I går ble også resten av de ansatte vite hvilken avdeling de vil jobbe i fremover. Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Morthen forteller at mye av innplasseringen sa seg selv.
På to områder er imidlertid organisasjonen endret:
• Samler distrikt og utland: Divisjonen finansering og regioner, ledet av Per Niederbach, får ansvaret både for innenlands og utenlandskontorene. Målet er at divisjonen skal se sammenhengen mellom bedriftene både nasjonalt og når de vokser internasjonalt.
• Styrking av reiselivssatsingen: Innovasjon Norge har igjennom statsbudsjettet fått beskjed om å kutte i reiselivssatsingen med 20 millioner kroner i markedsføringsmidler. For å styrke reiselivssatsingen deles den i to:
1) markedsføringen av reiseliv plasseres under den nye direktøren for merkevare, og inngår i en styrket satsing på merkevarebygging av Norge som helhet. Denne direktøren skal være på plass innen 15. februar.
2) Utviklingen av reiselivsbedriftene blir lagt inn under bærekraft Norge 2030.
– Reiseliv endres fra transportturisme til å bli opplevelsesturisme. Vi kobler nå sammen opplevelse, kultur og mat for å styrke reiselivet, sier Morthen.
Nedbemanning utover våren
Innovasjon Norge ble i forbindelse med statsbudsjettet pålagt å kutte i organisasjonen. Nærings- og handelsdepartementet har ifølge NTB anslått at mellom 40 og 55 årsverk vil forsvinne.
– Nedbemanningen vil pågå utover våren. Først må vi har organisasjonen på plass, så kan vi starte omstilling og effektivisering, sier Morthen.
Innovasjon Norge jakter de beste feiltrinnene. Den norske meieribransjen er først ut!
Tidligere denne uken etterlyste Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim eksempler på norske gründeres feiltrinn.Det har gitt en rekke reaksjoner – blant annet i den norske meieribransjen.
Rundt èn prosent av verdens utførte arbeid skjer gjennom å betjene kassedisker i dagligvarebutikker og supermarkeder. Denne innsatsen innebærer en kostnad for kjedene og butikkene (og dermed kundene) på anslagsvis 2100 milliarder kroner per år. Med HybridCheckout kan denne kostnaden nær halveres . I tillegg kommer en rekke andre besparelser i form av bedre utnyttet gulvplass, redusert el-forbruk (globalt ca. 9000 GWh per år = ca. 2800 vindmøller) og potensiale for reduserte priser på varene.
Dagens kassedisker og såkalt «selvbetjente» kasser har vært brukt i mange år uten at det har skjedd store forbedringer i kapasitet og hastighet. HybridCheckout vil innebære slike store forbedringer.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
Det ble i januar 2015 avtalt pilotinstallasjoner i to butikker. Patent for Norge ble innvilget i 2014.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
En dagligvarekunde av et annet selskap jeg eier ønsket en mindre og mer effektiv kassedisk, grunnet store utfordringer med plass- og kapasitetsbehov. Det fantes ingen eksisterende løsninger på utfordringen. Fra dette utgangspunktet ble den nye prosessen og teknologien bak HybridCheckout utviklet.
Fordelene med HybridCheckout prosessen synes åpenbare med store muligheter for besparelser. Dette i kombinasjon med et stort og ensartet marked med en betydelig enhetsverdi gjorde at det forelå en tydelig og god forretningsmulighet som måtte følges opp.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Det har fra starten av vært familien som tillater at jeg jobber svært mye og ikke kan delta hjemme slik jeg burde, samt godtar at alle tilgjengelig kapital (og mer til) investeres i HybridCheckout. Selv når det er tomt i kjøleskapet hjemme så blir jeg støttet av familien. Uten denne støtten kunne ikke prosjektet vært utviklet dit det er i dag. Den senere tid så har jeg også fått hjelp av en dyktig selger som investerer og engasjerer seg svært positivt i prosjektet, samt en dyktig ressurs som har kapasitet til å produsere disker i samarbeid med oss.
De samlede ressursene vi nå har innebærer at vi kommer bedre i kontakt med kundene, vi oppnår positive beslutninger hos kunder/partnere og gjennomføringsevnen er sikret.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Utvilsomt kapital og tid. Alle tilgjengelige private midler er brukt med stor sparsommelighet og ethvert tenkelig sparetiltak har vært brukt underveis for å holde kostnadene nede. Begrepet «lean development» passer meget godt på den prosessen som ligger til grunn for at vi nå er godt i rute med IPR prosessen, en prototype disk er produsert, brukertester er gjennomført og to butikk-klare disker er i produksjon, og snart klare for butikk-piloter.
Dernest er den videre utviklingen helt avhengig av at vi er kommet over fra enmanns-prosjekt fasen og over til at vi er flere som drar lasset videre.
Hvor mye kan vi egentlig lære av å se i bakspeilet?
Produktivitetskommisjonens rapport handler først og fremst om å slå inn åpne dører. Konklusjonen er forenklet at innovasjon og digitalisering er viktig for å oppnå økt produktivitet.
Eller i rapportformat: “Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale fronten (gjennom teknologiadopsjon), og at norske virksomheter i enkelte tilfeller er med på å flytte den globale teknologifronten framover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter eller ledelsesformer.”
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Likevel kan den vise seg å bli viktig:
“Det er de nasjonaløkonomiske miljøene som sitter rundt statsministerens bord og forteller hva de tror om landets vekst og verdiskaping. Dersom en bredere forståelse av innovasjon skal komme til det bordet, må man snakke deres språk,” skrev Innovasjon Norges Vincent Fleischer på 3ins Linkedin-gruppe tidligere i vinter.
Når kommisjonen nå forteller at den vil se nærmere på “teknologi og innovasjon” i andre fase, kan det bli en viktig døråpner for å bringe innovasjonsfeltet nærmere de besluttende myndigheter.
Hva kan vi lære av bakspeilet?
Dette er likevel kun et første skritt på veien mot en ny forståelse av hvordan Norge bør bygge sin fremtid.
For produktivitetskommisjonens analyse er naturlig nok gjort gjennom bakspeilet. De slår fast at produktivitetsveksten var på topp internasjonalt helt tilbake på 1960-tallet, at den lå på tre prosent i årene frem mot 2005 og har sunket helt ned til 0,8 prosent siden den gang.
– Er dette et trendskifte? Det vet vi ikke, det er for kort tid med data. Det kan være det er en periode under trendvekst, men det er uansett snakk om en periode med lav vekst, sier kommisjonsleder Jørn Rattsø til E24.
Og i det ligger nettopp noe av problemet med kommisjonen: De søker svaret på spørsmål om fremtiden gjennom å lete i bakspeilet.
Det fungerer kun så lenge bilen går rett frem.
En ny epoke
Faktum er at Norge – og verden – nå er på vei inn i en ny epoke, der hele samfunnet bygges på informasjonsalderens prinsipper.
Norges fremtid må nå bygges opp igjen med IKT-samfunnets byggeklosser. Derfor har Abelia-sjef Håkon Haugli helt rett når han fastslår at produktivitetskommisjonen fortsatt undervurderer IKTs betydning for samfunnet. For eksempel anbefalte samfunnsøkonomene i Vista Analyse så sent som i 2012 Norge å satse på trege bredbåndslinjer.
I stedet bør regjeringen heller gripe tak i signalene fra Lerchendals-konferansen, som tegner opp store vyer for morgendagens muligheter. Norge kan verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon, uttalte amerikaneren Jeremy Rifkin. Mens Jonas Gahr Støre presenterte ideen om industri 4.0, der smart teknologi gjør outsourcing til lavkostland langt mindre viktig.
Produktivitetskommisjonen bommer i sine konklusjoner. Det er feil bare å hente teknologi fra utlandet, fastslår Abelia. IKT-Norge er derimot fornøyd så lenge Norge klarer å ta i bruk teknologi.
– Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.
Abelia-sjef Håkon Haugli.
Han mener den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, som tirsdag la frem sin første rapport, har gode analyser. Men de “undervurderer potensialet som ligger i digitalisering”.
– Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer, sier Haugli.
Han peker på to konkrete mangler:
• det er en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene.
• vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser utføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant.
– Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi ett internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper, sier Haugli.
– Abelia misforstår
IKT-Norges Roger Schjerva er fornøyd med rapporten. Han mener Abelia misforstår kommisjonen – og kanskje også innovasjonsbegrepet.
Det bygger han på at teknologisk adopsjon er viktigere enn egen innovasjon for å fremme produktivitet.
– Norge er neppe noe unntak. Vi representerer omlag 0,07 prosent av verdens befolkning. Realisme taler for at vi da bør legge til grunn at minst 99 pst. av all ny innovasjon vil bli skapt av andre enn nordmenn, sier Schjerva – i en kommentar til Abelias utspill.
Han peker på at målet med å ta i bruk teknologi er lønnsomhet, ikke at teknologien er unik. For eksempel er det bedre å ta i bruk nyere standardløsninger enn en eldre unik løsning, argumenterer Schjerva.
Det gir Schjerva følgende konklusjoner:
Det er viktigere å få innovatører til å pleie internasjonale teknologinettverk enn å dra på norske gründerkonferanser
Mer av forskningsmidlene bør internasjonaliseres
Mer FoU-innsats i (store) bedrifter som er flernasjonale
Tilrettelegge bedre for internasjonal mobilitet, for eksempel større innslag av utenlandske eiere (bedrifter med utenlandske eiere har høyere produktivitet) og mer produksjon for eksport (eksportbedrifter har høyere produktivitet)
IKT-Norge: Dette må til
Schjerva vektlegger at Norge ikke vil klare å heve produktivitetsveksten så det monner i Norge uten at offentlig sektor og tjenesteytende næringer dras opp, fastslår Schjerva.
Han viser til at IKT-Norge trekker frem tre konkrete forslag IKT-Norge vil fremme i tiden fremover:
• Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor.
• Det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste.
• Det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter.
Abelia-sjef Håkon Haugli lister opp en rekke indikatorer som peker på viktigheten av IKT, og kommisjonen burde ha lagt mer vekt på denne sektoren:
• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet.
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft.
• DnB har antydet at de trenger minst 6000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering.
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.
Han konklusjon er derfor:
– Vi vil ikke kunne hente ut produktivitetsvekst i andre deler av samfunnet dersom IKT ikke blir løftet, mener Haugli.
Har du feilet? Gründersjef Bård Stranheim vil ha bidrag til “museum of proud failures”.
Innovasjon Norge har hittil kun samlet på suksesser. Nå tar gründersjef Bård Stranheim initiativ til å bygge opp en samling av feilslåtte satsinger.
Erfaring med å mislykkes øker nemlig sjansen til å lykkes senere. Og det gir nyttig lærdom for andre som vil lykkes.
– Vi skal våge å feile mer, og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, fremhever Stranheim – som allerede har delt hvordan hans egne prosjekter har mislykkes.
Vil ha innspill
Han håper at en slik feilsamling kan inspirere gründere til å se på tidligere feil som nyttig kunnskap, som øker sjansen for suksess senere.
– Det er gjennom å våge å feile at en får til de store tingene, sier Stranheim.
Nå vil han gjerne ha innspill fra deg – og andre gründere som har feilet- om hvilke eksempler som bør inn i samlingen.
Spaserstokk innlemmet
Det første objektet er allerede på plass – i form av en stokk som Stranheim fikk under et besøk hos K8 industridesign sist uke.
Det dreier seg om en spaserstokk – med navnet Hotgo som ble lansert for ti år siden.
Målet var rett og slett å gjøre stokk til et moteobjekt.
Stranheim håper en slik samling vil passe den norske mentaliteten bra.
– Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke så gærnt. Kanskje passer dette norsk kultur godt, smiler Stranheim – og påpeker at han først og fremst ønsker gjenstander som har en “håndterbar” størrelse.
Hvilke fiasko-er bør Stranheim samle på? Send gjerne ditt tips til 3in.no – eller legg igjen en kommentar nedenfor!
Det er mange fordeler med klemming, men det kan også være problematisk. Hvorfor bør klemming i det hele tatt være på agendaen for en leder i dag? Les mer om dette i denne ukens gjesteblogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.
(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com).
Even’s father died in a car accident when he was two years old. Being the only child in his little family, he grew up in a rather feminine environment. “I had a fantastic mother and a great aunt, who both taught me what I needed to learn. About life, love, and – hugs. In my world hugging was a natural part of my everyday life, an expression for trust, gratitude, and care.”
There are many benefits of hugging. Research shows that hugging is extremely effective at healing sickness, disease, loneliness, depression, and stress. It also encourages understanding and empathy between people, resulting in improved synergy.
It seems to be a correlation between hugs and a successful career, a correlation that for many people is obvious. We know that hugs increase oxytocin, lower blood pressure, and decrease cortisol. This is extremely important for us in order to live a good and healthy life. Which in turn affect our career in a positive way. A healthy body, a healthy mind, and healthy relationship all contribute to overall career success.
However, it might also be problematic, because there are people who can’t stand or even loathe hugging. They feel that hugging does not respect their personal space, and for sure has nothing to do in the workplace. Actually there are groups promoting to ban hugging from the workplace, something that seems quite radical for both people and workplaces where hugging is a natural part of the culture.
Dr. David Holmes, a scientist in charge of a study at Manchester Metropolitan University, concluded that in some cultures: “Political correctness is partly to blame as we have been conditioned not to touch anyone anymore as it can easily be deemed inappropriate.” But as human beings, we need body contact. The study at Manchester Metropolitan University concluded that as many as one third of the participants never were touched on a daily basis, but that more than ¾ of the people involved responded that they would really appreciate being hugged more than they already did.
Personally I have always been a hugger, both at work and in private life. In the earlier years of my career, my hugs sometimes came as a surprise to colleagues or business relations. But the outcome has always been positive. However, I respect that not all people are huggers. I am always cautious about reading the situation, and ensure there is a common understanding that a hug is OK – before we hug.
I am happy to see that during the last couple of years hugging seems to become a natural part of business behavior. Especially in Scandinavia. Also the appearance of hugging between male co-workers or friends is increasing. In particular, we see that many of the younger, modern, and more open leaders initiate a hug after we´ve been working on important matters. Both men and women. These leaders seem to be more at ease with themselves and in contact with their own feeling.
Virginia Satir, a respected family therapist once said, “We need four hugs a day for survival. We need eight hugs a day for maintenance and we need twelve hugs a day for growth.” Something to think about?
We should not take hugging for granted, as Dr. David Holmes says “these days we are just too busy to hug.” It is totally up to you, and if you like hugs, hugging might grow your personality, improve your relationships and your career. Go for it!
Questions to reflect upon:
• How many hugs a day do you get? How many do you want?
• How many are you giving?
• Have you ever experienced any awkward situations while hugging? Or, surprisingly positive situations?
Smaragd-eventyr i Colombia, Norges nye eventportal eller norske råvarer til russisk kaviar? Se de ni nye Innobørs-casene!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Det spirer ute hos norske gründere. Innobørs slipper nå hele ni nye caser som søker investorer for å ta det neste steget.
De ni casene er:
• Connect my apps – gjør det enkelt å få datasystemene til å snakke sammen. (Les mer i 3ins gründerjul-intervju!)
• Gelthom – har lisens til å utvinne smaragder i Colombia. (Les mer i egen artikkel på 3in.no)
• Hybrid checkout – ny kasseløsning gjør det langt raskere å betale og komme seg ut av butikken.
• Offshore vindmølle – Ny tårnteknologi for offshore vindmøller som eliminerer behov for tungløftsfartøy.
•Polarfisk – første norske satsing på oppdrett av stør, som brukes til produksjon av russisk kaviar. (Les mer i 3in.nos artikkel)
Nettsteder/portaler:
• Smartify – utvikler en videobasert læringsplattform
• Eventpuls – felles arena og markedsplass for de som er opptatt av eventer. •Interstore – bygger Norges største nettbutikk. Bak står 16-årige Simen Vatne (Les mer på Tekstilforum) •Seniorportalene – utvikler møtestedet for de eldre på nett.
Gratis å melde inn!
3in.no inngikk i høst et samarbeid med Innobørs, og har fra februar-måned også overtatt ansvaret for å drifte markedsplassen.
Målet med Innobørs er på en enkel måte å vise frem skaperkraften i Norge i hele sin bredde. For å oppnå dette er det nå blitt gratis å registrere seg!
Flere nye caser er allerede meldt inn, og vil bli presentert i tiden fremover!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Nordmannen Peter K. Thomsen står klar til å bygge ut en smaragdgruve i Colombia. Nå jakter han 8 millioner kroner i kapital via Innobørs.
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
3in.no skrev allerede om smaragdeventyret i fjor vinter, da nordmannen Peter K. Thomsen fikk lisens på utvinne smaragder i Coscuez, fem timers kjøretur utenfor Bogota.
Peter Thomsen og kona Sonia Gelvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.
Nå er Thomsens selskap Gelthom mining klar til å hente inn 8 millioner kroner for å realisere utbyggingen via Innobørs.
Prosjektet er priset til rundt 200 millioner kroner.
– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap, forteller Thomsen.
Han forteller at selskapet bil bringe høyteknologi inn i smaragdgruveindustrien og vil være et eksempel for andre edelstensgruver. Prosjektet skal også bidra til sosial nytte i Colombia gjennom et samarbeid med foreningen Mundo Basico.
Drevet av eventyrlyst
Han erkjenner at eventyrlysten har drevet frem prosjektet.
– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
GelThom kjøpte seg opp fra 10 prosent eierskap til 55 prosent eierskap i selskapets smaragdkonsesjon og flagget hjem til Norge, forteller Thomsen.
Nå er jobben å overbevise investorene om å bli med.
– Penger har uten tvil vært den største utfordringen, å overbevise investorene om sikkerheten i prosjektet. Nordmenn har et feil bilde av Colombia. De tror at det er korrupt land i kaos, men det er ikke sant. Det er full orden og lovreguleringer som virker. Rettsikkerheten er høy og ingen har noensinne mistet en konsesjon i Colombia når de har fulgt reglene, forteller Thomsen.
Lisens til å grave
Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.
Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.
– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:
– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Moderne “hurtigrute” kan skape nytt liv langs norskekysten, og bremse veksten i lastebiltransport.
Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker.
Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip.
Konseptet handler om å la mindre datterskip gå i skytteltrafikk mellom de mindre havnene og de større båtene. Moderfartøyet fungerer som en høyteknologisk lasteterminal som seiler langs kysten. Hver lastecontainerne er programmert med leveringssted og hentes automatisk fram når fartøyet nærmer seg riktig havn. Datterfartøyet dokker i hekken til moderskipet, og lastes og losses i stor grad automatisk.
– Dette er en radikal innovasjon som kan revolusjonere godstransporten til havs, sier Skule Storheill, direktør for FoU og innovasjon ved Norsk design- og arkitektursenter. Han og Norsk design- og arkitektursenter har bidratt med 600.000 kroner.
Eker design og NCE-klynge
Konseptet er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak satsingen står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser har deltatt i klyngesamarbeidet.
Med på laget har klyngen hatt industridesignere fra Eker Sandvik.
– I løpet av fem år kan vi stå overfor en økning i sjøtransport på 60 prosent i EU. Den eksisterende flåten er for liten og umoderne til å ta unna dette. Den medfører også store miljøutslipp. Short Sea Pioneer er et lavutslippsfartøy og en konkret løsning for å øke sjøtransporten og samtidig redusere utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech.
Hun forteller at næringslivet har meldt sin interesse for det nye fartøykonseptet, men at mye er avhengig av politisk vilje til å tilrettelegge for en større og mer miljøvennlig flåte.
– Dette prosjektet er et svært godt eksempel på potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Gjennom omfattende kartlegging og analyser har man klart å komme fram til et helt nytt fartøykonsept som løser behovene for energieffektivitet, mer effektiv operasjon og lavere utslipp. Resultatet er et fartøy som er konkurransedyktig på økonomi, miljø og hastighet, sier Storheill i Norsk design- og arkitektursenter.
Norges nye gründersjef Bård Stranheim vil få norske gründere til å sprenge flere grenser. Kun èn grense skal han jobbe hardt for å holde dem innenfor.
– Det var veldig annerledes å komme inn i offentlig sektor og vite at folk rundt meg fikk lønn uavhengig av hva jeg foretok meg, sier Bård Stranheim.
Mandag begynte han i ny jobb med ansvar for norske gründere. Men inntil han for fem år siden trådte inn døra i Innovasjon Norge, var Stranheim blant annet gründer og leder i en oppstartsbedrift.
De erfaringene tar han med seg når han nå blir den fremste hjelperen for norske gründere.
– Det er en stor byrde å ha ansvaret for at folka rundt deg har mat. Gründere som gjør det over lang tid, står det veldig respekt av, sier Stranheim.
Startet rubrikkfiasko
Årlig startes det 50.000 bedrifter i Norge. Og gründerskap er stadig mer i vinden.
Men kun et fåtall av de nye bedriftene satser så stort at de fanges opp av Innovasjon Norges støtteapparat. Stranheim anslår dette til kun å utgjøre 1500 av de 50.000.
Det er altfor få, mener han.
– Vi må gjøre det lettere for flere å teste ut om en ide er liv laga. Og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, sier Stranheim.
Stranheim vet mye om hvordan det er å feile – og å være for tidlig ute. Allerede i studietiden startet han sitt eget selskap.
– Jeg gikk på ingeniørstudiet lagde butikk i stedet for å for å skrive oppgave. Det var en genial ide, men uten noen kanal, sier Stranheim.
Ideen var å flytte rubrikkannonsene over på data – slik Finn.no senere gjorde. Stranheims utfordring var at internett fortsatt var forbeholdt forskere. Brukerne måtte ringe inn til en operatør, som så gjennomførte et søk.
– Det var en typisk feilsatsing og nyttig lærdom, fastslår Stranheim i dag.
Feiling gjør sterkere
Senere ble Stranheim dalig leder i oppstartselskapet Gatsoft, som styrer personalressurser, før han ble medgründer for Gaiaware.
– I Gatsoft var jobben å ta et produkt fra ett marked og inn i helsesektoren, sier Stranheim – som også har jobbet en rekke år i Norsk Hydro.
Før han begynte i Innovasjon Norge var han derimot inne i nok en oppstart, som medgründer i Gaiaware.
– Det var et selskap som har en fantastisk smart løsning som kunne blitt veldig lønnsomt, men som ikke klarte vippepunktet i markedet i min tid, forklarer Stranheim.
Selskapet levere videre i dag mer som et konsulentselskap. Stranheim hoppet i stedet av, og begynte som leder for Telemarks-kontoret til Innovasjon Norge. Med på lasset fikk han nyttige erfariner om åpen kildekode-løsninger og samarbeidsutfordringer i gründerfasen.
– Det var ikke fastlønn jeg jaktet, men et ønske om å bruke kunnskapen og erfaringer for å hjelpe andre til å lykkes, påpeker han.
Jakter på hvite tigre
I stedet for å jakte på egen gründersuksess, er han nå opptatt av hvordan norske gründere kan dyrke frem “hvite tigre”.
Altså gründere som tenker så annerledes at de kan skape disruptiv innovasjon.
– Gründeren bør være flinkere til å skjønne behovet enn kunden selv. Og de må få kunder og investorer med seg, sier Stranheim.
Det er nødvendig for å finne urørt hav, og bli en virkelig vekstvinner.
– De som virkelig vil bli store må gjøre noe annerledes. Svarer de kun på en kundes behov havner de sannsynligvis i rødt hav med mange konkurrenter, i stedet for i ett blått hav, sier Stranheim – et bilde som bygger på ledelsesboka “Blue Ocean strategy”.
Må våge å satse
Det krever at Innovasjon Norge våger å støtte også de som virkelig vil sprenge grensene. Med grensesprengerne følger også økt risiko.
Stranheim har erfaring også med dette, som mentor for en mye omtalt gründer som idag er plassert bak gitteret i et amerikansk fengsel.
– Det jeg er mest opptatt av er at vi ikke må bli redd for å være med når folk kommer med store planer, sier Stranheim.
Han mener nøkkelen for Innovasjon Norge er å bidra med råd og hjelpe til å sette sammen team som utfyller gründeren. Det gjelder også på det etiske området.
– Dette har vi jobbet med hele veien, og er ikke noen spesiell lærdom i denne saken, sier Stranheim.
Han ser likevel ikke bort fra at det samme vil skje igjen.
– Gründerne som satser stort må gå utenfor grensene på mange områder. Men vår oppgave er å bidra til at det ikke går utover de etiske grensene, tvert imot, sier Stranheim – som mener gründerne heller bør gjøre samfunnsansvar til et konkurransefortrinn.
Men da må norske ledere opptre som endringsagenter 365 dager i året, rapporterer Truls Berg fra Lerchendalskonferansen.
Over 230 inviterte deltagere har denne uken vært samlet i Trondheim for å utveksle ideer som gir grønn vekst på det som er Norges versjon av Davos sitt World Economic Forum, nemlig Lerchendalskonferansen.
Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, Tekna og Norges Forskningsråd og årets utgave satte fokus på endringsagenter.
Tonen ble satt allerede av første taler, den sympatiske bergenseren Gunnar Bovim, som har blitt rektor for trønderske NTNU. Han gikk rett på sak og stilte spørsmålet om Norge allerede har sovet for lenge i timen. I en historie fra ungdommens Bergen advarte han tilhørerene mot å bli rævdiltere og pekte på at Norges plass var å gå foran i buekorpset på vei mot en grønn og blå fremtid.
Jeremy Rifkin, hovedtaler under Lerchendalskonferansen 2015. Foto: Olav Stubberud/Lerchendalkonferansen
Årets hovedtaler, den amerikanske professoren Jeremy Rifkin, fulgte opp med et foredrag som påpekte at fremtiden allerede banker på vår dør. Han lovpriste også Norges muligheter og sa blant annet:
– Dette landet kan være flaggskipet i å lede verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon.
Han oppfordret bedriftene til å skape exit-strategier fra den industrielle tidsalderen.
– De som ikke gjør det, vil ikke være her om 20 år, uttalte Rifkin – før han fortsatte: Penger er sjelden problemet. Problemet er at nesten alle pengene går med til å holde det gamle systemet vedlike.
DNV GLs visjonære leder for bærekraft, Bjørn Haugland som så vidt har rukket å levere Davos deltagerene den imponerende Global Opportunity Report som 3in tidligere har skrevet om, minnet forsamlingen om at det grønne skiftet innebærer betydelige muligheter for næringslivet.
Deretter var det politikerenes tur og Norges minister for Europa, Vidar Helgesen, slo fast at vi ikke har noe valg. Vi må satse på innovasjon – og vi kan ikke tillate oss noen hvileskjær, poengterte Helgesen med et slengspark til den rødgrønne regjerningen.
Han fikk støtte fra Jonas Gahr Støre som utfordret utfordret salen til å være med å utvikle det han kalte Industri 4.0.
– Vi må styrke innovasjonsarbeidet – definere pilotprosjekter og tørre og satse. Dialogen mellom stat og kommune må bli bedre, argumenterte han og høstet applaus for en melding som var skreddersydd for forsamlingen.
Avslutningsvis åpnet man opp for den såkalte Lerchendalssamtalen. Interessant for våre mange lesere var det at nesten 2/3 av salen trodde fornybare investeringer på verdensmarkedet ville være større og viktigere enn uttaket av fossil energi i 2030. Et klart skift fra dagens fossile energi og et viktig skritt i riktig retning.
Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt og stilig vis med middag i erkebispegården rett bak Nidarosdomen, og det var ingen av gjestene som gikk sultne hjem for å gjøre seg klare til dag 2.
Veien mot den grønne, sirkulære økonomien
Dagen begynte med en engasjert oppfordring fra Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna til forsamlingen om å være endringsagent også de 363 dagene man ikke befinner seg på Lercehendalskonferansen og for oss i 3in.no er dette ord vi gjerne deler – vi har støttet opp om endringsagentene siden vi så dagens lys.
Svenske Jakob Rutqvist fra Accenture tok forsamlingen gjennom noen gode eksempler på sirkulære virksomheter, han nevnte blant annet Daimlers Car2Go bildelingsprosjekt som i disse dager passerer 1 million medlemmer, der bilene brukes i byer og betales pr minutt, – litt slik som bysyklene fungerer. Her er jo norske Move About et tidlig eksempel. Han påpekte også klokt at mange virksomheter fokuserer mye på å få produktene ut på markedet, men svært lite på å bistå kundene med å utnytte produktene der verdiene faktisk skapes.
Norske sirkulære fyrtårn
I tillegg til Tomra og Enviropaq er den gamle papirfabrikken Borregaard et av de norske selskapene som er kommet lengst i å omstille seg til den nye hverdagen. Forskningsleder Kristin Misund fortalte hvordan den tidligere papirprodusenten har utviklet en rekke nye produkter basert på trevirke. Noe av det mest lovende er stoffet lignin, som tradisjonelt har vært ansett som et avfallsprodukt som tidligere ble pumpet ut i Glomma.
Sintefs Marit Aursand fulgte opp med å fortelle hvordan Cycle-prosjektet har omdøpt restavfall til restråstoff. I en sirkulær økonomi utvikles nye bioprosesser og teknologiske løsninger som gjør det mulig å skape mer av mindre. Et av tiltakene er å utvikle røntgenbaserte sensorsystemer som er bedre på å sortere og som gjør det mulig å øke dagens lave tall for matutnyttelse. Faktum er at kun 50 prosent av dagens matressurs brukes til mat. Eksempler på bruk er at avfall som potetskall nå kan brukes som film og sprøyemidler og fjær fra kyllingene utvikles nå for å bli fiskefor for havbruksnæringen.
Slutten på avfall?
Eyde-nettverket som består av 10 virksomheter på sørlandet er et godt eksemel på hvor internasjonale flere av dagens klynger har blitt. Lars Petter Maltby fra franske Saint-Gobain Ceramic Materials sa i sitt foredrag at målet er Zero Waste. Han viste som sine forgjengere på scenen til at avfall fra den ene virksomheten kan bli en verdifull ressurs for en annen.
– Det er viktig å jobbe på tvers av verdikjeder og med et nordisk samarbeidsperspektiv, sa Maltby – som også trakk frem viktigheten av et sømløst virkemiddelapparat hele veien fra forskning til fullskala industriproduksjon.
Etter et lite sceneskifte satte arrangørene fokus på kapitalen og i et gnistrende godt foredrag benyttet Storebrands administrerende direktør Odd Arild Grefstad anledningen til å påpeke det næringsmessig smarte i å investere på lag med fremtiden og han lanserte Storebrands bærekraftmerking av grønne investeringer.
– Det er mer makt i sparepengene dine enn du tror. Det er på tide at makten brukes til mer bærekraftige løsninger, poengterte Grepstad.
Både Abelia sjefen, Håkon Haugli og Innovasjon Norges dynamiske og uredde Anita Krohn Traaseth fikk også anledning til å holde hvert sitt engasjerte og gode innlegg som tok for seg viktigheten av at også offentlig sektor var villig til å gå foran å tenke nytt.
Innovasjon Norge sjefen var tydelig på at det nå var viktig å heie frem de unge som tør å satse og at endringsagentene både fortjente og ville få verdifull drahjelp fra hennes organisasjon.
Det hele ble rundet av med en ny Lerchendalssamtale der serieentreprenøren og industrinestoren Eirik Næss-Ulseth innledet med klare oppfordringer om å tørre å ta action. De øvrige paneldeltagerene viste seg som klimaoptimister og blant annet stortingsrepresentant Gunvor Eldesgaard fra Arbeiderpartiet var tydelig på at hennes helter var gründerene som er med og utvikler Norge.
NTNU-rektor Gunnar Bovim fikk det siste ordet da han hevdet at NTNU fremover skal levere 5000 endringagenter til et kompetansesultent norsk grønt og innovativt næringsliv.
Alt i alt – langt mer jordnært enn i Davos, men sannsynligvis vel så nyttig for Norges viktigste innen forskning, innovasjon og nyskapning – og vi 3in.no lover å følge opp de fagre ordene i månedene fremover.
Elektrisiteten har allerede revolusjonert vareproduksjon, transportsektoren og gitt lys og varme til våre hjem – og dens viktighet i samfunnet vil bare øke fremover. Vi ser nå stadig flere teknologier som kan gi oss enda smartere, renere, mer kostnadseffektiv og stabil energi i årene fremover.
Flytende vindkraft kan for eksempel gi oss utslippsfri energi i stor skala innen noen få år, smart-grid teknologier vil gi husholdninger og lokalsamfunn mer effektiv og lokalprodusert energi allerede nå, og et stort kraftnett knytter sammen og balanserer de ulike energikildene på tvers av Europa, så vel som Japan.
I rapporten “Electrifying the future“, som ble gitt ut i år, tar vi for oss hvordan disse teknologiene kan gi oss renere energi i generasjoner fremover. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.
Elektrisitetsprodusenter og distributører står overfor store omveltninger. EON meddelte nylig at de vil selge unna all sin fossile kraftproduksjon og i stedet satse på fornybar energi og forvaltning av kraftnettet. Dette er nok et signal om at det vil være store endringer i hvordan elektrisitet produseres og forbrukes i årene fremover.
I rapporten ”Electrifying the future”, har vi sett nærmere på hvordan Europa og Japan, to regioner som står foran store avgjørelser om hvordan de skal dekke energibehovet sitt fremover, kan nå sine uttalte mål om å redusere både karbonutslipp og kostnader. Flere eksisterende og fremvoksende teknologier kan spille en viktig rolle, og vi har vurdert et utvalg alternativer, inkludert konvensjonell strømproduksjon og fornybar kraft, og fokusert spesielt på flytende vindkraft offshore og smart-grid teknologi.
En av de begrensende faktorene er tilgang på areal. Mange av de mest befolkede landområdene er kystnære strøk med dype sjøer der flytende vindkraft kan være det eneste gode alternativet. Vi har sett på hvordan flytende vindkraft kan bli konkurransedyktig og produsere kraft – både innen spesialiserte bruksområder som offshore olje og gassproduksjon – men etter hvert også i stor skala til storbyer rundt om i verden.
I tillegg har vi sett på bruk av smart-teknologi i hus og hjem, blant annet i et demonstrasjonsprosjekt i Nederland der 40 husholdninger deltar i verdens første komplette smart-grid. Nabolaget er fullt utstyrt med målere, husholdningsapparater, fornybare og lokale energikilder som kan kommunisere seg imellom og med omverdenen. Det gjør at nabolaget blant annet har mulighet til å kjøpe og selge energi i markedet – en stor omveltning for dette samfunnets forhold til sitt eget energiforbruk.
Norge har også mulighet til å vært en del av disse endringene. Det tyske markedet har gitt den norske solcelleindustrien mye drahjelp og Norge er et av de første markedene der bilprodusentene lanserer sine elbiler. I slike omveltninger er det store muligheter for innovasjon også for norske aktører, og sammen må vi legge til rette for at de kan lykkes.
Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er en sikker og bærekraftig fremtid, klima, skipisindustri, arktis, elektrifisering og teknologiutvikling.
Dagens vestlige innovasjonsprosesser kan bli for trege, rigide og dyre i møte med de raske skiftene som nå bølger innover oss. Se i stedet til den indiske Jugaad-ånden – der umiddelbare behov skaper nye løsninger, anbefaler Trond Skundberg.
All existing rules are bent in the attempt of solving a challenge with whatever is available. Grassroot Innovation the Indian way. “Out of the box” thinking – driven by little or no resources at all. Do more with less!
Using the same water twice? Of course! Cooling two rooms with one AC? Obviously! This is what Jugaad is all about. (Illustrasjonene er basert på reelle eksempler).
This is the typical Indian Jugaad innovator:
They are lead users. They face needs right now, and hence will benefit significantly from an immediate solution. They can not wait for the marketplace to provide the Innovation. So, they seamlessly create and adapt – positioning themself even before the start of the adoption cycle as we know it.
Is the value of these low-cost hacks limited to solving acute problems for the innovators themselves?
The innovation process is obviously considerably compacted, resulting in very few steps from recognition of the challenge – to actual production.
The roles involved are also certainly limited to very few persons. It’s good reasons to believe that the spotter, inventor and the process manager – is one person. I assume the finance and production department is also headed by the same guy, so decision-making must be smooth.
No one know the actual need better, so working sessions with a Jugaad innovator that has even developed a prototype, would clearly reduce R&D and efforts required for a breakthrough. Simply because the solution may already be operational and accepted by end users.
If you happen to be an accelerator or angel investor, I suggest a couple of days in the streets of an Indian city – searching for Jugaad innovation. You could pick up on the best prototypes, add a hint of conventional innovation – and commercialization models – and help bring some of the products to the marketplace.
Where is the Jugaad shop?
I have never found the Jugaad shop selling pants for cooling down two rooms with one Air Conditioner. So, does those innovations ever reach a larger group of consumers?
Help me find good examples of innovations that has succeeded in the journey from the streets to the shops. Please drop me an email at trond@skundberg.no
Jugaad that made it to the showrooms?
Frugal innovation – doing more with less
Jugaad is increasingly more accepted in Frugal innovation. Frugal is simply “doing more with less” in other words reducing the complexity of a process or removing everything but the very essential of a product. Why? To introduce cheapest possible products and services, primarily ment for emerging economies. Markets where no one care about the quality, as long as the basic features are in place and it is cheap enough.
“Keep it simple, stupid” – meet the cheapest car on the planet
Trough frugal Innovation the Indian TATA group pioneered creating the affordable city car called NANO. Price when it was launched in 2008 was 100 000 Indian Rupees (USD 2000 at the time) making it the cheapest car in the world. The price is up 50% since then, but still cheap.
Jugaad space mission?
It doesn’t end with cars, in September 2014 an Indian spacecraft entered orbit around Mars, after its 661 million kilometer flight. It’s said that the low-cost mission operated with a budget around 10% of a similar US project. (Bloomberg business article about the Frugal mission.)
It is creativity that ignites innovation – or isn’t it?
I have looked closer at a few of the traditional characteristics of a creative environment; a trustful management that does not over-control, little fear of negative consequences for making a mistake and selection and promotion of employees based on merit. Hmmm, that doesn’t fully match with my overall observations in India.
You guessed it, we are talking about a totally different approach to innovation. An alternative bottom-up approach, with grass root entrepreneurs seeing and acting on opportunities right in front of them. Powered by the need of a cheap instant hack, rather than by creativity.
Not only for emerging markets
The highest need for Innovations that deliver high value at less cost – are in emerging markets. Let health care and energy be examples of areas were great frugal innovations are needed. However, marginal segments are present in all countries. I believe most of us could get used to more value for money, and less buttons on the remote control.
I was exposed to Jugaad long time before visiting India
Even if I grew up under optimal conditions in Norway, I am far from unfamiliar with “do it your self innovations”. My father was teaching in daytime and indulging in frugal activities at night. Visits to our family farm introduced me to a jugaad mindset decades before my first visit to India. I witnessed workarounds that would have impressed even MacGyver. My transition to Indian hacks was pretty smooth.
Time for a frugal and flexible approach
Can we deliver the needed future breakthroughs with the very formal innovation processes of the western world? Or will it be too slow, rigid and expensive for the fast changing needs ahead? Let’s bring the Jugaad spirit into innovation. Let’s go “quick, simple and cheap”
Lei av komplekse sikkerhetsrutiner? Norske Crypho vil gjøre fullgod sikkerhet like enkelt som å bruke Dropbox. Nå høster de internasjonal anerkjennelse.
Edward Snowden-avsløringene og Aftenpostens avsløringer av nye mobilovervåkning i Oslo sentrum har fått nordmenns øyne opp for sikkerhet. Men de gode løsningene er det lenger mellom.
– Det er veldig morsomt at vi har begynt å få kred internasjonalt, mens ingen har oppdaget oss i Norge ennå, sier gründer Geir Bækholt til 3in.no.
Snart på app
Oppmerksomheten kommer til tross for at Crypho først om kort tid lanserer en app for smarttelefoner, som vil være tilgjengelig gratis for alle. I forbrukermarkedet er konkurransen allerede hard, erkjenner Bækholt.
Cryphos ambisjon handler imidlertid å bli gullstandarden for sikker bedriftskommunikasjon – et hegemoni som Blackberry kanskje har vært den nærmeste å ha tidligere.
Men Bækholt fastslår at Cryphos løsning gir ende-til-ende-sikkerhet, noe som er strengere enn hva Blackberry har kunnet tilby. Samtidig ligger løsningen i skyen, noe som gjør det enklere å skape sikre løsninger på tvers av ulike organisasjoner.
Brukervennlighet er – ved siden av topp sikkerhet – kanskje det viktigste salgsargumentet for å danke ut de etablerte sikkerhetsselskapene.
– Vi blander den forbrukerorienterte enkelhet som Silicon Valley er så flink til, med høy sikkerhet som tradisjonelt er sett på å være vanskelig og kronglete, sier Bækholt.
Han poengterer også at Crypho ikke tilbyr anonymitet, siden dette ikke er ønskelig i bedriftsmarkedet.
Støtter revisjonsregler
Han tror bedriftene nå er klare til å ta innover seg verdien av brukervennlighet. Erfaringene viser at ansatte raskt bringer med seg forbrukerapplikasjoner som Dropbox inn på jobben, selv om de ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivåene. Det bør være en vekker også for IT-avdelingen, mener Bækholt. Jo enklere løsningen er, jo mindre sjanse er det for at den ansatte ikke leter ett måter å omgå sikkerhetsløsningene på.
Crypho tilbyr dessuten mulighet for IT-avdelingen til å logge alt som skjer på den krypterte forbindelsen. Slik logging er blant annet påkrevd innenfor finanssektoren.
Til forskjell fra mange andre løsninger, sitter ikke Crypho selv på noen nøkkel.
– I alle løsninger der du tilbys å få tilsendt passord, har leverandøren innsyn i alt du gjør. Men sikkerheten i ende-til-ende-krypto, slik Crypho tilbyr, kommer også med en risiko: et glemt passord kan bety at dataene er tapt for alltid, sier Bækholt.
Det betyr at løsningen er så sikker som det er mulig å gjøre den, uten å lage egne operativsystemer og maskinvare.
– Vi sikrer så mye som mulig, så lenge du kjører på vanlige maskiner og telefoner, sier Bækholt.
– En større oljeinstallasjon krever like mye energi som en by på størrelse med f.eks. Drammen, sier Evelin Garnaas, Innovation manager i DNV GL, Oil & Gas.
Hun er i ferd med å presentere et av DNV GLs nyeste prestisjeprosjekter, der unge ledere får muligheten til å skape helt nye forretningsområder. Modellen Garnaas presenterer er bare en av flere innovasjonsatsinger hos DNV GL. Felles for dem alle er målet å gjøre det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerhet og bærekraft i deres virksomheter.
Det nye prosjektet handler om hvordan vindenergi kan brukes til å forenkle utvinningen av olje. Hovedpoenget er at gamle oljereservoarer ofte har mangel på gass, som brukes for å drifte plattformene. Når oljereservoar blir gamle, reduseres ofte tilgangen til gass parallelt med at energibehovet økes.
Gjennom et ekstraordinært innovasjonsprosjekt har DNV GL utviklet et konsept hvor bruk av flytende vindturbiner vil være et både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig alternativ. Ulempen med vind er at den genererte energimengden varierer med vindstyrken.
Men på oljeplattformen spiller det mindre rolle. Mye av energien går til å skape trykk i brønnene, ved å sprøyte inn vann. Det er nødvendig for å få opp oljen.
– Vann-injiseringen er ikke veldig tidskritisk. Hvis det ikke er tilstrekkelig vind en dag er det rom for å vente. sier Garnaas.
I disse dager startes et felles industri-prosjekt hvor flere norske og internasjonale oljeaktører vil samarbeide med leverandører til både olje- og gassindustrien og fornybarindustrien for å videreutvikle løsningen.
Forankret til topps
Siden 2009 har selskapet kjørt 3-6 slike prosjekter der unge, lovende ansatte får bryne seg på å utvikle nye fremtidige forretningskonsepter. Så langt har det vært kjørt 28 prosjekter, som er forankret helt til topps hos toppsjef Henrik O. Madsen.
Mange av dem er svært langsiktige og det går ofte mange år før konseptene materialiserer seg til konkrete løsninger.
– Det viktige for oss er at kunder ser på oss som innovative, og stoler på at vi kan utvikle og stå for spennende ting. Flere av prosjektene kan det ta 10 år før blir vanlig industriell praksis. Vi tror likevel vi får noe igjen, sier Hans A. Bratfos, Global Innovation manager Oil & Gas.
Felles for alle prosjektene er:
• Prosjektene avsluttes med en stor presentasjon for alle ansatte i DNV GL.
• Konsernsjef Henrik O. Madsen er alltid på plass, og presentasjonene distribueres globalt via intranettet.
• Fremst i prosjektene står en yngre prosjektleder.
– De som deltar i prosjektene får en unik mulighet til å utvikle kompetanse. Teamene er alltid tverrfaglige og skal representere flere regioner noe som medfører at de utvikler internasjonale nettverk. Dette er en ypperlig anledning til å løfte frem nye talenter, sier Garnaas.
Generalsekretær Truls Berg i Innovation Forum Norway er imponert over hvordan DNV GL jobber.
– Det var rett og slett imponerende å få presentert den velfungerende og strategisk viktige innovasjonsprosessen som DNV GL har jobbet frem gjennom de siste 5 årene. Det medlemmene i Innovation Forum på møtet fikk presentert er innovasjonsarbeid av verdensklasse, Henrik Madsen og hans team imponerer, – og han viser hvorfor valget av ham til ny styreleder i Norges Forskningråd var helt riktig.
Fakta om prosjektene:
• Prosjektleder rollen er en full-tids stilling på lenge prosjektet varer.
• Prosjekt teamene er tverrfaglige og internasjonale
• Felles kick-off der ledelsen er til stede
• 4-månders varighet fra oppstart til intern lansering
• Solid finansiering, ofte 2-3 millioner kroner i budsjett.
• Styringskomite med representanter fra ledere på høyt nivå
• Profesjonelt presentasjonsmateriell
• Storslått internpresentasjon som avslutning
Om DNV GL
DNV GLs mål er å sikre liv, verdier og miljøet. Drevet fram av dette målet gjør DNV GL det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerheten og bærekraftigheten i deres virksomheter. DNV GL leverer klassifikasjon og teknisk pålitelighetsanalyse sammen med programvare og uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter. Vi leverer også sertifiseringstjenester til kunder innen en lang rekke industrisektorer.
DNV GL investerer årlig 5 prosent av overskuddet i FoU og innovasjon.
Har du mistet oversikt over norske inkubatorer og næringshager? Nå finnes det endelig en tjeneste som gir oversikt – og vise hvilke bedrifter som finnes på innsiden.
Trondheims-baserte Siva er ved siden av Innovasjon Norge det viktigste, statlige virkemiddelet for å skape ny næringsaktivitet i Norge.
Selskapet har i dag eierskap i om lag 100 inkubatorer og næringshager over hele landet. Samtidig sitter de på en betydelig eiendomsportefølje, bestående av indsustribygg, innovasjonssentre og andre typer næringsbygg.
Nå er alle disse inkubatorene, næringshagene og eiendommene plottet inn i et eget verktøy.
– Oversikten viser også hvilke oppstartsbedrifter og vekstselskap som til enhver tid befinner seg i inkubatorene og næringshagene, sier Roy Strømsnes, kommunikasjonsdirektør i Siva til 3in.no.
Totalt støtter og veileder Siva over 2000 bedrifter hvert år. Fremover skal informasjonsbanken bygges ut ytterligere.
– Målet vårt er å synliggjøre omfanget og verdiskapingen i det mangfoldige Siva-universet, forklarer Strømsnes.
Sivas gir deg nå god oversikt over norske inkubatorer og næringshager.
ilicon Valley er klodens største mekka for nyskaping. Norske Eilif Trondsen gir deg her en innføring i dalen – og hvordan du bør forberede deg før du tar turen over.
Eilif Trondsen er styremedlem i Silicon Vikings og forskningsdirektør i Strategic Business Insights (SBI).
During the many years working in Silicon Valley, I have met with hundreds of Nordic visitors, coming either as lone individuals, small groups or part of larger delegations—representing themselves, or an organization or company. And Silicon Valley continues to attract Nordic/Baltic and other entrepreneurs and especially those interested in innovation, technology, business development and entrepreneurship.
Despite frequent prognostications over the years that the Valley would lose its appeal and interest (and be displaced by other regions) the numbers of people flowing into Silicon Valley from around the world continues unabated. And the Valley continues to be the dominant risk capital source in the world (according to a recent report, Silicon Valley VCs accounted for 67% of the total US VC funding of $29.8 Billion raised in 2014).
No wonder the world’s entrepreneurs come to Silicon Valley in the hope of finding the risk capital they need—much more difficult, or impossible, to find in their home countries.
It is not surprising, therefore, that Silicon Vikings continue to receive large numbers of information/visitor requests from individuals and groups that plan to come to the Valley. The requests also result from Silicon Vikings’ international network of close to 30,000 connections, in part because of our social media reach. With a small volunteer staff, we do our best to meet the growing number of requests, but perhaps this article can answer some of the questions you have, help you prepare for your visit, and also help you utilize your time more effectively once you arrive in Silicon Valley.
Recommended Steps to Ensure Visit Success
1. Lay of the Land.
If you have not been to Silicon Valley before, get some maps to use when you plan your activity schedule during your visit. Think carefully about how you can get around most time-effectively, and (especially if you plan to rent a car and drive—but Lyft and Uber are viable alternatives to renting a car) know where and when traffic is likely to be very congested. Worsening traffic is, unfortunately, a consequence of economic vibrancy of Silicon Valley. You don’t want to have people you have appointments with waiting for you. They all have busy schedules and you need to be respectful of their time.
Silicon Valley—a region with amorphous boundary but often seen to include San Francisco (where startup activity has seen rapid rise in recent years, with more startup accelerators), part of the East Bay, and south San Jose (some would include Santa Cruz)—is a very dense business and technology ecosystem packed with thousands of organizations and companies.
Familiarize yourself at least at some level with the main elements and dynamics of this ecosystem, and how it functions, so you can discuss it with people you meet (I have included below a very simplified ecosystem picture I created for one of my presentations to a visiting group).
2. Clarity around Goal and Objective of Visit.
Over the years, I have seen a lot of what I characterize as “techno tourism,” where visitors come with no specific goals in mind. Result: Interactions become missed opportunities for mutually beneficial connections. Meetings between such visitors at Silicon Valley company representatives typically result in unfocused and usually uninteresting dialog and discussion. And these visits seldom produce meaningful, longer term relationships and results.
For those of us on this side who help set up such meetings, the result can be not only a painful meeting experience, but also reducing the interest of Silicon Valley companies in receiving future visitors.
So, here are a few tips:
If you intend to come as a “techno tourist,” try to avoid wasting the scarce and valuable time of others.
Research the companies and the people you will see and come prepared with good questions and issues to discuss, i.e. Do your homework. Your preferred search engine can be a valuable friend.
Know past trends and recent developments to aide in establishing common background and your own credibility. Then focus discussions on the FUTURE—that is what most people in Silicon Valley are focused on and are most interested in.
3. Get Ready to Network.
If there is one thing that just about everyone agrees about when it comes to Silicon Valley, it is that a key characteristic is the extent and intensity of networking that takes place here. This is the “oil that lubricates the Silicon Valley innovation engine,” in a sense. And plan to take full advantage of available networking opportunities.
Come prepared to engage in discussion and dialog, and to meet the great variety of people that attend these networking sessions that happen all over Silicon Valley.
These networking opportunities give you a chance to very quickly meet and hear what a lot of people are doing, and to share your ideas and get reactions from others to your own ideas. And don’t hold back and forget about NDAs (Non-Disclosure Agreements) as these usually see very little if any use in Silicon Valley, especially among entrepreneurs.
So where do you do to find the networking sessions?
They are all over the place, including many of the universities, including Stanford (but if you want wine or beer and food, often for free, the incubators and accelerator events, with events typically sponsored and paid for by companies or other organizations, are likely to be a better choice).
Finally, below is also a short list, organized by the type of organization that puts on the events (and more will hopefully be provided in the follow-on article)—and some of these organizations, including Silicon Vikings, often put on ‘Pitch events’ that always include networking:
Yes, I know that many Nordics may not be known as the most socially outgoing and talkative.
Here is how Alexander Stubb, Finland’s Prime Minister described how Finns joke about themselves and not being big talkers:
“How do you tell the difference between a Finnish introvert and a Finnish extrovert? One looks at his own feet when he’s talking to you, the other will looks at yours.”
This may have some truth, but my experience with the Finns that come to Silicon Valley is that most handle themselves quite well, and are no worse than their Nordic/Baltic neighbors. And in my humble opinion, Nordic/Baltic entrepreneurs are more talkative and socially adept than other Nordic/Baltic visitors I see.
And even if you are shy and not very socially active back home, make a big effort to open up when you come to Silicon Valley, and attend networking sessions and company meetings. Don’t just listen and trying to absorb all you hear. You must engage. Don’t just take.
You are also expected to give—views and opinions and sharing something about what you do, and how you see the future, etc. This is an important and expected part of Silicon Valley, and you will not benefit fully from networking events unless you open up and decide to engage with everyone you meet.
The notions of ‘giving back’ as well as ‘paying forward’ are well established social conventions in the Valley, which means you share what you know and what you have learned (in part because you have also likely benefitted from coaching, mentoring and other help provided by others with greater experience and wisdom). Knowledge sharing is thus a very important feature of Silicon Valley networking.
Also remember that the Nordics/Baltics have a strong and growing reputation when it comes to technology use and adoption as well as entrepreneurship activitiy, and for having well educated and smart people. Here are a few statistics that you could share with people you meet and when they ask you about the region you come from:
The Nordics claimed 4 of Europe’s 20 biggest funding rounds in 2014
The Nordics represent 3% of Europe’s population but 33% of its billion dollar exits, according to the Nordic VC firm Creandum. Here is an interesting infographic with interesting ‘factoids’ about the Swedish/Nordic startups scene.
26% of all start-ups globally were launched in Nordics last year–more than Silicon Valley—according to Slush Co-founder Miki Kuusi.
5. Send Thank You Notes.
I know this may sound old fashioned, but I think it is good practice to send thank you notes—a brief e-mail expressing your gratitude—at least to people who received and hosted you at their company facility.
Since sending thank you notes is not as common practice as I think it should be, it means you will stand out and be remembered, and thus make it more likely you will have a good chance of being welcome back, if you so decide.
If you lead a delegation that visits Silicon Valley companies during your visit, I also recommend you bring at least a small token present to the host. Something typical from the country you represent would be well received.
6. Follow Up.
Finally, if anyone you meet during your visit writes to you to follow up your visit and discussions you had, timely response is very important.
Unfortunately, this is where many fail, and I have seen and heard of very poor performance in this area—including no response at all—I am afraid.
Such behavior not only reflects poorly on you, but can also makes it difficult for subsequent visitors from your country or region who come here after you.
Nå er det klart hvem som får fire av de fem gjenværende stillingene:
• Yvonne Fosser blir direktør for HR, kultur og kompetanseutvikling. Fosser har operativ og internasjonal erfaring fra større omstillingsprosesser og kulturendringer i private virksomheter som DHL, Felleskjøpet, HP i Norge og HP i Nederland. I tillegg er hun en aktiv samfunnsdebattant og synlig profil for utvikling av HR-faget i Norge, vektlegger Innovasjon Norge i pressemeldingen.
• Inger Solberg blir direktør for Bærekraft Norge 2030. Solberg har i flere år ledet Innovasjon Norges avdeling for landbruk og sjømat, men har også bred erfaring fra det private næringslivet. Hun har vært administrerende direktør i eggprodusenten Norgården AS og i Kjøttbransjens landsforbund. Solberg jobbet også mange år i Innovasjon Norges forgjenger SND.
• Bård Stranheim er tilsatt som leder for Gründere og oppstartbedrifter. Stranheim har selv ledet oppstartbedriftene Gatsoft og Gaiaware og har mange års erfaring fra Hydro-konsernet. Han har også tidligere ledet Innovasjon Norges kontor i Telemark og har de siste ti månedene hatt permisjon for å lede HR i Innovasjon Norge.
• Mona Skaret skal lede divisjonen som har ansvar for vekstkraftige bedrifter og klynger. Hun har vært i Innovasjon Norge siden januar 2013, som direktør for strategi og virksomhetsstyring, Skaret har bred erfaring med krevende innovasjonsprosesser og endring i etablert og kunnskapsintensiv industri fra sine år i Steria, SINTEF og Kunnskapsdepartementet.
Flest kvinner
Den siste stillingen, direktør for merkevaren Norge, vil bli avgjort senest 15. februar.
– Vi blir elleve rundt lederbordet i Innovasjon Norge. I en omstilling, i et så fragmentert selskap som Innovasjon Norge må de viktigste stemmene være representert for å sikre nok forankring og fart i omstillingen, sier hun.
Hun mener den nye ledelsen sikrer både kontinuitet og fornyelse.
– Med i alt ni interne profiler og to eksterne, ivaretar vi både kontinuitet, løfter opp nye ledertalenter fra organisasjonen og sikrer nye stemmer og kompetanse, sier Krohn Traaseth.
Ledergruppen består per i dag av seks kvinner og fire menn.
Civita-leder Kristin Clemet mener Norge står uten innovasjonspolitikk og med et muligens dysfunksjonelt virkemiddelapparat. – Norge har nå en unik mulighet til å rydde opp, argumenterer Clemet.
Norge har i dag en lite fungerende innovasjonpolitikk. Det skinner igjennom i debatten med de tre ledende norske tenketankene.
Civita-leder Kristin Clemet, som i sin tid var med å forme dagens politikk, er nå dens største kritiker.
– Vi trenger en bedre innovasjonspolitikk. Formelt sett må jeg si at vi har en innovasjonspolitikk, siden jeg var med å lage den. Men reelt sett er svaret nei. Det er en tilfeldig sammenrasking av politikk, sier Clemet. Hun sikter da til innovasjonsmeldingen Bondevik II-regjeringen la frem.
– Sjanse til å rydde opp
Clemet får også støtte av Skaperkrafts Hermund Haaland.
– Nei vi har ikke god nok innovasjonspolitikk. Den vi har er preget av å være beskrivende. Torger Reves bok beskriver klyngene, men har ikke retningen på hva vi vil, sier Haaland – som også peker på at samspillet mangler.
– Vi har så mye penger at vi kan dryppe over forskjellige virkemiddelapparat- og forskningsinstitusjoner. Det hele blir litt vilkårlig uten at vi sjekker retningen på det, mener han.
Clemet trekker det enda lenger ved å reise spørsmålet om virkemiddelapparatet er “dysfunksjonelt”. Hun ser likevel et håp.
– Nå har direktøren i Siva forlatt posten med veldig frustrerende beskjeder. Du er ny (henvendt til debattleder Anita Krohn Traaseth), han har gått. Kanskje det er en sjanse nå til å lufte litt og gjøre ting annerledes. Jeg vil i hvert fall foreslå det, sier Clemet.
– Vil ikke kalle det krise
Den tredje paneldeltageren, Agendas Marte Gerhardsen, er med på at mye må bli bedre. Men advarer mot å bygge opp en ubegrunnet kriseforståelse.
Oljen vil vare en god stund til, og Norge har gode muligheter til klare omstillingen, mener Gerhardsen.
I disse dager åpner for eksempel Johan Sverdrup-feltet som alene vil gi 55.000 arbeidsplasser, påpekte Gerhardsen.
Hun advarte mot å bruke kriseforståelsen til å forkaste eksisterende regler. Og gjorde et poeng av at de foreslåtte endringene i regelverket om midlertidige ansettelser, er et slikt forslag.
– Denne ukens streik er ikke en del av omstillingsmerten vi må igjennom, mener Gerhardsen.
Behov for innovasjonskultur
Hun viser også til at 80 prosent av ingeniørene og de fleste fagarbeiderne i oljeindustrien, oppgir at kompetansen deres kan brukes andre steder enn i oljebransjen.
– Vi må flytte denne kompetansen over i andre næringer, sier Gerhardsen og reiser spørsmålet om hvordan Innovasjon Norge kan hjelpe til med det.
Civitas Kristin Clemet var derimot – naturlig nok – mer opptatt av hvordan vi kan slippe til det private næringslivet.
– Vi må tro mindre på at staten skal komme ovenfra og ordne innovasjon. I stedet må vi være mer stolt og tro på vårt eget næringsliv. Jeg tror ikke vi vil løse oppgavene uten at utnytter den kompetansen, kapitalen og kreativiteten som finnes i private bedrifter, sier Clemet.
Det innebærer å få på plass en innovasjonskultur.
– Dette handler ikke bare om rammebetingelser og kompetanse. Det handler om vilje til skaperkraft, vilje til læring og innovering, og å føle at det er noe positivt knyttet til dette, sier Clemet.
Traaseth: Savner troen i næringene
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth ledet debatten. Da Civita-leder Kristin Clemet etterlyste mer innovasjonskultur og vilje, trådte hun raskt ut av debattlederrollen.
– Det er et stort gap mellom skaperkraft og vilje hos de som tar beslutningene. Næringene må også begynne å tro på potensialet som ligger i dem, sier Traaseth – og viste til den nylig fremlagte Skog22-rapporten. Den anslår at Norge kan firedoble verdiskapingen fra skogen innen 2050.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
