Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om bendelormer, Beatlesmani og ballespark!

Wooden pier with fishing boat at sunset on a lake in rural Finland

Mens store deler av Norge ligger badet i sol og varme har LO’s Mette Nord, lederen i Fagforbundet åpenbart fått solstikk. Denne uken stemplet hun private leverandører av helse- og velferdstjenester som bendelormer, mens LO sjefen Peggy Hessen Følsvik gjentar beskyldningene om at virksomhetsbyggere som mottar risikofrie penger fra det offentlige er snyltere.

Det begynner å bli en stygg uvane at landets ledende arbeidstakerforkjempere slenger dritt om de som skaper verdier, – og noen voksne må snart advare om at lederene i LO ballesparker langt under beltestedet. Har de glemt at landets nåværende næringsminister selv har hentet ut over 60 risikofrie millioner fra det offentlige, – og dermed faller inn under LO-toppenes definisjon av bendelormer?

Det er på høy tid LO sjefene kommer seg ut av solen og bidrar til at verdiskapere og innovatører verdsettes, ikke hudflettes.

Det er jo slett ikke bare Jan Christian Vestre som har fått midler fra det offentlige. Blant gründer-bedriftene som Innovasjon Norge tildelte risikofrie midler til for 2 år siden, var det innovative elbilladerselskapet Easee. Tilskuddet på hele 11 millioner kroner fikk de merkelig nok omtrent samtidig med at selskapet viste frem et regnskap med firedoblet omsetning og et positivt resultat på en halv milliard kroner. Nå står selskapet i fare for å ende i konkurs, fordi deres elbilladere ikke lenger er godkjent. Høy innovasjonskraft er vel og bra, men offentlige minimumskrav og internasjonale standarder bør følges, ikke utfordres. Du kan lese mer om saken her.

Ukens opptur slik vi ser det er at Arbeiderpartiets stortingspolitikere åpenbart har stukket fingeren i jorda. Dermed har de oppdaget at valgkampløftet om å reversere domstolreformen som de fleste er enige om at er en reform som har skapt bedre vilkår for alle, er en særs dårlig ide. I en verden der ny informasjon og endrede forutsetninger hele tiden spiller inn er det et tegn på fornuft at man erkjenner at gamle kampsaker av og til går ut på dato. Dermed står kun Senterpartiets realitetsfornektere igjen,- vi håper også justisminister Emilie Enger Mehl etterhvert tar til vettet…

Sola skinner også på gamle helter og innen musikkverdenen er ingen større enn The Beatles var for 50 år siden, – og denne uken kom nyheten om en ny Beatles-sang vil slippes senere i år. I følge Paul McCartney har AI teknologi hjulpet til med å sammensmelte John Lennons stemme fra en gammel demo-kassett med årets nyutgivelse. For unge lesere iler vi til å informere om at John Lennon døde i 1980, så her er vi langt inne i et etisk og juridisk minefelt. Sangen som visstnok i følge Forbes vil bli hetende «Now and Then», vil vise en hel verden at døden ikke lenger er en hindring for å lansere nye sanger. La oss også minne om at det ikke er mer enn et år siden Michael Jackson «stod» på scenen sammen med Britney Spears. Døden er takket være avansert hologramteknologi heller ikke lenger noen hindring for å opptre “Live”.

Vi spår ny Beatlesmania! For oss endringsagenter ligger dog mange spørsmål ubesvart; Hvem eier en sang generert av en AI-algoritme, hvem eier stemmen til noen som døde for 50 år siden og ikke minst hvordan skal inntektene fordeles når AI teknologien gir oss en nye melodier som kun er inspirert av de opprinnelige låtskriverne.  Her ligger det mye etisk og juridisk krutt, og både entreprenører, lovgivere og regulatorer skal nok få kjørt seg i tiden fremover.

“Yesterday, all my troubles seemed so far away, no it looks as though they are here to stay”  Fra sangen yesterday som kom ut i 1965 og fortsatt er verdens mest innspilte sang med over 2000 ulike innspillinger

I England har telekomgiganten British Telecom (BT) nylig annonsert at de vil kutte 55 000 stillinger innen 2030, det er tro det eller ei mer enn 40 % av arbeidsstyrken. De sier også at over 10 000 av disse stillingene vil erstattes av AI-verktøy. Fagforeningen for telekommunikasjonsarbeidere sier i en kommentar at de har forståelse for at ny teknologi vil føre til endringer.

Vi anbefaler norske LO-topper en studietur!

Ukas innovasjonsblomst går til Arbeiderpartiets politikere som har innsett at domstolsreformen ikke bør reverseres. Verden går nemlig fremover! Vi håper de snart også innser at argumentene for å insistere på elektrifiseringen av sokkelen også har gått ut på dato. Det finnes bedre bruk av vannkraft enn å drifte hydrokarbon utvinningen fra norsk sokkel. Våre oljeplattformer er allerede selvforsynt med strøm produsert med gassturbiner. Det gir åpenbart ikke mening å sende strøm fra land ut til plattformene via kabler som koster 50 milliarder.

Happy Friday og riktig god weekend!

Sopra Steria kjøper vestlandsk IT-selskap

Sopra Steria overtar Marin IT, et IT-selskap som leverer tjenester til DOF Group ASA, og inngår en langsiktig drifts- og digitaliseringsavtale i maritim sektor.

– Dette er en merkedag for oss i Sopra Steria. Vi skal levere på en strategisk og langsiktig internasjonal IT- og digitaliseringsavtale i maritim sektor. I tillegg styrker vi vår tilstedeværelse på Vestlandet og får mange nye og dyktige medarbeidere, sier Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria.

Siden 2010 har Marin IT levert IT-tjenester til eierselskapene DOF Group ASA og Austevoll Seafood ASA, hvor DOF Gruppen har vært den største kunden. Marin IT har ellers levert IT-tjenester til noen selskaper i LACO gruppen.

De om lag 50 medarbeiderne i IT-selskapet blir nå en del av Sopra Steria.

Skal samarbeide over hele verden

Som følge av salget inngår DOF Group ASA og Austevoll Seafood ASA også en langsiktig drifts- og utviklingsavtale med Sopra Steria. Avtalen innebærer blant annet leveranser til DOF konsernets landorganisasjoner på fem kontinenter og i tillegg leveranser til en offshoreflåte som operer globalt.

Hilde Drønen, styreleder i Marin IT og finansdirektør i DOF Group ASA, sier at dette er en avtale alle parter er tjent med.

– Vi er svært glade for at Sopra Steria nå er vår nye partner. Vi får nå tilgang til mer kapasitet og spissede kompetansemiljøer, særlig innenfor cybersikkerhet, bærekraft og innovasjon. Dette gjør oss enda bedre rustet til å nå målene våre innenfor teknologi og bærekraft, sier hun og legger til:

– Det ligger også i kortene at vi ønsker oss stordriftsfordeler i den operasjonelle IT-driften.

Stordrift og sterke fagmiljøer

IT- og digitaliseringsavtalen vil betjene rundt 4000 ansatte, 55 fartøyer og en rekke kontorer over hele verden. Drønen sier at de ansatte i Marin IT nå blir del av en stor, men samtidig lokalt forankret arbeidsplass med mange muligheter.

– Vi i DOF og Austevoll Seafood får anledning til å jobbe videre med de samme kontaktpersonene vi hadde i Marin IT, noe vi setter pris på, sier hun.

Vokser i blå næring

Ifølge Kjell Rusti betyr avtalen at Sopra Steria styrker posisjonen sin både på Vestlandet og i maritim sektor.

– I 2021 åpnet vi kontor i Bergen, og nå blir vi enda større og sterkere i landsdelen. Vi øker også avtrykket vårt i de blå næringene, der vi allerede bistår betydelige norske og internasjonale aktører med digitalisering og transformasjon. Avtalen gir klare synergier både her og i tilstøtende bransjer, sier Sopra Steria-lederen.

Oppkjøpet er til behandling hos konkurransetilsynet og fullføres ved godkjennelse.

Easee går på ny smell

Easee, et av de norske innovative selskapene som raskt har vokset seg store på å tilby smarte ladeløsninger for elbiler, er i trøbbel. De har blitt anklaget for å bryte reglene for elektrisk sikkerhet og for å lure kundene sine. Hva er egentlig sannheten bak denne saken, og hva har norske myndigheter gjort for å håndtere den?

Etter nøye vurdering har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet besluttet at det ikke vil protesteres mot Elsäkerhetsverkets konklusjon i Easee-saken. Dermed går det mot omsetningsforbud i hele EØS for de to ladeboksene fra den norske produsenten.

Elsäkerhetsverket i Sverige vedtok omsetningsforbud av Easee Home og Easee Charge i mars i år. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har gjennomført egne undersøkelser etter å ha blitt kjent med det svenske vedtaket.

— Vi som myndighet hadde virkelig håpet på at det var mulig å konkludere annerledes i denne saken. Dessverre er det slik at Easee, til tross for at de har fått god tid, ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at Easee Home og Easee Charge oppfyller kravene. Easee har for eksempel ikke dokumentert sikkerheten til produktet ved bruk over tid og ved bruk under ulike klimatiske forhold. Vi mener også at sikkerheten i løsningen for sammenkobling av reléene ikke er godt nok dokumentert, sier avdelingsdirektør i Nkom John-Eivind Velure.

Dersom ingen andre land i EØS protesterer mot konklusjonen fra det svenske Elsäkerhetsverket innen 15. juni, og forvaltningsdomstolen i Sverige stadfester vedtaket, får Easee plikt til å følge opp vedtaket i hele EØS. I praksis innebærer dette omsetningsforbud i alle land i EØS, inkludert Norge.

Fordi det er en pågående rettsprosess i Sverige, vil ikke Nkom komme med pålegg overfor Easee før saken er endelig avgjort.

— Vi i Nkom er positive til innovative og nye løsninger i markedet, men denne saken er et tydelig eksempel på hvor avgjørende det er for produsenter, importører og forhandlere å sørge for at utstyret de selger tilfredsstiller det europeiske regelverket og dermed er dokumentert sikkert i bruk, sier Velure.

Til tross for oppmerksomheten saken har  er det ikke rapportert inn feil som kan medføre fare for liv og helse. Avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Marit Endresen sier de ikke har indikasjoner på at laderen er farlig i bruk.

—DSB kjenner ikke til hendelser der det har oppstått brann eller andre skader hos de som bruker produktet. Dersom du har en Easee lader hjemme, kan du fortsatt bruke laderen på vanlig måte, sier Endresen.

Nkoms risikovurdering tilsier også at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå, men at situasjonen følges nøye.

— Dersom det oppstår hendelser med laderne i bruk er vi veldig interessert i å få rapporter om det, avslutter John-Eivind Velure i Nkom.

Selskapet har selv gått ut i media og sagt at enten tilføres de kapital i hundemillionsklassen eller så vil det være kroken på døren.

Bli verdens første hologramresepsjonist!

Hvordan ville du føle deg hvis du ble møtt av en hologramresepsjonist når du sjekket inn på et hotell?

Det er akkurat det Aiden by Best Western vil tilby sine gjester i Oslo.

Hologram receptionist (Bilde fra https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=302898763)

På Aidens konsepthotell rygger de ikke tilbake fra å tenke innovativt. Som et spennende innslag kom denne uken nyheten om at de nå jobber med hologrammer som en sentral del av opplevelsen. Med hologramteknologien ønsker de å skape digitale innsjekkinger med et personlig preg samtidig som de effektivt maksimerer de ansattes engasjement for en unik gjesteopplevelse.

Nå leter de etter en stjerne som kan ta rollen i en alt annet enn tradisjonell resepsjoniststilling.

-Som hologramresepsjonist hjelper du ikke bare hotellpersonalet med å svare på telefoner og e-poster, men får også muligheten til å bli en del av en helt ny æra i hotellbransjen. Vi ser at våre Aiden-hoteller bruker hologrammer som et morsomt og spennende element. Det samsvarer med vårt konsept om å tenke nytt og moderne, avslutter Thomas Furulund, Operations Manager CIC Hospitality.

1 av 3 tror AI vil endre jobben deres

Denne uken kommer konulentselskapet Boston Consulting Group med resultatet av en undersøkelse der 12 000 ansatte har blitt spurt om hva de mener om AI i arbeidslivet.

Alexander Gray er Managing Director ved BCGs Oslo-kontor, og leder selskapets teknologirådgivning BCG Platinion i Norge.

– Over halvparten av respondentene (52 %) uttrykker at de i hovedsak er optimistiske for hvordan AI og GenerativeAI vil påvirke arbeidslivet. En økning som er opp 17 prosentpoeng fra 2018, og respondentene som uttrykte bekymring har gått fra 40 % til 30 % i samme periode. De mest positive og nysgjerrige av respondentene er også de som allerede bruker GenAI regelmessig, sier Gray.

Mange virksomheter bruker allerede GenAI-teknologier til daglig, mens andre er i utforskningsfasen for å finne ut hvordan de kan bruke AI for å drive mer effektivt, tilby nye tjenester og produkter – eller mer disruptivt endre selskaper og bransjer.

– Denne undersøkelsen minner oss om at GenAI-reisen i stor grad også må inkludere tingene rundt det å etablere teknologiplattformer, algoritmer og bedre dataforvaltning. Dette handler naturlig nok om langt mer enn algoritmer, data, chatbots og genererte bilder, og disse gjør ingen nytte i et vakuum. Det er mange menneskelige og etiske hensyn å ta i innføringen av ny teknologi i virksomheten. Folk har en legitim bekymring og opplever usikkerhet for hvordan jobben deres vil bli påvirket de neste årene. Her har vi alle et ansvar for å sørge for etisk og forsvarlig implementering av AI, og sørge for at ansatte og ledere utstyres med kompetansen og tryggheten de trenger i møte med en ny arbeidshverdag, sier Gray.

Stort potensial for energisektoren, men det følger med ansvar og forpliktelser

Alexander Elboth er Managing Director and Partner ved BCGs Oslo-kontor og arbeider tett med en rekke energiselskaper. Han viser til at potensialet til GenAI er stort for sektoren, men understreker samtidig hvilke forpliktelser som følger av å ta i bruk kunstig intelligens.

– Innen energisektoren vil GenAI brukt riktig kunne gjøre en forskjell på tvers av verdikjeden – både gjennom produktivitetsforbedringer drevet av bedre kunnskapsdeling og automatisering, men også veldig spesifikke muligheter som for eksempel bedre støtte til tolkning av seismiske data. Teknologien muliggjør også helt nye typer verdiøkende tjenester, og vi kommer til å se bransjeforskyvninger og endringer i styrkeforhold, sier Elboth.

Mer enn 8 av 10 respondenter i undersøkelsen gir uttrykk for at de trenger opplæring for å ta i bruk GenAI.

– Det er avgjørende at ledere er bevisst at det er deres ansatte som skal ta i bruk generativ kunstig intelligens og sørger for både nødvendig opplæring og et godt rammeverk. For konkurranseutsatte virksomheter vil det bli umulig å styre unna, sier Elboth.

Behov for et stødig rammeverk

Med økt bruk av kunstig intelligens (herunder GenAI) øker også risikoen for uheldige hendelser og etiske overtramp. Automatiseringen, og det å fjerne mennesker fra prosessene, kan føre til utfordringer knyttet til håndtering av personopplysninger, kundedialog som mangler nødvendig kontekst og følsomhet – og spørsmål knyttet til arbeidsplasser, transparens og etterrettelighet i automatiserte beslutninger. 79 % av alle respondentene i undersøkelsen mener at AI-spesifikke retningslinjer er nødvendig å få på plass i deres selskap.

Mange selskaper er derfor i gang med å utvikle sine egne AI-rammeverk for å bevare deres etiske verdier. Ansattes syn på effektiviteten til disse rammeverkene varierer imidlertid mye. Mens 68 % av lederne føler seg trygge på at organisasjonens bruk av AI er forsvarlig, mener bare 29 % av frontlinjeansatte at bedriftene deres har implementert tilstrekkelige tiltak for å sikre at AI brukes på en ansvarlig måte.

– Det vil være essensielt å ikke bare vurdere hvilke av dagens funksjoner som vil dra nytte av GenAI, men også hvilke kapabiliteter, rammer og retningslinjer som må etableres for å håndtere risikoen, være på trygg etisk grunn og ivareta de menneskelige aspektene, sier Elboth.

Råd til ledere

BCG-konsulentene har tre råd til arbeidsgivere fremover:

1. Følg en 10-20-70-regel, der 10 % av AI-innsatsen handler om å utforme strategier og retningslinjer som adresserer håndtere mulighetene, risikoene og etiske hensyn, 20 % til å utvikle understøttende teknologiplattform, algoritmer og digitale verktøy og 70 % til å støtte mennesker og tilpasse forretningsprosesser.

2. Invester systematisk i involvering og kompetanseheving for ansatte. Gitt tempoet som teknologien utvikler seg i, må selskaper investere i opplæring for å hjelpe både frontlinjeansatte og ledere med å forberede seg på endringer i arbeidet, bidra til å utforme sin fremtidige arbeidshverdag og hjelpe dem med å lykkes i sine roller. Det må også etableres rom for ansvarlig eksperimentering og utprøving med AI slik at de ansatte får anledning til å bygge kompetanse mens teknologien og mulighetene modner i selskapet.

3. Bygg et ansvarlig AI-program. Ansatte må kunne være trygge på at deres organisasjoner tilnærmer seg AI på en måte som er etisk forsvarlig, og som fordeler oppsidene rettferdig mellom virksomheten og menneskene den består av.

– Bedrifter vil ikke oppnå det fulle potensialet til GenAI hvis flertallet av deres ansatte tviler på at arbeidsgiveren bruker teknologi og data på en ansvarlig måte. Ansvarlig AI reduserer ikke bare risiko, den kan også øke innovasjon og produktivitet, og skape enorm verdi og konkurransefortrinn for virksomheten, avslutter Alexander Gray.

Om humorister, terrorister og skumle lister!

Denne uken har shippingfolk fra hele verden samlet seg til NorShipping, svenskene feiret sin nasjonaldag og Kongsbergmannen Viggo Venn skapt furore. Det gjorde også justisminister Mehl som torsdag mottok rapporten om terroristangrepet under fjorårets Pride i Oslo. 

Justisministeren nekter fortsatt å kalle det et terrorangrep, men sier at rapporten som avslører at PST kunne forhindret terroristangrepet skal følges opp “umiddelbart”. Som kjent betyr umiddelbart på politikernorsk at det kan gå både måneder og år. I mellomtiden virker det som om Pride festivalen som egentlig kun er den siste uken i juni sprer seg som en kanadisk skogsbrann. I år virker det som regnbueflagget og alt som følger med inntar alt fra barnehager til Thon hotell, – og det i hele juni. Misforstå oss rett; Vi unner alle skjeive en fargerik parade og en uke hvor mangfoldet står i sentrum, men er det bare vi som synes at det tar fullstendig av?

Viggo Venn skapte på sin side furore ved å vinne “Britain Got Talent”, – BGT for de innvidde. Hans relativt absurde, men definitivt morsomme innslag som du kan se her vitner om et stort talent for situasjonskomikk. Vi falt spesielt for måten han spiller den skeptiske dommeren Simon inn i nummeret. Vi innrømmer det, vi lot oss sjarmere. Kudos, Viggo!

Mens vi er inne på engelsk humor kan det jo passe å dele det underfundige og definitivt erkebritiske sitatet fra den engelske komikeren Bob Monkhouse:

“They laughed when I said I was going to be a comedian. Well, they’re not laughing now.”

SAP Norge hadde denne uken invitert til en konferanse viet det grønne skiftet. Både Norgesjef Marius Vetter og danske Jesper Schleimann var tydelige på at tiden for å kun fokusere på topp og bunnlinje er forbi, – heretter må også den grønne linjen måles og fokuseres på. Klare meldinger og gode innlegg fra alle talerne. Særlig imponerte Yara’s Kjerstin Aass og Norwegian-tospannet Knut Olav Irgens Høeg og Anders Fagernæs med tydelig budskap om at det grønne skiftet også innebærer nye muligheter for de som tenker innovativt…

I dag går også startskuddet for Norges største regatta – Færderseilasen.  Mer enn 500 seilbåter skal ut Oslofjorden før de på morgensiden lørdag seiler mot mållinjen ved Tønsberg innselingen. Med sol og lite vind tyder alt på at årets utgave av det mange kaller sommerens vakreste eventyr kan bli en lang natts seilas mot mål og en kald pils på bryggen. Som ihuga seilere ser vi frem til slikt, vel vitende om at enkelte fortsatt definerer seiling på helt annet vis enn oss. Enkelte tvilere er for eksempel glad i denne definisjonen;

Sailing – The fine art of getting wet and becoming seasick, while going nowhere slowly at great expense.

I USA har Apple denne uken arrangert sin store utviklerkonferanse og lansert det som kan være den dårligst bevarte hemmeligheten innen IT på mange år, nemlig Apple Vision pro VR briller. Til en pris på over 40 000 norske kroner er det lite som tyder på at Virtual Reality (VR) brillene vil bli en bestselger, men signalet om at vi nærmer oss en verden der skillet mellom virkelighet og fiksjon viskes ut er for oss endringsagenter tydelig.

Smarte briller vil åpenbart dukke opp i mange former i tiden fremover, – og Mixed Reality økosystemet har uansett med Apple‘s lansering fått en vitamininnsprøyting av de store.

Denne uken kom også årets Forbes Global 2000 liste over verdens største selskaper, og helt på topp troner finanskjempen JP Morgan. Apple er på 10. plass, dette fordi listen ikke bare ser på verdsettelsen, men også på omsetning og overskudd. Det er i år 20 år siden den første listen ble offentliggjort, – kun en tredjedel av virksomhetene har vært på listen hele tiden. Som en kurositet kan vi nevne at på den første listen var Apple nr. 939.

Et tydelig signal på at endringens vinder blåser langt friskere enn det årets Færderseilas deltagere vil oppleve, – og de vindene er globale!

Equinor er forøvrig det eneste norske og nordiske selskapet inne på listen over de 100 største, med en 52. plass. De andre norske er;

344. DNB Bank
662. Norsk Hydro
795. Yara International
1141. Telenor
1385. Vår Energi
1699. Storebrand
1750. Aker
1916. Mowi

USA har fortsatt flest selskaper inne på listen med 611, mens Kina er på en sterk annenplass med 346, – og på bronsjeplassen ligger Japan med 192 selskaper. Ingen andre land har mer enn 100 selskaper på listen. Her er linken.

En skumlere liste å befinne seg på er Ukrainas liste over krigsprofitører, International War Sponsors list. Dette er selskaper som fortsetter å tjene penger på krigen. Denne uken ble det kjent at både Procter & Gamble og Mondelez står på listen – og som en følge av dette stoppet flyselskapet SAS i går salget av de for mange nordmenn kjente produktene fra Freia. Her er listen over virksomheter som nå vil merke konsekvensene av å ikke aktivt velge å selge seg ut av Russland.

Forøvrig er Elon Musk igjen verdens rikeste person, mye takket være at Tesla som nå selger flere biler enn noensinne har sett en fordobling av aksjekursen så langt i år, – og fortsatt har vi ikke sett konsekvensen av Twitter endringene han implementerer…

Ukens innovasjonsblomst går til SAP Norge ved Marius Vetter og hans team som denne uken satt fokus på IT kjempens viktige oppgave med å være en pådriver i arbeidet med å innføre den grønne linjen i regnskapet. Med flesteparten av verdens største selskaper på kundelisten og over 70% av alle datatransaksjoner innom deres systemer er dette viktig drahjelp for både innovasjons-og bærekraftsentusiaster verden rundt.

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine – med ny innovasjonsgiv!

Aker Biomarine ble i 2017 kåret til Norges mest innovative virksomhet, og året etter vant de til og med den europeiske utgaven.

Vi tok en prat med selskapet som i 2021 gikk på børs og er verdens ledende produsent av krillbaserte produkter. Som en del av Aker konsernet har de Kjell Inge Røkke i ryggen og satser globalt.

– I år har vi etablert egen Venture-organisasjon i Aker BioMarine. Dette gir oss muligheten til å se på vekstmuligheter utenfor kjernen og de eksisterende virksomhetsområdene vi driver innenfor i dag. Samtidig er det helt essensielt for oss å benytte den eksisterende kompetansen vi har i selskapet for å utvikle vekstområdene videre, forklarer Trond Atle Smedsrud som leder denne satsningen.

Han forteller videre om andre innovative grep selskapet har gjort som de færreste har fått med seg. I hvert fall har ikke InnoMag’s redaktør fått med seg alt. Visste du for eksempel at selskapet er i gang med innovative mat-og ernæringssystemer…

Åpning av unik R&D fabrikk

Aker BioMarine har i samarbeid med Innovasjon Norge etablert en ekstraksjonsfabrikk for protein på Ski i Nordre Follo kommune. Her utvikler de blant annet en ny industriell prosess rettet mot kommersiell utvikling av marine ressurser. Fabrikken er svært innovativ i norsk sammenheng, med unik hydroliseringskapasitet.

Selskapet har investert i toppmoderne utstyr og fabrikken styres i hovedsak fra en iPad, med stor grad av automatisering og lav bemanning. Produksjon vil starte i løpet av sommeren 2023.

– Aker BioMarine har et strategisk mål om å bidra til fremtidige mat- og ernæringssystemer som både er helsefremmende og mer miljøvennlige. Innovasjon Norge viser med dette tilskuddet at de ønsker å støtte videreutvikling av det norske kompetansemiljøet på marine ernæringsprodukter. Det er mye god utvikling i Norge for å utnytte mer av marine råvarer til mat og ernæring. Vi er glade for å kunne være med på å videreutvikle industrien videre, sier Smedsrud.

Lansering av nytt brand – Understory!

Aker BioMarine har også lansert et eget proteinpulver for helsekostmarkedet. Proteinet er komplett, vannløselig og klart. Produktet er svært egnet til å lage blant annet klart proteinvann og er det første av sitt slag på det globale markedet.

Gamut er det første produktet i selskapets nye Understory-produktlinje. Det er et komplett protein i peptidformat med naturlig forekommende mineraler. Peptider er til informasjon kjeder av aminosyrer som er bundet sammen gjennom peptidbindinger. Målgruppen er innovative proteinformidlere og merker som ønsker å tilby ekte, autentisk ernæring til helsebevisste forbrukere. Du kan lese mer om satsningen her.

Sjøgående droner!

Som om ikke dette var nok har de også tatt i bruk en ubemannet seildrone på størrelse med et surfebrett, dette er den første sjøgående dronen innen norsk fiskerisektor.  Denne benyttes i Antarktis under tøffe værforhold. Nå har de bestilt en ny, seks meter lang motorisert drone som også er førerløs. Dronen leveres i sommersesongen 2023 og dette er første gang sjøgående droner blir tatt i bruk i norsk fiskeri. Sammenlignet med seildronen vil den nye farkosten være vesentlig mer mobil, og kunne operere fra fiskebåter.

-Hensikten er å få ned letetiden drastisk og dermed også drivstofforbruket og CO2-utslippet til Aker BioMarines tre båter. Leverandør er Maritime Robotics i Trondheim, forklarer Smedsrud oss.

Samarbeid med softwareleverandøren Cognite

Trond Atle Smedsrud forteller også at Aker Biomarine har et omfattende teknologi-utviklingssamarbeid med Cognite som han forventer seg mye ut av i tiden som kommer.

– Med innføringen av generativ kunstig intelligens vil vi sammen være i stand til å ekstrahere metadata fra dokumenter og umiddelbart fylle ut vår Cognite Data Fusion (CDF) datamodell. Dette vil i praksis innebære lettelser i manuelle oppgaver for flere ansatte, på tvers av selskapets verdikjede. Teknologisamarbeidet med Cognite har så langt gitt gode resultater for mer effektiv og bærekraftig drift. La meg trekke frem en reduksjon på 56% i enhetskostnaden for drift på to år og en reduksjon på 73% i nedetid som følge av forbedret drift.

QPAWS

Som en del av en kreativ strategi om å skape oppmerksomhet for selskapets hundefôr har Aker BioMarine også utviklet en app rettet mot forbrukere.

-dette er en helse og aktivitetsapp for hundeeiere, kall det gjerne «Strava for Dogs», smiler Smedsrud og forklarer;

-Antall brukere i appen vokser fortere enn planlagt og vi har i dag registert over 30.000 hunder. Dette er et eksempel på en innovasjon der vi nå søker etter industripartnere, og vi ønsker å spinne appen og tilhørende organisasjon ut av selskapet for å skape et bedre langsiktig hjem for appen og mulighetene dette innebærer for et globalt segment.

Aker BioMarine med storskalaforsøk innen for til lakseoppdrett

Under samtalen kommer det også frem at Aker Biomarine har søkt om forskningstillatelser til lakseoppdrett. Ikke så rart, siden Aker BioMarine er en av få globale aktører som har lykkes med å introdusere og skalere en ny råvare fra idé til mer enn 50.000 tonn ingredienser produsert årlig. I partnerskap med forsøk- og forskningssenteret for havbruk, LetSea, og forskningsinstituttet Nofima, søker selskapet nå forskningstillatelser for å gjøre storskalaforsøk av krill i kombinasjon med nye råvareingredienser.

-Målet med forskningstillatelsene er å øke kombinasjonen av krill og andre råvarer i fiskefôr. Prosjektet, som er i partnerskap med LetSea og Nofima, vil gi nye muligheter for oppdrettsindustrien, forklarer Smedsrud oss ivrig.

– Vi tok ansvar å samle en rekke nye proteiningredienser og start-ups, og søkte om å etablere et 7-årig program for å forske på effekten av ulike nye proteinkilder i stor-skala oppdrett. Dette ble lansert under et Bellona- arrangement for norsk sjømatindustrien i desember 2022.

-Norge har en ambisjon om å mer enn tredoble produksjon av laks og ørret innen 2050, samtidig har regjeringen satt som mål at alt fiskefôr i Norge skal være fra bærekraftige kilder innen 2030. Skal Norge lykkes med en bærekraftig vekst innen sjømatproduksjon, må næringen i større grad ta i bruk nye råvarer i fôr – og det raskt, slår han fast. Både Nofima og Aker Biomarine er medlemmer av Open Innovation lab of Norway, – og begge aktørene er invitert til å dele sine erfaringer fra scenen på årets utgave av INNOVAJSONSDAGEN i Oslo den 5. september.

-Om denne søknaden innvilges vil vi teste syv nye råvarer på syv år med mål om å øke kombinasjonen av disse nye råvarer i fiskefôr fra 0.4 prosent til 25 prosent innen 2030. Storskaladataen vil tilgjengeliggjøres, sier Smedsrud.

På vei ut døren nevner Aker Biomarine’s innovasjonspådriver i forbifarten at han muligens glemte å nevne at Kori, Aker BioMarines B2C-produkt er i ferd med å få sitt gjennombrudd i USA. Produktet er allerede i dag tilgjengelig i majoriteten av amerikanske dagligvarebutikker og fortsetter å vinne innovasjonspriser i USA, selv to år etter lansering.

Vi er fortsatt bare i startgropa, smiler han og vi forlater Fornebu overbevist om at det kan komme mange store innovasjoner ut av bittesmå krill. Det handler om å jobbe bevisst med å utvikle nye mulighetr og se på innovasjon som en konkurransefordel, og der er Aker Biomarine definitivt i verdensklasse.

Steddy- ny håndverkstjeneste rulles ut!

Steddy er et nytt konsept som gjør oppussingsprosjekter enklere for både privatkunder og håndverksbedrifter. Nå er den nye aktøren i ferd med å rulle ut sin innovative håndverkstjeneste i Drammen, Asker og Bærum.

Regionleder Ragnhild Pettersen avslører spennende planer om å gjøre Steddy til en nasjonal kjede i 2023. Med deres digitale plattform fristes det med at oppussingsprosjekter blir enklere enn noensinne!

– Steddy blir en nasjonal kjede i løpet av 2023, men før det lanserer vi håndverkstjenesten vår i Drammen, Asker og Bærum. Dette er et viktig marked for oss. Det er mange hus, rekkehus og leiligheter her – så kundegrunnlaget er stort, sier Pettersen.

– ROT-bransjen (rehabilitering, oppussing og tilbygg) er en uoversiktlig bransje. For kunden er det vanskelig å vite hvilke håndverkere som er seriøse, hva som er de gode løsningene, samt hva som er riktig pris og tidsbruk på prosjektet. Det er stor risiko at noe kan gå galt underveis, og at resultatet ikke blir som forventet. Målet vårt er at når man velger Steddy, så skal man kunne være trygg på at det er faglig dyktige håndverkere som utfører oppdraget, og at utførelsen holder høy kvalitet. Vi skaper forutsigbarhet og trygghet for kundene. Steddy løser dermed mange av utfordringene som ROT-markedet har, forteller Pettersen.

I tillegg har Steddy utviklet en egen kommunikasjonsplattform mellom kunden og håndverkerne.

– Det er unikt for bransjen at hele kundereisen er digitalisert. Kundene har full oversikt over prosjektet sitt, og kan kommunisere direkte med håndverkene via plattformen. For håndverkerne innebærer dette også en enorm tidsbesparelse, slik at mer tid kan brukes til den faktiske gjennomføringen av prosjektet. Vi tilbyr en tjeneste som både privatkundene og de lokale håndverksbedriftene vinner på, avslutter Ragnhild Pettersen.

Flere eldre rammes av ID-tyveri

En skremmende undersøkelse avslører at over 60 000 personer over 60 år har blitt rammet av ID-tyveri de siste to årene. Dette kommer frem i en årlig undersøkelse som Respons Analyse har utført for 13. gang på vegne av Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS).

Undersøkelsen viser at 5% av de over 60 har blitt utsatt for ID-tyveri, og med 1,2 millioner nordmenn i den aldersgruppen er det enorme tall vi snakker om. Undersøkelsen viser også at den samme aldersgruppen, de over 60, er mer bekymret for å bli rammet av ID-tyveri enn de yngre.

– Det er bekymringsverdig at de eldre ser ut til å bli rammet i større grad enn tidligere. At den samme aldersgruppen også er mer bekymret for å bli rammet enn de yngre, vitner om et behov for å gi dem mer kunnskap om typiske former for ID-tyveri, og hvordan de best kan beskytte seg i ulike situasjoner, sier seniorrådgiver Eivind Reiner-Holm, hos NorSIS.

Lurt til å gi fra seg bankinformasjon

Tidligere har den vanligste formen for ID-tyveri vært at noen har kjøpt en vare eller tjeneste på internett i offerets navn. Uavhengig av alder er det nå flere som opplever at noen har overført penger ut fra deres konto uten samtykke.

ID-juristen tilbyr gratis rettshjelp til alle som er utsatt for ID-tyveri og svindel. De er ikke overrasket over denne utviklingen, fordi et flertall av svindelsakene de behandler dreier seg om nettopp slike tilfeller. De ser også mønstre i hvordan dette skjer.

– Ofte er denne typen svindel et resultat av at man har fulgt det som viser seg å være falske lenker for innlogging og på den måten blitt frastjålet informasjon som personnummer, BankID engangskoder- og passord som kan misbrukes, sier Silje Noer Johansen, prosjektleder i ID-juristen.

– Vi ser også tilfeller der ofrene får en telefon fra noen som utgir seg for å være for eksempel banken eller andre aktører vi har tillit til, der målet er det samme, fortsetter Noer Johansen.

Denne formen for svindel spiller på ofrenes tillit til kjente aktører, enten det skjer på Internett eller over telefonen, og er en form for sosial manipulasjon. Tilfellene viser et behov for å kunne gjenkjenne ulike metoder for sosial manipulasjon, og at man aldri skal gi fra seg påloggingsinformasjon eller logge inn med BankID fra lenker man mottar uoppfordret i SMS, e-post eller sosiale medier.

Unike identiteter kan beskytte oss mot ID-tyveri

NorSIS og Skatteetaten mener det er behov for flere tiltak for å sikre folks identiteter og beskytte mot ID-tyveri.

Et av tiltakene er innføring av unike identiteter i Folkeregisteret, som innebærer at alle som er registrert med et fødsels- eller d-nummer kan få merket nummeret som unikt. Dette vil bidra til å sikre at en person kun har ett ID-nummer i det norske Folkeregisteret. Det vil gjøre det vanskeligere for en person å ha flere identiteter, og kan redusere risikoen for at andre benytter eller stjeler en persons identitet.

– Et felles mål for identitetsforvaltningen i Norge er å sikre at én person har én sikker grunnidentitet i Folkeregisteret. Med unike identiteter får vi til dette, forteller Marianne Henriksen, som er fagdirektør for ID-forvaltning i Skatteetaten.

Flere positive til biometri som sikrer din identitet

Unike identiteter må bekreftes med et sterkt ID-bevis, altså pass eller nasjonalt ID-kort som knytter deg til ditt ID-nummer. Da gjenbrukes biometriske data som ansiktsfoto fra et ID-bevis som utstedes fra politiet. Slik får man bekreftet at du er du, og sikrer at ingen andre kan søke pass og ID-kort i din identitet.

– Årets undersøkelse viser at en økende andel av befolkningen er positive til bruk av biometri. Mens 36 % svarte at de var positive i 2021, er nå halvparten positive til dette, sier Henriksen.

Sikker digital inkludering

Selv om mer og mer kommunikasjon mellom innbyggere og myndigheter skjer digitalt, er det fortsatt mange som står på utsiden av den digitale verdenen. Dette gjelder for eksempel eldre og utenlandske statsborgere. For å beskytte disse gruppene må vi sikre at alle har et sterkt ID-bevis som kan dokumentere hvem de er.

– I dag får ikke utenlandske statsborgere ID-kort. Skatteetaten har lenge vært tydelige på at alle med tildelt fødsels- eller d-nummer, må få mulighet til å få et ID-kort i Norge. De har større risiko for å bli utsatt for ID-misbruk, sier Henriksen.

Med nasjonale ID-kort og unike identiteter vil vi kunne gi folk større grad av sikkerhet knyttet til sineelektroniske identiteter.

– Da kan man være trygg på at man snakker med riktig person digitalt. Dette kan bidra til sikker digital inkludering av alle med behov for det, avslutter Henriksen.

Andre funn fra undersøkelsen:

  • 3 av 5 nordmenn stoler ikke på ID-kontrollen som gjøres når delbetaling opprettes i butikk
  • 1 av 4 som er rammet av ID-tyveri anmelder til Politiet
  • 1 av 3 eldre er bekymret for å bli rammet av ID-tyveri
  • 3 av 10 har aktivert frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene
  • 3 av 4 bruker digital postboks

Om NATO besøk, nasjonale bevegelser og NVIDIA brøl!

 Det var så vidt verdens største hangarskip med 4500 matroser rakk å seile ut Oslofjorden før sommeren banket på og utenriksministre i hopetall inntok rådhusplassen. Uka har vært preget av både NATO ministerbesøk, en nasjonal bevegelse med vind i seilene og et NVIDIA brøl verdt å merke seg…

NATO’s uformelle utenriksministermøte i tigerstaden er ikke mer uformelt enn at hele Oslo sentrum ble sperret av og vi har sjelden sett flere politifolk i hovedstaden. Slikt får oss til å tenke at uformelle samtaler nok bedre, enklere og billigere kan legges til et norsk høyfjellshotell, – men hva vet vel vi…

Forøvrig ble lakseskatten denne uken besluttet av Stortinget etter en lang berg og dal bane reise hvor milliardverdier har ligget i potten og politikerne har vist gang på gang at de ikke forstår at deres forhandlinger om skattesats har verdikonsekvenser for næringslivet. 25% ble fasiten og bransjen bør takke Venstre for at den ikke ble langt høyere.

I dag legger så regjeringen frem sin plan for havvind, og det eneste som er klart er at dette vil bli et enormt pengesluk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti om å gi hele 23 milliarder kroner i subsidiestøtte til havvindprosjektet, Sørlige Nordsjø II. Det interessante er at regjeringens egen faginstans, NVE har uttalt at havvind ikke er lønnsomt. Samtidig henter Elkem alene ut over fire terawattimer (TWh) svært billig takket være en langsiktig fastprisavtale. Vi sliter med å forstå at mens norske SMB virksomheter går konkurs takket være de høye strømprisene overfører regjeringen i praksis milliardverdier i subsidier til kinesiskeide Elkem som alene forbruker nesten 3% av det totale norske strømforbruket, men hva vet vel vi…

Neste uke starter NorShipping, og selv om det er fysisk lagt til Lillestrøm finnes det nå ikke et hotellrom i tigerstaden å oppdrive under 10 000 kroner natten, slikt gleder vel både norsk rederibransje og Norges rikeste jordbærselger mer enn de fleste. Denne uken skiftet Petter Anker Stordalen like godt navn på selskapet, til nettopp Strawberry. Mannen som for 25 år siden kjøpte sitt første hotell har i dag hele 226 hotell, 122 restauranter og 21 spa.

Hvem sier at ikke torgsalg av jordbær kaster av seg?

Glemte vi å nevne at norske rederier har en effektiv skattesats på 0,5%, – og det skyldes at bransjen visstnok har tøff internasjonal konkurranse. Hvis du synes norsk næringslivspresse er lite opptatt av dette minner vi om at næringsavisen Dagens Næringsliv er majoritetseid av Fred. Olsen konsernet og også Hegnar som eier Finansavisen er tungt inne i shipping. Vi trodde i vår enfold at de fleste sektorer av næringslivet opplever tøffe konkurranseforhold, men hva vet vel vi…

Ukas høydepunkt for oss som når sant skal sies er mer opptatt av det som foregår innenriks enn utaskjærs var samlingsmøtet for norsk eierskap på Mesh. Med SMB Norge og Aksjon for Norsk Eierskap i spissen samler en rekke interesseorganisasjoner seg nå i en nasjonal motstandsbevegelse som sloss for å bli kvitt den urettferdig høye særskatten på arbeidende kapital som rammer norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Blant mange engasjerte innlegg bør SMB Norges styreleder Karl-Anders Grønland, Knut Flakk fra Aksjon for norsk eierskap, Merete Nygaard, gründer av Lexolve og dyktige Villeman Vinje, seniorøkonom fra Ny Analyse AS nevnes. I den åpne debatten som fulgte var stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (Høyre), Ida Lindtveit Røse (KrF) og Alfred Bjørlo (Venstre) rørende enige om det meste, men det var direkte flaut at verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV stilte opp. Kvelden bød på faglig sterke innlegg der det gang på gang ble pekt på at regjeringen i praksis på to år har doblet den skattemessige effekten av formuesskatten på arbeidede kapital. Med fakta presentert er det for oss en gåte at næringsminister Vestre’s forsøk på snakke bort problemet ikke slås hardere ned på. La oss berømme Knut Flakk og de andre verdiskaperne som nå velger å ta belastningen det er å sloss for norsk eierskap.

Hans oppfordring om å møte politikerne med fakta og ikke følelser minner oss om Michelle Obamas oppfordring «When they GO low, we go high».

Når vi denne uken likevel beveger oss utaskjærs seiler vi først til Frankrike og deretter helt til Taiwan før vi ender i USA.

Vårt stopp i Frankrike skyldes at landet denne uken startet arbeidet med å forby korte flyreiser mellom Paris, Nantes, Lyon og Bordeaux. Dette er flyreiser mellom byer som kan nås på under 3 timer med de raske togene som franskmennene er så glade i. Det er den nye klimaloven som har tredd i kraft, – og franskmenn flest virker positive til dette klimatiltaket. La oss raskt nevne at de franske TGV’ene (Trains à Grande Vitesse) flytter seg i vel 300 km i timen så overført til Norge ville både flyreiser mellom Oslo, Trondheim, Kristiansand og Bergen avstandsmessig vært omfattet av den nye loven, men siden de 6 ulike selskapene som tidligere utgjorde NSB i liten grad er opptatt av innovasjon er dette foreløbig ren utopi. I stedet har regjeringen valgt å legge ned Flytoget, – forstå det, den som kan!

Langt lengre øst, på Taiwan har Jensen Huang, Nvidias grunnlegger og konsernsjef holdt en viktig tale ved National Taiwan University og senere på GTC konferansen. Talen er et viktig brøl om at enten endrer du deg eller så blir du irrelevant. Vi anbefaler at du får med deg den, du kan se den her. Hans melding til oss er krystallklar; Verden er på vei inn i en ny epoke, drevet av kunstig intelligens (KI) og han oppfordret innovatører og endringsagenter til å omfavne endringene med følgende melding;

“Run for food or run from being food.”

NVIDIA ble for øvrig denne uken det 6 selskapet i verden som er verdt mer enn 1 milliard dollar. Han snakket i talen åpent om hvordan Nvidia nesten ble knust, men også hvordan de brukte disse erfaringene til å finne nye markeder og muligheter. Vel verdt 20 minutter!

I USA kom denne uken nyheten om at Tesla’s Y Model ikke bare selger best i Norge, de er for første gang verdens mestselgende bil så langt i 2023. Dette er viktig fordi det er første gang en elbil inntar tronen på den globale salgsrankingen. Vi minner om at allerede i august 2022 kunngjorde Tesla-sjefen Elon Musk under det årlige aksjonærmøtet at Model Y ville bli den mest solgte nye bilen i verden i 2023. Kudos, Elon!

Ukens innovasjonsblomst går til SMB Norge og Aksjon for norsk Eierskap med Jørund Rytman og Knut Flakk i spissen. De nekter å godta regjeringens korstog mot norske verdiskapere, og det er en kamp de fører på vegne av oss alle. Mens andre land legger til rette for at egne borgere skal investere i oppstartsselskaper og heier frem gründere som lykkes virker den norske regjeringen fast bestemt på å bli kvitt norske eiere, forstå det den som kan…

Vår oppfordring er at du også melder deg inn og støtter SMB Norge og Aksjon for Norsk Eierskap. Du finner linken her.

Happy Friday og riktig god helg!

Investeringene i 5G tar av, men ikke alle er med…

Norge akselererer 5G-utbyggingen, men regionale forskjeller vedvarer. Mens 93 % av husstandene har basisdekning, er det fortsatt store områder uten. Nkom har sett nærmere på statusen for 5G og veien videre.

Investeringene i mobilnett var nærmere 4,8 milliarder i 2022. Av dette kan mer enn 4,1 milliarder knyttes til utbyggingen av 5G. Men det er fremdeles regionale forskjeller.

Kappløp med regionale forskjeller

— Det foregår et kappløp mellom Telia og Telenor om å raskest mulig tilby kundene 5G dekning, og det gir resultater. Lyses oppkjøp av Ice gjør at vi forventer å se en markant økning i 5G-dekning fra dem også i tiden fremover, sier direktør i Nkom Pål Wien Espen i en kommentar.

Ferske tall fra Nkom viser at 93 prosent av alle husstander i Norge nå har basisdekning på 5G. Utbyggingen har først og fremst gitt god dekning og høyere hastighet i befolkningstette områder. Alle fylker har hatt en økning i 5G-dekningen i løpet av andre halvår 2022, men veksten er særlig sterk i Møre og Romsdal og i Agder. Det er likevel til dels store forskjeller regionalt.

—  Oslo er i en særstilling og trekker opp dekningsprosentene på landsbasis. Dette gjelder både når vi ser på 5G-dekning isolert, og 4G- og 5G-dekningen under ett. I motsatt ende av skalaen finner vi husstandene i Nordland og Troms og Finnmark, som har en basisdekning for 5G på henholdsvis 40 prosent og i underkant av 50 prosent.

Selv om mange husstander nå har basisdekning på 5G, er det store arealer i Norge som ikke har denne dekningen. Kartleggingen viser en 5G-dekning ved utgangen av 2022 på om lag 45 prosent av arealet når vi legger basisdekning til grunn.

— Norge er et langstrakt land med utfordrende topografi, og vi er enda et stykke unna regjeringens mål om at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere en 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020, avslutter Pål Wien Espen.

DigiUng vant Digitaliseringsprisen

DigiUng-prosjektet, skapt av Helsedirektoratet og Bufdir, har denne uken blitt tildelt Digitaliseringsprisen 2023. Offentliggjøringen skjedde på Digitaliseringsdirektoratets konferanse i Oslo onsdag.

Juryformann Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet sier i en kommentar:

-DigiUng er en svært verdig vinner. Vi vet at unge mennesker trenger gode digitale tjenester, kanskje mer enn noensinne, og aktørene bak DigiUng har gjort en stor jobb med å samle og forenkle tilbudet.

Fra en papirtegning til et enormt økosystem

DigiUng-prosjektet, støttet av Helsedirektoratet og Bufdir, har samarbeidet med over 70 virksomheter fra både offentlig, privat, kommunal og frivillig sektor. Sammen har de skapt en inngangsport for ungdom mellom 13 og 20 år, hvor de kan få tilgang til kvalitetssikret informasjon, digitale hjelpetjenester og svar på viktige spørsmål.

Adélie Dorseuil, som startet opp DigiUng i 2014 og nå koordinerer flere prosjekter via programkontoret til DigiUng, sier: “DigiUng begynte som en liten papirtegning av en tanke om å samordne digitale tjenester for ungdom. De første årene møtte vi mange utfordringer og fikk høre at ambisjonene våre var for store og urealistiske. Nå er vi på et helt annet sted.”

Ung.no som primærkanal for dialog og digitale tjenester

På nettstedet ung.no har DigiUng samlet et omfattende økosystem av tjenester og informasjon rettet mot ungdom. Nylig besluttet Regjeringen at ung.no skal være statens primære kanal for dialog og digitale tjenester rettet mot barn og unge, på tvers av sektorer og tjenesteområder.

Koblingen av ungdomstilbud

Selv om det finnes en rekke tilbud for unge mennesker, har tilgjengeligheten vært dårlig. Med fragmenterte tjenester og konkurrerende informasjonskilder har terskelen for å bruke offentlige tjenester vært høy for mange unge. Men på ung.no kan ungdom få svar på spørsmål og finne hjelp og informasjon trygt og enkelt. Arbeidet bak kulissene har vært omfattende, og det pågår fortsatt.

Vi i InnoMag gratulerer Adelie og DigiUng med årets digitaliseringspris!

Miles – først i Norge med innovasjonssertifisering

Glade Miles medarbeidere på vei mot sertifisering

Helt siden 2016 har det norske konsulentselskapet Miles vært på listen over de 25 mest innovative virksomhetene i Norge i vår årlige kåring av landets mest innovative virksomheter. Nå melder selskapet at de nok en gang går i front, gjennom å bli det første norske selskapet som sertifiseres innen innovasjonsledelse gjennom Global Innovation Management Institute (GIMI).

GIMI er en internasjonal stiftelse som arbeider innenfor innovasjonssertifisering, og deres sertifisering er i tråd med ISO 56 000 serien. Miles er i godt selskap, over 200 Fortune 500-selskaper har deltatt i å utvikle kompetanse innen innovasjonsledelse, basert på innovasjonsrammeverket og prosessene i GIMI.

Verktøykassen er på plass

-Ofte viser det seg at vi er involvert i oppdrag hvor innovasjon spiller en rolle, enten som mindre inkrementelle prosesser, eller gjennom nyskapende og mer gjennomgripende oppgaver som skal løses. Det kan være forretningsmodeller, arbeidsprosesser, logistikk og/eller teknologisk utvikling. Derfor trenger vi påfyll av realkompetanse på innovasjonsledelse, sier seniorkonsulent i Miles, Geir Stene i en kommentar.

Han er en av bare tre personer i Norge som allerede er sertifisert. Nå har en gruppe Miles-konsulenter fra Oslo, Bergen, Stavanger og Ålesund gjennomgått den første av i alt tre moduler i sertifiseringsprosessen. Dermed er verktøykassen allerede på plass, og kan tas i bruk. I modul to skal verktøyene øves inn gjennom konkret case-arbeid, og deltakerne får mentorgjennomgang ukentlig over fire uker. Til høsten gjennomføres den tredje modulen, som tar for seg mer av de strategiske aspektene ved innovasjonsledelse.

-Sertifiseringen vil gi våre konsulenter omfattende realkompetanse som gjør dem enda bedre i stand til å lede verdiøkende innovasjonsprosesser, og gi våre kunder bedre råd om mest mulig effektive innovasjonsstrategier, forklarer Geir oss.

-Innovate or die!

-Innovasjon er et eget fag. Det handler om å skape noe nytt, på en ny måte, som gir verdi i hele verdikjeden.

Det sier Øystein Bredal-Thorsen, programdirektør i Open Innovation Academy (OIA), et program initiert av INNOVATE AS. De er representanter for GIMI i Norge, og Miles sin samarbeidspartner i sertifiseringsprosessen.

Han peker på at virksomheter som er virkelig dyktige på innovasjon har lettere for å tiltrekke seg både nye talenter, kunder, partnere og kapital.

-Det viktigste OIA bidrar med overfor en virksomhet som ønsker å sertifiseres, er et gjennomprøvd opplegg som effektivt og raskt skaper gode prosesser basert på den globale ISO standarden 56 000. Gode prosesser gjør det mulig å innovere både raskere, billigere og ikke minst bedre, utdyper han og fortsetter:

– «Innovate or die» er et stadig mer brukt begrep innen ledelse og ledelsesutdanning. Sertifiseringen Miles er i gang med vil utvikle dem som selskap, og gi stor verdi til kundene deres, sier Bredal Thorsen.

Opplegg tilpasset oss

Vi forstår på dialogen mellom Geir Stene og Øystein Bredal-Thorsen at kursene som leder til sertifisering er ganske krevende, men på ingen måte uoverkommelige. De inneholder en god blanding mellom teori og inspirasjon, og det viktigste av alt: praktiske øvelser og arbeid med caser.

-Vi har hatt et veldig godt samarbeid med OIA så langt. De har vært særdeles lydhøre og dynamiske slik at opplegget passer godt med vår konsulentorganisasjon, forteller Stene.

Han fortsetter:

-Jeg ser at jeg og mine kolleger har gjort mye av det vi får trening i nå, gjennom mange år, i mange ulike prosjekter i både offentlig og privat sektor. Men her får vi et effektivt rammeverk, og verktøy som følger den globale ISO standarden, og et godkjentstempel fra svært mange dominerende selskaper i verden som har bidratt i utviklingen av GIMI sitt rammeverk for Innovasjonsledelse.

-Miles ønsker å gi enda større trygghet og bistand til kunder som står i vanskelige innovasjonsprosesser. Med denne sertifiseringen står vi godt rustet til det.

-Miles er også partner i Open Innovation Lab Norway, som samler 50 av Norges ledende virksomheter. Forumets mål er å inspirere, innovere og dele innsikt på måter som kan bidra til at medlemsvirksomhetene lykkes enda bedre. Dette partnerskapet har vi hatt glede av i mange år, og det var her vi ble oppmerksomme på sertifiseringsmuligheten gjennom GIMI. De verdiene som denne globalt anerkjente organisasjonen står for passet godt med Miles sine egne verdier, avslutter Geir Stene.

InnoMag takker for intervjuet – og vet at flere store norske virksomheter i løpet av månedene som kommer vil følge etter Miles og sertifisere sine innovasjonsledere. Først i løypa ligger uansett nok en gang det innovative konsulentselskapet som etterhvert har blitt over 350 medarbeidere.

Camilla Amundsen tok for kun 4 uker siden over som Miles nye konserntjener (i dette selskapet har de ikke ledere, men tjenere). Hun kom da fra stillingen som divisjonsdirektør Infrastructure Growth i Telenor Norge, og har tidligere ledet arbeidet med å transformere Telenor T-We til å bli en moderne strømme- og TV-tjeneste.  Tidligere har hun jobbet som CEO for mobilselskapet Talkmore og hun har også flere års ledererfaring fra Lyse og Altibox – blant annet som CEO for Lyse IT.

Da hun tok over sa hun følgende;

– Miles er et helt spesielt og annerledes IT-selskap som har lyktes med å bygge en sterk kultur hvor visjonen er å være en fremragende arbeidsplass og hvor verdiene faglig autoritet og varme gjennomsyrer kulturen. På denne måten har Miles klart å tiltrekke seg og beholde de aller beste IT-folka. Miles har en filosofi som stemmer godt overens med mine verdier og ledelsesprinsipper og dette var helt avgjørende for at jeg takket ja til denne spennende muligheten.

Om presidenter, plater og pinseplaner!

Bildet er hentet fra skipets egen Twitterkonto

Denne uken handler mye om norske sol – og snødager, mer eller mindre intelligente AI’er og amerikanske presidenter, – og et fyrverkeri av en artist som forlot oss. Få med deg ukens viktige nyheter på teknologifronten og et jubileum verdt å feire.

Mai er jo måneden hvor vi nordmenn har samlet opp det vi har av offisielle fridager, og mens noen soler seg i bikini meldes det samtidig om snøstorm og stengte fjelloverganger. Norge er mangfoldig, også temperatur- og værmessig. Oppfordringen til våre lesere denne helgen er klar; Det gjelder å feire pinsehelgen som best vi kan, – for nå har vi nordmenn ingen flere fridager igjen før julen setter inn.

Nordmenn som har flyttet til Sveits kan feire både penger spart og sin nye nasjonaldag den 1. august. Det lille fjell-landet har vært selvstendig helt siden 1291, så der til gards har de lange tradisjoner og vet bedre enn å jage folk med kapital og kompetanse ut av landet. Denne uken anbefaler vi en kronikk fra våre svenske venner. De peker på at den norske regjeringen nå gjør mange av de samme feilene som svenskene gjorde for 30 år siden. Les kronikken her.

Det er jo ikke bare norske millionærer som har flyttet til Sveits, Anna Mae Bullock gjorde det for mange år siden etter å ha falt pladask for sin egen sjåfør. Denne uken døde hun dessverre, 83 år gammel. Ingen andre har solgt flere konsertbilletter enn den lille store artisten som nok er mer kjent under artistnavnet Tina Turner – mer enn 200 millioner solgte plater imponerer. Det store gjennombruddet som soloartist kom med platen «Private Dancer» i 1984. De færreste vet at tittelsangen er skrevet av Mark Knopfler i Dire Straits, han mente naturlig nok at sangen burde synges av en kvinne. Smart valg!

Vi hadde selv gleden av å oppleve henne på scenen og kan vitne om et fyrverkeri av en artist som ga oss uforglemmelige hits gjennom fem tiår. RIP, Anna Mae, – du rocket verden!

“People think my life has been tough, but I think it’s been a wonderful journey. The older you get, the more you realize it’s not what happened, it’s how you deal with it,”

Tina Turner I et intervju med Marie Claire, for 5 år siden.

For oss endringsagenter er ukens viktigste nyhet trolig lanseringen av OpenAIs ChatGPT-app. Appen har allerede passert en halv million nedlastinger i løpet av de første seks dagene siden lanseringen, ifølge data.ai. Mange har også blitt lurt av ulike AI chatboter som florerer på App Store, så pass på…

I USA handler det denne uken ellers mye om president Joe Biden og den republikanske lederen Kevin McCarthy som forsøker å enes om at det enorme gjeldsberget skal få lov til å vokse seg enda større. Utrolig nok risikerer USA en konkurslignende situasjon om de ikke enes. Samtidig viser en fersk amerikansk undersøkelse at en av tre amerikanere har det dårligere økonomisk i 2022 enn et år tidligere. Du kan lese mer om dette her. Med et slikt bakteppe vekker det forargelse at noen republikanske politikere morer seg med å auksjonere bort mye rart for å skaffe penger til sine valgkamper. En leppepomade brukt av samme Kevin ble i følge magasinet Politico auksjonert bort denne uken, og den meget kontroversielle Georgia-representanten Marjorie Taylor Greene som tidligere har foreslått å drepe Hillary Clinton og takket Putin for at han rydder opp i Ukraina, vant med å by utrolige 1 MNOK for leppepomaden. Det er ikke bare i Norge vi kan riste over enkelte politikeres evne til å ta vanlige folks problemer inn over seg…

Samtidig valgte Floridas guvernør Ron DeSantis denne uken i en Twitter Spaces samtale med Elon Musk der lyden til tider forsvant å annonsere at han nå formelt melder seg på i konkurransen om å bli republikanerens presidentkandidat. Problemet med disse politikerne er jo at de fremstår som rene kopier av Donald Trump, et tydelig tegn på at alt ikke er som det skal være i USA.

Også tidligere president Gerald R. Ford har vært i fokus denne uken. Verdens største hangarskip bærer nemlig navnet til den tidligere amerikanske presidenten. USS Gerald R. Ford fylte godt opp da det seilte inn Oslofjorden onsdag. Det 337 meter lange og 100 000 tonn tunge skipet med 4500 amerikanere om bord ankret opp ved Malmøya utenfor Oslo, – 65 år etter at forrige amerikanske hangarskip besøkte oss. På NRK hevdet forsvarsminister Gram at det ikke er noen grunn til å tro at hangarskipet har atomvåpen om bord. Kommentaren vitner om at enten er vår forsvarsminister så naiv at han fremstår totalt uskikket eller så velger han bevisst å villede det norske folk. Det er selvsagt all mulig grunn til å tro at amerikanerens største og nyeste hangarskip har atomvåpen om bord.

På sportsfronten berget Manchester United med et nødskrik Champions league deltagelsen ved å banke Chelsea, – en sterk opphenting. Her hjemme er det denne uken all mulig grunn til å gratulere Brann med kongepokalen. I Trondheim sliter den gamle storheten Rosenborg og minner oss endringsagenter om at mangeårig suksess slett ikke er en garanti for suksess i morgen. I stedet har suksess en lei tendens til å medføre arroganse og lav innovasjonskraft. Når vi leser trener Kjetil Rekdals uttalelse til pressen etter det siste tapet peker han nettopp på dette i sin kommentar;

“Det er mangel på mentalitet, mangel på forberedelse til kamp, mangel på innstilling. De tar for lett på det, og undervurderer motstanderen.”

Det er mulig analysen holder mål, men vi trodde at slikt var noe treneren skulle sørge for…

Ukens innovasjonsblomst går til Standard Norge som denne uken feiret 100 års jubileumet med et eget jubileumskrift. Den norske stiftelsen som forvalter og kommuniserer rundt standarder har bidratt på mange fronter og fremstår i dag som viktigere enn noensinne. I et samfunn som skal endres stadig raskere er gode standarder en forutsetning for rask innovasjon, – vi gratulerer og sender over ukens blomst.

Happy Friday – og riktig god pinse!

InXight – spennende norsk leverandør med nye verktøy for måling av innovasjon og bærekraft

På Fornebu sitter det norske IT selskapet InXight, – og som det nyeste medlemmet i Open Innovation Lab of Norway stilte vi nyvasket og nyskjerrig opp til et intervju. Vi hadde nemlig hørt at de er i ferd med å lansere en ny versjon av programvareløsningen som hjelper norske ledere med å håndtere utfordringene rundt bærekraft og innovasjonsmålinger. 

Vi ble tatt i mot av Anders Holte, CTO i InXight og markedsdirektør Thanh Nguyen som satte seg ned med oss og ga oss en kjapp innføring;

– Det hele startet med et styringssystem for å gi ledelsen oversikt over pågående initiativer i selskapet og oppfølging av KPI’er og risiko. Norske kunder som bla. Avinor har brukt løsningen Strategy Orchestrator i flere år, – og sett fordelene når strategi skal gjøres om til konkrete handlinger, forklarer han oss ivrig og fortsetter;

-Avinor bruker løsningen flittig og integrerer nå sitt bærekraftsarbeid i løsningen, både for å sikre tettere oppfølging og raskere forankring. Nylig har vi i InXight også lansert Innovation Orchestrator og vunnet kontrakter med Oslo Sporveier og den kjente norske elektrogrossisten Berggård Amundsen.

InXight sin løsning gjør det lettere å knytte bærekrafts -og innovasjonsinitiativer mot selskapets mål, og synligjøre arbeidet for toppledelsen og resten av organisasjonen. Problemet er jo at bærekrafts -og innovasjonsinitiativer altfor ofte ikke integreres godt nok i selskapsstrategien og inkluderes i styringssystemene. Selskapene mister da ofte fokus på mål og retning rundt bærekraft og innovasjonsarbeidet, forklarer Anders ivrig.

Berggård Amundsen bruker løsningen for å styrke innovasjonsarbeidet.

-Vi valgte Innovation Orchestrator fordi vi har mange prosjekter gående parallelt som vi trenger bedre oversikt og kontroll på. I systemet legger vi inn prosjektene i korrekt fase og vi bruker fase-kriterier før vi flytter dem videre i funnelen. En slik metode fører til mer likebehandling av alle prosjekter og vil på sikt gjøre det enklere å sammenligne ROI på prosjektene og dermed terminere de som gir lavest ROI. I tillegg får vi god oversikt over innovasjonsgraden vår, og ser at vi har en balansert portefølje med alt fra inkrementelle innovasjoner til mer disruptive, forklarer Heidi Amundsen, Innovasjonssjef i Berggård Amundsen AS.

InXight – nytt medlem av Open Innovation Lab of Norway

Ja, det stemmer, sier Anders når vi spør om deres inntreden i Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle, Open Innovation Lab of Norway,

-Vi har dog lenge hatt et tett samarbeid rundt utvikling av løsningen Innovation Orchestrator, – og arbeidet ble faktisk startet på et medlemstreff noen år tilbake. Behovet for en mer strukturert og prosessorientert tilnærming deles jo av de fleste større og mellomstore virksomheter landet rundt, sier Anders ivrig og utdyper;

-Dette er en løsning som er utviklet for å gi full innsikt i alle innovasjonsprosjektene og ideer som virksomheten høster inn. Gjennom løsningen kan ledelsen få total innsikt i pågående innovasjonsprosjekter og følge de ulike prosjektene opp på en enkel og brukervennlig måte. Viktigst er likevel verktøyets fordeler som et arbeidsbesparende hjelpemiddel i hele prosessen fra ide’ og frem til ferdig produkt eller ny tjeneste, – og løsningen er spesielt tilpasset for innovasjonsprosjekter som støtter den nye internasjonale standarden ISO 5600. Vi har fått mye skryt for dashboardløsningen som sikrer god oversikt, selv om det alltid er utfordrende å måle innovasjon på meningsfylt vis, smiler Anders.

Markedsdirektør Thanh Nguyen som også er med på samtalen peker på at som en del av selskapets inntreden som medlem i Open Innovation Lab of Norway vil de øvrige medlemmene innvilges en egen medlemspris, mer info om dette finner interesserte lesere på selskapets hjemmeside her.

Inxight dashboard

Bærekraftsmålinger

Før vi avslutter viser Anders Holte oss også en dashboardløsning som hensyntar de ulike aspektene av ESG faktorene som stadig flere virksomheter må rapportere på. Sjelden har vi sett de ulike faktorene så tydelig og pedagogisk synliggjort!

Det er tydelig at InXight gleder seg til å lansere denne, og vi forstår at løsningen som vil lyde navnet Sustainability/ESG Orchestrator allerede testes ut hos enkelte kunder. Likevel, våre forsøk på å høre mer om den lanseringen mislykkes – dette en åpenbart en nyhet de ønsker å spare og vi lover å komme tilbake før sommeren tar oss.

 

 

Tre innovasjonsprosjekter kjemper om Digitaliseringsprisen

Elektroniske pass til norsk fisk. Enklere og bedre jobbpensjon. Alle digitale ungdomstjenester på ett sted. Dette er årets finalister til Digitaliseringsprisen.

– Disse tre offentlige foregangsprosjekter bygger ned siloer og bruker fellesløsninger for å skape bedre tjenester for både innbyggere og næringsliv. Uansett hvem som vinner, så vil det være svært fortjent, sier Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet på vegne av juryen.

De tre prosjektene er blitt plukket ut av fagtung jury som foruten juryformann Skarsbø består av Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg i Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby i IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.

Vinneren kåres av deltakerne på Digitaliseringskonferansen, onsdag 31. mai.

Finalist I: Mattilsynet – «Eksportløsning»

Det sies at ingen har det mer travelt enn en død, fersk fisk. Da er det avgjørende for sjømatnasjonen Norge med færrest mulig hindringer på veien fra fjord til fat.

Når fisk eksporteres må det følge med et helsesertifikat som garanterer at den er trygg å spise. For bare ett år siden ble alle søknader om helsesertifikat fremdeles behandlet manuelt. Sertifikatene ble skrevet ut på spesialpapir, stemplet og signert, og deretter utlevert til eksportører og speditører over disk i ett av 20 kontorsteder i Norge. Ikke sjelden ble sertifikater mistet, skadet eller stjålet på vei til importlandet.

Først gjorde Mattilsynet et stort stykke arbeid med å forenkle saksbehandling og klargjøre regelverk. Deretter ble selve sertifiseringsprosessen automatisert og strømlinjeformet.

Løsningen ble rullet ut i mai i fjor, og i løpet av ett år har 42 500 sertifikater blitt behandlet automatisk. Det er 50 prosent av det totale volumet, og målet er at den automatiserte andelen skal øke til 80 prosent over de neste årene. Ifølge sjømatnæringens egne anslag vil bransjen spare mellom 21 og 42 millioner kroner årlig som følge av automatiseringen.

Finalist II: Helsedirektoratet, Bufdir m.fl. – «DigiUng»

Selv om det finnes en god del digitale tilbud for unge mennesker, har tilgjengeligheten vært for dårlig. Med fragmenterte tjenester og konkurrerende informasjonskilder, er terskelen for å bruke slike tjenester høy for mange unge mennesker.

Ideen bak DigiUng startet med en beskjeden papirtegning på et kontor i Helsedirektoratet i 2014. Siden har det ballet på seg, og et engasjert prosjektteam har jobbet på tvers av virksomheter, sektorer og fagområder med å koble sammen løsninger, plattformer og tilbud hos mer enn 70 virksomheter fra statlig, kommunal, privat og frivillig sektor. Et eget ungdomspanel har testet ut løsninger og kommet med innspill underveis, noe som har vært helt avgjørende for at prosjektet ble en suksess i målgruppen.

På ung.no har ungdom mellom 13 og 20 år nå én inngangsport til kvalitetssikret informasjon, digitale hjelpetjenester og svar på viktige spørsmål. I fjor var 60 000 ungdommer innom ung.no hver dag. Nettsiden genererte 35 000 unike chatsamtaler med rundt 50 organisasjoner, mens et tverrfaglig ekspertpanel har svart på 109 000 spørsmål om alt fra helse og kropp til utdanning og rettigheter.

Finalist III: Skatteetaten m.fl. – «OTP»

Allerede i 2006 kom loven som pålegger de fleste arbeidsgivere å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. 12 år senere kunne SSB likevel konstatere at opptil 90 000 arbeidstakere stod uten den OTP-sparingen de har krav på. Samtidig klaget pensjonsbransjen og næringslivet over tungvinte og forvirrende løsninger. Noe måtte gjøres.

Sommeren 2021 fikk Skatteetaten jobben med å lage en løsning som gjenbruker og deler opplysninger om inntekt og arbeid mellom offentlige fellesløsninger, pensjonsbransjen og den enkelte arbeidsgiver.

Etaten koblet på NAV, SSB, Finanstilsynet, Finans Norge, BITS samt en rekke pensjonstilbydere. Løsningen som ble lansert ved inngangen til 2023 gir transparens, effektivisering og trygghet for alle parter.

Slik sparer arbeidstakere og pensjonsselskapene til sammen over 800 millioner kroner årlig, ifølge en beregning fra Finans Norge.

Vi i InnoMag ønsker de tre finalistene lykke til. Digitaliseringsprisen er en pris som kårer årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor, og den deles ut av Digitaliseringsdirektoratet på Digitaliseringskonferansen i neste uke, onsdag 31. mai.

 

Om ideologi, isdronninger og idiotologi!

Mai er godt i gang, det samme er festlighetene enten man er russ, Arbeiderpartidelegat eller helt vanlig. På Arbeiderpartiets landsmøte endte festmiddagen endog med dans på bordet.

Vi unner Jonas Gahr Støre litt utagerende festing, og klarer ikke som enkelte av våre redaktørvenner å bli veldig indignert over opptrinnet. Dog bør det legges til at når Arbeiderpartiets nye ledelse nå består av tre EU motstandere, to mangemillionærer og en konfliktsky borddanser som danser alene på bordet på jakt etter velgerapell er det vanskelig å forstå hvorfor velgerne skal flokke seg rundt kvartetten. Vi lar Calum Scott‘s vakre tolkning av svenske Robin‘s låt, “Dancin on my Own” akkompagnere spørsmålet om det kansskje lå noe symbolsk i at Gahr Støre var mutters alene om å danse på bordet?

I keep dancing on my own
So far away, but still so near
The lights come on, the music dies
But you don’t see me standing here

Når man ser at Arbeiderpartiet avslutter landsmøtet med å gå bort fra arbeidslinja, fjerner fraværsgrensen som rent faktisk har ført til 27 prosent lavere fravær i videregående skole og samtidig dyrt og hellig lover at norske pasienter skal fratas muligheten til å velge private helsetjenester, mistenker vi at grunnlaget er lagt for å skremme enda flere velgere bort.  Man skulle nesten tro at målet var å bli kvitt velgere, i alle fall den majoriteten som fortsatt er mer opptatt av arbeid, helse og kunnskap enn reinspikka ideologi.

Uka bød også på nyheten om at pengemaskinen Norsk Hydro henter ut ufattelige 3,8 milliarder kroner i støtte, det blir over 1,7 millioner pr. ansatt. Dette samtidig som de kan melde om 35 prosent avkastning på kapitalen. Det er Finansavisen som meldte dette først, – og i et slikt lys blir regjeringens skattegrep enda vanskeligere å fatte for oss vanlige folk og verdiskapere og poenget til SMB Norge enda tydligere. Du kan lese saken her.

Ikke vet vi om det kan kalles ideologi eller idiotologi, men kroningsfesten til kong Charles III og hans pottesure Camilla kom på godt over 10 milliarder kroner, noe den blodferske kongen nektet å betale selv.  Vi er usikre på hvor lenge engelskmenn i suppekøer orker eldgamle ritualer uten mål og mening, vel vitende om at kongens personlige formue overstiger 500 milliarder kroner. Festkonserten utenfor Windsor slott bød på internasjonale stjerner, ispedd reinspikka reklameinnslag hvor kjendiser var hentet inn for å uhemmet skryte av hvor mandig, musikalsk og modig den nye kongen er. De kan umulig ha sett på «The Crown» som viser den nye regenten som en bortskjemt svekling. Ved hans side satt dronning Camilla som enten hadde kontinuerlig uflaks med timingen eller øvde på en audition som isdronning til neste Disneyfilm. Man skulle være god detektiv for å finne antydning til smil alle de gangene kameraene sveivet innom det programlederen humoristisk nok kalte “The artist formely known as Prince” og hans pottesure viv…

Også i Russland handler det altfor mye om ideologi. Vladimir Putin’s åpenbart fasistiske propagandaapparat jobbet denne uken på høygir for å overbevise russere om at overfallet på Ukraina egentlig handler om å forsvare fedrelandet og bekjempe nazismen. Seiersfeiringen i Moskva den 9. mai bar likevel preg av at Putin er både redd og reaksjonær, omgitt av gamle menn med livet bak seg. Både droner og tanks var forbudt, det ville jo tatt seg dårlig ut om en av de siktet seg inn på despoten…

Samtidig viser Ukraina nok en gang at de er langt mer iderike og innovative. De kom denne uken opp med det nye ordet  «ruscisme» for å beskrive ideologien til det totalitære regimet i Russland. Ifølge NRK mener det ukrainske parlamentet at det ikke er nok å motsette seg det russiske regimet eller Putin. Det er ideologien bak som må bekjempes. I vedtaket skriver de; “Ruscisme handler om det russiske regimets voldelige undertrykkelse, suverene forakt for menneskerettigheter og fornektelse av andre folkeslags eksistens.” Ukrainerne oppfordrer også internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO, samt regjeringer og parlamenter i andre land til å ta ordet i bruk. Det er en oppfordring vi støtter!

I USA er Trump fortsatt i rampelyset, men med alle de idiotiske rampestrekene hans er han i ferd med å bli sin egen parodi, og slikt er sjelden vakkert, – i Donald’s tilfelle er det regelrett stygt. Hans opptreden på CNN bidro denne uken kun til enda mer hoderisting! Elon Musk benyttet på sin side uka til å kunngjøre at Twitter snart kommer med støtte for video, – et langt skritt nærmere hans ønske om å gjøre om kvitreplattformen om til den ene løsningen som løser alt for alle. Det er få som drømmer like stort som Elon, og vi er blant de som tror han også er mannen som kan få det til. Han sprakk også nyheten om at Twitter endelig får en ny sjef, og det etter at han i februar fortalte en journalist at han lette etter noen som var “idiot nok til å ta jobben”. I følge avisen Wall Street Journal er det Linda Yaccarino, NBCUniversal’s annonsesjef som er “idioten” som får jobben.

Ukas opptur for vår del kom her hjemme. Ledende norske aktører som Statnett, EpiCenter og Sopra Steria fokuserer i økende grad på behovet vi alle har for å bli mer innovative, og de har alle tre valgt å melde seg inn i Open Innovation Lab of Norway. Du kan lese mer om en av de her, – og vi gratulerer, vel vitende om at våre lesere har nok innsikt til å vite at redaktøren som leder av nettverket ikke kan sies å være helt objektiv.

Happy Friday, riktig god helg og nasjonaldagfeiring til uka!

 

Sopra Steria blir medlem av Open Innovation Lab of Norway

Tobias Studer Andersson i Sopra Steria Scale up.

Sopra Steria presenteres i dag som nytt medlem i Open Innovation Lab of Norway, Norges ledende nettverk for innovative virksomheter.

– Det er med glede vi ønsker Sopra Steria velkommen som partner av Open Innovation Lab of Norway, sier Truls Berg som leder forumet i en kommentar.

I Open Innovation Lab of Norway samles innovasjonsledere fra 50 av Norges mest innovative virksomheter på tvers av sektorer og tradisjonelle skillelinjer for felles dialog, kunnskaps- og erfaringsutveksling.

– Sopra Sterias satsing på åpen innovasjon gjennom Sopra Steria Scale up; FoU og generell verdiskaping i Norge, vil føre med seg en unik innsikt og læring som resten av medlemmene i forumet vil kunne lære mye av, sier Berg.

Forumet fungerer som en uavhengig møteplass for de som jobber dedikert med innovasjon, og bidrar til å sette fokus på viktige utfordringer og muligheter som norske virksomheter må forholde seg til.

– Vi i Sopra Steria gleder oss til å dele av vår erfaring og lære fra andre. Vi skal bruke partnerskapet aktivt for å bli bedre innovatører og øke innovasjonskraften hos andre medlemmer, våre kunder og i samfunnet, sier Tobias Studer Andersson, leder av Sopra Steria Scale up Skandinavia og innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

I en rapport som Sopra Steria nylig lanserte, ble Norge rangert blant de dårligste i Europa på åpen innovasjon, altså samarbeid mellom etablerte virksomheter i privat og offentlig sektor, og fremadstormende oppstartsbedrifter. Det vil Studer Andersson gjøre noe med:

– I en kunnskapsbasert økonomi er innovasjon i økende grad et resultat av virksomhetenes samspill med sine omgivelser. Ideer, impulser og nye teknologiske løsninger kommer fra kunder, leverandører, konkurrenter, forsknings- og kunnskapsmiljøer. Skal vi utvikle morgendagens produkter og tjenester må vi derfor bli bedre på samarbeide, sier Studer Andersson.

Truls Berg er enig:

– Vi er overbevist om at samarbeid, sammen med økt kunnskap og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape mer innovasjon i Norge. Vi er imponert over det engasjementet våre medlemmer utviser for å øke verdiskapningen i sine og andres virksomheter, og håper at arbeidet vårt er med på å øke innovasjonstakten i Norge. Dog er det forstemmende å se at politikerne fortsatt i stor grad sover i timen og virker mer opptatt av å bevare status quo, avslutter Berg.

Sopra Steria er Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Sopra Steria hjelper store private selskaper og offentlige virksomheter med å ta digitalt lederskap, og er opptatt av å skape verdi for kundene og samfunnet. Målet er å bidra til en bedre og mer bærekraftig fremtid.

Selskapet 3000 medarbeidere i Norge og har gjennom en årrekke vært rangert som en av Norges beste arbeidsplasser.

Open Innovation Lab of Norway Norges ledende forum for åpen innovasjon. Forumet består av en rekke av Norges ledende innovatører. Medlemmene inviteres inn basert på komittment til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra Posten Norge, DNB og Telenor med enorme ressurser til mellomstore innovative fyrtårn som Gelato og Jets.

Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

 

 

Ny norsk teknologi gir store kutt i matsvinn

Kenneth Skauge, bærekraftsansvarlig i MENY

Strekkoden vi har hatt på matvarer i over 50 år er i ferd med å fases ut. Inn kommer en 2D-kode med plass til mye mer informasjon. Med eksakt utløpsdato i koden, vil MENY-butikkene redusere matsvinnet betydelig.

Den nye 2D-koden, som foreløpig er innført på ca. 30 ulike kjøttprodukter i MENY, inneholder blant annet utløpsdato på hvert enkelt produkt. Det gjør at butikkene styrer vareflyt, nye bestillinger og nedprisingsrutiner mer presist og effektivt.

– Den nye tekniske løsningen blir en game changer i vårt arbeid med matsvinn. Ikke bare vil butikkene bli mer presise på innkjøp, de får mindre matsvinn og sparer tid og penger, sier Kenneth Skauge, bærekraftansvarlig i MENY.

Skauge mener at smarte teknologiske løsninger må til for at MENY skal nå målet om 50 prosent kutt i matsvinn innen 2025. I testperioden hos MENY ble matsvinnet redusert med 18 prosent på varene som hadde ny kode.

– På kjøtt har vi en nullvisjon, vi skal ikke kaste kjøtt. Da må vi jobbe med holdninger og rutiner, men også innføre teknologiske hjelpemidler. Husk at vi i snitt har ca. 12 000 ulike varer, løpende varepåfylling, mye ferskvarer og en krevende logistikk, sier Skauge.

Varsling nær utløpsdato

Varene med 2D-kode registreres som solgt når de har vært gjennom kassa. Dermed vet butikken hele tiden hvor mye som er igjen av en gitt utløpsdato. Er det alt for mye igjen av et vareparti, kan varene for eksempel få bedre butikkplassering. Butikken får dessuten automatisk varsling når varer nærmer seg utløpsdato, noe som gjør nedprisingsrutinene enklere og bedre.

Med dagens tradisjonelle strekkode vet butikken dato på et vareparti, men ikke om alle varene er solgt ut, blant annet fordi kunder kan ha valgt bakerst i hylla eller ansatte kan ha plassert varer feil. Butikkene bruker i dag mye manuell tid på å gå igjennom hyller for å fange opp varer som nærmere seg utløpsdato.

Den nye 2D-koden vil løpende komme på flere varer i MENY. Allerede i løpet av mai vil den være på ca. 50 av MENY og NorgesGruppens egne merkevarer.

Fakta ny kode

• 2D-koder er foreløpig på MENYs burgere, kjøttboller og kjøttdeiger. Flere produkter kommer til, i først omgang MENY og NorgesGruppens egne merkevarer (Norfersk, Sjømathuset, Matbørsen).
• NorgesGruppen leder prosjektet med ny varekode, mens GS1 står for selve utviklingen. De første varene er rullet ut i MENY, men også i Kiwi, Spar og Joker.
• 2D-koden, som heter GS1 Datamatrix, er dynamisk og har plass til mye informasjon. New Zealand er eneste land i verden som har innført tilsvarende.
• På sikt vil koden kunne inneholde kundeinformasjon; som opprinnelsessted, produksjonsdato, sertifiseringer og oppskrifter, men også info om sporbarhet, CO2-avtrykk etc. Det vil også bli mulig for forbrukere å få beskjed, via en app, om varer i kjøleskapet som er i ferd med å gå ut på dato.
• Å gå over til 2D-kode er en stor teknisk omlegging, som blant annet krever nye scannere i butikk.
• På sikt er det ønskelig at flere leverandører får D2-kode, men dette krever stor omstilling og varene må ha strekkoder som fungerer i alle dagligvarebutikker.

Visste du dette om matsvinn

• Matbransjen står for 1/3 av all mat som kastes, dagligvare for 14% av dette.
• MENY’s mål er å halvere matsvinn innen 2025.
• Teknologi er et viktig i matsvinn-arbeidet. Da MENY innførte automatisk stekekalkulator, dvs. at data, algoritmer og salg i sanntid predikerer hvor mye brød og hvilke typer som skal stekes opp til enhver tid pr butikk, ble brødsvinnet redusert med 1,3 millioner på et år.• Presise bestillinger er viktigste tiltak for å få ned matsvinnet. Blir det mat til overs, har MENY ulike nedprisingstiltak: Nedprisingsdisk, Gårsdagens Brød (kr.15 pr brød), redusert pris på bakervarer før stenging, Omplassert frukt og grønt (kr. 10 pr kg) og samarbeid med Too Good To Go. I tillegg lages retter av overskuddsmat (som pytt-i-panne), mens noen butikker har avtaler med veldedige organisasjoner.

SMB Norge: – Næringslivet blør for staten

Foto: SMB Norge/Johnny Syversen

SMB Norge som organiserer landets små og mellomstore bedrifter hadde forventet et mer næringsvennlig budsjett. Skuffelsen var derfor stor da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem.

– Vi hadde forventet at regjeringen hadde lettet byrden for landets bedrifter. Særlig de små og mellomstore, sier Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

Han reagerer på «profilen» i budsjettet.- Det virker som at regjeringens mantra er at folk og næringsliv skal bruke mindre penger for at staten skal bruke mer, sier Rytman.

Strømstøtte til bedrifter

SMB Norge-sjefen reagerer særlig på at landets bedrifter fortsatt ikke får hjelp til å håndtere skyhøye strømregninger.

– Strømprisene er fortsatt et stort problem for bedriftene. I vinter har også konkurstallene økt. Det burde fått regjeringen til omsider å ta alvoret innover seg, sier Rytman.
– Bedriftene burde fått samme strømstøtte som husholdningene, sier Rytman.

Formuesskatten må reduseres

Tilbakemeldingene SMB Norge får peker klart i retning at formuesskatten må senkes for norske eiere.

– Mange bedrifter forteller oss at det er mye hardere å drifte en sunn bedrift i dag. I tillegg til strømprisene er det formuesskatten som rammer bedriftene og norske eiere hardt, sier Rytman.

SMB Norge hadde forventet at regjeringen hadde hevet bunnfradraget i formuesskatten, slik landsmøtet til Senterpartiet nylig vedtok.

– Regjeringen må snart innse at de favoriserer utenlandske eiere. For å sikre fortsatt norsk eierskap, burde regjeringen ha redusert formuesskatten, spesielt på arbeidende kapital, sier Rytman.

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...