Hvor mye tid bruker du på internett? Siden 2000 har den daglige internettbruken tatt tregangeren. Vi er i gjennomsnitt på nett 112 minutter hver dag. Så lite? Tallet er hentet fra Norsk Mediebarometer. Sjekk ut de andre medietrendene her.

Det er hundre år siden Charlie Chaplins filmdebut. Vi feirer den kreative komikeren, skuespilleren og regissøren med å vise hans inspirerende parodi på en kjent diktator.

Eventyret er over for gründeren av Det norske oljeselskap, Erik Haugane (61) som var med å etablere selskapet i 1971. Dagens Næringsliv skriver at den tidligere administrerende direktøren får utbetalt 70 prosent av Det norske-lønnen hvert år frem til han når pensjonsalder i 2020.

Finland har innført skatteincentiver for investeringer i nyetablerte kunnskapsbedrifter etter engelsk modell. Uformelle private investorer, også kalt business engler – som bidrar med kunnskap og kapital, kan trekke fra 50 prosent av investeringen i selvangivelsen. EU-Kommisjonen har godkjent tiltaket.

Oppstartsbedrifter har ofte lite, eller ingenting i markedsbudsjett. Her er 10 gode råd til hvordan du kan lykkes med PR i din startup.

Hvordan ligger du an lønnsmessig? Hvem tjener hva? Her kan du se om det faktisk er på tide med en prat med sjefen! Eller kan dette være en inspirasjon til hvilket yrke du skal velge?

Regjeringen vil skjemaveldet til livs. Nå har “The Solbergs” gjennomført 12 forenklingstiltak. “Så har vi 17 tiltak vi er godt i gang med – også har vi identifisert 100 punkter til…” 

Eirik Lae Solberg, statssekretær i Næringsdepartementet

Av Anita Fleime-Dahl

Skjemaveldet til besvær! Regjeringen er nå i full gang med å harve over skjemaveldet som næringslivet bruker unødvendig mye tid på.

– Vi ønsker at næringslivet skal bruke mer tid på å produsere, få ting ut i markedet og tjene penger. Det skal brukes mindre tid på innrapporteringer, lover og regler, sier Eirik Lae Solberg, statssekretær i Næringsdepartementet til 3in.no.

Han forteller at “The Solbergs” allerede har gjennomført 12 forenklingstiltak. – Så har vi 17 tiltak vi er godt i gang med – også har vi identifisert 100 punkter til…

– Vi har tenkt til å opprette et regelråd, for å hindre at det kommer nye regler. I den offentlige administrasjonen kommer det stadig forslag til nye lover og regler. Noen må vi selvfølgelig ha – men vi må gjøre det enklest mulig for næringslivet. Vi må fjerne de vanskeligste vi har – og hindre at det kommer nye regler som belaster næringslivet på nytt, sier Lae Solberg.

Kan du si noe om hvilke regler dere nå har kvittet dere med?

– Jeg skal ikke gå inn på alle punktene nå, men et av de viktigste som kommer – er forenklede regler for offentlige anskaffelser:

Lettere å levere til det offentlige

Veldig mange bedrifter som leverer noe til det offentlige i dag, må levere massevis av dokumentasjon. Et av de grepene vi tar om ikke så alt for lenge, er at det bare er de som vinner anskaffelsene som må levere full dokumentasjon – mens de andre kan klare seg med mye mindre. Dette vil redusere skjemaveldet og byrdene for næringslivet. Det blir lettere å levere til det offentlige, sier Lae Solberg.

Et bedre og mer slagkraftig virkemiddelapparat

Hvilke tiltak er på gang i virkemiddelapparatet?

– Nå har vi akkurat satt i gang et arbeid med Innovasjon Norge, SIVA og de andre delene av virkemiddelapparatet i Norge, for å se på hvordan vi kan bruke pengene bedre – så vi bidrar til mer verdiskaping, flere nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Det er litt for tidlig å si noe om akkurat hva grepene vil være, men arbeidet er i full gang, for å få et bedre og mer slagkraftig virkemiddelapparat, sier Eirik Lae Solberg.

Når det gjelder såkornfondet er det flere som mener man har grodd seg fast i litt feil spor, ved ikke å gå inn i tidligfaseselskaper, men bare konsentrere seg om dem som allerede er i produksjon. Er det noen endringer på gang her?

– Dette er også noe vi vil se på, slik at pengene kommer der de trengs mest, nettopp i den tidligste fasen, hvor det er vanskelig å få andre investeringer. Men jeg tror faktisk såkornfondet har potensiale til å komme inn tidligst. Jeg har tro på at såkornfondet kan være et bra virkemiddel framover, sier statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet til 3in.

Her finner du Norges uavhengige Innovasjonsbørs. InnoBørs er nettstedet hvor gründere og kapital møtes.

Er du gründer?

Ingen lykkes alene! – Sjekk vår gründerguide for de beste tipsene.

Er du investor?

Nye vinnere er underveis! – Oppdag de beste ideene og invester i de DU tror på!

Les hva andre mener om den nye Innovasjonsbørsen som ble offisielt åpnet under Future Insight-konferansen:

“Vi er stolte over å sponse Innovasjonsbørsen og dermed bidra til at gründere får enklere tilgang på kapital.”

Berit Svendsen, adm. dir. Telenor Norge.

“Den åpne innovasjonsbørsen er et spennende tiltak og det er gledelig at næringslivet engasjerer seg for å øke tilgang på tidligfasekapital til gründere. Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp omtalen av innovasjonsbørs i Sundvollen-erklæringen og vil se på ulike tiltak for å koble gründere med investorer. Private initiativ som dette og offentlig innsats kan supplere hverandre og sammen bidra til flere entreprenører i Norge.”

Statssekretær Eirik Lae Solberg

“Innobørs er et godt tiltak som vi i DNB er stolte av å være hovedsamarbeidspartner til, og som bidrar til å sette gründerne enklere i kontakt med tidligkapital.”

Tom Lehrmann, Innovasjonsansvarlig i DNB

“Dette blir som Idol, Norske Talenter og X-Faktor for norske gründere hver dag, der markedet og folkejuryen kan si sin mening hele tiden på HegnarOnline. Gründere i Norge er like smarte som andre steder i verden så her kan det meget vel dukke opp et nytt industrieventyr.”

Stein Ove Haugen, Ansvarlig redaktør av HegnarOnline

“Som gründer med lite tid, gjør Innovasjonsbørsen det lettere for meg, ved å peke på aktuelle og interessante investorer. En bonus er også nettverket jeg får tilgang til.”

Sven Nico Eger Eppeland – gründer av Snappit

“Innovasjonsbørsen er et utmerket tiltak for å koble gründere med investorer som er åpne for å gjøre tidlige investeringer, og med industrielle aktører som kan være pilot-kunder for å gi dem en flying start. For oss som såkorninvestor vil det kunne være en viktig kilde til å finne fram til de beste gründerne med ideer som har internasjonalt potensiale.”

Erling Maartmann-Moe, Partner, Alliance Venture

“Både som styreleder i Gründerforeningen og stortingspolitiker i finanskomiteen og næringskomiteen, har jeg i mange år blitt kontaktet av gründere som etterspør det Innovasjonsbørsen er. Dette er et konsept jeg virkelig har tro på!”

Jørund H. Rytman, FrPs bedrifts – og handelspolitiske talsmann

“Innovasjonsbørsen er et spennende initiativ som vil øke Norges innovasjonsevne. Nets er glad for å være en av de partnerne som har brakt produktet dit det er i dag. For landets mange håpefulle grundere vil løsningen innebære en enklere hverdag. For oss som partner innebærer dette tilgang til nye idéer, samt et verdifullt innblikk i hvordan ulike aktører forholder seg til disse idéene.”

Per Harald Strøm, Nets

“Movation’s innovasjonsbørs er det mest spennende og kreative som har skjedd for å gjøre det enklere for gründere med gode ideer å finne smart kapital. Jeg applauderer satsningen og ønsker lykke til på ferden.”

Une Amundsen, Superoffice

“Enkel tilgang til gode, innovative prosjekter er en forutsetning for å muliggjøre investeringer fra norske forretningsengler. Innovasjonsbørsen gir nettopp denne muligheten og er derfor en naturlig strategisk samarbeidspartner for vårt landsomfattende nettverk. Det gjør det enklere å få kvalitetssjekket potensielle investeringscases og betydelig lettere å følge opp investeringene.”

Cato Musæus, NorBAN

“Initiativ som Movation’s Innovasjonsbørs er svært velkomne. Norge trenger det og vi i Innovasjon Norge ønsker å bidra til opprettelsen av slike løsninger.”

Vincent Fleicher, Innovasjon Norge

“Innovasjonsbørsen er eit spennande konsept som eg hilsar velkomen. Som tidlegare gründer, som nærings- og finanspolitikar har eg jobba masse med etablering av bedrifter. Ein av dei største utfordringane for alle dei gode ideane er å finna investorar som kan bidra til kommersialisering. Her kommer endelig eit verktøy for både gründer og investor. Ein vinn-vinn situasjon.”

Gunvor Eldegard, Stortingspolitiker (AP)

“Movation’s innovasjonsbørs har for oss i betydelig grad forenklet og forkortet prosessen med å skaffe kapital til utviklingen av nye løsninger. Etter vår oppfatning innebærer Movation’s innovasjonsbørs en revolusjon i måten oppstartsmiljøer med store ambisjoner kan tiltrekke seg kapital og kompetanse på. I tillegg ser vi at notering her bidrar til å åpne dører også internasjonalt – og det er der vi skal lykkes.”

Tom Ruud, seriegrunder

“Innovasjonsbørsen Movation teamet har fått på plass er et godt verktøy for ideeiere på jakt etter kapital, kometanse og kontaktnettverk. Dugnadsånden og det store resursnettverk de rår over gjør dem til en interessant uavhengig innovasjonsarena.”

Hans-Christian Haugli, styreleder Innovation Forum Norway

“Norge er i verdenstoppen innen nyetableringer, men få konverteres til vekstbedrifter. Dette er en utfordring for den fremtidige verdiskapningen. Ironisk nok, er gode ideer og vekstkapital gjensidig avhengig av hverandre. Likevel erfarer norske gründere at det å finne frem til smart kapital, kan oppleves litt som å leke gjemsel i mørke. Innovasjonsbørsen forenkler denne prosessen, gjennom å være en åpen arena hvor gode ideer møter smart kapital. Håper at myndighetene også kommer på banen, og bidrar med virkemidler for å skape et langsiktig og bærekraftig innovasjonsgrunnlag i Norge.”

Fredrik Thrane Holst, serieentreprenør og gründer av Webnodes

“Kreative, innovative vekstskapere bør heies frem. Movation’s InnoBørs er et glimrende tiltak som kan bidra til at flere lykkes i å overvinne hindringene, etablere kontakt til investorer, og utvikles til lønnsomme bedrifter.”

Leif Frode Onarheim, norsk næringslivsnestor

“Høyre ser svært positivt på at norsk næringsliv har satt i gang et privat spleiselag for å skape en nasjonal innovasjonsbørs. Vi støtter helhjertet et slikt godt initiativ, som vi mener vil være til stor hjelp for norske entreprenører, og vi gratulerer Movation med at de har fått med seg også næringslivets A-lag i dette viktige arbeidet!”

Jan Tore Sanner og Svein Flåtten, Høyre

Handelsoverskuddet for februar endte på 33,1 milliarder kroner, som er 1,4 milliarder lavere enn i samme måned 2013, i følge SSB. Februareksporten av varer utgjorde 76,1 milliarder kroner – opp 2 prosent fra fjorårets andre måned. Importen økte med 7,2 prosent og var i februar på 43 milliarder kroner.

Importen av varer økte noe mer enn eksporten i februar og førte dermed til et lavere handelsoverskudd sett i forhold til samme måned et år tidligere. Størst importøkning var det innenfor hovedgruppene bearbeidde varer og matvarer. Verdien av eksportert fisk steg med 1,2 milliarder kroner, mens råoljeeksporten falt med drøyt 1,7 milliarder sammenlignet med februar 2013.

Liten endring i oljeeksporten

Råoljeeksporten endte på nær 22,3 milliarder kroner i februar, mot 24,0 milliarder i samme måned året før. Det ble eksportert 33,1 millioner fat olje – som innebærer en nedgang på om lag 10 prosent. Dårlige værforhold på sokkelen er noe av årsaken til et lavere eksportvolum. Verdifallet ble på tross av et lavere eksportert volum likevel ikke større på grunn av en sterk dollarkurs. Prisen per fat var 673 kroner i februar, mot 654 kroner i samme måned i fjor.

Stabil naturgasseksport

Verdien av eksportert gass i gassform var på 19,9 milliarder kroner i februar, mot 19,7 milliarder i samme tidsrom året før. Det ble eksportert 8,7 milliarder standard m3 naturgass i gassform i februar 2014. Dette er et noe høyere volum enn året før.

Økt fastlandseksport

Sett bort fra eksport av skip og oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater endte fastlandseksporten på om lag 30,8 milliarder kroner. Dette ga en økning på 6,6 prosent, eller 1,9 milliarder kroner, i forhold til februar i fjor. De fleste hovedgruppene viste noe økt eksportverdi.

Stor fiskeeksport

Eksporten av fisk økte kraftig og endte på om lag 5,3 milliarder kroner i februar. Oppgangen var på nær 30 prosent og utgjorde nesten 1,2 milliarder kroner mer enn i februar 2013. Eksportverdien for fersk og kjølt hel laks utgjorde 2,7 milliarder kroner – 710 millioner mer enn i samme måned året før. Selv om eksportvolumet var noe større, kan mesteparten av verdistigningen tilskrives en høy laksepris – i snitt 47,60 kroner per kilo sist måned, mot 36,40 kroner i februar i fjor. Også eksporten av torsk økte. Til sammen utgjorde eksport av fersk og fryst torsk 452 millioner kroner, 167 millioner mer enn i februar i fjor.

Tørket og saltet fisk viste en betydelig eksportoppgang sett i forhold til fjorårets februarmåned, og det ble eksportert tørket og saltet fisk for 581 millioner kroner, vel 237 millioner mer enn i samme måned året før.

Fiskeeksporten sto for hoveddelen av verdiøkningen til hovedgruppen matvarer og levende dyr.

Økt eksport av maskiner og transportmidler

Eksporten av maskiner og transportmidler endte på knapt 7,3 milliarder kroner, litt over 1 milliard mer enn i februar i fjor. Det meste av økningen, om lag 600 millioner kroner, var i gruppen andre transportmidler, som blant annet omfatter fly og spesialfartøyer og derfor varierer mye. Innenfor samme hovedgruppe steg eksporten av elektriske maskiner og apparater med 354 millioner kroner, til nær 1,6 milliarder. Eksport av kjemiske produkter steg med 611 millioner kroner sammenlignet med februar 2013 og ga et resultat på 3,8 milliarder.

Økt import i de fleste hovedgrupper

Vareimporten i februar var på 43 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 2,9 milliarder kroner, eller 7,2 prosent, sammenlignet med fjorårets februarmåned. Det var økt import innenfor de fleste hovedgruppene, bortsett fra andre varer og transaksjoner samt ikke-spiselige råvarer. Sistnevnte endte på knapt 2,2 milliarder kroner som utgjør et fall på drøyt 11 prosent sammenlignet med februar i fjor. Størst nedgang innenfor hovedgruppen Ikke-spiselige råvarer var det for malmer og avfall av metall hvor importverdien endte på 1,4 milliarder kroner og var drøyt 7 prosent lavere enn i februar i fjor.

Importen av bearbeidde varer sto for nesten 7 milliarder kroner, dette etter en vekst på nærmere 20 prosent sammenlignet med februar i fjor. Samtlige av undergruppene økte, og da særlig gruppen varer av metaller som steg med 434 millioner og endte på over 2,2 milliarder kroner. Innenfor kjemiske produkter var importen på 4,1 milliarder kroner, 492 millioner mer enn i februar i fjor, og importverdien for medisiner og farmasøytiske produkter utgjorde alene mer enn 1 milliard kroner av dette. I hovedgruppen matvarer og levende dyr økte importen med 511 millioner kroner, til drøyt 3,1 milliarder, i februar. Spesielt stor importøkning hadde varegruppen fisk, hvor det ble importert for nesten 560 millioner kroner. Mye av dette var makrell innført fra utenlandske fartøyer. I hovedgruppen maskiner og transportmidler økte importen for alle varegruppene med unntak av andre transportmidler. Nedgangen her skyldes at det i februar i fjor blant annet ble importert flere helikoptre som samlet gav store utslag i statistikken. Størst vekst innenfor maskiner og transportmidler viste industrimaskiner der importverdien økte med over en halv milliard kroner sammenlignet med februar i fjor.

Kilde: SSB, 17. mars 2014