Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen. 

– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly. 

– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom. 

Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning. 

Smartly er en del av Lyse-konsernet og muliggjør elektrifiseringen av samfunnet. Selskapet er totalleverandør av energiløsninger for hjem, boligselskap og bedrifter, og tilbyr enkle og effektive løsninger for elbillading, energimåling og rapportering, samt styring av energi og effektforbruk. Smartly har 20 ansatte med kontorer i Stavanger og Oslo.   

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter all jernbaneeiendom i Norge, deriblant alle jernbanestasjonene. Totalt omfatter dagens eiendomsportefølje 1.000 eiendommer og 2.800 leietakere. Selskapet er en av Norges største eiendomsaktører med ca. 200 ansatte og har om lag 230 aktive eiendomsutviklingsprosjekter ved knutepunkt i norske byer og tettsteder.  

Blant Norges 280 000 aksjeselskaper står ledere fra 12 virksomheter igjen som finalister til å vinne verdens største vekstskaperkonkurranse. Snart skal vinneren kåres på en direktesendt nasjonal finale – av en jury med sju uavhengige næringslivsledere.

Finalistene dekker et bredt spekter av tjenester i ulike næringer.

– Årets finalister leverer alt fra kattemat og kvalitetsleker, til medisinsk transportutstyr, digitale strømløsninger og teknologi som omdanner avfall til klimanøytral energi, sier Ina Rosenberg, ansvarlig partner for EY Entrepreneur Of The Year-programmet i Norge.

Ifølge Rosenberg var det bare 3900 blant 280 000 aksjeselskaper som tilfredsstilte kriteriene for å bli valgt ut.

– Omkring 300 av disse selskapene hadde en eller flere vekstskapere som tilfredsstilte kriteriene om aktiv ledelse og eierandel, og av disse står vekstskapere fra 12 virksomheter igjen som finalister.

Finalistoversikt (se beskrivelse av samtlige lenger ned i meldingen):

De siste årene har Jan Christian Vestre i Vestre AS (2019), Per Grieg jr. i Grieg Seafood ASA (2018) og Hans-Petter Mellerud i Zalaris ASA (2017) vunnet den gjeve prisen i Norge og representert norsk entreprenørånd på verdenskåringen i Monaco. 2017-vinneren leder i år den uavhengige juryen av erfarne næringslivsledere som skal vurdere finalistene fra hele Norge.

–  Hvis det er ett år av alle hvor vi virkelig burde sette pris på de som starter sine egne virksomheter og står det løpet gjennom, så er det i 2020. Det er også et år hvor alle som driver sin egen virksomhet har fått mulighet til å vise hva agilitet og endringsvilje betyr, samt å se muligheter i motgang, sier juryleder Hans-Petter Mellerud i Zalaris.

Foruten Mellerud består juryen av flere suksessrike gründere og næringslivsledere: Hilde Midthjell, Elisabeth Grieg, Rikke E. Høvding, Øystein Moan, Bjørn Maarud og Karl-Christian Agerup.

– Vi har med oss en særdeles kompetent jury som utvelger hvem av de 12 finalistene som blir norsk vinner og som skal representere Norge mot 60 andre nasjonale vinnere på verdenskåringen sommeren 2021, sier Rosenberg.

Ifølge Rosenberg skiller EY Entrepreneur Of The Year seg markant fra andre vekstkonkurranser ved å fokusere på mer enn entreprenørens og virksomhetens evne til økonomisk vekst.

– Vi vektlegger entreprenørens rolle, verdier og ledelse og ikke minst samfunns- og miljømessig engasjement, sier Rosenberg.

Finalistene i EY Entrepreneur Of The Year har bakgrunn fra ulike steder av Norges utstrakte land. Nå skal de konkurrere om å vinne revisjons- og rådgivningsselskapet EY sin entreprenørkåring i Norge.

– Vi er stolte av å sette innovasjon og nyskaping på agendaen og på denne måten hedre vekstskaperne slik de fortjener. Det har aldri vært viktigere å støtte opp om og hedre de som evner å tenke nytt, ser muligheter, skaper varige verdier og arbeidsplasser – samt inspirerer kommende generasjon verdiskapere. På denne måten stimulerer vi til vekst og virkeliggjør vår visjon: “Building a better working world”, sier Rosenberg.

Vinneren av EY Entrepreneur Of The Year kåres i Oslo Spektrum tirsdag 23. mars kl.15:00-16:15. Alle som ønsker kan følge det direktesendte digitale arrangementet på EYs nettsider.

Om finalistene:

Eide Handel
Som tredjegenerasjons verdiskaper har Bård Even Pettersen evnet å stadig videreutvikle Eide Handel, som ble stiftet i 1953. I dag er det en spesialbutikk innenfor dagligvare som også inkluderer kafé og bakeri. Egenproduksjonen Eide Heimelaga samt lokal mat og kortreiste råvarer er viktige årsaker til suksessen.

HeatWork
Den familieeide bedriften HeatWork ble startet med et ønske om å gjøre noe med den korte sesongen for bygg- og anleggsentreprenører. Kristin Markussen, Almar Markussen, Reidar Johan Schille og deres team har gjennom mange års erfaring opparbeidet seg en unik kompetanse på væskebåren teknologi, og de er en pådriver for det grønne skiftet i bransjer som bygg, betong, fjernvarme og skadedyrbekjempelse – fra Svalbard i nord til Antarktis i sør.

PowerOffice
Evnen til å se nye muligheter kombinert med et sterkt ønske om optimalisering og å være tett på kunden, er bakgrunnen for at PowerOffice ble etablert i 1998. Siden den gang har Trond Eirik Paulsen og hans team hatt stor suksess med utvikling av brukervennlige økonomisystemer for små og mellomstore bedrifter.

Tibber
Som medgründer hadde Edgeir Vårdal Aksnes et ønske om å revolusjonere energibransjen da han etablerte Tibber i 2015. Tibber er et digitalt strømselskap, som kun benytter produsenter av fornybar strøm, der kundene får digital strømpris i tillegg til analyser av og verktøy for å styre eget strømforbruk og utstyr i hjemmet – alt samlet i én app.

Dyrekassen
Roger Holthe Olsen, Erik Høsteland Åland og Øyvind Eriksen i Dyrekassen så tidlig en markedsmulighet for salg av fôr og utstyr til kjæledyr gjennom netthandel. De har siden 2013 drevet nettbutikken som i dag er markedsleder og har vokst til å bli Norges største dyrebutikk på nett. En viktig konkurransefaktor for selskapet har vært å tilby hunde- og kattemat på et bindingsfritt abonnement med levering helt hjem på døren over hele Norge.

Norengros K.J. Brusdal
Ruth Vigdis Brusdal og Sissel Brusdal Solhaug eier og leder familiebedriften Norengros K.J. Brusdal, som ble stiftet i 1988 av deres far, Karl Johan Brusdal. Med et sterkt engasjement for lokal tilhørighet og bærekraft/samsunnsansvar, har virksomheten med 100 ansatte posisjonert seg på Vestlandet. De er nå den største totalleverandøren av forbruksvarer til privat og offentlig sektor, og de ble også klimanøytral bedrift allerede i 2019.

Support Service Partner
Support Service Partner ble startet for åtte år siden av gründer-duo Ghazi Khder Jezdin og Patrick Solrunarson med kun en bøtte, en mopp og med kontor på gutterommet. Siden den gang har selskapet vokst til over 250 ansatte og tilbyr tjenester innen rengjøring, kantinedrift og gulvmatter. De to 25 år gamle gründerne har med en filosofi om å sette mennesket i sentrum og å gi alle en sjanse, oppnådd stor suksess.

Sprell
Hege og Alexander Arnesen startet leketøysbutikken Sprell i 1996 fordi de opplevde et manglende tilbud av kvalitetsleker og at barn som konsumenter ikke ble tatt på alvor. Filosofien er trygge, pedagogiske og bærekraftige leker av høy kvalitet som stimulerer barnets utvikling. Det som en gang var en liten butikk på Majorstua i Oslo, har i dag blitt til en kjede med 13 butikker, samt nettbutikk.

Netthandelsgruppen
Med et sterkt ønske om bedre, mer effektiv og mer miljøvennlig varehandel, etablerte fire gründere Netthandelsgruppen i 2014. Siden den gang har virksomheten vokst til 14 egne merkevarer, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle flere. Vekstskaperne bak suksessen til nettbutikkene Tights.no, Comfyballs.no og Weightless.no, i tillegg til helsekostbutikken Soma.no og ferdigrettkonseptet Makroboks.no, er Per William Frøisland, Espen Espelund, Gard V. Valderhaug og Frederik Guttormsen.

Vow
Miljøteknologiselskapet Vow med Henrik Badin i spissen utvikler og leverer verdensledende teknologi som forhindrer forurensing, gjenvinner verdifulle ressurser, og omdanner avfall til klimanøytral energi. Selskapet, som allerede har en ledende posisjon innen cruise, ekspanderer nå mot flere landbaserte markeder for materialgjenvinning og industriell avkarbonisering.

Holdbart
Hvert år kastes det ca. 390 000 tonn mat i Norge. Dette ønsket Trond J. Laeng og Thor Johansen å gjøre noe med, og de startet derfor Holdbart i 2015. Selskapet selger overskudds-dagligvare til hele Norge gjennom de åtte butikkene og nettbutikken ‪holdbart.no. Sammen har de skapt et konsept som utgjør en forskjell og som samtidig er i god vekst.

EpiGuard
Bård Eker og hans team utvikler, produserer og selger medisinsk transportutstyr gjennom selskapet EpiGuard. Selskapet ble stiftet i 2015, som følge av behovet som oppsto da en kollega av norske epidemileger ble smittet av ebola. Dette resulterte i hovedproduktet EpiShuttle, en lukket spesialbåre for isolert transport av en person med svært smittsom sykdom.

Om juryen:

• Hans-Petter Mellerud, gründer og CEO av IT-selskapet Zalaris og tidligere vinner av EY Entrepreneur Of The Year i Norge.
• Hilde Midthjell, gründer, næringslivsleder og investor
• Elisabeth Grieg, deleier i Grieg Gruppen og styreleder i Grieg Maturitas
• Rikke E. Høvding, Head of Public Affairs i Nordea
• Øystein Moan, styreleder i Visma
• Bjørn Maarud, styreleder i Cutters og tidligere toppsjef i en rekke virksomheter
• Karl-Christian Agerup, tech-pioner, investor og gründer

Fakta om EY Entrepreneur Of The Year

• EY Entrepreneur Of The Year er verdens største vekstskaperprogram med kåringer i over 60 land.
• Hensikten med programmet er å fremheve og hedre personer som bidrar med nye ideer, satser kapital og yter egeninnsats for å skape varige verdier og arbeidsplasser.
• EY Entrepreneur Of The Year er i 2020 inne i sitt 19. år i Norge og blir arrangert for 33. gang internasjonalt.
• Siste års vinnere: Jan Christian Vestre i Vestre AS (2019), Per Grieg jr. i Grieg Seafood ASA (2018), Hans-Petter Mellerud i Zalaris ASA (2017)
• EY Entrepreneur Of The Year fokuserer på vekstskaperen i selskapene. For å bli kåret til EY Entrepreneur Of The Year må man være innovativ, ha entreprenørånd, evne til å drive lønnsomt og bærekraftig, samt inneha personlig integritet og påvirkningskraft. Videre må vedkommende ha eierinteresser og inneha en ledende stilling i selskapet.

Source URL – https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/ledere-fra-12-norske-virksomheter-konkurrerer-om-internasjonal-prestisjepris?publisherId=17847629&releaseId=17900219

…og vi som trodde at Covid-19 var så 2020!  Istedet befinner store deler av verden og Norge seg midt inne i en ny smertefull nedstengningsfase. Norge har i praksis stengt grensene. Samtidig viser aksjemarkedet seg som en vidåpen lykkebod, med selskaper som dobles i verdi fra en dag til neste. Denne uken opplevde turboinvestor Øystein Stray Spetalen for femte gang de siste månedene at aksjekursen over natten doblet seg i et selskap hvor han er bjellesau.  For oss som har levd en stund og vet at reelle verdier sjelden skapes mens man sover, er slikt et tegn på at vi nærmer oss slutten på en opptur.

Opptur har definitivt også Tesla aksjen hatt det siste året. 2020 ble samtidig det første året Elon Musk’s elektriske kraftverk av en verdiskaper faktisk tjente penger. Det interessante er at selskapet kun går med overskudd når man tar hensyn til inntekteneselskapet får fra å selge såkalte «Pollution Credits» til sine konkurrenter. Årsaken er at California og minst 14 andre stater i USA krever at en viss prosent av nye biler selges uten forurensning, og mens de andre sliter med å nå sine prosenter kan Elon Musk som kun selger elektriske biler hente store inntekter gjennom å videreselge sine overskuddskreditter til mindre grønne billeverandører. Det må smake godt for Elon & co og tilsvarende surt for konkurrentene. Modellen her er artig nok de norske CO – sertifikatene.

Her i Norge er ukas kanskje største nyhet at DNV (OK, de heter DNV GL 4 uker til) splitter selskapet i tre enheter og 1100 medarbeidere inngår fra neste uke i DNV Energy, – slik vi ser det et fornuftig grep for å sikre at stiftelsen får sin del av bærekraftinvesteringene. Du kan lese mer om DNV’s forventinger her.

Regjeringen ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, lanserte nylig StartOff,- et eget rammeverk for «oppstartsvennlige» anskaffelser. Målet er økt innovasjon i offentlig sektor. KUDOS til Astrup. Dette er noe vi har bedt om lenge!  Du kan lese saken her.

– Skal vi nå klimamålene samtidig som vi i fremtiden vil møte endret demografi, reduserte inntekter fra oljeutvinning og økte forventninger fra befolkningen, er vi helt nødt til å innovere offentlig sektor.

Det begynner i det hele tatt å bli mange som hiver seg på bærekraftbølgen, både i Norge og internasjonalt. Siste mann ut er selveste Ironman Robert Downey Jr, som denne uken lanserte to nye fond som vil investere i selskaper som bekjemper klimaendringene. Han burde ta en titt på både Bravida og OBOS, to store norske selskaper som både foretar grønne innovative grep og samtidig løfter frem nye norske innovative aktører. Slike bjellesauer liker vi i InnoMag!

Ironman to the rescue!

Selv flmstjerner, bjellesauer og supermenn sliter med å forklare aksjefluktuasjonene som skjer nå. I USA stoppet flere av de populære aksjehandelsplattformene all handel i aksjer i kinokjeden AMC, mobilselskapet Blackberry og finnenes tidligere stolthet Nokia. Aksjene har svingt med 20-50% de siste dagene i et spill der verdier tapes og vinnes i reneste Las Vegas tempo. Det er rykter spredd på diskusjonsforumer som f.eks Reddit og andre sosiale medier som medfører at mange aksjekjøpere går sammen om å kjøpe opp aksjer der store, institusjonelle investorer har plassert store veddemål i kursnedgang. Slik presser de kursene opp i en vill stollek der slett ikke alle kan vinne. Det viser kraften massene besitter når de opptrer samlet!, men da har vi mer sansen for opplegget til Bergensselskapet Dealflow som gir flere nordmenn muligheten til å investere i nye vekstselskaper.

22 årige Amanda som vi skrev om i forrige uke har også erfart en opptur av dimensjoner denne uken. Den unge poeten som imponerte enormt under Joe Bidens innsettelsessermoni har fått 3 millioner nye følgere bare på Instagram. Slik viser Amanda oss alle verdien av å levere førsteklasses når det gjelder som mest, – og  den gule kåpen hun brukte er visstnok utsolgt. Ambisiøse Amanda har allerede målet klart, hun vil bli president ved første mulige anledning, som er i 2036 for hennes del – fordi kandidater må være minst 35 år.

Ukens innovasjonsblomst går til OBOS, Bravida, Nicolai Astrup og Dealflow fordi de hver for seg gjør det litt lettere å være norsk endringsagent – og det trengs som aldri før i 2021.

Happy Friday – og stay safe.

Norge har ingen endringsagenter å miste!

Som konserndirektør blir Hans-Øyvind Ryen en del av konsernets toppledergruppe og rapporterer til konsernsjef Tone Wille.

Ryen har fungert i stillingen som konserndirektør siden august i fjor. Gjennom sine 27 år i Posten har han gått gradene fra deltidsjobb i studietiden, til ulike roller og stillinger, senest som regiondirektør for Oslo, Akershus og Østfold i Nettverk Norge.

Gleder seg

– Jeg ser frem til å bidra til å realisere Postens strategier. I Nettverk Norge jobber vi hver dag for fornøyde kunder og kostnadseffektiv drift og vi skal utvikle fremtidens nettverk for brev, pakker og gods for å møte markedet og nye kundebehov. Nettverk Norge består av en fantastisk gjeng med ti tusen medarbeidere som i løpet av 2020 har gjennomført historiens største omstilling og levert rekordvolumer under strenge smitteverntiltak, sier Hans-Øyvind Ryen i en kommentar.

Hans-Øyvind Ryen er utdannet diplomøkonom og bosatt i Oslo, og er allerede i gang i rollen som konserndirektør i det som har blitt en av Norges mest innovative virksomheter.

Norske energiselskaper er lovpålagt å tilby kundene strøm hele døgnet hele året. Det innebærer at strømnettene må dimensjoneres for å tåle belastningen de timene i året med høyest strømbruk, det vil si om morgenen og ettermiddagen på årets aller kaldeste dager. Ifølge NVE planlegger energiselskapene i Norge å bruke 135 milliarder kr. på å forsterke strømnettet de neste årene. Regningen sendes til kundene.

-Entra deltar allerede på flere piloter i samarbeid med kraftleverandøren Entelios hvor de tester ut mulighetene som ligger i et fleksibilitetsmarked.

– Ved å koble ut energilaster i våre bygg, eksempelvis ved å senke hastigheten på ventilasjonsanlegg, eller koble ut el-billading i noen minutter, kan vi være med på å ta ned spissbelastningen i kraftnettet når det er behov, sier miljøsjef i Entra Trond Simonsen.

Denne utkoblingen vil ikke merkes for brukere av byggene, men om dette gjøres i mange nok bygg vil det gi et nødvendig bidrag slik at kraftnettet ikke trenger å bygges ut for et gitt område.

– Denne utkoblingen vil det være et marked for hvor nettleverandøren er villig til å betale for utkoblingen. Dette gir ikke så stort bidrag rent inntjeningsmessig, men vil være et viktig bidrag for samfunnet, uttaler Simonsen.

Forskere i SINTEF og NTNU har sett på potensialet

– Sluttbrukerfleksibilitet kan i noen tilfeller være et alternativ til å bygge ut kapasiteten i nettet, dersom sluttbrukerne reduserer strømbruken sin på de tidspunktene med størst belastning, og flytter bruken til tidspunkter på døgnet med lavere belastning, forteller sivilingeniør Synne Krekling Lien i SINTEF.

Sammen med GK, NVE og andre forskere i forskningssenteret FME ZEN, har SINTEF undersøkt i hvilken grad energibruken i utvalgte yrkesbygg kan reduseres i timene med høyest belastning for strømnettet, og hvilke endringer som kreves for å realisere dette potensialet. Resultatene presenteres i rapporten ZEN case study: End user flexibility potential in the service sector.

Mest å spare på oppvarming, ventilasjon og lading av elbil

Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger: kontorbygg, skoler, lager og en idrettshall. Selv om forskerne fikk litt mindre informasjon enn de håpet på, siden bygningene hadde mindre detaljert overvåking av energibruken enn først antatt, er konklusjonen klar:

-Potensialet for fleksibel energibruk er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading på de travleste timene i døgnet, sier Lien.

Men for å få det til må bygningene våre bli smartere. Det krever store investeringer, spesielt i de eldste bygningene.

Må lønne seg å satse på fleksibilitet

Selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer brukes i stor grad i norske yrkesbygg, er det få bygg som i dag er klargjort for å styre energibruk basert på eksterne signaler (for eksempel prissignaler og signaler fra nettleverandør). Det finnes i dag ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg, og den største barrieren for fleksibel strømbruk er store investeringskostnader for å gjøre bygningene smartere. For å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet, må lønnsomheten øke.

-For eksempel kan man se for seg at nettselskap kan gi prisavslag til store strømbrukere hvis de reduserer bruken i topplastperioden. Kontorbygg kan redusere luftmengder til ventilasjon og de kan forvarme byggene klokka fem om morgenen og skru ned oppvarmingen når folk kommer på jobb. En annen mulig forretningsmodell er å gjøre strømmen mye dyrere i de travleste timene, sier Lien.

I industrien er det i dag et marked for fleksibilitet. Bedriftene får prisfordeler av nettselskapene for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder. Tilsvarende tekniske løsninger for bygninger er under utprøving.

Entra langt fremme

Entra har også et større demoprosjekt for fremtidens energisystem på Brattørkaia i Trondheim. Prosjektet er støttet av Enova og gjennomføres i samarbeid med partnere i hele verdikjeden. Prosjektet tar utgangspunkt i Powerhouse som fungerer som et lite kraftverk med overskuddsproduksjon av solstrøm.

– Overskuddsstrømmen ønsker vi å bruke til å forsyne nabobyggene med strøm, lade el-busser som er tilkoblet et av våre bygg, og lade et batteri. Med optimal styring av strømmen og en overvåking av kraftmarkedet vil vi distribuere strøm og lade når det er optimalt med tanke på energibehov, effekttopper og strømpriser. For å få til dette innovative prosjektet er vi avhengig av et godt samarbeid med Trønderenergi og endring av dagens regelverk for produksjon og distribusjon av strøm, forklarer Entra’s IT og innovasjonsdirektør Åse Lunde til InnoMag over telefonen.

InnoMag lover våre lesere å følge med på alt det spennende som skjer på dette området i tiden fremover.