Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Vi trenger en nasjonal satsing på digitale læremidler!

By
INNOMAG Newsroom
-

Norge må bygge en nasjonal infrastruktur for digitale læremidler. Hvis ikke, blir vi slukt av de globale plattformselskapene, skriver Arne Krokan. Han etterlyser engasjement fra universitetsledere og politikere. 

Dette er en kronikk skriven av Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, NTNU. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her. 

Helge Høivik trekker i en kronikk med tittel «Kommersielt trykk truer akademisk frihet» frem en rekke interessante og viktige problemstillinger som fortjener bredere behandling. Hans fokus er på at digitale læremidler fra internasjonale aktører vinner innpass i norsk akademia og at dette truer både den akademiske friheten og jobbinnholdet for oss som er ansatt i sektoren. 

Det jeg er enig med Høivik i er at vi nok kommer til å se en overgang fra det «industrielle universitetsregimet» til et nettverksbasert regime der digitale læringsressurser, gjerne i form av åpne digitale læringsressurser, i større grad blir gjenbrukt på tvers av institusjoner. I dag har læringsressursene i stor grad kommet fra forlagene, og det har vært aksept for at fagpersonalet skriver disse (hvem skulle ellers gjøre det?), for at studentene kjøper «pensum» og at den som underviser foreleser med utgangspunkt i i bøkene eller artiklene. Forlagene har stort sett hatt monopol på å utvikle læremateriellet, mens institusjonenes egne ansatte har hatt monopol på å formidle dette.  

Digitale forelesninger 

Klasseroms- eller auditoriemodellen har røtter tilbake til den tiden da lærebøker var et knapphetsgode og foreleserens oppgave var å formidle innholdet i lærebøkene til studentene. Med oppfinnelsen av tavlen på begynnelsen av 1800-tallet ble formidlingsmodellen mer skalerbar, og det ble mulig å lage undervisning for større klasser. Så når mange i dag snakker om «digitale forelesninger» innebærer dette for mange at de formidler innholdet i en powerpoint på zoom eller teams og fremstår på skjermen med en «talkinghead». I heldige fall følger studentene oss i sanntid med kamera på, men mange opplever også «svarte skjermer» og at en økende del av studentene foretrekker å se opptakene. 

Fleksibel læring – egen erfaring 

Jeg har relativt lang erfaring med å utvikle digitale læringsdesign og har testet mange modeller. Der jeg er nå har jeg brutt ned emner på 7,5 studiepoeng i fem deler og tilbyr en unik digital læringsreise i hver av de fem delene. Fire nettbaserte kurs à 1,5 studiepoeng danner kunnskapsbasen, mens den femte delen består av eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan gjennomføres individuelt eller i grupper på tre. Læringsstien i de fire kursene er delt i om lag 10 seksjoner som hver består av flere ulike læringsressurser. Hver seksjon innledes med en video på 3–5 minutter som forklarer hovedmomenter i seksjonen. Denne følges av tekster som er beriket med lenker til underliggende ressurser, fordypninger og ulike typer illustrasjoner. Tekster og videoer veksler med ulike typer oppgaver i form av «refleksjonsoppgaver» der de skriver innlegg til en diskusjon, «oppslagstavleoppgaver» der de finner en aktuell ressurs på nett og forklarer hvorfor denne kan være av interesse for de andre på kurset, multiple choice-oppgaver med oppgave å gjøre det enklere å huske momenter fra tekstene, ordskyoppgaver, hverandrevurderinger og lignende. På denne måten skapes et ultrafleksibelt læringsdesign som er asynkront, stedsuavhengig og skalerbart. På introduksjonen til «Digital transformasjon og bærekraft» er det nå over 4000 studenter, både etter- og videreutdanningsstudenter og tradisjonelle campusstudenter.  

Raske tilbakemeldinger fra studentene 

Rent pedagogisk bygger dette på et konnektivistisk læringssyn der fokus er på å forstå hvordan vi kan utnytte ressurser i nettverk til å skape vårt eget personlige læringsnettverk. Konnektivismen forener perspektiver fra både det sosialkonstruktivistiske og det kognitive paradigmet og legger til rette for at en i stor grad kan gjøre bruk av ressurser som er tilgjengelige gjennom våre ulike nettverk. Det er et åpent mer enn et lukket perspektiv. 

Slike læringsdesign kan i stor grad erstatte tradisjonelle enveis forelesninger, og det er også stort potensial i å samarbeide på tvers av institusjonsgrensene om å utvikle gode læringsstier og læringsopplevelser. Hvis vi tok en slik utvikling på alvor, ville studenter på Nesna og de andre lærestedene få det samme kvalitativt gode tilbudet. Så kan disse ressursene kombineres med campusbaserte aktiviteter som diskusjoner, workshops, ulike typer prosjektarbeid og så videre. Hver seksjon avsluttes også med en form for evaluering der studentene kan gi subjektive tilbakemeldinger på for eksempel opplevd læringsutbytte av det stoffet som er gjennomgått. På denne måten får jeg en rask indikator på om innholdet i seksjonen fungerer etter hensikten, og en kan også raskt korrigere feil, fylle inn manglende perspektiver eller hva nå behovet for endring måtte være. 

Kjøkkenkurs eller forelesning? 

Mens jeg må utvikle alle disse ressursene selv, har professorer på Harvard et stort team til rådighet. De har gjerne en regissør og en science demo guru, en ekspert på å skape eksepsjonelle demonstrasjoner eller eksperimenter, på laget i tillegg til designere og pedagogiske rådgivere, og i økende grad snakker en om «learning experience design» og «learning experience platforms» som alternativ til våre digitale læringsplattformer. Fokus skyves fra å administrere ressurser i et klasserom, der forelesningene er den bærende faglige ressursen, til å sette studentenes opplevelser. Du kan selv se eksempler på hvordan dette fungerer CS50 «Introduction to computer science» ved Harvard og i kjemikurset «Science and cooking: from haute cuisine to soft matter science». Så kan vi jo spørre studentene hva de ville foretrukket, «kjøkkenkurset» på Harvard eller to timer forelesning og to timer øvingsoppgaver, slik vi mest praktiserer dette her hjemme. 

Mangler incentiver 

For å ivareta universitetenes samfunnsoppdrag trenger vi gode digitale læringsressurser, og læringsdesign og jeg tenker at hvis ikke vi som er ansatt i sektoren utvikler dette, kommer noen andre til å gjøre det, slik Helge Høivik beskriver. Så kan en jo selv tenke hva konsekvensen av en slik utvikling vil være på lang sikt. 

I dag er det få eller ingen incentiver for å lage slike design. Det tar meg minimum tre måneder å utvikle en modul/kurs på 1,5 studiepoeng med tekster, videoer, oppgaver, kvalitetssikring av innhold og referanser, oppsett av kildelister etc. Du kan selv se hvor omfattende det er i dette introduksjonskurset til «Digital transformasjon og bærekraft» eller i «Digital transformasjon for finanssektoren». 

Mangler nasjonale systemer 

Vi trenger en ny nasjonal infrastruktur for digitale læringsdesign, en infrastruktur som gjør det enkelt å utvikle og ta i bruk digitale læringsressurser, og som har fokus på å forenkle tilgang til aktuell kompetanse og skape gode brukeropplevelser for deltakerne. I dag bruker jeg en installasjon av OpenEdx, som fungerer ok. Installasjonen er resultat av prosjektet NTNU beta, som dessverre er nedlagt, og det er ikke lenger noe miljø med kompetanse på underliggende arkitektur eller plattformdesign tilgjengelig for videreutvikling. Det ser heller ikke ut til å være særlig vilje eller evne til å satse på slike læringsdesign eller å utvikle miljøer som kan bistå på teknologi- og produksjonssiden hverken ved min egen institusjon eller i enheten som drifter den aktuelle løsningen. 

Hvis vi ikke skal bli slukt av de globale plattformselskapene, slik Høivik er bekymret for, trenger vi en omfattende satsing på plattformutvikling og vi trenger også å se på samspillet mellom aktører i offentlig og privat sektor. Kanskje må vi akseptere at forlagene eller nye aktører ikke bare tilbyr læremidlene, men hele det digitale læringsdesignet frem til sertifisering i samarbeid med utdanningssektoren selv.  

Ingen drahjelp 

Jeg kan heller ikke se at vi har ledere i universitetssektoren som er særlig opptatt av dette og som er villige til å bruke de nødvendige ressursene som skal til for å iscenesette de kommende endringene. Vi har heller ikke politikere som har utmerket seg med forståelse av utfordringene, så hva som skal til for å skape virkelige endringer kan en jo lure på.  

Det er fristende å sitere en uttalelse fra den gang Jan Grundt var prorektor på BI og sa at å endre et universitet er like utfordrende som å flytte en kirkegård, ikke minst fordi man slett ikke får noen hjelp av dem som ligger der!

NB! Denne kronikken har også blitt publisert i Forskerforum, men vi opplever den som så viktig at vi ønsker at også InnoMag’s mange lesere får denne informasjonen fra en av Norges ledende akademikere.

Vil utforske fremtidens løsninger for Distrikts-Norge

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Årets Gnist-kommuner strekker seg fra Skjervøy i nord til Åseral i sør. Nå inviteres lokale og nasjonale innovasjonsmiljøer til å løse utfordringer i kommunene – som blant annet omhandler kvinneflukt, hytteutbygging og fremtidens sentrum.

– Gnist-programmet hjelper kommunene med å ta tak i utfordringene sine og snu dem til muligheter og nyskaping. Målet er å utvikle nyskapende ideer og konsepter som legger til rette for nye arbeidsplasser og mer attraktive lokalsamfunn i distriktene, sier Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA). Hun er ansvarlig for Gnist, et behovsdrevet innovasjonsprogram for norske distriktskommuner. Det er DOGA og Nordic Edge som står bak innovasjonsprogrammet Gnist, som nå er inne i sitt tredje virkeår.

Utfordrer tradisjonelle tankemønstre

I år er Åseral i Agder, Lom i Innlandet, Vanylven i Møre og Romsdal, Sortland i Nordland, Suldal i Rogaland, Nome i Vestfold og Telemark, Nore og Uvdal i Viken, Skjervøy i Troms og Finnmark og Sogndal, Luster og Aurland i Vestland valgt ut til å delta på Gnist-programmet.

– Hyttekommuner som oss får stadig krassere kritikk for hvordan vi bygger ut i fjellheimen. Derfor er det svært viktig at vi klarer å videreutvikle reiselivsdestinasjonene våre på en bærekraftig måte fremover. Jeg håper eksterne krefter nå kan utfordre tradisjonelle tankemønstre og gi oss spennende konsepter for fremtidens hyttebygging, sier Kari Røynlid, planlegger i Åseral kommune.

I Sortland kommune er ønsket å vende seg bort fra veien og ut mot sundet. En planlagt sjøfront i sentrum blir en innovativ arena for å prøve ut digitale og fysiske konsepter.

– Vi kommer ikke videre ved å fortsette i det samme tradisjonelle tankesporet. Gjennom Gnist ønsker vi å gå fra visjon til praksis, og samtidig lære oss ny metodikk for samskaping med innbyggerne og andre interessegrupper, sier kommunedirektør Rita Johnsen.

Design og arkitektur som problemløser

Kommunenes utfordringer blir nå utgangspunktet for i alt ni innovasjonsanskaffelser. Fristen for å sende inn tilbud er 11. april 2022. Leverandørene som velges ut mottar 300 000 kroner til gjennomføring av en designdrevet innovasjonsprosess sammen med kommunen.

Hansen understreker at design og arkitektur passer svært godt for denne type problemløsning i distriktene.

– Det handler om å kartlegge behov, muligheter og ressurser i tett dialog med kommunen, innbyggere og lokalt næringsliv, for å forstå forskjellige perspektiver og se ulike behov i en sammenheng. På den måten kan vi få mer helhetlige og levedyktige konsepter, som treffer behovene enda bedre, sier Kock Hansen.

 

DOGA kårer disse 13 prosjektene til årets beste

By
INNOMAG Newsroom
-

Konsertstrømming, smarte møter, ekstremkofferter og nasjonalstolthet på innerlomma. Nå hedres 13 innovative norske prosjekter med DOGA-merket for design og arkitektur.

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– Årets vinnere av DOGA-merket har kommet opp med kreative løsninger på hvordan vi kan skape de nye, lønnsomme, innovative arbeidsplassene, attraktive byer og steder og samtidig ta vare på naturen. Prosjektene viser bredden av hva design og arkitektur kan bidra med, og gir et spennende innblikk i hva Norge skal leve av i framtiden, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

– Næringslivet og offentlig sektor har to tøffe pandemiår bak seg, og mange utfordringer foran seg. Vi lever i usikre tider, og da er det viktigere enn noen gang at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjon og verdiskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Sjumilssteg for konsertstrømming

Med Anorak og Bold på laget har VIERLIVE utviklet en nyskapende strømmeplattform for konserter. Ved hjelp av en fleksibel og intuitiv løsning er det lett å bestille, betale og delta på digitale konserter både for 18- og 80-åringer. Resultatet er 60 000 solgte billetter og mange bergede kulturarbeidsplasser gjennom pandemien.

DBMO er Norges aller første Instagram-roman, og har tusenvis av følgere. Gyldendal, Jørgen Brynhildsvoll, All Images og Try Råd har med utgangspunkt i debutromanen til Alexander Kielland Krag, Dette blir mellom oss, laget en serie med 45 «stories», der tekst, bilder, film og et eget musikksoundtrack forteller en historie om vennskap og kjærlighet.

Design som hjelper gründere, barn og foreldre

Det er ikke enkelt å starte bedrift i Norge. Nå hedres Folio, Tight og Heydays for å skape en digital tjeneste som på intuituvt og avvæpnende vis hjelper ferske gründere gjennom etableringsprosessen. Ifølge Folio stiftes hver tiende nye bedrift i Norge nå igjennom dem.

Barneombudet har takket være Bielke & Yang fått et visuelt univers som snakker like godt med barn og ungdom som med foreldre og politikere. Den nye profilen utgjør et helt visuelt univers av bilder, illustrasjoner, ikoner samt en egen font.

Skysimulator og kunstig møteintelligens

Nye markedsbehov og utvikling i teknologien gjorde at Kongsberg Digital ønsket å tilby maritim simulatortrening via nettskyen. Sammen med EGGS Design har de gjennomført en gjennomgripende designprosess der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Resultatet er en opplæringsplattform som har fått stor oppmerksomhet i den maritime industrien. I dag brukes K-Sim Connect av tusenvis av studenter rundt om i verden.

Ved hjelp av et kobbel med utviklere, industridesignere og interaksjonsdesignere har Huddly skapt et system for smarte videomøter. Kunstig intelligens gjør at kameraet automatisk fanger opp personen som snakker. Huddly L1 bidrar til bedre møter og en mer inkluderende arbeidshverdag.

Ekstrem bagasje ganger to

Med 100 profesjonelle fotografer på laget har reiseutstyrsprodusenten Db Equipment skapt en koffertserie for ekstremreisende. Db Hardcase Luggage skiller seg kraftig ut i en konservativ bagasjekategori. Koffertene er ekstremt solide, veier lite og er enkle å håndtere når du er på farten.

Db Equipment får også pris for sin nye transportbag for surfebrett. The Djärv 3–4 Surfboard Coffin er lettere og sikrere enn andre surfebagger. Den er laget av gjenvunnede eller gjenvinnbare materialer med lang holdbarhet. De mest slitasjeutsatte delene kan repareres eller byttes ut, noe som gir lengre levetid.

Omskiftelige skilt og modulære auditorier

I Paris sitter en rekke verdenskjente publikasjoner under samme tak. Det nye hovedkontoret til Groupe Le Monde trengte skilter som kunne rydde opp og vise vei, og det har de fått takket være et norsk designbyrå. Med inspirasjon hentet fra hvordan typografene satte avissider i en førdigital tid, har Snøhetta Design skapt et bærekraftig og fleksibelt skiltsystem som enkelt kan settes sammen, endres og tas ned.

Med sin modulære tankegang har Fora Form og Torsteinsen Design snudd opp-ned på hvordan auditorier kan bygges og utformes. Arena er et standardisert og tilpasningsvennlig stolsystem med tiltalende visuell helhet. En unik innfestingsløsning gjør at hver enkelt stol enkelt kan byttes ut. Og til tross for høy grad av funksjonalitet, er stolen svært stilren og tiltalende.

Rehabilitert perle og åker på taket

Etter et nesten fem år langt transformasjonsprosjekt er den gamle telegrafbygningen i Oslo sentrum endelig tilbakeført til fordums storhet. Kvartalet er ikke bare gjenskapt med nennsom hånd: Med åpent bygulv, utesteder og moderne kontorplasser sørger nye Telegrafen igjen for liv og røre i Kvadraturen.

Sju etasjer over bakken kan Økern Portal by på en nesten 7000 kvadratmeter stor takpark med 40 frukttrær, 2500 kvadratmeter med grønnsaker, 9000 spiselige busker og planter samt 200 000 bier. Oslo Pensjonsforsikring, DARK Arkitekter, Lark Landskap og U.Reist deler på en velfortjent utmerkelse fra DOGA for å ha reist Nord-Europas største spiselige takhage.

Nasjonalt ikon i lomma

Politiet og Neue Design Studio mottar DOGA-merket for design og arkitektur for det nye norske passet som ble lansert i 2020. Selv om målet først og fremst var økt sikkerhet, har passet ved hjelp av sine grensesprengende landskapsmotiver og innovative detaljer blitt et identitetsbærende dokument på tvers av alder, kjønnsidentitet, geografi og livssyn.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGA-merket for design og arkitektur, som tidligere het Merket for god design, kan føre sin historie helt tilbake til 1964. I dag løfter utmerkelsen fram virksomheter som bruker design og arkitektur for å skape nytenkende, vakre og funksjonelle løsninger som gir positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Hvordan lykkes med sirkulær økonomi?

By
INNOMAG Newsroom
-

Dette er en kronikk skriven av Truls Berg og Sigurd Sagen Vildåsen. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her.

Vi har lagt bak oss nok et år med sterk politisk drakamp om bærekraftige løsninger og økte krav til samfunnsansvar.

Vår erkjennelse av at vi mennesker forstyrrer balansen i økosystemene har ført til en global oppvåkning omkring bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning. Stadig flere innser at jakten på materielle goder går på bekostning av fellesskapet og innebærer skjulte kostnader for vår planet.

Dagens unge nekter å godta at velstand for noen få skal innebære at det er i orden å ødelegge miljøet. De unge er også mindre materialistiske. I stedet for å kjøpe flere «ting» verdsettes fritid, reiser og økonomisk uavhengighet. Trenden er ikke ny, men den grønne bølgen har nå for alvor vokst seg stor. Kan det tenkes at vi har nådd et slags materielt metningspunkt?

Det er også en økende erkjennelse hos mange av at samfunn der goder ikke deles, ikke er bærekraftige. Det handler både om sosial rettferdighet og ansvarlighet. Samtidig er det et poeng at virksomhetene som skal drive fram denne grønne utviklingen må gis vilkår og verktøy som skaper sorte bunnlinjer – røde tall er ikke bærekraftig.

EU gjør nå raske klyv i retning økt bærekraft og innfører nye krav og forordninger i hele EU-området som er på full fart inn i EØS-avtalen. Den mye omtalte EU-taksonomien er et omfattende klassifiseringssystem som skal hindre at virksomheter «grønnmaler» i stedet for å levere konkrete resultater. Samtidig jobber EU-kommisjonen med å styrke det europeiske standardiseringssystemet. Nylig ble en ambisiøs strategi for standardisering lansert. Standardisering omtales her som et strategisk viktig virkemiddel for europeisk konkurransekraft og skal sikre EUs teknologiske suverenitet og bidra til transformasjon mot et mer digitalt og bærekraftig europeisk næringsliv.

Standard Norge står i spissen for et viktig arbeid her, og en rekke standarder er under utvikling for å sikre en mer bærekraftig framtid både for finansnæringen, næringslivet generelt og ikke minst for oss forbrukere. Organisasjonen har opprettet to komiteer som står sentralt i arbeidet med den grønne transformasjonen. Den ene jobber med å utvikle standarder for at sirkulær økonomi skal fungere i markedet (ISO 59000-serien), den andre utvikler standarder for innovasjonsledelse (ISO 56000- serien). Det er enighet i komiteene om at en ikke kan lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi uten god innovasjonsledelse.

Delingsøkonomien har også åpnet for økt verdiskapning, og effektiv utnyttelse av ofte kapitalintensive ressurser som hus, hytter og biler. Begrepet omhandler økonomiske transaksjoner som foretas via digitale plattformer. Nabobil er et åpenbart eksempel – ikke bare benyttes ressursene langt mer effektivt, i tillegg innser stadig flere at de ikke trenger å eie sin egen privatbil. Her er det allerede i gang et internasjonalt arbeid med å standardisere krav til digitale plattformer for å gi dem økt troverdighet i markedet.

I et globalt kunnskapssamfunn tillegges omdømme, kompetanse og god ressursforvaltning økende betydning. Arthur Andersen brukte 100 år på å bygge verdens ledende revisjonsvirksomhet, men da det viste seg at de hadde bidratt til ulovligheter rundt Enron i 2001, var de borte på 100 dager – og viste en hel verden at sosial tillit er en skjør verdi.

På historiens skraphaug er den gamle amerikanske cowboy-mentaliteten der alt var uinteressant som ikke umiddelbart var til fordel for selskapets bunnlinje. Vi går fra ensidig fokus på topp- og bunnlinje til å få økt fokus på holistisk tenkning og Planet, Public, Profit-målsettinger. De dyktigste talentene velger å arbeide for virksomheter som kan tilby godt omdømme, og kundene belønner i økende grad virksomhetene med oppdrag. Derfor er det både god butikk og god ledelse å bygge en kultur som spiller med åpne kort og tar et utvidet ansvar. Det dreier seg om å etablere fornuftig regelverk og standarder som skal hjelpe eiere, styret og ledelsen til å forvalte og utvikle selskapets ressurser på best mulig måte.

Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motiverte, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse.

Norge og Norden har en unik mulighet til å ta ledelsen inn i en ny og fantastisk tid for menneskeheten. De nordiske landene er i ferd med å bli et globalt kraftsenter for innovasjon og grønn omstilling. Den nye næringsministeren er tydelig i sin ambisjon om å sørge for at Norge blir et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Her er rask implementering av nye standarder viktig og timingen riktig.

Ifølge en studie fra Ellen Mac Arthur Foundation kan EU spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter snur om fra industrialder-tenkning til sirkulærøkonomisk tenkning. Dette er hva vi mener når vi snakker om å gjenoppfinne vekst. Det er en stor utfordring. Vi må samarbeide, på tvers av gamle og nye systemer og sammen hente ut kombinatoriske effekter og gevinster som god innovasjon innebærer.

Figur: Truls Berg, Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft – en overlevelseguide (Hegnar media, 2021)

På vei fra en lineær økonomi via en gjenbruksøkonomi til en sirkulærøkonomisk framtid

Fordelene er mange for de som lykkes med omstillingen: økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede. I tillegg kan det bety mer enn to millioner nye jobber innen 2030, ifølge EU-kommisjonen. Imidlertid har det vist seg å være en tornefull vei for de som har gått foran, og det er mye ugjort.

Ekspertmiljøet Circle Economy i Nederland er kommet fram til at kun ni prosent av verdens ressurser går i kretsløp, så her er potensialet stort.

– Er virksomheten DU jobber i bærekraftig i morgen?

Hvordan står det til med innovasjonskapasiteten?

By
Truls Berg
-

Ny norsk bok lansert om innovasjon!

På toppen av Munch museet ble en ny norsk bok om innovasjon lansert denne uken, – og det var et topptungt forfatterteam som presenterte gullkorn fra boka og betraktninger rundt ledelse i en samtale dyktig ledet av Anita Krohn Traaseth.

De fire forfatterne Christine Meyer, Inger Stensaker, Rune Bjerke og Anne Cathrin Haueng besitter alle svært tung kompetanse innen strategi og ledelse, – og mens både Anne Cathrin Haueng og Rune Bjerke har praktisk erfaring som henholdsvis strategisk rådgiver i Deloitte og som tidligere konsernsjef i DNB har de to andre professortitler i strategi og ledelsefra Norges Handelshøyskole å slå i bordet med.

Bokens utgangspunkt er skjæringspunktet mellom daglig drift og innovasjon, balansekunsten mellom å fokusere på det virksomheten lever av i dag og det virksomheten skal leve av i fremtiden. Som forfatterkollegiumet fra Norges Handelshøyskole med fartstid fra noen av norsk næringslivs største aktører vet så inderlig vel krever det å ivareta daglig drift og drive innovasjonsarbeid helt ulike rammer. Boken inneholder også 16 erfaringsbaserte cases, de fleste av disse norske og på lanseringen fikk de inviterte gleden av å høre DNB NewTech Lab’s leder Yngvar Ugland fortelle om hvordan New Tech Lab bygger kompetanse gjennom å prøve seg frem med radikale innovasjonsprosjekter helt på randsonen av hva som er mulig å få til.

I boken går forfatterne i dybden på hvordan norske virksomheter kan bygge innovasjonskapasitet slik at de kontinuerlig evner å fornye seg, og de dykker ned i interessante cases som Vipps, Wilhelmsen, StartupLab, VG, Nasjonalbiblioteket og Ali Baba for å nevne noen…

Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene!

Rune Bjerke påpekte at for ledere har visibiliteten blitt dårligere og kompleksiteten har vokst. Endringene kommer raskere og de kan komme med en voldsom kraft og hvis man ikke ligger i fremste rekke i utviklingen, så risikerer man å bli frakjørt. Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene i vår bransje, sier han i innledningen av boken og fortsetter med følgende melding som ledere flest bør klippe ut og henge opp; Vi må lede an i utviklingen av nye tjenester og produkter. Vi må forstå kundenes endringer i behov og forventninger, raskere enn de fleste. Og vi må være flinkere til å ta i bruk ny teknologi og nye kanaler for å gjøre produksjonsprosessene enklere.

Alternativet til å klippe ut sitatet over er å investere i boken, og den finner du her 🙂

SMB Norge utfordret politikerne – sjekk responsen!

By
INNOMAG Newsroom
-

Det var godt oppmøte da SMB Norge inviterte til konferansen «2 år med covid-restriksjoner» med en undertittel som handlet om grep for å «kickstarte» næringslivet. Mange hadde kanskje satt sin lit til politikerne, men de ble i så fall ettertrykkelig skuffet. Oppsummert kan man si at politikerne unisont erklærte: «VI aner rett og slett ikke hva vi skal gjøre».

Konferansen ble innledet med en videohilsen fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som slo an en meget positiv tone, og inviterte de fremmøtte SMB`ere til en samlet innsats for å få næringlivet i gang igjen etter pandemien. Honnørordene sto i kø: Det grønne skiftet, 16 milliarder i lettelser til næringslivet på grunn av økt digitalisering og mindre byråkrati, samt enklere rutiner for SMB-bedriftene var blant ministerens hovedpoenger.

-Her var det mye positivt å høre, og det skal vi så klart følge opp fra SMB Norges side, lovet administrerende direktør Jørund Rytman i sin kommentar. Han filosoferte imidlertid litt over hvorvidt næringsministeren kom til å få tilstrekkelig gjennomslag i sin egen regjering, men la til at nå har ministeren lagt opp til samarbeide, og det skal SMB Norge mer enn gjerne være med på.

Litt ensidig og litt lite konstruktivt

Det skulle vise seg å bli et meget vel gjennomført arrangement, som riktignok hadde et noe mer ensidig fokus enn man hadde kunnet håpe. Innlederne henfalt til en ganske grundig «elendighetsbeskrivelse» over den nedstengning som har preget de siste 2 årene, og det var riktig og nødvendig for både innlederne og salen. Men den som så hadde håpet på råd om hvordan man kan komme seg ut av bølgedalen, ble skuffet. Det ble med klagesangen, og hvorvidt det var riktig å stenge ned samfunnet så fullstendig og så grundig som man altså valgte å gjøre.

Tidligere justisminister Jøran Kallmyr, som nå er advokat i advokatfirmaet Ræder, kunne fortelle forsamlingen at han samme dag hadde levert søksmålsvarsel på vegne av SMB Norge, og slo fast at det nå går mot massesøksmål for å få prøvet hvorvidt nedstengingen av en samlet serveringsbransje var lovlig. Han hadde ingen forståelse for dem som innvendte at man jo kan gå ut og spise uten å drikke alkohol:

-Når jeg skal ut en kveld sammen med min kone eller en klient, så er det klart jeg gjerne vil hygge meg med et glass vin til maten.

Det viste seg da også å være gjennomgangsmelodien for nær sagt samtlige norske restaurantgjengere, så hele næringen ble i praksis nedstengt som følge av serveringsrestriksjonene på alkohol. Nå sørger SMB Norge altså for at man prøver lovligheten av disse restriksjonene.

Aner ikke

Så var det endelig klart for dagens høydepunkt for mange, nemlig hva politikerne nå kommer til å gjøre for å bidra til å kickstarte norsk næringsliv etter 2 år med restriksjoner.

Det ble en heller skuffende forestilling: Litt enkelt sagt sa politikerne omtrent som så: Vi aner ikke hva vi skal gjøre, men det er de andre politiske partienes skyld at det er blitt så vanskelig som det er akkurat nå.

SV, KrF og Rødt stilte ikke engang opp i debatten, men man fikk forutsigbare innlegg både fra Høyre, FrP, Venstre, Senterpartiet og Ap: Den regjering de respektive hadde vært med i, hadde gjort det meste riktig, men den nye/gamle regjeringen hadde gjort en rekke feil.

Ingen av partiene hadde i grunnen noen løsninger, uten de svært så forutsigbare «utredningene» fra Ap, «lokale og nasjonale bedrifter i fokus» fra Sp, «generelt bedre» forhold for næringslivet fra Venstre, og lavere skatter fra FrP. Hva Høyre så for seg skal gjøres med situasjonen, greide i alle fall ikke Linda Helleland å forklare de fremmøtte.

Når forsamlingen enten satte kursen hjemover, eller tok fatt på aftenens middag, var de neppe blitt særlig klokere av politikernes svar. Likevel var det en god stemning hos både arrangører og gjester.

Det skyldes nok at dette var første gang på lenge SMB Norge har kunnet invitere til en større konferanse, og administrerende direktør Jørund Rytman kan notere seg for et svært bra arrangement. Får man litt større bredde på innlederne, og tør de på scenen bli litt modigere i innovative tanker og konkrete forslag om SMB-bedriftenes fremtid, kommer neste arrangement til å bli enda bedre.

Navneendringer, navneforvirringer og navnløse helter

By
Truls Berg
-

Det virker fortsatt surrealistisk å skulle oppsummere ukas begivenheter, vel vitende om at Putin fortsetter å bombe uskyldige i nabolandet Ukraina. Vi føler så inderlig med alle ukrainerere – og tror de fleste føler seg som ukrainere nå.

Uken har likevel i tillegg til det tiltagende krigskaoset i Ukraina også bydd på internasjonal kvinnedag, en ny satsning fra vår næringsminister og søndag kan vi markere at det har to år siden daværende statsminister Erna Solberg stengte Norge ned grunnet et virus på avveie. Ingen grunn til å feire, men Norge har med 1753 Covid-døde alt i alt klart seg bra.

Antall døde i Norge har, tro det eller ei, i perioden vært færre enn i et normalår og norske begravelsesbyråer har derfor tidvis måttet permitere ansatte. Andre land har hatt det langt verrre. Til sammen har verden mistet over 6 millioner til pandemien og langtidsvirkningene har vi så vidt begynt å ane. Vi tror de blir tøffe…

Årets utgave av Kvinnedagen bød på paroler som “Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner” og den gamle slageren “Innføring av 6 timers dagen”. Nytt av året var parolen «Flere kvinner i veien», – og la oss lynraskt legge til at dette slett ikke handler om å rydde landets fortau. Nei, i stedet handler det om ønsket om å få flere kvinnenavn på gater og torg!

Hvorfor ikke?  Hvis flere kvinnenavn bidrar til økt fokus på likestilling, inkludering og mangfold er vi positive til slike navneendringer.

NRKs populære Lykkeland serie har også gitt oss en ny farsott. Vi tenker her på navneendringen der norske kvinner kaller seg Arne på Linkedin, mens enkelte menn i solidaritet har byttet fornavn til Anne. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er en av de som bidrar til “navneforvirringen”.

Visstnok er utgangspunktet en hollandsk kampanje som minner oss om at likestillingsarbeidet fortsatt er langt fra likestilt.  Med 4 av 5 nordiske statsministre er vi likevel blant de som mener at vi i Norge og Norden har kommet langt…

Det er for øvrig slett ikke bare kvinner og menn som endrer navn, Frogner bydelsutvalg gikk tirsdag inn for å døpe krysset utenfor Russlands ambassade for «Ukrainas plass». Her har de hentet inspirasjon fra blant annet København og Vilnius, Litauens hovedstad som har døpt gaten der Russlands ambassade ligger til “Ukrainian Heroes Street”.  Tirana, Albanias hovedstad har besluttet å kalle gatestykket som huser Putin’s ambassade for “Free Ukraine” og i Latvia er det korrekte navnet på gaten som huser den russiske ambassaden heretter “Ukraine Independence Street”. KUDOS, – nok et bevis på at det finnes mange innovative måter å protestere på!

Elon Musk har også vært aktiv på navnefronten, i følge sladdermagasinet Vanity Fair har han blitt pappa igjen.  Det er artisten Grimes, eller Claire Boucher som hun egentlig heter som avslører dette. Som kjent ga de sin førstefødte navnet X Æ A-XII, som Tesla’s gründer i dagligtale kun kaller X.  Den nye datteren har blitt gitt kallenavnet Y, men hennes fulle navn er ifølge Grimes: Exa Dark Sideræl Musk.

Popstjernen Ed Sheeran (31) kjemper i disse dager mot en annen form for navneforvirring. Han beskyldes for å ha plagiert monsterhiten «Shape of You» som toppet listene verden over i 2017. Sangen rundet en milliard avspillinger på under et halvt år, og har siden kuppet rekorden som den mest spilte låten på Spotify noensinne. Det er Sami Chokri – med artistnavnet Sami Switch som hevder at Sheeran har brutt opphavsrettsloven. For oss som opplever at 6 av 10 nye låter høres klin like ut virker beskyldningen. Du kan høre selv her…

I USA sparkes i dag SXSW 2022 i gang og denne merkelige festivalen som blander kunst, kultur, film, musikk og teknologi, samt en solid dose narkotiske midler er grenseoverskridene på mange måter. Over 200 000 deltagere er ventet til Austin,Texas og i år er Bruce Springsteen det store navnet blant mer enn 2000 ulike artister. Du kan lese mer om SXSW 2022 her.

Mens verdens øyne hviler på Putin og hans brutale krig i Ukraina meldes det om rakkettkollisjon kraftig nok til at den skapte et nytt krater på månen. Visstnok er det en del fra en av Kinas raketter som denne uken crashlandet på månens ugjestmilde Dark side og vi er sikkert ikke alene om å la tankene vandre til Pink Floyd’s legendariske Dark side of the Moon som lå på listene gjennom store deler av 1970-tallet og som er kåret til tidenes beste album. Til tross for tittelen handler tekstene om filosofiske spørsmål omkring emner som tid, penger, krig, død og psykiske lidelser, sistnevnte delvis inspirert av det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett.

Vi minnes også historien som Aftenposten skrev for mange år siden om det russiske stridsvognmannskapet som under en øvelse i datidens Tsjekkoslovakia ble tørste og etter rådslagning utenfor en lokal bar i Øst-Bøhnen valgte å bytte bort sine 40 tonn med ståltanks i to kasser med førsteklasses Vodka. Det skal sies at initielt hadde de russiske soldatene først byttet bort sine klokker og gifteringer, men de “navnløse heltene” var av den tørste sorten og derfor byttet de litt utpå kvelden like godt bort hele stridsvognen og stakk til skogs.

Kanskje det kan være en ide at Vinmonopolet som likevel ikke vil selge russisk vodka, istedet sender vodkaen til Ukraina slik at også russiske soldater kan bytte bort sine tanks på samme fredelige måte?

Visstnok endte historien med at soldatene ble funnet sovende i skogen ute av stand til å huske hvor de hadde “parkert” sin tanks. Historien kom først ut fler år senere da det ble oppdaget at en lokal krovert solgte førsteklasses stål til et lokalt gjenvinningssenter…

Ukens innovasjonsblomst sendes bydelsutvalget på Frogner ved lederen Tore Walaker og alle de ekte navnløse heltene som mens vi skriver dette kjemper for livet og sitt lands selvstendighet noen mil østover.

La oss også denne helgen sende varme tanker til tapre ukrainerere og så håper vi Putin snart tar til vettet!

Næringsministeren med eksportreform – vil ha 50% vekst!

By
INNOMAG Newsroom
-

Regjeringen lanserte onsdag denne uken sin eksportreform. Nå skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett sammen for å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

– Vi har både gode enkeltspillere og konkurransefortrinn, men for å hevde oss i verdenstoppen må alle spille på lag. Det er det denne satsingen handler om, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Denne uken la han frem «Hele Norge eksporterer», en storsatsing hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet skal forene krefter for å gjøre offensive fremstøt i utlandet. Dette skal styrke og effektivisere arbeidet med eksport.

Strategiske og målrettede eksportfremmesatsinger

Gjennom «Hele Norge eksporterer» vil arbeidet med strategiske eksportsatsinger kobles tettere opp til regjeringens arbeid. Det er særlig viktig at eksportfremmearbeidet sees i sammenheng med resten av den aktive næringspolitikken, som Grønt industriløft og arbeidet med å forenkle virkemiddelapparatet.

– Regjeringen har satt et ambisiøst mål om økt verdiskapende eksport, som vi kun kan nå gjennom en tøffere strategisk prioritering av eksportsatsinger. For å nå målet kreves det vilje til å prioritere og i større grad styre ressurser og virkemidler. Derfor trekker vi arbeidet med eksportfremmesatsinger tettere opp til regjeringens arbeid, sier næringsministeren.

Oppretter Nasjonalt Eksportråd

Regjeringen vil opprette Nasjonalt Eksportråd, som skal gi råd og innspill til næringsministeren og utforme forslag til 5-10 større strategiske eksportsatsinger. Rådet vil bestå av representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet, og betjenes av et sekretariat.

Sekretariatet skal bestå av representanter fra partene i arbeidslivet og relevante departementer, og virkemiddelaktører skal inviteres til å bidra. Samarbeidet er en nyvinning, som sikrer at næringslivet og partene er med og «hands on» i hele økosystemet rundt eksportsatsningen.

– Med Nasjonalt Eksportråd sikrer vi at næringslivet bidrar til at myndighetene har et best mulig grunnlag for å ta beslutninger om eksportsatsinger. Det er svært viktig at næringslivet får en aktiv deltakelse i styringen av de ulike satsingene, hvor bedrifter med størst medfinansiering og partene i arbeidslivet deltar, sier Vestre.

– Med Nasjonalt Eksportråd sikrer vi at næringslivets kompetanse, ambisjoner og innsikt bidrar til at myndighetene har et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger om eksportfremmesatsinger som er forankret bredt i næringslivet,. Det er også svært viktig at næringslivet får en aktiv deltakelse i styringen av de ulike satsingene, og jeg vil stille krav til at satsingene gjennomføres med en modell med prosjektstyre for gjennomføring, hvor bedrifter med størst medfinansiering og partene i arbeidslivet deltar, sier næringsministeren.

Som følge av den nye modellen, vil Eksportstrategirådet, som ble etablert 1. juli 2021 og som foreløpig ikke har noen ansatte, avvikles som etat. Dette vil bidra til forenkling av virkemiddelapparatet ved at antall virkemiddelaktører reduseres, og frigjøre ressurser fra administrasjon til programmer og ordninger for næringslivet. Gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet skal det fremdeles utvikles et kraftig eksportorientert miljø og eksportarbeidsplasser i Ålesund.

– Medlemmene i Nasjonal Eksportråd har gjort en grundig jobb med å analysere mulige eksportfremmesatsinger. Vi har mottatt et forslag om å igangsette en satsing på havvind og en satsing «mer og grønnere maritim eksport», og dette har jeg i dag besluttet at blir våre to første satsninger, sier næringsministeren.

– I stedet for mer byråkrati i form av en etat, vil regjeringen jobbe tettere på eksportarbeidet, sammen med næringslivet, eksisterende virkemiddelapparat og partene i arbeidslivet. Dette er i tråd med regjeringens mål om en mer aktiv næringspolitikk, og for å øke eksporten må vi ha vilje til å prioritere og i større grad styre ressurser og virkemidler, sier Vestre.

Eksfin til Stavanger og Ålesund

Regjeringen har besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i Ålesund og Stavanger. Hensikten er å styrke kontakten med næringslivet i viktige eksportregioner. Kontorene skal åpnes i 2022, med to ansatte på hver.

I tillegg får Eksfin et bredere mandat, for å bidra til økt eksport og eksportrettede investeringer. Eksfin kan med dette gi lån til eksportrettede investeringer og finansiere klimaprosjekter med eksportpotensial i Norge. Det åpnes også for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter offshore, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter.

– Disse tiltakene gjør at Eksfins tilbud blir mer relevant for eksportrettede bedrifter som investerer i Norge. Tiltakene sikrer også at Eksfin får et grønnere mandat ved å kunne tilby finansiering til klimavennlige investeringer med et fremtidig eksportpotensial. Sammen med økte rammer for grønne lån i Innovasjon Norge skal dette bidra til å akselerere den grønne omstillingen, sier næringsministeren.

Made in Norway

Næringsministeren har tatt initiativ et nytt nasjonalt merkevareprogram – «Made in Norway» – gjennom utvikling av et nasjonalt kompetanseprogram og mer effektive verktøy som setter næringer, klynger og bedrifter i stand til å ta internasjonale posisjoner gjennom den styrken Norge som merkevare representerer. Det vil også bli sett på muligheten for å etablere en ny nasjonal merkeordning der norskproduserte varer og tjenester får et anerkjent kvalitetsstempel. Dette kan øke betalingsviljen for norske løsninger.

Regjeringen vil blant annet etablere en søknadsbasert ordning i Innovasjon Norge hvor bedrifter kan søke om støtte til å delta på messer og felles næringsfremmeaktiviteter. Flere EU-land har slike ordninger og mange bedrifter har etterlyst tilsvarende i Norge.

Næringsministeren har i tillegg bedt alle sine statsrådskollegaer om å se nærmere på mulige eksporttiltak på egne felt. han har også bedt alle relevante underliggende etater og tilknyttede virksomheter om å prioritere eksport.

– Jeg ønsker at vi sammen skaper en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet. Vi har dårlig tid, og i dag legger vi frem de første 7 nye tiltakene, avslutter Vestre.

Handelshøyskolen BI får sin første kvinnelige rektor

By
INNOMAG Newsroom
-

På selveste kvinnedagen kom nyheten om at styret ved Handelshøyskolen BI har tilsatt Karen Spens som rektor for åremålsperioden 1. august 2022 – 1. august 2026. Spens kommer fra stillingen som rektor ved Hanken School of Economics.

Styret ansetter Spens etter en enstemmig innstilling fra nominasjonskomiteen. Styreleder Åse Aulie Michelet er svært tilfreds med at Spens har takket ja til stillingen.

– Karen Spens har lang og relevant erfaring som toppleder i akademia og har oppnådd svært gode akademiske og økonomiske resultater. Spens besitter et stort internasjonalt nettverk og har erfaring fra opphold ved flere universiteter, blant annet i USA. I tillegg er Spens kjent for å være en engasjert og utviklingsorientert leder. Dette er egenskaper jeg mener er svært viktige for å være en god og samlende rektor for alle på BI, sier Michelet.

Spens gleder seg til å starte i stillingen som rektor ved BI.

– Jeg er stolt og glad over å ha blitt ansatt som ny rektor ved BI. Jeg ser fram til å jobbe sammen med en dyktig organisasjon, studenter, alumni og øvrige samarbeidspartnere for å utvikle og styrke BI, slik at vi kan møte framtidige utfordringer på en innovativ måte både nasjonalt og globalt, sier Karen Spens.

Rektor Inge Jan Henjesands andre og siste åremålsperiode utløper 1. august 2022. Styreleder Åse Aulie Michelet utrykker stor takknemlighet for de svært gode resultatene Henjesand har sørget for gjennom perioden og ønsker ham lykke til med det siste halve året som rektor ved BI.

Hvem er Karen Spens?

Karen Spens er finsk statsborger og blir BIs første kvinnelige rektor. I norsk sammenheng er hun relativt ukjent, men hun har vært rektor ved Hanken School of Economics siden 2015. Hun har også en doktorgrad fra samme sted fra 2001, og ble professor i supply chain management and corporate geography i 2007. Siden har hun hatt en rekke lederstillinger ved Hanken, blant annet Dean for utdanning fra 2010-2015.

Spens kan vise til flere internasjonale styreverv, blant annet som medlem i EQUIS-komiteen og styremedlem i AACSB og AMBA & BGA. Gjennom disse vervene har hun fått operasjonell og strategisk erfaring fra ulike handelshøyskoler og universiteter i en rekke land i Europa, Asia og Sør-Amerika.

3 av 10 sliter med bærekraftsarbeidet

By
INNOMAG Newsroom
-

Norske virksomheter har tydelige bærekraftstrategier, og har knyttet disse til den øvrige forretningsvirksomheten. Samtidig sliter mange med å få gjennomført strategien i praksis.

Det viser Rambølls ferske undersøkelse «Bærekraft i praksis 2021». –Fine ord, ambisjoner og mål er ikke nok for å skape de endringene som kreves for å nå nasjonale og internasjonale bærekraftsmål, sier Ole-Petter Thunes, administrerende direktør i Rambøll.

Privat sektor jobber aktivt med å få på plass tydelig definerte bærekraftstrategier, og knytter bærekraft til sin forretningsvirksomhet. Undersøkelsen viser at grunnlaget for å jobbe strategisk godt i praksis er til stede med en god kultur for bærekraftig innsats. Utfordringen ligger i overgangen fra strategi til praktisk gjennomføring og oppfølging. Dersom private virksomheter skal realisere sine ambisjoner og mål kreves et betydelig løft av interne strukturer.

Rambølls undersøkelse Bærekraft i praksis 2021 viser at norske private virksomheter har tydelige strategier på bærekraftsområdet.

Hele 7 av 10 virksomheter har integrert bærekraft i øvrig forretningsstrategi, noe som antyder at mange virksomhetene har en helhetlig tilnærming til bærekraft og ser muligheter i lys av egen kjernevirksomhet. Samtidig rapporterer 3 av 10 at mangel på kapasitet og rett kompetanse og svak organisasjonskultur hindrer gjennomføring av bærekraftsinnsatsen.

–Gitt bølgen av nye reguleringer og standarder innen både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft er det godt å se at private virksomheter har strategiske ambisjoner. Samtidig er ikke flotte ord, ambisjoner og mål tilstrekkelig for å skape de faktiske endringene som kreves for at privat sektor bidrar aktivt til å nå egne ambisjoner og nasjonale og internasjonale bærekraftsmål. Like, om ikke mer interessant, er hvordan de norske virksomhetene implementerer og følger opp sine strategier, sier administrerende direktør i Rambøll, Ole-Petter Thunes.

Mangler ressurser, kompetanse og gode systemer

På tross av at det jobbes godt med å utvikle tydelige bærekraftstrategier i norske virksomheter, viser Bærekraft i praksis at virksomhetene opplever interne og eksterne utfordringer for å lykkes med gjennomføring av strategiene. Internt i virksomhetene opplever store deler av privat sektor å ha en kultur for bærekraft med god støtte til å gjennomføre strategiske ambisjoner. Utfordringene oppleves å være manglende kapasitet og nødvendig kompetanse, og det er heller ikke gode nok systemer og prosesser, eller måltall for oppfølging, KPI’er. 35 prosent virksomhetene opplever for eksempel å ikke ha nok menneskelige ressurser for å gjennomføre bærekraftinnsatsen, og 3 av 10 peker på manglende KPI’er, prosesser, systemer og kompetanse. Dette viser at det kreves et løft i interne strukturer dersom virksomhetene skal evne å gjennomføre sine strategiske ambisjoner og mål.

–Bærekraft i praksis 2021 viser at det å ha tydelige mål og strategier på bærekraftsområdet er bra, men langt fra tilstrekkelig. Ledelse, kultur og kompetanse må til for å omsette fagre ord til konkret handling, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere i en kommentar.

Flere faktorer bremser bærekraftinnsatsen

Selv om det foreligger interne barrierer for gjennomføring av bærekraftinnsatsen, er det likevel eksterne faktorer som pekes på som de aller største utfordringene for å lykkes. Over halvparten av virksomhetene i Bærekraft i praksis er bekymret for den økonomiske lønnsomheten ved implementering av bærekraftstiltak. Videre mener virksomhetene at det mangler gode nok universelle rammer og standarder for bærekraft i næringslivet.

Med inntoget av nye standarder og rapporteringskrav som EU-taksonomien, med formålet å flytte kapital mot bærekraftige investeringer, vil det være interessant å se om økonomisk lønnsomhet vil oppleves som en mindre barriere.

Fakta om undersøkelsen:

  • Bærekraft i praksis 2021 presenterer data fra en av Norges største undersøkelser om strategisk bærekraftsarbeid i norske virksomheter, og er basert på svar fra 168 private bedrifter fra ulike sektorer og ulik størrelse. (500 bedrifter ble invitert til å delta i undersøkelsen)
  • 66% av virksomhetene sier de har en tydelig definert bærekraftstrategi, og 71% sier at bærekraft er en integrert del av forretningsstrategien.
  • Virksomhetene rapporter om i stor eller svært stor grad å ha tilstrekkelig med støtte for bærekraftsarbeidet blant mellomledelse (50%), godt motiverte ansatte (56%), og en virksomhetskultur som understøtter bærekraftsinnsatsen (55%).

Interne barrierer:

  • Mangel på kapasitet og rett kompetanse trekkes fram som hovedutfordringer for gjennomføring av bærekraftsinnsatsen. 35% mener å «i liten» eller «svært liten» grad å ha tilstrekkelig med arbeidskapital/menneskelige ressurser som jobber med bærekraft, for å gjennomføre bærekraftinnsatsen. 27% mener å ikke ha tilstrekkelig intern kompetanse og verktøy.
  • 27% mener at de «i liten grad» eller «svært liten grad» har tilstrekkelig prosesser, prosedyrer og systemer til å støtte bærekraftsinnsatsen, og 28% at de ikke har tilstrekkelige bærekrafts-KPIer og fordeling av roller og bærekraftsansvar.
  • 28% mener at svak organisasjonskultur er en av tre største hindere for bærekraftsarbeidet

 Eksterne barrierer:

  • 53% av bedriftene peker på økonomisk lønnsomhet som en av tre største hindrene for å gjennomføre bærekraftsinnsatsen, og at manglende standardiserte lovverk er en sentral barriere (38%).
  • I underkant av en av tre bedrifter pekte på økonomiske insentiver som essensielt for gjennomføring av bærekraftsinnsatsen, og da hovedsakelig i form av beskatning.

Halden – en juvel i vitenskapsNorge

By
Jørn Wad
-

-Jeg pleier å si at Halden er en juvel i det vitenskapelige Norge, men det har vært alt for lite kjent utenfor vitenskaplige kretser. Til gjengjeld er det veldig godt kjent der. Miljøet rundt Institutt for energiteknikk har skapt store innovasjoner – og bidrar stadig til det.

Knut Johansen er selv litt av en edelsten blant innovatører og vitenskapsfolk her i landet, og er kanskje mer kjent enn instituttet han arbeidet ved som forsker i 10 år. Som suksessrik gründer er han levende opptatt av lokalsamfunnet i Halden, og det er ingen tvil om at han har stått i spissen for å bygge opp et nettverk som er absolutt unikt. Det strekker seg over hele verden, og dyktige haldensere har bygget opp et imponerende miljø som er som skapt for ny innovasjon.

Knut selv er beskjeden, og rask til å påpeke at man helt tilbake til Norsk Data`s storhetstid hadde sterke forbindelser mellom innovasjonsmiljøet i Halden og et internasjonalt industri og næringsliv.

Felles satsing

Johansen vet hva han snakker om, for etter å ha vært forsker ved Institutt for energiteknikk i en tiårs periode, gikk han i gang med sin første startup, og det har blitt mange etterhvert. Nå bidrar han i en rekke slike virksomheter, samt diverse klynger. Og han understreker at nettopp behovet for innovasjon er noe som alle bedrifter har til felles.

-Enkelte bedrifter ser kanskje behovet, men synes det høres veldig dyrt ut å fokusere sterkt på innovasjon?

-Ja, det hender man hører det, og dersom man ikke tenker nøye nok igjennom det, kan det høres ut som et godt argument. Men for det første er ikke det et standpunkt som er bærekraftig for bedriften din. Dersom du ikke kontinuerlig driver med en viss form for innovasjon, vil du bli utkonkurrert av dem som velger å gjøre det. Så det er helt grunnleggende for selskapets overlevelse, egentlig.

Men man må gjøre det smart: Finne samarbeidspartnere, søke støtte og delfinansiering og ellers være fokusert på å få ting til. Vi jobber jo daglig med selskaper som kanskje er midt inne i en oppstartsperiode, og likevel oppdager at de trenger en scale-up. Andre bedrifter ser kanskje muligheten for «spin-out», altså å starte med noe som de har kompetanse og forutsetning for, men som ikke i utgangspunktet er en del av deres satsinger. Alle har imidlertid behov for å dra ned kostnadene, så desto mer «soft-founding» vi kan få på plass, desto større er sjansen for suksess.

Her har innovasjonsmiljøet i Halden svært gode tall å vise til, gode søknader og dyktige medarbeidere har hentet ut store beløp gjennom blant annet EU’s Horizon program.

-Hvorfor har dere i Smart Innovation Norway gått inn i et samarbeid med Open Innovation lab of Norway?

-Fordi det vil være en avgjort vinn-vinn situasjon. Vi har sammenfallende ønsker på mange områder, og vi har begge et ganske stort miljø rundt oss, men vi er litt forskjellige. Da blir det et svært spennende prosjekt å skulle skape synergier på tvers av disse to miljøene, smiler han. Samlet sett vil de to partene kunne skape nye relasjoner som vil tjene alle som er med der – og uten tvil legge grunnlaget for nye innovasjoner.

Jobbe sammen

-Hva er oppskriften på å lykkes?

-Det er å arbeide sammen med partnere for å skape nye løsninger. Det skjer dels ved innovasjon og dels ved deling av det vi kan kalle «ikke virksomhetsspesifikke data», skyter Eli Haugerud inn. Smart Innovation Norway fasiliterer tre næringsklynger, og er opptatt av å skape bedre arbeidsforhold for medlemmene i disse klyngene.

-Det handler om å skape innovasjon basert på forskning, og så kommersialisere dette. Oppskriften på å få dette til, har sterke ingredienser av samarbeide. For skal man lykkes med nye bedrifter eller utvide eksisterende, må det nemlig et samspill til. Derfor må innovasjonen man er en del av være det er viktig å også drive åpne innovasjonsprosjekter på tvers i klyngen slik at man kan finne løsninger som er av interesse for både klyngepartnere og gi samfunnsnytte.

-Det høres ut som en utfordring for mange?

-For noen gjør det kanskje det. Det er lett å bli forelsket i sine produkter. Men skal du omsette muligheter til suksess, må du være villig til å dele, rett og slett på grunn av denne enkle sannheten:

Sammen er vi sterke. Vi jobber i hele verdikjeden, og det er når vi får enkeltpersoner i hele den kjeden til å engasjere seg, at det virkelig skjer spennende saker. Det er ikke like naturlig for alle, og kanskje har det også litt med generasjoner å gjøre. Yngre krefter ser ut til å ha lettere for å innse at dette er en oppskrift for suksess. Men for noen er det naturlig, og de bidrar til å legge grunnlaget for den tilliten som må til. Ofte er det jo store og risikofylte innovasjonsprosjekter vi arbeider med, og da er tillit helt grunnleggende, understreker hun.

Kunstig intelligens

-Hvorfor har dere satset så sterkt på kunstig intelligens?

-Det starter vel igjen med det miljøet vi kom fra – og er en del av, smiler Knut Johansen og fortsetter…

-Faktisk leverte dette miljøet allerede på 80-tallet algoritmer som har elementer av maskinlæring i seg. Men så er det jo slik at denne teknologien trenger ikke alle å utvikle – den kan deles. Man må også ha et kritisk forhold til hvor den kan brukes – og hvor det kanskje ikke er så smart at man tar det i bruk. Oppsummert kan man likevel si at mue av den industrien – spesielt innen IT-sektoren som vi har i Norge i dag, ville ikke ha eksistert om det ikke var for den grunnleggende forskningen som har skjedd her i Halden.

-Hvor viktig er i grunnen et miljø som det man har i Halden for at man skal greie å utvikle seg videre?

-Det er helt grunnleggende! Vi er så heldige her hos oss at vi har fått Josef Shiraz med oss i styret. Han har jo en doktorgrad i AI, og har tidligere jobbet sentralt i Microsoft og tett med Jeff Bezos i Amazon. Nå har han til og med satset på aksjer hos oss, og det synes vi sier sitt om både at vi har kommet langt i vårt arbeide med innovasjon – og at et solid teknisk og vitenskaplig miljø er viktig for en videre innovasjon. Når vi i Esmart Systems har sterk fremgang innenfor inspeksjon av kraftledninger, så er det fordi vi har kjernekompetanse i bunnen, og har kunnet nyte godt av et stort innovasjonsmiljø, forklarer Johansen.

Nå ser han altså muligheter for å nå enda lenger, og har inngått et gjensidig samarbeid med Open Innovation Lab of Norway.

Om Napoleonkompleks, Nordea-tull og Nett-troll!

By
Truls Berg
-

I disse tider virker det nesten surrealistisk å være opptatt av innovasjon, verdiskapning og å bygge en bedre verden.

I en uke preget av TV bilder som viser krig, ødeleggelse og uskyldige ofre som bombes sønder og sammen, flyr tankene tilbake til engelskmannen Gordon Matthew Thomas Sumner og hans tekst fra den kalde krigen på 1980-tallet;

How can I save my little boy from Oppenheimer’s deadly toy?
There is no monopoly on common sense
On either side of the political fence
We share the same biology, regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

     I dag kjenner vi rockeartisten best som Sting, sangen het “Russians“

Surrealistisk må det også være å jobbe i Nordea, der fikk de ansatte denne uken beskjed fra kommunikasjonsavdelingen om ikke å bruke ordet krig i sine offentlige uttalelser om Ukraina. De skulle heller ikke benytte bilder av verken det russiske eller det ukrainske flagget og for å hjelpe medarbeiderne var retningslinjene til og med fargekodet: Krig og flagg var rødt og åpenbart FY, i gul skrift var ord som invasjon, mens «situasjonen i Ukraina» var farget grønt og dermed innafor. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører, kan forklaringen ligge i verdiene Nordea forvalter i sitt Moskva kontor… I følge DN har indeksen Dow Jones Russia GDR, som følger London-baserte russiske selskaper, falt 98 prosent siden krigen begynte (for Nordea ansatte må dette leses som -siden situasjonen i Ukraina begynte). Fallet har ifølge beregninger fra Bloomberg barbert bort verdier for ufattelige 572 milliarder dollar – det er det motsatte av verdiskapning.

Her hjemme har Arbeiderpartiets stjernskudd, Hadia Tajik også denne uken kapret mye medieinteresse. Som trofaste lesere vil huske, stilte vi i forrige uke spørsmålet om denne testen ministrene skulle gjennom før de ble godkjent ble gjort eller om det hele bare var en vits. Denne uken ble det åpenbart for alle at Hadia har konstruert en kontrakt, og onsdagens pressekonferanse begynte med en skryteliste før hun ifølge statsminister Jonas Gahr Støre satte partiet først ved å gå av som arbeidsminister grunnet manglende tillit etter skattejukset. Likevel mener de begge to at hun likevel har tilstrekkelig tillit til å være Arbeiderpartiets nestleder fremover. Signalet er åpenbart; I Arbeiderpartiet er vi ikke så nøye på dette med regler og moral… Vi synes forfatter Erik Fosnes Hansen oppsummerte det godt i sitt Facebook innlegg som ble gjengitt i VG, du kan lese det her.

Når vi ser andre partiers øredøvende stillhet til det hele, blir det naturlig å minnes Napoleon som i sin tid sa;

never interrupt your enemy when he is making a mistake

Vladimir Putin, som åpenbart selv har et Napoleon kompleks er ute på ville veier, og muligens har han gjort tiårets største tabbe. Kanskje han har begynt å tro på sine egne propagandafabrikker fulle av netttroll og kanskje løgnene har blitt så mange at han ikke lenger vet hva og hvem han skal tro på?  (( De offisielle nyhetskildene fjerner seg mer og mer fra realitetene, – det er som om vi er tilbake i Josef Goebels propagandamaskineri og løgner og sannhet blandes i hop som den villeste lapskaus…
I russiske medier figurerer Putin offisielt som 170 cm høy, til tross for at han på bilder sammen med sin statsminister lakei Medajev åpenbart er lavere, -. Og det til tross for at Medajev kun rager 162 cm over Kreml‘s teppebelagte gulv. Like sannferdig er hans påstander om at krigen går som planlagt, realiteten er at med over 150 000 russiske soldater inne i Ukraina, har det meste gått galt. Internasjonalt rapporteres det om at russiske tanks har stoppet opp en rekke steder uten diesel og soldatene har ikke fått mat på fire dager.

I en uke der alt annet enn krigen i Ukraina blir litt irrelevant har vi lyst til å sende noen varme tanker til de utrolig modige menneskene både på russisk og ukrainsk side som tør å gå til aksjon, selv når passivitet virker langt tryggere. I Russland har tusenvis av demonstranter tatt til gatene til tross for at de vet at de blir banket opp og arrestert av Putin’s hardslående lakeier, – og over 8000 er visstnok arrestert. Denne uken kom det også frem at over 6500 russiske forskere har fordømt krigen i sterke ordelag og i Moskva har Elena Kovalskaya, den russiske direktøren for Moskvas statsteater og kultursenter, kunngjort sin avgang i protest mot invasjonen av Ukraina med denne begrunnelsen.

“Det er umulig å jobbe for en morder og kreve lønn fra ham”

Slikt krever ekte mot, og slik understreker både hun og tusenvis av andre at dette på ingen måte er en krig russere flest ønsker. La oss minne om Nelson Mandelas kloke ord;

“I learned that courage was not the absence of fear,
but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.”

Vårt håp er nå at noen i kretsen rundt Putin griper inn og avsetter presidenten – det vil også kreve betydelig mot!

Modig er også Ukraineren som på denne videosnutten kjører forbi en russisk tanks og spør hvorfor de står stille på veien. De russiske soldatene svarer som sant er at de er tomme for bensin, da tilbyr ukraineren seg å taue dem tilbake til Russland og russerne begynner å le… Nok et eksempel på det surrealistiske i en krig mellom to broderfolk som i generasjoner har levd fredelig sammen.

Også i Norge ser vi mange eksempler på støtte som forhåpentligvis varmer, Stortinget brøt ut i spontan applaus i går da Ukrainas abassadør var på besøk og takket for norsk hjelp, – og på toppen av Fløibanen i Bergen er skiltet endret. Tidligere så man avstanden til Moskva, nå ser man avstanden til Kyiv istedet, i gult og blått.

I Barcelona har denne uken Mobile World Congress (MWC) blitt avholdt, og visstnok har nesten 50 000 deltagere vært innom dørene. Det er likevel bare en blek skygge av det antallet som var tilstede før Covid-19 slo til. I 2019 hadde MWC rundt 110 000 deltakere og 2400 utstillere.  Vi håper de har diskutert behovet for å nå frem til autoritære regimer som Russland, Myanmar og Nord-Korea med et fritt internett, istedet for passivt å godta statsstyrt aggresjon og autokrati. Elon Musk viste vei i forrige uke da han åpnet sitt Star Link satelittsystem gratis for ukrainere, noe vi var innom i denne kommentaren.

La oss også før vi gir oss minne om at ukas andre store nyhet var den nye FN rapporten om klimaendringer verre enn forventet som ble offentligjort denne uken som i praksis er en direkte og alvorlig advarsel om konsekvensene av passivitet. Verden må handle og de må handle nå er konklusjonen. Du kan lese oppsummeringen av rapporten her.

Ukas innovasjonsblomst sendes alle de modige hverdagsheltene som gjør konkrete handlinger og på den måten viser mot og verdighet, – de viser oss alle at av og til må aksjon tas selv om oddsene er dårlige. Ingen er en bedre representant til å ta blomsten i mot enn Ukraina’s modige president Volodymyr Zelenskyj som fortsetter å utvise lederskap av høy klasse til tross for at diktatoren i Kreml har erklært ham som mål nr 1.

La oss sammen sende varme tanker til de som lider i Ukraina!

3D basert Digital tvilling viser hvor vi er på vei…

By
INNOMAG Newsroom
-

Den engelske 3D-planleggings – og designplattformen VU.CITY gir oss et spennende innblikk i hvorda ny teknologi kan bidra ytterligere til utviklingen av bærekraftige byer og samfunn som er gode å leve i.

Verdens befolkning og byer vokser hurtigere enn noensinne før, og i 2050 skal verden ha bygget like mange bygninger som er bygget til dags dato. Samtidig med at våre byer vokser skal de også være bedre å leve i, mer robuste overfor klimaforandringer og mer bærekraftige.

Digitale tvillingteknologier av byer

-Verden er nødt til å akselere utviklingen mot en mer bærekraftig fremtid.Vihar lansert en ambisiøs ny strategi som forplikter all vår globale ekspertise og innsats mot en bærekraftig utvikling. Digitale tvillingteknologier av byer er et avgjørende redskap for å støtte utviklingen av bærekraftige, robuste byer som er gode å leve i, og vi er glade for å inngå et samarbeid med VU.CITY som er pionerer på dette området, sier Michael Simmelsgaard, konserndirektør i det danske Rambøll-konsernet.

Blant de mest detaljerte 3D-modeller i verden

For å kunne utvikle fremtidens byer best mulig, må vi gjøre de riktige beslutningene i dag. VU.CITYs digitale tvillinger skaper transparens, slik at beslutninger kan gjøres på et best mulig grunnlag. Plattformen inneholder noen av de mest nøyaktige og detaljerte 3D-digitale modeller av byer i verden. Det gjør det mulig for arkitekter, utviklere, planleggere og lokale myndigheter å visualisere, organisere og analysere data, og dermed skape klarhet og bedre forståelse omkring komplekse overveielser i planleggingsfasen av byers utvikling.

VU.CITY har digitale modeller av mer enn 20 byer på sin plattform. For eksempel har den hele London gjengitt med en nøyaktighet ned til 15 cm, og 90 prosent av byens kommuner benytter platformen. Dermed kan man teste idéer med det samme og visualisere forandringer i en nøyaktig, oppdatert kontekst med funksjonalitet og data som hjelper til med å treffe bedre beslutninger raskere.

Rambølls ferske investering på flere millioner euro i VU.CITY gjør det mulig å videreutvikle plattformen og skalere den til nye markeder, geografier og bransjer.

Synergier med eksisterende plattformer

– Det har stor betydning for oss at vi nå får adgang til Rambølls kunnskap som ingeniør, arkitekt og rådgiver for byer verden over, sier Jamie Holmes, administrerende direktør i VU.CITY i en kommentar.

– Tett samarbeid og samskaping på tvers av vår bransje er avgjørende for å utvikle og skalere innovative løsninger som driver en bærekraftig endring. Teknologibasert rådgivning og felles digitale verktøy spiller en vesentlig rolle for å ta beslutninger på et mer belyst grunnlag og for å arbeide smartere, mer effektivt og grønnere til nytte for for kunder og samfunnet som helhet. Vi er derfor glade for å investere i, og slå oss sammen med VU.CITY og deres eksisterende aksjonærer, for hurtig å kunne introdusere denne banebrytende teknologien til flere kunder rundt om i verden, avslutter Michael Simmelsgaard.

Hvordan bør næringslivet restartes etter 2 år med restriksjoner?

By
INNOMAG Newsroom
-

To år med global pandemi og tidvis strenge restriksjoner for både allmenhet og næringsliv har satt dype spor og endret mye for mange.  Under et seminar på Hotel Bristol i Oslo neste fredag stiller SMB Norge spørsmålet mange baler med:

Hva har vi lært og hvordan skal vi raskest mulig komme tilbake til en ny  normalsituasjon?

Vi tok en prat med SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman, som er tydelig på at det nå haster for det norske grunnfjellet av små og mellomstore bedrifter å vinne tilbake tapt omsetning og implementere endringer som gjør de bedre i stand til å takle fremtiden.

– Det er positivt at Regjeringen har hatt støtteordninger, men vi ser at mange av de små sårbare bedriftene falt mellom to stoler. Altfor mange ble i for stor grad overlatt til seg selv i denne krisen, og vi i SMB Norge ønsker nå å bidra for gjøre våre medlemmer bedre rustet til å takle 2022 og fremtiden, sier Rytman.

–Bedriftenes største utfordringer nå er kortsiktig likviditet og kampen for å beholde ansatte på jobb. Over halvparten av bedriftene har allerede utfordringer med likviditeten som følge av en langvarig pandemi. og høyt sykefravær.

– For noen uker siden forsvant de omfattende restriksjonene «over natten». Med et pennestrøk erklærte regjeringen at det ikke lenger var behov for noen ekstraordinær beskyttelse mot smittespredning. På svært kort tid gikk vi dermed fra full skjenkestopp og 10-dagers karantener til ingen restriksjoner i det hele tatt. Og selv om regjeringen gjentatte ganger beviste at det ikke skulle mer til enn en pressekonferanse for at bedriftenes omsetning forsvant, så har mange erfart at det tar vesentlig lenger tid å få omsetningen tilbake igjen.

Spørsmålet vi nå stiller er todelt og bør interessere mange:

HVORDAN SKAL NÆRINGSLIVET RESTARTES ETTER COVID-19?

Vi i SMB Norge mener at dette er et av de aller viktigste næringspolitiske spørsmålene vi kan stille våren 2022. For å gjøre dette på en god måte så har vi invitert eksperter, politikere og ikke minst bedriftene selv til å svare.

I tillegg spør vi: HVA HAR LÆRT?

I en travel bedriftshverdag er fokus som regel fremtidsrettet. Vi er ofte mer opptatt av veien videre enn den som er tilbakelagt. Men etter en så omfattende krise som næringslivet har vært igjennom de siste par årene, gjør vi lurt i å stoppe opp – om så bare for noen små øyeblikk, for å analysere, lære og å innovere der vi kan og bør tenke nytt.

Mye vil bli sagt og skrevet om restriksjonene i årene som kommer, men mens vi enda har det ferskt i minne er det viktig å dele våre tanker med de som kan sørge for at vi som nasjon kan håndtere en tilsvarende situasjon bedre ved neste korsvei.

Under konferansen får du blant annet høre fra:

  • Tor Bernhard Slaathaug, Stiftelsen Rettferd
  • Mette Kalager, Forsker og samfunnsdebattant
  • Tony Pedersen, Norsk Restaurantforening
  • Jørund Rytman, SMB Norge
  • Torkel Snellingen, Forsker og foreleser i Samfunnsmedisin
  • Anette Iren Isene, Norske Legers og Helsearbeideres Fellesforbund
  • Tom Eikelind, Norges Massasjeforbund
  • Aksel Fridstrøm, Minerva
  • Jon Skjørshammer, Advokatfirma Kvale
  • Jøran Kallmyr, Advokatfirmaet Ræder
  • Barbro Paulsen, Advokatfirma Paulsen-Helle

I tillegg blir det politisk debatt med stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland (H), Alfred Bjørlo (V), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Solveig Vitanza (Ap) og Jenny Klinge (Sp)

Høres dette spennende ut? Klikk her og meld deg på allerede i dag!

Er vi på vei mot en bærekraftig oljesektor?

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Det er ingen tvil om at oljeaktørene har fått med seg ropet etter mer bærekraftige løsninger. Denne uken kom nyheten om at autonom ABB-teknologi bidrar til mer bærekraftig drift av det norske Draugen-feltet.

OKEA, operatør på Draugen-feltet, og ABB har et omfattende teknisk samarbeid, særlig innen digitalisering. Siste skudd på stammen er ABBs leveranse av helautomatisk deduksjonstesting (ADT) for havbunnsbrønner.

Draugen-feltet har elleve slike brønner som mater produksjonen i et felles rør til plattformen. Løsningen:

  • Stenger ned brønn for brønn på en smidig måte
  • Holder trykket konstant i de resterende brønnene
  • Logger og overfører underlag til analyse av produksjonsdetaljer i aktuell brønn

Autonomi gir fordeler
Informasjonen danner basis for planlegging av produksjonen fra feltet, inkludert injeksjon av vann for maksimal utvinning med optimal ressursbruk.

– Automatisk deduksjonstesting bidrar til at OKEA kan øke produksjonen gjennom en halvering av testtiden og forbedring av beslutningsgrunnlaget, sier Tor Ove Lussand, leder for ABB Energy Industries i Norge.
– Løsningen er allerede i drift og viser at slik autonomi kan bidra til bedre drift.

Foruten helautomatisk testing som sparer tid og avlaster operatørene, byr løsningen på en solid heving i kvaliteten på testresultatene. Tidligere manuell testing kunne ha for stor unøyaktighet for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Automatisk testing har forbedret nøyaktigheten og gir dermed økt reservoarforståelse og gode beslutningsgrunnlag.

Sømløs integrasjon
Resultater fra OKEAs analyse basert på den automatisk testen inkluderer produksjonsrate, vann/olje-forhold (vannkutt) og olje/gass-forhold. Testingen utføres av en automatisert løsning som er sømløst integrert med Draugen-plattformens styringssystem, ABB Ability System 800xA.

Vi gjør oppmerksom på at informasjonen her delvis er hentet fra en pressemelding fra ABB

Alvorlig kritikk av myndighetenes klimatilpasning

By
INNOMAG Newsroom
-

Torsdag denne uken kom riksrevisjonen med knusende kritikk av byråkratisk sommel og unnasluntring. Myndighetene har rett og slett ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble offentliggjort.

Verden blir stadig varmere. For Norge vil det bety mer ekstremvær og større fare for blant annet flom, skred og stormflo. Dette må vi forberede oss på. Derfor har vi et nasjonalt mål om å tilpasse samfunnet til et klima i endring.

Dyrt og farlig

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene har fulgt opp dette målet for bebyggelse, vei, jernbane og infrastruktur langs kysten.

Les undersøkelsen på riksrevisjonen.no

– Undersøkelsen vår viser at kritiske områder ikke er godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak. Dette er alvorlig. Det kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.

For å lykkes med klimatilpasning må myndighetene skaffe seg oversikt over hvilke områder som kan bli mer utsatt i fremtiden. I dag ligger rundt 191 000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100.

Ser ikke inn i fremtiden

Undersøkelsen viser at dette er en utvikling vi i dag er dårlig forberedt på. I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Det betyr at mange kommuner ikke vet hvilke bygninger som må sikres, eller hvor trygge områder de planlegger å bygge ut på, er i fremtiden.

Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt. NVE har det nasjonale ansvaret for flom og skred. Det innebærer blant annet å utarbeide kart som viser fareområder. Undersøkelsen viser at de fleste av disse kartene bare er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

Usikkerhet om ansvar

NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

Olje- og energidepartementet mener det eksisterende lovverket er så tydelig som det kan være, men at det er behov for bedre veiledning. Departementet sier at de også vil ta stilling til om det likevel skal gjøres endringer i ansvarsdelingen når utvalget som har gransket kvikkleireraset på Gjerdrum, etter planen har ferdigstilt sitt arbeid i april.

– Denne usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Ingen overordnet plan

Kommunene er helt sentrale i arbeidet med klimatilpasning lokalt, men de trenger lovverk, beslutninger, veiledning og bistand fra staten.

Undersøkelsen viser imidlertid at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Digital Twins for læring @arbeid

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvorfor investerer Aker Solutions i Digital Twin-teknologi for Wintershalls Nova Field i Nordsjøen? 

Digital Twins (DTs) er sofistikerte 3D-modeller, med datadrevne prosesser i sanntid og representasjoner av fysiske artefakter – og kan sees på som en viktig del av vår digitale transformasjon, noe som muliggjør mer innovativ, effektiv og engasjerende læring og opplæring.

To verdener; to muligheter for suksess

Tenk deg to byggeprosjekter der alt skjer samtidig: En fysisk og en virtuell. Når de fysiske strukturene i oljeplattformen Nova Field dukker opp, dukker også de identiske strukturene opp i virksomhets digitale modell. DT gjør det mulig å simulere ingeniør-, produksjons- og vedlikeholdsbeslutninger i en rekke situasjoner der feil er uten betydning – og det kan faktisk gi viktig innsikt og lærdom.

Resultatet blir et miljø og en plattform som gjør det langt enklere å stimulere til viktig innovasjon. Vi ser nå at denne teknologien vinner innpass i stadig flere virksomheter over hele verden.  Dette er fremtiden for læring @arbeid tror vi, hvor læring er tett integrert med teambasert samarbeid som finner sted i et hybrid arbeidsområde. Dette åpner også opp for nye former for samarbeid, hvor mange av teammedlemmene befinner seg eksternt, hvor som helst i verden.

Hva om du kunne garantere en prosjekteier en svært pålitelig test av spådommer og analyse av risiko, risikostyring og reduksjon av risiko og usikkerhet?

Dette vil være en svært attraktiv fordel ved håndtering av komplekse prosesser og prosjekter. Dette forklarer, delvis, noe av den økende tiltrekningen og adopsjonen av DTs. GE kan nå utføre risikofri (virtuell) testing av store vindturbiner før de produseres, monteres og bygges. Det samme gjør Aker Solutions med komplekse offshore-prosjekter. Prosjekteiere kan engasjere seg i trygt og sikkert samarbeid med partnere som bruker DTs – forutsatt at forholdsregler for cybersikkerhet er på plass og håndhevet på skikkelig vis.

Samarbeid og deling

Kan du se for deg at dine egne nåværende eller fremtidige prosjekter vil ha nytte av å bygge en DT?

Dette kan være et internt prosjekt eller et prosjekt som kan innebære eksternt samarbeid og deling mellom et nettverk av økosystempartnere. Dette vil innebære å bygge og utnytte en digital modell som er sikker når det gjelder immaterielle rettigheter, dokumentasjon og med passende bransjestandarder og protokoller. Den potensielle utbetalingen kan være betydelig, og modellen og dens bruksområder vil gjøre det lettere å undersøke potensielle produksjons- og markedsscenarioer og gi god innsikt og detaljer på grunnlag av de underliggende modelldataene. Alle forutsetninger og implikasjoner vil være synlige og gjennomsiktige for alle prosjektdeltakere.

Vår evaluering og vurdering.

Vi føler at DTs representerer en fascinerende fremtidig mulighet, både når det gjelder å akselerere innovasjon på tvers av alle bransjer som omfavner DT-plattformer, samt muliggjør nye og mer effektive måter å lære@arbeid. Men DTs kan også tilby viktige og forstyrrende læringsplattformer for universiteter og bidra til å bygge bro over det nåværende gapet som ofte eksisterer mellom akademisk læring og læring@arbeid. Gjennom etableringen av hybridarenaer kan DT brukes til å teste ut ulike alternative alternativer og scenarier – dra nytte av DTenes “safe-to-fail” digitale miljø, og deretter utnytte den nye innsikten og leksjonene fra DTene til å jobbe inn i den fysiske modellen, og dermed minimere kostbar omarbeiding. På noen måter vil DT-er bli «neste generasjons simuleringer» og vil finne utbredt bruk for innovasjon så vel som læring@arbeid.

Når “Metaverse” kommer, som de fleste store teknologiselskaper har argumentert for de siste månedene, vil DTs sannsynligvis oppleve en enda raskere og mer utbredt adopsjon.

Velkommen til fremtiden!

 

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Om grensehandel, grenseoppganger og grenseløshet!

By
Truls Berg
-

Uken vi nå avslutter har vært historisk!

Det begynte med at Hadia Tajik gikk til lynangrep på Aftenposten via Facebook før hun like raskt gikk i forsvar. Så fikk vi en historisk konsertopplevelse med Foo Fighters, samt en historisk synkron tirsdag med den unike nummer-kombinasjonen 22022022, før Vladimir Putin bestemte seg for å sende «fredsbevarende styrker» inn i Ukraina. 

Både Vladimir Putin, Foo Fighters og Hadia Tajik er åpenbart tilhengere av teorien om at angrep kan fungere som et førsteklasses forsvar, men her stopper parallellene raskt. Hadia Tajiks Facebook angrep på Aftenposten i helgen mistet raskt substans og troverdighet da VG avslørte at hun åpenbart har tatt en «Ropstad». Dyktige Hadia tok til vettet, beordret full tilbaketrekning og etterbetalte skatt fordi hun innså at hun var i et etisk grenseland som var temmelig uforenlig med rollen som minister og NAV’s øverste sjef.

Spørsmålet vi stiller oss er om Arbeiderpartiets beryktede etiske undersøkelse før ministrene ble utnevnt i oktober egentlig fant sted eller om det bare var en virtuell hyggeprat?

Mens Innlandet består og ære være Arbeiderpartiets fylkespolitikere som viser at det i et av Norges to viktigste styringspartier fortsatt finnes politikere med meningers mot, viser undersøkelser at grensehandelen skyter til himmels igjen. I følge Statens vegvesen nærmer trafikken over Norges mest trafikkerte grensestasjon, Svinesund, seg nå nivået før pandemien. Det ble registrert 34.000 grensepasseringer forrige helg så her kan vi konstatere at det slett ikke bare er politikere som liker å krysse grenser for å spare penger.

En helt annen form for grensehandel er det Putin denne uken igangsatte der han sendte “fredsbevarende styrker” inn i Ukraina. Med dette grepet nærmer Putin seg faretruende Adolf Hitlers retorikk da han gikk inn i Tsjekkia for å skaffe sine tyske landsmenn “Lebensraum” i 1937. Når vi denne uken så hvordan den russiske diktatoren for åpent kamera behandlet sin sjef for utenriksetterretning, Sergej Narysjkin, blir det åpenbart at det ikke er noen drømmejobb å innta rollen som kritiker. Du kan se klippet her, – og vi tror dessverre mange ledere har noe å lære av dette; Hvis man gjør det ydmykende nok å være målbærer av divergerende oppfatninger så ender man raskt med en ledergruppe som minner mer om en lemenflokk enn et dyktig lederteam.

Et problem med Vladimir Putins retorikk er at det blir stadig færre russere, – og med både rubelen og aksjene på den russiske børs halvert i verdi denne uken er det åpenbart at jubelen ikke akkurat står i taket hos vanlige folk i Russland. Fødselsraten er på samme nivå som under annen verdenskrig, sa Putin selv ifjor, vi tviler på at hans siste grep bedrer dette tallet. Som vi og de vet så altfor godt vil dessverre sanksjonene som nå settes i verk svi mest for den vanlige russer…

Nettopp derfor har vi sansen for forslaget fra Human Rights Foundation (HRF) om å synliggjøre de astronomiske verdiene i penger, eiendommer og lystyachter russiske ledere har gjemt unna i vesten. Kanskje vil en slik avsløring av den korrupte naturen til Putin-regimet og hans venner avsløre at de befinner seg langt utenfor grensene for hvordan kommunistiske ledere bør operere. Vi synes HRF lederen, Garry Kasparov – den tidligere verdensmesteren i sjakk fra nettopp Russland sier det best av alle;

«Å la Putin knuse Ukraina og myrde tusenvis av uskyldige i en europeisk erobringskrig vil redefinere verdensordenen. Det samme vil en resolutt inngripen for å stoppe ham gjøre – Vi velger ved handling eller passivitet hvilken verden vi vil leve i.”

Det amerikanske rockebandet Foo Fighters som ble startet av Nirvana trommisen Dave Grohl etter Kurt Cobains tragiske overdose i 1994 har ved første øyekast lite med både Hadji Tajkik og den russiske diktatoren Vladimir Putin å gjøre. Realiteten er likevel at bandet som i fjor ble valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame er det første bandet som har gjennomført en konsert i Facebooks nye Metaverse. Istedet for passivt å se an utviklingen har de gått aggressivt til verks på den nye virtuelle arenaen Horizon Venues og de leverte en flott konsertopplevelse som du kan nyte her, – utvilsomt en bedre opplevelse med 3D briller på, men absolutt severdig også i vanlig 2D.  Som vi har skrevet tidligere er Metaverse et fenomen vi endringsagenter nå bør ta inn over oss. Vår anbefaling er at du som leser setter deg inn i hva dette kan bety for opplæring, salg, design, kundeengasjement og møter. Microsoft-sjef Satya Nadella sammenligner samtaler om metaverset i dag med “hvordan vi snakket om internett på begynnelsen av 90-tallet.”

Navnet Foo fighters innebærer egentlig at de sloss mot UFO’er og andre flyvende objekter, men det kan være at Vladimir Putin har hørt for mye på en av deres sanger

I’ve been waiting on a war since I was young
Since I was a little boy with a toy gun
Is there more to this
More to this, more to this than
Just waiting on a war?

La oss avslutte ukas oppsummering med noe langt hyggeligere og da hopper vi raskt til en annen artist, nemlig Britney Spears som denne uken har inngått en grensesprengende bokavtale. The New York Post kunne denne uken fortelle at sangstjernen som de siste 13 årene ikke engang har kunnet signere egne sjekker (de gjør fortsatt slikt i USA…) får et forskudd på utrolige 15 millioner dollar for å skrive memoarene sine for det store forlaget Simon & Schuster. Vi minner om at Britney akkurat har feiret sin 40 årsdag, mulig hun istemmer med en annen av Foo Fighters sanger;

It’s times like these you learn to live again
It’s times like these you give and give again
It’s times like these you learn to love again

I USA feiret de mandag Presidents’ Day, og i talen som President Joe Biden holdt for det amerikanske folk torsdag var det glimt av en stor president som oste av ansvarlighet. For vår del priser vi oss lykkelig over at det er nettopp Joe Biden og ikke grenseløse Trump som regjerer i det hvite hus.

Ukens innovasjonsblomst deles ut til ansvarlige politikere i Innlandet som har innsett at det er viktigere å se fremover enn å rygge inn i fremtiden, – og vi håper de deler blomstene med Foo Fighters som viser at nye arenaer byr på nye muligheter…

Happy Friday og riktig god helg!

 

Er norske virksomheter våkne nok?

By
INNOMAG Newsroom
-

Det digitale grønne skiftet driver frem distruptiv innovasjon innen de fleste sektorer. Norske virksomheter må ta inn over seg truslene og mulighetene. Dette hevder en av Norges dyktigste teknologiledere, NTNU-professor og forfatter Arne Krokan.

Neste onsdag stiller han opp i Open Innovation lab of Norway’s populære Masterclass.

– I Norge investerer vi nå milliarder i fiskeoppdrettsanlegg på land. Samtidig skalerer andre land og selskaper opp produksjonen av fiskekjøtt i laboratorium, sier Arne Krokan i et intervju med Digital Norway.

– Hvem tror du kommer til å stikke av med seieren i det langt løp? spør han, retorisk.

Krokan er sosiolog og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, med hvordan ny teknologi endrer samfunnet som fremste faginteresse.

Norske virksomheter trenger å våkne opp til realiteten, sier Krokan: At teknologisk innovasjon og disrupsjon vil gjøre mange av dagens produkter, tjenester og forretningsmodeller utdaterte om få år. 

– Forskere mener at halvparten av alt kjøtt som blir konsumert i 2030, vil være kunstig dyrket, og at den kjøttproduserende delen av amerikansk landbruk vil gå konkurs. Det vil koste en femtedel å produsere sammenlignet med konvensjonelt kjøtt, og kan lages rett utenfor byene i anlegg som minner om bryggerier.

Matproduksjon er bare ett eksempel. Det samme skjer på andre samfunnskritiske områder, som energi og transport. 

– Vi ødelegger uberørt natur med vindmøller, når forskning viser at det må settes i drift 2030 vindmøller hver eneste dag de neste 30 årene om det er dette som skal løse verdens energibehov.

– Og vi planlegger store veiprosjekter basert på den forutsetningen at alle skal sitte i hver sin bil, og at vi må kjøre dem selv. Men med selvkjøring og samkjøring vil vi kunne fjerne 7 av 10 biler fra veiene. De store bilprodusentene har nå selvkjørende biler på nivå 4 – altså nivået før man fjerner pedalene og rattet helt, sier Krokan.

Poenget er dette:

– Vi investerer i dag i løsninger innen matproduksjon, energi og transport som ikke svarer på reelle behov, og som kan være helt irrelevante om 10, 20 eller 30 år.

Digital transformasjon og bærekraft er de to fremste driverne for denne typen disruptiv teknologisk innovasjon, mener Krokan. Mange slike teknologier er i ferd med å bli modne og klare til å skaleres.

Og det vil skje på premissene til utenlandske selskaper og internasjonale giganter, dersom ikke norske virksomheter våkner.

– Vil vi at Amazon skal eie matproduksjonen i Norge? spør han.

«Wicked problems» – og disruptiv innovasjon

Oppsiktsvekkende nok er det hverken penger eller teknologi som står i veien for å utvikle grønne, bærekraftige løsninger for å nå bærekraftsmålene.

I en kronikk nylig publisert i Aftenposten skriver forfatter og samfunnsdebattant Yuval Noah Harari at vi kun trenger å investere to prosent av verdens årlige BNP for å realisere netto null utslipp. Tilsvarende grep vi kan ta for miljø og andre områder.

– Men vi gjør det ikke. Vi gjør ikke engang de tingene som det er helt opplagt at vi må gjøre. Det står ikke på teknologi, og det står ikke på økonomi, sier Krokan.

På engelsk omtales dette som «wicked problems»: Store problemer der det ikke finnes enkle løsninger, der en ikke en gang er enig om forutsetningene eller situasjonsbeskrivelsen, og som det er nesten umulig å løse politisk – på grunn av kortsiktighet og motstridende interesser.

Og likevel: Endringene kommer, og mange steder vil det gå fort, fordi nye innovasjoner og teknologier melder seg på områder med stor etterspørsel. Når disse skaleres og blir lønnsomme, vil andre aktører fort komme i bakleksa. Det er det som menes med disrupsjon.

– Det holder ikke at sjefen sier at en skal jobbe med bærekraft, bruke elbiler, sortere søppel, ha kjøttfrie middager og etterisolere for å bruke mindre energi. Det er greit nok, men vi må ha innsats i en helt annen skala. Det er det disse disruptive teknologiene skaper, sier Krokan.

Ikke alle selskaper kan være et disruptivt teknologiselskap. Men alle må være bevisst på endringene som kommer og ha en plan for å delta eller tilpasse seg, mener Krokan. Vi må løfte blikket, og anerkjenne disse truslene – og mulighetene.

– Det nærmeste jeg kan gi et universelt råd, er at en må bruke tid på å sette seg inn i hva problemet er, hva trusselbildet er, og hva som er mulighetene, sier han.

Dette gjelder fremfor alt små og mellomstore bedrifter (SMB-er).

– Ifølge NHO vil vi trenge 25.000 nye arbeidsplasser i året hvert år de neste ti årene. Disse må lages i SMB-markedet. Det vil se forskjellig ut om en jobber innen reiseliv, mekanisk industri eller trevirke, eller for alle de startupene som kommer ut av entreprenørskolen.

– Men det alle må følge med på er de kreftene som endrer samfunnet, og teknologier som de kan utnytte bedre, sier Krokan.

Utkonkurrerte seg selv

Disruptiv innovasjon kan komme fra oppstartsmiljøer – eller fra innsiden av de etablerte selskapene.

– Et kroneksempel på det siste er hvordan Schibsted håndterte avisannonser for noen år siden. De skapte Finn.no, sier Krokan.

– De tok pengestrømmen fra avisene, og skapte noe som var i konkurranse med de gamle. Og det er jo det mest lønnsomme de har gjort noen gang. 

På samme måte vil han se mer av at for eksempel norske fisk- og kjøttprodusenter satser på alternative produkter og forretningsmodeller.

– På NMBU har de utviklet et masterprogram i bioøkonomi. Det tror jeg blir et av de viktigste områdene fremover: Folk som kan både biologi, teknologi, forretningsutvikling og innovasjonsprosesser, sier Krokan.

Nettopp kompetanse vil være nøkkelen til omstilling for norske virksomheter. Enten det er noe man bygger opp, leier inn eller får gjennom å ansette.

Det første og beste man kan gjøre, er altså å sette seg inn i hva som rører seg, og bli bevisst på truslene og mulighetene.

Skal du lykkes må du ta deg selv på alvor!

By
Ingar Bakken
-

De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. Noen ganger lykkes vi og andre ganger får vi dyrkjøpt lærdom. Selv toppidrettsfolk har opp og nedturer. Våre OL-helter har jo nok en gang imponert oss under vinter-OL som nettopp er over for denne gang. Det er stort å vinne med det norske flagget på brystet. De som havner utenfor seierspallen overser vi lett. 

«Win the crowd» sa Russel Crowe som Maximus i filmen Gladiator. Vinner du publikums gunst sikrer du fremtiden. Slik er det både i næringslivet og toppidretten. Vi søker, bevisst eller ubevisst, anerkjennelse for det vi oppnår. Sørg for at noen heier på deg!

For mange er motivasjonen så sterk at de prioriterer sine arbeidsoppgaver, for å nå sine målsetninger og drømmer, foran alt annet. De lever frivillig etter Mening, Mestring og Moro. For dem er meningen med livet å oppnå resultater på idrettsarenaen, «koste hva det koste vil». De for tilbakemeldinger fra sine egne prestasjoner og får den gode følelsen av mestring. I tillegg synes de dette er moro. De som når toppen er der fordi de har hatt det gøy underveis og trening har blitt gjennomført med stor glede. De kjenner sin «hvorfor» og styrer etter disse. Så skjer det fra tid til annen at det går helt eller nesten galt. Idrettsutøvere som klarer å fokusere så sterkt på arbeidsoppgaver at de fortrenger smerte og andre signaler fra kroppen.

Vi fikk et eksempel under skiskyting jaktstart for kvinner under OL. Ingrid Landmark Tandrevold lå an til bronsemedalje etter flott skyting og skigåing. Så, noen hundre meter fra mål møtte hun veggen. Det var tydelig at stilen over den siste kneika hadde endret seg. Konkurrentene fosset forbi og på oppløpet var det tydelig at instinktene om å nå mål var det som drev henne fremover. Hun var helt enkelt utmattet og segnet om etter mållinjen. Vi har jo sett liknende episoder tidligere, men det var allikevel en overraskende og bekymringsfull hendelse. Hun som alltid fremstår så hyggelig og positiv hadde da fortjent en medalje.

Hva skjedde egentlig?

Det vet bare de med medisinsk kompetanse, men vi kan ane at viljen var sterkere enn de fysiske forutsetningene. Heldigvis tyder rapportene på at hun kommer igjennom dette uten varige mèn. På sosiale medier la hun kjapt ut en erkjennelse på en fryktelig nedtur med fortsatt en optimistisk holdning om å kjempe videre. Vi er mange som heier på deg Ingrid og ønsker deg alt godt både på og utenfor din idrett.

Hva med oss som er langt unna toppidrett?

Er vi i stand til å sette egne grenser for å unngå unødvendige nedturer? De fleste av de som driver med fysisk aktivitet er på mosjonsnivå og har sine hovedoppgaver i arbeidslivet. Også her stilles det krav og forventninger om topp resultat. Fra tid til annen mangler vi kapasitet til å innfri.

Ingen er tjent med at også du blir utmattet. Det er ingen som takker deg om du møter den berømte veggen. Da blir du bare kynisk byttet ut.

(Foto: Pixabay)

Selvsagt skal du gjøre ditt beste og bidra alt du kan til det fellesskapet du er en del av. Poenget er at du må finne en balanse på egen innsats og sørge for at du er «innafor» egen definisjon av tilfredshet.

«Skal du ha oppturene må du også tåle nedturene». Ja visst, men det kan være hensiktsmessig å dempe forventninger og krav fra både oss selv og folk rundt oss.

Still deg selv spørsmålene:

  • Hva er jeg best tjent med?
  • Hvorfor er jeg tjent med dette (hva skal det gi meg)?
  • Hvordan oppnår jeg det jeg er best tjent med?

Finn dine hvorfor og vær trofast mot både dine styrker og begrensninger. Skap gode forutsetninger for deg selv gjennom å lytte til dine drivkrefter.

Kjenn selv på hva du er best tjent med på kort og lang sikt. Ta deg selv på alvor og dyrke frem det som gir deg følelsen av å trives og lykkes både i arbeidslivet og på fritiden.

«Skal du lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor».

Lykke til!

Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.

 

1...313233...185Page 32 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...