Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovasjon før og nå: Fra skjellsord til hedersbetegnelse

By
INNOMAG Newsroom
-

Ordet innovasjon har i dag etablert seg i både språket vårt og bevisstheten vår som et honnørord. Den som driver med innovasjon er med på å forme fremtiden, utvikle samfunnet vårt, løse fremtidige problemer og sikre bedriftens lønnsomhet også ut over inneværende regnskapsår. Slik har det ikke alltid vært.

Mange store firmaer har egne avdelinger som jobber med innovasjon, og for mange startups er merkelappen «innovativ» en målsetning i seg selv – nesten like verdifull og ønsket som «bærekraftig» eller «lønnsom».

Tidligere var det annerledes. Innovasjon som ikke bare en heldig bieffekt av det gode arbeidet som legges ned i en bedrift, men som et eget satsningsområde og tema for utallige konferanser og styremøter, er et forholdsvis nytt fenomen. Går vi langt nok tilbake i tid, til en verden med større fokus på å beskytte det bestående, var virkeligheten en helt annen for de med et innovativt tankesett.

Uønskede endringsagenter

The Atlantic har de tatt for seg arbeidet til den canadiske historikeren Benoît Godin, som blant annet har sett nærmere på utviklingen til begrepet innovasjon. Går man tilbake til England på 1600-tallet var holdningen til det man kalte innovatører spesielt fiendtlig.

“My Sonne, feare thou the Lord, and the King, and meddle not with them that are given to change” – setningen er hentet fra Salomos ordspråk, og sier noe om mistroen man ble møtt med som endringsagent i dette klimaet. Kongen og kirken hadde stor interesse av å verne om status quo, og nye tanker, holdninger og ideer – spesielt når det kom til religion og styresett – kunne være farlig.

Ordspråket ble blant annet brukt i en sak fra 1636, der puritaneren Henry Burton angrep kirkens embedsmenn og beskyldte dem for å være innovatører – den tidligere offiseren trykket opp pamfletter der han beskyldte embedsmennene for å være “those who are given to change”. Til slutt avgjorde retten at det var Burton selv som var innovatøren, kuttet ørene av ham og kastet ham i fengsel.

I skyggen av oppfinnelse

Da uttrykket innovasjon, eller novasjon, først dukket opp – i lovtekster fra tolvhundretallet – var det ikke som et ord for nyskaping, men for nyhet eller endring. Først på attenhundretallet, parallelt med fremveksten av den industrielle revolusjonen, begynte begrepet å bli forbundet med vitenskap og industri. Ordet kom likevel i skyggen av sin mektige fetter oppfinnelse – eller invention – i språket på denne tiden.

Godin gir en del av æren for endringen i fokus fra oppfinnelse til innovasjon til den østerriske økonomen Joseph Schumpeter. Han definerte oppfinnelse som en intellektuell, kreativ handling uten tanke for hvordan denne kunne utnyttes økonomisk, mens han så på innovasjon som det som skjedde når man brukte oppfinnelsen til å gjøre konstruktive endringer i et firmas forretningsmodell. Dermed havnet man, allerede i 1939, ganske tett opp mot nåtidens definisjon.

Innovasjon i dag

I dag defineres innovasjon, i følge businessdictionary.com, som “Prosessen med å forvandle en ide eller oppfinnelse til et gode eller en tjeneste som skaper verdi eller som kunder vil betale for.”

Et søk i Google Ngram View, som lar deg søke etter bestemte ord i skriftlige kilder fra 1500-tallet og frem til i dag, viser at innovation passerte invention i bruksvolum i første halvdel av syttiårene. De siste par tiårene har vi hatt en spesielt bratt stigning i bruken av ordet i skrevne tekster, og i dag brukes ordet mer hyppig enn noensinne.

Begrepet har dermed foretatt en bemerkelsesverdig reise siden det først dukket opp for 800 år siden. Det er ikke uvanlig at ord endrer betydning over tid, men å gå fra å bli regnet som et injurierende skjellsord til å fremstå som noe i høyeste grad ønskelig må høre til de sjeldnere tilfellene.

Den amerikansk-indiske teknologientrepenøren og akademikeren Vivek Wadhwa har sagt at “En nøkkelingrediens i innovasjon er evnen til å utfordre autoriteter og bryte regler”. Dette er heldigvis – for innovatøren – en langt tryggere øvelse i dag enn rundt midten av forrige årtusen.

California forbereder veinettet sitt på selvkjørende biler

By
INNOMAG Newsroom
-

Caltrans, transportdepartementet i California, er i ferd med å tilpasse veiene i staten for å legge til rette for inntoget av selvkjørende biler.

Selvkjørende biler bruker kameraer for å registrere veimarkeringer, og det er disse markeringene som nå endres for å gjøre dem lettere å fange opp.

– Alle veilinjene våre skal bli tykkere, forteller Caltrans-direktør Malcolm Dougherty til Southern California Public Radio.

– I dag er linjene bare fire tommer tykke. Nå skal alle linjer vi legger ned i fremtiden være seks tommer tykke. Vi har allerede begynt å se starten av denne overgangen.

Bort med Botts’ Dots

36 ulike selskaper er involvert i kappløpet om å lansere den første selvkjørende bilen, og testingen av teknologien foregår på californiske veier. Det er dermed naturlig at staten blir den første som tilpasser infrastrukturen sin til bilenes behov.

En annen ting som endres er de såkalte Botts’ Dots, forhøyede markeringer mellom veibanene som gjør at en bil som krysser disse humper eller rister lett. Denne typen markeringer har vært i bruk i California i mange tiår, og er nyttig for bilførere som kjører i mørket, i dårlig vær, eller som bare er i ferd med å sovne. Selvkjørende biler derimot, har liten nytte av denne ristingen.

– De selvkjørende bilene kan følge veilinjer. De kan ikke følge Botts’ Dots, så vi endrer faktisk merkingsstandardene og går bort fra disse, som vi har brukt i årtier.

Fire år unna

Selvkjørende biler er ikke så langt unna som mange kanskje tror – enkelte bilfabrikanter lover å ha sine første modeller klare for markedet i løpet av fire år. Tilpassingen av det californiske veinettet vil foregå ved utbyggingsprosjekter og normal gjenoppmerking av veiene, forteller Dougherty.

– Jeg vil si at vi i det minste vil prioritere interstate- og motorveiene, og at vi vil ha disse klare i løpet av de neste to til tre årene.

California vil dermed være godt forberedt når de første modellene ruller førerløst ut av fabrikkene og er klare for salg.

Digitaliseringens største utfordring

By
Helge Skrivervik
-
Helge Skrivervik.

…er forventninger. Med historien som målestokk, forlanger vi detaljspesifiserte mål og bindende milepæler. Vi oppnår å bremse utviklingen og ødelegge mulighetene. Digital transformasjon betyr – blant annet – at veien blir til mens vi går.

(Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Boktittelen ‘What got you here won’t get you there’ passer enda bedre i dag enn da boken kom ut for 10 år siden. Den insinuerer – helt korrekt – at vi er programmerte. Praktisk talt alt vi gjør er basert på kunnskap og erfaring. Vi detaljplanlegger og spesifiserer. Det gir forutsigbarhet og trygghet. Derfor fortsetter deler av markedet å ‘spot-digitalisere’: Optimaliserer gamle og kjente prosesser og styrer unna mer grunnleggende, og dermed krevende, endringer.

Men digital transformasjon ER grunnleggende. Det ligger i begrepet. Den største og raskeste endringen noensinne. En endring der kunnskap og erfaring like ofte er en hemsko som en fordel, og der forståelse er vår viktigste ressurs. For eksempel: Ledere og organisasjonsbyggere trenger ikke teknologi-kunnskap, men har nytte av teknologiforståelse, og må ha endringsforståelse og digital kompetanse. Sistnevnte er spesielt krevende. Alle snakker om det, men ingen definerer. Vår definisjon er ”forståelse av avstanden mellom klassisk (spot) digitalisering og digital transformasjon” (se egen ramme).

Programmerte skylapper gjør mange av oss lite egnet som drivere bak digital transformasjon. Vi kan like boktittelen ovenfor, men aksepterer den ikke. Vi sier at vi tenker annerledes, men gjør det ikke.

Vi trenger ‘et skikkelig spark på skinneleggen’ – før det er for sent.

Før noen andre har gjort det vi utsatte og hentet ut fordelene vi kunne og burde hatt. Business, kompetanse, kostnader, produkter, attraktivitet og andre elementer.

Vi trenger forbilder, eksempler, katastrofer og suksesser. Og trusler. Det ligger i vårt DNA. De fleste reagerer raskere på trusselsituasjoner enn på muligheter. Å reagere raskt er imidlertid ikke det samme som å reagere riktig. Når Uber forbys og straffes i mange land med loven i hånd, er det ingen ting i veien med hastigheten. Men det er historien som styrer og bremsene som dominerer.

I den andre enden av samme skala ser vi store og profesjonelle aktører som tar hånd i hanke med virkeligheten. Over hele verden – inkludert Norge – brukes tenåringer som ‘rådgivere’ for foroverlente organisasjoner. I artikkelen «Når eksperten er 12 år» serverte DN i fjor høst klipp fra denne virkeligheten, med NRK og Telenor som eksempler. ‘Tenk ungt!’ var én av observasjonene i artikkelen. Hvorfor er de unge bedre? De mangler skylapper, de er digitale innfødte.

Dette er virkeligheten i 2017. Og dette er utfordringen som skal håndteres for å gjøre 2017 og 2018 til fremgangsrike år – uansett hvor vi er i organisasjonen og uansett hvem eller hva organisasjonen er.

Vi skal endre forventninger, ‘audit your mindset’ som professor Leiv Edvinsson sier. Avlæring på godt norsk. Tar du utfordringen?

WOW-sjefen: – I fremtiden vil vi betale deg for å fly

By
INNOMAG Newsroom
-

Skúli Mogensen, grunnlegger og administrerende direktør for det islandske flyselskapet WOW Air, tror ikke vi har nådd grensen for hvor billige flyreiser kan bli enda. Han ser for seg en fremtid der selskapene vil betale deg for å sette deg på flyet.

Siden de kom på vingene i 2014 har det islandske lavprisselskapet bidratt til å drive prisene ned og få folk til å stille spørsmål om hvor billige flybilletter egentlig kan bli. I juni kjørte de en kampanje der de, i anledning selskapets femårsjubileum, tilbød transatlantiske flyreiser til 55 dollar.

– Jeg kan se for meg en dag der vi betaler deg for å fly, sier Mogensen i et intervju med Business Insider.

Andre inntektskilder blir større

Bakgrunnen for spådommen er hans eget og andre selskapers satsing på alternative inntektskilder. Allerede i dag forsøker aktørene å diversifisere inntektene sine gjennom å ta betalt for setevalg, tidlig boarding og mat på flyet. I tillegg inngås det partnerskap med hoteller, restauranter, bilutleiefirmaer og andre aktører innenfor reiselivsindustrien.

– Vårt mål, som vi jobber hardt mot, er at sideinntektene våre skal overgå billettinntektene. Det flyselskapet som blir det første til å oppnå dette vil bli en gamechanger, spår Mogensen.

I ytterste konsekvens vil dette kunne bety at en passasjers tilstedeværelse på en flyreise er viktigere for inntektene enn prisen denne passasjeren har betalt for billetten. Dermed kan man i teorien se for seg at et flyselskap vil finne det hensiktsmessig å dele ut gratis billetter, eller til og med betale passasjerene for å være med på turen – mesteparten av inntektene selskapet får fra passasjeren vil uansett komme senere.

Oppsamlede data viktige

– Det betyr at vi må ha et dypere, mer individuelt tilpasset forhold til deg, basert på din tidligere atferd og dine behov – selvsagt alltid med personvernet i tankene, forteller Mogensen, og sikter til analyse av data fra dine tidligere reiser.

Dagens flyselskapers fremtidige verdi vil være knyttet til hvor effektivt de er i stand til å bruke den informasjonen de har om sine kunder, på samme måte som Google og Facebook med sitt personaliserte innhold. Mogensen mener at selskapene ikke er i nærheten av å utnytte hva de vet om passasjerene sine optimalt.

– Hvis vi forstår behovene dine bedre tillater det oss å kommunisere bedre med deg og tilby deg en mer vellykket reise.

 

 

DNB-sjefen om kryptovalutaer: – Vi vil nok se til dels store svingninger fremover

By
Julie Vissgren
-
Foto @ DNB

Det er ingen tvil om at blockchain og kryptovalutaer får stadig større innpass, og mange har begynt å spekulerer i om denne utviklingen kan bety slutten for banksystemet slik vi kjenner det i dag. I denne ukens sommerintervju har vi derfor tatt en prat med DNBs konsernsjef Rune Bjerke om hvilken rolle han tror teknologien vil spille for storbanken fremover.

Navn og alder: Rune Bjerke (57 år)
Stilling: Konsernsjef, DNB
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Fitbit aktivitetsmåleren min
Dine tre favorittapper: Vipps, Instagram og Fitbit
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, offensiv, ærlig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tjente min første tusenlapp på kobber og tomflasker.
Hvordan kobler du av om sommeren? Sommerferie med familien på Nakholmen og i Palma. Samme opplegg hvert år. Gode bøker, god mat, god vin, gode samtaler. Fitbiten holder meg i aktivitet, skuldrene er lave og temperaturen er (forhåpentligvis) høy.

Hvordan endte du opp som konsernsjef i DNB?

– En del tilfeldigheter, noen gode valg, flere spontane avgjørelser og litt flaks! Jeg har bakgrunn som samfunnsøkonom fra Blindern, men valgte å starte karrieren min innenfor politikken. Deretter gikk veien videre til sementbransjen, før jeg endte opp som leder i Hafslund. Etter en tid der kjente jeg at jeg var klar for nye utfordringer, og etter møte med ansettelseskomiteen i DNB ble vi enige om at det var en god match. For min del har veien blitt til mens jeg har gått, det har handlet om å gripe muligheter og ta sjanser. For eksempel sa jeg opp jobben for å flytte til USA og studere i en alder av 36. Det har jeg aldri angret på.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Lidenskap og nysgjerrighet er nøkkelen til å lykkes i jobben. For meg har det alltid handlet om å elske det jeg gjør. I ungdomstiden var jeg trikkefører – jeg lærte meg alle trikkestoppene og gikk i uniform på skolen. Da jeg var i sementbransjen fikk jeg en forkjærlighet for flyplasser – Frankfurt var yndlingen: Alle rullebanene var i betong. I Hafslund lærte jeg meg å sette pris på all slags vær; en regnfull sommer fylte opp vannbassengene.

– I DNB handler lidenskap om folka jeg har rundt meg, resultatene vi skaper sammen og evnen vi har til å påvirke kundenes hverdag. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser eierskapet de ansatte har til merkevaren vår, stoltheten de har over arbeidsplassen sin og viljen de viser til å legge ned hardt arbeid for at vi skal lykkes sammen. Det motiverer meg til å stå på, og holder min lidenskap vedlike. Jeg er godt inne i mitt 10 år som konsernsjef, og jeg gleder meg fortsatt til å gå på jobb hver dag!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg mener alle ledere har et ansvar for å holde seg oppdatert på det som er nødvendige for å sikre god strategisk beslutningstaking. For min del er det regulering av finansbransjen, personvern og teknologi som står på agendaen. Jeg er heldig, fordi jeg har dyktige folk rundt meg med mye fagkunnskap. På vårt interne nett, Workplace, deles det mye relevant informasjon som alle i konsernet har tilgang til. Samtidig bruker jeg tid på å følge med utviklingen i andre bransjer, og se hvordan vi kan la oss inspirere til å bli en enda bedre bank.

Hvordan ser DNB ut i 2025? (Du har blant annet uttalt tidligere at du tror antall ansatte vil være halvert innen den tid) 

– Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke vet hvordan DNB vil se ut om fem, ti eller femten år, men at det trolig vil være mange rutineoppgaver som automatiseres bort ved hjelp av roboter og AI. Vi har ikke noe mål om å redusere antall ansatte, men det vi gjør må være verdiskapende for kundene. Dette krever at vi etterstreber å skape nye forretningsmodeller.

– Vi satser tungt på digital kompetanse og innovasjon. Nå tenker og jobber vi mer som et teknologiselskap, ikke bare en bank. Nesten halvparten av de nyansatte i DNB hittil i 2017 har IT-bakgrunn, og jeg er glad for at nyutdannede teknologer anser oss som en attraktiv arbeidsgiver. I tillegg tror jeg at vi frem mot 2025 vil oppleve at vi i større grad må gjøre oss fortjent til kunderelasjonen. Det krever en brukerorientert organisasjon med fokus på å skape gode kundeopplevelser. Forventningene om ansvarlig og bærekraftig drift vil også være med på å prege oss de neste ti årene, og vi gleder oss til å utvikle dette videre.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Utviklingen i teknologi og digitalisering gjør at bransjegrensene sklir ut. Dette skjer samtidig som flere aktører fra andre bransjer har oppdaget at det er mulig å tjene penger på personmarkedet i bankbransjen. Vi ser store aktører som Carrêfour og Ikea få seg banklisens, det samme gjelder Google og Facebook. Amazon ligger i forkant når det gjelder nye betalingstjenester, med både one-click-buy og Amazon GO. I tillegg har vi en mengde små aktører som kan ta viktige deler av vår verdikjede når PSD2 trer i kraft neste år.

– Samtidig er flere av disse konkurrentene potensielle samarbeidspartnere. Vi samlet 105 banker rundt Vipps for å sikre posisjonen innen betalingsformidling, mens vi fortsatt konkurrerer innenfor finansiering. Vi jobber tett med Facebook for å lære mer om hvordan vi kan bruke kundedata, samtidig som de utfordrer vår posisjon innenfor vennebetaling. Dette er noe jeg tror vi vil se mer av fremover. Vi jobber aktivt for å posisjonere oss som en attraktiv samarbeidspartner for fintech-selskaper og oppstartsbedrifter. Et godt eksempel på det er DNB NXT-konferansen, hvor vi fasiliterer møter mellom oppstartsbedrifter og investorer.

Skandiabanken har nylig rullet ut ny nettbankfunksjon for kryptovaluta-investorer. Har dere noen konkrete planer om en lignende løsning med Bitcoin eller Ethereum? Hvilken rolle tror du blockchainteknologi og såkalte smarte kontrakter vil spille for DNB i fremtiden? Hva vil denne typen teknologi komme til å si for deres nåværende forretningsmodell, tror du?

– Kryptovalutaer er foreløpig ganske nytt, og vi vil nok se til dels store svingninger fremover. Teknologien bak blockchain er veldig spennende og noe vi jobber med. I fjor ble vi med i R3, et samarbeid mellom mange internasjonale finansinstitusjoner for å se hvordan vi kan bruke denne teknologien til å lage nye, mer effektive løsninger for kundene. Dette vil potensielt påvirke deler av vår virksomhet, men når og hvordan er litt tidlig å spå.

Har du noen tips til hvilket område innenfor fintech norske gründere burde fokusere på fremover?

– Jeg opplever at fintech-selskapene er gode på å finne nisjer der de kan bidra til verdiskapning for kundene, og jeg tror det er der mulighetene ligger. For vår del må vi møte konkurransen fra fintechs ved å forbedre egne tjenester eller inngå partnerskap med selskapene som har funnet bedre løsninger enn det vi har.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– AI, IoT og datahåndtering. Disse tre henger tett sammen. Artificial Inteligence bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser og gi mer sømløse kundeopplevelser. Kombinert med Internet of Things blir datagrunnlaget AI kan benytte seg av for å tilby skreddersydde løsninger, mangedoblet. Da kommersielle aktører sitter på store mengder kundedata vil håndteringen av denne dataen være utslagsgivende. Sikkerhet, analyse og deling er noen av utfordringene som må løses.

Kunstig intelligens og naturlig dumhet

By
Arne Krokan
-

Mange vil hevde at vi lever i et postfaktuelt samfunn der alternative data og fake news er blitt del av allmennspråket. Samtidig ruller kunstig intelligens inn på stadig flere arenaer for å kompensere for vår naturlige dumhet.

(Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER)

Fremveksten av web2.0 med sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat har til dels tatt de tradisjonelle medienes plass i hverdagen vår. Algoritmene serverer oss nyheter og fører oss rett inn i filterboblen der vi får stadig mindre av det vi ikke liker, enten dette er politiske synspunkter, tidsbilder av våre venners gjøremål eller tips om varer og tjenester som kanskje kunne være mål for neste handleimpuls.

Sosiale medier og blogger forkledt som ekte nyhetsinstitusjoner, har skapt nye forretningsmodeller for personer med lav moral, men med en viss teknisk kyndighet. De har tatt Noam Chomskys forståelse av hvilken oppgave mediene har på alvor. I boken Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media (Herman og Chomsky, 1988) fremstiller forfatterne avisene som propagandamaskiner, der deres egentlige produkt er leserne som de selger til annonsørene. Avisenes oppgave er å samle et publikum hvis oppmerksomhet kan selges til annonsører, hvilket var akkurat hva 23 år gamle Cameron Harris gjorde høsten 2016.

Harris kjøpte domenet Christian Times Newspaper, og inspirert av Donald Trumps utsagn om valgfusk, fyrte han av ”nyheten” om ”Tens of thousands of fraudulent Clinton votes found in Ohio Warehouse”, komplett med et passende illustrasjonsbilde han fant på nett. I tillegg opprettet han en rekke Facebook-kontoer slik at han kunne begynne å dele saken viralt – noe som i følge New York Times ble gjort mer enn 6 millioner ganger.

En rekke personer både i og utenfor USA, med kunnskap om hvordan annonsesystemene på nett fungerer, kastet seg på bølgen for å utnytte vår naturlige dumhet. Hvis du kan samle en stor nok leserskare, kan du tjene penger på det uansett hva du publiserer på sidene fordi annonsesystemene som benyttes i dagens mediesamfunn er tilgjengelig for alle som vil bruke dem. Teknologisk innovasjon har flyttet oss fra industrisamfunnets push-kultur til det digitale nettsamfunnets pull-kultur. Redaktørene som garanterte for kvalitet og et visst nivå av sannhet, er erstattet av faktaresistente kuratorer uten andre ambisjoner enn å fore ”the audience” med noe de vil ha, helt i tråd med Chomskys forståelse av mediene.

Redaktørplakatens etiske bakteppe er erstattet av en grådighetskultur som utnytter naive menneskers nysgjerrighet, uten at noe crap-detection-filter kobles inn. Vi har ikke vært vant til å ha behov for noe slikt i en tid der det bare har vært de profesjonelle som publiserer. Nå har teknologisk innovasjon endret dette. Når innovasjonsiveren tar en samfunnsdestruktiv retning slik vi har sett her, dukker spørsmålet om hvorvidt kunstig intelligens kan kompensere for naturlig dumhet opp.

Kan algoritmene hjelpe oss med å finne ut hva som er ”fake news”?

En av dem som jobber med dette er professor Victoria Rubin. Hun mener at oppgaven er kompleks, fordi en må trekke inn kunnskap fra en rekke fagområder, slik som blant annet lingvistikk, datavitenskap og teknologi, for å bygge en algoritme som faktisk kan finne ut hva som er falske nyheter. I tillegg er det vanskelig å vite hva som er sant i den enkelte situasjonen. Og hvordan skal en forholde seg til ironi og satire i dette bildet? Er det også falske nyheter? Rubins forskning har ført til at hun har utviklet en slags satire-detektor, for satire mener hun kan gjenkjennes langs fem dimensjoner. Virkelige fake news er derimot så vanskelige å identifisere at selv ikke mennesker med kjennskap til fakta alltid er i stand til å avsløre dem.

Rubins svar på denne utfordringen er at “Automation is not enough; education is crucial. It’s a matter of activating critical thinking and providing as much assistance as we can to humans in distinguishing types of fakes.” Så kanskje er ikke løsningen i kampen mot fake news og alternative fakta kunstig intelligens i det hele tatt, men mer kunnskap? Kanskje vil det fremdeles være slik at naturlig dumhet ”Trumper” kunstig intelligens? Og kanskje er det bra for oss mennesker?

Nortura vil gjøre kumage om til menneskemat med hjelp fra fransk “vaskehjelp”

By
Julie Vissgren
-

Nortura Malvik satser på innovasjon og teknologi som på sikt kan gjøre kumage om til menneskemat.

(InnoMag opplyser om at Nortura er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

For noen år siden var bladmage, en av de fire magene til kua, blant slakteavfallet Nortura måtte betale mye for å bli kvitt – men nå er situasjonen en helt annen.

I likhet med mye annet som før ble betegnet som avfall, har innovasjon og teknologi gitt bærekraftige løsninger og verdifulle plussprodukter.

– Vi snakker over ti kilo per dyr som tidligere ble kastet, forklarer Øystein Sund, teknisk sjef ved Nortura Malvik.

Teknisk sjef ved Nortura Malvik, Øystein Sund.

Fransk vaskehjelp

Etter at de fikk på plass en egen linje med en bladmagevasker fra Frankrike kan de nå vaske bladmagen til en kvalitet som tilsvarer at det kan leveres som dyrefôr i Norge.

Målet er at de etter hvert skal kunne gjøre som danskene og som i mange andre land – utnytte det til humant forbruk.

– Vi søker om midler til å prøve å få til det. Bladmagevaskelinja har virkelig hatt livets rett. Etter en del prøving og innjustering i begynnelsen, har vi nå fått en linje som leverer et godt produkt, sier Sund.

Sund tror det ligger mange uoppdagede ressurser innen plussprodukter.

– Nye matvaner og nye markeder gjør at vi går en spennende framtid i møte. Her på Nortura Malvik føler vi at vi får være med på å bidra til å utvikle produkter som det tidligere ikke har vært tradisjon for.

– Stor etterspørsel

Sigurd Johannesson i Norilia bekrefter at det er et stort marked for bladmage i utlandet. I Europa og her hjemme er det imidlertid vomma, en av de andre magene til kua, som benyttes mest til mat og fabrikken på Egersund har også en bladmagevasker..

– Vi har sett en god vekst i vom-etterspørselen de siste årene, sier han.

En av Norges mest innovative

Nortura ble nylig kåret til et av de mest innovative selskapene i Norge i årets papirutgave av InnoMag, og Sund påpeker at det både ligger mye innsats og kompetanse bak en slik utmerkelse.

I juryens begrunnelse heter det blant annet at ” Nortura befester posisjonen som innovativt fyrtårn med stor villighet til å tenke nytt og jobber bevisst og grundig for å bli en sirkulærøkonomi-vinner, og de er allerede på god vei”.

Fem nyvinninger som kan revolusjonere helsesektoren

By
INNOMAG Newsroom
-

I vår eksponentielle tidsalder skjer det forandringer fra uke til uke innenfor mange ulike samfunnsområder, men det er få steder forandringene og nyvinningene har så potensielt stor innvirkning på livene våre som innenfor helsesektoren.

Nye løsninger, oppfinnelser og bruksområder for ny teknologi fører til at vi i fremtiden vil motta raskere, bedre og mer effektiv hjelp – både i nødsituasjoner og for eventuelle handikap eller helseutfordringer vi måtte ha.

Her er fem spennende eksempler på helseinnovasjoner som kan komme til å revolusjonere landskapet innenfor sine felt.

Prevensjonsapp erstatter p-piller

Den svenske kjernefysikeren Elina Berglund har allerede vært aktuell en stund med sin app Natural Cycles. Gjennom å måle kroppstemperaturen sin hver morgen og mate denne inn i appen kan denne gjennom en algoritme kalkulere hvorvidt man er fruktbar eller ikke den dagen. Tidlige forskningsundersøkelser har vist at appen er like sikker å bruke som konvensjonell prevensjon, og hvis reguleringsmyndigheter tillater det og tilliten hos publikum er stor nok kan den bli et eksempel på virkelig disruptiv innovasjon.

Måler blodsukker uten nålestikk

Apple jobber med å utvikle en ikke-invaderende blodsukkermåler, i følge CNBC. CEO Tim Cook har blitt observert gående rundt på Apples campus med en prototyp av apparatet, som i tillegg til å gjøre hverdagen enklere og fri for nålestikk for millioner av diabetikere også kan vise seg å revolusjonere hvordan vi spiser og drikker. For hvor fristende vil det være å drikke den sukkerholdige brusen når man kan observere i realtime hva slags konsekvenser den har for kropp og helse?

On demand-assistanse for synshemmede

Hvis du er blind eller synshemmet kan du allerede nå ta i bruk Be My Eyes, som kobler synshemmede som trenger hjelp med frivillige via videochat. Appen har per i dag 35 000 synshemmede brukere og over en halv million frivillige hjelpere over hele verden. Den synshemmede bruker kameraet på telefonen til å vise hjelperen det han trenger hjelp til å tyde eller lese, og får umiddelbar assistanse.

Startupen Aira tilbyr et lignende produkt, men har gått for mer ambisiøse teknologiske løsninger enn Be My Eyes. Gjennom å ta i bruk allerede eksisterende smartbriller som for eksempel Google glasses, ønsker de å koble den synshemmede med profesjonelle menneskelige aktører som kan assistere dem med de utfordringene de måtte ha. Det foreligger også planer om å utvikle assistanse basert på kunstig intelligens. Foreløpig er Aira kun tilgjengelig i USA.

Organprinting

3D-printet kroppsvev blir allerede brukt i legemiddeltesting, og selv om printing av biomateriale for det meste er på det eksperimentelle stadiet kan det være kortere vei til praktisk nytteverdi enn man forestiller seg. San Diego-firmaet Organovo har allerede lykkes med å integrere menneskelig levervev inn i mus, og håper å i løpet av de neste tre til fem årene kunne videreutvikle teknologien til en behandlingsform for kronisk leversvikt.

Livredderdroner

Droner har allerede en lang rekke bruksområder, men kan også komme til å spille en rolle i å redde menneskeliv, melder The Guardian. En undersøkelse ved Karolinska Institutt har vist at en drone utstyrt med hjertestarterutstyr, som ved ankomst kan tas i bruk av personer på stedet, når frem til ofre for hjertestans i gjennomsnitt 16 minutter raskere enn konvensjonelle utrykningsmidler.

Ved tilstander som hjertesvikt, der hvert minutt og sekund teller, kan en slik nedkorting i tiden før behandling mottas være med på å redde mange liv. Jakob Hollenberg, som er direktør for Senter for gjenopplivingsvitenskap på Karolinska Institutt, håper hjertestarterbærende droner kan tas i bruk i Sverige i løpet av ett til to år – og ønsker videre å undersøke muligheten for å ta teknologien i bruk ved andre medisinske nødsituasjoner, som ved trafikkulykker og allergiske reaksjoner.

Norske Hudyas: fra 0 til 143 millioner på 10 måneder

By
Julie Vissgren
-
Fra venstre: Pål Lauvrak CPO (chief product manager), Niclas Öst country manager Swe, Børge Leknes CEO, Carsten Müller country manager DK, Morten Kvam CMO, Greger Teigre Wedel CTO
For ti måneder siden ble Hudya grunnlagt av fire nordmenn, en svenske og en danske. Etter emisjonen vurderes selskapets verdi til 143 millioner.

 

Hudya ble grunnlagt for under ett år siden med en visjon om å forenkle kjøp av tradisjonelle forbrukertjenester.

 

– Det her er tjenester som vi alle har behov for. Men på tross av at digitaliseringen har forenklet hverdagen på de fleste områder i samfunnet, så har ingen enda lykkes med å etablere en praktisk løsning for å forenkle kjøpet av denne type tjenester. Vi tvinges fortsatt til å ha en mengde ulike avtaler, og vi får like mange ulike regninger å betale, sier Morten Kvam, CMO i Hudya i en pressemelding.

Derfor har Hudya utviklet en unik teknisk plattform som gjør det mulig for kunder å kunne kjøpe forbrukertjenester fra et og samme sted. Dessuten får man enkelt oversikt over sine avtaler og kan betale for samtlige tjenester på et og samme sted.

Plattformen lokker investorer
Hudyas visjon og den tekniske plattformen har raskt vekket interesse hos investorene. I slutten av juni avsluttet Hudya en emisjon på 14 millioner NOK, der Adolfsen Group – en av Norges største private arbeidsgivere – var en av de største investorene. Etter emisjonen vurderes Hudyas verdi til 143 millioner NOK.

– Emisjonen gir oss mulighet til å satse mer i Norge. Vi har nylig lansert Hudya strøm her, og vår første prioritet blir tilvekst til denne delen av selskapet. Når vi har bevist oss der kommer vi til å lansere like gode tjenester innenfor alle andre forbrukertjenester, sier Morten Kvam.

Hudya skal nå satse stort på å utvikle den tekniske plattformen ytterligere, og blant annet inverestere 15 millioner NOK i FoU. Innenfor rammen for den satsningen har Norges Forskningsråd tildelt Hudya et innovasonsbidrag til en verdi av 3 millioner NOK.

– Innovasjon kommer til å være nøkkelen til Hudyas fremgang, og Forskningsrådets bidrag er et veldig fint bevis på at vår tekniske plattform har et enormt potensial, sier Kvam.

Sikter på børsnotering
Etter den vellykkede emisjonen og raske tilveksten sikter Hudya nå mot å søke om børsnotering allerede etter sommeren.

–Vi har siktet mot børsnotering helt siden starten, ikke minst ettersom det sikrer transparens og innsyn på kapitalsiden. I og med at konsernet har hatt så rask vekst, velger vi nå og innlede denne prosessen tidligere en ventet, avslutter Kvam.

 

Rekordmange tror de vil skifte jobb neste halvår, viser ny undersøkelse

By
Julie Vissgren
-
Andelen ansatte i privat sektor som forventer å skifte jobb de neste seks månedene, er den høyeste på 10 år i Norge.
Det viser fersk mobilitetsundersøkelse, gjennomført i 33 land.

-Nordmenns appetitt og bevissthet på jobbskifte har aldri vært høyere siden vi startet med denne kvartalsvise pulsmålingen for 10 år siden. Nå viser viser mobilitetsindeksen at fem prosent flere arbeidstagere enn for bare tre måneder siden ser for seg at de har en ny arbeidsgiver i løpet av det neste halve året. Med det gjør Norge det største index-spranget blant alle de 33 landene i undersøkelsen, sier administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge i en pressemelding.

Randstad Workmonitor er verdens mest omfattende arbeidsmarkedsanalyse, og tar hvert kvartal pulsen på mer enn 25.000 ansatte i 33 land, i privat sektor. Undersøkelsen måler blant annet i hvilken grad den ansatte har byttet jobb siste halvår, eller forventer å skifte jobb innenfor det kommende halvåret.

-Fra 2007 har mobiliteten i arbeidsmarkedet økt kraftig i Norge, helt i takt med den internasjonale trenden. Men at Norge nå gjør et så kraftig sprang på indexen, fra første til andre kvartal, kan være et tydelig signal på endringene i arbeidsmarkedet kommer hurtigere og kraftigere til oss enn tidligere, sier Bøe.

I undersøkelsen svarer 17 prosent av de intervjuede norske arbeidstagerne at de har skiftet arbeidsgiver de siste seks månedene. Èn av tre oppgir dessuten at de enten er i aktiv søkerprosess, eller orienterer seg rundt i arbeidsmarkedet, hvilket innebærer en liten økning fra forrige kvartal. Denne temperaturmålingen viser altså at appetitten på nye utfordringer kan stige ut over i 2017.

-Nye jobber skapes, mens andre forsvinner. Endringene skjer hurtigere enn før. Jeg tror dette er en utvikling som både arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar til. Arbeidsgivere trenger stadig ny kompetanse, og vil ansette folk som innehar denne kompetansen. Samtidig ser vi at det å lære og utvikle seg blir viktigere og viktigere for de fleste ansatte, sier Bøe.

-Å skifte jobb kan nettopp være en slik mulighet for å lære noe nytt. For eksempel har den sterke økningen i nordmenn som ønsker å jobbe som konsulenter og vikarer være et tegn på nettopp viktigheten av skifte å jobb for å utvikle egen kompetanse, sier Eivind Bøe.

Randstad Workmonitor måler også de mest og minst tilfredse arbeidstagerne globalt. Jobbtilfredsheten er fortsatt høyest i India og Mexico (82 prosent), mens Østerrike (79 prosent) Danmark (79 prosent) og Norge (77 prosent) har de mest fornøyde arbeidstagerne i Europa.

Computerworld-redaktøren: Dette er de tre største tech-game-changerne akkurat nå

By
Julie Vissgren
-

I ukens sommerintervju har vi tatt en prat med sjefsredaktør Henning Meese i Computerworld om teknologi og dens påvirkningskraft på samfunnet. Endrer teknologien egentlig verden til det bedre? Og hva mener han er de tre største tech-oppfinnelsene verden står overfor i dag?

Navn og alder: Henning Meese (45)
Stilling: Publisher/adm. dir. i Computerworld
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Da må jeg slå et slag for Apple TV.
Dine tre favorittapper: Taxifix, tChess og Runkeeper
Beskriv deg selv med tre ord: Det overlater jeg til andre å ha en mening om.
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tja, at jeg ble kretsmester i turn i 1982 er ganske obskurt.
Hvordan kobler du av om sommeren? Huslig renovering på dagtid og rødvin på kveldstid. Forøvrig har jeg stor affinitet for rolig aktivitet i og rundt et basseng, fortrinnsvis i Spania.

Hvordan endte du opp som redaktør/medeier i Computerworld?

– Det har vært en gradvis prosess. Jeg startet journalistkarrieren i Finansavisen på slutten av 90-tallet. Ganske raskt ble jeg hentet til Computerworld. Dette var midt i dotcom-tiden og riften etter IT-journalister var stor. I forbindelse med interne rokkeringer i IDG – som den gang eide Computerworld – ble jeg i 2004 rykket opp til ansvarlig redaktør.

– Da IDG i 2013 bestemte seg for å selge virksomheten i Norge, åpnet det seg opp en mulighet til å kjøpe seg inn. Det var interessant av minst to årsaker. For det første var det i seg selv forlokkende å være medeier i sin egen arbeidsplass. For det andre mente vi at Computerworld var godt posisjonert til å lykkes brukbart i et ellers ganske vanskelig mediemarked.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er nok mer pragmatisk enn lidenskapelig, men som leder er jeg opptatt av å gi medarbeidere frihet og rom. Trivsel er bra i seg selv, men min klare erfaring er også at trivsel øker produktiviteten. Det skaper lojalitet til arbeidsplassen og virksomhetens misjon.

– Rent personlig er jeg opptatt av hvordan IT forandrer en del helt sentrale strukturer i samfunnet. IT-politikk får ikke veldig mye oppmerksomhet, men det er viktige prinsipper som daglig avveies i norske kommuner, etater og departementer. Vi trenger en befolkning som har innsyn i disse tingene. Enn så lenge er det imidlertid få som er opptatt av hvor de etiske grensene for et digitalt grenseforsvar bør gå eller hvordan vi skal skattlegge store globale it-selskaper for verdiskapningen de høster av i Norge.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– I Computerworld er det jo vår oppgave å holde oss orientert om slikt. Kildene våre er en blanding av forskning, offentlige utredninger, rapporter fra analysebyråer og andre medier. Hvis man er glad i foredrag er det også mye interessant å se på Ted.com eller Youtube.

Hvordan ser Computerworld ut i 2025?

– Det tror jeg ikke er så veldig annerledes enn i dag. En del av virksomheten vil basere seg på konferansevirksomhet. Det vil alltid være behov for en nøytral møteplass hvor kunder og leverandører kan møtes ansikt til ansikt. Den andre delen vil handle om redaksjonelt innhold av høy kvalitet som finansieres av leserne. Inntekter fra annonser vil sannsynligvis (hvis ikke tidsånden endrer seg radikalt) være neglisjerbar.

– Hvorvidt vi fremdeles kan forsvare å utgi en papiravis er en løpende økonomisk vurdering, men mye tyder vel på at vi i 2025 er et 100 prosent digitalt mediehus.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Det er få medieaktører som retter seg mot den profesjonelle delen av IT-sektoren i Norge. Dermed har ikke Computerworld mange konkurrenter. Generelt er det imidlertid ikke tvil om at mediesektoren presses hardt av spesielt Facebook og Google, som i dag stikker av med mesteparten av annonsekronene som tidligere tilfløt tradisjonelle medier. Denne forskyvningen har pågått over lang tid, og slik sett kan det ikke bli mye verre enn det er. Vi nærmer oss en ny balanse hvor mediehusene baserer virksomheten primært på brukerbetaling. Konsekvensen er åpenbart at journalistikken har blitt – og blir ytterligere – svekket. På en annen side er informasjonstilgangen i dag enormt mye bedre enn da papiravisene var enerådende, og dermed kan det argumenteres at det demokratiske regnskapet er noenlunde i vater likevel.

Det er delte meninger om hvorvidt teknologi vil gjøre forskjellene i verden større eller mindre. Hva er dine tanker omkring dette? 

– Til nå har ikke IT-revolusjonen hatt noen utjevnende effekt. Tvert imot har de økonomiske gevinstene stort sett endt opp hos aksjonærene i Apple, Facebook, Microsoft, Amazon og Google. Dette er selskaper som nå har en markedsverdi på størrelse med brutto nasjonalprodukt i mange land. Tall utarbeidet for den humanitære organisasjonen Oxfam, viser blant annet at de åtte rikeste personene i verden (som stort sett er gründerne av overnevnte selskaper) nå disponerer like mye verdier som den fattigste halvparten av verdens befolkning. Det bør være en vekker.

– Informasjonsteknologi har hatt en enorm positiv omveltende påvirkningskraft i hele verden. Det er likevel sterkt foruroligende at konsekvensen er en voldsom konsentrasjon av makt hos noen få private selskaper. Denne makten brukes blant annet til å begrense skatteutgifter, både gjennom skatteplanlegging og inngåelse av avtaler om subsidiering for å etablere virksomhet i ulike land – som medfører at det blir færre verdier å fordele til befolkningen. Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang uansett, men vi må på globalt nivå bli bedre til å fordele gevinstene av den teknologiske verdiskapningen bedre.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

  • «Big Data» fordi det gir enorme muligheter for ny innsikt og er en av forutsetningene for utvikling av systemer basert på kunstig intelligens (AI).
  • «Cloud Computing» fordi de økonomiske tyngdekreftene tvinger det frem. Det skaper store personvern-utfordringer, men er samtidig ekstremt brukervennlig.
  • «Robot-teknologi» fordi det erstatter menneskelig arbeidskraft. Hva vi som samfunn gjør med dem som blir erstattet, er et annet spørsmål.

Denne Facebook-dronen kan kunne gi hele verdens befolkning tilgang til internett

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Facebook

Facebook-dronen Aquila, som kan kunne gi internett til de omkring fire milliarder menneskene som ennå ikke har tilgang, har fullført sin første vellykkede testflyvning. 

– Når Aquila er klar, vil den være en flåte av fly som går på solenergi og som ved hjelp av stråler vil kunne gi internetttilkobling over hele verden”, skrev Mark Zuckerberg nylig på sin Facebook-konto.

Dette er den andre drone-testingen som har blitt gjort, men den første som kan beskrives som vellykket. Den første endte nemlig med en krasj-landing i juni i fjor, rapporterer The Yuma Sun.

I dag har 60 % av verdens befolkning fortsatt ikke tilgang til internett. 1.6 millarder av disse bor i distrikter uten tilgang på mobilt bredbånd. Å implimentere nettverksteknologi i disse områdene vil koste mye tid og penger. Aquila vil derimot kunne løse dette problemet mye fortere, tror Facebook.

Målet er at Aquila skal kunne fly i over tre måneder i strekk og gi internett til de mest avsidsliggende områdene i verden. Foreløpig ligger rekorden for å ha et ubemannet fly som går på solenergi i luften på to uker.

– Vi tror dette arbeidet aldri har vært viktigere enn det er i dag. Nye teknologier som Aquila vil gi milliarder av mennesker tilgang, en stemme og nye muligheter raskere og billigere enn hva som noen gang har vært mulig tidligere, skriver det sosiale nettverket på sin hjemmeside.

Posten Norge med nye miljømål: Skal være 100 % fornybare innen 2025

By
Julie Vissgren
-
FOTO: Søren Nielsen / Posten
Konsernet trapper opp ambisjonene med sin nye målsetning: «Posten og Bring – fornybar innen 2025». 

Posten og Bring har redusert utslippene åtte år på rad. Totalt har konsernet redusert CO2-utslippene med 43 prosent siden 2008 og innfridde dermed 2020-målet om 40 prosent reduksjon tre år før tiden, rapporterer de i en pressemelding.

I dag står den statseide post-leverandøren for omkring én prosent av de samlede CO2-utslippene innen transportsektoren i Norge, men dersom de klarer å oppfylle ambisjonen de har satt seg, vil de innen de neste åtte årene kun benytte seg av fornybare energikilder i biler og bygninger.

– Posten og Bring har lykkes med å ta en ledende posisjon innen klima og miljøarbeid i vår bransje – noe som legges merke til av både kunder og vår eier. Dette må vi fortsette med i årene som kommer, og derfor løfter vi nå blikket mot 2025, sier konsernsjef Tone Wille i pressemeldingen.

Nye løsninger

Det nye miljømålet krever at konsernet kontinuerlig vurderer fornybare løsninger og faser ut fossil energi, samt tester ny teknologi som etter hvert blir tilgjengelig. Det krever at sentrale forutsetninger er til stede, blant annet:

• Tilgjengelig bærekraftig fornybart drivstoff
• Utvikling av kjøretøy som kan benytte null- eller lavutslippsløsninger
• Fornybare løsninger må være konkurransedyktige med fossile løsninger

Miljømålet gjelder for egeneide kjøretøy og bygg, men Posten og Bring stiller også krav til sine leverandører. Kravene vil økes etter hvert som mulighetene for å redusere utslipp faller på plass. Konsernet er allerede i gang med å revidere og oppjustere de miljøkravene som stilles.

Regjeringen trer inn som medlem i Toppindustrisenteret DIGITALNORWAY

By
Julie Vissgren
-
Foto @ NTB
Regjeringen trer inn som medlem i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret. Samtidig utnevnes senteret til sekretariat for regjeringens digitale strategiprosess, DIGITAL21.
–Norske bedrifter trenger et digitaliseringsløft. At næringslivet selv tar initiativet til dette er flott. Ved å legge sekretariatet for DIGITAL21 til Toppindustrisenteret vil vi sikre at strategien svarer på næringslivets behov, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.
Mandag gikk Nærings- og fiskeridepartementet og næringsminister Monica Mæland inn som som medlem i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret. Samtidig pekte regjeringen ut Toppindustrisenteret som sekretariat for å lage Norges strategi for å digitalisere næringslivet, kalt DIGITAL21. En av sekretariatets oppgaver er å identifisere områder der Norge må være ledende internasjonalt.

–Vi må ta i bruk de nye teknologiske mulighetene, og vi må gjøre det raskt. Da er det viktig at næringslivet selv sitter i førersetet, sier næringsminister Monica Mæland.

– Digitaliseringen gir mange nye muligheter for norsk næringsliv. Men det krever at Norge utvikler verdensledende kompetanse på viktige, digitale områder. Idretten har vist hva som kreves for å vinne gull internasjonalt. Når vi nå går inn i digitaliseringen for fullt, må vi lære av idrettens erfaringer. Kompetanse og deling er viktige stikkord, sier styreleder Walter Qvam i DIGITALNORWAY.

Samarbeidsavtale

Påtroppende daglig leder Tor Olav Mørseth i Toppindustrisenteret er svært glad for oppdraget han har fått fra regjeringen – og å få Næringsdepartementet inn som et av senterets første medlemmer.

– For å være konkurransedyktige internasjonalt også i fremtiden, må norske selskaper øke tempoet på digitaliseringen. For å få til det trenger vi også offentlige myndigheter med på dugnaden, sier Mørseth.

Næringsminister Mæland er opptatt av at kompetansen DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret opparbeider seg også må kommer offentlige virksomheter til gode.

– Ved å gå inn som strategisk medlem i DigitalNorway oppnår vi økt digitalisering av både norsk næringsliv og statlige virksomheter, sier Mæland.

25 under 25: Slik skal de gjøre verden mer bærekraftig

By
Julie Vissgren
-

Etter å ha sett på FNs klimakonferanse, Cop21, satt den gang 18 år gamle Maiuran Loganathan igjen med inntrykket av at det vil kreve mer handling og mindre prat dersom man skal klare å nå bærekraftsmålene. Sammen med en gruppe engasjerte ungdommer, startet han innovasjonsprogrammet Young Sustainable Impact (YSI). I år fikk de inn søknader fra over 10 000 håpefulle gründere som kjempet om en plass i det prestisjefylte programmet.

(Artikkelen ble først utgitt i årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet. Kjøpt magasinet på Narvesen eller HER)

– Vi tror at innovasjon og entreprenørskap vil kunne løse alle verdensproblemer, sier intiativtaker Maiuran Longanathan, som også står bak Ediphy, læringsplattformen InnoMag skrev om i fjorårets utgave.

Målet til YSI, som ble startet av en gruppe engasjerte ungdommer i fjor, er nemlig å hjelpe unge talenter fra hele verden med å løse bærekraftsproblemer i samspill med erfarne og ressursterke personer. Dette gjøres gjennom et innovasjonsprogram, som i år er på hele fem måneder. Her blir de 25 utvalgte (under 25 år) delt opp i fem team som kommer til å jobbe med hvert sitt bærekraftsmål, basert på preferanser spesifisert i søknaden de sendte inn.

Hvert team får utdelt en teamleder som skal veilede dem på reisen. Med seg på laget har de fått med blant annet StartupLab, Future Leaders, Sands og DNV GL, som skal bidra med nettverk, lokaler og kunnskap.

Ettersom teamet består av mennesker fra hele verden, vil mesteparten av arbeidet foregå online. Her kommer deltagerne til å måtte løse oppgaver, gjøre research og ta del i virtuelle workshops sammen gjennom hele programmet.

– Vi ønsker at de skal bli vant til å jobbe online og gjøre avstanden mellom dem til en styrke. Hvis den teknisk sett største svakheten (avstanden), kan bli en av de største styrkene, har vi gjort mye riktig for senere implementering av produktetet/tjenesten de kommer frem til, forklarer programdirektør Didrik Strøhm (23 år).

Når teamene har valgt hvilke bærekraftsmål de ønsker å fokusere på, har de frem til midten av august til å identifisere hvilke muligheter og problemer som ligger innenfor bærekraftmålet sitt, og deretter komme opp med gode løsninger på problemet. I august vil alle de 25 deltagerne bli flydd inn til Oslo der de vil jobbe i 10 intense dager sammen med partnerne med prototyping og utvikling av konseptet. Den siste dagen skal deltagerne presentere ideen sin for et bord bestående av investorer, bedrifter og partnere.

– Målet er at minimum 80% av prosjektene skal bli til suksessfulle bedrifter.

Forventet 500 søkere fikk 10 0000

I fjor fikk programmet bare 50 søknader. I år økte antallet til 10 000, til teamets store overraskelse.

– Du kan jo forestille deg at vi ble litt satt ut da vi håpet på ca. 500 søkere og endte opp med å få over 10.000, sier Strøhm.

Mye av grunnen til at de fikk så mange søkere var endringer i arbeidskulturen, tror Loganathan.

– I år får deltagerne mulighet til å jobbe hvor de vil og når de vil, så lenge jobben blir gjort. Dette gjør at unge gründere fra hele verden har mulighet til å delta, noe som kan være en av årsakene til den kraftige stigningen i antall søknader. I tillegg var vi også flinke til å bruke kontaktnettverket vårt til å spre budskapet om programmet på sosiale medier.

Å velge ut 25 personer blant 10 0000 søkere må ha vært krevende. Hva baserte dere utvelgelsen på ?

–Vi valgte ikke nødvendigvis de 25 beste individene, men de 25 søkerne som til sammen utgjorde de beste teamene. Det var ekstremt krevende, men vi gjorde det vi kunne for å lage de beste gruppene basert på felles visjon, interesse og diversitet i kunnskap, bakgrunn og ferdigheter. I tillegg var et viktig kriterium det at de hadde tid nok til å være dedikert og involvert i de fem månedene som programmet pågår, og at de også ønsker å være med på å implementere løsningene i etterkant av programmet, sier Strøhm.

Blant årets søkerne var de mest populære bærekraftsmålene uten tvil god utdanning (70 %), utrydde fattigdom (40 %), god helse (39 %) og likestilling mellom kjønnene (38%). Et spennende resultat som også kom frem av statistikken, er at 46% av de 10.028 søkerne var kvinner.

– Av de 25 ble 13 menn og 12 kvinner fra 17 ulike nasjoner valgt ut. Med tanke på at hovedvekten av søkere var fra Midtøsten, Asia og Afrika, tyder dette på en positiv endring i likestilling.

Var det et bevisst valg at kjønnsfordelingen i programmet ble ca. 50 %? 

– Nei, vi valgte de 25 vi mente ville utgjøre de fem beste teamene. Vi hadde laget veldig objektive rammer for å bedømme hvem vi skulle ha med, og prøvde å fjerne subjektiviteten så langt det lot seg gjøre. At vi endte opp med en jevn fordeling av kjønn, er vi så klart veldig glade for, men nå var det tross alt 46% kvinner av de 10.000 som søkte – så det går veldig opp statistisk sett. Fire av de fem teambyggerne er også kvinner, og innad i YSI er det kjønnsbalanse. Jeg vil derimot understreke at dette ikke har vært bevisst, men heller har vært en utvelgelse basert på kvalifikasjoner hele veien, forklarer Strøhm.

Statistikken viser også at de 10.028 søkerne kom fra hele 170 forskjellige land. Av de 25 som kom med, er 15 av deltagerne fra Asia eller Midtøsten, mens ingen er fra Norden.

Hva tror dere er grunnen til det?

– Det var alt i alt svært få fra Norden som søkte. Jeg tror at grunnen til dette er at bærekraftsmålene betyr mer for mennesker som har kjent på kroppen effektene av de store globale problemene gjennom hele livet. Veldig mange av de som søkte, har jobbet med å gjøre verden til et bedre sted å være siden de var små, noe man sjelden ser i Norden, sier Loganathan.

Fra vesntre: Tilde Midtvedt (HR-direktør i YSI) , Maiuran Longanathan og Didrik Strøm sammen med Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth

Fra 20 under 20 til 25 under 25

I fjor var kurset på kun én uke i motsetning til fem måneder i år. Programmet besto også av 20 personer under 20 år, mens det i år består av 25 under 25 år.

– Dette betyr mer erfaring, større nettverk og høyere kunnskapsnivå. Vi har også opplevd en økning i antall ressurssterke mennesker og bedrifter som ønsker å støtte oppom YSI, noe vi tror kommer til å løfte programmet og deltagerne mye, sier Strøhm.

I fjor ble de 20 deltagerne fordelt på fire team, som jobbet med hver sitt prosjekt. To av de fire ideene er fortsatt under utvikling, kan han fortelle.

– Her har vi blant annet Aquasolis, som utvikler en maskin som lager drikkevann og ren elektrisitet av saltvann. De er nå i gang med investorsamtaler om prototyping.

– Vi har også Ecolyser, som ønsker å skape flere grønne byer ved bruk av geo-lokasjon og ved å måle lysforhold gjennom et kamera. Dette for å identifisere hvilke planter som er best å plante i hagen, hjemmet eller på kontoret.

Neste stopp Asia

Neste steg er å ekspandere internasjonalt og skape lokale YSI-programmer. Først ute er Kina, India og Sør-Korea.

– Vi har også fått henvendelser fra land som Kazakhstan, USA, Ethiopia, Kamerun og Brasil, så kanskje de blir de neste landene på listen, sier Strøhm.

Foreløpig har programmet ingen konkret forretningsmodell, men dette er også i ferd med å endre seg. Snart kan nemlig bedrifter betale YSI for å komme med forslag til løsninger som omhandler innovasjon og bærekraft. Såkalte ”E-cases”, forklarer 23-åringen.

–E-cases fungerer slik at vi får eller lager en problemstilling for den enkelte bedriften og sender ut et case som konkurranse til alle menneskene i kontaktdatabasen vår. Deretter samler vi alle idéene og lager en rapport basert på det. Dersom bedriften bestemmer seg for å gå videre med en av idéene, vil idèhaver kunne få muligheter til å få ta del i prosjektet.

– Målet er jo å skape et samspill mellom små og lokale operasjoner og store innovasjoner. Vi skal komme opp med løsninger som skaper ekte effekt i verden. Sånn som det er nå, mener vi det er altfor mye prat og altfor lite handling, men det håper jeg vi får en endring på nå, avslutter han.

AgriMare Bio SB er Europas nest beste studentbedrift

By
Julie Vissgren
-
Foto @ UE

Norske AgriMare Bio SB fra NTNU i Ålesund kapret andreplass under Europamesterskapen for studentbedrifter i Helsinki. 

– Å ta andreplass er helt fantastisk. Det er litt uvirkelig og har vel ikke helt gått opp for oss ennå, sier daglig leder Lene Stenseth til InnoMag.

For tre uker siden ble bedriften kåret til Norges beste,- og konkurrerte nå mot 19 andre lag fra 15 ulike nasjoner.

Hadde dere forventet å få en pallplass?

– Det var jo et utrolig høyt nivå. Det var mye variasjon og mye fokus på bærekraft, så vi var litt usikre på hvor mye dommerne ville vektlegge fiskenæringen. Men vi følte jo at vi hadde god kontroll på det vi skulle presentere hele veien, forteller hun.

AgriMare Bio SB har utviklet løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat. Børstemarken har høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den skal erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks.

Hva er planene fremover? 

– Først blir det en velfortjent ferie. Deretter blir det vel å opprette aksjeselskap, søke støtte og videreutvikle bedriften. Vi har blant annet blitt invitert til å delta på entreprenørskapsommerskole i Ålesund i regi av NTNU og MIT. Her håper vi å få masse ny kunnskap og inspirasjon som vi kan ta med oss videre på ferden, avslutter hun.

Ukens lederkommentar: – Om gode hjelpere, toleranse og homser

By
Truls Berg
-

Mens muslimene langsomt kommer seg etter ramadan og byene tømmes for kontorister og arbeidsfolk, fylles byen raskt opp av turister og transfestitter. Denne uken begynte med muslimenes Eid-fest og avsluttes med homoparader og utagerende fester. Under regnbuens fargespill viser Oslo seg frem i all sin mangfoldige prakt, og viser med all mulig tydelighet at kreativitet og innovasjon fordrer toleranse på mange plan.

Det var vel den amerikanske professoren Richard Florida som i boka «The Rise of the Creative Class» først pekte på at byers kreative klima påvirker næringslivets innovasjonsevne, og at de mest kreative byene også er de byene med mange kunstnere og homser. Vi påstår ikke at kreative endringsagenter må være verken homoseksuelle, kunstnere eller bohemer, men det er noe med den åpenheten, den annerledesheten og det mangfoldet som fenger. Tenk Berlin, Sydney og San Franscisco, eller Oslo. Noe sier oss at Florida ville stortrives i landets hovedstad som denne uka kjører toleransespaken til bunns og fremstår som Homoslo.

En av de nordmenn som virkelig kan kunsten å invitere til fest, er Petter Stordalen, og det er gledelig å se at han følger opp fjorårets invitasjon til norske gründere med en ny invitasjon, – vi applauderer og ønsker norske gründere lykke til med pitchen foran landets definitivt beste jordbærselger.

Festligheter og alkohol henger ofte sammen, vår artikkel om det norske innovative selskapet Kebony AS viser at selv alkohol kan anvendes kreativt. Det er bare å gratulere treprodusentvirksomheten med nye forskningsmidler, og et produkt som stadig vinner nye venner. Som det fremgår av artikkelen du kan lese HER, trenger selv innovative endringsagenter gode hjelpere, en rolle Drammensbedriften Nofas åpenbart har lykkes med å fylle.

Mens Norwegian nok en gang har flydd inn i en storm som virker noe oppblåst, har ukas gründercase valgt å satse på at det meste kan forsikres, – og da helst via smarttelefoner. Flere spennende gründercase kan du forøvrig lese i årets papirutgave av innovasjonsmagasinet, der vi presenterer 50 av Norges mest innovative startups akkurat nå.

Ukas innovasjonsblomst går til alle de som står på for å skape et tolerant og mangfoldig samfunn der hver enkelt av oss får lov og anledning til å være seg selv, enten man er jordbærselger, homse, endringsagent, gründer, eller alle fire.

Happy Friday – og riktig god sommer til alle våre lesere. Uansett breddegrad, legning og toleransefaktor!

Norske Kebony: Slik bruker de alkohol for å spare miljøet

By
Julie Vissgren
-

Det norske treprodusentfirmaet Kebony AS, bruker alkohol på innovativt vis for å spare miljøet. Nå har de fått 5 millioner over de neste tre årene til å utvikle en enda mer miljøvennlig produksjonsprosess.

(InnoMag opplyser om at Nofas er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

Utenpå ser de ut som vanlige litt brune planker. Planker til kledning, terrasser og tak. Men, selv om det er laget av furu har materialet en nesten evigvarende holdbarhet, og er helt uten miljøfarlige kjemikalier som finnes i vanlig impregnering. Det er ikke tilfeldig. Produktene fra Kebony er utviklet etter mange års forskning på bevaring av tre. Metoden går enkelt sagt ut på å proppe treverket fullt med furfurylalkohol, som er en alkohol som kommer fra spaltet avfall fra plantemateriale. Alkoholen blir blandet ut med vann, og presset inn i treverket i en trykktank. Når treet er fullt av «alkoholvannet» blir det overført til store ovner hvor plankene blir varmet opp til over 100 grader slik at vannet fordamper og treet blir herdet.

– Det skjer en spesiell reaksjon når furfurylalkoholen blir varmet opp inne i treverket. Det dannes en polymer, eller et slags plaststoff, som gjør at hele treverket blir modifisert. Når treverket kommer i kontakt med sopp og bakterier, kjenner de ikke igjen materialet som treverk som kan «spises», forklarer teknologisjef hos Kebony AS, Per Brynildsen i en pressemelding.

Å framstille metoden, og produktene til Kebony, har vært en lang prosess som har foregått gjennom mange år, helt siden den spede starten på slutten av 1990 tallet. Det startet med «oppfinnelsen» som var selve metoden å modifisere treet på. Siden har virksomheten blitt en lønnsom bedrift som selger produkter over hele verden. I fjor produserte de ca 18-20 000 kubikkmeter modifisert trevare, og bedriften med 80 ansatte i Norge og utlandet, omsatte for 200 millioner kroner. De har fått mange store investorer med på laget, blant annet Høegh, og flere utenlandske fond.

Brynildsen forteller at de har vært på listen Global Cleantech, The Guardians kåring over de 100 mest lovende miljøteknologiene i verden. I 2014 ble de valgt ut til å være teknologipioner for World Economic Forum. De var også det første utendørs holdbare treproduktet som fikk Svanemerket.

Selv om produktene selger godt både i Norge og i mange andre land i verden, jobber de stadig med å forbedre dem. De har en forsknings og utviklingsavdeling bestående av 9 personer med både doktorgrader og ulike ingeniørutdanninger. De samarbeider også med en rekke forskningsinstitutter i Norge og flere andre steder i verden, for å både teste eksisterende produkter og nye typer produkter.

Vil spare energi

De fem millionene de nå har fått, med hjelp fra Nofas, skal gå til å videreutvikle produksjonsmetodene med en målsetting om å spare både energi og kjemikaliebruk.

– Det vi ønsker å teste ut nå, er om det finnes andre måter å løse opp furfurylalkoholen på enn å blande den med vann, noe som vil gjøre det mulig å tørke materialene med lavere energiforbruk, og oppnå litt andre produktkvaliteter, forklarer Per Brynildsen.

Prosjektet startet våren 2017 og skal vare i tre og et halvt år.

Hovedproduktene til Kebony er utendørs kledning og dekke, terrasser og brygger. Halvparten av produksjonen selges utenfor Norge, i land som USA, Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia. Virksomheten til Kebony vokser stadig, og treproduksjon tar mye plass. Den første fabrikken startet opp på Herøya litt ut på 2000 tallet. Siden måtte de flytte til større lokaler og fikk tak i et fabrikklokale i Skien, litt lenger inn i fjorden. Neste skritt er å åpne en ny fabrikk i Antwerpen i Belgia som er planlagt å åpne rett etter nyttår i 2018, og som skal ha like stor produksjonskapasitet som fabrikken i Grenland.

– Vårt produkt har et stort uutnyttet potensiale, og vi har store muligheter til å fortsette veksten, sier Per Brynildsen.

Miljøvennlige alternativer har flere støttemuligheter

Bjart F. Lutnæs er ansvarlig konsulent for Kebony hos Nofas. Han sier følgende om Kebony:

– Kebony har et innovativt produkt, og satser på forskning for å utvikle produktet og produksjonsprosessen videre. De investerer i forskning og samarbeider med forskningsinstitusjoner for å utvikle produktet og prosessen sin. Det er vesentlig i forhold til å lykkes med å få støtte – slik Kebony har gjort gjennom flere runder.

Han trekker også fram at Kebony lager et miljøvennlig alternativ, noe som gir flere muligheter til å få støtte enn om det ikke hadde vært det.

Denne gangen er det Oslofjordfondet som skal finansiere forskningsprosjektet. Tidligere har Kebony både fått innvilget blant annet Skattefunnmidler, og midler fra BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena), et annet av Forskningsrådets store programmer.

Regjeringen lanserer ny lånegaranti: skal øke norsk eksport

By
Julie Vissgren
-
Regjeringen lanserer i dag en ny statlig lånegaranti for å øke eksporten av norskproduserte produkter.

– Norge trenger nye eksportkontrakter i mange næringer i årene som kommer. Bedriftene trenger å investere i ny teknologi, maskiner og utstyr. Statlige garantier kan være med på å skaffe bankfinansiering til disse investeringene, sier næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

– Staten bidrar allerede i dag med eksportrelatert finansiering. Den nye garantien møter nye behov som har oppstått i en vanskelig tid. For meg er det viktig at eksportbedrifter har best mulige rammevilkår. Den nye garantien er et eksempel på hvordan bedriftene, bankene og staten samarbeider om å få på plass treffsikre virkemidler, som vil kunne utløse eksport og skaffe flere arbeidsplasser i Norge, tror Mæland.
Garantien er utviklet etter innspill fra blant andre Norsk Industri og forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

– Garantien kan gis til alle banker som finansierer bedrifters investeringer i Norge. Investeringen må direkte eller indirekte føre til eksport. Både eksportøren selv og underleverandørene kan dra nytte av garantien, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.

Den nye garantien passer for langsiktige investeringer innen alle typer næringer som ønsker å vokse internasjonalt. For eksempel en eksportbedrift som ønsker å utvide produksjonen og søker banken sin om lån til investeringen. Banken søker GIEK om garanti for en del av lånet. Dersom bedriften er solid og investeringen lønnsom, vil GIEK kunne bidra.

Garantiene skal gis på markedsmessige vilkår, og GIEK skal dele risikoen med private banker. Mange andre land har tilsvarende ordninger. Tiltaket bidrar derfor til at norske eksportører har likere konkurransevilkår med konkurrentland.

Hittil har maritime bedrifter brukt GIEK mest, men den nye garantien vil kunne føre til at flere fastlandsnæringer følger etter. Garantien er en oppfølging av Industrimeldingen som regjeringen la frem i mars.

GIEK er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og usteder garantier på vegne av den norske stat. GIEK forvalter garantier på 90 milliarder kroner.

Fra i dag torsdag 29. juni kan altså bankene søke om den nye internasjonaliseringsgarantien på giek.no. Utstedte garantier vil inngå i GIEKs ramme på 145 milliarder kroner.

Norske ledere er motvillige til å investere i ny teknologi, viser ny undersøkelse

By
Julie Vissgren
-
Til tross for at syv av ti ledere i nordiske bedrifter frykter at dagens forretningsmodell er utdatert om fem år, er de ikke villige til å investere i ny teknologi.
Dette fremkommer i undersøkelsen Future Perspectives som Kairos Future har gjennomført på vegne av Tieto, nordens største IT-selskap.

– Norske bedriftsledere ser på startups og ny teknologi som de viktigste driverne for endring, men kun 18 prosent er villige til å foreta investeringer i ny teknologi. Dette er urovekkende, sier Christian Schøyen, country manager for Tieto Norge i en pressemlding.

Dramatisk endring


Tieto gjennomførte i 2016 og 2017 en studie blant 500 nordiske ledere fra et bredt spekter av bransjer i Sverige, Finland og Norge om deres syn på fremtiden. Disse intervjuene danner grunnlaget for resultatene av rapporten.

– Nordiske ledere er enige om én sak; forretningsmodeller blir raskere utdatert. De fleste mener at deres virksomhet vil endre seg dramatisk i løpet av få år. Utviklingen av de nye teknologidrevne selskaper bør ikke bli sett på som en trussel, men som en plattform for næringsutvikling og ny vekst. De mange vellykkede oppstartsselskaper vi klarer å få opp i Norge, viser at vi har gode muligheter til å samhandle og lede utviklingen av nye økosystemer, fortsetter Schøyen.


Resultatene viser at syv av ti bedriftsledere anslår at digitaliseringstakten og utviklingen av nye, disruptive forretningsmodeller vil skje raskere i løpet av de neste fem årene enn de foregående fem år. Syv av ti forventer også at endringen i deres egen sektor i hovedsak vil drives fra andre bransjer, med hovedvekt fra oppstartsselskaper.

I Norge forventer fire av ti bedriftsledere at teknologibaserte oppstartsselskaper driver etableringen av nye forretningsmodeller, noe som er lavere enn Sverige der halvparten mener dette, men høyere enn i Finland der kun tre av ti tror dette.

De spurte forventer at bedrifter innen bank og finans, media, detalj- og varehandel er de som vil rammes hardest av utviklingen. Undersøkelsen viser også at mange kvier seg for å investere i nye muligheter og ny teknologi, som for eksempel AI, nye e-handelsløsninger, e-læring eller smarte e-helseverktøy.

1...969798...185Page 97 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...