Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Internasjonal ros til norsk sykehusinnovasjon

Oslo: Ventetiden for kvinner med kul i brystet har stupt som følge av et unikt designprosjekt ved Oslo universitetssykehus. Nå løftes prosjektet fram i OECD som et stjerneeksempel på vellykket innovasjon i det offentlige.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har nylig satt opp en prestisjeliste over særdeles gode nyskapingsprosjekter i offentlig sektor. Ett av prosjektene er norsk, og ble utløst av en beskjeden statlig investering i designdrevet innovasjon.

– Det er svært gledelig at norsk innovasjon blir lagt merke til i et viktig organ som OECD. Dette viser at vi satser riktig og at vi jobber med nyskaping på en måte som skaper verdier i både privat og offentlig sektor, sier næringsminister Monica Mæland.

I 2012 fikk Oslo universitetssykehus 800 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) til å redusere ventetiden for å få stilt diagnose ved påvist kul i brystet. DIP drives av Norsk design- og arkitektursenter, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Tok kontroll over henvisningsbunken

– Utgangspunktet vårt var svært dårlig, med lange og uforutsigbare ventetider for kvinner som hadde fått konstatert kul i brystet av fastlegen. Henvisningsbunken vokste utenfor kontroll, og enkelte kvinner måtte vente i 10-12 uker på svar. Dette skapte unødig frustrasjon og engstelse, forteller Marit Muri Holmen, overlege og leder for enhet for brystdiagnostikk ved Oslo universitetssykehus.

Løsningen ble å sette pasientens møte med sykehuset i sentrum. I tett samarbeid med fagdisiplinene ved OUS gikk designere i byrået Designit i gang med dybdeintervjuer med pasienter og helsepersonell, observasjoner og en gjennomgang av rutiner, ansvarsfordeling og kommunikasjon. Slik ble flaskehalsene i systemet kartlagt og nye løsningsalternativer beskrevet. En tverrfaglig gruppe fagpersoner bygget videre på dette, og etter en intens periode med stor møtevirksomhet ble det gjennomført endringer som har fått oppsiktsvekkende resultater.

– Vi er bedre organisert. Henvisningsbunken gjennomgås flere ganger i uken og tømmes hver uke. De aller fleste blir kontaktet innen få dager og blir satt opp til time i løpet av to til tre uker. Dersom det er sterk mistanke om ondartede forandringer, gis time oftest innen en uke, sier Holmen.

Hovedårsaken til forbedret kapasitet skyldes at det er blitt etablert en velfungerende avtale med to private institutt som tar i mot henvisninger som har blitt vurdert og sendt videre av OUS.

Pasientsikkerheten er blitt mye bedre som følge av faste videokonferansemøter mellom involverte fagpersoner ved de to lokalisasjonene Radiumhospitalet og Ullevål. Møtene holdes fire ganger i uken, og her deltar også en nytilsatt pasientkoordinator.

– Vi har oppnådd rask og forsvarlig håndtering av henvisningene, forutsigbar pasienthåndtering og økt pasientsikkerhet. Sistnevnte har vært spesielt viktig siden både diagnostikk og behandling utføres ved to lokalisasjoner, sier Holmen.

 

Anbefaler norsk løsning

Skule Storheill, innovasjonsdirektør i Norsk design- og arkitektursenter, forteller at DIP er et helt unikt program i Europa. Han påpeker at erfaringene fra ventelisteprosjektet ved OUS er overførbare ikke bare innen helsevesenet, men også til tjenesteytende sektor i næringslivet.

– Det er verdt å legge merke til at OECD faktisk eksplisitt anbefaler sine medlemsland å vurdere å bygge designdrevne innovasjonsprogrammer etter vår mal. Ved å bruke designmetodikk i idéfasen kan vi utløse enorme gevinster i alle deler av samfunnet, uten at det krever gigantiske investeringer og omfattende reformer, sier Storheill.

 

Visa lanserer digital lommebok i Norge

Visa Europe har i dag bekreftet at den digitale lommeboktjenesten «V.me by Visa» utvides til Norge, Sverige, Irland, Tyskland og Italia innen utgangen av året. I tillegg vil det bli lansert pilotprosjekter i Hellas, Tsjekkia og Slovakia i 2015. Med dette vil totalt 12 land tilby Visas digitale lommebok.

Visa Europe har også annonsert at de kommer til å investere ytterligere 1,7 milliarder kroner i utviklingen av de digitale betalingsløsningene i Europa. Investeringene vil også dekke lanseringen av et målrettet program for implementering av tjenesten blant forhandlere, og skal sørge for at listen med de 20 000 forhandlerne som allerede tilbyr «V.me by Visa»-tjenesten utvides.

I dag tilbys tjenesten av blant annet Leclerc Drive, den ledende franske forhandleren innen e-handel, PC World og Clarks i Storbritannia, og Merlin.pl og E.Leclerc i Polen.

«V.me by Visa» er en digital lommebok knyttet til den enkelte banken, som gjør det mulig for banker og finansinstitusjoner å sette sitt eget navn og merkevare på en tjeneste utviklet av Visa. I dag er tjenesten tilgjengelig i Storbritannia, Frankrike, Spania og Polen.

Lanseringen har vært delt opp i faser, der utvalgte kunder av bankene som har deltatt, har fått tilgang til å teste tjenesten. En bred lansering av «V.me by Visa» er planlagt fra begynnelsen av 2015.

– Aksept og omfang er de største utfordringene knyttet til ekspansjon av digital lommebok, og er også avgjørende faktorer for at tjenesten blir tatt i bruk. Derfor gjenspeiler våre investeringer, som skal sikre at forhandlere tar tjenesten i bruk, hvor viktig forhandlerfellesskapet er for oss, sier Wendy Martin, Executive Director for «V.me by Visa».

Europeisk lommebok for europeiske kunder

Tidligere denne uken ble det kjent at Visa Inc. lanserer «Visa Checkout» i USA, Canada og Australia. Denne nye tjenesten som gjør betalinger innen e-handel raskere, enklere og sikrere for både forbrukere og nettbutikker, er navnet på den digitale lommeboken i disse landene.

– Vi har stor tro på en europeisk lommebok for våre europeiske kunder. Derfor har vi besluttet å beholde «V.me by Visa»-merkevaren og tilnærmingen med bankene i fokus, fortsetter Martin.

For å skyte fart i implementeringen av «V.me by Visa», kommer Visa Europe også til å opprettet en europeisk arbeidsgruppe for å ivareta systemsamarbeidet på kryss og tvers av landene. Dette tiltaket vil støtte opp under Visa Europe sitt mål om europeisk systemsamarbeid for lokale digitale lommebokløsninger.

– Vi er klar over at noen banker har valgt å utvikle lokale digitale lommeboktjenester for å imøtekomme de spesifikke behovene i sine markeder. Vårt mål er å jobbe sammen med disse tilbyderne for å gjøre fordelene som ligger i europeisk systemsamarbeid tilgjengelig gjennom «V.me by Visa»-nettverket, forteller Martin videre.

– Vi tror at den digitale lommeboken kommer til å spille en sentral rolle i fremtidens betalingsløsninger, og dagens kunngjøring gjenspeiler dette. Med «V.me by Visa» inngår vi en langsiktig forpliktelse som vil være en avgjørende del av vår strategi innen digitale betalinger. Jeg er spesielt glad over å kunne lede den europeiske arbeidsgruppen for systemsamarbeid. Dette vil videreføre Visas lange tradisjon med å lede og fasilitere felles løsninger, som skal være med på å utvikle enkle og trygge betalingsmetoder til fordel for forbrukere og forhandlere, sier Steve Perry, Chief Digital Officer i Visa Europe.

 

 

Beyond the Information Age

Julian Birkinshaw ved London Business School med kloke ord og spådommer om fremtidens informasjonssamfunn. Birkinshaw kommer til InnovasjonsDagen 2014, den 9. september på Rockefeller, for å dele mer av sin kunnskap og erfaring – se mer her.

————————————————————————————————

We live in the information age, which according to Wikipedia is a period in human history characterized by the shift from industrial production to one based on information and computerization.

Nothing surprising there, except for the idea that this is “a period in human history” – which tends to suggest it will come to an end at some point. The industrial revolution in the late nineteenth century ushered in the industrial age, and the digital revolution in the mid twentieth century spurred the emergence of the information age. So it is not entirely crazy to speculate about what might lie beyond the information age.

Of course, I am not arguing that information will become obsolete. Firms will always need to harness information in effective ways, just as most of them still need industrial techniques to make their products cheaply and efficiently. My point, instead, is that information will become necessary but not sufficient for firms to be successful. All this talk of “big data,” for example, feels like an attempt to strain a few more drops of juice out of an already-squeezed orange, just as Six Sigma was a way of squeezing more value out of the quality revolution. Both are valuable concepts, but their benefits are incremental, not revolutionary.

So just as night follows day, the information age will eventually be superseded by another age; and it behoves those with senior executive responsibility to develop a point of view on what that age might look like.

So here is a specific question that helps us develop this point of view: What would a world with too much information look like? And what problems would it create? I think there are at least four answers:

1. Paralysis through Analysis. In a world of ubiquitous information, there is always more out there. Information gathering is easy, and often quite enjoyable as well. My students frequently complain that they need more information before coming to a view on a difficult case-study decision. Many corporate decisions are delayed because of the need for further analysis. Whether due to the complexity of the decision in front of them, or because of the fear of not performing sufficient due diligence, the easy option facing any executive is simply to request more information.

2. Easy access to data makes us intellectually lazy. Many firms have invested a lot of money in “big data” and sophisticated data-crunching techniques. But a data-driven approach to analysis has a couple of big flaws. First, the bigger the database, the easier it is to find support for any hypothesis you choose to test. Second, big data makes us lazy – we allow rapid processing power to substitute for thinking and judgment. One example: pharmaceutical companies fell in love with “high throughput screening” techniques in the 1990s, as a way of testing out all possible molecular combinations to match a target. It was a bust. Most have now moved back towards a more rational model based around deep understanding, experience and intuition.

3. Impulsive and Flighty Consumers. Watch how your fellow commuters juggle their smartphone, tablet and Kindle. Or marvel at your teenager doing his homework. With multiple sources of stimulation available at our fingertips, the capacity to focus and concentrate on a specific activity is falling. This has implications for how firms manage their internal processes – with much greater emphasis being placed on holding people’s attention than before. It also has massive consequences for how firms manage their consumer relationships, as the traditional sources of “stickiness” in those relationships are being eroded.

4. A little learning is a dangerous thing. We are quick to access information that helps us, but we often lack the ability to make sense of it, or to use it appropriately. Doctors encounter this problem on a daily basis, as patients show up with (often incorrect) self-diagnoses. Senior executives second-guess their subordinates because their corporate IT system gives them line-of-sight down to detailed plant-level data. We also see this at a societal level: people believe they have the right to information that is in the public interest (think Wikileaks), but they are rarely capable of interpreting and using it in a sensible way. The broader point here is that the democratization of information creates an imbalance between the “top” and “bottom” of society, and most firms are not good at coping with this shift.

Consequences for individuals and for firms:
So what are the consequences of a business world with “too much information”? At an individual level, we face two contrasting risks. One is that we become obsessed with getting to the bottom of a problem, and we keep on digging, desperate to find the truth but taking forever to do so. The other risk is that we become overwhelmed with the amount of information out there and we give up: we realise we cannot actually master the issue at hand, and we end up falling back on a pre-existing belief. For example, in debates about fracking or genetically modified food, very few people get to grips with the scientific data, and even fewer change their views. The challenge for individuals is to steer a course between these twin perils. This puts a premium on an individual’s ability to monitor her own analytical style –knowing when to stop digging, when to ask an expert, and when to rely on personal experience and judgment.

For firms, there are three important consequences. First, they have to become masters of “attention management” – making sure that people are focused on the right set of issues, and not distracted by the dozens of equally-interesting issues that could be discussed. A surplus of information, as Nobel Laureate Herbert Simon noted, creates a deficit of attention. That is the real scarce resource today.

Second, firms have to get the right balance between information and judgment in making important decisions. As Jeff Bezos, founder and CEO of Amazon, observed, there are two types of decisions: “there are decisions that can be made by analysis. These are the best kind of decisions. They are fact-based decisions that overrule the hierarchy. Unfortunately there’s this whole other set of decisions you can’t boil down to a math problem.” One of the hallmarks of Amazon’s success, arguably, has been its capacity to make the big calls based on judgement and intuition.

Finally, the ubiquity of information means a careful balance is needed when it comes to sharing. Keeping everything secret isn’t going to work anymore – but pure transparency has its risks as well. Firms have to become smarter at figuring out what information to share with their employees, and what consumer information to keep track of for their own benefits.

The bottom line

For the last forty years, firms have built their competitive positions on harnessing information and knowledge more effectively than others. But with information now ubiquitous and increasingly shared across firms, these traditional sources of advantage are simply table-stakes. The most successful companies in the future will be smart about scanning for information and accessing the knowledge of their employees, but they will favour action over analysis, and they will harness the intuition and gut-feeling of their employees in combination with rational analysis.

Julian Birkinshaw, London Business School

Kritisk mangel på IT-kompetanse

En ny rapport fra Damvad/Institutt for Samfunnsøkonomisk Analyse tegner et veldig urovekkende bilde av tilgangen på IKT-kompetanse i Norge i 2030: I “beste” fall vil vi mangle folk til 1 av 4 IT-jobber i 2030. Med andre utviklingsscenarier er bildet enda dystrere.

– Det vil få betydning for Norges produktivitets- og konkurranseevne og hindre nødvendig omstilling og utvikling på andre samfunnssektorer som helse, velferd, utdanning og miljø, der utvikling og bruk av ny teknologi vil være avgjørende, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

– Bekymringene i rapportene samsvarer med tilbakemeldinger Abelia får fra våre medlemsbedrifter, sier Haugli.

– De forteller om rekrutteringsutfordringer og om manglende kapasitet i det norske utdanningssystemet. I nøkkelfag som informatikk utdannes det for få, men også på andre områder, som design, henger ikke utdanningssystemet med. Noe av behovet dekkes ved å hente folk fra utlandet men utfordringen må løses som det den er: Strukturell og langsiktig, sier Haugli.

Abelia alvorlig bekymret

EU slo nylig fast at 50 % av produktivitetsveksten i hele EU vil komme fra bruk av IKT. Abelia mener man kan se langt etter en slik vekst om man ikke tar noen politiske grep for å møte behovene for IT-kompetanse raskt.

– Abelia organiserer store deler av norsk IKT-næring, og vi er alvorlig bekymret, sier Haugli.

Hauglis forslag til regjeringen er blant annet å øke kapasiteten i norsk IKT-utdanning, få til et nasjonalt kompetanseløft blant lærerutdanningene, både når det gjelder digital systemforståelse og pedagogisk bruk av læringsteknologi og digitale læremidler.

Videre mener han at det må være en aktiv kobling mellom utdanning og næringsliv, og etablering av robuste mekanismer for utplassering av studenter i prosjekter i næringslivet.

 

Fakta:

–       Sysselsettingen av folk med IKT-kompetanse har økt fra vel 17.000 i 2000 til nesten 31.000 personer i 2010.

–       Norsk IKT-næring vokser raskt: Nye tall fra SSB viser en vekst på 16 % for IT-tjenester i første kvartal 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet hadde IKT-næringen en vekst på drøyt ni prosent.

–       Fremskrivningene viser at vi i 2020 vil ha behov for om lag 42.500, i 2030 vil behovet ha økt til 55.000. Andre utviklingsløp påvirker den forventede etterspørselen, og behovet kan øke til 95.000 årsverk.

Kilde: Abelia

Næringslivet ber WTO vedta ambisiøs miljøteknologiavtale

Næringslivsorganisasjoner verden over støtter forhandlingene om en miljøteknologiavtale (EGA) i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Organisasjonene ber nå medlemsregjeringene få på plass en ambisiøs internasjonal avtale om å fjerne avgifter på en rekke miljøteknologiprodukter.

– En ambisiøs avtale om avgiftsreduksjon vil føre til økt handel i miljøprodukter, mener Marianne Tonning Kinnari, som er fagansvarlig for miljøteknologi i Innovasjon Norge.

– Ved å fjerne toll på opptil 35 prosent, senker man prisen for å ta miljø- og klimautfordringene på alvor.

Handelen i miljøteknologiprodukter er i sterk vekst. Allerede i dag handles det for tusen milliarder dollar i året. Handel i miljøteknologiprodukter ble mer enn fordoblet fra 2001 til 2007. Veksten er like rask i utviklingsland som i økonomisk utviklede land. Dette slås fast i en rapport utarbeidet av FNs miljøteknologiprogram, Det internasjonale handelssenter (ITC) og Det internasjonale senteret for handel og bærekraftig utvikling (International Centre for Trade and Sustainable Development).

Miljøteknologi omfatter både renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

– En internasjonal handelsavtale om miljøteknologi kan være et springbrett for å senke toll og andre handelsbarrierer i tilliggende sektorer og verdikjeder, sier Marianne Tonning Kinnari.

Blant dem som støtter initiativet om en internasjonal handelsavtale om miljøteknologi, er sentrale handelsorganisasjoner i land som USA, Canada, Australia, Japan, Korea, Indonesia og Sør-Afrika, samt internasjonale bransjeorganisasjoner og World Energy Council.

Kilde: Innovasjon Norge

Norwegian – norsk, innovativ og på vei mot nye høyder!

Norwegian Air Shuttle ASA har på under 10 år blitt det nest største flyselskapet i Skandinavia, og fra noen få ruter i Norge har selskapet bygget opp en ruteportefølje som strekker seg over Europa til Nord-Afrika og Midtøsten. Som om ikke det er nok, åpnet selskapet i fjor også langdistanseruter fra Skandinavia til USA og Asia.

Til tross for en turbulent vår er Norwegian fortsatt i vinden. Med konkurransedyktige priser, kundevennlige løsninger og innovative tjenester har selskapet hatt en betydelig vekst de siste årene, og med 280 nye fly i bestilling kjører selskapets karismatiske gründer og CEO, Bjørn Kjos et ambisiøst løp hvor innovasjon og gode innspill er en del av kjernekulturen.

I fjor mottok Kjos Innovation Forums pris “Hall of Fame Awards 2013”. Prisen var den første i sin klasse noen gang, og ble delt ut på Fiberdagen. Juryens begrunnelse var blant annet;

Bjørn Kjos har sørget for en helt ny konkurransesituasjon i norsk luftfart – som har hatt stor betydning for norske bedrifter og privatpersoner i en årrekke. Gjennom konkurransedyktige priser og innovative løsninger, har selskapet hatt en betydelig vekst.

Vi møter Bjørn en travel ettermiddag og selv om han er i vinden som aldri før tar han seg tid til en god prat. Mutitalentet er ikke bare jagerflyver, advokat og entreprenør, han har også skrevet to spenningsromaner og regnes som en av Norges beste og mest inspirerende talere.

Hvem hjalp deg når du startet, og hvilken betydning når du ser tilbake hadde den hjelpen, Bjørn?

– Den hjelpen var helt uvurderlig og det var mange man kunne nevnt. Det blir nesten feil å trekke fram noen enkeltpersoner, men jeg må nesten nevne min kone Gerd som alltid har vært støttende.

Hva driver deg som gründer i dag, og hva gjør deg stolt?

– At det du tror og satser på lykkes du med. Jeg blir veldig stolt når noen skryter av mine medarbeidere. Særlig når du går nye veier og lykkes, til tross for dystre spådommer fra andre. Eksempelvis som da vi startet vår egen bank på ideene bak flyselskapet Norwegian, og da vi startet longhaul så folk kan fly billig også til andre kontinenter. Slikt synes jeg er fantastisk inspirerende.

– Norwegian Air Shuttle var også det første flyselskapet til å tilby høyhastighets Internett-tilkobling på flyvninger i Europa , og nå er vi først på bred kommersiell utrulling av Video-On-Demand direkte til passasjerenes egne WiFi-aktivert enheter.

Når du ser på utviklingen fra du startet til i dag, hva har overrasket deg mest bade positivt og negativt?

– På den positive siden, hvor utrolig langt vi er kommet på så kort tid har overrasket meg stort. Negativt er hvor mange som prøver å hindre deg i å fly folk billig, enten det er kort eller langt.

 Hvilke gode råd har du til fremtidens entreprenører?

– Ikke gi opp om du feiler. Hold deg langt unna pessimistene. De stjeler din energi som du trenger for å lykkes

Norge er på full fart frem mot 2025, hva er din visjon for hvordan både Norwegian og Norge vil fremstå?

– I 2025 håper jeg Norwegian er verdens artigste plass å jobbe, uansett hvor i verden du befinner deg. For Norge håper jeg vi satser på gründere og ikke bare på oljen, avslutter en av Norges beste og temmelige utradisjonelle entreprenør.

 

Les hva Venstre mener om entreprenørskap

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. I sommer intervjuer vi de største politiske partiene i Norge, og utfallet får du servert på siden vår. Denne uken har vi tatt en prat med Venstres nestleder og Stortingsrepresentant i Finanskomiteen, Terje Breivik. 

Breivik har bakgrunn som gründer, og er særlig opptatt av verdiskaping og næringspolitikk samt velferd og bekjempelse av fattigdom. 

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

– Det blir gjort mye bra for innovatører og entreprenører fra det offentlige. Alt fra ulike støtteordninger i regi av Innovasjon Norge, til brukestyrte forskningsprogram som SkatteFunn. Det er imidlertid liten tvil om at vi med fordel bør og kan gjøre mye mer. Norges innovasjonevne er tross alt vårt viktigste konkurransefortrinn, og den som skal sikre verdikskaping og fremtidig velferd, sier Terje Breivik.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

– Venstre vil styrke eksisterende brukerstyrte forsknings – og  teknologiutviklingsprogram som SkatteFunn, nærings – PHD – ordningen, klimateknologifondet og lignende.

– Vi ønsker også å få på plass ulike risikokapitalordninger og skatteincitament som stimulerer private investorer/forretningsengler til å investere i gründerer og oppstartsbedrifter. I tillegg vil vi forenkle regelverket, blant annet lage en forenklet aksjelov for små- og mellomstore bedrifter.

– Venstre vil også ha bedre sosiale retter for selvstendig næringsdrivende og mer skattemessig likebehandling med lønnsmottakerer.

Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

– Venstre opplever at regjeringen har et positivt syn på norske entreprenører, med trenger litt “dytt i ryggen” for å konkretisere og gjøre ord om til handling.

TERJES FAVORITTER

Bok:

Dikt i samling av Olav H. Hauge.

Hobby:

Trening (langrenn – skiskøyting) og gitarist i rockeband.

Sitat:

“Fjell lyt du over skal du koma lenger” (Olav H. Hauge).

Startet eget flyttebyrå

Da Kim Marius Ilmo Bolin flyttet til Trondheim for å studere savnet han en rask og enkel tjeneste for små flyttelass. Løsningen skapte han selv gjennom å starte StudBud.

– Jeg spurte meg selv hvorfor det ikke fantes noe flyttebyrå for studenter. Jeg hadde flere venner som skulle studere i Trondheim og hadde problemer med å få flyttet sakene sine, så jeg bestemte meg for å starte StudBud.

Konseptet til StudBud er enkelt: Kunden pakker alle sakene sine i bokser, kontakter StudBud via deres nettside, og bedriften stiller med stor varebil og bærehjelp til fastpris.

– Vi har stilt opp med både en, to og tre mann. Det har hendt at vi har stilt med 3 mann når man skal flytte et piano! Som regel velger studenten å være med å bære selv også. Kunden sitter på med varebilen til nytt sted, og sjåfør hjelper til med å bære inn i ny hybel.

Startet med slitt bil

Ilmo Bolin startet bedriften med å leie en slitt bil fra Rent a Wreck. – Det var min største investering, 10 000 kroner for 4 ukers leie. På forhånd hadde jeg laget plakater i Word og hengt opp på universitetet og studentbyene i Trondheim. I tillegg fikk jeg en kompis til å lage en enkel nettside til bedriften. Planen var i utgangspunktet å bare ha drift om sommeren, sånn at det ikke skulle gå utover studiene, men vi fikk god respons og tjente inn investeringen på de 3 første dagene.

Allerede etter 4 ukers drift i henholdsvis juni og august skjønte Ilmo Bolin at flyttebyrået kunne bli en lønnsom bedrift. – Ved nyttår i 2011 bestemte jeg meg for å kjøpe en egen varebil og ha drift året rundt.

Mange oppdrag

studbud2Oppdragene til StudBud er mange og varierte. – Vi har flyttet så kort som fra første til andre etasje i samme bygg, og vi har sendt flyttelass til Stavanger og Tromsø. De aller fleste flyttingene er innad i Trondheim, eller innad i Bergen. Vi har flyttet en harpe til verdi til 200 000 kr, et akvarium og husdyr. Vi har heist ned senger fra tredje etasje, og ryddet ut fra en hel bygård.

I 2011 hadde StudBud 700 oppdrag, og en omsetning på omtrent en halv million kroner. I 2012 økte oppdragene til 900, og omsetningen var på nesten 900 000 kroner.

– I 2012 begynte jeg å ansette folk, og jeg fikk en medeier, Trond Karlsen. Vi ansatte flere sjåfører, som også var studenter i Trondheim.

– I 2013 åpnet vi en avdeling i Bergen. I fjor inngikk vi også en avtale med Hurtigruten og Norlines, slik at vi kan sende flyttelass over hele Norge. I dag har vi 8 sjåfører i Trondheim, og 3 sjåfører i Bergen.

 

Vurderer å satse fullt

Ilmo Bolin ble ferdig med masterstudiet i samfunnsøkonomi i januar, og har frem til nå brukt tiden på StudBud og reising. Han er usikker på om han skal satse fullt på bedriften fremover eller ikke. – Selv om vi har 1 million i omsetning går det meste til lønn til sjåførene. Vi har hatt store utgifter til regnskapsfører det siste året, samt at det alltid kan forekomme uventede kostnader med bilene.

– Jeg har ikke tjent store penger på det, men lært masse. Det har også vært relevant i forhold til studiene, spesielt fagene næringsøkonomi og mikroøkonomi, som jeg også fikk bruk for når jeg vurderte marked, kostnader og konkurrenter.

Ilmo Bolin medgir at StudBud nå står ved et veiskille, hvor utfallet enten blir å satse mer i Trondheim og Bergen, eller trappe ned og gå tilbake til den opprinnelige ideen om å bare ha drift om sommeren.

– Sommermånedene er da vi har mest å gjøre, samtidig som vi trenger en eller flere nye ildsjeler som kan ta bedriften videre, gitt at Trond Karlsen og jeg får andre jobber. Men vi ønsker å se hvordan det går denne sommeren, får vi tar en avgjørelse.

IKT-Norge hardt ut mot Oslo Kommune!

Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, går hardt ut mot Oslo kommunes anbudspraksis og peker på at den mangel på konkurranse og ubalanserte avtaler som de praktiserer hører hjemme i totalitære regimer”.

I IKT-Norges nyhetsbrev, som nylig ble sendt ut, skriver Hoff at IKT-Norge i lengre tid har etterlyst bedre praksis rundt offentlige anbud.

 Fikk kun inn ett bud

Oslo kommune har som mål å bli best i Norge på offentlig innkjøp. Ifølge Hoff er det en lang vei å gå, og han omtaler kommunen som en ”versting” når det gjelder offentlige anbudsprosesser.

Hoff peker på at Oslo kommune fortsatt insisterer på å bruke gamle versjoner av Statens Standardavtale hvor leverandørene påtar seg en enorm risiko.

Som eksempel trekker han frem en nylig avsluttet anskaffelsesprosess på PC’er hvor Oslo kommune kun fikk inn ett tilbud.

”Vi vet hvorfor det kun er kommet ett tilbud, og vi er overrasket over at Oslo Kommune bruker konkurransehemmende kriterier på Norges største PC-anbud. Dette er selvsagt uheldig for leverandørene, men minst like uheldig for kommunen”, skriver han i sitt eget nyhetsbrev.

Videre heter det at; ”bortfall av konkurranse er alt annet enn sunt. I anbudet er det lagt inn “MÅ”-krav som Oslo kommune ikke har vist noen vilje til å endre, til tross for at det er blitt påpekt at dette vil hindre konkurranse” før han fortsetter med følgende salve;

Enten har de som har utformet anbudet ikke gjort jobben sin, ikke lyttet, eller så er det andre interesser som ligger bak. Interesser som kanskje helt andre myndigheter burde granske?

Litt av en melding fra IKT Norges hardtslående generalsekretær, men etter det 3in.no erfarer skyldes mangelen på svar noe så banalt at kommunene har krevd et skjermformat som kun en leverandør støtter, og da lukter det slett ikke bra…

Er det slik at Oslo peker nese til alminnelige forretningsmessige og etiske hensyn, og skalter og valter med skattebetalerenes penger på tvilsomt grunnlag?Hva er din erfaring?  Vi tar diskusjonen på 3in.no

Intelligente objekter i Steinkjer

Steinkjer kommune setter fokus på fremtidens teknologi. Helgen 25-27 juni ble konferansen Things4Web avholdt i kommunen. Eksperter innen radioteknologi og trådløs kommunikasjon diskturte løsninger for ”Tingenes internett”.

Utviklingen innenfor radioteknologi og web-baserte løsninger går fort og gjør framtiden mer spennende. Alt av hverdagslige ting og egenproduserte produkter kan bli «intelligente». På Things4Web-konferansens siste dag var det utstilling i Steinkjer rådhus der publikum fikk oppleve innovasjoner på nært hold. Prototyper av det nyeste og kuleste innen teknologiske ”gadgets” ble vist fram og prøvd ut.

Kreativ workshop

Arrangør av konferansen var Nornir, et selskap hvis misjon er å hjelpe sine partnere og deres klienter med å ta del i evolusjonen som finner sted på nettet. Selskapet tilbyr løsninger for lavenergi utstyr og aktive RFID-enheter som muliggjør to-veis data-kommunikasjon på Tingenes internett.

Under Things4Web møttes norske og internasjonale aktører innen velferdsteknologi og byutvikling for å samarbeide og knytte kontakter med hverandre og det offentlige. Foredragene spant fra cyber-sikkerhet for koblete objekter og lavenergi lokalisering av fugler til online blodtrykksmåling og familieportalen som skal hjelpe eldre å bo lenger hjemme.

Parallelt med den futuristiske utstillingen i rådhuset ble et holdt en kreativ workshop med fokus på velferdsteknologi. Deltagerne ble delt inn i grupper for en uhøytidelig konkurranse. Juryen hadde en vanskelig oppgave, og mente det skulle være mulig å realisere alle produktideene.

På vinnerlaget var blant annet Benjamin Berg Vollan og Marcus Antonio Boman Velasquez, to driftige karer som etter sommeren begynner i 10. klasse på Egge ungdomsskole. De har seriøse planer om ta produktet ut på markedet. Og kanskje får de bruk for noe av den fremtidsrettete teknologien som ble presentert.

Under Things4web-konferansen lanserte FoU-selskapet Synaptic Technologies en ny selvskalerende Linked Data infrastruktur nettverk: RealTimeWeb (RTW). RTW vil i likhet med World Wide Web (WWW) være et desentralisert nettverk. Informasjon deles i nettverket ved hjelp av lenker, noe som gjør det mulig med kontekstbasert distribusjon av sanntidsdata uten å være avhengig av omveien om Web API og utvikling av mellomvare.

 Sanntidsveven

– World Wide Web er grovt sett en global graf av historiske data som er lagret i filsystemer, databaser og andre former for lagringssystemer over hele verden. RTW er derimot et sanntids, hendelsesstyrt nett som består av data som blir distribuert i øyeblikket, forklarer daglig leder Paal Kristian Levang i Synaptic Technologies.

RTW vil dramatisk forenkle utviklingen av radioteknologi og infrastrukturer for aktører på Tingenes internett. Ved å ta i bruk maskinspråk og Semantisk Web i kombinasjon med RTW vil utviklingen av radioteknologi kunne gi store besparelser, og time-to-market vil gå drastisk ned.

– RTW gjør det mulig for maskiner å kommunisere direkte med hverandre, samtidig som domeneeierskap og IPR blir bevart i et desentralisert selvskalerende nettverk. Det nye nettverket skal ikke forstås som et plattformsystem, men fungerer derimot slik nettet var ment å fungere, sier Levang.

Teknologi en trussel mot jobben?

Ny, verdensomspennende undersøkelse viser at 2 av 10 nordmenn frykter teknologien gjør at jobben deres forsvinner i løpet av et par år.

Dette er blant hovedfunnene i verdens største arbeidsmarkedsundersøkelse, Randstad Workmonitor. Dansker og svensker er litt mindre bekymret enn oss. Samtidig anser 70 prosent av norske arbeidstagere i den samme undersøkelsen at den teknologiske påvirkningen er en mulighet for dem.

Hvert kvartal tar den internasjonale rekrutterings-, HR- og bemanningsgiganten Randstad pulsen på norske og internasjonale arbeidsmarkedstrender i privat sektor.

I årets andre kvartalsrapport forteller ansatte i 33 land i Europa, Asia, Australia, USA/Canada og Sør-Amerika hvordan en rivende teknologisk utvikling påvirker arbeidsdagen.

Normenn ikke “early adapters”
– Blant de over 25.000 arbeidstagerne over 18 år, som deltar i undersøkelsen, svarer 71 prosent at teknologi har stor påvirkning på arbeidsdagen. Nær tre av fire ser dette som en mulighet og en positiv utvikling, forteller Camilla Grana, administrerende direktør for Randstad i Norge.

–  I nordvest-Europa opplever arbeidstagerne mindre trusler fra den teknoligiske utviklingen enn i andre deler av verden. Over halvparten av arbeidstagerne i India tror jobben vil overtas av teknologi om et par år. Men faktisk tror 21 prosent – to av 10 – av nordmenn det samme, sier Grana, som påpeker at svensker og dansker er noe mindre pessimistiske enn sine norske brødre og søstre: 15 prosent i våre naboland tror teknologien vi skyve dem ut av jobben om noen år.

Norge havner også i den laveste enden av skalaen over ansatte som mener teknologi har en stor påvirkning på jobben. 58 prosent av oss er enige i dette, mens tilsvarende svarprosent for Sverige og Damark er 65 og 73 prosent.

 – Norge er ikke spesielt kjent for å være “early adapters” på ny teknologi. Vi kommer gjerne litt etter de andre landene, når teknologien er testet og trygg. Det kan nok være årsaken til at den har større påvirkning på våre skandinaviske søstre og brødre, sier Grana.

 

 

Hva er folk villige til å betale for iwatch?

Det er forventet at Apple skal lansere sin første smartklokke til høsten. Teoriene og forventningene er mange, men enn så lenge må man nøye seg med antakelser og statistikker.

Det har gått rykter om at Apple skal lansere en smartklokke i hele tre år, men selskapets aktiviteter i 2014 tyder på at lanseringen nå er nærere enn den noen gang har vært.

Apple er i kjent stil sparsomme med opplysninger, og har foreløpig ikke sagt noe offentlig hvilket har ført til en rekke spekulasjoner i klokkens eventuelle utseende og funksjoner. 

Lite eller ingen tilgjengelig informasjon gjør det desto morsommere å spekulere. Forrige uke publiserte det amerikanske investeringsfirmaet PiperJaffray en undersøkelse hvor folk ble spurt om hvor mye de var villige til å betale for en iWatch.

Hele 35 prosent sa at de ikke kom til å kjøpe klokken uansett, uavhengig av pris.

Omtrent en tredjedel av deltakerne sa at de kom til å kjøpe en iWatch dersom den kom til å ligge på mellom 100-200 dollar, anslagsvis 643-1286 norske kroner.

Kun 10 prosent sa at de kom til å kjøpe klokken dersom den kostet under 100 dollar.

Hva hadde du vært villig til å betale?

 

Kilde: Business Insider og Statista 

Les hva Norges største parti mener om entreprenørskap

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. I sommer intervjuer vi de største politiske partiene i Norge, og utfallet får du servert ukentlig på siden vår.

Gjør Norge etter din og Arbeiderpartiets mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
 – Regjeringen har de siste årene bidratt til gode og forutsigbare rammebetingelser for entreprenører i Norge, og dette er noe vi i Arbeiderpartiet har mye fokus på.  Blant annet er ser vi det som viktig å sikre god tilgang på kapital, kunnskap og kompetanse. Det næringspolitiske virkemiddelapparatet med  bla Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet,  har utviklet en rekke tilbud som treffer entreprenører. Fadder- og mentorordninger, tilgang til lån og tilskudd og næringshager er noen eksempler. Vi er også opptatt av at entreprenører har et godt sosialt sikkerhetsnett, sier Gunvor Eldegard, medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Vi ønsker en kultur for entreprenørskap i Norge, og vil at denne skal bli utviklet allerede ved skolebenken. Entreprenørskap i utdanningen er derfor et satsingsområde for regjeringen. Vi har økt tilskuddet til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

– Etter min mening er rammebetingelsene for entreprenører i Norge i hovedsak gode. Antall nye foretak har økt med 30 prosent de 10 siste årene. Over 55 000 selskaper ble opprettet bare i 2012.  Samtidig vil vi kontinuerlig arbeide for at dette skal bli enda bedre.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

– Vi vil fortsette å føre en aktiv og fremoverlent næringspolitikk, der vi stiller til rådighet statlig kapital for å legge til rette for innovasjon og nyetableringer, og  satser på virkemidler som ivaretar næringslivets behov. Gjennom innovasjon og gründervirksomhet skal mange av fremtidens arbeidsplasser skapes. I programmet vårt vektlegger vi betydningen av at det offentlige må legge til rette for at folk som har gode ideer til nye bedrifter og konsepter, skal få gjort ideene sine til virkelighet.
Vi vil fortsette arbeidet med å forenkle hverdagen for de mange små- og mellomstore bedriftene, og gjøre det enklere å etablere bedrift.

–  Målet vårt er at Norge skal være et av verdens enkleste land å starte og drive egen bedrift i.  Vi vil fortsatt sikre rammebetingelser som ivaretar og videreutvikler landets konkurransefortrinn, og legge til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig. Vi ønsker en kultur der det er lov å prøve, men også feile. Det kan være mye god læring i å feile også. Så det å ha en kultur som tillater å gjøre feil er viktig for at folk med gode ideer tør ta sjansen på å satse.
–  Sist, men ikke minst, vil vi sikre fortsatt trygg økonomisk styring, noe som er svært viktig  for å sikre at konkurranseevnen til norsk næringsliv ikke svekkes.

Hvordan opplever du og Arbeiderpartiet dagens regjernings syn på norske entreprenører – har man gjort nok?

– Selv om vi har gjort mye, kan vi alltid bli bedre. Arbeiderpartiet er tydelige på at det er helt avgjørende for Norges innovasjonsevne og økonomiske vekst at vi kan stimulere til  entreprenørskap og etablering av nye virksomhet. Nye og innovative bedrifter står for en stadig større andel av samlet sysselsetting og verdiskaping. Derfor har vi som politikere et ansvar for å legge til rette for entreprenørskap, og dette ansvaret tar vi på alvor.

GUNVORS FAVORITTER

Bok:
Vanskelig å si hvilken som er favorittboka, men å lese biografier om Einar Førde, Nelsom Mandela, Barack Obama og Hillary Clinton er fint. På romaner er jo Kristin Lavransdatter og Egalias Døtre to bøker som har betydd mye for meg. Og så er jeg jo begeistra for John Irving sine bøker. Så er jeg glad i dikt!

Hobby:

Friluft, jogging, godt selskap med gode vener.

Sitat:

FINN – Intraprenørskap i praksis!

Norges kanskje best kjente intraprenørsuksess er historien om hvordan Schibsted tillot FINN å kannibalisere papiravisen. Vi tok oss en prat med FINN’s dyktige CEO, Christian Printzell Halvorsen.

Hvordan startet FINN – hvem hjalp til i den første fasen?

–  FINN startet først som et samarbeidsprosjekt i avishusene, kalt vis@visen. Dette lyktes ikke så godt og FINN ble etablert som eget selskap i 2000. Selskapet fikk i oppgave fra Schibsted om å «ta» rubrikkmarkedet på internett selv om dette innebar konkurranse med eksisterende virksomheter. Dette skjedde ikke uten friksjon. Schibsteds beslutning om å etablere FINN har bla. blitt omtalt i HBR som et godt eksempel på «kannibalisering av egen forretningsmodell».

–  I etableringsfasen var ledelsen i FINN, Aftenposten og Schibsted avgjørende for suksessen. Terje Seljeseth, FINNs første adm.dir, skapte et sterkt lederteam basert på andre verdier enn de tradisjonelle virksomhetene i Schibsted. Han fikk frie tøyler og ble godt støttet av Olav Mugaas, daværende adm.dir i Aftenposten og styreleder i FINN, som skar gjennom i de interne stridighetene. Til slutt var ledelsen I Schibsted viktig da de stod fast på online-satsningen i etterdønningene av dotcom-krisen selv om en del investorer da var kritiske.

Hva er hemmeligheten bak den kulturen FINN har utviklet?

–  Vi har lykkes godt med å skape et godt miljø som de ansatte genuint trives i. Dette er en grunnleggende forutsetning. Mye av arbeidet med å skape dette miljøet henger på verdiene våre: Takhøyde, Humør, Sult og Presisjon. De oppsummerer mye av det som utgjør FINN-kulturen og vi er veldig bevisste på å gjøre verdiene til en del av vårt daglige arbeid. To ganger i året vurderer vi hverandre utifra hvordan vi etterlever verdiene. Kolleger i samme team gir hverandre tilbakemeldinger og vi får gode diskusjoner på hvordan verdiene etterleves. Innovasjonsevnen til FINN kan også direkte relateres til verdiene. Takhøyde handler om aksept for feil og evne til å utfordre etablerte sannheter. Presisjon handler om gjennomføringskraft og å lære av feil for å treffe bedre neste gang. Sult handler om en sterk vilje til stadig å være best, noe som krever nyskaping. Humør handler om lekenhet for å frigjøre kreative krefter.

Når dere ser på utviklingen fra FINN startet til i dag, hva har overrasket dere mest både positivt og negativt?

–  Den største positive overraskelsen er hvordan vi kontinuerlig har klart å videreutvikle markedsposisjonen. Det begynte med å ta de tradisjonelle avisposisjonene innenfor stilling, bil og eiendom, men har etter hvert utvidet seg til å bli noe vesentlig mer enn det som noen gang har eksistert i avis. I tillegg var satsningen på FINN på mange måter starten av den reisen Schibsted nå gjør i å bli global markedsleder innenfor online rubrikk. Man har gått fra . være et skandinavisk aviskonsern til et globalt onlineselskap. Den største negative overraskelsen er mobiltrenden som vi reagerte for sent på. Med sterk vekst i den tradisjonelle desktopkanalen var det lett å overse behovet for endring i takt med forbrukervanene. Til gjengjeld har vi nå agert kraftfullt ved å snu om på utviklingen til «mobile first».

Hvilke gode råd har dere i FINN til fremtidens intraprenører og entreprenører?

–  Felles for intraprenører og entreprenører er en genuin vilje til å skape noe nytt. Rådet må derfor være å gjøre noe så unorsk som å tro på deg selv, tørre å utfordre etablerte sannheter og ikke falle for fristelsen å skylde på «dårlige rammebetingelser». Vi har enorme muligheter i dette landet og de fleste norske organisasjoner bygger på en kultur som gir enkeltpersoner muligheter. Det er derfor få ting som egentlig står i veien for å lykkes.

–  Vi i FINN fremmer intraprenørskap gjennom å trene på grunderferdigheter (FINNovasjonsdagen), gjøre det mulig å realisere egne ideer (Sandbox) og ved å jobbe aktivt med verdier. Vi tror dette også bidrar til å attrahere fremtidens intraprenører.

Norge er på full fart frem mot 2025, hva er deres visjon for hvordan både FINN, Schibsted og Norge vil fremstå?

–  I 2025 håper jeg at Norge fremstår som en internasjonal innovasjonskraft på minst ett område utenfor olje- og fiskeindustrien. Schibsted Media Group vil ha etterlevd sin visjon «Shaping the media of tomorrow. Today.» ved at man har lykkes gjøre all sin virksomhet digital og er internasjonalt anerkjent for dette. Samtidig har man lykkes å bli størst i verden på online markedsplasser og FINN fremstår som en av drivkreftene gjennom kontinuerlig innovasjon på området.

Lyser ut tidenes FoU-pott

Forskningsrådet lyser ut 850 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er den største utlysningen av innovasjonsprosjekter noen gang.

Samtidig med at Forskningsrådet lyser ut tidenes største pott til innovasjonsprosjekter i næringslivet, blir det for første gang åpnet for at bedrifter og andre søkere kan levere prosjektidéer i forkant av en prosjektsøknad.

– Vi ønsker å flagge vår rolle som samarbeidspartner for næringslivet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, sa Arvid Hallén.

– Vår konkurransekraft vil være helt avhengig av at vi kan utvikle et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv.  Dette tilbudet – sammen med vår løpende behandling av SkatteFUNN-søknader – setter oss i stand til å yte bedre service for våre viktige partnere og kunder i næringslivet, utdypet han.

Inviterer bedriftene inn

Forskningsrådet har lansert en egen nettside for utlysningen av 850 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Disse midlene kan søkes av bedrifter, grupper av bedrifter og næringslivsorganisasjoner, som regel i samarbeid med forskningsmiljøer.

Felles søknadsfrist

Innovasjonsprosjekter i næringslivet er forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til innovasjon og verdiskaping i de bedriftene og næringslivsorganisasjonene som deltar i prosjektene. Så godt som samtlige av Forskningsrådets mange innovasjonstilbud til næringslivet er i år samlet og har felles søknadsfrist 15. oktober 2014 på tvers av ulike programmer.

Stor satsning på Brukerstyrt innovasjonsarena

I fjor var beløpet på utlyste innovasjonsprosjekter på 700 millioner kroner. Mye av økningen i 2014 kommer under programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA kan støtte prosjekter i bedrifter på tvers av næringer og bransjer, og økte med hele 90 millioner kroner i 2014 over Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) budsjett.

Næringsminister Monica Mæland er helt tydelig på hvorfor dette ble gjort:

Næringsminister Monica Mæland vil satse på BIA-programmet. Her på Forskningsrådet Næringslivsdag 2014. – Dette er et viktig bidrag for å få opp innovasjonsevnen til norske bedrifter. Med BIA kan vi utvikle sterke norske næringsområder og nye bransjer. Vi ønsker mer forskning og innovasjon i norsk næringsliv. Det er viktig for å styrke bedriftenes konkurransekraft, sier næringsministeren, og legger til:

–  Vi ønsker å skape et forskningsorientert og innovativt norsk næringsliv som kan hevde seg i den globale konkurransen.

Også Hallén trekker frem viktigheten av å bruke forskning for å stimulere til innovasjon i næringslivet: – Å styrke virkemiddelet BIA har derfor i de siste årene stått øverst på Forskningsrådets prioriteringsliste.

Inviterer til møte med Innovation Forum Norway
Innovation Forum Norway og Forskningsrådet inviterer sammen til høstens første IFN medlemsmøte i Forskningsrådets nye lokaler den 26.august. På agendaen står forskningsdrevet Innovasjon og HORISONT 2020, det nye europeiske rammeprogrammet for forskning og utvikling og spørsmålt om hvordan norske innovative virksomheter kan få maksimal effekt av dette tas opp i full bredde. Ler mer om arrangementet her. 

 

Teslas Patentkinderegg

For et par uker siden kunngjorde Teslas CEO Elon Musk i et blogginnlegg at veggen av patenter hos dem skulle fjernes ”in good faith”. Bakgrunnen var ifølge Musk et ønske om at selskaper sammen skal jobbe mer aktivt for få imøtekomme C02-krisen. – Dette er bare en del av Teslas IP-strategi, forteller Axel Krabberød, markedsansvarlig i Onsagers.

Onsagers, som er Norges største på IP-Strategi, mener at Tesla saken er et godt eksempel på hvordan større internasjonale bedrifter spiller på flere virkemidler i sin IP-Strategi for å oppnå sine forretningsmål. Når IP-Strategien er en del av forretningsstrategien klarer man bedre å balansere mellom forvalting av sine verdier, vekststrategi og markedsføring. – I Teslatilfellet får man et skikkelig kinderegg, sier Krabberød.

 

Teslas Kinderegg

Det er omtrent 11 år siden Tesla ble etablert, og selskapet har i løpet av den tiden klart å opparbeide seg en portefølje som teller om lag 2400 patenter. Nå er veggen med patenter symbolsk tatt ned, og patentene er gjort tilgjengelig for bedrifter som ”i god tro” ønsker å bruke dem.  – Elon Musk serverer oss et skikkelig patentkinderegg som det er spennende å smake nærmere på. Her er tre interessante momenter:

1. IP-Strategisk gjør Tesla et tilsynelatende “frislipp” av sine patenter. Dette vil sannsynligvis ende opp med å bli en fri lisensløsning bygget på “in good faith” prinsippet, som sikrer Tesla kontroll på bruk av deres teknologi, og mest sannsynlig i et format som dreier seg om samarbeid i utvikling. Elon Musk kommer fra IT-bransjen og beskriver dette som «open source», men i dette tilfelle vil det nok være mer formalisert gjennom frie lisensavtaler.

2. Vekststrategisk dreier dette sjakktrekket fra Tesla seg om at de innser at de ikke klarer å vokse raskt nok alene, og velger da å spre sin teknologi og dermed få hele elbil markedet til å vokse. Denne vekststrategien bygges på økt samarbeid mellom elbil selskapene, gjennom frie lisensavtaler basert på Teslas teknologi. Gjennom dette får Tesla tilgang til større markeder enn bare luksusbil-segmentet som Telsa vokser mest i per dags dato. Når andre «volumselskaper» benytter Teslas teknologi vil hele elbil markedet vokse, i tillegg til at etterspørsel etter Tesla-komponenter som batterier og ladestasjoner vil økte kraftig.

3. Markedsstrategisk har man et altruistisk miljøalibi som bygger goodwill hos myndighetene og sterke ambassadører.

 

Mye er fortsatt hemmeligholdt

Til tross for at patentfrislippen i bunn og grunn er en del av Teslas forretningsstrategi, kan de nå brukes av en rekke store selskaper. Selv om 2400 patenter kan synes mye, har Tesla langt fra avslørt alle sine hemmeligheter, ifølge Krabberød.

– De har ikke frigjort detaljene på alle sine immaterielle verdier. Mange av de innovative ideene Tesla har er ikke patentert, de har valgt å holde noe hemmelige. Bedriften har et bevisst forhold til verdien av egen ”know-how” og beskytter denne blant annet med sterk kulturbygning og konfidensialitetserklæringer eller fortrolighetsavtaler.

Krabberød tror at lisensfrigjøringen vil føre til økt kunnskapsdeling, og flere samarbeidsavtaler for Tesla.

– Juridisk sett tror jeg dette kommer til å bli en fri lisensavtale man må gjøre med Tesla for å bruke deres patenter. Begrepet ”in good faith” betyr at Tesla har sikret seg et ris bak speilet som i praksis sikrer kontroll på bruk av patentene.

–  De som ønsker å benytte Teslas teknologi vil derfor være tjent med å sikre sin rygg ved å inngå en formell avtale i form av fri lisensavtale, hvor Tesla kan sette premisser, og samarbeidsbedriften unngår at Tesla senere ser på bruk at deres teknologi ikke er brukt «in good faith» og dermed risikerer søksmål fra Tesla. Budskapet blir pakket inn, og Tesla sitter i realiteten med kontrollen, sier Krabberød.

 

Verdens viktigste bilmerke

Selv om Tesla vokser formidabelt og er omtalt som verdens viktigste bilmerke akkurat nå, har selskapet kun en prosent markedsandel, og Tesla er uten tvil et ”high-end” produkt, og de store volumene uteblir. Dette gjelder dog ikke i Norge, hvor politikernes gunstige ordninger har medført rene folkevandringen til Teslas salgslokaler.

–  Musk ønsker å vokse, men kanskje ikke bare innenfor bilindustrien. Han sitter på masse patenter innenfor batteri og teknologi for øvrig, så han ønsker nok å åpne opp markedet enda mer og kanskje få tilgang på andre markeder. Hvis man skal se litt inn i glasskulen, er det naturlig for Tesla å ta en leder posisjon i markedet for energi lagring i form av ny batteriteknologi, ladestasjoner og deres infrastruktur. Førerløse biler er spådd å komme i 2016. Dette kan til og med dreie seg om robotteknologi til bruk i privatmarkedet, mener Krabberød.

På kort sikt vet vi at Tesla har planer om å komme med flere nye bilmodeller, og skal bygge en enorm batterifabrikk. I disse tilfellene trenger de større etterspørsel enn de klarer å skape med Teslamerket alene.

Allerede på kort sikt går det rykter om at BMW har vært i dialog med Tesla om deling av teknologi, noe som er en god indikasjon på nettopp de vinn-vinn situasjonene Musk er opptatt av å skape. Tesla kan få tilgang på BMWs karbonfiber og produksjonserfaring, og samtidig kan BMW bli med å standardisere batteri- og ladestasjoner på ebiler og dermed også ta en posisjon innen elbil-markedet raskt.

Kan hindre innovasjon

Krabberød mener at Tesla gjennom å slippe sine patenter i praksis forteller markedet at deres teknologi er ”de facto” standarden. – Tesla har dermed sikret sin posisjon ved bordet. Når Tesla har fremmet en standard  tror han at dette til en viss grad kan stoppe villigheten til å investere i innovasjon innen konkurrerende teknologi.

– Dette gir Tesla en enda sterkere posisjon og kan sike Musk en plass ved bordet hos selv hans største konkurrenter på sikt.

Sterk merkevare og goodwill

Eksperten i  Onsagers mener det er lurt og toverdig av Tesla å spille på miljøperspektivet, da det skaper godvilje hos myndighetene rundt om i verden. Å ha myndighetene på laget er meget viktig for Tesla fremover, ettersom det er ofte myndighetene som kan bidra til å skape bedre vilkår for selskapet når de skal etablere sin teknologi, infrastruktur og produksjon fasiliteter.

Musk har vært flink til å bevisst bygge merkevaren rundt et ”WHY”. Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det. De kjøper ikke elbil av Telsa fordi det er en elbil, men fordi man vil bidra å «redde miljøet», og velge bort biler drevet på fossilt brensel.

Det at Tesla skaper et fiendebilde i de store fossilbrenselprodusentene er selvfølgelig også effektfullt. Gjennom å bygge merkevare på ”WHY”-strategien, bygger han en sterk ambassadørskare. Gode ambassadører har vist seg å være en god, rimelig og effektiv måte å bygge merkevare på. Vi kjenner igjen dette trekket fra Apple, som har godt design og tenker annerledes, som utfordrer de store og lager tilfeldigvis en bra PC.

Hva mener du om Teslas patentfrigjøring? Diskuter videre på 3ins Linked-in side her.  

 

Blar opp for unge oljegründere

Innovasjon Norge lanserer nytt såkornfond for unge gründere innen olje og gass.

Jakten på mening

Det må faktisk være noe mer enn det daglige brød. Alle trenger å finne en mening med livet, noe som får oss til å stå opp om morgenen, som gir et utvidet perspektiv på tilværelsen og kraft til å leve. En søken etter verdier som er større enn penger.

Å jakte på griser og kuer i Afrika er å jakte på mening. Å gjøre noe som kan gjøre en forskjell for andre i mitt liv. For noen som ikke er så privilegert som jeg. Som med mitt bidrag blir gitt en sjanse. I snart ti år har jeg gitt av min tid, mitt talent og mine ressurser for å drive hjelp til selvhjelp blant kvinner og unge jenter på landsbygda i Uganda. Ved å gi kvinnene griser og kuer som de kan bytte med kjøtt og melk, og få igjen penger så de kan betale skolegang for barna sine. For alle mødres drøm er utdanning for sine barn, slik at de kan bryte fattigdomssirkelen. Å gi 50 jenter utdanning i søm og andre ferdigheter er også en del av dette. Jeg har lånt min stemme til fattigdomsbekjempelse og urettferdighet fra mitt lille vindu fra verdens rikeste land. Det motsatte av rikdom er rettferdighet, og alle med vett og forstand kan se at fordeling mellom fattig og rik i verden er i total ubalanse. Og at løsningen på dette ikke kan overlates til politikere og multinasjonale selskaper.

Hva skal vi gjøre med livene våre
var hovedtema på årets filosofifestival i Kragerø. Et godt spørsmål. Alle ønsker et godt liv. En jobb, et sted å bo med en familie i et trygt lokalsamfunn. Men mange mennesker ønsker også å tro på noe som er større enn seg selv, at det må være en mening med alt som skjer, og at ingenting skjer tilfeldig. Denne åndeligheten sier noe om at verken ideologier eller vitenskap er nok for at mennesker skal føle at de er noe mer enn vegeterende, konsumerende, reproduserende og produktive vesener i et markedsliberalistisk samfunn, der det aller meste dreier seg om «Kjøp 3 og betal for 2», vekst og økonomisk lønnsomhet.

En søken etter verdier som er større enn penger
Det må faktisk være noe mer enn det daglige brød. Alle trenger å finne en mening med livet, noe som får oss til å stå opp om morgenen, som gir et utvidet perspektiv på tilværelsen og kraft til å leve. Siden vi er forført og indoktrinert av en ytre materiell virkelighet, kan det være vanskelig å få øye på noe som finnes inne i oss selv.

-Vi er de ubestridte lederne av teknologisk endring. Men med vår overflod av talent og ressurser, har vi også mulighet til å være pionerer innen sosial endring, og i siste instans, kan dette være vårt største bidrag, sier sosial entreprenør Jeff Skoll, grunnlegger av eBay og Skoll Foundation.

En revolusjon
-Kommunikasjonsrevolusjonen har gitt millioner av mennesker en større og mer detaljert forståelse av verden. På grunn av teknologien, har vanlige borgere tilgang til informasjon som tidligere var tilgjengelig bare for eliter. En konsekvens av denne endringen er at folk har blitt akutt bevisst på miljø ødeleggelser, fattigdom, helsekatastrofer, menneskerettighetsbrudd, sviktende utdanningssystemer, og den eskalerende volden, hevder forfatter David Bornstein. Han har rett.

Vi kan nå lettere se hvordan makten ser ut og ter seg, og hvor pengestrømmene flyter. Internett-alderen gjør det mulig for verdens folk å protestere mot elitene på en mer effektfull måte enn tidligere i historien. Jeg har nå en fantastisk mulighet til å kommunisere direkte med fattige kvinner på landsbygda. På Skype og facebook. Deres liv kommer inn i min stue.

– Med et tastetrykk kan du velge hvem du ønsker å kommunisere med. Over hele verden. Det er egalitært, fleksibelt og demokratisk. Det globale blir det lokale, og sosiale bevegelser i alle land mobiliserer og omgrupperer seg via sosiale medier. Elitene kan overvåke deg på nettet, men de kan ikke stoppe deg, sier professor Manuel Castells.

Levde liv
Samtidig prøver vi å leve livene våre med jobb, barn, familie og venner. Vi prøver å spise sunt, trene nok, og balansere mellom arbeid og fritid. Det er et prestasjonsprosjekt der vi sjelden føler at vi er på den positive siden. Antakelig er det dette som livet skal lære oss: å leve med opp- og ned turene. Å akseptere at vi aldri blir à jour, men heller prøve å ta livet som det kommer. At ingen av oss er perfekte, og at vi er OK som vi er. Men kanskje er det ikke nok? Blir all denne selvsentreringen en felle? Må vi flytte fokus utenfor oss selv? Glemme oss selv i noe større for å bli oss selv, som den franske feministen Simone de Beauvoir hevder.

Fattigdom har mange ansikter
Miljøaktivisten og tidligere visedirektør i Esso Øystein Dahle kaller oss for tingrike og tidfattige.
Vi bor i en liten boble i verden, med alle de goder våre forfedre har bygget gjennom en trygg velferdsstat. Ingen trenger å sulte. På en eller annen måte kan Staten sørge for deg. Likevel ser vi at aldri har det vært så mange deprimerte mennesker i det rike Norge. Når våre grunnleggende behov blir dekket, kommer behovet for mening inn: Hva skal vi gjøre med livene våre?

Vårt vindu mot verden er som økonomisk privilegerte i et trygt demokrati. Samtidig er gapet mellom fattig og rik økende. Vi er blitt selvopptatte og individualiserte i den grad at vi prøver å stenge ute fattigdommen ved å låse døren for flyktninger og tiggere. Og vi betaler organisasjoner som har profesjonalisert seg på nød og elendighet for å lette vår samvittighet. Og vi har ikke lenger et kollektivt fellesskap. Det kollektivet felleskapet vi hadde da våre foreldre og besteforeldre bygget landet etter siste verdenskrig. Vi forbruker mer enn vi trenger. Alt dette er til å bli mindre lykkelig av.

Purpose drevet organisasjoner og bedrifter
En menneskelig økonomi handler om å tilfredsstille menneskelige behov, ikke profitt. Kanskje dette må være den nye driveren i vår økonomi.

Som informasjonsøkonomien, som har drevet innovasjon og økonomisk vekst til nå, hevder sosial entreprenør Aaron Hurst i sin bok «The Purpose Economy» at vår nye økonomiske æra er drevet av å koble mennesker til sitt formål. Det er en økonomi der verdien ligger i å etablere en hensikt for ansatte og kunder gjennom å tjene behovene større enn sine egne, slik at personlig vekst og å bygge samfunnet blir viktigst. Basert på intervjuer med tusener av gründere, viser Hurst at denne nye epoken allerede bidrar til høy etterspørsel for en hel rekke tjenester. Med en delingskultur, der vi deler alt fra sykler og biler, til ekstra rom i våre hjem. Vi beveger oss fra konsum til å skape. Vi prioriterer relasjoner og personlig vekst, og i den prosessen endrer økonomien seg.

Personlig vekst
Purpose drevet økonomi vektlegger at du gjør noe som er større enn deg selv, at det ikke er kun i din egen interesse det du gjør.  Hurst vektlegger den psykologiske betydningen som fører til personlig utvikling. Mitt arbeid med fattige har gitt meg et rikere og større liv, og flyttet fokus fra egen selvmedlidenhet og selvsentrering, og til en takknemlighet for det jeg har i livet. Det er en verdi større enn alt, og balsam for sjelen.

Skrevet av Bitten Schei, gründer og leder av www.mothercourage.no

Ti ting du ikke bør inkludere i en jobbsøknad

Vi lever i en verden hvor det blir stadig viktigere å skille seg ut. Dette gjelder også på arbeidsmarkedet, hvilket gjør at kreative søknadstekster ofte belønnes. Det er lurt å basere en søknad på kvalitet fremfor kvantitet, og bruke ordene man har til rådighet godt. 

Forrige uke kunne Aftenposten melde at det var knallhard kamp om sommerjobbene i år, og at det hos NAV var utlyst ti prosent færre sommerjobber i år enn i fjor.

Med tanke på at den som rekrutterer gjennomsnittlig bruker 6 sekunder på å scanne en søknad, kan det være lurt å tenke nøye gjennom hva man faktisk inkluderer.

Den New York baserte nettavisen Business Insider tipset denne uken om hva som bør utelates når man skriver jobbsøknad:

1. Dropp å skrive formålet med søkaden. Alle vet at du årsaken til at du søker er at du vil ha jobben.

2. Dropp irrelevant arbeidserfaring. Det er mye mulig du var ”kongen av milkeshakelaging” på videregående, men med mindre du søker på en lignende jobb kan det fint strykes fra CVen.

3. Ikke vær for personlig. Arbeidsgiveren trenger ikke å vite din sivilstatus, eller hvorvidt du er religiøs eller ei.

4. Ikke skriv hva hobbyene dine er. Det er ikke veldig sannsynlig at den som rekrutterer vektlegger dette.

5. Ikke skriv alder (… dersom du ikke ønsker å bli diskriminert på grunn av dette).

6. Ikke skriv  søknaden i første- eller tredjeperson. Alle forstår at søknaden handler om deg og dine erfaringer.

7. Ikke inkluder en e-postadresse som ikke er profesjonell. Hundeelsker65@gmail.com lyser ikke akkurat profesjonalitet.

8. Unngå utdaterte fonter. Times New Roman kan fint byttes ut med Arial.

9. Ikke legg ved vitnemålet ditt fra videregående. Det er lenge siden du gikk ut av skolen, dette er ikke lenger relevant.

10. Ikke legg ved bilde av deg selv. Det blir kanskje en norm i fremtiden, men akkurat nå er det bare rart, og litt creepy.

 

Asker kommune inn i Innovation Forum Norway

Rådmann i Asker kommune, Lars Bjerke, sier kommunen meldte seg inn i Innovation Forum Norway for å både bygge nettverk og innhente kompetanse eksternt. – Vi har forventninger om å få inspirasjon til gode ideer og løsninger gjennom et slikt medlemskap, sier Bjerke.

Medlemskap i Innovation Forum Norway er bare ett av mange grep kommunen har tatt for å bli mer innovative i de kommende årene. Askersamfunnet har nemlig utarbeidet en helhetlig innovasjonsstrategi som skal gå over 12 år. Strategien involverer ikke bare engasjement lokalt i kommunen, men også ressurser fra næringsliv, frivillige organisasjoner og akademia.

– Vi erkjenner at framtidens utfordringer ikke kan løses med dagens metoder og måter å organisere oss på.

–  Det er verken tilgjengelig personell eller økonomi til å videreføre dagens måte å organisere velferds-Norge på. Det kreves helt andre løsninger slik at vi bedre kan møte behovene til innbyggerne våre, sier Bjerke.

Asker kommune er allerede halvannet år på vei i sin tolvårsplan, og har statlige instanser som Difi på laget.

Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg, syns det er flott at Asker kommune ønsker å jobbe for økt innovasjon. – Vi ønsker Asker kommune velkommen, og ser frem til et spennende samarbeid i årene fremover, sier han.

Kommunenes Sentralforbund (KS) er allerede medlem i Innovation Forum, og fornøyd med at kommunen har blitt med.

Mer bærekraft

– Vår målsetning er et bedre lokalsamfunn og mer bærekraft i samfunnet. Dette er også regjeringen opptatt av. Det er i kommunene det må skje, ikke bare på Stortinget, sier Bjerke.

Vi satser på en bred innovasjonsstrategi med mange samarbeidspartnere, både offentlig og privat.

Bjerke mener at kraftig befolkningsvekst og krav om miljøvennlige løsninger er blant utfordringene som må løses på ”smartere måter” gjennom innovative løsninger.

Foreløpig har Askersamfunnet gjort store fremskritt i forhold til energibruk i kommunale bygg.

– Alle nye bygg i kommunen konstrueres med tanke på energisparing. Vi har gjort endringer i de store byggene, og redusert energiforbruket med 25 prosent gjennom bruk av nye energiprogrammer, materialer og ny teknologi.

Innovasjon oppstår gjennom møter

Rådmannen mener at innovasjon lettere oppstår når folk møtes, hvilket er årsaken til at Asker kunnskapssenter åpnet i september 2012. Senteret skal være en ”energikilde til utvikling og nytekning”.

– Kunnskapssenteret skal være en ”hub” for vårt utviklingssamarbeid innenfor lederutvikling, tjenesteutvikling, kompetanseutvikling, teknologiutvikling samt et prosjekthotell for innovasjon.

– Kunnskapssenteret er en møteplass hvor man skal knytte til seg forskningsressurser og drive opplæring, utvikling av nye arbeidsmetoder og verktøy, samt spre kompetanse i kommunen.

– Kunnskapssenteret skal sørge for å bidra til mer helhet og sammenheng i våre velferdstjenester ved å stimulere til arbeid på tvers av tradisjonelle samfunnssektorer, organisasjonsenheter, fag og arbeidskulturer. Vi må rett å slette bryte ned «siloene» i samfunnet for å fremme innovasjon.

Senteret har hele 25 000 besøkende i året, og rådmannen mener det er blitt en stor og viktig møteplass.

Ut av boksen

I tilegg til å skape gode og lett tilgjengelige møteplasser, mener Bjerke innovasjon krever disiplin og hardt arbeid.

– Innovasjon er ikke bare gøy og rosa skjerf, det er hardt arbeid og resultater. Man må ha konkrete planer for å sikre gevinstrealisering for alle innovasjonsprosjektene.

Bjerke mener den viktigste nøkkelen for å få til innovasjon er å tenke ”ut av boksen”. – Det er viktig å sette klare mål og utvikle nye løsninger for disse. I Asker kommune gjøres dette på en bred front, og vi arbeider for bærekraftige løsninger innenfor miljø, helse, skole og samfunnsutvikling generelt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...