Blogginnlegg: Lasse Evensen

“OL-sendinger tilbake til NRK” er slagordet. Nå også med egne Facebook-grupper. Argumentet er at TV2 sender for mye reklame under konkurransene. Det andre argumentet er at TV2 ikke har gode nok kommentatorer. Dette vitner for meg om særdeles liten forståelse for hva som kommer til å skje i mediemarkedet i tiden som kommer. Og ikke minst frykten for det nye. Diskusjonen er etter min mening håpløs og uten faglig innsikt. TV2 leverer så det holder og vi vil aldri mer få store mesterskap uten reklame, ja selv ikke på NRK hvis de skulle få kjøpt fremtidige rettigheter.

I Norge har vi mange store reklamefinansierte kanaler innenfor MTG, SBS TVNorge og TV2-systemet i tillegg til lisensfinansierte NRK. Saken er enkel: IOC forhandler med de som kan betale nok penger samt har et kanaltilbud og kompetanse som tilfredsstiller kravene IOC stiller. TV2 er i besittelse av både penger og kompetanse. De vant kampen om vinter og sommer OL de neste årene. La meg først ta de omstridte reklamepausene og forklare hvorfor vi for alltid vil ha reklame under store mesterskap uansett kanal.

REKLAMEPAUSER: Tidligere har NRK og Eurosport hatt rettighetene til OL i Norge. NRK har høy kompetanse og masse erfaring i gjennomføringen av slike mesterskap. De har sendt uten reklame. Eurosport har kjørt OL med reklamepauser siden oppstarten av sin pan-europeiske kanal. Ikke en eneste gang har jeg hørt klager på reklamepausene når det gjelder Eurosport. Hvorfor? Fordi seerne er vant med det gjennom mange år. Dette handler om seervaner, i fremtiden brukervaner.

Hovedtyngden av kanalene som har sendt og sender OL verden over, opererer med reklame. La meg stille spørsmålet: Hvor skulle de ellers får penger til å kjøpe rettighetene?

Etter det jeg erfarer, diskuteres det hvorvidt OL må tilbake til NRK fordi reklamepausene på TV2 forstyrrer. Dette er en helt spesiell og sær diskusjon for Norge og til dels Sverige. Det har vært en tradisjon at SVT og NRK skal ha store mesterskap. Men tidene har forandret seg og vil forandre seg radikalt i mediemarkedet i årene som kommer. Det vi ser nå er bare begynnelsen. Eter og satellittsendte TV-kanaler, slik vi kjenner dem i dag, og som kun sender i realtime, vil om noen år være en saga blott. Dere er med på revolusjonen av TV-markedet.

Derfor er diskusjonen om for eller i mot reklame under store idrettsbegivenheter allerede avlegs. La meg forklare:

FREMTIDEN: Alt vil foregå på bredbånd i fremtiden. Det gjelder etersendt, satelittsendt eller jordbundet kabelbredbånd/fiber via kabel distribuert til mobiler, nettbrett, PC´s eller tradisjonelle TV-skjermer. Vi ser det allerede: TV-kanaler, radiostasjoner, aviser, magasiner, bedrifter, privatpersoner er med på utviklingen. Alle kan og mange vil. Og alle MÅ!

I dag har vi de nødvendige løsningene for tilfredsstillende distribusjon av bilde og lyd i realtime på alle typer bredbånd. Vi har 4G og fiber som sammenliknet med gammeldags satellittkommunikasjon er særdeles billig og ikke minst raskt. Dette vil bare bli bedre.

Teknikken til å produsere tilfredsstillende levende bilder er også billigere. Dette gjelder ikke minst på kamerasiden hvor billige enheter leverer gode bilder fra mobiltelefoner med videoopptaksmuligheter til store tunge kamerakjeder i HD, 3D og 4K ja snart 6K

IKKE MONOPOL: De tradisjonelle TV-kanalene har ikke lenger monopol på levende bilder. I fremtiden tror jeg  at Dagbladet/VG/Aftenposten og andre store mediehus med penger og muskler vil utvikle godt innhold og kjempe om rettigheter på sport og underholdning side om side med TV2, TVNorge, MTG og NRK. Forskjellen er at disse aktører kun retter seg inn mot nett-distribusjon kontra de TV-stasjonene som i dag er i en miks med ditto kostnader. Midt opp i dette, sier det seg selv at reklame eller pay pr.view ikke er å unngå er for å finansiere oppkjøp av rettigheter.

Fordelen for deg som bruker, er jo at du kan se idrett hvor og når du vil enten du vil ha det live eller i opptak. Samtidig vil tilfanget på innhold bli mye mer omfattende. Innen idrett kan du i fremtiden se alt fra store mesterskap, breddearrangementer samt ungdoms og barneidrett. Alle rettigheter vil ha en verdi. Eierne av rettighetene vil finne løsninger med distributørene for å tjene penger. Eller de distribuerer selv. Du som bruker kan velge hva du vil når du vil. Men du må betale.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke i OL-sendingen til TV2, håpløs.

NRK, ALLTID LISENSFINANSIERT? Derfor er det jo betimelig å stille spørsmålet om NRK for alltid vil være lisensfinansiert. Jeg er sikker på svaret: Nei!

Først en forutsetning ikke mange tenker på eller vet om. NRK har en større oppgave i samfunnet vårt enn å lage TV og radio. Som mediehus er NRK en grunnpilar i vårt samfunn hvis vi skulle komme opp i en krise for landet. De kommersielle kanalene har ikke en sådan forpliktelse. På bakgrunn av dette tror jeg derfor at NRK vil bli delvis finansiert av staten i lang tid fremover. Legg merke til hva jeg skriver. Delvis. Men som bestående TV og radiokanal, slik vi ser NRK i dag, vil den selvfølgelig ikke bestå.

Kloke hoder i NRK har for lengst forstått at de må være med på utviklingen inn mot bredbånd samt distribusjon på alle tilgjengelige plattformer. Når de kommersielle kanalene kritiserer nettsatsingen til NRK i redsel for å miste markedsandeler, er dette kun et spill for galleriet og om penger. Selvfølgelig skal NRK være med på denne utviklingen, ja jeg vil si det såpass sterkt som at de bør være ledende i denne utviklingen med tanke på den funksjonen NRK skal ha i vårt samfunn. Men jeg tror samtidig at NRK må drives billigere og at den som mediehus vil måtte bli en del av det kommersielle markedet. Og blir NRK det, får vi ikke et reklamefritt NRK.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

NYE AKTØRER OG KOMPETANSE: Utstyr, web-løsninger og bruk av bredbånd og fiber er som nevnt billig.

Oppstartskostnader er en brøkdel av hva som var tidligere. Mange mediebedrifter sliter med store utgifter på eldre teknikk, en tung ryggsekk å dra med seg. Dette gjelder alle dagens tradisjonelle TV-stasjoner.

Grunnet lave oppstartskostnader vil vi få flere aktører på nett-TV som igjen betyr større konkurranse. Bransjen kan fort bli en slags cowboybransje. Kompetanse kombinert med lave driftskostnader vil være utslagsgivende. Jeg tror det ikke vil florere av nye nasjonale aktører med full nasjonal satsing, men den lokale, der hvor lokalaviser samt lokal-tv har herjet og hatt monopol, vil det komme mange nye aktører.

Jeg tror at rene skrivende journalister, rene fotografer vil i fremtiden kun være ekslusive og skjeldne. Grunnet knallhard konkurranse må flere må gjøre mer: Kombinasjonsmennesker vil dominere mediebedrifter. Samtidig vil teknikk i større grad bli robotisert.

MEDIENES GULLRUSH: Vi er vitne til medienes gullrush. Tiden er her! Mulighetene er her. De som ikke følger med på utviklingen NÅ kan tape kampen om brukerne. De store avisene og nettstedene MÅ bli levende! Da er det bruk av tjenester og reklame som blir finansieringsgrunnlaget.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

TV2 LEVERER: Hvis vi ser bort fra Dorthe Skapells kunstløpskommentering, leverer TV2 så det holder under disse olympiske leker. Flesteparten av produsentene, programlederne, kommentatorene og reporterne, har minst like stor erfaring som NRK sine. TV2 går inn i sitt 22 år som TV-stasjon og har hatt mange, store, omfattende produksjoner over to ti-år.

Dette handler om vaner. Vi er vant med å høre NRKs glimrende folk siden OL første gang ble sendt på TV her i Norge. TV2 er forskjellig, de prøver å gjøre ting annerledes, ikke bli en blåkopi av NRK. Hvorfor skulle de det? Og kan noen med hånda på hjertet si at Davy Wathne, Arild Riise, Ole Christian Stoltenberg, Harald Bredeli, Paasche, Kaggestad, Skjelbreid, Blipp og alle de andre ikke holder mål? Tullsnakk. Vi er bare ikke vant med å høre de i disse rollene. Men kompetansen, erfaringen og kunnskapsnivået går det ikke an å si noe galt om.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om at TV2 ikke leverer under OL-sendingene, håpløs.

LASSE EVENSEN Blogg:  Sport, Underholdning og fandens oldefar

– Vi kunne hatt det råeste nettet i verden – for en brøkdel av prisen, sier Per Morten Torvildsen, viseadministrerende direktør i Broadnet. Har er oppgitt over norske politikere som aldri tar grep.

Av Anita Fleime-Dahl

 – Det finnes ingen myndighet i Norge som har det overordnede ansvaret for nettplanlegging når det gjelder sårbarhet, robusthet og sikkerhet på alle de offentlige virksomhetenes nett. I England har de et eget digitalt superdepartement for å koordinere alt. Her driver alle offentlige etater hver for seg.

Pengene øses ut!

– Justis planlegger sitt nett, helse sitt nett, universitetene sitt nett – også videre, også videre… I tillegg til kommuner og e-verk og mange andre ”øyer” som bygger hver for seg. Hvis vi hadde satt dette i et system og planlagt å bygge fiber ut i fra dette, så ville vi fått en eventyrlig besparelse i offentlige penger. Vi kunne bygget det råeste nettet i hele verden, for en brøkdel av prisen, mener Per Morten Torvildsen.

Et annet praktisk eksempel: Graveforskrifter

– Du har 400 kommuner som hver for seg, selv kan bestemme reglene! Om du skal grave fiber fire meter ned i bakken, eller bruke en slissemaskin å legge fiberkabelen rett under asfalten – er det fritt fram og ingen faste regler for saksbehandling. Noen steder må man vente i flere år på å komme i gang, andre steder får vi starte på dagen. Det er helt utrolig at det går an, mener Torvildsen.

Byråkrati forsinker prosessen og gjør det mye dyrere enn nødvendig. Hvis samfunnet ønsker å stimulere til utbygging av fiber – gjør de det ikke på denne måten, sier Torvildsen.

Enorme prisforskjeller

– Broadnet har lagt fiber i 187 kommuner, de to siste årene, under 187 forskjellige regimer. Dette gjør det samfunnsmessig mye dyrere enn nødvendig. Kostprisen ligger på fra 100 kr meteren til 4000 kroner meteren.

Det er signaler om endringer fra den nye regjeringen, men det gjenstår å se om det blir noe konkret ut av det.

Vi er helt avhengig av fiber for at våre smarttelefoner og TV-er skal virke skikkelig, i tiden framover. Fiber er det eneste som kan takle så høye hastigheter. Samfunnet og næringslivet trenger fiber med tanke på sårbarhet. Sikker fiberinfrastruktur er viktig for at ting skal virke. Sårbarheten i samfunnet er høy. Det ene er at det er nok båndbredde. Hvis en kabel blir gravet over er det viktig at en annen kabel tar over. Når fibernettet ikke er skikkelig bygget ut, faller kommunikasjonen ned.

Broadnet bygger fibernett for en halv milliard kroner i året og har i dag 35 000 kilometer fiber rundt om i Norge.

– Sårbarheten i Norge er høy!

– Det som er bekymringsfullt som skattebetaler – er at de kommersielle aktørene bygger og graver kun der det er kommersielt interessant. Dette er neppe siste gang vi opplever at en kommune som Lærdal blir fullstendig slått ut.  Dette er et resultat av dårlig fiberstruktur, noe som er helt avgjørende for sikkerheten til brannvesen, helsevesen etc. Et stort dillemma som vi og mange andre er pådrivere for, fordi sårbarheten er høy.

Vi ser jo til stadighet at stormer og uvær fører til skrekkeksempler, fordi ting ikke er robuste nok. Det er ikke bygget nok fiber rundt om i Norge, derfor faller kommunikasjonen ut.

– Det som ikke alle er klar over er at all mobilkommunikasjon, når du snakker i en smarttelefon eller skal bruke det nye nødnettet – så er det slik at det du gjør er å snakke trådløst, altså over radio, til den nærmeste basestasjonen. Det den basestasjonen gjør, er umiddelbart å gå ned i bakken – og der henger den på en fiberkabel. Den fiberkabelen må ha så mye kapasitet at mange kan snakke samtidig, sende bilder fra smarttelefoner osv. Dette genererer mye trafikk. Belastningen vi ser nå og i fremtiden er så stor at det er ingen andre medier enn fiber som er robust nok til å ta i mot alt på en gang.

• Hvis en basestasjon henger på én fiberkabel og den ene fiberkabelen da henger på én sentral hvor du kobler fiberne sammen på ett punkt – og den brenner ned, ja da mister alle basestasjonene kommunikasjonen.
• For å få det robust, så burde man ikke bare ha én fiberkabel, men burde bygge to fiberkabler inn.
• Ha forskjellige føringsveier inn, forskjellige grøfter, adskilt fra hverandre – som aldri møtes på samme sted. Det er dette som menes med robuste telenett.
• Man må passe på at det aldri bare er ett enkelt punkt  – som i den mye omtalte sentralen i Lærdal. Det skal aldri være lov å kunne slå ut all kommunikasjon for så mange mennesker på en gang, det er unødvendig, mener Torvildsen.

– Vi er mye mer sårbare enn vi tror.  Vi er i en situasjon hvor vi driver ekstremt dårlig ressursutnyttelse og planlegging i Norge, sammenliknet med mange andre land.

Norge er et stort land med få innbyggere, det er dyrt å bygge og du skal dekke mye. Vi bor i et land, hvor det er så mye vær og vind at robustheten blir satt mye mer på prøve, enn andre steder.

– Vår oppfatning er at det er alt for store forskjeller regionalt i vårt land. Store deler av Østlandet har et veldig robust nett,  mens mange andre regioner har enkle linjer og single-points. Vi ligger godt bak mange andre europeiske land.

Din beskjed til myndighetene?

– Det som overrasker oss er at alle myndighetspersoner, alle politikere – gang på gang slår fast hvor viktig og kritisk dette er, for næringsliv, redning, helse osv. Det har de fastslått helt siden før Kåre Willochs sårbarhetsutvalg ble nedsatt i 1999, men det er gjort veldig lite med det. Det er ikke lover og regler på dette området – og heller ikke tilrettelagt for at ting kan gjøres ordentlig. Hvorfor ikke sette dette i et system? Nå er det spredd på kryss og tvers, i ulike departementer. Den politiske viljen mangler, sier Torvildsen.

Økonomisk vekst henger sammen med bra tilgang på bredbåndskommunikasjon. Næringslivets behov virker umettelig. For fem år siden var det greit å miste nettilgangen i noen dager, i dag er det helt krise. Stadig flere benytter skytjenester, det blir nye standarder for video/TV med 4K og 8K. Det blir stadig større behov før økt båndbredde og sikker kommunikasjon.

”Nå er det kommet signaler fra den nye regjeringen om at de vil gjøre noe med dette, men vi har hørt det før –  og det gjenstår å se om det blir noe av denne gangen…”

                                                                                                Per Morten Torvildsen, Broadnet

Mimre mimre, fra 4. juli år 2000: Willoch vil opprette senter for informasjonssikring

 “Sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig, særlig når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sa Kåre Willoch da han tirsdag overrakte Sårbarhetsutvalgets innstilling til justisminister Hanne Harlem.Willoch tar nå til orde for å opprette et eget senter for informasjonssikring”.

                                                                                        4. juli, 2000.

Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch ble nedsatt 3. september 1999 av regjeringen Bondevik. 4. juli 2000 leverte utvalget sin sluttrapport.

Les den gamle rapporten her.

Les mer om Broadnet.