Denne uken har deler av landet vinterferie og mye tyder på at mange av de som ikke er til fjells fordyper seg i VM på ski sendinger. Et alternativ ville selvsagt vært å dykke ned i bøker og kunst for å finne ut hva som er tidsriktig…

Forrige uke skrev vi om kunstneren John Hedemark som havnet i politiets søkelys fordi han har valgt å selge sine kunstverk under tre oppdiktede navn. Det var å anse som en liten oppvarming til denne ukes surrealistisk fjollete begrunnelse fra Nasjonalmuseet for å sette Christian Krohgs ikoniske maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» i kjelleren. Maleriet ble fjernet fordi det fremsto kolonialistisk, angivelig fordi det viser hvite menn som ønsket å kolonisere Vinland. Nå skal det sies at kuratoren med de tidsriktige meningene,  Stina Høgquist i etterkant av intervjuet med Aftenposten har lagt seg flat og erkjent at det nok var en lite gjennomtenkt bemerkning. Det kan vi si oss enige i 😊

Problemet er dessverre at det kryr av offentlige ansatte som oppfatter at vi skal skjermes for holdninger som ikke lenger oppfattes som tidsriktige. Like etter at vi måpende hadde lest kuratorens begrunnelse så kom nyheten om at Roald Dahl’s barnebøker nå skal bytte ut det støtende ordet feit med det i følge noen mindre belastende ordet kolossal. Som om ikke det er nok dropper nå Disney konsernet flere gamle Donald Duck-klassikere med begrunnelsen om at tegningene fra 50 år tilbake ikke lenger passer med deres verdier. Stakkars Torbjørn Egner fikk jo også pepper fordi vi på barneskolen ikke bare sang om dyrene i Afrika, men også om hottentotten, – og det populære norske bandet Hellbillis måtte tåle rasismeanklager fordi de sang om guten som i 1965 for første gang så en neger på Ål stasjon. Snart går det vel galt for Pippi Langstrømpes pappa også, han danset jo med negerkonger for 50 år siden…

hvor vi kommer fra påvirker hvor vi er på vei, og historieredigering er i liten grad en meningsfylt aktivitet.  hva slags samfunn ender vi opp med om alle ord som kanskje kan tenkes å støte noen skal unngås?

Vel skal det sies at vi i InnoMag heier på endringsdyktighet og vilje til å fornye seg, men historieredigering på dette nivået blir rett og slett for dumt!

Denne fredagen markerer også årsdagen for Putins galmannsverk av en krig i Ukraina, og talen han holdt vitner om at hans virkelighetsbilde er fullt på høyde med kurator Stina Høqquist. I talen fremkom det at han egentlig er en misforstått velgjører som forsøker å befri Ukraina fra nynasister og vestlig påvirkning, og landet fortjener forøvrig heller ikke å eksistere. Putin derimot er opptatt av sunne familieverdier og sliter derfor med å akseptere at vi i vesten omfavner både homofili og visstnok også pedofili. Derfor utkjemper de en forsvarskrig (!)                                                                                                    Vi føler med Ukraina og ser med glede at Norge denne uken har lovet 75 milliarder til gjenoppbyggingen av landet. Samtidig mistenker vi at russere flest har innsett at Putin er sprøyte gal, men det gjør det dessverre slett ikke mindre krevende å bli kvitt despoten.

Sprøyte gal er også norske mediers dekning av Arne Treholt som i 1985 ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Denne uken ble han begravet, etter at han døde i Moskva 12. februar. Selv innrømmet han å ha gitt graderte dokumenter til KGB, og mottatt pengebeløp som takk for «bryet». Til tross for dette fikk overløperen i aviser som Dagbladet, Dagsavisen og via Dagsrevyen omtale som om spionsaken aldri hadde skjedd. Hvor ble det av gangsynet?

I USA har nesten 75 millioner amerikanere denne uken opplevd årets verste vinterstorm, stengte veier og over 1500 fly-kanselleringer. Mer enn en halv meter snø og temperaturer ned mot minus 25 grader er uvant kost «over there» og skaper store problemer i blant annet Minnesota og Wisconsin – og i Minneapolis forventer de det nest største snøfallet noensinne.

Under slike omstendigheter minnes vi kommentaren fra en kar på Røros som fortalte oss at vinteren 2018 var det så kalt at det siste de tok inn på kvelden før de la seg var gradestokken 🙂

Ett firma som har forstått vår tids tidsånd, – enten det er vinterstormer som skal unngås eller sol som skal slikkes er Airbnb som denne uken annonserte sitt første overskudd ever!  Det 15 år gamle selskapet satt igjen med hele 19 milliarder kroner på bunnlinjen i 2022. Godt gjort av et selskap som har innovert og redefinert reisebransjen og skapt nye muligheter og store verdier for både husverter og feriegjester. Likevel skal vi huske at det først var etter 10 måneder med mislykkede grep gründerene gikk fra å leie ut luftmadrasser til å koble husverter med gjester på besøk. En nyttig påminnelse til alle innovatører om at de beste ideene slett ikke alltid ser så fantastiske ut i begynnelsen. Samtidig meldes det at for mange nye børsaktører som fortsatt taper penger er vinduet for å hente ny kapital i ferd med å stenge, og vi vil nok se mange oppkjøp, fusjoner og konkurser i tiden fremover.

Ukens innovasjonsblomst går til Riksrevisjonen som i en fersk rapport roper et tydelig varsko om at norsk vann slett ikke holder den standarden vi bør kunne forvente. Her trengs innovasjon og nye grep raskt, – det er IKKE greit at 1/3 av vannet forsvinner før det når våre kraner. Det tidsvinduet MÅ noen ta tak i snarest. Du kan lese mer om saken her.

Happy Friday og riktig god helg!

Dette er en kronikk skrevet av Heidi Berg, medlem av Open Innovation Lab of Norway

Halvparten av jordas befolkning bor i Asia, og etter flere tiår preget av økonomisk vekst utgjør en raskt synkende andel fattige bønder og fabrikkarbeidere. Singapore, Shenzhen og Seoul er blant verdens mest moderne byer, og vi omgis i økende grad av nye produkter og tjenester fra Asia:

Gatene er fulle av kinesiske el-biler, hustakene dekket av solcellepaneler produsert i Asia og ungdommens hverdag tilbringes på Tik-Tok. Åpenbart er det verdt å følge med på ting som skjer på den andre siden av kloden, og det er lærdom å hente til innovasjonsarbeid i Norge.

Faktorer nødvendig for innovasjon

En direkte måte å lære av innovasjon fra Asia er å la seg inspirere av nye produkter og tjenester: Meta kopierer funksjonalitet fra WeChat, og el-sparkesyklene er basert på QR-kode løsningen fra Mobike (nå Meituan Dianping). Men det er også mulig å lære av innovasjonsprosessene. En nyttig definisjon i denne sammenhengen er at innovasjon finnes i skjæringspunktet mellom det som er nytt, verdiskapende og gjennomført. Alle tre faktorer må være til stede, ellers er det ikke innovasjon men kreative ideer, forbedringer eller “novelties” uten noen reell verdi.

Verdiskaping omfatter både kostnadsreduksjoner og økt opplevd verdi, noe som i stor grad avhenger av markedet. Vi kjenner alle eksempler på innovasjoner som ble lansert for tidlig, og ikke lykkes fordi det ikke var betalingsvilje i markedet. Nytenkning kan være noe fundamentalt nytt, som oppfinnelser og patenter, men også bruk av eksisterende teknologi eller prosesser på nye måter. Tilgang til på kapital og andre ressurser er selvsagt avgjørende for gjennomføringsevne, men tilnærming til gjennomføring er også viktig.

Dette rammeverket er et nyttig utgangspunkt for å forstå innovasjon i andre markeder og kulturer. Hva som har verdi i ulike markeder varierer (brunost og skismurning har lite verdi i Vietnam), hvordan aktører tilnærmer seg konseptet “nytt” er forskjellig (fokus på patenter eller bruk av teknologi i nye prosesser), og selvsagt er det ulike forutsetninger for gjennomføring.

Verdien av kultur i Asia

I Norge knytter vi ofte verdien av produkter og tjenester til reduksjoner i kostnader, eller økt holdbarhet/kvalitet. Åpenbart er dette viktige drivere for verdi også i Asia, men kulturelle element som skaper høyere opplevd verdi er mer fremtredende i kulturer som kan kalles «mer sosiale».

Et eksempel fra Thailand er en god illustrasjon på merverdi relatert til kultur: Den dominerende appen for å sende meldinger (ingen bruker SMS i Asia) er Line, og Facebook er det dominerende sosiale mediet. Hvorfor bruker ikke thaiene meldings-appen Messenger, som jo er integrert i Facebook? Svaret fra de man spør er entydig: Emojiene i Messenger er for dårlige, det er ingen “klistremerker”. Klistremerker er avanserte emojis, mer som tegneserie-bilder og ofte med animasjon/bevegelse. I Thailand foregår store deler av kommunikasjon på mobilen med slike «stickers». For trauste nordmenn er det lett å tenke på dette som barnslig, men det har en åpenbar kulturell begrunnelse: Thailand er kjent for landet med tusen smil, og dette er ikke bare noe de bruker for å lokke til seg turister. En stor del av kommunikasjon i Thailand foregår ikke-verbalt gjennom små forskjeller i smil og ansiktsuttrykk. Biblioteket av emojis i Messenger er alt for basalt til å representere disse nyansene. Appen Line, som er utviklet i Sør-Korea, har i langt større grad fokusert på denne ikke-verbale delen av kommunikasjon.

Klistremerker fra appen Line

Et annet eksempel er restaurantkjeden Haidilao, som serverer HotPot fra Sichuan. Grunnleggeren Zhang Yong startet sin første restaurant i 1994, og er nå den fjerde rikeste i Singapore. Ett av varemerkene til Haidilao er at du må vente i kø utenfor restauranten. Mens du venter kan du få manikyr, pusset skoene eller vasket bilen. Heller enn å bygge flere restauranter for å dekke etterspørselen, har selskapet utvidet tjenestespekteret de tilbyr, noe som gjør at et besøk til Haidilao har fått økt verdi for kundene. For oss nordmenn ville en lang kø utenfor restauranten – selv om det tilbys stoler å sitte på – være avskrekkende. For mange asiater er dette et verdi-element i seg selv: De liker folksomme steder, og det handler om langt mer en selve måltidet.

Både Line og Haidilao er eksempler på hvordan asiatiske innovatører bygger inn kulturelle elementer i det de tilbyr for å øke verdien for kunden. Det er ikke gitt at norske kunder vil ha samme betalingsvilje for tilsvarende norske kultur-elementer, men kanskje finnes det muligheter ut over å «alltid» kopiere løsninger utviklet for amerikanske kunder. Og norske bedrifter som ønsker å tiltrekke seg asiatiske kunder bør særlig være bevisst forskjeller som dette.

Asiatisk nyskaping – fokus på applisering

Kina har gått forbi USA i årlig antall internasjonalt registrerte patenter , men det kan diskuteres om kvantitet har fått forrang over kvalitet. Mye spennende nytenkning i Asia er relatert til applisering av eksisterende teknologier og metoder innen nye områder. Tilbake i tid var Toyotas suksess i stor grad drevet av KanBan metoden. I dag er mye nytenkning knyttet til applisering av algoritmer og blockchain. Som innovasjons-nestoren og investoren Kai-Fu Lee skriver i boken AI Superpowers: Amerikanerne utvikler de beste algoritmene, mens kineserne er langt flinkere til å trene dem opp og bruke dem på nye områder.

Et interessant eksempel på bruk av blockchain på en nytenkende måte er Trusple fra Ant Finance. I samarbeid med et nettverk av internasjonale banker (som Deutsche Bank og Citi) har de lansert en rask og effektiv løsning for global handels-finansiering (trade finance). Ant, som er verdens største FinTech selskap, utviklet Trusple med utgangspunkt i lærdom og nettverket fra Alibaba og deres globale nettverk av produsenter og kjøpere. Om en hvitevare-forhandler i Peru bestiller et lite parti kjøleskap direkte fra en fabrikk i Asia, er det en komplisert kjede med transaksjoner for ulike logistikk-leverandører, fortolling og så videre. Blockchain-teknologi gjør det mulig å sikre transparent, effektiv og verifiserte transaksjoner gjennom kjeden.

Et annet eksempel er bruk av QR-koder. I Norge fikk de sitt gjennombrudd under pandemien, for å redusere smittefare fra taster på betalingsterminaler og menykort på restauranter. I Kina har betaling via QR-koder vært dominerende i mange år, og bruksområdene er langt flere enn i Norge. Det geniale prosess-elementet ved QR-koden er at de flytter det digitale til skyen slik at det fysiske (sparkesykkelen, brusmaskinen etc.) ikke trenger en avansert betalings-teknologi (verifisere betalings-kort, mulighet for å taste kode etc.). QR koden i seg selv ble oppfunnet av japanske Denso Wave i 1994 for bruk i bilproduksjon. Da kinesiske WeChat lanserte WeChat Pay i 2015 tok de i bruk denne teknologien for betaling i butikk, og nå foregår mer enn 90% av betalinger i kinesiske butikker og restauranter på denne måten.

Effektiv gjennomføring

Mye av vekst-eventyret i Øst-Asia de siste tiårene handler om gjennomføringsevne. Det begynte med japanerne og sørkoreanerne, og deres aktive industripolitikk og store konglomerat med finansieringsevne. Senere fulgte land som Kina, Singapore og Malaysia mye etter samme mal: Sterk statlig involvering for å bygge veier, havner og mobilnett, og sikre tilgang på nødvendig kapital og kompetanse. Selvsagt har regimer som Kina og Singapore en helt annen verktøykasse tilgjengelig for å raskt bygge nødvendig infrastruktur for vekst. Men det er ikke de statlig eide selskapene som står for de beste innovasjonene, de gjennomføres av private selskap.

De kinesiske el-bilene som nå fyller norske gater og garasjer gir et godt innblikk i en annen type gjennomføringsevne. Noen av de grunnleggende prinsippene i elbil-industrien ligner på det som tidligere gjorde Japan til en av verdens største bilprodusenter: Sett læring fra andre i system, og bygg videre på dette. Ikke vær redd for å bli kopiert, men fokuser på kontinuerlig innovasjon slik at du holder forspranget.

Som HEC Paris professor Véronique Nguyen skriver i artikkelen «Why Chinese Strategy Ate Western Strategy for Breakfast» : Status-quo er ikke et alternativ. «Det gjemte potensialet i en situasjon er alltid mer relevant enn den nåværende situasjonen, som helt sikkert vil endres».

Verdens største elbil-produsent, BYD, brukes som eksempel: De startet med produksjon av mobilbatterier, og har fortsatt å lansere produkter i et ekspanderende økosystem rundt dette.

Et annet eksempel finnes om man sammenligner Meta/Facebooks tilnærming til partnerskap med tilsvarende i Trencent/WeChat. Innovasjonen som for alvor gjorde WeChat til en konkurrent til Alibaba for netthandel i Kina, var lanseringen av mini-programmer. Dette er apper-i-appen, som så og si alle kan utvikle, og som krever langt mindre enn normal applikasjons-utvikling (blant annet er det ikke behov for to varianter for iOS og Android). Denne åpne tilnærmingen gjorde at alle som ønsket å for eksempel åpne en «nettbutikk» i WeChat kunne gjøre dette, og gjennomføringsevnen ble distribuert til millioner av brukere. Meta, som de fleste andre vestlige plattformer, jobber langt mer lukket og proteksjonistisk.

Nytten av å vende blikket østover

Det svenske selskapet Bamboser er et konkret eksempel på en suksess basert på kopiering av et kinesisk konsept. Live-streaming for netthandel var allerede en stor hit i Kina før Corona-pandemien brøt ut, og Maryam Ghahremani var smart å se dette og tilpasse modellen til Norden og Europa. Om man ønsker å vite hva TikTok kommer til å gjøre fremover, er det bare å se til hva de allerede har gjort med sin kinesiske søster-app DouYin.

Som diskutert over er det også læring fra tilnærmingen til verdiskaping, nytenking og gjennomføring. Vi kan lære av de lekne kultur-elementene, fokus på applisering heller en oppfinnelser og kontinuerlig forbedring.

Et siste område hvor det er mye å hente fra Asia er i opptrening av vår egen kreative kraft. Kreativitet er som en muskel som trenger øvelse. Det å bli eksponert for andre måter å gjøre ting på er i seg selv en gylden mulighet for å øve seg til å «tenke utenfor boksen». Dette er selvsagt en god unnskyldning for en ferietur til Asia, men også en oppfordring til å bruke ansatte i selskapet med annen kulturell bakgrunn som en ressurs i kreative prosesser

Dette er en kronikk skrevet av Heidi Berg, hun bor i Shanghai og kalles også Shanghai Heidi. Heidi er medlem av Open Innovation Lab of Norway og ønsker du hjelp med å forstå Asia er det bare å ta kontakt med oss eller Heidi direkte.

Myndighetene har ikke gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Det er kritikkverdig og kan gå utover folks liv og helse, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Trygt drikkevann er avgjørende for liv, helse og samfunnet. Foto: Norsk vann og Tone Spieler /Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. Slik var det også i 2014 da det kom nasjonale mål om å redusere lekkasjene og fornye vannledningsnettet.
Fare for forurensning
– Det var et nasjonalt mål at lekkasjene skulle være redusert til under 25 prosent i 2020. Dette målet ble ikke nådd. Tvert imot forsvinner fortsatt en tredjedel av drikkevannet vårt ut i grunnen. Det tilsvarer et samlet årlig vannforbruk for 4,4 millioner innbyggere, sier Schjøtt-Pedersen.

Les undersøkelsen her

Når vann lekker ut kan også forurensning komme inn i ledningene dersom trykket blir lavt.

– Lekkasjene kan altså gå utover folks liv og helse og de er kostbare for samfunnet. I tillegg vet vi at klimaendringene kan bety mer tørke og vannmangel lokalt i Norge. Da er det ikke bra å sløse slik med vannet, fortsetter riksrevisoren.

Stort etterslep

Ifølge myndighetene er drikkevannet i Norge trygt, men det har lenge vært kjent at store deler av ledningsnettet er i dårlig forfatning.
Dersom lekkasjene skal reduseres, må vannledningene vedlikeholdes og fornyes. Fra 2015 til 2021 ble kun 0,7 prosent av vannledningsnettet for kommunale vannverk fornyet per år. Det nasjonale målet for fornyelse er på to prosent årlig fram til 2035. Utskiftingen går altfor sent og fører til et stort etterslep.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at en av fem kommuner ikke skiftet ut noe av ledningsnettet i 2020 eller i 2021. Ifølge en rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann fra 2021 vil det koste 167 milliarder kroner å fornye vannledningsnettet i tråd med målet.
– Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan gå utover innbyggerne. Her må det tas grep, sier Schjøtt-Pedersen.

Utfordrende finansiering

De fleste nordmenn – 83 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk. Det er den enkelte kommune som skal sørge for at folk har tilgang til trygt drikkevann, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede nasjonale ansvaret.
Ifølge Riksrevisjonens spørreundersøkelse mener kommunedirektørene at finansiering er en av de viktigste hindringene for fornyelse av ledningsnettet. Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyr fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester. Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet. Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

– Selvkostprinsippet er bra, men det kan sitte langt inne for mange kommuner å øke vanngebyret til tross for det store behovet for vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Departementet har for lite kunnskap om hvordan kommunene bruker selvkostordningen. Den kunnskapen mener vi departementene må skaffe seg, sier Schjøtt-Pedersen.

Regelverket ikke innrettet godt nok

Drikkevannsforskriften er ikke innrettet for å nå målene om å fornye ledningsnettet og å redusere lekkasjer. Den slår fast at eierne av vannverkene skal utarbeide planer for å fornye og vedlikeholde distribusjonssystemet for drikkevann. For Mattilsynet er det likevel vanskelig å følge med på om vannverkene faktisk følger sine planer. Forskriften stiller heller ikke tydelige nok krav til at Mattilsynet kan følge opp lekkasje-målet. Når regelverket ikke er tilstrekkelig tydelig vil ikke tilsyn og Mattilsynets virkemidler for sanksjonering fungere effektivt.

– Da er det lettere for vannverkseier å utsette nødvendige investeringer. Det øker risikoen for uønskede hendelser. Her mener vi regelverket ikke er godt nok innrettet slik at Mattilsynet kan følge opp de nasjonale målene, sier Schjøtt-Pedersen.

Behov for flere tiltak

En annen stor utfordring for kommunene er kompetanse og rekruttering. Over tre fjerdedeler av dem sier de har behov for kompetanse på området, særlig ingeniører og driftsoperatører. Tre av fire kommuner opplyser at det er vanskelig å få tak i disse folkene.
Undersøkelsen viser også at tilsyn av vannverkene avdekker mange avvik, at det er lite samarbeid mellom kommuner om vann- og avløp og lite samordning mellom de involverte departementene.

– Konklusjonen er kort og godt at myndighetene ikke har gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet siden målene ble satt i 2014. Det er kritikkverdig, og det er lite sannsynlig at vi får mindre lekkasjer framover hvis ikke nye tiltak settes i gang, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Denne uken har det handlet mye om mediebevisste damer som enten bevisst har skapt sirkus eller ubevisst blitt offer for medienes råkjør – oppfatningene spriker.

Først gikk Martha Louise til krig mot norsk presse, og hun gjorde det på svensk TV i et innslag der hun erklærte seg som Norges største offer for uønsket medie-oppmerksomhet. Vi har så absolutt sansen for endringsagenter som tør å utfordre status quo, også prinsesser, – men det vitner om høy angrepsvilje og lav spillerforståelse når Martha Louise ikke innser at hennes noe uortodokse valg har skapt bølger og store mengder  medieoppmerksomhet.

Det er tross alt veldig få prinsesser som forlover seg med selvutnevnte sjamaner med vaginahelbredende evner. vi synes ærlig talt hun også burde tatt det journalistiske poenget med at prinsesser muligens har kysset frosker i hundrevis av år, men hun er så langt alene om å ankomme kongsgarden med en selvutnevnt øgle.

Redaktørkollega Trygve Hegnar klinker til med betegnelsen «frekkere enn flatlusa» i Finansavisens lederkommentar, og vi er når sant skal sies usikre på om han mener det positivt eller ei. Villet eller ei, medieoppmerksomhet får prinsessen som vanskelig kan målbindes, selv om vi i dette tilfelle nok ville anbefalt å telle sakte til ti i stedet for å spille ut offerkortet i svensk media.

Det blåser også rundt “barbiedukken” Sophie Elise som denne uken har skapt et mediesirkus grunnet et festbilde der hun og en venninne viser en pose med noe som ser ut som kokain. Over 2500 klager til NRK vitner om enormt engasjement, men i stedet for å sette ned foten skal de unge i følge statskanalen “vinnes” med Sophie Elises tanketomme podcast som stort sett handler om sminke, sex og sladder på tomgang. Det er mulig dette kun var nok et bevisst mediestunt, men vi gremmes når norske mediekanaler ikke klarer å komme opp med bedre rollemodeller for våre unge enn selvsentrerte influensere som gjenbrukes i en evig runddans. La oss i stedet nyte Jon Niklas Rønnings dagsferske og intelligente harselering i sangen  «Influenserkrise-vise om ukas mediesirkus” og så håper vi at det dukker opp bedre rollemodeller for de unge som i dag lever i villfarelsen at kjøpte lepper, pupper og romper er noe å trakte etter.

Her hjemme har kunstneren John Hedemark havnet i politiets søkelys fordi han har valgt å selge sine kunstverk under tre ulike synonymer, – at hans bilder signert med navnet Werner Jensen skal være mer verdt går oss hus forbi, men hele malerstuntet virker merkelig. Hadde Hedemark kalt seg Salvador Dali eller Edvard Munch og krevd millioner for maleriene hadde vi forstått bråket, men når prisene ligger rundt 10.000,- forstår vi ikke helt politiets prioritering.

I USA har de brukt uka på å skyte ned ballonger og gjennomføre SuperBowl helgen, – og årets vinner Kansas City Chiefs vant knepent. Når det gjelder årets annonser som kostet 70 millioner kroner for hele 30 sekunder slår det oss at amerikansk kreativitet ikke akkurat gir oss bakoversveis. Sjekk for eksempel denne fra T-Mobile hvor de har hanket inn John Travolta og en temmelig “lame” versjon av sangen Summer Love fra musicalen Grease. Sjekk den ut her.

Ukas innovasjonsblomst sendes til Jon Niklas Rønning og hans medforfatter fordi de bruker frisk humor til å vise hvor syk NRK‘s mediestrategi for å nå de unge fremstår. Vi håper de deler med personene som står bak Digital Bar der gründerne i både Otovo og Gelato ved Simen Jørgensen og Pål Næss delte sine historier med over 200 deltagere onsdag denne uken. Sist, men ikke minst fortjener også Heidi Berg og Sverre Steensen både blomst og stor takk for flotte innlegg på torsdagens medlemstreff i Open Innovation Lab of Norway.

Happy Friday og riktig god helg!

Ukas viktigste møte skjedde nok i Brussel. Anledningen var EU-toppledermøtet der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy deltok fysisk for første gang, – etter seks digitale video opptredener. Det var fremtidens Europa de diskuterer, og det var også tema på Lerchendals-konferansen i Trondheim og på bokbadet til Tor W. Andreassens nye bok i Oslo. 

Møtet i Brussel viser et forent EU som støtter aktivt opp om Ukraina i krigen de kjemper mot en stadig mer tyrannisk Putin. 50 år etter at Tomra tråkket opp bærekraftløypene er EU også på ballen i et forsøk på å svare på USA’s Inflation Reduction Act (IRA) sjarmoffensiv når det gjelder å tiltrekke seg smarte hoder og ditto grønn kapital. President Biden‘s IRA pakke utgjør den største klima- og energisatsingen noensinne, og betyr i praksis at 369 milliarder dollar vil brukes av amerikanerene for å subsidiere investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi. EU har ikke noe valg, de må svare og resultatet vil bli en konkurranse om å legge til rette for det nye og grønnere næringslivet på begge sider av Atlanterhavet. Slikt skaper både muligheter og utfordringer, men i Norge virker regjeringen fortsatt mest opptatt av å legge hindringer i veien for et næringsliv som trenger økt omstillingsevne og innovasjonskraft. Mens resten av verden forsøker å tiltrekke seg smarte hoder og intelligent kapital innfører Arbeiderpartiet og Senterpartiregjeringen forbud mot deltidsstillinger, dobling av formuesskatten og økt arbeidsgiveravgift. De fleiper med dyktige entreprenører som ser seg nødt til å flytte utenlands og bedriver aktiv selvskading.

Forstår de ikke at den mangeårige tilliten vi i Norge har høstet fordeler av nå rives raskt ned?

“Norge har alle forutsetninger for å lykkes med den grønne omstillingen”, sa NTNU’s rektor Anne Borg da hun innledet dag 2 av Lerchendalskonferansen som Tekna, NTNU og Virke samarbeider om. Så ga hun mikrofonen til næringsministeren som virker å gå på duggfriske duracellbatterier, kanskje er det derfor han sjelden lar en anledning til å promotere batterier gå fra seg.

Vi har ekstremt dårlig tid, sa han – og la til; La oss forene kreftene på tvers av offentlig og privat og mobilisere næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, samt forskningsinstitusjonene og se sammen på hvordan vi får mer ut av ressursene.

Brave ord fra en minister som vi mistenker vil vel, men som samtidig bærer sin del av ansvaret i en regjering som gjør det de kan for å skape avstand istedet for å bygge broer. Av og til blir spriket mellom de brave ord næringsminister Vestre sier og det som leveres så brutalt at det ender opp med å bli tragikomisk. Du kan forøvrig se Vestre’s tale her.

I Oslo lanserte professor Tor W. Andreassen onsdag sin nye bok “Moderne gevinstrealisering” med DNB’s Yngvar Ugland som bokbader og utspørrer, – før de i samarbeid med BEKK Consulting lanserte årets vinnere av innovasjonsindeksen som tar for seg 100 virksomheter og måler deres kundeopplevde innovasjonsgrad. I boken peker innovasjonsprofessoren på at veien til vekst går gjennom å øke innovasjonsevnen.

Som han sier det; Kvalitet er muligens inngangsbilletten til markedet, men det er innovasjon som som gir deg billetten til å forbli i markedet.

Innovasjonsindeksen 2022 ble presentert på NHHs campus i Oslo, i samarbeid med BEKK Consulting. Indeksen måler nettopp hvor innovative norske selskaper er – sett fra kundenes perspektiv. Årets vinner var uten tvil Tesla: det amerikanske bilmerket toppet både  den kommersielle innovasjonsindeksen og den sosiale innovasjonsindeksen, og er nummer fire på Digital innovasjonsindeks. IKEA mister dermed topplasseringen som de nærmest har hatt hevd på de siste seks årene, i år måtte de ta til takke med tredje plass. Andre virksomheter som er inne på topp tre-listene er Sbanken, Stormberg, Vipps, Airbnb, Netflix og Toyota.

En av virksomhetene som sårt kunne trengt oppturen innovasjonsindeksen innebar, var treningskjeden SATS. De  fikk nemlig hele 10 millioner i bot av Datatilsynet denne uken fordi de ikke har kontroll på sine GDPR rutiner. Vi mistenker at det er flere virksomheter som har sine svin på skogen her…

I USA har fotogiganten Getty Images for eksempel anlagt søksmål mot Stability AI, selskapet bak AI-kunstgenerator Stable Diffusion. Getty mener Stability AI har kopiert mer enn 12 millioner bilder for å trene opp AI motoren. De har unektelig et poeng. Det hersker liten tvil om at årsaken til at nye AI-verktøy er gode på å skape gode illustrasjoner og kunstverk nettopp skyldes at de har trent på bilder som eies av andre, – og samtykke har de brave AI-utviklerne tydeligvis ikke vært veldig opptatt av.

7 år etter at Google sjefen Sundar Pichai annonserte at Google skulle være et “AI First» selskap lanserte selskapet denne uken sin «Bard», en eksperimentell samtale-AI-tjeneste. Lanseringen vil bli stående som et utrolig klønete eksempel på at selv noen av klodens smarteste hoder kan klare å knote på måter som selv amatører ikke makter. Ikke nok med at Google ventet så lenge at Microsoft og OpenAI stakk av med all fanfaren med sin ChatGPT, til tross for at Google annonserte en lignende teknologi kalt LaMDA for to år siden. Problemet; Bard svarte visstnok feil på et av tre spørsmål i Google‘s egen reklamekampanje, – en verdig kandidat til ukas dyreste blemme. Da feilen ble oppdaget stupte nemlig Alphabet-aksjen og Googles markedsverdi falt med brutale 100 milliarder dollar.

Som vi skrev forrige uke er det Super Bowl helg i USA, – og for de av oss som ikke betaler 100.000 for å sitte ringside eller har tilgang til sendingene fra kinesiske spionballonger er det nok av muligheter via TV. Over 125 millioner amerikanere forventes å få med seg festen via direktesending, – og pauseshowet med Rihanna blir for mange et høydepunkt. Her er teksten fra hennes nr 1 hit “Lift me up” som visstnok IKKE handler om en kinesisk ballong, men den kunne jo ha gjort det…

Lift me up
Hold me down
Keep me close
Safe and sound
Drowning in an endless sea
Take some time and stay with me

Vi fikk nettopp vite at hun opptrer gratis, men siden hun allerede har rukket å bli milliardær i dollar har Rihanna sikkert regnet ut at det nok går i pluss. Det gjør for øvrig også arrangørene som forventer inntekter på 165 milliarder kroner fra mat, drikke og T-skjortesalg, så noen vinner jo uansett.

Feiring blir det og som det sies er man jo fortsatt ung dersom morgenen etter kvelden før fortsatt gjør kvelden før verdt morgenen etter 🙂

Ukens innovasjonsblomst går til NHH, Bekk consulting, professor Tor W. Andreassen og alle de som står bak innovasjonsindeksen, – en norsk innovasjon som er i ferd med å lykkes også internasjonalt og fordi den måler verdi der reelle kroneverdier rent faktisk utveksles, nemlig mellom kunder og leverandører.

Happy Friday og riktig god helg!

Sammen med en norsk- indisk næringslivsdelegasjon besøker næringsminister Jan Christian Vestre India denne uken. Besøket er næringsministerens første til Asia, etter at han tiltrådte høsten 2021.

Torsdag var rundt 70 representanter fra 40 norske og indiske bedrifter samlet i New Dehli for å diskutere samarbeid og skape nettverk.

– Tradisjonelt har norsk næringsliv vært involvert i olje og gass og maritim industri i India, men det er stadig økende muligheter og interesse innen områder som fornybar energi, både sol, vind og vannkraft, hydrogen, energilagringssystemer og sirkulærøkonomi, sier Cristian Valdes Carter, leder for Innovasjon Norges kontor i New Delhi.

India blir i 2023 verdens mest folkerike nasjon og har satt et mål om null-utslipp innen 2070. Landet er et nøkkelland for at verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen.

Målet med næringslivsdelegasjonen er å skape en arena for at norske bedrifter kan diskutere samarbeid med indiske bedrifter. Næringsminister Vestre leder delegasjonen og har hatt samtaler med den indiske energiministeren, Raj Kumar Singh, ministeren for havner, skipsfart og elver, Sarbananda Sonowal, og minister for handel og industri, Piyush Goyal, om hvordan Norge og India kan samarbeide om å løse landet store energiomstilling og behov for grønne løsninger.

– India er et enormt marked, som fortsatt er i sterk vekst. Norsk næringsliv må være med å bidra til Indias grønne omstilling og jobbe for å sikre seg markedsandeler. Det er store muligheter for norsk teknologi og norske investeringer særlig innen ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi, dette er også områder der India har store ambisjoner, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

Intensjonsavtaler

I løpet av torsdag ble det også signert en rekke intensjonsavtaler mellom norske og indiske bedrifter. Blant disse er batteriselskapet Beyonder, som signerte avtaler med to store industriselskaper i India. Den ene av disse er ReNew Power, som er Indias største fornybarselskap, som ser på et pilotprosjekt med Beyonder for å bruke deres teknologi til å øke kvaliteten på strømmen og unngå de største svingningene inn på strømnettet fra vindparker. Beyonder signerte også en avtale med Tata Consulting Services, for å se på forskjellige prosjekter både i India og andre steder.

– Dette er ledende aktører som ønsker å ta i bruk vår norskutviklede batteriteknologi som er mer bærekraftig, har raskere respons og forlenget levetid, sier CEO i Beyonder, Svein Kvernstuen.

En annen bedrift som deltar er sirkulærøkonomi-bedriften Norwegian Green Tech, som signerte en joint venture avtale med en indisk aktør for å bruke søppel til energi, der de omdanner ikke-resirkulerbart avfall til gass og biokull til oppvarming.

World Wide Wind er en annen norsk bedrift som signerte intensjonsavtale med en indisk aktør, Agency for New and Renewable Energy Research and Technology (Anert), for å bygge en flytende havvind-pilot utenfor den indiske delstaten Kerala. Bedriftens havvindkonstruksjon har et unikt design, bruker resirkulerbare materialer og er svært energieffektiv.

Blant andre selskap som deltar på delegasjonen finner vi Skyfri, Scatec, Yara, Kongsberg, Freyr, DNV, Statkraft, World Wide Wind og Seid.

På fredag fortsetter delegasjonen til Mumbai, der grønne løsninger til maritim næring står på agendaen.

India er et enormt marked, som fortsatt er i sterk vekst. Norsk næringsliv må være med å bidra til Indias grønne omstilling og jobbe for å sikre seg markedsandeler. Det er store muligheter for norsk teknologi og norske investeringer særlig innen ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi, dette er også områder der India har store ambisjoner, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Et nøkkelland for å kunne nå målene i Paris-avtalen

India er verdens tredje største forbruker av energi, og det antas at energiforbruket vil vokse mer enn noe annet lands fram mot 2040.

– India har satt et mål om null-utslipp innen 2070. India er rett og slett et nøkkelland for at verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen. India har satt ambisiøse klimamål der blant annet bruk av hydrogen vil være viktig. India trenger tilgang til teknologi, kapital og kompetanse for å akselerere sitt grønne skifte og utbygging av fornybare løsninger. Her kan norske bedrifter bidra, sier Vestre.

India har oppdatert sine klimamål. Disse forplikter India til å redusere utslippsintensiteten med 45 pst. og hente 50 pst. av elektrisiteten fra ikke-fossile energikilder innen 2030, et steg på veien for å bli klimanøytralt innen 2070.

– I lys av ambisjoner og konkrete planer om å kutte klimautslipp og behovet for grønn omstilling ser vi økende interesse for norske løsninger i det indiske markedet. I 2022 ble det tildelt kontrakter til norske selskaper innen både grønn hydrogen og grønn skipsfart, sier Carter.

Samarbeid om maritim industri

Norge og India har et langvarig og historisk samarbeid i maritim sektor. Hoveddelen av norske selskaper i India opererer i maritim sektor og energi.

– Det er fortsatt et stort potensial for samarbeid i maritim sektor, og spesielt på grønn skipsfart, grønne havner og resirkulering av skip, sier Vestre.

Fakta om Norges handel med India

• Med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker er India verdens største demokrati.
• Norges handel med India er begrenset i forhold til markedets størrelse, men har mer enn doblet seg de siste ti årene.
• I 2021 var samhandelen med varer på 18,3 milliarder NOK, en betydelig økning fra året før som skyldes kraftig økning i eksport av petroleumsprodukter. I 2022 var handelen med varer på 15,2 milliarder NOK. Nedgangen skyldes at det ble eksportert mindre petroleumsprodukter enn året før

Når den første helelektriske modellen fra Ford – produsert i Europa – ruller av samlebåndet i Køln senere i år, har også produksjonsprosessen blitt mer effektiv, bærekraftig og digitalisert. Den siste innovasjonen er åpningen av at helt nytt senter for 3D-printing.

Hele 12 høyteknologiske 3D-printere skal produsere en rekke forskjellige plast- og metallkomponenter som varierer i størrelse fra noen centimeter med vekt på bare 30 gram, til langt større deler. Den største 3D-printeren på senteret kan produsere 15 kilos deler som er opptil 2,4 meter lange, 1,2 meter brede og 1 meter høye.

– Vi produserer først og fremst verktøy og andre hjelpemidler til vår egen produksjon her. Hver enkelt del kan være helt unik, men med den samme kvaliteten, sier Fords ingeniør for 3D-print, Nurah Al-Haj-Mustafa. Deler kan være måleverktøy for å sjekke dimensjoner og feste av Ford-logoen, men også i fremtiden mer massive festekonstruksjoner for å ta i bruk roboter i produksjonen av karosseri. Komponenter til piloter og småseriebiler kan også produseres i det nye 3D-printsenteret.

Mer fleksibelt, og sparer tid og penger

3D-printing kan, i tillegg til å være fleksibelt, spare tid og penger i produksjon av små komponentvolum – opptil 80 % sammenlignet med dagens konvensjonelle støpeprosess. 3D-printing er også langt mindre materialkrevende og granulatene som ikke blir brukt, kan gjenbrukes. Ford Research and Innovation Center i Aachen i Tyskland jobber nå med et eget pilotprosjekt for gjenbruk av granulater for 3D-printing.

Ford i Køln har brukt 3D-printing i lang tid. Allerede på 1990-tallet tok ingeniørene ved Merkenich utviklingssenter i bruk 3D-printede komponenter til testbiler og prototyper. Ford satt også tidlig standarden i denne type produksjon. I 2019 produserte de for eksempel den største metalldelen som noensinne har vært produsert med 3D-printing, en aluminiumsmanifold til en Ford F-150 som ble ombygd av den drifting-legenden Ken Block som nylig gikk bort.

Ved Fords fabrikk i Valencia i Spania har et eget team utviklet en katalog med mer enn 5000 deler som kan produseres, og som løser forskjellige utfordringer i produksjonsprosessen. Bare i løpet av 2021 ble hele 20 000 deler 3D-printet.

De ansatte kan lett søke om nye verktøy og hjelpemidler

Det nye og spesielle med 3D-printsentereret i Køln er blant annet samarbeidsformen. Alle Ford-ansatte kan lett komme i kontakt med senteret via en app hvor de deler tegninger av delen de ønsker, eller beskriver hva de trenger den til.

– Vi vil ha en «start-up»-tilnærming til dette med korte avstander og lite byråkrati. Delene som de ansatte ønsker, kan raskt designes og produseres av vårt 3D-printing team, sier sjef for motorfabrikken og ansvarlig for 3D-printing senteret, Oliver Färber.

Flere deler 3D-printet for fremtidig produksjon av den nye elbilmodellen

De har allerede utviklet en dørkantbeskytter som nå testes ut i sluttmontering og kan brukes på andre arbeidsstasjoner i fremtiden. Et ergonomisk forbedret hjelpemiddel for montering av kollisjonsputer testes også. Flere deler er allerede blitt 3D-printet for den fremtidige produksjonen av den første elektriske bilmodellen som skal produseres i Køln, blant annet 1800 beskyttelsesdeler, som skal sørge for at dørene ikke blir skadet under transport til produksjonslinjen.

– Jeg er glad for at vi kan åpne vårt nye 3D-printsenter før vi lanserer vår nye elbilmodell. Dette gjør det mulig for oss å få verdifull erfaring, sier Rene Wolf, managing director, Manufacturing, Ford-Werke.

– 3D-printsenteret er ett godt eksempel på det som er vår visjon for produksjonen ved Cologne Electrification Center. Dette skal bli fremtidens fabrikk, avslutter Wolf.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet er hentet fra en pressemelding fra Ford

Så var vi allerede i februar – og uka har vist oss verdien av å holde på både mobil, vett og mikrofonstativ når det stormer som verst. Og verst denne uken har nok stormen vært for kunder, ansatte og de djerve aksjonærene i flyselskapet Flyr som slett ikek flyr mer. Uka har også bydd på to viktige utredninger og tre spektakulære kamper.

I Oslo stormer det friskt rundt Senterparti-paret Emilie Mehl og Trygve Slagsvold Vedum. La oss begynne med justisminister Emilie Mehl som etter et par runder med både klønete og uheldige unnskyldninger nå innrømmer at hun bruker Tiktok på sin tjenestetelefon. Nå er det jo ikke slik at man trenger å være verken Sherlock Holmes, Dagbladet eller Durek for å innse dette, siden justisministeren nesten daglig legger ut “bevisene” på den populære kinesiske plattformen. Vi ser ironien i at rikets presumtivt fremste forsvarer av juridisk sikkerhet stiller seg lagelig til for hogg, men sliter med å se at TikTok skal være så mye verre enn Facebook som beviselig lekker til amerikanske myndigheter, – og noe av poenget med sosiale medier er vel nettopp at andre kan se hva man bedriver?

Da synes vi det er verre med finansminister Vedum som åpenbart sliter med å forstå at Senterpartiets mildt talt sprikende uttalelser om lakseskatten denne uken medfører at lakseaksjene på børsen fyker opp og ned som de reneste jo-joene. Konsekvensen er at  milliardverdier kommer og går basert på markedets fortvilte forsøk på å tolke diverse svært forskjellige uttalelser om lakseskatten. Dette blir for dumt, – og er slett ikke en finansminister verdig.

I Bergen fortsetter maratonrettsaken mot vaktsjefen på fregatten KNM Helge Ingstad. 33-åringen er som kjent den eneste som står tiltalt for uaktsomhet i forbindelse med den famøse kollisjonen i november 2018. Slik vi oppfatter det er det åpenbart begått elendig sjømannskap om bord, men vi opplever rettsaken som grilling av en mann og dermed noe utidig bruk av felleskapets midler.

Burde ikke 5 milliarder være nok, – og siden både rederiet som eide tankskipet TT Sola og Forsvaret har godtatt millionbøter er det vel åpenbart at det er flere som anser sin opptreden den natten som lite heldig?

Kollisjonen var slik vi ser det et synlig og svært dyrt bevis på åpenbare systemfeil og manglede kunnskapsoverføring fra vaktsjefen som gikk av vakt og han som kom på, – og i stedet for å redusere farten fortsatte de idiotisk nok i 18 knops fart mot TT Sola. Spinnvill galskap, selvsagt, men det blir for dumt å legge all skyld på en mann!

Tirsdag kom også Energikommisjonens rapport som slo fast at for å sikre målet om at Norge fortsatt skal ha overskudds­produksjon av energi og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skulle ha rikelig tilgang på fornybar energi så må vi bygge ut mer av alt, – raskere. Det er forøvrig også navnet på kommisjonens NOU 2023: 3, Mer av alt – raskere. 

I går kom også rapporten fra Helsepersonellkommisjonen som handler om vår helsemessige fremtid. Utredningen bærer det korte, fengende og ikke minst prosaiske navnet; “Ei heilskapleg og kunnskapsbasert vurdering av behova for personell og kompetanse i helse- og omsorgstenestene fram mot 2040″.

Mannen som har ledet arbeidet, Gunnar Bovim peker på at vi åpenbart er på vei mot færre helseansatte pr pasient. Kort oppsummert varsler rapporten oss om at ikke bare helsetjenesten, men også det norske samfunnet for øvrig, står overfor intet mindre enn et sammenbrudd dersom vi fortsetter å drive og bemanne helsetjenesten like elendig som Norge hittil har gjort. Bovim er ingen hvem som helst, han er selv lege og har tidligere vært administrerende direktør både ved St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Frem til 2019 var han rektor ved NTNU og han er dessuten styreleder både for enorme Oslo universitetssykehus og Innovasjon Norge.

Det som bekymrer oss er at til tross for et åpenbart behov for å tenke nytt og bedre er likevel evnen til å innovere skummelt lav innen norsk helsesektor. Samtidig har dagens regjering valgt å definere private tilbydere som uønskede profitører i stedet for å hilse økt samarbeid med private og ideelle aktører velkomment. Vi som jobber med innovasjon vet jo at det nettopp er i dette samspillet de store innovasjons-og effektiviseringsgevinstene kan hentes ut.

Det er for eksempel viden kjent at Helse Midt Norge så langt har brukt over 3,7 milliarder på å kjøpe noe så banalt som et amerikansk journalsystem. Samtidig investerte Helse Midt Norge i fjor til sammen 19 millioner i 30 innovative ideer. Det er nesten så vi må klype oss i armen. Det gjør ikke historien bedre at den amerikanske Epic-løsningen er basert på lukket kode fra 1970 tallet. Selskapet er forøvrig eid av en eksentrisk amerikansk dame som kaller hovedkvarteret sitt for «The Intergalactic Headquarter», med adressen The Milky Way. Visst er det galskap, men likefullt sant. Les avisen Inherrads utmerkede artikkel om dette her.

Dette er fra vårt ståsted like dumt som å peke på behovet for mer energi, samtidig som regjeringen i Hurdalsplattformen forplikter seg til å elektrisifisere de norske oljeinstallasjonene i Nordsjøen, – og ja, du gjettet det sikkert, dette arbeidet skal fortsatt videreføres i følge Energikommisjonens rapport. Dum, dummere eller dummest – velg selv!

Også Hindenburg Research fra USA er i vinden om dagen. Mens vår egen finansminister kløner og sender aksjekurser opp og ned basert på ren amatørisme har det lille amerikanske selskapet med 15 medarbeidere beskyldt Asias rikeste mann Gautam Adani som inntil nylig gjorde gull av gråstein for markedsmanipulering og svindel samtidig som de har posisjonert seg for at aksjen skal falle. Rapporten stiller 88 spørsmål og sier rett ut at mannen som inntil forrige uke var verdens tredje rikeste bedriver regelrett svindel. Konsekvensen var at børsverdier på over 500 milliarder kroner forsvant etter at rapporten ble publisert.

«Vi mener at Adani Group har vært i stand til å drive en stor, åpenbar svindel på høylys dag fordi investorer, journalister, vanlige folk, og til og med politikere, har vært redde for å si fra i frykt for represalier», Hindenburg Research

Nå er tilsvaret kommet i en rapport på 413 sider fra selskapet som kontrolleres av det som inntil forrige uke var Asias rikeste mann.  For vår del er vi imponert over Gautam Adani’ s  kontaktnett. Indias statsminister Modi er en nær venn, og denne uken fikk Adani først 4 milliarder kroner av Dubai’ s Sheikh Tahnoon bin Zayed Al Nahya før han kun timer senere på et pressemøte i Israels største havneby, Haifa stod sammen med statsminister Benjamin Netanyahu. Anledningen var at Adani Gruppen overtar hele havnen, en transaksjon på formidable 12 milliarder NOK.  Dette blir en spektakulær kamp i tiden fremover og verdiene som står på spill er store…

Kan det være at Trygve Slagsvold Vedum er smartere enn vi tror, – og egentlig jobber på si i Hindenburg Research? Det er penger å tjene på å sende aksjekurser opp og ned, gitt at man vet hva man holder på med…

I USA møter Philadelphia Eagles Kansas City Chiefs i Super Bowl LVII neste helg. Innenfor sportsverdenen er dette klodens mest spektaulære kamp. Ørnene fra Kansas City har vunnet begge kampene i sluttspillet med minst 20 poengs margin og må finne seg i et lite favorittstempel, siden de har vært med i tre av de fire siste finalene. Mange av de 65. 000 tilskuerne gleder seg vel så mye til de nye reklamespotene og Rihanna’s pauseshow. Vi håper showet blir bra, det bør det være når de dyreste billettene koster nesten 400.000 norske kroner, og gjennomsnittsprisen befinner seg i nærheten av 100.000 norske kroner.

Selv om SuperBowl byr på klodens største sportsekstravaganza er vi av den oppfatning at OpenAI’s lansering av ChatGPT Plus for våre lesere er langt viktigere. Etter å ha skapt tidenes snakkis basert på en gratis testversjon og snakket varmt om at teknologien skal være tilgjengelig for alle lanseres nå en abonnementsplan som koster 200 norske kroner hver måned for de som ønsker prioritert tilgang til ChatGPT “i rushtiden”, raskere svar og prioritert tilgang til nye funksjoner og forbedringer for å sitere selskapet.

I de heftige diskusjonene som nå pågår om verdien av kunstig intelligens minner vi om at i valget mellom kunstig intelligens og menneskelig dumskap velger vi oss kunstig intelligens hver gang!

Ukens innovasjonsblomst går til innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som til uka kommer med ny bok, – du kan lese ukas intervju med Tor her.

Vi håper han deler med Erik Braathen og hans djerve medgründere som satset på Flyr, selv om det dessverre endte galt. Richard Branson var nok inne på noe da han uttalte at den sikreste måten på å bli millionær innen flybransjen var å starte som milliardær…

Happy Friday og riktig god helg!

Gratulerer med ny bok, Tor – du er jo kjent for InnoMag’s lesere som hyppig leverandør av utmerkede kronikker som peker på behovet for både innovasjon og kundeperspektiv, så for å spørre rett ut.

Hvorfor er dette en bok kundene bør løpe for å kjøpe?

-Her er det rett på sak og det liker jeg jo, svarer professor Tor Wallin Andreassen med et smil som er en ekte tjuagutt fra Bergen verdig.

Vi har fått satt oss ned med den populære professoren en stakket stund. Temaet er hans nye bok som lanseres til uka.

Nå er realiteten at bergenseren Tor fant seg kone østpå så takket være Ruth pendler bergenseren med de herlige amorforismene mellom Norges Handelshøyskolen i Bergen og hjemmet på Tanum utenfor Sandvika. Han pendler også mellom alvor og skjemt, – og hans sammenligninger og eksempler er av den herlige verbale sorten. Det er ingen tvil om at studenter som utsettes for forelesninger med den utvandrede bergenser får en unik kombinasjon av kunnskap servert med humoristisk tilsnitt. Det er også en av årsakene til at formidleren Tor W. Andreassen alltid scorer høyt når evalueringene summeres opp.

-Du skal få greia servert rått og brutalt. Min nye bok som heter «Moderne verdiskaping: Kunder og innovasjoner» handler om endringer som rammer enhver virksomhet,- teknologiske, bærekraftsmessige og økonomiske. Ingen slipper unna, men de som lykkes med å håndtere disse endringene best vil oppleve en reell vekst og økt verdiskaping, forklarer han oss.

Kvalitet er inngangsbilletten, innovasjoner er billetten for å bli værende

-I boken peker jeg på at kundene har en lei tendens til å velge den virksomheten som de mener er den mest attraktive i markedet. For å være relevante må virksomhetene ikke bare drive effektivt og godt, men også innovere. Kvalitet er inngangsbilletten til å oppte som en aktør i markedet. I boken sier jeg at det å lykkes med innovasjoner er billetten til å bli værende i markedet. Nøkkelen til suksess er å sørge for at virksomheten forblir attraktiv og det krever innovasjon, slår han fast før han med et smil legger til;

– Neppe ideer som dine lesere sliter med å ta inn over seg.

Tor Wallin Andreassen er ikke bare en av Norges få professorer i innovasjon, han har publisert flere bøker tidligere og en rekke artikler, blant annet i DN, Finansavisen og i InnoMag. Han er også grunnleggeren av Norsk Kundebarometer (BI), Norsk Innovasjonsindeks (NHH), som er i ferd med å bli en global eksportsuksess med avleggere i lands som Australia, Belgia, Danmark, Finland, Sverige, Spania og USA. Som om ikke dette er nok har han også ledet to forskningssenter ved NHH: Center for Service Innovation (CSI) og Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG). Han leder også Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Det er med andre ord en av Norges få internasjonalt anerkjente innovasjonsnestorer vi har med å gjøre, – og vi klarer ikke å dy oss og stiller følgende spørsmål til Norges kanskje fremste advokat for å lytte mer til sine kunder. Et spørsmål vi tviler på at han så komme…

Har egentlig kunden alltid rett?

-Norsk eksportvekst har vært svært lav sammenlignet med våre handelspartnere. Den svake veksten står i kontrast til veksten i global handel, noe som betyr at det er få land internasjonalt som har tapt markedsandeler like raskt som Norge. Skal vi i Norge oppfylle næringsminister Vestre’s dugnadsønske om å doble norsk eksport frem til 2030 må vi i større grad ta på oss kundebrillene. Uten et fra utsiden inn perspektiv blir det for mye forlengelse av det som har tatt oss dit vi er i dag. Det er ikke det samme som vil ta oss dit vi trenger å være i fremtiden.

-Jeg mener at digitale teknologier har gitt oss andre mekanismer for verdiskaping og skalering. Digitale tjenester kan derfor være en fremtidsrettet vekstnæring hvor vekst i stor grad er frikoblet fra CO2 eller knappe ikke-fornybare råvarer. Så nei, kundene har ikke alltid rett, de kan av og til være for opptatt av det kortsiktige, – det som ligger på tallerkenen, mer enn det som skjer på kjøkkenet.

-Nettopp derfor må ledelsen balansere dette kortsiktige kundesentriske med fremtidsvyer som kundene ikke kan ha noen tanker om. Det hjelper ikke IKEA å endre utstillingen ved inngangspartiet dersom de skulle neglisjere bærekraftperspektivet. God ledelse i 2023 tar inn over seg både behovet for å tenke bærekraft og innovativt, – og dyktige ledere ser at de to henger sammen som erteris.

Du skriver i boken om teknologi og Amaras lov, – hva tror du er årsaken til at mange norske toppledere sliter med å ta inn over seg den raske utviklingen?

-Dette har med oppdatering av våre tankemodeller om hvordan verden henger sammen. De fleste ledere i dag er i midten av 50-årene og hadde sin utdanning og opplæring i en æra hvor analoge produksjonsvirksomheter var dominerende. I dag er de ti mest verdifulle selskapene i verden digitale tjenesteytere i stor grad drevet av data.

-La meg også si at for finansdirektører er innovasjon ikke kult, det er rett og slett et middel for å bygge verdi. Innovasjoner må leverer økt topp, bunnlinje, og øktfirmaverdi – hvis ikke er det muligens en vellykket invensjon, men likefullt en mislykket innovasjon.

-Betalingsløsningen Vipps er et godt eksempel på en teknologisk innovasjon som angrep etablerte betalingsløsninger, med en ny og bedre forretningsmodell og et bedre markedstilbud.

Menneskers tendens til å overvurdere teknologi på kort sikt og undervurdere den på lang sikt, stammer fra professor Roy Charles Amara (1925-2007), som var professor på Stanford Research Institute og av mange ansett som en fremtidstenker. Postulatet er bygget på at menneskers forventninger om fremtiden er lineære, mens realiteten er at den digitale utviklingen er eksponentiell.

Vi takker for praten og får lov til å avsløre at selve boklanseringen foregår onsdag 8. februar på NHH sin campus i Oslo kl 10 til 12. Boken kommer ut på Fagbokforlaget og kan sikkert også bestilles digitalt, den handler jo om moderne verdiskaping :-).

For god ordens skyld gjør vi oppmerksom om at InnoMag’s ansvarlige redaktør er invitert til å delta i en debatt under boklanseringen som vil ledes av DNB’s populære forbrukerteknolog Yngvar Ugland.

Denne uken markerer treårsdagen for nedstengningen av den kinesiske millionbyen Wuhan som raskt spredde seg til resten av verden og ble den verste globale pandemien siden spanskesyken. Samtidig markerer uken starten på harens år, et år som skal være preget av fred, ro og hell.

Vi hadde gleden av å være invitert til den norske feiringen på Christiania Teater i Oslo, – og det var en imponerende bredde i de kulturelle innslagene som ble vist før det nye året ble feiret med en flott middag i speilsalen på Grand Hotel. Verdig og flott!

Feiring var det også i Hallingdal der Innovasjon Hallingdal i samarbeid med Torpomoen innovasjons- og bærekraftsenter åpnet Reodor Felgens innovasjonsverksted med blant annet Lars Espen Aukrust, styreleder i Aukruststiftelsen som åpningstaler. Aukrust er ikke bare nevøen til ‘n Kjell, han er også mannen som bygget opp Fjordland til å bli en milliardsuksess, og var også i sin tid innovasjonsdirektør i Norges Forskningsråd. En ekte innovatør som var synlig imponert over hva sindige Hallingdøler hadde stelt i stand på Torpomoen. I åpningstalen pekte Aukrust blant annet på at vi alle har en kreativ Reodor Felgen i oss, men at mange nok er flinkere til å slippe til sin interne Ludvig. Som mange nordmenn husker er det lille pinnsvinet Ludvig preget av både høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Hans favorittkommentar lyder som kjent slik; Det er fali, det – vi mistenker at det ikke bare er i Kjell Aukrusts fantasiunivers denne kommentaren lever. Vi mistenker når sant skal sies at norske endringsagenter møter denne daglig.

For de som ikke var med på åpningen i Ål i Hallingdal av Torpomoen var ukas høydepunkt her hjemme DN’s Gasellekåring som fant sted på Handelshøyskolen BI med over 200 deltagere. De kunne se at grunderselskapet Roest først ble presentert som vinner av region Østandet, før de like etterpå stakk med prisen som årets gaselle. Bak står to brødre med en brennende interesse for kvalitetskaffe.

Hyggelig var det også at barneklokkeselskapet Xplora, som vi i Innomag skrev om i forrige uke, denne uken mottok en egen gasellepris av DN redaktøren. Vi gratulerer både Xplora medarbeiderne og DN som gjennom Gaselle kåringen på en god måte setter fokus på norske innovatører som lykkes. Det var også en energisk og selvironisk næringsminister Jan Christian Vestre som hyllet alle verdiskaperne i rommet, – og det hadde han god grunn til. I undersøkelsen som DN har foretatt viser det seg at de 2% av norsk næringsliv som kan kalles gasellevirksomheter står for over halvparten av de 115 000 nye jobbene som er skapt i privat sektor i Norge i 2021.

I USA er ukas største snakkis Tyson’s CFO som for øvrig også er fjerde generasjon etter gründeren av det som har blitt USA’s største matprodusent og slakteri. Dessverre er det ikke grunnet verken gode resultater eller innovative grep de har havnet i nyhetene, i stedet er det John Tyson’s alkoholproblem som har medført at en fremmed kvinne nylig oppdaget John Tyson døddrukken i hennes seng. Det gjorde ikke historien bedre at ingen av dem forstod hvordan han kunne ha havnet der. Vi minnes Arbeiderpartiets gamle åndelige høyding Einar Førde som før han ble NRK sjef (og lenge før Metoo) uttalte at hvis man ikke har kommet seg i seng før kl 02 på natten kan man like godt gå hjem å legge seg…

Ukens innovasjonsblomst går til det energiske teamet i Innovasjon Hallingdal som har gjort en kjempejobb for å kunne lansere Torpomoen innovasjons-og bærekraftsenter. Her fortjener både Torleif Bjella, Jørund Li, Adnan Helja og Stian Oland å nevnes spesielt, – vi våger påstanden om at makan til pådrivergjeng finnes knapt utenfor Aukrusts fantasirike. Så håper vi de deler med DN redaktøren Janne Johannessen som denne uken feiret norsk innovasjonskraft med Gasellefinalen. KUDOS!

Happy Friday og riktig god helg!

Det er en glede for oss i Innomag å kunne informere om at vår hyppige kronikør professor Tor Wallin Andreassen om knappe to uker lanserer sin nye bok, og du som leser InnoMag har mulighet til å bli med på lanseringsfesten. Boka er viktig, og den kommer på en tid hvor spørsmålet om verdiskaping virkelig er i fokus.

Utgangspunktet enhver leder må ha, er at kundene vil velge den virksomheten som de mener er den mest attraktive i markedet. Da må virksomhetene innovere. I dag vet vi at kvalitet er inngangsbilletten til markedet og at innovasjoner er billetten til å bli værende i markedet. Nøkkelen til suksess er at virksomheten forblir attraktiv.

Denne boken handler om endringer i det eksterne miljøet – teknologiske, bærekraftmessige og økonomiske – som rammer alle. De som lykkes gjennom innovasjon vil oppleve en reel vekst og økt firmaverdi.

Boken vil vise at studenter og ledere i større grad må ta inn over seg at samfunnet og kundene i økende grad forventer at virksomhetene opptrer som gode naboer. Det vil si at virksomhetene i større grad må være en del av løsningene på tidens mange og komplekse utfordringer som for eksempel bærekraft, menneskeverd, utvikle vårt demokrati og styrke våre økonomiske, politiske og juridiske institusjoner.

Boken er nå i trykken og du kan glede deg. Det er Fagbokforlaget som utgir boken, og du kan kjøpe boken her.

Her kan du se Tor Wallin Andreassen snakke om boken sin!