I 2012 etablerte gründer Annette Fosaas The Innovation Effect; en tjeneste som skal utstyre gründere med hjelpeverktøy og større nettverk.  

The Innovation Effects første app er et coachingverktøy for kvinner. Fosaas har 16 års erfaring innen strategi- og businessutvikling, markedsføring, merkevarebygging og PR i både nasjonale og internasjonale bedrifter.

Hva konkret er det appen hjelper brukeren med?

– iPad-applikasjonen, Innovation Effect (TIE 1.0), ble utviklet som et coaching-verktøy for kvinnelige gründere. Den er fokusert på kreativitet, innovasjon, entreprenørskap og ledelse.

– Appen inneholder artikler, verktøy, teknikker og nytenkning som du kan bruke for personlig eller profesjonell vekst. Den kan brukes av alle – ikke bare av kvinner, legger hun til.

Verktøyet er pedagogisk bygget opp, med åtte emner. I dag har brukere fra 125 land lastet den ned. Landene med flest brukere er USA, Norge og Storbritannia.

I gang med nytt prosjekt
Fosaas utvikler nå sitt andre produkt, Startup-appen The Innovation Effect 2.0 (TIE 2.0), for gründere. Denne appen skal kunne lastes ned på alle plattformer, inkludert datamaskin og smartphone. Verktøyet tar i bruk funksjoner fra spillverdenen.

Dette prosjektet har som målsetning å bygge verdens første virtuelle plattform for entreprenører. Vi ser potensialet i å hjelpe alle gründere med å utvikle sitt nettverk og få tilgang til oppstartsverktøy. Applikasjonen skal få bedriftene opp og frem, både raskere og smartere, ifølge Fosaas.

Bakgrunnen for å starte virksomheten var ifølge gründeren et sterkt ønske om å hjelpe andre gründere, ikke bare i Norge, men globalt.

– Gründerskap innebærer stor grad av usikkerhet. Skal jeg tørre å satse og lytte til min egne stemme, eller til støyen av alle andre?, sier hun. Basert på min erfaring med The Innovation Effect er det viktig å lytte til seg selv, holde fokus, nettverke og teste produktet på målgruppen.

Vellykket crowdfunding-kampanje
Fosaas har brukt sommeren på å gjennomføre en crowdfunding-kampanje for å hente inn kapital til å utvikle en prototype/demo av den nye digitale plattformen.

– Det var en krevende øvelse fordi crowdfunding er lite kjent i Norge, det var derfor ekstra gøy å komme i mål. Vi har nå særlig fokus på optimal brukeropplevelse og brukertesting, blant gründere og studenter. Neste steg blir å hente inn kapital til å utvikle den endelige tjenesten.

Og hvordan skal dere tjene penger på dette?

–  The Innovation Effects første app ble lansert i 2013. Den er gratis, og er lastet ned av brukere fra 125 land. Vi ser på hvordan vi kan bygge en stor brukermasse og forventer ikke omsetning før til neste år når vi lanserer den nye Startup-appen.  

Hvordan går veien videre?

Fosaas har brukt et år på å snakke med gründere og studenter. I løpet av prosessen har hun observert at gründere har et spesielt behov for kapital, mentoring, nettverk og konkrete oppstartsverktøy.

– De har behov for et team og tilgang til viktige verktøy. Min erfaring er at mange førstegangsgründere ikke vet hvor de skal starte, sier hun.

Gjennom fokusgrupper og tilbakemelding fra studenter og gründere har hun fått vite at det er et vesentlig behov for en digital plattform, som kan bidra til at gründerne kommer raskere i gang med sine prosjekter. De trenger å bli koblet opp mot nettverk for å få dette til i praksis.

– Nå jobber vi aktivt med versjon to som er en løsning på disse behovene. Her kan gründere koble seg opp mot det nettverket de trenger og få tilgang til brukervennlig oppstartsverktøy.

– På The Innovation Effects nye digitale plattform vil gründere og innovatører kunne koble seg opp mot mentorer, studenter og investorer for å teste og utvikle sin forretningsidé. Det vil være høy grad av personlig interaksjon mellom gründer og støttespillere. Vi ønsker å tilrettelegge for brukergenerert innhold og motiverende, trinnvise funksjoner.

Hva er målet med prosjektet på sikt?

– Å skape et digitalt univers og økosystem for gründere og innovatører, der de kan realisere sitt potensiale. Et økosystem for samskapning og åpen innovasjon på tvers av bransjer og landegrenser.

– Vi jobber ut fra filosofien om å tenke stort og starte i det små. Det vil si at vi satser på Norge og Norden i første omgang, men har samtidig et langsiktig og globalt perspektiv. Vårt mål er å lansere The Innovation Effects nye Oppstarts-app og virtuelle plattform til neste år.

I mai lanserte DnB ”Oppstartsboken”, et gratis hjelpemiddel for alle som ønsker å starte egen bedrift. Kjerstin Braathen, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, er fornøyd med at om lag 30 000 nordmenn har brukt sommeren til å lese seg opp på entreprenørskap. 

Hva er historien bak oppstartsboka?

– Det er bare 3 av 10 bedrifter som overlever de fem første oppstartsårene. En gründer har mange ting å tenke på i startfasen, og det å komme godt i gang er avgjørende for den videre veksten. Vi i DNB ønsker å hjelpe dem som skal starte sin egen bedrift slik at de kan lykkes.

– Vi har kompetanse og erfaring i å hjelpe oppstartsbedrifter og bestemte oss derfor for å skrive en enkel bok som tar for seg oppstartsfasen og gir mange gode tips og råd. I mai etablerte vi et team med spesialister på det å starte bedrift. Vi kaller disse for oppstartsloser. De hjelper til med alt man lurer på når man skal starte din egen bedrift, sier Braathen.

Får mange henvendelser fra gründere
Siden slutten av mai har vi delt ut 30.000 eksemplarer av Oppstartsboka, hvilket kan tyde på at veldig mange nordmenn har brukt ferien sin til å lese om hva som skal til for å lykkes når man starter sin egen bedrift. 

–  Vi synes det er kjempegøy at så mange gründere har lest boken og nå trykker vi opp 20.000 nye bøker slik at alle som er interessert skal få et eksemplar.

Har DnB fått mange forespørsler fra unge mennesker om hva som skal til for å starte egen bedrift?

– Oppstartslosene får mange henvendelser både fra unge mennesker og mer voksne folk. De får mange spørsmål om veldig mye forskjellig, og vi er opptatt av å hjelpe alle så godt vi kan. Mange av spørsmålene gjelder hvordan ulike skjemaer skal fylles ut, registreringer, selskapsform og spørsmål om skatt og moms.

Her er Braathens beste tips til deg med en gründer i magen:

1. Lag en god forretningsplan. I planen beskrives blant annet forretningsidéen, hvem er kundene, hvem er konkurrentene og hvordan skal bedriften markedsføres. I tillegg er det viktig å kartlegge økonomien, sette opp budsjetter og avklare hvordan bedriften skal administreres, finansieres og hvordan penger skal tjenes. Når du skriver forretningsplanen må du gå igjennom mange problemstillinger og du må finne gode løsninger til disse.

2. Når bedriften er oppe og står må du passe veldig godt på kontantstrømmene. Se på gapet mellom når du skal betale dine leverandører og når du får inn betalingene fra dine kunder, og skaff deg best mulige betalingsbetingelser. Husk at det er innbetalingene av utestående fordringer og god kostnadskontroll som sikrer overlevelsen til din bedrift.

3.  Ta grep med en gang bedriften din får økonomiske problemer for da kan det finnes mange muligheter. Søk råd hos banken du bruker, revisor og/eller regnskapsfører.

4. Skaff deg medarbeidere eller rådgivere som har en annen kompetanse og ser problemstillinger fra en annen synsvinkel enn du selv gjør

5. Ikke bli for komfortabel. Går bedriften bra, kan man lett bli for lite kritisk og forvente at de gode tidene vil fortsette i det uendelige. Markedet utvikler seg hele tiden og det er viktig å ligge i forkant og tenke endring kontinuerlig.

For IT-konsulentselskapet Miles går det å skape en god arbeidsplass foran tallfestede mål og budsjetter.

Toppsjef i Miles, Tom Georg Olsen, kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.

For at denne selskapsformen skal fungere optimalt er rekruttering av riktige folk alfa og omega, mener Olsen.

– Ingen er perfekte, men vi vil gjerne kjenne kandidatene godt, slik at vi kan sannsynliggjøre at de vil trives og lykkes hos oss. De som ansettes, passer dermed godt inn i vår kultur. Rekrutteringsfilosofien vår er basert på at det er vanskelig å endre mennesker, så da det blir desto viktigere å finne ut hvem de egentlig er før vi ansetter dem, sier Olsen.

– Vi kaller det «verdibasert rekruttering» fordi verdiene våre står så sentrale i vurderingen av kandidaten. Prosessen skal både avdekke det faglige, og det vi kaller varme. Varme handler om personlighet, ofte møter vi kandidater som vi opplever bare har den ene dimensjonen.

Lang ansettelsesprosess

For å bli så godt kjent med kandidaten som mulig gjennomføres det, i tillegg til intervjuer, en rekke referansesamtaler.

– Vi ønsker å snakke med referanser som har kjent søkeren en stund. Dette er tidkrevende aktiviteter, men vel anvendt tid, forklarer han.

Hvor mange referansesamtaler er det snakk om?

– Det er sjelden jeg har mindre enn 10 referansesamtaler. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan kandidaten har fremstått på de ulike stedene han eller hun har jobbet, og vi snakker med både tidligere kolleger og ledere. Man må ikke nødvendigvis opp i 10 samtaler for å bli godt kjent med hvordan andre ser på en kandidat, men kvantiteten gir en viss trygghet i seg selv.

Olsen presenterer Miles sin modell som en tredelt prosess:

Del 1: Tankegodset. ”Herunder ligger selskapets DNA – i form av våre verdier, vår visjon og vårt kundeløfte. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør og for alle våre beslutninger.”

Del 2: Operasjonaliseringen. ”Hvordan iverksetter vi tankegodset i praksis? Hva må konkret gjøres for å fremme den kulturen vi ønsker å ha. Rekrutterings- prosessen er en viktig del av dette. Menneskene vi ansetter, er med på å skape og videreutvikle kulturen.”

Del 3: Resultatene. ”De første to delene skal skape resultater. Vi har holdt på i snart ti år, og kan nå med trygghet hevde at denne modellen har ført til svært gode resultater på alle måter.”

– Det er tre sider ved prosessen: Vi skal finne ut om kandidaten er den rette for oss, kandidaten skal finne ut om vår bedrift er den rette for dem, og til slutt: Er det objektivt bra for kandidaten å begynne i Miles? For de kandidatene som har hatt få arbeidsgivere tidligere, er det ikke så lett å vite om vårt selskap er det rette.

– Ikke alle er skikket til eller ønsker å jobbe som konsulent. Vi føler et ansvar for ikke å ansette noen som vi er i tvil om kommer til å lykkes hos oss. Det har vært situasjoner hvor jeg har rådet kandidaten til å bli der de er, eller til ikke å bli konsulent, selv om de var kvalifisert rent faglig.

Har du gjort noen feilansettelser?

– Ja det har skjedd, men bare to ganger. Jeg klarte ikke å avdekke personligheten godt nok, uten at jeg med sikkerhet kan hevde at det hadde gitt et annet utfall.

– Jeg ser i tilbakeblikk at jeg ikke var grundig nok, og dette lærte jeg mye av. Personlig synes jeg at referansesamtaler er veldig givende. De gir en innsikt i og en forståelse av kandidaten, som jeg drar god nytte av dersom vi til slutt ender opp som kolleger.

Foto: Ingar Næss

Tom Georg Olsen har tidligere hatt ulike stillinger innenfor salgsledelse og konsulentledelse før han var med å starte opp Miles i 2005. Miles har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2. plass også i den europeiske kåringen.

Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.

Olsen kommer til InnovasjonsDagen 2014 for å gi et innblikk i hvordan ledelsen aktivt kan bidra til å stimulere de ansatte til å tenke nytt – og fremover.

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Endelig fag! Hadde vi hatt en søndag til ville jeg kost meg glugg i hjel og måtte begynt med krykker.
500startups er bedriften som har hatt 800 bedrifter innom i løpet av de siste årene. Tre ganger i året tar de inn 30 bedrifter, gir dem $100.000,- hver, i bytte for 7% av selskapet. Så meisler de ut hårete mål. Ut av 1000-1500 søknader plukker de ut de 30 beste, forteller Sean og tar en slurk av vannflaska.

“We make them feel comfortable. The we beat them up on product and market”, sier han. “We expect 30% growth every month. That gives you a good story on Demo Day.” Det hagler med spørsmål fra nordmennene: Hvordan hjelper dere gründerne? Hva skal de oppnå ved å komme hit? Hva med patenter? Flytter de fysisk til Silicon Valley?

Sean forteller at gründerne i akseleratoren får beskjed kun noen uker i forveien. På kort varsel flytter de hit og bor her i 4 måneder. Akseleratoren er åpen 24 timer i døgnet. De som kommer jobber med en viktig oppgave og da er tid en konstant mangel: «We got lots of money, but we ain’t got any more time. We invest in people, their ability to execute and the path to revenue», sier han. Patenter ler han av. Det er en totalt feil måte å bruke pengene på, i følge Sean. Bedriftene som kommer innom i akseleratoren beveger seg raskt og ligger alltid et hode foran. Patenter har ikke noe med innovasjon å gjøre, sier han. Patenter handler om saksøking og er advokatstoff. Det er jus og ikke innovasjon. Hvis du beveger deg for sakte så kommer tiden til å spise opp løsningen din uansett, og da trenger du ikke noe patent. Hvor mye innovasjon er det i å sitte på 1000 patenter som ingen vil ha? «Next question?»

Sean forteller om total åpenhet blant deltagerne, skreddersydd opplegg for hver enkelt, 200 skarpskodde mentorer som holder deg i ørene. Etter 4 måneder vet du om du ligger an til suksess eller fiasko. Man trenger ikke 2-3 år til dette. 2-3 år med seigpining vil rett og slett bety fiasko, siden tiden spiser opp mulighetene dine.
«I’m only sitting here, because I failed a couple of times», avslutter Sean. “Fail early and often in order to become success.”

En halv mil nordover møter vi Hay hos StartX. Etter noen minutter kommer en av StartX-gründerne i flipp-flopper inn og hilser oss med et stort smil. T-skjorte og sandaler er godkjent arbeidsantrekk i denne dalen, som en nordmann heller ville kalt en slette. Stilen er avslappet, men ikke la deg lure. Under den avslappede fasaden ligger beintøffe forventninger. Mentorene spenner fra de som gjorde det for noen få måneder siden til de som solgte aksjene sine og ikke trenger å jobbe mer de neste 6000 årene. For å bli med i denne akseleratoren må minst en av gründerne ha en fersk Stanford-tilknytning (maks 4 år siden man ble uteksaminert). Mentorene får ikke lov til å investere i bedriften mens den er i akseleratoren, styremøter avholdes hver 2. uke. Stanford spytter inn verdier for $100.000,- i hver bedrift og krever ingen eierandel. Det de derimot krever er at du stiller som mentor i framtiden. De vil ha deg, sjela di, holdningene dine og ikke minst: erfaringen din. Midt i all pengefokusen, skaper dette en viss forvirring i gruppen. Hva er det dere egentlig investerer i, når dere ikke vil ha eierandeler i selskapene?
StartX sin forretningsmodell er en variant av kirkens modell: Vi vil ha deg, holdningene dine, viljen din. Du er en av oss. Til gjengjeld opplever Stanford det samme som kirken: Nå man er frelst, gir man både tiende og tid. På Stanford får du navnet ditt på bygningen. I kirken kunne du bli begravd inne i kirken og få navnet ditt på gulvet eller veggen. I en tid hvor folkekirken er på vei ned er universitetsreligionen for de få på vei opp.

Etter 4 år lever fortsatt 80% av de 160 bedriftene som har vært innom, 10% er avviklet og 10% er oppkjøpt. Innsikten vi får kan til dels kategoriseres som sjokkerende for sosialdemokratiske Ola og Kari. Hos oss er det idrettsstjernene, Kjell Inge og Petter Stordalen som får lov til å være bedre enn de andre. Kjell Inge er bedre enn oss og Petter må kjempe for det. Fredriksen ble fengslet og flyttet til Kypros. Hvis du har gått på trynet i Norge, så er du ferdig. Hvis du har for stor suksess, så passer du ikke inn da heller. I silikondalen forventes det at du stikker deg fram. Den som ikke klarer å holde tempoet oppe er ute. I militæret hadde vi et uttrykk som passer: «Det er tøft, men gutta liker det.»

Jeg vil avslutte dagens tekst med Seans åpenbaring, kap. 2, versj 4 og vil be hele menigheten folde hendene: Å være innovatør er som å stifte familie: Først er du dypt forelsket. Etterpå kaster babyen opp på deg.

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

For mange kan det nesten fortone seg som et mareritt å tale foran små eller store folkemengder. Er det mulig å bli komfortabel med å holde presentasjoner? 3in tok en prat med nestlederen i Kommunikasjonsforeningen, Gro Elin Hansen, som mener det er lys i tunnelen for alle.  

– De fleste har lite erfaring med å holde presentasjoner. Vi er et beskjedent folkeferd og vi får lite presentasjonstrening i utdanningsløpet. For mange er bryllupsdagen den eneste gangen i livet de holder en tale!, sier Hansen.

Hansen vet hva hun snakker om. Siden 2006 har hun undervist i presentasjonsteknikk for mediestudenter ved Universitetet i Oslo. Hun jobber til daglig som leder for internkommunikasjon i Norsk Hydro, og har tidligere jobbet som informasjonssjef i Storebrand og som informasjonsrådgiver i SAS.  I tillegg har hun bred internasjonal erfaring, hvorav fem år som informasjonsrådgiver for den britiske interesseorganisasjonen Chartered Institute of Public Relations i London.

Er det mulig å bli komfortabel med å snakke foran små eller store folkmengder?

– Ja, det er mulig å bli mer trygg når man snakker foran forsamlinger. Stikkordet er mengdetrening. For å bli god må man trene. Ikke vær redd når noen spør om du vil holde en presentasjon. Jeg synes flere bør gjøre Pippis slagord til sitt eget “Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”. Hopp i det og se på det som en mulighet til å utfordre og utvikle deg selv. Da blir det litt mindre skummelt neste gang du skal i ilden, sier hun.

Team opp med en i salen

I tillegg til å øve masse, er det flere ting man kan gjøre for at rammene rundt presentasjonen skal bli gode og trygge.

– Det er lurt å fortelle deg selv at ”dette kan jeg og dette liker jeg”, å si det motsatte hjelper sjelden når man er nervøs. Det kan også være lurt å møte opp i god tid for å bli kjent med både lokalet og menneskene, sier Hansen.

Hun trekker også frem at det er viktig å sove og spise tilstrekkelig i forveien.

– Å holde en presentasjon på tom mage er ingen god ide! Husk også å puste godt underveis, med magen. Det hjelper. Ha også et vannglass lett tilgjengelig.

Hansen mener  at det kan være lurt å alliere seg med noen som kan berolige og støtteunderveis.

– Team opp med en velvillig sjel i salen som kan gi deg positiv feedback i form av et hyggelig blikk eller et nikk.

–  Dette er selvsagt ikke alltid mulig ved eksterne presentasjoner, men funker fint når du skal holde en presentasjon blant kolleger på jobb.

Involver publikum

Uansett hvor eller hvordan man skal holde en presentasjon kan publikum virke avskrekkende. Det er ikke til å utelukke at noen begynner å fikle med mobilen eller ipaden, hvilket kan være et stressende element.

Hansen mener det er lurt å involvere publikum og stille spørsmål knyttet til temaet man snakker om underveis. Da får du tilbakemelding om de faktisk følger med.

– Du kan for eksempel spørre: “Hvor mange har opplevd X og Y?”. Det finnes også gode avstemmingsprogrammer på nett, for eksempel Mentimeter.com, som du kan bruke for ‘live’ avstemning dersom du ønsker ekstra involvering og engasjement.

I tillegg oppfordrer kommunikasjonslederen til å variere bruken av medier. – Veksle mellom å bruke Powerpoint, som ikke bare består av lang tekst i kulepunkter, og visuelle medier som bilder og video.

Er det noe man absolutt ikke bør gjøre?

– Ikke del ut presentasjonen på forhånd. Det kan lett sløve publikum og oppmerksomheten forflyttes til smarttelefonene. Del heller ut eller send presentasjonen til deltakerne i etterkant, eller legg den på Slideshare.net.

Gro Elins 6 beste tips for å bli en bedre presentatør:

1. Sett av god tid til å øve på forhånd. Mange bruker 99,9% av forberedelsestiden på å lage en perfekt Powerpoint-presentasjon, men nedprioriterer øvelse. Det er feil bruk av tid.

2. Øv sammen med en venn, familiemedlem eller kollega – en person du stoler på og er avslappet med. Ikke vær redd for å be om deres tilbakemelding slik at du kan justere og finpusse presentasjonen din

3. Sørg for at du vet mest mulig å publikum på forhånd slik at duvet at det du snakker om er relevant for dem.

4. Sjekk det tekniske utstyret grundig – både ditt eget og det i møtelokalet. Si ifra på forhånd hva du trenger av prosjektor, nettilgang, flip-over eller liknende. Bruker du Mac: sørg for å ha med din egen overgang.

5. Vær tydelig på formålet med presentasjonen din. Dersom du er usikker, så forhør deg med møtelederen på forhånd.

6. Entusiasme smitter. Vis at du liker og kan det du snakker om, både gjennom kroppsspråk og innhold.

FOTO: Bård Gudim, Kommunikasjonsforeningen

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Fremtiden starter akkurat – Nå!

Forandring fryder ikke, men i dag frydet det faktisk bitte litt. Wienerbrød til frokost er slettes ikke verst – dersom man liker søtsaker. «Sorry, we don’t have sandwiches», var svaret på Cafe Trieste. Da ble det eplefylt bakverk til frokost i dag, da. Brannmennene bak oss kommenterer: «Best coffee in town.»

Earl forteller oss at cafeen er en av de eldste i San Francisco. Vi nikker anerkjennende og berømmer mangfoldet i byen. Kineserne har chinatown, Burnere og hippier har Haight Ashbury og italienerne har satt sitt preg blant annet på området rundt Cafe Trieste. Olav har nettopp bodd hos en familie med norske aner og 100 år gamle norske tradisjoner. I samme åndedrag som vi fordømmer pakistanerne, somalierne og inderne i Norge for manglende integrering, er vi stolte over de norske miljøene i USA. De som motsatte seg integrering. Ola og Kari liker stahet – så lenge det er de selv som kan være sta.

Det er søndag og byen koker. Søndag er perfekt handledag. For mange år siden leste jeg en artikkel om lykke (Flux 4/2003) hvor filosofen Arne Næss ble intervjuet. Ett av elementene som gjorde inntrykk handlet om innkjøp. Arne ba leseren om å stille spørsmål ved de tingene man ønsket å kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til. Etter å ha lest artikkelen har jeg mange ganger utsatt en handel fordi jeg ikke har følt at den satt slik som den skulle – i hjertet. De færreste handelsmuligheter forsvinner når man snur ryggen til dem. Ofte kan man komme tilbake, dersom man virkelig vil dette. Jeg er overbevist om at det finnes en del Teslaeiere som kunne hatt godt av å tenke seg om en gang til før de hadde handlet. Selv kjører jeg ikke Tesla. Jeg er nemlig miljøbevisst. P85 er for hedonisten i kollektivfeltet.

Akkurat nå har jeg vært tilbake i akkurat den butikken i Chinatown. Jeg har tenkt på det i ett år. Ja, jeg vil dette. Ekspeditøren pakker den inn. Den skal stå på pulten min hjemme og være med meg når jeg jobber hjemmefra. Jeg har gledet meg i ett år til dette, og nå er handelen utført.

Det er søndag kveld og vi møtes på restauranten. Det hyggeligste var å høre hvordan de hadde gledet seg til besøkene. De små kommentarene og glimtene i øynene deres. Forventningene som lå på utsiden av kroppen. I de neste dagene skal Mariell, Gro, Erik, Roy og Ragnar fra Siva, Yngve og Linda fra Bølgen næringshage, Sonja og Sten fra omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen, Ivan fra Norut, Johannes fra Gjøvik, som begynner på Berkeley på onsdag, Olav og jeg lete etter morgendagens inkubator, hårete mål, inspirasjon og innovasjon på nye veier.

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Arendal kommune seiler opp som en av de mest innovative som grunnlegger av Arendalsuka, en viktig møteplass for næringsliv og politikk.

Arendalsuka er en arena for uformelle møter mellom næringsliv og politikk, og ble arrangert for første gang i 2012. I år sto organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Unge Funksjonshemmede, Politiets Fellesforbund, Human-Etisk forbund og diverse politiske partier som arrangør bak samtlige av arrangementene.

Av de rundt 200 arrangementene som ble arrangert, stod Arendalsuka selv for 15. I tillegg var 106 ulike foreninger og politiske partier på plass i ”politisk gate”, som etter hvert har tatt over alle byens torg. I tillegg var nærmere 200 journalister var på plass. Arendalsuka var sterkt synlige på sosiale medier, og på Twitter la den som Top Trends.

Målet for arrangementet er at det skal være en politisk møteplass, bidra til engasjement og interesse for politikk, og bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med Norges mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

Inspirert av svenskene

Arrangementet er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har blitt arrangert på Gotland i over førti år. Det hele startet da Olof Palme, som da var kunnskapsminister i Sverige, talte fra et lastebilsdekk ved kruttårnet i Almedalen. Almedalsveckan er fortsatt en viktig møteplass for alle som vil debattere politiske samfunnsspørsmål i Sverige.

Selve ideen om Arendalsuka ble sådd i 2008, da Per Høiby, administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL observerte Almedalsveckans sterke posisjon i nabolandet. Høiby undret seg over at det ikke fantes en tilsvarende arena i Norge, og mente det burde være et behov for en norsk variant av Almedalsveckan. Ideen ble luftet for Kai Krüger Henriksen som gjennom sin posisjon i Veidekke var sterkt engasjert i Sverige.

Krüger Henriksen, som har sine røtter i Arendal, hadde deltatt flere ganger på Almedalsveckan, og var også positiv til å få til noe tilsvarende i Norge.

Visjonen var å skape en møteplass der sentrale personer fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv møtes for å diskutere tema som er viktige for å ta vare på og utvikle et godt og bærekraftig samfunn.

Debuten ble en suksess

De to sørlendingene ble raskt enige om at Arendal med sin attraktive beliggenhet, sitt kompakte sentrum og sin solide posisjon som arrangør av festivaler og andre større arrangementer var en god kandidat til å være vertskap for et slikt arrangement. Ideen ble modnet, og våren 2010 tiltrådte Per Høiby som administrerende direktør i det nyetablerte rådgivningselskapet First House.

Ballen rullet videre, og nøkkelpersoner som Stein Gauslaa (redaktør i Agderposten) og Øystein Djupedal (fylkesmann) ble involvert. I dag utgjør Gauslaa, Djupedal og Leif Monsen Arendalsukas programkomite. Arendalsukas råd ledes av Arendals ordfører, sammen med andre sentrale aktører fra Agder.

Det skulle bli 2012 før Arendalsuka ble arrangert for første gang. Ifølge arrangørene ble debuten ”en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal”.

Arendal kommune fikk i 2014 tildelt innovasjonsprisen for kommunesektoren. Prisen ble i år delt ut for første gang, og gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

DU ER IKKE GAMMEL FØR DU SELV BESTEMMER DEG FOR DET

Ahh. Det er deilig å komme tilbake. Ja, jeg skal innrømme det: Jeg har lyst til å tilbringe et par år på vestkysten av USA før begravelsesbyrået legger på lokket for meg. Siden jeg ikke drømmer om å skifte jobb, så tror jeg vi må opprette en Innoco-avdeling i California i løpet av de neste 10 årene.

Sonja Bordewich (Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen), Sten Magnus (Styreleder i Ringerike Utvikling og i Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen) og jeg ble trygt avlevert i utsultet tilstand av United Airlines. Ryanair: Her har dere noe å lære.Slankereiser til USA. Ikke server noe som helst, og hvis dere velger å servere noe, så sørg for at det er så lite og uspiselig at passasjeren får brekningsfornemmelser når dere dukker opp! Det er ikke ofte man ber om tomatjuice som sikringskost!

I dagene som følger skal 12 innovatører fra Norge ta en nærmere titt på innovasjon og entreprenørskap i California. Hvem som er med på turen og hvilke bedrifter vi besøker, vil du se utover i bloggen. Det eneste jeg vet i øyeblikket er at jeg gleder meg stort, og at vi avslutter med den bedriften som nylig la alle sine patenter åpne. Bra tiltak i Kjærringa-mot-strømmen-kategorien, Tesla! Har egentlig patenter noe med innovasjon å gjøre? Er det ikke mer innovativt å skape enn å bygge barrierer? Patenter er jo egentlig legaliserte, juridiske landminer. Brannfakkelen er tent. På torsdag (21.08) kommer det mer.

Da jeg var 15, sa faren min til meg: «Sjur, nå er du voksen, og da får du begynne å jobbe». Jeg begynte som hjelpegutt på lastebilen i den lokale jernvareforretningen i Brumunddal. Det min far gjorde har jeg aldri glemt: Han behandlet meg som en voksen på det tidspunktet i livet hvor jeg begynte å bli litt voksen. Nå er det jeg som er far. Min eldste sønn, Olav, (18) har tatt IT på videregående, og de siste 3 ukene har han hengt rundt i Silicon Valley for å bli kjent med noen. ‘Noen’ er et velvalgt ord her, hvor relasjoner betyr alt. Jeg vil bringe rådet videre fra min far: Ta barna dine på alvor og la dem få bli voksne!

På turen over hadde jeg gleden av å bli sulten sammen med Sten Magnus. Sten har bygget opp en rekke restaurantkjeder i Norge (TGI Fridays, Burger King, Peppes Pizza for å nevne noen). I en alder av 69 år reiser Sten på studietur til Silicon Valley for å finne ut hva han kan lære og å søke inspirasjon! I et land hvor vi gjør alt vi kan for å devaluere seniorene våre, går Sten mot strømmen. Man er ikke gammel før man selv bestemmer seg for det. Det er nok av dem som dør når de er 40, men lever til de er 80. Pass på at du ikke blir en av dem.

I morgen er det lørdag. Da skal vi drukne oss i inntrykk og sikkert kjøpe en haug med ting vi ikke trenger. Følg med: Da kommer nemlig Musee Mechanique. http://www.museemecaniquesf.com/ . Det er en av de aller, aller, aller beste tingene i San Francisco (synes jeg).

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Du kan lese 3ins sommerintervju med Sjur her.