– Dette er en ny nasjonal portal som er en utmerket måte å koble penger med gode ideer. Altså en løsning som skaper innovasjon, sier Solberg foran et nært fullsatt Rockefeller.
Finansiering på direkten
I etterkant av åpningen folkefinansierte portalen et nytt hus i Kongo. På en knapp time ga deltagerne på Innovasjonsdagen 6.800 kroner i støtte til huset.
Prosjektet har som mål å nå 15.000 kroner i løpet av kort tid.
Huset er betaling for domenet som ble gitt vekk av den opprinnelige eieren til domenenavnet.
– Vi tilbød eieren 100.000 kroner for domenet, men hun ville ikke selge. Etterhvert ga hun etter mot at vi bygde et hus for voldtatte kvinner i Kongo, sier initaitivtager Jan Olav Ryfetten i stiftelsen Bidra.no.
– Viktig for sosialt entreprenørskap
Solberg tror folkefinansiering vil ha en spesiell stor betydning for mindre prosjekter og sosiale entreprenørskap.
– Det tøffeste mange gründere møter er mangel på kapital. I stedet for å utvikle løsningene ender de opp med å skrive søknader, sier Solberg til deltagerne på Innovasjonsdagen – før hun klippet snoren på portalen.
Ryfetten støtter naturlig nok opp om dette. Ett av hans mål er å samle hele den frivillige sektoren bak løsningen.
– Folkefinansiering er en veldig enkel måte å samle inn penger på. Her får organisasjonene et unikt verktøy som kan hjelpe dem å samle inn penger på en helt ny måte, sier Jan Olav Ryfetten.
Statsminister Erna Solberg benyttet også muligheten til å prise deltagerne på innovasjonsdagen.
– Tusen takk for innsatsen. Jeg håper dere vil bli enda flere i årene som kommer, sier Solberg.
Den norske appen callFrodo tar sikte på å konkurrere med både Skype og Viber, og har som mål å ha 150 millioner nedlastninger i løpet av de neste fem årene.
Gründer Rich Larsen startet planleggingen og utviklingen av callFrodo i 2007. Nå, omtrent syv år senere, er appen endelig klar for offisiell lansering 30.september.
– Det har vært en lang inkubasjonstid, og appen ser ganske annerledes ut nå enn da vi begynte. Utviklingen innen denne bransjen har vært stor og gått raskt de siste årene, sier daglig leder Finn Helge Tolpinrud.
Tolpinrud har lang fartstid i Telecom-bransjen, hele 43 år, og har tidligere jobbet for blant annet Ericsson, ITT, Alcatel, Telenor og Econet Wireless i Sør Afrika. I 2008 ble han med på callFrodo-prosjektet, men hadde et opphold i perioden 2010-2013.
Gründer av callFrodo, Rich Larsen.
– I fjor sommer spurte Rich meg om jeg ville bli med som daglig leder, og jeg var ikke i tvil om svaret da jeg så den nye softwaren og funksjonaliteten.
Hva er unikt med callFrodo?
– CallFrodo er en alt-i-en-app og den er betraktelig mere brukervennlig enn det som er på markedet fra før. Kvaliteten på samtalene er i HD og vi har gjort forbedringer i forhold til det som er på markedet i dag.
Kan du gi et eksempel?
– Ja, appen kan blant annet brukes til gratis videosamtaler, sms, samtaler, GPS lokasjon og sending av filer som bilder, videoer og så videre ved hjelp av Wifi eller 3G- og 4G-nett. Man kan også enkelt legge til kreditt og bruke den som en vanlig telefon for å ringe til folk som ikke er brukere av appen.
– Siden vi har utviklet en egen plattform og forhandlet egne, internasjonale priser så er vi konkurransedyktige med både Skype og andre leverandører i markedet på ringetid.
Satser stort i Midt-Østen
Hvor mange nedlastninger har dere hatt så langt?
– CallFrodo har vært testet teknisk og markedsmessig i mer enn 100 land gjennom de siste 12 mnd. Vi har mottatt fantastiske tilbakemeldinger på kvalitet på samtaler, brukervennlighet, muligheter og priser og er klar for offisiell lansering 30 sept.
Nå har vi nærmere 60.000 kunder med hovedvekt i Midt-Østen, USA og Asia.
Har dere ikke gjort noe som helst?
– Jo, vi har gjort noen markedsmessige tester på Facebook for å sjekke ut responsen i markedet. Tilbakemeldingene har vært overveldende. CallFrodo vokser hurtig med 2.000-3.000 nye kunder per dag, og dette før lansering og med minimal bruk av markedsføring
– Vi har foreløpig bare brukt småpenger på dette, men kommer til å spisse markedsføringen på de kontinentene det har vært mest respons når vi har gjennomført emisjonen på NOK 12 mill som vi skal gjøre i disse dager. Etter emisjonen legges det til rette for at det antallet øker betraktelig.
CallFrodos målsetning er 3 millioner nedlastninger i løpet av et år, og hele 150 millioner om fem år.
– Ut fra salg i bransjen de siste årene, så har en kunde en verdi på kr. 100-200. Dette kommer rett etter der vi har skrevet at målet er 3 mill kunder innen 1 år og 150 mill innen 5 år.
Hvorfor tror du folk velger dette fremfor andre, lignende tjenester?
– Vi har testet ut markedsføring av callFrodo i Midt-Østen, USA, Asia og Afrika og vet at markedsføring og nedlastning av applikasjonen fungerer svært bra. Jeg tror folk kommer til å velge vår løsning på grunn av kvaliteten, brukervennligheten og prisene, spesielt på å ringe ut internasjonalt. Vi kan levere et ringeminutt til inntil 70 prosent billigere enn prisene til Skype.
– Når det gjelder bedriftsmarkedet, så holder vi på å utvikle det vi kaller for «Verdens mest innovative kommunikasjonsløsning for bedrifter.» Den er svært unik og gjør at enhver bedrift i ethvert land enkelt kan laste ned en helhetlig kommunikasjonsløsning uten fysiske installasjoner som innholder webportal, trådløst sentralbord, all intern kommunikasjon gratis som videokonferanser, gruppechat, videosamtaler, samtaler, meldinger og utveksling av filer.
Tolpinrud trekker frem at appen er modulær, og at nytt innhold kan legges til. Som eksempler trekker han frem spill og pengeoverføringstjenester.
Hvordan skal prosjektet finansieres?
– Når det gjelder kapital, så er det først nå vi skal ut i det profesjonelle investormarkedet og hente kapital for videre ekspandering og videreutvikling av bedriftsløsningen. Vi har også inne søknader bla til SkatteFunn og Innovasjon Norge
– Selskapet samarbeider nå med Movation for innhenting av kapital og har gjennom deres kontakter fått med kjente navn i telekombransjen i Norge.
La oss si det med en gang: Vi er opptatt av gode norske ord, og crowdfunding på norsk blir folkefinansiering.
Å skaffe til veie kapital fra banker og investorer har vært en tilnærmet uendret prosess siden bankvesenet ble oppfunnet for om lag 4000 år siden. Når man trengte lån eller penger pyntet man seg, gikk til bank eller utlåner, og la frem saken. Mange fikk nei og mange ga opp. Kanskje fordi gründeren ikke var flink nok til å selge idéen, eller kanskje var det fordi utlåneren var sur og tverr, eller ikke trodde på konseptet. Mange gode ideer og prosjekter har strandet på denne måten.
Slik er det ikke lenger: Digital folkefinansiering har gjort hele verden til potensielle bidragsytere for nye gründere og konsepter.
Valgfrihet og flere muligheter
Nettet har etablert fenomenet crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk. Kort forklart: Den som trenger kapital legger prosjektet sitt ut på nett og eksponerer seg for interessenter og folk flest. De som fatter interesse kan investere alt fra en tier til en million eller to.
Folkefinansiering er på mange måter en demokratiseringsprosess av finansvesenet. Fenomenet startet i USA med Kickstarter.com som har blitt en suksess og foregangsaktør i dette miljøet.
I Norge er det mange små aktører på markedet, men ingen har lykkes i stor grad. Det vil vi gjøre noe med og lanserer bidra.no: Hele Norges nasjonale nettsted for folkefinansiering av alle typer prosjekter og formål.
Folkefinansiering som fenomen
I Norge har analog kronerulling (les: bøsse-innsamling) i form av folkefinansiering vært grunnlaget for det meste av frivillig virksomhet og dugnad opp gjennom historien. Givergleden er stor, og de fleste ideelle organisasjoner, idrettslag og kultur har tuftet en vesentlig del av sine inntekter på frivillige gaver. Nå er det på tide å konvertere til digital folkefinansiering, Stiftelsen bidra.no er et nytt, norsk nettsted for crowdfunding. Siden åpner i morgen, tirsdag 9.september, klokken 09.00.
Folkefinansiering kan bidra til å etablere morgendagens bedrifter
Bidra.no er åpen for alle typer prosjekter, men skiller mellom non-profit (NGO) og kommersielle prosjekter. Gründere har mye å lære fra NGO-sektoren når det gjelder mobilisering og innsalg av egne prosjekter. Organisasjoner og idrettslag har alltid vært dyktige på innsalg og pengeinnsamling. Den som trenger penger til sitt prosjekt må pakketere innholdet på en måte som fenger og fanger.
Kari og Ola Nordmann må forstå at hvem som helst kan bli investor og bakkemannskap kun ved å løfte en finger og trykke på en knapp. Stort potensial, med andre ord. Vi ønsker spesielt velkommen til gründere, entreprenører og start-ups. Det er en sterk link mellom den norske dugnadsånden og lokal næringsutvikling. Vårt mål er at bidra.no skal bli en betydelig aktør innenfor samfunnsbygging og næringsutvikling med et øye for gründervirksomheter som ønsker å nå sine ambisjoner om vekst.
Vi tror på gode historier og suksesscaser
Etter en kjapp skanning på nett fant vi historien om Prebz og Dennis på Fønd som samlet inn nesten 72000 kroner til Kreftforeningen. På New Jelly lot vi oss imponere av 420 000 innsamlede kroner til leksikon. Det finnes mange gode showcaser, det er bare å Google litt rundt for den som er interessert i tematikken. Belønninger i form av eierskap, delaktighet og ymse rariteter fenger også, det er kun kreativiteten som setter grenser.
Stiftelsen bidra.no er arenabygger og fasilitator for den nye satsingen. Med oss på laget har vi så langt aktører som EVRY, DNB, KLP, One Call, Link Mobility. Det er dialog med flere toneangivende selskaper og sterke markedsvinduer.
Styreleder i Stiftelsen Bidra.no, Jan Olav Ryfetten. Foto: Privat
Nå kan du også styre ventilasjonen i Lyses smarthus-konsept.
For 12 år siden rykket Lyse inn som en ny utfordrer i det norske telemarkedet. Siden den gang har selskapet vokst til å bli norges dominerende fiberaktør med 340.000 fiberkunder – av totalt en halv million – i privatmarkedet.
Nå satser selskapet friskt på å bli norges fremste leverandør av smarthus-tjenester, gjennom merkevaren Smartly.
Foreløpig siste ledd i denne prosessen er inkludere styring av ventilasjonsanlegg i sin smart-portefølje. Det skjer gjennom et samarbeid med ventilasjonsleverandøren Systemair.
− Når du forlater boligen kan du enkelt justere ventilasjonsanleggets funksjoner. Når du har selskap og mange gjester, øker du friskluftmengden for en midlertidig periode. Du får selvsagt beskjed og oppfølging når systemet trenger nye filtre eller annet tilsyn, forklarer Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart.
Dette er de øvrige tjenestene
Fra før har Lyse på plass avtaler om:
Alarm – Lyse har i flere år tilbudt alarmtjenester gjennom sitt egeneide selskap Noralarm.
Dørlås – Lyse inngikk ifjor høst samarbeid med dør- og vindusprodusenten Nordan.
Varmestyring tilbys blant annet gjennom Glen Dimplex-ovner.
I tillegg tilbyr også Lyse mulighet for å styre lyset i boligen.
− Vi ønsker hele tiden å utvide vårt univers av samarbeidspartnere. Allerede lager NorDan smarte dører og vinduer, Glen Dimplex lager smarte panelovner og nå lager Systemair smarte ventilasjonssystemer. Alt snakker sammen, akkurat slik vi ønsker det, sier Jan Holm i Lyse Smart.
Smart strømsentral
Kjernen i Lyse nye system er en ny generasjon smarte strømmålere.
Nye krav bidrar til at nær sagt samtlige norske husstander vil få ny strømmåler innen 2019. Mens mange av Lyses konkurrenter ser ut til å velge en billigere og enklere måler, velger Lyse å benytte utskiftningen til å klargjøre husstandene for langt mer avanserte tjenester.
Selskapet håper den nye måleren kan bli kjernen i hjemmet, og jobber også aktivt med å utvikle helse- og velferdstjenester.
I første omgang vil dette gjelde husstandene i Sør-Rogaland, men Lyse har klare ambisjoner om å rulle ut tjenestene i flere norske regioner.
– Enklere for utbyggerne
Systemair-sjef Olav Madsen forteller at halvparten av alle nye boliger i Norge allerede neste år vil få installert systemer som støtter Lyses Smartly-satsing.
Han håper at samarbeidet med Lyse vil gjøre det enklere å velge disse løsningene.
− Vi ser at både Villavent boligventilasjon og Smartly er attraktivt hver for seg for utbyggere i nye prosjekter. Håpet er at en samling av disse to vil gjøre det enda enklere både for utbygger og for sluttkunden å gjøre boligen sin smart og framtidsrettet, sier Madsen.
At det vil gi bedre luft er han ikke i tvil om.
− Dårlig og brukt luft trekkes ut. Samtidig tilføres samme mengde temperert og filtrert friskluft. På vei ut bidrar den tempererte brukte luften til å varme opp den nye. Dette er både energibesparende for samfunnet og kostnadsbesparende for kunden. Men aller viktigst er det at god luftkvalitet gir god livskvalitet. Vi er rett og slett avhengige av frisk luft, fastslår Madsen.
Professor Paul Iske vil sertfisere bedrifter som bidrar til oppmuntring og begeistring. I morgen snakker han under First Tuesday på Rockefeller i Oslo.
Many people belief that positive thinking helps to achieve success. Ambitions can be in many areas: business, health, education, love, sport, etc. Indeed, scientific research indicates that under certain conditions, optimism helps! This seems an easy and welcome message, but as usual, life is complicated.
As Albert Einstein already concluded: “One should make things as simple as possible, but not simpler than that!” That’s why I prefer to talk about serious optimism, to exclude behaviour that is more naive than optimistic. If you would decide to cross a highway with your eyes closed, believing that nothing will happen, this optimism will not increase your probability to survive!
Åpner virtuelt institutt
For those of us who are trying increase performance by developing an environment in which positive energy is generated, there is good news: recently the International Institute of Serious Optimism has opened its (virtual doors): www.iiso.eu It is a collaboration between Norwegian and Dutch professionals with the mission to increase the world’s ‘O-level’. Note that in Norwegian, the word ‘Oppmuntring’ is the more appropriate expression, while in the Netherlands, it is translated as ‘Opmontering’.
A good case study of serious oppmuntring is found in the little town (Lucky) Naeroset where already for quite some years remarkable results for the local community have been achieved based on ‘positive’ protesting, which has brought fame to Næroset from places all over the world.
Positivitet redder liv
In a previous blog, I discussed the importance of accepting failures a mechanism for innovation and learning. In a ‘O-zone’ (an environment with Serious Optimism), people are not afraid for failing, but are stimulated to follow their passion. If people try something that could create value, work hard and make no stupid mistakes, but still are not achieving their goals, they should be appreciated and celebrate their ‘brilliant failure’!
Another case: In clinical research at the Maastricht University, it has been proven that people who have a positive attitude have a higher probability of surviving heart failure.
Bedre resultater med optimisme
Building on these experiences and (scientific) insights from elsewhere, the IISO aims to develop, collect and share practices to help people in various sectors to reap the benefits from serious optimism. Think about environments like schools, where the talents of students and staff can flourish by positive stimulation, hospitals that add positive energy supporting the recovery process, hospitality organisations (such as hotels) that make a real difference for their guests and public transport that aims at happy travellers, etc. In the last category (travelling), recently I had a very nice experience: I was eating a banana in the airport express (flytoget) to Oslo. I was looking around what to do with trash but didn’t see a basket. The train host, a very friendly young lady, saw me looking around, grabbed the banana peel out of my hands and with a smile disposed of it in a centrally located trash can. We both enjoyed this little oppmuntrende experience. Organisations start to appreciate the importance of becoming an ‘O-zone’ and are looking for ways to boost their performance. Let’s build together the knowledge base to achieve this. Share best practices (as well as ‘brilliant failures’).
A certification process for Serious Optimism is under development and already now there are organisations that have asked to become pilot cases, including a new school system, a new office concept (pop-up office) and a hotel.
Share your oppmuntrende practices and innovations and learn how others boost performance!
Paul Iske Professor Open Innovation and Business Venturing School of Business and Economics Maastricht University
Samsung og Apple er utvilsomt de to største navnene i mobilindustrien, og det finnes utallige analyser og tester av selskapenes produkter. Knivingen om hva som teknisk sett er best av Samsung og Apple kommer an på en rekke faktorer, blant dem øyet som ser.
Enkelte analysebyråer og medier har nå tatt Apple vs. Samsung-kampen et steg lenger, og forsøkt å kartlegge hva som er forskjellen på brukerne av smarttelefoner fra de to leverandørene.
En studie gjennomført av Consumer Intelligence Research Partners viser at eierne av iPhone tjener mer, samt har en tendens til å være både yngre og høyere utdannet enn Samsung-brukere. Studien ble publisert av det amerikanske magasinet Fortune i august.
Analysen viser at andelen iPhone-brukere med høyere utdanning (bachelor-, master- eller doktorgrad) er større enn hos Android-brukere.
Studien viser også at iPhone-brukere gjennomsnittlig er yngre og tjener mer enn Android-brukere.
High- og low-end produkter
At iPhone brukere gjennomsnittlig har høyere inntekt enn Android-brukere har sannsynligvis en naturlig sammenheng med de respektive produktenes status som henholdsvis ”high-end” og ”low-end” produkter.
Mer enn 80 prosent av Apples produkter klassifiseres som ”high end”, samtidig som hele 60 prosent av Anroid telefoner er ansett som ”low end” fordi prisen er lavere enn 200 dollar. For øyeblikket har Apple ingen produkter ansett som ”low end” på markedet.
Svært få bytter fra iPhone til Android
Ifølge en undersøkelse fra det amerikanske selskapet Comscore, som har spesialisert seg på måling av folks digitale atferd, kan det også virke som om lojaliteten til brukere av Apple produkter er svært sterk. Comscore-dataene viser nemlig at mens 20 prosent av iPhone-eiere har hoppet over fra Android, er tallet den andre veien bare 7 prosent.
Bedriftenes bruk av skattefunn øker kraftig. Unntaket er IKT-næringen. – Bedriftene har ikke tid nok, frykter IKT-Norge.
IKT-bransjen har tidligere vært den suverene vinneren blant skattefunnsøkere. Ifjor fikk Forskningsrådet hele 350 søkere fra sektoren. Ingen andre var i nærheten. (se tabell nederst).
I år er imidlertid bildet annerledes.
Nesten hver tiende IKT-søker faller nemlig fra. Likevel stiger den totale søkermassen med hele 20 prosent.
Sander Tufte, leder for Skattefunn i Forskningsrådet, omtaler ordningen som forskningens fremste rekrutteringsarena blant de kommersielle bedriftene. Ordningen er også pekt ut som en av den sittende regjeringens viktigste innovasjonspolitiske virkemidler.
Han mener årets søkerresultater oppfyller regjeringens politiske målsetning, men tror likevel at den økes ytterligere.
– Det vi ser er at vi har veldig mange små- og mikrobedrifter i skattefunn allerede, og det er gledelig. Vi tror imidlertid at det er et potensial når det gjelder de litt større bedriftene, sier Tufte.
– Har kanskje ikke tid
Det skjer til tross for at aktiviteten i IKT-sektoren vokser kraftig. Tidligere i vår viste SSB-tallene at IKT-bransjen vokste med 9 prosent i første kvartal, sammenlignet med året før. Veksten i IKT-tjenester var på hele 16 prosent i perioden.
– Jeg kan ikke se noen annen fornuftig forklaring enn at bedriftene ikke har tid til å sende inn skattefunn-søknader, sier Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge. Han vektlegger at veksten i sysselsetting til sammenligning kun har vært på to prosent.
Han er overrasket over tallene og fremhever at det ikke er noen god forklaring.
– Det er enhver IKT-bedrifts plikt å sette seg inn i mulighetene i Skattefunn, sier Syversen – som hadde regnet med at ordnignen nå er så kjent at søknadene ville komme av seg selv.
IKT-sektoren er imidlertid fortsatt den største søkergruppen med 319 innleverte søknader frem til 1. september.
Større IKT-innhold
Tufte ser likevel ikke noe dramatikk i fallet.
– Totalt sett er det ikke færre prosjekter med IKT-relaterte problemstillinger i skattefunn i år enn tidligere år. Vi ser en trend med økende antall av prosjekter som har en andel av IKT i sine forskningsaktiviteter, sier Tufte – og peker på at bedriftene selv kategoriserer prosjektene.
– Bedriftene synes å kategorisere prosjektet mer i tråd med anvendelsesområde istedenfor IKT innhold alene. Eksempelvis kan et App utviklingsprosjekt med anvendelse innen helsemarkedet ende opp med kategoriseringen helse innen skattefunn, sier Tufte.
Sterk økning i distriktene
Tufte er også godt fornøyd med at flere regioner uten sterke forsknings- og utviklingsmiljøer er i vekst.
Sterkest er veksten i Sogn- og Fjordane, Aust-Agder og Nordland som alle vokser med mer enn 60 prosent.
Totalt sett kan 2014 bli et nytt toppår for Skattefunn. Forskningsrådet forventer at antall søknader vil stige til opp mot 3.000 innen utgangen av året.
I så fall vil søkertallet solid passere forrige toppår i 2006, da Forskningsrådet mottok anslagsvis 2700 søknader. I fjor endte søknadstallet på 2530, noe som var det høyeste siden 2006.
Norske gründere senker kostnadene for reelt superbredbånd til alle.
Hver eneste norske husstand skal få høyhastighetsbredbånd helt hjem. Det var den ubeskjedne ambisjonen Erna Solbergs regjering la frem i sin tiltredelseserklæring ifjor høst.
Prisen ble senere beregnet til å ligge på hele 25-30 milliarder kroner, hvorav staten må regne med å dekke halvparten, ifølge beregninger utført av Nexia på oppdrag fra daværende Fornyingsdepartementet.
Beregningen er basert på bruk av kabelbaserte nett.
Kan levere Gbit/s-hastigheter
Det norske selskapet Polewall kan nå være på vei til redusere kostnadene med å nå regjeringens mål betydelig. Testing hos en ledende amerikansk operatør, viser at “trådløse fiberforbindelser” nå kan levere hele 1 Gbit/s på avstander inntil 250 meter.
Den nye løsningen går under navnet Streethopper, og er fire ganger raskere enn den tidligere versjonen som går under navnet Lawnhopper.
– Ved å begrense våre løsninger til å levere over korte avstander unngår vi manglene fra tidligere forsøk på å kommersialisere denne typen løsninger, sier gründer Jens Eide – som blant annet har bakgrunn fra Telenors forskningslaboratorium.
På sine hjemmesider skisserer Polewall opp fire bruksområder:
Trådløs “fiber” til hjemmet: Koble opp husstander og bedrifter i utkanten av bredbåndsnettet via Polewalls laserforbindelser.
Økt kapasitet i mobilnett: Trafikkeksplosjonen i mobilnettene bidrar til at operatørene må sette opp stadig flere antenner. Polewalls løsning gjør det enklere for operatørene å sette opp flere – og mindre – slike stasjoner.
Koble sammen bedriftsnett: Bedrifter kan koble sammen sine sitt nettverk på tvers av bygninger.
Bedre sikkerhet: Løsningen gjør det mulig å sette opp overvåkningskamera på andre sider av parkeringsplasser uten å trekke egne kabler for hvert kamera.
Støtte fra EU
Teknisk sett baserer løsningen seg på å sette opp en laserstråle mellom to sendere, etter samme prinsipp som i en fiberkabel.
Prisen er imidlertid kun noen få tusenlapper. Til sammenligning koster det gjerne 20-30.000 kroner å legge ned en fiberkabel over de samme avstandene.
Polewall oppgir at testene er så stabile at løsningen fullt ut støtter kravene for å være en del av 4G-nettverkene operatørene nå bygger.
Selskapet vektlegger at løsningen gjør at operatørene kan redusere spektrumavgiftene og unngå forstyrrelser fra konkurrenter som bruker tilstøtende radiospektrum.
Neste mål er å øke kapasiteten i forbindelsene til 10 Gbit/s-kapasitet innen jul, og 40 Gbit/s innen neste sommer.
Polewall er en av få norske aktører som har fått innvilget støtte fra EUs 7. rammeprogram, forløperen til det nylig påbegynte Horisont-programmet.
– I dag virker 50 Mbit/s eller 100 Mbit/s veldig raskt, men det vil raskt bli standarden. De som planlegger for fremtiden når de kobler opp bygninger, småceller eller campus-områder sikrer lenger levetid og sikrere avkastning på investeringene ved å velge Gbit/s-forbindelser, sier styreformann og investor Carl-Fredrik Lehland.
Polewall-styreformann Carl Fredrik LehlandSlik ser en av Polewalls lasersendere ut.
Gode analyser kan gi gevinster i milliardklassen. Hvem er best i Norge?
Data er den nye gullgruven, og ifjor var plasserte Gartner “Big data”-fenomenet på toppen av hypekurven. Nå er hypen i ferd med å legge seg til fordel for langt bedre forståelse av hva data faktisk kan brukes til. (se egen sak om BI)
Nå jakter Dataforeningen de beste eksemplene på selskaper som har tatt i bruk løsninger innenfor en av “Big Datas” fettere, Business Intelligence (BI).
Under fjorårets prisutdeling fikk Diakonhjemmet prisen for beste praksis, mens Wimp stakk av med prisen for beste innovasjon.
Juryen trakk blant annet frem at Wimp har valgt å legge datavarehuset som kjernen i sitt forretningssystem, og basert på åpen kildekode-løsninger. Løsningen har også vist seg så robust at resultatene fungerer både i forbindelse med revisjoner og hos eksterne partnere.
Går slumringen ut over kaffekoking på morgenkvisten? Da kan ”The Barisieur”, en vekkerlokke som trakter kaffe på sengekanten, være noe for deg.
”The Barisieur”, eller vekkertrakteren om du vil, starter nemlig å trakte fersk kaffe i øyeblikket man trykker på slumreknappen.
Trakteren fungerer ved at en rekke metallkuler som ligger i en glasskolbe fylt med vann blir varmet opp ved hjelp av induksjon. Kulene varmer igjen opp vannet, som blir ført gjennom et tynt rør og over kaffepulver som ligger klart i et kaffefilter av rustfritt stål.
… og for den som ønsker melk kan en liten beholder fylles opp.
Den innovative vekkerklokken er utviklet av den britiske designstudenten Josh Renouf.
Renouf mener vekkertrakteren kan bidra til å bidra til “slow living”, ved at trakterritualet starter allerede om kvelden før man legger seg. Kaffepulver, vann, og eventuelt melk og sukker fylles på trakteren slik at alt er tilrettelagt for en behagelig morgen. Designstudenten mener nemlig dette ritualet kan få folk til å slappe av og forberede seg på neste dag.
For tiden er produktet i utvikling til kommersielt bruk, men prisen anslås til å ligge på £250 (omtrent 2665 kroner).
Vi har mye av teknologien og kunnskapen som trengs for å bygge et nytt og bærekraftig energiøkosystem. Det handler ikke om magi – men kun visjon og vilje, skriver DNVs Bjørn K. Haugland.
Last week was the 40th anniversary of ONS – a world-leading forum for the oil and gas industry. Since its establishment in 1974, the conference has been a front-row observer of the Norwegian petroleum story.
The search for oil on the Norwegian continental shelf started on July 19, 1966, when the first hole was drilled from “Ocean Traveller”, a rig transferred from the Gulf of Mexico and, it turned out, not well-suited to the harsher environment of the North Sea. Three years passed before any oil was found. Then, on August 21, 1969, the specially built rig “Ocean Viking” struck oil and Norway had its first oil field.
Ocean Traveller’s struggles gave just a small hint of the technological challenges presented by the North Sea. But guided by a farsighted Norwegian government, oil companies, suppliers and universities invested in the capabilities required to meet these challenges. We all know the result: these pioneers were able to build up a formidable oil and gas sector that helped create one of the world’s most developed countries.
The question now is, what next?
This was the question that inspired the theme of this year’s ONS: “Change”. I had the great pleasure moderating a panel discussing the drivers of the ongoing energy transformation.
These are my main takeaways:
The fossil fuel industry is facing increasing cost challenges. During the last years oil exploration investments have risen steeply while profitability has dropped. Almost all new fields require an oil price of 80 dollars per barrel to break even. This squeeze applies not just to oil and gas but also to the coal sector, where new projects are increasingly being put on hold because it is simply too expensive to pull the coal out of the ground. The spread of a carbon tax or a similar instrument would only increase the cost burden.
The fossil fuel industry’s image is also being challenged. Science tells us clearly that continued growth in fossil energy will lead to climate crises with high cost for humans and societies. Societies will not tolerate business as usual. At the same time, concerns and transparency to such as for example the sector’s water usage and the true magnitude of methane leakages – are challenging the industry’s relationship with society.
Meanwhile the cost of solar and wind energy is steadily being compressed. The renewable industry has taken a strong position over the last years, and as the scaling proceeds it is reasonable to expect the compression to continue.
There are signs that policymakers of major countries are beginning to wake up. Both China and the US are ramping up climate action, setting higher national targets and started to collaborate prior to Paris 2015. Spurred by the pollution in its big cities, China is thinking big, implementing fast and inspiring change elsewhere.
Sustainable technologies are developing at breakneck speed, chipping away at the position of today’s dominant market players. In just a few years Tesla harnessed a completely new technology to take a global lead in sustainable automotive. Tesla’s new battery factory and expansion of charging infrastructure will strengthen this position. Free charging is a compelling offer for consumers in a world of continuously higher gas prices.
Tried-and-tested business models are coming under fire. The current state of the European power sector shows how easy it is to disturb business as usual, creating space for new business models to take root and flourish.
The financial sector is increasingly questioning the long-term robustness of fossil investments. The stranded asset debate is affecting some investor’s views about fossil fuel investments. As the Norwegian clean tech investor Jens Ulltveit Moe expressed in his closing comment at ONS, “to invest in fossil fuel today is like investing in tobacco 40 years ago”.
The oil and gas industry has certainly experienced and managed change in the past; however even stronger signs of change seem to be on the horizon.
How can oil and gas producing countries and companies prepare for the future?
Norway’s situation could provide us with some clues.
Back in the sixties the weakness of Norway economy was such that foreign companies needed to play a big role in getting the oil industry off the ground. Yet Norway’s deep experience in another sector – shipping – empowered us to build a new industry that would bring the economy into another league.
Today, Norway is in a much stronger position. Not only is the economy strong – we have far greater breadth and depth of technology, competence and people. Our oil and gas industry – just like the shipping industry before it – provides an excellent platform for a new industrial era for Norway.
Take offshore floating wind as an example. Here Norway can apply its offshore expertise to create a home market while expanding globally. By combining floating wind with new energy storage technologies, smart grids and interconnectors to Europe we can build an energy system suited to the future.
Elon Musk has said, “If you go back back a few hundred years, what we take for granted today would seem like magic – being able to talk to people over long distances, to transmit images, flying, accessing vast amounts of data like an oracle. These are all things that would have been considered magic a few hundred years ago.”
We know we are capable of dramatic change, and we know that we already have much of the technology, solutions and know-how we need to transform to a new – and sustainable – energy system.
It’s not magic – we just need a vision and the will – and get going.
Om Bjørn K. Haugland
Bjørn Kj. Haugland is Executive Vice President and the Chief Sustainability Officer (CSO) in DNV GL Group. He is responsible for DNV-GL Group’s sustainability agenda and he is the Chairman of DNV GL Corporate Sustainability Board. Haugland has over 20 years of management experience in all DNV-GL business units including 6 years of assignments for DNV GL in Asia (Korea and China).
Vekst har aldri vært viktigere! I industrisamfunnet var det maskiner som skapte konkurransekraft. I dagens innovasjonssamfunn er det inspirerte medarbeidere, innovasjon og ny innsikt tilegnet i intelligent samspill med andre som skaper konkurransekraften.
Vekst gjør virksomheter attraktive, både for talentfulle medarbeidere og krevende kunder. Det som ikke vokser stagnerer, og i innovasjonsalderen er stagnasjon ensbetydende med død.
Hvor kommer innovasjonsaspektet inn?
Vel, enkelt forklart kan en virksomhet kun vokse på to måter: Uorganisk, gjennom å kjøpe konkurrenter, eller organisk, ved å skape ny virksomhet eller å drive eksisterende virksomhet bedre. Organisk vekst er i stor grad avhengig av innovasjon. Innovasjon betyr å gjøre ting annerledes, utforske nye områder og ta sjanser. Jo større utfordring, desto større krav til engasjement og energi. Dette er grunnen til at innovasjon fortjener en stadig mer fremtredende plass på virksomhetenes agenda i årene fremover.
I dag oppfordres medarbeidere til å bli mer kreative og nytenkende, og det er ingen tvil om at fantastiske resultater kan komme ut av gode ideer. Altfor ofte ser vi likevel at virksomhetene ikke klarer å hente ut innovasjonspotensialet. Det at ni av ti ideer aldri blir fanget opp innebærer en ressurssløsing som morgendagens vinnere ikke vil kunne tillate seg.
Hvorfor er innovasjon så vanskelig?
Hadde innovasjon vært enkelt ville jo alle lykkes og slik er det jo ikke. Utfordringen er at svært mange mangler en formalisert prosess som ivaretar utviklingen fra ideunnfangelse til ferdig løsning. Mange glemmer at endringer som oftest gjør vondt, og derfor er det viktig at endringer forankres godt hos ledelsen og kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde. Ikke minst må det formidles hvorfor det er behov for endringene og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte og virksomheten dersom disse endringene ikke blir iverksatt. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledel-sens fulle oppbacking, og at den gjelder alle involverte. Endringer som ikke er godt forankret og backet opp, vil over tid bli ignorert.
Altfor ofte ser vi at ledelsen til å begynne med er svært positive til innovasjonsinitiativ. Men når det kommer til praktisk gjennomføring følger de ikke opp. Signalet blir lite heldig og torpederer mange prosjekter. Ikke minst forsvinner motivasjonen til medarbeiderne. En synlig og unison ledelse som tør å peke ut kurs og male opp et attraktivt målbilde kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til. Selv om en persons fantasi kan produsere fantastiske ideer, oppstår sjelden de beste ideene i isolasjon og kan uansett vanskelig utnyttes i ensomhet. Innovasjonsarbeidet bør derfor ses på som en gruppeprosess.
Hvilken rolle spiller kunnskap?
De beste virksomhetene har visst det lenge: Kunnskap er ferskvare, og det er som kjent kun kunnskap som deles som vokser i verdi. Som en konsekvens av utviklingen ser vi derfor at innovative ledere, for å styrke konkurransekraften, utvikler sin innovative evne i tett samarbeid med eksterne forskningssentra, partnere, leverandører, og krevende kunder. Dette kalles åpen innovasjon – og gjort riktig blir resultatet noe langt mer enn summen av delene.
God innovasjon gir betydelig økt verdiskaping og skaper også grobunn for en helt nye type nettverksbaserte virksomheter. Også her stiller Norge og Norden med sterke kort, fordi vår måte å lede på nettopp kjennetegnes av flat struktur med kort avstand mellom toppleder og medarbeider, stor grad av åpenhet og teamorientering. Det er definitivt også en fordel at vi har et høyt utdannet arbeidsmarked som raskt evner å kombinere kunnskap og ressurser på nye måter. Her kommer også norske forskere som evner å inngå partnerskap med norske entreprenører, virksomheter og offentlige aktører inn som en svært positiv faktor, som vi årene fremover bør bli enda bedre til å utnytte.
Det er nok også positivt at vi vet at vi hver for oss er små, men samlet står sterkt uansett problem vi forsøker å løse. Ingen av oss er så smarte som vi alle er, sier japanerne, og det gjelder også her på berget.
Hva er så suksskriteriene?
I 3in har vi konkludert med følgende 7 sannheter alle som er opptatt av innovasjon er tjent med å ta hensyn til:
Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og bør derfor være på enhver leders målliste.
Toppledelsen må ta ansvar for både innovasjonsstrategien og guide utviklingen av en kultur som fremmer innovasjon.
Kunden bør stå i fokus. Uten innsikt i kundenes behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det er kunden som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene gir noe kunden ikke selv visste at hun trengte.
Innovasjon handler om mer enn bare produkter og det kan ofte være mer å hente på andre områder enn selve produktinnovasjonen. I følge innovasjonsradaren til Wolcott finnes det 12 dimensjoner og Doblin-modellen operer med 10 dimensjoner. Disse to modellene er essensielle verktøy for enhver virksomhet som tar innovasjon på alvor.
Innovasjon kommer i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier. Store disruptive innovasjoner som endrer hele bransjen slik som for eksempel PC-ens inntreden på 80-tallet endret det meste, små inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående, samt innovasjon i randsonen av det man allerede holder på med. Alle tre bør forefinnes i en balansert innovasjonsportefølje, men de må behandles svært forskjellig.
Innovasjon skjer sjelden i isolasjon. Kunsten å bli en del en sentral del av gode innovasjonsnettverk er nøkkelen til suksess. Det er visdom i massene og mye å hente gjennom de svake ledd.
Innovasjon bør måles, men man kan ikke måle innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester. De mest suksessrike bedriftene overlater ikke innovasjon til tilfeldighetene. De samler jevnlig sammen personer som har dyp bransjekunnskap, teknisk kompetanse og sterk bevissthet om nye trender i forum hvor de kan drodle, tenke og planlegge samarbeid.
«If you truly want to understand anything, try to change it.» Jack Welch: århundrets leder
Neste tirsdag er det duket for InnovasjonsDagen 2014 på Rockefeller i Oslo. Temaet for konferansen er: «Innovér for fremtiden – skap miljøene der de gode idéene får blomstre!»
Innovation Forum Norway ønsker velkommen til årets konferanse, hvor fokuset legges på viktigheten av skaperglade organisasjonskulturer for å fremme innovasjonsgraden i enhver virksomhet.
Statsminister Erna Solberg innleder konferansen, som er åpen for alle. Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil bli presentert, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt.
Programmet står klart, og et bredt spekter av engasjerte og dyktige fagfolk kommer på scenen for å dele av sin kunnskap og innsikt om den verden vi beveger oss inn.
I tillegg til Solberg kan man få med seg blant annet Julian Birkinshaw (prof. London Business Scool), forfatter av blant annet «Becoming a Better Boss», «Reinventing Management» og «Inventuring». Birkinshaw kommer for å gi tips om hvordan man skaper de rette miljøene for å stimulere til økt innovasjonsgrad. Les også Birkinshaws nyeste kronikk på 3in.no her.
Av andre foredragsholdere kommer Tormod Askildsen, dir. LEGO Community Developement, for å gi et unikt innblikk i LEGOs historie og deres suksess med implementering av åpen innovasjon i sin forretningsmodell.
I tillegg til Tom Georg Olsen fra Miles – som flere ganger har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. Sjekk ut 3ins intervju når sjefen kaller seg daglig tjener her.
Det innledes også til diskusjon omkring Norges og hovedstadens muligheter til å ta rollen som et internasjonalt finanssentrum i tiårene fremover. I tillegg vil det komme flere nye og spennende lanseringer ila. dagen.
InnovasjonsDagen 2014 starter med åpningstale fra Erna Solberg kl. 09:00 og selve konferansen varer til kl. 15.
(3in.no sine lesere får fortsatt 50% rabatt på billetter til konferansen. Følg linken nederst, klikk på knappen for “Bestill billetter nå..” og velg 3in.no-medlem)
Dagen fortsetter fra kl. 17:30 når dørene åpner for First Tuesday-arrangement:
Her rettes søkelyset mot utradisjonelle ledere som lykkes på helt nye måter.
Tom Georg Olsen, en av grunderne bak IT-suksessen Miles, går på scenen igjen for å fortelle litt om suksessfaktorene som gjorde selskapet han startet til “Norges beste arbeidsplass” og hvorfor han har valgt tittelen ‘daglig tjener’.
Olsen etterfølges av den nederlandske professoren Paul Iske som tar oss med på en reise gjennom noen av verdens mest brilliante fiaskoer og hvorfor kimen til suksess ofte ligger begravet i nettopp fiaskoprosjektene.
First Tuesday-arrangementet avsluttes med visning av landskamp i fotball, Norge-Italia, på storskjerm – direkte fra Ullevål Stadion.
Forskningsråd-sjef Arvid Hallén ber om en kvart milliard kroner ekstra for å få flere norske bedrifter til å søke EU-midler.
Den norske regjeringen lanserte på forsommeren en strategi for å få mer penger ut av det europeiske forskningssamarbeidet, Horisont 2020.
Totalt står 77 milliarder euro, altså over 600 milliarder kroner, tilgjengelig for forskning via programmet de nærmeste årene. Av dette er Norge med på å finansiere 18 milliarder kroner.
Norske myndigheters mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Det krever at norske søkere river til seg 60 prosent mer enn i forrige runde, i forbindelse med EUs 7. rammeprogram.
Prosjektetableringsstøtte (PES) økes til 80 mill. kroner
Posisjoneringsstøtte (POS) økes til 20 mill. kroner
Støtte for etablering av norske EU-nettverk økes til 4 mill. kroner
Stimuleringsordning for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes til 150 mill. kroner
Styrking av virkemiddelapparatet (NCP-apparatet, National Contact Point)
– Vi vil satse spesielt på å gi mer informasjon om hvordan EU-systemet virker og hva som skal til for å lykkes, uttaler Hallén.
– Lønnsomt å støtte søknader
Hallén påpeker at økt støtte fra EU-prosjekter vil gi Forskningsrådet mer penger til å støtte annen forskning i Norge, på områder som EU ikke er like opptatt av.
EU-prosjekter gir også norske bedrifter og forskere mulighet til å delta i noen av verdens fremste forskernettverk og de får tilgang til internasjonal forskning. Dette er kunnskap som Norge er avhengig av for å opprettholde vår ledende posisjon på mange områder.
Totalt har Forskningsrådet bedt regjeringen om en milliard kroner ekstra i neste års budsjett.
Anita Krohn Traaseth begynner først som ny sjef i Innovasjon Norge 15. september.
På Twitter er hun imidlertid allerede i gang med å forme den nye norske innovasjonspolitikken.
– Jeg tror vi må enes om å satse stort, omfattende og tverrpolitisk forankret, skriver Traaseth – og åpner for at det både kan være et prosjekt eller en portefølje.
Utspillet kommer etter at hun først stilte spørsmål om hvilke deler av norsk oljepolitikk som er aktuell for fremtiden. Der viser hun til at et enstemming Storting i 1972 vedtok 10 oljebud, som ble grunnlaget for den fremtidige norske oljepolitikken.
– Hvilke industri gjør vi tilsvarende med i 2014, spør Krohn Traaseth.
– Passer ikke for gründere
I den påfølgende dialogen kommer det frem en rekke ulike synspunkter.
Liv Freihow i IKT-Norge advarer mot å plukke vinnernæringer.
– Lag 10 gode næringsbud, men ikke plukk vinnernæringer, skriver Freihow – og ber om at samtlige oljebud, med unntak av det fjerde bør arkiveres. (se liste nedenfor).
Fafo-forsker Gudmund Hernes mener i stedet at alle med unntak av 5 og 6 er aktuelle, og viser til en FAFO-rapport som peker på at oljeplattformene er blitt plattformer for innovasjon.
– Jeg er sikker på at disse fortsatt gjelder for oljeindustrien. Men nytt næringsliv trenger andre ting, repliserer Freihow – og peker på at gründere trenger kapital, hoder og hender.
Dette er oljebudene:
1. All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.
2. Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.
3. Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.
4. Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.
5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.
6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.
7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.
10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.
Analytiker peker på fem grep Apple har gjort for å revolusjonere betalingsopplevelsen.
Mobiltelefonen har de siste årene danket ut klokker, GPS-er og en lang rekke andre duppeditter.
Lommeboka og kredittkortet har derimot verken telefonprodusentene eller mobiloperatørene klart å slå kloa i så langt.
Nå meldes det at Apple skal ha inngått et samarbeid med Visa, American Express og Mastercard om en NFC-basert mobillommebok. Det betyr trolig at Apple neste tirsdag vil lansere nye Iphone 6 med innbygget lommebok, melder Recode.
En rekke medier melder at lommeboka trolig vil være basert på den trådløse overføringsstandarden NFC. De fleste av Apples konkurrenter tilbyr nå NFC i sine telefoner, uten at de har lyktes å bygge gode løsninger rundt standarden.
I Norge har Telenor og DNB i flere år samarbeidet for å skape en norsk mobilbetalingsløsning, kalt Valyou. Løsningen skulle vært klar for lansering før sommeren.
En milliard brukere?
Ryktene om at Apple ville ta i bruk standarden har også versert flere ganger tidligere i forkant av lanseringer. Forskjellen fra tidligere er de konkrete rapportene om at Apple inngår samarbeid med andre betalingsaktører.
Hun viste til at Apple i starten av 2015 trolig vil passere en milliard Itunes-kontoer, de fleste allerede med kontonummer.
– Det er utenkelig at Apple ikke vil utnytte sine 800 millioner Itunes-kontoer for e-handelsmuligheter. Basert på hvordan de har bygd opp sin teknologi for mobilhandel, er det liten tvil om at en mobilbetalingsplattform vil være en del av dette, skriver Zollen.
Hun lister opp følgende forbedringer:
Apples brukere kan allerede i dag handle tilbehør i Apples butikker, takket være EasyPay. Dette er en funksjon som lar brukerne skanne strekkoder og betale via en knapp som er linket til Itunes-kontoen.
Apple har mulighet til å legge inn et ekstra sikkerhetslag gjennom berøringskjerms-biometriløsningen som ble innført med Iphone 5S.
Ibeacon-løsningen i Ios7 har mulighet til å støtte hyperlokale applikasjoner som dynamisk annonsering i butikk. Løsningen bygger på telefonens Bluetooth-modul som gjør det mulig å fastslå hvor brukeren befinner seg ned til noen få meter.
Passbook lar brukeren samle kuponger, billetter, kvitteringer og lojalitetskort. Funksjonen inkluderer støtte for QR-koder, lokasjonsvarsler og sanntidsoppdateringer.
Innsikten fra betalingsløsningen kan hjelpe Apples annonseplattform, Iad, å hamle opp med kvaliteten på Google og Facebooks annonseprodukter.
Fortsatt hindringer i veien
Noen av utfordringer for Apple – og andre som vil lyktes med mobilbetaling – er at mange butikker og utsalgssteder ikke har betalingsterminaler som støtter NFC.
Norske Meawallet tror en Apple-lansering vil være godt nytt for selskapet.
– Hvis selskapet har lykkes med å få avtaler med Visa, Mastercard og American Express til like kostnader og uten å øke risikoen for butikkene, kan dette være det neste store steget for at kundene begynner å bruke mobilbetaling, skriver selskapet i en bloggpost.
Et annet springende punkt er hvem som skal stå for sikkerheten i mobilbetalingsløsningene. For eksempel har teleoperatørene ønsket seg mobilbetaling der sikkerheten knyttes opp til sim-kortet.
Andre aktører som Apple vil trolig kjempe for at sikkerhetsløsningen legges i skyen, såkalt “hosted card emulation (HCE).
Lars Boilesen om veien fra Lego til stadig nye rekorder i Opera.
Bare Google og Facebook har flere brukere enn norske Opera Software. Selskapets CEO, Lars Boilesen, kan ta noe av æren for dette: Under Boilesens ledelse har markedsverdien på selskapet nemlig gått fra 2,5 milliarder til 12 milliarder, i tillegg til at inntektene har doblet seg sammenlignet med samme kvartal i fjor.
– Vi er små, raske og sultne. Vi driver nærmest geriljavirksomhet innen oppkjøp. Vi er blitt rå på «risk sharing», betaler lite ved oppkjøp, men deler inntektene med gründerne etter hvert som de kommer, sa Boilesen til Finansavisen i august.
Videre sa også han at: – Jeg er veldig stolt over at vi på kort tid greide å kaste oss rundt og skaffe nye inntekter. De siste fire, fem årene har vi realisert det vi alltid har drømt om i Opera. Det å ha flere hundre millioner brukere. I dag har vi over 350 millioner. Vi er blitt store. Vi omsetter i år for nesten 3 milliarder kroner og tjener 800 millioner. Vi er 1.300 ansatte, dobbelt så mange som får fem år siden. Vi har aldri hatt flere ingeniører, sier Boilesen til avisen.
Ble intervjuet av amerikanske Fortune Offisielle tall viser at Opera Softwares brukertall har passert 350 millioner, men teller man opp alle som bruker Opera i en eller annen sammenheng snakker firmaet selv om at de har 1.070 millioner brukere.
Operas suksess blir lagt merke til og anerkjent også utenlands: I siste utgave av det innflytelsesrike businessmagasinet Fortune finner man et bredt anlagt intervju med selskapets CEO.
Magasinet, som har i overkant av fem millioner lesere, intervjuet Boilesen til spalten “10 Questions”.
På spørsmål om hvilke bedrifter han så opp til, svare Boilesen at han beundret Google, men likevel måtte trekke frem russiske Yandex som blant de mest spennende og innovative akkurat nå. “De har et bra management, gode teknologier, og en visjonær leder”, sa han til det amerikanske magasinet.
Boilesen ble også spurt om hvilke råd han ville gitt til andre som ønsker å gå i hans fotspor. På dét svarte Opera-lederen at det er lurt å “jobbe hardt, og finne en god sjef du kan lære mye av”.
Videre sa han at “dersom man ønsker å gjøre nøyaktig det jeg har gjort som CEO for Opera, har jeg lært at dersom jeg skal være suksessfull, så må jeg være meg selv. Hvis du vil være en suksessful leder og gjøre forandringer må du snu vanskelige situasjoner til muligheter og tro på deg selv”.
Vi i 3in gratulerer Opera og Fortune som følger med på den positive innovasjonen som kommer fra Norge.
Horisont 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og utvikling, og har i perioden frem til 2020 et samlet budsjett på 70 milliarder euro. Det store spørsmålet mange sitter igjen med er hvordan norske bedrifter kan sikre seg en del av denne gigantiske potten.
Horisont 2020 utgjør en vesentlig del av politikernes satsing på å skape vekst og sysselsetting i Europa i de kommende år, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
Under Innovation Forum Norways medlemsmøte denne uken omtalte hun Horisont2020 som et ”fantastisk forsknings- og innovasjonsprogram”, og en stor mulighet for norske bedrifter.
Norge: En moderat innovatør?
Norge betegnes i dag som en ”moderat innovatør” av Innovation Union Scoreboard. – Vi syns dette er et paradoks, for Norge gjør det vanvittig bra på en del indikatorer som produktivitet, sysselsetting, levestandard og lignende, mener Fahlvik.
Ambisjonen er stor når det gjelder å hente ut effekter av denne enorme EU-potten: Minst to prosent av de midlene som er lagt ut i Horisont2020 ønsker Forskningsrådet og den norske regjerningen at det skal stå norsk adresse på. Fahlvik mener at det må tenkes og jobbes annerledes om man skal kunne få pengene, og at økt samspill blant norske bedrifter er ”særs viktig” i dette henseende.
Sjekkliste for veien til støtte
Tom Hilding Johansen, som var med på å stifte NOFAS i 2005, og har lang erfaring med å EUs søknadsprosesser- og prosedyrer holdt et godt innlegg om hva som må til for å lykkes med søknadene.
En av NOFAS hovedoppgaver er å hjelpe klienter gjennom krevende finansieringsprosesser, og bistår med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter. Hilding Johansen hadde følgende 6 tips til de over 70 tilhørerne;
1. Lag et veikart. Skal man få noe ut av EU, særlig de store programmene, bør man etablere et langsiktig veikart. Det viser seg at norsk næringsliv har en utfordring når det gjelder å lage langsiktige veikart der man tar med ressurser, planer, etc. i betraktning. Å tenke langsiktig er ikke bare for å hente penger fra EU, men også for å bli bedre på å innovere i bedriftene.
2. Bedriften må være i posisjon, men også kjenne til det som foregår i EU (premisser som legges for at man skal kunne knytte gode argumenter til sin argumentasjon for å få penger). Mange norske bedrifter sliter med å holde hodet over vannet, dette er en utfordring for IN og Forskningsrådet.
3. Snu i tide. De fleste bedrifter har mye å lære på å stoppe en søknadsprosess tidsnok. Det er vanskelig å stoppe i tide. Det å si et kvalifisert nei er viktig for alle som bidrar i prosessen, gjøre en realitetsvurdering. Ikke bare tenke at man skal ha mange søknader, men riktige søknader.
4. Velg riktig partner. Man trenger en partner som har forankret prosjektet internt i sin bedrift, og deler din lidenskap for å få det til. Velge riktig partner = viktig råd.
5. Sette sammen riktig kompetanse for å få søknaden skrevet. Hvem trenger du for å få det til? Gründere, forskere, folk innen salg? Viktig å få med alle ressursene man trenger for å dekke alt innholdet i søknaden.
6. I tillegg til de formelle kriteriene kommer det en del søknadstekniske ting, som mange feiler på. EU-søknader blir ofte store blekker. Vårt råd: ”less is more”. Du får ikke fram mer av budskapet gjennom å lage en blekke, du roter det til. Tydeliggjør argumentene dine uten å bruke opp all plassen.
Fakta om EUs rammeprogram Horisont2020:
Målsetting:
– Utvikle innovative ideer som skaper forretningsmuligheter og bedrer folks liv
– Gi støtte i alle innovasjonsfaser
– Satsing på industrielle nøkkelteknologier
– Horisont2020 fokuserer innsatsen på tre felter: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringer.
Hva skiller Horisont2020 fra det forrige rammeprogrammet?
– Innovasjon ligger meget høyt på agendaen og gjennomsyrer det hele. I tillegg settes samfunnsutfordringer (som klima, energi, verdiskapning og miljø) høyt på agendaen
I 2012 etablerte gründer Annette Fosaas The Innovation Effect; en tjeneste som skal utstyre gründere med hjelpeverktøy og større nettverk.
The Innovation Effects første app er et coachingverktøy for kvinner. Fosaas har 16 års erfaring innen strategi- og businessutvikling, markedsføring, merkevarebygging og PR i både nasjonale og internasjonale bedrifter.
Hva konkret er det appen hjelper brukeren med?
– iPad-applikasjonen, Innovation Effect (TIE 1.0), ble utviklet som et coaching-verktøy for kvinnelige gründere. Den er fokusert på kreativitet, innovasjon, entreprenørskap og ledelse.
– Appen inneholder artikler, verktøy, teknikker og nytenkning som du kan bruke for personlig eller profesjonell vekst. Den kan brukes av alle – ikke bare av kvinner, legger hun til.
Verktøyet er pedagogisk bygget opp, med åtte emner. I dag har brukere fra 125 land lastet den ned. Landene med flest brukere er USA, Norge og Storbritannia.
I gang med nytt prosjekt
Fosaas utvikler nå sitt andre produkt, Startup-appen The Innovation Effect 2.0 (TIE 2.0), for gründere. Denne appen skal kunne lastes ned på alle plattformer, inkludert datamaskin og smartphone. Verktøyet tar i bruk funksjoner fra spillverdenen.
Dette prosjektet har som målsetning å bygge verdens første virtuelle plattform for entreprenører. Vi ser potensialet i å hjelpe alle gründere med å utvikle sitt nettverk og få tilgang til oppstartsverktøy. Applikasjonen skal få bedriftene opp og frem, både raskere og smartere, ifølge Fosaas.
Bakgrunnen for å starte virksomheten var ifølge gründeren et sterkt ønske om å hjelpe andre gründere, ikke bare i Norge, men globalt.
– Gründerskap innebærer stor grad av usikkerhet. Skal jeg tørre å satse og lytte til min egne stemme, eller til støyen av alle andre?, sier hun. Basert på min erfaring med The Innovation Effect er det viktig å lytte til seg selv, holde fokus, nettverke og teste produktet på målgruppen.
Vellykket crowdfunding-kampanje Fosaas har brukt sommeren på å gjennomføre en crowdfunding-kampanje for å hente inn kapital til å utvikle en prototype/demo av den nye digitale plattformen.
– Det var en krevende øvelse fordi crowdfunding er lite kjent i Norge, det var derfor ekstra gøy å komme i mål. Vi har nå særlig fokus på optimal brukeropplevelse og brukertesting, blant gründere og studenter. Neste steg blir å hente inn kapital til å utvikle den endelige tjenesten.
Og hvordan skal dere tjene penger på dette?
– The Innovation Effects første app ble lansert i 2013. Den er gratis, og er lastet ned av brukere fra 125 land. Vi ser på hvordan vi kan bygge en stor brukermasse og forventer ikke omsetning før til neste år når vi lanserer den nye Startup-appen.
Hvordan går veien videre?
Fosaas har brukt et år på å snakke med gründere og studenter. I løpet av prosessen har hun observert at gründere har et spesielt behov for kapital, mentoring, nettverk og konkrete oppstartsverktøy.
– De har behov for et team og tilgang til viktige verktøy. Min erfaring er at mange førstegangsgründere ikke vet hvor de skal starte, sier hun.
Gjennom fokusgrupper og tilbakemelding fra studenter og gründere har hun fått vite at det er et vesentlig behov for en digital plattform, som kan bidra til at gründerne kommer raskere i gang med sine prosjekter. De trenger å bli koblet opp mot nettverk for å få dette til i praksis.
– Nå jobber vi aktivt med versjon to som er en løsning på disse behovene. Her kan gründere koble seg opp mot det nettverket de trenger og få tilgang til brukervennlig oppstartsverktøy.
– På The Innovation Effects nye digitale plattform vil gründere og innovatører kunne koble seg opp mot mentorer, studenter og investorer for å teste og utvikle sin forretningsidé. Det vil være høy grad av personlig interaksjon mellom gründer og støttespillere. Vi ønsker å tilrettelegge for brukergenerert innhold og motiverende, trinnvise funksjoner.
Hva er målet med prosjektet på sikt?
– Å skape et digitalt univers og økosystem for gründere og innovatører, der de kan realisere sitt potensiale. Et økosystem for samskapning og åpen innovasjon på tvers av bransjer og landegrenser.
– Vi jobber ut fra filosofien om å tenke stort og starte i det små. Det vil si at vi satser på Norge og Norden i første omgang, men har samtidig et langsiktig og globalt perspektiv. Vårt mål er å lansere The Innovation Effects nye Oppstarts-app og virtuelle plattform til neste år.
Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, sies det. Etter å ha vært med å starte 10 selskaper med til sammen 1200 arbeidsplasser, overrasker det meg fortsatt hvor lite effektivt støtteapparatet er.
Realiteten er at norske innovasjonssuksesser stort sett har vokst frem på tross, og ikke på grunn av, de politikerstyrte og byråkratdrevne støtteordningene. Dette skyldes flere årsaker, men viktigst er nok en gigantisk misforståelse av hva man egentlig er satt til å gjøre, og hvem kundene er. I stedet for å oppfatte private aktører som konkurrenter og uønskede uromomenter, burde byråkratene i langt større grad bli rådgivere for innovatørene, de gode hjelperne og tidligfaseinvestorene.
Mitt inntrykk er at pengene i altfor mange tilfeller styres ut fra tilfeldighetsprinsippet, og avhenger vel så mye av dagsform og geografiske hensyn som en rasjonell vurdering av ideens potensiale.
Dette kan illustreres med følgende analogi: Din sønn eller datter kommer gledesstrålende hjem og forteller at hun vil starte med langrenn; en stolt, norsk tradisjon hvor det er mye å leve opp til og forsvare.
Hva ville du synes om det første som skjedde var at hun måtte søke om medlemskap i en skiklubb som kun unntaksvis svarer på henvendelser, og synes tre måneders svartid er helt OK – da er det jo til og med litt igjen av sesongen? Og hva om du, når svaret endelig kom, kun ble opplyst om at skiklubbens trenere mente at din datter egentlig ikke har det som skal til, og derfor bør finne på noe annet å gjøre, ihvertfall hvis hun skulle være så uheldig å bo i nærheten av der folk stort sett bor. Det er også hensiktsmessig å legge til at trenerne, som har sendt avslagsbrevet, for øvrig aldri har gått så mye som en meter på ski, og i realiteten syns at de som går på ski er litt gale. Man blir jo både svett og sliten, og risikerer til og med å gå tom for energi! Med disse forutsetningene er det mye bedre å være tilskuer og heller heie på de som allerede lykkes.
Se videre for deg at tre av din datters jevnaldrende venninner som også meldte seg inn, dog i andre skikretser litt lenger unna Oslo, fikk både medlemskap, penger og reiser til spennende internasjonale stevner, og egen skismørervogn som de stolt kan rulle opp og parkere ved siden av deg, mens du selv fortvilt forsøker å hjelpe din datter med å kladde på noen smørningsrester fra påsken i fjor.
Dersom din datter er som døtre flest, mistenker vi at mye av gleden ved å gå raskt på ski forsvinner i møtet med slik sendrektighet, inkompetanse og arroganse.
Det er på høy tid vi får en diskusjon om Innovasjon Norges mandat og samfunnsrolle, – og det gleder meg at både næringsminister Monica Mæland og nyansatt leder Anita Krohn Traaseth åpner for den.
Dette er nemlig en debatt som den halve millionen nordmenn som drømmer om å starte egen virksomhet fortjener, og Norge som innovasjonssamfunn bør ta.
Vi føler oss sikre på at 3in’s lesere kan bidra her.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
ansiering vil ha en spesiell stor betydning for mindre prosjekter og sosiale entreprenørskap.
