Uka her hjemme har vært preget av “Hans” som har pøst på med enorme regnmengder vi normalt kun ser i tropene. Reportasjene fra deler av Østlandet har vært hjerteskjærende og fortvilelsen til de som nå mister gård og grunn er lett å forstå. Realiteten er at Norge denne uken har vært delt i tre, og de fleste fjellovergangene er enten stengt eller ødelagt. I utlandet har LK-99 og en ny kraft skapt positiv fremtidstro hos mange forskere denne uken og til uka begynner årets utgave av Arendalsuka…

Til tross for flom har likevel statsminister Jonas Gahr Støre og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum tatt turen til Finnmark og annonsert at Melkeøyas enorme gassanlegg utenfor Hammerfest skal elektrifiseres. Det skapte svært lite jubel, og mange av de som har satt seg inn i problematikken er i fistel. De har et poeng, i og med at gassen som skal spares fortsatt skal brukes, men da i Tyskland. Kan det være at regjeringen mener at gass brent i utlandet ikke skal regnes med i bærekraft-regnestykket?  Det hele blir litt som å skru av varmen i stuen, men kompensere med å fyre friskt i alle andre rom – og slikt vet jo de fleste at ikke monner stort. En prislapp på 13 milliarder hjelper jo heller ikke på entusiasmen, og Senterpartivelgerne i Finnmark var i hvert fall ikke overbevist. De truer med å melde seg ut alle som en, kanskje ikke den verste effekten…

Internasjonalt har det de siste ukene vært mye oppmerksomhet om LK-99, en Sør-Koreansk superleder-oppfinnelse som visstnok skal kunne lede elektrisitet uten motstand, attpåtil i vanlig romtemperatur. Fysikere i Sør-Korea hevder å ha holdt på i 24 år og det er ingen tvil om at dette vil være en viktig disruptiv oppdagelse – hvis den viser seg å være ekte. Problemet er at ingen andre forskere har klart å reprodusere superleder resultatet fysikerne hevder å ha fått til. Vårt poeng er at om dette lykkes, vil mye bli langt enklere og billigere. Vi snakker om en mulig revolusjon i områder som magnetisk levitasjon, kjernefysisk fusjon og energiutvinning. Du kan se mer om LK-99 her.

Samtidig kommer nyheten i anerkjente The Telegraph om at forskere tror de kan nærme seg en ny femte naturkraft. De fire kjente er for øvrig gravitasjonskraften, elektromagnetisme, samt svak og sterk kjernekraft, og vi vet alle hvor viktige disse fire er. Den potensielle oppdagelsen kom etter at et eksperiment bekreftet den særegne vinglingen til en subatomær partikkel kalt en myon, noe som tyder på “en ukjent partikkel eller kraft”. I Norge har nyheten druknet i flommen, men her implikasjonene om mulig enda større…

Mer data vil være nødvendig for å bekrefte funnene, men hvis de blir verifisert, kan det “markere begynnelsen på en revolusjon innen fysikk”, sier BBC.

I USA har Ralph Lauren denne uken lansert sine nye Polo P-Wing sko, en av mange ukentlige lanseringer, men denne lanseringen er litt unik. Her snakker vi om en fysisk sko som er en kopi av en sko brukerne av det kjente dataspillet Fortnite har kunnet kjøpe digitalt siden i fjor. Et tidlig eksempel på at kjente merkenavn har begynt å eksperimentere med Metaverse som en kanal for å teste nye innovative produkter og tjenester. Som vi har skrevet tidligere ser vi en trend der skillelinjene mellom den virkelige fysiske verden og virtuelle digitale verdener forsvinner – det nye ordet er fygital” – like godt å lære det med en gang 🙂

I USA har også noe så tradisjonelt som et kirkebryllup gjennomgått en aldri så liten innovasjon denne uken. 28 år gamle Ivy Jurgensen ble fulgt frem til alteret av intet mindre enn 15 menn som alle hadde hjulpet henne på veien til å bli gifteklar. Ingen dårlig erstatning når pappaen sitter i fengsel, men det kan umulig bli lett å være ektemann når 15 “reservepappaer” skal ha sine meninger.

Vi ønsker de begge to lykke til og minnes ektemannen som kom hjem til sin kone og sa at han hadde lært på jobben at det var viktig å omfavne sine feil. Hun ga ham en stor klem 🙂

Mens vi er inne på det geistlige bør vi nevne at Pave Frans denne uken føyde seg inn i rekken av sentrale personer som advarer mot kunstig intelligens og AI teknologiens skyggesider. Han pekte på viktigheten av at teknologien benyttes på en ansvarlig måte for å tjene menneskeheten. Det bør vi alle håpe på!

Ukas innovasjonsblomst går til forskerne som jakter på nye innovasjoner som bringer verden fremover. Vi håper de deler blomsten med arrangørene av Arendalsuka, som nå gjør seg klare for å ta i mot tusenvis av endringsagenter og lobbister som til uka setter hverandre i stevne i sørlandsbyen som i fire dager fungerer som landets største tenketank. Ta turen om du ikke har vært der, alle foredrag og paneldebatter er gratis og det hele er både kaotisk og temmelig sjarmerende når sant skal sies.

Happy Friday og riktig god helg!

Etter mange år med prat skjerper regjeringen nå kravene for å prioritere klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Med årlige offentlige utgifter på rundt 740 milliarder NOK (SSB 2023), kan dette være et grep som monner…

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.

Viktig marked for næringslivet

En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å omstille norsk økonomi. I næringspolitikken har vi blant annet økt bevilgningene til grønne prosjekter og innført et nytt prinsipp om at alle bedrifter som får støtte fra virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi har også sørget for at Norge er det første landet i verden som forventer at de statlige eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen, sier Vestre, og legger til:

– Nå følger vi opp med nasjonale klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Når det offentlige handler varer og tjenester for om lag 740 milliarder kroner årlig, er dette helt klart et kraftig verktøy, sier Vestre.

Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Oppnevnt lovutvalg

Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.

Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.

Faktaboks: Innholdet i endringsforskriften

• De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
• Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
• Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
• Regelendringene trer i kraft 1. januar 2024.

Faktaboks: Offentlig høring

• Nærings- og fiskeridepartementet sendte tre ulike forslag til nye bestemmelser om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på høring 8. desember 2022,
  se Offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser – regjeringen.no.
• Vedtatte endringer baserer seg særlig på forslag 3 i høringen, som hadde størst oppslutning blant høringsinstansene. I de vedtatte forskriftsendringene er imidlertid klima- og miljøeffekten avgjørende for oppdragsgivers valg av virkemiddel. I tillegg innføres det en begrunnelsesplikt, som vil gi mulighet til å følge opp bruken av bestemmelsen fremover.

Mange i Norge tenker ikke på banker som spesielt innovative, men realiteten er at DNB lenge har vært blant de mest innovative virksomhetene her til lands. De har til og med stukket av med flere priser for sin innovasjonsevne.

Banken har også en egen innovasjonsenhet med spesialister som hjelper hele banken med å utvikle nye innovative og brukervennlige produkter og tjenester. Vi tok derfor og inviterte oss på besøk til Kristin Riise som leder arbeidet med innovasjon i DNB og innehar tittelen Executive Vice President, head of innovation i storbanken.

Vi satte oss ned med Kristin Riise og Yngvar Ugland, to av nøkkelpersonene i DNB’s innovative satsning. Sørlendingen Yngvar Ugland, er som mange har fått med seg divisjonsdirektør for New Tech Lab i banken. Det tar ikke lang tid før vi forstår at de to både snakker og spiller særdeles godt sammen.

I hvilken grad oppfattes innovasjon som sentralt i DNB?

-Vi i DNB har allerede i mange år jobbet bevisst og systematisk med innovasjon langs mange akser. I banken begynte vi tidlig med å definere innovasjon som en prosess, og i mangel av gode rammeverk utviklet vi vårt eget basert på beste praksis hos andre, smiler Kristin og utdyper

-DNB Way of Innovation sikrer oss et rammeverk og en strukturert tilnærming med bruk av anerkjente metoder og verktøy som har gjort det enklere å innovere raskere, og vi har en rekke tverrfaglige team som jobber med digitalisering og andre innovative prosjekter. Når vi inkluderer de som lager nye løsninger i våre digitale kanaler, snakker vi om i størrelsesorden mange hundre 200 medarbeidere, så innovasjon anses definitivt som en kjerneaktivitet i DNB i dag.

-I tillegg har vi jo vår satsning på det jeg kaller Moonshots, vårt lille team på 9 medarbeidere som fokuserer på slikt som er ordentlig disruptivt og langt fremme, – og som sannsynligvis ikke blir relevant i det hele tatt. Ingen feiler så mye og ofte som oss, smetter Yngvar inn før han legger til:

-Ikke glem at det å feile tidlig ofte kan være vel så lærerikt som det å lykkes.

Hvor åpen er DNB’s innovasjonstilnærming?

-Jeg vil hevde at vi er svært åpne på mange felt, som kjent arrangerer vi årlig NXT som en møteplass for gründere og investorer, – og denne satsningen har vi nå også tatt regionalt. I tillegg har vi etablert et eget ventureselskap for selv å kunne investere i startups som utvikler løsninger som kan være interessant for banken og i neste omgang bankens kunder. Vi samarbeider også med StartupLab her i Oslo og er godt fornøyd med den muligheten dette gir oss til å interagere med dyktige gründere og deres hjelpere.

Sammen med har vi et eget StartupLab DNB NXT akseleratorprogram hvor også Vipps og Fremtind deltar, og dette bidrar til at vi blir bedre på innovasjon, og møter mange attraktive oppstartsselskap. DNB har jobbet tett med flere av selskapene i labben, og har endt opp med flere verdifulle samarbeid og partnerskap, som Celsia og Kvist. I år er det syvende gang vi arrangerer akselleratoren som viser at dette er verdifullt.

DNB også etablert et lite Palo Alto-kontor i Silicon Valley, for å utforske nye teknologier som kan bli banebrytende innenfor bank og finans, og sist, men ikke minst viktig er vi også medlemmer av Open Innovation Lab of Norway, som også byr på mange nyttige møtepunkter og nye perspektiv på innovasjon som fag, utdyper Yngvar.

Folk flest oppfatter kanskje ikke banker som spesielt innovative, hva tenker dere om dette?

-Tja, vi tror det beror på manglende innsikt i alt som skjer hos oss. Vi i DNB jobber mye og bevisst med innovasjon og da tenker vi både inkrementell innovasjon i våre digitale kanaler og mer disruptiv innovasjons som da vi ga deltagerne muligheten til å kjøpe digital kunst med vår egen digitale valuta.

La meg også trekke frem samarbeidsprosjektet vi har gjort med Casi som har resultert i en komplett bilabonnement-løsning til bilfabrikanter, forhandlere og andre mobilitetsaktører.

Noe mer her

Vi har investert i og inngått samarbeid med teknologiselskapet Casi og sammen etablerer vi også et selskap som skal bistå tilbydere av bilabonnement og andre flåteeiere med operasjonelle tjenester som logistikk, service og hjulskift. Det vil hete Nordic Mobility Services og ha nordisk tilstedeværelse.

Det er forventet at bilabonnementet vi​l​ ta betydelige markedsandeler i bilbransjen i årene som kommer.

– Vi har merket økt interesse og etterspørsel fra bilbransjen og mobilitetsaktører om bilfinansiering med støtte for bilabonnement. Med dette partnerskapet posisjonerer vi oss for den økende trenden innen bilhold, nemlig fra «eie til leie».

DNB overtar også iMove, som er Casis egen bilabonnementstjeneste, og vil fortsette driften for dagens kunder.

-Vi jobber i agile teams og er ikke redd for å lansere løsninger tidlig. Selv om det er en stund siden er både Vipps og Covid- kompensasjonsløsningen som ble utviklet på knappe tre uker gode eksempler på hvor mye raskere denne arbeidsmetodikken skaper noe som fungerer, selv om det fortløpende må videreutvikles og justeres smiler Kristin.

Hvilket forhold har dere til den kommende ISO 5600 standarden?

– Vi har jo bygget vårt metodeverk og innovasjonsprosess over mange år, og slik jeg oppfatter det er det mye av den samme tankegangen som ligger til grunn for ISO 56002 og vi evaluerer og forbedrer vårt metodeverk kontinuerlig og er opptatt av å lære fra andre.

Den foreløpige konklusjonen fra ESA sier at regjeringens omstridte innleieforbud i bygg- og anleggsbransjen bryter med EØS-avtalen. SMB Norge krever at forbudet skrotes, og mener staten er erstatningspliktig.

17. april i år klaget SMB Norge, interesseorganisasjonen for landets små og mellomstore bedrifter, regjeringens omstridte innleieforbud inn EFTA overvåkningsorgan ESA.

Torsdag 29. juni møtte organisasjonen ESA for å legge frem klagen på regjeringens forbud mot midlertidig innleie av arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen.

Nå foreligger den foreløpige konklusjonen fra ESA. I et formelt brev til norske myndigheter, skriver ESA at innleieforbudet bryter med EØS-avtalen, og dermed er ulovlig.

– Dette så nært vi kan komme en full seier for landets små og mellomstore bedrifter.

Det sier en tydelig fornøyd Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

– Vi har hele tiden vært helt tydelige på at regjeringens innleieforbud var i strid med EØS-avtalen. Den foreløpige konklusjonen viser at ESA er enige med oss, sier Rytman.

Må følge spillereglene

Til tross for at regjeringen har to måneder på seg å gi tilsvar til ESA, forventer SMB Norge-sjefen at regjeringen følger spillereglene.

– Nå må regjeringen innse at innleieforbudet i bygg- og anleggsbransjen gikk altfor langt. Dette har fått store konsekvenser for mange små og mellomstore bedrifter, sier Rytman.

– Nå forventer vi at regjeringen innretter seg etter dette og følger spillereglene i norsk arbeids- og næringsliv. Da må innleieforbudet skrotes, sier Rytman.

Mener staten er erstatningspliktig

Interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter vil nå vurdere gruppesøksmål mot staten, sammen med  bedrifter som har blitt rammet av innleieforbudet.

– Innleieforbudet har medført store konsekvenser for mange små og mellomstore bedrifter. Det forventer vi at staten kompenser. Vi vurderer også et gruppesøksmål mot staten sammen med berørte bedrifter, sier Rytman.

Nicolay Skarning, partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, er SMB Norges advokat i saken.

– Vi har fått medhold på viktige punkter hos EFTAs overvåkningsorgan, og forbereder gruppesøksmål mot den norske stat på vegne av de bedriftene som har tapt penger på innføringen av forbud mot bruk av bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter fra 1. april 2023, sier Skarning.

Det har vært en merkelig juli måned, preget av politisk selvskading i en grad vi aldri tidligere har sett i Norge. Solbrilletyveriet på Gardermoen og statsråder med manglende gangsyn vitner om et regjeringsprosjekt i forfall. Åpenbare ulovligheter blir håndtert ulikt avhengig av trynefaktor, på en måte som effektivt fjerner tillit ikke bare til de enkelte statsrådene, men til hele regjeringen.

Samtidig avsløres at norske studenter skifter juridisk kjønn for å komme inn på populære studier, noe som ifølge en av studentene visstnok er lettere enn å skifte strømleverandør. Det skremmende er at universiteter som NTNU visstnok synes en slik praksis er innafor. Slik spres regjeringens vaklevorne holdning til alminnelig folkeskikk seg i samfunnet og bidrar til å skape en kultur der snarveier seirer over etiske grunnpilarer som integritet og anstendighet/skikkelighet. Det er også i et slikt lys vi vurderer næringsministerens merkelige kamp om 40% kvinneandel i alle norske styrer, som om kjønn er den eneste saliggjørende variabel. Vi har intet i mot kvinner, men synes det er trist at dyktige kvinner skal føle på at de velges inn grunnet sitt kjønn og ikke takket være sin dyktighet,- og tror Vestre her gjør norske kvinner en gedigen bjørnetjeneste.

Har de ansvarlige myndigheter glemt at vi i Norge har en lov som forbyr diskriminering på grunn av kjønn?

For oss endringsagenter har måneden også bydd på nye Elon Musk stunt vel verdt å få med seg, samt en lang rekke nye AI verktøy som fortsetter å gi oss bakoversveis. For vår del er AI-løsningen som skriver utmerkede dikt basert på stikkord vi velger og de nye verktøyene som lager bilder og videoer basert på det samme både imponerende og skummelt effektive. Andre teknologiske nyvinninger er en lovende Alzheimer medisin, 3D-printede øyne, laboratoriedyrket mat som smaker vel så godt som “The real thing” og hjernelesende roboter.

Elon Musk har benyttet måneden til å gravlegge den kvitrende fuglen og lansert X.com, og vi er nok et skritt nærmere hans drøm om å skape den ene appen som fikser alle våre behov.

Mange tviler, men vi minner om at Musk har en gjennomføringsevne som slett ikke bør undervurderes. dessuten har han allerede 450 millioner twitter brukere, – og hvem av oss nærer vel ikke et ønske om færre apper å forholde oss til?

Midt oppe i alt dette kommer så to Hollywood filmer, som i realiteten er så ulike som det er mulig, men som nettopp av den grunn har medført et nytt fenomen. Publikum nøyer seg ikke med den ene, – de velger begge filmene og slik oppstår “Barbenheimer”. Oppenheimer-filmen handler om utviklingen av noe så alvorlig som atombomben, en innovasjon som endret verdenshistorien. Fjollefilmen om Barbie er tro det eller ei årets mest innbringende film og samtidig et markedsføringsstunt fra Barbiedukkens produsent Mattel i milliardklassen. Filmen viser at med intelligent humor er det mulig endre selv noe så tidsmessig ukorrekt som en Barbiedukke til å bli kult for nye generasjoner, – og det er jo definitivt en innovativ bragd!

“I’m a Barbie girl, in the Barbie world
Life in plastic, it’s fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation
Come on, Barbie, let’s go party”

Fra Aqua’s hit i 1997

For våre lesere ligger det en viktig påminnelse om at i møtet med viktige endringer er det tre mulige strategier man kan ta; Vi kan velge å stikke hodet i sanden og håpe det går over. Vi kan velge å sloss mot endringene, eller vi omfavne omveltningen, og identifisere mulighetene endringen skaper og benytte mulighetene til å høste gevinster slik både Mattel og Lego har vært flinke til å gjøre.

Ukas innovasjonsblomst sendes til alle våre trofaste lesere som lader batteriene til høstens mange endringer, – og de nye muligheter disse endringene skaper. Vi anbefaler forøvrig at du får med deg dette intervjuet med Elon Musk, litt langt, men vel verdt tiden…

Happy Friday og fortsatt god ferie til alle våre lesere!

Ukas store snakkis handler jo unektelig om partilederen og Stortingspolitikeren som gjennom sitt godt dokumenterte Gardermoen besøk har vist oss alle hvor ufattelig raskt det er mulig å ødelegge tillit som det har tatt mange år å bygge opp.

Vi har når sant skal sies i kongeriket sjelden opplevd like åpenbar selvskading fra en partileders side, og det er nesten så vi venter at VG rykker ut med meldingen om at det hele var iscenesatt som en test på hvordan folk reagerer på noe som så til de grader virker spinnvilt. Som amerikanerne sier det; You simply can’t make these things up!

Bjørnar Moxnes har vært og er sikkert fortsatt en fin fyr, men dette er ingen ripe i lakken. Her snakker vi om en seriøs skjermbulk, – likevel er det på tide vi minner om da salige Sokrates fikk besøk av en mann som ville fortelle om en av hans venner. Sokrates svarte: «Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de 3 sikter.»

Mannen kjente ikke til de 3 sikter så Sokrates sa:

Det første er sannhetens sikt. Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant? sikker er jeg ikke, sa mannen, jeg har kun hørt det av andre.

«Ja, men så har du vel siktet gjennom godhetens sikt?», spurte Sokrates. Mannen ristet på hodet.

men det tredje siktet da! Har du spurt deg selv om det du vil fortelle meg er til noe nytte?» Da mannen skamfull bøyde hodet, konkluderte kloke Sokrates: «Hvis det du vil fortelle om min venn verken er sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv.»

Vi håper Bjørnar Moxnes innser at Rødt er best tjent med en annen leder og så håper vi at butikktyveriet i et historisk perspektiv kan gjøre både han og andre klokere. For egen del husker vi fortsatt melkerullen vi stjal i 3. klasse, – målt i anger den dyreste sjokoladen  vi noensinne har fortært.

I det store bildet er det langt viktigere at Norwegian og Widerøe heretter vil fly sammen, – for oss virker dette som et smart trekk fra begge aktørene. Vi håper bare at de ikke går i samme fellen som SAS gikk i, mange av oss husker fortsatt at det kostet mer og fly til Tromsø enn det kostet å fly til New York. Vi har trua på at Geir Karlsen og Stein Nilsen vet at det handler både og tillit og lojalitet fra stamkunder… 

Ukens store nyhet internasjonalt er at Apple denne uken som det første selskapet i verden passerte “3T”-barrieren. 3000 milliarder dollar i verdi, og det under ett år siden de passerte forrige milepæl. Spektaktulært nok  Den bemerkelsesverdige oppgangen i Apple-aksjer betyr at selskapet har økt med hele 984 milliarder dollar i markedsverdi bare i år, og det alene er mer enn seks ganger verdien av hele Disney konsernet. For oss endringsagenter ligger lærdommen i at en god suksess fortsatt kan melkes lenge, – det er nemlig fortsatt IPhone som er årsaken til stjerneferden til Apple-aksjen og det er i år 16 år siden lanseringen.

David Vélez og hans medgründere kan også sies å ha lykkes godt med São Paulo-baserte Nubank. Denne uken kom nyheten om at den Brasil baserte banken har blitt den mest verdifulle digitale banken i verden. De over 35 millioner kundene nyter godt av null gebyr, høye renter på sine konti og lavere lånerente enn konkurrentene klarer å matche. Vi nevner dette for å nikke til det professor Tor Wallin Andreassen tar opp i ukens kronikk; Deter slett ikke sikkert at dyre batterifabrikker er eneste vei til grønn revolusjon.

Vi lar oss også imponere av Norges største bank som i mange år har jobbet svært bevisst med innovasjon, i denne ukes lederintervju forstår du mer at det ikke skyldes verken flaks eller tilfeldigheter, bak ligger knallhardt og bevisst innsats fra mange over lang tid. Få med deg intervjuet med Kristin Riise og Yngvar Ugland her.

Ukens innovasjonsblomst går til alle våre trofaste lesere, – og denne uken sier vi ikke bare happy friday og riktig god helg. Vi benytter også anledningen til å ønske deg en riktig god sommerferie!

Sommerferien er høysesong for netthandel – og svindel. Bare i løpet av det siste året kan rundt 280 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk. Samtidig er det et paradoks at flere nordmenn opplyser at de føler seg trygge når de netthandler nå enn for et år siden.

Når netthandelen øker, er det også en risiko for at reklame for falske nettbutikker og annen type svindel øker, advarer Klarna Norgessjef, Geir Østby.

– Volumet av bedragerier har gått markant ned hos oss de siste tre årene – med hele 81 prosent. Dette er typisk rapportering om misbruk av Klarnas merkenavn av falske nettbutikker, ved phishingangrep per SMS, e-post og lignende.  Allikevel er det fremdeles alt for mange nordmenn som blir svindlet. Da er det en trygghet å ha handlet med Klarna. Vår kjøperbeskyttelse sikrer deg nemlig at du ikke betaler for en vare som ikke du ønsker å beholde eller som ikke dukker opp i det hele tatt, sier Østby.Mer enn en tredjedel av all netthandel i Norge går gjennom de mer enn 13 000 nettbutikkene som benytter seg av deres betalings- og shoppingløsning.

Flest yngre som blir svindlet i en falsk nettbutikk

Ifølge Klarnas årlige ferske svindelundersøkelse* har antall nordmenn som oppgir de har blitt lurt av en falsk nettbutikk de siste 12 månedene vært relativt stabilt, sammenlignet med fjoråret:

Åtte prosent av nordmenn som har handlet på nett oppgir at de har blitt lurt av en falsk nettbutikk i løpet av de siste 12 månedene. Den tilsvarende andelen i fjor var ni prosent. Det betyr at rundt 280 000 nordmenn over 18 år** kan ha opplevd dette det siste året. En falsk nettbutikk lurer kunden til å kjøpe produkter/tjenester som ikke eksisterer, eller som er noe helt annet enn det nettbutikken annonserer.
Det er klart flest som har handlet i en falsk nettbutikk i aldersgruppen 18-29 år. Hele 1 av 5 (20 %) har gjort dette i løpet av det siste året.
1 av 10 nordmenn som har handlet på nett har i løpet av det siste året opplevd ikke å ha mottatt produktet/billettene eller tjenesten de har kjøpt på nett. Ytterligere 12 prosent har opplevd å få et produkt kjøpt på nett som ikke virket slik det skulle, eller var ødelagt.
Tryggere på nett – markant nedgang i svindelvolumet hos Klarna

Undersøkelsen viser imidlertid også at det er et økende antall nordmenn som føler seg tryggere når de netthandler sammenlignet med fjoråret. Mens det i 2022 var 74 prosent som oppga at de følte seg trygge når de netthandlet, er tilsvarende andel nå 80 prosent.  Spesielt kraftig har tilliten til netthandel økt blant aldersgruppene over 50 år.

Samtidig viser Klarnas statistikk at bedrageri gjennom bruk av deres merkevare, som i tillegg til falske nettbutikker, også inkluderer forskjellig typer phishing (svindelforsøk via epost, SMS eller telefon for å fralure deg sensitive opplysninger) har gått markant ned de siste tre årene. Fra 2019 til i dag har volumet av bedragerisaker hos dem, meldt inn av deres kunder, gått ned med hele 81 prosent.

– Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at vi hos Klarna og netthandelen generelt, har blitt mer sofistikerte når det gjelder å avsløre svindel, og at forbrukernes kunnskap om risikoen for bedrageri har blitt bedre. Et eksempel er innføringen av brukerkonto med BankID-autentisering. Det vil fortsatt være et stort og viktig satsingsområde for oss, sier Klarnas Norgessjef, Geir Østby.

Han legger til at de også samarbeider tett med norske forbrukermyndigheter for raskt å stenge ned falske nettbutikker som blir rapportert inn, og som misbruker Klarnas merkevare.

– Klarna stiller strenge krav til butikker vi samarbeider med. I tilfeller der butikker forsøker å svindle kunder vil Klarna alltid tape på dette både  i forhold  til omdømme og at Klarna med sin kjøperbeskyttelse vil dekke tapet for en forbruker. Samtidig er det åpenbart at vi bare må fortsette å bli enda bedre på å bekjempe alle former på svindel. De kriminelle som står bak dette, blir også stadig mer profesjonelle.

Svindeltrend med dyrere produkter og større kjøp

Ifølge Klarnas statistikk, og en analyse av deres egen bedrageriavdeling,  er det en spesiell form for svindel som går imot trenden hos dem, og har økt i det siste.

– Vi ser at nettsvindel i økende grad konsentreres rundt dyrere produkter og større kjøp. Det er helt enkelt fordi de kriminelle skal maksimere det de tjener på svindelen – når det er mindre penger å hente på mindre svindler, sier Klarnas bedragerisjef, Jakob Johannesson

Klarnas bedragerisjefs beste råd for sikker netthandel:

Sjekk at nettbutikken er sikker.

Søk opp nettbutikken og se på kundeanmeldelser hvis du ikke kjenner til den fra før. Sjekk også engasjementet på butikkens sosiale mediekanaler. Mange følgere og interaksjoner er en positiv indikator. Sørg også for at det er enkelt å komme i kontakt med butikken. Angrerettsloven krever også at nettbutikker oppgir adresse, e-post og organisasjonsnummer. Et begrenset produktsortiment med kraftig rabatterte produkter kan også være et faresignal. Hvis tilbudene virker for gode til å være sanne, er det sannsynligvis det.

Bruk kjente og etablerte betalingstjenester.

Hvis du velger å bruke Klarna eller en annen kjent betalingstjeneste, blir betalingsinformasjonen din, kjøpshistorikken din og personlig informasjon beskyttet. Samtidig er du vanligvis dekket av kjøperbeskyttelse, som gjør at du kan få hjelp hvis varene ikke kommer fram eller hvis det oppstår andre problemer.

Ikke betal for varen før den er levert.

Hvis butikken er ukjent for deg, anbefaler vi at du ikke betaler før du har mottatt varen. Ved å vente med betalingen til du har fått varen, øker din egen sikkerhet betydelig.

Vær oppmerksom på “vishing”.

Selv om vi ser at såkalt “voice phishing” – også kjent som “vishing” – har blitt mindre vanlig, er det fortsatt en av de vanligste formene for svindel. Bedrageren ringer deg og prøver å få deg til å gi ut personlig informasjon som kortopplysninger, kontoinformasjon eller be deg logge inn med BankID.

… og “phishing”.

Bedragerne utnytter situasjoner der mange søker etter tilbud på nettet, for eksempel om sommeren når mange butikker har salg. De sender e-poster og SMS-er som frister deg med attraktive tilbud hvis du klikker på lenker eller åpner vedlegg – såkalt “phishing”. Målet er også å få tak i personlig informasjon som brukernavn, passord, personnummer og kort- eller kontonummer som kan brukes til ulike former for svindel. Ikke klikk på lenker som kommer i e-poster eller SMS-er hvis du ikke er helt sikker på at avsenderen er seriøs. Del aldri BankID-opplysninger, kontonummer eller andre sensitive opplysninger.

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Fredag 30. juni presenterte næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Dessverre levde han ikke opp til forventningene.

Vestre skal ha ros for sine pedagogiske evner og smittende entusiasme da han presenterte det grønne industriløftet som det neste store industrieventyret etter gjødselproduksjon, oljeindustrien og karbonfangst.

Initiativet er prisverdig, og det er vanskelig å være negativ. Men som så ofte med denne regjeringen, kommer de sent og for sakte til en fest som allerede har pågått andre steder en stund. Det er en festbrems at Biden-administrasjonens Inflation Reduction Act (IRA) gir grønne bedrifter i USA 391 milliarder dollar i støtte. Dette frister globale ledere, inkludert norske.

For å unngå at norske selskaper som for eksempel Yara eller Freyr flytter virksomheten til USA, må næringsministeren tilby dem mer enn bare statlige lån, investeringer og en milliard til batteriproduksjon. Men det er andre forhold som gjør Vestres nye industrieventyr til et risikofylt prosjekt.

Rapporten “Eksportmeldingen 2022” peker på tre utfordrende forhold for suksessen til norsk batteriproduksjon. For det første må aktørene ha tilgang på arbeidskraft, rundt 8 100 personer, som for øyeblikket jobber andre steder. For det andre har ikke arbeidskraften den nødvendige kompetansen for effektiv produksjon av batterier. Til slutt er tilgangen til billig strøm usikker eller utsatt. Ifølge Vestre er det på produksjonskostnadene Norge kan konkurrere. Det er vanskelig å se hvordan.

I hver EV-batteripakke er det flere sammenkoblede moduler som består av titalls til hundrevis av oppladbare Li-ion-celler. Dette er et standardprodukt hvor prisen i det globale markedet er på vei nedover. Cellene utgjør omtrent 75 prosent av den totale kostnaden for en gjennomsnittlig batteripakke. Produksjonsprosessen, som innebærer produksjon av elektroder, montering av forskjellige komponenter og ferdigstillelse av cellen, utgjør resten av kostnadene.

Det er på de siste 25 prosentene at Norge, ifølge Vestre, kan ha en kostnadsfordel dersom produsentene får rikelig tilgang til billig energi og kompetent arbeidskraft. Med vår tilknytning til Europa og ACER-avtalen må vi anta at europeiske strømpriser også vil gjelde i overskuelig fremtid.

Alt i alt mener jeg at det grønne industrieventyret er en høyrisiko-satsing med betydelig nedside. Noen vil hevde at det er viktig å satse og ta risiko. I den forbindelse vil jeg si at det kanskje finnes større potensial for bærekraftig og lønnsom vekst innen eksport av digitale tjenester.

Vi nordmenn er på full fart inn i sommerstilla og som skippertaknasjon nr 1 skal alt gjøres før denne uka ebber ut. Den gode nyheten må være at mens krig, koranbrenning og kriser preger nyhetsbildet internasjonalt er en Oslo rektor som forsøker å gi gode råd til unge elever som skal ut i arbeidslivet ukas hovedsak her på berget. Only in Norway!

Det er en smule trist å konstatere at norske lærere ikke skal kunne komme med gode råd til sine elever uten at det skal blåses i det aller største hornet. Her i Innomag vil vi i stedet takke en rektor som bryr seg nok til å komme med gode råd, – og etter å ha ansatt over 250 personer vil vi hevde at rektoren har rett. Vi ville aldri ansatt en medarbeider som ikke på en positiv måte kunne hilse mennesker på den måten de helst vil hilses på. Det handler ikke om religiøs overbevisning, men om respekt for sine medmennesker!

Her i InnoMag ønsker vi å feire sommeren med å fokusere på det positive, selv om det av og til medfører at vi ikke får med oss hele bildet. Litt som den amerikanske damen vi overhørte her om dagen:

I got called pretty yesterday and it felt really good. Well, the full sentence was “You’re pretty annoying” but I like to focus on the positive 🙂

Kanskje det må en prinsesse til for å heve læreryrkets status? I en pressemelding fra kongehuset denne uken ble det avslørt at prinsesse Ingrid Alexandra skal jobbe som skoleassistent og miljøarbeider på Uranienborg skole til høsten. KUDOS til vår prinsesse!

For oss var ukas høydepunkt uten tvil Open Innovation Lab of Norways sommerfest.  90 glade endringsagenter fra alle sektorer og bransjer fikk gleden av å høre på professor Paul Iske som valgte å fokusere på at dagens begrensinger kan skjule morgendagens muligheter, – og professor Sjur Dagestad lanserte boka på 2,3 kilo han har skrevet sammen med 205 norske endringsagenter. Et prosjekt som imponerer på mange måter!

Mens vi i Norge nyter sommeren, kom denne uken rapporten som viser at hver syvende brite sultet på grunn av pengemangel i fjor. Det er organisasjonen Trussel Trust som deler ut mat til trengende som står bak. Vi mistenker at mange engelskmenn ikke lenger opplever exiten fra EU som så genial. Det at 11,3 millioner briter sliter med å kunne brødfø seg vitner om et samfunn hvor mye har gått galt…

Som om det ikke er nok slossing i verden har to av verdens superrike megasmartinger etter årelange sleivspark mot hverandre nå utfordret hverandre til en vaskeekte “Cage fight”.  Metasjef Mark Zuckerberg og selveste Elon Musk virker i følge Dana White, administrerende direktør i UFC, “dødseriøse” på å gjennomføre en slik slosskamp. De to kraftkarene er ikke spesielt glad i hverandre, men Mark Zuckerberg har visstnok i mange år trent jiujitsu, så dette kan bli tøft for alltid uredde Elon. Kanskje vi er vitne til en ny måte å løse konflikter på?

I så fall ser vi frem til en snarlig cagefight mellom Zelensky og Putin.

Ukens viktigste sak for oss endringsagenter er trolig nyheten om at Canada nå slår følge med Australia og innfører en ny lov, the Online News Act, som medfører at internettselskaper som Facebook og Instagram (Meta) må betale mediahusene for deres bruk av innhold. Meta’s svar har denne uken vært å stoppe muligheten for å dele slike artikler…

Ukens Innovasjonsblomst går til professor Paul Iske, Sjur Dagestad og hans medforfattere, samt alle medlemmene i Open Innovation Lab of Norway som i går bidro til å skape en inspirerende og hyggelig sommerfest.

Happy Friday og riktig god helg!