Regjeringen arbeider med fem tiltak som skal bidra til å skape en konkurransedyktig, helårlig reiselivsnæring som er mer bærekraftig og lønnsom enn tidligere, og som skaper aktivitet i hele landet.

– Reiselivet har vært gjennom tøffe år med pandemi. Nå er det viktig at næringen har rammebetingelser som legger til rette for investeringer og vekst. Regjeringen har store ambisjoner for reiselivet. Det er Norges femte største eksportnæring, og gir arbeid til over 180 000 personer, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Næringsministeren var nylig i Nord-Norge, der han besøkte reiselivsbedrifter i Alta, Tromsø og Lofoten.
– Jeg har fått mange innspill til hvordan regjeringen kan legge bedre til rette for at denne viktige næringen kan utvikle seg. Nå skal vi – sammen med næringen – finne løsninger på utfordringer som reiselivet står overfor. Vi er allerede i gang med fem konkrete tiltak, sier Vestre.

Fem tiltak for reiselivet

1. Handlingsplan
Regjeringen vil lansere en handlingsplan for reiselivet før sommeren 2023. Handlingsplanen vil rette søkelyset mot bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet. Handlingsplanen skal også legge føringer for regjeringens prioriteringer, og konkretisere arbeidet med reiselivspunktene i Hurdalsplattformen. Dette inkluderer pilotprosjekter for besøksbidrag, godkjenningsordning for guider, Reiseliv 2030 (tidligere kjent som Reis21) og oppfølgingspunkter fra reisemålsutvalget.

2. Besøksbidrag
Regjeringen vil gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Departementet har mottatt forslag til pilotprosjekter fra Nordkapp, Beitostølen, Verdensarvfjordene og Lofoten. Disse er nå til vurdering i departementet. Modellene utfordrer dagens lovverk, og de juridiske vurderingene må gjøres grundig for å komme frem til gode løsninger.

3. Godkjenningsordning for guider
Regjeringen har satt igang arbeidet med å utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Vi har fått mange gode innspill fra ulike aktører i reiselivsnæringen, og starter nå arbeidet med å utforme ordningen.

4. Reiseliv 2030
Regjeringen setter nå igang Reiseliv 2030 (omtalt som Reis21 i Hurdalsplattformen). Prosjektet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling av hele reiselivsnæringen. Prosjektet skal gi forslag til hvilke forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bør prioriteres for at reiselivsnæringen skal bli mer helårlig, gi økt verdiskaping og bidra inn i den grønne omstillingen. En arbeidsgruppe som skal jobbe med oppgaven blir snart satt sammen.

5. Oppfølging av Reisemålsutvalget
Reisemålsutvalget er i sluttfasen av arbeidet sitt, og skal levere en NOU før påske. Rapporten vil gi et solid grunnlag for innretningen av satsinger på reisemålsutvikling i norske kommuner, herunder kommunenes muligheter til å styre besøk og forvalte og finansiere produksjon av fellesgoder.

Publisert av Nærings- og fiskeridepartementet.
Kontaktinfo:
Pressevakt NFD
902 51 303 (ikkje SMS)
media@nfd.dep.no

BaneNor klarer nok en gang å sjokkere! Ukens avsløring om at under-leverandørene kunne dele en bonus på hele 481 millioner kroner fordi de klarte å legge svillene slik at toget fungerte på åpningsdagen savner sidestykke som eksempel på inkompetanse satt i system.

Ingen av sjefene i BaneNor stilte tydeligvis noen krav om at togene på Follobanen også burde fungere etter at kongen steg av toget. Nå er åpningen utsatt til langt ut i februar, og enda har ingen måttet ta sin hatt å gå. Når ledelsen prioriterer innovasjonskraft på sisteplass burde varselslampene i styrerommet blinket rødt for lenge siden. Tydeligere eksempel på elendig ledelse har vi ikke sett siden offiserene på KNM Helge Ingstad pløyde 5 milliarder inn i skrogsiden på TT Sola og senere skyldte på DNV‘s målebrev.

Mens vi nordmenn feirer nyttår natten til 1. januar lar kineserne månen styre og det betyr at deres nyttårsfeiring varierer mellom 21. januar og 20. februar avhengig av når fullmånen faller. I 2023 er det denne helgen overgangen fra Tigerens år til Harens år skal feires. Dette skal være gode nyheter, fordi i følge kineserne er haren det heldigste av alle de 12 dyrene som utgjør deres syklus. Et år fylt av håp og hell høres for mange ut som litt av en nyttårspresang, enten de sliter med strømregningene, krigsfrykt, renteøkningen, er Bitcoin-investor eller satset på Tesla eller Kahoot i fjor, – alle de tre nevnte investeringene medførte i fjoråret et tap på over halvparten av innsatsen. Slike tap svir!

Kineseren Lao Tzu, sa allerede for 2200 år siden at det finnes tre typer ledere; Den første typen er du genuint redd for, enten fordi de er åpenbart inkompetente eller regelrette tyranner. Den andre typen ledere er de du respekterer, fordi de genuint prøver å gjøre sitt beste. Den tredje typen ledere er de som sier; Følg meg, jeg har gjort dette tidligere og vet hva vi begir oss ut på! I Norge trengs flere av den siste kategorien, ledere som har hatt skoene på og vet hva de snakker om.

I norske styrerom og på Stortinget sitter det i dag for mange som aldri har vært i nærheten av å ha skoene på. dette er både dyrt og vondt!

Store deler av Norges maktelite har denne uken vært i Davos, ikke for å stå på ski, men for å delta på World Economic Forum. Der nede har Nicolai Tangen, nettopp en av disse lederne som rent faktisk har bevist at han kan tjene penger – gått løs på lederlønningene. Det er mulig han er inspirert av at Apple nettopp reduserte toppsjef Tim Cook’s 2023 kompensasjonspakke med hele 40%. Nå skal det sies at selv om reduksjonen er kraftig har han fortsatt nok igjen til smør på sitt daglige brød. Reduksjonen innebærer at Tim må klare seg med «kun» 500 millioner norske kroner i lønn, i stedet for de 850 millionene som ble han til del i fjoråret.

Den franske nonnen Lucile Randon, som var vår verdens eldste levende person, døde denne uken. Hun ble 118 år gammel, og sverget til en bit sjokolade og et glass rødvin hver dag, – åpenbart en vin(ner) oppskrift. Mens franske demonstranter denne uken har gått ut i gatene for å sloss mot forslaget om å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år kom nonnen i et intervju med AFP i fjor med følgende gullkorn;

“People say that work kills, for me work kept me alive, I kept working until I was 108.”

Vi stoler på at Olav Thon slår den rekorden, selv om oddsene tyder på at det stort sett er kvinner som blir mer enn 110 år.

Vi minner for øvrig om at Dr. David Sinclair, en ledende verdensautoritet fra Harvard universitet på genetikk i sin bok “Lifespan” fra 2019 hevdet at aldring er en sykdom, og den sykdommen kan som alle andre sykdommer behandles. Nøkkelen ligger i å aktivere nyoppdagede vitalitetsgener, ta i bruk nye teknologiske medisinske innovasjoner og gjennomføre enkle livsstilsendringer – som periodisk faste, kuldeeksponering, trening med riktig intensitet og en positiv grunnholdning.

En åpenbar utfordring vi møter på denne veien er nordmenns holdninger til eldre medarbeidere. I mange virksomheter oppleves de over 60 som en byrde, i stedet for å anerkjenne deres ekspertise, klokskap og genuine motivasjon for å gjøre en positiv forskjell. Trenden er tydelig, kombinasjonen av teknologiske fremskritt og dyktige forskere vil gjøre det mulig å øke forventet levealder lenger enn norske politikere er villig til å ta inn over seg – enkelte forskere hevder i fullt alvor at vi kan bli 180-200 år gamle.

Det er så vi minnes Brian May‘s flotte Queen melodi “Who wants to live forever”;

Touch my world with your fingertips
And we can have forever
And we can love forever
Forever is our today
Who wants to live forever?
Forever is our today

Brian May, Queen

Her hjemme går diskusjonen på om vi i et verdens rikeste land i det hele tatt er i stand til å ta vare på våre eldste, – og med NRK’s brennpunktprogram denne uken kan vi jo håpe at politikerne våkner opp av sin Tornerosesøvn. Det handler om å leve liv i verdighet, og det vil også måtte handle om å få lov til å dø med verdighet. Vi spådde allerede for 10 år siden at denne vanskelige diskusjonen vil måtte komme tilbake. Det er slik vi ser det uverdig at de som ønsker å avslutte et liv der smerte og sykdom ikke lenger kan unngås i dag skal måtte reise til Sveits, Nederland eller Spania for å få lov til å avslutte sine liv.

I USA lanserte den misforståtte engelske prins Harry sin bok «Spare» og i løpet av et døgn solgte han over 1.43 millioner bøker, – ny verdensrekord for biografer og et tydelig tegn på at folk fortsatt leser bøker. Med tanke på at prinsen fortsatt kun er 38 år kan han jo rekke flere biografier. Samme dag lanserte også amerikanerene filmen “A man called Otto” med Tom Hanks i hoverollen. Her hjemme gjenkjenner vi filmen som en remake av “En mann ved navn Ove» skrevet av svenske Fredrik Backman. Boken om den sure, innesluttede gamlingen som tør opp og viser hjertevarme har åpenbart truffet en internasjonal nerve, – og for oss endringsagenter viser dette at innovasjon av og til består av å ta noe som virker, hive på litt nytt og løpe til kassapparatene.

Ukens innovasjonsblomst sender vi til Davos og World Economic Forum. OK, vi vet at mye er sagt og mange mener mye om denne rikmannsklubben som årlig samles for å diskutere de store spørsmålene med en inngagsbillett på over 500.000,- norske kroner, men vi føler trang til å applaudere at de forsøker å ta tak i vår tids store utfordringer. Blomstene får de også fordi de er rause nok til å dele diskusjonene med oss andre. Du kan for eksempel finne samtalen om Metaverse her og intervjuet med Microsoftsjefen Satya Nadella er også innsiktsfull.

Happy Friday og riktig god helg!

-I motsetning til andre smartklokker designet for barn så leverer Xplora’s nye X6 Play en trygg inngang til den digitale verden. Teknologien klarer kunststykket med å få barna til å balansere mellom å bruke skjermtid og fysisk aktivitet, samtidig som klokken hjelper familien med å holde kontakt på en god måte.

Dette er ikke våre ord, men begrunnelsen fra CES 2023 juryen som tildelte det norske vekstselskapet Xplora med den høyhengende prisen som “Best of Innovation” i kategorien Wearables på årets utgave av verdens største og viktigste teknologimesse.

Vi i InnoMag tok en kjapp sving bortom standen og møtte glade Xplora medarbeidere som var synlig stolte over hedersprisen.

På bildet ser vi noen av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer sammen med Steinar Bjørnsen på Xploras stand under CES 2023.

Gro Dyrnes, som tidligere har gjort en fantastisk innsats i Silicon Valley for mange norske gründere som Innovasjon Norges representant i Palo Alto i en årreke er overbevist om at også det enorme amerikanske markedet vil sette pris på Xploras bevisste satsning på de yngste.

-Xplora har posisjonert seg som barnets første mobiltelefon, en smartklokke unikt tilpasset barna og det hele administreres i din smarte foreldreapp. Barna liker klokken fordi de ved hjelp av GPS-muligheten blir tryggere og mer selvstendige. Som foreldre vet vi at dette er en vesentlig suksessfaktor, smiler hun.

Hun har ståltro på produktet og vi kan ikke annet enn å nikke imponert over at Xplora har vært smarte nok til å få med seg en kapasitet som Gro på laget.

Hun deler også historien om hvordan gründeren Sten Kirkbak for 13 år siden mistet sin sønn på 5 år på CC Vest senteret i Oslo. Panikken som de fleste foreldre nok har kjent på ble etter at sønnen heldigvis ble lokalisert endte opp som spørsmålet; Hvorfor kan vi ikke utstyre barn med en trygg, enkel og kul sak som viser oss foreldre hvor barna er, uten at det oppfattes som overvåkning?

Vi i Innomag har sett dette mange ganger, kreative og dyktige gründere som tar et problem og stiller gode spørsmål, utvikler innovative løsninger og nekter å gi opp selv om mange underveis påstår at slikt er for de store globale aktørene og ikke små norske gründere. Vi vet at også Remarkable gründerene slet med de samme innvendingene og forlater CES 2023 standen til Xplora stolte over å være norske.

 

 

De norske flaggene er godt synlig og køen er lang foran standen på CES 2023 der den populære runkemaskinen for menn, Handy, som er utviklet av norske gründere vises frem.

Responsen er enorm og det er helt sykt, sier gründer Jens Petter Wilhelmsen (37) og smiler fra øre til øre da vi møter han på CES2023 i Las Vegas.

Karrierebytte etter blind vold
En kraftig hjernerystelse etter blind vold på byen i Oslo etter julebordet med kameratene i 2016 gjorde at Willhelmsen måtte reboote sin karriere. Og ved en ren tilfeldighet ble han kjent med Aleksander Bjørkmann som hadde jobbet mange år med fjernstyrte våpen i Kongberggruppen. Nå hadde han en vill ide om en helt ny revolusjonerende maskin som skulle ta masturbasjon til nye høyder for menn. Wilhelmsen ble overbevist, og to år etterpå startet de selskapet Sweet technology sammen med Nicolay Antonio Bang.

I dag har de 10 ansatte på hovedkontoret på Lilletorget 1 i Oslo og 5 ansatte spredt i verden. De fleste ansatte er utviklere, men de har også en del sexologer tilknyttet seg slik at de kan utvikle det beste produktet på området. Joda, produktet er i salg og kan kjøpes på Kondomeriet og i andre butikker i Norge.

De deltok med en litt beskjeden stand også på CES2021, men i år har de satset på en stor utstilling der folk også kan få prøve VR-briller. Målet er en suksessfull lansering slik at de får et skikkelig fotfeste i USA.

Enorm respons
Responsen fra medier og publikum har vært enorm de tre dagene under den største teknologiske messen i Las Vegas. Minst 2000 har meldt sin interesse for å få nyhetsbrev og de har også en stor følgerskare på det sosiale nettverket Reddit.

– Hittil har vi solgt 80.000 enheter og selv om 2022 tallene ikke er helt klare ennå så ender vi rundt 43 millioner kroner i omsetning. Det er helt sykt og vi er stolte.

Responsen her er også utrolig gøy, sier han og viser fram både VR-seksjonen og utstillingen der folk kan se hvordan den fungerer. Uten blygsel holder Wilhelmsen hylsteret der mannens edle deler skal inni i og kontrollerer hastigheten via mobil eller datamaskin.

– Det er en one size fits all så enten du har en penn eller boks av en penis, så passer den, sier han med et sjarmerende smil og trer fingeren inn i silikonhylsteret.

Vil fjerne tabuen om masturbering
Wilhelmsen sier at masturbering har hittil vært litt tabubelagt der menn har masturbert på badet, bakrommet eller i garasjen.

– Det er få menn som tør masturbere foran partneren, så vi ønsker med Handy å fjerne denne tabuen ved å la også menn ha med leketøy på soverommet, og han lover en helt annerledes følelse med hylsen på enn uten, sier han.

For Handy kan brukes alene, men også med en partner og trenger ikke være online for å brukes. En annen mulighet er at partneren kan fjernstyre den hjemmefra om mannen er på reise.

– Dette tror jeg vil bedre livskvaliteten og nytelsesnivået på sex til mange. Foreløpig er det gjerne unge eller par som kjøper den for å eksperimentere, men vi ser også stadig flere eldre menn tester den, sier han. Allerede finnes det en egen undergruppe på Reddit der folk som eier en Handy kan dele koden med hverandre og leke online sammen.

En annen mulighet er å koble på film, spill, lyd eller bilder via tredjepart som er synkronisert med bevegelsene slik at brukeren kan delta virtuelt. Alle som deltar på nett er anonyme via serienummer og det er allerede registrert en million onlinesessioner med Handy. Selskapet gjør også frivillige brukerundersøkelser for å få respons om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at de hele tiden kan forbedre seg.

Sex-opplæring mulig
Wilhelmsen ser at Handy kan også brukes ved opplæringsøyemed for pårørende til mennesker med nedsatt kognitive eller fysiske evner ettersom dette da kan styres fra andre steder enn i rommet vedkommende er i. Wilhelmsen håper at de nå lykkes i det amerikanske markedet slik at de også kan åpne et kontor i USA. De har allerede fått støtte av Innovasjon Norge og har også ideer og tegninger for en prototype for kvinner også, men da trenger de mer kapital for å utvikle denne.

Nytelse og selvakspekt
Bjørkmann som tidligere hadde jobbet med fjernstyrte våpen hadde altså ideen om å lage den best konstruerte onanisten i verden og en enhet som kan synkroniseres med porno og en fjernstyrt masturbator. Den grunnleggende ideen er at sex og onani angår oss alle og betyr mye for de fleste, både når det gjelder nytelse, men også selvaksept og tilfredsstillelse. – Vi vil gi glede og moro til alle, bekrefter Bjørkmann som også er fornøyd med responsen i USA. Han har troa på dette markedet.

Om CES 2023:
CES 2023 i Las Vegas hadde over 3200 utstillere og 115 000 deltagere fra hele verden. Blant disse var 4700 mediefolk registrert. Messen arrangeres årlig og hit kan deltakere få en unik mulighet til å samle inntrykk og få med seg det siste nye innen teknologiutvikling rettet mot forbrukere.

2,8 milliarder kroner ble fordelt ut gjennom den midlertidige energitilskuddsordningen til næringslivet siste virkedag i 2022. Blant de 3.186 virksomhetene som søkte, hadde 583 næringskoder som kan kobles mot det norske matsystemet. Virksomheter innen bearbeiding, distribusjon og salg av mat og drikke søkte om 8,6 % av midlene. Det er store forskjeller på hva det ble søkt om. Noen søkte kun strømstøtte, andre kunne også vise til innovative planer og aktiviteter innen prosessoptimalisering.

I det strategiske forskningsprogrammet FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matindustrien. «Bærekraftig mat til alle» er Nofimas visjon, og vi skal bistå norske virksomheter. Gjennom teori forsøker vi også å forstå hvorfor noen tenker nytt, mens andre blir handlingslammede i krisetider. Allerede for hundre år siden beskrev innovasjonsteorienes far, Joseph Shumpeter, hvordan kriser kan gjøre virksomheter kreative til tross for begrensede ressurser.

Optimalisert energibruk i forbindelse med bearbeiding og distribusjon av mat blir sett på som bærekraftig og fremtidsrettet. Blant bedriftene som har fått tilskudd er Norgesmøllene, Hoff SA og AM Nutrition. De setter i gang tiltak innen prosessoptimalisering, smartere energistyring, solcelleanlegg, varmepumper, energi-gjenvinning, etterisolering og mer energieffektiv led belysning. Disse tiltakene kan sees på som prosessinnovasjoner. Men, de fleste er enige i at ledlys-skiftet ville skjedd uansett og at dette har noe lav innovasjonsgrad.

De fleste midlene i energitilskuddsordningen er dessverre delt ut til å delfinansiere nettopp ledlys til aktører som leier ut fast eiendom. På denne måten førte kanskje ikke regjeringens energitilskuddsordning til stimulering av radikal innovasjon som offentlige midler har mulighet til. På den andre siden er dette krisehjelp til landets bedrifter der strømprisen har tidoblet seg på et år.

Energikrisen kom fort og midlene til investeringer og innovasjon er for mange brukt opp til å betale strøm. Vi har snakket med flere matprodusenter om hvordan de ser på energitilskuddsordningen:

• Tubilah AS med kveiteoppdrett i lukka anlegg er innovative og satser stort med 28 millioner i solcellepark. Med maksimalt støtte fikk de 3,7 millioner til investeringer og 0,55 million i forbruksstøtte.
• Askim Frukt- og Bærpresseri er fremoverlente og fornøyde med tilskuddet til nye tak og en solcellepark på 2,5 daa.

Matindustriaktørene med solceller får bedre omdømme når de viser omverdenen at de bryr seg. Krisen gjør at virksomheter tvinges til å tenke annerledes og velger en grønnere linje. Bærekraftsdrevet innovasjon kan også forklare noe av det vi ser her.

Energitilskuddsordningens støttebeløp ligger åpent, men for å forstå tallene må vi kjenne begrensningene i ordningen der over 3% strømintensitet var en forutsetning. Virksomhetene kunne søke om maksimalt 3,5 millioner i strømstøtte, så for Hoff SA ble støtten en dråpe i havet der de hadde strømregning på et tresifret millionbeløp. Strømstøtten var på 25%, men dersom det ble meldt inn energisparende tiltak, som f.eks. en ny luft-luft varmepumpe, fikk de 45% støtte på strøm over 70 øre. Investeringer opp mot 4,2 millioner i strømsparendetiltak ble støttet med 41,8%, men det var bare en søknad per foretak eller konsern. Jordbruk og veksthusnæring med strømstøtte kunne ikke søke.

Problematikken rundt eide og leide lokaler kan trolig forklare hvorfor over 200 restauranter kun søkte krisehjelp til strømregningen uten å gjøre noe for å redusere fremtidig forbruk. Videre var det trolig også virksomheter som brukte energien på å lage julemat istedenfor å søke Enova-midler i slutten av 2022.

Virksomheter i mat-systemet mottok 56 millioner kroner i forbruksstøtte og 182 millioner kroner i tiltaksstøtte. Andelen midler søkt for fremtidige energieffektiviserende tiltak var større for virksomheter innen foredling og matdistribusjon enn for andre virksomheter. Norsk industri er ofte energikrevende med prosesser basert på verdens billigste strøm og energieffektivisering har ikke vært lønnsomt – før nå. Teoriene om kriseindusert innovasjon kan delvis forklare hva vi ser gjennom fordelingen av støtte, men det er samtidig underlig hvordan enkelte solide virksomheter, med store strømkostnader, ikke melder inn større strømsparende tiltak.

Kronikken er forfattet av Sveinung Grimsby, Forsker innovasjon, Nofima Ås og stod først på trykk i avisen Nationen.

NB! Nofima er medlem av Open Innovation Lab of Norway, – og vi oppfordrer også andre dyktige eksperter til å dele kronikker med oss

OK, vi innrømmer det upfront. Det er ikke så lett å skrive en oppsummering av uka sett med norske øyne når man sitter halvveis rundt jorda på et hotell i San Francisco. Likevel, vi gjør et forsøk…

Innovasjon Norge åpnet sitt nye hovedkontor mandag, og kronprins Haakon sørget sammen med administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, for å koble strømmen fra lyskilden “lokale ideer” til “globale muligheter”. Vi håper på vegne av norske innovatører at det nye kontoret som ligger 200 meter unna forrige kontor sikrer at fokus i fremover legges på alle de norske virksomhetene som fortjener hjelp. I så måte vil den lenge etterlengtede portalen næringsministeren annonserte før jul være til hjelp. Vi venter i spenning!

Vi skulle forøvrig gjerne sett Innovasjon Norge sjefen fortelle næringsministeren at når regjeringen velger å øke både skatter, avgifter, forby innleie av arbeidskraft og ikke minst øke arbeidsgiveravgiften med 5 % for alle lønninger over 750 000 kroner er dette kontraproduktivt for alle entreprenører som forsøker å bygge fremtiden.

For norsk konkurransekraft er dette omtrent like genialt som å heie på norske skimedaljer, men bøtelegge dem om de skulle trene…

Her i USA har vi etter et inspirerende CES besøk også hatt et hyggelig møte i Palo Alto med Alexander Bergo som leder Innovasjon Norges utpost i Silicon Valley. Som tidligere gründer vet han hva norske vekstselskaper som ønsker å lykkes i USA trenger…

CES 2023 hadde over 3,100 utstillere som sloss om oppmerksomheten til over 115 000 deltagere, og nesten 40 000 av disse kom fra land utenfor USA. En unik mulighet til å samle inntrykk og få med seg det siste nye hele verden, samlet på et område som til sammen ville dekket over 30 Lillestrøm-messehaller.

Messen er definitivt en opplevelse verdt å få med seg. vi minnes en norsk minister som åpnet en messe for mange år siden med følgende ord; I hereby declare this mess open…

På årets utgave fant vi alt fra nye PC-skjermer som viste 3D figurer i rommet, øreplugger som gjorde at vi forstod kinesisk, helseapper med AI som lovet både bedre og lengre liv, roboter som serverte drinker og på stand etter stand var det snakk om sensorer som snakket sammen. En av årets spennende nyheter er at den nye standarden Matter som blant annet Nordic Semiconductor har vært med å utvikle har begynt å få vind i seilene, selv om det var få andre aktører enn de som kunne vise til konkrete eksempler. Nyhetene var uansett mange og lanseringene både fantasifulle og breddfulle av fyndord – slik det nok må være for å nå gjennom i Las Vegas.

Ta en titt på denne videoen så får du et lite inntrykk av slikt som inspirerte oss på årets utgave av CES 2023…

Ukens kanskje viktigste nyhet kommer nettopp fra AI sektoren hvor det relativt ferske selskapet OpenAI hentet nesten 100 milliarder kroner fra Microsoft. Helt siden de lanserte Chat GPT for noen måneder siden har de skapt overskrifter gjennom å la brukerne levere ferdigskrevne stiler og rapporter som tidligere tok dager på sekunder. Det mange ikke vet er at OpenAI prosjektet opprinnelig ble grunnlagt av Elon Musk, sammen med tidligere Y Combinator-president Sam Altman og andre teknologiske ledere. Målet var å lage en kunstig intelligens – programvare som kunne gjøre alt mennesker kan, og sikre at det ikke ble låst inn av de store aktørene. Nå har de i praksis solgt seg til nettopp en av de største aktørene, så mye for ideen om å skape en ny åpen wikipedia innen AI…

Vi har sagt det før; kunstig intelligens løsninger slår menneskelig dumhet hver dag!

og siden OpenAI og andre smarte AI-løsninger gjør store fremskritt vil vi sannsynligvis høre mye om innsikten slike løsninger bringer i 2023.

Ukas innovasjonsblomster går til de norske aktørene som sloss ute på verdensmarkedet, –  på CES 2023 så vi både Nordic Semiconductor, Xplora, Airthings og Handyman. Hyggelig nok stakk Xplora til og med av med prisen som CES 2023 Best of Innovation Award vinner for deres nye klokke for barn i de fleste aldre. Slikt er egnet til å imponere, – og vi kommer tilbake med et fyldig intervju med Grotil uka.

La oss helt til slutt legge til at for alle som tror på sanger som sier at det ikke regner i California kan vi avkrefte dette med å referere til neste setning i sangen, – “It pours”.  og det regner på et vis som medfører at kjellere står under vann og veier forsvinner…

Happy Friday og riktig god helg!

Ny sorteringsteknologi kan redusere CO2-utslippet i Europa med opptil 800.000 tonn per år! I Horizon Europe-prosjektet ReSoURCE vil forskere fra SINTEF og Norsk Elektro Optikk, sammen med partnere fra fem land, redusere Europas karbonutslipp ved å utvikle et sensorbasert system for resirkulering av ildfaste produkter.

Utvinningsindustrien, inkludert produksjon av ildfaste råvarer, står bak en betydelig del av verdens karbonutslipp og har en sterk innvirkning på tapet av biologisk mangfold. Å etablere en sirkulær økonomi og en effektiv resirkuleringsprosess for denne industrien er avgjørende for å redusere CO2-utslipp i Europa, samt for å bevare naturressurser.

– Ildfaste produkter for industrier som bruker høytemperaturprosesser, som sement-, glass- og stålindustrien, er nøyaktig tilpasset behovene til hver enkelt kunde. Dette er en utfordring for resirkuleringsprosessen, forklarer Alexander Leitner fra RHI Magnesita, selskapet som koordinerer prosjektet Refractory Sorting Using Revolutionizing Classification Equipment project (ReSoURCE).

– Siden det generelt er CO2-krevende å få råstoff til ildfaste produkter, investerer RHI Magnesita i å forbedre resirkuleringsprosessen. Med ReSoURCE håper vi å kunne redusere CO2-utslippet i Europa med opptil 800.000 tonn per år.

Lager en multisensor sorteringsenhet
Den største utfordringen ved resirkulering av ildfaste produkter er den nøyaktige sorteringen som kreves av de forskjellige brukte materialene. Disse består av en blanding av ulike kjemiske komponenter. Å kunne dele (segregere) komponentene og sortere dem i ulike grupper er avgjørende for kvaliteten på fremtidige produkter som lages av disse resirkulerte sekundære råvarene.

ReSoURCE er i gang med å utvikle en løsning for dette ved å lage en multisensor sorteringsenhet. Enheten kombinerer laserindusert nedbrytningsspektroskopi (LIBS) og hyperspektral avbildning (HSI) som gjør det mulig å klassifisere elementer og materialer.
SINTEF deltar i prosjektet med sin kunnskap på pulverteknologi og sorteringsløsninger for pulvermaterialer til å utvikle nye løsninger for sortering av ildfaste avfallsmaterialer.

– Vi er glade for å kunne bidra med vår mer enn 40 års erfaring med å utvikle lab-, pilot- og industriskalaløsninger innen pulvervitenskap og -teknologi til dette viktige forskningsinitiativet, sier Akhilesh Kumar Srivastava, prosjektleder og seniorforsker ved SINTEF Industri.

Sorterer partikler ned til 1-5 mm
Den nye enheten skal kunne sortere partikkelstørrelser ned til 1-5 millimeter skala, også kjent som fine fraksjoner.

– I ildfast resirkulering brukes de fine fraksjonene mest som deponi. Utfordringen er å gjenvinne disse fine fraksjonene fra det ildfaste avfallet gjennom direkte sorteringsmetoder, tilføyer Chandana Ratnayake, sjefsforsker ved SINTEF Industri.

Bruker banebrytende teknologi for å studere resirkulerte materialer
Norges største uavhengige forsknings- og utviklingsorganisasjon innen elektrooptikk, Norsk Elektro Optikk (NEO), stiller med sin teknologi innen hyperspektral avbildning inn i prosjektet.

– Hyperspektral avbildning brukes på tvers av ulike bransjer for å karakterisere overflatesammensetninger og kvalitetsendringer av materialer, forteller Friederike Koerting, geologisk hyperspektral ekspert i NEO.

– HSI gjør oss i stand til å optisk studere ulike materialer ved hjelp av et bredere spektralområde enn hva det menneskelige øyet tillater. På denne måten kan vi oppdage endringer mellom ulike mineraler og blandinger basert på deres særegne spektroskopiske egenskaper, slik at vi kan identifisere og synliggjøre endringer mellom resirkuleringsmaterialer. HSI har også sanntids materialklassifisering og maskinsynsfunksjoner som hjelper sorteringsprosessen.

– Med vår teknologi, og løsningene som partnerne i prosjektet utvikler, vil det brukte materialet på transportbåndet analyseres og klassifiseres automatisk. I våre første tester i laboratoriene har vi allerede sett at komponentene vi jobber med kan skilles med høyere presisjon enn ved manuell prøvetaking, sier Koerting.

Med mål om en grønn og digital transformasjon av verdikjeden for ildfast resirkulering, ønsker prosjektet ReSoURCE å innovere hele gjenvinningsindustrien i den europeiske ildfaste industrien. Oppnår prosjektet sine mål, vil det bidra til massive årlige CO2-reduksjoner – opptil 800 (kilo) tonn per år – og energibesparelser på opptil 760 GWh per år.

Her kan du lese mer om SINTEF

Vi ønsker DNB velkommen som årets første og nyeste Skiftmedlem! DNB er Norges største finanskonsern og den tiende største banken i Europa. Gjennom sin størrelse har de betydelig påvirkningskraft på omstillingen av Norge og Europa.

Når DNB nå blir med i Skiftfellesskapet er dette et steg i en større bærekraftssatsing fra banken. Gjennom rådgiving, finansiering og tydelige krav ønsker DNB å styre kapitalstrømmene mot mer bærekraftige alternativer.

– Skift har en delingskultur som jeg håper DNB kan bidra til og lære av. Vi har satt konkrete bærekraftsmål, og gleder oss til å bli med i Skiftnettverket fremover. Vi vil arbeide for at kapitalen styres mot mer bærekraftige alternativer og grønne verdikjeder, i tråd med vårt mål om netto nullutslipp innen 2050, sier konsernsjef i DNB, Kjerstin R. Braathen.

I tillegg til kapital krever omstillingen av samfunnet et større fokus på sirkulærøkonomi, innovasjon, natur og biologisk mangfold. Dette har konsernet tatt med i sin nyeste bærekraftsstrategi fra 2021. Fra 2024 vil DNB også rapportere på Scope 3 for hele investeringsporteføljen.

Både Skift og DNB er medlemmer av OIL, Open Innovation Lab, som du kan lese mer om her!

Her kan du lese hele innlegget fra Skift.

Etter en konkurranse med bedrifter fra hele Europa er det nå klart at Iris AI får finansiering fra EUs Innovasjonsråd. Verktøyet til Iris gir deg mulighet til å håndtere store mengder vitenskapelige dokumenter gjennom bruk av kunstig intelligens.

Det er gjennom akselerator-programmet, EIC Accelerator, som er del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, at Iris har fått denne finansieringen. Konkurransen er skarp, og bare de aller mest innovative bedriftene får gjennomslag.

Blant nærmere tusen kvalifiserte bedrifter fra hele Europa kom 250 videre til pitching og intervju foran en jury, og av disse var det til slutt 78 selskaper som ble tilbudt finansiering fra verdens største forsknings- og innovasjonsprogram i denne omgangen.

– Gratulerer til Iris. Denne tildelingen viser betydningen av norsk deltagelse i Horisont Europa for norske bedrifter, og igjen ser vi at norsk deep-tech er i verdensklasse, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Iris.ai har tidligere fått kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge, og i denne runden fikk de rådgivning fra Innovasjon Norges EU-rådgivere både før og etter finansieringen fra EIC Accelerator. De fikk også god oppfølging fra Investinor med å spisse presentasjonen sin mot et investorperspektiv.

Kunstig intelligens
Hovedproduktet til Iris er ‘the Researcher Workspace’, og var klar i betaversjon i 2022 etter flere års forsknings- og utviklingsarbeid. Det er en kunstig intelligens-basert arbeidsplattform for alle som må håndtere store mengder vitenskapelige dokumenter – alt fra patenter til artikler til interne rapporter – hvor fakta og presisjon er essensielt.

– Løsningen vår er et intelligenslag på toppen av en hvilken som helst dokumentsamling, sier Anita Schjøll Abildgaard, administrerende direktør i Iris.

Brukerne kan selv laste opp dokumentsamlinger, laste inn forsknings- eller patentdatabaser som er åpent tilgjengelige, koble direkte til interne databaser eller betalingsløsninger med dokumenter som de abonnerer på. Iris sitt verktøy fungerer om dokumentsamlingene består av 100 eller 50,000,000 artikler.

– Vi løser allerede problemer som rett og slett ikke kan gjøres manuelt, og på lang sikt bygger vi en kraftfull, tverrfaglig kunstig intelligens som kan hjelpe oss mennesker å finne ny innsikt basert på milliarder av publiserte forskningsfunn, sier Schjøll Abildgaard.

Iris.ai har jobbet på dette fagfeltet i syv år, og er verdensledende innen Natural Language Processing, spesifikt på vitenskapelig og teknisk tekst. De er norskregistrerte, men har et team som er spredd over hele EU og de har store globale ambisjoner.

145 millioner fra EU
Iris har nå mottatt nærmere 25 millioner kroner i tilskudd fra EIC, og tilbud om opp mot 120 millioner i egenkapital. Denne egenkapitalen består som regel av kapitalinnsprøyting gjennom at EIC-fondet kjøper nye aksjer eller gir konvertibelt lån til bedriften.

– Dette viser at det er høy grad av innovasjon i norsk næringsliv. Å få gjennom en søknad hos EIC Accelerator er et uhyre trangt nåløye, og det er bare de aller mest innovative som lykkes. Iris viser andre norske bedrifter at det er mulig å hente mye penger i EU-systemet, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Vi har mottatt mye hjelp fra Innovasjon Norge i denne prosessen – både da vi kom til intervjuet og ikke nådde hele veien i fjor, og igjen i år. Innovasjon Norge har gitt oss enorm moralsk støtte og virkelig ønsket at vi skulle lykkes. De har heiet på oss hele veien, sier Schøll Abildgaard.

Før intervjuene med juryen ga Innovasjon Norge coaching-timer og arrangerte en generalprøve med en «jury» bestående av representanter fra blant annet Investinor og Innovasjon Norge.

– Det at vi er valgt ut bekrefter for oss det vi hele tiden selv har visst: det vi gjør er viktig, og unikt – og vanskelig, så det tar tid, og vi har dermed aldri passet godt inn i typisk venture capital. Finansieringen vil derfor støtte oss i å skalere opp den kommersielle vekstfasen vi har begynt på det siste halvannet året, med både ferdigstilling og forbedringer av Researcher Workspace og kommersialiseringen inn mot vårt globale marked, sier Schjøll Abildgaard.

EIC Accelerator
EIC Akselerator (European Innovation Council Accelerator) er en finansieringsordning i EU hvor små og mellomstore bedrifter kan søke om tilskudd på inntil 2,5 millioner EURO og i tillegg egenkapital på inntil 15 millioner EURO.

Finansieringen fra EIC Akselerator går til banebrytende innovasjoner med et stort, internasjonalt vekstpotensial og med betydelig positiv effekt på miljø og samfunn. Kommer du gjennom nåløyet får du finansiering, coaching og akseleratortjenester. Ordningen finansieres gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Innovasjon Norge er nasjonalt kontaktpunkt for EIC Accelerator og bidrar med rådgivning i utviklingen av søknadene til EIC, pitching og trening i å svare på krevende spørsmål fra en jury i Brussel.

Kontakt Innovasjon Norge:

Anders Vinnogg
Kommunikasjonsrådgiver
Innovasjon Norge

I Las Vegas var det samlet over 3,100 utstillere, som sloss om oppmerksomheten til over 115 000 deltagere, og nesten 40 000 av disse kom fra land utenfor USA.

En unik mulighet til å samle inntrykk, og få med seg det siste nye fra hele verden, samlet på et område som til sammen ville dekket over 30 Lillestrøm messehaller!

Nyhetene var mange og lanseringene både fantasifulle og breddfulle av fyndord – slik det nok må være for å nå gjennom i Las Vegas.

Her har du en liten smakebit på noe av det som ble presentert:

Året 2023 er i gang og mens svært mange er bekymret for både renter og russisk krigshisseri velger vi å fokusere på slikt som bringer Norge og verden fremover.
Først vil vi håpe at du som ivrig InnoMag leser gleder deg sammen med oss over det faktum at InnoMag nå kan feire 10 år som budbringer av innovative nyheter. På 10 års feiringen gledet generalsekretæren i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø oss med hyggelige ord om verdien av et innovasjonsmagasin som IKKE krever at leserne betaler.

Også Høyre’s innovative fyrtårn Linda Hofstad Helleland var raus i sin gratulasjonshilsen til oss;
“I en uoversiktlig verden der kravet til økt omstilling og innovasjon sjeldent har vært større vil jeg benytte anledningen til å gratulere InnoMag med 10 års jubileet. Artiklene og intervjuene i InnoMag gir leserne ukentlig oppdatert informasjon om det som skjer på innovasjonsfronten landet rundt og inspirerer over 14 000 lesere hver uke, – og Norge trenger flere verdiskapere i tiden fremover.”

Hun la også til at hun som oss satte pris på at samarbeidet med Open Innovation Lab of Norway medfører at over 50 av Norges ledende virksomheter støtter opp om dette arbeidet, før hun avsluttet med å ønske lykke til de neste ti!
Rause og hyggelige godord fra en av de norske topp-politikerne som klart og tydelig har tatt seg bryderiet med å løfte blikket å se fremover.

Som en del av dette samarbeidet med Open Innovation Lab of Norway som Linda Hofstad Helleland peker på er InnoMag en av de få norske mediehusene som denne uken tar turen over dammen til Las Vegas. Dette gjør vi for å gi deg høydepunktene fra CES 2023 messen. Consumer Electronics Show (CES) er en årlig gigantisk møteplass der verdens fremste innovatører møtes for å vise frem hva de er i ferd med å slippe løs på verdensmarkedet. Over 3000 utstillere jakter på oppmerksomhet og kjøpsordre fra over 100 000 deltagere, – og alt fra aktører som henter vann ut av luften til droner som tar 4 passasjerer skal sloss om vår oppmerksomhet med nye TV’er Elbiler og alle former for lyd og videoer, samt over 100 leverandører av roboter, 3 D printere og droner.

Vi lover fyldige reportasjer på InnoMag, og via våre sosiale kanaler i dagene som kommer. Her hjemme er ukas største begivenhet for oss endringsagenter uten tvil NHO’s årskonferanse som gikk av stabelen i Oslo Spektrum i går, – og med tittelen #Uro# var scenen satt for gode innlegg om alt som skaper turbulens, budsjettoverskridelser og kaos.

Det er mulig ledelsen i BaneNor har misforstått NHO’s tanke bak årskonferansen, og trodd at turbulens, budsjettoverskridelser og kaos er noe man skal strebe etter. Der i gården har de jo klart kunststykket å åpne Follo-banen som visstnok har kostet over 37 milliarder med konge og kronprins til stede, for deretter å måtte stenge hele tunnelen på ubestemt tid takket være underdimensjonerte strømkabler. Når det så fremkommer rapporter som sier at dette var varslet går prosjektansvarlig direktør ut på Dagsrevyen og påstår at den rapporten har han ikke hørt om, – klarere kan man ikke få frem at hele Bane Nor snarest må skifte spor. Samme selskap mente i fjor at det å jobbe med digitalisering og innovasjon var prioritet nr syv av syv mulige. Udugelighet har sin pris, og akkurat nå betales den av kalde pendlere som venter på tog som ikke kommer.

I det gamle romer-riket var det ikke tunneler, men akvadukter som ble bygget, -og der var det kutymen at akvaduktens sjefsarkitekt ble forventet å stå under byggverket når reisverket ble fjernet og snoren klippet. Kanskje en ide verdt å gjeninnføre?

I USA falt Apple og Tesla begge dramatisk på børsen de første handelsdagene I det nye året. Kan det bety at aksjonærene ikke lenger er spesielt imponert over innovasjonskraften til de to mastodontene som lenge har fått lov til å fremstå som verdens ledene innovasjonslokomotivene. Ikke vet vi, men I ukens kronikk kan du lese vår redaktørs 12 spenstige spådommer for 2023, – og en av de involverer nettopp Apple som ikke har vært lavere vurdert siden sommeren 2021.

Ukens innovasjonsblomsterbukett går til Linda Hofstad Helleland i Høyre, ikke bare fordi vi ved rundingen av 10 år setter pris på noen varmende ord, men også fordi hun har ledet arbeidet med å peke ut retningen for Norge fremover. Vi håper hun deler blomstene med NHO teamet som raust sørger for at konferansen er gratis tilgjengelig land og strand rundt.

Happy Friday og riktig god helg!

.

Behovet for en samlet, profesjonell og kvalitetssikret plattform for kunnskap om innovasjon, vekst, verdiskaping og bærekraft har lenge vært etterlyst fra medlemmene i nettverket vårt.

Vi er derfor glade og stolte av at vi fra 1. januar 2023 har samlet kompetansetilbudene våre under paraplyen Open Innovation Academy of Norway (OIA).

Tilbudene fra OIA vil rette seg mot individuelle deltakere fra studenter ved videregående skoler og universiteter, til næringshager og inkubatorer inklusiv de forskjellige Norwegian Centres of Expertise (NCE), og til medarbeidere i bedrifter og organisasjoner i alle størrelser og bransjer. Tilbudene vil være tilgjengelige både som åpne og bedriftsinterne opplegg.

OIAs kompetansetilbud spenner fra forskjellige inspirasjonsforedrag via Masterclass, til sertifiseringsopplegg innen innovasjonsfaget. Dette oppnår vi gjennom leveranser i samarbeid med Global Innovation Management Institute (GIMI) og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Velkommen til å følge Open Innovation Academy i videreutviklingen – vi hører gjerne fra deg!

Programdirektør Øystein Bredal-Thorsen
oystein@innovate.no
Mobil: 902 62 238

Open Innovation Academy – certify your talents while they are still yours!