukertilfredsheten kan stige, og styrke omdømmet til plan- og bygningssektoren.

 

Gratis bok for gründere ble suksess

I mai lanserte DnB ”Oppstartsboken”, et gratis hjelpemiddel for alle som ønsker å starte egen bedrift. Kjerstin Braathen, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, er fornøyd med at om lag 30 000 nordmenn har brukt sommeren til å lese seg opp på entreprenørskap. 

Hva er historien bak oppstartsboka?

– Det er bare 3 av 10 bedrifter som overlever de fem første oppstartsårene. En gründer har mange ting å tenke på i startfasen, og det å komme godt i gang er avgjørende for den videre veksten. Vi i DNB ønsker å hjelpe dem som skal starte sin egen bedrift slik at de kan lykkes.

– Vi har kompetanse og erfaring i å hjelpe oppstartsbedrifter og bestemte oss derfor for å skrive en enkel bok som tar for seg oppstartsfasen og gir mange gode tips og råd. I mai etablerte vi et team med spesialister på det å starte bedrift. Vi kaller disse for oppstartsloser. De hjelper til med alt man lurer på når man skal starte din egen bedrift, sier Braathen.

Får mange henvendelser fra gründere
Siden slutten av mai har vi delt ut 30.000 eksemplarer av Oppstartsboka, hvilket kan tyde på at veldig mange nordmenn har brukt ferien sin til å lese om hva som skal til for å lykkes når man starter sin egen bedrift. 

–  Vi synes det er kjempegøy at så mange gründere har lest boken og nå trykker vi opp 20.000 nye bøker slik at alle som er interessert skal få et eksemplar.

Har DnB fått mange forespørsler fra unge mennesker om hva som skal til for å starte egen bedrift?

– Oppstartslosene får mange henvendelser både fra unge mennesker og mer voksne folk. De får mange spørsmål om veldig mye forskjellig, og vi er opptatt av å hjelpe alle så godt vi kan. Mange av spørsmålene gjelder hvordan ulike skjemaer skal fylles ut, registreringer, selskapsform og spørsmål om skatt og moms.

Her er Braathens beste tips til deg med en gründer i magen:

  1. Lag en god forretningsplan. I planen beskrives blant annet forretningsidéen, hvem er kundene, hvem er konkurrentene og hvordan skal bedriften markedsføres. I tillegg er det viktig å kartlegge økonomien, sette opp budsjetter og avklare hvordan bedriften skal administreres, finansieres og hvordan penger skal tjenes. Når du skriver forretningsplanen må du gå igjennom mange problemstillinger og du må finne gode løsninger til disse.
  1. Når bedriften er oppe og står må du passe veldig godt på kontantstrømmene. Se på gapet mellom når du skal betale dine leverandører og når du får inn betalingene fra dine kunder, og skaff deg best mulige betalingsbetingelser. Husk at det er innbetalingene av utestående fordringer og god kostnadskontroll som sikrer overlevelsen til din bedrift.
  1.  Ta grep med en gang bedriften din får økonomiske problemer for da kan det finnes mange muligheter. Søk råd hos banken du bruker, revisor og/eller regnskapsfører.
  1. Skaff deg medarbeidere eller rådgivere som har en annen kompetanse og ser problemstillinger fra en annen synsvinkel enn du selv gjør
  1. Ikke bli for komfortabel. Går bedriften bra, kan man lett bli for lite kritisk og forvente at de gode tidene vil fortsette i det uendelige. Markedet utvikler seg hele tiden og det er viktig å ligge i forkant og tenke endring kontinuerlig.

 

Når sjefen kaller seg daglig tjener

For IT-konsulentselskapet Miles går det å skape en god arbeidsplass foran tallfestede mål og budsjetter.

Toppsjef i Miles, Tom Georg Olsen, kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.

For at denne selskapsformen skal fungere optimalt er rekruttering av riktige folk alfa og omega, mener Olsen.

– Ingen er perfekte, men vi vil gjerne kjenne kandidatene godt, slik at vi kan sannsynliggjøre at de vil trives og lykkes hos oss. De som ansettes, passer dermed godt inn i vår kultur. Rekrutteringsfilosofien vår er basert på at det er vanskelig å endre mennesker, så da det blir desto viktigere å finne ut hvem de egentlig er før vi ansetter dem, sier Olsen.

– Vi kaller det «verdibasert rekruttering» fordi verdiene våre står så sentrale i vurderingen av kandidaten. Prosessen skal både avdekke det faglige, og det vi kaller varme. Varme handler om personlighet, ofte møter vi kandidater som vi opplever bare har den ene dimensjonen.

Lang ansettelsesprosess

TGO bilde BFor å bli så godt kjent med kandidaten som mulig gjennomføres det, i tillegg til intervjuer, en rekke referansesamtaler.

– Vi ønsker å snakke med referanser som har kjent søkeren en stund. Dette er tidkrevende aktiviteter, men vel anvendt tid, forklarer han.

Hvor mange referansesamtaler er det snakk om?

– Det er sjelden jeg har mindre enn 10 referansesamtaler. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan kandidaten har fremstått på de ulike stedene han eller hun har jobbet, og vi snakker med både tidligere kolleger og ledere. Man må ikke nødvendigvis opp i 10 samtaler for å bli godt kjent med hvordan andre ser på en kandidat, men kvantiteten gir en viss trygghet i seg selv.

Olsen presenterer Miles sin modell som en tredelt prosess:

Del 1: Tankegodset. ”Herunder ligger selskapets DNA – i form av våre verdier, vår visjon og vårt kundeløfte. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør og for alle våre beslutninger.”

Del 2: Operasjonaliseringen. ”Hvordan iverksetter vi tankegodset i praksis? Hva må konkret gjøres for å fremme den kulturen vi ønsker å ha. Rekrutterings- prosessen er en viktig del av dette. Menneskene vi ansetter, er med på å skape og videreutvikle kulturen.”

Del 3: Resultatene. ”De første to delene skal skape resultater. Vi har holdt på i snart ti år, og kan nå med trygghet hevde at denne modellen har ført til svært gode resultater på alle måter.”

– Det er tre sider ved prosessen: Vi skal finne ut om kandidaten er den rette for oss, kandidaten skal finne ut om vår bedrift er den rette for dem, og til slutt: Er det objektivt bra for kandidaten å begynne i Miles? For de kandidatene som har hatt få arbeidsgivere tidligere, er det ikke så lett å vite om vårt selskap er det rette.

– Ikke alle er skikket til eller ønsker å jobbe som konsulent. Vi føler et ansvar for ikke å ansette noen som vi er i tvil om kommer til å lykkes hos oss. Det har vært situasjoner hvor jeg har rådet kandidaten til å bli der de er, eller til ikke å bli konsulent, selv om de var kvalifisert rent faglig.

Har du gjort noen feilansettelser?

– Ja det har skjedd, men bare to ganger. Jeg klarte ikke å avdekke personligheten godt nok, uten at jeg med sikkerhet kan hevde at det hadde gitt et annet utfall.

– Jeg ser i tilbakeblikk at jeg ikke var grundig nok, og dette lærte jeg mye av. Personlig synes jeg at referansesamtaler er veldig givende. De gir en innsikt i og en forståelse av kandidaten, som jeg drar god nytte av dersom vi til slutt ender opp som kolleger.

Foto: Ingar Næss

Tom Georg Olsen har tidligere hatt ulike stillinger innenfor salgsledelse og konsulentledelse før han var med å starte opp Miles i 2005. Miles har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2. plass også i den europeiske kåringen.

Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.

Olsen kommer til InnovasjonsDagen 2014 for å gi et innblikk i hvordan ledelsen aktivt kan bidra til å stimulere de ansatte til å tenke nytt – og fremover.

Hva mener SP om entreprenørskap?

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. Siden juli har vi intervjuet politikere i Norges største partier, og denne uken snakker vi med Geir Pollestad (SP).

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

– For å lykkes som innovatør og entreprenør, er det et relativt trangt nåløye man må komme seg gjennom. I ulike innovasjons-barometre har likevel Norge kommet ganske godt ut. Dette skyldes nok et sett med offentlige virkemidler som er ment å skulle bidra til økt innovasjon og gründerskap.

– I tillegg har den rødgrønne regjeringen gjennomført en betydelig satsning på forenkling, som har gjort det enklere å starte og drive egen bedrift. Likevel mener vi i Sp at det bør gjøres enda mer for å støtte entreprenører og innovatører.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

– Senterpartiet mener at verdiskaping krever at det offentlige driver en aktiv næringspolitikk. Utvikling av infrastruktur skal være framtidsrettet og gi like muligheter til utvikling for næringsliv og innbyggere over hele landet, vi vil derfor sørge for høyhastighetsbredbånd og mobildekning til alle og fortsette den kraftige satsningen på vei og bane. Vi vil ha sterkere stimuleringstiltak for utvikling av kompetanse i næringslivet og sterkere næringsmiljø.

– I tillegg vil vi føre en skattepolitikk som stimulerer til investering, innovasjon og aktivt eierskap. Personlig eierskap i næringslivet innebærer større ansvar og risiko for eier, noe som må tas hensyn til gjennom et tilpasset skatteregime.  Innovasjon Norge og Siva må videreutvikles som strategiske redskap for lønnsom næringsutvikling.

– Senterpartiet vil sikre at små og mellomstore bedrifter får enklere kontroll- og rapporteringsregimer å forholde seg til. Vi vil styrke skattefunn-ordningen, fjerne skatt på arbeidende kapital og øke avskrivningssatsene for å stimulere til økt investering i produksjonsbedrifter.

Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

– Vi hadde nok forventet at slagordet ”nye ideer – bedre løsninger” faktisk skulle føre til en offensiv næringspolitikk. Dette syns jeg ikke vi har sett så mye til ennå. Innenfor skatt- og avgiftsområdet har det også blitt gjort noen grep som har slått uheldig ut for deler av næringslivet. I stedet for skattelette til noen få privatpersoner, burde regjeringen se etter løsninger som vil komme entreprenører og små/mellomstore bedrifter til gode.

GEIRS FAVORITTER

Bok:

Bibelen og Økonomisk kokebok av Laura Wathne, Alexandre Olsen og Maria Steensland

Hobby:

Politikk, fotball og fiske

Sitat:

Fred er ei det beste, men at man noget vil. (Bjørnstjerne Bjørnson)

Tredje post fra ukens gjesteblogger: Sjur Dragestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Endelig fag! Hadde vi hatt en søndag til ville jeg kost meg glugg i hjel og måtte begynt med krykker.
500startups er bedriften som har hatt 800 bedrifter innom i løpet av de siste årene. Tre ganger i året tar de inn 30 bedrifter, gir dem $100.000,- hver, i bytte for 7% av selskapet. Så meisler de ut hårete mål. Ut av 1000-1500 søknader plukker de ut de 30 beste, forteller Sean og tar en slurk av vannflaska.

“We make them feel comfortable. The we beat them up on product and market”, sier han. “We expect 30% growth every month. That gives you a good story on Demo Day.” Det hagler med spørsmål fra nordmennene: Hvordan hjelper dere gründerne? Hva skal de oppnå ved å komme hit? Hva med patenter? Flytter de fysisk til Silicon Valley?

Sean forteller at gründerne i akseleratoren får beskjed kun noen uker i forveien. På kort varsel flytter de hit og bor her i 4 måneder. Akseleratoren er åpen 24 timer i døgnet. De som kommer jobber med en viktig oppgave og da er tid en konstant mangel: «We got lots of money, but we ain’t got any more time. We invest in people, their ability to execute and the path to revenue», sier han. Patenter ler han av. Det er en totalt feil måte å bruke pengene på, i følge Sean. Bedriftene som kommer innom i akseleratoren beveger seg raskt og ligger alltid et hode foran. Patenter har ikke noe med innovasjon å gjøre, sier han. Patenter handler om saksøking og er advokatstoff. Det er jus og ikke innovasjon. Hvis du beveger deg for sakte så kommer tiden til å spise opp løsningen din uansett, og da trenger du ikke noe patent. Hvor mye innovasjon er det i å sitte på 1000 patenter som ingen vil ha? «Next question?»

Sean forteller om total åpenhet blant deltagerne, skreddersydd opplegg for hver enkelt, 200 skarpskodde mentorer som holder deg i ørene. Etter 4 måneder vet du om du ligger an til suksess eller fiasko. Man trenger ikke 2-3 år til dette. 2-3 år med seigpining vil rett og slett bety fiasko, siden tiden spiser opp mulighetene dine.
«I’m only sitting here, because I failed a couple of times», avslutter Sean. “Fail early and often in order to become success.”

En halv mil nordover møter vi Hay hos StartX. Etter noen minutter kommer en av StartX-gründerne i flipp-flopper inn og hilser oss med et stort smil. T-skjorte og sandaler er godkjent arbeidsantrekk i denne dalen, som en nordmann heller ville kalt en slette. Stilen er avslappet, men ikke la deg lure. Under den avslappede fasaden ligger beintøffe forventninger. Mentorene spenner fra de som gjorde det for noen få måneder siden til de som solgte aksjene sine og ikke trenger å jobbe mer de neste 6000 årene. For å bli med i denne akseleratoren må minst en av gründerne ha en fersk Stanford-tilknytning (maks 4 år siden man ble uteksaminert). Mentorene får ikke lov til å investere i bedriften mens den er i akseleratoren, styremøter avholdes hver 2. uke. Stanford spytter inn verdier for $100.000,- i hver bedrift og krever ingen eierandel. Det de derimot krever er at du stiller som mentor i framtiden. De vil ha deg, sjela di, holdningene dine og ikke minst: erfaringen din. Midt i all pengefokusen, skaper dette en viss forvirring i gruppen. Hva er det dere egentlig investerer i, når dere ikke vil ha eierandeler i selskapene?
StartX sin forretningsmodell er en variant av kirkens modell: Vi vil ha deg, holdningene dine, viljen din. Du er en av oss. Til gjengjeld opplever Stanford det samme som kirken: Nå man er frelst, gir man både tiende og tid. På Stanford får du navnet ditt på bygningen. I kirken kunne du bli begravd inne i kirken og få navnet ditt på gulvet eller veggen. I en tid hvor folkekirken er på vei ned er universitetsreligionen for de få på vei opp.

Etter 4 år lever fortsatt 80% av de 160 bedriftene som har vært innom, 10% er avviklet og 10% er oppkjøpt. Innsikten vi får kan til dels kategoriseres som sjokkerende for sosialdemokratiske Ola og Kari. Hos oss er det idrettsstjernene, Kjell Inge og Petter Stordalen som får lov til å være bedre enn de andre. Kjell Inge er bedre enn oss og Petter må kjempe for det. Fredriksen ble fengslet og flyttet til Kypros. Hvis du har gått på trynet i Norge, så er du ferdig. Hvis du har for stor suksess, så passer du ikke inn da heller. I silikondalen forventes det at du stikker deg fram. Den som ikke klarer å holde tempoet oppe er ute. I militæret hadde vi et uttrykk som passer: «Det er tøft, men gutta liker det.»

Jeg vil avslutte dagens tekst med Seans åpenbaring, kap. 2, versj 4 og vil be hele menigheten folde hendene: Å være innovatør er som å stifte familie: Først er du dypt forelsket. Etterpå kaster babyen opp på deg.

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Magne vil skape ny markedsføringsflate

Magne Nielsen (26) har nådd gjennom nåløyet og fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle Surfer: En applikasjon som gjør om ”låst skjermen” på Android smarttelefoner til en markedsføringsflate.

Det var da Nielsen var på Gründerskolen i Boston i fjor at han fikk ideen til appen.

– Jeg kom over et lignende konsept og tenkte at det var kjempesmart: Hver dag får vi masse reklameinntrykk mot oss, bare her vi sitter nå får vi kanskje hundre inntrykk, sier Magne og peker rundt seg på Kaffebrenneriet.

– Samtidig sjekker vi mobilen vår oftere og oftere, det er en del av hverdagen vår. Jeg sjekker mobilen kanskje 150 ganger om dagen, det er en uvane fordi man ikke har noe annet å gjøre. Surfer gjør denne uvanen om til noe positivt.

Magne drar opp mobilen sin og demonstrerer hvordan Surfer virker. Hver gang han trykker på ”låst skjerm” kommer det opp en annonse som kan undersøkes med ved å swipe til venstre. Ønsker man å låse opp telefonen som vanlig, er det bare å swipe til høyre.

Det er faktisk ganske enkelt, men man tar seg selv i å lure på om mer reklame er noe folk virkelig vil ha eller trenger.

– Vi skal ikke bare ha reklame, altså. Man kan ha nyhetsoppdateringer, været, fine bilder, rett og slett alt som er tilpasset dine interesser, kan han forsikre.

Vil belønne brukeren

– Det beste med Surfer er at brukeren vil bli belønnet med poeng for hver gang smarttelefonen sjekkes. Disse poengene kan konverteres til premier i slutten av måneden, sier Nielsen.

Som mulige belønning nevner Nielsen gavekort på kino, Netflix og Spotify.

– Man kan også gjøre som en god samaritaner ville gjort og donere til veldedighet, så du har mange muligheter. Vi håper på å gi et tilbud som gir merverdi for brukeren slik at innholdet er tilpasset hans eller hennes behov. For min del vil jeg for eksempel bare ha annonser eller informasjon om idrett, kaffe og konserter, jeg vil ikke ha reklame for sminke og slike ting.

Det er en del bedrifter som nå kjører anti-mobilbruk kampanjer. Hva tenker du om at appen kan føre til økt mobilbruk, spesielt blant unge? 

– Vi ønsker og tror ikke a t folk skal bruke mobilen mer, men at man får mer nyttig bruk av mobilen. Det at folk sjekker mobilen sin ofte er et faktum, det er en vane folk har tilegnet seg allerede. Vi har tenkt å sette en grense på antall swipes i timen, slik at folk ikke overbruker eller utnytter systemet.

– Hvis jeg i slutten av måneden kunne gitt 200 kroner til Røde Kors eller Redd Barna fordi jeg har en dårlig uvane og sjekker mobilen ofte, så tror jeg at jeg bare hadde vært glad for å gjøre det.

Tester til helgen

I juni mottok Surfer støtte fra Innovasjon Norge til testing og utvikling. Foreløpig brukes mesteparten av midlene til å lønne utvikleren, som jobber fulltid med prosjektet.

– Vårt neste mål er å gjennomføre en betatest før vi forhåpentligvis kan skalere opp. Til helgen skal vi la 15-20 mennesker teste appen. Foreløpig har vi bare gjort det selv så vi er veldig interessert i å få innspill og tilbakemeldinger.

– Vi har klare mål om det som skal nås, men hvordan selve løsningen skal se ut er vi ikke hundre prosent sikre på enda.

Var det vanskelig å få støtte fra Innovasjon Norge?

– Det var ikke de beste forutsetningene for å få støtte. Å få støtte til apper er vanskelig, så jeg ringte før jeg sendte inn søknaden for å fiske om det i det hele tatt var mulig å få noe, sier Nielsen.

– Det første de sa var at det var et trangt nåløye for å få støtte for en app, og at de ikke var spesielt glad i reklame, men jeg presenterte ideen og de syns det virket interessant

Bli en supertaler

For mange kan det nesten fortone seg som et mareritt å tale foran små eller store folkemengder. Er det mulig å bli komfortabel med å holde presentasjoner? 3in tok en prat med nestlederen i Kommunikasjonsforeningen, Gro Elin Hansen, som mener det er lys i tunnelen for alle.  

– De fleste har lite erfaring med å holde presentasjoner. Vi er et beskjedent folkeferd og vi får lite presentasjonstrening i utdanningsløpet. For mange er bryllupsdagen den eneste gangen i livet de holder en tale!, sier Hansen.

Hansen vet hva hun snakker om. Siden 2006 har hun undervist i presentasjonsteknikk for mediestudenter ved Universitetet i Oslo. Hun jobber til daglig som leder for internkommunikasjon i Norsk Hydro, og har tidligere jobbet som informasjonssjef i Storebrand og som informasjonsrådgiver i SAS.  I tillegg har hun bred internasjonal erfaring, hvorav fem år som informasjonsrådgiver for den britiske interesseorganisasjonen Chartered Institute of Public Relations i London.

Er det mulig å bli komfortabel med å snakke foran små eller store folkmengder?

– Ja, det er mulig å bli mer trygg når man snakker foran forsamlinger. Stikkordet er mengdetrening. For å bli god må man trene. Ikke vær redd når noen spør om du vil holde en presentasjon. Jeg synes flere bør gjøre Pippis slagord til sitt eget “Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”. Hopp i det og se på det som en mulighet til å utfordre og utvikle deg selv. Da blir det litt mindre skummelt neste gang du skal i ilden, sier hun.

Team opp med en i salen

I tillegg til å øve masse, er det flere ting man kan gjøre for at rammene rundt presentasjonen skal bli gode og trygge.

– Det er lurt å fortelle deg selv at ”dette kan jeg og dette liker jeg”, å si det motsatte hjelper sjelden når man er nervøs. Det kan også være lurt å møte opp i god tid for å bli kjent med både lokalet og menneskene, sier Hansen.

Hun trekker også frem at det er viktig å sove og spise tilstrekkelig i forveien.

– Å holde en presentasjon på tom mage er ingen god ide! Husk også å puste godt underveis, med magen. Det hjelper. Ha også et vannglass lett tilgjengelig.

Hansen mener  at det kan være lurt å alliere seg med noen som kan berolige og støtteunderveis.

– Team opp med en velvillig sjel i salen som kan gi deg positiv feedback i form av et hyggelig blikk eller et nikk.

–  Dette er selvsagt ikke alltid mulig ved eksterne presentasjoner, men funker fint når du skal holde en presentasjon blant kolleger på jobb.

Involver publikum

Uansett hvor eller hvordan man skal holde en presentasjon kan publikum virke avskrekkende. Det er ikke til å utelukke at noen begynner å fikle med mobilen eller ipaden, hvilket kan være et stressende element.

Hansen mener det er lurt å involvere publikum og stille spørsmål knyttet til temaet man snakker om underveis. Da får du tilbakemelding om de faktisk følger med.

– Du kan for eksempel spørre: “Hvor mange har opplevd X og Y?”. Det finnes også gode avstemmingsprogrammer på nett, for eksempel Mentimeter.com, som du kan bruke for ‘live’ avstemning dersom du ønsker ekstra involvering og engasjement.

I tillegg oppfordrer kommunikasjonslederen til å variere bruken av medier. – Veksle mellom å bruke Powerpoint, som ikke bare består av lang tekst i kulepunkter, og visuelle medier som bilder og video.

Er det noe man absolutt ikke bør gjøre?

– Ikke del ut presentasjonen på forhånd. Det kan lett sløve publikum og oppmerksomheten forflyttes til smarttelefonene. Del heller ut eller send presentasjonen til deltakerne i etterkant, eller legg den på Slideshare.net.

Gro Elins 6 beste tips for å bli en bedre presentatør:

1. Sett av god tid til å øve på forhånd. Mange bruker 99,9% av forberedelsestiden på å lage en perfekt Powerpoint-presentasjon, men nedprioriterer øvelse. Det er feil bruk av tid.

2. Øv sammen med en venn, familiemedlem eller kollega – en person du stoler på og er avslappet med. Ikke vær redd for å be om deres tilbakemelding slik at du kan justere og finpusse presentasjonen din

3. Sørg for at du vet mest mulig å publikum på forhånd slik at duvet at det du snakker om er relevant for dem.

4. Sjekk det tekniske utstyret grundig – både ditt eget og det i møtelokalet. Si ifra på forhånd hva du trenger av prosjektor, nettilgang, flip-over eller liknende. Bruker du Mac: sørg for å ha med din egen overgang.

5. Vær tydelig på formålet med presentasjonen din. Dersom du er usikker, så forhør deg med møtelederen på forhånd.

6. Entusiasme smitter. Vis at du liker og kan det du snakker om, både gjennom kroppsspråk og innhold.

FOTO: Bård Gudim, Kommunikasjonsforeningen

 

Elsykler er nå et enda bedre miljøalternativ

Det er forventet at salget av elsykler dobles for andre året på rad, samtidig har ståhjulinger gjort sitt inntog i Norge. Elektriske framkomstmidler er i vinden, og nå har myndighetene inkludert både elsykler og ståhjulinger i registeret over produkter som skal håndteres som elektrisk avfall. På tide, mener aktører i bransjen.

Økt miljøbevissthet og jakt på alternativer til bilkjøring har ført rundt 15 000 elsykler ut på norske veier de siste årene. Nå nærmer flere av de tidligste modellene seg slutten på forventet levetid. Gunnar Murvold, administrerende direktør i returselskapet RENAS, håper at sykkeleierne vil holde på de grønne tankene selv om elsykkelen kasseres.

– Selv miljøvennlige framkomstmidler kan skade miljøet etter endt levetid, sier Murvold.

– Mange tenker nok at «en sykkel er en sykkel» og kaster dem rett i containere, men da er skaden allerede skjedd. Det er viktig å huske at både elsykler og ståhjulinger har batterimotorer, kabler og styringspanel og må derfor behandles som elektrisk avfall, forteller Murvold.

En enkel oppfordring

Denne sommeren ble miljøsykler innlemmet i myndighetenes register over elektriske og elektroniske (EE) produkter. Dermed er forhandlere blitt pålagt å ta hånd om produktene etter endt levetid og besørge innsamling. Dette er til stor hjelp, både for miljøet og tidligere eiere. Murvold har følgende, enkle oppfordring til publikum:

– Når den tid kommer, ta med deg din gamle elsykkel tilbake til forhandleren eller et mottak av EE-avfall i stedet for å kaste den. Det er den beste måten å sikre at elektronikken og de gamle batteriene blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, forklarer RENAS-direktøren.

Kvalitetsforskjeller gjør regelverket nødvendig

Mens gevinsten for EE-registreringen tilfaller miljøet, faller kostnaden på importørene. Bedrifter som er tilsluttet RENAS må betale et miljøgebyr på 0,1 prosent av importverdien på alle nye elsykler. Dette gebyret skal dekke kostnadene til innsamling og gjenvinning av kasserte elsykler. På en elsykkel til 10 000 kroner utgjør miljøgebyret 10 kroner.

Daglig leder i elsykkelforhandleren EVO Direkt, Jo Espen Bjerk, mener likevel EE-registreringen er et godt tiltak.

– Tatt i betraktning salgsvolumet de siste årene, samt forventet levetid på sykkel og batterier, virker det som et fornuftig tidspunkt å få på plass retningslinjer for behandling av kasserte elsykler nå, sier Bjerk.

Garantiperioden for elsykler og batteri er vanligvis to år, men det er betydelige kvalitetsforskjeller mellom miljøsyklene. Desto viktigere er et regelverk for håndtering av kasserte modeller.

– Det er få markeder hvor jeg har sett like store kvalitetsforskjeller som i elsykkelmarkedet, medgir Bjerk, som håper at innføringen av miljøgebyr vil bidra til en mer helhetlig grønn profil for det elektriske framkomstmiddelet – uavhengig av kvalitet.

– Det viktigste er en bevissthet rundt hvor man gjør av elektrisk avfall. Vi ønsker å tilrettelegge slik at folk kan ta mer miljøbevisste valg, avslutter RENAS-direktør Murvold.

Andre post fra ukens gjesteblogger: Sjur Dagestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Fremtiden starter akkurat – Nå!

Forandring fryder ikke, men i dag frydet det faktisk bitte litt. Wienerbrød til frokost er slettes ikke verst – dersom man liker søtsaker. «Sorry, we don’t have sandwiches», var svaret på Cafe Trieste. Da ble det eplefylt bakverk til frokost i dag, da. Brannmennene bak oss kommenterer: «Best coffee in town.»

Earl forteller oss at cafeen er en av de eldste i San Francisco. Vi nikker anerkjennende og berømmer mangfoldet i byen. Kineserne har chinatown, Burnere og hippier har Haight Ashbury og italienerne har satt sitt preg blant annet på området rundt Cafe Trieste. Olav har nettopp bodd hos en familie med norske aner og 100 år gamle norske tradisjoner. I samme åndedrag som vi fordømmer pakistanerne, somalierne og inderne i Norge for manglende integrering, er vi stolte over de norske miljøene i USA. De som motsatte seg integrering. Ola og Kari liker stahet – så lenge det er de selv som kan være sta.

Det er søndag og byen koker. Søndag er perfekt handledag. For mange år siden leste jeg en artikkel om lykke (Flux 4/2003) hvor filosofen Arne Næss ble intervjuet. Ett av elementene som gjorde inntrykk handlet om innkjøp. Arne ba leseren om å stille spørsmål ved de tingene man ønsket å kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til. Etter å ha lest artikkelen har jeg mange ganger utsatt en handel fordi jeg ikke har følt at den satt slik som den skulle – i hjertet. De færreste handelsmuligheter forsvinner når man snur ryggen til dem. Ofte kan man komme tilbake, dersom man virkelig vil dette. Jeg er overbevist om at det finnes en del Teslaeiere som kunne hatt godt av å tenke seg om en gang til før de hadde handlet. Selv kjører jeg ikke Tesla. Jeg er nemlig miljøbevisst. P85 er for hedonisten i kollektivfeltet.

Akkurat nå har jeg vært tilbake i akkurat den butikken i Chinatown. Jeg har tenkt på det i ett år. Ja, jeg vil dette. Ekspeditøren pakker den inn. Den skal stå på pulten min hjemme og være med meg når jeg jobber hjemmefra. Jeg har gledet meg i ett år til dette, og nå er handelen utført.

Det er søndag kveld og vi møtes på restauranten. Det hyggeligste var å høre hvordan de hadde gledet seg til besøkene. De små kommentarene og glimtene i øynene deres. Forventningene som lå på utsiden av kroppen. I de neste dagene skal Mariell, Gro, Erik, Roy og Ragnar fra Siva, Yngve og Linda fra Bølgen næringshage, Sonja og Sten fra omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen, Ivan fra Norut, Johannes fra Gjøvik, som begynner på Berkeley på onsdag, Olav og jeg lete etter morgendagens inkubator, hårete mål, inspirasjon og innovasjon på nye veier.

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Danske med innovativ vri på babycallen

Den danske appen Nabby gjør babycallen tilgjengelig på mobiltelefonen.

Nabby er en babycall som kan kobles til iPhone, iPad og Android telefoner og nettbrett. Den er utviklet i samarbeid med over tusen foreldre, og er den første av sitt slags i verden.

Ideen til Nabby ble født en dag Anders Vesterborg, grunnleggeren og administrerende direktør av Nabby, desperat prøvde å grave seg gjennom et hav av kompliserte babycalls og brukermanualer for å finne den beste løsningen til sin nyfødte sønn.

Vesterborg tenkte det kunne være en god idé å koble babycallen til iphonen, og vips var appen Nabby i utvikling.

Gründeren sa etter hvert opp jobben sin for å starte på egenhånd, og i dag, to år senere, er Nabby til stede i 7 land; Danmark, Norge, Sverige, Finland, England, Irland og Tyskland.

Viktig med brukervennlighet

caroline_aaseby_nabby_ny– Vår verdi ligger i å tilby kunder en babycall som ikke bare er bedre enn andre babycalls i forhold til teknologi, men som også overgår andre produkter når det kommer til brukervennlighet, sier Caroline Aaseby, support og markedsansvarlig Norge.

– Vår filosofi går ut på å lage et produkt som ikke krever at du må lese en brukermanual, og vi mener vi har lykkes med dette.

Aaseby understreker også at Nabby produseres og designes i Danmark, slik at bedriften kan holde øye med hele produksjonsprosessen og kvaliteten på produktet.

–  Det unike med Nabby Babycall i forhold til andre babycalls er at den eliminerer singalforstyrrelser fullstendig, har 70 timers batterilevetid og ultralav stråling.

Nabby har blant annet vunnet Red Dot Award 2014 for beste produktdesign.

Vi tar nesten aldri ferie fra sosiale medier

Har du irritert deg over stadige oppdateringer i sosiale medier i ferien? Da er du ikke alene. Nå viser det seg at nordmenn er blant verstingene.

Over halvparten av sosiale medie-brukere skriver nemlig oppdateringer eller laster opp bilder og video når de er på ferie. Det viser tall fra reisesøkesiden momondo.

– Sosiale medier har gitt oss mange nye muligheter, men det kan kanskje bli litt for mye av det gode. Hvis man til stadighet er på sosiale medier glir fokuset bort fra reisefølget og stedet man har dratt til, sier Lasse Skole Hansen, talsperson for momondo.

53 prosent av nordmenn som bruker sosiale medier er aktive i ferien. Kun spanjolene, italienerne og svenskene er mer aktive på sosiale medier i feriedagene enn oss. Her er det henholdsvis 60, 59 og 54 prosent som oppdaterer i ferien.

På topp i nord-Europa

Undersøkelsen viser at nordmenn er mer opptatt av sosiale medier på ferie enn flere av våre nordiske venner. Særlig danskene, hvor bare 36 prosent oppdaterer i ferien. Blant nordmenn er det unge voksne som oppdaterer mest.

– Blant reiseglade nordmenn mellom 18 og 35 år velger nesten seks av ti å dokumentere feriedagene i sosiale kanaler. Dette kan tyde på at sosiale medier har blitt vår tids postkort, sier Skole Hansen.

En av ti av oss oppdaterer hver dag, mens nesten halvparten poster hver andre til fjerde dag.

Tall fra TNS Gallup 2013 viser at Facebook fortsatt er nordmenns klare favoritt med 67 prosent daglige brukere. Av de kvinnelige brukerne er 75 prosent pålogget daglig, mens 59 prosent av de mannlige brukerne er pålogget hver dag.

Lett tilgjengelig

– Å tilby fri bruk av internett blir stadig mer vanlig flere steder. Dermed kan det bli vanskeligere å holde seg unna. Men bruk av sosiale kanaler på ferie kan også være positivt, mener Skole Hansen.

Arendal seiler opp som innovativ kommune

Arendal kommune seiler opp som en av de mest innovative som grunnlegger av Arendalsuka, en viktig møteplass for næringsliv og politikk.

Arendalsuka er en arena for uformelle møter mellom næringsliv og politikk, og ble arrangert for første gang i 2012. I år sto organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Unge Funksjonshemmede, Politiets Fellesforbund, Human-Etisk forbund og diverse politiske partier som arrangør bak samtlige av arrangementene.

politikere_arendalsuka_nyAv de rundt 200 arrangementene som ble arrangert, stod Arendalsuka selv for 15. I tillegg var 106 ulike foreninger og politiske partier på plass i ”politisk gate”, som etter hvert har tatt over alle byens torg. I tillegg var nærmere 200 journalister var på plass. Arendalsuka var sterkt synlige på sosiale medier, og på Twitter la den som Top Trends.

Målet for arrangementet er at det skal være en politisk møteplass, bidra til engasjement og interesse for politikk, og bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med Norges mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

Inspirert av svenskene

Arrangementet er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har blitt arrangert på Gotland i over førti år. Det hele startet da Olof Palme, som da var kunnskapsminister i Sverige, talte fra et lastebilsdekk ved kruttårnet i Almedalen. Almedalsveckan er fortsatt en viktig møteplass for alle som vil debattere politiske samfunnsspørsmål i Sverige.

Selve ideen om Arendalsuka ble sådd i 2008, da Per Høiby, administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL observerte Almedalsveckans sterke posisjon i nabolandet. Høiby undret seg over at det ikke fantes en tilsvarende arena i Norge, og mente det burde være et behov for en norsk variant av Almedalsveckan. Ideen ble luftet for Kai Krüger Henriksen som gjennom sin posisjon i Veidekke var sterkt engasjert i Sverige.

gatebilde_Arendalsuka

Krüger Henriksen, som har sine røtter i Arendal, hadde deltatt flere ganger på Almedalsveckan, og var også positiv til å få til noe tilsvarende i Norge.

Visjonen var å skape en møteplass der sentrale personer fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv møtes for å diskutere tema som er viktige for å ta vare på og utvikle et godt og bærekraftig samfunn.

Debuten ble en suksess

De to sørlendingene ble raskt enige om at Arendal med sin attraktive beliggenhet, sitt kompakte sentrum og sin solide posisjon som arrangør av festivaler og andre større arrangementer var en god kandidat til å være vertskap for et slikt arrangement. Ideen ble modnet, og våren 2010 tiltrådte Per Høiby som administrerende direktør i det nyetablerte rådgivningselskapet First House.

Ballen rullet videre, og nøkkelpersoner som Stein Gauslaa (redaktør i Agderposten) og Øystein Djupedal (fylkesmann) ble involvert. I dag utgjør Gauslaa, Djupedal og Leif Monsen Arendalsukas programkomite. Arendalsukas råd ledes av Arendals ordfører, sammen med andre sentrale aktører fra Agder.

Det skulle bli 2012 før Arendalsuka ble arrangert for første gang. Ifølge arrangørene ble debuten ”en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal”.

Arendal kommune fikk i 2014 tildelt innovasjonsprisen for kommunesektoren. Prisen ble i år delt ut for første gang, og gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

 

 

Design som konkurransefortrinn i fiskerinæringen

På onsdag arrangerer Innovasjon Norge og Norsk design- og arkitektursenter temaseminaret Skitt fiske! Design som redskap for konkurransedyktig fiskerinæring under fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim.

Fiskerinæringen er den viktigste eksportnæringen i Norge etter olje og gass. Norge rår over et av de mest produktive havområdene i verden, og den norske fiskeflåten er blant de mest moderne og effektive.

I dag er fiskerinæringen mer effektiv enn for bare noen tiår siden, med bedre fangstredskaper og teknologiske hjelpemidler. Fokus på miljø og bærekraft er også viktig.

Forutsetningene er gode, men næringen er konkurranseutsatt og næringsrettet design er et av virkemidlene for økt innovasjon og verdiskaping i fremtiden.

Vil synliggjøre gode design- og innovasjonsprosesser
Anders_HansenTil onsdagens seminar har arrangørene invitert foredragsholdere som synliggjør verdien og resultatene som skapes gjennom gode design- og innovasjonsprosesser.

På talelisten står blant annet Anders Hansen, bedriftsrådgiver i Norsk design- og arkitektursenter.

– Vår oppgave er å ivareta helheten i regjeringens næringspolitiske designsatsning. Vi har noen hovedaktiviteter: DIP (Designdrevet InnovasjonsProgram) hvor vi gir støtte til pilotprosjekter eller konseptprosjekter med mål om å utvikle for eksempel nye produkter eller tjenester. Vi har også en rådgiveravdeling hvor vi jobber med å fremme bruken av design i næringslivet og det offentlige, sier Hansen.

– I tillegg har vi et årlig arrangement, Merket For God Design, hvor god design premieres og fremheves nettopp som et ledd i vår aktivitet.

Hvordan kan design være en driver for innovasjon og forretningsutvikling?

–  Design er grunnleggende en metode som tar utgangspunkt i brukeren og brukerens behov, ønsker og aspirasjoner og det er bra metode for å skape velykkede produkter og tjenester.

 

 

Ukens gjesteblogger: Sjur Dagestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

DU ER IKKE GAMMEL FØR DU SELV BESTEMMER DEG FOR DET

Ahh. Det er deilig å komme tilbake. Ja, jeg skal innrømme det: Jeg har lyst til å tilbringe et par år på vestkysten av USA før begravelsesbyrået legger på lokket for meg. Siden jeg ikke drømmer om å skifte jobb, så tror jeg vi må opprette en Innoco-avdeling i California i løpet av de neste 10 årene.

Sonja Bordewich (Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen), Sten Magnus (Styreleder i Ringerike Utvikling og i Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen) og jeg ble trygt avlevert i utsultet tilstand av United Airlines. Ryanair: Her har dere noe å lære.Slankereiser til USA. Ikke server noe som helst, og hvis dere velger å servere noe, så sørg for at det er så lite og uspiselig at passasjeren får brekningsfornemmelser når dere dukker opp! Det er ikke ofte man ber om tomatjuice som sikringskost!

I dagene som følger skal 12 innovatører fra Norge ta en nærmere titt på innovasjon og entreprenørskap i California. Hvem som er med på turen og hvilke bedrifter vi besøker, vil du se utover i bloggen. Det eneste jeg vet i øyeblikket er at jeg gleder meg stort, og at vi avslutter med den bedriften som nylig la alle sine patenter åpne. Bra tiltak i Kjærringa-mot-strømmen-kategorien, Tesla! Har egentlig patenter noe med innovasjon å gjøre? Er det ikke mer innovativt å skape enn å bygge barrierer? Patenter er jo egentlig legaliserte, juridiske landminer. Brannfakkelen er tent. På torsdag (21.08) kommer det mer.

Da jeg var 15, sa faren min til meg: «Sjur, nå er du voksen, og da får du begynne å jobbe». Jeg begynte som hjelpegutt på lastebilen i den lokale jernvareforretningen i Brumunddal. Det min far gjorde har jeg aldri glemt: Han behandlet meg som en voksen på det tidspunktet i livet hvor jeg begynte å bli litt voksen. Nå er det jeg som er far. Min eldste sønn, Olav, (18) har tatt IT på videregående, og de siste 3 ukene har han hengt rundt i Silicon Valley for å bli kjent med noen. ‘Noen’ er et velvalgt ord her, hvor relasjoner betyr alt. Jeg vil bringe rådet videre fra min far: Ta barna dine på alvor og la dem få bli voksne!

På turen over hadde jeg gleden av å bli sulten sammen med Sten Magnus. Sten har bygget opp en rekke restaurantkjeder i Norge (TGI Fridays, Burger King, Peppes Pizza for å nevne noen). I en alder av 69 år reiser Sten på studietur til Silicon Valley for å finne ut hva han kan lære og å søke inspirasjon! I et land hvor vi gjør alt vi kan for å devaluere seniorene våre, går Sten mot strømmen. Man er ikke gammel før man selv bestemmer seg for det. Det er nok av dem som dør når de er 40, men lever til de er 80. Pass på at du ikke blir en av dem.

I morgen er det lørdag. Da skal vi drukne oss i inntrykk og sikkert kjøpe en haug med ting vi ikke trenger. Følg med: Da kommer nemlig Musee Mechanique. http://www.museemecaniquesf.com/ . Det er en av de aller, aller, aller beste tingene i San Francisco (synes jeg).

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Du kan lese 3ins sommerintervju med Sjur her. 

Lanserer app som forteller når barna kommer hjem

I dag starter skolen for de fleste, og mange foreldre ønsker å vite at barna har kommet seg trygt hjem fra skole og fritidsaktiviteter. En rekke nordmenn har skaffet seg en app som automatisk gir beskjed når barna er kommet hjem. 
Selskapet Verisure (tidligere Securitas Direct) er en norsk boligalarmleverandør, og har utviklet en mobilapplikasjon som forteller foreldre når barna deres er kommet hjem.

– Det er veldig få foreldre som ønsker å spionere på sine barn, sier kommunikasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen.

– Samtidig vil man jo gjerne vite at barna er kommet trygt hjem fra skole, fotballtrening og vennebesøk. Med Verisure-appen får man en diskret push-varsling når barna kommer hjem, noe som nok er beroligende for de fleste foreldre.

Verisure-appen er direkte koblet til Verisures alarmsystem og/eller en digital dørlås fra Yale Doorman. Så snart barnet låser seg inn, sendes det en varsling til foreldrene.

– Dette er en av de mest populære funksjonene i appen vår fordi det gir foreldre en trygghet, uten å måtte benytte overvåkingsverktøy som GPS eller lignende. Man slipper også å bli ”masete” og ringe barna hver dag for å høre om de har kommet seg hjem. Foreldre kan også skru alarmen av og på eller låse opp ytterdøra via appen, i tilfelle barna har glemt nøkkel eller alarmkoden, sier Knudsen.

Verisure-appen har allerede blitt lastet ned over én million ganger i Europa, og hele 60.000 ganger i Norge.  

Hva mener du om bruk av slike verktøy for å holde kontroll? 

 

Jakten på Årets gründerkvinne 2014 er i gang

Innovasjon Norges jakt på årets gründerkvinne 2014 er i gang. Har du et spennende vekstprosjekt på gang, eller kjenner du kanskje en gründerkvinne som bør søke? 

Årets gründerkvinne er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartmentet og Innovasjon Norge, og deles ut til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner.

Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Vinneren blir presentert under på “Global Entrepreneurship Week” i uke 47 på et arrangement i Oslo.

Disse Vurderingene legger Innovasjon Norge til grunn for kåringen:

  • Ideen må være innovativ og nyskapende
  • Ideen må ha et internasjonalt markedspotensial
  • Gründeren må selv ha utviklet bedriften
  • Gründeren er medeier og deltaker i den daglige ledelsen i bedriften
  • Bedriften er ikke eldre enn 10 år
  • Bedriftens økonomiske utvikling
  • Gründeren må beskrive et vekstprosjekt som prispengene skal brukes til
  • Juryen legger vekt på at vinneren skal være en god rollemodell

Regional og nasjonal kåring

Årets Gründerkvinne deles i år ut for sjette gang, men strukturen er litt annerledes enn den har vært tidligere. Dette er på grunn av at Innovasjon Norge ønsker å løfte frem lokale rollemodeller, og samle de beste gründerkvinnene fra hele landet i en nasjonal finale.

På bakgrunn av dette vil inntil seks bedrifter bli nominert i regionale finaler i Nord-, Midt-, Vest-, Sør-, Øst-Norge og Innlandet. Vinneren i den enkelte regionale finalen mottar en pengepremie på 50.000 kroner, og går deretter videre til den nasjonale finalen som skal avholdes i Oslo.

Kjenner du en aktuell kandidat? I så fall kan du melde på vedkommende her. 

Fristen for påmelding er 1. september 2014.

 

Snapchat større enn Twitter

I lang tid har de tre mest dominante sosiale nettverkene vært Facebook, Twitter og LinkedIn. Ting er i ferd med å forandres: Nykommeren Snapchat har doblet antall brukere de siste ni månedene, hvilket gjør appen til den tredje største av sosiale medier.

Snapchat er en to år gammel mobilapplikasjon hvor brukere kan sende videosnutter og bilder som vises i maksimum ti sekunder eller mindre etter åpning. Tjenesten er stadig under utvikling, og det er nå også mulig å sende hverandre direktemeldinger.

snapchat_twitterIfølge data fra det amerikanske selskapet Comscore, som har spesialisert seg på måling av folks digitale atferd, er Facebook og Facebook-eide Instagram de mest populære sosiale mediene for brukere i alderen 18-34 år.

Det er ingen overraskelse at Facebook ønsker å være størst, og grunnlegger Mark Zuckerberg tilbød i november Snapchat 3 milliarder dollar for eierskap . Snapchat takket nei til tilbudet, og har bare fortsatt å øke.

Samme trend i Norge

Også i Norge er Snapchat mer populært enn Twitter,  og antall brukere har blitt tredoblet fra 432.000 til 1,1 millioner på et år, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI.

Til sammenligning har Instagram og Twitter henholdsvis 1.028.093 og 932.124 norske brukere, ifølge tallene fra Ipsos MMI. Størst er Facebook med nesten 3.1 millioner brukere.

sosialemedier_ipsosmmi

Ipsos MMI tok i sin undersøkelse utgangspunkt i 18 sosiale nettjenester, og den inkluderte i motsetning til den amerikanske undersøkelsen til Comscore, Spotify, Youtube og Google+, som alle har flere norske brukere enn Snapchat.

Når det er sagt er Snapchat sammen med Facebook og Instagram den tjenesten som anvendes mest av brukerne. Flere enn halvparten av brukerne bruker disse tjenestene daglig.

 

LEGOs ukjente konsulenter

LEGO er for mange kjent som leketøy for barn, men faktisk kryr det også av voksne brukere, og disse har hatt en enorm påvirkning på LEGOs utvikling og deres suksess etter årtusenskiftet.

Med 30 år i selskapet, nå som Head of LEGO Community Engagement, er norske Tormod Askildsen en av de som står bak LEGOs comeback. For omlag ti år siden, etablerte LEGO et prosjekt hvor de undersøkte og analyserte en rekke forumer der kreative voksne brukere av LEGO eksperimenterte og utviklet nye konsepter. I perioden fra 2003 frem til 2011 ble det samlet en masse informasjon gjennom observasjon, kommunikasjon og dybdeintervjuer av voksne brukere.(1)

“Observasjon av – og dialog med – AFOL (Adult Fans Of LEGO) omkring den grunnleggende LEGO-ideen, bidrog vesentlig til det skarpe fokuset på LEGO-byggesystemet, forbrukerne og kreative lekeopplevelser som fikk LEGO-gruppen tilbake på rett kjøl.” forteller Askildsen.

I 2012 fantes det over 150 kjente AFOL-grupper globalt, med over 100.000 aktive voksne brukere fra hele verden.(1) Ved å aktivt inkludere og prosessere den kunnskapen og entusiasmen som tusenvis av langtidsbrukere av LEGO besitter, har de hatt anledning til å utvikle seg i takt med brukernes behov og forbedre sitt produkttilbud, uten å øke de langsiktige kostnadene til utvikling og markedsundersøkelser.

I artikkelen under, kan du lese mer om hvordan dette økosystemet er bygd opp.
Tormod Askildsen, kommer til InnovasjonsDagen den 9 september for å fortelle mer om sin 30 år lange reise i LEGO, og deres suksess med åpen innovasjon i samarbeid med sine brukermiljøer.

1. MIT Sloan, Management Review – Magazine: Spring 2012, Research Feature, March 20, 2012.
“Collaborating With Customer Communities: Lessons From the Lego Group” (http://bit.ly/1cpsjLY)
Photo: http://beautifuldecay.com/2011/01/27/adult-fans-of-lego-a-blocumentary/screen-shot-2011-01-26-at-11-11-02-pm

————————————————————————————————-

The LEGO Ecosystem

Increasingly, the term ecosystem has made its appearance in “management-speak”. Inherent in the concept is the fact that stakeholders (the firm, its employees, customers, suppliers etc.) are more interdependent than ever and that their roles have become more  interconnected.  An archetypical example is Apple’s ecosystem, consisting of the music publishers whose music is sold through iTunes, the application developers whose apps are sold on the App Store, the mobile providers whose networks the iPhone capture, the fans who belong to the Apple User Groups and who line up overnight to be the first to buy new products and more.

An ecosystem in business, just as in biology, functions as a self reinforcing whole whose components create value for each other through the relationships that hold them together. Over the years we have witnessed how the LEGO ecosystem has emerged, taken form, and have created a host of valuable experiences for the LEGO users and the LEGO Group. In this brief article, we share key insights from our continuous studies of the LEGO ecosystem.

 

The LEGO Ecosystem of Adult Users

At the center of the LEGO ecosystem is creativity. It starts with the creativity of a single LEGO user playing with LEGO bricks to express a mood or an idea, that then serve to inspire others, driving more play, more creativity, and engagement.

Through the network of relationships and “co-creativity” between LEGO Users and the LEGO Group, we see evidence of a veritable ecosystem of users with a strong organic foundation, having developed around the LEGO experience. In our research, we have focused on one particular group of LEGO users who identify themselves as AFOLs (Adult Fans of LEGO).

Many AFOLs are accomplished professionals who find both a welcome disconnect and a productive continuity between  their “day job” and  their “LEGO job”. We are therefore not surprised to find that there is massive spillover of competencies from the AFOLs’ work and educational occupations to their LEGO hobby, an indication of the coherence that results from their creative explorations.

AFOLs have manifested themselves not only as consumers, but also producers of content, ideas, services and much more. They have formed LEGO User Groups (LUGs) all over the world to practice their hobby and share their interest in LEGO products with likeminded others. In our study of the LEGO ecosystem, we learned that it comprises three distinct, interconnected levels.

 

The Micro level – the Jobs individual AFOLs are looking to get done

We begin the description of the LEGO ecosystem at the micro level by reviewing the jobs which individual AFOLs “hire” LEGO products to get done for them.

We find that there are specifically the following five jobs that AFOLs “hire” LEGO products or their LEGO hobby to perform:

  • To have a creative outlet
  • To practice problem-solving skills
  • To forge social relationships
  • To escape and relax
  • To craft a coherent life story

AFOLs create and share content that they know will satisfy the community’s taste and need for new inspiration to fulfill these jobs and to reach a higher creative level. They work on managing the community experience by removing language barriers and by educating one another in how the LEGO elements and sets are best used and understood. They design and implement infrastructures and set the frames for interaction thus making it easier for other AFOLs, adult newbies and  experienced teenage users alike, to get together and interact. Together, these activities actually go beyond the needs of the individual  AFOL. Thus, we observe that AFOLs also assume responsibility for the community as a whole.

 

The Macro level – scaling up from One to Thousands

This takes us to the next level in the ecosystem, the macro level. The macro level exhibits a veritable “value manufacturing” system where the resources accessed are entire collections of bricks, whole segments of buyers, repositories of skills and competences, large groups of users and more. The activities performed at this level reflect volume and systematization – website management, magazine publishing, supply chain management, community organization, payment systems, customer relationship management and more.

 

The Meso Level – stabilizing the Ecosystem

As the micro forms into the macro, rules and practices evolve and disappear, other rules or practices appear and take hold. These types of interactions constitute the “meso-level” of the ecosystem, the processes through which resources such as knowledge, skills, passion, emotion, financial and so on are shared by stakeholders. It is the effects of repetition and dissemination that turn the accidental and ephemeral into stable and adaptive content and rules and regularities can take hold.

This stabilization phenomenon is one of adaptive evolution – traits that are efficient and relevant will remain and stabilize as they spread through a population, while those that are neither are bound to disappear. In the case of an ecosystem, the meso level and its stabilized patterns play the important role of institutionalizing shared goals and culture, and as a result, multiplying value creation at the macro level.

The notion of viewing users as connected through an ecosystem introduces a new and powerful lens for understanding how a brand is filled with meaning and value not only by the actions a company takes, but though the jobs users are looking to get done, the collective rules and practices they cultivate, and  the “value manufacturing” activities that arises when thousands of enthusiastic users from all over the world get together to experience the brand, together.

Written by:

Yun Mi Antorini
Marie Taillard
Tormod Askildsen

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...