Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nytt verktøy skal avsløre “bæsj” på nettet

Sindre Seppola og Gaute Kokkvoll i Demand The Source.

Gründere med nytt verktøy som lar deg avsløre juksemakere og feilinformasjon på nettet. 

Kan vi stole på det vi leser på nettet? Fremveksten av Wikipedia og de siste årenes eksplosjon av bloggere med sterke kommersielle interesser, gjør temaet hyperaktuelt.

Sist ukes avsløringer av fusk i mediene, viser at heller ikke de er til å stole på. Dagens Næringsliv-redaktør Amund Djuve måtte krype til korset etter at journalist Daniel Butenschön ble fersket i å gjendikte utenlandske historier og hendelser i norsk kontekst.

Nå mener to norske gründere, Sindre Seppola og Gaute Kokkvoll, at de har funnet løsninger på hvordan juksemakerne både i norsk presse, bloggere og kommersielle aktører kan avsløres.

Fredag viste de frem løsningen “Demand the Source” under pitchekonkurransen Demo day som avsluttet Tøyen Startup Summer Camp, og ble stemt frem av publikum til vinnere i konkurransen.

– Vårt mål er å sette en stopper for de som sprer feilinformasjon og trikser med tall og uttalelser, sier Gaute Kokkvoll.

Avslører feil med plugin

Han og medgründer Sindre Seppola trekker selv frem mediene, og at disse i dag i større grad er lagd for å selge enn å informere. Og at de gir journalister for liten tid til faktasjekk.

Når journalistene og redaktørene feiler i å luke vekk egne blemmer, blir det opp til leserne selv å avsløre feilene. Det skjer i dag stadig oftere via sosiale medier, men ofte uten at det får så store konsekvenser artikkelens og nettstedets posisjon og troverdighet på nettet.

Det vil gründerne bøte på med denne pluginen (se oppe til høyre i bildet):

DemandTheSource

Under presentasjonen viste de til «undersøkelsen» om at menns skjegg inneholder bæsj, som ble gjengitt i en rekke norske medier i mai måned. Innlegget ble gjengitt av en lang rekke norske medier – og kan fortsatt leses hos TV2, P4, VG , Nettavisen og Varden.

Kilden til innslaget viste seg senere å være et skrått vinklet tominutters innslag i en lokal-tv i New Mexico.

Dette er bare de groveste eksemplene, mener gründerne.

– Vi leser stadig vekk artikler der det fremstår som om forskerne har funnet svaret. Men når en går inn i studiene, ser enn at det kanskje bare er testet på 20 folk, og ikke er noe som kan generaliseres, sier Kokkvoll.

Plugin-en som gründerne utvikler, gir brukerne advarsler når de kommer inn på nettsider som andre brukere har advart mot. Løsningen kan også advare deg mot dårlig informasjon via søkemotorer, før du i det hele tatt har gått inn på siden.

– Det er mye som skrives i mediene som folk gjenkjenner lett, men der ingen tar tak i problemet: å holde folk ansvarlig for all feilinformasjonen, tilføyer Sindre Seppola.

 

DemandTheSource2

 

Søker 100 testbrukere

De to gründerne regner med å ha løsningen klar for test om en måneds tid.

– Vi ønsker å få med oss en testbrukergruppe på 100. Det vil være journalister, forskere og andre personer som ser feilinformasjon som et problem, og som er flinke til å gjenkjenne artikler med feil, utdyper de to som vil hente inn testbrukere blant annet via nettsiden.

Hvor viktig troverdigheten er for mediene ble demonstrert ved at både Dagens Nærlingsliv og VG kunngjorde at de vil legge ned sine buzz-nettsteder, der forretningsmodellen er lettvinn gjengivelse av klikkvennlige saker – med liten grad av kildesjekk – fra utenlandske medier, i etterkant av at plagiat-nyheten sprak.

Andreplass til reiseapp

Publikum under pitchekonkurransen Demo Day på Tøyen Startup Summer Camp stemte frem Demand the source som beste bidrag.

På andreplass fulgte reiseappen Routes, med en ny innfallsvinkel til hvordan få mest ut av ferien: i stedet for å la brukerne skrive anmeldelser av enkeltattraksjoner, legger Routes til rette for at du kan legge opp ruter andre besøkende kan følge.

På tredjeplass fulgte den Gallereel som lar brukerne i fellesskap lage private foto- og videoalbum.

Intern-Bloggen – Del 8: Anbefaler ukentlige innleveringer

Günderskolestudent Christoffer Sapienza skriver om presentasjonsteknikk, ukentlige innleveringer og hvordan hacke seedrunden. 

(Gründerskolen og opplegget ved denne er presentert i det første blogginnlegget, mens Christoffer Sapienza skrev om ankomsten til Silicon Valley. I del 3 skrev Helga Stormo om hva Silicon Valley er, mens Start-leder Ingvild Sandmo skriver friheten i arbeidsoppgavene i del 4. I del 5 skrev Christoffer Sapienza omå utfordre seg selv for å lykkes, mens Helga Stormo skrev om en dag i en interns liv. I det sjuende innlegget skrev Ingvild Sandmo om tingenes internett.

Mye har skjedd siden sist jeg skrev: først og fremst har jeg blitt ett år eldre (fylte 25 på fredag), så _DSC8623bare å VIPPSE (ikke sponset innlegg) over noen penger da jeg feiret helgen i Las Vegas. Helga og Ingvild har gitt dere det viktigste vi har lært på en fin måte i innlegg 6 og 7, men jeg føler jeg likevel må skrive om noen av tingene, da det utgjør en så stor del av alt her. På skolen går det sin gang, reaction papers basert på lesestoffet til timen leveres hver uke og jeg tror aldri jeg har lest så mye før hver time som jeg gjør her (Tips til forelesere hjemme: bare be oss levere noe, selv om dere kanskje ikke kommer til å lese det selv – for usikkerheten rundt om dere vil lese eller ikke (samt ha det for alltid), gjør at vi likevel vil gjøre en effort og levere noe som gir mening). 

Videre har vi hatt en runde med presentasjon av ideene våres, denne første gangen var det presentasjonsteknikk som skulle analyseres og forbedres. Tormod, vår hovedlærer, ga mye gode tilbakemeldinger – både positive og negative (mest ting som burde forbedres på til neste gang, når vi får karakter). Jeg som trodde jeg var dyktig til å presentere, fikk både bra tilbakemeldinger og selvsagt noe jeg måtte forbedre meg på. Det eneste jeg husker (man husker jo selvsagt bare det «negative» man får høre) var at han sammenlignet kroppsspråket mitt med den strenge siden av Steve Jobs, og siden jeg ikke er Steve Jobs og heller ikke har merkevaren Apple i ryggen – så burde jeg være litt mindre streng. Det er jo ikke annet å gjøre enn å endre det, og prøve å være litt mer løssluppen til neste gang – når vi skal få tilbakemeldinger basert på innhold. Disse to første presentasjonene er kun prepping opp mot avsluttende presentasjon, og egentlig en helt nydelig måte å lære på – ved å separat fokusere på de to forskjellige aspektene ved presentasjoner. Legger ved et bilde av gruppen til Helga, de fikk for det meste gode tilbakemeldinger og en av gutta i klassen mente han ville investert omgående i ideen (den er jo rimelig god, så hun får eventuelt fortelle mer om den siden).

IB01
Svein Erik (løp SF marathon på formidable 3 timer: BRA), Hans Fredrik, Helga og Hans-Martin. Foto: meg selv

Cisco og Google besøk 

Skal ikke skrive stort annet enn at vi på samtlige steder møtte to flinke nordmenn som presenterte selskapet sitt, og det de står for på en formidabel måte. Hos Cisco lærte vi mye, og det er kult å se hvordan et norsk selskap (Tandberg) påvirker så mye av utviklingen for noe av kjernevirksomheten der (det er hvert fall det jeg fikk med meg). Ingvild har jo skrevet litt om hvor ville butikkene blir om Cisco får det som de vil: det vil bli en helt ny dimensjon av omni-channel (sømløs overgang mellom nett-tjenester og «ekte» real life tjenester) – bare å glede seg. Jeg tror vi har mye spennende i vente om det blir så knirkefri overgang som det spås – du kommer til å spare masse tid (så sant du har batteri på smarttelefonen din, og kan gjøre ting før du kommer i butikken). Dette er heller ikke sponset av Cisco.

Hos Google møtte vi Tarjei Vassbotn (en kar som har gjort mye kult opp igjennom – bare søk han opp), og han holdt en ganske så god presentasjon. Det jeg likte mest, og det jeg husker best, var to ting: 1) tenk stort – ikke begrens deg til Norge og norsk (bare se på bildet så skjønner du hva han mener) og 2) mulighetene man vil ha med internet of things. Tenk hvordan hverdagen blir når alt du har er koblet opp, lærer dine vaner, og innretter seg deg?

IB02
Tarjei Vassbotn fra Google Foto: meg igjen

Tirsdag var Helga og undertegnede med sjefen vår på event, hvor han holdt foredrag om hvordan å hacke seedrunden – hvordan å skaffe investorer på et tidlig stadie. Vi lærte mange tips og triks, men det er ingenting som slår det enkle faktum om at du ikke kan cold contacte noen (du kan selvsagt, men det er lettere med en introduksjon). Så til dere unge lovende som søker funding: gå igjennom linkedinprofilen din, og gå igjennom alle kontaktene til kontaktene dine. Skriv ned de som står oppført som investorer, og be din kontakt om en introduksjon. Du må skape en funnel (trakt) med stort utgangspunkt, før du snevrer inn utover i prosessen og ender opp med noen få utvalgte. Hele foredraget handlet om hvordan å skaffe penger, og hva slags penger man ofte er ute etter basert på stadie.

IB03
Nathan Beckord fra Foundersuite. Foto: meg igjen

Sist gang på skolen var spennende (med noe nytt), vi hadde besøk av en meget dyktig kar som heter Ikhlaq Sidhu, og fikk vi en litt annen vinkling på entreprenørskap – fokus var på det å skape gode startup-miljøer, som igjen vil skape gode mindsets (tankesett) som igjen vil bidra til «bedre» entreprenørskap. Det er likevel noen nøkkelelementer som går igjen, som også må ligge til grunn, som jeg er SÅ enig i: 1) Pay it forward. Skaff deg god karma (nesten som fru banksjef fra DNB på Gardermoen sa til meg da jeg jobbet der: «Vær hyggelig med alle på vei opp, du vet nemlig ikke hvem du møter på vei ned»), 2) du må være god til å fortelle din historie – god kommunikasjon er ekstremt viktig og 3) skap vinn-vinn situasjoner. Siste handler ene og alene om at man må gjøre noe begge tjener på, slik at man på lang sikt vil hjelpe hverandre til å nå lengre på en sunn og fornuftig måte.

Gründerne fornyer studentenes verktøy

Kenneth Lynne, AreAlmaas, KristianCollinBerge, GeirSandNilsen. Edtechfoundry lanserer Maastery.com.

I to år lette Handelshøyskolen BI etter nye, moderne læringsverktøy, før de ga opp. Så hyret de inn et gründerteam. 

En måned med intenst arbeid under Tøyen Startup Summer Camp ble fredag avsluttet med pitchekonkurranse under “Demo day”. På det meste har 25 oppstartselskaper vært på plass i lokalene til House of Nerds på Hasle i Oslo.

Initiativtager Geir Sand Nilsen stablet campen på beina for å ha et sted å lage prototypen til selskapet Edtech Foundry. Selskapet har fått i oppdrag fra Handelshøyskoen BI å lage en ny læringsplattform for studentene. Allerede om to uker tas i bruk av tre av klassene ved BI.

– BI brukte to år på å beskrive hva de ville ha. Men ingen klarte å levere løsningen, sier Sand Nilsen.

• Les også: 100x – den første kunden i det første selskapet

Fredag vant han og teamet hans en tur til Innovasjon Norges inkubatorprogram – Tinc – i Silicon Valley. Prisen ble vunnet i konkurranse med andre selskaper som den smartere billadeappen Meshcraft, bildedelingstjenesten Galloreel, sosiale medier-vektøyet Socius, rekrutteringstjenesten Climb og hjernetreningstjenesten Memolife.

Juryformann Pål Næss fra Innovasjon Norge vektlegger at Sand Nilsens arrangør-rolle gjorde at juryen gikk en ekstra runde, for å være sikre at begrunnelsen var vanntett. Han og med-jurymedlem Benjamin Sommer trekker at selskapet løser et opplagt problem, med et stort marked.

– Edtech Foundery har også et sterkt team som utfyller og kompletterer hverandre. De har også en en veldig hypotesedrevet måte å jobbe på, der de hele tiden validerer løsningen i markedet, som jeg liker godt, poengterer jurymedlem og engleinvestor Benjamin Sommer.

Aktiv læring

Bildene Edtech foundry viste frem av appen under under pitchekonkurransen viser at den nye løsningen er tydelig inspirert av beste praksis hos populære samhandlingstjenester som Slack eller Facebook.

Sand Nilsen poengterer at den nye løsningen skal legge til rette for aktiv læring. Det skjer gjennom at elevene hele tiden oppmuntres til å bidra ved at det alltid er tilgjengelig en deleknapp – som lar elevene enkelt legge til innhold fra en rekke ulike nettjenester. Samtidig kobles kommentarfeltet direkte inn i løsningen, i stedet for å legges på en separat del i nettløsningen, slik det er i dag, opplyser han.

Teamet består i tillegg til Sand Nilsens gründererfaring av universitetslektor Kristian Collin Berge og programmererne Are Almaas og Kenneth Lynne. Og alt er i følge gründerne i rute.

– Vi har fått gjort veldig mye, og er i rute. Det kan fortsatt bli noen lange netter for å få alt klart, men vi skal klare det, sier initiativtager Geir Sand Nilsen – som har gitt tjenesten navnet Maastery.com.

100x: Jakten på en ny oppstartsformel

Noen flere campplaner har han foreløpig ikke.

– Mitt fokus er min egen startup. Hvis det gavner startupen jeg driver med, kan det skje at jeg drar i gang noe sånt igjen. Men da må teamet mene at det er riktig, sier Sand Nilsen.

– Men flere av deltagerne på campen har lurt på “hva nå”?. Det er mulig de finner seg noen andre inkubatorer å sitte ved, sier Sand Nilsen.

Bildetekst: Kenneth Lynne, Are Almaas, Kristian Collin Berge og Geir Sand Nilsen vant en tur til Innovasjon Norges Tinc-program i Silicon Valley.

“Har 7.000 medarbeidere som kommer med gode ideer”

Visma-sjef Øystein Moan.

Visma-sjef Øystein Moan regner med å ta i bruk kunstig intelligens innen 2020. 

(Ukens sommerintervju er med Øystein Moan som vil holde innlegg på  Innovasjonsdagen 8. september.)

Navn: Øystein Moan
Stilling: CEO
Favorittduppeditt: Jobbrelatert: PCen. Det er da noe eget å kunne sitte skrive på et ordentlig tastatur og kunne surfe med en rask maskin med stor skjerm. Fritid: Stereoanlegget, old-school to-kanals high-end.
Dine tre favorittapper: Visma Mobil Manager, her godkjenner jeg alt fra inngående frakturaer til reiseregninger. Visma Attach, for å ta bilde av alle kvitteringer slik at det å lage reiseregninger bare er moro. WIMP, for å høre på musikk i bil, båt og hytter.
Hvordan kobler du av om sommeren? Hytta på Hvaler, skogsarbeid i dårlig vær, på sjøen i godt.

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

Fram til 2020 vil nok Visma fortsette å vokse, fra omsetnngen i 2015 på rundt NOK 8 milliarder til mellom 11 og 13 milliarder. Fra å ha over 95% av omsetningen i Norden, vil vi også ha betydelig omsetning ellers i Nord-Europa. Alle våre løsninger vil vi levere som skybaserte tjenester.

Vi vil se at stadig mer av de administrative prosessene er blitt automatisert og vi vil også ha tatt i bruk enklere former for kunstig intelligens.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Vi får inspirasjon fra mange kanter. Konkurrenter skaper et konstant endringspress, våre internasjonale eiere har et stort globalt nettverk som gir oss input, vi har rundt 7000 medarbeidere som ser endringer i markedet og som kommer opp med gode ideer.

Ellers gjelder det å følge med på det som skjer innen IT-teknologi i USA, trender og teknologi derfra spres hurtig til de europeiske markedene.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

På mange måter er vår bransje, software-industrien, en utfordrer som påvirker all annen industri. Bedrifter og bransjer som ikke skaper bedre produkter og tjenester, eller øker produktiviteten ved hjelp av software vil oppleve at nye konkurrenter kommer inn og overtar markedet.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

8

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Samtaler med våre internasjonale styremedlemmer, tett kontakt med ledende teknologileverandører som Google og Amazon, litteratur og tidsskrift, rapporter fra ledende konsulentselskap (tilgang via våre eiere) og høyt kompetente medarbeidere.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Nesten all vår markedsføring er i dag digital og vi investerer mye i automatisering av markedsføringen. Vi bruker sosiale media, ikke minst egne communities for våre kunder hvor vi har en viss kontroll og hvor vi er svært aktive som moderatorer. Markedsføring, salg, kundesupport og produktutvikling blir tett sammenkoblet med sosiale media.

Tidligere i 3in.nos sommerintervju-serie har 3in.no intervjuet bl.a. Enoro-sjef og IFN-styreleder Anders LierSiva-sjef Espen SuseggBjørn K. Haugland i DNV GL og Forskningsrådets Arvid Hallèn.

Gründere lager norsk lavkalori-cocktail

Foto: Frida Xiang

Første gründerbedrift som har fått innpass hos den norske alkohol-kjempen Arcus, forteller gründerne.

Alkoholkjempen Arcus står bak velkjente norske merker som Linje Aquavit, Løiten, Vikingfjord Vodka, Braastad Cognac, Upper Ten, Capella og La Vida.

Men dørene har vært stengt for nye, norske alkoholgründere.

Det har Bodø-jentene Renate Nikolaisen (24) og Lisbeth Bjerva (26) lykkes med å gjøre noe med. Nå er de i hyllene og bestillingskatalogen til Vinmonopolet med to nye lavkalori-cocktailer, White Blueberry Cosmo og White Raspberry Mojito, produsert av nettopp Arcus.

De to drikkene presenteres under merkenavnet North Cocktails – og skal være inspirert av nordiske smaker.

– Med lavt kaloriinnhold er dette en cocktail du kan nyte med god samvittighet, perfekt til varme sommerkvelder sammen med venner. Det eneste du trenger å gjøre med disse
ferdigdrinkene er å helle det i et glass og nyte smaken av en forfriskende cocktail, forteller de to.

Ideen fikk Nikolaisen under en USA-tur allerede i 2011, da hun var 20 år gammel og for ung til å konsumere alkohol i følge amerikansk lov. Hun møtte med-gründer Bjerva under gründercampen Emax på Lillehammer i 2012.

Ringte rett til sjefen

Noen enkel vei til butikkhyllene ble det imidlertid ikke. De to jentene brukte nesten et år med telefoner før de fikk gjennomslag.

– Etter en endeløs telefonstafett mellom alle avdelingene ble vi ganske frustrerte. Vi googlet oss frem til øverste sjef og ringte til slutt sentralbordet og løy på oss en avtale med han for å bli satt over, forteller de to jentene.

Jentene var bestemte og inviterte like greit seg selv til å komme til hovedkontoret for å presentere konseptet sitt.

– Da kommer vi på fredag, passer det klokken 10 eller klokken 12?, spurte jentene daværende Arcus-sjef Jan Oluf Skarpenes.

På den måten ble de to gründerne det første nystartede selskapet til å bane seg vei inn hos alkoholkjempen. Og Skarpenes er nå styreleder i jentenes selskap, North wine & spirits.

Sunne Cocktails?

Gründerne har lagt vekt på at de nye cocktailene skal være basert på naturlige ingredienser. Det er oppnådd ved ikke å bruke fargetilsetning og å søte drikken med stevia.

– Med lavt kaloriinnhold er dette en cocktail du kan nyte med god samvittighet, perfekt til varme sommerkvelder sammen med venner. Det eneste du trenger å gjøre med disse ferdigdrinkene er å helle det i et glass og nyte smaken av en forfriskende cocktail, hevder Nikolaisen og Bjerva.

I tillegg har jentene valgt å merke produktene sine både med næringsinnhold, ingredienser og kalorier.

Men å reklamere for sine sunnere alkoholprodukter får gründerne neppe. Det setter den norske alkohollovgivningen en stopper for.

Foto: Lisbeth Bjerva (t.h.), Renate Nikolaysen. Foto: Frida Xiang.

Nordmann bak milliardoppstart

Norge venter fortsatt på sin første gigant-oppstart. I Silicon Valley har norske Borge Hald bygd opp et selskap som som vil endre hvordan store bedrifter jobber. 

Hørt om Medallia? Ikke.

Nå har selskapet – som ble startet av nordmannen Borge Hald – plassert seg på kartet som en av oppstartene med størst potensial i verden. Det skjer etter at selskapet sist uke hentet inn 1,2 milliarder kroner (150 millioner dollar), noe som priser selskapet til 1,25 milliarder dollar.

Den raske veksten kommer først etter nærmere 15 års innsats. Hald grunnla selskapet allerede i 2001 – og hentet først i 2011 inn kapital for første gang. Det siste halvannet året har antall ansatte doblet til over 700.

– Forbrukerne gjør stadig oftere kjøpsbeslutninger basert på kundeopplevelsedata som anmeldeleser og tilbakemeldinger i sosiale medier istedet for merkevarer, sier Borge Hald – som før han begynte for seg selv ledet divisjonen som jobbet med dette i Boston Consulting Group.

Hans mål er kort å godt gjøre kundeopplevelse til en sentral del av selskapets DNA.

– Ledende selskaper går nå fra kun å samle inn tilbakemeldinger fra kunder, til å bruke tilbakemeldingene direkte i sin drift. Vår siste finansieringsrunde er et viktig steg på vår vei til å bygge kundeopplevelse inn i DNA-et til verdens bedrifter og forandre måten de jobber på, sier Borge Hald.

– En ny kategori

Det innebærer å koble sammen elementer som anmeldelser på nett, overvåkning av sosiale medier, kundesenter, fokusgrupper og lojalitetsprogrammer i en og samme løsning.

Investor i den nye runden er det investeringsselskapet Sequioa Capital.

– Dette er en selskap som skaper en ny kategori. Milliarder av dollar brukes hvert år på å finne ut hvordan kundene tenker. Medallia hjelper selskaper å delta i samtaler og å finne ut hva folk vil ha og hvordan de kan selge mer, sier partner Doug Leone i Sequoia Capital til Fortune.

Den nye kapitalen skal brukes til å utvikle nye verktøy og å utvide driften til flere viktige markeder.

Selskapet har i dag store kunder som Airbnb, SAP, Mazda, Directv og Zurich Insurance group.

(Borge Hald står til høyre på bildet)

Konserter med Lean Startup

Bergen Filharmoniske Orkester bygger Norges nye digitale konserthus i tråd med prinsippene fra Lean Startup metoden, skriver David Sagen i Bekk.

Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) er i full gang med å virkeliggjøre sin visjon om å være «det åpne orkester». Deres klassiske konserter tilgjengeliggjøres nå i et Digitalt Konserthus og BEKK har, på oppdrag fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, laget et konsept for å evaluere og sikre læring underveis i utviklingsløpet.

Konseptet er basert på Lean startup metoden og brukes til bygging, måling og læring i en rekke eksperimenter.

Hva var Lean startup igjen?

Kort fortalt er Lean startup en metode du kan bruke i innovasjonsprosjekter for å få greie på om en ide har et potensiale for å lykkes. Sentralt i metoden står gjennomføringen av eksperimenter der ulike antakelser ved ideen testes i praksis.

Fremgangsmåten er å formulere hypoteser, bygge et eksperiment for å teste disse, måle og lære gjennom prøving og feiling. Altså, bygg – mål – lær! Slik kan du redusere usikkerhet i prosjektet og få innspill til foredling av ideen før lansering i markedet. Les mer om metoden her.

Det gode eksperimentet

Det mest krevende i Lean startup metoden er å bygge gode eksperimenter. I motsetning til å snakke med kunder/brukere for å få innspill til en ide, har et eksperiment evnen til å fremkalle faktisk adferd.

Du må først formulere en hypotese som er målbar. Denne må typisk inneholde utvalget du ønsker å teste på. Deretter må du bygge det enkleste du kan som fremkaller ønsket og målbar handling. Til sist må du se resultatene opp mot hypotesen og trekke læring ut av det hele.

Perfeksjonismen må du legge i skuffen slik at kreativiteten kan lede deg til å finne billige eksperimenter. Det er bedre å gjøre flere mindre og enkle eksperimenter enn ett stort og komplisert et. Hensikten er ikke at ideen skal lykkes, men at du så tidlig som mulig lærer hva som virker og hva du må endre. Denne læringen gjør at du kan justere og forbedre ideen du jobber med før du bruker tid og penger på noe som ingen vil ta i bruk.

Eksperimentering i Digitalt Konserthus

Som i de fleste innovasjonsprosjekter var den største usikkerheten i Digitalt Konserthus knyttet til markedspotensialet.  Fantes det et publikum som ville se klassiske konserter digitalt? Det er kanskje i spørsmål av denne typen Lean startup metoden bidrar aller sterkest.

BFO ønsket en pekepinn på interessen hos publikum. Vi kunne selvsagt ha spurt noen publikummere, men folk sier så mye rart når de presenteres for noe helt hypotetisk. Det er fremdeles mye risiko forbundet med det som blir sagt. Det er her eksperimentet som metode har sin styrke da det fremkaller handling fremfor ord.

Gode eksperimenter er avgrensete og kontrollerte. Gjennom geriljaintervjuer og fokusgrupper dentifiserte vi fire publikumsgrupper med ulikt forhold til klassisk musikk:

Klassisk musikk.png

Gruppen de «hellig overbeviste» bestod i stor grad av mennesker som hadde kjøpt et abonnement på BFO sine konserter og ble valgt som målgruppen for eksperimentet. Det var tre grunner til at vi valgte å rette eksperimentet mot denne gruppen. For det første har de et svært aktivt forhold til klassisk musikk slik at terskelen å konsumere klassiske konserter er lav. For det andre fungerer de «hellig overbeviste» som ambassadører for BFO og derfor er det viktig at Digitalt Konserthus treffer denne gruppens behov. For det tredje var det enkelt å nå ut til gruppen via e-postadressene som BFO hadde i sine kunderegistre.

Kjør eksperiment!

BYGG! – Hacking av prototype

For å teste hypotesen satte vi i BEKK sammen en liten task force bestående av en interaksjonsdesigner, en front-end utvikler og undertegnede. Vi brukte ca ett dagsverk hver på å lage en enkel prototype bestående av ulikt videoinnhold (ikke verst om jeg skal si det selv). Du kan selv se prototypen her.

Prototype3.png

MÅL! –Konfigurering i Google Analytics

Hypotesen var at 50 av de 500 som fikk e-posten ville klikke på linken og besøke nettsiden  vår. Denne konverteringsraten på 10% var dermed et mål for generell interesse. Vel inne på siden var hypotesen at 40 av de 50 besøkende ville klikke på videoen med konserten og 10 av de besøkende klikke på andre videoer. Vi la også inn en måling for å kunne se hvor publikum falt av i de ulike videoene.

Prototypen ble lagt ut på domenet www.digitaltkonserthus.no og det ble sendt en e-post med informasjon og link til 500 av BFO sine abonnenter.

Nå var det bare å lene seg tilbake å se hva som ville skje!

LÆR! – Verifisering av hypoteser

Etter et par uker på nett hentet vi ut statistikk og grafer fra Google Analytics. Resultatene fra eksperimentet var svært positive! Alle hypoteser ble verifisert og vi fant klare indikasjoner på at det var en interesse blant publikumsgruppen de «hellig overbeviste».

Læring2.png

Vi lærte også at selv om mange klikket på konserten, var det svært få som så den i sin helhet. Vi kunne se at majoriteten falt av i løpet av de første 5 minuttene.

Curve.png

Innsikten ga oss nye ideer til hvordan konsertproduksjonen kunne justeres for å opprettholde interessen hos publikum, samt til hvordan ny funksjonalitet kunne hjelpe brukerne å navigere raskt frem til attraktive konsertpartier.

Begge deler er naturlig å teste i nye eksperimenter.

Konklusjon

Eksperimentet er kjernen i Lean startup-metoden. Det krever tungen rett i munnen, men kan gi svært nyttig innsikt som øker sjansen for at du lykkes med innovasjonsprosjekter. Eksperimentet er spesielt nyttig for å tidlig avdekke om det finnes et marked for det du jobber med, før du setter inn alle kluter på å lansere noe som muligens ingen vil ha.

(Kommentaren er presentert i samarbeid med Inspirator, som tilbyr foredrag med David Sagen)

Tilbyr “alt” i en skyløsning

lagring, cloud computing, skyen, dør,

Lei av utallige jobbverktøy? Norske Memkit vil legge alle løsningene inn i en løsning – bygd på ny 3D-infrastruktur – for å gjøre bedriftenes liv mye enklere.

Bjørn Danielsen
Gründer i Memkit
Aktuell: søker 2 millioner kroner via Innobørs.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs.no)

Hvordan vil din satsing «forandre verden»?

Memkit utvikler og drifter grunnstrukturen i et helt nytt rammeverk for datatjenester i «nettskyen». Det vil si programvare og lagringsplass som brukerne alltid har tilgang til via internett uansett hvor de er i verden og hvilken type enhet som benyttes til å lese og behandle data.

Databasen er utviklet med infrastruktur i 3D, hvor brukere kan både se, følge og behandle alle typer data fra ulike aktiviteter i bedriften i samme grensesnitt.

Dette gir kunden “alt over nett”, direkte til mobil, PC og nettbrett uten bruk av “apper” eller installerte applikasjoner som for eksempel office-pakker eller Dropbox.

• Les også: Dere har større ideer her

Memkit gjør det mulig for brukerne å dele, skape, organisere bedrifts-data på en enkel og sikker måte uansett hvilken maskinvareplattform som benyttes.  Dokumenter, prosjektplaner, epost og all annen informasjon blir automatisk organisert og historikk ivaretas slik at samtlige endringer er sporbare mot person og tid.

Bjørn Danielsen, gründer i Memkit.
Bjørn Danielsen, gründer i Memkit.

Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?

Det er ressurskrevende for en liten bedrift å bygge og drifte sine websider, etablere nettbutikk, ha kontakt med kunder via email og sosiale nettverk og andre bedriftsfunksjoner som i dag krever en rekke ulike programmer og apper på PC og mobile plattformer.

Memkit forenkler bygging og drift av websider og integrerer alle bedriftsfunksjoner i ett system, hvor samtlige funksjoner i bedriften kan aksesseres via nettleseren fra en PC, smartmobil, nettbrett og alle andre enheter som kommuniserer med internett.

Systemet tilbys med en abonnementspris på 349 kr. pr. mnd. som et abonnementsystem som gjør at det prisgunstig å velge Memkit. Standard funksjonsinnhold i løsningen er e-post, kundebehandling, webpublisering, tekst og bilde, video, prosjektstyring, kunderegister, dokumentmaler, databaser, presentasjoner, kalendere også videre.

Dataene blir lagret med veldig høy grad av sikkerhet med 3-nivå sanntid backup på Memkit sine dataservere i Oslo og Tønsberg.  Lagringen av data er ikke filbasert slik at dataobjekter som bilder, video, tabeller, dokumenter kan brukes til ulike formål. Systemet vil også åpnes for tredjeparts-leverandører slik at partnere kan utvikle og levere funksjonalitet og tjenester gjennom plattformen, for eksempel som skyløsning for egne apper og applikasjoner som trenger datalagring og live oppdatering av data.

Hvor er selskapet ditt om tre år? 

Innen 24 til 36 måneder har Memkit mellom 1000 og 2000 brukere med mellom kr. 3.5 til 7 millioner kroner i omsetning, og den internasjonale lanseringen har startet. Vi har etablert partnere internasjonalt, samt driftspersonell i våre viktigste markeder.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Jeg har arbeidet med systemutvikling siden jeg var 10 år og har arbeidet med utvikling av administrasjonssystemer og nettbaserte løsninger for store tjenesteleverandører på nett.  Jeg har opplevd at mange har problemer med de samme tingene, som ulike type versjoner av dokumenter og filer som deles via email.

Jeg har lenge ønsket å utvikle ett system som gjør datahverdagen til folk flest enklere, rimeligere og sikrere uten at de må forholde seg til et virvar av programmer og apper.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Har fått innvilget etablerings og markedsintroduksjonsstøtte fra Innovasjon Norge på totalt kroner 700 000, samt fått godkjent Skattefunn-søknad for utvikling av nye utvidede funksjoner.

I tillegg har en del tidligfase brukere av systemet gitt gode referanser som er et godt grunnlag for videre vekst. Vi har fått på plass Mentorordningen og fått etablert et profesjonelt styre.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Grunderhuset på Nøtterøy og Start i Vestfold, Nettverksbanken i Vestfold, Innovasjon Norge med tilskudd og Mentorordningen, samt hjelp fra erfarne forretningsfolk som hjelper til med styrearbeid og ledelse.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Tilgangen på kapital til å ansette personell til videreutvikling og drift er den største utfordringen så langt. Til nå har vi klart oss med egenfinansiering fra familie og venner, samt tilskudd fra Innovasjon Norge og er nå i en prosess for å tiltrekke oss profesjonell kapital for videre vekst da produktet skal lanseres. Vi vurderer også i denne prosessen å hente inn kapital fra utlandet da det er veldig lite risikovillig kapital i Norge.

Internasjonale arenaer vil bli viktigere

Sommerintervju: Allerede i dag er internasjonaliseringen av Forskningsrådets arbeid merkbar, men det blir enda mer på sikt, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Navn: Arvid Hallén
Stilling:
Adm dir i Norges forskningsråd
Favorittduppeditt: Min IPhone. Alt i ett.
Dine tre favorittapper: Ruter – appen gjør det utrolig enkelt å reise kollektivt, World Fact Book gir meg data når jeg trenger det, SMARTliv er en innovasjon som alle snart må få, å kunne følge energiforbruket løpende.
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg leser ting jeg aldri ellers får tid til og jeg lever et ubekymret hytteliv, (men likevel alltid på nett).

Hvordan ser din virksomhet ut i 2020?

Da vil Forskningsrådet arbeide enda mer internasjonalt. Allerede i dag er internasjonaliseringen merkbar, men om fem år vil enda mer av forskningsfinansieringen skje gjennom samarbeid mellom ulike konstellasjoner av land.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Inspirasjonen ligger i den klare erkjennelsen av at forskningen skal gi viktige bidrag til å løse utfordringer som er globale. Forskningen er internasjonal i sin natur og med felles utfordringer blir internasjonalt samarbeid helt avgjørende.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? (evt. også hvilke stor aktør tror du vil forsvinne i din bransje?)

Et forskningsråd er en nasjonal institusjon med få utfordrere. Den største delen av offentlig finansiering av forskning går som grunnbevilgninger til institutter og universiteter. Derfor er en nasjonal konkurransearena – slik Forskningsrådet er – nødvendig for å sikre at tilstrekkelige midler fordeles ut fra en konkurranse på kvalitet.

Forskningsrådet er også helt sentral når det gjelder å iverksette nasjonale (tematiske og teknologiske) prioriteringer. På lengre sikt kan internasjonale konkurransearenaer ta over en del av det som i dag fordeles nasjonalt.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

Et forsknings- og innovasjonsråd må selv hele tiden være på jakt etter forbedringer. Den siste brede evalueringen av Forskningsrådet var til god hjelp fordi den understreket så tydelig innovasjonsperspektivet også på egen virksomhet. Dette er godt forankret i hele organisasjonen, så la meg anta at en åtter er riktig her.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Når det gjelder forsknings- og innovasjonsutfordringene gjøres det en rekke faglige utredninger, både i nasjonal og internasjonal regi. Her trekker vi på meget bred ekspertise. I tillegg er vi aktive med brede konsultasjoner i forskningsmiljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale fora er også en viktig kilde.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Den digitale revolusjonen preger i høy grad vår kommunikasjonsstrategi, hvor nettbasert kommunikasjon generelt har fått en stor plass. På få år har også sosiale medier – hos oss som hos andre – fått en viktig rolle.

Tidligere i 3in.nos sommerintervju-serie har 3in.no intervjuet Enoro-sjef og IFN-styreleder Anders LierSiva-sjef Espen Susegg, Telenor Norges-sjef Berit Svendsen og Abelia-sjef Håkon Haugli.

Disse skal pitche på Demo Day

Tøyen Startup Summer camp nærmer seg slutten. Fredag presenterer disse 15 selskapene for investorer – og kanskje for deg?

Førstkommende fredag er det Demo Day på Tøyen Startup Village. Hvert selskap får kun 3 minutter hver til å presentere seg og prosjektet sitt. Det handler om virkelig å være konkret og rett på sak.

Etter pitchene blir det mulighet for nettverking og kontakt med de selskapene du fatter interessen for. Mer effektivt er det vanskelig å få det.

Som en ekstra bonus på Demo Day får vi også høre historien om hvordan Unacast klarte å sikre finansiering på 13 MNOK uten å ha skrevet en eneste linje med kode.

Disse selskapene pitcher på Demo Day:

Demand the source – a collaborative tool dedicated to reduce the spread, impact and amount of misinformation on the web
50to80off – mobile-based retail platform changing the way how people shop
Pluvinl – make every horse lovers’ dreams come true, by giving them access to all the instructors and riding schools in the world.
Musebox – a match-making system that only shows sound.
Routes – routifying the world
Demenshjelpen – Products and services for users with cognitive failure.
NumberCom – Social network built on our mobile phone numbers.
free SMS to chat and group chat.
Memolife – Apps & courses that train your brain to learn anything at lightning speed
Sania Ahmed – help restaurants/food chains connect fresh food that is usually thrown away, with people who need it.
Avidyx – multisided adventure tourism platform.
Climb – jobs finding talents.
EdTech Foundry – next generation digital learning platform built for maximizing student engagement and learning, not school administration.
Gallereel – co-creation of private photo and video albums.
Meshcrafts – provide hardware to upgrade existing charging stations into stations with payment solutions.
Reading with sound – True innovation in storytelling.
Project Disco – Not what you expect it to be.

Lyst til å delta? Se Facebook-eventet eller meld deg på her!

Internbloggen – del 7: Snart vet butikken alt om dine ønsker – før du vet det selv

Nå kommer de intelligente tingene som kan kommunisere med hverandre, skriver Ingvild Sandmo som har vært på besøk hos Cisco og Google.

(Gründerskolen og opplegget ved denne er presentert i det første blogginnlegget, mens Christoffer Sapienza skrev om ankomsten til Silicon Valley. I del 3 skrev Helga Stormo om hva Silicon Valley er, mens Start-leder Ingvild Sandmo skriver friheten i arbeidsoppgavene i del 4. I del 5 skrev Christoffer Sapienza om å utfordre seg selv for å lykkes, mens Helga Stormo skrev om en dag i en interns liv. I dette sjuende innlegget skriver Ingvild Sandmo om tingenes internett.) 

Internet of things – et velkjent begrep her over dammen, muligens mindre kjent i Norge. I forrige uke fikk vi et lite innblikk i hvordan blant annet Cisco og Google jobber med akkurat dette og jeg tror flere av oss var usikre på om vi skulle være skremt eller ”amazed” av denne utviklingen. Eller kanskje litt av begge deler.

Først og fremst – en liten introduksjon til begrepet. Internet of things (eller IoT) betyr rett og slett å gi intelligens til ting, og å gi dem muligheten til å kommunisere med andre ting og for så vidt mennesker. Denne teknologien går forbi det vi er vant til med nettbrett, smarttelefoner, Mac og PC. Forestill deg nå at kjøleskapet dit vet hva du mangler av dagligvarer og kan minne deg på å bruke opp all melken du kjøpte for en uke siden. Forestill deg at huset ditt vet når du kommer hjem, og at plantene dine vet når de trenger vann. Slike produkter finnes.

Flere av de store bedriftene her i USA jobber med akkurat dette – å sette liv og intelligens til hverdagslige gjenstander. I forrige uke dro vi på field trip til Cisco og Google som begge fortalte oss om hvordan de satser innen dette området. Vi var først hos Cisco, men jeg starter der vi endte – hos Google.

”Aim Higher”

Noe av det et smart hjem kan by på.
Noe av det et smart hjem kan by på.

Hos Google ble vi møtt av nordmannen Tarjej Vassbottn som har utviklingsansvaret for ”Internet of things” hos Google. Han holdt et inspirerende foredrag for oss om hvordan han trasset vår alles kjære Jantelov ved å starte opp flere startups i Norge og deretter å få seg jobb i Google, både i Australia og nå i USA – ”Aim Higher” var hans første råd til oss. Med det mener han at vi som nordmenn må tørre å tenke større enn bare å nappe til oss det norske markedet – har man et produkt som kan lanseres på engelsk; Gjør det!

Videre ga han oss flere personlige råd for å oppnå suksess, blant annet at utførselen er mye viktigere enn selve ideen og at man bør ansette de som er smartere enn seg selv. Underveis kom Tarjej også innpå mye som omhandlet IoT og Google´s fokus på dette.

Brillo er kanskje den nyeste satsningen som skal sørge for at for eksempel oppvaskmaskinen din er linket til allerede eksisterende Google teknologi. Nest er muligens noe flere kjenner til – et selskap som lager smarttermostater og røykvarslere – som Google kjøpte opp i våres og er nå en del av den store satsningen.

Disse fire kjemper om ditt smarte hjem

Smartere og mer effektiv

Før vi dro til Google var vi på besøk hos Cisco. I løpet av et spennende foredrag om hva Cisco driver med og innovasjon i bedriften, ble vi introdusert til deres egen satsning: ”Internet of everything”. Enklest mulig forklart: Du har nå et lite innblikk over hva IoT er – vel, forestill deg at noen gir intelligens til absolutt alt, ikke bare hverdagslige ting.

Dette er Ciscos satsning – som retter seg mot et mye større bilde enn IoT. Vi fikk blant annet se hvordan Cisco kan hjelpe butikker til å få høyere inntekt og utnytte arbeidskraften hos de ansatte bedre. Kun ved hjelp av at noen som går inn i en butikk har på Wifi, kan de hente ut spesifikk informasjon som retter seg mot hver enkelt kunde. Dette kan gjøre slik at butikken kan få tips om hva du som forbruker interesserer deg for og gi deg tilbud basert på dette, den kan følge med på hva du ser på, hva du kjøper og hvor i butikken du bruker mest tid. Selgerne kan dermed se på detaljerte kundeprofiler og vite mer nøyaktig hva du som forbruker er ute etter. I tillegg kan butikken få klar oversikt over når man kan forvente at det er mye kø i kassen, og dermed behov for flere kassaarbeidere eller, ved hjelp av Beacons, få informasjon om når ulike hyller i butikken trenger påfyll av varer.

Flere butikker her i USA har allerede implementert systemene til Cisco, og vi fikk også vite at de er kommet til Europa. Så nå er det ikke lenge til du går inn i en butikk hvor de ansatte vet alt om dine behov og ønsker – til og med før du vet det selv.

Minglekultur: Snakk med flest mulig

På fredag dro jeg på enda en liten field trip – denne gangen med kollegaer. Vi dro til en utstilling i sentrum hvor flere av produktene innen IoT ble demonstrert. De hadde satt opp et ”fake” hus hvor man kunne se hvordan alt fra dørhåndtak og kjøkkenutstyr til lysbrytere og alarmer fikk intelligens og kunne kommunisere med hverandre. Blant annet kunne de vite at huseieren var på vei hjem fra jobb, og satte derfor på en behagelig belysning, ønsket temperatur og rolig musikk for å kunne gjøre hjemmet avslappende for eieren. Ganske sykt å tenke på at tekniske systemer kan få slik intelligens.

For utenom field trips og IoT deltok en del av oss på et nettverksevent for start-ups etter besøket hos Cisco og Google. Minglekulturen her er annerledes enn i Norge da vi det er tydelig at de fleste er ute etter å få snakket med flest mulig før de går hjem i løpet av en kveld. Det å knytte kontakter er ekstremt verdifullt her fordi man aldri vet hvilke dører noen kan åpne for deg. ”Pay it forward” mentaliteten her i Silicon Valley er utrolig høy, noe som betyr at man alltid forsøker å spille hverandre bedre, og dette er absolutt noe som kommer tydelig frem på slike eventer.

Utover dette har flere i klassen vært i nasjonalparken Yosemite i helgen – noe som så utrolig rått ut og som absolutt står på min bucketliste før jeg drar hjem til Norge. Selv har jeg vært sammen med kollegaer fra jobb hele helgen hvor vi har sett filmer, spist god mat og spilt utallige runder med beer pong. En fantastisk avslutning på helgen var ”Intern bonfire” på Ocean Beach i nydelig solnedgang.

Vi er halvveis inn i programmet nå – jeg får mindre og mindre lyst til å dra herfra.

Ikke min erfaring at vi er en “Petter Smart-nasjon”

Norge kan langt mer enn å avle frem ideer – og har lang erfaring i å selge til utlandet, mener Abelias Håkon Haugli – og gir deg fem gode eksempler i 3in.nos sommerintervju.

(Ukens sommerintervju er med Håkon Haugli som vil holde innlegg på  Innovasjonsdagen 8. september.)

Navn: Håkon Haugli
Stilling: Administrerende direktør, Abelia, NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter
Favorittduppeditt: iPhone
Dine tre favorittapper: Mobilbank, Twitter og RuterBillett
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg logger av helt og reiser til Peru i sommer. Der skal jeg blant annet besøke den gamle Inka-hovedstaden Cuzco og Machu Picchu. Det blir både avkopling og forhåpentligvis også noen nye perspektiver på brå disruptiv endring og hvordan noe som en gang var uovervinnelig og mektig kan forsvinne helt.

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)

Abelia har vært i kontinuerlig endring siden vi ble etablert i 2001. Visjonen vår, “drivkraft for kunnskapssamfunnet”, ligger fast og er mer aktuell enn noensinne. Oljeprisfallet i fjor har skapt økt forståelse for at Norge må forberede seg på en tid uten store inntekter fra Nordsjøen.

Norges evne til å utvikle og utnytte kunnskap og teknologi blir helt avgjørende fremover. Med verdens høyeste kostnadsnivå, må vi ha den beste kompetansen. Frem mot 2020 blir det vår oppgave å bidra til modige politiske prioriteringer og rammer som gjør det mulig for norske virksomheter å lykkes internasjonalt. Norge må heve ambisjonsnivået: Vi må utvikle verdens beste skole, satse kraftig på forskning og kommersialisering, utvikle en helt annen kultur for gründerskap og bygge opp nye bærekraftige vekstnæringer.

Jeg er helt sikker på at Abelia ser annerledes ut i 2020. Digitalisering og globalisering er to viktige megatrender som påvirker medlemmene våre og dermed oss. Jeg tror og håper vi i 2020 er en større organisasjon med flere nye, innovative medlemsbedrifter som jobber innen sektorer vi i dag kun aner konturene av, drevet frem av ny teknologi (tingenes internett, big data), men også innen bioøkonomi og i krysningspunkter mellom teknologi og verdens behov for løsninger innen klima/bærekraft og helse/omsorg.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg har mange kilder til inspirasjon, men ingenting er så inspirerende og lærerikt som å treffe folk som utvikler noe, løser problemer og lykkes. Og som drives av lidenskap for det de holder på med. På skrivebordet foran meg ligger DNV GLs “Global Opportunity Report 2015”, som konsernsjef Henrik Madsen nylig overrakte FNs generalsekretær. Tenk at et norsk selskap er i posisjon til å gjennomføre en slik prosess og ta en viktig rolle globalt! Det er inspirerende.

Det blir sagt om Norge at vi er en “Petter Smart-nasjon”, en nasjon av oppfinnere. Det er ikke min erfaring. Ja, vi har oppfinnerne, men gjennom hundrevis av år har vi også lært oss at vi er et lite land og må finne kunder utenfor våre egne grenser for det vi produserer. Telenor som vinner mobilmarkedene i Asia, Highsoft som selger software til 70 av verdens 100 største selskaper, Enoro som leverer løsninger til kraftbransjen og Indra Navia som er verdensledende på satellittbaserte landingssystemer er eksempler på at vi får det til.

Disse og mange flere kan og må vi lære av når vi går inn i ny omstilling.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Den største «utfordreren» for en næringsorganisasjon som oss er kanskje staten, når den tar seg til rette i velfungerende private markeder. Gjennom lover og forskrifter har staten en viktig rolle, men vi ser at det offentlige også velger å gå inn i nye markeder og etablere virksomhet i konkurranse med kunnskaps- og teknologibedriftene. Det uroer oss.

Vi ønsker oss myndigheter som er litt mindre «utfordrer» og litt mer «samarbeidspartner» og bruker sine store muskler, f.eks. offentlige innkjøp, til å legge til rette for nye innovative næringer i Norge.

Vi kommer til å se store endringer i norsk næringsliv fremover. Deling og overføring av kunnskap blir viktig. Olje- og gassutvinningen er et kompetanse- og teknologieventyr. Sektoren blir fortsatt viktig for Norge, men når aktiviteten gradvis reduseres der, er kunnskapen og teknologiene ressurser vi kan bruke på andre områder.

Kunnskap har den store fordelen at det ikke blir mindre av den om den deles. George Bernard Shaw sa det godt: “If you have an apple and I have an apple and we exchange these apples then you and I will still each have one apple. But if you have an idea and I have an idea and we exchange these ideas, then each of us will have two ideas.”

Å sette kunnskapsdeling i system, f.eks. gjennom gode teknologioverføringsprogrammer, blir sentralt for å bygge videre på eventyret i Nordsjøen.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

Vi er en innovasjonsorganisasjon. Å bidra til rammebetingelser for innovasjon er et kjerneoppdrag for Abelia. I sum organiserer vi et helt “innovasjonssystem”. Våre nesten 1.700 medlemmer – teknologi- og tjenestebedrifter, utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter, innovasjonsselskaper – bidrar på ulikt vis til fornying, omstilling og innovasjon på ulike samfunnsområder, løsninger for bedre helse, smartere byer, klimaløsninger osv.

At stortingsflertallet fikk på plass en pre-såkornordning for kommersialisering av forskning i vår, feiret vi som en stor seier. Nå ser vi frem til at ordningen trappes opp til 100 millioner i høstbudsjettet. Det er et av mange tiltak for å styrke innovasjonstakten i Norge.

På skalaen, mener jeg dette er så godt forankret hos oss at jeg vil gi det en 10-er.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Gjennom et år, arrangerer Abelia mer enn 90 ulike møteplasser for ledere i våre medlemsbedrifter. Disse arenaene er vår viktigste kilde til innsikt om hvordan ting endrer seg. I tillegg er jeg opptatt av at vi bruker tid på å lære av det som skjer utenfor Norge.

Ingen kan spå med sikkerhet om fremtiden, men det er viktig at vi forstår de kreftene som påvirker oss. Nylig leste jeg boken “No ordinary disruption” som beskriver fire sammenfallende megatrender som endrer verden. Det går fort og mye av det vi tror er ikke lenger riktig.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Vi bruker fortsatt litt papir, men all vår dialog med medlemmer og myndigheter skjer elektronisk. Vi ser også at levende nyhetsplattformer som 3in, blir viktigere for oss. Tiden for enveis “nyhetsbrev”og hjemmesider med kunngjøringer er over. Digitale verktøy gir mulighet ikke bare for å informere, men for reell samhandling og dialog.

Vi bruker disse og jobber med å bli stadig bedre. Sosiale medier skaper helt nye digitale samarbeidsplasser for både oss og våre medlemmer. Vi har mer løpende kontakt gjennom debatter på Twitter og Facebook. Det gjør det lettere for våre medlemmer å delta i politiske prosesser. Med økt bruk av sosiale medier stilles det større krav til å være kjapp, kort og saklig for å få oppmerksomhet hos beslutningstakere. Veien fra utfordring til politisk løsning har blitt veldig mye kortere gjennom nærhet til politikere og andre beslutningtakere – forutsatt at verktøyene brukes riktig.

Kollegaene er primærkilden til innsikt

Sommerintervju: I verdens mest dynamiske industri betyr innovasjon alt. Innen 2020 betyr det 5G og nye digitale tjenester til kundene, fastslår Telenor Norge-sjef Berit Svendsen.

(Ukens sommerintervju er med Berit Svendsen i Telenor. Svendsen vil holde innlegg på  Innovasjonsdagen 8. september.)

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)

I 2020 er Telenor er tilbyder av digitale tjenester. Vi har lansert 5G og tingenes internett har blitt mer standardisert noe som gir positive resultater for kundene våre, det Norske velferdssamfunnet og miljøet.

Informasjonssikkerhet og beredskap kommer til å ha enda større oppmerksomhet i 2020 enn det har i dag.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Tidligere konsernsjef Tormod Hermansen er en stor inspirasjon. Han løftet Telenor fra å være et televerk til å bli en kommersiell aktør etablert på børsen, samt startet internasjonaliseringen. Det står det stor respekt av. Utenfor Telenor-systemet har internettets far Vint Cerf vært en inspirasjon helt siden studietiden. Det var stort da jeg møtte han for første gang i USA tidligere i år.

Internettet er kanskje den mest betydelige innovasjonen i moderne tid, og det er viktig at vi ikke begrenser mulighetene og potensielle gevinster fra ny teknologi fordi det endrer eksisterende forretningsmodeller.

Jeg vil også trekke frem Anne Carine Tanum som en meget dyktig og inspirerende person som jeg har gleden av å omgås. Som styreleder i DNB har hun fått til store endringer, og hun leder styremøtene utrolig profesjonelt med en unik egenskap til å få opp de viktige diskusjonene – og finne løsninger.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Hvis jeg skal velge en bransje i Norge, vil jeg si at det er kraftbransjen. De er ikke bare en utfordrer for oss på fastnett, men for utbygging av bredbåndsinfrastruktur i Norge generelt. Mange kommuner velger å bygge ut fiber via lokale kraftselskaper, som har gitt Norge over 100 forskjellige aktører.

Det er en utfordring både for sikkerhet, vedlikehold og potensielt for innovasjonsevne for nye teknologier. Utover det ser vi at internettselskaper fortsetter å bevege seg nærmere tradisjonelle telekommarkeder.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

I verdens mest dynamiske industri, som telekom og internett er, betyr innovasjon alt og teknologien utvikler seg konstant. Innovasjon er godt forankret i Telenor. Selv om vi er 160 år gamle har vi gang på gang vært i omstilling, mye grunnet visjonære ansatte og ledere.

Det er kundene som velger å ha oss med videre og vi er fullt klar over at kundene kan velge å gi tilliten sin til en annen aktør om vi ikke holder oss relevante. Det er også viktig å understreke at det er i samspill med kundene at innovasjon oppstår, derfor er det viktig at kundene fortsetter å etterspørre innovasjon.

Jeg vil derfor si at vi ligger på 8. Man kan jo alltids bli bedre.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Primærkilden er mine kollegaer. Hver dag jobbes det for at Telenor Norge skal være med å definere fremtiden og deres innsikt er uvurderlig. Alle er veldig opptatt av at Telenor skal være et robust, innovativt og ansvarlig selskap i nye 160 år.

Jeg vil også nevne vår avtroppende konsernsjef, Jon Fredrik Baksaas, som har sett, forstått og grepet unike muligheter for Telenor som har gjort oss store ikke bare i Norge, men i verden.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Vi har dialog med kundene i alle typer kanaler. Har man hele Norges befolkning og alle norske bedrifter, samt offentlig forvaltning, som potensielle kunder, må vi klare å være flere av de stedene som de ulike kundene foretrekker.

Vi har nå kundeservice på telefon, mail, sosiale medier og i Telenorbutikkene. Den økte graden av digitalisering gjør at vi har mye mer skjermbasert kommunikasjon og vi har en veldig proaktiv kommunikasjonsavdeling og markedsavdeling som hele tiden prøver ut nye kommunikasjonsløp.

Vi etterstreber åpenhet og i vår vant vi også pris for vårt engasjerende arbeid på sosiale medier der vi møter kundene med en nærhet som er vanskeligere å oppnå om man bare har kundeservice på telefon.

Tidligere i 3in.nos sommerintervju-serie har 3in.no intervjuet bl.a. Enoro-sjef og IFN-styreleder Anders LierSiva-sjef Espen Susegg og Bjørn K. Haugland i DNV GL.

Internbloggen – Del 6: “En dag i en intern’s liv”

Det finnes så mange måter å skape vekst i en startup på, som både er utradisjonelle og gir mer for pengene enn for eksempel paid search og Facebook-kampanjer, skriver Helga Stormo.

(Gründerskolen og opplegget ved denne er presentert i det første blogginnlegget, mens Christoffer Sapienza skrev om ankomsten til Silicon Valley. I del 3 skrev Helga Stormo om hva Silicon Valley er, mens Start-leder Ingvild Sandmo skriver friheten i arbeidsoppgavene i del 4. I del 5 skrev Christoffer Sapienze igjen, denne gangen om viktigheten av å utfordre seg selv for å lykkes. Dette er den sjette posten i serien.)

Nå har jeg kommet halvveis i oppholdet mitt på Gründerskolen i San Francisco, og jammen begynner jeg ikke å føle meg som ”en av de”. En av de nådeløse gründerne som kan sitte til langt utover nattetimene og gruble over strategier for å vokse selskaper, for å forbedre måter ting blir gjort på og ikke minst for å skape noe nytt og revolusjonerende. Man kan vel si at denne følelsen har bygget seg gradvis opp som et resultat av å studere spennende case-studier på UC Berkeley, befinne seg i et inspirerende jobbmiljø og rett og slett ved å bo i gründernes mekka.

Men det er hektisk å være ”en av de”, samtidig som man er student og gjerne vil oppleve litt også.

La meg ta dere med gjennom en dag i mitt liv her i San Francisco, så skjønner dere kanskje hvorfor:

_DSC8620-kopi

Onsdag forrige uke startet dagen med et Skype-møte med vår polske ingeniør klokken 8 på morgenen, etterfulgt av en full arbeidsdag hos Foundersuite der jeg fordypet meg i verktøy som Intercom, Mixpanel og Google Analytics. Intercom.io er et verktøy vi skal bruke for å sende automatiske emailer til kundene våre basert på hva de gjør inne på nettsiden vår, for å engasjere og aktivere de i sann-tid (sykt smart verktøy!). Mixpanel minner litt om Google Analytics, men har en del ekstra funksjoner. Etter en ”working lunch” med sjefen og enda mer Analytics, bar det av sted til U.C. Berkeley på ettermiddagen, der 4 timer skole og case-diskusjoner ventet.

Temaet var ”growth hacks” – kreative metoder for å vokse startups. Timen ble undervist av foreleser Burghardt Tenderich, ekspert innen sosiale medier og strategisk markedsføring. Forelesningen gjorde virkelig inntrykk på meg, og growth hacks er noe jeg har hengt meg opp i den siste tiden. Det finnes så mange måter å skape vekst i en startup på, som både er utradisjonelle og gir mer for pengene enn for eksempel paid search og Facebook-kampanjer. Se på Dropbox, for eksempel. De har brukt minimalt på markedsføring, og har allikevel blitt et selskap verdt 80 milliarder på noen år – mye takket være en ekstremt vellykket vervekampanje som gjorde at selskapet vokste med 60(!) prosent. Genialt.

Berkeley
Utenfor U.C. Berkeley

 

Inspirert som jeg var da jeg kom hjem klokken 22.00 var det ikke snakk om å slenge meg på sofaen og se på serier – nei, da måtte jeg inn og implementere det jeg hadde lært av Analytics og growth hacks på min egen lille startup – www.happywifey.no (og tro meg – alle disse verktøyene kan faktisk være avhengighetsskapende). Deretter måtte jeg pakke til 4. juli-helg i Lake Tahoe og krype til sengs altfor, altor sent.

Om det ikke ble gjort klinkende klart over, utnytter jeg altså tiden maksimalt i ”the land of opportunity”. Jeg har feiret 4. juli i Lake Tahoe, sett baseballkamp på ekte amerikansk vis, dratt på road trip til Los Angeles, vært på langhelg i Las Vegas, vært på mottakelse hos generalkonsul Hilde Janne Skorpen og utforsket hva San Francisco har å by på. Helgen som kommer skal flere fra klassen bestige Yosemite, og neste helg blir det vinsmaking i Napa Valley. Livet er virkelig topp. Hektisk, men topp.

Lanserer gratis-kurs for sosiale entreprenører i tidligfase

Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører inngår samarbeid for høsten 2015 og lanserer akseleratorprogram for sosialentreprenører.
(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
Høsten 2015 vil Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører tilby et gratis 12 ukers akselerator-program for sosialentreprenører i tidlig fase. Akseleratoren er et intensivt program som tilrettelegger for entreprenører slik at de raskt kan gå fra idé til prototype eller bedrift. Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører vil tilby de viktigste hjelpemidlene for å utvikle en bærekraftig virksomhet, deriblant en rekke kurs, workshops og oppfølgning av de sosiale entreprenørene.
Første i Norge

Akseleratoren er den første i sitt slag i Norge. Vi har over tid sett et behov for et strukturert program som vil hjelpe Sosiale Entreprenører i tidligfase. Dette er tenkt som et tilbud både for de som deltar i GameChanger-programmet og kandidater fra vårt nettverk, sier Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører.

– Vi er veldig glade for å kunne tilby en Akselerator i samarbeid med Ferd Sosiale Entreprenører. Dette gjør at vi i Reach for Change vil kunne støtte enda flere sosiale entreprenører, enn de vi støtter i dag gjennom vårt inkubatorprogram. Det er ekstra gledelig at vi gjør dette i samarbeid med Ferd Sosiale Entreprenører, som vi deler mange likhetstrekk med og som også jobber for å skape et større miljø av sosiale entreprenører i Norge, sier Kristine Laake, Country Manager i Reach for Change Norway.

Akseleratoren er ett ledd i utvelgelsesprosessen for Game Changers-konkurransen som nå pågår. Denne ble åpnet 1. juni og varer til 19. juli. For å konkurrere om en plass i Akseleratoren, kan man sende en søknad innen 19. juli (fredag denne uken).
Info om konkurransen og kriterier finner du her.
For spørsmål om Akselerator-programmet, ta kontakt med Kristine Laake på norge@reachforchange.org .

Om Ferd Sosiale Entreprenører
Ferd Sosiale Entreprenører skal vise at investering i sosialt entreprenørskap er god verdiskaping. Ferd investerer i sosiale entreprenører som reflekterer deres visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. FSEs porteføljebedrifter har barn og unge som målgruppe, og gir dem nye muligheter. De bidrar med kapital, Ferds nettverk, og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi. Ferd stiller med styremedlem fra egen selskap eller Ferds datterselskaper, og aktiv oppfølging gjennom FSE.

Om Reach for Change
Reach for Change støtter Change Leadere, personer med banebrytende ideer som gjør livet bedre for barn og unge. De tilbyr økonomisk støtte, kompetanse og tar entreprenørene inn i vårt nettverk, for å hjelpe med å utvikling av ideer og virksomheten. Totalt støttes Change Leadere i 17 land, på tvers av tre kontinenter. Reach for Change er en ideell stiftelse som ble grunnlagt av Kinnevik, sammen med Sara Damber .

GameChanger-konkurransen er et samarbeid mellom TV3, Viasat, P4 og Reach for Change, der vinnerne får plass i et inkubatorprogram, som innebærer finansiell støtte, personlig rådgivning, workshops og deltagelse i internasjonalt nettverk.

Jakter på bærekraftsamfunnet

Sommerintervju: Delingssamfunnet, sensorer og digitalisering vil påvirke DNV GL mest de kommende årene. Men for DNV GLs Bjørn K. Haugland er jakten på bærekraftsamfunnet viktigere enn noe annet.

(Ukens sommerintervju er med Bjørn K. Haugland som vil holde innlegg på  Innovasjonsdagen 8. september.)

Navn: Bjørn K. Haugland
Stilling: Konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV GL
Favorittduppeditt: Iphone
Dine tre favorittapper: Twitter, Periscope og Storm.no
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg reiser mye resten av året så jeg liker meg best hjemme om sommeren. Jeg bor nær Oslofjorden og den er en perle hele sommeren, uansett vær!

Hvordan ser ditt selskap ut i 2020?

Vi har en tydelig visjon som driver oss mot å skape en sikker og bærekraftig fremtid. Transformasjonen mot bærekraft – eller det grønne skiftet som vi ofte bruker i Norge – vil tilta i den neste fem-årsperioden og det vil prege våre prioriteringer og disposisjoner.

Den digitale revolusjonen vi er inne i vil også øke i styrke og påvirke våre forretningsmodeller, hvordan vi samhandler internt og ikke minst hvordan vi leverer tjenester til våre kunder. Vi skal kort sagt bli et mer «datasmart» selskap i løpet av de neste årene

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Vi har et utstrakt samarbeid med mange organisasjoner og enkeltpersoner over hele verden som alle gir viktige innspill og inspirasjon for hvordan vi posisjonerer oss. De siste årene har vi holdt egne rundebordskonferanser om bærekraft, hvor vi har invitert et bredt spekter av kompetente personer, og der vi også har inkludert religiøse ledere og ungdom med klare tanker om bærekraft.

De unge har vært spesielt viktige for å gi oss inspirasjon for endring.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Vi har 381 kontorer med virksomhet i 107 land. Vi har i dag mer enn 80.000 kunder som representerer 25 ulike industrisektorer. Jeg må derfor gi et litt generelt svar og vil da peke på delingssamfunnet, sensorer og digitalisering som de sterkeste endringsagentene fremover.

Uber og Airbnb er begge gode eksempler på hvordan deling og digitalisering snur eksisterende forretningsmodeller på hodet. Internett har hittil endret musikk og mediebransjen, men alle andre bransjer vil også endres av digitaliseringen over tid.

Veldig mye vil skje de neste 5 årene.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

En klar 10’er for oss. Vi har drevet global næringsvirksomhet siden 1864. På disse 151 årene har vi selvsagt sett betydelige endringer i geopolitikk, teknologi og sosiale forventninger til næringslivet.

Innovasjon gir en organisasjon endringskraft. Vi har alltid investert tungt i forskning, utvikling og innovasjon og ser dette som helt avgjørende for å posisjonere oss riktig fremover.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Først og fremst å drive egen forskning og utvikling og forstå hvordan trendene treffer oss. Vi setter hvert år av 5 prosent av vår omsetning til dette.

En viktig del av dette er å samarbeide med andre organisasjoner samt å lytte til kunder og andre stakeholdere i vårt økosystem.  I tillegg oppfordrer vi alle våre ansatte til å være nysgjerrige og til sammen å gjøre oss best mulig rustet til å forstå fremtiden.

Les mer om DNV GLs visjoner for fremtiden

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Vi er en kunnskapsbedrift og den nye digitale virkeligheten gjør at alle våre ansatte får raskere tilgang til mye mer informasjon enn før. De ansatte kan også lære mer og fortere gjennom sosiale medier og andre nettverk. Dette gjør at åpenhet og gjennomsiktighet blir helt avgjørende kommunikasjonsstrategi både internt og eksternt for å bygge tillit.

Vi gjorde nylig en analyse for FN Global Compact hvor vi så på trender som møter næringslivet fremover. En av konklusjonene her var «nowhere to hide – get ready to be naked», basert på at den digitale revolusjonen gjør næringslivet stadig mer og mer gjennomsiktig.

Tidligere i 3in.nos sommerintervju-serie har 3in.no intervjuet Enoro-sjef og IFN-styreleder Anders Lier og Siva-sjef Espen Susegg.

Disse fire kjemper om ditt smarte hjem

I 2022 vil du ha opptil 500 smarte dingser i hjemmet ditt. Fire norske selskaper tar opp kampen mot Apple og Google om å vinne kontrollen over ditt hjem. 

Nå står flere norske gründere og etablerte selskaper klar til å vinne kontrollen over ditt hjem, i hard kamp med internasjonale giganter som Apple og Google.

Markedet ventes å eksplodere etter at teknologien nå er moden, og prisene er på vei ned mot en dollar ekstra for å koble opp et fysisk objekt mot nettet. Det gjør at Gartner spår at hvert hjem vil ha opptil 500 smarte dingser i 2022.

Fremst i rekken for å hente ut dette potensialet står blant annet det Stavanger-baserte gründerselskapet Future Home og regionens energiselskap Lyse.

Begge de to selskapene står nå i startgropa for å trykke for fullt ut i markedet.

– Ferdig med dødens dal

Future home fullførte i mai måned leveransene til de første kundene, som bestilte løsningen i fjorårets folkefinansieringskampanje. Nå har selskapet hentet inn nye 10 millioner kroner for å gjør smarthus til allemannseie.

Blant de nye investorene er oljegründer Ståle Kyllingstad, Erik Ålgård og Christian Rokseth. Kyllingstad går alene inn med seks millioner kroner.

Totalt priser det selskapet til 50 millioner kroner.

– Det er skikkelig stas å få med gründere som har vært gjennom det samme som oss og som har troen på oss. Nå satser vi på at vi er ferdig med “Dødens dal” og kan jobbe med litt mer fred og ro, sier finansdirektør Sigbjørn Groven i Future Home til 3in.no.

Pengene skal gründerne bruke til å gjøre løsningene enda bedre. Nå jakter selskapet fire nye ansatte – og enda enklere løsninger. Om litt kan det bety at smarthus-kundene kan ha kaffen ferdig når vekkerklokken ringer:

Lyse skifter gir

Future home er imidlertid langt fra alene på markedet. Lyse har i flere år gått i bresjen for å teste ut smarthus og velferdsteknologiløsninger, og har startet arbeidet med den pålagte utskiftingen av strømmålere hos sine nettkunder.

Det betyr at Lyse i 2019 vil ha plassert ut sin smarte sentral i samtlige hjem i Rogalandsområdet.

Les også: Stavanger lager Europas viktigste smart-arena

Nå skifter satsingen gir for å oppnå resultater både nasjonalt og internasjonalt.

– En ny styringssentral i hjemmet gir muligheter som vi i dag bare ser konturene av. Smartly er derfor en ny milepæl for Lyse, på linje med fiberen, sier styreleder i Smartly, Toril Nag.

• Les mer: Dette tilbyr Lyse gjennom sine smarthus

Smartere mønstre og kontakter

En tredje aktør er Viva labs som tidligere i år hentet 3,5 millioner kroner fra blant annet Investinor og Founders found. Deres mål er å utvikle “big data”-løsning som bruker sensor-informasjon til å lære seg dine vaner, og dermed automatisere smarthusinnstillingene.

Les mer om Viva labs løsninger her!

En fjerde aktør er Home control som har satset på smarte hjem i mer enn ti år. Selskapet har hatt fokus på produktsiden, rettighetene til en ny, unik og prisvinnende stikkontakt og har distribusjonsavtaler med Elkjøp og Lefdal.

Løsningen vant også andreplass under den norske Appcircus konkurransen i vinter.

Se Home Controls løsninger her!

Konkurrentene er ingen ringere enn Googles Nest og Apples Home kit.

Månedens unge gründer: Kan barna bli smartere av intelligente terninger?

Clara Beate Malm Start UIT

Vil du vite hvordan barnet ditt utvikler seg? Svaret er intelligente og magnetiske terninger som måler utviklingen, mener månedens unge gründer.

(Artikkelen er levert av Start Norge)

Startgründer: Clara Beate Malm, Start UIT

Satsing: PlayDXTR – et morsomt utfordrende leketøy for barn bestående av intelligente og magnetiske terninger. Terningene kalles Kubits og kan fortelle oss om barnets lang- og korttidsminne, planleggingsevne og kreativitet, for å nevne noe. Denne informasjonen blir synlig for foreldrene gjennom en egen app, og vi tilbyr med dette foreldre et detaljert innblikk i deres barns kognitive og fysiske utvikling.

(Det spirer godt i Gründer-Norge. 3in.no kjører i tiden fremover en månedlig serie der vi setter fokus på spennende unge gründere i Start-nettverket.)

24-årige Clara Beate Malm fra Start UiT er i ferd med å avslutte sin andre bachelorgrad. Hun har en bachelor i Jazzdans med pedagogikk fra tidligere, og nå til våren avslutter hun en bachelor i ledelse, innovasjon og marked på UiT.

Det var gjennom Start hun ble koblet på gründerideen. Her forklarer hun selv:

– Start tilrettela for at jeg kunne delta på European Innovation Academy i fjor sommer, og det var her historien til PlayDXTR startet. Jeg dro på EIA uten en egen forretningsidé og hadde ikke blitt med i et team på forhånd. Jeg møtte Kenneth (idéinnehaveren til PlayDXTR) under en lunsj og vi fikk tidlig en god kjemi. I tillegg hadde jeg den kompetansen som Kenneth var ute etter for sitt team. Vi dannet et team sammen med tre andre, og kom på andre plass i konkurransen. Teamdannelsen er det man kaller Serendipity, et populært begrep under EIA og betyr: Et skikkelig lykketreff, forklarer Malm.

På tvers av Europa

Nå er hun og de andre i kjerneteamet fast ansatt:

– Jeg har vært formelt ansatt i PlayDXTR siden august 2014. I løpet av denne tiden har vi fått inn en god del founding, og nå kan alle i kjerneteamet starte som 100% ansatte i PlayDXTR. Teamet består av personer som sitter på hver sine kanter i Europa. Jeg er Chief Marketing Officer i PlayDXTR, og denne muligheten er virkelig en drømmejobb for en nyutdannet bachelorstudent, forklarer hun.

Claras rolle i Start begynte som medlem i gruppen ”intern utvikling”, men etter kun tre måneder stilte hun som nestleder og var i det vervet i litt over ett år. Hun er nå alumni, og etter sommeren trer hun inn i 100% jobb i sin oppstartsbedrift PlayDXTR.

Hva er det viktigste du lærte av å være med i Start?

– Jeg lærte å kjenne meg selv på en profesjonell måte. I Start får man muligheten til å etablere et profesjonelt nettverk, og arbeidsoppgavene må gjennomføres på lik linje som om det var en betalt jobb. Jeg lærte også mye om mine sterke og svake sider, og nå tør jeg trygt å kunne påstå at jeg vet at jeg kan arbeide innenfor noe med koordinering og ledelse. Interesse vokser også med kunnskap, og jeg hadde nok aldri blitt med på EIA om jeg ikke var med i Start fra før, sier Malm.

Hvilket tips er det beste du kan gi til andre gründerspirer?

– Vær selvsikker i din egen usikkerhet. Med dette mener jeg at ingen vet hva man holder på med når man starter en bedrift for første gang. Og det er greit! Man må omfavne det at man ikke vet noe. Man må prøve og feile, og man må tørre å ha selvtillit til å ta konkrete beslutninger, selv om det viser seg i ettertid at det ikke var det rette valget å ta. I tillegg er det viktig å lære seg å spørre. Spør spør spør, sier Malm.

Om PlayDXTR:
PlayDXTR er et morsomt og utfordrende leketøy for barn, men også et verktøy for foreldre. Det består av intelligente og magnetiske terninger kalt Kubits. Hver Kubit kan kommunisere trådløst med de andre på et nettverk. På denne måten kan data samles simultant med at barnet leker med det. Kubitene kan for eksempel fortelle oss om barnets lang- og korttidsminne, planleggingsevne og kreativitet, for å nevne noe. Denne informasjonen blir synlig for foreldrene gjennom en egen app, og vi tilbyr med dette foreldre et detaljert innblikk i deres barns kognitive og fysiske utvikling.

(Artikkelen er levert av Start Norge)

“Her på TSSC er heller valutaen bytte av tjenester”

Tøyen Startup summer camp (TSSC) er i gang. Fredag blir det åpen fest for alle.

(Tøyen ble tidligere i vår lansert som oppstartsbydel. Geir Sand Nilsen fulgte opp med å ta initiativ til å sparke det hele i gang med en sommer camp. Men de tomme lokalene på Tøyen blir stående tomme, og camp-en endte i stedet på Hasle. Her følger første rapport fra sommer camp-en.)

Førstkommende fredag er det kick-off fest for Tøyen Startup Summer Camp. En open-source, gratis fest laget av samfunnet for samfunnet. Endelig kan vi feire den første uken med at ting er gjort.

TSSC er en startup-camp helt ulik alle andre. Det er ikke noe fastlagt program, men er fullstendig opp til deltagerne. Hele campen er styrt uten et selskap, uten bankkonto og uten eiere. Alle medlemmene er likeverdige og kan selv bestemme hva som kan skje. All informasjon styres på the big board of everything. Her kan hvem som helst si hva de trenger hjelp til og hva de kan bidra med tilbake.

Ting skal bli gjort på TSSC

Det høres kanskje ut som resepten på kaos? Tja, kanskje. Men det funker. For meg, i alle fall. Alt andre dagen har vi i EdTech Foundry fått byttet til oss kompetanse på kontroll av kode, grafisk design og interaksjonsdesign. Vanligvis ville jeg betale i dyre dommer for konsulentbistand for slik hjelp. Her på TSSC er heller valutaen bytte av tjenester. Som takk for hjelpa bidrar vi med hjelp til søknader og finansiering av de vi bytter med. Kult, ikke sant?

• Les også: Tøyen Startup Summer Camp flytter til Løren

De første to dagene har det vært en del spørsmål om hvordan søke støtte hos Innovasjon Norge. Så i morgen får vi besøk av Innovasjon Norge til lunsj som skal jobbe med oss. Ordet jobbe er viktig, de kommer ikke for å presentere, men for å jobbe sammen med oss. Skape fremdrift. TSSC handler om å få ting gjort, ikke høre på andre som snakker om seg selv.

Så langt er vi 50 stykker fra 20 ulike oppstarter som har skrevet seg inn på campen. Men totalt har vi tatt opp 100 stykker som  er ventet i løpet av de kommende ukene. Hele camp’n er også gratis, merkelig nok. Søk for opptak her

Kick-off fest på fredag

Alle camper trenger en fest. Også en crowdsourca, open-source startup camp. På fredag feirer vi fem dager med ting gjort og inviterer til kick-off fest sammen med drinkentrepreneurs og House of Nerds. Det blir give-aways, live musikk og flytende drikke. Men ikke noen lange presentasjoner, selvsagt.

Om du lurer, det er gratis å slenge seg med på festen. Meld deg på her.

Pst. Blir det for mye arbeid, så kobler vi av i VIP-rommet. Er lov til å game litt også, eller?

Gamingrommet på House of Nerds.
Gamingrommet på House of Nerds.

Smart av DNB å lansere Vipps

Det hadde skremt meg mer om DNB (eller andre banker) satt passivt på sidelinjen og så på at de ble disrupted, skriver Hans Petter Nygård-Hansen – i et svar på kritikken mot bankens app. 

(Denne kommentaren følger etter at Geir Sand Nilsen fredag skrev at DNBs satsing på egen app, skremmer gründerhjertet hans. Banken har over flere år vært i samtaler med det norske oppstartselskapet Mcash, for så å lansere en konkurrerende app.)

I dag er kritisk masse kritisk. En god ide eller tjeneste er ikke godt nok. Du må ha et tilstrekkelig kundegrunnlag – og det på kortest mulig tid – for å ikke bli utkonkurrert av noen som kommer i kjølevannet av deg og din tjeneste eller produkt.

For kort tid siden lanserte DNB mobilappen Vipps, som gjør det lekende lett å betale venner. De var på ingen måter først, men har på kort tid blitt størst (tror jeg) – i alle fall i Norge. Over 400,000 personer har lastet ned appen – og de som har tatt appen i bruk behøver ikke å være kunder av DNB heller. «Du trenger bare et mobilnummer, og Vipps så er pengene overført», påstår DNB og nesten så enkelt er det.

Last ned og test selv. Vipps er tilgjengelig på iPhone, Android– ellerWP-baserte smarttelefoner.

«Disrupt or be disrupted»

Geir Sand Nilsen – innovasjonssjefen i Fanbooster skrev 3. juli at «Vipps og DnB skremmer vettet av meg» og sikter til DNB sin involvering og rolle rundt Vipps-konkurrenten mCash. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, for jeg har ikke tilstrekkelig innsikt og innsyn til å mene så mye om det. Samtidig forstår jeg veldig godt at DNB lanserer Vipps, for om ikke mCash er en stor konkurrent, så kommer konkurrentene nå på løpende bånd – og de kommer ikke fra andre banker, men fra sosiale medier og helt andre industrier.

Les også: Snapchat lanserte Snapcash i november 2014

Les også: Facebook lanserte gratis Friend-to-Friend betaling i mars 2015

Det er usannsynlig at disse tjeneste – og mange flere – ikke kommer til Norge. Det som derimot er veldig sannsynlig er at de tradisjonelle bankene og banktjenestene vil bli utfordret av helt nye aktører, og at betaling på mobil vil bli veldig stort. Både betaling MED mobil, og betaling PÅ mobil. I 2012 stod alternative betalingsaktører for kun 1,5 prosent av totalmarkedet i Europa, mens Accenture spår at dette markedet vil utgjøre 15 prosent i 2020.

Massiv bank-transformasjon

Når Accenture spår at bankene kan tape opptil en tredjedel av sin tradisjonelle omsetning til nye digitale aktører innen 2020, er det ikke på noe som helst måte rart at de forsøker seg med sin egen tjeneste, og at de bruker de markedsmusklene de har for å oppnå kritisk masse, og det så raskt som overhodet mulig.

Over 400,000 har lastet ned Vipps i dag – sannsynligvis over 1 million innen utgangen av 2015. Da vil de stå utrolig mye sterkere rustet mot både Facebook, Snapchat, Swish og ikke minst Google og Apple, samt en rekke andre aktører som vi ikke har hørt om i dag, men som kan bli store i morgen.

Bankene er på samme måte som mange andre bransjer før, på vei gjennom sin egen transformasjon (årets ord 2015?) for å stå sterkere mot konkurransen fra utradisjonelle aktører.

Det her skremmer ikke meg i det hele tatt. Det hadde skremt meg mer om DNB (eller andre banker) satt passivt på sidelinjen og så på at de ble disrupted.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...