Jeg nærmer meg de 60, og punchet hullkort da jeg studerte. Metervis med hullkort (for de av dere som vet hva det er ) skulle til for å gjennomføre regnestykker vi idag kan gjøre på IPhonen. Som Vit Ass på NHH brukte jeg en hel sommer på regresjonsanalyser som idag gjøres med enkle tastetrykk. Fra min første jobb, som konsulent i McKinsey, husker jeg da kontoret ble revolusjonert med telefax. Vi fikk også to personlige computere, som de yngste av oss fikk lov å bruke. Vi som kunne programmere.
Jeg har hengt med i utviklingen og verdsatt effekten og betydningen av rasjonell kommunikasjon, enkel tilgang på informasjon, IT revolusjonens grenseløshet og ikke minst verdien av transparens fordi informasjon tilgjengeliggjøres umiddelbart og for alle. Og jeg har sett hvordan kunnskapsmonopolet har falt, og skapt muligheter i en skala som til nå har vært utenkelig. Og – jeg har blitt overbevist av rådgivere om at jeg må bruke Facebook og twitter for å nå frem og «henge med». Jeg har imidlertid frem til i dag brukt disse litt pliktmessig og uengasjert. Jeg mistenker at vi er mange som har det på samme måte.
Men denne uken ble jeg frelst.
Torsdag kveld leser jeg om Marte, 24 år, arrestert og dømt til 16 måneders fengsel i Dubai, for å ha anmeldte en voldtekt. Historien treffer meg rett i hjertet. Jeg er selv mor til 4 i samme aldersgruppe. Det kunne vært mine døtre. Det kunne vært alles døtre. Jeg skrev et innlegg på Facebook, hvor jeg sa at «idag er vi alle Martes Mødre», samtidig laget jeg gruppen «Martes Mødre», og inviterte venner inn på gruppen. Jeg kjenner jo til hvordan barna bruker facebook til å lage eventer, men hadde aldri selv gjort det. Derfor ble jeg frustrert over bare å kunne invitere de første 50 gruppevis, deretter måtte jeg hente ut en etter en. Hvordan skulle jeg kunne gjøre dette viralt.
Neste morgen ringer jeg Jonas, min medarbeider og grunder av MyGoodAct. Kan du hjelpe meg å få dette viralt: Vi må ha en underskriftskampanje for å oppmuntre Barth Eide til å stå på, vi må lage en Avaaz.org kampanje, og vi må få verden til å si fra. Noen timer senere er alt på plass. På Avaaz siden legger Jonas ut en lang liste over mailadresser i Dubai. Disse skal pepres med mailer fra hele verden. Vi finner oss ikke i dette. Sjeiker, turistkontor, banker – alle som frykter for Dubais gode navn og rykte skal få klar beskjed om hva verden mener om slike menneskerettighetsbrudd. (For de som ikke kjenner Avaaz.org, anbefaler jeg å sjekke det. Avaaz.org er en lnettprotal for virtuell aktivisme. )
Signaturene tikker inn. For hver gang jeg åpner facebook eller går inn på Avaaz, er nye tusener med. Søndag har vi over 50 000 signaturer på Avaaz. Kjendiser, hvermansen, aktivister, politikere – alle engasjerer seg. Twitter koker over av engasjement. Boikott aksjoner settes i gang. Vi leser at Marte blir innkalt til møte.
Mandag morgen – vi har passert 70.000 signaturer. Det tikker inn en sms fra Jonas:
Marte er fri :).
Stille diplomati hadde pågått siden i våres. Fra historien be kjent i media, gikk det fire dager før Marte var benådet. Verden sa fra. Det ga diplomatene krutt, og de fikk makt bak sine diplomatiske fremstøt.
Dette er i sannhet en ny tid. Verden har skapt verktøy som gjør det mulig å forme vår egen tid på en helt ny måte. La oss bruke dem. Verdensamfunnet har enorme utfordringer; I vår egen bakgård går millioner av ungdom uten håp om en verdig fremtid.
Fremmedfrykt og frustrasjon vokser frem. I enkelte land har nynazistene en oppslutning på tosifrede prosentsatser. Dette har vi sett før, la oss denne gangen gjøre en bedre jobb for å sikre «peace in our time.» Dagens frie flyt av informasjon på tvers av land og kontinenter sammen med utviklingen av sosiale medier, gjør det mulig å raskt nå ut til hele verden og mobilisere store krefter. Men for å lykkes, må vi samarbeide. Politkere, forretningsledere, innovatører, frivillige – alle spiller en viktig rolle. Alles bidrag er nødvendig for å oppnå endringene vi ønsker. Alle kan i dag gjøre en forskjell.
3ins nyeste bloggere åpner for helt nye kronikker innen inspirasjon, innovasjon og innsikt. I forbindelse med et nytt partnerskap med studentorganisasjonen Start har vi nå fått inn neste generasjons innovatører på banen. Start skal være studentenes stemme i et sammensatt nettverk av spaltister fra ulike bransjer og samfunnsgrupper.
Studentorganisasjonen Start arbeider aktivt for å engasjere og motivere Norske studenter til å drive innovasjon og entreprenørskap. Studentorganisasjonen er stadig voksende og er godt plantet på alle Norges universiteter og de mest aktuelle høyskolene.
Jennifer Vessels, the experienced CEO of well known Silicon Valley advisors Next Step (www.nextstepgrowth.com) was recently in Oslo for meetings with clients and development of a new program for some of Norway’s leading innovators.
Jennifer’s vision is for Norwegian entrepreneurs to have easy access to Best in Class tools for growth as well as access to a strong international network. Her firm, Next Step, in co-operation with Movation provides a path to help Norwegian entrepreneurs and innovators to succeed on a global scale.
Jennifer observed an increase in energy and passion among Norwegian entrepreneurs and almost felt Silicon Valley vibrations in Oslo.
– Many Norwegian companies regardthe U.S. market as the best opportunity for global sales expansion and profitability. Jennifer, how successful is Norwegian companies with this in the U.S.?
– It turns out, according to NVCA statistics show that only 5% of them are successful in creating revenue and gain market share in the first year. The interesting thing here is that those which make it past the first year, seem to have strong record of steady growth in the following 2 – 5 years.
So how can you be successful in the U.S. market?
-The Norwegian markets have to at least be aware of and avoid the 5 biggest mistakes for global expansion which is:
1. Underestimating the requirements for success.
2. Lack of focus on the ideal market segment
3. Do not have a compelling value proposition
4. Go it alone without fully leveraging US partners and alliances
5. Inneffective sales execution.
Trough awareness of these common mistakes and making pans and developing the relationships required to overcome these fallacies, savvy business executives and entrepreneurs can leverage the opportunities today to develop a US revenue stream within 18 months. Next step, based in Silicon Valley provides practical consulting services in sales, marketing and people development The team of 40 seasoned professionals with extensive global experience is proven to deliver real revenue results for nordic companies expanding into the US.
So if you were an aspiring entrepreneur that was already well into the US market, but were missing out on important competence or resources in several areas, what would be needed from Next Step for success?
Next Step can provide as many or as few resources as needed to help emerging companies grow – ranging from marketing to sales assistance and/or help in recruitment of US based employees. We provide what you need to become a successful business.
What other resources are available for larger companies or groups of entrepreneurs who wish to learn best practices for long term growth?
Next step offers a broad range of education programs including hands-on workshops on topics ranging from networking to marketing. These are all modular and specfic needs can be met in a ‘Lego-like’ manner. The workshops are facilitated by consultants who have lots of experience working with companies in Silicon Valley – including Google, Cisco, Adobe. Genentech and others…
Where is the Courses offered and who is it for?
Workshops can be offered ‘in-country’ in Norway or other European locations or in the US. Follow-on sessions are often offered via web-conference and/or video. The important part for globalization is the value of building a solid network you get by question / answer, listen to the ideas of others like collaboration, co-creation and open space. That’s the whole point of going to classes and be present there!
Next step provides practical, real world based workshops and consulting services for entrepreneurs, smaller companies with 10 employees or large companies that need help with innovation section.
Jennifer Vessels is now writing good articles for 3in.no and has conducted numerous workshops and speeches on topics related to company growth and expansion. She will return to Oslo the week of 26th August to participate in Movation and First Tuesday events – speaking about trends and developments in Silicon Valley….
“Grenseløs” sa min terapeut til meg at jeg var. Da refererte hun til min evne til å hoppe ut av trygghetssonen, ut i verden, til Russland, Kina og Afrika, uten fast bopel, og penger. Andre ser på deg på en annen måte enn du selv gjør. Det du gjør er jo naturlig for deg. Hva skulle jeg ellers gjøre for å få brukt min skaperkraft annet enn å følge mine visjoner og drømmer? Hun rådet meg til at også jeg måtte bygge meg noen rammer. En lønn å leve av og et sted for meg selv. Men jeg er jo ut i verden for å finne ut hvem jeg egentlig er. Denne reisen har ført meg ut på mange fantastiske eventyr. Men i blindsonen min kan jeg se i ettertid at jeg strakk strikken veldig langt. Og at det var en lærdom som skulle komme ut av det med grenser.
Innovasjon
“Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for forskjeller og mennesker som vil bryte grenser og overskride tilvante kategorier”, sier forsker Siri Meyer. Og Kathra M. Ali, asylsøker fra Somalia sier: “Det er positivt å være annerledes.”
Begge sier det samme. Det handler om retten til å være seg selv. Hvis ikke du setter dine egne grenser, er det andre som vil gjøre det for deg.
Samfunnet trenger et mangfold av forskjellige mennesker. Det er det som er demokrati. Men i praksis er det mange sanksjoner som er ute å går når du ikke følger normen. Homoseksulle, transseksuelle, lesbiske merker dette særlig godt.
Å finne dine egne grenser
er noe av det vanskeligste som finnes synes jeg, og å markere de.
Er det fordi jeg er kvinne, og sosialisert til å være omsorgsperson og har en hjelperolle i livet? Jeg tror det er universelt ved det å være menneske. Samtidig tror jeg også at dette er spesielt vanskelig for kvinner. Og offerrollen inntrer ganske fort.
Feminisme
handler om frihet. Om å ikke bli hindret i å gjøre noe ”bare” fordi du er gutt eller jente. Det handler om å få være slik du aller helst vil, om å få gjøre de valgene du føler er riktige for deg – ikke de valgene du føler at du bør gjøre, fordi du tilfeldigvis kom til verden med et bestemt kjønnsorgan. Og det handler om adgang til de arenaene og de sammenhengene hvor man ønsker å være. Det handler om lik rett til lik deltakelse. Det er dette jeg har sloss for i hele mitt liv, uten å ha klart å sette ord på det før nylig.
Sivilisasjonens løgner
handler om hva vi i oppvekst, oppdragelse, skole, samfunn, i media og av foreldre blir fortalt om hvordan vi skal være. Gutter skal ikke gråte, og piker skal være søte og snille, ligger dypt forankret i meg. Dette er på åpne og subtile måter blitt podet inn i meg for at jeg skal tilpasse meg samfunnets koder og normer. Og jeg ble en snill og stille pike som tilpasset meg, gjorde lekser og var flink på skolen. For du måtte ikke komme hjem med dårlige karakterer. Det var et ris bak speilet. Heldigvis våknet jeg på sytti tallet med radikaliseringen og feminismen.
I mitt lokalsamfunn
er jeg nok annerledes. Å være innovatør og selvstendig næringsdrivende med et sosialt fokus er sjelden vare på små steder. Jeg kjenner mest fellesskap med kunstnere. De har alltid vært utenfor boksen og fulgt sin egen vei. Jeg har lengtet etter å høre til i et fellesskap. Har alltid lurt hva som er i veien med meg. Men det er ikke lenger så viktig.
Kunnskapens stemme
-en veiviser til indre fred er en fin bok av Don Miguel Ruiz. Denne boken minner oss på en dyp og enkel sannhet: Den eneste måten vi kan stanse den følelsesmessige lidelsen og gjenvinne livsgleden på, er ved å slutte å tro på løgner – vesentlig om oss selv. Når vi åpner våre åndelige øyne, vil vi oppleve at livet er enkelt og ukomplisert. Når løgnen fanger oppmerksomheten vår, lukker våre åndelige øyne seg. Men hva er sannhet og hva er løgn? Følelsene dine er alltid sanne. Tankene dine lyver vanligvis. De er stemmen til det du har lært; de er kunnskapens stemme. Forfatteren kartlegger de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse.
Om å være tydelig
Kroppen min gir nå beskjed. Etter årelang misbruk av mangel på grenser og invadering av andre mennesker som jeg har tillatt å la meg bli tråkket på, reagerer alle mine celler før hjernen. De skriker lydløst når mine grenser blir tråkket på. Det er i situasjoner med andre mennesker du kjenner at noen kommer innenfor din personlige sone. Jeg har alltid rullet ut den røde løperen for andre. Det lærte jeg som barn. Og ble dermed ekstremt andre – orientert. Nå er grensen nådd. Du kan kun ta ansvar for deg selv. Hvis du ikke gjør det, kan du heller ikke hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Og jeg er ikke lenger redd uenighet. Uenighet er sunt. Så nå gir jeg beskjed, veldig tydelig og klart, på en fin måte. Og inni meg sier jeg: DONT`FUCK WITH ME!
Not long ago I was at a meeting where someone gave an interesting definition of a business plan: “A business plan is a collection lies with the goal of making management decide on that which we want them to decide.”
Perhaps that’s going a bit too far, but in practice I notice that virtually none of the plans are fully realized. Is this a problem? Not as long as something that is of value is achieved. And yet the question remains whether we attach too much importance to beautifully detailed plans and project proposals.
I’ve evaluated a number of projects for the European Commission and honestly must say that I noticed that the best part of the project was the proposal. It is as if the bulk of the work goes into the project proposal (and hence financing) and once that is approved, it appears that implementing the project is no longer the ultimate goal but just a sideline. In the first Internet Period (around 2000) many investments were made on the basis of the business plans that were submitted.
An important lesson we learned at that time was that the author of the plan is actually more important than the plan itself. A good entrepreneur with a bad plan has a better chance than a bad entrepreneur with a good plan. For in the complex world in which we live, even the best made plans can’t be implemented without modifications.
Therefore, it is much more important that the plan’s executer is able to respond to new conditions in a timely manner, thereby adjusting the project’s activities and ambitions.
But this philosophy of navigating instead of managing and controlling is certainly not recognized by all. That said, it is recognized by social entrepreneurs who let their passion and intuition lead their choice of activities. But without having an elaborate, (quasi) substantiated and proven plan in advance they often do not get the resources needed to achieve their ambition.
Hence, reason above passion.
This is not to say that we should make resources available to everyone who enthusiastically pitches their idea.
I believe it is a defendable to make decisions more on the basis of a healthy balance between ‘hard’ and ‘persistent’ characteristics of entrepreneurs, such as: how passionate, flexible and creative they are, as well as their ability to persevere, cooperate and of course achieve results.
Certainly with social entrepreneurs the (desired) results also contain non-financial components, such as improved safety, health, social cohesion, relationships with customers, employees, a better environment, et cetera. It is therefore worthwhile to see whether business plans can be extended to include elements related to so-called Intellectual Capital. These ‘soft’ sources of value creation are generally divided into three categories: Human capital (knowledge, loyalty, relationships), Structural Capital (processes, systems, organization, name recognition) and Customer Capital (number of customers, customer profitability, customer loyalty).
While financial results say something about the current situation of an organization, the developments in relationship to Intellectual Capital say something about the organization’s future prospects. Traditional business plans which amount to nothing more than: “Money creates More Money ‘, must therefore be supplemented with components related to Intellectual Capital. This means that the investment and the yield of ‘soft ‘components are described, which better reflects the world in which we are now living. Hence, we will not be lulled into a false sense of security because we are only looking at the financial side of the equation. Indeed, in this scenario, it is accepted that other forms of value creation are important.
Perhaps this sheds light on governmental plans for cost cutting in the cultural sector, or, as Peter Bakker would say: “If you focus on costs, the quality will decrease, if you focus on quality, costs go down.” What would be your starting point?
Refrenget «Content is King» har blitt sunget i ganske lang tid nå, men det er fortsatt et fåtall norske virksomheter som innser hvor sentralt godt innhold kan være for å skape reelle konkurransefordeler.
Å bestemme seg for å bli en sosial entreprenør er ingen dans på roser. Men reisen bidrar til at du får brukt ditt potensiale, til å bli den beste utgaven av deg selv, så det er absolutt verdt prisen.
Mother Courage har jaktet på kuer og griser på landsbygda i Uganda, med entreprenørskap som verktøy i fattigdomsbekjempelse. I virkeligheten jakter jeg på meg selv. Reisen til Afrika, som startet i Norge, gikk via Russland, Kina og så til New York, er like mye reisen innover i meg selv, for å finne ut hvordan jeg kan skape meg selv.
Det er en reise som går i snirkler, der du starter et sted, og så tar reisen tak i deg til det ukjente. Så er det bare å følge med på ferden. Du forlater trygghetssonen din, og kaster deg ut i en dans som du ikke aner hvordan skal ende, der du verken kan rytmen eller trinnene, og dansepartneren din er ukjent. Frans Widerberg forteller om sine bilder at han begynner å male et sted, og siden tar bildet over. Det lever sitt eget liv. Tomas Espedal sier om sitt forfatterskap at det er ikke han som skriver, det er noe som skriver seg. Ingmar Bergman skriver i sin selvbiografi Laterna Magica; Jeg kaster intuisjonens hvite spyd ut i mørket. Siden prøver jeg å bruke fornuften og famle meg dit intuisjonens spyd landet. Slik er alle innovative prosesser.
Utenfor A4
Høres det rart ut? Ja vel, og det er også det. Det er jo helt utenfor boksen til en lønnsmottaker som går på jobb hver eneste dag mellom 9 og 16, får sin lønn med feriepenger og tar ut overtid i ekstra feriedager. Reisen til mennesker med en indre drivkraft blir ikke slik, så du er nødt til å sørge for at du passer på helsa di, har et sosialt liv og tar time out innimellom.
Folk som driver egne virksomheter vet hva jeg snakker om. De har bestemt seg for å skape noe, og være sin egen sjef. Slik er de selvrealiserere som ikke vil bli styrt av andre, men av sin egen drøm som ligger et sted der fremme. Det er ikke andre som definerer din ramme, det gjør du selv.
Likheten mellom en vanlig entreprenør og en sosial entreprenør er stor. Begge ser muligheter, jobber med sin kreativitet, lager sine egne regler, tar beslutninger hele veien, tar risiko, tar i bruk alle sine evner, er selvgående, har sterk vilje, er sulten på suksess, er inspirerende ledere, jobber i team, bygger nettverk, og vet etterhvert at det å gå på trynet er en lakmustest på at du er på riktig vei.
Født sånn eller blitt sånn
Entreprenørskap handler om en bestemt type atferd og også om å være født med en misjon. Det synlige resultatet er at noe har blitt skapt ut av ingenting. Det er en form for alkymisme. En entreprenør er en som ser muligheter, og har selvtillit til å ta risiko og bygge noe. Og uten å spørre noen om tillatelse til å gjøre det. If you obey all the rules, you will miss all the fun.
Disse menneskene spiller ikke etter reglene dersom reglene ikke tillater dem å få det de ønsker. Andre ser dem som risiko orienterte, men de ser ikke seg selv slik. Motstand trigger dem. Det kan være urettferdighet eller dyp omsorg for noe som driver dem til å fange de mulighetene som kommer i deres vei. Ofte er de styrt av en dyp forståelse av hva samfunnet trenger.
Endringsagenter
Sosiale entreprenører kommer opp med noe ingen andre hadde tenkt på. De er radikale, bryter regler og endrer spillet, og har evnen til å engasjere andre. De har ikke noe annet valg enn å gå inn i det som er deres engasjement med alle sine ups and downs.
En sosial entreprenør er besatt av en misjon og formål, ideen om at noe må endres i samfunnet. Dette stammer ofte fra personlig erfaring. En sosial entreprenør har en utpreget følelse av ansvar, rent uselviskhet når det gjelder samfunnet.
Business entreprenører kan ha mistet sitt formål å drive forretninger på, annet enn materialistisk formål. En sosial entreprenør kan støtte den kommersielle entreprenøren til å gjenoppdage sin samfunnsverdi. Og den sosiale entreprenøren kunne lære å skape økonomiske verdier og bygge en mer bærekraftig drift.
Empowerment
er ikke noe fag i skolen. Det burde det ha vært. Det kan lære mennesker å lytte til sin egen stemme uten å spørre om lov av noen andre, å veilede dem i å oppdage sin egen følelse av hensikt. Det kunne hjelpe dem til å se problemene som muligheter, som gjør dem inspirerte, som gir dem energi. Og trigger dem. Og hvor skal vi lære hvordan vi skal håndtere frykt, og hvor ille er det å gjøre feil egentlig? Du kan lære av en fiasko og begynne på nytt. Du lærer å ikke gi opp siden det er en del av reisen. Nederlag er egentlig et første skritt til suksess.
Å være gründer er en form for kampkunst. Den foregår mest på et indre plan. Det er veien fra trygghet til frihet. Det er en rekke konfrontasjoner du må igjennom for å realisere dine drømmer. Å tjene penger på ditt talent innebærer en del krevende øvelser. Det finnes ingen ” short cuts ”. Men har du klart å svømme oppover i fossen, har du forstått hva det innebærer. Her kommer noen viktige øvelser for deg som vil være nr.1 i ditt eget liv.
Tren deg på å være unik
For å lykkes, må du våge å være annerledes. Det er innovatørenes varemerke. Bare fantasi og autensitet bringer deg på scenen. For å lykkes, trenger vi flere ikke-konforme mennesker. Norge er fullstappet av A4-ledere, som er opptatt av å opprettholde status quo. Som imiterer fordi det er trygt. Vi er designet for å unngå usikkerhet. Våg å stå frem med deg selv slik du ønsker å være, selv om du møter motstand. Talentet er din kapital. Du er et mobilt monopol med globalt pass. Din kompetanse er nøkkelen som gjør det mulig. Bruk dine styrker til å skape et godt liv for deg selv.
Suksess handler om hardt arbeid
Dine verktøy er din fantasi og kreativitet, og forutsetter hardt arbeid. Ditt arbeid må bygges på disiplin, fokus, svette og blod. Kreativitet drives av indre krefter. Kreativitet er også en sosial prosess. Den utøves gjerne i kreative team. Kreativitet blomstrer best i en unik type av sosiale omgivelser; omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet i alle sine omveltende former. Skaff deg et stort handlingsrom. Bli ikke værende i miljøer eller på steder som drar deg ned. Det er nok av steder, der det bor små mennesker med små tanker, som hindrer deg i å være deg selv. Flytt dersom det er nødvendig. Da kan du fokusere på det du ønsker deg, og utvikle deg og ditt talent.
Sett deg mål
Tenk stort, men start i det små. Og tenk langsiktig. Husk at det er drømmen din du skal realisere! Men drømmer trenger reelle mål. Målrett arbeidet ditt, og bygg stein på stein.. Der finnes ingen snarvei til suksess. Det vil være som å forsøke å hoppe over den midterste delen av en togreise for å spare tid. Vær trofast mot ditt mål og dine verdier. Den som har et mål i livet, vil møte motstand, som du må finne ut hvordan skal virke til din fordel. Ikke lytt til alle de negative motforestillingene du møter. Den beste måten å overbevise en motstander på, er å overbevise ham om at det han gjør er til ingen nytte. Er du på vei mot din drøm, må du søke harmoni og forståelse. Du må forklare tusen ganger hva du ønsker, helt til du blir hørt og forstått. Hvis du stanger hodet i veggen, så fortsett. Hvis du ikke har noen vegg å stange hodet i, så skaff deg en. Det gir trening i stayerevne som er helt nødvendig. I ekstreme situasjoner, når du nesten står ved målet, vil du bli testet på om det er drømmen din du realiserer. Forbered deg på nederlag. Nøkkelen til seier er å kunne tape uten å gi opp.
Stol først og fremst på deg selv
Ikke gjør deg avhengig av noen andre. Både banker og virkemiddelapparat er opptatt av seg selv, og ikke i deg og din drøm. Folk som jobber der er ansatte med fast lønn, og vil ha problemer med å sette seg inn i din fantasi. Det er dessuten ikke sine egne penger de satser, men dine og skattebetaleres. Prøver du deg, kan du risikere å bli sendt i en runddans mellom departementer, offentlige støtteordninger, programmer og tilskudd som ”ikke passer helt ”. Det er galt kjønn, gal adresse, gal bransje, galt tema, galt marked, galt virkeområde, galt tidspunkt osv. Saksbehandlingstiden er langdryg, og er du heldig og får et tilskudd, er beløpet marginalt og det tar evigheter før pengene utbetales. Dette fjerner fokus på det som er din hovedoppgave; å foredle ditt konsept til investeringsprospekter. Det er et tankekors når vi vet at kapitalinnsats og risikoavlastning har best effekt i de tidligste utviklingsfasene. Men å forklare politikere og virkemiddelapparat hva gründerskap er, er som å forklare en afrikaner som aldri har opplevd snø, hvordan han skal kjøre bil på glattisen. Så ha derfor ingen forventninger, men la deg heller bli positivt overrasket om du når frem og får støtte. Det du har bygget opp selv kan ingen ta ifra deg. Det er ditt. Husk at mens du søker frihet, søker systemet trygghet.
Ut av trygghetssonen
Stirr deg ikke blind på hindringene i din vei. Tren deg heller på å kjenne på magefølelsen din, hva som er rett for deg. Ikke la alle motforestillingene stoppe deg. Si til deg selv at dette greier jeg. Vær gavmild med rosen til deg selv. De fleste mulighetene er inne i ditt hode. Det samme gjelder begrensingene. Tren deg på å gå ut av komfortsonen din. Kunstneren Picasso kalte kreativitet en form for destruksjon. Kreativt arbeid velter eller snur om på eksisterende forestillinger og oppfatninger. En definisjon av kreativitet er at det er “en prosess som ødelegger ens sentrale oppfatninger til fordel for de som er bedre”. Kreativitet er en form for opprør. Det handler mye om holdninger, å tørre å si JA til ideer og innspill som kan virke risikofylte og uferdige. På den måten gir du dem en sjanse til å overleve og utvikle seg.
Finn flokken din
Skaff deg et nettverk der du kan hente støtte for ditt talent. Vær generøs. Vær sulten, men ikke grådig. Del ditt talent med andre, da vil du få av andre det du ikke har selv. Måljegere med suksess er ikke alene på veien til suksess. Glem derfor aldri de som har hjulpet deg på veien. Du vil få hjelp fra mange mennesker; foreldre, venner, rådgivere, coacher, investorer, partnere, kunder m.m. Ikke vær redd for å be om hjelp, men vit at du må selv gjøre jobben. Det er jo din drøm. Skap en vinn/vinn tenking. Gi av deg selv. Da vil du oppdage at det klokeste du gjør er å bytte ut gi-og-ta-relasjoner med gi-gi-relasjoner. Forfatteren Dag Andersen presenterer emosjonalitetens første lov: ”Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer får du. Vel og merke, det er ikke noe du får tilbake fra dem du gir til, det kommer i tilfelle i tillegg. Du får det umiddelbart, det er en form for gjennomstrømning fra en ubegrenset kilde. Øker strømmen ut, øker den samtidig inn. Det du sender ut, er identisk med det du får inn. Sender du ut positiv energi, gjennomstrømmes du av positiv energi. Hater du, fylles du med hat. Elsker du, fylles du med kjærlighet.”
If you obey all the rules, you’ll miss all the fun
Ekte gründere har et øye for bedriften og et øye for samfunnet. Tren deg på å påvirke de som har beslutningsmakt. Hvem kan du påvirke slik at ting går i din retning? Makten flyttes fra regelfølgere til regelbrytere og regelmakere. Ledere og politikere må lære å forholde seg til mennesker som er frie til å vite, gjøre og være. Det er i grenseland mellom politikk, marked og det sivile samfunn at dine muligheter finnes. Engasjer deg derfor i noe som er større enn deg selv, bygg nettverk med mennesker som er opptatt av det samme. Husk at du kan forandre verden med ditt talent.
Få tak i kraften din
Lytt innover, kjenn på dine følelser. Det er din indre kraft, ditt indre potensiale som er din viktigste kapital. Tar du i bruk kraften din, vil din evne til å se muligheter og tenke kreativt være nøkkel til å utløse kapital. Penger er aldri en indre drivkraft for din suksess. De kommer som et resultat av det arbeidet du gjør. Derfor må du arbeide med å bygge opp ditt selvbilde, troen på deg selv og din drøm. Vær forsiktig med pengene dine. Bruk ikke mer enn du har. Der er ingen ” easy money ”. Å tjene penger er krevende, men jo mer du trener, dess lettere blir det. Hold din sti ren. Det er på den måten du bygger opp din kapital.
Veien til markedet
Ethvert godt produkt er avhengig av at det kan tas til markedet i rett tid. Ikke vent på andre. Skaff deg en oversikt over markedet, og hvilken andre dyr som ute på savannen i samme ærend som deg. Sørg for å synes. Er du unik og tenker internasjonalt, er det plass nok for alle. Finn din egen nisje. Slutt å kikke på andre, og tro at alle andre er så mye bedre enn deg selv. Godta ingen etterligninger eller begrensinger. Et hvert menneske du møter på din vei, representerer en potensiell mulighet. Vis derfor alle mennesker respekt. De er veien til ditt marked. Bygg relasjoner der du ser at du oppnår vinn/vinn effekt. Du kan få alt du ønsker deg i livet hvis du hjelper andre til å få det de ønsker seg. Kombiner en sterk vilje med et dypt ønske om suksess.
Hopp!
Fokuser på målet, men lev dagen i dag. Jag ikke etter målet, da glemmer du å leve. I en startfase må du bruke all din tid på bedriften din. Etter hvert kan du tillate deg å ta ”time out”, der du gir deg selv påfyll utenfor jobb. Det er jo i prosessen at uventede ting kan skje, mens du er opptatt med å gjøre andre ting. Har du en drøm som du vil realisere, så ikke vent til i morgen, når det passer bedre. Ta sjansen nå. Du må våge å hoppe fra ti – meteren uten å være hundre prosent sikker på om det er vann i bassenget. Gjør det! Livet er en risikosport.
Arrangementet presenterer funnene fra forskningsprosjektet ”Verdidrevet serviceinnovasjon”. Arrangementet er en unik mulighet for de som ønsker innsikt i feltet tjenesteinnovasjon, innblikk i resultater, og kjennskap til nye modeller for å utvikle egen strategi innen tjenesteinnovasjon.
Konferansen som er engelsk, er gratis og åpen for alle interesserte
Forskningsprosjektet Verdidrevet service-innovasjon har pågått over flere år og er finansiert av Norsk Forskningsråd, Accenture og Borg Innovasjon. Denne konferansen setter punktum for prosjektet. Internasjonalt er prosjektet kjent som ”Value Driven Service Innovation (VDSI)” og har sterke samarbeidspartnere, som University of Oxford og University of Berkeley.
Notodden by feirer sitt 100 års jubileum med en fantastisk industrihistorie. En historie som i løpet av 100 år forandret Notodden og Norge fra et fattig bondesamfunn til en moderne industrinasjon. Og Norge til et av verdens rikeste land, der det for noen generasjoner siden var vassgrøt, blodslit, nød og utvandring.
Byen var åstedet for den andre industrielle revolusjonen i verdens utvikling. Det er gründerne Ole H. Holta og Sam Eyde som førte byen inn i vekst og velstand og ut av fattigdommen. Det er en grensesprengende historie som forandret Norge og verden, som startet på Notodden med utgangspunkt i vannet, gründerkraften og teknologien.
De to samfunnsbyggerne er prakt-eksempler på hvordan man kan omsette idé til suksess. Det er all grunn til å være takknemlig for deres innsats. De fortjener en hyllest for sitt gründerskap mot fattigdom.
På Notodden skapes historien om vannet som omgjøres til elektrisk kraft og skaper grunnlag for prosessindustri, arbeidsplasser og framveksten av en norsk velferdsstat. Men produksjon og eksport av kunstgjødsel var viktig langt utover norske landegrenser. I en tid med befolkningsøkning var Hydros kunstgjødsel et viktig bidrag til en økning i verdens matproduksjon i en verden som sultet.
De to grenseløse gründerne skapte ikke bare bedrifter, men kjøpte fosser, bygde jernbane og kraftverk, og bygget hus til sine arbeidere og ingeniører.
Det var mennesker med vyer, seriegründere med stor arbeidskraft og stort pågangsmot som skapte Notodden. De bygget den moderne industrien. Deres bidrag til verden er formidabel. Det var som om de var i slekt med fossekraften de temmet.
Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort og flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.
Notoddens unike industrihistorie får nå oppmerksomhet, spesielt i forhold til vern av kulturminner. Notodden er sammen med Rjukan oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste på grunn av sine flotte industribygg, jernbane og annen infrastruktur.
Å være gründer i dag er annerledes enn for 100 år siden. Men kjernen er felles. Å lykkes som gründer krever pågangsmot og ståpåvilje. Ikke bare skal man ha en idè som er innovativ og har vekstmuligheter, men man skal også hente inn kapital.
Lørdag 25. mai hylles de to gründerne gjennom et bredt anlagt arrangement. Dagen består av en mottagelse med taler og hilsninger fra fjern og nær. Fra regjering, bedrifter og kommuner. Og en sofaprat med noen av dagens bedrifter om gründerrollen og samfunnsansvar.
Notodden har gjennomlevd en epoke med tre generasjoner ansattkultur.
I de neste 100 år er det barn og unge som skal befolke byen og skape den.
Notodden er på mange måter en katalysator for et klassisk paradigme skifte som Norge må igjennom for de neste 100 år: hva slags kunnskap spør fremtiden etter i en verden i stor endring?Initiativtaker Bitten Schei er en svært engasjert kvinne innen sosialt entreprenørskap. Til talerstolen har hun blant annet hentet inn:
Grunnlegger av ”Partnership for Change”, Ingrid Stange
Initiativtaker bak ”Lær kidsa kode” Torgeir Waterhouse
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.
1. Vi er alltid er på farten.
2. Vi ønsker å være tilkoblet til alle døgnets tider
3. På grunn av knapp tid, vil vi ha avkastning for investert tid.
4. Vi vil ha raskere tilgang på kvalitetsinformasjon
5. Vi ønsker oss mer opplevelser her og nå – og sikter på å leve i nuet
6. Vi søker mer anerkjennelse fra andre
7. Et større behov for personvern melder seg
8. Vi ønsker oss stadig et bedre liv, med en varig livsstil.
I disse dager er det 20 år siden de første spede norske forsøk på å utnytte den revolusjonerende nye worldwideweb teknologien til å lenke sider via HTML – så enkelt og så effektivt!
På en lunch med Sir Tim Berners Lee i fjor kom det frem at selv ikke www hadde en lett fødsel, og prosjektet lå nesten ett år på et skrivebord i påvente av at en leder skulle få tid til å vurdere prosjektet. Nyttig påminnelse for de av oss som sliter med å oppdage innovasjonsgull blant gråstein. Det som også slo meg var at han må være en av svært få nålevende mennesker som kan slå seg på brystet å si at han har endret verden på dramatisk vis til det bedre for oss alle. Som en ekte engelsk professor var han relativt lavmælt om sin rolle og mest opptatt av å snakke om behovet for å ta vare på www som en gave til menneskehetens beste. Hans tale til oss i salen gikk vel raskt unna, men opplevelsen av å ha en av vår tids virkelig store helter blant oss mer enn veide opp for manglende powerpoints. Ikke så rart at han i 2007 ble adlet av den engelske dronningen for sin innsats.
Et poeng for oss IT-infiserte er at hans første versjon av verdensveven ble laget på en Norsk Data maskin på CERN, noe han bekrefter i sin bok “Weaving the Web” hvor han referer til “the obskure Sintran III” som var NDs operativsystem, og en av de som jobbet tett med ham var Opera Software’s dyktige CTO Håkon Wium Lie.
Sir Tim er i dag like overbevist om behovet for åpenhet og det å kunne gi noe til samfunnet – derfor tok han ikke ut hverken patenter eller eierskap. Det kunne vel lett ført til manglende standardisering med et mangfold av varianter som ville hindret gjennomslag, men i dette tilfellet var konseptet så smart at det fikk en egen dynamikk som ingen kunne stå opp mot. At han forsto å utnytte dette ved ikke å ta eierskap, er kanskje hans største bidrag til verdenssamfunnet. Han kunne blitt en ny Bill Gates eller Steve Jobs, men valgte annerledes og ære være ham for det. La oss slå fast at verdenshistorien ville vært annerledes dersom Tim Berners lee hadde valgt å patentere HTML…
Sir Tim var også tydelig på at kampen mot krefter som ønsker å styre tilgangen og tilgjengeligheten må fortsette, og han har selv tatt rollen som leder av w3 Foundation for å sikre at world wide web også i fremtiden kan anses å være åpen infrastruktur. En infrastruktur som mer enn noe annet har bidratt til å gjøre vår verden mindre, åpnere og bedre. Steve Jobs sa for noen år siden at hans viktigste mål var å skape en bulk i universet, Sir Tim Berners Lee har gjort mer enn det, han har gjort vårt univers til et bedre og mer fredelig sted. Nettopp derfor kunne han tillate seg å snakke litt lavt, og helt uten powerpoint, i og med at resultatet taler så høyt. Nettopp derfor foreslår vi å bruke hans utmerkede oppfinnelse til å gå sammen om å nominere ham til Nobels fredspris.
For det første er ikke kristentroen basert på et premiss om at religion, slik en utføres i denne verden, er perfekt. En religion og dens utøvere kan ikke identifiseres med hverandre. Den ikke-religiøse kan selvsagt spørre hvorfor det ikke er tilfellet, dersom Gud selv er perfekt? Hvordan kan en slik Gud tillate at de troende oppfører seg som de gjør? Hvis Gud faktisk styrer eller i det minste inspirer sin kirker eller sine trossamfunn, hvordan kan sneversynte eller hevngjerrige eller kranglevorne mennesker innta maktposisjoner som skaper hat og splid-slik den kristne kirkens historie vitterlig har mange eksempler på? Hvordan kan Gud tillate at kirken splittes i kirkesamfunn og fraksjoner i intens kamp og dogmer og fortolkninger? Hvordan kan Gud gjemme den egentlige sannheten eller kjernen i budskapet så godt at det stadig krangles om hva denne kjernen egentlig er? Vi kan nok godta at mennesker er feilbarlige, men bør ikke i det minste kirken som institusjon være bedre enn resten av verden, gitt Guds påståtte kjærlighet og allmakt?
Spørsmålene er rimelige, men de forutsetter på sett og vis at vi kan forstå Gud, og at Guds vilje virker direkte og uformidlet i denne verden. Det er imidlertid tvilsomme antagelser, både teologisk og filosofisk sett. For selv om kristendommen forteller oss at Gud går inn i denne verden og forsoner seg med den, er denne skapte verden- og alle de andre tusener eller millioner av verdener med liv som ellers måtte finnes i vårt univers- ikke det samme som Gud. Vi er skapt til å leve innenfor de biologiske og fysiske rammene som dette skapte univers er uttrykk for. Hvorfor er det slik, kan vi ikke gi et sikkert svar på. Er det en prøvelse på vei mot noe større? Eler er det primært en stor og flott gave å få leve i denne verden, til tross for dens tilsynelatende mangler og skjevheter? Tradisjonell kristen lære sier at vår eksistens er en blanding av de to: den er langt fra perfekt og ofte en prøvelse og lidelse, men likevel er den menneskelige eksistens i denne verden meningsfylt i all sin underlighet og mangel på perfeksjon.
Poenget er uansett at denne verden er uttrykk for en eksistens med sine klare begrensinger. Og selv når mennesket skal søle den guddommelige mening, og gi uttrykk for denne gjennom hellige handlinger er vi underbelagt disse begrensingene. Derfor kan vi ikke forvente at kirken vil være fri for problemer, eller at dens menn og kvinner vil makte å virkeliggjøre Guds rike på jord. Bibelen inneholder en rekke eksempler på – og tydelige advarsler mot – akkurat dette. Mest berømt er antagelig fortellingen om Kong David som er en viktig tjener for Guds vilje på jord, men som samtidig, utilslørt fremstår som den største og groveste av syndere; og selvsagt fortellingen om disippelen Peter, selve klippen som menigheten skulle bygges på, og som satt under press i kjølvannet av Jesu arrestasjon i påsken – banner og sverger på at han aldri har vært sammen med denne Jesus fra Nasaret. Bibelen holder aldri Guds folk som perfekte, noen ganger tvert om. For å bruke en riktig nok haltende sammenlikning: et politisk program som inneholder en helhet som virker konsistent og god, skal virkeliggjøre innenfor en sammenheng der ikke alt kan oppfylles og der feilbarlige mennesker er programmets agenter. Avstanden mellom program og handling kan noen ganger synes stor. Men det betyr ikke at programmet er galt, eller at det ikke spiller en livsviktig rolle som veiviser i en politisk hverdag.
Kanskje kan vi snu denne innvendingen på hodet? Dersom det faktisk er slik at sleve urgrunnen i verden, den kraften som ligger bak det univers vi lever i, har kunnet bruke feilbarlige og skrøpelige mennesker i sitt virke i verden, gir det håp, mening og verdighet også til de liv vi selv lever. Det er ikke perfeksjon og konstant lykke som kjennetegner et meningsfylt og godt liv, men nærværet av en mening som er større enn oss mennesker.
Nye kriser krever nye måter å tenke på. Hollandske eksperter innen åpen innovasjon og organisasjonsutvikling skriver om en utradisjonell tenkemåte, som ved kreative kombinasjoner kan generere både nyskapning og ulike måter å løse problemer på.
An unconventional crisis requires an unconventional solution – Paul Iske and Hubert Saint‐Onge
“We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking”- Albert Einstein
Worldwide, financial and economic experts struggle to make sense of the credit crisis and the resulting economic recession and to find meaningful solutions. Everyone agrees that the situation contains unprecedented aspects, so that applications of lessons from the past do not guarantee success. We will need a paradigm shift to sort this out. As Einstein said: “We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking.” It seems naive to believe that the answers to the current challenges can be found exclusively within traditional disciplines dealing with finance and economics. Let’s face it: the conventional experts didn’t predict the crisis to the full extent and for sure they didn’t stop it from happening! Therefore, we need ‘new combinations’, in other words the involvement of other areas of expertise. We propose to leverage the creativity and the paradigm shifts that can be produced when we bring different disciplines into collaborative thinking where combination of the knowledge of many from different perspectives will result in significant new insights and results.
The idea is to bring together parties who usually don’t exchange ideas to engage in ‘collaborative thinking’. For instance, the developers of operating systems like Microsoft Windows may bring an interesting frame of mind. To this discussion. As many users have experience, a complex system such as Windows tends to ‘crash’ every now and then. However, to reduce the pain, ‘System Restore’ has been developed, which enables to bring the system back in a state before the occurrence of a problem. Maybe, this notion could apply to the financial system to ensure an early recovery from a serious problem. Lehmann Brothers bankrupt? Whoops! Let’s use system restore and try it again! We can ask developers from the open source community to participate, since they know how to start from scratch instead of patching and expanding systems.
Use an expert from the gaming industry. A mistake there will cost you a live and losing three lives means that you are out of the game. In that case, you need to acquire a new identity. Or ask a composer to transcribe (part of) the system to music. How does it sound? Does it contain bombastic, effect‐driven effects? Or an immunologist who knows how the immune system reacts on attacks from the outside and, sometimes, from the inside? You might also think about an Eastern philosopher with the credo: “Less is More”.
The list of disciplines can be quite long: Physics ‐dealing with conservation laws, which seem sometimes to be absent in certain economic processes like stock trading‐, Esthetics and/or Design ‐ looking at the elegance of the system‐, Legal/Philosophy ‐addressing the best way of placing restraints on the system for risk and fairness‐ or Social Anthropology ‐looking at patterns of behaviours to predict how people will act through the different dynamics of the system.
Ensuring that these conversations are productive and that all participants approach them with an open mind, can be tackled with careful orchestration and facilitation. Our ability to build effective collaboration has vastly improved in the last few years. Beyond face‐to‐face meetings, we can use modern tools, such as jamming (applied by IBM for collaborative problem solving), Wikipedia‐like approaches and social network tools like Twitter and Hyves. All this can be brought to bear to leverage the multiple perspectives that will give us creative new solutions to apparently
untractactable problems. No World Economic Forum or G7 or G20 can beat the power of the ‘human thinking grid’ based on creative collaboration.
Oostzaan (NL), Waterloo (Can), April,2009
*Dr. Paul Louis Iske (paul.iske@knocom.com) is an expert on smart and innovative entrepreneurship which combines innovation, entrepreneurship, knowledge management and collaboration. As ‘Consulting Challenger’ he invites his clients to make the extra step and to look beyond the obvious.
** Hubert Saint‐Onge (Hubert@saintongealliance.com) is an independent consultant who works internationally with a focus on organization strategy, culture alignment, talent management, leadership development and the integration of newly acquired organizations.
Åtte aktører, hver ledende innen sitt felt, møttes til rundborskonferanse for å diskutere muligheter og utfordringer. Truls Berg styrte ordet i en engasjert og ivrig diskusjon. En ting er de enige om: Nå gjelder det å følge med i timen – hvis ikke blir du lett akterutseilt.
Foto: Cathrine Holst, Mediaplanet
Big data – big opportunities?
• Lars Rinnan, adm.dir., NextBridge. − Det er mange som snakker om Big Data og få som gjør noe med det. BI har i noen tiår dreid seg om analyser av interne data, og nå plutselig blir det eksterne data, som betyr et helt annet omfang, en annen form og en annen hastighet. Da blir det veldig mye mer interessant å analysere, og kanskje begynne å predikere hva dette betyr og hva som vil skje fremover. Dette gir uante muligheter, i hvert fall på markedssiden. Bedrifter kan bruke det til å tilpasse produksjonen, det er spennende og det er nytt. Mange på toppnivå er interessert i analyse, de ser potensialet. På den andre siden har du godt kjente selskaper som omsetter for milliarder, men som fremdeles verken har BI-løsninger, styrte datavarehus eller styrt bruk av informasjon. Da blir det et stort spenn fra ambisjonene i styrerommet og ned til den grelle virkeligheten på serverrommet.
• Lars-Roar Masdal, adm.dir. i RAV Norge, mener ikke at Big Data er revolusjonerende. − Vi har hatt store mengder data før. Forskjellen er at nå har det kommet verktøy som gjør det mulig å raffinere datamengden mye bedre. Det vi ser i dag er evolusjon, ikke en revolusjon. Fremtiden er å ta tak i mindre løsninger, løfte det opp i nettskyen og løse avdelingsvise behov. Det å rearkitektere hele datarommet, å lage en arkitektur på datavarehus, er det slutt på. Den tiden er forbi. Datavarehuset har ikke lenger den ene og fulle sannhet.
• Willy Koulichev, Executive Director, Ernst & Young. − Det hersker litt forvirring rundt hva Big Data er, og det fokuseres mye på lagring og hvordan man skal forvalte de dataene. Det som er utfordringen er bruken av dataene, for det er ennå ikke laget en løsning som utnytter Big Data på en effektiv måte. Jeg har veldig tro på prediksjon og dynamisk risikostyring. Informasjonsmengden eksploderer og den er av varierende kvalitet, du vet ikke hva du kan stole på. Når man skal styre butikken stabilt, blir man mer opptatt av risikostyring, og dette krever gode verktøy og analysekunnskaper. Dette ser jeg helt klart som en trend og en driver av analytics fremover. Det er kanskje finansverdenen som er mest opptatt av dette, men jeg synes det er morsomt å se at flere selskaper nå begynner å bli mer og mer nysgjerrig.
• Morten Thorkildsen, Country General Manager, IBM. − Jeg tror det vi ser i dag er at vi har tilgang til helt nye former for data. Nå kan data fra eksempelvis naturen eller instrumentering integreres inn i forretningsprosessene du allerede har. Vi utvider rett og slett bruken av IT. Det som tidligere var støttesystemer, altså intern informasjon, kan nå utvides. Du kan hente data fra alt, fordi alt rundt oss blir instrumentert.
• Jørn Ellefsen, Founder & CEO, Comperio. − Det går så mye penger og data inn i datarommet, og nå er det på tide å få noe ut igjen. Mye av de tradisjonelle BI-løsningene er ganske snevre mot noen få controllere; nå er det på tide å hjelpe det store volumet av ansatte til å ta bedre beslutninger. Nøkkelen ligger i å bruke data fra mange kilder, inkludert sosiale medier, og strukturere data for å vise sammenhenger og innsikt relevant til rollen den ansatte har i selskapet. Vi snakker om et spennende nytt sett med apper, InfoApps. De er drevet av søk og analytics, bygger på eksisterende infrastruktur og representerer store muligheter for store data.
• Bjørn Olav Kåsin, ansvarlig for Business Analytics, SAP. − Det kommer nå inn data som vi ikke kan forvalte like formelt som det vi har vært vant til i datavarehus, og det gir en helt ny utfordring rundt hva vi skal ta i bruk og når vi skal ta det i bruk. Vi får data som er ekstremt fersk som sensordata og informasjon fra sosiale medier, og klarer du ikke å ta det i bruk med en gang, så skal du kaste det igjen. Big Data som konsept og mulighetsrom krever at du ikke prøver å spenne det inn i de gamle formene. Datavarehus var nytt og spennende i 1997. Vi har de samme prinsippene på hvordan vi bygger dem nå i 2013, men med Big Data må vi tenke nye prosesser.
• Håvard Ellefsen, Managing Director, Affecto Norway AS. − Big Data er data som må behandles mye mer analytisk og statistisk. Dette er data som kan gi oss helt ny kunnskap. Den store utfordringen for norske selskaper er å være mer innovative og klare å utnytte den informasjonen de har i eksisterende datakilder. Vi ser jo at både Sverige og Danmark ligger langt foran Norge. Jeg er veldig bekymret for at verdens dyreste land er minst innovativt i forhold til å utnytte informasjon.
• Ronny Seehuus, Vice President, Head of BIM Nordic, Capgemini. − Jeg synes det er interessant å se på hvem som har tatt til seg begrepet Big Data og brakt det videre, og det er i veldig stor grad strategi og management- samt consultingselskapene som virkelig er kommet på banen. Grunnen til dette er at de ser muligheten for å bistå i å transformere virksomheter, hjelpe dem å finne nye forretningsområder, forbedre prosesser samt å utvide produktspekteret sitt. Det finnes fantastiske businesscaser for selskaper som opererer med mye data, både i forhold til å bruke ny innsikt på å gjøre eksisterende ting bedre og ved å drive innovasjon innen nye produktområder.
Hvilke trender ser dere, og hva vil de trendene ha å si for IT-avdelinger?
• Lars-Roar Masdal ser to klare trender: − Det ene er å flytte mye av den nye funksjonaliteten inn i applikasjonene, slik at man får glede av de forbedringene Big Data bringer med seg. Altså infoapper. Men det gjelder også å få funksjonaliteten inn i produksjonsprosesser. Når det går alarmer, ligger det forretningsregler koblet opp mot noen målparametere, og dersom det er avvik, kan vi få beskjed tilbake igjen. Vi har nå muligheten for å overvåke, noe som betyr at vi kan kontrollere på baksiden.
• Lars Rinnan trekker frem tre store trender utenom Big Data: − Mobilitet kommer definitivt. Det kommer til å ta av i løpet av 2013, og det kommer til å dra med seg nye brukergrupper. Det andre er prediktiv analyse, noe vi har ventet på i tjue år. I dette landet, hvor vi er verdensmestere i å basere oss mye på magefølelse, er det bra med litt mer analyse og innsikt. Den tredje biten tror jeg er visuell analyse: at du får sett trender, utvikling, avvik og mønstre visuelt.
• Håvard Ellefsen er en teknologioptimist om dagen: − Ny teknologi gir oss løsninger hvor vi kan behandle informasjon umiddelbart, vi kan lage nye løsninger på vesentlig kortere tid og kostnaden på forvaltning reduseres kraftig. Vi kan altså få til mye bedre løsninger for svært mye mindre penger. I tillegg har vi alt det som skjer på visualisering av informasjon og brukervennligheten, som også er ekstremt viktig. Kravene til brukervennlighet øker, kravet til brukerinvolvering øker, kravet til å kunne levere informasjon på en rekke forskjellige plattformer øker. Det er nærmest utopisk å levere en informasjonsløsning som ikke inneholder en mobil enhet i dag.
• Willy Koulichev fokuserer på gevinsten for bedriftene: − Det er mye av dette som er gøy. Vi er opptatt av teknologi, vi skal ha det siste, men det er brukeren som tar ut gevinsten. Vi må starte i andre enden, fokusere på hva man klarer å realisere, man må lære seg analyse og modeller. Da blir det mer effektivt, for da kan du fokusere på de dataene som faktisk kan brukes til noe fornuftig.
• Morten Thorkildsen ser fire viktige trender: − Analyse, med bruk av nye og eksisterende data. Det går på utviklingen videre innenfor cloud. Nummer tre er mobile løsninger, som kommer til å bare fortsette å gå veldig raskt fremover, og til sist, men ikke minst, sosiale medier. Og summen av dette går på økt nytteverdi, det går på å bruke sosiale medier til å skape verdi for bedriften, ikke bare for deg som privatperson. Det som bremser denne utviklingen er sikkerhet, sårbarhet og hensyn til personvern. La oss ta et eksempel fra helsesektoren, med all den informasjonen som ligger i pasientjournalene: Hvis man kunne integrert informasjonen fra noen hundre tusen journaler samtidig, kunne man forutsett hvordan sykdomsbilder ville utvikle seg i samfunnet og sette inn preventive tiltak før det går galt. Her går det en hårfin balanse mellom personvern og nytteverdien for samfunnet, og dette er nøkkelen for å utnytte den nye teknologien.
• Jørn Ellefsen mener det viktigste er fremveksten av cloud: − Sammen med Big Data, skaper cloud et behov for å lage en del nye apper. Dette kan støtte forretningsfunksjoner og hjelpe dem med å gjøre jobben sin på en enklere måte. Du kan slippe å gjøre store investeringer i IT-rommet, og heller trekke på disse store ressursene som allerede er klare. Og i tillegg ser jeg koblingen mellom BI og søk som veldig viktig.
• Bjørn Olav Kåsin ser store fordeler innen kundebehandling: − Jeg tror teknologiskiftet med In-Memory gjør at vi kan flytte analysene tilbake fra datavarehuset og inn i forretningsprosessen der og da. Du har innsikten der du trenger den og du kan svare mens kunden er i butikken eller på nettsiden din. Det er også mer sanntid, det er prosessering av store mengder data, og det handler i tillegg om å kunne løse mer komplekse spørsmål.
• Ronny Seehuus trekker til sist frem et punkt som et tillegg til det de andre har sagt: − Vil IT-sjefen være i India? Vi ser nå en trend hvor mange av de største norske virksomhetene holder på med store sourcingprosjekter, der de setter ut hele eller deler av sin portefølje til lavkostland. Dette er noe globale aktører vil vinne på, i tillegg til nisjeaktørene med dyktig, lokal tilstedeværelse, men jeg tror det vil bli et problem for de mellomstore konsulentselskapene. Dette er en av de tingene som kommer til å påvirke oss mest, mener jeg.
Hva gjør at ditt selskap vil lykkes de nærmeste fem årene?
Ronny Seehuus, Capgemini
− Vi er opptatt av å møte konvergeringen vi ser av BI og søk, og vi snakker derfor ikke lenger om Business Intelligence. Vi snakker om Business Information Management. Vi har særlig fokusert på å bygge opp kompetanse innen Business Analytics, både innen rådgivning, modellering og utvikling. Vi er dessuten opptatt av å bygge opp god kompetanse internt, og henter derfor toppstudenter fra universitetene som vi videreutdanner til å bli de beste.
Håvard Ellefsen, Affecto
− Vi jobber bare innenfor Information Management. Vi har en nisje hvor vi har spesialisert oss på disse fagfeltene, og vi har et veldig stort fagmiljø som vi bruker på tvers av de nordiske og baltiske landene. Vi tiltrekker oss gode folk som vi bruker til å få til nye, innovative løsninger hos kundene våre. Spisskompetanse og innovasjon er det vesentligste for oss fremover.
Willy Koulichev, Ernst & Young
− Vi startet med Information Management, men nå har vi strukket oss i retning av det vi kaller Enterprise Intelligence. Vi driver et innovasjonsprosjekt på helhetlig virksomhetsstyring. Dette kombinerer tradisjonell virksomhetsstyring med risikostyring, slik at man ser hvordan de påvirker hverandre og kan styre disse under ett.
Lars Rinnan, NextBridge
− Vi kan ikke konkurrere på størrelse. Vi skal ikke være store og tunge; vi skal være små og lettbente. Vi setter gode ideer ut i livet på veldig kort tid. Kompetanse er også veldig viktig for oss; jeg tror vi holder flest foredrag per ansatt av alle i bransjen, jeg tror vi skriver flest fagartikler. Det er derfor vi vil være en vinner i de neste fem årene.
Bjørn Olav Kåsin, SAP
− Vi får lov til å jobbe med de største og mest komplekse bedriftene der ute, noe som gjør at vi stadig blir utfordret. Vi tar gjerne ”Big Bets” – forrige gang var det introduksjonen av SAP R3, nå er det SAP HANA. Vi utfordrer Oracle, vi er ikke redde for å investere tungt på teknologi og innovasjon, og derfor kommer SAP til å være vellykket også fremover.
Jørn Ellefsen, Comperio
− Det vi kommer til å jobbe mye med fremover er infoapper, og vi lager egen programvare. Poenget er å kutte ned på konsulentkostnadene. Vi kommer til å trenge gode rådgivere, noe vi kommer til å fokusere på, slik at det matcher kundens behov. Vi kommer rett og slett inn med et nytt perspektiv fra søkeverdenen.
Morten Thorkildsen, IBM
− Vi driver frem den nye æraen i computing, med kognitive systemer som forstår selv og som lærer selv. Det andre fokuset vårt er å få frem cloud, neste generasjons infrastruktur og analyse, og vår evne går på å integrere alt dette sammen for å lage smarte løsninger. Vi kommer til å lykkes fordi vi gjør dette relevant for norske virksomheter og de viktige norske næringene som for eksempel energi, olje og gass, offentlig sektor, byer og helse. Det viktigste er likevel menneskene vi har ansatt og den store kunnskapsbasen.
Lars-Roar Masdal, RAV Norge
− Vi er også et lite firma, og også hos oss er det menneskene som gjør forskjellen. Vi er heldige, fordi alle ansatte jobber innen Business Intelligence-området. Det å kunne ta tak i informasjon og transformere det til kundeverdi er viktig for oss. Det engasjementet og den motivasjonen våre ansatte har, smitter over på våre kunder slik at vi får gode dialoger.
Dette innlegget var først publisert i Mediaplanet, en temaavis om business analytics utgitt den 15. mars
Janteloven er noe sanne entreprenører ikke bryr seg om – sier professor Paul Iske. Her får du gullkornene fra onsdagens “Masters of Change”
Hvordan kan man bli bedre på åpen innovasjon i Norge? Professor Paul Iske stiller spørsmålet: “Hva kan vi gjøre sammen?” Han ønsker at vi i større grad skal skape bedre miljøer for innovasjon. Stikkord for dette er blant annet ulikheter i miljøet, enkelthet, ledig kapasitet og timing. “Det som skaper grobunn for kreativitet er provoserende tankegang” – Paul Iske. Presentasjonen hans under onsdagens “Masters of Change” var inspirerende og veiledende.
Hvordan kan vi bli finne mer kreative ideer? Hilde Wibe fra Abelia mener vi har enorme muligheter for kreative innovasjoner ved å ta utgangspunkt i samfunnsproblemer som f. eks eldrebølgen. Ved å se på denne potensielle krisen som en mulighet kan man skape for eksempel helt nye typer velferdsteknologi, sier hun.
Hva slags kunnskap trenger vi? Endring er blitt konstant. Trender som befolkningsvekst, økning i co2 nivå, smart teknologi, big data og sosiale forandringer, krever nye måte å organisere seg på og krever mer flytende og åpen teamsammensetning. “Vi som innovatører må bli forandringsagenter, fokusere på kognitiv empati og kreativt lederskap”. Ingrid Stange
Har vi det for godt? Siri Skøien, årets gründerkvinne 2012, startet Comlight basert på god erfaring og et bredt nettverk. “Alle kan løse et verdensproblem så lenge de kan realisere et produkt som markedet vil betale for”. Er vi derimot for komfortable i Norge, slik at vi ikke ser problemene når de oppstår? Det er en grunn til at det er mye flere kvinnelige entreprenører i Ghana enn det er i Norge.
Bitten Schei – en av intiativtakerne til Senter for Sosialt Entreprenørskap hadde en god replikk på det. “Ved utfordringer i dagens samfunne er det 97 % av oss som sitter på gjerdet og venter på at noe skal skje – bare 3% gjør noe med det!
The art of employer branding gir deg alt det du trenger å vite for å bli en attraktiv arbeidsgiver. Anna Dyhre er en ettertraktet foredragsholder og rådgiver, samt forfatter av bøkene Employer Branding og Sustainable Employer branding. Hun er en ekspert på kunnskaps- og kompetanseutvikling innen sitt fagområde, hvor hun gir mennesker en langsiktig verdiskapende opplevelse.
Anna Dyhre har arbeidet med spørsmål rundt Employer Branding siden 1996. Hun har jobbet med å skape attraktive arbeidsgivere og organisasjoner i både næringslivet og offentlig sektor, og holder i dag mye foredrag og workshops innenfor temaet i Sverige og Europa.
GOBI is the most comprehensive business intelligence, analytics and big data event ever to be held in Norway. It comprises all major technologies, and spans all areas from technology to business to R&D.
GOBI is a one-stop-shop for first-time BI buyers. It provides in-depth knowledge into emerging technologies. And it caters to the most demanding BI professionals through highly competent speakers.
GOBI showcases international thought leaders giving key note adresses, never before seen at a Norwegian event.
Half the agenda of GOBI consists of guru keynotes, panel debate and the BI-barometer, which are all common sessions. The other half is comprised of 4 parallel tracks within Technology, Business and R&D.
Agenda and highlights – to be updated, stay tuned!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Jennifer’s vision is for Norwegian entrepreneurs to have easy access to Best in Class tools for growth as well as access to a strong international network. Her firm, Next Step, in co-operation with Movation provides a path to help Norwegian entrepreneurs and innovators to succeed on a global scale.
An unconventional crisis requires an unconventional solution – Paul Iske and Hubert Saint‐Onge
Foto: Cathrine Holst, Mediaplanet
Dette innlegget var først publisert i 
Anna Dyhre har arbeidet med spørsmål rundt Employer Branding siden 1996. Hun har jobbet med å skape attraktive arbeidsgivere og organisasjoner i både næringslivet og offentlig sektor, og holder i dag mye foredrag og workshops innenfor temaet i Sverige og Europa.
