Steve Jobs viktigste råd til entreprenører

-

17. mars 2014

Innovasjonsfest! Regjeringen Solbergs statssekretær, Eirik Lae Solberg fra Næringsdepartementet, klippet det røde sløyfebåndet, da “InnoBørs” ble offisielt åpnet under Future Insight 2020-konferansen torsdag. En nasjonal møteplass hvor innovasjon møter kapitalen.

3in-TV: Regjeringen positiv til InnoBørs

By

-

14. mars 2014

Regjeringen vurderer skatteincentiver for å få flere til å investere i gründerbedrifter. De er også positive til den nye innovasjonsbørsen. Se web-TV sendingen fra fremtidskonferansen Future Insight 2020. Spennende gjester fra inn- og utland.

InnoBørs er markedsplassen hvor gründere og kapital møtes.

Av Anita Fleime-Dahl

Se videoen fra fremtidskonferansen her: (Teksten fortsetter under videoen)

– Dette er et spennende initiativ og vi gleder oss til fortsettelsen, sier statssekretær Eirik Lae Solberg (H) i Næringsdepartementet. Vi er avhengige av at flere ønsker å satse pengene sine på fremtidige bedrifter og de gode ideene, sier han.

Gündererjakt på penger er ingen enkel oppgave. Svært få vil ta risiko med oppstartselskaper, for å finansiere de gode ideene. Det handler om å finne møteplasser og reddende engler som er villige til å investere.

Meningene er mange om hva som må til for å løfte Norges innovasjonsevne. Se utdrag fra paneldebatten i TV-sendingen:

Skattesystemet bør vris om, så det ikke lønner seg å være bolighai, men heller gjøre det gunstig å investere i nye selskaper.
Jo mer penger vi tjener på olje og gass, desto mer penger bør puttes inn i den økonomien som er ny. Det er litt skammelig at vi ligger så dårlig an i forhold til våre naboland.

Inspirasjon for fremtiden

Future Insight-konferansen samlet deltakere fra fjern og nær. De påmeldte fikk servert nye ideer i gamle omgivelser i Oslo Millitære Samfund. Blant gjestene var blant andre Paulo Andrez, President i EBAN (European Business Angels) Joshua Kauffman, trendforsker Adjedj Bakas, i tillegg til en rekke gründere og investorer.

Tommelen opp for Seed Forum

By

-

14. mars 2014

”Lightning talks” var en viktig del av fremtidskonferansen. Nye vekstselskaper ble presentert i turbofart – i gamle omgivelser i Oslo Millitære Samfund. Steinar Hoel Korsmo, president og CEO i Seed Forum Global, piffet opp stemningen blant de dresskledde.

Hvor ble det av nyinvesteringene?

By

-

14. mars 2014

– Mange gründere kaster bort tiden sin! Det hjelper ikke å løpe etter investorene, fordi det investeres stadig mindre venturekapital i tidligfase-bedrifter i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Rune Sævik i Investinor.

Lærer barnehagebarn å bli bedre!

By

-

13. mars 2014

Hoppensprett barnehage eksperimenterer med noe så utradisjonelt som de syv gode vanene, av bestselger og lederguru Stephen Covey. Han er en av mine favoritter!

Kan en gris forandre verden?

By

Bitten Schei

-

13. mars 2014

Kampen mot fattigdom er den største humanitære utfordringen verden har. Mesteparten av inntektene til fattige folk kommer på landsbygda fra jordbruk. Det er utrolig lite som skal til for en kvinne for at hun og familien skal få et bedre liv. Familien må ha mat. De trenger skolepenger til barna sine.

Gi alle kvinner Startup midler i form av griser, kuer, høner, såkorn og litt opplæring i hjelp til selvhjelp. Få de til å organisere seg i nettverk. Det hjelper.

Av Bitten Schei

Ansiktet til verdens fattige er en kvinne
Landsby kvinnene våkner grytidlig om morgenen for å grave etter mat, samle ved, hente vann, ta vare på barna og storfamilien. Hvem bryr seg om disse kvinnene? De blir usynliggjort og forbigått i de fleste politiske programmer og på internasjonale konferanser, der middelklassen og eliten hersker. Også norsk likestillingsdebatt er introvert med lite fokus på internasjonal kvinnesolidaritet og fattigdomsbekjempelse. Fattigdom må sies å være det verste som kan ramme oss. Fattigdommen tar verdigheten, selvrespekten, helsen, utdannelsen, familien og mulighetene fra et menneske. Fattigdommen gjør at et menneske ikke kan realisere det potensialet som måtte ligge i han eller henne. Fattigdommen får mennesker til å begå kriminalitet av verste sort, den gjør at folk selger seg selv, og selger og dreper sine egne barn. Håpet blir borte, drømmene likeså. Det er en spiral som bare går nedover. Fattigdom er urettferdig fordeling av ressursene. Makten fordeler skjevt. De som har den, de beholder det meste, og de som ikke har den, får minst.

Kvinner verden rundt er de som er de svakeste
De har minst utdannelse, minst eiendom, minst politisk og sosial makt, og minst å si oppi mot makta. Derfor lever millioner av kvinner i den verste fattigdommen. Denne fattigdommen går løs på kvinners helse, verdighet og rettssikkerhet. Bedrifter fra den rike verden kan bidra til at den skjeve ressursfordelingen i verden endres slik at kvinner får sin rettmessige andel av ressursene. Det er avgjørende viktig at kvinner dras ut av denne gjørmen som heter fattigdom. Det er da kvinner kan være frie og selvstendige mennesker. Og det betyr alt for deres barn. Alle milliardene som sløses i bistand er det neppe kvinnene på landsbygda som vil få nytte av. Regjeringer i ulike land har ikke gjort mye vedrørende spørsmål om økonomisk handlefrihet for kvinner.

Sosialt entreprenørskap og fattigdomsbekjempelse
Grasrot- og sosiale entreprenørskaps initiativ som Small is Great og Chime er katalysatorer for bedring av landsby kvinners livsvilkår. De er ikke politisk initiert, og mottar ingen offentlig støtte. De er drevet av at noen norske sosiale entreprenører drømmer om å gjøre en forskjell ved å samarbeide direkte i partnerskap med kvinnene på grasrota. Der finnes både problemene og løsningene. Og det er veldig lite som skal til for å gjøre en forskjell. Vi gir Startup i form av griser, kuer, høner, såkorn, symaskiner og litt opplæring i å drive småskala bedrifter med veldig enkle forretningsplaner. Og vi satser på entreprenørskapsutdanning for unge jenter. Vi oppmuntrer kvinnene til å organisere seg i nettverk for å hjelpe, lære av og inspirere hverandre. Til nå har vi nådd 32 kvinnegrupper, der 3.500 kvinner med sine familier er blitt berørt. Det er nedenfra, ansikt til ansikt med de fattige, med fokus på hjelp til selvhjelp at vi kan skape resultater.

Afrikas kvinner kjemper daglig for å skaffe mat til sine barn
For de fattige er menneskerettigheter eller glasstak ord som ikke finnes. Det er kvinner som arbeider for å bedre kvinner i Uganda sin situasjon på bunnen av fattigdomspyramiden. Mange er HIV-positive, analfabeter, enker, enslige mødre, bestemødre, gifte og eiendomsløse med ansvar for mange foreldreløse barn. Og noen unge menn er med. De er med i nettverket Small is Great. Jeg er dypt rørt og imponert over deres mot og engasjement til fellesskapets beste. Vi har mye å lære av deres solidaritet med sine egne under de forhold de lever under.

Griser er business.
Mary er 51 år og er med i kvinnegruppen Masooli. Mary har en snill ektemann, og paret har 8 barn. Griser fra Norge har gitt de en mulighet. Mary fikk en gris som fikk 10 grisunger. To døde, så hun fikk 8 igjen. Hun byttet 2 med en galte, og ga de 6 andre grisungene til andre kvinner. Den første grisen hun hadde fikk på nytt 10 grisunger. Denne gangen døde en, og hun solgte 6 da de var 6 måneder. Hun tjente 800 NOK, og betalte skolepenger for sine barn. Hun forteller at grisen har født 9 grisunger den tredje gangen. Disse vil hun beholde til de blir halvvoksne, for så å selge. Hun kan da utvide prosjektet sitt og skaffe seg flere inntekter. Hennes drøm er at alle barna skal få utdanning og et godt liv i fremtiden. Det er mange flinke griserøktere i Small is Great. ” Business is multiplying pigs ”, er mantraet blant kvinnene.

Norske bistandsmidler treffer ikke blink
Styrking av kvinners makt over egen tilværelse, sin evne til å brødfø seg selv og sine barn er grunn pilaren i vårt arbeid. Å få folk til å kunne brødfø seg sjøl og sin familie, er lite prioritert. Hvorfor? Fordi bistandsfolk og politikere har lite peiling på hva det vil si å drive en bedrift. De er ansatt, og har aldri måtte kjempe for føden. Politikk som Norge satser på i Uganda er olje og energi. Men du kan ikke spise olje. Fattigdommen er dypt rotfestet i landets rurale områder, som er hjem for mer enn 85% av befolkningen. Det er utrolig lite som skal til for en kvinne, som er hun som sørger for å brødfø familien sin, for at hun og familien skal få et bedre liv. Familien må ha mat. De trenger skolepenger til barna sine. Gi alle kvinner Startup midler i form av griser, kuer, høner, såkorn og litt opplæring i hjelp til selvhjelp. Få de til å organisere seg i nettverk. Resten klarer de selv. Garantert!

Kan en gris forandre liv?
Absolutt! En gris produserer mellom 5 og 8 grisunger to ganger i året. Når kvinnene gir bort grisunger til nabokvinnene, vil de etter 6 mnd. kunne selge grise kjøtt på markedet. Det gir penger til mat og skolepenger. En grisunge er derfor en god og vel anvendt investering som norske bedrifter med sans for gründerskap og humor ville ha glede av. Bare griselekkert. Her er drømmegrisen din.

Bitten Schei
www.mothercourage.no

Gründer skal knuse indisk tabu

By

Thea Winger

-

10. mars 2014

Dette er historien om hvordan en uutdannet indisk gründer både skal fylle et essensielt kvinnelig behov, og samtidig endre en av verdens mest unike kulturer.

Hva skaper innovasjon i bedrifter?

By

Hege Osvoll

-

10. mars 2014

Visste du at hele 90 % av bedriftene i Silicon Valley implementerer innovasjon i bedriftsstrategien, mens gjennomsnittet for verdens bedrifter bare er 20 %?

Endringsevne viktigere enn fremtidsstrategier!

By

-

10. mars 2014

DNV GL har gjennom 150 år bygget en ledende global rolle innen sikkerhet – først til havs, og senere innenfor mange industrier og viktige teknologiområder. Likevel er det mer enn teknologi Bjørn Kj. Haugland, konserndirektør for teknologi og bærekraft, peker på når det kommer til hvordan vi kan mestre fremtidsutfordringene vi står ovenfor.

Ti kvaliteter ved godt idearbeid og god innovasjon

By

-

10. mars 2014

I boken Idea Work presenteres ti sider ved godt idearbeid, kvaliteter som både «læringslivet» og en innovativ offentlig sektor kan ha glede av.

Innovasjon Norge slår tilbake: Vincent Fleicher

Hva virker? Hva virker ikke? Innovasjon og virkemidler

By

Truls Berg

-

7. mars 2014

”Mitt håp er at Innovasjon Norge går i bresjen for nye måter å hjelpe norske entreprenører på, i et tett samspill med alle de gode hjelperne som allerede finnes.”

Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg, svarer Innovasjon Norge

Følg virkemiddeldebatten på 3in.no – les tidligere innlegg:

Gir råd til regjeringen: Truls Berg

Innovasjon Norges engasjerte strategi og kommunikasjonsdirektør, Vincent Fleicher, kom i forrige uke med en kommentar til min kronikk – publisert på 3in.no, hvor jeg hevder virkemiddelapparatet på enkelte sentrale områder bommer på mål.

Særlig faller avsnittet der jeg hevder at Innovasjon Norge har feilet i å definere hvilke målgrupper de bør fokusere på ham tungt for brystet, og det er jo kanskje ikke så rart. Bildet er selvsagt langt mer nyansert, det har Vincent helt rett i, og jeg beklager hvis jeg høres ut som en kritisk grinebiter.

La meg derfor slå fast at både Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har helt sentrale roller som statens virkemiddelaktører, men samtidig utdype hvorfor det er enkelte oppgaver de slik jeg ser det, verken bør eller har forutsetninger for å utføre på en fornuftig måte.

Hvis vi stikker fingeren i jorda og tør å kalle en spade for en spade, har gründere i Norge tradisjonelt blitt behandlet ganske dårlig. Hjelpen de har fått har vært mangelfull, ukoordinert, utdatert og altfor sen. Kreative entreprenører som vil i gang, avkreves søknader som forsvinner i «sorte hull» – og etter måneder med saksbehandling fra saksbehandlere som selv ikke har vært i gründerens sko, får man enten aksept eller avslag, uten nærmere begrunnelse og uten videre oppfølging. Vi som kjenner systemet vet at både tidspunkt på året, geografisk tilhørighet og saksbehandlers velvilje ofte er av avgjørende betydning, og det må det være lov å stille seg kritisk til. Det er nemlig ikke slik man skaper innovative suksessvirksomheter i 2014.

Til tross for at Norge bruker over 26 milliarder årlig gjennom virkemiddelapparatet, er den triste sannhet at kun en av tre grundere holder seg i live gjennom de kritiske første tre år, og antallet vekstvirksomheter som lykkes er rundt 1 %.

Vi må kunne bedre enn som så!

Samtidig har private gode hjelpere som forsøker å bistå, i realiteten blitt neglisjert og endog motarbeidet, i sine forsøk på å bidra med kompetanse, kapital og kontaktnett.

La oss slå fast at Innovasjon Norge spiller en helt sentral rolle som myndighetenes hovedverktøy, for å skape nye levedyktige virksomheter. Etter over 30 år i sentrale posisjoner i norsk næringsliv, både som gründer, konsernsjef, lobbyist og styreleder i selskaper som til sammen har skapt over 1200 arbeidsplasser – er jeg den første til å berømme Innovasjon Norge for jobben som gjøres.

Likevel må det påpekes at det er en systemfeil når myndighetenes hovedverktøy ikke hensyntar at forretningsengler står bak 8 av 10 nystartede virksomheter. Spørsmålet vi må kunne stille er hvor ville Askeladden vært uten de gode hjelperne?

Hva bør så endres?

Vi er mange som mener det er feil at Innovasjon Norge eller andre offentlige myndigheter skal selektere hvilke oppstartsmiljøer som skal være verdt støtte – og hvilke som skal få avslag.

I stedet støtter vi Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets forslag om en åpen ordning med klare kriterier, der ideer som får med seg privat kapital uten videre dikkedarer, skal få tilgang på offentlige midler. På dette området er resten av Europa foran oss – langt foran!

Jeg er overbevist om at Norge har en fantastisk posisjon som vi bør kunne utnytte til felles beste, gitt at våre politikere staker ut en god kurs som gavner de som skal skape morgendagens arbeidsplasser.

Slik vi ser det, er det mye som tyder på at en ny tid står foran norske entreprenører, en tid der de vil oppleve mer respekt, mer konkret hjelp og også økt velfortjent oppmerksomhet som de heltene de er. Sammen med et Innovasjon Norge som i økende grad legger til rette for og bistår gode hjelpere, i stedet for å oppleve dem som inntrengere, vil Norges mange nye dyktige ideeiere nyte godt av kompetent kapital, relevant kompetanse og et kontaktnettverk som åpner dører.

Det er åpenbart ikke Innovasjon Norges feil at det norske skattesystemet favoriserer geografisk utkant (Finnmark), enkeltbransjer med lobbytyngde (shipping) og investeringer med lav risiko (Eiendom). Det må likevel være lov å påpeke at en aktør som selv har uttalt at de har som ambisjon å påvirke innovasjonspolitikken er åpne for endring og nye gode tiltak. Det farligste Innovasjon Norge gjør, er å lene seg tilbake i en falsk tro på at de allerede har de rette svarene. Mitt håp er at Innovasjon Norge i stedet går i bresjen for nye måter å hjelpe norske entreprenører på, i et tett samspill med alle de gode hjelperne som allerede finnes.

Vi er kun halvveis til fremtiden!

Færre aksjeselskap, flere enkeltpersonforetak

By

-

6. mars 2014

Det ble registrert 13 236 nye foretak i 4. kvartal 2013. Dette er økning på 5,3 prosent sammenliknet med 4. kvartal 2012. Totalt ble det registrert 55 282 nye foretak i 2013. Dette er 0,2 prosent færre enn året før og det var en klar nedgang i antall registrerte aksjeselskap på 4,8 prosent.

Tallet på nye norskregistrerte utenlandske foretak gikk ned med 25,3 prosent i den same perioden. Samtidig økte tallet på nye enkeltpersonforetak med 4,9 prosent. Innenfor bygge- og anleggsbransjen gikk tallet på nye foretak ned med 5,6 prosent frå 2012 til 2013. Tallet på foretak innenfor undervisning steg med 8,9 prosent i samme periode.

Til tross for nedgangen for bygge- og anleggsbransjen var det i 2013 registrert flest nye foretak i denne næringen (14,5 prosent). Nest flest nye foretak ble registrert innenfor faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting (14,4 prosent).

Ulik utvikling i fylkene

Størst økning i tallet på nye foretak var det i Hedmark, med 6,7 prosent. Hordaland var en god nummer to – med 5,4 prosent. I Nordland ble det registert 10,5 prosent færre nye foretak, mens Sogn og Fjordane hadde en nedgang på 8,4 prosent. Det ble registrert flest nye foretak i Oslo (21,3 prosent).

Kilde: SSB, 6. mars 2014

Rekordhøy reiseaktivitet

By

-

6. mars 2014

Finkornet sandstrand, stekende sol og herlig sydentemperatur – eller Norge på langs? Vi drømmer – og reiser! Nordmenn dynges ned av billige flybilletter og flyr avgårde som aldri før. Reiseaktiviteten er rekordhøy.

Siden 2004 har antall utenlandsreiser økt med hele 56 prosent, mens innenlandsreiser har hatt en mer beskjeden økning på 2 prosent, de siste ti årene.

De ferske tallene fra SSB viser at det er innenlandstrafikken som økte mest fra 2012 til 2013. I fjor gjennomførte vi hele 15,1millioner innenlandsreiser med overnatting. Dette er en økning på 13 prosent. Antall utenlandsreiser var nesten uendret i forhold til 2012. Ser vi utenlands- og innenlandsreiser under ett, er reiseaktiviteten rekordhøy.

Antall overnattingsreiser totalt har økt med 17 prosent siden 2004.

Noen flere innenlandsreiser i 4. kvartal

I 4. kvartal 2013 gjennomførte vi 5,2 millioner reiser, hvorav 3,3 millioner var reiser i Norge, mens nesten 1,9 millioner var reiser til utlandet. Sammenlignet med 4. kvartal 2012 økte antall reiser i Norge noe, mens antall utenlandsreiser gikk ned med 10 prosent.

Flere personer på reiser, men noe færre turer

Om lag 2,3 millioner nordmenn i aldersgruppen 16-79 år var på reise i 4. kvartal i 2013. Dette er 3 prosent flere enn i samme kvartal året før. Vi gjennomførte 5,2 millioner reiser totalt, noe som innebærer at hver reisende nordmann i gjennomsnitt var på 2,2 reiser i dette kvartalet. Tilsvarende tall for 4. kvartal året før var 2,3. Dette betyr både at noen flere nordmenn faktisk reiste samtidig som de reiselystne i gjennomsnitt dro hjemmefra noe sjeldnere enn mot slutten av 2012.

Flyr utenlands, kjører hjemme

Når det gjelder våre valg av hovedtransportmiddel på reisen, fortsetter trenden som før: Med en andel på 58 prosent i 4. kvartal 2013 er bilen – både privat og leid kjøretøy – det mest brukte transportmiddelet på våre innenlandsreiser. På utenlandsreisene og på reiser i yrkessammenheng er fly mest benyttet, med en andel på henholdsvis 78 og 63 prosent.

Overnatter på hotell i utlandet

Trenden med valg av hotell som overnattingssted på yrkesreisene og på utenlandsreisene våre fortsetter: I 4. kvartal 2013 var hotell hovedovernattingsmåte på 92 prosent av yrkesreisene og 65 prosent av utenlandsreisene. På innenlandsreisene og på feriereisene våre var det høyest andel overnattinger i privat regi, med henholdsvis 52 prosent og 57 prosent.

Kilde: SSB

Empati vs sympati

By

-

6. mars 2014

Ukens videosnutt.

Kvinner er best på sosiale medier

By

-

6. mars 2014

Tallene er klare, kvinner tar i følge denne infografikken over sosiale medier!

Blir det arbeid for alle?

By

-

6. mars 2014

Du har sikkert lest i avisen at programmerte aksjeroboter, stappfulle av algoritmer, holder på å gjøre mange aksjemeglere arbeidsløse. De tidligere så velavlønnede unge menn og kvinner blir nødt til å finne seg noe annet å gjøre og nøye seg med å drikke pappvin i heimen istedenfor å nyte Moët & Chandon på Oslos utesteder.

Ulldronningen Hilde Midthjell: – Ta kvinnekampen på styrerommet

By

-

6. mars 2014

– Hallo? Jeg har vært Årets forretningskvinne, har lang erfaring og gjort det rimelig bra. Hvorfor er det fortsatt slik at enkelte menn tror de må belære kvinner på styrerommet? Spør Askers rikeste kvinne, Hilde Midthjell (53), eier og styreleder Dale of Norway.

Av Anita Fleime-Dahl og Robert Walmann

– Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av kvinnesak og likestilling, men vil ting skal være rettferdig. Fortsatt er det sikkert mye som kan bli bedre, men i Norge har vi det veldig bra, i forhold til mange andre land, sier Hilde Midthjell.

Hun har aldri følt seg kvinnediskriminert på skolen, under studietiden eller da hun jobbet i kosmetikkbransjen og ble søkkrik – da hun solgte seg ut av Dermagruppen og det plutselig havnet 500 millioner rett inn på kontoen. Men som styremedlem og styreleder i en rekke selskaper derimot (Hilde har 27 roller i norsk næringsliv) – har hun fått seg en stor overraskelse.

– Dette er ganske merkelig å observere. Menn slipper generelt lettere unna, når de sier dumme ting – enn kvinner! Et annet eksempel: Hvis jeg er bestemt og sier ting rett ut, blir jeg ofte oppfattet som streng og sint, kall det gjerne “bitch” eller bad girl. Mens styremedlemmene ikke løfter ett øyebryn når akkurat det samme blir sagt av en mann, sier Hilde.

– Min erfaring er at likestillingen ikke har nådd helt inn i styrerommene. Kvinner generelt må fortsatt bevise mer av hva de er gode for. De har vanskeligere for å bli respektert og tatt på alvor med sine meninger. Det er på tide med en holdningsendring blant mange menn i styrene, mener hun.

Hvorfor må egentlig kvinner bevise mer, for å bli respektert?

Selv har hun også sett seg litt lei av at “jyplinger” som ikke en gang har drevet eget firma, liksom skal belære henne – og irettesette innspill for å virke viktige.

“I kosmetikk-bransjen opplevde jeg aldri å bli behandlet nedlatende av menn – men jeg må tilstå at det har skjedd i styrerommet. Det er bare å innrømme at likestillingen ikke er nådd så langt, men det avhenger selvsagt av personene i hvert enkelt styre.”

Det spinner i rokken til Hilde Midthjell

53-åringen fra Asker er eier av Dale of Norway. Først kjøpte hun litt av bedriften. Nå er hun 100 % eier og styreleder. Agenter fra hele verden kommer for å se hva hun og resten av ullgjengen fra Nord-Vestlandet har stelt i stand.

I det siste tre-kvart året, har det gått i ett. Hilde har ryddet i drift og økonomi for å få bedriften på skinner. Dale omsetter for i underkant av 100 mill i året – det tar nok noe tid før de store overskuddene kommer. Men hun går for gull – Hilde Midthjell er vant til å vinne. Fra 2007 til 2009 ble hun rik på salg av hudpleieprodukter. Da hun solgte seg ut av Dermagruppen havnet som nevnt 500 millioner rett inn på hennes konto. Det sørget bare for at Hilde ønsket å jobbe mer. Derfor kjøpte hun Dale. En bedrift som trengte Hildes hånd, og som hun mener har et stort potensiale.

– Jeg vil vise at det går an å drive lønnsom produksjon i Norge. Dale er viktig for lokalsamfunnet. Det er også viktig for nasjonen at denne bedriften gjør det bra, sier Hilde om fabrikken i Dalekvam. Et sted hun oppholder seg annen hver uke. Hun har ingen planer om å starte produksjon i Kina for å skaffe seg billigere arbeidskraft. Hun vil ta vare på den norske kulturarven – og håper folk vil sette pris på det norske.

Hilde Midthjell vil også rydde opp i en misforståelse, nemlig at Dale Garn ikke er samme firma som Dale of Norway. Vi kjøper garn av flere produsenter, både av Dale, andre norske og utenlandske. – Det tynneste garnet kjøper vi i Østerrike, fordi ulla her til lands ikke er tynn nok, på grunn av kulden våre sauer lever under, smiler hun.

OL-floke i Russland

Nå handler alt om få Dale of Norway ut til folket. I Norge og utlandet. OL-genseren til Dale of Norway har i forbindelse med OL blitt godt eksponert. Under Sotsji-lekene av OL-dronning Marit Bjørgen, Gerhard Heiberg & Co. Men – Dale of Norway kunne solgt så uendelig mye mer, under vinterlekene i Russland.

– Vi hadde store problemer med distribusjonen til de offisielle OL-butikkene. Det var et byråkrati av en annen verden som satte en stopper for oss. Der ble vi dessverre sittende igjen med et stort lager. Til tross for at etterspørselen var veldig stor, hjalp det ikke stort. Våre produkter nådde ikke fram til kundene i butikkene under lekene, en stor OL-nedtur, forteller Hilde som trøster seg med at det har gått som en OL-drøm andre steder.

I dag er hun hjemme i villaen på Vettre. Hilde sitter i sofaen med PC-en på fanget. Sortepus og gråpus er godt selskap. Rivjernet jobber på spreng døgnet rundt. Hun møter internasjonale agenter. De formidler Daleklær til hele verden. Akkurat nå sitter hun og kontrollerer priser og marginer. Avtaler må spikres. Hele kolleksjonen for neste år lanseres i april og alt må være klart. Hun vil ha full kontroll. Derfor er hun også med på produksjonsmøtene på Dale.

Hun legger enkelte overordnede føringer, for hva designere bør satse på. Brenner du for ull tar det lett fyr. Hilde har klokkertro på at nyhetene fremover vil vekke oppsikt. Hennes ambisjon er at Dale skal bli store på stilige klær du kan bruke til daglig. Lette, myke, robuste også mer nøytrale plagg som kan brukes ofte. Konseptbutikken på Karl Johan viser at Dale er mye mer enn tykke gensere med heilnorske mønstre. Dalesignaturen med norske design blir også ivaretatt, men nå i mer moderne design og deilige ullkvaliteter.

– I utlandet er det marked for mer eksklusive afterski-klær. I Aspen, Vail og på skistedene i Mellom-Europa gjør vi det veldig bra på dette området, forteller hun og håper også det norske markedet vil ta i mot innovative Dale of Norway.

Hilde Midthjell skusler ikke bort tiden. Ei dame som sitter med jobb til langt over pipa. Snakketøyet til 53-åringen er en behagelig blanding av ungpikeaktig latter og steinhard forretningskvinnestemme.

– Er du stresset nå?

– Hahaha, ja, det kan du godt si. De som kjenner meg, sier at jeg er i jobbtunnelen. Der er jeg effektiv og råfokusert. Du aner ikke hvor mye jeg har å gjøre nå. Det kjennes i skuldrene. Jeg burde tatt en massasjetime!

– Hvor får du all energien ifra?

– Den samler jeg opp i ferier. Også når jeg får vært sammen med venner. Vi drikker vin og koser oss. Jeg får energi av å være sammen med folk.

– Er du aktiv på sosiale medier?

– Overhodet ikke. Det ligger sikkert en haug med Facebookmeldinger og venter på meg. Jeg har ikke tid. Satser på at jeg får svart på flere meldinger i år, enn i fjor. Vi får se.

– Har du noen favorittnettsider du må sjekke hver dag?

– Jeg bruker nettet kun hvis jeg må finne noe til jobb eller privat. Jeg liker helst å lese papiraviser. Det blir nok stirring i dataskjermen som det er. Det er mye hyggeligere å bla i en ordentlig avis, mener Hilde.

– Blir det noe trening om dagen?

– Jeg trente før jeg måtte inn å rydde i Dale. Nå har jeg ikke trent på lenge. Etter innsalget blir det Elixia. Jeg liker meg best på gruppetimer. Musikken der gjør meg glad!

– Hva er ditt favoritt Daleplagg?

– For øyeblikket går jeg rundt i en lang jakke som heter Maud. Den er veldig lekker og kan brukes til alt. Den er ikke overmønstret. Jeg liker feminine plagg som kan brukes variert og som har god kvalitet. Jeg får sjelden tid til å handle klær.

– Du har tatt med broren din på laget. Hvordan er det?

– Han er en potet og kan brukes til alt. Jeg hadde ikke klart meg uten ham. Vi jobber sammen på alle plan i mine ulike selskaper. Han er den jeg stoler mest på. Samarbeidet er helt strålende.

Det er ikke bare strikketøy på Hilde Midthjell. Hun driver med eiendom og er blant annet medeier i et firma driver lodger og safari i Kenya, basert på ansvarlig turisme.

– Blir det for rolig finner jeg alltid på noe nytt som gjerne er veldig krevende. Er man glad i å jobbe – så er man glad i å jobbe!

* Hilde Midthjell har en formue på over 600 millioner kroner og 27 roller i næringslivet. Se oversikten her:

Daglig leder:Himi Eiendom AS
Daglig leder:Dale Of Norway AS
Kontaktperson:Derma Invest AS
Kontaktperson:Marketing Media Management AS
Kontaktperson:Derma Shop AS
Styrets leder:Himi Eiendom AS
Styrets leder:Marketing Media Management AS
Styrets leder:Himi Invest AS
Styrets leder:Dale Of Norway AS
Styremedlem:Dermanor AS
Styremedlem:Lilleeng AS
Styremedlem:Rosenvinge Park 3 AS
Styremedlem:Rosenvinge Park 2 AS
Styremedlem:Rosenvinge Park 1 AS
Styremedlem:Varnaveien 40 AS
Styremedlem:Kolstadgata 1 Hjemmel AS
Styremedlem:Billingstadsletta 83 ANS
Styremedlem:Basecamp Explorer AS
Styremedlem:Amsrudveien 2-4 Eiendom AS
Styremedlem:Dermagruppen AS
Styremedlem:Kolstadgata 1 Eiendom AS
Styremedlem:Enata Eiendom AS
Styremedlem:Varnaveien Handelspark AS
Styremedlem:Trio-Parken AS
Styremedlem:Amsrudveien 2-4 AS
Styremedlem:Forum Moss AS
Styremedlem:Vibe Publishing AS

Kilder: PROFF/Siste del av intervjuet er hentet fra LIVEIN Asker.

Vi anser situasjonen som alvorlig – men jobber som normalt i Ukraina

By

-

4. mars 2014

– Vi har en beredskapsplan og fokuserer på våre 160 medarbeidere i Ukraina og kundene våre, sier konserndirektør Anders H. Lier i Itera, til 3in.no. Itera Ukraina jobber med IT- og systemutvikling for ledende finansinstitusjoner i Norge og Skandinavia.

Få damene på podiet! Menn støtter kvinnesak

By