Syv norske arkitektfirmaer har blitt plukket ut til å delta i Arkitektur ut i verden-programmet. Ti millioner kroner i støtte skal bidra til at de syv bedriftene klarer å ta det siste steget for å etablere seg internasjonalt.
Initiativet skal gjennom kapital og kompetanse styrke den norske arkitekturbransjens internasjonale konkurransekraft og bidra til økt eksport, og er en del av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring.
– Norsk arkitektur er unik, ettertraktet og nytenkende. Norske arkitekter er kjent for å bruke bærekraftige materialer og gi rom til både det sosiale og estetiske. Dette programmet legger til rette for at flere kan få øynene opp for norsk arkitektur, sier Tor Inge Hjemdal, direktør for arkitektur i Design og arkitektur Norge (DOGA), i en pressemelding.
En viktig mulighet
En av bedriftene som har blitt valgt ut til å delta i initiativet er er Reiulf Ramstad Architects. InnoMag har snakket med Kristin Stokke Ramstad, som er daglig leder i firmaet.
– En deltagelse i AUV vil være med på å gi en uvurderlig utvidelse av kontorets merkevare internasjonalt, og derigjennom en markant utbygging av norsk og nordisk design som et internasjonalt brand, forteller hun, og fortsetter:
– Vi definerer vår målsetning med prosjektet på to ulike nivåer – å styrke norsk arkitektur som eksportvare og fremme kontorets egen vekst i internasjonale markeder. Med en tiltagende mengde oppdrag og forespørsler fra utlandet de seneste år, ser vi et tydelig potensiale for vekst utenfor Norge.
Tror du deltagelse her vil hjelpe dere i arbeidet med å etablere dere internasjonalt?
– Det nasjonale markedet er fortsatt svært aktivt og vi ser derfor at det er nødvendig med økte ressurser for å utnytte potensialet i utlandet, samtidig som vi skal utvikle og ivareta hjemmemarkedet. Derfor kan vår deltagelse i «Arkitektur ut i verden» bli en viktig og strategisk mulighet for å realisere kontorets ambisjoner om en økt internasjonal satsing.
RRA har allerede prosjekter i utlandet, men ønsker å utvide satsingen. Bildet er fra et prosjekt i Miami. Foto: Soonar og RRA
Drahjelp til internasjonal etablering
Arkitektur ut i verden er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Innovasjon Norge og DOGA, og er ment som en drahjelp for bedrifter som står foran en internasjonal ekspansjon, men som ikke allerede er veletablerte internasjonalt.
– De syv bedriftene har gjennomtenkte og realistiske ambisjoner og budsjetter som gjør det mulig å ta et steg ut i det globale markedet og bidra til økt verdiskapning her hjemme, sier Margit Klingen Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge.
Arkitektur ut i verden starter opp i august. De andre bedriftene som er plukket ut til å delta er A-lab, Biotope, Haugen/Zohar Architects, Helen & Hard, Lund Hagem og Rodeo.
Den kinesiske regionen Qinghai, med 5.6 millioner innbyggere, benyttet seg i syv dager utelukkende av fornybar energi.
I løpet av denne perioden genererte provinsen over 1.1 milliarder kWh energi. Det tilsvarer et forbruk lik 535 000 tonn kull, melder Business Insider.
Uken var en del av et forsøk som undersøker muligheten for å benytte seg av hundre prosent ren energi i fremtiden, og ble utført av State Grid Corporation of China. Både sol-, vind- og vannkraft ble tatt i bruk under testuken.
Det har lenge blitt satset på vannkraft i Kina, og i forsøket i Qinghai kom 72 prosent av energien herfra. I mai 2017 hadde strømmnettet i regionen en kapasitet på 23.4 millioner kW, hvorav 82 prosent kom fra sol-, vind- og vannkilder. Planen er å innen 2020 utvide denne kapasiteten til 35 millioner kW, og dermed kunne forsyne innbyggerne med 110 milliarder kWh ren energi årlig.
Storsatsing på fornybare kilder
Kina er ett av landene som satser stort på fornybare energikilder, og har en uttalt målsetning om at minst tjue prosent av landets elektrisitet skal produseres av rene kilder innen 2030. I følge en webcast som ble lagt ut på de kinesiske energimyndighetenes nettsider håper de å kunne produsere 110 gW solkraft og 210 gW vindkraft innen 2020. I dag utgjør vindkraft rundt fire prosent av landets totale energiproduksjon, mens solkraft står for cirka én prosent.
I november i fjor skrev InnoMag om Kinas planer om å kutte kullforbruket fra 65 til 55 prosent av kraftproduksjonen. Dette representerer en helomvending fra landets tidligere holdning når det kommer til klima.
Ønsker internasjonal lederrolle
Med en amerikansk president som benekter at menneskeskapte klimaendringer eksisterer, har Kina ambisjoner om å innta en internasjonal lederrolle på området. Dette ifølge Sam Geall, ansvarlig redaktør for miljønettsiden China Dialogue.
– Kina ser på det som en mulighet for dem til å stå frem og vise lederskap, forteller han.
Det har vært forsøkt også andre steder i verden å kjøre utelukkende på fornybar energi – Costa Rica klarte det i 285 dager i 20015 og 250 dager i 2016. Forsøket i Qinghai viser at det med riktig satsing også kan la seg gjøre i andre deler av verden.
Da Elias Ottosen og Erik Skaar jobbet sammen i forsikringsbransjen, opplevde de at kundene var frustrerte over tidsbruk, økende priser og et tungrodd system. Derfor startet de sitt eget selskap, som vil tilby lett tilgjengelig og effektiv forsikring gjennom en egen app.
– Hver eneste dag så vi hvordan kundene var frustrerte over hvor vanskelig ting var og at prisene økte hvert eneste år – og når det først forekom en skade så tok ting alt for lang tid, forteller Elias Ottosen, en av de to gründerne bak Tillit Forsikring AS.
Han satte seg ned med medgründer Skaar for å diskutere hvordan man kunne forbedre opplevelsen til kunden, og sammen kom de opp med ideen om et heldigitalt forsikringsselskap hvor alt skjer gjennom smarttelefonen.
– Samtidig som vi jobbet med dette lanserte Lemonade, et USA-basert selskap som gjør mye av det samme som oss og som har vært en suksesshistorie siden oppstarten. Da kastet vi oss for alvor rundt og satte i gang med å få ideen ut i live.
Åtti prosent tilbake til kunden
Det spesielle med InnoBørs-registrerte Tillit, i tillegg til at de er heldigitale, er tilbakebetalingsmodellen.
– Vi binder oss på å ta kun tjue prosent av inntektene, slik at våre kunder skal få tilbake hele åtti prosent av det de betaler gjennom skadeutbetalinger. Dette gjør vi med dynamiske priser som justerer seg månedlig, innenfor en produktkategori, forteller Ottosen.
At prisene er dynamiske betyr at de endrer seg etter hvor mange som er uheldige.
Dermed håper de å fjerne grunnlaget for interessekonflikten mellom kunde og forsikringsselskap. Nettopp i denne konflikten ligger årsaken til flere av problemene de hadde som målsetning å løse når de startet selskapet. Med den fastlagte utbetalingsmodellen håper de å kunne kutte ned på både tidsbruk og priser.
– Vi lover våre kunder at vi ikke har noen intensjon om å nekte dem erstatning, sier Ottesen, og fortsetter:
– Vår andel blir uansett kun tjue prosent – de resterende åtti vil alltid gå tilbake til kundene. Dermed fjerner vi interessekonflikten som er i alle selskaper i dag. Vi lover kundene våre lavere pris, samme dekninger som i andre selskaper, og full kontroll over kundeforholdet. Våre kunder er selv i førersetet.
Snart i gang med testing
En en demo eller prototype av hvordan prosessen vil fungere ligger klar, og skal snart brukertestes, forteller han.
– Vi jobber med systemdelen slik at dette blir perfekt. Vi har et selskap som vil stå bak og ta risiko, så når systemdelen er ferdig utviklet og seedrunden fylt opp vil vi kjøre dette ut.
Ottosen tror selskapet vil være attraktivt sett fra et investorperspektiv. Både på grunn av størrelsen på markedet de ønsker å erobre og fordi de gjennom å være heldigitaliserte er godt posisjonert for å ta i bruk nye teknologiske løsninger.
– Det er ingen tvil om at det er interessant å investere i et selskap som skal inn på et marked som kun i Norge ligger på over 34 milliarder kroner. Vi vil også være veldig tilpasningsdyktige når det gjelder å implementere nye teknologier i fremtiden – for eksempel innenfor kunstig intelligens, maskinlæring og big data, som investorer og samarbeidspartnere syns er spennende, avslutter han.
Nytt flisanlegg gir betydelige kutt i oljeforbruket på Rudshøgda, Alf Prøysens hjembygd.
(InnoMag opplyser om at Nortura er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)
Det er Oplandske Bioenergi som står bak anlegget som nå leverer prosessdamp produsert på ren skogflis istedenfor på olje. Det reduseres klimaavtrykket til dampproduksjonen med hele 87,5 prosent.
– Målet er at vi skal bli CO₂-nøytrale i fremtiden, sier fabrikksjef ved Nortura Rudshøgda, Fred Bakkejord i en pressemelding.
Kortreist flis
Damp er energibærer for en rekke viktige prosesser på fabrikken.
– Jeg er veldig stolt over at jeg som fabrikksjef får lov til å være med på å bygge et slikt anlegg og gjøre de tiltakene vi hele tiden gjør for at fabrikkene skal drives på en mest mulig bærekraftig måte.
Skogflisa som benyttes er kortreist og kommer fra kvernet kvist og avfall fra treindustrien i regionen. Bakkejord påpeker at mange bønder også eier skog.
– Dette kan være positivt for våre eiere også.
Fra vugge til vugge
En av tiltakene for å nå klimamålene som ble satt i klimaavtalen i Paris 2015, er å få på plass en sirkulær økonomi der avfall som konsept forsvinner.
Under NHOs årskonferanse i år, presenterte konsulentselskapet BCG rapporten «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer. Her ble Nortura fremhevet som en av de ledende selskapene i feltet som kun ser på avfall som uutnyttede ressurser.
Selskapet har nemlig en ambisjon om en «Vugge til vugge» filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne gjenbrukes i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall. I Norturas kjøttproduksjon for eksempel, blir alle deler av dyret utnyttet. Ingenting kastes, uansett om det er hud, ull, innmat eller bein. Alt blir videreforedlet og ender enten opp som mat og andre produkter beregnet på mennesker, dyrefôr, eller som brensel.
– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulær økonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette, sier Arne Kristian Kolberg i en kommentar til InnoMag.
En ny rapport viser at vi er dårlige på å la private slippe til som tjenesteleverandører. – Her går nasjonen glipp av store gevinster og kvalitetsforbedringer, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke.
Fortsetter dagens offentlige utgiftsnivå vil vi få et underskudd på 50 milliarder i 2040, og dette vil ha steget til 150 milliarder allerede i 2060, fremgår det i en ny rapport som Oslo Economics utført på oppdrag for Virke, næringslivets nest største hovedorganisasjon.
– Det haster å få på plass tiltak for å forhindre at den offentlige luksusfellen drar oss inn i et underskudd vi ikke kan håndtere. Et ledd i dette er å åpne for flere private og ideelle aktører til å utføre offentlige oppgaver, sier Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.
Rapport estimerer at kun 15 prosent av oppgaver som er egnet for å settes ut til private, er satt ut i dag, mens markedet for bruk av private aktører er på ytterligere 500 milliarder. Rapporten har tatt for seg utvalgte områder innenfor offentlig sektor hvor man kan ha private leverandører, slik som sykehjem, hjemmetjenester, matleveranser, fysisk aktivitet, kunde- og callsentre, regnskap og lønn. Bare ved å ta i bruk flere private tilbydere av hjemmetjenester, som hjemmesykepleie, vil dette kunne gi over 4 milliarder kroner i årlige besvarelser.
– Det er åpenbart at aktørmangfold skaper mer innovasjon, læring og effektivitet. Her har norske kommuner og fylker en stor mulighet, men mange politikere har åpenbart ideologiske skylapper. Når vi ser på partiprogrammene, er det kun tre av partiene som er entydig positive til mer private tjenester. Det bekymrer oss. Å slippe til private er ikke ideologi, med en økonomisk nødvendighet, sier Madsen.
Et ubrukt potensial
Hilde Dalen, leder i Senter for Sosialt Entreprenørskap, mener det ligger et stort ubrukt potensial i å utvikle tjenestetilbudet i offentlig sektor, gjennom samskaping og samhandling på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene; offentlig, privat og frivillig sektor.
– Ideelle og private aktører har mye å bidra med inn i et slikt samarbeid. Samtidig har jeg erfart at forbedringene og forenklingene ofte er et resultat av fag- og tjenesteutvikling hvor både målgruppene, ledere og de ansatte er involvert. Løsningene er for meg en kombinasjon fremfor å ukritisk sette tjenestene ut til private aktører, sier hun.
I oktober skal Petter Stordalen igjen investere én million kroner i en startup. Nå oppfordrer han skandinaviske gründere til å søke seg til Strawberry-millionen.
I selvbiografienJeg skal fortelle deg min hemmelighetsom utkom i 2015, avsluttet Stordalen med en oppfordring til leseren; “Send meg din beste idé, så investerer jeg én million kroner i den jeg tror mest på”. Over tusen bidrag kom inn, før åtte finalister ble plukket ut til å pitche sin idé foran Stordalen og en utvalgt jury. Under finalen av Strawberry-millionen, endte Stordalen opp med å investere fire millioner i stedet for én. Nå ønsker Stordalen igjen å investere i skandinaviske gründere.
-For 25 år siden gikk jeg inn i hotellbransjen med en drøm om å bygge noe som varer. Siden den gangen har det vært mange våkenetter, oppturer og nedturer. Flest oppturer. Men én ting er sikkert: jeg har aldri angret. Nå vil jeg hjelpe flere nordiske gründere til å ta sjansen på sin idé. Norden trenger visjonære gründere med ambisiøse mål og drømmer,sier Petter A. Stordalen, eier av Strawberry i en pressemelding.
Best i verden for startups
På Verdensbankens liste over de beste landene for oppstartsbedrifter ligger de nordiske landene helt i tet. Årsaken er at man på tross av høy skattlegging, har transparente økonomiske systemer, velfungerende markedskapitalisme, robuste velferdsnett og lite korrupsjon. På Global Innovation Index, rangeres Sverige som verdens nest mest innovative land, kun forbigått av Sveits.
-Gründere i Norden har verdens beste forutsetninger for å lykkes, det er jordbærselgeren fra Porsgrunn et levende bevis på. Men selv med verdens beste forutsetninger, trenger man litt drahjelp i starten. Strawberry-millionen handler ikke om filantropi, men om å investere i bedrifter og mennesker som på sikt kan bidra til å skape arbeidsplasser, styrke økonomien i Norden og fremme utvikling, avslutter Stordalen.
– Ga enorm boost
Fjorårets vinner av Strawberry-millionen var Tibber, en strømleverandør som automatiserer strømkjøp og strømstyring. Appen selskapet har utviklet, handler den billigste fornybare strømmen som til enhver tid er tilgjengelig, og ved å koble til smart-utstyr jobber den også for at hjemmet bruker minst mulig strøm. På denne måten blir det bærekraftige alternativet også det mest lønnsomme.
-Å vinne konkurransen til Stordalen ga Tibber en enorm boost! Vi kunne sette fart i lanseringen, og nå ut til kunder mye raskere enn vi opprinnelig hadde håpet på. I månedene etter vi vant Strawberry-millionen har vi oppnådd en helt eventyrlig vekst, sier Edgeir Aksnes, administrerende direktør og gründer av Tibber.
I tillegg til Tibber, valgte Stordalen også å investere i InnoBørs-registrerte Key Butler (tidligere Lotel). Key Butler leverer rengjørings- og servicetjenester til mennesker som ønsker å leie ut boligen sin på Airbnb, men som ikke har mulighet til å stå for overlevering selv. Siden i fjor har Key Bulter utvidet virksomheten til Sverige, hatt en 300 prosent økning i antall kunder og vokser med rundt 15 prosent hver uke.
Apple dominerer det norske mobilmarkedet, viser ferske tall fra Telenor. iPhone-modeller kaprer de fire første plassene på en liste over mobiltelefoner som er koblet til Telenors mobilnett.
Teknologigiganten gjør dermed som de norske skijentene under vinterens VM-skiathlon, og henviser konkurrentene til plasseringer fra femteplass og nedover. Listen viser hvilke telefoner det var flest av i Telenors mobilnett ved utgangen av mai, og består utelukkende av 4G-telefoner.
Samsung, med sin Galaxy S7-modell, legger seg på femteplassen – og forhindrer dermed en enda mer total Apple-dominans. Sjette- og syvendeplassen på listen er nemlig også iPhone-modeller.
Tre av fire med tilgang
Det er i en pressemelding om andelen mobilbrukere med tilgang til 4G-nettet at oversikten dukker opp.
Statistikk fra Telenor viser at 75 prosent av alle nordmenn nå har en mobiltelefon med 4G-støtte. I 2014 hadde 3G- og 4G-nettet like mange brukere, men siden den gang har det vært en rivende utvikling. I dag er bare 15,9 prosent igjen på 3G-nettet, mens 8,5 prosent fortsatt må ta til takke med andre generasjons mobilnett.
– Utviklingen har gått én vei siden Telenor lanserte 4G-nettet i 2012. 4G har tatt over som kommunikasjonsteknologi for de aller fleste nordmenn, mens 2G og 3G synker dramatisk, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.
4G-dekning topp-prioritet
Han forteller at utbygging av 4G-nettet er prioritet nummer én hos Telenor, og at utbyggingen er et kontinuerlig prosjekt.
– I årene fremover skal vi jobbe for å sikre topp 4G-dekning som møter nordmenns hunger etter 4G-telefoner. Det er fortsatt steder vi ikke har fått oppgradert til 4G, men folk skal vite at vi strekker oss langt for å bygge et solid mobilnett over hele landet
Forsikringsgiganten Storebrand slår seg sammen med Norsk elbilforening og utvikler Norges første elbilforsikring.
– Elbilforsikringen faller godt inn i vår bærekraftige selskapsmodell, sier administrerende direktør i Storebrand forsikring, Fredrik Weibull, i en pressemelding.
Storebrand har røtter helt tilbake til 1767, men en lang og rikholdig historie hindrer ikke selskapet i å utvikle seg og tenke innovativt. I januar i år ble de kåret til verdens nest mest bærekraftige selskap under World Economic Forum i Davos – og nå lanserer de altså en forsikring som er spesielt tilpasset elbil-eiere.
– Samarbeidet vårt er unikt. Gjennom Norsk elbilforening har vi kunnet gå i dybden for å finne ut av hva elbilistene etterspør i en egen forsikring. Dette har vært et fruktbart samarbeid og en banebrytende måte for oss å jobbe på, forteller Weibull.
115.000 elbiler i Norge
Norsk elbilforening organiserer over 45.000 elbilister. De har gjennomført omfattende medlemsundersøkelser for å kartlegge hva elbilistene ønsker å ha inn i en egen elbilforsikring. Det er i dag over 115.000 elbiler i Norge.
– En elbil er mer driftssikker enn en ordinær bil. Den har færre bevegelige deler og trenger mindre vedlikehold enn fossile biler. Vi vet også at elbilistene er forbrukersmarte, ansvarlige og dermed kan ha lavere skadeprosent. Da er det ikke urimelig at de får dette «tilbakebetalt» gjennom gode forsikringsvilkår, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
Elbilforsikringen vil være tilgjengelig fra august 2017.
– Dette produktet har fått den gode profilen vi har bedt om på vegne av våre medlemmer, og det er på etterspørsel fra dem vi har laget dette tilbudet. Vi kommer til å sørge for at forsikringen som tilbys hele tiden utvikler seg i tråd med medlemmenes behov og tilbakemeldinger, avslutter Bu.
STARMUS-festivalen i Trondheim er blant lyspunktene i en uke som ellers har gitt oss vekslende vær og dårlige spøker – og en gammel skistjerne som med sine uttalelser om formuesskatten skapte mediedebatt om norske holdninger til gründere.
I uka som markerer årets lyseste er det særlig tre gladsaker som lyser opp for oss endringsagenter, og som forhåpentligvis vil varme våre mange lesere lenge etter at årets sankthansbål er slukket. Visste du forresten at Sankthans eller Jonsok-aften med sin bålbrenning er en gammel tradisjon, ment å styrke solas livgivende krefter? Mens svenskene i mange år har kjørt sin midtsommerfeiring til nærmeste fredag og feiret med stil og gjort offentlig fridag av det hele er det kun tilfeldig at vi i år feirer samme dag.
Denne uka har NTNU med 10 millioner i støtte fra Kunnskapsdepartementet hentet inn noen av forskningens største stjerner til Trondheim og STARMUS-festivalen. Festivalen, som tidligere har vært arrangert på Kanariøyene, har i år tatt veien til Trondheim. Det store trekkplasteret, selveste Stephen Hawking, måtte dessverre melde forfall – men NTNU’s rektor har, til tross for en stiv festivalbillett på hele 5000,-, lovet Trondheim en populærvitenskapelig og kulturell folkefest i byen. Det kryr av store navn rundt Nidaros denne uka.
En av verdens største musikalske stjerner, tidligere Queen-gitarist Brian May, med solohits som «Too much love will kill you», spilte på den første festivalen i 2011. Han sitter også i STARMUS-styret, som kombinerer noen av de største navnene innen astrofysisk forskning med noen av musikkens største navn. Ikke gå i fellen med å tro at Brian May kun er et gammelt popikon – han fullførte imponerende nok sin doktorgrad i astrofysikk i 2007. Årets musikalske hovedattraksjon, Steven Vai, er heller ingen smågutt – han har flere ganger blitt kåret til verdens beste gitarist av magasinet Guitar Player.
Den store snakkisen i Trondheim så langt er dessverre den tidligere nobelprisvinneren Chris Pissarides, som i en debatt klarte å fornærme halvparten av planetens befolkning ved å uttale at han stolte mer på en mannsstemme enn på kvinner. Årsaken til det hele var noe så banalt som at han har utstyrt Apple’s «Siri» med mannsstemme. Det hjelper ikke å være adlet nobelprisvinner, man skal passe seg for hva man spøker med…
En av Norges største skistjerner har også lyst opp igjen, og debatten går landet rundt etter Bjørn Dæhli’s ytring i forrige uke om at det er trist at det skal være så stor forskjell på å lykkes som skiløper og i næringslivet. Hans kritikk av formuesskatten og norske holdninger til gründere som lykkes i næringslivet var egentlig et svar på NHO-undersøkelsen som viste at nordmenn flest tror det er politikerne som skaper et velferdssamfunn. Hele 56% av våre landsmenn tror at velstand vedtas av våre politikere, mens både svenskene og danskene i større grad innser at det er næringslivet som skaper inntektssiden. Vi tror Bjørn Dæhlie tåler formuesskatten godt, men synes lite om måten mange har angrepet ham på i ettertid.
Med under tre måneder igjen til valget seiler kampen om den særnorske formueskatten opp som en valgkampfakkel – vi i InnoMag lurer fortsatt på hvorfor ingen stiller spørsmål ved hvorfor norsk shipping skal nyte godt av skatteparadisvilkår, mens gründere skal beskattes fra første dag og i tillegg betale 14,8 % avgift når man endelig tør å ansatte nye kollegaer. DET burde være en valgkampsak, og trist nok er det kun Venstre som her sloss på lag med alle landets små og nystartede virksomheter.
Ukas siste gladsak kommer fra egne rekker, der både årets innovasjonsvinner Aker Biomarine, Jotun og Itera deler hva de har gjort for å bli blant Norges 25 mest innovative virksomheter. Mens Iterasjefen Arne Mjøs denne uken valgte årets interne innovasjonsvinner, som alene forventes å tilføre mer enn 25 millioner i verdi i løpet av 2 år, har vi intervjuet Jotun-sjefen Morten Fon, som med Sandefjord som base har skapt et globalt norsk innovasjonsfyrtårn. «Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette», sier han – du kan lese mer i ukas lederintervju her.
Visste du forresten at popikonet Katy Perry denne uken som den første i historien passerte 100 millioner følgere på Twitter? På en liste som preges av sangere, sportsstjerner, mediaselskaper og noen få politikere er Trump helt nede på 33. plass. Listen, som er offentliggjort på websiden Twitter Count, viser tydelig hvilken påvirkningskraft popikoner og artister har. Det burde nok også filmstjernen Johnny Depp ha tenkt på da han denne uken på den engelske Glastonburyfestivalen fleipet med å drepe Donald Trump.
Ukas innovasjonsblomst går til Bjørn Dæhlie, og kaktusen deles mellom Johnny Depp og Chris Pissarides – kjendisstatus betyr IKKE at alle spøker automatisk blir morsomme.
– Jeg brenner for innovasjon, tjenesteutvikling, miljø og velferdsteknologi, så dette er en jobb jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier Crawford i en pressemelding.
Han skal lede et av Stavangers viktigste satsningsområder de kommende årene. Stavanger skal befeste og videreutvikle sin posisjon som ledende smartby, og nå er en av de viktigste brikkene på plass.
43 år gamle Crawford kommer til kommunen fra stillingen som nestleder av innovasjonsavdelingen i Lyse-konsernet. Han har samlet rundt 13 års fartstid fra Lyse-systemet. Han har også flere års erfaring fra IT- og telecom-industrien. Den nye smartbysjefen har også mye erfaring fra privat-offentlig samarbeid, og er lidenskapelig opptatt av entreprenørskap. Sistnevnte engasjement har gjort ham til en fast mentor når det arrangeres startup weekend, Ungt entreprenørskap og hackatons i regionen.
Stor ressurs
Direktør Leidulf Skjørestad er begeistret for ansettelsen.
– Gunnar blir en stor ressurs for kommunen. Han har bred bakgrunn fra det som blir smartbyens kjerneområder. Han har god kompetanse om regionen, et godt nettverk i næringsliv og akademia og høy teknisk kompetanse. I tillegg har han evnen til å gjøre teknologiske løsninger tilgjengelige og forståelige for innbyggere og medarbeidere i Stavanger kommune, sier Skjørestad.
Smartby skal være en hovedretning for framtiden i Stavanger. Smarte løsninger skal sørge for at kommunen har evnen til å håndtere de kommende samfunnsutfordringene.
Vi gratulerer Stavanger med ansettelsen av en innovativ endringsagent og ønsker både byen og Crawford lykke til.
– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette, sier Morten Fon i Jotun, selskapet som nettopp har blitt kåret til én av Norges 25 mest innovative bedrifter for andre året på rad.
Navn og alder: Morten Fon (55 år) Stilling: Konsernsjef i Jotun AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos Dine tre favorittapper: DN, Flashscore og KLM Beskriv deg selv med tre ord: På, involvert og konsekvent Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg kan lage maling Hvordan kobler du av om sommeren? Med seiling, golf og venner
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg tenker langsiktig og noen vil nok si at jeg er konservativ. Og så brenner jeg for kulturen vår her i Jotun, som vi kaller «The Penguin Spirit». Den er bygget på verdiene lojalitet, respekt, omsorg og mot og er kanskje vårt aller sterkeste konkurransefortrinn.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Det å holde seg generelt oppdatert er viktigst, men vi bruker mange analysekilder som banker og internasjonale institusjoner.
Hvordan ser Jotun ut i 2025?
– Jotun i 2025 er vesentlig større enn i dag. Vi har betydelige markedsandeler i dekorative malinger, skipsmaling, rusthindrende malinger og pulverlakker globalt. Våre sterkeste geografiske områder er hele Asia og Midtøsten. Vi selger konseptuelle løsninger hvor maling er en del av løsningen.
Hvilke aktører/virksomheter ser du som deres største utfordrere?
– Det kan deles i tre; først har vi de store globale aktørene i malingsmarkedet som vi konkurrerer med i hele verden, dernest har vi de mindre lokale og regionale aktørene, og til sist vil vi i fremtiden i større grad bli utfordret av aktører som tenker helt nytt eller som baserer seg på helt annen teknologi.
Jotun ha for andre år på rad blitt kåret til en av Norges mest innovative bedrifter i årets papirutgave av InnoMag (Innovasjonsmagasinet). Kan du fortelle litt om hvordan dere jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Jotun?
– Innovasjon er meget godt forankret strategisk i Jotun, og jeg gir oss selv en score på 8,5. Innovasjon er drevet av segmentene som er best til å definere kundebehov, nå og i fremtiden, hvilket er en viktig basis for innovasjon. I Jotun håndteres alle innovasjonsprosjekter gjennom en strukturert innovasjonsprosess. Det er viktig at man både har kreative prosesser og god styring på prosjektene. Det har vist seg like viktig å stoppe de prosjektene som ikke har noen fremtid som å ha god idégenerering.
– For Jotun, som et globalt selskap, er det viktig å innovere, men det er også viktig å tilpasse produkter og løsninger til lokale markedsbehov. Derfor gjør vi om lag 75 % av vårt innovasjonsarbeid i Norge og de resterende 25 % blir brukt på å tilpasse konsepter og produkter til marked og kunder globalt.
– Vi har de senere år investert i nye laboratoriefasiliteter i Kina, Korea, og England. Vi planlegger nye fasiliteter i India, Dubai og Kuala Lumpur. I tillegg har vi startet byggingen av et av Norges største forsknings- og utviklingslaboratorier i Sandefjord.
For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?
– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå dette. Vi ansetter mange unge mennesker som er flinke til å utfordre det etablerte. Det er også viktig å bruke ressurser som skal fokusere på helt nye ting, og som kan jobbe litt «på utsiden» av det vi normalt gjør.
– Den største utfordringen er kanskje at vi blir utfordret av teknologier som gir helt andre løsninger som vi ikke har sett i dag. Denne typen disrupsjon kan være utfordrende, men har så langt i liten grad endret vår bransje.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Miljøaspektet er det aller viktigste. Vi må komme opp med nye råvarer og nye produkter, og vi jobber kontinuerlig med dette. Videre er det viktig at våre løsninger og våre produkter bidrar til et bedre miljø, samtidig som dette må ses balansert mot hvilke innsatsfaktorer vi bruker. Livsløpsanalyser blir et viktig verktøy for å evaluere hvilke råvarer og hvilke produkter vi skal selge i våre fremtidige løsninger.
– For det andre ser vi at teknologi vil endre industrien i fremtiden. Hastigheten på teknologiutviklingen øker og sluttbrukernes adferd og forventninger endres tilsvarende. Evnen til å innovere vil bli belønnet, og vi følger derfor tett utviklingen på teknologi som er relevant for vår industri.
– Det tredje utviklingstrekket jeg vil nevne, er dreiningen mot Asia og det skiftet vi ser i verdens økonomiske tyngdepunkt. Kina og India forventes å være de to største økonomiene i verden innen 30 år. Jotun har et solid fotfeste i Asia og er posisjonert for å møte denne utviklingen.
Høy BNP, en stor olje- og gassektor og en annen rutine for innhenting av data enn resten av Europa er grunner til at Norges innovasjonskraft blir undervurdert på målinger, mener Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch.
I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard klatrer Norge fra en syttende til en tolvteplass, og rykker dermed opp i kategorien “sterke innovatører”. En endring i hvordan SSB henter inn data fra norske bedrifter er hovedårsaken til fremgangen, skriver Koch i et innlegg på Innovasjonsbloggen.
– Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter, skriver han.
Kategoriene som baserer seg på tall fra denne innovasjonsundersøkelsen er ansvarlig for så godt som hele Norges fremgang. Indikatorer som ikke berøres av undersøkelsen har en gjennomsnittlig økning på bare 0.5% sammenlignet med fjoråret.
Mener Norge burde vært enda høyere
På tross av fremgangen mener Koch at Norge burde vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag forteller han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gir et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.
– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del.
Høy BNP gir lavere rating
Innomag skrev tirsdag om årets utgave av The Global Innovation Index, der Norge ble rangert som det nittende mest innovative landet i verden.
Koch er enig med Patentstyrets seniorrådgiver Bjarne J. Kvam, som i en kommentar til Norges plassering trakk frem blant annet høyt BNP som en årsak til at Norge scorer dårligere enn sine nordiske naboer i slike undersøkelser.
– European Innovation Scoreboard har generelt vært dominert av forskningstunge indikatorer, herunder indikatorer som måler FoU som andel av BNP. […] At Norge har et så høyt BNP hjelper heller ikke på rangeringen, skriver Koch i blogginnlegget.
Lite forskning ingen svakhet
På spørsmål om det er en svakhet for Norge i et innovasjonsperspektiv at det investeres relativt sett lite i forskning, svarer han negativt.
– I enkelte næringer kanskje, men i råvarebaserte næringer, som vi har mye av i Norge, brukes det generelt mindre penger på forskning. Det betyr ikke at det ikke innoveres, sier han, og viser til CIS-undersøkelsen som er brukt som grunnlag for deler av European Innovation Scoreboard. Her har bedriftene selv rapportert inn innovasjonsaktiviteten sin.
– Her scorer Norge faktisk litt bedre enn Sverige i alle innovasjonskategoriene – riktignok innenfor statistisk feilmargin. Alle de nordiske landene kommer ganske likt ut her.
Koch forteller at om oljealderen etter hvert viser seg å gå mot slutten, og råvareindustrien blir mindre dominerende, vil vi kunne se større satsning på forskningsfeltet også her i landet. Både i det offentlige og i næringslivet ser vi allerede økt investering i forskning, og han understreker at det finnes veldig mye kompetanse i norsk næringsliv.
– Jeg er optimistisk på vegne av norske bedrifter, avslutter han.
Nylig ble Aker BioMarine kåret til Norges mest innovative selskap i årets papirutgave av InnoMag. Vi har tatt en prat med dem for å finne ut hva de mener er oppskriften på å lykkes med innovasjon i dag.
(Innovasjonsmagasinet får du kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker eller på nett HER)
For tredje gang på rad har Innovasjonsmagasinet, InnoMags årlige papirutgave, kåret Norges 25 mest innovative virksomheter. I år er det bioteknologiselskapet Aker BioMarine som troner øverst på listen, noe Kristine Hartmann, leder for strategiske endringsprogram og innovasjons- og markedssjef Trond Atle Smedsrud, er godt fornøyd med.
– Dette er vi utrolig stolte av. Vi ønsker å takke på vegne av hele teamet i Aker BioMarine, sier Hartmann.
Juryen begrunner plasseringen med følgende: “Aker BioMarine er et integrert bioteknologiselskap som nærmest ubemerket har inntatt en global markedslederrolle innen krillbaserte ingredienser. Med kontroll over sin egen verdikjede med et ungt og sultent team viser de en imponerende evne til å innovere på alle plan. De har nettopp passert den første milliarden i omsetning, og med Kjell Inger Røkke og Øivind Eriksen i styret er det heller ingenting å utsette på erfaringen.”
Hva vil du si er hemmeligheten bak innovasjonssuksessen?
– Hemmeligheten består av tre faktorer; tillit, mangfold og engasjement. Det er menneskene det handler om, det er ikke nødvendigvis produktene eller teknologien, sier Hartmann.
Universitetet i Oslo offentliggjorde i dag vinneren av Innovasjonsprisen for 2017. Prisen på 250 000 kroner går til professor Unni Olsbye ved kjemisk fakultet.
Olsbye representerer verdensledende forskning innen materialvitenskap. Hun kan vise til flere resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og næringsliv, og mulig utvikling av bærekraftig industriell aktivitet på et globalt nivå.
Hennes evne til å bygge et godt og kreativt arbeidsmiljø, fremme sine kolleger og utvikle yngre talenter blir fremhevet i begrunnelsen for tildelingen.
– Jeg visste ikke at jeg var nominert til prisen en gang, så dette var en hyggelig overraskelse, sier Olsbye i en kommentar til InnoMag.
Samarbeider med industrien
På spørsmål om hva hun tror er bakgrunnen for prisen trekker hun frem arbeidet med inGAP, et Senter for forskningsdrevet innovasjon, gjennom åtte år.
– Vi klarte, i tett samarbeid med industrien, å løfte det norske katalysemiljøet. Formålet med senteret var å ta for seg flaskehalser i industriens prosesser, og foreslå forbedringer av prosessene basert på studier av katalysatorer og reaksjoner på det atomære og molekylære planet. Industripartnerne ga tilbakemelding om at forståelsen som ble oppnådd, bidro til betydelige prosessforbedringer.
En annen ting hun tror kan ha bidratt til at hun fikk prisen er arbeidet med UiO-66, som hun er medoppfinner av.
– Materialet har stort potensiale innenfor mange områder, mener hun.
UiO-66 er et såkalt MOF-materiale – eller metall-organisk nettverksforbindelse, og av interesse blant annet når det kommer til lagring og rensing av gass, for adsorpsjonsvarmevekslere, og for avanserte, “skreddersydde” katalysatorer.
Stolt av tildelingen
Olsbye forteller at hun er stolt over at arbeidet hennes blir anerkjent gjennom prisen.
– Jeg er veldig glad og stolt over å jobbe på UiO, og det er svært hyggelig å bli anerkjent av kolleger, avslutter hun.
I tillegg til Innovasjonsprisen ble også vinnerne av Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen offentliggjort.
Forskningsprisen går til Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Læringsmiljøprisen til MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og Formidlingsprisen går til Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap.
– Prisvinnerne belønnes for særskilt innsats og er en inspirasjon for alle fagmiljøer ved Universitetet i Oslo, sier rektor Ole Petter Ottersen i en pressemelding.
Prisene blir delt ut på UiOs årsfest i universitetets aula i september.
Den lovende musikkprodusenten Alan Walker ble nylig utsatt for et hacking-angrep. Hackeren var en seksten år gammel superfan.
Musikkbransjen er blant dem som har kjent hvordan teknologiutviklingen tvinger frem en rask endring i forretningsmodellen. Det har produksjonsselskapet MER, som blant annet har den norske superstjernen Alan Walker i stallen, fått erfare på nært hold.
– Jeg vil påstå at musikkbransjen i dag er en av verdens mest digitale bransjer. Men i arbeidsmetodikk, interaksjon i kommunikasjon og prosess, er vi en av de minst digitale, sier Gunnar Greve, tidligere Idol-dommer og nå manager og partner i produksjonsselskapet MER i en pressenmelding.
Walker ble nemlig nylig utsatt for et «friendly hacker»-angrep fra en av sine egne fans, eller «Walkers» som de også kaller seg. Formålet var derimot ikke å stjele hemmelig informasjon, men å gjøre MER oppmerksom på at sikkerheten deres ikke var god nok.
– Når vi ser tilbake på hacker-episoden kan vi kalle det en gavepakke. Hendelsen gjorde at vi innså et sterkt behov for å endre forretningsmodellen og digitalisere sjappa, forteller Greve.
Frydefull forandring
MER tok kontakt med Microsoft etter hackerangrepet. Utgangspunktet for dialogen var å øke sikkerheten. Det ble derimot raskt avdekket flere behov og løsninger:
– Det er klart at når en 16 år gammel hacker kan få tilgang på hemmelig informasjon, så må vi iverksette tiltak. En av utfordringene som dukker opp for oss når vi jobber med artister som Alan Walker er at vi må jobbe på tvers av landegrenser og tidssoner med mange involverte. En singel er som oftest innom minst to kontinenter hver dag. Dette arbeidet er ikke mulig å gjøre effektivt og sikkert uten gode digitale samhandlingsverktøy for å slippe den intense intern-mailingen, forteller Greve.
I følge Microsoft hadde MER behov for en klassisk digital transformasjon.
– Digital transformasjon handler ikke bare om teknologi, det er en forretningsstrategi som krever at du ser etter nye måter å forstå og benytte mennesker, data og prosesser for å skape verdi for kundene dine. Det MER opplevde er typisk for gründervirksomheter. Når de vokser begynner de å se på digitale arbeidsverktøy for å profesjonalisere bedriften. Med relativt enkle grep, som økt bevissthet rundt sikkerhet og smartere måter å jobbe på, kunne de relativt raskt komme opp på nivå med større konsern som har store IT-avdelingersier administrerende direktør i Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen.
– I min erfaring avler forandring frykt. Men hvis du først tør, evner, og ikke minst vil, så skjønner du at forandring er frydefullt, avslutter Greve.
Tyske Zalando omsatte for hele 3,6 milliarder euro i fjor. Nå avslører nettgiganten nye forretningsplaner som de mener vil doble omsetningen innen tre år.
(InnoMag opplyser om at presseturen var sponset)
Ifølge ferske tall fra SSB handler nordmenn på nett som aldri før. Bare de to første månedene i år solgte netthandelbutikkene i Norge for nesten 3 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 9,9 prosent fra samme periode i 2016.
Netthandelen i resten av Europa fortsetter også å vokse kan den årlige rapporten E-commerce in Europe bekrefte. Studien som har tatt for seg tolv europeiske land, viser at hele 253 millioner konsumenter i disse landene handler på nett, og at deres online kjøp det siste året utgjorde en verdi på 189 milliarder Euro. Dette er en økning på 9 milliarder fra året før.
Noen som har nytt godt av europeernes netthandelkjøp, er den tyske klesgiganten Zalando. Netthandelplattformen som ble grunnlagt i 2008, opererer i hele 15 land og med over 200 000 produkter fra over 1500 forskjellige merker, er de en av Europas største netthandelaktører. Bare i fjor omsatte de for 3,6 milliarder Euro, men planene er å doble omsetningen innen 2020, kunne medgründer Ruben Ritter røpe under Zalandos pressedag i Berlin.
– Men for å klare det må vi utvide businessmodellen vår, påpekte han.
Til nå har Zalandos businessmodell belaget seg på “wholesale-modellen”. Det vil si at Zalando kjøper inn store kvantum fra forskjellige nettbutikker og selger det videre til kunder fra egne varelagre.
Nå som de har teknologien, logistikken og en lojal kundebase på plass, er idéen derimot å tilby tjenester til samarbeidspartnerne sine – noe som de tror vil kunne bli en mer profitabelt businessmodell. Det betyr at Zalando blant annet kommer til å selge produkter for partnerne sine på plattformen mot en provisjon, istedenfor å kjøpe opp kvantum av varer som de har gjort til nå.
Nytt samarbeid med nettrivalen
Zalando har også etablert samarbeid med nye aktører som del av sin nye business-strategi. Blant merkene som har inngått nytt partnersamarbeid med Zalando, er Nike og den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz. Det betyr at kundene fremover vil kunne velge mellom et større sortiment av Nike-varer og de vil også kunne få kjøpt produkter fra Weekday, som er en av H&M tre underkjeder.
Videre har den tyske nettplattformen inngått et samarbeid med danske Bestseller, som blant annet eier merkene som Jack & Jones og Vero Moda. Det danske selskapet blir deres første store kunde av logistikktjenester. Den nye avtalen innebærer at Zalando kommer til å overta oppgaven med å lagre varene til Bestseller og sende ut ordrene til kundene for dem.
Partner opp med ”uber for pakker”
Noe av netthandelleverandørers største utfordring er utsendelser og returneringer av pakker. Bare Zalando sender ut over 70 millioner pakker i året og har i tillegg en returprosent på hele 50 %. For å gjøre levering og retur av pakker så lettvint for kunden som mulig, har det tyske selskapet derfor gått sammen med det belgiske oppstartsselskapet Parcify, som profilerer seg selv som pakkeleverandørens svar på Uber. Gjennom et pilotprosjekt kan belgiske kunder i utvalgte byer nå få pakken sin levert hvor de vil og når de vil gjennom å bestille levering gjennom en app. Her kan også følge pakken sin på samme måte som man kan følge med på hvor Uberen man har bestilt befinner seg til enhver tid.
Zalando kunne også fortelle at de eksprimenterer med returløsninger der man nå i enkelte byer kan bestille returhenting av pakker på døren slik at kundene skal kunne slippe å måtte gå til postkontoret eller butikken for å returnere en pakke.
– Ved å samarbeide med lokale partnere, kan vi i dag tilby samme-dag-levering i utvalgte byer, og også tilby våre kunder muligheten til å få pakken de vil returnere plukket opp av våre samarbeidspartnere hjemme hos seg selv. Målet er at kunden skal være like fornøyd fra de bestiller pakken til de har mottatt og eventuelt levert den tilbake, fortalte logistikksjef David Schroeder.
Logistikksjef David Schroeder (t.h) sammen med gründeren av Parcify
På spørsmål fra InnoMag om hva de tenker om dronelevering, som blant annet en av deres største konkurrenter Amazon holder på å teste ut, svarte Schroeder følgende:
– Så lenge kundene har en god opplevelse, så bryr vi oss ikke om på hvilken måte det gjøres på. Finner vi ut at droner er den meste måten å levere og returnere pakker på, så er det det vi kommer til å gjøre i fremtiden.
Nordensjef i Zalando, Kenneth Melchior tror uansett at det vil ta en god stund før de eventuelt kommer til å benytte seg av droner.
–Det er mye som må være på plass før drone-leveringer eventuelt blir en realitet. Selv om teknologien blir så vellykket at vi ønsker å bruke den, har vi jo fortsatt mange lover og reguleringer vi må forholde oss til, sa han i en samtale med InnoMag.
3D-modelering og kunstig intelligens
Selv om gode logistikkløsninger gjør returneringsprossessen for kundene lettere, legger ikke Zalando skjul på at det ultimate målet er å minske returprosenten sin ved at kundene faktisk er fornøyde med det de har bestilt. I en samtale med prosjekteringssjef Stacia Carr, forteller hun at de nå jobber hardt med å utvikle teknologiløsninger som skal gjøre det lettere for kunden å finne ut om produktet de ønsker og kjøpe passer i både størrelse og form.
– 3D-modellering, algoritmer og big data, er noe vi eksprimenterer med, men vi er fortsatt i tidlig fase. Det er en utfordring når vi har over 200 000 produkter i sortimentet vårt, men jeg tror vi har kommet veldig langt i prosessen med å finne ut hva som passer hver enkelt kunde innen 2-4 år. Å skape den meste kjøpeopplevelsen for kundene våre er jo selve nøkkelen til hvordan vi skal klare å fortsette å vokse i fremtiden, avslutter hun.
Den sjette september går Innovasjonsdagen av stabelen i konserthuset i Oslo. På talerstolen står blant andre Henry Chesbrough – mannen bak Open innovation.
Open innovation handler om å fremme innovasjon gjennom å legge til rette for kunnskapsflyt på tvers av organisasjonsgrenser – en tankegang som har blitt løftet frem av foredragsholdere og bedriftsledere på en rekke konferanser den siste tiden.
Å nyttiggjøre seg av kunnskapen som ligger utenfor egen organisasjon er helt avgjørende for bedrifter som ønsker å lykkes i fremtiden – dette budskapet ble understreket av både John Hagel og andre under Future Insight-konferansen i mai, og er helt i tråd med Chesbroughs filosofi. Hagel støttet seg på et Bill Joy-sitat: “There are always more smart people outside your company than within.”
I tillegg til å være en internasjonal autoritet når det kommer til innovasjon er Chesbrough professor ved University of California, Berkeley, og direktør for Center for Open Innovation ved samme universitet.
Fokus på Norges fremtid
Innovasjonsdagen samler ledere, politikere og fagfolk fra en rekke innovative virksomheter i inn- og utland, og vil ha fokus på hvordan Norge kan bli enda bedre på innovasjon i fremtiden. Påmelding finner du her.
I tillegg til Chesbrough vil blant annet Leif Edvinsson fra Universitetet i Lund og Paul Iske fra University of Maastricht være å finne på talerstolen.
Arrangører for eventet er Inspirator, i samarbeid med Affecto.
Norge er rangert som nummer 19 i 2017-utgaven av The Global Innovation Index. Det er tre plasser opp fra fjorårets plassering.
Indeksen, som er et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO), har blitt publisert årlig siden 2008. Norges plassering er et steg opp fra fjoråret, men et stykke unna den foreløpig beste plasseringen – en tiendeplass i 2010.
I følge indeksen henger Norge etter sine nordiske naboer når det kommer til innovasjon. Sverige kan skilte med plasseringer helt i toppen siden 2008, og ligger på andre plass i årets utgave. Danmark og Finland gjør det også skarpt, med en sjette- og niendeplass, mens Island er rangert som det trettende mest innovative landet i verden. Helt på topp troner Sveits, som dermed kaprer førsteplassen for syvende gang på rad.
Høyt BNP påvirker resultatene
Det finnes imidlertid grunner til å ikke ta Norges plassering alt for tungt, i følge seniorrådgiver i Patentstyret, Bjarne J. Kvam.
– I Global Innovation Index uttrykkes mange parametere per BNP. Dette bidrar til at Norges skår i denne analysen blir forholdsvis lav på en del dimensjoner, fordi vårt BNP er så høyt, forklarer Kvam, og fortsetter:
– Om vi ser på indikatorer med immaterielle rettigheter i en eller annen form, ser vi at de fleste uttrykkes per BNP. Norges skår vil derfor ventelig bli svakere enn om den hadde vært uttrykt per innbygger.
At en stor andel av BNP kommer fra olje- og gassindustrien er en annen ting som bidrar til at indeksen kan gi et litt skjevt bilde av Norges innovasjonskraft, mener han.
– Sammensetningen av norsk næringsliv er forskjellig fra andre land i Europa, og den store andelen av BNP som skyldes olje- og gassutvinning kan derfor slå ut på indeksen på ulike måter. Det finnes derfor grunner til ikke å la seg skremme av GII-plasseringen for Norges del.
Best på infrastruktur
Landene som er inkludert i indeksen vurderes ut fra en rekke ulike kriterier. Norge er rangert som nummer en når det kommer til infrastruktur, og som nummer fem på institusjoner, men ligger ellers stort sett på 20-tallet i de andre kategoriene.
De ti mest innovative landene i verden i følge indeksen er:
For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører og behovet for kontinuerlig innovasjon aldri vært større. Konsulentselskapet Miles ser ut til å ha knekt koden og har for andre året på rad blitt kåret til én av de 25 mest innovative virksomhetene i Norge. Vi har tatt en prat med sjefen selv, Tom Georg Olsen om hva han mener er den største feilen etablerte bedrifter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid.
Navn og alder: Tom Georg Olsen (55 år) Stilling: Konserntjener og styreleder i Miles AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ingen Dine tre favorittapper: Infogym, Quizkampen, TV2 Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, rastløs, omgjengelig Nevn én «funfact” få vet om deg: Har ikke badet i sjøen på mange år, selv i Spania hvor vi er hver sommer.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg er opptatt av og nysgjerrig på ledelse som fag. Jeg liker å utforske hvordan tillitsbasert ledelse kan utløse større motivasjon og engasjement hos medarbeidere.
– Jeg er også en motstander av byråkrati i bedrifter, noe som har en tendens til å vokse på seg når bedriften ekspanderer. Jeg jobber derfor for å systematisk redusere bedriftens BMI (Bureaucracy Mass Index) i form av færre regler og rutiner. Det er bedre å fange opp de få som ikke takler frihet og tillit, enn å legge restriksjoner og bånd på samtlige medarbeidere.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg leser minst tre aviser daglig i tillegg til en rekke artikler. Jeg synes også en del amerikanske og engelske nettsteder og magasiner gir nyttig innsikt på makronivå. Har også alltid 3-4 fagbøker om ledelse som jeg leser i, selv om jeg sjelden leser en fagbok fra begynnelse til slutt. Ellers er jeg så heldig å jobbe med teknologer som raust deler innsikt og informasjon daglig.
Hvordan ser Miles ut i 2025?
– Det har jeg egentlig ingen anelse om. Det virker stadig mindre hensiktsmessig å legge langtidsplaner og strategier. Mer enn noen gang handler det om å agere raskt på forretningsmuligheter som oppstår i det daglige. Jeg håper likevel at vi i 2025 fremdeles er attraktiv for våre kunder og medarbeidere, og at vi har fått fotfeste innenfor nye internasjonale markeder. Fra å være utelukkende et konsulentselskap, har vi også etablert virksomheter innenfor software-as-a-service (i første omgang mot kraftbransjen) samt team-as-a-service fra vårt utviklings- og testmiljø i Mumbai, India. Jeg håper vi i årene fremover vil fortsette å utvikle nye forretningsmodeller og satsningsområder. Vår overordnede ambisjon er å bygge en sterk markedsposisjon innenfor digitalisering og digital forretningsutvikling.
Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?
– Ingen spesielle. Det er all grunn til å tro at teknologikompetanse fremdeles vil være en mangelvare i årene fremover.
Miles har jo nettopp blitt kåret til én av Norges mest innovative bedrifter i årets utgave Innovasjonsmagasinet for andre år på rad. Kan du fortelle litt om hvordan selskapet jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Miles?
– Vi har nylig gjennomført en større fagsamling med alle medarbeiderne. Der hadde vi gjennom ulike sesjoner fokus på innovasjon. Både ledelse og styre er engasjert i dette, men som i de fleste bedrifter, er vi ikke alltid like sikker på hvor fremtiden tar oss. Vi forsøker å identifisere hvilke kompetanseområder innenfor den såkalte 4. industrielle revolusjon som vil være de viktigste fremover for oss og våre kunder. Forankringen internt er på høyeste nivå, så det må bli 10 på skalaen, men det betyr likevel ikke at vi er skråsikre på veien videre.
For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?
– Jeg synes mange bedrifter er i ferd med å ta utfordringene på alvor. Den vanligste feilen er likevel at fokuset på innovasjon er størst på et for lavt nivå i bedriftene. For øyeblikket er mye av innovasjonen knyttet til de mulighetene som ny teknologi gir. Tidligere var det tilstrekkelig å følge med på hva dine velkjente konkurrenter i bransjen foretok seg. Nå er det ikke uvanlig at både nye og etablerte aktører fra helt andre bransjer, er de som innoverer din egen bransje. Dette gjør at ledelsen og styret i bedriftene må orientere seg mye bredere enn før for å tilpasse seg fremtiden. Faren man løper ved ikke å gjøre det, er man kommer altfor sent i gang med de endringsprosessene som innovasjon ofte fremtvinger og som tar tid siden det er mennesker involvert.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Dersom man ser innovasjon på makronivå, er det noe interessant som skjer med tanke på globalisering. Globaliseringen skjøt fart gjennom innovasjon innenfor noen bestemte områder. Oppfinnelsen av jetmotoren gjorde det mulig for oss å bevege oss raskt på tvers av kontinenter, ikke bare for ferieformål, men også i forretningssammenheng. Utviklingen av skipscontainere og containerskip gjorde det mulig å flytte store mengder produkter og råvarer (f.eks. olje/gass) over store avstander. Satellitter gjorde utbredelsen av informasjon også raskere og bedre. Dersom man ser hva som skjer innen teknologiutvikling i dag, kan det være en indikasjon på at globaliseringen kan komme til å reversert på noen områder. Lokal energiproduksjon i form av f.eks. solenergi vil kunne redusere behovet for å flytte olje/gass over større avstander. Dette vil sikkert ta et par tiår, men vi kommer nok der etter hvert. 3D-printing er et annet område, der lokal on-demand produksjon vil kunne redusere behovet for en del transkontinental varetransport.
– Mye av globaliseringen har vært basert på at lønnskostnadene har vært vesentlig lavere i f.eks. Afrika og spesielt i Asia. Med digitalisering og automatisering/robotisering vil teknologi kunne erstatte manuell arbeidskraft i stor grad og dermed skape grunnlag for mer lokal produksjon. Videreutvikling av AI vil også kunne få store implikasjoner for deler av næringslivet. Mine tre forslag til game-changere, vil da være solenergi, 3D-printing og AI. Samtidig er det mange andre faktorer som vil kunne endre hele bransjer og næringskjeder. Der er ikke uten grunn av man snakker om «12 Gutenberg moments».
Denne uka har vært hektisk, – det virker som om alle og enhver har et genuint ønske om å gjøre sitt før sola starter reisen sørover igjen, og det er trist nok kun 150 timer unna.
Ukas største begivenhet, med fare for å virke en smule subjektiv, var nok at årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET endelig er i salg i Narvesen utsalg over det ganske land. Release-festen på Rockefeller denne uken kunne skilte med flotte innlegg fra både Blockchain eksperten Lasse Meholm i DNB, Tone Ringstad, Øystein Bredal-Thorsen fra GainGrowth og Ålesunds André Eidskrem. Sistnevnte viste sitt nye samhandlingsverktøy som gikk «Facebook at work» en høy gang, og som mangeårig leverandør til blant annet Cisco har Intrahouse-gründeren vist at han kan få det til igjen.
De 144 sidene i INNOVASJONSMAGASINET er fylt med stoff om norske endringsagenter, og vi har fått hjelp av noen av Norges beste penner. Du kan blant annet lese gode innspill fra Paal Leveraas, Helge Skrivervik og Arne Krokan, eller lese Tone Ringstads oppfordring til å drive kulturell hacking og Kathrine Aspaas sin glimrende kronikk om den emosjonelle revolusjon. I tillegg har vi nok en gang kåret Norges 25 mest innovative virksomheter. Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL, må i år nøye seg med den siste pallplasseringen. Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative og ikke bare prater om innovasjon. Jeg håper alle våre lesere er med på en varm gratulasjon til krillfiskerne i AKER BioMarine som denne uken feirer årets 1. plass, og de øvrige 24 med formidabel innsats. En av selskapene på årets liste er Miles – det norske konsulentselskapet som gjør det meste på utradisjonelt vis. Blant annet har de vinket farvel til budsjett og de har heller ingen daglig leder, kun en daglig tjener. Sjefstjeneren, gründerern selv er ukas lederintervjuobjekt og du kan lese mer om han HER.
I årets papirutgave har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Chrisitan Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført. Vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen, Venstres Terje Breivik. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og sett nærmere på Elon Musk.
Av øvrige høydepunkt denne uken bør Start up Extreme nevnes. I Bergen og Voss har Innovasjon Norge slått på stortromma og samlet 98 gründere og 51 investorer til en av verdens mest ekstreme nettverkssamlinger for oppstartmiljøet. Ti av de mest ambisiøse selskapene ble utvalgt til å pitche på Innovasjon Norges Demo Day, for å vise seg frem for norske og utenlandske investorer på jakt etter sin neste investering. ”Vi trenger flere vågale gründere og investorer, og det er større sjanse for å finne dem her, hvor paragliding er programpunktet før pitching, enn i en konferansesal der alle går i dress”, sa erfarne Bjørn Christensen i Alliance Venture, og pekte på en av fordelene ved å møtes under ekstremsportveku på Voss.
Norske aktive eierfond investerte rekordhøye 12 milliarder kroner i 2016, men fortsatt er økningen av investeringer i tidligfase relativt beskjeden, ifølge Aktivitetsanalysen 2016 fra Norsk Venturekapitalforening. Disse tallene forventes å øke når regjeringens nye skatteincentiver for investeringer i tidligfase implementeres og flere såkornfond er operative. ”Vi forsøker å tilpasse virkemidlene våre slik at vi kan hjelpe de som har størst potensiale til å vinne frem i det globale markedet, samtidig som vi ivaretar oppdraget vårt om å øke sysselsettingen i distriktene. Våre utekontorer rundt omkring i verden kan bidra med kompetanseprogram, rådgivning og sterke nettverk, og står klar til å ta imot de som vil konkurrere internasjonalt”, sa Innovasjon Norges gründersjef, Pål Næss. I så fall bør han hilse gründeren fra Ålesund og denne ukas grundercase fra InnoBørs varmt velkomne.
Høyt adrenalinnivå er det kanskje også på Stortinget der man denne uka jobber overtid for å banke igjennom en rekke beslutninger før de tar sommerferie. Vi håper likevel de har vett til å rope ut at det er umusikalsk galskap å bruke over 2 milliarder på et garasjeanlegg og er enige med SV og de andre partiene som ber Stortingets president og direktør gå av. Det skal bli spennende å se hva Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som avgir sin innstilling i saken i dag, kommer frem til…
Ukas innovasjonsblomst går til alle de ildsjelene som har vært med å gjøre årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET til den beste ever.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
