Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Erna Solberg: – Kampen mot arbeidsledighet er den aller viktigste

Bildet tatt fra hoyre.no

I helgen var det duket for Høyres landsmøte, der innovasjon, teknologi, skattereformer og næringsrettet forskning som tiltak for å bekjempe arbeidsledighet ble satt høyt på agendaen.

Det er ingen hemmelighet at Norge nå går gjennom en periode med en krevende omstilling av økonomien. Fokuset har lenge vært på viktigheten av å ruste landet for en ny tid hvor oljesektoren står for en mindre del av de offentlige inntektene og bidrar mindre til sysselsettingen enn vi nordmenn har vært vant til tidligere.

Kampen mot arbeidsledighet er den aller viktigste, sa Erna Solberg under landsmøtet, og her vil store selskapene og gründere spille en viktig rolle.

– Arbeidsledighet er en krise for de som rammes, og nå rammes altfor mange. Vi har ingen arbeidsplasser å miste. Derfor senker vi skattene og gjør skattesystemet mer konkurransedyktig, støtter teknologiutvikling som stimulerer til grønn omstilling, samt satser på innovasjon og næringsrettet forskning, sa Solberg.

Resolusjoner som ble vedtatt på landsmøtet for å stimulere til økonomisk vekst og flere arbeidsplasser er blant annet: å styrke det private norske eierskapet, fremme tiltak med sikte på å styrke private aktørers investeringen i unge, innovative bedrifter, forenkle regelverket for oppstartsbedrifter og kontakten med det offentlige, forbedre og forenkle virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge for å sikre at dette er tilpasset behovene for bedrifter i etableringsfasen, samt opprette en stipendordning for studenter og stipendiater som ønsker å bli gründere.

Høyre vil også ha lavere beskatning av norsk eierskap og av arbeid, blant annet gjennom fortsatt nedtrapping av formuesskatten.

Offentlig utvalg for delingsøkonomi

Delingsøkonomien har skapt stor debatt de siste årene, etter at selskaper som Uber og AirBnB tok over store deler av taxien og hotellmarkedet uten å eie en eneste bil eller hotellrom. Dette har gjort at flere har mistet jobben, men også gitt rom for at flere og flere kan skape sin egen arbeidsplasser. Til tross for at uenigheter rundt regulering har utfordret strukturene i det organiserte arbeidslivet, stiller regjeringen seg positive til nye forretningsmodeller innen delingsøkonomien dersom regelverket for å sikre like konkurransevilkår i samme markeder for nye og gamle aktører blir oppdatert. 4. mars oppnevnte de derfor ett offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan bidra til mer effektiv ressursbruk.

– Teknologi og innovasjon skaper mange nye muligheter, men også utfordringer. En sterk eiendomsrett og virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede, fremmer innovasjon og reduserer ulikhetene i samfunnet, sa Solberg.

Les alle Høyres vedtatte resolusjoner om arbeid og omstilling her

Sexy og innovative kommuner

– Offentlig sektor har aldri vært så sexy som nå, der “change is the new normal”, sier Petra Nilsson Andersen fra Oslo kommune på kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) sitt frokostseminar. 

Petra Nilsson Andersen, Byrådsavdeling for eldre og sosiale entreprenører tjenester  i Oslo kommune har følgende å si:

– Vi må tenke innovativt og åpne opp for ideer som kommer utenfra. Offentlig sektor har aldri vært så sexy som nå, med alle de utfordringer som finnes når det gjelder velferdsstaten. Det handler om mennesker. Vi må ha innovasjon inn i kjernen for å bli bedre på å møte innbyggernes behov, sier Petra som kaller seg for intraprenør.

KS frokostseminar
KS frokostseminar

Sentrale funn i rapporten

Sosiale entreprenører operer inn mot ulike deler av offentlig sektor der hovedområdene er arbeidsinkludering, eldreomsorg, skole og oppvekst. Rapporten viser at informantene i kommunene er usikre på hvordan sosialt entreprenørskap skal forstås og hva slags potensial det kan ha i en kommune. Sosiale entreprenører på sin side, opplever at det er vanskelig å nå frem til beslutningstakere i kommunene.

Er dette enda en rapport, mer mat for forskere som har fått penger til å intervjue et snevert utvalg av sosiale entreprenører, for deretter å presentere funn som er generelle og lite nye?

Nei, går vi inn i rapporten ser vi at kommunens rolle vektlegges, og samspillet og dynamikken mellom den sosiale entreprenøren. Dette vet vi lite om, og rapporten er derfor et viktig bidrag til økt kunnskap.

På sitt beste kan sosiale entreprenører være partnere, enten i form av innovative løsninger på allerede identifiserte problemer eller løsninger på problemer kommunene ikke var klar over at de hadde.

Veien videre

I selve fenomenet «innovasjon» ligger det at det skapes noe nytt som ikke eksisterte før, og som man dermed ikke har forutsetninger for å bestille, slår rapporten fast. Utfordringen derimot ligger i manglende kompetanse om hva innovasjon er, og at sosial entreprenørskapsrollen kan være en katalysator for dette.

KS vil utvikle problemstillinger i videre arbeid med temaet, og skape grunnlag for å utvikle en politikk på feltet. Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt entreprenørskap og Innovasjon har følgende innspill til KS:

– Læringslaboratorium er et eksperimenterende fora hvor kommunikasjon mellom de ulike aktørene er i fokus. Her skapes et klima for lokal samhandling gjennom å utforske ressurser og muligheter for endring. Medvirkning er essensielt, og erfaringen er at den gir forståelse, kunnskap og handling på kort tid, sier innovatøren.
Prosjektet Sosiale entreprenører – partnerskap for nye løsninger er utført av Uni Research Rokkansenteret (prosjektledelsen) i samarbeid med ISF, Nibr og det europeiske forskernettverket.

Les rapporten med tittel “Sosiale entreprenører – partnerskap for nye løsninger, fra KS frokostseminar her. 

Les mer om: Å koke suppe på spiker 

InnoMag opplyser om at Bitten Schei har etablert Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon sammen med Hilde Dalen og Thea Emilie Dalen Dille.

Hvem stakk av med ukens Innovasjonsblomst og kaktus?

 

Alt har ikke alltid gått på skinner for gründer, risktager og næringslivsleder Bjørn Kjos, men denne uken hadde han all grunn til å smile etter at aksjene til Bank Norwegian skjøt i været på onsdag. Kursoppgangen tilsvarer en verdiøkning på hele 3 milliarder kroner – og det på én dag!

Etter en oppgang på hele 33 prosent, verdsettes nå banken til 11,6 milliarder kroner. Av dette kan flyselskapet Norwegian notere seg for en verdiøkning på sine aksjer på 572 millioner kroner, til 2,3 milliarder kroner. Det utgjør 65,7 kroner pr. Norwegian-aksje.

Ifølge Bjørn Kjos’ selvbiografi «Høyt og lavt», var det sønnen Lars Ola Kjos som først kom på ideen om å danne Bank Norwegian:

”Vi kan jo lage vår egen bank. Det er vi som har kundene og som kan gi kundene poeng når de handler, og som de igjen kan bruke på billetter. Lager vi en egen bank, slår vi to fluer i ett smekk”, sa han ifølge Bjørn Kjos sin bok.

Vel vitende om at flere så på ideen om å etablere en bank som aldeles hårreisende, gjorde Kjos det allikevel, og 9 år etter at banken ble lansert kan den skryte på seg å ha en verdi på (nesten) lik linje med flyselskapet.

På grunn av knallhard konkurranse, fallende oljepriser og den mildt sagt omdiskuterte flyseteavgiften, er det er ingen hemmelighet at norske flyselskaper sliter, men med etableringen av Bank Norwegian har Kjos vist at det i noen tilfeller lønner seg å ta risker – og det er jo nettopp det god innovasjon handler om! Vi gratulerer Kjos og Norwegian med de imponerende tallene og overleverer herved ukens Innovasjonsblomst til dem!

Ukens kaktus går denne uken til Norges største bank, som dessverre viser at det noen ganger er langt mellom liv og lære. DNB har vært under hard kritikk denne uken etter at det ble kjent at flere i konsernet skal ha lagt til rette for at formuende kunder kunne skjule store penger i skatteparadiset Seychellene for mulig å kunne unngå beskatning. Fra 2006 til 2009 organiserte DNBs datterselskap DNB Luxembourg i alt 44 postboksselskaper på Seychellene for sine kunder. Statsledere, milliardærer og over 200 nordmenn er blandt de omtalte i de over 11 millionene dokumentene den tyske avisen Süddeutsche Zeitung fikk fra en hemmelig kilde. Samtidig som DNB forteller næringsministeren at de ikke holder på med slik virksomhet, er det tydelig for oss at de helt bevisst har lagt til rette for skatteunndragelse. Vi i InnoMag mener at dette er nok et trist eksempel der norske ledere forsøker å vaske hendene sine i stedet for å ta konsekvensen av sine egne handlinger.

Har du noen formening om hvem som fortjener neste ukes Innovasjonsblomst og kaktus? Da inviterer InnoMag nettopp DEG til å komme med forslag!

 

– Vi må tenke at endring er det normale

Steffen Sutorius mener det fortsatt ligger et uførløst potensial i å koordinere og samordne utviklingen av offentlig sektor. 2. mai tiltrer han i stillingen som Difis nye direktør, der innovasjon, omstilling og tettere samarbeid med privat sektor vil stå høyt på agendaen.  

Navn og alder: Steffen Sutorius (46)
Favorittduppeditt: Mobilen
Dine tre favorittapper: LinkedIn, VG og DN
Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet, rettferdig og uformell
Hvordan kobler du av om våren? Våren er en fin tid til å være ute sammen med gode venner. Det er herlig å kunne spise ute og nyte den første varmen fra solen. Ellers er jo også påsken en fin tid for en tur på fjellet eller til varmere strøk for komme sommeren litt i forkjøpet.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør/kommer til å gjøre?

Jeg er veldig interessert i både sport og bil. Men den viktigste lidenskapen for jobben i Difi er nok å utgjøre en forskjell. Difi skal være en pådriver for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Samfunnsoppdraget til Difi gir en enorm mulighet til å skape merverdi for samfunnet.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Det som inspirerer mest er å vite at endringer kan gi de vi er til for bedre og rimeligere tjenester. Slike endringer er nødvendige for at Norge fortsatt skal sikre god velferd for sine innbyggere i fremtiden. Jeg blir også inspirert av å lytte til og lære av dyktige offentlige og private aktører som har høstet verdifulle erfaringer på godt og vondt fra tidligere omstillinger.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Det er mange som mener mye om fremtiden. Det viktigste vil være å lytte til mine kollegaer i Difi og våre viktigste samarbeidspartnere når jeg starter jobben 2. mai. Det er mange som har verdifull innsikt i utfordringene vi står overfor, og kloke tanker om hvordan vi bør møte dem. For meg er det viktig å starte denne dialogen og dette samarbeidet så snart som mulig.

Hvorfor søkte du på stillingen som direktør for Difi?

For meg er stillingen en mulighet til å utgjøre en forskjell. Samfunnsoppdraget til Difi som spydspiss for moderniseringen av offentlig sektor er noe av det mest meningsfylte jeg kan tenke meg. Jeg mener det fortsatt ligger et uførløst potensial i å koordinere og samordne utviklingen av offentlig sektor. For å lykkes, må jeg og medarbeiderne i Difi skape resultater sammen med andre offentlige og private aktører. Dette er både givende og motiverende.

Hvorfor tror du at du ble valgt som ny direktør for Difi?

For meg var det viktig å finne ut om jeg var direktøren Difi trengte. Derfor presenterte jeg mine tanker for departementet om hvordan Difi kan ta et større strategisk ansvar innenfor ledelse og organisering, digitalisering av offentlig sektor og offentlige innkjøp. Det tror jeg var avklarende for begge parter. Jeg har også erfaring fra Difis ansvarsområder i tidligere stillinger, blant annet som ansvarlig for et stort omstillings – og digitaliseringsprosjekt til over 1 milliard kroner.

 Hvordan ser Difi ut i 2020? (hva har endret seg siden du tok over)

Jeg starter først i Difi 2. mai. For meg er det avgjørende å lytte til kollegaer og samarbeidspartnere før jeg har sterke meninger om fremtiden. Helt overordnet må eiere, samarbeidspartnere og interessenter erfare at Difi har vært og er en strategisk og anerkjent katalysator i utviklingen og omstillingen av offentlig sektor i 2020.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Utfordrere som tenker nytt og annerledes på ulike måter er verdifulle og helt nødvendige for å drive innovasjon. Jeg tror vi vil og bør bli utfordret av bedrifter som ikke er bundet opp i tradisjonelle løsninger. De har fordelen av at de kan bygge opp sin virksomhet uten å være bundet av historiske løsninger. Ellers vil nok flere bransjer utfordre oss på samme måte som bankene og finansbransjen har vært flinke til med sine selvbetjeningsløsninger. I tillegg har vi dyktige bransjeforeninger som både har meninger og kompetanse.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Difi nå og hvor stor rolle tror du innovasjon vil spille for Difi i tiden fremover ? 

Etter som jeg ikke har startet jobben i Difi, verken kan eller vil sette karakter på hvor høyt innovasjon er forankret i Difi. Ordet innovasjon stammer jo fra det latinske ordet «innovare», som betyr fornye. Samfunnsoppdrag til Difi er nettopp å fornye offentlig sektor. Derfor er det ingen tvil om at innovasjon vil spille en stor rolle for Difi i årene som kommer.

Hvordan tror du Difis kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Kommunikasjon er et område som er særdeles viktig for Difi på mange måter, også for å lykkes med digitalisering. Digitalisering handler om langt mer enn teknologi. Det er lett å svare at mange av Difis tjenester vil bli mer digitaliserte og selvbetjente i fremtiden. For eksempel er relevant innhold og et klart språk en forutsetning for å skape brukervennlige digitale tjenester. Vi vet også at endringsprosesser, som modernisering og omstilling av offentlig sektor er avhengig av god kommunikasjon – både internt og eksternt. I tillegg må Difi bruke kommunikasjon til å skape dialog og gode relasjoner med de som styrer oss, våre brukere, samarbeidspartnere og interessenter. Difi må også kunne kommunisere dagens situasjon, hva som er vårt felles målbilde og prosjekt og i hvilken grad vi oppnår målene vi har satt oss. Dette vil bli viktige byggesteiner i Difis kommunikasjonsstrategi.

I tidligere intervju for Digi har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gått ut og sagt at “Difi skal være en spydspiss for omstilling i offentlig sektor”. Er du enig? Hvis ja, på hvilken måte?

Ja, det er jeg helt enig i, og jeg er veldig glad for at statsråd Sanner har uttalt dette så tydelig. Dette ligger også til en viss grad i samfunnsoppdraget til Difi allerede. Evalueringen viser at flere offentlige virksomheter ønsker at Difi skal ta denne rollen i enda større grad. Jeg tror de fleste er enige om at bedre koordinering og samordning av offentlige omstillingsprosesser kan gi store besparelser og større gevinster i fremtiden. Dette er ikke en oppgave Difi kan eller skal gjennomføre alene. Det er avgjørende at Difi oppnår gode relasjoner med andre offentlige virksomheter og er en respektert bidragsyter i offentlige omstillingsprosesser.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg er veldig optimistisk til omstillingen av både offentlig og privat sektor. Det må man være som leder av Difi. Det viktigste er at vi har en felles strategi for omstillingsprosessen som ligger foran oss, og vi må ha stor gjennomføringskraft. Norge har en velfungerende offentlig sektor med mange velferdsgoder. For at vi skal kunne opprettholde de samme velferdsgodene, kan vi ikke skyve nødvendige omstillingsprosesser foran oss. Dette betyr at alle virksomheter kontinuerlig må forbedre og effektivisere sine tjenester. Kontinuerlig forbedring er en naturlig del av agendaen til både private og offentlige virksomheter. I Norge vil vi på kort og mellomlang sikt oppleve en eldrebølge som krever større ressurser fra det offentlige. Vi er helt avhengige av velferdsteknologi og digitalisering for å møte eldrebølgen. I tillegg har inntektene fra oljevirksomheten vært synkende de siste årene. Alt dette betyr at vi ikke kan opprettholde dagens velferdsgoder uten omstillinger i offentlig sektor. Jo tidligere og bedre vi gjennomfører dem, jo bedre blir det for kommende generasjoner. Vi må tenke at endring er det normale.

Regjeringen har i større grad enn tidligere lagt vekt på mer samarbeid mellom privat og offentlig sektor som metode for å oppnå best mulig resultat. I hvilken grad ser du for deg at Difi vil komme til å være en pådriver for større samarbeid mellom offentlig og privat sektor?

Mange virksomheter i privat sektor har vært gjennom store omstillinger. Bank – og finansbransjen er et godt eksempel som har lykkes med sine selvbetjeningsløsninger. Jeg mener det er viktig at det offentlige trekker lærdom fra alle gode krefter, inkludert privat næringsliv og deres omstillingsprosesser. Innovasjon handler i stor grad om å lære av andre, og innovative anskaffelser handler også om å lytte til leverandører og å være åpne for nye tanker og løsninger. Vi kan lære mye av andres suksesser, utfordringer og feilskjær. Vi må bli flinkere til å snakke om og dele våre feil, som ofte er de mest verdifulle erfaringene. På noen områder kan det helt sikkert også være andre synergier ved et tettere samarbeid med privat sektor. Det vil derfor også vært sentralt for Difi å ha et godt nettverk i privat sektor fremover. Difi verken skal eller kan modernisere offentlig sektor alene – vi skal skape resultater sammen med andre. Det gleder jeg meg til.

Vårstemning – om 3 undervurderte verdier og én overvurdert- som kan ødelegge alt

For noen dager siden ga jeg stafettpinnen i Innovation Forum Norway videre til min etterfølger, og det medførte at tankene fløy tilbake til da jeg startet mitt første selskap, i forrige årtusen –  før internettet og på en tid da entreprenørskap ble sett på som reinspikka galskap. I dag drømmer 5 av 10 om å starte  noe eget, og det har aldri vært så billig å starte opp som nå.  Det har for øvrig heller aldri vært så billig å  låne penger og så dyrt å ha penger.

Det har vært en revolusjon i måten samfunnet oppfatter entreprenører på, men veien fra idé til resultat, er fortsatt både humpete, krevende og dårlig skiltet. Her har Innomag.no en jobb å gjøre, – det handler om å være på lag med endringsagentene og fremme økt digital innsikt.

Min tro på at fremtiden er digital og nettverksbasert, er like stor i dag som for 25 år siden. Jeg er også overbevist om at verdien av inspirasjon, innovasjon og innsikt i mange virksomheter fortsatt er undervurdert!

 La oss derfor bruke anledningen til å drepe tre seiglivede myter;

  1. 1. Vår tids talenter er IKKE hvileløse nomader på jakt etter kortsiktige gevinster. De søker virksomheter som evner å skape sunn og grønn vekst. Dyktige medarbeidere har behov for å føle seg involvert, ivaretatt og informert. Ledere som lykkes med å hente ut potensialet i den inspirerte kapitalen vil være de som vinner. Derfor er Inspirasjon viktigere enn noensinne!
  2. Vår tids kunder er IKKE uengasjerte, uinteresserte forbrukere som hopper fra produkt til produkt. De søker løsninger som er bedre, raskere og mer verdiøkende.  Krevende kunder ønsker derfor løsninger som begeistrer, berører og beriker. Ledere som innser at det som var godt nok i går ikke holder mål i morgen, vil være de som vinner. Derfor er Innovasjon viktigere enn noensinne!
  3. Vår tids ledere er IKKE profittjegere uten evne og vilje til å tenke på annet enn rene materielle goder. De søker løsninger som bidrar til å skape en bedre verden. Engasjerte ledere innser at nye kommunikasjonskanaler er digitale, direkte og dialogorienterte. Ledere som evner å kommunisere på måter som engasjerer og skaper konkurransefordeler, vil være de som vinner. Derfor er Innsikt viktigere enn noensinne!

Realiteten er at nye tider krever nye grep. Oppfordringen til deg som leser dette er at det er på tide å stille seg på lag med endringsagentene.  Min påstand er at det vil gå deg godt om du evner å skape merverdier og hjelpe talentene med å jobbe smartere, samt legge til rette for kontinuerlig utvikling og læring. Det handler om å hente ut kreativitetseffekten og skape en kultur som oppmuntrer til kontinuerlig skaperkraft –kunsten å prøve, feile raskt og endre intelligent.

Er så dette nok? Nei – ikke helt. Du må også hente ut IT-effekten ved å sørge for at teknologien endres fra å være et støttehjul til å bli selve drivhjulet. Det handler om å utnytte informasjonshavet på måter som fjerner usikkerhet og øker informasjonsgevinstene – kall det gjerne digitalisering.

Hva kan så ødelegge idyllen?

Problemet er at altfor mange virksomheter forelsker seg i sitt eget speilbilde og sin egen suksess – de går rett og slett i suksessfellen. Overbevist om sin egen fortreffelighet fortsetter de med samme oppskrift som i sin tid brakte dem suksess, uten å ta hensyn til at verden endrer seg. Blinde for nye konkurrenter og bransjeglidninger lukker de øynene for at nye aktører med bedre kundekontakt i 2016 kan stjele store posisjoner overraskende raskt.

Kjære leser, ikke gå i den fellen og lykke til med å spille på det nye vinnerlaget – change is the only constant, som den greske filosofen Heraclitus allerede for 2500 år siden sa. Kongeriket trenger oss som aldri før!

 

Pitchet seg til finalen i Venture Cup 2016

Hold mottok premie på 6000,-, 3 måneders inkubatorplass på StartUp Lab, 500,- i gavekort fra Nabobil.no, samt finaleplass.

BI-studenter gikk av med seieren i den regionale finalen til Venture Cup 2016 etter at 8 finalister fikk pitche sin ide for et fullsatt publikum i bakgården på MESH igår kveld.   

Venture Cup 2016 gikk av stabelen igår, hvor studenter fra Østlandet fikk presentere sin ide foran et dommerpanel bestående av representanter fra Innovasjon Norge, McKinsey & Company, Alliance Venture og Ungt Entreprenørskap. Etter første runde sto det igjen 8 finalister.

Med forsvarsadvokat og lokalpolitiker Geir Lippestad i spissen valgte dommerne å kåre teamet Hold, bestående av BI-studentene Anders Holm, Maths Mathisen og Vinoth Vinaya til vinnere av Venture Cup region Øst, og de går derfor videre til den nasjonale finalen, sammen med vinnere fra de fire andre regionene, som arrangers i Bergen i oktober.

– Vi i Start BI og Start UiO er godt fornøyd med gjennomføringen av arrangementet. Flere måneders slit har nå endelig resultert i en spennende og innovativ aften, med mange interessante pitcher og engasjerte studenter. Det er veldig hyggelig å oppleve en slik positiv stemning og et slikt engasjement, sier prosjektansvarlig Jon Laugen.

Rina Sunder blir ny leder for IFN

Styret i Innovation Forum Norway har ansatt Rina Sunder som daglig leder.

– Vi er svært glade for å knytte til oss Rina Sunder som daglig leder for Innovation Forum Norway (IFN), sier styreleder Anders H. Lier. Rina er meget kvalifisert for denne jobben gjennom sin solide formalia kompetanse. Vi har vektlagt at Rina ikke er et lineært valg. Hun har en solid internasjonal bakgrunn og har et sterkt nettverk innen det offentlige og det politiske. Rina vil jobbe i hele spennet mellom administrativ jobbing til strategisk medlemsutvikling og påvirkning langs de tre aksene i strategien; individ, virksomhet og offentlig.

– Med utfordringene Norge i dag står overfor, er innovasjonspolitikk viktigere enn noen gang fordi det er nøkkelen til virksomheters konkurranseevne og bærekraftig vekst – om det er produktinnovasjon, markedsinnovasjon, prosessinnovasjon eller organisatorisk innovasjon. Gitt IFNs spennende medlemsbase, brede faggrupper og meget kompetente styre er forumet godt rustet til å fortsette å være en aktiv pådriver i samfunnsdebatten. Det er med stor ydmykhet jeg ser fram til å lære, lytte og bli bedre kjent med alle medlemmene, samt ta IFN videre sammen med styret», sier Rina.

Rina Sunder kommer fra stillingen som styreleder og daglig leder i Norway India Chamber of Commerce and Industry. Hun har tidligere etablert EnteringINDIa, vært investor, samt jobbet som konsulent i Geelmuyden.Kiese.

Hun tiltrer i stillingen første uken i april.

For mer informasjon kontakt:

Anders H. Lier, styreleder Innovation Forum Norway, telefon: 95284360 / anders.lier@enoro.com

Rina Sunder, leder Innovation Forum Norway, telefon 91006101 / rina.sunder@enteringindia.com

Om Innovation Forum Norway:

Innovation Forum Norway’s oppgave er å skape et nasjonalt kraftsenter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Forumet sitt verdiløfte er å gjøre Norge til en innovasjonsvinner, skape økt nytte og konkurransekraft for samfunnet, deltagende foretak og for det enkelte medlem. Vi har nærmere 100 virksomheter som er medlemmer hos oss med mer enn 500 innovasjonsprofesjonelle i nettverket.

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

– A standardized approach to subsea technology will enable faster innovation, says DNV GL

Photo by Ken Lund/Flickr

DNV GL calls for a standardized system qualification approach and joint industry effort in order to enable faster technology innovation and value creation in subsea.

New subsea technologies and systems must be qualified before use to build confidence that they will function as intended. However, according to DNV GL, current subsea technology qualification (TQ) processes can be inefficient, time consuming and variations in methodology impede industry players from leveraging on each other’s results.

A new position paper “Subsea system qualification: Towards a standardized approach’” by DNV GL’s Strategic Research & Innovation unit, thus proposes a joint industry effort in three steps to enable more effective technology development and implementation in the field:

1) Establish common industry principles, and consolidate a common framework for system qualification founded on existing industry procedures

2) Develop a methodology to standardize system qualification for common use across the upstream oil and gas industry

3) Pilot and demonstrate the developed methodology and roll-out a Recommended Practice.

– Developing a standardized approach to subsea technology qualification will enable companies to leverage on each other’s qualification efforts and results, reduce the overall development time and ultimately enable faster innovation in the subsea sector,” says Tore Myhrvold, researcher and lead author of the paper, DNV GL.

How to fight poverty with a mobile phone

Photo by: Dinuraj K/Flickr

Thanks to the power of mobile technology, people in rural India are now able to get access to vital necessities such as clean water and school tuition fee support.

“Why can we put a mobile phone in everybody’s hand, but we are not delivering electricity or water or education or healthcare, or any of these things that are far more important?, Akanksha Hazari, one of India’s most promising tech entrepreneurs asked herself.

According to an article written by Britni Danielle for TakePart, Hazari used to volunteer with TechnoServe, an organization that uses business solutions to fight poverty. During her time working as a consultant in several rural villages in India, she discovered that the residents didn´t have access to clean water, but, surprisingly enough, had access to a mobile phone. In fact, approximately 80 % of India´s poorest households own a mobile phone, whereas 76 billion Indians lack access to clean water, according to WaterAid.

As a way help underserved communities, Hazari thus decided to start her own data company called  M.Paani, which helps Indians with mobile access to earn rewards for in-network shopping, such as food and household supplies, that later can be traded in for other necessities, such as water filters or school tuition fee support.

The idea, that has managed to connect India’s low-income consumers to the digital economy, has earned her the Hult Prize and 1 million dollars in seed money to get the company off the ground. Hazari hopes that her company will continue to empowering both consumers and local business owners to “achieve aspirations, bridge access to basic services, and enhance overall quality of life.”

Read the full article here.

Virkesjefen fronter sosial innovasjon

– Nå må vi få med oss regjeringen i satsingen på bærekraftige sosiale entreprenører, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

InnoMag har tatt turen opp til Solli plass og satt seg ned med Virkelederen som selv betegner seg som utvikler. Vibeke har akkurat fylt 60, men det gjør ingenting, – fra femti og oppover har det bare vært topp, ler hun. Det oser av energi og utvikleren fra Virke har nå etablert et bransjefellesskap og et talerør for sosiale entreprenører og innovatører i Virke sosial innovasjon.

Heiagjengleder med både visjoner og ambisjoner!

– Virke er som kjent en hovedorganisasjon med mer enn 20.000 virksomheter, fordelt på ca. 260 ulike bransjer, alle innenfor handel -og tjeneste næringene. For meg er det viktig å heie på de som er interessert i å bygge og drive virksomheter i privat sektor i Norge. Vi jobber med både politiske, næringspolitiske og økonomiske rammebetingelser. Og vi jobber med alt det som er knyttet til det å være leder, driver og eier. Jeg ønsker at vi skal ha Norges beste arbeidsgivere i Virke. Det gjelder også for de som vil starte noe. Det handler om å være der å hjelpe de med nettverk og arenaer, og også gi faglig hjelp når det måtte være nødvendig.

– Da jeg tok jobben for 14 år siden var det fordi jeg ønsket å være med å påvirke utviklingen av norsk arbeidsliv. Jeg har nok alltid hatt i meg en intraprenør, og jeg elsker å være med å skape og få til noe og se resultater. Derfor har jeg vært opptatt av at Virke skal være en organisasjon som ligner en bedrift og hvor vi selv tester ut det vi anbefaler våre medlemmer å gjøre.

– Jeg har vært engasjert i organisasjonen Ungt entreprenørskap i 10 år. Det har jeg valgt å prioritere fordi for meg begynner påvirkningen av norsk arbeidsliv allerede i skolen. Det handler om å skape fremtidens gode arbeidsliv.

Hva er det mest innovative du har gjort i ditt liv?

– Jeg er nok en ”Jack of All Trades” med ganske variert bakgrunn både fra offentlig og privat sektor, inkludert politisk erfaring. Men jeg er nok først og fremst en person med et stort engasjement om å ville skape og gjøre, det har vært min viktigste driver hele veien.

Opprinnelig tok jeg utdanning som radiograf – en tre årig helsefaglig utdanning med spesialisering innenfor stråleterapi på Radiumhospitalet, hvor jeg også bygget opp Norsk Radiograf Forbund.

– Etterhvert ble jeg rastløs og stilte jeg meg selv spørsmålet; Hvordan kunne jeg bruke min bakgrunn til noe mer? Jeg hadde jo lært å møte mennesker i vanskelige situasjoner, blant annet barn med kreft som gikk igjennom en tøff tid. Jeg lærte å se mennesker, vurdere handlinger og sette ord på utfordringer. Med den erfaringen ”hoppet” jeg videre til blant annet statoil og KS og det har jo godt bra, smiler Vibeke til oss. Det finnes nok mye Pippi i Vibeke tenker vi, Pippi sa jo som kjent «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg nok», og det mer enn aner oss at Vibeke har tenkt det samme ved flere korsveier.

Hvorfor er Virke opptatt av sosial innovasjon?

– Virke skal være med å skape det arbeidslivet vi har tro på for fremtiden. Det å kombinere forretning med et sosialt engasjement passer derfor godt inn i Virke sitt verdigrunnlag, Det er å skape, og forstå forretning, men også å forstå samfunnet, og å gi noe tilbake til samfunnet.

– Virke sosial innovasjon er et bransjefellesskap og et talerør for sosiale entreprenører og innovatører. Målet er å fremme bærekraftig samfunnsutvikling og være et felles kraftpunkt. Det er viktig at sosiale entreprenører kjenner på behovet selv. Vi har en rekke nettverksgrupper hvor en kan møte andre fagfok, bransjer og nettverk.

Hvordan ser Virke ut om 5 år?

– Ja, det lurer jeg selv på. Under 50% av ansatte organiserer seg i dag. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner blir derfor utfordret på hva vi skal være og stå for i fremtiden, hvor digitalisering og robotisering vil dominere.

Derfor har vi startet en strategiprosess som går ut på å definere fremtidens hovedorganisasjon. Mye kommer garantert til å se annerledes ut!

Hva inspirerer deg?

– Det som har gitt meg stor glede er muligheten til å videreutvikle organisasjonen, det at jeg har medarbeidere og et styre som har turt å stole på meg. Sammen har vi utviklet organisasjonen og sammen skal vi fortsatt utvikle Virke for fremtiden.

– De ti årene i Ungt Entreprenørskap har også inspirert meg. Selv om jeg må si at jeg er litt skuffet over at vi ikke er kommet lengre med entreprenørskap i skolen.

– Jeg er en person som blir veldig lett engasjert,

– Når jeg ser flyktinger som kommer i små båter over havet, og diskusjoner om hvordan Europa skal håndtere fremtiden blir jeg berørt og engasjert. Jeg er også veldig opptatt av unge kvinner som starter egen virksomhet eller vil bli ledere hvor jeg kan bidra med mine erfaringer. 

Har du noen ganger ”gått på trynet?”

– Når man er 60 år har man vært gjennom en del. Det var ikke så mange kvinner når jeg jobbet i KS og i Statoil. Har nok kjent på noen herskerteknikker og følt på det å stå alene.

Dine lykkeligste øyeblikk?

– Det å oppnå hårete mål sammen med mine kolleger i Virke skaper definitivt fortsatt lykkefølelse. Privat er jo det å se barna vokse opp og plutselig stå med ditt barnebarn i armene stort. Jeg har mye å glede meg over.

Hvilken betydning tror du sosiale gründere vil få i Norge i de nærmeste årene?

– Uten sosiale entreprenører som lykkes vil Norge tape i konkurransen fra utlandet. Fremveksten i utlandet er mye raskere når det gjelder sosiale entreprenører. Vi må derfor få Regjeringen med oss i satsingen på bærekraftige sosiale entreprenører, og her har vi nok en kommunikasjonsutfordring. Sosiale entreprenører må selvsagt gjøre jobben selv. De må stå samlet og dele erfaringer, men Virke skal bidra – vi tror på dette!, sier den entusiastiske leder.

InnoMag opplyser om at Bitten Schei har etablert Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon sammen med Hilde Dalen og Thea Emilie Dalen Dille. 

Les mer om Virke sosial innovasjon her.

 

– Mine barnebarns framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker

Foto: Trond Isaksen

I 2013 ble Gerd Kristiansen valgt som ny LO-leder. Siden den gang har landsorganisasjonen passert en million medlemmer. Det krever et samfunnsansvar. Men, når man ikke jobber med integregringspolitikken eller bekjemper arbeidsløshet, må også en LO-leder av og til finne pusterom og koble av. Det gjør hun på samme måte som statsministeren, og spiller Candy Crush på mobilen.

Navn: Gerd Kristiansen
Stilling: LO-leder
Favorittduppeditt: Det må være min IPhone 6S plus
Dine tre favoritt-apper: Jeg sjekker Facebook litt for mange ganger om dagen, så har jeg en artig app som gjør at jeg kan følge med på skipstrafikken langs kysten, jeg er nok godt over gjennomsnittlig opptatt av det maritime! I tillegg kobler jeg i likhet med statsministeren av med Candy Crush.
Hvordan kobler du best av om våren?: Jeg er veldig glad i å jobbe i hagen, og gjøre praktiske ting utendørs rundt huset.

 

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

– Jeg er sikker på at LO har fortsatt medlemsveksten, og har passert en million medlemmer med god margin. Og spiller en viktig rolle i både å ta vare på de enkelte medlemmer og ta samfunnsansvar slik vi alltid har gjort.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din virksomhet?

– Jeg er veldig glad i å møte folk, jeg kommer jo fra psykiatrien og jobbet med mennesker der. Prøver å ha god kontakt med mine medarbeidere internt, samtidig som jeg reiser mye rundt for å treffe medlemmer.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

– Norske arbeidstakere er svært flinke til å omstille seg og å bidra til fornyelse ute på arbeidsplassene, “medarbeiderdrevet innovasjon” er et av våre fremste konkurransefortrinn. Det preger jo også måten vi jobber på, ved å ta nye ting i bruk og være åpne når vi forholder oss til arbeidsgivere og prosesser i bedriftene. Vi har en stor næringspolitisk avdeling som jobber med disse spørsmålene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det blir dessverre ikke tid til å dypdykke ned i alt som er nytt og spennende. Men jeg leser mye – både aviser og bøker. Heldigvis også har vi flinke folk både på Folkets Hus og i forbundene som løfter nye perspektiver inn hele tiden.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Jeg har etter hvert mange barnebarn, og merker at deres framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker – hvilket samfunn de skal overta og leve i framover.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi ser store muligheter i at både vi og særlig forbundene kan nå ut til de enkelte medlemmer med informasjon og budskap mye raskere og presist enn før. Nå har vi også nettopp solgt oss ut av Amedia og papiraviser, og lager ny strategi for hvordan vi skal prege debatten i det offentlige rom framover. Det er ikke tvil om at det digitale og sosiale plattformer vil ha en viktig plass der.

Det er en stund siden NHOs årsmøte hvor dere gikk sammen på scenen. Hva har skjedd siden? – Hvor ligger fokuset framover?

– Vi fortsetter å samarbeide med NHO på mange områder – blant annet gjør vi en jobb i integreringspolitikken og med å finne måter å bekjempe arbeidsløsheten på. Akkurat nå er det lønnsoppgjøret som er i gang, og der har vi jo litt ulike interesser å ta vare på. Men det håndterer vi.

Ja, det var en aprilspøk!

Artikkelen om at Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud om der de krever at alle biler innenfor Ring 1 skal være førerløse innen 2 år, var årets aprilspøk.

Lo du godt da du så artikkelen, eller var du en av de som gikk “fem på”?

Artikkelen om at Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud der de krever at alle biler innenfor Ring 1 skal være førerløse innen 2018, var årets aprilspøk fra Innomag.

At biler med fører vil bli byttet ut med selvstyrte biler i nær fremtiden, er derimot ikke helt usannsynlig. Både Google, Tesla og Toyota har allerede kommet langt i utviklingen av førerløse biler og nå ryktes det også at Apple har slengt seg på trenden.

Flere land som USA og Storbritannia har allerede investert mye i utvikling av førerløs transport, og i nabolandet Sverige har myndigheter allerede gitt grønt lys for testkjøring av 100 førerløse biler på offentlige veier i Gøteborg i 2017.

I Norge spår Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) selvkjørende drosjer innen få år, skriver Dagens Næringsliv.

 

Nå lanserer Innovasjon Norge “MinSide” for gründere

Hovedmålet med siden er at den skal gjøre det lettere for gründere å søke tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, samt redusere behandlingstiden på søknadene som kommer inn.

Under pressefrokosten til Innovasjon Norge tidligere i dag, kunne det statlige virkemiddelapparatet røpe at den etterlengtede digitale søknadssiden for gründere endelig blir lansert.

– Den søknadstjenesten vi leverte før til gründere var rett og slett ikke god nok. Det nye søknadskjemaet er mye mer tilpasset for den tjenesten de skal søke. Det er en del av gründersatsingen som vi også skal fokusere på i halvåret som kommer også, sier leder for digitale medier i Innovasjon Norge, Frank Langva.

Innovasjon Norge hadde som mål å redusere behandlingstiden på søknader fra 60 dager i 2014 til 4 dager i slutten av 2015. Nå er saksbehandlingstiden nede i 13 dager, og med lanseringen av den nye digitale siden for gründere håper de å komme et steg nærmere målet.

– Ved hjelp av en rekke workshops med norske gründere underveis, har vi også prøvd å sørge for at siden blir mest mulig brukervennlig for brukerne, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Det digitale skjemaet er blant annet blitt sterkt forenklet fra det tradisjonelle skjemaet. Nå har skjemaet kun 5 steg som kan fylles ut i den rekkefølgen brukeren selv måtte ønske å gjøre det. Viktige poeng i søknadsteksten blir også demonstret ved hjelp av korte filmer for å hjelpe gründerne til å fylle ut punktene riktig. Når søknaden er ferdig blir den sendt til underentreprenørssenteret til Innovasjon Norge i Førde til behandling. Svarene sendes så tilbake til gründerne digitalt.

– Det er ikke en komplett løsning, men det gir iallfall en helt annen type service og tilgang enn gründerne har hatt tidligere. Så kan dere si, burde dere ikke hatt dette for lenge siden? Vel, nå har vi det!, sier Traaseth.

Foreløpig er siden kun på norsk, men i følge Traaseth og Langva vil det også komme en versjon på engelsk, slik at også kunder i utlandet kan bruke den.

Når går siden live?

– Siden har ikke gått live ennå, men vi regner med at den vil være tilgjengelig for gründerne tidlig i neste uke, sier Langva.

Om negative renter og positive innovasjonsblomster

Rett før påsken valgte Norges Bank å sette ned styringsrenten til 0,5 %, og åpnet for første gang i historien for negativ rente.  For de fleste av oss koster det nå penger å ha penger i banken, og alle som beveger seg utenfor Norges grenser kan ikke ha unngått å oppleve at den norske krona er betydelig mindre verdt. 

Hensikten er åpenbart å stimulere til økt sysselsetting og økt innovasjon, men virker dagens grep eller ei?  Det er ikke betryggende når leder av Stortingets næringskomite, Geir Pollestad fra Senterpartiet denne uken går ut og betegner regjerningens såkalte tiltakspakke for en regelrett bløff.

Vi i InnoMag vil fremover fortsette arbeidet med å få frem alt det flotte som skjer på nyskapningsfronten, og aktivt engasjere oss for å få frem de mange nye grundersatsningene og løfte de frem, samtidig som vi vil forsterke innsatsen på å avdekke tomt snakk og byråkratiske slag i luften.

Som et ektefødt digitalt nettmagasin inviterer vi alle som er opptatt av fremtiden til å dele sine erfaringer, tanker og ideer, – helt uten tradisjonell reklame og fullstendig gratis for våre brukere. Vi møter april med økende trafikk, unikt redaksjonelt innhold levert på leservennlig vis ønsker vi å gi deg som  endringsagent en nasjonal talerstol.

Vi i redaksjonen vet at innovasjon ikke bare handler om å levere nye tjenester i nye kanaler, det handler også om å innovere selve innholdet og måten innholdet konsumeres på og vil heretter utdele en ukentlig Innovasjonsblomst til en aktør som gjør konkrete grep som tar Norge i riktig retning, – og for å synliggjøre at det også finnes endringsbremser som sloss mot reell nyskapning vil vi også dele ut en ukentlig digital innovasjonskaktus.

“Årets første vinner av InnoMag’s innovasjonsblomst er Oslo kommunes friske satsing på bysyklene,”

Årets første vinner av InnoMag’s innovasjonsblomst er Oslo kommunes friske satsing på bysyklene, – ikke bare blir de nye bysyklene bedre å sykle på – det blir også tre ganger så mange av dem. Vi gratulerer og applauderer denne satsningen der Oslo’s innbyggere for under 300 norske devaluerte kroner kan sykle byen rundt gjennom en hel sesong.  Det er tydelig at den nye byregjeringen satser friskt, noe også dagens overraskende lekasje om satsningen på 50 iCar fra Apple viser.

Ukas innovasjonskaktus går til Peder og Nicolai Løvenskiold som gjennom konsernet Anthon B Nilsen gjennom flere år har gitt faen i alt som heter seriøs skoleutvikling , samtidig som de har hentet ut hundrevis av millioner fra staten. I tillegg har de tappet selskapet for 100 millioner, til tross for forbud mot utbytte  – og det hele helt uten at skolen det gjelder, Westerdals Oslo ACT har hatt godkjente læreplaner. Tydeligere kan ikke en av Norges rikeste familier vise at de gir helt faen i å levere reell innovasjon og i stedet melker offentlige ordninger på uverdig vis.  Kaktus er herved overlevert.

Oslo – første by i verden som påbyr førerløse biler

Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud der de krever at alle biler innenfor Ring 1, skal være førerløse. Påbudet skal visstnok tre i kraft allerede fra 1. Januar 2018. InnoMag kan avsløre at Apple jobber på spreng for å ha sin Ipad på fire jul, iCar, klar til uttesting i Oslos gater innen sommeren. 

Påbudet er en del av Oslos offensive miljøsatsing, der de førerløse bilene skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren, kan flere kilder i Oslo kommune fortelle.

Ifølge miljøstatus.no utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene I Norge, og med en prosentandel på hele 32 %, er transportsektoren i dag den største kilden til klimagassutslippene. For å kunne nå regjeringens mål om å kutte utslippene med 40 % sammenliknet med 1990 innen 2030, er Norge derfor avhengig av at flere og flere velger miljøvennlige transportmidler. Her vil de førerløse bilene spille en viktig rolle.

I tillegg til å være miljøvennlige, spås det også at de førerløse bilene vil kunne ha en betydelig positiv effekt på trafikksikkerheten i landet. Chris Urmsom, direktør for Googles selvkjørende biler-prosjekt, tror de nye bilene kan halvere antall dødsfall i trafikken på sikt, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det er banebrytende! Nå har vi muligheten til å ta rollen som verdensledende nasjon for førerløse biler. Dette gir muligheter for å skape nye arbeidplasser og vekst. Gjennom dette viser  byregjeringen nok engang sin fremsynthet og fremtidsforståelse, sier Ander H. Lier, styreleder i Innovation Forum Norway.

Fra iPhone til iCar

Til nå er det innovative selskaper som Google, Tesla og Toyota som har kommet lengst i utviklingen av selvkjørende biler. Nå har derimot det multinasjonale selskapet Apple også slengt seg på trenden med utviklingen av sin egen selvstyrte bil. Bilen kommer, ikke overraskende nok, til å få navnet ”iCar”.

Unknown-6

Oslo kommune har i et hemmelig møte besluttet å kjøpe de 50 første eksemplarene av iCar, og avtalen skal visstnok ha kommet i stand takket være Oljefondets rolle som en av Apples største aksjonerer. Yngve Slyngstad, Oljefondets svært bilinteresserte leder, velger foreløpig å ikke kommentere saken.

I USA har flere delstater allerede åpent for selvkjørende biler på offentlige veier og Google kan, i følge hjemmesiden deres, skryte på seg å ha kjørt over 2 millioner kilometer med førerløse biler siden de startet prosjektet i 2009.

I nabolandet Sverige har myndigheter allerede gitt grønt lys for testkjøring av 100 førerløse biler på offentlige veier i Gøteborg i 2017.

Hva mener du? InnoMag vil gjerne høre din mening om forbudet i kommentarfeltet nedenfor!

 

 

 

Let´s celebrate visual reality!

– Random42 Oculus GearVR Headset.

From porn to playstation, there is no doubt that visual reality plays a big role in the new technology revolution. 

On August 1st back in 2012, a Kickstarter campaign for a virtual reality headset called the Oculus Rift was launched. It was the beginning of the new wave of virtual reality. This week, the final consumer Oculus Rift starts shipping out to buyers.

That´s a reason to celebrate.

Although it could be a while before they really take off, the release of the headsets is a major milestone for VR and a big day for the tech world.

Tharald Nustad, CEO of Plastilin, said visual reality played a big role on the SXSW event he attended recently.

– Virtual Reality was everywhere at SXSW. Aside from the dedicated VR plays like Oculus Rift, HTC Vive, Playstation VR and Samsung Gear, VR was used to promote products, music and film. The entertainment industry is getting into VR, with concert for music fans, sports experiences, and storytelling experimentations in VR starting to get better. Of course the porn industry is jumping into the game and had a few demos. And media is in, with New York Times having a Lounge dedicated to VR footage.

– Sony demoed its Playstation VR device and released pricing. HTC Vive had some great demoes, and Oculus has an impressive range of games ready for their release this month. Samsung has a whole lounge dedicated to their Gear that was quite popular. This is the year that the VR hardware is finally available for mass consumption. The content is starting to pop up, but this is still only the beginning, Tharald Nustad said.

An unoffical Norwegian world record?

Norwegians may have the unoffical world record when it comes to taking long easter holidays, and many of us even travel high up in the mountains to go searching for the remains of the winter.  Well, – easter is officially over and we’re ready to face the spring!

Like the rest of the world that means an increase of city life, and according to Technology review, data mining reveals the four urban conditions that create vibrant city Life

The lack of an evidence-based approach to city planning has ruined cities all over the world. But data-mining techniques are finally revealing the rules that make cities successful, vibrant places to live.

Back in 1961, the gradual decline of many city centers in the U.S. began to puzzle urban planners and activists alike. One of them, the urban sociologist Jane Jacobs, began a widespread and detailed investigation of the causes and published her conclusions in The Death and Life of Great American Cities, a controversial book that proposed four conditions that are essential for vibrant city life.

Jacobs’s conclusions have become hugely influential. Her ideas have had a significant impact on the development of many modern cities such as Toronto and New York City’s Greenwich Village. However, her ideas have also attracted criticism because of the lack of empirical evidence to back them up, a problem that is widespread in urban planning.

Today, that looks set to change thanks to the work of Marco De Nadai at the University of Trento and a few pals, who have developed a way to gather urban data that they use to test Jacobs’s conditions and how they relate to the vitality of city life. The new approach heralds a new age of city planning in which planners have an objective way of assessing city life and working out how it can be improved.

In her book, Jacobs argues that vibrant activity can only flourish in cities when the physical environment is diverse. This diversity, she says, requires four conditions. The first is that city districts must serve more than two functions so that they attract people with different purposes at different times of the day and night. Second, city blocks must be small with dense intersections that give pedestrians many opportunities to interact.

The third condition is that buildings must be diverse in terms of age and form to support a mix of low-rent and high-rent tenants. By contrast, an area with exclusively new buildings can only attract businesses and tenants wealthy enough to support the cost of new building. Finally, a district must have a sufficient density of people and buildings.

Hyperloop: Fremtidens transportsystem?

I tillegg til å muliggjøre transport, skal Hyperloop være selvforsynt med strøm ved bruk av fornybar energi som vind, sol, og kinetisk bremseenergi. Målet er at banen skal kunne produsere mer strøm enn den bruker.

Konseptet Hyperloop ble opprinnelig foreslått av Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk i 2013. Han la det frem som et «åpen kildekode»-prosjekt, hvor idéen var å bygge en bane mellom San Francisco og Los Angeles i California. Målet hans var at andre skulle bli inspirtert og sette idéen ut i livet. Høsten samme år ble firmaet Hyperloop Transportation Technologies (HTT) etablert. Ifølge TU regner de med å ta første spadetak allerede i sommer.

Oslo – Trondheim på 30 minutter

Hyperloop består av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer. Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.

Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen og blir det nye transportsystem en realitet, vil det kunne gjøre hverdagen til pendlere og andre reisende betydelig mer effektiv. Med Hyperloop vil det for eksempel bare ta i underkant av en halvtime å reise de rundt 500 kilometerne fra Oslo til Trondheim.

I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm ved hjelp av fornybar energi som for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.

Ifølge miljøstatus utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene I Norge, og med en prosentandel på 32 % er transportsektoren den største kilden til klimagassutslippene. For å kunne nå regjeringens mål om å kutte utslippene med 40 % sammenliknet med 1990 innen 2030, er Norge avhengig av at flere og flere velger miljøvennlige transportalternativer som sykkel, el-bil eller Hyperloop, om transportsystemet blir å bygge i Norge i fremtiden.

– Norge er et av de landene i verden det reises mest i, og nordmennene er blant dem som flyr oftest. Jeg syns derfor det er et veldig interessant land, sier Dirk Ahlborn, administrerende direktør i Hyperloop til TU.

Les også: NSB kobler opp med nye innovative reisepartnere

Tøffe utfordringer

HTT er allerede i gang med å bygge sitt første testanlegg som skal ligge i Quay Valley, på et 30 kvadratkilometer stort landområde i ørkenen i delstaten California. Her skal det utvikles en ny by med ferieanlegg og temaparker, og altså en Hyperloop. Publikum skal, ifølge Ahlborn, kunne ta i bruk denne testbanen mot slutten av 2018.

Alhborn er derimot åpen om at det er en del utfordringer som må løses om Hyperloop skal kunne bli et alternativt transportmiddel i fremtiden. En av utfordringene er å finne ut hvordan passasjerende skal komme seg fra A til Å.

– Om vi bygger noe som tar deg til Oslo på en halvtime, men det tar deg halvannen time å komme til stasjonen, kommer du ikke til å bruke det hver dag, presiserer han.

En rekke andre utfordringer må også løses før transportsystemet skal kunne funke optimalt, som passasjeropplevelse, internettilgang om bord, og andre måter å løse problemer på som er løst på fly og tog i dag.

Å bygge jernbane og vei krever også tilgang til land, og i et system hvor banen må være snorrett over lang avstander, kan dette bli vanskelig. For å gjøre Hyperloop med attraktiv å ha på eiendommen sin, vil de derfor bygge banen på søyler over, slik at man skal slippe å dele eiendommen sin i to. At Hyperloop vurderer gi grunneierne deler av inntektene gjennom å gi dem en del av energien som blir produsert på eiendommen, kan også gi muligheter for incentivering, tror Ahlborn.

 

The new tech hub in California

LA runs deeper than the blonde beaches and rolling hills would have you believe. It is a place for all the dreamers, rockers and risk-takers – an open-minded city who encourages the people to live and let live without judgement or shame.

And now, the city is entering a new age. Technology. Start-ups. Entrepreneurs.

On the west side of the city changes are happening with big-name tech companies such as Google, Yahoo!, and YouTube, BuzzFeed, which have opened offices here, as well as start-ups such as SnapChat, making the so-called area named Silicon Beach, the new home for LA tech hub and start up community.

When I walk down the famous boardwalk of Venice I can see a unique and vibrant mix of activities and attractions. The area is one of the most popular destinations in Los Angeles for visitors and locals alike. From its days as home to poets and artists, Venice continues to be an important Los Angeles cultural center. And at the moment it is the home to over 500 tech startup companies, making it considered as the second- largest tech hub in the world, according to various reports.

snapchat-office

From SnapChat´s office I can see a part of the 75 miles of county coastline with a numerous of world-famous surf spots, making Los Angeles the quintessential city of the endless summer..

– InnoMag will come back with interviews from California´s start-up community after the Easter break. 

From the Netherlands to Australia by electric car

Photo from plugmeinproject.com

Meet sustainability activist Wiebe Wakker. This month he just started the journey of his life. He is traveling from the Netherlands to Australia by electric car in the quest to understand what sustainability really is. There is only one problem. He doesn’t have any money…

During his trip, Wakker intents to make a documentary about sustainability by visiting inspiring people, projects, companies and events. His goal is to find out what sustainability is and to create awareness around this subject. In order to do so he is going to answer three important questions:

“What is sustainability?”
“What means sustainability for me?”
“How can I apply it in my everyday life?”

Wakker will start in the Netherlands and finish in Australia, but between there is no definitive route. Without any money he is completely relying on the energy he receive from people around the world. The countries that he visits and the route of the journey will thus be based on which places he is able to receive energy from.

“To make it to Australia I need your help! Please plug me in with food, a place to sleep or energy for the car. In return for your energy I’ll offer you a Dopper, a sustainable drinking bottle”, he writes on his webpage.

According to his Facebook-page Wakker is currently on day 8 of his journey and has so far visited a bunch of different places in the Netherlands.

 

 

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...