Klimaendringene er en stor trussel for verdenssamfunnet. Samtidig byr de på muligheter for selskaper med ressurser og ekspertise innen fornybar energi. Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, mener forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.

Det siste tiåret har Statkraft vokst internasjonalt, og i dag er selskapet et internasjonalt konsern med virksomheter i over 20 land. Utviklingen er tuftet på energiressurser i internasjonal særklasse og en vannkraftkompetanse som er utviklet gjennom generasjoner.

Selskapets innovasjonsenhet ledes av direktør Kathrine Duun Moen. Hun forteller at Statkraft har flere hensikter med innovasjonsarbeidet. Først og fremst skal innovasjon utvikle og forsterke konkurransefortrinn i kjernevirksomheten, dernest skal det bidra til nye forretningsmuligheter.

Hva er den største utfordringen for Statkrafts innovasjonssatsing?

–  Statkraft har fokus på kontinuerlig utvikling av eksisterende virksomhet for å maksimere verdiskapning og minimere risiko. Samtidig må vi sørge for at virksomheten er robust i forhold til endringene som skjer i markedet. Forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.

Hvorfor dette fokuset på nytenkning og innovasjon?

–  Vi vet helt sikkert at det fremtidige energisystemet kommer til å endre seg mye. I 2025 kommer nok energisystemet til å være mer komplekst, med flere energibærere og mindre dominans av sentral energiproduksjon. Energiselskapene som skal lykkes i fremtiden må tilpasse seg dette og dessuten lære seg å mestre raskere innovasjonssykluser.

Hvordan kan dere være så sikre på at det blir så store endringer?

–  Endringene har allerede begynt – bare se på utviklingen av distribuert energi i Tyskland de siste 2-3 årene. En eksplosjon av fornybar energi har kommet inn i markedet og denne kommer i hovedsak fra distribuerte energikilder – noe som har endret markedet betydelig.

Vi har forståelse for at dere vil forsterke kjernevirksomheten, men hvordan prioriterer dere innen forretningsutvikling?

–  Grunnlaget for ny forretningsutvikling legges ved å overvåke eksterne trender og teknologiutvikling for å fange opp nye virksomhetsmuligheter, samtidig blir ny teknologi testet og kvalifisert. Innovasjon innen kommersielle tjenester i forbindelse med energiproduksjon og -forsyning kommer til å bli en avgjørende konkurransefordel for kraftselskapers langsiktige suksess. I all beskjedenhet kan jeg si at Statkraft allerede har kommet langt på dette området.

Hvordan da?

–  I Tyskland er Statkraft ledende på å tilby markedsadgang til produsenter av fornybar energi. I 2012 ble Statkraft det første selskapet som tok sikte på å møte kraftetterspørsel med ikke-regulerbar kraftproduksjon gjennom å samle hundrevis av vindturbiner, solenergi, vannkraft og biomasseanlegg i ett intelligent, nettverksbasert virtuelt kraftverk. Aktiv styring av kraftverk som produserer fornybar energi bidrar til et stabilt kraftsystem, og gjør energiomleggingen i Tyskland billigere. Også i Storbritannia har Statkraft tatt en lederrolle innen dette området, og vi har demonstrert innovasjon ved å legge til rette for markedsadgang for eiere av vindkraftverk gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler.

–  Dette er gode eksempler på at innovasjon skjer på forretningsmodellsiden og ikke på teknologisiden. Denne type innovasjon handler om å være tett på markedet, slik at selskapet evner å respondere raskt for å prøve ut nye konsepter, samtidig som timingen perfeksjoneres.

Betyr det at innovasjon innen teknologi for kraftproduksjon ikke er like viktig for Statkraft?

–  I tillegg til innovasjon på forretningsmodeller fortsetter vi selvsagt med innovasjon på teknologier for produksjon av fornybar energi. Statkraft har utstrakt innovasjonssatsing innen vann, vind og bioenergi og vi jobber i tillegg med helt nye teknologier, som f.eks. saltkraft. Vi etablerer snart et eget forskningsprogram innen klima ettersom dette trenger mer spesifikt fokus.

Hva er det mest spennende dere gjør på teknologisiden?

–  Jeg synes vi har svært mange spennende prosjekter i porteføljen. Porteføljen vi har nå består av over 100 prosjekter så det er vanskelig å plukke ut en favoritt. Etablering av en 6-8 MW testturbin på Smøla for å kvalifisere ny turbinteknologi for fremtidige utbygginger til havs er mest dagsaktuelt, fordi vi akkurat har sendt konsesjonssøknad for å få bygge denne.

Hvilke utbygginger til havs er det snakk om?

–  Testturbinen skal benyttes til å kvalifisere teknologi som kan bli aktuell i utbyggingen av Doggerbank. Det er verdens største havvindsone, med potensial for åtte prosjekter på 1200 MW hver. Statkraft er en av fire partnere som har rettighetene til utviklingen av feltet. Et utviklingsprosjekt knyttet til en testturbin vil bygge erfaring og kompetanse som er ettertraktet i en raskt voksende bransje.

Til slutt, hva er oppskriften for å lykkes med innovasjon?

For å lykkes med innovasjon må man ha langsiktighet og god struktur. I tillegg handler det om gjennomføringsevne – gode ideer er lite verdt uten denne evnen. Ettersom innovasjon også handler om en god del motgang, b.ø jeg vel ta med at det er viktig at folk som jobber med innovasjon har en god porsjon med ”stayer-evne”.

I sommervarmen stilte vi næringspolitisk leder i Høyre, Gunnar Gundersen, de samme spørsmålene som Arbeiderpartiets Gunvor Eldegard, Fremskrittspartiets Jørund Rytman og Venstres Terje Breivik tidligere har besvart.

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

– ‘Nok’ er et subjektivt og tøyelig begrep. Det vil nok alltid være en diskusjon om man gjør nok. Det er tøft og utfordrende å løfte nye prosjekter fra ide til forretningsmessig drift. Vi har fokus på konkurransekraft, nyskaping og vekst og vil styrke privat eierskap og stimulere til vekst gjennom blant annet vekstfremmende skatteletter. Vi vil også foreta en gjennomgang av rammebetingelsene for gründere. Målet er å bedre innovasjonsevnen i Norge.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

– Der må jeg svare det samme som over.
Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

– Høyre har et særdeles positivt syn på norske entreprenører! Innovatører og småbedriftene. Dette er ryggraden i sysselsetting og verdiskaping rundt omkring i Norge. Om man gjør nok? Igjen må jeg svare det samme som over.

GUNNARS FAVORITTER

Hobby:

Jakt og friluftsliv

Bok:

Har ingen spesiell favorittbok

Sitat:

“When the going gets tough, the tough get going” og  “what you see depends on where you sit”.

Offentlige IT-satsinger har for mange blitt synonymt med budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring. Det finnes mange eksempler som bekrefter dette inntrykket, men det finnes også noen strålende unntak. Skattedirektoratet, med deres visjonære skattedirektør Bjarne Hope, var lenge et offentlig forbilde innen IT-innovasjon.

En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet.

Administrerende direktør Per Waage har klart å bygge et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Waage innså tidligere enn de fleste potensialet i intelligent informasjonsutnyttelse, og har gjort det til en konkurransefordel. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg.

–  Etter at jeg begynte i SI i 1990 kom jeg etter hvert til den erkjennelse at vi måtte redusere IT-kostnadene. Vi stod i realiteten ovenfor to strategiske alternativer: Valget mellom en lite teknisk krevende, men arbeidsintensiv tilnærming eller en mer kostbar og avansert teknologisk plattform som i store grad kunne skalere økende krav uten å kreve like mye på bemanningssiden. I SI valgte vi å gå for det sistnevnte og opplever nå store fordeler takket være den beslutningen, sier Waage. Han anslår at dette valget alene har gitt årlige innsparinger i hundremillionersklassen. I tillegg har IT-plattformen SI endte opp med vært helt essensiell for og i det hele tatt kunne innføre elektroniske tjenester alt på sent nittitall.

Waages SI har også klart å fortsette utviklingen. Innkrevd beløp per årsverk har økt med 50 prosent bare de siste seks årene, mens kostnadene per innkrevd krone er redusert med 35 prosent i same periode. SI har også unngått de dataskandalene mange andre har slitt med.

–  Takket være vår satsning på å utvikle en innovativ løsning basert på moderne infrastruktur og en systemarkitektur som inviterer til innovasjon er endringene mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke bare sparer vi store beløp, vi har fått på plass løsninger som gjør at vi kan ta på oss flere oppdrag og på den måten skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana, sier Waage.

Og nettopp det doble fokuset på teknologisk innovasjon og lokale arbeidsplasser går som en rød tråd gjennom Waages tankegang.

–  Vi så tidlig at kompetanse på løsningen var en langt større utfordring enn verktøy alene. Vi har nå bygget en kompetanse som gjør oss godt i stand til å takle forestående endringer, sier Waage.

Han opplever heller ikke at SI som offentlig aktør taper rekrutteringskampen mot private.

–  Rekrutteringsproblemer har vi ikke hatt. Selv tror vi det skyldes at vi tilbyr ledende verktøy, et godt miljø og gode belønningssystemer innenfor n.øterne statlige rammer. Det gir staten gode muligheter for, når man vet å utnytte dem på riktig måte, sier Waage, og forteller at Nordland kan være et trekkplaster.

–  I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel. Det er mulig vi sliter med å konkurrere om nyutdannede som vil sørover til Oslogryta. Jeg vil likevel påstå at ingen har bedre oversikt enn oss om når utflyttede nordlendinger med høy kompetanse våkner opp for fordelene Mo i Rana og Nordland kan tilby. For alle oss som har levd en stund er det liten tvil om at når det gjelder livskvalitet har Mo i Rana få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og høye kostnadsnivå, sier Waage.

Han tenker også annerledes om arbeidstakere over femti.

–  Dette handler også om mental innstilling. Vi trives godt med medarbeidere som har vært med en stund. Mens seniorressursene andre steder ofte skyfles ut i busslaster er dette etter vår oppfatning helt feil. Det er ofte de beste og mest stabile ressursene, med lavt sykefravær og høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.

Waage fremhever også tydelig ledelse som et annet viktig suksesskriterie i tillegg til kompetanse.

–  Også vi har hatt våre problemer. Da er det viktig med raske korrektive beslutninger og korte beslutningsveier. I tillegg er det viktig å ha gode relasjoner til våre viktigste leverandører slik at også de kan trå til når det er nødvendig. Og ikke minst å ha ledere som også tåler motgang, sier Waage.

Statens innkrevingssentral ser nå frem til nye teknologiske muligheter, og tror de vil kunne utnytte den raskt økende informasjonsmengden i samfunnet (Big Data) til å få enda bedre beslutningsgrunnlag.

–  Vi ser en rekke muligheter og har stor tro på å la teknologien jobbe for oss. Det er et faktum at enkelte av våre «kunder» ikke helt frivillig betaler det de skylder penger for straffekrav, voldsoffererstatninger, studielån og statlige gebyrer og avgifter. Med best mulig informasjon om hva folk eier vil vi kunne hente inn mer penger, for eksempel gjennom å finne mulighetene til å øke månedlige trekkbeløp. Husk at det handler om store beløp. Kan vi øke innbetalingen på 100.000 utleggstrekk med et snitt på 200 kroner, vil vi kunne øke innbetalingene med 240 millioner per år, sier Waage.

–  Slik vi ser det er det ikke lenger teknologien, men manglende forståelse og feil fokus som er de reelle hindringene for å lykkes, avslutter han.

«I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel.»

Kjenner du til andre suksesser i det offentlige? Kommenter gjerne!

De fleste bruker sommeren til å ta en pause fra jobben og karrieren. Antall ansettelser går ned, folk drar på ferie, og den siste tingen de fleste av oss vil tenke på er jobben. 

Når det er sagt er sommeren tiden man virkelig kan gjøre enkle og smarte karrierevalg.

Her er fem (sommer)aktiviteter som kan ha en positiv effekt på karrieren din:

1) Sosialiser deg så mye som mulig. Gjennom å delta på grillfester, utekonserter og andre sosiale festivitas gjennom sommeren har man det gøy og møter masse nye mennesker i en positiv setting. Når høsten kommer kan du finne dine nye venner på Linkedin og sjekke ut hva de jobber med. Kanskje du har fått en ny businesspartner?

2) Velg et tema for sommeren. Siden sommeren er så kort, hvorfor ikke lage et tema for årstiden? Er det noe du vil se eller gjøre mer av? Skape? Del ditt sommertema med mennesker du møter, og de vil huske deg (på en positiv måte, vel og merke). Det viser at du er A) en morsom og kreativ person, og B) at du bruker tiden din fornuftig.

3) Skriv en bloggpost. Takket være forum som Linkedin kan alle være med å påvirke! Ikke la statusoppdateringsvinduet stå tomt – skriv en god artikkel som viser din ekspertise eller spesielle egenskaper. Du trenger ikke å skrive noe hver uke, men har du en liten samling artikler viser du at du er engasjert samtidig som folk som sjekker ut profilen din får et innsyn i dine ferdigheter og talent.

4) Få deg en ny hobby. Ifølge denne artikkelen ekspanderes og utvikles hjernen hver gang vi får oss en ny hobby. Å lære noe nytt, særlig noe nytt vi liker, gir gode effekter på vår fysiske og mentale helse og velvære.

5) Vær fullstendig teknologi-fri en gang i uka. Skru av ALT teknologisk utstyr en gang i uka, uansett hvor rart det føles. Gi hjernen og øynene litt hvile og gjennomfør en digital detox.

For flere gode tips om hvordan du kan booste karrieren i sommer her. 

Kun sju prosent av økonomistudentene foretrekker å jobbe i det offentlige fremfor det private når de velger sin første jobb.

Tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor, mens resten har ingen preferanser. Denne tendensen har vært stabil de siste årene i følge en studentundersøkelse utført av Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og andre masterutdannede økonomer.

– Offentlig sektor framstår gjennomgående som en mindre attraktiv arbeidsgiver for økonomistudenter. Dette er faresignaler som kommunesektoren bør være spesielt oppmerksom på. Det offentlige skal forvalte dine og mine skattepenger til fellesskapets beste. Høyere økonomikompetanse er derfor kritisk for å drifte moderne kommuner effektivt, sier fagsjef Joakim Østbye i Econa.

Lyspunktet for offentlig sektor som arbeidsgiver, er at sektoren blir noe mer attraktiv jo lengre ut i studiene man kommer. Særlig er femteårsstudentene noe mer positive, men fortsatt er privat langt mer populært.

Østbye mener offentlig sektor har en kommunikasjonsutfordring.

– Offentlig sektor må mer på banen og konkurrere med de private aktørene på studiestedene om de nyutdannede. Vi ser at økonomistudentene har for lite kunnskap om arbeidsmarkedet og hvilke spennende jobber offentlig sektor kan tilby, sier Østbye.

Det er flere jenter enn gutter som foretrekker offentlig sektor. De er generelt sett også mer positive til offentlig sektor som arbeidsgiver.
– Hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i, men vi vet fra andre undersøkelser at jenter i større grad velger offentlig sektor grunnet ønske om mer fleksible ordninger slik at familielivet går lettere i hop. Gutter velger i større grad privat sektor som har bonusordninger. Valg av sektor er dermed en viktig faktor når man skal se på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene man tar gir til dels store utslag i hva man får i lønningsposen, sier Østbye.

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. I sommer intervjuer vi de største politiske partiene i Norge, og utfallet får du servert på siden vår. Denne uken har vi tatt en prat Fremskrittspartiets sotrtingsrepresentant Jørund Rytman.

Rytman har vært engasjert i gründernes sak lenge, blant annet gjennom styreverv i Gründerforeningen og som initiativtaker til entreprenørseminarer på Stortinget.

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

– Nei, vi har et stykke igjen før vi kan være fornøyde. Norge ble i år kåret til det niende beste landet i verden å gjøre business i. Niende plass ut av 189 land, det bør vi være stolte av. Jeg er ikke fornøyd før vi er på pallen, når vi er blant de tre beste. Og på sikt – innen 5 år, så bør vi kunne slå oss på brystet og si at vi er nummer en i verden. At Norge er best i verden på å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

–  Fremskrittspartiet og jeg vil forenkle og avbyråkratisere. Skjemaveldet må kuttes drastisk og det må bli enklere å starte eget firma. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor det kan ta opptil flere uker for å få registrert et selskap. Det er også viktig å redusere det høye skatte – og avgiftstrykket i Norge.

–  Den særnorske formueskatten hemmer norske gründere. Jeg vet om flere tilfeller hvor innovative gründere på papiret har fått verdsatt ideen og selskapet til flere hundre millioner kroner, men egentlig ikke tjent en eneste krone. Gründeren har da valget mellom å selge noen aksjer for å betale formueskatt, eller flytte ut av Norge. Flere ser seg dessverre nødt til å gjøre det siste.  Fremskrittspartiet ønsker også å satse mer på forskning og bidra til at vi får mer risikokapital for gründere.

Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

–  Den nye regjeringen en uten tvil den mest entreprenørvennlige regjeringen Norge noensinne har hatt. Regjeringen har allerede levert, og vil også gjøre det i de kommende statsbudsjettene.

JØRUNDS FAVORITTER

Hobby:

Har vært aktiv spiller på Buskerud FrP innebandylag i  7 år.  Som småbarnspappa har fritidsaktivitetene skrumpet litt inn de siste 2 årene, men jeg får selvsagt sneket inn noen sosiale happenings med venner og kollegaer, samt besøkt treningsstudioet 1-3 ganger i uken. Liker også å oppdage nye steder, så reise er vel også en lidenskap og hobby.

Bok:

“Freakonomics”  av økonomen Steven D. Levitt og journalisten Stephen J. Dubner. En bok med morsomme poeng som gjør narr av etablerte sannheter ved å vise til fakta.

Sitat:

“Man har alltid tid til en skål”

En ny rapport fra Damvad/Institutt for Samfunnsøkonomisk Analyse tegner et veldig urovekkende bilde av tilgangen på IKT-kompetanse i Norge i 2030: I “beste” fall vil vi mangle folk til 1 av 4 IT-jobber i 2030. Med andre utviklingsscenarier er bildet enda dystrere.

– Det vil få betydning for Norges produktivitets- og konkurranseevne og hindre nødvendig omstilling og utvikling på andre samfunnssektorer som helse, velferd, utdanning og miljø, der utvikling og bruk av ny teknologi vil være avgjørende, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

– Bekymringene i rapportene samsvarer med tilbakemeldinger Abelia får fra våre medlemsbedrifter, sier Haugli.

– De forteller om rekrutteringsutfordringer og om manglende kapasitet i det norske utdanningssystemet. I nøkkelfag som informatikk utdannes det for få, men også på andre områder, som design, henger ikke utdanningssystemet med. Noe av behovet dekkes ved å hente folk fra utlandet men utfordringen må løses som det den er: Strukturell og langsiktig, sier Haugli.

Abelia alvorlig bekymret

EU slo nylig fast at 50 % av produktivitetsveksten i hele EU vil komme fra bruk av IKT. Abelia mener man kan se langt etter en slik vekst om man ikke tar noen politiske grep for å møte behovene for IT-kompetanse raskt.

– Abelia organiserer store deler av norsk IKT-næring, og vi er alvorlig bekymret, sier Haugli.

Hauglis forslag til regjeringen er blant annet å øke kapasiteten i norsk IKT-utdanning, få til et nasjonalt kompetanseløft blant lærerutdanningene, både når det gjelder digital systemforståelse og pedagogisk bruk av læringsteknologi og digitale læremidler.

Videre mener han at det må være en aktiv kobling mellom utdanning og næringsliv, og etablering av robuste mekanismer for utplassering av studenter i prosjekter i næringslivet.

Fakta:

–       Sysselsettingen av folk med IKT-kompetanse har økt fra vel 17.000 i 2000 til nesten 31.000 personer i 2010.

–       Norsk IKT-næring vokser raskt: Nye tall fra SSB viser en vekst på 16 % for IT-tjenester i første kvartal 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet hadde IKT-næringen en vekst på drøyt ni prosent.

–       Fremskrivningene viser at vi i 2020 vil ha behov for om lag 42.500, i 2030 vil behovet ha økt til 55.000. Andre utviklingsløp påvirker den forventede etterspørselen, og behovet kan øke til 95.000 årsverk.

Kilde: Abelia