Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

UiB vil forme fremtidens ledere innen AI!

De neste fem årene skal et stort tverrfaglig prosjekt ved UiB flytte kunnskapsfronten innen kunstig intelligens (AI) med et særlig søkelys på pålitelig og etisk utvikling i feltet. Programmet er støttet av EU og skal utdanne nitten erfarne forskere fra ulike disipliner til fremtidens forsknings- og teknologiledere innen AI.

Universitetet i Bergen (UiB) vil utlyse 19 postdoktorstillinger knyttet til forsknings- og karriereutviklingsprogrammet LEAD AI. Postdoktorene får en felles tverrfaglig treningsarena takket være støtten fra EU på 33 millioner kroner gjennom samfinansieringsordningen COFUND Postdoctoral Programmes under Marie Skłodowska-Curie Actions.

– Bevilgningen fra EU understreker styrken av den tverrfaglige kompetansen innen kunstig intelligens på UiB, sier prorektor Pinar Heggernes, som også leder styringsgruppen for UiB AI.

Ansetter erfarne forskere med ulik fagbakgrunn

LEAD AI skal tilby et unikt tverrfaglig program for nitten erfarne forskere som er eller vil bli eksperter innen kunstig intelligens. Forskerne skal rekrutteres fra fagfelt som for eksempel informatikk, geovitenskap, medisin, rettsvitenskap, psykologi, informasjonsvitenskap og humaniora. Programmet starter i 2024 og varer i fem år.

Forskningsmulighetene spenner fra grunnleggende AI-forskning for de aktuelle fagområdene til mer anvendt forskning innen naturvitenskap og medisin, og problemstillinger innen samspill mellom AI, menneske og samfunn med juridiske og etiske utfordringer.

UiB skal rekruttere både lokale og internasjonale forskere og ansette disse i postdoktorstillinger i 3-4 år. Internasjonal mobilitet er et viktig element i programmet. UiB vil samarbeide med forskningsinstitusjoner i andre land og med partnere i relevante sektorer på Vestlandet.

Samlet forskningsstillinger på tvers av universitetet

Høsten 2022 gjorde UiB AI en kartlegging av planlagt aktivitet innen kunstig intelligens hos ulike fagmiljøer ved universitetet. Der kom det frem at seks av syv fakulteter hadde planer om å utlyse totalt nitten postdoktorstillinger knyttet til AI i løpet av 2024-2025. På bakgrunn av dette startet styringsgruppen for UiB AI arbeidet med en søknad om EU-støtte til et felles, tverrfaglig program.

– Vi er veldig glade for at vi nå har fått EU-midler til å støtte disse postdoktorene og tilrettelegge for felles aktiviteter for dem på tvers av fagområdene, sier Heggernes.

LEAD AI vil vi ikke bare styrke postdoktorenes kompetanse, hele universitetet vil bli styrket på dette feltet gjennom at unge forskere uavhengig av fagfelt blir invitert til programmets felles arenaer for forskning på kunstig intelligens, poengterer prorektoren.

Mange gode effekter

LEAD AI skal utnytte UiBs unike tverrfaglige styrke innen forskning på kunstig intelligens og gi forskerne både faglig ekspertise og den brede kunnskapen om AI-forskning som er nødvendig for å utvikle pålitelig og etisk AI som gagner samfunnet.

Programmet skal også fremme institusjonell endring og banebrytende forskning på AI, samtidig som det gir forskerne unike forsknings- og opplæringsmuligheter, personlig veiledning og gode arbeidsforhold.

Gode evalueringer fra EU

COFUND-søknaden har fått svært god evaluering fra EU-kommisjonen. I tilbakemeldingen fra panelet som har vurdert søknaden heter det at prosjektforslaget støtter Norges åpne tilnærming til digitalisering, og vil levere arbeidskraft til regionen. De trekker også frem at programmet vil gjøre Universitetet i Bergen, Bergen kommune og samarbeidet i Kunnskapsbyen Bergen mer attraktive.

I tilbakemeldingen heter det også at LEAD AI tilbyr høy kvalitet på forskningsmulighetene, inkludert sterkt potensiale for tverrfaglig forskning, godt støttet av formelle og uformelle nettverksaktiviteter, tverrfaglig veiledning og muligheter til å jobbe med tverrfaglige sentre.

Rektor Margareth Hagen er svært fornøyd med at UiB nå blir enda tyngre på kunstig intelligens:

– Jeg er stolt over hva vi har fått til gjennom UiB AI i løpet av kort tid, takket være felles entusiasme og innsats på tvers av dyktige fagmiljøer innen AI, fordelt på mange disipliner og fakulteter, avslutter hun.

Nå kommer 3D-printete sportssko!

Nå kommer 3D printede sko som er skreddersydde, resirkulerbare og lokalproduserte sportssko.

HP har sammen med Decathlon, et av verdens største sportsselskaper, og tekstilselskapet Lonati Group, denne uken avdekket deres produksjonskonsept på ITMA-messen i Milano. Sammen presenterte de en innovativ og bærekraftig tilnærming til skoproduksjon gjennom avanserte teknologier, inkludert HPs Multi Jet Fusion-teknologi og Lonatis strikkemaskiner for skooverdel. Tradisjonelt krever skoproduksjon en rekke deler, limmaterialer og en betydelig arbeidsstyrke – HP, Lonati Group og Decathlon har derimot benyttet en annen prosess ved å utnytte fordelene til 3D-printing.

Skoen kombinerer visstnok Lonatis utformede «sokk» med en innovativ mellomsåle og yttersåle, som er produsert av HPs toppmoderne 3D-printer. Lonatis XT-MACHINE og Double Cylinder E1530XS-strikkemaskiner muliggjør produksjon av skooverdel med enkelt- eller dobbeltlags stoff, noe som resulterer i en integrert overdel som gir komfort, letthet, ytelse og kvalitet.

HP sin Jet Fusion 5200 printer produserer både mellomsålen og yttersålen. For å sikre optimal ytelse er komponentene produsert med BASF Ultrasint TPU01-materiale – et allsidig termoplastisk polyuretanpulver, kjent for sin gode støtdemping og fleksibilitet. Ved å integrere disse avanserte materialene og teknologiene, har de utviklet et innovativt design som leverer komfort, holdbarhet og ytelse.

Med dette samarbeidet ønsker selskapene å vise fordelene med 3D-printing og digital strikking for produksjon på et industrielt nivå. Her vektlegges det på følgende hovedpunkter:

1. Tilpasning: Skoen kan i høy grad tilpasses, noe som gjør det mulig for forbrukere å tilpasse skoen for å passe deres preferanser og behov.

2. Sirkularitet og reparasjon: Ved bruk av limfri metode for sammenføyning av såle og overdel, kan skoen enkelt repareres når den er ødelagt. Sålen og overdelen kan separeres, noe som muliggjør reparasjoner uten å måtte kaste hele skoen. Dette forlenger ikke bare levetiden til produktet, men reduserer også kast. I tillegg gjør bruken av ett og samme materiale, TPU (termoplastisk polyuretan), i delene som gir grep og demping, at skoen blir lettere å resirkulere. Dette gir også en mer bærekraftig og miljøvennlig livssyklus for produktet.

3. Lokal produksjon: Ved hjelp av 3D-printing kan skoen produseres lokalt, noe som reduserer transportutslipp og støtter lokalsamfunnets økonomi.

4. Fleksibilitet: Produksjonsprosessen gir mulighet for optimalisering av lagerlevetiden, og produksjon på forespørsel og dermed redusere avfall.

– Vi er begeistret over å samarbeide med HPs Personalization og 3D-printing-virksomhet, og Lonati Group på dette prosjektet som eksemplifiserer vår forpliktelse til bærekraft. Ved å utnytte potensialet til 3D-printing, revolusjonerer vi prosessen for skoproduksjon. Da kan vi tilby forbrukere tilpasset, resirkulerbar og lokalt produsert fottøy, sier Phillipe Seille, Exploration Leader hos Decathlon i en kommentar.

Sommerfest for endringsagentene!

Open Innovation Lab of Norway, Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle og endringsagenter, arrangerte torsdag sin årlige sommerfest. Det var ingen mangel på verken inspirerte eller kreative deltagere på båtturen som bød på høy stemning og feiring av et unikt bokprosjekt.

Et av høydepunktene på sommerfesten var en av Europas ledende innovasjonsguruer, professor Paul Iske, som er grunnleggeren av «Institute of Brilliant Failures». Paul Iske delte viktigheten av å anerkjenne nyskapende ideer og understreket verdien av å dele både suksesshistorier og feil. Ved å åpent diskutere feil kan innovatører lære og vokse sammen, og inspirere til nye ideer og tilnærminger.

Sjur Dagestad og hans 205 medforfattere ble også behørig feiret. Utgivelsen av Innovasjonsboka på hele 2,3 kilo er et unikt crowdsoursing prosjekt og mange av medforfatterne var til stede sammen med Sjur Dagestad selv. Det har blitt en uvurderlig ressurs som gir innsikt, strategier og inspirasjon for innovatører i alle sektorer. Gjennom et imponerende samarbeid har forfatterne skapt en mangfoldig samling av perspektiver og beste praksis som vil hjelpe lesere med å utforske og realisere sine egne innovative ideer. Vi i Innomag tror denne boken har potensial til å kunne fungere som en inspirasjonskilde og veiviser for de som ønsker å omfavne innovasjonens kraft og bidra til positive endringer i sine respektive virksomheter.

Open Innovation Lab of Norway sin sommerfest markerer avslutningen på et hektisk første halvår, – og samtidig lanserte de et omfattende høstprogram med mange høydepunkt. Du kan lese mer om dette her.

Verdens første hydrogenferge døpt!

– Med en vellykket start på hydrogen på MF Hydra, har vi dratt teknologiutviklingen et steg videre, noe som er viktig for det grønne skiftet i hele transportsektoren. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland feiret den vellykkede starten på verdens første hydrogenfartøy under dåpen på Hjelmeland denne uken. Et viktig skritt mot grønnere transportsektor.

Flytende hydrogen kan spille en viktig rolle i den grønne maritime omstillingen. Pilotprosjektet på Hjelmeland er derfor svært viktige for den globale skipsfarten.

31. mars ble hydrogendriften startet på MF Hydra i sambandet Hjelmeland–Nesvik–Skipavik.

– Statens vegvesen er stolt over å bidra til at offentlige anskaffelser har blitt et viktig virkemiddel for å utvikle og implementere ny teknologi, og gjennom det gi bedre tjenester til trafikantene. Erfaringene med verdens første hydrogenferje, MF Hydra, viser at dette er mulig, legger hun til.

– Vi har tradisjon for å benytte vår rolle som innkjøper i milliardklassen til å akselerere utviklingen for å nå målene som er satt for transportsektoren. Det er viktig for oss å bruke innkjøpsmakt til omstilling. Nullutslippsfartøy er en viktig del av dette, legger hun til.

– Oppstarten av hydrogendrift på MF «Hydra» er vært svært vellykket. Det fungerer utrolig bra, og vi er overbevist om at flytende hydrogen på skip er en løsning som kan tas i bruk i Norge og resten av verden, sier administrerende direktør i Norled, Heidi Wolden.

Over 20 år med banebrytende innovasjon innen grønne ferjer

Norge ligger helt i front når det gjelder det grønne skiftet innen maritim transport, og Statens vegvesen viser sjøvegen for kombinasjonen mellom ny teknologi og det grønne skiftet nok en gang.

Statens vegvesen har over 20 år med grønn ferjeinnovasjon bak seg. I 2000 var MF Glutra første bilferje i verden som ble drevet med flytende naturgass (LNG). Dette har lavere utslipp enn den tradisjonelle dieseldriften. For 11 år siden lyste de ut anbudet som resulterte i MF Ampere, verdens første elektriske ferje med propelldrift.

-Og med verdens første hydrogenferje i drift tar vi enda et stort skritt i retning av nullutslipp, både for ferje og annen industri, i Norge og resten av verden.

Å kunne sette verdens første hydrogenferje i drift er et godt eksempel på kombinasjonen offentlig tilrettelegging og innovasjon i bransjen.

– Statens vegvesen har gode erfaringer med å utfordre markedet til å finne løsninger. Det grønne skiftet i ferjedriften er et resultat av vi bruker innkjøpsmakt, samtidig som rederiene tar utfordringene, avslutter vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Nøkkelen til Norges suksess som nasjon

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide sier at det er svært viktig for Norge som maritim nasjon at vi har aktører som satser på ny grønn teknologi, slik som Norled gjør med dette hydrogenprosjektet.

– Så vet vi at det kan være utfordringer når ny teknologi skal tas i bruk, men da er det og positivt at Sjøfartsdirektoratet har blitt tett involvert i prosjektet tidlig, på samme måte som vi var det når den første bilferjen på batteri skulle settes i drift. Dette er selvsagt et svært viktig prosjekt for Norled, men også for Norge som nasjon. Det at vi sammen, næring og myndigheter, legger til rette for ny teknologi vil gi Norge en konkurransefordel og kan legge grunnlaget for nye arbeidsplasser, men også gjøre det enda mer spennende å jobbe i den maritime næringen, sier Hareide.

Vi gjør oppmerksom på at Statens Vegvesen er medlem av Open Innovation Lab of Norway

Om symbolpolitikk, solverv og sommerskurker!

I en tid der hundrevis av flyktninger drukner i Middelhavet og en meningsløs krig i Ukraina dreper unge russere og ukrainere i hopetall har verdenspressen valgt å fokusere på en miniubåt på turisttur.

Ubåten Titan ble borte underveis ned til Titanic, – og med i dypet tok Titan med seg 5 menneskeliv som må ha visst at de tok en betydelig risiko. Et 4000 meters dypdykk i nordlige Atlanterhavet er åpenbart ingen utflukt for Hvermansen. Denne gang gikk det galt. Allerede i 2019 ble ubåtselskapet advart om at selvbyggerprosjektet Titan ikke var i nærheten av å oppfylle DNV’s sikkerhetsmessige krav. OceanGate‘s respons i en blogg var interessant nok denne;

Getting certified by a group like DNV-GL would not ensure safety because innovation often falls outside of the existing industry paradigm…

Mens vi her i nord seilte mot sommersolverv og årets lyseste dag valgte de to ferske nestlederne i Arbeiderpartiet denne uken hver sin måte å skape overskrifter på. Først gikk Tonje Brenna ut med en oppsiktsvekkende avsløring som i praksis viser at hun som landets kunnskapsminister mangler gangsyn, – før Jan Christian Vestre senere samme dag gledesstrålende annonserte at kvinner nå skal utgjøre 40% av alle landets styrer og med det beviste at også han trenger briller. Han løser nemlig slett ingen ting med dette grepet…

Det hele minner oss litt om fylliken som lette etter husnøklene under en gatelykt, – og får hjelp av en politimann. Etter noen minutter spør han hvor sikkert det er at fylliken mistet nøklene akkurat der og får det overraskende svaret; -Nei, jeg mistet dem i parken, men der er det så mørkt. Det er lettere å lete her det er lys.

La det være sagt, de to sakene er vidt forskjellige og vi er slett ikke noe imot å få kvinner inn i flere norske styrerom. Vi forstår bare ikke behovet for å innføre dette som et ufravikelig krav i lovs form. Norge trenger en nærings,- og innovasjonsminister som tar tak i de reelle problemene som finnes i hopetall, i stedet for å gripe til lettvint symbolpolitikk som fjerner fokus fra å fylle norske styrerom med de beste styrerepresentantene. Også lederen i SMB Norge Jørund H. Rytman er kritisk til det nye lovforslaget. – Hvem som skal sitte i et styre, bør først og fremst være et spørsmål for eieren eller eierne. Han mener regjeringen – med støtte fra LO og NHO – går for langt i å blande seg inn i spørsmål de burde holde seg langt unna, du kan lese saken her. Til info begynner loven først å gjelde for virksomheter med mer enn 100 millioner kroner i omsetning.

Tonje Brennas overtramp er langt mer alvorlig, og når det samtidig kommer frem at dialogen mellom kunnskapsministeren og hennes gode venn plutselig etter 10 måneder dukker opp i arkivet tyder det meste på at dette er en nøye planlagt innrømmelse, etter at nestlederstatusen var sikret. Hun har i hvert fall fullstendig mistet vår tillit, og dagens avgang fra kulturminister Annette Trettebergstuen viser at problemet handler vel så mye om en ukultur som enkelthendelser. Derfor er ukens lederintervju med Annicken Day temmelig relevant og bør leses!

Vi føler med Jonas Gahr Støre som med denne saken får en vond påminnelse om at Arbeiderpartiet sliter med en kultur der venner hjelpes frem, koste hva det koste vil og regler som skal gjelde for andre kan godt tilpasses Arbeiderpartitopper når det trengs.

Ikke akkurat det partiet trenger før valgkampen sparkes i gang…

Det er ikke bare de unge ferske som skaper nyheter, også gamle geriatriske storheter som Guns & Roses, Sir Michael Philip Jagger, bedre kjent som Rolling Stones frontfigur Mick Jagger og Bruce Springsteen feires. Axl Rose og hans kumpaner varmet publikum på Tons of Rock denne uken, 30 år etter at de rocket verden.

I sommersola kommer også den femte Indiana Jones-filmen, med gode gamle Harrison Ford tilbake i rollen som Indiana Jones. Med i filmen er også dyktige Mads Mikkelsen og Antonio Banderas som skurker i det forrykende eventyrdramet Indiana Jones and the Dial of Destiny hvor vår 80 år gamle helt må kjempe mot tiden for å ta tilbake en gjenstand som kan endre historiens gang. Premieren er allerede neste uke, så når himmelen åpner seg er dette et sommertips verdt å ta med seg.

Mick Jagger, som tro det eller ei har en sønn som er to år yngre enn hans barnebarn fyller 80 år om noen uker og sjefen sjøl fyller Voldsløkka om en ukes tid og The boss er i sitt 73. år fortsatt helt sjef. Likevel, for oss i InnoMag er Olav Thon som neste uke fyller 100 år en større helt. Han går nemlig fortsatt på kontoret og da vi intervjuet ham da han ble kåret til Årets Gründer for noen år siden avslørte han at han likte best de dagene da han kunne skru på lyset som førstemann på jobb.

Ukens mest spennende nyheter for oss endringsagenter kom likevel fra USA. Først kunngjorde Intel utgivelsen av sin nyeste kvantedatabrikke, –“Tunnel Falls”. Brikken er rettet mot kvantedataforskningsmiljøet, men konsekvensene er vidttrekkende. Kvantemaskiner åpner opp for helt nye måter å utnytte data på, i en fersk analyse fra det anerkjente konsulentselskapet McKinsey estimeres kvantedatabehandlingsmarkedet å vokse til et marked på over 90 milliarder dollar innen år 2040, og den økonomiske verdien kundene vil kunne hente ut spås å bli større enn verdien av AI/KI.

Vi snakkes potensielt om verdier i kategorien tusenvis av milliarder. Ordet Gamechanger brukes nok litt vel ofte, men her er det definitivt på sin plass.

Den andre godbiten (bokstavelig talt!) stod det amerikanske landbruksdepartementet for da de denne uken godkjente salg av kylling dyrket frem i laboratorier ved hjelp av celler fra levende dyr. Godkjenningen tillater “lab-dyrket” kjøtt solgt til eksklusive restauranter og pitchen er av det enkle slaget: Et mer bærekraftig alternativ til slaktet kjøtt.

Halvparten av amerikanske voksne sa i en fersk meningsmåling at de var åpne for å prøve laboratoriedyrket kjøtt. Hva med deg?

Ukens innovasjonsblomst går til 100 åringen Olav Thon som fortsatt finner glede i å jobbe og den amerikanske kystvakten som åpenbart har gjort mye riktig. På svært kort tid hadde de redningsfartøy og fly i posisjon og klarte kunststykket å finne knøttsmå ubåtdeler på 4000 meters dyp på et enormt leteområde i Atlanterhavet på under 4 dager. Et overbevisende eksempel på hva som er mulig når avansert teknologi og kompetente fagfolk spiller på lag…

Happy midtsommerfeiring og riktig god helg!

 

Forskningsrådet får samme styreleder som Innovasjon Norge!

Det nye styret får overraskende nok samme styreleder som Innovasjon Norge har. Denne uken kom nyheten om at Gunnar Bovim overtar rollen som styreleder etter Kristin Halvorsen.

Det nye styret er oppnevnt for hele fire år og gjelder fra 1. juli 2023. Sammen med Gunnar Bovim, kommer to nye medlemmer inn i styret: Iselin Marstrander, administrerende direktør i Nordlandsforskning, og Paula Eerola, leder av Finlands vitenskapsakademi.

– I dag vil jeg gi en stor takk til Kristin Halvorsen, som har gjort en meget imponerende innsats det siste året, og som nå selv har valgt å gi stafettpinnen videre. Det har vært en krevende jobb å få ryddet opp i økonomien. I fellesskap mellom et dyktig styre, en administrasjon i Forskningsrådet som virkelig har stått på og en nødvendig tilleggsbevilgning fra regjering og storting har vi fått det til. Nå kan vi se framover mot nye satsinger og løft for norsk forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Statsråden understreker Forskningsrådets avgjørende rolle for Norge som kunnskapsnasjon:

– Forskningsrådet har stor betydning for Norge. Det er vår viktigste konkurransearena for å øke kvaliteten på norsk forskning, og vår fremste forskningspolitiske rådgiver. At Forskningsrådet lykkes med sitt samfunnsoppdrag er svært viktig, og jeg er veldig trygg på at Gunnar Bovim har kunnskapen, erfaringen og gjennomføringsevnen som trengs for å lede Forskningsrådets styre, sier Borten Moe.

Med bakgrunn som blant annet lege, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, rektor ved NTNU og en rekke tunge styreverv, har Gunnar Bovim bred kjennskap til norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Han kjenner Forskningsrådet godt som tidligere hovedstyremedlem og leder av et divisjonsstyre. Han ser fram til å ta fatt på det han selv betegner som Norges viktigste styreverv:

– Jeg kan knapt tenke meg et styreverv som er viktigere i Norge. Forskningsrådet spiller en nøkkelrolle for forskning, innovasjon og samfunnsutvikling. Betydningen av forskningsmiljøer som strekker seg mot den internasjonale toppen og som er engasjert i å løse våre største samfunnsutfordringer, kan knapt overvurderes, sier Gunnar Bovim.

Etter en midlertidig periode, der Forskningsrådets styre gikk fra å ha elleve til fem medlemmer, er det nå landet på at styret til Forskningsrådet vil bestå av syv personer:

– Vi utvider nå styret med to personer. Vi får inn en bredere vitenskapelig kompetanse som sammen med det øvrige styrets samlede erfaring og kunnskap, vil sikre oss et handlekraftig og effektivt styre. Kombinasjonen av kontinuitet og ny kompetanse, vil gi et godt fundament for den videre forskningssatsingen i Norge, sier Ola Borten Moe.

I forbindelse med oppnevningen av det nye styret er forskriften for Norges forskningsråd revidert. Ansvaret for å oppnevne styret flyttes fra Kongen i statsråd til Kunnskapsdepartementet, noe Forskningsrådet på sine egne hjemmesider mener er i tråd med vanlig praksis for andre statlige styrer.

SMB Norge: Regjeringen burde ha skrotet nye kvoteringsregler

Mandag kom nyheten om at regjeringen, LO og NHO har blitt enige om nye kjønnskvoteringsregler i aksjeselskaper. SMB Norge, interesseorganisasjonen for landets små og mellomstore bedrifter, er kritisk til at regjeringen ønsker å overstyre eierne.

– Hvem som skal sitte i et styre, er først og fremst et spørsmål for eieren eller eierne. Vi mener regjeringen – med støtte fra LO og NHO – går for langt i å blande seg inn i spørsmål de burde holde seg langt unna, sier Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

Skjermet de minste

Regjeringen har ikke lyttet til SMB Norges prinsipielle holdning. SMB Norge-sjefen konstaterer likevel at de minste bedriftene har blitt skjermet i forslaget.

– Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til våre innspill, slik at de minste bedriftene har blitt skjermet fra de nye kvoteringsreglene, sier Rytman.

SMB Norge-sjefen mener myndighetene heller bør gjøre noe å få flere kvinnelige gründere heller enn å skjule problemet gjennom å stille kvoteringskrav i eksisterende selskaper.

– Vi tror ikke enda mer rigide lovkrav om kjønnsrepresentasjon er veien å gå. Regjeringen kan starte med å gjøre det lettere for kvinner å starte egen bedrift, sier Rytman.

Skuffet over NHO

SMB Norge er skuffet over at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er med på regjeringens nye kvoteringsregler.

– Dette er en sak der NHO burde stått sammen med SMB Norge på bedriftseiernes side. Her burde man vært helt tydelig på hvor grensen går for hva politikerne skal blande seg inn i, sier Rytman.

Ukens lederintervju: Med kultur som vinnerstrategi!

Ukens lederintervju er med Annicken R. Day, gründer av Corporate Spring, global kulturstrateg, og bestselgende forfatter.

Første gangen vi i InnoMag så deg på scenen var i 2005. På den tiden var du Chief Culture Officer for videokonferanseselskapet TANDBERG, og jeg husker godt hvordan du snakket om at kultur spiser strategi til frokost. 5. september kommer du til Norge for å tale på Innovasjonsdagen 2023. Nå handler det om «Kultur som strategi for vekst». Betyr det at kultur og strategi nå spiser frokost sammen?

-Haha, ja det kan man si! Jeg snakket i mange år om viktigheten av å vektlegge kultur, og ikke bare fokusere på strategier, for en strategi har en liten verdi om organisasjonen ikke har evne til å gjennomføre den. Og det er der kulturen kommer inn, det handler om hvordan man gjør ting, samarbeider og løser problemer. Kultur er de (ofte) uskrevne reglene som får ting til å skje… eller ikke. Mens utsagnet «kultur spiser strategi» fortsatt er like relevant, så sier uttrykket ikke noe om hvordan man faktisk jobber med den i praksis. Og det er her jeg vet mange selskaper sliter. De synes kultur er viktig, men vet ikke hvordan de skal påvirke den. Jeg har jobbet med den praktiske siden av kulturbygging i over 20 år, og det er blant annet dette jeg skal snakke om på Innovasjonsdagen.

Du har jo bred erfaring fra det internasjonale næringslivet og har flere år jobbet i Silicon Valley, både for Cisco og i ulike startup-miljøer. Hva mener du er den største utfordringen selskaper har når de prøver å bygge kultur?

-Jeg ser 3 store utfordringer.

  1. Mange tenker fortsatt at kulturfokus er noe som er «nice to have», og nevner det i samme åndedrag som pingpong bord, gratis lunsj og firmafester. Det er for meg et tydelig tegn på at man ikke har skjønt det. Ansatte-goder er kjempebra. Det viser at man setter pris på sine medarbeidere og i mange tilfeller får folk til å trives bedre i hverdagen. Men det er ingen forskning som viser direkte sammenheng mellom goder og langvarig engasjement, samarbeidskultur, innovasjon eller produktivitet. Å ha et strategisk fokus på kultur derimot, har direkte påvirkning på ansattes engasjement, innovasjonskraft, bunnlinje og aksjeverdi i følge studier fra blant annet Gallup, MC Kinsey og Harvard Business School.For å lykkes bør man skifte fra å tenke på kulturfokus som «nice to do» til «need to do.»
  2. Den andre utfordringen er at «nå skal vi bygge kultur» er en ganske meningsløs ambisjon dersom man ikke er klar på hva slags kultur man ønsker og trenger. Kultur er ikke en frittstående faktor som står på siden av selskapets visjon, strategier og målsettinger. Vil dere gjøre noe ingen har gjort før? Da må dere bygge en sterk innovasjonskultur der folk oppfordres til å tenke nytt, ta risiko, feile og lære fort. Vil dere utvikle og selge en tjeneste som står for presisjon, kvalitet og bunnsolid sikkerhet? Da bør andre verdier ligge til grunn enn i en typisk prøve-og-feile entreprenørkultur. Det handler om å fremelske verdier som støtter opp om visjonen.
  3. Den tredje utfordringen er at mange ledere anser at kultur først og fremst handler om hva slags verdier de ansatte skal leve etter, men at det samme ikke gjelder dem selv. Dette fungerer like dårlig som foreldre-filosofien «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Ledere former kulturen gjennom sine holdninger og adferd, hva de belønner, anerkjenner og prioriterer. Å bygge kultur gjennom ord, men ikke handling fungerer ikke. Kulturen er hva man GJØR, ikke hva man sier.

Så hva anser du er den mest effektive måten å gjøre kultur til en strategi?

-Min erfaring er at når man engasjerer organisasjonen i kulturbyggingen så skaper man et mye sterkere fundament, bedre forståelse, mer eierskap og større lojalitet til kulturen enn om ledelsen velger å bare tre visjon, verdier og kultur over hodene på de ansatte. Om man er et lite selskap er det enkelt, og om man er en stor organisasjon kan man gjøre dette med en «Teams-of-Teams» tilnærming, der man først engasjerer selskapets ledere, og at de siden tar ansvar for å engasjere sine egne team i prosessen.

Da jeg jobbet i Tandberg og Cisco utviklet teamet mitt og jeg en effektiv kulturbyggings prosess som var med å bidra til at begge selskapene ble kåret til Best Place to Work flere ganger. Da jeg startet konsulentselskapet Corporate Spring for 11 år siden, tok jeg med meg disse erfaringene og utviklet The Corporate Spring Model™ en holistisk modell som er et effektivt verktøy for å jobbe metodisk og strukturert med å bygge engasjerte, høypresterende kulturer som hjelper deg med å nå dine forretningsmessige målsettinger.

Kan du gi noen eksempler på selskaper som har lykkes med å implementere denne tilnærmingen til kulturbygging?

-Etter at jeg sluttet i Cisco for 11 år siden har vi fortsatt å ha de som kunde, og flere av deres globale team har metodisk jobbet med Corporate Spring modellen over flere år. Det har vist seg at de teamene som har iverksatt Corporate Spring Modellen er blant de topp 10% mest engasjerte teamene i Cisco. Med tanke på at Cisco nettopp ble kåret til The World’s Best Place to Work så er vi veldig stolte av disse resultatene. Et annet selskap jeg har lyst å nevne er det spennende, norske grønne energi selskapet Kyoto Group som vi har hatt gleden av å jobbe med siden oppstarten. Administrerende direktør Camilla Nilsson har uttalt at kulturen i selskapet er det som er skaper forutsetningen for selskapets vekst og suksess. Ledergruppen i selskapet jobber engasjert og metodisk med å bygge en kultur som støtter opp under selskapets ambisiøse målsettinger, og lykkes veldig godt med det.

Dette høres jo veldig spennende ut Annicken. Så hvordan kan våre lesere og medlemmer lære mer om strategisk kulturbygging fra deg?

-Vel, først og fremst håper jeg mange kommer på Innovasjondagen den 5. september hvor jeg er en av hovedtalerne. For øvrig, den 7. september skal jeg holde en 1-dags Executive Workshop på Epicenter der jeg vil gå mer i dybden på tematikken og dele konkrete verktøy og strategier som deltakerne kan bruke for å jobbe strategisk med kultur i egen organisasjon og selskap.

På vegne av alle oss som følger deg så virker du både veldig inspirert og ekte, nylig flyttet du også fra California til Toscana. Hva fikk deg til å ta det valget?

-Jeg forsøker alltid å lytte til min indre stemme og hjerte. Etter flere herlige år i California fikk jeg i fjor en kreftdiagnose som satte livet, og hele følelsesregisteret litt på hodet og påminte meg om at livet er skjørt og kort og det gjelder å leve det fullt ut mens man gjør det. I 30 år har jeg hatt visjonen og drømmen om å bo i Toscana og plutselig innså jeg at «en gang» er

NÅ, så jeg pakket sammen livet mitt i California og bestemte meg for å gjøre det jeg så lenge har drømt om. Og nå er jeg her!

Åpner dette for workshops også i Toscana?

Det stemmer! Fra høsten av kommer jeg til å holde flere workshops i Toscana, eller «camps» som vi kommer til å kalle det. Jeg ønsker å skape et konsept der deltakerne, enten de er enkelt individer, team eller ledergrupper kommer sammen i et fantastisk miljø som inspirerer til å nyte livet, oppfordrer til refleksjon og gode diskusjoner, frigjør kreativitet og påbegynner prosessen å skape noe konkret og varig som de kan ta med seg hjem og jobbe videre med.

De som synes dette høres interessant ut er velkomne å melde seg på nyhetsbrevet vårt på www.happylifehappywork.com eller ta kontakt med meg direkte for mer informasjon, avslutter Annicken sprudlende og full av energi.

 

Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Annicken vil holde et keynote innlegg på vår konferanse INNOVASJONSDAGEN 2023 den 5. september. Se mer om denne konferansen her.

Du kan også melde deg på Annicken’s Executive Workshop,  “Culture as Strategy for Growth” som vil arrangeres på EpiCenter, Oslo, 7. september her: https://www.corporatespring.com/executive-workshop

Innovative virksomheter lykkes bedre!

7 av 10 ansatte i selskap med høy innovasjonstakt mener det er enkelt å rekruttere talent. I sterk kontrast til dette sier hele 6 av 10 ansatte i selskap med lav innovasjonstakt at det er vanskelig å rekruttere talent.

Dette viser et av funnene i en fersk undersøkelse gjennomført av et av Norges ledende eiendomsselskap, Entra, og Epicenter, et innovasjonshus for digitale og innovative selskaper i vekst. I undersøkelsen har vi kartlagt hvordan norske arbeidstakere stiller seg til kontoret, og kontorets rolle når det kommer til bedriftskultur, innovasjon og nyskapning.

I undersøkelsen har vi spesielt utforsket hva norske kontormedarbeidere mener om kontorets rolle knyttet til innovasjon.

– Det er tydelig at innovative organisasjoner har en kultur som skiller seg fra de ikke-innovative på flere områder og at innovative organisasjoner oppfattes som mer attraktive blant mulige arbeidstakere. Funnene bør definitivt bekymre ledere i bedrifter som oppfattes som ikke så innovative, sier Mathias Willumsen, Head of Community i Epicenter.

Undersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom innovasjon og arbeidsmiljø. Av respondenter som oppgir at de jobber i en bedrift med høy innovasjonsgrad svarer hele 95 % at de har et godt eller svært godt arbeidsmiljø. Blant de som oppgir at deres organisasjon har en lav innovasjonsgrad, sier derimot 37 % at de ikke har et godt arbeidsmiljø.

Innovative selskaper har de mest fornøyde ansatte. 84 % av de spurte i organisasjoner med høy innovasjonsgrad er svært fornøyd eller fornøyd med sin arbeidssituasjon, mens kun 4 av 10 svarer det samme i bedrifter med lav innovasjonsgrad. Her er 6 av 10 ikke spesielt fornøyde med sin arbeidssituasjon.

Medarbeidere i organisasjoner med høy innovasjonsgrad har større frihet til å velge selv hvor de jobber og hvor ofte de skal jobbe fra andre steder enn kontoret, men de velger til tross for dette oftere enn andre å jobbe på kontoret. Dette mener Maria Hope, leder for fremtiden arbeidsplass i Entra viser at innovative organisasjoner i stor grad lykkes med sine kontorer:

– Selv om vi ikke med sikkerhet kan slå fast sammenhengen mellom innovasjon, trivsel og godt tilpassede kontorer, så viser både denne undersøkelsen og vår erfaring at de mest innovative organisasjonene i større grad satser på medarbeidere i selskapet, og legger til rette for at ansatte skal gjøre en best mulig jobb og trivsel gjennom kontorer som er tilpasset arbeidsformen.

Sjefforsker ved Sintef og «kontorekspert», Nils Brede Moe, mener norske bedrifter bør bli bedre når det kommer til kontorets utforming for å møte kravene til de ansatte og nye måter å samhandle på.

– Mange jobber i ulike team på tvers av organisasjonen og vi løser stadig flere oppgaver i digitale møter. Dette krever en annen tilnærming til utforming og plassbruk på kontoret siden vi både skal jobbe konsentrert og samhandle i ulike team. Forskningen viser at folk vil ha en fysisk arbeidsplass der de kan bygge nettverk og styrke det sosiale. Tilfredsstiller ikke kontoret medarbeidernes forventninger, velger flere å jobbe hjemmefra, noe som igjen går utover den viktige spontane kommunikasjonen i organisasjonen, sier Moe.

Andre utvalgte funn

  • Høy innovasjonskraft henger sammen med evnen til å jobbe kreativt i en gruppe. Av respondenter som oppgir at de jobber i en bedrift med høy innovasjonsgrad svarer hele 89 % at kreative prosesser fungerer bedre når en jobber sammen, men kun 11 % foretrekker individuelt. Av de som oppgir at deres organisasjon har en lav innovasjonsgrad, svarer 30 % at de foretrekker å jobbe individuelt med kreative prosesser.
  • Organisasjoner med høy innovasjonsgrad prioriterer kompetanseutvikling i langt større grad enn organisasjoner med lav innovasjonsgrad. 86 % av respondentene svarer at selskap med høy innovasjonsgrad prioriterer kompetanseutvikling, mens kun 45 % av respondenter i organisasjoner med lav innovasjonsgrad svarer det samme. Her sier så mange som 55 % av respondentene at selskapet ikke prioriteter kompetanseutvikling.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat og Reflect på oppdrag fra Entra og Epicenter.

Undersøkelsen er besvart av 1000 respondenter, tilfeldig utvalgt fra Norstats internettpanel. Samtlige respondenter jobber på kontor og er i alderen 25-65 år. 53 % av respondentene er kvinner og 47 % er menn. 32 % arbeider innen offentlig sektor og 68 % i privat sektor. 22 % oppgir at de har en ledende stilling, mens 78 % definerer seg som medarbeidere uten lederansvar. Datainnsamlingen ble gjennomført i februar 2023.

Om bendelormer, Beatlesmani og ballespark!

Wooden pier with fishing boat at sunset on a lake in rural Finland

Mens store deler av Norge ligger badet i sol og varme har LO’s Mette Nord, lederen i Fagforbundet åpenbart fått solstikk. Denne uken stemplet hun private leverandører av helse- og velferdstjenester som bendelormer, mens LO sjefen Peggy Hessen Følsvik gjentar beskyldningene om at virksomhetsbyggere som mottar risikofrie penger fra det offentlige er snyltere.

Det begynner å bli en stygg uvane at landets ledende arbeidstakerforkjempere slenger dritt om de som skaper verdier, – og noen voksne må snart advare om at lederene i LO ballesparker langt under beltestedet. Har de glemt at landets nåværende næringsminister selv har hentet ut over 60 risikofrie millioner fra det offentlige, – og dermed faller inn under LO-toppenes definisjon av bendelormer?

Det er på høy tid LO sjefene kommer seg ut av solen og bidrar til at verdiskapere og innovatører verdsettes, ikke hudflettes.

Det er jo slett ikke bare Jan Christian Vestre som har fått midler fra det offentlige. Blant gründer-bedriftene som Innovasjon Norge tildelte risikofrie midler til for 2 år siden, var det innovative elbilladerselskapet Easee. Tilskuddet på hele 11 millioner kroner fikk de merkelig nok omtrent samtidig med at selskapet viste frem et regnskap med firedoblet omsetning og et positivt resultat på en halv milliard kroner. Nå står selskapet i fare for å ende i konkurs, fordi deres elbilladere ikke lenger er godkjent. Høy innovasjonskraft er vel og bra, men offentlige minimumskrav og internasjonale standarder bør følges, ikke utfordres. Du kan lese mer om saken her.

Ukens opptur slik vi ser det er at Arbeiderpartiets stortingspolitikere åpenbart har stukket fingeren i jorda. Dermed har de oppdaget at valgkampløftet om å reversere domstolreformen som de fleste er enige om at er en reform som har skapt bedre vilkår for alle, er en særs dårlig ide. I en verden der ny informasjon og endrede forutsetninger hele tiden spiller inn er det et tegn på fornuft at man erkjenner at gamle kampsaker av og til går ut på dato. Dermed står kun Senterpartiets realitetsfornektere igjen,- vi håper også justisminister Emilie Enger Mehl etterhvert tar til vettet…

Sola skinner også på gamle helter og innen musikkverdenen er ingen større enn The Beatles var for 50 år siden, – og denne uken kom nyheten om en ny Beatles-sang vil slippes senere i år. I følge Paul McCartney har AI teknologi hjulpet til med å sammensmelte John Lennons stemme fra en gammel demo-kassett med årets nyutgivelse. For unge lesere iler vi til å informere om at John Lennon døde i 1980, så her er vi langt inne i et etisk og juridisk minefelt. Sangen som visstnok i følge Forbes vil bli hetende «Now and Then», vil vise en hel verden at døden ikke lenger er en hindring for å lansere nye sanger. La oss også minne om at det ikke er mer enn et år siden Michael Jackson «stod» på scenen sammen med Britney Spears. Døden er takket være avansert hologramteknologi heller ikke lenger noen hindring for å opptre “Live”.

Vi spår ny Beatlesmania! For oss endringsagenter ligger dog mange spørsmål ubesvart; Hvem eier en sang generert av en AI-algoritme, hvem eier stemmen til noen som døde for 50 år siden og ikke minst hvordan skal inntektene fordeles når AI teknologien gir oss en nye melodier som kun er inspirert av de opprinnelige låtskriverne.  Her ligger det mye etisk og juridisk krutt, og både entreprenører, lovgivere og regulatorer skal nok få kjørt seg i tiden fremover.

“Yesterday, all my troubles seemed so far away, no it looks as though they are here to stay”  Fra sangen yesterday som kom ut i 1965 og fortsatt er verdens mest innspilte sang med over 2000 ulike innspillinger

I England har telekomgiganten British Telecom (BT) nylig annonsert at de vil kutte 55 000 stillinger innen 2030, det er tro det eller ei mer enn 40 % av arbeidsstyrken. De sier også at over 10 000 av disse stillingene vil erstattes av AI-verktøy. Fagforeningen for telekommunikasjonsarbeidere sier i en kommentar at de har forståelse for at ny teknologi vil føre til endringer.

Vi anbefaler norske LO-topper en studietur!

Ukas innovasjonsblomst går til Arbeiderpartiets politikere som har innsett at domstolsreformen ikke bør reverseres. Verden går nemlig fremover! Vi håper de snart også innser at argumentene for å insistere på elektrifiseringen av sokkelen også har gått ut på dato. Det finnes bedre bruk av vannkraft enn å drifte hydrokarbon utvinningen fra norsk sokkel. Våre oljeplattformer er allerede selvforsynt med strøm produsert med gassturbiner. Det gir åpenbart ikke mening å sende strøm fra land ut til plattformene via kabler som koster 50 milliarder.

Happy Friday og riktig god weekend!

Sopra Steria kjøper vestlandsk IT-selskap

Sopra Steria overtar Marin IT, et IT-selskap som leverer tjenester til DOF Group ASA, og inngår en langsiktig drifts- og digitaliseringsavtale i maritim sektor.

– Dette er en merkedag for oss i Sopra Steria. Vi skal levere på en strategisk og langsiktig internasjonal IT- og digitaliseringsavtale i maritim sektor. I tillegg styrker vi vår tilstedeværelse på Vestlandet og får mange nye og dyktige medarbeidere, sier Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria.

Siden 2010 har Marin IT levert IT-tjenester til eierselskapene DOF Group ASA og Austevoll Seafood ASA, hvor DOF Gruppen har vært den største kunden. Marin IT har ellers levert IT-tjenester til noen selskaper i LACO gruppen.

De om lag 50 medarbeiderne i IT-selskapet blir nå en del av Sopra Steria.

Skal samarbeide over hele verden

Som følge av salget inngår DOF Group ASA og Austevoll Seafood ASA også en langsiktig drifts- og utviklingsavtale med Sopra Steria. Avtalen innebærer blant annet leveranser til DOF konsernets landorganisasjoner på fem kontinenter og i tillegg leveranser til en offshoreflåte som operer globalt.

Hilde Drønen, styreleder i Marin IT og finansdirektør i DOF Group ASA, sier at dette er en avtale alle parter er tjent med.

– Vi er svært glade for at Sopra Steria nå er vår nye partner. Vi får nå tilgang til mer kapasitet og spissede kompetansemiljøer, særlig innenfor cybersikkerhet, bærekraft og innovasjon. Dette gjør oss enda bedre rustet til å nå målene våre innenfor teknologi og bærekraft, sier hun og legger til:

– Det ligger også i kortene at vi ønsker oss stordriftsfordeler i den operasjonelle IT-driften.

Stordrift og sterke fagmiljøer

IT- og digitaliseringsavtalen vil betjene rundt 4000 ansatte, 55 fartøyer og en rekke kontorer over hele verden. Drønen sier at de ansatte i Marin IT nå blir del av en stor, men samtidig lokalt forankret arbeidsplass med mange muligheter.

– Vi i DOF og Austevoll Seafood får anledning til å jobbe videre med de samme kontaktpersonene vi hadde i Marin IT, noe vi setter pris på, sier hun.

Vokser i blå næring

Ifølge Kjell Rusti betyr avtalen at Sopra Steria styrker posisjonen sin både på Vestlandet og i maritim sektor.

– I 2021 åpnet vi kontor i Bergen, og nå blir vi enda større og sterkere i landsdelen. Vi øker også avtrykket vårt i de blå næringene, der vi allerede bistår betydelige norske og internasjonale aktører med digitalisering og transformasjon. Avtalen gir klare synergier både her og i tilstøtende bransjer, sier Sopra Steria-lederen.

Oppkjøpet er til behandling hos konkurransetilsynet og fullføres ved godkjennelse.

Easee går på ny smell

Easee, et av de norske innovative selskapene som raskt har vokset seg store på å tilby smarte ladeløsninger for elbiler, er i trøbbel. De har blitt anklaget for å bryte reglene for elektrisk sikkerhet og for å lure kundene sine. Hva er egentlig sannheten bak denne saken, og hva har norske myndigheter gjort for å håndtere den?

Etter nøye vurdering har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet besluttet at det ikke vil protesteres mot Elsäkerhetsverkets konklusjon i Easee-saken. Dermed går det mot omsetningsforbud i hele EØS for de to ladeboksene fra den norske produsenten.

Elsäkerhetsverket i Sverige vedtok omsetningsforbud av Easee Home og Easee Charge i mars i år. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har gjennomført egne undersøkelser etter å ha blitt kjent med det svenske vedtaket.

— Vi som myndighet hadde virkelig håpet på at det var mulig å konkludere annerledes i denne saken. Dessverre er det slik at Easee, til tross for at de har fått god tid, ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at Easee Home og Easee Charge oppfyller kravene. Easee har for eksempel ikke dokumentert sikkerheten til produktet ved bruk over tid og ved bruk under ulike klimatiske forhold. Vi mener også at sikkerheten i løsningen for sammenkobling av reléene ikke er godt nok dokumentert, sier avdelingsdirektør i Nkom John-Eivind Velure.

Dersom ingen andre land i EØS protesterer mot konklusjonen fra det svenske Elsäkerhetsverket innen 15. juni, og forvaltningsdomstolen i Sverige stadfester vedtaket, får Easee plikt til å følge opp vedtaket i hele EØS. I praksis innebærer dette omsetningsforbud i alle land i EØS, inkludert Norge.

Fordi det er en pågående rettsprosess i Sverige, vil ikke Nkom komme med pålegg overfor Easee før saken er endelig avgjort.

— Vi i Nkom er positive til innovative og nye løsninger i markedet, men denne saken er et tydelig eksempel på hvor avgjørende det er for produsenter, importører og forhandlere å sørge for at utstyret de selger tilfredsstiller det europeiske regelverket og dermed er dokumentert sikkert i bruk, sier Velure.

Til tross for oppmerksomheten saken har  er det ikke rapportert inn feil som kan medføre fare for liv og helse. Avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Marit Endresen sier de ikke har indikasjoner på at laderen er farlig i bruk.

—DSB kjenner ikke til hendelser der det har oppstått brann eller andre skader hos de som bruker produktet. Dersom du har en Easee lader hjemme, kan du fortsatt bruke laderen på vanlig måte, sier Endresen.

Nkoms risikovurdering tilsier også at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå, men at situasjonen følges nøye.

— Dersom det oppstår hendelser med laderne i bruk er vi veldig interessert i å få rapporter om det, avslutter John-Eivind Velure i Nkom.

Selskapet har selv gått ut i media og sagt at enten tilføres de kapital i hundemillionsklassen eller så vil det være kroken på døren.

Bli verdens første hologramresepsjonist!

Hvordan ville du føle deg hvis du ble møtt av en hologramresepsjonist når du sjekket inn på et hotell?

Det er akkurat det Aiden by Best Western vil tilby sine gjester i Oslo.

Hologram receptionist (Bilde fra https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=302898763)

På Aidens konsepthotell rygger de ikke tilbake fra å tenke innovativt. Som et spennende innslag kom denne uken nyheten om at de nå jobber med hologrammer som en sentral del av opplevelsen. Med hologramteknologien ønsker de å skape digitale innsjekkinger med et personlig preg samtidig som de effektivt maksimerer de ansattes engasjement for en unik gjesteopplevelse.

Nå leter de etter en stjerne som kan ta rollen i en alt annet enn tradisjonell resepsjoniststilling.

-Som hologramresepsjonist hjelper du ikke bare hotellpersonalet med å svare på telefoner og e-poster, men får også muligheten til å bli en del av en helt ny æra i hotellbransjen. Vi ser at våre Aiden-hoteller bruker hologrammer som et morsomt og spennende element. Det samsvarer med vårt konsept om å tenke nytt og moderne, avslutter Thomas Furulund, Operations Manager CIC Hospitality.

1 av 3 tror AI vil endre jobben deres

Denne uken kommer konulentselskapet Boston Consulting Group med resultatet av en undersøkelse der 12 000 ansatte har blitt spurt om hva de mener om AI i arbeidslivet.

Alexander Gray er Managing Director ved BCGs Oslo-kontor, og leder selskapets teknologirådgivning BCG Platinion i Norge.

– Over halvparten av respondentene (52 %) uttrykker at de i hovedsak er optimistiske for hvordan AI og GenerativeAI vil påvirke arbeidslivet. En økning som er opp 17 prosentpoeng fra 2018, og respondentene som uttrykte bekymring har gått fra 40 % til 30 % i samme periode. De mest positive og nysgjerrige av respondentene er også de som allerede bruker GenAI regelmessig, sier Gray.

Mange virksomheter bruker allerede GenAI-teknologier til daglig, mens andre er i utforskningsfasen for å finne ut hvordan de kan bruke AI for å drive mer effektivt, tilby nye tjenester og produkter – eller mer disruptivt endre selskaper og bransjer.

– Denne undersøkelsen minner oss om at GenAI-reisen i stor grad også må inkludere tingene rundt det å etablere teknologiplattformer, algoritmer og bedre dataforvaltning. Dette handler naturlig nok om langt mer enn algoritmer, data, chatbots og genererte bilder, og disse gjør ingen nytte i et vakuum. Det er mange menneskelige og etiske hensyn å ta i innføringen av ny teknologi i virksomheten. Folk har en legitim bekymring og opplever usikkerhet for hvordan jobben deres vil bli påvirket de neste årene. Her har vi alle et ansvar for å sørge for etisk og forsvarlig implementering av AI, og sørge for at ansatte og ledere utstyres med kompetansen og tryggheten de trenger i møte med en ny arbeidshverdag, sier Gray.

Stort potensial for energisektoren, men det følger med ansvar og forpliktelser

Alexander Elboth er Managing Director and Partner ved BCGs Oslo-kontor og arbeider tett med en rekke energiselskaper. Han viser til at potensialet til GenAI er stort for sektoren, men understreker samtidig hvilke forpliktelser som følger av å ta i bruk kunstig intelligens.

– Innen energisektoren vil GenAI brukt riktig kunne gjøre en forskjell på tvers av verdikjeden – både gjennom produktivitetsforbedringer drevet av bedre kunnskapsdeling og automatisering, men også veldig spesifikke muligheter som for eksempel bedre støtte til tolkning av seismiske data. Teknologien muliggjør også helt nye typer verdiøkende tjenester, og vi kommer til å se bransjeforskyvninger og endringer i styrkeforhold, sier Elboth.

Mer enn 8 av 10 respondenter i undersøkelsen gir uttrykk for at de trenger opplæring for å ta i bruk GenAI.

– Det er avgjørende at ledere er bevisst at det er deres ansatte som skal ta i bruk generativ kunstig intelligens og sørger for både nødvendig opplæring og et godt rammeverk. For konkurranseutsatte virksomheter vil det bli umulig å styre unna, sier Elboth.

Behov for et stødig rammeverk

Med økt bruk av kunstig intelligens (herunder GenAI) øker også risikoen for uheldige hendelser og etiske overtramp. Automatiseringen, og det å fjerne mennesker fra prosessene, kan føre til utfordringer knyttet til håndtering av personopplysninger, kundedialog som mangler nødvendig kontekst og følsomhet – og spørsmål knyttet til arbeidsplasser, transparens og etterrettelighet i automatiserte beslutninger. 79 % av alle respondentene i undersøkelsen mener at AI-spesifikke retningslinjer er nødvendig å få på plass i deres selskap.

Mange selskaper er derfor i gang med å utvikle sine egne AI-rammeverk for å bevare deres etiske verdier. Ansattes syn på effektiviteten til disse rammeverkene varierer imidlertid mye. Mens 68 % av lederne føler seg trygge på at organisasjonens bruk av AI er forsvarlig, mener bare 29 % av frontlinjeansatte at bedriftene deres har implementert tilstrekkelige tiltak for å sikre at AI brukes på en ansvarlig måte.

– Det vil være essensielt å ikke bare vurdere hvilke av dagens funksjoner som vil dra nytte av GenAI, men også hvilke kapabiliteter, rammer og retningslinjer som må etableres for å håndtere risikoen, være på trygg etisk grunn og ivareta de menneskelige aspektene, sier Elboth.

Råd til ledere

BCG-konsulentene har tre råd til arbeidsgivere fremover:

1. Følg en 10-20-70-regel, der 10 % av AI-innsatsen handler om å utforme strategier og retningslinjer som adresserer håndtere mulighetene, risikoene og etiske hensyn, 20 % til å utvikle understøttende teknologiplattform, algoritmer og digitale verktøy og 70 % til å støtte mennesker og tilpasse forretningsprosesser.

2. Invester systematisk i involvering og kompetanseheving for ansatte. Gitt tempoet som teknologien utvikler seg i, må selskaper investere i opplæring for å hjelpe både frontlinjeansatte og ledere med å forberede seg på endringer i arbeidet, bidra til å utforme sin fremtidige arbeidshverdag og hjelpe dem med å lykkes i sine roller. Det må også etableres rom for ansvarlig eksperimentering og utprøving med AI slik at de ansatte får anledning til å bygge kompetanse mens teknologien og mulighetene modner i selskapet.

3. Bygg et ansvarlig AI-program. Ansatte må kunne være trygge på at deres organisasjoner tilnærmer seg AI på en måte som er etisk forsvarlig, og som fordeler oppsidene rettferdig mellom virksomheten og menneskene den består av.

– Bedrifter vil ikke oppnå det fulle potensialet til GenAI hvis flertallet av deres ansatte tviler på at arbeidsgiveren bruker teknologi og data på en ansvarlig måte. Ansvarlig AI reduserer ikke bare risiko, den kan også øke innovasjon og produktivitet, og skape enorm verdi og konkurransefortrinn for virksomheten, avslutter Alexander Gray.

Om humorister, terrorister og skumle lister!

Denne uken har shippingfolk fra hele verden samlet seg til NorShipping, svenskene feiret sin nasjonaldag og Kongsbergmannen Viggo Venn skapt furore. Det gjorde også justisminister Mehl som torsdag mottok rapporten om terroristangrepet under fjorårets Pride i Oslo. 

Justisministeren nekter fortsatt å kalle det et terrorangrep, men sier at rapporten som avslører at PST kunne forhindret terroristangrepet skal følges opp “umiddelbart”. Som kjent betyr umiddelbart på politikernorsk at det kan gå både måneder og år. I mellomtiden virker det som om Pride festivalen som egentlig kun er den siste uken i juni sprer seg som en kanadisk skogsbrann. I år virker det som regnbueflagget og alt som følger med inntar alt fra barnehager til Thon hotell, – og det i hele juni. Misforstå oss rett; Vi unner alle skjeive en fargerik parade og en uke hvor mangfoldet står i sentrum, men er det bare vi som synes at det tar fullstendig av?

Viggo Venn skapte på sin side furore ved å vinne “Britain Got Talent”, – BGT for de innvidde. Hans relativt absurde, men definitivt morsomme innslag som du kan se her vitner om et stort talent for situasjonskomikk. Vi falt spesielt for måten han spiller den skeptiske dommeren Simon inn i nummeret. Vi innrømmer det, vi lot oss sjarmere. Kudos, Viggo!

Mens vi er inne på engelsk humor kan det jo passe å dele det underfundige og definitivt erkebritiske sitatet fra den engelske komikeren Bob Monkhouse:

“They laughed when I said I was going to be a comedian. Well, they’re not laughing now.”

SAP Norge hadde denne uken invitert til en konferanse viet det grønne skiftet. Både Norgesjef Marius Vetter og danske Jesper Schleimann var tydelige på at tiden for å kun fokusere på topp og bunnlinje er forbi, – heretter må også den grønne linjen måles og fokuseres på. Klare meldinger og gode innlegg fra alle talerne. Særlig imponerte Yara’s Kjerstin Aass og Norwegian-tospannet Knut Olav Irgens Høeg og Anders Fagernæs med tydelig budskap om at det grønne skiftet også innebærer nye muligheter for de som tenker innovativt…

I dag går også startskuddet for Norges største regatta – Færderseilasen.  Mer enn 500 seilbåter skal ut Oslofjorden før de på morgensiden lørdag seiler mot mållinjen ved Tønsberg innselingen. Med sol og lite vind tyder alt på at årets utgave av det mange kaller sommerens vakreste eventyr kan bli en lang natts seilas mot mål og en kald pils på bryggen. Som ihuga seilere ser vi frem til slikt, vel vitende om at enkelte fortsatt definerer seiling på helt annet vis enn oss. Enkelte tvilere er for eksempel glad i denne definisjonen;

Sailing – The fine art of getting wet and becoming seasick, while going nowhere slowly at great expense.

I USA har Apple denne uken arrangert sin store utviklerkonferanse og lansert det som kan være den dårligst bevarte hemmeligheten innen IT på mange år, nemlig Apple Vision pro VR briller. Til en pris på over 40 000 norske kroner er det lite som tyder på at Virtual Reality (VR) brillene vil bli en bestselger, men signalet om at vi nærmer oss en verden der skillet mellom virkelighet og fiksjon viskes ut er for oss endringsagenter tydelig.

Smarte briller vil åpenbart dukke opp i mange former i tiden fremover, – og Mixed Reality økosystemet har uansett med Apple‘s lansering fått en vitamininnsprøyting av de store.

Denne uken kom også årets Forbes Global 2000 liste over verdens største selskaper, og helt på topp troner finanskjempen JP Morgan. Apple er på 10. plass, dette fordi listen ikke bare ser på verdsettelsen, men også på omsetning og overskudd. Det er i år 20 år siden den første listen ble offentliggjort, – kun en tredjedel av virksomhetene har vært på listen hele tiden. Som en kurositet kan vi nevne at på den første listen var Apple nr. 939.

Et tydelig signal på at endringens vinder blåser langt friskere enn det årets Færderseilas deltagere vil oppleve, – og de vindene er globale!

Equinor er forøvrig det eneste norske og nordiske selskapet inne på listen over de 100 største, med en 52. plass. De andre norske er;

344. DNB Bank
662. Norsk Hydro
795. Yara International
1141. Telenor
1385. Vår Energi
1699. Storebrand
1750. Aker
1916. Mowi

USA har fortsatt flest selskaper inne på listen med 611, mens Kina er på en sterk annenplass med 346, – og på bronsjeplassen ligger Japan med 192 selskaper. Ingen andre land har mer enn 100 selskaper på listen. Her er linken.

En skumlere liste å befinne seg på er Ukrainas liste over krigsprofitører, International War Sponsors list. Dette er selskaper som fortsetter å tjene penger på krigen. Denne uken ble det kjent at både Procter & Gamble og Mondelez står på listen – og som en følge av dette stoppet flyselskapet SAS i går salget av de for mange nordmenn kjente produktene fra Freia. Her er listen over virksomheter som nå vil merke konsekvensene av å ikke aktivt velge å selge seg ut av Russland.

Forøvrig er Elon Musk igjen verdens rikeste person, mye takket være at Tesla som nå selger flere biler enn noensinne har sett en fordobling av aksjekursen så langt i år, – og fortsatt har vi ikke sett konsekvensen av Twitter endringene han implementerer…

Ukens innovasjonsblomst går til SAP Norge ved Marius Vetter og hans team som denne uken satt fokus på IT kjempens viktige oppgave med å være en pådriver i arbeidet med å innføre den grønne linjen i regnskapet. Med flesteparten av verdens største selskaper på kundelisten og over 70% av alle datatransaksjoner innom deres systemer er dette viktig drahjelp for både innovasjons-og bærekraftsentusiaster verden rundt.

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine – med ny innovasjonsgiv!

Aker Biomarine ble i 2017 kåret til Norges mest innovative virksomhet, og året etter vant de til og med den europeiske utgaven.

Vi tok en prat med selskapet som i 2021 gikk på børs og er verdens ledende produsent av krillbaserte produkter. Som en del av Aker konsernet har de Kjell Inge Røkke i ryggen og satser globalt.

– I år har vi etablert egen Venture-organisasjon i Aker BioMarine. Dette gir oss muligheten til å se på vekstmuligheter utenfor kjernen og de eksisterende virksomhetsområdene vi driver innenfor i dag. Samtidig er det helt essensielt for oss å benytte den eksisterende kompetansen vi har i selskapet for å utvikle vekstområdene videre, forklarer Trond Atle Smedsrud som leder denne satsningen.

Han forteller videre om andre innovative grep selskapet har gjort som de færreste har fått med seg. I hvert fall har ikke InnoMag’s redaktør fått med seg alt. Visste du for eksempel at selskapet er i gang med innovative mat-og ernæringssystemer…

Åpning av unik R&D fabrikk

Aker BioMarine har i samarbeid med Innovasjon Norge etablert en ekstraksjonsfabrikk for protein på Ski i Nordre Follo kommune. Her utvikler de blant annet en ny industriell prosess rettet mot kommersiell utvikling av marine ressurser. Fabrikken er svært innovativ i norsk sammenheng, med unik hydroliseringskapasitet.

Selskapet har investert i toppmoderne utstyr og fabrikken styres i hovedsak fra en iPad, med stor grad av automatisering og lav bemanning. Produksjon vil starte i løpet av sommeren 2023.

– Aker BioMarine har et strategisk mål om å bidra til fremtidige mat- og ernæringssystemer som både er helsefremmende og mer miljøvennlige. Innovasjon Norge viser med dette tilskuddet at de ønsker å støtte videreutvikling av det norske kompetansemiljøet på marine ernæringsprodukter. Det er mye god utvikling i Norge for å utnytte mer av marine råvarer til mat og ernæring. Vi er glade for å kunne være med på å videreutvikle industrien videre, sier Smedsrud.

Lansering av nytt brand – Understory!

Aker BioMarine har også lansert et eget proteinpulver for helsekostmarkedet. Proteinet er komplett, vannløselig og klart. Produktet er svært egnet til å lage blant annet klart proteinvann og er det første av sitt slag på det globale markedet.

Gamut er det første produktet i selskapets nye Understory-produktlinje. Det er et komplett protein i peptidformat med naturlig forekommende mineraler. Peptider er til informasjon kjeder av aminosyrer som er bundet sammen gjennom peptidbindinger. Målgruppen er innovative proteinformidlere og merker som ønsker å tilby ekte, autentisk ernæring til helsebevisste forbrukere. Du kan lese mer om satsningen her.

Sjøgående droner!

Som om ikke dette var nok har de også tatt i bruk en ubemannet seildrone på størrelse med et surfebrett, dette er den første sjøgående dronen innen norsk fiskerisektor.  Denne benyttes i Antarktis under tøffe værforhold. Nå har de bestilt en ny, seks meter lang motorisert drone som også er førerløs. Dronen leveres i sommersesongen 2023 og dette er første gang sjøgående droner blir tatt i bruk i norsk fiskeri. Sammenlignet med seildronen vil den nye farkosten være vesentlig mer mobil, og kunne operere fra fiskebåter.

-Hensikten er å få ned letetiden drastisk og dermed også drivstofforbruket og CO2-utslippet til Aker BioMarines tre båter. Leverandør er Maritime Robotics i Trondheim, forklarer Smedsrud oss.

Samarbeid med softwareleverandøren Cognite

Trond Atle Smedsrud forteller også at Aker Biomarine har et omfattende teknologi-utviklingssamarbeid med Cognite som han forventer seg mye ut av i tiden som kommer.

– Med innføringen av generativ kunstig intelligens vil vi sammen være i stand til å ekstrahere metadata fra dokumenter og umiddelbart fylle ut vår Cognite Data Fusion (CDF) datamodell. Dette vil i praksis innebære lettelser i manuelle oppgaver for flere ansatte, på tvers av selskapets verdikjede. Teknologisamarbeidet med Cognite har så langt gitt gode resultater for mer effektiv og bærekraftig drift. La meg trekke frem en reduksjon på 56% i enhetskostnaden for drift på to år og en reduksjon på 73% i nedetid som følge av forbedret drift.

QPAWS

Som en del av en kreativ strategi om å skape oppmerksomhet for selskapets hundefôr har Aker BioMarine også utviklet en app rettet mot forbrukere.

-dette er en helse og aktivitetsapp for hundeeiere, kall det gjerne «Strava for Dogs», smiler Smedsrud og forklarer;

-Antall brukere i appen vokser fortere enn planlagt og vi har i dag registert over 30.000 hunder. Dette er et eksempel på en innovasjon der vi nå søker etter industripartnere, og vi ønsker å spinne appen og tilhørende organisasjon ut av selskapet for å skape et bedre langsiktig hjem for appen og mulighetene dette innebærer for et globalt segment.

Aker BioMarine med storskalaforsøk innen for til lakseoppdrett

Under samtalen kommer det også frem at Aker Biomarine har søkt om forskningstillatelser til lakseoppdrett. Ikke så rart, siden Aker BioMarine er en av få globale aktører som har lykkes med å introdusere og skalere en ny råvare fra idé til mer enn 50.000 tonn ingredienser produsert årlig. I partnerskap med forsøk- og forskningssenteret for havbruk, LetSea, og forskningsinstituttet Nofima, søker selskapet nå forskningstillatelser for å gjøre storskalaforsøk av krill i kombinasjon med nye råvareingredienser.

-Målet med forskningstillatelsene er å øke kombinasjonen av krill og andre råvarer i fiskefôr. Prosjektet, som er i partnerskap med LetSea og Nofima, vil gi nye muligheter for oppdrettsindustrien, forklarer Smedsrud oss ivrig.

– Vi tok ansvar å samle en rekke nye proteiningredienser og start-ups, og søkte om å etablere et 7-årig program for å forske på effekten av ulike nye proteinkilder i stor-skala oppdrett. Dette ble lansert under et Bellona- arrangement for norsk sjømatindustrien i desember 2022.

-Norge har en ambisjon om å mer enn tredoble produksjon av laks og ørret innen 2050, samtidig har regjeringen satt som mål at alt fiskefôr i Norge skal være fra bærekraftige kilder innen 2030. Skal Norge lykkes med en bærekraftig vekst innen sjømatproduksjon, må næringen i større grad ta i bruk nye råvarer i fôr – og det raskt, slår han fast. Både Nofima og Aker Biomarine er medlemmer av Open Innovation lab of Norway, – og begge aktørene er invitert til å dele sine erfaringer fra scenen på årets utgave av INNOVAJSONSDAGEN i Oslo den 5. september.

-Om denne søknaden innvilges vil vi teste syv nye råvarer på syv år med mål om å øke kombinasjonen av disse nye råvarer i fiskefôr fra 0.4 prosent til 25 prosent innen 2030. Storskaladataen vil tilgjengeliggjøres, sier Smedsrud.

På vei ut døren nevner Aker Biomarine’s innovasjonspådriver i forbifarten at han muligens glemte å nevne at Kori, Aker BioMarines B2C-produkt er i ferd med å få sitt gjennombrudd i USA. Produktet er allerede i dag tilgjengelig i majoriteten av amerikanske dagligvarebutikker og fortsetter å vinne innovasjonspriser i USA, selv to år etter lansering.

Vi er fortsatt bare i startgropa, smiler han og vi forlater Fornebu overbevist om at det kan komme mange store innovasjoner ut av bittesmå krill. Det handler om å jobbe bevisst med å utvikle nye mulighetr og se på innovasjon som en konkurransefordel, og der er Aker Biomarine definitivt i verdensklasse.

Steddy- ny håndverkstjeneste rulles ut!

Steddy er et nytt konsept som gjør oppussingsprosjekter enklere for både privatkunder og håndverksbedrifter. Nå er den nye aktøren i ferd med å rulle ut sin innovative håndverkstjeneste i Drammen, Asker og Bærum.

Regionleder Ragnhild Pettersen avslører spennende planer om å gjøre Steddy til en nasjonal kjede i 2023. Med deres digitale plattform fristes det med at oppussingsprosjekter blir enklere enn noensinne!

– Steddy blir en nasjonal kjede i løpet av 2023, men før det lanserer vi håndverkstjenesten vår i Drammen, Asker og Bærum. Dette er et viktig marked for oss. Det er mange hus, rekkehus og leiligheter her – så kundegrunnlaget er stort, sier Pettersen.

– ROT-bransjen (rehabilitering, oppussing og tilbygg) er en uoversiktlig bransje. For kunden er det vanskelig å vite hvilke håndverkere som er seriøse, hva som er de gode løsningene, samt hva som er riktig pris og tidsbruk på prosjektet. Det er stor risiko at noe kan gå galt underveis, og at resultatet ikke blir som forventet. Målet vårt er at når man velger Steddy, så skal man kunne være trygg på at det er faglig dyktige håndverkere som utfører oppdraget, og at utførelsen holder høy kvalitet. Vi skaper forutsigbarhet og trygghet for kundene. Steddy løser dermed mange av utfordringene som ROT-markedet har, forteller Pettersen.

I tillegg har Steddy utviklet en egen kommunikasjonsplattform mellom kunden og håndverkerne.

– Det er unikt for bransjen at hele kundereisen er digitalisert. Kundene har full oversikt over prosjektet sitt, og kan kommunisere direkte med håndverkene via plattformen. For håndverkerne innebærer dette også en enorm tidsbesparelse, slik at mer tid kan brukes til den faktiske gjennomføringen av prosjektet. Vi tilbyr en tjeneste som både privatkundene og de lokale håndverksbedriftene vinner på, avslutter Ragnhild Pettersen.

Flere eldre rammes av ID-tyveri

En skremmende undersøkelse avslører at over 60 000 personer over 60 år har blitt rammet av ID-tyveri de siste to årene. Dette kommer frem i en årlig undersøkelse som Respons Analyse har utført for 13. gang på vegne av Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS).

Undersøkelsen viser at 5% av de over 60 har blitt utsatt for ID-tyveri, og med 1,2 millioner nordmenn i den aldersgruppen er det enorme tall vi snakker om. Undersøkelsen viser også at den samme aldersgruppen, de over 60, er mer bekymret for å bli rammet av ID-tyveri enn de yngre.

– Det er bekymringsverdig at de eldre ser ut til å bli rammet i større grad enn tidligere. At den samme aldersgruppen også er mer bekymret for å bli rammet enn de yngre, vitner om et behov for å gi dem mer kunnskap om typiske former for ID-tyveri, og hvordan de best kan beskytte seg i ulike situasjoner, sier seniorrådgiver Eivind Reiner-Holm, hos NorSIS.

Lurt til å gi fra seg bankinformasjon

Tidligere har den vanligste formen for ID-tyveri vært at noen har kjøpt en vare eller tjeneste på internett i offerets navn. Uavhengig av alder er det nå flere som opplever at noen har overført penger ut fra deres konto uten samtykke.

ID-juristen tilbyr gratis rettshjelp til alle som er utsatt for ID-tyveri og svindel. De er ikke overrasket over denne utviklingen, fordi et flertall av svindelsakene de behandler dreier seg om nettopp slike tilfeller. De ser også mønstre i hvordan dette skjer.

– Ofte er denne typen svindel et resultat av at man har fulgt det som viser seg å være falske lenker for innlogging og på den måten blitt frastjålet informasjon som personnummer, BankID engangskoder- og passord som kan misbrukes, sier Silje Noer Johansen, prosjektleder i ID-juristen.

– Vi ser også tilfeller der ofrene får en telefon fra noen som utgir seg for å være for eksempel banken eller andre aktører vi har tillit til, der målet er det samme, fortsetter Noer Johansen.

Denne formen for svindel spiller på ofrenes tillit til kjente aktører, enten det skjer på Internett eller over telefonen, og er en form for sosial manipulasjon. Tilfellene viser et behov for å kunne gjenkjenne ulike metoder for sosial manipulasjon, og at man aldri skal gi fra seg påloggingsinformasjon eller logge inn med BankID fra lenker man mottar uoppfordret i SMS, e-post eller sosiale medier.

Unike identiteter kan beskytte oss mot ID-tyveri

NorSIS og Skatteetaten mener det er behov for flere tiltak for å sikre folks identiteter og beskytte mot ID-tyveri.

Et av tiltakene er innføring av unike identiteter i Folkeregisteret, som innebærer at alle som er registrert med et fødsels- eller d-nummer kan få merket nummeret som unikt. Dette vil bidra til å sikre at en person kun har ett ID-nummer i det norske Folkeregisteret. Det vil gjøre det vanskeligere for en person å ha flere identiteter, og kan redusere risikoen for at andre benytter eller stjeler en persons identitet.

– Et felles mål for identitetsforvaltningen i Norge er å sikre at én person har én sikker grunnidentitet i Folkeregisteret. Med unike identiteter får vi til dette, forteller Marianne Henriksen, som er fagdirektør for ID-forvaltning i Skatteetaten.

Flere positive til biometri som sikrer din identitet

Unike identiteter må bekreftes med et sterkt ID-bevis, altså pass eller nasjonalt ID-kort som knytter deg til ditt ID-nummer. Da gjenbrukes biometriske data som ansiktsfoto fra et ID-bevis som utstedes fra politiet. Slik får man bekreftet at du er du, og sikrer at ingen andre kan søke pass og ID-kort i din identitet.

– Årets undersøkelse viser at en økende andel av befolkningen er positive til bruk av biometri. Mens 36 % svarte at de var positive i 2021, er nå halvparten positive til dette, sier Henriksen.

Sikker digital inkludering

Selv om mer og mer kommunikasjon mellom innbyggere og myndigheter skjer digitalt, er det fortsatt mange som står på utsiden av den digitale verdenen. Dette gjelder for eksempel eldre og utenlandske statsborgere. For å beskytte disse gruppene må vi sikre at alle har et sterkt ID-bevis som kan dokumentere hvem de er.

– I dag får ikke utenlandske statsborgere ID-kort. Skatteetaten har lenge vært tydelige på at alle med tildelt fødsels- eller d-nummer, må få mulighet til å få et ID-kort i Norge. De har større risiko for å bli utsatt for ID-misbruk, sier Henriksen.

Med nasjonale ID-kort og unike identiteter vil vi kunne gi folk større grad av sikkerhet knyttet til sineelektroniske identiteter.

– Da kan man være trygg på at man snakker med riktig person digitalt. Dette kan bidra til sikker digital inkludering av alle med behov for det, avslutter Henriksen.

Andre funn fra undersøkelsen:

  • 3 av 5 nordmenn stoler ikke på ID-kontrollen som gjøres når delbetaling opprettes i butikk
  • 1 av 4 som er rammet av ID-tyveri anmelder til Politiet
  • 1 av 3 eldre er bekymret for å bli rammet av ID-tyveri
  • 3 av 10 har aktivert frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene
  • 3 av 4 bruker digital postboks

Om NATO besøk, nasjonale bevegelser og NVIDIA brøl!

 Det var så vidt verdens største hangarskip med 4500 matroser rakk å seile ut Oslofjorden før sommeren banket på og utenriksministre i hopetall inntok rådhusplassen. Uka har vært preget av både NATO ministerbesøk, en nasjonal bevegelse med vind i seilene og et NVIDIA brøl verdt å merke seg…

NATO’s uformelle utenriksministermøte i tigerstaden er ikke mer uformelt enn at hele Oslo sentrum ble sperret av og vi har sjelden sett flere politifolk i hovedstaden. Slikt får oss til å tenke at uformelle samtaler nok bedre, enklere og billigere kan legges til et norsk høyfjellshotell, – men hva vet vel vi…

Forøvrig ble lakseskatten denne uken besluttet av Stortinget etter en lang berg og dal bane reise hvor milliardverdier har ligget i potten og politikerne har vist gang på gang at de ikke forstår at deres forhandlinger om skattesats har verdikonsekvenser for næringslivet. 25% ble fasiten og bransjen bør takke Venstre for at den ikke ble langt høyere.

I dag legger så regjeringen frem sin plan for havvind, og det eneste som er klart er at dette vil bli et enormt pengesluk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti om å gi hele 23 milliarder kroner i subsidiestøtte til havvindprosjektet, Sørlige Nordsjø II. Det interessante er at regjeringens egen faginstans, NVE har uttalt at havvind ikke er lønnsomt. Samtidig henter Elkem alene ut over fire terawattimer (TWh) svært billig takket være en langsiktig fastprisavtale. Vi sliter med å forstå at mens norske SMB virksomheter går konkurs takket være de høye strømprisene overfører regjeringen i praksis milliardverdier i subsidier til kinesiskeide Elkem som alene forbruker nesten 3% av det totale norske strømforbruket, men hva vet vel vi…

Neste uke starter NorShipping, og selv om det er fysisk lagt til Lillestrøm finnes det nå ikke et hotellrom i tigerstaden å oppdrive under 10 000 kroner natten, slikt gleder vel både norsk rederibransje og Norges rikeste jordbærselger mer enn de fleste. Denne uken skiftet Petter Anker Stordalen like godt navn på selskapet, til nettopp Strawberry. Mannen som for 25 år siden kjøpte sitt første hotell har i dag hele 226 hotell, 122 restauranter og 21 spa.

Hvem sier at ikke torgsalg av jordbær kaster av seg?

Glemte vi å nevne at norske rederier har en effektiv skattesats på 0,5%, – og det skyldes at bransjen visstnok har tøff internasjonal konkurranse. Hvis du synes norsk næringslivspresse er lite opptatt av dette minner vi om at næringsavisen Dagens Næringsliv er majoritetseid av Fred. Olsen konsernet og også Hegnar som eier Finansavisen er tungt inne i shipping. Vi trodde i vår enfold at de fleste sektorer av næringslivet opplever tøffe konkurranseforhold, men hva vet vel vi…

Ukas høydepunkt for oss som når sant skal sies er mer opptatt av det som foregår innenriks enn utaskjærs var samlingsmøtet for norsk eierskap på Mesh. Med SMB Norge og Aksjon for Norsk Eierskap i spissen samler en rekke interesseorganisasjoner seg nå i en nasjonal motstandsbevegelse som sloss for å bli kvitt den urettferdig høye særskatten på arbeidende kapital som rammer norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Blant mange engasjerte innlegg bør SMB Norges styreleder Karl-Anders Grønland, Knut Flakk fra Aksjon for norsk eierskap, Merete Nygaard, gründer av Lexolve og dyktige Villeman Vinje, seniorøkonom fra Ny Analyse AS nevnes. I den åpne debatten som fulgte var stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (Høyre), Ida Lindtveit Røse (KrF) og Alfred Bjørlo (Venstre) rørende enige om det meste, men det var direkte flaut at verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV stilte opp. Kvelden bød på faglig sterke innlegg der det gang på gang ble pekt på at regjeringen i praksis på to år har doblet den skattemessige effekten av formuesskatten på arbeidede kapital. Med fakta presentert er det for oss en gåte at næringsminister Vestre’s forsøk på snakke bort problemet ikke slås hardere ned på. La oss berømme Knut Flakk og de andre verdiskaperne som nå velger å ta belastningen det er å sloss for norsk eierskap.

Hans oppfordring om å møte politikerne med fakta og ikke følelser minner oss om Michelle Obamas oppfordring «When they GO low, we go high».

Når vi denne uken likevel beveger oss utaskjærs seiler vi først til Frankrike og deretter helt til Taiwan før vi ender i USA.

Vårt stopp i Frankrike skyldes at landet denne uken startet arbeidet med å forby korte flyreiser mellom Paris, Nantes, Lyon og Bordeaux. Dette er flyreiser mellom byer som kan nås på under 3 timer med de raske togene som franskmennene er så glade i. Det er den nye klimaloven som har tredd i kraft, – og franskmenn flest virker positive til dette klimatiltaket. La oss raskt nevne at de franske TGV’ene (Trains à Grande Vitesse) flytter seg i vel 300 km i timen så overført til Norge ville både flyreiser mellom Oslo, Trondheim, Kristiansand og Bergen avstandsmessig vært omfattet av den nye loven, men siden de 6 ulike selskapene som tidligere utgjorde NSB i liten grad er opptatt av innovasjon er dette foreløbig ren utopi. I stedet har regjeringen valgt å legge ned Flytoget, – forstå det, den som kan!

Langt lengre øst, på Taiwan har Jensen Huang, Nvidias grunnlegger og konsernsjef holdt en viktig tale ved National Taiwan University og senere på GTC konferansen. Talen er et viktig brøl om at enten endrer du deg eller så blir du irrelevant. Vi anbefaler at du får med deg den, du kan se den her. Hans melding til oss er krystallklar; Verden er på vei inn i en ny epoke, drevet av kunstig intelligens (KI) og han oppfordret innovatører og endringsagenter til å omfavne endringene med følgende melding;

“Run for food or run from being food.”

NVIDIA ble for øvrig denne uken det 6 selskapet i verden som er verdt mer enn 1 milliard dollar. Han snakket i talen åpent om hvordan Nvidia nesten ble knust, men også hvordan de brukte disse erfaringene til å finne nye markeder og muligheter. Vel verdt 20 minutter!

I USA kom denne uken nyheten om at Tesla’s Y Model ikke bare selger best i Norge, de er for første gang verdens mestselgende bil så langt i 2023. Dette er viktig fordi det er første gang en elbil inntar tronen på den globale salgsrankingen. Vi minner om at allerede i august 2022 kunngjorde Tesla-sjefen Elon Musk under det årlige aksjonærmøtet at Model Y ville bli den mest solgte nye bilen i verden i 2023. Kudos, Elon!

Ukens innovasjonsblomst går til SMB Norge og Aksjon for norsk Eierskap med Jørund Rytman og Knut Flakk i spissen. De nekter å godta regjeringens korstog mot norske verdiskapere, og det er en kamp de fører på vegne av oss alle. Mens andre land legger til rette for at egne borgere skal investere i oppstartsselskaper og heier frem gründere som lykkes virker den norske regjeringen fast bestemt på å bli kvitt norske eiere, forstå det den som kan…

Vår oppfordring er at du også melder deg inn og støtter SMB Norge og Aksjon for Norsk Eierskap. Du finner linken her.

Happy Friday og riktig god helg!

Investeringene i 5G tar av, men ikke alle er med…

Norge akselererer 5G-utbyggingen, men regionale forskjeller vedvarer. Mens 93 % av husstandene har basisdekning, er det fortsatt store områder uten. Nkom har sett nærmere på statusen for 5G og veien videre.

Investeringene i mobilnett var nærmere 4,8 milliarder i 2022. Av dette kan mer enn 4,1 milliarder knyttes til utbyggingen av 5G. Men det er fremdeles regionale forskjeller.

Kappløp med regionale forskjeller

— Det foregår et kappløp mellom Telia og Telenor om å raskest mulig tilby kundene 5G dekning, og det gir resultater. Lyses oppkjøp av Ice gjør at vi forventer å se en markant økning i 5G-dekning fra dem også i tiden fremover, sier direktør i Nkom Pål Wien Espen i en kommentar.

Ferske tall fra Nkom viser at 93 prosent av alle husstander i Norge nå har basisdekning på 5G. Utbyggingen har først og fremst gitt god dekning og høyere hastighet i befolkningstette områder. Alle fylker har hatt en økning i 5G-dekningen i løpet av andre halvår 2022, men veksten er særlig sterk i Møre og Romsdal og i Agder. Det er likevel til dels store forskjeller regionalt.

—  Oslo er i en særstilling og trekker opp dekningsprosentene på landsbasis. Dette gjelder både når vi ser på 5G-dekning isolert, og 4G- og 5G-dekningen under ett. I motsatt ende av skalaen finner vi husstandene i Nordland og Troms og Finnmark, som har en basisdekning for 5G på henholdsvis 40 prosent og i underkant av 50 prosent.

Selv om mange husstander nå har basisdekning på 5G, er det store arealer i Norge som ikke har denne dekningen. Kartleggingen viser en 5G-dekning ved utgangen av 2022 på om lag 45 prosent av arealet når vi legger basisdekning til grunn.

— Norge er et langstrakt land med utfordrende topografi, og vi er enda et stykke unna regjeringens mål om at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere en 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020, avslutter Pål Wien Espen.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...