Etter ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima i 2011 har Japan vært stadig mer avhengig av dyr, fossil energi importert fra utlandet. Nå har landet satt seg som mål å bygge et karbonfritt hydrogensamfunn bygd på vind, sol og hydroelektriske kilder innen 2040.
Nå har 13 studenter fra DNV GL skissert opp denne fremtiden.
– Vi har utviklet Jidai, et konsept som presenterer en ny æra for hydrogenforbruk, og en måte å høste offshore fornybare ressurser og fasilitere komplette verdikjeder for ren energi, sier prosjektleder og fjerdeårsstudent fra NTNU, Daniel Jakobsen.
Konseptet bruker flytende offshore vindturbiner for å høste hydrogen fra renset sjøvann. Hydrogenen presses sammen og lagres for transport til land.
Løsningen kan bygges på eksisterende teknologi. Prosjektet ble presentert for DNV GLs toppledelse og partnere på Høvik 5. august.
– Verdens energimix må endres. For å oppnå det, må vi forandre måten vi produserer, overfører, distribuerer og bruker energi. Årets studenter har vist at å bruke offshore vind for å produsere hydrogen er en attraktiv fremtidsmulighet, sier DNV-sjef Remi Eriksen.
– Vi trenger inspirerende visjoner for å skape ny teknologi og løsnigner. En grunn fremtid gir oss mange muligheter for innovasjon og Jida er et utmerket eksempel på dette, sier Bjørn K. Haugland.
Jidai-konseptet: Utnytt tilgjengelig teknologi
Selv om teknologien bygger på eksisterende teknologi, vil det kreves ytterligere kommersialisering før det kan rulles ut. Studentene anslår at løsningen vil være kostnadseffektiv i 2030.
1. Hydrogenproduksjon krever vann med veldig stor renhet, og sjøvann renses derfor i tre energieffektive steg.
2. Polymer-membraner produserer svært ren hydrogen og oksygen fra vannet. Dette skaper nok energi til å matche maksimum kraftleveranse fra vindfarmer.
3. Hydrogengassen komprimeres til 700 bar.
4. Hydrogenen lagres i et modulbasert tanksystem.
Her kan dere se videoen der studentene presenterer:
IKT-Norge med fem bestillinger til kommune-politikerne.
Høstens kommunevalg nærmer seg. Tidligere denne uken gikk Oslos byrådslederkandidat Raymond Johansen ut og lovet programmering til alle 4. klassingene (se egen sak).
Nå følger IKT-Norge opp med sin kravsliste overfor kommunepolitikerne.
– Hvis politikerne følger våres råd så gjør de kommunen attraktiv for investeringer, mennesker og ideer som vil skape nye produkter og tjenester basert på IKT. Og innbyggerne får en enklere og smidigere hverdag. En win-win situasjon, argumenterer sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge.
Han lister opp følgende fem punkter kommunene må få på plass:
Bidra til førsteklasses digital infrastruktur
En solid digital infrastrukturer med tilstrekkelig kapasitet er nødvendig for verdiskapning, fornying av offentlig sektor og tilgang til nye samfunnskritiske tjenester. Hvor raskt og tett ny høykapasitetsinfrastruktur blir bygd ut avhenger av kostnader. Kommunepolitikerene kan redusere kostnadene ved:
‐ Unngå fordyrende løsninger for graving – bruk den kommunale handlefriheten til å velge beste standard blant annet for gravedybde
‐ Unngå fordyrende krav til mobilmaster – ikke gi etter for ubegrunnet frykt for stråling eller estitikk.
‐ Systematisk arbeid for å fjerne hindre for å kunne bygge ut full dekning i kommunen
Gi innbyggere og næringsliv heldigitaliserte tjenester
Ved å gi innbyggere og næringsliv selvbetjeningsløsninger vil både tilgjengelighet og brukervennlighet økes, samtidig som kommunen kan automatisere tjenester som kan frigjøre ansatte til å utføre annet viktig arbeid.
I løpet av de neste fire år bør all kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne innen barnehage- skole-, helse – og omsorgstjenester være heldigitalisert.
I tillegg bør kommunepolitikerne:
‐ Still krav om brukervennlighet og reduserte administrative kostnader ved gjennomføring av digitale investeringsprosjekter.
‐ Søk etter nye smarte løsninger, eksempelvis pushtjenester som automatisk tilbyr innbyggerne tjenester som passer til den livsfasen de er i.
‐ Still krav til at fastleger som ønsker avtale med kommunen må tilby sine pasienter digitale løsninger.
Bidra til at næringslivet får utvikle seg og legg særlig til rette for omstillinger og oppstartsbedrifter
IKT-bedrifter har jevnt over høyere verdiskapning enn gjennomsnittsbedriftene og kan gi mye tilbake til lokalsamfunnene. Kommunepolitikerne kan bidra til utvikling av tech-næringslivet ved å:
‐ Sørge for at tilstrekkelig med tomter reguleres raskt og smidig til næringsformål.
‐ Stille opp for og samarbeide med tech-næringslivet i kommunen.
‐ Sikre et velferds‐ og kulturtilbud i kommunen som virker attraktivt for kompetent arbeidskraft.
‐ Sørge for at kommunens regelverk for anskaffelser fremmer innovasjon og næringsutvikling.
Gi innbyggerne digital kompetanse
Alle trenger digital kompetanse for å fungere i framtidas samfunn. Teknologi gjør både kunnskap mer tilgjengelig, og den endrer, utfordrer og forbedrer måtene vi lærer på. Digitale læremidler er mer motiverende og gjør det mulig å tilpasse opplæring til hver enkelt elev slik at alle elever lykkes i større grad med sitt faglige pensum. Dessverre er mange lærere digitalt utrygge noe som gjør at digitale læremidler i liten grad brukes. Kommunepolitikerne bør:
‐ Sikre at skolene i kommunen tar i bruk det beste av digitale læremidler.
‐ Innføre koding som valgfag i ungdomsskolene.
‐ Gi lærere og skoleledere permisjon til etterutdanning i digital kompetanse
‐ Øk den digitale kompetansen hos eldre og innvandrere i kommunen blant annet gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner.
Lag en kommunal strategi for digitalisering
Kommunene kan drive både mer effektivt ved å automatisere tjenester til innbyggere og næringsliv, samtidig som det vil gi bedre service. Ved at bedrifter og innbyggere kan betjene seg selv vil kommuneøkonomien bli romsligere og ressurser frigis til å utføre andre velferdsoppgaver. Med stram kommuneøkonomi vil digitalt samarbeid på tvers av eksisterende og nye kommunegrenser åpne nye muligheter. Derfor bør kommunene digitalisere både systemer og tjenester. Mulighetene er mange. IKT-Norge utfordrer kommunepolitikerne til å:
‐ Sett punktene over inn i en lokal strategi som passer for din kommune.
‐ Sørg for at kommunen så langt det er mulig kobler seg opp mot nasjonale digitale plattformer og bruker åpne løsninger som kan samhandle og utveksle data.
Lei av å spise tørr mat? Gründer Bjørn Fossen har en løsning på et problem som berører millioner av mennesker. Nå er han kåret til månedens gullegg på Innobørs!
(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs og Opera Software)
Bjørn Fossen
Gründer i Airbuster A.S
Søker 3 millioner på Innobørs
Aktuell: Har utviklet en oppbevaringsboks, der luften fjernes når lokket settes på. Det innebærer at matvarene kan holde seg friske og ferske over lenger tid.
Gründer Bjørn Fossen har utviklet en oppbevaringsboks som gir ferske matvarer lenger.
– Det er ideen som utgjør den store forskjellen. Den er banalt enkelt, og en kan lure på hvorfor ingen har gjort det før, sier Bjørn Fossen med stor entusiasme.
Han er sikker på at boksen vil bli en hit hos alle som spiser tortillaer eller lomper jevnlig. Det er snakk om millioner av mennesker.
Bakgrunnen for løsningen var også tørr mat i hjemmet.
– Ideen kom av noe så banalt som lomper. Jeg har tre ungdommer i huset, og far endte stadig opp med å spise tørre lomper, fordi de andre ikke så at det allerede var åpnet en pakke i kjøleskapet, sier Fossen.
I tillegg egner også boksen seg utmerket til å oppbevare ris.
– Hvis du har ris til middag, og legger den i en ordinær plastboks, vil den være tørr og uspiselig i løpet av ett døgn eller to. Med min løsning kan det ligge komprimert og ha frisk og fin konsistens mye lenger, sier Fossen.
Han venter nå på endelig patent fra Patentstyret. Men granskningen viser at ingen har gjort det samme før ham. Det nærmeste de har kommet er en mye mer komplisert løsning med bruk av lodd og ventiler.
– Her er alt automatisk. Luften forsvinner av seg selv i det du knepper på lokket. Selv en treåring får til dette, fremhever Fossen.
Interesse fra store aktører
Markedspotensialet anslår han til enormt.
– Det er ingen familie i verden som ikke har behov for produktet. Jeg tror at 5 prosent av plastboksmarkedet for oppbevaring blir dette produktet, anslår han.
I vår viste han frem boksen for en av de virkelige gigantene i handelsleddet, som lot seg imponere:
“Det jeg liker med løsningen er enkelheten for kunden. Det er ingen spørsmål ved hvordan en bruker den og den gjør jobben”, skriver de i et brev til Fossen som han viser frem overfor 3in.no.
Deres tilbakemelding er at de må verifisere at boksen fungerer på så mange ulike matretter som mulig, og at de er interessert i å sette opp ett felles prosjekt over sommeren.
“Ingen forstår det, før de ser den”
Fossen er ubeskjeden nok til å beskrive løsningen som genial. Han har gang på gang prøvd å forklare hvordan boksen virker, og de fleste synes det høres smart ut.
– Når vi tar et møte og jeg viser prototypen, får de en aha-opplevelse. “Var det sånn det var, ja, dette var smart”. Ingen forstår det før de ser den, sier Fossen.
Overfor 3in.no viser han frem boksen (se bildet), der lukket tilpasser seg mengden mat. Nå jobber blant annet Fossen med å utvikle modeller der lokket tar mindre plass i boksen.
Hvor er selskapet ditt om ett år/tre år/fem år?
– Hvis vi ikke greier en omsetning på 100 millioner kroner om tre år har vi gjort mye feil, mener Fossen.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
– De største hendelsene så langt er når patentet ble innlevert, og når vi fikk 3D-printet prototypen.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå?
– Dette har jeg så langt vært helt alene om, svarer Fossen – som nå er opptatt av å finne de riktige partnerne.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
– Det har så langt vært få hindringer. Men vi jobber nå med å finne de beste løsningene for hvordan plastboksen skal støpes, svarer Fossen.
Han forteller med innlevelse om hvordan selskapet trolig lander på en løsning der de både bruker sprøyte- og blåseteknikk. I en Cola-flaske er den øvre delen sprøytestøpt, mens den nedre delen er blåst.
– Å kombinere dette er både kjent og vanlig. Vi jobber nå med å finne de optimale løsningene, men vi vet allerede at det lar seg gjøre, sier Fossen.
Ikke første gang
Fossen er en av mange nordmenn som i årevis har likt å utvikle nye produkter på hobbybasis. Den forrige oppfinnelsen hans er en innstøpt sikring som Fossen regner med at vil havne i alt av lysmaster. Tidligere produkter selges fortsatt, uten at Fossen ser så mye av det i dag.
– I løpet av livet har jeg hatt en del oppfinnergreier, der jeg har gjort ideen ferdig og satt den bort i produksjon. Det er noen greier som selges i Italia og Tyskland, men som jeg egentlig ikke får noe penger for lenger, avslutter han.
Dette er konkurrentene
I sommerutgaven av månedens gullegg konkurrerte Airbuster med flere andre spennende selskaper og satsinger:
• Kuddle – barnas instagram
• Memkit – alt over nett
• Konseptly – webbasert ERP-system
• Neeach – markedsplass for småskala mat og drikke
• Brødboksen – fersk juice og brød på døra
• The reel headset – headset med og uten tråd
• E-vital – headsett som løser kabelrotet
• Campus Nooa – virtuell markedsplass for nettkurs
Vil hjelpe neste generasjon
Opera Software er 3in.nos partner for kåringen av månedens gullegg. De er opptatt av at den neste generasjonen gründere skal få lov til å vokse frem.
– Opera har vist at en god idé meget vel kan bli morgendagens suksess, og vår tro på at dyktige team med gode ideer kan skape store verdier ligger til grunn for alt vi gjør. Derfor ønsker vi å hjelpe til med å løfte frem neste generasjon vinnerbedrifter, sier administrerende direktør Lars Boilesen i Opera.
Han leder det som for 20 år siden var en liten norsk oppstartsvirksomhet. I dag har selskapet mer enn 350 millioner brukere og kontorer på 30 lokasjoner rundt omkring i verden. Innen 2017 er målet å doble brukerbasen på Android-telefoner til en kvart milliard brukere.
Om «gullegg»-partner Opera Software
Opera Software ASA var for 20 år siden en liten norsk oppstartsvirksomhet, og i dag er de verdensledende innen sitt område med mer enn 350 millioner brukere. Opera leverer også produkter og tjenester til mer enn 120 operatører verden over, slik at de kan tilby abonnentene sine en raskere, bedre og mer økonomisk nettverksopplevelse.
Hovedkontoret til Opera ligger i Oslo, og har i dag 1400 ansatte stasjonert ved mer enn 25 ulike lokasjoner rundt om i verden, for eksempel USA, Kina, Japan, Singapore, Russland, Island, Sverige og Ukraina.
Hva er den virkelige forskjellen – en bedre ide, bedre tilgang til kapital, flaks eller utførelse?
Between 2008 when Apple launched the App Store and today’s milestone of 100 billion downloads (as announced by Tim Cook at the Apple Developers Conference in San Francisco), millions of developers have endeavored to build ‘the killer app’.
Jennifer Vessels er leder for konsulentselskapet Nextstep og har bred erfaring fra å jobbe med vekstselskaper både i Norge og i USA.
For every one that achieved successful acceptance in an app store, customer revenue and/or exit by acquisition, there are hundreds which failed. What are the real differences – is it a better idea, better access to funding, luck or market execution?
In Silicon Valley it is often a combination of those factors.
Scrappiness
One little discussed but critical element that can increase success is the founders’ willingness and ability to be ‘scrappy’. Scrappiness entails:
• Being willing to ask friends and family for initial funding – prior to or instead of seeking out angels and venture investors.
• Providing broad and diverse audience access to the app with openness to their feedback.
• Seeking developers who may challenge the initial concept and cause you to rethink the approach which will lead to a stronger ultimate solution.
• Patience for income and willingness to live frugally on a ‘Silicon Valley beans and rice’ diet until the company achieves revenue milestones.
• Open communication of the company’s business model and willingness to charge fees to drive revenue
• Willingness to sacrifice features and perfection to achieve ‘time to market’ and customer adoption.
One example
One example of a scrappy app entrepreneur team is TapetheApp – a simple easy way to create, edit and share videos with friends. Building the app (which is now available on Apple AppStore and generating strong income growth started with a serendipitous idea.
The friends who became the founding team were on vacation and wanted to take and share videos of one another and easily merge them together, edit and share with their friends back home. After reviewing the various options that were currently available, they quickly decided – we can create something better.
From there, they validated the idea, involved their friends, family and coworkers, raised ‘seed capital’ from people they knew (who believed in them enough to invest), contacted a development company and then streamline the product for timely release and revenue generation within one year. Their journey is depicted here:
Success Drivers
As scrappy entrepreneurs, they achieved the goal of App Store distribution as well as customer adoption and revenue creation – all within one year.
Some of their keys to success:
• Solicitation of an openness to input from others who could and eventually would be customers.
• Initial funding of $1 million raised through Friends, Family, Fools as well as their potential customers – no VC investment needed.
• Willingness to give up features to speed product release / time to market.
• Ongoing review with and feedback from future customers.
• Gaining and maintaining momentum to drive adoption, revenue and short time to release.
There are many opportunities for success by great Nordic app developers and entrepreneurs; however the best way to achieve the ultimate goal of market adoption and company sustainability is often through a scrappy approach to gaining investment and customers traction.
Provided by Jennifer Vessels, CEO Next Step, Silicon Valley based consultancy with an Oslo branch. Next Step improves revenue results for Norwegian and global companies as they launch, expand, scale and succeed in international markets through their 40 person team across US and Nordic.
AP-leder Jonas Gahr Støre og byrådslederkandidat Raymond Johansen vil ha programmering inn i skolen.
Oslo Arbeiderparti lover samtlige 4-klassinger tilbud om å lære enkel programmering. Det kan være første steg mot programmering som basisfag i skolen.
Programmering må inn i skolen. Det er det klare budskapet fra Oslos byrådslederkandidat Raymond Johansen. Vinner han høsten valg lover han å gi alle elevene i fjerdeklasse i Osloskolen tilbud om programmering som en del av skolefritidsordningen.
– Dette er et fantastisk sted å begynne. Det gir mer innhold i aktivietsskolen (AKS). Jeg tror dette fort kan bli en obligatorisk del av skolen, sier Johansen – som presiserer at tilbudet også gjelder de som ikke har plass på skolefritidsordningen.
Onsdag hadde han også alliert seg med AP-leder Jonas Gahr Støre.
– Raymond er en person som ser store trender. Dette er en visjonær beslutning som løser et jordnært problem, sier Gahr Støre – som viser at Obama har tatt til orde for at barna må lære koding i USA.
Kun ett første steg
De siste årene har det vært stadig tilbakevendende diskusjoner om hvorvidt programmering er en basisferdighet på lik linje med lesing, skriving og regning.
De to AP-politikerne er begge overbevist om dette.
– Det å lære å utvikle, være kreative og respondere på ulike behov ved for eksempel å produsere apper, er i ferd med å bli en viktig basisferdighet, sier Johansen.
– Digital kompetanse er allerede i kunnskapsløftet en av fem basisferdigheter. Det å ha tilbud om å gå videre på det, for å mestre programmering blir viktig. Om noen år vil vi se at det i dag var høyst på tide å komme i gang, svarer Gahr Støre.
Han håper Oslo-initiativet – dersom det realiseres etter valget – raskt kan dukke opp også andre steder.
– I Norge bør det være sånn at vi lærer av gode erfaringer og tar dem i bruk andre steder. Jeg tror dette – dersom vi vinner valget – er starten på noe andre kan lære av, sier Gahr Støre.
Kan løfte gründeraktiviteten?
Han ser også initiativet som et ledd i Arbeiderpartiets grunderpakke, som bygger på at det offentlige skal gi ordentlig håndfast støtte til gründerne.
For ikke bare tilbys alle elever et grunnkurs i programmering; kodekyndige 10-klassinger hyres inn som lærere på tarifflønn.
Johansen omtaler selv ordningen som en positiv form for barnearbeid.
– Dette er interesserte, motiverte elever som ikke alltid blir verdsatt ellers. Det er enkelt, billig og fremtidsrettet – og sånn sett et kinderegg, sier Johansen.
Prislappen på tiltaket ligger på under en million kroner i året.
IKT-Norge som de siste årene har stått i bresjen for det frivillige programmet Kidsa koder er naturligvis strålende fornøyd.
– Dette passer inn i det vi brenner for; at alle skal få mulighet til å lære teknologien og å forstå den. Det skal være like naturlig å skape som å bruke, sier Kidsakoder-general Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.
Men først må altså Arbeiderpartiet i Oslo vinne valget.
Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge opplever eksplosjon i søknader, og melder om “finanskrise”-tilstander.
Sist uke ble det kjent at stor pågang bidrar til at Innovasjon Norge må stramme inn etableringstøtten til gründerbedriftene. Nå rapporterer Innovasjon Norge at de nå har det største tilfanget av gode prosjektsøknader siden finanskriseåret 2009.
“Tendensene er helt tydelige både blant gründere og modne bedrifter. Innovasjon Norge opplever nå en kraftig økning i etterspørselen i hele bredden av vårt tilbud. Selv med tilførsel av nærmere 900 millioner ekstra til industri og næringsliv via Innovasjon Norge i 2015 klarer vi ikke å møte den store etterspørselen fra nye oppstarts- og omstillingsprosjekter,” skriver omstillingssjef Mona Skaret og gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge i en bloggpost.
Helt konkret er søknadsbeløpene langs kysten nær doblet i første halvår i år sammenlignet med i fjor. Dette dreier seg om fylkene Rogaland, Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane. Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge opplever en vekst på 60 prosent sammenlignet med i fjor.
Unntakt fra regelen er Nord-Norge som ikke har økt søkningen etter risikoavlastende lån og tilskudd.
Ferdig med IFU/OFU
Den store pågangen har ført at pengene til utviklingssamarbeid mellom gründere og etablerte bedrifter (IFU/OFU-ordningen) nå er tømt. Dette har skjedd de siste tre månedene, etter at aktiviteten i første kvartal i år var på nivå med tidligere år.
– Vi opplever økt etterspørsel etter støtte til slike utviklingsprosjekter fra alle bransjer, men olje og gass øker klart mest. Det tyder på at bransjen er offensiv i møte med oljenedgangen. Folk med høy kompetanse starter for seg selv og bedriftene utvikler nye løsninger for å bli mer kostnadseffektive og få flere ben å stå på, fastslår de to – og viser til god økning også i marine næringer.
Innovasjon Norge mener pågangen viser at nordmenn ikke møter oljesmellen med resignasjon, men med nyskaping og entreprenørskap.
– Å bruke mer ressurser på etablerertilskudd og forsknings- og utviklingskontrakter i omstillingsperioder er en god investering, fastslår de to.
De viser også til at Innovasjon Norge nå bistår flere gründere og bedrifter med vekstambisjonerr enn det som er gjort på mange år.
– Våre midler er kritisk for at flere vellykkede innovasjonsprosesser blir gjennomført i norsk næringsliv.For de bedriftene som nå står midt i et krevende utviklingsløp og blir forsinket eller lykkes ikke med å finne alternative finansieringskilder, er det uheldig at våre rammer går tomme i som følge av stor etterspørsel, mener de to.
Kunnskaps- og teknologinæringene er i vekst. Det bidrar til at Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, det siste året har vokst fra 1400 til 1700 medlemsbedrifter.
Dermed har Abelia-sjef Håkon Haugli fått en god start i sjefsstolen – og nå organiserer bedrifter med hele 43.000 årsverk.
– Kunnskaps- og teknologinæringslivet blir stadig viktigere for et Norge i omstilling. At flere bedrifter melder seg inn i Abelia er hyggelig. Vi skal være en tydelig
stemme for kunnskaps- og teknologibedriftene, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding.
Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, konsulenttjenester, undervisning, forskning, kreative virksomheter og ideelle organisasjoner. Blant de største medlemmene finner vi Telenor, Evry, DNV GL, Sweco, SINTEF og Handelshøyskolen BI.
– Jeg håper veksten er et uttrykk for at vår del av næringslivet ser verdien av en konstruktiv og gjennomslagsdrevet organisasjon. Vår jobb er å gjøre medlemmene gode gjennom politisk arbeid for bedre rammebetingelser, nyttige møteplasser og arbeidsgivertjenester av høy kvalitet, sier Haugli.
Vil styrke kompetansen
Abelia har hatt en jevn økning i antall medlemmer siden foreningen ble etablert i 2001. En årlig intern medlemsundersøkelse viser at 81 prosent av medlemsbedrifter med flere enn 20 ansatte er meget godt eller godt fornøyd med medlemskapet i Abelia.
– Medlemsmassen favner bredt. De har til felles at de er kunnskapsbedrifter som vil være sentrale i omstillingen som det norske samfunnet står overfor de neste årene. Mange av våre medlemmer utvikler også kunnskap, tjenester og produkter som kan bli norske vekst- og eksportnæringer, sier Haugli.
– Vi har ambisjoner om fortsatt vekst, men det viktigste for oss er å sikre alle medlemmer god oppfølging. Det siste året har vi blant annet styrket vår kompetanse på arbeidsrett og digitalisering/IKT, som blir spesielt viktig fremover, sier Haugli.
Det virker som de store norske selskapene er mer opptatt av branding, enn å skape nye inntektstrømmer, mener 500 Startups Shaun Percival.
3in.no skrev om 500 Startups ambisjoner om å få på plass et norsk program allerede i vinter. Den gang håpet Percival å få på plass et eget fond for Norge.
Det siste halvåret har han besøkt de store bedriftene og oppstartsmiljøene som allerede eksisterer. Så langt har det kun medført interesse.
– Mange av bedriftene i Norge er nærmest monopoler på sine områder. Men verden er i ferd med å bli globalisert og da risikerer de å bli dinosaurer, påpeker Percival – som mener oppstartsverden kan hjelpe dem:
– Selskaper er ikke så gode på innovasjon. De liker bedre status quo. Derfor må de se til oppstartene for å la seg inspirere, få tilgang og lære, argumenterer Percival.
Mest opptatt av branding
Hans erfaring er at de norske bedriftene han snakker med er mest opptatt av branding-effekten av å koble seg opp mot oppstartsmiljøet. Dette vises også gjennom at bedriftene som så langt har koblet seg opp mot norske oppstartsmiljøer som Startuplab kun har gått inn som sponsorer.
Percival mener imidlertid dette er den minste – og vanskeligste – delen for bedrifter å regne hjem.
– Branding er vanskelig og krevende å kvantifisere. Branding er også mindre viktig enn å innovere og skape nye inntektstrømmer, mener Percival basert på erfaringene han har fra USA.
Venter på momentum
Han håper at miniakseleratoren, større press på bedriftene og stadig mer aktivitet i oppstartsmiljøet, etterhvert vil endre disse holdningene.
– Vi venter på momentum. De store bedriftene vet nå at de kan vente, og har ingen følelse av at det hastverk. Men når det blir mer fart i startupmiljøet og noen selskaper blir solgt, vil de begynne å se at de mister muligheter, sier Percival.
Han trekker frem måten Visa ventet for lenge med å interessere seg i Stripe, et selskap som gjør det enklere for butikker og privatpersoner å integrere betalingsløsninger via såkalte API-er.
– Visa har investert i selskapet, men de kunne antagelig ha kjøpt det, hvis de hadde vært tidligere ute. Nå har de ikke lenger mulighet til det, sier Percival.
10 oppstartselskaper får plass i mini-program i januar.
Mangel på tidligfasekapital og gode mentorer, har vært en mangelvare i Norge. Nå går en av verdens ledende akseleratorer, 500 startup, i gang med et miniprogram – en såkalt pre-accelerator – i Norge.
Programmet starter opp fra 1. januar og vil gi litt kapital og en måneds intensiv mentoring. I spissen for programmet står 500 Startups Shaun Percival som har fått med seg Startup Norways Stina Liland Nysæther som organisator.
– Dette er et veldig lite program der vi investerer 10.000 dollar i 10 selskaper. Selskapene får en måneds mentoring, hvor de hver dag vil lære nye ting om å vokse grundervirksomheten, lage investorpitcher, hente penger, forstå analytics og selskapsstrukturer, sier Percival.
– For å komme i gang
Altså vil hvert selskap få en investering på 1000 dollar, hvorav en tredjedel betales i avgift for å delta i programmet. Samtidig tar 500 Startup en eierandel på 2 prosent.
Han anslår at 3-4 av de 10 selskapene vil komme fra Norge, mens de øvrige – med unntak av ett fra USA – vil komme fra de andre nordiske landene.
– Dette er for å komme i gang. I et større program vil vi gjøre større investeringer og bruke mer tid, sier Percival.
Så langt har 1000 selskaper vært igjennom programmet, dobbelt så mye som de opprinnelige målet om 500 som er en del av navnet. Normalt varer programmene i fire måneder, og ikke i en.
500 Startup stiller følgende krav til selskaper som vil være med:
• ha en fungerende produkt/tjeneste (Minimum viable product) • Kjerneteamet er på plass, ideelt sett med to co-fundere. • Opptatt av å vokse utenfor norden og etablere en global tilstedeværelse
Nå er det kun to uker igjen av oppholdet i San Francisco og dette er derfor mitt siste innlegg på Internbloggen. Jeg har opplevd så utrolig mye og kunne sikkert skrevet i timevis om alt jeg sitter igjen med etter Gründerskolen – alle stedene jeg har besøkt i California, arrangementene jeg har vært på i Silicon Valley og de bra forelesningene jeg har hatt på Berkeley. Men i stedet ønsker jeg å filtrere dette ned til de to viktigste erfaringene jeg sitter igjen med etter oppholdet, som jeg mener er viktig for at norske gründere skal lykkes, nemlig å (1) våge å tenke stort og (2) ha en god businessmodell.
Våg å tenke stort
Dette har jeg hørt i mange kontekster under oppholdet – både i forelesning, blant investorer og gjennom å observere andre gründere. Jeg var på et arrangement i Silicon Valley i forrige uke og ble tvunget av sjefen min til å pitche idéen jeg og gruppen min utviklet på Berkeley, til en investor (noe som selvsagt var langt utenfor min komfortsone).
Jeg fortalte han at idéen vår het heim, og er en tjeneste som skal gjøre det lettere for folk å finne leilighet når man reiser til en ny by. Siden man ikke får sett leiligheten fysisk selv, betaler man noen lokale ”heimers” til å dra på visning for deg. Tjenesten rettet seg i første omgang mot folk som flytter til San Francisco, siden vi selv vet hvor vanskelig det er å finne leilighet her.
Sjefen min, Nathan Beckord, og meg i Silicon Valley, rett før jeg måtte i ilden og pitche heim for en investor. Selfie av Nathan Beckord.
Er markedet ditt stort nok?
Det første spørsmålet jeg fikk etter å ha presentert idéen min for denne investoren var ”hvor stort er markedet ditt?”
Dette hadde jeg ikke noe godt svar på, annet enn at det var ”relativt stort”. Å ikke vite hvor stort markedet mitt var, var en bommert, og det burdet jeg visst på forhånd. I en forelesning jeg hadde med venturekapitalisten og entreprenøren, Shomit Ghose, lærte jeg nemlig at investorer er opptatt av at avkastningen de får på en investering bør ha mulighet til å bli minst 9X så stort som selve investeringen.
Hvorfor?
Hvis en investor investerer i et fond med 10 ulike selskaper, vil kun ett av disse (statistisk sett) lykkes. Derfor må dette ene selskapet veie opp økonomisk for de andre 9 som feilet for at investoren skal ha gjort en god jobb.
Hvis en investor spør deg hva han/hun kan forvente å få i return on investment, og du sier du skal doble det for eksempel (noe som jo egentlig høres veldig flott ut), er altså dette lang ifra godt nok – du må i teorien kunne nidoble det!
VC, entreprenør og foreleser Shomit Ghose. Bilde: Ruben Østrem
Derav kommer viktigheten av å ha et stort nok marked. Jeg har på følelsen av at norske gründere har en tendens til å tenke for smått – jeg inkludert.
Vi begrenser oss ofte til det norske markedet, siden vi kjenner til det. I tillegg holder janteloven oss igjen. Hvis jeg hadde sagt at målet mitt er å revolusjonere verden med heim, ville de fleste sagt ”yeah right”.
I USA, og særlig Silicon Valley, regjerer den amerikanske optimismen, slik at om du snakker om ideen til folk rundt deg, vil du heller bli tipset om folk som kan hjelpe deg å nå målet, i stedet for å høre at det ikke lar seg gjøre eller er for risikabelt.
Så tips nummer én er altså å våge å tenke stort nok. Og husk, som Christoffer omtalte i forrige inlegg, – kun 0,0007% av verdens befolkning snakker norsk, så våg å tenke større enn det norske markedet.
Ha en god businessmodell
Den neste erfaringen jeg tar med meg er viktigheten av å ha en god businessmodell. En businessmodell er kort fortalt hvordan bedriften din skal tjene penger. Når man starter et eget selskap kan man fort henge seg opp i det produktspesifikke, det tekniske, hvordan man skal markedsføre seg og lignende, men glemmer det mest grunnleggende spørsmålet – hvordan skal bedriften tjene penger?
Å finne den rette businessmodellen til selskapet er altså noe som bør kreve mye oppmerksomhet, og ikke glemmes blant alt det produktrelaterte.
Et viktig element er at man må være forberedt på at businessmodellen man velger å gå for kan forandre seg over tid, i takt med at teknologien forandrer seg.
Vi hadde en forelesning om Netflix, som har vært veldig proaktive og innovative når det kommer til å endre businessmodell. De startet med å selge DVD’er én og én online og sende de til kundene via post, men endret etter hvert businessmodell til å bli abonnementsbasert, noe som sørget for høyere verdi for kunden, som kunne leie ubegrenset med videoer. Deretter endret dette seg til å bli en utelukkende online streaming-tjeneste, som vi kjenner til i dag.
Hvis ikke Netflix hadde gjort disse endringene underveis ville de mest trolig aldri vært der de er i dag. Nøkkelen er altså å tilpasse businessmodellen gjennom å bruke ny teknologi, for å kunne gi høyere verdi til kunden.
Disse to elementene, og selvsagt mye mer, kommer til å være i fokus for meg fremover.
Jeg har allerede tatt grep, og planlegger å oversette Happy Wifey (nettbutikken min) til engelsk i nærmeste fremtid, for å nå ut til et større publikum.
Når er det to uker til oppholdet er ferdig, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke Carina Tønnesen ved Senter for Entreprenørskap på Universitetet i Oslo, Tormod K. Lunde og Trond Petersen ved U.C. Berkeley , Lisbeth B. Smestad ved Innovation Norway San Francisco og Nathan Beckord ved Foundersuite (pluss Christoffer da, som har holdt ut med meg som co-intern), for å ha muliggjort dette fantastiske oppholdet i San Francisco gjennom Gründerskolen.
Jeg har fått utrolig mange nye venner og kontakter, lært masse og har hatt en opplevelse for livet. Nå gjenstår siste og avgjørende presentasjon der heim skal presenteres for Tormod og Naeem, før turen går hjemover.
Takk for meg!
På toppen av Half Dome i Yosemite National Park. Bilde: Peter Wilson.
Navn: Håvard Ellefsen
Stilling: Adm. Dir. Affecto Norway
Favorittduppeditt: iPad, Tesla og M3D (verdens billigste konsument 3D printer finansiert av Kickstarter og levert rett før sommeren)
Dine tre favorittapper: yr.no, Endomondo, DN
Hvordan kobler du av om sommeren? Sykle, leke med ny teknologi (denne sommeren 3D printing), være sammen med familie og venner.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)
Digitalisering og avansert analyse er spennende, men komplisert. Det krever spisskompetanse og gir ikke verdi i seg selv.
I 2020 tar vi ansvaret for det avanserte som skjer bak kulissene. I tillegg tar vi oss av den enda mer kompliserte oppgaven å sørge for at informasjonen flyter til og fra kundens ansatte eller sluttkunder på en god måte.
Kundene kan da fokusere på å hente ut verdien i virksomheten.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Vi har ansatte som sammen med kundene våre er med på å finne ut hvordan de i praksis kan skape mest mulig verdi og innovasjon igjennom den digitale revolusjonen vi er inne i.
Når noen tenker nytt og det gir nye muligheter som betyr noe for samfunnet vi lever i, miljøet, folks liv og helse, for arbeidsplasser, eller konkurranseforholdene i en hel bransje da er det spennende å gå på jobb.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Mye av det vi er gode på vil pakkes inn i stadig mer intelligente produkter eller skytjenester. Noen av disse vil komme fra konkurrenter, andre kanskje fra oss.
Likevel vil det alltid være noen som vil ligge i forkant og vinne konkurransen gjennom å ha bedre data, mer automatisering, bedre algoritmer eller mer innovative og brukervennlige løsninger ut mot sluttbrukerne.
Vi vil jobbe med disse, og i mange tilfeller vil den største konkurrenten være kundene selv og deres valg mellom å gjøre (for mye) selv eller å kjøpe tjenester som på sikt gjør at de kommer raskere til markedet og beholde fleksibilitet.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Behovet for innovasjonen er forankret fra toppen, men utfordringen er å omsette dette til praksis i hverdagen til den enkelte. Vi er representert i hele nord-Europa og det er påfallende å se forskjellen på innovasjonstakt og vilje mellom landene.
Det virker som Norske virksomheter, med noen svært hederlige unntak, er tregere enn sine nordiske konkurrenter når dere gjelder å tenke nytt. Vi får satse på at dette endrer seg nå som Norsk økonomi trenger omstilling mer enn noen gang.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Noen sa at fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt. Jeg tror at skal man forstå fremtiden så må man begynne med å se på de som ligger i forkant i nåtiden og prøve å sette sammen bildet fra flest mulig og mest mulig varierte kilder.
Samtidig må man passe seg for å ikke analysere seg ihjel, men prøve å agere raskere enn man typisk gjør og være forberedt på å justere kursen underveis. Organisasjoner som lager klima hvor feil ikke aksepteres er dårlig skodd for fremtiden
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
I gamle dager snakket vi om hvordan en organisasjon kunne ta bedre beslutninger og bli mer effektiv gjennom bruk av informasjon. Det handlet om effektivitetsforbedringer, ofte knyttet til støtteprosesser hvor kundene gjerne delte sine erfaringer. Mange av disse gevinstene er nå tatt ut. Samtidig ser vi at initiativene rundt digitalisering, “internet of things” og analyse nå materialiserer seg.
Forskjellen er at vi nå snakker gjennomgripende endringer i virksomhetenes produkter og tjenester hvor kundene ikke vil dele tanker i samme grad da dette er strategisk utvikling av virksomheten, og det er viktig at de får forsprang på konkurrentene. Det er likevel mye vi kan dele som kan være nyttige erfaringer og ikke minst inspirasjon, og det vil vi fortsette med.
Hvor er Norges innovasjonskraft, etterlyser Hilde Dalen og Bitten Schei i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon ( SE Senteret).
Norge er på 17. plass i Europa,og ligger bak en rekke land vi ellers liker å sammenligne oss med. I dette bilde har sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon gjort sitt inntog på den internasjonale politiske arena som en metode for produksjon av velferdstjenester.
Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjoner blitt sterke metaforer for en ny form for verdidannelse og løsningsmodell som verden har et skrikende behov for.
SE-Senteret er en viktig aktør og innovatør Bitten Schei sier det slik: Når verken staten eller markedet kan løse samfunnets problemer, trengs det et taktskifte.
Sharing and Create = Change
Tendensen er global. Den bunner i økende sosiale utfordringer og skrumpende offentlige budsjetter som bla fører til økt utenforskap og marginaliserte grupper.
Innovasjonskraften kommer fra det sivile samfunn. Fra modige mennesker som leverer nye løsninger på gamle problemer. De befinner seg i alle mulige samfunnsområder, ofte under radaren på offentligheten og media. Du finner de innen kultur, miljø, helse, utdanning, teknologi, bistand og arbeidsmarked. De er verdt å ta på pulsen, for de gir signaler om hvordan fremtidens velferdssamfunn kommer til å se ut.
Endringsagenter
Innovatørene personifiserer det økonomiske og sosiale maktskifte som overtar den industrialiserte verden. Innovative mennesker, som samarbeider på tvers av tradisjonelle sektorer, preger i stigende grad samfunnsutviklingen med sin involverende , prosessorienterte og kommunikative tilnærming.
Innovatørene går i front og er utstyrt med spesielle egenskaper til å håndtere et ukjent terreng. For dem finnes ingen grenser. De er lidenskapelig opptatt av saken, og motstand trigger dem. Den mest effektive og bærekraftige måten å generere endringer på er å dele makt, ikke hamstre den.Innovatørene personifiserer det økonomiske og sosiale maktskifte som overtar den industrialiserte verden.
Dette er temaet på et av seminarene på Arendalskonferansen mandag 17. august. IHavnegården møter du noen av de som går i front: politikere, forskere, entreprenører, næringsliv og virkemiddelapparat:
Norge mangler en helhetlig strategi for innovasjon, sier Truls Berg, serie gründer, og generalsekretær i Innovation Forum Norway, samtstyreleder i 3in. Berg er opptatt av at bedriftene skal få anledning til å spille en aktiv rolle som samfunnsaktører. På konferansen får du hører mer om dette og innovatørenes rolle i en bærekraftig samfunnsutvikling.
Benedicte Brøgger, professor på BI mener at vi trenger et nytt språk og en ny forretningsforståelse. – Det holder rett og slett ikke å transportere gamle forretningsmodeller inn i det nye, sier hun.
Ole Loe Andersen er tidligere mangeårig leder av WayBack, foreningen for tidligere straffedømte. Loe er også gründer av Framdrift Aktivitet, og har blant annet syklet Oslo- Paris med en gruppe næringslivsansatte og tidligere innsatte. Ole er opptatt av tilbakeføringsgarantien og samfunnskostnadene med kriminalitet. Han har derfor fokus på hvordan utviklingen av sosiale obligasjoner kan være en effektiv finansieringsmodell for kommuner som vil redusere kostnader uten å løpe risikoen.
Thea Emilie Dalen Dille er 22 år og landets yngste sosiale innovatør med sin etablering av ungdommens egen løsning på ungdomsledigheten, MERK. Dille mener vi må utvide A4 formatet, og utfordre den etablerte oppfatningen av talenter og kunnskap. – Alle har talent, det handler om hvordan vi som samfunn gir rom for å ta disse i bruk på gode måter, sier gründeren av MERK.
Unni Ramsvatn er også opptatt av det sosiale aspektet i innovasjon. Hun er selv gründer og prosjektleder i det nystartede prosjektet; Gateentreprenørene. Et lokalt initiativ som inviterer målgruppene inn for å delta i utviklingen av nye og bedre løsninger.
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge er også å finne på programmet.
– Vi er spent på hvordan disse temaene skal håndteres i Innovasjon Norges Drømmeløft, sier Hilde Dalen.
Seminaret arrangeres av prosjektet «Gateentreprenørene» i Arendal etter initiativ fra Arendal kommune, NAV, Arendal og Kirkens bymisjon, Arendal.Samarbeidspartnere for seminaret er Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon og Innovasjon Forum Norway.
Snart kan Opera-brukere abonnere på apper. Men svake resultater gjør også at selskapet legges ut for salg.
Spotify og Netflix har hatt suksess med å få kundene til å abonnere for å få tilgang til musikk og film. Nå har norske Opera kjøpt opp brasilianske Bemobi for å gjøre det samme i appmarkedet.
Bemobi har hatt stor suksess i det brasilianske markedet, der de har økt kundetallet med hundretusener hver måned, oppgir Opera i en melding.
Abonnementene fåes via distribusjonspartnere som mobiloperatører og håndsettprodusenter, og blant annet betales via kontantkort. Løsningen gir brukerne mulighet til å bruke enhver premium-app, mens de er aktive brukere av tjenesten.
– Dette oppkjøpet til gi en ny dimensjon til vår app-tjenester, med en ny modell som har vist seg å fungere godt i våre kjernemarkeder, sier Opera-sjef Lars Boilesen.
Han poengterer at Opera allerede i dag hjelper brukerne å finne apper via Opera mobile store. Totalt brukes denne av 290 millioner mobiltelefonbrukere, som i snitt laster ned mer enn en app i måneden.
Rulles ut globalt
Bemobi har i dag en rekkevidde på 6 millioner aktive abonnenter, og gir utviklere en ny mulighet til å bli oppdaget av brukerne. Etter Operas oppkjøp vil tjenesten rulles ut globalt.
– Når det mobile økosystemet utvides og ekspanderer, trengs nye innovative modeller for å utløse det fulle potensialet. Kombinasjonen av Bemobis ledende tjeneste og Operas globale fotavtrykk og eksisterende forbindelser med mobiloperatører er perfekt og vil øke veksten og forsterke lederposisjonen innen app- og inntjeningstjenester, sier Bemobi-sjef Pedro Ripper.
– Markedet for disruptive app-tjenester er betydelig, og Bemobi tilbyr en svært differensiert løsning som lar Opera konsolidere sin lederposisjon på dette området, sier finansdirektør Erik Harrell i Opera.
Han poengterer at Bemobi er et lønnsomt selskap.
Opera betaler 29,5 millioner dollar i kontant for selskapet, noe som kan stige til 110 millioner dollar dersom målene med oppkjøpet nås. Den resultatbaserte kjøpesummen vil ikke påvirke fremtidig kontantstrøm negativt, men vil dekkes inn av økt omsetning.
Legges ut for salg
Skuffende resultater det siste halvåret legger imidlertid en demper på utsiktene fremover. I februar førte et resultatvarsel til at aksjekursen ble halvert.
Nå nedjusterer Opera igjen guidingen. Det betyr at resultatet i 2015 vil bli dårligere enn fjorårets på 118 millioner dollar, til tross for 25 prosent vekst i omsetning.
Det har fått styret til å be ABG Sundal Collier og Morgan Stanley om å forsøke å selge selskapet.
Det må ikke gjøres til et problem at Norge har mange gode grunderprosjekter, advarer IKT-Norges Roger Schjerva og Fredrik Syversen – som er “alvorlig bekymret over Innovasjon Norge”.
Denne uken meldte flere medier at potten til etablererstipend nå nærmest er tom. Dette vekker alvorlig bekymring for hvordan Innovasjon Norge er innrettet.
Det er forsiktig å si at vi var overrasket over at vi i Norge har stilt oss slik at vi kan tømme etablererstipendene ved nesten halvgått løp. Det melder seg både spørsmål om potten er stor nok og om den finansielle innretning til Innovasjon Norge er fleksibel nok.
Ordningen som omtales har begrepet stipend, noe som gir en hentydning til en rettighet om du har kriteriene i orden. Slik er det ikke, men etter mange samtaler med grundere de siste månedene oppfattes dette nettopp som en rettighet. Det er også et paradoks at mens det ropes fra alle hold om mer oppstart, er et av de viktigste verktøyene iferd med å tømmes for penger.
Krever omdisponering
Det må ikke gjøres til et problem at Norge har mange gode prosjekter. Problemet er at bevilgningen ikke strekker til ut året. Å redusere støttebeløpet per gründer er ikke veien å gå. Vi har ikke informasjon som tilsier at gründere kan klare oppstartsfasen med mindre beløp, tvert imot.
Vi krever at Innovasjon Norge omdisponerer midlene sine slik at gode prosjekter i andre halvår 2015 like lett kan få like mye støtte som i første halvår.
Det er et tankekors at man la inn 40 millioner i presåkornfond, mens etablererstipendene kuttes, dette kan med fordel sees i sammenheng.
Ordningen med etablererstipend skal evalueres neste år. Det er da det er mest naturlig å vurdere innretningen av ordningen, herunder støttebeløpets størrelse.
Roger Schjerva er sjeføkonom og Fredrik Syversen (på bildet) er direktør for næringsutvikling for IKT-Norge.
Morten Flate Paulsen har utviklet og undervist i e-læring i flere tiår. Nå vil han endre kursmarkedet på samme måte som Spotify, Uber og Airbnb har gjort på sine områder.
Navn: Morten Flate Paulsen Selskap: NooA – Nordic open online Academy (www.nooa.no) Bakgrunn: Gründer i NooA, professor i nettbasert utdanning og tidligere president i EDEN – European Distance and E-learning Network fra 2010 til 2013. Har tidligere ledet utvikling av fjernundervisning og nettbaserte kurs hos etablerte skoler. Aktuell: Søker 3 millioner kroner via Innobørs.
Vi kan endre markedet for kurs og opplæring slik Spotify, Uber og Airbnb endret sine markeder med virtuelle tjenester for både leverandører og brukere i et tosidig marked. Campus NooA vil drifte en virtuell campus med mange nettskoler rundt en internasjonal markedsplass for nettkurs der kursleverandører og kursdeltakere tiltrekker hverandre og støtter hverandre.
Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
Vi vil skape en attraktiv markedsplass som både kursdeltakere og kursleverandører kan «elske». Målet er at Campus NooA skal gi et stort og godt utvalg for kundenes lommebøker ved å selge tjenestene:
kursleverandørene trenger for å utvikle, selge og gjennomføre gode og fleksible nettkurs i et leverandørfellesskap
kursdeltakerne trenger for å lære når de vil, hvor de vil, med dyktige lærere og personlig oppfølging i sosiale nettverk
Hvor er selskapet ditt om tre år?
Om tre år kan Campus NooA være en internasjonal markedsplass med tusenvis av kursdeltakere og hundrevis av kursleverandører som samarbeider om et titalls virtuelle skoler. Vi kan være en storskalaleverandør av svært fleksible, kostnadseffektive, digitale kurs og virtuelle undervisningstjenester på flere språk – uavhengige av tid, sted.
Aktiviteten vil være basert læringsfilosofien Cooperative Freedom and Transparency in Online Education som jeg har utviklet siden jeg arbeidet for the American Center for Distance Education tidlig på 90-tallet.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Jeg har arbeidet med e-læring og utvikling av innovative tjenester for nettbasert utdanning siden jeg skrev fagartikkelen In Search of a Virtual School i Technical Horizons in Education i 1987. Nå er det endelig mulig å realisere drømmen. Teknologien, pedagogikken, økonomien, tilgjengeligheten og brukerne er modne for en virtuell campus med fleksible nettskoler som er rimeligere og bedre enn tradisjonelle skoler.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
I mai 2015 nådde vi en betydelig milepæl da bruker nummer 1000 registrerte seg på NooAs læringsportal. Med Lederskole, Forfatterskole, Reiselivsskole, Helseskole, Kunstskole og Videregående skole er vi i ferd med å bli en internasjonal campus med brukere fra 20 land.
Vi er også stolte av at vi markerte oss som den første utdanningsinstitusjonen i Norge som kan tilby elektroniske kursbevis (open badges) i alle kurs.
Hvem har vært dine viktigste støttespillere for at du har kommet dit du er nå?
Kursutviklerne våre har hovedæren for at vi snart kan tilby 100 forskjellige kurs på NooA. Nesten hver uke blir vi kontaktet av virksomheter og fagfolk som er interesserte i å utvikle kurs på nettet. Her er fire illustrerende eksempler hentet fra våre samarbeidspartnere:
Amerikaneren Wayne Walker turnerer mange land med sine kurs om valutahandel for studenter og ansatte i finanssektoren. Han kontaktet NooA i våres og nå er to av kursene hans på lufta med nettstudenter fra Italia, Danmark og Sverige.
Bodil Eide bor i Lisboa der hun har utviklet tegnekurs på norsk og engelsk.
NooA samarbeider med Forfatterskole.dk om å levere fem skrivekurs på norsk, engelsk og svensk.
Vi samarbeider med Fagakademiet om å levere byggdrifterfaget på nett, og Fagforbundet tilbyr sine medlemmer en finansieringsordning på inntil kr 12.000,- pr. år for dem som tar dette fagbrevet.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Den største nedturen kom da utviklingsmidlene til nettskolene ble fjernet fra statsbudsjettet. Det var et uventet og hardt slag for NooA at en innovativ og samfunnsnyttig fjernundervisningsbransje mistet støtten den har fått siden 1975.
«Steilene fyrstasjon 2010 08 19 0642» av Harvey Barrison - originally posted to Flickr as Oslo_2010 08 19_0642. Lisensiert under CC BY-SA 2.0 gjennom Wikimedia Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Steilene_fyrstasjon_2010_08_19_0642.jpg#/media/File:Steilene_fyrstasjon_2010_08_19_0642.jpg
Norsk natur og kultur lokker mandag internasjonale gründere og designere til en øy i Oslofjorden. Men det kan også bli starten på en ny norsk gründermodell, håper “gründer”byrået Bakken og Bæck.
I vår stod opptil 10.000 designere i kø for å få tilgang til det nye, norske design-verktøyet Wake.
Tobias Bæck i Bakken og Bæck.
Nå samler digital-byrået Bakken og Bæck – som står bak verktøyet – godt over 100 “av de beste folka” med internasjonale ledestjerner til en dags camp på en øy i Oslofjorden. På deltagerlisten står folk med arbeidssteder som Google, Microsoft, Twitter og Airbnb.
På talerlista står Dropbox-designer Josh Puckett og den utradisjonelle Vimeo-gründeren Jake Lodwick, som de siste årene har fått store gevinster i selskaper som Bleacher report, Tumblr og Makerbot.
– Det er veldig mange som har lyst til å gjøre noe annet enn San Franscisco-bobla. Og Norge er veldig appellerende for denne generasjonen. De er glad i natur, turer og Norge er et litt unikt land, sier Tobias Bæck.
Han poengterer at om lag halvparten av deltagerne vil være utenlandske. Mange av deltagerne er en del av nettverket Bæck har bygget opp siden han i 2007 var intern i Flickr.
Med på arrangementet er også AP-nestleder Hadija Tajik og metalrockeren Necrobutcher, for å bidra til mangfoldet som mangler i San Franscisco.
– Mange blir lei av at alle snakker tech uansett, selv om de kjører buss eller gjør noe annet. Det blir også lite inspirasjon fra andre ting som kunst, kultur og andre bransjer, mener Bæck.
Utvikling i Norge – skalering i USA
Han tror Oslo-besøket vil gi mersmak. Og at de nye erfaringene kan bli starten på en Oslo-San Franscisco-bro.
Det første eksempelet på en slik bro er Wake. Satsingen ble utviklet i Oslo, ved at byrået dedikerte tre mann til prosjektet i et halvt år.
Nå er satsingen flyttet til San Franscisco, som gir selskapet tilgang på kapital og de riktige kundene. I spissen for selskapet står den tidligere Facebook-designeren Chris Kalani.
– Prisingen av selskaper er en helt annen i USA, og med det nettverket vi har der, har vi fått inn testkunder som Uber, AirBnb, Twitter. Det hadde vi ikke fått til hvis vi ikke flyttet over dit, mener Bæck – og kontrasterer det med den norske virkeligheten.
– Da hadde vi vel gått her og ringt på døra til Telenor, og dratt på SXSW og håpet at vi skulle treffe noen der.
På vei inn i eiendom og finans
Målet for Bakken og Bæck er å kunne jobbe mest mulig med egne oppstarter.
– I dag tror jeg vi til tider jobber opp mot 50 prosent av tiden med egne prosjekter. Andre perioder er det mindre. Men vi ønsker å øke denne andelen mer og mer, slik at vi kan fungere som en inkubator og akselerator på egenhånd, sier Bæck.
Inspirasjonen til modellen har han hentet fra amerikanske “oppstartsbyråer” som Twitter-grunnlegger Ev Williams’ Obvious Corps, Uber-gründer Garret Camps Expa og Greylock Ventures. Den tyske kopi-inkubatoren Rocket Internet, som står bak mange av Europas største suksesser, bruker også en lignende modell.
Hovedpoenget i modellen er å samle dyktige folk som kan stable nye satsinger på beina, og som siden slippes fri i egne selskaper så fort de er klare til å skaleres opp. Dermed profesjonaliseres den første fasen i oppstarten.
Så langt har Bakken og Bæck skilt ut to selskaper, design-verktøyet Wake og kunstig intelligens-motoren Orbit. Men flere er på vei.
– Vi har nå et par satsinger med egne dedikerte ressurser. Det er et stort internasjonalt eiendomsprosjekt og noe innenfor bank, avslører Bæck.
Får selskapet de fulltrefferne de ønsker i oppstartsmarkedet, vil det bli mindre og mindre konsulentoppdrag.
– Men det er fint å ha en liten konsulentarm for å ha fingeren på pulsen av hva som skjer. Vi får ofte inn muligheter på den måten også, poengterer han.
Nå følger han opp på bloggen sin med å advare mot at gründerne kaster bort investorenes penger. Utgangspunktet er en artikkel i New York Times, der det vises til at lav-pris-selskapet Jet har hentet 225 millioner dollar i investorkapital, og bruker det til å gi kundene gunstige tilbud og journalister gaver.
Planen er å bruke 100 dollar i reklame og rabatter for hver nye kunde som vil betale 50 dollar for å være medlem.
Han viser også til at mobil-appene Luxe og Zirke får noen til å parkere bilen din for deg i New York og San Franscisco for mindre enn hva en ordinær parkering koster. Postmates.com vil levere matvarene dine hjem til deg for 1 US dollar, mens andre igjen vil andre rengjøre huset ditt for mindre enn en øl med venner og kjente koster
Og at selskaper som Homejoy, Groupon og Fab.com alle har floppet etter å ha gitt store rabatter til kundene. Som Andreassen påpekte sist flopper 7 av 10 oppstartsbedrifter.
– Det vi står igjen med er at entreprenørene ikke evner å utvikle tjenester som markedet vil ha – til tross for sterk rabattering, konkluderer Andreassen – før han følger opp med:
– Mens attraktive tilbud er svært gode nyheter for kundene, er det tilsvarende dårlige nyheter for investorene! Man må spørre: Når vil de lære?
– Slutter for tidlig
Andreassens eksempler er hentet fra det amerikanske markedet. I Norge har det de siste årene vært omfattende kapitaltørke for gründerbedriftene. Mens gründerboomen så langt i år har støvsuget Innovasjon Norge for midler til etablererstøtte, blir det nå enda mindre å hente for hver gründer som vil prøve seg.
I USA er det derimot flust av kapital. Det siste året er mengden såkornkapital i det amerikanske markedet firedoblet seg.
David Cohen, opphavsmannen bak den ledende akseleratoren Techstar, mener å se en tendens til at flere gründere uten den rette motivasjonen nå prøver seg. Altså et av poengene Andreassen dro opp ved nyttår.
– Det bekymrer meg at Facebook-filmen og lassevis av såkornfond har gjort det for attraktivt å bli gründer. De som starter opp kan leve et år eller to på såkornkapital, ha det morsomt, og hente ut lotteribilletten. Hvis tingene ikke går som planlagt, kan de bare gjøre noe annet, skriver Cohen på bloggen sin.
Altså en lignende bekymring som Andreassen presenterte for Norge ved nyttårstider.
Alma Marielle Larsen startet Oracksport sammen med Svein Lierstuen 23 år og Filip Gjestland 25 år
Tysklandstur ga 7 agenturer på sykler. Men leverandørene penset dem inn på et annet spor.
Gründer: Alma Marielle Larsen fra Start BI
Satsing: Oracksport henvender seg til bedrifter og land som ønsker skreddersydd og egendesignet lagbekledning til sykkel, langrenn og løping.
(Det spirer godt i Gründer-Norge. 3in.no kjører i tiden fremover en månedlig innslag der vi setter fokus på spennende unge gründere i Start-nettverket.)
Måndedens Start-gründer er Alma Marielle Larsen fra Start BI. Hun er med i Oracksport AS – startet av Svein Lierstuen sammen med Filip Gjestland og Alma. Oracksport henvender seg til bedrifter og land som ønsker skreddersydd og egendesignet lagbekledning til sykkel, langrenn og løping.
Hva er deres gründerhistorie?
Det hele begynte da de tre møttes under Innovasjonsdagen på BI i 2014 som arrangeres av Start BI og Entreprenørskapslinjen. Senere samme året fikk Alma tak i noen billetter til Nordic Start-Up Awards, og inviterte Svein og Filip til å bli med. Svein hadde nemlig en brennende idé som han ønsket å sette ut i livet. Han har en stor lidenskap for sykkel, og hadde en drøm om å starte et eget selskap for import av sykler til Norge. De var alle tre giret på å starte opp noe, og å få muligheten til å bruke skolekunnskapen i praksis!
Etter dette tok Filip og Svein på seg dressene, lagde seg noen visittkort og reiste til Tyskland for å prøve å prøve å få agentur på import av sykler til Norge. Det var et noe ambisiøst steg for to studenter fra Norge, men turen endte i 7 agenturer på forskjellige sykler. Syklene var kjempekule, men de var dyre i innkjøp, og innhentingen var investorer gikk ikke fullt så bra. Etter samtaler med leverandørene kom de frem til at de heller skulle satse på bekledning, forholdsvis til sykkel, langrenn og løping.
På hvilken måte vil du si at Start bidratt til gründerreisen?
Start har vært en stor inspirasjonskilde til å starte opp for seg selv. Miljøet man har rundt seg i Start gir skaperlyst og øker nysgjerrigheten. Det er også et trygt miljø hvor man tror på hverandre og pusher hverandre, noe som bidrar til at man stoler mer på seg selv og tørr og ta sjanser. Også det nettverket som Start har bidratt med har vært gull verdt.
Hvilke tips er de beste man kan gi til andre gründerspirer?
Vi har tre tips å komme med. Det første tipset er: Start opp mens du er student! Da har du tid, og du kan leve godt på lånekassen som gjør at du har råd til det. Tips nummer to er: Gi aldri opp! Du har mange mennesker rundt deg som støtter deg og kan hjelpe deg på veien. Vårt siste tips er: Invester i selskapet selv! Da føler du hvertfall ikke at du kan gi deg.
Larsen driver Oracksport sammen med Svein Lierstuen 23 år og Filip Gjestland 25 år. De har også bakgrunn fra Entreprenørskap og økonomi-studier.
Bruk av roboter og automatiserte tjenester vil øke sterkt fremover. Og fornøyde kunder må bli enda mer fornøyde. Men vi kan ikke bli for innovative, sier Per Foss i Patentstyret.
Navn: Per A Foss Stilling: Direktør i Patentstyret Favorittduppeditt: Min nye plenklipperrobot Dine tre favorittapper: Spotify, Dropbox og Patentstyret ( varemerke, foretak og domene-søk) Hvordan kobler du av om sommeren: Toppturer, brettseiling og padling( politisk korrekt), og å ro og seile i en 50 år gammel tresjekte
Hvordan ser din virksomhet ut i 2020?
Kunnskap, immaterielle verdier og intellektuell kapital, ofte omtalt som IP utgjør en stadig større andel av verdien i næringslivet. Patentstyret behandler søknader og tildeler rettigheter til patenter, varemerker og design. Vi gjør i tillegg en viktig jobb med å spre kunnskap om bruk av disse rettighetene som vi kaller IPR, både hvordan rettigheter kan sikres og hvordan de kan skape verdi for bedriftene. Som offentlig virksomhet ønsker vi å gi brukerne en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad.
Vi jobber derfor hele tiden med å bli mer kunderettet, blant annet ved å utvikle nye, it-baserte selvbetjeningsløsninger for kundene våre. Vi jobber også med å bli mer effektive og i 2020 er søknadsbehandlingen vår mye mer automatisert enn i dag.
Bruk av roboter og automatiserte tjenester vil øke sterkt fremover (ref. min favorittduppeditt) og våre allerede fornøyde kunder er i 2020 enda mer fornøyd med våre tjenester enn i dag.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg er en person som ser muligheter i det meste. Tilbakemeldinger fra kundene, ris og ros, inspirerer til stadig forbedring. Jeg er svært opptatt av at vi som offentlig virksomhet er klar over at vi er til for våre brukere. De fleste av oss har trolig møtt offentlige virksomheter som behandlet oss som hår i suppa og ingen ting gjør meg så eitrende sinna som det.
Patentstyret skal ikke være der, men tvert imot fremstå som en serviceinnstilt og kompetent offentlig virksomhet.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Immaterial-rettssystemet, som blant annet regulerer patenter, varemerker og design er et internasjonalt system som er kommet for å bli. Det gir systemet tyngde og anvendbarhet verden over, i dag selv i land som Kina og India. Norge er med i de fleste internasjonale immaterialrettsordningene, norske søkere kan velge blant de ulike ordningene og for Patentstyrets blir det viktig å være konkurransedyktig, blant annet vis a vis EPO, det europeiske patentverket.
En annen utfordring er at immaterialrettsystemet, som et stort internasjonalt system er vanskelig å endre. Samtidig skjer mye av dagens innovasjon svært raskt og tar nye former. Patentsystemet egner seg for eksempel ikke særlig til å beskytte apper og andre lignende it- baserte tjenester.
I og med at så mange tjenester tilbys digitalt blir piratkopiering og rettighetshåndtering også et stadig økende problem.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Selv Patentstyret, som arbeider med å håndtere andres innovasjoner må være innovative. Men Patentstyret og de private patentfullmektigkontorene fremstår ikke som noen innovasjonsledere. Vi er nok preget av at søknadsbehandling utgjør hoveddelen av det det vi gjør, den er regulert ved lov og forskrifter og der kan vi ikke være for innovative.
Men både vi og resten av bransjen opplever nå økt konkurranse. Patentstyret har effektivitet og kundeorientering som to av våre tre strategiske prioriteringer og vi prøver derfor å være innovative, blant annet med å utvikle nye, enklere kundeløsninger. Jeg gir oss selv en 6-er.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Om fremtiden er det vanskelig å spå, annet at den ikke blir som vi tror. Jeg tror derfor ikke særlig på å forstå fremtiden, men heller å være godt rustet til å tåle både det ene og det andre. Det betyr ikke at jeg ikke tenker fremover, og vi i ledergruppen jobber blant annet med strategisk analyse for å se nye trender som kan påvirke vårt område.
En god forståelse for hva våre eiere, Nærings og fiskeridepartementet ønsker seg fremover er også viktig, så en tett og god dialog med dem er uvurderlig.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Patentstyret har som offentlig virksomhet digital kommunikasjon som førstevalg, og mer enn 80 prosent av alle søknader mottas nå via Altinn. Patentstyret har også nettopp ferdigstilt en ny kommunikasjonsstrategi, der vi har identifisert de viktige målgruppene, beskrevet deres behov og hvordan vi jobber med dem.
Bruk av sosiale medier, særlig FB og Twitter blir stadig viktigere i vår kommunikasjon med flere av målgruppene.
Samtidig ser vi at mange av våre proff-kunder ikke er aktive på disse mediene, så vi må bruke ulike kommunikasjonskanaler ut til de ulike kundegruppene våre.
4 av 5 gründerkroner er brukt opp. Innovasjon Norge kutter støtten til gründerne.
Så langt i år er det delt ut 199 millioner kroner i etablererstøtte til gründere. Det er en dobling fra samme periode i fjor.
Det er en hyggelig nyhet – og illustrerer veksten i gründeraktvitet i Norge.
Men konsekvensen er at det er lite penger igjen til de som søker i andre halvår. Og at hver enkelt søker må regne med å få mindre penger. Det erkjenner gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge overfor Finansavisen.
– Vi ønsker kort og godt å bidra til at de landsdekkende midlene til etablerertilskudd varer lenger utover høsten, sier Stranheim – som kun har igjen 50 millioner kroner på sitt budsjett for etablererstøtte.
Se og Lær-gründer Peder Songedal forteller Finansavisen at han er blitt anbefalt av personer som kjenner systemet å vente med søknad til neste år. Han forteller at han ikke har tid til å utsette søknaden.
Etablererstøtten er i dag på maksimalt 100.000 kroner i fase 1 og 500.000 kroner i fase to, ifølge Innovasjon Norges nettside.
– Vi ser ikke på dette som et problem. Det at rammen går tom før utgangen av året, innebærer at søknader som kommer inn sent kan skyves til over nyttår, sier Stranheim til Finansavisen.
Han regner med at reduserte beløp vil sørge for at det vil være midler tilgjengelig via etablererstøtten ut året. Han lover støtte dersom ideen er god nok, og åpner for å evaluere strategien for støtten i 2016.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
