– Næringslivet må forholde seg til en ny virkelighet der klimaendringer forårsaker hyppigere ekstremværhendelser og naturkatastrofer. Behovet for klimatilpasning er stort, men få bedrifter har kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert med forebyggende tiltak, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Kommunalbanken, Fremtind og Skift – Næringslivets klimaledere lanserer nå strakstiltak.no, en ny læringsarena for næringsliv og offentlig sektor som ønsker å bygge kompetanse og samarbeide om hvordan en best tilpasser seg et varmere, våtere og villere klima. Strakstiltak.no består av åtte tiltak næringslivet anbefaler å iverksette umiddelbart for å tilpasse seg klimaendringene.
Tall fra Norsk Naturskadepool viser at det allerede så langt i år er meldt inn flere naturskader enn for hele 2021 til sammen.
Rundt 6 500 bygningsskader er meldt inn til forsikringsselskapene i januar i år som følge av værrelaterte hendelser. Erstatningene summerer seg til 510 millioner kroner.
Næringsliv og myndigheter må samarbeide
Myndighetene har en sentral rolle i det videre arbeidet med klimatilpasning i Norge. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer. Det er derfor avgjørende at næringsliv og myndigheter jobber sammen for å øke ambisjonsnivået og finner gode, praktiske løsninger for å gjennomføre klimatilpasninger.
– Kommunesektoren og det lokale næringslivet har felles interesser i å tilpasse seg et klima i endring, både for å begrense skader, men også fordi det kan skape nye forretningsmuligheter. Mange investeringer har en økonomisk levetid på flere tiår. Da gjelder det å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, sier Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i Kommunalbanken, som er kommunesektorens viktigste långiver.
Mange virksomheter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær
NVE har beregnet at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200 000 bygninger trenger sikring. Mer enn fire av ti bedriftsledere som eier egne bygg sier at de må gjennomføre tiltak for å unngå bygningsskader som følge av våtere og villere vær, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Fremtind i 2021.
– Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak, enten for å forebygge skader, eller utnytte muligheter endringene kan medføre. Derfor lanserer vi nå et nasjonalt samarbeid for å bygge kompetanse i norsk næringsliv og offentlig sektor, avslutter Bjørn K. Haugland administrerende direktør i Skift.
Vinter-OL nærmer seg slutten og uken har bydd på både opp- og nedturer for mange både i Beijing og her hjemme. For Norges del har vi endelig åpnet opp etter pandemien og både bilkøer, snøfall og hete omfavnelser er tilbake.
I Norge er det Senterpartiets korstog mot de sammenslåtte fylkene som har preget uken, – og etter intense markedsføringskampanjer klarte partiet å oppnå 50,48% stemmer for å oppløse Innlandet. Vi vet ikke om vi skal riste på hodet av eller filleriste politikere som heier på gårsdagen og som så til de grader sloss mot utviklingen. Mens innovasjonsbehovet øker velger regjeringen å bruke hundrevis av millioner på å reversere en rasjonell regionalisering, nå skal vi altså tilbake til 16 fylker og arbeidsgivere får ikke lenger lov til å ansette folk i deltidsstillinger. Det er en skandale drevet frem av politikere som frykter morgendagen, – og syntes at alt var bedre før. Heldigvis virker det som velgerene innser hva de har gjort. På enkelte målinger i 2020 fikk Senterpartiet hver femte stemme, og de var landets nest største parti, nå nærmer de seg sperregrensen.
I Oslo sentrum var det tradisjonen tro årstale og fest i Norges Bank i går. Middagen for eliten etter sentralbanksjef Øystein Olsens tale bestod av sjøkreps fra Hitra, rosastekt kalv fra Hallingdal, kraftkar-ost med honning fra Vindåsen og Solbærmousse fra Nes ved Mjøsa. Ingen skal si at Norges Bank ikke lærte av skandalen for en del år siden da de serverte afrikansk krokodillekjøtt. Normalt får 300 utvalgte den ettertraktede invitasjonen, men i år var det kun 60 deltagere. Kan det være fordi det nå skal være vanlige folks tur? For Stabekk supporteren Olsen var dette hans siste årstale og den hundrende totalt, men vi tror han opplever favorittlagets nedrykk som tyngre enn den nært forestående pensjonisttilværelsen. Hans tale som for øvrig alltid slutter med Stabekk kampropet “Alltid.Uansett!” kan du lese her.
…konjunkturene vil fortsatt skifte, og vi må være forberedt på nye, uanmeldte kriser… Sentralbanksjefer kommer og går. Men sentralbanken består. Alltid. Uansett.
I Beijing soper vi nordmenn inn gullmedaljer i et tempo som beviser at vi er verdens ledende vintersportsnasjon, stort sett i idretter som et flertall av verdens befolkning opplever som temmelig aparte. Ukas morsomte hendelse må være alle kineserne som løp rundt med løvblåsere for å fjerne den naturlige snøen som dalte ned i den største snøstormen på 14 år som hjemsøkte OL-landsbyen søndag. Visstnok så ødla den ekte snøen for den kunstige snøen kineserne har benyttet for å lage løypene. Slikt stopper jo ikke Johannes Klæbo og de andre nordmennene som plukker medaljer uansett hva konkurrentene finner på. Heia Norge!
Langt fra like morsomt har den russiske kunstløperen Kamila Valieva hatt det de siste dagene. Kamila som kun er 15 år gammel har visstnok ved et uhell fått i seg noe av bestefarens hjertemedisiner. Det er i alle fall hennes forklaring på den positive dopingtesten som har skapt skandale i OL-landsbyen. Utradisjonelt nok har hun fått lov til å konkurrere til tross for den positive dopingtesten, visstnok fordi en utestengning ville ført til “uopprettelig skade” på Kamila. Dessverre gikk det galt i finalen og med tre fall var det en knust 15-åring som inntok fjerdeplassen, spørsmålet er om ikke det humane ville vært å latt henne slippe ydmykelsen.
Da er det langt hyggeligere å informere deg som leser om at arbeidere i Belgia denne uken fikk gjennomslag for å velge fire-dagers arbeidsuke uten å miste lønn. Reformtiltaket er ment å redusere stress og utbrenthet som mange sliter med etter Covid-19-pandemien. Belgias innovative grep kommer i etterkant av Islands suksess med en tilsvarende ordning. På sagaøya jobber i dag over 86 % av landets arbeidsstyrke en forkortet arbeidsuke og trives med dette. Andre europeiske land, som Spania og Skottland, har også annonsert planer om at vanlige folk skal kunne velge firedagers arbeidsuker uten tap av kompensasjon. Belgias statsminister Alexander De Croo sa under en pressekonferanse denne uken at arbeidsreformene tar sikte på å bidra til å skape en mer produktiv og dynamisk økonomi. Han la også til følgende:
“Med denne avtalen sender vi et signal om å fremme en økonomi som er mer innovativ, bærekraftig og digital.”
Er vi alene om å ønske at også norske stortingspolitikere og LO løftet blikket fra norske “Rygg-inn-i -fremtiden” øvelser som neppe blir en olympisk gren med det første og fulgte litt mer med på hva som skjer internasjonalt…
I USA er mange opptatt av hvem som har fått en donasjon på betydelige 45 milliarder NOK fra eksentriske Elon Musk. Aksjene i Tesla ble solgt med en rabatt som tilsier at aksjene må ha gått til en ideell stiftelse, men foreløbig er det helt i det blå hvem den heldige mottageren er. Vi tviler på at Elon har donert pengene til fremtidsfrykterne i Senterpartiet!
Ukens innovasjonsblomst går til Belgias statsminister Alexander De Croo og norske Helge Skrivervik som tør der andre tier. I ukens kronikk peker sistnevnte at Stortinget ble ‘hacket’ fordi ledelsen var null interessert og hadde null forståelse for sikkerhetsutfordringene. Er slikt akseptabelt i en verden som endres stadig raskere – eller burde manglende endringsvilje og evne fått konsekvenser? Du kan lese Helge’s utmerkede kronikk her.
Stortingets sikkerhetsansvarlige tok ferie i stedet for å tette alvorlige hull. USAs riksrevisjon avdekker alvorlige mangler i sikringen av offentlige etater. Vi rister på hodet – ‘slik er det ikke hos oss’. Really?
Datatilsynet skriver ut bøter, spesialistene rykker ut og slukker brannene – så er historiene glemt til neste gang det skjer noe vi kan ‘oie’ oss over. Det holder ikke. Vi kurerer symptomer og ignorerer det underliggende problemet.
Det er noe fundamentalt som skurrer. Forsvaret drar ikke på ferie når russere (eller andre for den del) står på grensen. De tar ikke ferie i det hele tatt – ikke som gruppe og ikke fra ansvaret. Politiet er det kanskje verre med, men heller ikke de tar ferie når halve Norge skal til påskefjellet eller en potensielt voldelig demonstrasjon er på gang. Det er deres ansvar å holde orden. Og Forsvarets ansvar å forsvare. På samme måte er det sikkerhetsansvarlige/sikkerhetsavdelingens ansvar å ‘holde fortet’ 24/7 – og naturligvis å tette hull. Ikke når det passer kalenderen, men straks og ‘uten unødig opphold’, som en jurist ville sagt. Men hvor er de ansvarlige?
Det som åpenbart skurrer er oppfatningen av ansvaret. Ikke bare for de som skal utføre oppgavene, men ledere – hele veien til toppen. Stortingets administrasjonsleder demonstrerer på eklatant vis problemet. Det er fristende å si ‘har ikke peiling’, men det er for lettvint. Sannheten er ‘ingen interesse og null forståelse’. Ikke særegent for Stortinget eller offentlig sektor, men en utbredt sykdom som vi har vært innom et antall ganger tidligere.
Utenfor selve fagmiljøene er den generelle holdningen til cyber-forsvar og -sikkerhet at ‘dette er digitale utfordringer som IT & co. får fikse’. Så lenge denne holdningen er dominant, vedvarer problemet. Utfordringen forsterkes av sutrende fagorganisasjoner som står på barrikadene for medlemmers rettigheter, og – i overført betydning – slåss for brannfolks rett til å stikke til syden mens byen brenner. Når ferie, lønn og rettigheter som får resten av verden til å undres hvilken planet nordmenn er på, prioriteres høyere enn overlevelse, er utfordringen på et annet plan enn tetting av hull og sikring av data.
Derfor overskriften. Det vi ser er null forståelse – for situasjonen, for utfordringen, for tiltakene og for egne roller. På alle nivåer – fra ‘utførende’ til toppledelse. ‘Utførende’ – de sikkerhetsansvarlige og sikkerhetsledere – forstår som regel den digitale utfordringen, teknologien, tiltakene og risikoen, men ikke betydningen av manglende forståelse oppover og utover. Vi forventer ikke at brukere skal bli eller være cyber-soldater – det skjer aldri (se Sikkerhetsbevisste brukere? Glem det …). Men vi forlanger at ledere viser interesse for å forstå virkeligheten og utfordringen. Også ledere av fagforeninger og interesseorganisasjoner. Og politikere – som villig bevilger enorme summer til det fysiske forsvaret, like ofte av distriktspolitiske årsaker som for å forbedre forsvarsevnen, men viser null interesse for langt mer akutte og sannsynlige trusler.
Igjen er det vi som sitter med fagkunnskapen som må starte ‘revolusjonen’ – profesjonelle miljøer i akademia, handel, industri og ‘spesialist-bransjen’. Vi kan ikke ty til gatene med plakater og paroler, og la sikkerheten seile sin egen sjø – til det er vi for profesjonelle (og ansvarlige). Men vi må åpenbart ty til ganske andre midler enn de vi har benyttet så langt. Sterkere ord, sterkere bilder, klarere eksempler. Tydelige risiko-scenarier, forståelige eksponeringsflater, reelle valgmuligheter og konsekvenser – blottet for fagterminologi og forsøk på å imponere med fagkunnskap.
Akkurat der har vi feilet lenge – ikke bare innen cybersikring og -forsvar, men tekniske disipliner generelt. Ofte vanskelig å innrømme, men vi liker å briljere med fagtermer og forkortelser, og lar uvesentlige detaljer ødelegge for den generelle forståelsen. Omtrent som en kamera-entusiast går seg vill i oppløsning og lysfølsomhet, og glemmer at ‘publikum’ er interessert i bildet og inntrykket, ikke detaljene.
Vi frikjenner imidlertid ikke dermed ledere som viser null interesse og ditto forståelse. President Kennedy innførte tidlig på 60-tallet en daglig sikkerhets-briefing for å forstå, ha større oversikt og bredere beslutningsgrunnlag. Et naturlig initiativ fra en ansvarlig leder som raskt ble ‘institusjonalisert’ og etterhvert fikk navnet PDB, President’s Daily Brief. Siden har alle amerikanske presidenter, med ett unntak, ønsket, fått og aktivt brukt sin daglige security briefing. En leder som følger med i media og fortsatt ikke viser interesse for egen cybersikkerhet, har en vesentlig mangel i forhold til ansvar og virkelighet.
Vi kan bedre, mye bedre. Og vi som befinner oss på den profesjonelle siden, kan bedre enn å sitte med hendene i fanget. Organisasjonen, fra Stortinget til fiskebutikken, trenger at vi legger om stilen. Stiller krav oppover, nedover, sideveis – og sørger for at de blir forstått. Når kravene oppover tidvis ikke blir innfridd, skal vi vite at risikoen og ansvaret er forstått.
Først da har vi gjort jobben. Sikkerhetsmessig ‘no comprendo‘ fra ledere og mellomledere er utbredt, men ikke akseptabelt.
Denne kronikken er skrevet av en av Norges ledende teknologieksperter, Helge Skrivervik og om du ikke abonnerer på hans www.MyMayday.com så anbefaler vi at du gjør det fremover. Du vil ikke angre!
– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling, og skal bidra til at vi blir dyktigere til å skalere opp og å få knyttet forskning til marked, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
SINTEF og Institutt for energiteknikk er to sentrale spisskompetansemiljøer i Grønn plattform satsingen som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Vel 1 milliard kroner er allerede bevilget til 10 prosjekter gjennom Grønn plattform for 2021- 2023.
To nye grønne omstillingsprosjekter
Nå bevilges ytterligere 160 millioner kroner til to prosjekter som var del av 2021-utlysningen:
1) Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer. Prosjektet heter “Fra tre til biobaserte polymerprodukter – utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner”. Prosjektet vil brukenano-cellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i møbler, bygningsmaterialer og rør.
– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
2) Industripartnerne Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr vil sammen med SINTEF og Institutt for energiteknikk, legge grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp i prosjektet “Sustainable Materials for the Battery Value Chain”. Det skal jobbes med aktiviteter langs hele verdikjeden fra produksjon av aktive batterimaterialer, celleproduksjon, modellering av batteridegradering, sikkerhet og resirkulering. Prosjektet får til sammen litt over 100 millioner kroner.
Virkemiddelapparatet samarbeider
Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva og i løpet av våren skal ytterligere 750 millioner kroner lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter.
– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, avslutter næringsminister Jan Christian Vestre.
En omfattende bærekraftundersøkelse blant Bank Norwegians nordiske kunder gir en god pekepinn om endret i forbrukeratferd i Norden. Svarene fra 65 000 kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland avslører stort engasjement om temaet.
Bank Norwegian har spurt kundene sine hva som er viktigst når banken skal prioritere bærekraft. Svarene gir klare forventninger fra bevisste forbrukere – og klare oppfordringer til områder som er viktig for at forbrukerne skal ta bærekraftige valg. Innsikten er sannsynligvis nyttige for langt flere enn Bank Norwegian.
– Vi tolker svarene fra kundene våre som et tegn på at kundeatferd i Norden er i endring. Kundene viser stort engasjement rundt bærekraft og de er tydelige på at bærekraft handler om mange aspekter – også utover klima. Når kundene blir spurt hva de forventer av oss, så rangerer et flertall av kundene i alle landene informasjons- og datasikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet høyest, men de forventer også at vi leverer på både sosiale bærekraftsmål og klima. Vi vil bruke disse svarene til å forbedre oss og videreutvikle våre produkter og tjenester. Det er det nettopp digitale tjenester som våre som er nært knyttet til folks hverdagsforbruk som kan gjøre en forskjell, sier Melita Ringvold, leder for bærekraft og kommunikasjon i Bank Norwegian.
Undersøkelsen, som inneholder svar fra mer enn 65 000 bankkunder i Norden – tilsvarende innbyggertallet i en by som Kristiansand – ble gjennomført i november 2021. Kundene ble spurt om hva de forventer av en bærekraftig bank og hvordan banken kan bidra til at kundene kan ta bærekraftige valg.
Hovedfunnene fra undersøkelsen:
To områder skiller seg ut som desidert viktigst for kundene når det kommer til bærekraft.
Høy informasjons- og datasikkerhet: ~75 prosent av de spurte svarte at dette er det viktigste banken bør være god på
Bekjempe økonomisk kriminalitet: ~70 prosent av de spurte mener dette er et vesentlig område for bankens bærekraftsarbeid
Norske respondenter vil ha større oppmerksomhet rundt gjeld som samfunnsutfordring. På spørsmål om viktigheten av å hjelpe sine kunder til å løse sine gjeldsutfordringer, samt bidra til å skape forståelse for gjeldsproblemer i samfunnet utmerker norske respondenter seg sammenliknet med sine nordiske naboer.
Kundene svarer at de vil ha hjelp til å identifisere kjøp fra lokale forhandlere, hvis de skal bruke Bank Norwegian appen til å styre forbruket sitt i en mer bærekraftig retning. I tillegg ønsker de svar på hvilke leverandører som er anerkjent for bærekraft. Dette gjelder i alle landene.
Undersøkelsen viser samtidig at Bank Norwegians kunder ønsker å gjøre eget forbruk grønnere, og at dette temaet interesserer kunder i Norge og Sverige noe mer enn resten av de nordiske kundene.
Kundene vil gjerne ha råd og tips om hvordan de kan bruke kredittkortet sitt smart. De vil bruke Bank Norwegians app til å holde oversikt på hvilke butikker og virksomheter som er anerkjent for bærekraft
Ola Auglend fra Bryne er en av kundene som synes bærekraft er viktig.
-For meg er det viktig at en bank er bevisst på bærekraft i alt fra interne forhold i banken til kunderettet virksomhet. Når det gjelder interne forhold så er det bra om banken er miljøsertifisert, har et bevisst forhold på dette ovenfor egne ansatte og kanskje også belønner de som velger bærekraftige løsninger, som for eksempel de har gjort her med en el-sykkel. Når det gjelder kunderettede tiltak er det viktig at banken i så stor grad som mulig benytter selvbetjeningsløsninger og ikke tilbyr papirløsninger til kunder og på sikt kanskje erstatter med plastkortene med heldigitale løsninger. Dessuten er det fint om de tilbyr gunstigere priser og vilkår på lån til el-bil, varmepumpe og etterisolering. Også må de selvfølgelig vise i sin kommunikasjon og profil at de bryr seg, avslutter Auglend.
NB! InnoMag gjør oppmerksom på at materialet her er hentet fra en pressemelding fra Bank Norwegian levert via NTB.
Hjemmelegene har doblet omsetningen det siste året. I en ny emisjon på 70 millioner blir Kistefos aksjonær, og går inn med 55 millioner i selskapet. Schibsted Ventures opprettholder sin eierandel, og går inn med 15 millioner.
– Hjemmelegene tilbyr en tjeneste som pasientene trenger og ønsker. I tillegg har Hjemmelegene med sin teknologiske plattform vist at de fungerer fint som et supplement til det offentlige når det er behov for det. Vi ser et veldig stort potensial i selskapet og ser frem til å være med å bidra til selskapets videre vekst, sier Investeringsdirektør Kristian Huseby i Kistefos.
Mangeårig eier i Hjemmelegene Schibsted Ventures er også fornøyd med emisjonen.
– Vi er imponert over utviklingen til selskapet. I Kistefos får vi en kompetent finansiell partner som vil kunne bidra til å løfte HJ til nye høyder. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Investeringsansvarlig Christian Horn Hanssen i Schibsted Ventures.
Daglig leder i Hjemmelegene Nicolai Skarsgård er svært fornøyd med utviklingen av Hjemmelegene, og forteller at selskapet nå har passert 100 000 konsultasjoner, og teller over 100 ansatte.
– Jeg identifiserer meg først og fremst som lege, og det vil alltid være viktigst for meg å kunne bidra til å løse pasientens og samfunnets behov for helsetjenester. Vårt utgangspunkt er å hjelpe mennesker der de er. Vi kobler pasientene og deres behov, sammen med det helsepersonellet de trenger til rett tid og rett sted, sier Skarsgård.
Nylig vant Hjemmelegene et anbud i Oslo Kommune om å drifte åtte klinikker i Oslo. Hjemmelegene har jobbet med Oslo kommune om koronatesting gjennom hele pandemien, og nå blir dette samarbeidet altså utvidet.
– Vi har gjennom pandemien lært at den teknologiske plattformen fungerer svært godt på alt fra fotballarenaer, til sykehjem og på gatehjørner. Nå skal vi bidra inn i Oslo Kommunes helsevesen, og fortsette det samarbeidet vi har etablert gjennom pandemien, sier Skarsgård.
Det har vært stor interesse, både blant norske og utenlandske investorer for selskapet under denne emisjonsprosessen, sier styreleder og medgründer i Hjemmelegene, Raman Bhatnagar.
Kapitalen som kommer inn i selskapet skal ifølge Bhatnagar brukes på å utvikle selskapet i tråd med de strategiske føringene som ligger på bordet i dag. Det innebærer fortsatt utvikling av Hjemmelegenes teknologiske plattform og rekrutteringer som muliggjør videre vekst.
– Jeg er veldig fornøyd med å få Kistefos med på laget til Hjemmelegene. Vi deler en felles visjon og jeg ser frem til samarbeidet videre med både Kistefos, Schibsted og de øvrige aksjonærene. De siste årene har Hjemmelegene hatt en fantastisk vekst, og med Kistefos som aksjonær får vi inn nok en eier som deler ideene om hvilken rolle Hjemmelegene har å spille i samfunnet vårt. Vårt sterke team har blitt enda sterkere. Dette er bare begynnelsen, sier styrelederen.
I forrige uke skrev vi om regjeringens store satsning på havvind som denne uken ble lansert med brask og bram på Vippetangen av både statsminister og intet mindre enn tre ministre.
-Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde håpet på høyere ambisjoner og mer konkrete havvindplaner fra regjeringen. Men vi i Agder Energi er klare for å satse sammen med våre partnere både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Første fase av Sørlige Nordsjø II skal nå produsere 7 TWh strøm som vil gå til fastlandet. Og det er kraft som industriprosjekter her på Sørlandet trenger – som Morrow batterifabrikk, sier Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi i en kommentar.
-Havvindprosjektet ScotWind ble historisk da skotske myndigheter for noen uker siden offentliggjorde at 17 konsortier har blitt tildelt lisens. Den totale kapasiteten blir på hele 25 GW – som er fem ganger større enn Norges planlagte 4.500 MW i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I tillegg er debatten om neste konsesjonsrunde allerede i gang i Skottland.
-Åpningen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon viser vi at vi er i gang, men så lenge det fremdeles er snakk om forholdsvis små arealer og konsesjonsprosessene går tregere enn i våre naboland risikerer vi å bli utkonkurrert i det som anslås å bli en av de viktigste og raskest voksende energikildene fremover.
-Dersom ikke regjeringen øker ambisjonsnivået og gjennomføringstakten risikerer vi å gå glipp av en historisk industrimulighet og viktige arbeidsplasser for Norge, avslutter Syvertsen sin kommentar.
Et område hvor både Agder Energi sjefen og næringsministeren er enige ble også tatt opp av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon. Jeg jobber for at gigabatterifabrikkene skal etableres i Norge, sa Vestre og varslet at en nasjonal batteristrategi er like om hjørnet.
Arbeidet med en batteristrategi som bidrar til å realisere det norske verdiskapingspotensialet, var noe av det første næringsministeren tok tak i. Nå vil han ha norske aktører på banen.
– Det er svært viktig at norske aktører posisjonerer seg i en nordisk og europeisk batteriverdikjede. Det inkluderer blant annet tilgang på nødvendige råvarer, produksjon av batterikomponenter, anvendelse av batterier innenfor transport, industri og andre bransjer, og resirkulering av brukte batterier. Men det haster om vi skal ha mulighet til å ta markedsandeler i et raskt voksende marked. Derfor må vi satse nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.
– Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens grønne industriløft og Norge har streke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden. Vi må legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Batteristrategien blir viktig i denne sammenhengen, sier næringsminister Vestre.
Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr i nord, Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er at det skal bli flere. Regjeringens nye batteristrategi er i siste fase. De neste ukene vil arbeidet inkludere dialog med aktører i næringen og andre interessenter.
Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.
Vil tiltrekke seg privat kapital
Regjeringen vil sikre rammebetingelser som gjør næringslivet i stand til å være internasjonalt konkurransedyktig, og vil utvikle en komplett verdikjede for norsk batterinæring. Det inkluderer virksomhet innen råmaterialer, batterikomponenter og utnyttelse samt innsamling og resirkulering.
– Regjeringen ønsker å legge et løp som er kraftfullt nok til å tiltrekke den private kapitalen som må til for å få opp fabrikkene i Norge. Vi skal sørge for arealer, krafttilgang, utdannelse av de rette menneskene, eksportfinansieringsordninger, konkurransedyktige tilskuddsordninger og aktiv bruk av det statlige eierskapet, sier Vestre.
Regjeringen må peke ut en tydelig retning
Det er allerede etablert et betydelig kunnskapsgrunnlag på batterifeltet av Prosess21, Energi21, NHO, Norsk Industri, Nordisk Ministerråd og andre, men det mangler tydelige signaler om retning.
– Batteristrategien vil oppsummere kunnskapsgrunnlaget vi har, og konkretisere regjeringens ambisjoner. Vi skal legge frem en operativ handlingsplan som skal bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte. Norge har viktige fortrinn, vi har fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse, sier næringsministeren.
Det slår oss likevel at mens politikere prater så er svenskene allerede i produksjon med sin gigantfabrikk NorthVolt, så vi i InnoMag håper som Agder Energi sjefen på en skikkelig satsning, ikke bare svulstige ord som dekker over at man ikke tør å satse på innovative løsninger.
I en uke hvor vi alle skulle juble for de nye sportsheltene har en gammel sportshelt tråkket i en sveitsisk salat og det ikke bare skiskyttere som nå skyter Bjørn Dæhli’s sitt veivalg sønder og sammen. Borte er vinterhelten og entreprenøren med egen kleskolleksjon. Igjen står skatteflyktningen som vinker farvel til norske idealer.
Hans forbrytelse er at han ønsker å redusere skatten, omtrent slik som store offentlige norskeide selskaper og andre idrettshelter har gjort i en årrekke. Skihelten Aksel Lund Svindal har stille og rolig flyttet hjem etter mange år i alpene og Både Petter Solberg, Thor Hushovd, Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus har i mange år «skattet» til skatteparadiset Monaco, uten at det har gått ut over deres norske heltestatus. Dæhli’s generaltabbe var nok at han på lik linje med en rekke av Norges beste bedriftsledere turte å peke på at den norske formuesskatten virker urimelig, – mer skal som kjent ikke til før rullgardinen ramler ned for store deler av norske synsekorpset.
Kanskje politikerne som nå roper om gapestokk, i stedet tok seg tid til å stille seg spørsmålet om hvorfor vi skal heie på et regime som straffer nordmenn som skaper verdier. Det vil si, enkelte verdiskapere slipper unna og heies frem. Arbeiderpartiet og SV gikk for tredve år sammen og ga norske skipsredere 0,5% i skatt med begrunnelsen at de hadde så sterk global konkurranse, – og det vedtaket står av en eller annen merkelig grunn fortsatt. Lottogevinsten er for øvrig også skattefri så moralen norske politikere åpenbart ønsker å avle frem er tvilsom.
Som Kristin Clemet spør i en utmerket kronikk i Nettavisen denne uken «Tenk om vi, i stedet for å ha så mange nedlatende og sarkastiske kommentatorer og politikere, hadde hatt en regjering som var litt nysgjerrig på hvorfor Bjørn Dæhlie flytter, og som hadde invitert han til en samtale uten en haug med journalister og kommentatorer på slep. Kanskje det var noe å lære? Godt poeng synes vi.
Underveis til et foredrag i Raufoss denne uken ble vi også kjent med Senterpartiets radioreklamekampanje for å få folk i Innlandet til å forstå at de burde stemme for oppløsning av Innlandet som fylke – hvor lavt kan man synke som parti spør vi?
I Bejing har vi fått olympiske medaljer i to av de mest ulike idrettene vi kan tenke oss, ufarlige Curling hvor ekteparet Kristin Moen Skaslien (36) og Magnus Nedregotten (31)har kostet og kost seg på glattisen og i den alt annet enn ufarlige Big Air finalen hvor Birk Ruud imponerte stort og sikret Norges andre gull i freeski natt til onsdag på en overbevisende måte. Da Birk dro på med sitt siste hopp var han allerede mester, men få fikk med seg at samtlige dommere ga ham stilkarakteren 69 og beviste med det at freeskisporten har beholdt det litt rampete og humoristiske selv om de nå er en del av OL-sirkuset.
La oss for ordens skyld legge til at 69 ikke bare er betegnelsen på en velkjent sexstilling, det er også et signal om at humor litt på kanten fortsatt er lov. Vi er usikre på om kineserne forstod spøken, men vi er helt sikre på at freeskiere verden smilte litt ekstra.
Olympisk gull i urent trav må gå til rallykjører Henning Solberg og banksjefen i Askim & Spydeberg Sparebank, Rune Hvidsten som denne uken ble sparket etter en artikkelserie i Finansavisen hvor det grundig avsløres at de to parhestene har holdt på med så mye tvilsomme transaksjoner at Sicilias mafia ville blitt grønne av misunnelse. De to naboene har åpenbart samme respekt for alminnelig etikk og folkeskikk som kaptein Sabeltann har til ligningsvesenet. Kudos til Finansavisen som synliggjør hvor etisk uansvarlig enkelte oppfører seg!
I USA er amerikanere flest like opptatt av Vinter-OL som Elton John er av damer, – der borte handler det meste om SuperBowl finalen som går av stabelen søndag. I år er det Los Angeles Rams og Cincinnati Bengals som skal møtes på det som tilfeldig nok er Rams hjemmestadion. Artig nok vil tavlen vise at rambukkene fra Los Angeles er bortelaget, men tatt i betraktning at laget i mange år hadde hjemmebase i St Louis er det lite som overrasker oss i et pengestyrt USA. Vi sliter dog med å se Rosenborg flytte fra Lerkendal og bestemme seg for å bli Drammens nye storlag, – selv om det jo ville løst Torbjørn Jaglands dilemma fra den gang han var statsminister og gjorde blemmen å vise Strømsgodsets supporterskjerf den ene uken og Rosenborg skjerfet et par uker senere. En tabbe idrettsinteresserte nordmenn nok aldri vil tilgi ham helt.
Super Bowl handler jo slett ikke bare om sport, reklamesnuttene på 30 sekunder selges for 6 millioner dollar, omtrent 50 millioner kroner, ifølge NBC. SuperBowl finalen følges av over 100 millioner verden rundt og er langt større enn Beijing OL for de fleste utenfor Norden. Ifjor brukte GM sine dyrkjøpte sekunder på Will Ferrrell som lagde litt moro med Norge, men svaret fra Universitetet i Agder var langt morsommere. Du kan se innslaget her.
Trofaste lesere vil kanskje savne våre skriverier om Donald Trump, USA’s største suppegjøk og desidert farligste president noensinne. Denne uken tok endelig republikanernes mektige mann, Mitch McConnell et verbalt oppgjør med partifeller og sa det som sies burde; Nemlig at stormingen var et voldelig opprør der målet var å forsøke å hindre en fredelig maktovertakelse fra en administrasjon til en annen etter et legitimt valg.
For å si det med den kjente Horror forfatteren Stephen King: Donald Trump is worse than any horror story I’ve written!
Ukas tristeste nyhet er meldingen om at puben Ye Olde Fighting Cocks i St. Albans nord for London som nå legges ned, – den har holdt det gående i over 1200 år. Det sies at innovasjonskraften er destruktiv overfor alt bestående, i dette tilfelle må vi dessverre si oss enig. Forøvrig har engelskmennene denne uken blitt opplyst om at de fleste og viktigste valgene i realiteten tas av Carrie Johnson, Boris sin tredje og 33 årige kone. Ikke rart party faktoren er høy der borte…
Ukens innovasjonsblomst går ti professor Tor W. Andreassen fra NHH som nærmest på egenhånd har fått på plass en norsk innovasjonsindeks som ser på innovasjon med kundenes briller på. Vi tror ikke helt på at IKEA er Norges mest innovative virksomhet, men innser at IKEAS’s kunder opplever det slik. Du kan lese saken her.
Innovasjonsåret 2021 viser at bedriftene har kjempet en hard kamp for å overleve. Panikk-innovasjoner har vært løsningen for mange.
Resultatene fra Norsk Innovasjonsindeks 2021 foreligger og bildet er klart: Mange virksomheter har kjempet en hard kamp for å overleve. Det har vært mange «panikkinnovasjoner», som vil si at bedrifter har enten innovert for å bli mer effektive eller utviklet nye produkter eller tjenester for å erstatte tapte inntekter, sier professor Tor W. Andreassen til oss. Denne uken lanserte han norsk innovasjonsindeks som henter inn 23 000 svar fra norske kunder gjennom hele året.
Vi ber han utdype poenget med panikkinnovasjoner, og han svarer ivrig:
-Undertøyprodusenten Janus begynte tidlig å produsere munnbind. Spritprodusenten Arcus blant andre, begynte å produsere hånddesinfeksjon. Kundene opplever ikke dette som innovativt i tradisjonell forstand. I innovasjonsindeksen er det totalt sett ingen vesentlige endringer fra 2020 i tre viktige indekser: kommersielle-, sosiale-, og digitale innovasjoner.
-Men for to av indeksene – kommersiell og sosiale innovasjoner – er det en underliggende negativ trend fra lave tall som er vesentlig. Det er svært problematisk.
-Den flate utviklingen fra 2020 kan i tillegg til panikk-innovasjoner også skyldes at pandemien virker negativt på folks sinnstilstand og dermed på resultatene. Folk er slitne. I tillegg kan økt digital kompetanse i befolkningen ved å leve digitalt profesjonelt og sosialt, øke kundenes forventninger til digitale innovasjoner, forklarer Andreassen oss.
-Studier som DIG-kollegaene Lasse Lien og Bram Timmermans har gjennomført, rapporterer at norske ledere av store og små virksomheter har gjennomført en rekke innovasjoner i 2021. Dette bekrefter at innovasjonene har vært mer panikkartet for å overleve på kort sikt enn strategiske for å posisjonere virksomheten for fremtiden.
-Panikk-innovasjoner handler om å innovere i produksjon og administrasjon for å bli mer effektive fremfor å tilføre kundene verdier i form av verdifulle løsninger. Slike interne innovasjoner legger ikke kundene merke til. Panikk-innovasjoner kan også være at man hurtig utviklet nye produkter eller tjenester for å skape nye inntekter som erstattet tapte inntekter. Kundene opplever dette som agilt, men ikke innovativt i tradisjonell forstand.
Det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken, er et uttrykk som beskriver innovasjonsåret 2021.
-Det er liten endring i toppen på de tre indeksene over de årene vi har gjennomført målingene. Dette er i tråd med forskningslitteraturen som sier at de dyktige virksomhetene også er dyktige under vanskelige vilkår som for eksempel en pandemi. De som slet før pandemien, sliter enda mer nå og driver i stor grad en kamp om å holde følge med i utviklingen eller unngå å falle ut av markedet.
Mye tyder derfor på at norske forbrukerorienterte virksomheters oppgave fremover blir å innovere for å prøve å ta igjen fronten, mer enn å drive innovasjonsfronten. Frontrollen vil i større grad bli tillagt de digitale og globale aktørene som for eksempel Amazon innen varehandel, Google og Facebook innen media, og Airbnb innen hotell/overnatting.
Her er noen av hans funn fra 2021:
Varehandel og strømleverandører er de bransjene med størst %-vis tilbakegang
Ingen bedrifter har en positiv endring i kommersielle innovasjoner (> +5%-poeng): Fire har en negativ endring. IKEA rangeres høyest av kundene.
Av seks virksomheter med en positiv endring i digitale innovasjoner (> +5%-poeng), er fire offentlig eid (NRK, NAV, Vy og Ruter). Tre med nedgang er innen varehandel. Sbanken rangeres høyest av kundene.
Ti virksomheter har en negativ endring i sosiale innovasjoner (> -5%-poeng). Seks er fra varehandel. Tre har en positiv endring (> +5%-poeng). Stormberg rangeres høyest av kundene.
Fire virksomheter er inne på alle tre ti-på-topp listene: Altibox, Finn.no, Sbanken, og Telenor Mobil.
Norsk innovasjonsindeks
Skiller mellom tre indekser: Kommersiell innovasjonsindeks, Sosial innovasjonsindeks og Digital innovasjonsindeks. Ble først lansert i 2016.
Indeksene henter inn 23.000 svar fra kunder gjennom hele 2021 og måler omtrent 90 bedrifter i 20 bransjer som er viktig for husholdningenes utgifter.
Kommersiell innovasjonsindeks måler bedriftenes totale innovasjonsevne sett fra kundenes opplevelser. Sosial innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifters innovasjonsaktiviteter som nyttige for samfunnet og fremmer bærekraft. Digital innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifter som digitale, i hvilken grad de benytter bedriftenes digitale løsninger, og om de opplever at bedriftene er innovative i sine digitale løsninger.
Indeksen er utviklet ved NHH. Den er tatt i bruk i USA, Belgia, Spania, Sverige, Danmark og Finland.
Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Per-Egill Frostmann, Internasjonal ledercoach, forfatter, foredragsholder og bedriftsrådgiver
Det virker som om det vellykkede innovatører har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene uten å gi opp. De har viljestyrke.
Utgangspunktet for denne artikkelen er Albert Banduras tenkning om selvopplevd mestringsevne og Carol Dwecks innovative teori om statisk og vekstorientert tenkning (growth og fixed mindsets). I tillegg kommer vi ikke utenom noen ord om viljestyrke.
Innovasjon – om å holde ut
Først må jeg definere hva jeg mener med innovasjon eller nyvinning. I prinsippet er det ulike former for innovasjon. Den første formen (som innovasjon betraktet) er kontinuerlig og gradvis forbedring eller LEAN om du vil. Her skjer nyskapingen sakte, men den kan ha betydelig økonomisk gevinst. Denne formen, effektivitetsinnovasjon, oppstår typisk i metningsfasen av en industris livssyklus. Den neste er formen er forbedringsinnovasjoner. Vi forbedrer og oppgraderer produkter og tjenester gjerne ved hjelp av nye teknologier. Den siste formen er radikal innovasjon; det vil si forvandlings (transformerende) – og markedsskapende innovasjoner. Her får vi helt nye forretningsmodeller, nye typer av kunder og det er her det skapes mest verdi og etterhvert nye arbeidsplasser. Det er denne formen for innovasjon som kalles disruptiv.
Det kan se ut til at vellykkede nyskaper/ innovatører har noen helt spesielle drivere felles. Jeg tenker da ikke på hverken kundeforståelse,teknologisk briljans, spesielle lederferdigheter eller markedsføringsevner. Nei, det de har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene og har viljestyrke. Et godt eksempel er Sir James Dyson som laget 5127 prototyper av sin første radikale støvsuger, prøvde å lisensiere den gjentatte ganger til ledende støvsugerprodusenter, før han endelig fikk suksess. Han ga aldri opp! Det fortelles at Amazon gjennomfører mer enn 12.000 forretningsmodell eksperimenter hvert år. Bare noen veldig få er vellykket.
Kilde: tidligere professor Clayton Christensen ved Harvard.
Her er 2 forklaringsmodeller for hvorfor:
I organisasjonspsykologien har vi lenge vært klar over og benyttet Albert Banduras arbeide om hvorfor det er slik at noen mennesker gir opp og hvordan andre ikke gjør det. Hans teori; kjent som selvopplevd mestringsevne – (SME er forkortelsen), kan hjelpe oss alle til å bli mer effektive innovatører.
Selvopplevd mestringsevne dreier seg om troen på din evne til å få noe til. Din opplevelse av SME spiller en stor rolle i hvordan du nærmer deg dine mål og utfordringer. Med andre ord så vil mennesker med høy SME i større grad se en vanskelig oppgave som en utfordring de kan løse fremfor noe som skal unngås. Flere studier av “entrepreneurial intention” fra USA, viser at når noen tenker på å ta en nyskaperrisiko så går de gjennom tre faser og tanker:
1. Tror jeg at dette vil virke?
· Når jeg gjør dette vil det føre til det positive resultatet jeg er på jakt etter?
2. Er det sosialt akseptabelt?
· Vil andre synes jeg er dyktig eller vi de le av meg?
3. Tror jeg at jeg kan klare det?
· Kan jeg gjøre det jeg må gjøre for å få det resultatet jeg er på jakt etter?
Albert Bandura brukte mesteparten av karrieren sin til å utforske dette siste spørsmålet: klarer jeg det?
Det virker som om enkelte mennesker tror at de er offer for de situasjonene de havner i. Andre er mer engasjerte og tror de kan påvirke sin egen situasjon. Dette ser vi bla i resultatene fra mange studier av engasjement i store og små organisasjoner. Ledelsesforskere ved NTNU fant at de de studerte hadde selvtillit nok til å handle selv når det var kaos. De gjorde noe selv om de ikke hadde kontroll, og de var åpne for andre løsninger. De tålte å operere under usikkerhet.
Ta tak i potensialet
Når du som leder forstår og gjør noe med hva det er som stopper folkene dine fra å føle at de har betydning, da blir organisasjonen din mer effektiv, den skaper mer vekst og verdi. Du låser samtidig opp dine ansattes kreative potensiale og bidra til å skape et mer meningsfylt og engasjert liv.
Bandura tenker seg at det er fire faktorer som henger sammen som hjelper mennesker til å slutte med å føle seg som offer.
1. Selv-vurdering
Lag et sett med mål (Bandura foreslår at vi har et langsiktig mål og et kortsiktig mål). Deretter trenger du å ha tilstrekkelig selvoppmerksomhet til å evaluere om du når målene dine.
2. Selv-observasjon
Vær dønn ærlig når du observer dine egne prestasjoner, glem ikke de områdene hvor du underpresterer. Be om tilbakemelding fra noen du stoler på vil fortelle deg sannheten. De beste i toppidretten er usedvanlig gode på dette.
3. Selv-tilpasning
Tilpass din adferd basert på din egenevaluering av om adferden din fører deg til målene dine.
4. Selv-opplevd mestringsevne
Du må tro på din evne til å ha den adferden som skal til for å skape resultatene du ønsker.
Carol Dweck’s teori om dynamisk og statisk tenkning
Carol Dweck kom med ideen om at det er en forskjell på en fastgrodd innstilling (fixed mindset) og en vekstorientert innstilling (growth mindset). Mennesker med en fiksert innstilling tror at deres kapasitet er fast fordi de ikke kan (eller vil) øke sine kompetanser. Mennesker med en vekstorientert innstilling tror at de kan lære og forbedre seg gjennom trening, utvikling og erfaring. De griper derfor tak i utfordringer og prøver å håndtere dem gjennom økt mestring. Motsatsen er de med fast innstilling som er prestasjonsorienterte og som etterstreber den umiddelbare og kortsiktige belønningen.
Viljestyrke
Hvordan er det å ta beslutninger? Gjør du det lett for deg selv, velger minste motstands vei og stoler på at intuisjonen hjelper deg med kjappe og enkle valg? Eller kobler du inn de langsiktige konsekvensene – bruker tilstrekkelig med tid på beslutningen? Dette krever selvdisiplin, og at du er trygg på deg selv. Viljestyrke betyr i praksis at du klarer å ta valg. Vi kommer altså ikke utenom viljestyrken.
Det ser ikke ut til at det er slik at vi enten tenker, føler, husker eller lærer. Vi er engasjert i ulike mentale prosesser samtidig. Følelser spiller en stor rolle når vi tar beslutninger og våre følelser inneholder mange feilkilder. Som Daniel Kahnemann har vist så prioriterer vi ofte kortsiktig nytelse (fordi jeg fortjener det). Vi trenger derfor å hjelpe hjernen vår til å gjennomføre gode og reflekterte beslutningsprosesser samtidig som vi minimerer alle automatiserte feilkilder. Dette er svært krevende; når det blir for mye data eller stress klarer ikke de fremre områdene av hjernens frontallapp (pannelappen) å håndtere informasjonen og dermed tar vi lettere feilbeslutninger.
Team
Team er den mest avanserte formen for innovasjonsarbeid. Team krever mye av komplementære og tverrfaglige ferdigheter, psykologisk trygghet, klare felles mål og oppgaver. Team kan jobbe sammen virtuelt på tvers av tid og organisatoriske grenser. Teamarbeide krever en vekstorientert innstilling (growth mindset). For at teamet skal være effektivt må deltakerne ha en felles forståelse av hva de skal oppnår av resultater, ha evne
og vilje til å arbeide i koordinert samarbeide og ha teammedlemmer og en kontekst som fremmer de gode resultatene (og den psykologiske tryggheten til å gjøre feil) og arbeidsprosessene.
Om innovasjon
Hvis vi setter sammen teoriene til Bandura og Dweck med litt kunnskap om viljestyrke, så får vi en ganske enkel og overbevisende modell for hva det vil si å være innovativ, nyskapende og mestringsorientert.
Velg handling!
Når du ser et problem eller mulighet, velg handling først. Du ser kanskje en løsning som kan virke, du ser handlingene som sosialt akseptable og du ser at du er i stand til å gjøre det.
Evaluer prestasjonen din!
Så trenger du tilstedeværelsen og oppmerksomheten til å kjenne igjen om det du gjør virker eller ikke. Dette krever at du evner å evaluere din egen innsats opp mot et mål, at du observer din egen adferd, at du vurdere om dine handlinger virker og tro på at du er i stand til endre din egen adferd.
Tilpass deg!
Til slutt må du justere din adferd. Du prøver ut noe nytt uten å bruke for mye tid på å synes synd på deg selv eller gå i fornektelse når det går galt. For det vil gå galt. Mange ganger.
Ikke gi deg!
Hvis du ønsker å drive frem innovasjon må du ha tålmodighet til å gjennomføre disse tre trinnene:
• Klargjøre dine mål: et langsiktig og mer overordnet mål og de milepælene du må gjennom for å komme dit.
• Overvåke innsatsen din, kjenn etter om det du gjør virker eller ikke.
• Justere eller vend om hurtig om du kommer bakpå for å sikre at du tar igjen det tapte slik at du klarer å bryte mållinjen.
Dette er en mental- og emosjonelt drevet prosess som aktiverer viljestyrken din. Dette kan de aller fleste lære. Utsett deg selv for (langt) færre valgsituasjoner. Viljestyrke ser ut til å være en begrenset ressurs, derfor er rådet: Ikke bruk viljestyrke på det du ikke kan gjøre noe med.
Open Innovation Lab of Norway har invitert meg til å holde et innlegg om hvordan disse grepene smart implementert fører til en kultur som omfavner innovasjon og endring. De kaller innlegget en MasterClass og de er rause nok til å invitere inn deg som leser dette også, – så bli med og få verktøy og metoder som skaper reell involvering og lærer deg både å gi mer konstruktiv feedback og feedforward.
Nysgjerrighet er en forutsetning for å få nødvendig innsikt til å lede i en verden i hurtig endring. I mange bransjer og miljø erkjennes nå nysgjerrighetens kraft på både operativ ledelse og forretningsmessig fremgang for virksomheter.
Vi står midt i et skifte og de som vil henge med må konstant være på alerten. Jeg har tidligere påstått at fremtidens mest vellykkede ledere må være utpreget tydelige, rettferdige og fremtidsrettet. Den viktigste egenskapen for å få dette til er kanskje nysgjerrighet. Jo større kunnskap om hva som driver en medarbeider, desto lettere er det å tilrettelegge for at disse menneskene lykkes og trives i virksomheten
Er du nysgjerrig er du sannsynligvis god til å stille spørsmål og lytter for å forstå svarene. Et av de anerkjente coaching-selskapene i USA, Velocity, hevder at felles for verdens mest vellykkede ledere er deres hyppige bruk av spørsmålet: «Hvorfor?». De søker muligheter og løsninger når uforutsette hindringer dukker opp.
Fler og fler blir bevisst på viktigheten av å finne engasjement, lidenskap og motivasjon på jobben. Jakten på anerkjennelse, mestring og mening også drevet av nysgjerrighet. Nysgjerrighet forbedrer også beslutninger fordi det stimulerer følelsen av selv å ha innhentet informasjonen som danner beslutningsgrunnlaget. I tillegg skaper nysgjerrighet styrke gjennom den naturlige søken etter problemløsning og mening fremfor usikkerhet og tvang.
De amerikanske forskerne Cohen og Harrison går så langt som å hevde at fremtiden vår avhenger av vår nysgjerrighet. Den åpner for muligheter som hjelper oss å møte de utfordringene vi står overfor.
Du har sikkert selv sett eksempler på hvem som får sentrale roller i et arbeidsmiljø eller i andre felleskap. Ofte er det de med høyt engasjement som stiller spørsmål og er med på diskusjoner som skaper varige verdier. De tør å stille spørsmål andre synes er unødvendige og kan også formulere «hvorfor» de spør. Dette gir ledere, kolleger og kunder innsikt i deres nysgjerrighet og virker samlende og skapende.
Det kan oppleves som en trussel at enkelte er nysgjerrige og stiller mye spørsmål. Blander de seg bort i ting de ikke har noe med? Er de kun ute etter å kverulere? Ønsker de å fremstå som viktigere enn de egentlig er?
Her er det viktig at ledelsen setter fokus på det som er viktig og prioriterer hvilke saker som skal få oppmerksomhet.
For ledere er nysgjerrighet et godt verktøy. Still heller et spørsmål for mye enn et for lite. Oppfordre medarbeiderne til å bruke sin nysgjerrighet og tørre å stille spørsmål. Det kan utvikle både medarbeiderne, felleskapet og forretningsmodeller med god inntjening. Vi vil tross alt videre og for en fremtidsrettet leder kan egen og andres nysgjerrighet være effektivt for å møte fremtiden.
Slik kan ledere dra nytte av egen og andres nysgjerrighet:
1. Vær tydelig.
De som kjenner deg, stoler på deg og vet at du er forutsigbar. Sørg for å vær tydelig på våre målsetninger (hva skal oppnås), våre ønskede resultat (hvorfor skal vi oppnå målsetningene) og vår strategi (hvordan vil vi nå ønskede resultater).
Når alle har eierskap til samme mål skapes engasjement, trygghet og fellesskap. Det oppstår et naturlig engasjement og ønske om å lykkes.
Vær tydelig på hva som er «innafor» og unngå at noen går i «lage-lyder-fella».
2. Vær en rollemodell som tør.
Ekstraordinære resultater oppnås gjennom nytenking og innovasjon. Gå foran som et godt eksempel og vis at det er lov å være nysgjerrig og tenke nytt
3. Vær tilgjengelig og skap personlige bånd.
Sørg for at dine medarbeidere føler at du er sammen med dem. Dette gir en følelse av fellesskap og muligheter. Din nysgjerrighet gjør at du vet hva som skjer i miljøet og kan manøvrere deretter.
Tillat deg selv å utvikle gode relasjoner med «flokken». Fortell og vis hvem du er. Be om hjelp og kreative innspill når du selv står fast. Det skaper tillit og dine medarbeidere vil åpne seg om sine drømmer og sårbarhet.
4. Gi anerkjennelse, belønning og oppmuntring.
Verdsett de som stiller gode spørsmål og kommer med fornuftige betraktninger. Skap en kultur som oppfordrer til å være nysgjerrig og iderik.
Vis din genuine interesse gjennom å være en interessert leder. Vær respektfull og gi anerkjennelse når du kan, -og ikke stjel andres gode ideer. Søk lønnsomhet gjennom din søken etter de ansattes evner og ferdigheter.
5. Dyrk entreprenørskap.
Skap nye konsultasjoner og teambuilding. Gi støtte og slipp løs skaperglede basert på individuelle styrker og samhandling.
(Foto:Pixabay)
Som leder er det viktig å oppmuntre til nysgjerrighet hos medarbeiderne for å få frem gode ideer. Gi tilbakemeldinger gjennom saklig ros og ris som skaper eierskap og mot til å komme med gode innspill. Sammen er vi sterkere og alle bidrag for utvikling og problemløsing bør anerkjennes. Læring skjer gjennom å prøve og feile. Nettopp derfor er nysgjerrighet en spore til inspirasjon og fremdrift.
Vi lever i en hverdag med historisk hurtig teknologisk utvikling og uforutsette hendelser som påvirker oss i stor grad, som Covid-pandemien vi alle tar en del av. Det er viktig å forholde seg til de faktiske forhold for å fatte hurtige beslutninger og forutse mulige konsekvenser av disse. Som nevnt er nysgjerrigheten vår en sterk kraft som kan hjelpe oss med å velge smart.
Jeg tror nysgjerrigheten er en nødvendig kraft som bør aksepteres for å lokke frem de gode ideene og forbedringene for økt verdiskaping.
(Foto:Pixabay)
Nysgjerrighet åpner for nye forretningsområder, alternativer til det etablerte og nye lønnsomme muligheter man tidligere har oversett gjennom de tradisjonelle tankemønstre. Å søke og utforske nye eventualiteter kan lede til forbausende fremgang.
Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du informasjon om Ingar Bakken.
Mens vi her hjemme denne uken forsiktig bladde over til februar, gikk en stor del av verdens befolkning i gang med en heidundrande feiring av det nye måneåret. Den feiringen skal vare frem til 16. februar, – snakk om fest!
I Kina og store deler av Asia er det inngangen til Tigerens år som feires. I følge folketroen er dette et år for å være modig og energisk. Imidlertid kan tigre som kjent også være en smule impulsive og vanskelige å styre. I følge folketroen der borte er årsaken til at vi i år feirer tigerens år fordi Buddha iinviterte alle verdens dyr inn til fest på nyttårsaften. Det var imidlertid kun tolv dyr som møtte frem, og etter rotta og oksen var det tigeren som svingte innom. Buddha var så takknemlig for at han slapp å feire alene at han belønnet dyrene som møtte opp med å gi dem den gave at de hver skulle få herske ett år hver, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.
I dag starter også Beijing OL, og mens norsk presse er mest opptatt av hvem av Norges 81 deltagere som har testet positivt for Covid-19 viruset, vil vi i stedet trekke frem at kineserne har tenkt både gjenbruk og bærekraftig. Åpningsermonien foregår i samme fugleredeaktige arena som ble benyttet til sommer OL åpningen og svømmestadion har de rett og slett islagt og den benyttes nå til curling. Faktisk vil alle de 26 ulike stadionene kun benytte fornybar energi. Alle bilene som skal frakte deltagerne er selvsagt både kinesiske og elektriske, – og til og med OL flammen vil for første gang være basert på hydrogen. Kineserne hevder derfor at dette OL vil være det første karbonnøytrale vinter-OL. Så gjenstår det selvsagt å se om Kina vil imponere oss eller om vi vil bli utsatt for avansert statlig sportsvasking.
Ukjent med begrepet sier du? Da har du ikke fulgt med, verbformen av ordet, «sportsvaske», ble kåret til årets ord av Språkrådet ifjor.
Det handler selvsagt om å arrangere sportsbegivenheter i et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra menneskerettighetsovergrep. Nå er jo ikke sammenblandingen av sport og politikk noe nytt. Hitler’s forsøk på å vise frem den ariske rases overlegenhet under OL i 1936, står fortsatt som beviset på hvor galt det kan gå når de olympiske leker blir verktøy for autoritære verdier og propaganda. Beijing OL‘s motto er sammen for varig fred, men mange land velger likevel å protestere ved å ikke møte opp på åpningsseremonien.
Her hjemme seiler Høyre frem som landets desidert største parti i NRK’s siste meningsmåling som kom denne uken, men for velgere som har revurdert valget av stemmeseddel i september er det nok ingen angrefrist, – og vi skal sannsynligvis leve med Støre‘s statsråder som med noen hederlige unntak er travelt opptatt med å skru tiden tilbake i nesten fire år til. Denne uken er det Viken og nesten 500 millioner som skal ofres, uten at vi klarer å forstå hvorfor dette skaper en eneste fordel for folk flest.
Kanskje angrefrist hadde vært en god ide?
For øvrig går Norge som en kule, og tro det eller ei ble det solgt hele 181 elektriske Porscher i Norge i januar, og det er i følge Opplysningsrådet for veitrafikk flere enn totalt antall solgte biler som krever bensin. Tydeligere kan vi ikke beskrive verken det store skiftet eller nordmenns gjennomgående gode økonomi. Det er ikke bare på veiene det går en kule varmt, også boligprisene stiger, faktisk er prisveksten i januar i år den sterkeste i boligprisstatistikkens historie, ifølge administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Telenor, landets største telekomselskap har denne uken levert sine tall for 2021. Sjefen sjøl, Sigve Brekke var godt fornøyd med resultatene sa han på Dagsrevyen. Børsverdien sank likeel i løpet av et døgn med hele 11 milliarder norske kroner. Tydeligere kan ikke dagens aksjonærer synliggjøre sin skuffelse over at verdiene raseres, og DN‘s dyktige børskommentator Thor Chr. Jensen har regnet ut at mens børsen har gått som en kule har Telenor aksjonærene tapt over 66 milliarder de siste to årene. Nå har det jo stormet rundt Brekke også tidligere, da samme avis avslørte at han på sin CV regelrett løy, vi gjetter likevel på at han på neste styremøte tildeles nye kulesår.
Tirsdag åpnet statsminister Jonas Gahr Støre landet igjen, – men regjeringen beholdt meteren for å hindre smitte. Likevel gikk det kun 24 timer før sjefen selv ble observert på en bar i Tromsø i klart brudd på den samme metersregelen. Slikt får naturlig nok utelivsbransjen som sliter med å overleve til å reagere. Det er ikke alltid så lett å følge egne råd, for å si det med Henrik Ibsen:
Ja, tenke det; ønske det; ville det med; –
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
Som en liten trøst til både Sigve Brekke og Jonas Gahr Støre kan vi jo minne om at Boris Johnson visstnok sliter med det samme borte i England.
Vi minnes kongens tale i Shrek filmen; «Some of you May Die, But it’s a Sacrifice I am Willing to Make»
I USA har den populære aksjeeksperten Cathie Wood som leder Ark Invest uttalt at innovasjon for tiden er på billigsalg, dette etter at flere av aksjene hun har satset andres sparepenger på har mer enn halvert seg i verdi, og det er store kjente selskaper som Tesla,RobinHood og Meta som har skuffet med store tap av milliarder av kroneverdier. Meta, som de fleste av oss fortsatt kjenner best som Facebook avslørte denne uken at de for første gang hadde færre brukere enn kvartalet før, – og for aksjonærer som ønsker å investere i vekstselskaper er slike tall omtent like velkomment som en Ugihrsk delegasjon på OL’s åpningsermoni.
Ukens innovasjonsblomst går til de som har hjulpet Mustafa Hasan til å bli i Norge, Norges nye sentralbanksjef (hvem det nå måtte bli) og ukens leder, Daniel Sunde Hansen som i intervjuet du kan lese her peker på utfordringen med å forene to kulturer i norske virksomheter.
Vi er i en tid med mange kriser, og en underliggende krise mange virksomheter opplever er kulturkollisjonen mellom de nye ideene som oppstår i periferien og dagens trygge, forutsigbare prosesser. Alt som er komplekst brytes ned i egne ansvarsområder med individuelle mål. Denne kulturen skapte effektivitet i en annen tid, i en verden som var stabil, men må ikke få lov til å råde grunnen alene, sier ukens leder.
– Ledere forventes å skape organisasjonskulturer som er innovative og effektive samtidig. Men innovative organisasjonskulturer er den rake motsetningen til effektivitetskulturen. De preges av eksperimentering og deling av kunnskap, der målet å lære raskere.
-Konflikter mellom effektivitetskulturen og innovasjonskulturen vil oppstå, og ledere har en tendens til å tro at de må gripe inn og løse konflikten. I praksis arrangerer de dueller mellom de to kulturene. Og effektivitetskulturen vinner som oftest, smiler Daniel mot oss.
Daniel Sunde-Hansen er fersk leder for Deloittes tankesmie, Center for the Edge i Norge. Forskningssenteret ble startet i Silicon Valley av to av verdens kanskje fremste innovasjonsguruer, nemlig John Hagel og John Seely Brown i 2007, og har så spredt seg til Australia, Asia og Europa, og er nå etablert i Norge.
Center of the Edge utforsker mulighetene som oppstår i randsonen mellom ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye organisasjonsformer. Gjennom perspektiver og dialoger hjelper de ledere med å realisere de nye mulighetene.
Langsiktige strategier for transformasjon og ny vekst er ikke nytt for Sunde-Hansen, som kommer fra rollen som Head of Innovation i Deloitte Norge. Han vil bruke tiden på rollen som Center for the Edge-leder i kombinasjon med et nytt forskningsprosjekt som henger tett sammen med rollen: En doktorgrad på BI, i skjæringspunktet mellom strategi og ledelse, som bringer forskningen fra Center for the Edge inn i en norsk kontekst.
Det handler om mennesker!
-Innovasjon må involvere mennesker, vi kan ikke løse våre største utfordringer gjennom maskinlæring. Maskinene kan hjelpe oss å bli mer effektive, men foreløpig kan kun mennesker forstå sammenhenger. Og i en verden som blir stadig mer kompleks, kreves det fantasi.
-Så menneskene og vår fantasi er grunnleggende for å skape innovasjon?
-Vi er nødvendige elementer, mens maskinene kan bidra gjennom å være fantastiske hjelpemidler på en rekke områder. Vi vil i økende grad trenge både teknologi og mennesker som arbeider i nettverk for å kunne koble sammen nye systemer, og prøve oss frem til nye løsninger.
–Den nye grafiske profilen deres ligner på en krystallkule – er det tilfeldig?
-Tja, humrer han ettertenksomt: Det er i alle fall slik at vi studerer det som skjer i periferien som vi mener vil forme verden på lang sikt. Deretter diskuterer vi dilemmaene og mulighetene i lys av dette med vårt nettverk av ledere og eksperter. Gjennom interaksjonen oppstår ideer som iverksettes. Så vi prøver å ikke bare spå fremtiden, men også bringe sammen uventede perspektiver som setter fart på transformasjonen.
Følelser er viktig
-Føle kan du gjøre på hjemmefronten, her driver vi business, høres stadig i forretningslivet. Hva sier du om det?
-Det er gammeldags. Mange antar at forretningsutvikling handler om rasjonelle avgjørelser, men mange banebrytende nyvinninger har blitt til ved tilfeldigheter. Samtidig kan man tilrettelegge for at denne typen tilfeldigheter kan oppstå. Et eksempel er den eksperimentelle og åpne kulturen ved forskningssenteret PARC, som resulterte i det grafiske grensesnittet som deretter inspirerte Apple. Steve Jobs og Steve Wozniak fant hverandre gjennom en felles interesse for å teste og utvide grenser. De lekte på kanten av loven. Dermed våget Apple bokstavelig talt å «tenke annerledes» enn de tradisjonelle selskapene. De demonstrerte en tilnærming til strategi som kommer til å bli stadig viktigere for å lykkes: Ikke forsøk å tilpasse deg markedet; form det.
-Kunnskap er et mye brukt begrep, men tenk litt over dette: Når har du virkelig forstått noe? Det krever en opplevelse, en praktisk interaksjon. Derfor kommer de store resultatene ofte først når vi er følelsesmessig involvert. Så vi prøver å skape engasjerende opplevelser som får frem begeistringen, forklarer Daniel oss.
-Det høres ikke ut som en veldig spesifikk vitenskap?
-Det blir stadig mindre rasjonelt å kun støtte seg på det rasjonelle. Når det er sagt, bygger vi på omfattende analyser. Men ved å koble disse med forskjellige perspektiver fra vårt nettverk blir uventede muligheter synlige. Maskiner kan brukes til å beskrive mulige fremtider, men vi mennesker er bedre til å se de større sammenhengene.
-Er det da slik at fremtiden tilhører de kreative?
-I høyeste grad, og denne typen fantasi og kreativitet risikerer å bli en mangelvare. Den teknologiske utviklingen blender oss med tanke på hvilke egenskaper som vil trengs i fremtiden. Siden teknologien former og gjennomsyrer samfunnet, virker det logisk at det som trengs for å lykkes med nyskaping er grunnleggende teknologiske ferdigheter. Men vanlig bruk av teknologi, eller grunnleggende kursing, minner lite om den engasjerte læringen som leder til innovasjon.
Deloitte Center for the Edge skal bidra til dette, ikke minst gjennom vårt varierte internasjonale nettverk av dyktige folk som er gode til å utfordre hverandre og lære sammen. Jo flere ulike perspektiver vi får inn i nettverket, desto større er sjansene for at man skaper innovative løsninger som kan bringe verden videre. Det kognitive mangfoldet er grunnlaget for store fremskritt.
Agder Energi har inngått et partnerskap med Green Investment Group, en av verdens største investorer og utviklere av grønn infrastruktur. Målet er å delta i konkurransen om å utvikle havvind på Utsira Nord.
Utsira Nord (1,5 GW) er ett av to områder som norske myndigheter har åpnet for utvikling av havvind. Området kjennetegnes av store dybder, nærhet til store industrianlegg og spesielt gode vindforhold, bare rundt 30 kilometer fra Norskekysten. Forholdene gjør Utsira Nord særlig godt egnet for flytende havvind.
Gjennom partnerskapet har Agder Energi og Green Investment Group som mål å bidra til at Norge når sitt netto nullmål for 2050, samt utviklingen av en nasjonal havvindindustri som stimulerer til både innovasjon og regionale og nasjonale arbeidsplasser.
– I tillegg til å bidra til mer fornybar kraftproduksjon, representerer havvind en stor mulighet for Norge til å skape arbeidsplasser og øke aktiviteten i leverandørindustrien. Norge har allerede god kompetanse på industriutvikling offshore som kan brukes i den fremvoksende nasjonale havvindindustrien. Sammen med Green Investment Group og deres omfattende erfaring innen havvindutvikling over hele verden, og flytende havvind spesielt, vil vi bidra til å utvikle en havvindindustri i verdensklasse, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi.
– Norge har et stort potensial for flytende havvindutvikling og vi er glade for å delta i den kommende konsesjonsrunden med Agder Energi. Agder Energis ekspertise og erfaring i energimarkedet og regionale tilstedeværelse, kombinert med GIGs globale flytende havvind- og infrastrukturerfaring danner et godt grunnlag for å utvikle en industri rundt havvind og gir norsk leverandørindustri en god startposisjon for å engasjere seg i den globale utviklingen av flytende havvind, sier Edward Northam, leder for Green Investment Group i Storbritannia og Europa.
Green Investment Group (GIG) har over 15 GW havvind (bunnfast og flytende) under utvikling og mer enn 10 års erfaring fra store havvindprosjekter globalt. Det gjør selskapet til en av de ledende havvindutviklerne i verden. Med en samlet potensiell kapasitet på 4,5 GW flytende havvind er allerede GIG blant de fremste i verden også på flytende havvind, som inkluderer havvindprosjekter i Sør-Korea (2,3 GW), Japan (1,9 GW) og Frankrike (270 MW).
GIG har også rettighetene til å utvikle 1,5 GW havvind utenfor England og fikk nylig rettighetene til å utvikle 2 GW i ScotWind-prosjektet utenfor Orknøyene i Skottland.
Agder Energi er Norges fjerde største produsent av fornybar vannkraft, og produserer 8,7 TWh fra sine 49 kraftstasjoner. Energikonsernet drifter også strømnettet i Agder med over 200 000 kunder, som ligger i prisområdet (NO2) der forbindelsen mellom Utsira Nord-området og fastlandet er ventet å bli koblet til det norske strømnettet.
Fornybarkonsernet forvalter mer enn 30 TWh i det nordiske markedet har spisskompetanse på kraftsystemet og energimarkedet.
I pressemeldingen kommer det tydelig frem at GIG og Agder Energis kompetanse og kapasitet utfyller hverandre, og sammen har selskapene som mål om å bli en viktig bidragsyter når Norge starter en nasjonal industrisatsing på havvind.
Om de to partnerne
Green Investment Group ble opprinnelig etablert av den britiske regjeringen i 2012 som Green Investment Bank, og var den første institusjonen av sitt slag i verden. Det ble kjøpt av Macquarie i 2017 for å skape et av verdens største selskap spesialisert innen investering i og utvikling av grønn infrastruktur. Green Investment Group har investeringer eller virksomhet i over 25 markeder, mer enn 450 ansatte og en global utviklingsportefølje på mer enn 35 GW.
Agder Energi er en av Norges ledende produsenter av ren, fornybar vannkraft. Konsernet har virksomheter i hele verdikjeden, som inkluderer produksjon fra sine 49 vannkraftstasjoner, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energirelaterte tjenester.
Agder Energi har lang erfaring innen fornybare utviklingsprosjekter, undervannsforbindelser og spisskompetanse på kraftsystemet. Konsernet har et strategisk mål om å skape fornybar vekst i det grønne skiftet, og har i nyere tid tatt posisjoner innen batterier og havvind. Sammen med partnere har Agder Energi også etablert Morrow Batteries, som vil bygge en 43 GWh battericellefabrikk i Agder som en del av en helhetlig, sirkulær batteriverdikjede.
Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Agder Energi har hovedkontor i Kristiansand, Sør-Norge, hvor de også driver regionalnettet. Konsernet har nærmere 1000 ansatte i Norden og en årlig omsetning på 15 milliarder NOK.
Majoritetsaksjonærene er de tjuefem kommunene i Agder-fylket, som har en samlet eierandel på 54,475 prosent. Resten eies av Statkraft.
Vi kom nylig over et spennende fransk vekstselskap DragonFlyPads som for kort tid siden vant den franske innovasjonskonkurransen Innov’up.
Stor var vår overraskelse da gründeren heter Sissel Thorstensen og er en 53 år ung norsk kvinne som har sett inn i krystallkulen og forutberegnet at dronemarkedet i fremtiden vil by på noen store utfordringer, – og som gode entreprenører vet, der det finnes store utfordringer finnes det også store muligheter.
-Mitt utgangspunkt var en analyse fra McKinsey som estimerer at det i 2030 vil finnes over 20 millioner flyende kommersielle droner i verden, og med slike tall så tenkte jeg at droner vil måtte lande, ta av, batteriene må lades, dronene tømmes for last og lastes på ny, Dermed var ideen om våre vertikale droneflyplasser født. Vi kaller det Vertipad, en hybrid mellom en bensin stasjon og en mini flyplass, men for droner, smiler Sissel via Zoom på utmerket norsk.
Det er Ikke hver dag vi snakker med franske entreprenører som imponerer på norsk og hun hører nok at vi er litt overrasket…
-Ja, det er klart jeg prater norsk, selv om jeg har bodd i utlandet de siste 35 årene er jeg jo veldig glad i gamlelandet, – og det er ingen motsetning mellom å trives i Paris og Frankrike og likevel føle seg helt norsk. I Norge finnes det jo gode støtteordninger for entreprenører, men ikke alle vet at også Frankrike og President Macron satser stort på innovatører og grundere. Over 5,6 milliarder euro i VC-finansiering ble samlet inn av franske startups I 2021, dette har nesten tredoblet siden 2015, Frankrike har blitt et av de hotteste teknologiknutepunktene I verden.
Kan du fortelle våre lesere litt om vekstselskapet som du nå leder?
-Det gjør jeg gjerne. Kort fortalt bygger og driver vi infrastruktur for et raskt voksende dronemarked. Vi er overbevist om at det store markedet vil være lastedroner som leverer pakker og vi i DragonFlyPads har utviklet Vertipads – som er i stand til å ta imot, kontrolere, reparere, parkere, og lade både overvåkings og lastedroner uansett fabrikat.
-Da bilen kom ble bensinstasjoner nødvendig, da fly kom ble flyplasser en del av infrastrukturen, – vi gjør det samme for droner. Våre Vertipads sørger for at droner kan opereres trygt, i trygge luftkorridorer og tilbyr sikker parkering og en effektiv ladeløsning.
-Nå er vi på jakt etter kompetent kapital, gjerne fra norske investorer som deler vår tro på at dette markedet vil bli stort. Det er viktig å få frem at vi ikke er noe powerpointselskap, vi har allerede gjennomført over 200 tester og bevist at konseptet fungerer selv i travle, trange områder som i Rungis International Market. Dette markedet ligger rett ved siden av Orly flyplassen knappe 15 km fra Paris sentrum. Testen viste at vi trygt navigerte og leverte alt fra hjerte febrilatorer, eksotisk frukt til bildeler, og siden dette er Frankrike så leverte vi selvsagt også trøfler og en champagneflaske, smiler Thorstensen via skjermen.
Hvor enkelt er det å få lov til å operere slike laste og overvåkings droner fra deres Vertipad?
-Dette er svært strengt regulert, og det skulle bare mangle. Trygghet er det viktigste. I testene vi gjorde på et hektisk og delvis overbygget handelstorg som kalles Rungis International Market fløy vi dronene over hodet på 12 000 mennesker og 30 000 store lastebiler hver dag og natt mellom juni og oktober 2021. Dette var den første testen av sitt slag som er gjennomført i Frankrike og autorisasjonen ble gitt av den franske utgaven av Avinor etter en svært streng og lang prosess.
DragonFlyPads tilbyr ikke bare en løsning av sikre, modulære, økologiske og mobile vertipads, de har også utviklet et proprietær software som dekker intern styring av automatiserte Vertipads-operasjoner (batterilading, lagring, lossing av last, parkering etc), et proprietært reservasjonssystem for droner, og et system for å administrere start- og landingsoperasjoner for drone operatørene.
Forretningsmodellen er basert på et «gebyr for tjenestebruk» og abonnementsavgift. Disse inntektene vil senere bli supplert med vedlikehold, ladning, servicing, og parkeringstjenester, samt salg og utleie av vertipads sammen med datokoblede tjenester.
Hvor langt har dere kommet ?
-Vi er fortsatt i en tidlig vekstfase, men har allerede utviklet både vår egen hardware og software. Etter at vi vant innovasjonskonkurransen i Frankrike, har vi nå på kort tid fått på plass 17 investorer. Vi ønsker likevel å hente noe mer kapital for å sikre vekst.
Målet er å bli hoffleverandør til Paris OL i 2024, og på den måten åpne for en global ekspansjon, smiler Sissel og legger til at hun håper norske investorer innser at dette en spennende mulighet. Selskapet er i dag verdsatt til 30 MNOK.
-DragonFlyPads mål er å bli blant de 3 største droneinfrastrukturaktørene i Europa, og topp 10 i verden, med en mulig omsetning på 250 millioner euro i 2030 og får vi til dette vil vi være en svært god investering, avslutter Thorstensen..
–Drivkraften er et genuint ønske om å forbedre norske virksomheter og 20 års forskning har vist meg at behovet så absolutt er til stede. Det er nemlig et enormt strekk fra de beste virksomhetene til de fleste!
NTNU-professor Oscar Amundsen legger ikke fingrene imellom når vi spør ham om bakgrunnen for hans nye bok.
Trønderen har brukt sabbatsåret til å begå en bok som skal hjelpe oss med å sortere det viktige fra det mindre viktige. Som ihuga Rosenborg-supporter gjennom mange år er han bevisst på verdien av både lagånd og ledelse, og effektene som kan hentes ut når alt stemmer.
Hva slags organisasjon drømmer du om å jobbe i – og hvordan skaper man virksomheter som talenter ønsker å jobbe i?
Dette spørsmålet har professoren gått løs på. Resultatet foreligger nå i form en bok med tittelen Drømmeorganisasjonen. Og selv om Amundsen har bred erfaring som organisasjonsforsker med en forkjærlighet for endring og innovasjon, er denne boken skrevet på en måte som burde appellere til mange av våre lesere. Boken har til hensikt å besvare spørsmålet om hva som styrker endringsevnen og innovasjonskraften i norske virksomheter.
Boken byr på 8 viktige ingredienser for å utvikle virksomheter som er gode på endring og innovasjon, samtidig som de er attraktive for dem som jobber der. Min ambisjon har vært å vise hvordan og hvorfor disse ingrediensene i realiteten styrker evnen til endring og innovasjon. I boken kombinerer Amundsen forskningsbasert kunnskap med praktiske eksempler fra konkrete virksomheter.
Hvem er de du mener har lykkes som ledere?
-Det er mange, men la oss være enige om at en leder som Odd Reitan i Reitangruppen, tidlig innså verdien av å bygge tillit. Jeg merker meg også at såpass ulike ledere som Nicolai Tangen i NBIM og Kristin Halvorsen i Cicero fronter lyttende ledelse. Poenget er vel at de har erkjent den avgjørende verdien av å få tak i og bygge på den dype kunnskapen dine ansatte har. Det er også nyttig å høre ViPPS-sjef Rune Garborg understreke at man må tåle at det gjøres feil, hvis man skal få til noe nytt.
Du jobber selv i en forskningsinstitusjon som er opptatt av livslang læring, hvor tett på drømmeorganisasjonen er du selv?
-Det er mye som er bra med NTNU. Samtidig som det er klare muligheter til å bli bedre. Her lever ulike fagtradisjoner dels sammen, og dels side om side. Fagmiljøene skal ha både uavhengighet og faglig integritet. Samtidig skal kunnskap også lages i samspill med livet utenfor universitetet. Jeg mener vi må ha begge deler. Så tror jeg ikke at jeg skal bry deg med noen nærmere evaluering av min egen arbeidsplass, smiler Amundsen mot oss..
Hvilke grep ønsker du som forfatter at leseren skal gjøre etter å ha lest boken?
-Jeg håper leseren får lyst til å forbedre egen virksomhet og kanskje også tenke over sin egen rolle. Det er jo ikke slik at hele problemet ligger alle andre steder enn oss selv. Det er et faktum at forbedring begynner med å ta en mer aktiv rolle, men da må det være rom for det i virksomheten selvsagt. Boken viser leseren hvilke mekanismer som er ute og går i alle organisasjoner. Den kunnskapen tror jeg er nyttig å ha med seg på veien, uavhengig av hvilken posisjon du har.
Boken som nylig kom ut på Gyldendal tar for seg de åtte viktigste ingrediensene, men Amundsen er klar på at selve oppskriften avhenger av bransje, størrelse og sektor. Boken anbefales og oppleves som både tydelig, lettlest og relevant for endringsagenter på jakt etter inspirasjon og verktøy i arbeidet med å utvikle egen virksomhet til å bli en drømmeorganisasjon. Rosenborg-supporteren Oscar Amundsen har levert en viktig bok, han vet bedre enn de fleste at selv om ingrediensene er på plass er det fortsatt en jobb å gjøre for å lykkes.
Det har vært en merkelig uke på mer enn ett vis, og visse nyheter har det vært vanskelig å forstå strategien bak, men kanskje det blir lettere å se den røde tråden over tid?
Først våknet Norge til den surrealistiske nyheten om at Taliban’s ledere var på vei til Oslo i et innleid privatfly betalt av norske myndigheter. Fundamentalistene skulle til Soria Moria for samtaler, og mens en hel verden innser at slikt øker faren for terrorisme på norsk jord hevdet utenriksminister Anniken Huitfelt at besøket nettopp var kommet i stand for å redusere terrorfaren. Vi er definitivt blant de som tror dialog er viktig, men vi sliter med å forstå hvorfor det var nødvendig å fly disse fanatiske krigerne halve jorda rundt for å få de i tale.
Vi gjetter på at USA har vært en pådriver, men ærlig talt, hadde det ikke vært smartere å samle Taliban lederne en god del nærmere Kabul, – og en god del lengre unna et måpende pressekorps?
Like surrealistisk er justisminister Emilie Enger Mehl slosskamp for å reversere domstolsreformen, til tross for at de involverte opplever reformen som både smart, økonomisk besparende og ikke minst arbeidsmiljømessig fornuftig. Den unge advokatfullmektigen på 28 år virker å være immun mot gode råd og fremstår når sant skal sies på dette området også nokså fanatisk.
Det er mulig vi er litt paranoide, men fanatikere med inngrodde oppfatninger og manglende evne til å lytte, har en tendens til å skremme oss enten de snakker afghansk eller norsk…
Som om ikke dette var ministermisser nok endte kommunalministeren bokstavelig talt i grøfta i går kveld. På vei til et møte med ordføreren i «skatteparadiset» Bø i Vesterålen havnet Bjørn Arild Grams bil utenfor veien. Et bilde på hvordan uka må ha fortonet seg for velgerververne i de to partiene. Heldigvis gikk det bra med kommunalministeren og hans team.
De siste meningsmålene som kom denne uken viser at regjeringens oppslutning synker like raskt som strømprisene har steget, – og for første gang er partiet Rødt større enn både SV og Senterpartiet. Bjørnar Moxnes og hans mannskap nærmer seg 10% og tjener tydeligvis på å stå utenfor regjeringen, men låner dem villig spader når Støre’s ministre graver sine grøfter for folk flest. Problemet med grøftegraving er jo nettopp at man selv risikerer å falle ned i grøften, og det er nok flere ministre enn Bjørn Arild Gram som kjenner på grøftefølelsen nå.
Vi tror det skyldes at vanlige folk for lengst er lei av at politikere er mer opptatt av å skylde på tidligere politikere enn å ta grep, – og dessuten er nok oppfatningen at de litt vel fanatisk sloss mot alt som smaker av utvikling. På vei mot 2030 kreves høyere grad av innovasjon og endringsforståelse, ikke dogmatiske og fanatiske grep som reduserer folks frihet og mulighet til å ta egne valg. Vi trenger mer samspill, samarbeid og synergiuthenting, ikke en regjering som sloss mot private initiativ, krever arbeidsavtaler uten fleksibilitet og konstruktiv fornyelse. Når selv partiet Rødt annonserer at de trenger en økonomimedarbeider i halv stilling burde politikere flest innse at gamle spader burde legges til side.
Fremtidens arbeidsliv er her, – og Norge trenger politikere som hever blikket og ser hvor vi er på vei, ikke ministre som forsøker å skru tiden tilbake.
Er Uber teknologi, en transport-tjeneste eller innovative matleveranser, – og er sjåfør som jobber 20 timer i uka student, arbeider eller selvstendig næringsdrivende?
Vårt syn på sektorer som utdanning, familieliv, arbeidsliv, helse og kulturliv vil endres og den sosiale samfunnskontrakten som ligger som en underliggende forståelse mellom oss som norske borgere og samfunnet må skrives om.
I et slikt lys er det vanskelig for folk flest å forstå hvorfor vi henter Talibans dogmatiske krigere i privatfly og oppfører oss mer gjestfritt mot et regime som verken godtar kvinner, homoseksuelle eller journalister enn positive endringsagenter som Dalei Lama.
Uka gladsak er utvilsomt at Danmark åpner opp og signalene fra norske myndigheter er at pandemien som til sammen har drept flere mennesker enn det finnes nordmenn endelig nærmer seg slutten.
I USA har Apple og Microsoft denne uken lagt frem tall for fjoråret som imponerer, – de to mastodontene har aldri omsatt mer og de har heller aldri tjent mer penger. For deres aksjonærer er jo slikt en ubetinget gladsak, vi andre kan konstatere at verden digitaliseres som aldri før og de største aktørene rir bølgen helt inn på stranden.
Forøvrig har den gamle rockelegenden Neil Young gått til krig mot Spotify, og krevd en smule dogmatisk at den svenske strømmetjenesten velger mellom han og verdens mest populære podkast, The Joe Rogan Experience. Årsaken var at journalisten Rogan nylig intervjuet en lege som var skeptisk til koronavaksinen. Resultatet ble nok ikke som Young håpet på, denne uken har Spotify fjernet 39 av hans 40 album.
“You know, the future’s a huge, gigantic place. I have no idea what’s going on out there, I’m just going to walk into it and see what happens.” Neil Young
Dessuten har det brutt ut en liten prinsessekrig mellom de to leketøygigantene Hasbro og Mattel “Over There”. Den foreløbige vinneren ser ut til å være Disney, denne uken ble det avgjort at Askepott, Ariel, Belle og resten av Disney-prinsessene heretter skal selges av Mattel. Det er samme selskapet som i 63 år har sørget for at millioner av unge jenter leker med Barbie dukker, og etter en nedtur for noen år siden har det California-baserte leketøysselskapet lykkes godt en med en vellykket innovasjonskampanje og fornyelse av Barbie. Det er årsaken til at du i 2022 kan få Barbiedukken med dusinvis av forskjellige hudtoner, kroppstyper og hårstiler, og jada, hun finnes også sittende i en rullestol og med hiijab…
Ukens innovasjonsblomst går til våre kronikører Nina Hanssen og Ingar Bakken, – denne uken setter de ord på viktige egenskaper for oss som forsøker å endre verden i riktig retning. Nina’s kronikk om godfot-generalen Nils Arne Eggen som begraves i dag og Ingars viktige råd for oss alle som nå skal ut av en pandemi og finne vår vei i en ny normal er vel verdt å lese. Den gamle kinesiske vismannen Confucius var nok inne på noe da han sa
“Life is really simple, but somehow we insist on making it a lot more complicated.”
Kanskje noe å tenke på for norske grøftegravere også…
Statens vegvesen har signert en kontrakt på hele 4,9 milliarder med Torghatten Nord om å drifte hydrogenferjer mellom Bodø og Lofoten fra 2025. Arbeidet som skal gjøres frem mot første ferjetur vil få stor betydning i Norge og verden, og by på næringsmuligheter lokalt.
De er også innovative på asfaltsektoren, så her skjer innovasjonen både til lands og til vanns.
-Vi er på god veg til å nå målene vi satte oss om å halvere CO2-utslippet til drift og vedlikehold innen 2030. Vi ser at det vi har jobbet med gir resultater. På grunn av det øker vi satsningen på CO2-vekting i asfaltkontraktene, sier Thor Asbjørn Lunaas i Statens vegvesen i en kommentar.
Alle asfaltkontraktene på riksveg skal ha CO2-regnskap, slik at vegeier har full oversikt over hvor mye CO2 som blir sluppet ut. Alle asfalttypene leveres med en miljødeklarasjon (EPD). CO2-regnskapet viser at CO2-vektingen ga en reduksjon på 6300 tonn CO2 for asfalten som ble lagt på riksvegene i fjor. Det underbygges i en rapport Veiteknisk institutt har utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen.
– Det viser at CO2-vektingen fungerer. Vi fikk en reduksjon i utslipp av CO2 fra 61 kg til 54 kg CO2 per tonn asfalt, en reduksjon på 13 prosent. I fjor hadde 25 prosent av asfaltkontraktene CO2-vekting, mens det i år blir økt til 75 prosent. I år forventer vi derfor ytterligere reduksjon, sier Lunaas.
Disse kontraktene lyses ut på anbud i disse dager. Dermed er det ikke bare laveste pris som teller, men at asfaltentreprenørene kan produsere asfalt med lavt klimagassutslipp.
– Vi har en god dialog med bransjen i arbeidet vårt med å utvikle kontraktene og få ned utslippet av CO2. På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som er klimavennlig og har samme kvalitet, til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.
Vegvesenet: – Hydrogenferger tar oss videre
– Vi er glade for den store interessen rundt anbudet og setter pris på at vi skal samarbeide med en trygg og velkjent operatør med lang erfaring, sier avdelingsdirektør for ferjeavdelingen i Statens vegvesen, Anders Sæternes.
Statens vegvesen har tidligere bidratt til å innføre bruk av naturgass (LNG), batteriløsninger og hydrogen som energikilder i maritim sektor.
– Nå har vi tatt det et skritt videre, og tar i bruk hydrogen i stor skala. Vi har lagt inn krav som sikrer at hydrogenferjene skal bli minst like stabile som diesel- og gassferjer når det gjelder drift, legger han til.
Torghatten Nord: – Klimaprosjekt i verdensklasse
Torghatten Nord skal frem til kontraktsoppstart 1. oktober 2025 bygge to nye hydrogenfartøy. Eksisterende hovedfartøy levert i 2012 skal bygges om fra naturgass (LNG) til lavutslippsløsninger.
– Jeg er stolt over at Torghatten Nord skal utvikle og drifte hydrogenferjer på Norges lengste og mest værutsatte ferjestrekning. Vi får nå ansvar for et klimaprosjekt i verdensklasse som åpner konkrete og spennende muligheter for grønn sjøtransport globalt, ny industri i Norge og lokalt næringsliv. Men alt vi gjør av nybrottsarbeid skal funderes på sikkerhet, driftsstabilitet og god reisekomfort for våre passasjerer, sier administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild Torkildsen.
Torghatten Nord peker på at pionerarbeidet som nå settes i gang for å utvikle og drifte hydrogenferjene vil gi ringvirkninger for norsk hydrogenindustri, maritim næring og for Lofoten som reiselivsdestinasjon.
– Det satses på hydrogen nå, men det er ingen å selge til. Vi blir den første store innkjøperen av hydrogen i Norge, takket være Statens vegvesens og regjeringens klimaoffensive avgjørelser. Dette gir også betydelige muligheter for verfts- og utstyrsindustrien til å delta i kompetanseutviklingen innen bruk av hydrogen som energikilde. For reiselivet vil hydrogenferjene dessuten bli en unik mulighet til å ta reiselivssatsingen og den internasjonale merkevaren Lofoten et steg videre, legger Torkildsen til.
Torghatten Nord er seg også sitt ansvar bevisst om at driftssikkerheten til ferjene utenfor sommersesongen betyr mye for lokalbefolkningen og fiskeindustrien.
– Vi glemmer aldri at dette er livsnerven til folk og fiskeindustri på Værøy og Røst. Derfor skal de nye ferjene kunne gå på alternativt drivstoff, og vi har reserveferjer av god kvalitet, avslutter Torkildsen.
Dette er en kronikk og minneord skrevet av vår kronikør Nina Hanssen.
Nils Arne Eggen fikk oss til å le, gråte og til å prestere langt mer enn vi selv trodde vi var i stand til. I dag (fredag 28.01.2022) skal Nils Arne Eggen begraves fra Orkdal kirke. NRK sender begravelsen direkte om ham som begeistret langt flere enn oss uhuga Rosenborgfan.
Det gjør godt å se mennesker fra fjern og nær har valfartet for å legge blomster ved statuen av Eggen utenfor Lerkendal stadium, den siste uka. For som fotballtrener var han klart den mestvinnende norske fotballtrener gjennom tidene med 15 seriemesterskap og seks cupmesterskap.
For oss som vokste opp i Trøndelag og tilbrakte søndagene på Lerkendal, var Eggen en stor helt. Men det var først da jeg i voksen alder skrev bok om positiv psykologi at jeg også forsto hvilken stor pedagog han var.
Eggen har berørt mennesker med sine ord og til dels spontane handlinger i det offentlige rom. Han har snakket og vist følelser. Og vi som har vært så heldig å få møte han fysisk, har nok også fått oppleve pedagogen Eggen.
Da jeg fikk være med han i Brakka en dag, fikk jeg en gjennomgang av hvordan han utviklet Go-fot teorien, samt at jeg fikk en innføring i de viktigste diktene skrevet av den danske poeten Piet Hein. Blant annet leste den tidligere lektoren og norsklæreren fra Orkdal høyt for meg:
Den som kun tar spøk for spøk
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.
Humor er avgjørende for å skape et godt miljø, sa Eggen. I tillegg til humor mente Eggen at også konflikter og motgang kunne motivere til god flyt i laget. Han mente at konflikt en del av dynamikken i grupper som skal prestere noe sammen. Eggen mente dette hang tett sammen med den kreativitet og nødvendig spenning som skapes av utfordringer. Da han fortalte meg dette så han nok min bekymringsrynke. Og for å lette på stemningen i rommet dro han fram dikt fra Piet Hein:
«Bekymringer trækker en negativ rente.
De voxer sig små,
hvis man kan la dem vente»
Det er noen år siden, men da jeg besøkte han i Brakka, følte jeg han så hele meg. Det var umulig å ikke la seg begeistre av han som ble kalt Kongen av Lerkendal. Hans sterke engasjement og humor smittet over på meg og de andre.
Det var særlig vår felles interesse for den ungarske sosialpsykologen Mihaly Csiksentmihalyis’ flowteori som knyttet oss to sammen den dagen. For det er ikke alle som kjenner til at det var flowteorien som inspirert Eggen til å utvikle Gofotteorien.
De fleste har hørt Eggens mantra: Vi må bli enda bedre på det vi allerede er gode på, men for han var ikke et menneske dyktig helt alene. Da han letet etter gofoten til Rosenborgspillerne understreket han alltid at det å være dyktig er ingen soloprestasjon. Og da han ville videreutvikle spillerne sine til å prestere bedre ga han dem ofte utfordringer som handlet om noe helt annet enn fotball. Og det handlet om at spilleren skulle jobbe like hardt med å gjøre de andre på laget gode. For Eggen var det et mål om at spilleren skulle kjenne gleden ved å lykkes sammen for å styrke på den måten den sosiale tilhørigheten. Da spilte de også bedre sammen på banen og de innhentet seriegullet år etter år og Rosenborg var i en særklasse i Eggens storhetstid. Noe også arbeidslivet kan lære av.
For Eggen sa dette bare ganske enkelt. Det handlet bare om at vi mennesker har behov for anerkjennelse fordi det legger grunnlaget for trygghet og selvtillit. Det er nøkkelen til å få fram det beste i folk, sa han. Både på fotballbanen og ellers i arbeidslivet handlet det om å kartlegge menneskers individuelles ferdigheter, og deretter sette sammen et lag som utfyller hverandre.
Det er noen år siden, men jeg tenker ofte tilbake til den dagen i Brakka med all poesien, diskusjonene om hvordan få fram det beste i folk og den varmen Eggen utstrålte. Før jeg reiste hjem hadde han overbevist meg om at jeg både skulle skrive bøker og formidle dette gjennom foredrag slik han selv gjorde.
Eggen hadde evnen både til å se den enkelte, aktivt lytte og snakke om følelser på en måte som gjorde han til en unik leder og et heltstøpt menneske.
Denne artikkelen er skrevet av Nina Hanssen, RBK-fan og fast kronikør i InnoMag
Glede i hverdagen kommer fra innsiden. Den er din egen og stammer fra deg. Det er derfor gleden handler om hvordan du velger å se på verden.
Vi blir overlesset med inntrykk fra både sosiale og usosiale medier. Det kan være vanskelig å sette på riktige filtre for å unngå fokus på feil saker eller saker vi ikke kan gjøre noe med.
Mange opplever oppgitthet og irritasjon over håndtering av pandemien. Vi kan vær enig eller uenig med politikernes beslutninger eller mangel på slike. Vi forholder oss til resten av verden på annen måte nå, enn før pandemien traff oss. Dette har Truls Berg satt glimrende og saklig fokus på i sine ukentlige nyhetsbrev.
Mye av det vi mistet på veien ligger der fortsatt, men vi må plukke det opp selv. Takknemmelighet for det vi tross alt har tror jeg har blitt en litt glemt mulighet for mange av oss. Et optimistisk syn på tilværelsen kan utvikles når vi ser oss rundt. Uansett hvor ille det er, og hvilke tragedier vi har vært igjennom, må livet gå videre. Å velge glede er en personlig sak som kan synes vanskelig. Allikevel er det ingen bedre alternativ.
«Gi meg styrke til å godta det jeg ikke får gjort noe med, mot til å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med – og visdom til å se forskjellen».(Frans av Assissis).
Her er noen tips for mer glede i hverdagen:
Gled deg over de små hendelsene.
«Mange bekker små skaper en stor å» heter det. Tillat deg selv glede over de små hverdagslige hendelsene som kan fremstå som selvfølgeligheter eller bagateller, og din verden vil fylles av glede og nytelse. Det fordrer bare at du åpner øynene for og blir oppmerksom på de små gode øyeblikkene, hver dag. Bruk sansene og let etter tilfredshet. Vær oppmerksom på dine relasjoner og de du møter. Den største av alle gleder er kanskje å gjøre andre og deg selv glade.
(Foto: Pixabay)
Gi deg selv tid til deg selv hver dag.
Alle burde ha minst 2 timer i døgnet, hvor de gjør akkurat det de selv ønsker å gjøre helt uten innflytelse fra andre. Gjerne sammen med andre men med en 100% selvstendig agenda. Finn det som gir deg ro, glede, trygghet og mening.
(Foto: Pixabay)
Ta ansvar for ditt eget liv.
Hvis noe ikke fungerer, endre det. Ingen gjør det for deg, og misnøye vil aldri skape hverdagsglede. Er det umulig å endre situasjonen så lær å leve med det. «Det er sjelden så ille at det ikke er godt for noe.» Bruk energi på å skape gode forutsetninger for fremtiden fremfor å irritere seg over fortiden og ting som er umulig å påvirke.
(Foto: Pixabay)
Vis omsorg for andre gjennom å dele din glede.
Du er en ressurs som gjør godt for både deg selv og dine omgivelser. Fortell for deg selv og andre hva du vil, hva du gjør, hva du gir, hva som gleder deg, og hvorfor. Del dine gode historier for å oppmuntre og inspirere både deg selv og andre. «Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.»
(Foto: Pixabay)
Vær takknemlig for alt det gode i livet ditt.
I vårt velstandssamfunn er det lett å ta «det» for gitt. Det er litt synd egentlig. Ved å være bevisst på takknemmelighet vil vi få en bekreftelse for alt vi har å glede oss over, samtidig som vi åpner for å motta enda mer av det vi har godt av.
Trenger du en grunn til å være takknemlig? Sjekk pulsen din.
(Foto: Pixabay)
Ta vare på deg selv og sørg for at du har det bra utfra forutsetningene. Da blir det lettere å lede og inspirere både deg selv og andre. Dine egne valg skaper dine resultater.
Uansett hva som er din livsplan, er det du selv som står for valgene og konsekvenser av disse. Velger du hverdagsglede vil du oppnå velfortjente overskudd.
Hverdagsglede er når vi midt i hverdagen innser hvor godt vi har det.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Hva slags organisasjon drømmer du om å jobbe i – og hvordan skaper man virksomheter som talenter ønsker å jobbe i?
