Norge har behov for integrerte it-fagmiljøer som Evry. Men verden globaliseres i rasende fart. Det blir statens hodepine, skriver Peter Hidas.
Evry er aktiv i mange markeder, men det saken handler om er infrastruktur og datasenterdrift. Det er Evrys hjørnestein, et fagområde som i full fart blir globalisert og industrialisert. Det blir stadig mer krevende å tjene penger for en mellomstor, men bred, aktør i et lokalt marked.
Skyen spiser de lokale
1. Datasenterdrift gjennomgår drastiske forandringer i global målestokk. Disrupsjon er ordet. Om 3-5 år vil bransjen se helt annerledes ut enn den gjorde for bare 3-5 år siden. Gartner er kommet frem til at det er fire faktorer som driver disrupsjonen:
Nye aktører angriper med billigere produkter
Nettskyleverandører har skaffet seg global dominans
Østens giganter tar grep, India og Kina er på fremmarsj
Nasjonalisme og selvforsvar får høyere aktualitet
Det er all grunn til å tro at datasentermarkedet vil fortsette å vokse. Verden vil ha stadig mer it, men ”elastisk” – jo mer desto billigere. Tenk bare på den eksplosjonsartede veksten innen mobilitet og Internet of Things. Men fortidens helter blir utfordret av nye aktører, nye produkter og nye forretningsformer. Marginene er under press. Tradisjonelle leverandører forsøker å beskytte sine enemerker og marginer, men også kundene (bedriftene) kan telle penger. Leif Arne Brandsæter skriver i Computerworld: ”Billig er ikke alltid best, men er det billig nok, kan det bli for dyrt for kundene å la være.” It-direktører blir nødt til å reagere, de kan rett og slett ikke gå forbi de attraktive tilbud fra aktører med helt nye, programvare-definerte produkter. Stadig flere styrer i bedriftene forlanger lavere it-kostnader. Amazon viser veien, andre følger etter. Prisene faller.
Nye applikasjoner blir skrevet for mobil-først, nettsky-først. Digitalisering er nøkkelordet. Det er dominert av de store skyleverandører som Microsoft, Google, IBM og Amazon. Stadig mer programvare blir levert som tjenester, SaaS. De store aktørene tilbyr mer effektive, standardiserte og industrialiserte leveranseformer. De har vist hvordan moderne it kan driftes i stor skala. Det er ikke slik at alt skal til skyen. Hybridmodeller som kombinerer intern og ekstern databehandling vil være det vanlige lenge ennå. Offentlige reguleringer og sikkerhetsbekymringer bidrar til dette. Men skyleveransene vil spise seg innpå de tradisjonelle leverandørers marked.
Inderne og kineserne kommer
2. Mellomstore generalister blir klemt flat mellom skyleverandører, intern drifting og små, spesialiserte aktører.
Både Øst og Vest streber etter herredømme innen it-drift. Vestlige leverandører har alltid vært, og er, mest velutviklet, men de indiske giganter har kommet godt i gang. Navn som Cognizant, HCL, Infosys og Tata holder på å bli like kjent i fagkretser som IBM og CSC – også i Norge. Og kineserne kommer. De har mye penger, bunnløse menneskeressurser, økende selvsikkerhet og et enormt marked innenlands og i Asia for øvrig. Kina har bestemt seg for å gjøre seg uavhengig av Vestens teknologi. Bankene har fått beskjed om å kvitte seg med sine IBM-maskiner. iPhone anses som en sikkerhetsrisiko. Google er erstattet med Baidu, Facebook med Tencent, eBay med Alibaba. Nå søker Kina om flere patenter i året enn USA. Inderne har vist at det går an å bryte seg inn i vestlige markeder, og Kina er enda mer aggressivt. «Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to møtes», skrev den indisk-britiske forfatteren Rudyard Kipling.
Til slutt: Snowden-effekten som peker i en annen retning. Snowdens avsløringer har vist for all verden at ingen nasjoner er til å stole på, alle tenker bare på egne interesser. Det betyr at sensitive oppgaver ikke skal overlates til utenlandske leverandører, risikoen for innbrudd og tyveri er for stor. Nasjonene vil i stadig større grad tenke nasjonalistisk selv om det koster mer. Av denne årsak skal Evry antagelig stykkes opp.
Men hva er lønnsomt for Norge?
Brandsæter har satt søkelyset på det store dilemmaet: Offshoring og nearshoring til utlandet kan være rasjonelt og lønnsomt for bedriftene, men ikke nødvendigvis for landet Norge – det bidrar til å utarme nasjonens kompetansetilfang. Vi må finne balansepunktet mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.
Få et overblikk over de siste gründer- og innovasjonsnyhetene.
Amerikanske Uber, som lar deg skaffe transport via en mobilapp, søker nå tre norske ansatte. Selskapet har tidligere leid inn First House for å påvirke norske politikere.
Innovasjon Norge har ansatt Torill Bariusdotter Ressem (61) som ny stabsdirektør. Hun kommer fra stillingen som konserndirektør for konserntjenester i KLP, der hun har vært siden 2009. Tidligere stabsdirektør Gro Dyrnes leder nå Innovasjon Norges avdeling i San Franscisco.
Nordens største startup-hub åpner i København. Stedet har fått navnet Startup village, inneholder 36 startuper ved lansering og dekker 14.000 kvadratmeter. Northzone, Seed Capital, Sunstone Ventures og Creandum er alle med som grunnleggere.
Pengene renner inn i teknologi som om vi var i 1999. Investeringene i teknologiselskaper i andre kvartal var på høyeste nivå siden 2011, og endte på 14 milliarder dollar. “Å si at vi ikke er i en boble som i 1999, er som å si at Kim-Jung-Un ikke er ond fordi han ikke er Hitler”, uttaler venture-kapitalist Bill Gurley.
Nylig gjennomførte kinesiske Alibaba verdens største børsnotering, verdt 25 milliarder dollar. Nå er Kinnevik-deleide Rocket Internet i ferd med en kopiere suksessen ved å gjennomføre det som trolig blir Tysklands største børsnotering siden finanskrisen. Forretningskonseptet til Rocket internet, som blant annet driver nettklesbutikken Zalando, er å kopiere amerikanske internettsuksesser. Per i dag har startupakseleratoren 70 selskaper innen ehandel, finansteknologi og nettbaserte handelsplasser, som opererer i 104 land med 20.000 ansatte.
Den norske IT-giganten Evry tilbyr seg nå å ta over driften av din lokale datamaskin, gjennom et klient-som-tjeneste-konsept. Evrys tilstedeværelse i 21 norske byer og tettsteder gir selskapet mulighet til å supportere brukere over hele landet. Blant annet har det norske IT-selskapet Intility slått seg opp på et lignende driftskonsept tidligere.
Avtroppende EU-kommisær Neelie Kroes tok i en tale i USA til orde for å få på plass et trans-atlantisk felles digitalt marked. For tiden pågår forhandlinger om en ny transatlantisk handelsavtale (TTIP), som er ventet å ta opp noen av temaene. Hun mener en god start vil være felles e-identifikasjon og samarbeid om å styrke sikkerhet og stabilitet på nettet.
60 prosent av bredbåndstrafikken går nå til strømming av film, sport og tv-serier. Netflix alene står for 20 prosent av trafikken, melder Telenor. Samtidig melder Telenor at de er ferdig med å digitalisere radionettet til DAB-standarden.
Både Google og Apple vil kryptere data på mobilen i sine nye operativsystemer. Krypteringen vil forhindre at amerikanske selskaper må overlevere data til myndighetene. Siden de ikke har tilgang til krypteringsnøkkelen, så er de ikke i besittelse av dataene.
Her er en liste med 38 ting som Google-sjef Larry Page lar sine ansatte jobbe med, inkludert utvikling av en ny type skje. Han har også satt seg som mål i “fikse” hvordan Wall Street og flyplasser fungerer.
Difi deler i år for første gang ut anskaffelsesprisen. Prisen skal hedre virksomheter som inspirerer til gode innkjøp i offentlig sektor, og opererer med fire kategorier: Innovasjon, god styring, digitalisering og etiske aspekter. Frist for nominasjon er 20. oktober.
Internasjonalt toppnivå gir ingen garanti for støtte fra Forskningsrådet for å fritt forske videre. Nå vurderer vurderer Universitetet i Oslo å gi disse penger over eget budsjett. Forslaget er til utredning, og kan bli gjeldende fra 2016.
Reiseteknologiselskapet Net trans services er solgt til amerikanske Onyx payments. Teknologiselskapet bistår reisebyråaer med å jakte provisjoner fra hoteller.
Nettavisen har inngått samarbeid med iTest, et selskap som samler de aller fleste tester som publiseres i Norge. Selskapet har fått støtte fra Innovasjon Norge og er tatt opp som inkubatorbedrift i Hedmark kunnskapspark.
Sist uke begynte Anita Krohn Traaseth som ny sjef i Innovasjon Norge. Gratulerer og et gigantisk lykke til!
Jeg har tre våte drømmer om Anita, Innovasjon Norge og for hvordan vi kan løfte norsk innovasjon ut av den hengemyra den er i. For at norsk innovasjon virkelig skal blomstre må vi tørre å gå drastisk til verks, skille oss ut og bli bedre enn de andre. Da nytter det ikke med puslete tiltak alle andre gjør. Vi må tørre! Vi må skape suksessene, bygge vinnerne og dyrke det fantastiske ved Norge.
Jeg drømmer om at Innovasjon Norge skal finansiere mennesker, ansette kulturbyggere og belønne løsninger på gitte problemstillinger. La meg forklare de hver for seg.
1. Finansier mennesker – ikke ideer
Verden vi lever i er ytterst kompleks og det er umulig å forutse hva som vil skje. Innovasjoner skjer alltid etter prøving og feiling som glimrende foklart i boka Adapt av Tim Harford. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast når vi beskriver et innovasjonsprosjekt er det at det ikke går som planlagt, vi vil gjøre feil og budsjettet ikke er nøyaktig.
Innovasjon handler om å være tilpasningsdykting og løse de utfordringene som garantert dukker opp. Selv Charles Darwin sier at det ikke er den sterkeste som overlever, men den som er best til å håndtere endringer (It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change).
Min påstand er at suksessen til en start-up først og fremst defineres av menneskene i den og deres evne til å håndtere endringer. Selve ideen og prosjektbeskrivelsene kommer relativt langt ned på listen over faktorer som gjør et selskap vellykket.
Hvis mennesker er det viktigste og prosjekter alltid endrer natur….. hvorfor finansierer ikke Innovasjon Norge da mennesker framfor ideer og prosjekter? Hvorfor kan de ikke rett og slett kaste all prosjektvurdering på havet og kun satse på mennesket?
Våt drøm 1: Sett av et fond kun til investering i mennesker med betydelig verdiskapningspotensial. (praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)
2. Ansett kulturbyggere
Jeg var nylig i Stockholm på Sthlm Tech Fest som representant for Fanbooster. Wow! Startup-miljøet i Stockholm er en annen verden. På scenen satt selskaper som Tesla, Klout og Klarna mens Tinder var med på Skype. Betaling skjedde med svenske iZettle mens folk hørte på musikk på svenske Spotify og drakk Absolut fra Sverige. Hvordan har Stockholm fått til en sånn kultur?
For ca to år kom det en engasjerende fyr fra Silicon Valley med masse bekjentskaper til Stockholm. Han ble ansett med kun en oppgave; bygge startup-kultur. Uansett hva som skjedde hadde han lønn og trygghet til å bruke all tid på å fremme gründere.
Det er mange flotte folk i det norske innovasjonsmiljøet og mye bra som skjer. Men alle som lager noe må til syvende og sist tenke på egen økonomi og holde eget selskap i live. Det er ingen virkelig kulturbyggere med riktig kompetanse som kun kan tenke på å bygge kultur i Norge. Det er ikke nok med noen som vil. Det må være en eller flere med full frihet, teknologisk innsikt, praktisk erfaring og stort personlig nettverk. Stockholm har akkurat dette. Jeg er overbevist om at det å trekke inn en virkelig ressursperson for kulturbygging har vært en markant faktor på oppsvingen vi ser i Stockholm.
Våt drøm 2: Ansett kulturbyggere med guts og teknologisk kompetanse som har bredt nettverk og får ting gjort. Gi de fullstendig frie tøyler, men ingen kontorplass.
3. Belønn lønsinger på definerte utfordringer
Et stort antall prosjekter og selskaper vil alltid mislykkes. Uansett hvor gode beskrivelser og vurderinger som legges til grunn vil vi også bomme i vurderingen av hvilke som feiler og hvilke som lykkes. Ikke nok med at selve vurderingene og grunnlaget kan være feil, men vår fantasisk komplekse verden er alltid i endring og kan aldri bli analysert helt korrekt. Dermed vil Innovasjon Norge alltid gi penger til et stort antall prosjekter som feiler. Det kommer vi ikke unna. Eller?
Det finnes en alternativ måte. En som både er utprøvd og er velfungerende i dag. Det handler ikke om å stoppe å feile. Til det er feiling en alt for sentral kilde til kunnskap og dermed viktig del av innovasjonen. Det handler i steden om å endre hvordan belønninger blir gitt.
I dag søker selskaper Innovasjon Norge om penger for å lage en løsning på et behov de definerer selv. Hva om vi snur det rundt? Innovasjon Norge definerer et behov som skal løses og utlover en belønning når det er løst. Ikke før. Men etter.
Organisasjonen Howard Hughes Medical Institute (HHMI) delte i 2013 ut 80 millioner dollar i belønning på behov som ble løst. Ser du forskjellen? HHMI gir ikke støtte til at noen skal prøve seg på noe som vil endre seg, men de gir støtte til de som har løst et problem de har definert selv. HHMI stimulerer til forskning og utvikling på det de mener gir samfunnsøkonomisk verdi. Det samme bør Innovasjon Norge gjøre.
Dersom Innovasjon Norge gir mye penger til beviselig fungerende løsninger framfor litt penger til ideer til løsninger vil det åpne for fantastiske muligheter. De kan være med å bestemme hvilke samfunnsutfordringer vi har og stimulere selskaper til å jobbe med de. (Nærmere politikk-porno enn det kommer jeg ikke)
Våt drøm 3: Definer konkrete utfordringer og gi god belønning til første selskap som løser de (nok en gang, praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)
Mitt rasjonelle meg tror aldri at noe av dette vil skje. Det er for unorsk. Vi forskjellsbehandler jo ingen!
Men amerikanske Kickstarter lar de nordiske folkefinansieringsaktørene slippe unna konkurranse på to områder.
Nylig lanserte statsminister Erna Solberg den nye folkefinansieringsportalen Bidra.no. Nå får den ferske tjenesten tøff konkurranse fra verdensledende Kickstarter.
Fra før finnes også alternativer som Christer Falcks New Jelly og svenske Fundedbyme.com. Mens flere norske prosjekter tidligere også er finansiert gjennom amerikanske Indiegogo.
Likevel er Kickstarters Julie Wood er overbevist om at det skandinaviske publikummet er klart for den amerikanske giganten. Flere norske kreatører, som spillprodusenten Red Thread games har allerede finansiert spill via portalen, men da ved hjelp av amerikanske eller britiske samarbeidspartnere.
– Vi vet at folk i Skandinavia lager ting som folk på Kickstarter elsker, sier Wood – og sikter til prosjekter for eksempel tuftet på norsk og skandinavisk historie.
Utelukker veldedighet
Det kreative er også kjernen i Kickstarters virksomhet. Og legger klare begrensninger for hva selskapet godtar av prosjekter.
– Vi elsker kreative prosjekter. Men vi godtar ikke finansiering av selskaper, fordi vi vil skape et sted hvor folk støtter prosjekter fordi de vil se dem. Steder hvor folk vil investere for å få masse penger, finnes allerede. Det er Hollywood. Vi ville skape noe annet, sier Julie Wood.
Heller ikke frivillige prosjekter godtas.
– Vi gjør ikke veldedighet. Vi ønsker ikke å gi folk valget mellom å gi til gjenoppbygningen av en persons hus eller til et kreativt prosjekt. Hvis du da ikke gir til gjenoppbygningen av huset, er du på en måte en tufs, sier Wood.
Må gi noe tilbake
Et minstekrav fra Kickstarter er at prosjektet gir noe tilbake til bidragsyteren. I tillegg må skaperen plassere sitt prosjekt i et av Kickstarter 15 kreative kategorier.
– Hvis en vil samle inn penger til en lekeplass eller ballbinge kan denne puttes i design-kategorien, hvis den skal få en fin utforming. Det aller viktigste er at bidragsyterne får noe tilbake, enten det er navnet sitt på en vegg, velge en farge i utformingen eller et postkort med et bilde av den nye plassen, forklarer Wood.
4 av 10 lykkes
Av prosjektene på plattformen ender 4 av 10 med å oppnå sin målsetning. Hos prosjektene som ikke fullfinansieres, betales pengene tilbake til bidragsyterne.
I vår passerte plattformen en milliard dollar i bidrag. Et halvår senere er summen passert 1,3 milliader dollar, fordelt på 70.000 suksessfulle prosjekter. Det gjør Kickstarter til den klart største folkefinansieringsplattformen.
Gartner-rådgiver Peter Hidas mener norske gründere trenger å streve mer i årene som kommer, for ikke å bli feid av banen av asiatiske selskaper.
(Artikkelen er en del av en serie der kjente ekspterter ser inn i fremtiden. Den er tidligere trykt i Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker og via Inspirator.com.)
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Det er to megakrefter som driver forandringer i verdensordenen – automatisering og globalisering. Hvis Norge ikke klarer å fornye seg, blir vi ubønnhørlig overkjørt av kjempestatene som Kina og India. De vil overta stadig flere jobber som ikke automatiseringen eliminerer. Det er ikke tull det noen har sagt at lille Europa vil ende opp som museum og nasjonalpark for horder av asiatiske turister.
Mange tror at kinesere og indere ikke er annet enn massevis av billig arbeidskraft. En grandios misforståelse – se bare på antallet høytkvalifiserte ingeniører begge land utdanner, år etter år. I en globalisert, kommunikasjonsintensiv verden vil dyre, godt vante norske ingeniører ha sin fulle hyre med å holde tritt.
Et nærliggende eksempel er den imponerende måten de store indiske IT-selskaper har tatt over sentrale deler av det norske IT-drifts og vedlikeholdsmarkedet i de 2-3 siste årene. Og det er bare begynnelsen.
Norges sjanse ligger i å konsentrere ressursene i et bredt anlagt offentlig-privat samarbeid slik at vi kan ligge foran og ikke bli løpt ned. Bygger vi oss ikke opp og bruker vi ikke ressursene våre nå, blir det for sent.
Norges posisjonelle fordeler ligger i at nasjonen er liten, enhetlig og rik. Vi kan få til endringer i praksis – hvis vi vil. Den lange rekken av IT-baserte tjenester i norsk bankvesen er et godt eksempel, der har vi vært ledende siden 60-tallet.
Det er moro å se hvor godt en del unge innvandrere, spesielt fra Øst-Asia, ofte jenter, gjør det innen matematikk og tekniske fag. En del av fornyelsen vil komme derfra.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Jeg er sterkt påvirket av Michael Porters bærende idé i boken «Competitive advantage of nations: Creating and sustaining of superior performance», opprinnelig fra slutten av 90-tallet – suksess kommer på tross av, ikke på grunn av. Kortformen er ”no pain, no gain”.
Jeg er blant moralistene som tror at ”den oljesmurte økonomien” har gjort ting for lett for oss og håper at Norge vil møte mer motstand i årene som kommer. Strev bygger muskler. Ellers blir vi en middelmådig nasjon som blir svept bort av dem som må anstrenge seg mer.
Jeg liker godt beretningen om lille Estland som var meget langt nede da Sovjetunionen ble oppløst rundt 1990 og i løpet av forbausende få år har blitt en stjerne innen digitalisering.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– Som mine øvrige svar antyder, er jeg (i motsetning til min venn Truls Berg) ikke så optimistisk på Norges vegne. Vi lever i en tid med store, diskontinuerlige endringer og jeg synes ikke Norge har vært dristig nok til å tilpasse seg og utnytte dem. Vi kjører safe. Den gamle (og visstnok usanne) historien om froskene som trives godt i vannet mens det stadig blir varmere, tror jeg gjelder også oss. Vi lever godt på lånt tid.
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renommé?
– Jeg er veldig imponert av Det Norske Veritas som nå heter DNV GL. De har klart å utvikle og befeste en stor, global virksomhet i en tradisjonell bransje i løpet av relativt få år, hovedsakelig tuftet på spesialisert kompetanse og moderne kommunikasjonsteknologi.
I den andre enden av skalaen vil jeg fremheve videoselskapet Vizrt, verdensledende i sin nisje.
Hidas om bøker, film og sitater
Favorittsitat for øyeblikket: «You promised me Mars colonies. Instead I got Facebook.» – Astronauten Buzz Aldrin. Aldrin poengterer på en fiffig måte at vi ofte overdriver betydningen av det som skjer.
Favorittbok: «The age of unreason» av Charles Handy. Gammel bok fra 1989. Professor Handy har lært meg hvordan store sammenhenger kan forenkles.
Favorittfilm: «Att angöra en brygga» av Hasseåtage fra 1965, en burlesk komedie av Sveriges morsomste menn.
Nytt initiativ trekker inn næringslivet for å finne gode løsninger.
Dagen før World Economic Forum i Davos i januar vil Monday Morning Global Institute lansere sin rapport om hvordan vi kan bygge et mer bærekraftig samfunn.
Tidligere denne måneden avholdt DNV GL et av i alt åtte paneler på Høvik utenfor Oslo, der inviterte næringslivsledere, politikere, akademia samles for å se felles muligheter og skape en visjon for fremtiden. Bidragsyterne fremhevet at Norge gjennom stor tilgang på kapital, teknologi og menneskeressurser, har gode muligheter til å lede an i å bygge bærekraftsamfunnet.
Det vi har gjort i olje og gass siden vi fant olje på slutten av 1960-tallet: Har bygget en fantastisk industri. Har alle komponenter for å vokse, ble det vektlagt fra podiet.
Den kommende rapporten vil peke på hvordan verden på best mulig måte kan løse disse problem, og Monday Morning global institute la frem en liste over 16 ideer for hvordan disse utfordringene kan løses.
Deltagerne diskuterte hvorvidt ideene adresserte truslene, om de bidro til et mer bærekraftig samfunn og om de hadde potensial til å skape endringer på samfunnsnivå.
Såvidt vi kjenner til er dette en av de første globale brainstorm-sesjonene som forsøker å finne mulighetene som ligger i truslene.
– Vi i DNV GL mener vi har et globalt ansvar nettopp fordi vi i dag er en betydelig global aktør med en visjon om å bidra til bærekraftig utvikling. Samtidig mener vi at fremtiden byr oss opp til dans på en rekke spennende områder hvor vi er overbevist om at det finnes mange forretningsmuligheter, sier Bjørn K. Haugland.
De fem største farene er:
– Ekstremt vær – 2,4 milliarder mennesker ble rammet av flom, tørke, stormer, ekstreme temperaturer mellom 1992 og 2012. To tredjedeler av urbane sentrum med mer enn 5 millioner innbyggere er helt eller delvis lokalisert ved kysten og under 10 meter over havet.
– Innstengt i fossil-verdenen – I dag står fossil energi for 86,6 prosent av all energibruk. De neste 20 årene vil kostnaden med å dekke verdens energibehov øke fra 1,6 til 2 milliarder dollar, noe som vil kreve massive investeringer i ny infrastruktur. Investeringene vil øke CO2-utslippene og gjøre det enda vanskeligere å nå klimamålene.
– Urbant sammenbrudd – 200.000 mennesker vil flytte inn i byer hver eneste dag. Dette kan være bra, ved å redusere hver persons forbruk av jordens ressurser. Men mange byer mislykkes i dag med å ta i mot nykommerne og opprettholde funksjonell infrastruktur. Resultatet er ofte sammenbrudd i tjenester og voksende slummiljøer.
– Mangel på ferskvann – Enkelte kilder anslår at opptil 3,5 milliarder mennesker er uten tilgang på friskt vann. Etterspørselen etter vann stiger, og er forventet å overstige tilbudet med 40 prosent om 20 år. Kun 8 prosent av vannressursene utnyttes av husholdninger, resten forbrukes av jordbruk og industri.
– Kroniske sykdommer – 6 av de 10 sykdommene som dreper flest mennesker er nå ikke-smittsomme. Dette er ulike sykdommer som hjertesykdommer, lungekreft og diabetes. Dette skyldes blant annet fysisk inaktivitet, miljøfaktorer, dårlig diett, tobakk og alkohol.
– Helt avgjørende at Forskningsrådet er helt på forsknings- og kunnskapsfronten, fastslo Erna Solberg. I går åpnet hun Forskningsrådets nye lokaler.
Etter 2o år midt i Stensberggata i nærheten av Høgskolen i Oslo, har Forskningsrådet nå funnet seg til rette i sitt nye hjem på Lysaker.
Det ble markert med høytidelig åpning av statsminister Erna Solberg og rådets leder Arvid Hallen i går kveld. Solberg la i sin tale vekt på den viktige jobben Forskningsrådet gjør for å bringe norsk forskning opp på et høyere nivå.
– Mye tyder på at omstillingshastigheten fremover går raskere enn mange har trodd. Et av regjeringens viktigste mål er å styrke omstillingsevnen til norske bedrifter. Vi er et dyrt land å produsere i, og vi må drive innovasjon for å for å levere de beste produktene og tjenestene, sier Solberg.
– Må presse forskere ut av komfortsonen
Men det krever at forskningen utnyttes.
– Jeg tror flere forskere må ut av komfort-sonen for å teste om resultatene de oppnår kan kommersialiseres, sier Solberg – og pekte på at regjeringen har økt støtten til Forny2020-programmene.
Solberg advarte samtidig mot at mer penger ikke nødvendigvis gir mer og bedre forskning. Og at gode forskere og forskningsmiljøer kun hjelper et stykke på vei.
Det aller viktigste jobben er å velge de riktige prosjektene:
– Derfor er det helt avgjørende at dere som håndterer de fleste store programmene er helt på forsknings- og kunnskapsfronten, sier Solberg.
Rom for samspill
Forskningsrådets leder Arvid Hallen skrøt av det nye møteområdet i glassgangen. Han håper den vil bygge oppunder målet om å styrke samspillet mellom forskningsaktørene.
– Med vårt nye møtesenter kan vi styrke rollen som sentral møteplass i norsk forskning. Vi ligger sentralt i hyggelige omgivelser på stranda. Nå skal vi fylle lokalene med initiativ, substans og samspill, slik at en invitasjon fra Forskningsrådet er noe du ikke kan si nei til, uttalte Hallèn – og viste til at rådet arrangerer møter og konferanser nesten hver dag.
Han viste til at målet om å oppnå en helhetlig virkemiddelpolitikk var bakgrunnen for opprettelsen av rådet i 1993, gjennom sammenslåing av funksjonene som den gang ble forvaltet av fem ulike råd.
– Endringsviljen er imponerende til stede i Innovasjon Norge, hevder Anita Krohn Traaseth, som begynte som sjef i organisasjonen på mandag.
I går rykket IKT-Norges Per Morten Hoff ut og krevde at Innovasjon Norge må splittes i to. Innovasjon og distriktsutvikling fungerer ikke sammen, er hans budskap.
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er tydelig på at hennes Innovasjon Norge ikke vil se ut som forgjengerens.
– Jeg kan love at det ikke skal stå på viljen til nytenkning og samarbeid i arbeidet med å skape et Innovasjon Norge 2.0. Dere skal vite at endringsviljen er imponerende til stede, skriver Traaseth i Finansavisen.
Hun er likevel tydelig på at Innovasjon Norge i like stor grad handler om distriktsutvikling, profilere Norge som reisemål og øke innovasjonen i norsk næringsliv over hele landet.
– Derfor handler ikke Innovasjon Norge kun om å satse på gründere og nytt næringsliv. Vi skal også bistå i omstillingen av etablert næringsliv og ivareta samfunnsoppgaver som handler om mer enn internasjonalt vekstpotensial, skriver Traaseth i kommentaren.
Kravet om å splitte Innovasjon Norge i to svarer Traaseth naturlig nok ikke på. Dette vil kreve politisk behandling.
Mer bruk av teknologi kan gi flere varme hender, mener Evry-sjef Terje Mjøs under åpningen av IT-tinget. Svenskene er langt mer negative. Se stream fra arrangementet her!
Evry-sjef Terje Mjøs åpnet onsdag årets utgave av IT-tinget, den 31. i rekken. Der la han vekt på hvordan IT-bransjen er i kraftig endring. Og hvordan ny teknologi og brukernes økende forventninger også endrer samfunnet.
– IT er kanskje den sterkeste driveren for økonomisk vekst. I Norge har vi lykkes med å bruke teknologi for å kompensere for kostnadsnivået, spesielt i privat sektor, sier Mjøs – og viser til undersøkelser fra Gartner og IBM.
Han la også vekt på hvordan de disruptive teknologier som nettsky, mobilitet og big data, til sammen spiser fysiske produkter.
– Bankene er nå nær ren digital virksomhet. Video- og platebutikkene er nesten historie, papiravisene er under kraftig press og netthandelen truer handelstanden, oppsummerer Mjøs.
Godtar GPS i eldreomsorgen
Det stiller nye krav til leverandører som Evry. Mjøs trekker frem helse som et av områdene som står overfor størst endring Evry har den siste tiden bygd opp en egen helseenhet med 60 ansatte. 15 av disse er klinikere.
– Nøkkelen for bransjen er å forstå kunden, organiseringen og mulighetsrommet. På den måten får en gode prosjekter og gode implementeringer, sier Mjøs. Og brukerne er også klar til nye helseløsninger, viser en undersøkelse Evry har utført.
Her oppgir 75 prosent av nordmenn er positive til å bruke teknologi som lar dem bo lenger hjemme, mot kun 60 prosent i Sverige.
Halve den norske befolkningen (53 prosent) er også positiv til bruk av GPS i eldreomsorgen, mot kun 36 prosent i Sverige.
Hver fjerde nordmann er også positiv til bruk av webkamera i eldreomsorgen.
– Teknologi reduserer tid og ressurser som brukes på administrasjon og kontroll. Det kan gi flere varme hender fremover, sier Mjøs.
Fall i oljeinvesteringene gir rom for nye bedrifter, skriver Terje Strøm i Nyanalyse.
Veksten i oljelandet Norge er under press. Investeringene fra olje- og gassnæringen er spådd en nedgang på 8-10 prosent fra 2014 til 2015. Norsk økonomi vil ifølge ekspertene i Statistisk sentralbyrå vokse med moderate 2 prosent i år og neste år.
En stor del av offentlig sektor har behov for innspill fra det kreative Norge og en fornyet, bedre dialog med IKT-aktører som kjenner ”beste praksis”. Den nye borgerlige Regjeringen som har sittet ett år har sagt de skal fornye, forbedre og forenkle offentlig sektor.
Derfor trenger vi nye jobbskapere, nye ideer og risikovillige kapitalister i norsk næringsliv fremover. Hvis nyskaperne lykkes med å forstå tankesett hos offentlige ansatte og fagforeninger, er sjansen enda større for at reformene lykkes.
Oljemette akademikere?
I en periode med oppgang og stadig mer oljepengebruk på statsbudsjettene de siste 5 årene har produktivitet og nyskaping fått svakere vekstvilkår. Hvorfor skal de tusen blomster blomstre når stat, departementer og kommuner tilbyr fast lønn, trygghet og gode fagmiljøer?
Nei, si det. Det er ofte en form for galskap eller idealisme som driver mange entreprenører.
Våre lønninger ligger 55 prosent høyere enn land vi konkurrerer med. Som Erna Solberg sa det på åpningen av Innovasjonsdagen 2014: Vi kan ikke være billigst, så vi må være smartest! Jeg er overbevist om at flere tusen akademikere, som har en drøm om å drive eget firma, kan se nye muligheter de neste årene.
La meg liste opp 5 grunner til at oppstart av ny bedrift i 2014-2015 er bedre enn i fjor:
Et tydelig signal om å gjøre Norge mindre oljeavhengig
Bedre tilgang på kapital fra investorer og banker siden oljå tar mindre plass
Lavere formuesskatt og fjernet arveavgift som bedre kapitalgrunnlaget
Større åpenhet for private leverandører innen omsorg, helse og utdanning
Mindre skepsis til næringslivet, forbedring av SkatteFUNN-ordningen på FoU og andre innovasjonstiltak
Videre er jeg svært spent på Innovasjon Norge 2.0 med ny sjef som har erfaring fra privat næringsliv. Det kan også gjøre en viktig forskjell.
Kun hver tredje overlever…
Det er kun 1 av 3 oppstartere som overlever fem år med sin bedrift, men tallene er heldigvis noe bedre for aksjeselskaper. (jf. figur)
For å lykkes som entreprenør er man helt nødt til å ha pågangsmot, tålmodighet og kanskje overdreven tro på egne ferdigheter.
Samtidig må det selvsagt finnes et marked for det produktet eller de tjenestene som din bedrift er dyktigst til å levere!
Ny konkurranse skaper vekst
Da vi startet utredningsbyrået NyAnalyse for snart 5 år siden trodde selvsagt mange at vi hadde overdreven tro på egne ferdigheter. Jeg mente store bedrifter hadde monopol på utredning og faktaoversikter i Norge. De trengte mer konkurranse!
Køen av kunder som vi ventet på utenfor lokalene på Lysaker kom aldri.
Vi startet dermed opp med nytenking og årsplaner for Sør-Odal kommune i Hedmark. Ting tar tid i startfasen. Men ferden videre er en suksess hvor vi i dag jobber for innovative aktører som bla. EVRY, HP og Telenor. Tema som ny produktivitet i arbeidslivet, skatt- og regionreform, samt innovative boligkonsepter er hetere enn da vi startet opp. Så vær oppmerksom på tunge trender i samfunnet; enten det er eldrebølge, teknologiskift eller politiske endringer. Det er fantastisk spennende å drive fornyelse i praksis.
Uansett; Å starte egen bedrift er hardt arbeid, og en type livsstil. Første steg er å ville det, andre steg er å faktisk gjøre det. Tredje steg er å lykkes med det. Paradis på jord.
– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt, hevder IKT-Norges Per Morten Hoff.
IKT-Norge jublet da Anita Krohn Traaseth fikk jobben som ny sjef for Innovasjon Norge. Da hun i går rykket inn i stillingen, fikk hun tydelig beskjed fra organisasjonen om hva IKT-Norge mener må rettes på:
– Innovasjon Norge er vannskjøttet som instrument for innovasjon og verdiskaping. Nå må du, styret og myndighetene slippe innovasjonen løs – også i Innovasjon Norge, skriver IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff og direktør for næringspolitikk Liv Freihow.
Traaseth satt for inntil få dager siden i IKT-Norges styre.
Overfor 3in.no utdyper Per Morten Hoff sin kritikk av Innovasjon Norge.
– Altfor mange bedrifter sier at de lykkes til tross for virkemiddelapparatet og ikke på grunn av. Trolltech-gründerne fikk i sin tid beskjed om å finne en ordentlig jobb, fastslår Hoff – og viser til gründerselskapet som forenklet utvikling av applikasjoner på tvers av ulike plattformer, og ble solgt til Nokia for en del år siden.
– Splitt Innovasjon Norge i to
Han fastslår at Traaseth står foran en voldsom oppgave. Totalt får hun hele 42 oppdragsgivere som vil ha resultater levert på sine områder.
For å lykkes må Krohn Traaseth få med seg politikerne, fastslår Hoff. Han er også positiv til at organisasjonen har fått seg et nytt styre, med mer næringslivskompetanse.
– På mange områder fungerte det nesten bedre før Innovasjon Norge ble opprettet, sier Hoff – og viser til tiden før virkemiddelapparatene for distrikter, turisme, eksport og innovasjon ble slått sammen for ti år siden.
Han mener organisasjonens fokus på eksisterende næringer, rammer satsingen på nytt næringsliv. Og at hele 42 oppdragsgivere og en skokk politikere hindrer Traaseths handlingsrom.
– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt.
Konklusjonen er krystallklar: for å oppnå innovasjon er det behov for å skille innovasjonen fra distriktutviklingen.
– Mye innovasjon ofres i distriktsutviklingens navn. 10 år med Innovasjon Norge har vist at de to målene innovasjon og distriktsutvikling ikke lar seg forene ved å sloss om de samme virkemidlene. Tiden er moden for å skille de to, skriver de to i sin kommentar.
Trenger spissere kompetanse
Hoff erkjenner imidlertid at disse langsiktige strukturelle problemene neppe kan løses over natten. For å få en god start trenger Traaseth å gå løs på enklere oppgaver hun selv har herredømme over.
IKT-Norge tror en spissing av kompetansen på ulike områder kan være et slikt grep.
– Det er viktig å få til en intern snuoperasjon, og at en sentraliserer behandlingen av ulike typer næringer etter kompetanse. Det er ikke fornuftig at en mann i Hedmark som ikke har peiling på IT, skal behandle søkander om dette temaet. Eller at en sakbehandler i Oslo skal behandle en søknad om landbruk, hvis han ikke kan det. Jeg tror Traaseth gjør lurt å sentralisere søknadsbehandlingen etter næringsområder, sier Hoff.
Dette er i tråd med signalene fra EU, der det snakkes stadig mer om smart spesialisering. Altså at hver region skal få støtte til det de gjør best, uten at midlene smøres like tynt utover som tidligere.
Hoff ser det samme problemet i Norge.
– En tikjemper i friidrett blir sjelden i verdensklasse i kast eller høyde. Innovasjon Norges saksbehandlere er i aller høyeste grad tikjempere, som må få lov til å spesialisere seg for å bli best mulig, mener Hoff.
Fokuser i stedet på planer og forbedringer. Da kommer en seg fremover, mener analytiker Helge Skrivervik i Mymayday.com.
(Artikkelen er en del av en serie der kjente eksperter ser inn i fremtiden. Den er tidligere trykt i Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker og via Inspirator.com.)
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Jeg har arbeidet med strategier og IT-strategier i et spennende og krevende marked i lang tid. En erfaring som går igjen, er at begrepet ‘strategi’ skaper avstand. Det oppfattes som høytidelig, stort, ambisiøst eller noe annet som skremmer. Derfor erstattet jeg for noen år siden ‘strategi’ med ‘plan’. Det har fungert over all forventning. Planene – ett-års, to-års, tre-års – virker, de oppfattes som det de er: Verktøy.
Etter min oppfatning har vi samme problematikk rundt ‘innovasjon’. Fagfolk og ledere både i og utenfor IT opp-
fatter begrepet som voldsomt, krevende, utenfor rekkevidde. Det er lett å få reaksjonen ‘skal vi det også nå…’. Derfor snakker jeg sjelden om innovasjon, og ofte om åpenhet for forandring, se muligheter, ta seg tid til å tenke. Små endringer skaper ofte store resultater.
Åpenhet for forandring er en innstilling, nærmest en tilstand. Beskyttelse er en annen tilstand. Vi havner ofte i sistnevnte når ‘forbedring’ kommer på banen: ‘Hva er feil med det vi har?’ Men ‘forbedring’ er ingen karakteristikk av historien. Det er en bevegelse fremover. Den trenger vi. Hele tiden.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Den største hindringen er arbeidsmiljøloven. I flere tiår har den blokkert personlig frihet i et helt land, og skapt en generasjon som ikke forstår at ekstra resultater krever ekstra innsats. Jeg snakket med en toppleder i norsk industri forleden, som fortalte at ‘ambisiøse’ og dyktige medarbeidere gjerne vil bli ledere, ha mer ansvar og lønn – 2 år etter fullført utdannelse. Samtidig vil de ha kortere arbeidstid. Fokus havner på timer og tid i stedet for mål og ansvar. Når én, kanskje to generasjoner er mer opptatt av hva de skal kreve enn hva de bør yte, blir konsekvensene innlysende. Ikke minst for innovasjon.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– At verden rundt oss utvikler seg raskere enn Norge. Vi vil fortsatt ha spydspisser vi kan være stolte av, fortsatt god økonomi, uforholdsmessig mange trygdede og enda større fokus på hva systemet kan gjøre for oss. Pessimistisk og realistisk. Jeg håper jeg tar feil. Min ambisjon for Norge er at vi bruker naturlige ressurser og kunnskapsmessig massefart til å bli miljøledende: Best på kompetanse, utvikling og bruk av miljøteknologi. At verden ser til Norge når det handler om miljø. Det ER mulig!
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
– Jag fasineres av Moods of Norway. De klarer å gjøre annerledeshet til business. Veldig unorsk. Jeg er stolt av Nordic Semiconductor, verdensledende på Bluetooth (BLE), som godt ute av syne vil revolusjonere vår hverdag de neste 5 årene. Og jeg lar med imponere av en del av tungindustrien, som gjennom kreativitet og innovasjon holder seg ledende i en ekstremt tøff verden, år etter år.
Skrivervik om bøker, filmer og sitater
Beste sitat: Sosiale medier er blitt rene komposthauger for sitater. Det reduserer deres verdi. Like fullt bruker jeg til tider sitater i foredrag, men noen spesielle favoritter har jeg ikke. Et motto har jeg derimot. Et daglig mål med opp-
rinnelse fra min kone, inspirator og energikilde Hanne: «Make it happen». Det fungerer.
Bøker og filmer: Med unntak av fagbøker, bruker jeg bøker som om de var radioprogrammer: Konsumerer og legger til side. Derfor er digitale biblioteker som strømmer bøker, perfekte for meg. Tilsvarende med filmer: De sees kun en gang. En film som har gjort spesielt stort inntrykk på meg, er «Finding Forrester» med Sean Connery. En varm film om relasjoner, generasjoner, konflikter og ikke minst: Språk og kommunikasjon! Anbefales.
I 2022 vil et typisk hjem ha 500 smarte dingser. Et norsk gründerselskap vil få dem til å snakke sammen.
Det Sandnes-baserte selskapet Future Home er i ferd med å hente inn kapital for å gjøre huset ditt smartere. Totalt ønsker de å hente inn 1,2 millioner kroner for å sette løsningen i produksjon.
– Etter å ha jobbet med å installere smarte hjem i flere år, var vi misfornøyd med at løsningene som fantes på markedet var unødvendig kompliserte, lite fleksible og kostbare. Derfor startet vi Future Home for å bygge et system som fungerer for alle, skriver selskapet i sin kampanje på folkefinansieringsplattformen Indiegogo.
Så langt har selskapet fått inn om lag 50.000 kroner på kampanjen som varer frem til midten av oktober.
(saken fortsetter under videoen)
– Krevende å koble sammen
Analyseselskapet Gartner anslår i en pressemelding at en typisk husstand i 2022 kan ha opptil 500 smarte dingser. Men at det vil være vanskelig å få dem til å snakke sammen.
– Trådløs teknologi vil være grunnlaget for smarte hjem og de fleste dingsene vil være koblet opp trådløst, selv om ingen enkeltteknologi vil dominere, skriver Gartner – og peker på wifi, bluetooth, zigbee, mobil og andre proprietære teknologier som bidragsytere i det smarte hjemmet.
– Det er derfor sannsynlig at en rekke rutere og adaptere vil være nødvendig for å bygge bro mellom de ulike standardene og protokollene, mener Gartner.
Mange om beinet
Det norske selskapet kan imidlertid vente seg sterk konkurranse. Norske Lyse er allerede godt i gang med å bygge sitt smart-hjems system. Mens internasjonale giganter som Apple og Google har gjort gigantiske oppkjøp for å vinne dette markedet.
Hvis Future Home lykkes med sin satsing kan selskapet raskt bli interessant for aktører som vil jobbe på tvers av leverandører og operativsystemer. Et rasjonale som lå bak Nokias oppkjøp av norske Trolltech i 2008
Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vår oppgave er å bygge gründere og bidra til omstilling, skriver påtroppende Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i dette innlegget.
«Nei takk, jeg er ikke interessert». Det var svaret da henvendelsen om rollen som øverste leder i Innovasjon Norge kom etter jul. Selv om jeg ikke kjente selskapet var jeg relativt (og i ettertid, overraskende klar?) rundt egen oppfatning. For kompleks organisasjon, for mange oppdrag, skal gjøre alt for alle, for vanskelig å endre, kompleks eierstruktur og politisk styrt på detaljnivå – nei, det passer ikke min profil.
Så gikk det to måneder og ny henvendelse. Hodejegeren insisterte, vi skulle ta en prat. Hodejegeren leverte. Etter samtalen var jeg motivert – og meldte meg på prosessen.
Dette er snart et halvt år siden og siden den gang har motivasjonen bare økt. Leser du i detalj alle lenker som ligger på wikipedia – stortingsmeldinger, Riksrevisjonens evaluering, Oxford kundeundersøkelser, NIFU step rapport, leserinnlegg og kommentarer fra Abelia, E24, DN, TV2, Aftenposten med flere – er det umulig å ikke ønske seg oppgaven hvis man drives av å jobbe med samfunnsoppgaver OG endringsledelse.
«Fri & Fri»
Siste formelle arbeidsdag i HP Norge var 31.august og jeg har hatt fri, en omstillingsperiode frem til mandag 15.september. Det har vært helt nødvendig. Både å bli «mentalt ferdig» med HP Norge og å få mulighet til å prioritere noe helt annet enn daglige jobboppgaver, som hobbyen min, å skrive. Å kunne fokusere på internasjonal lansering av boken og å stille opp for unge studenter, gründere eller andre med presentasjoner av egne erfaringer. Det er min måte å hente energi på, å dele.
Men jeg har ikke sittet helt stille rundt nye jobboppgaver. Stabsdirektøren i Innovasjon Norge har fått nye muligheter og skal drive våre kontorer i Palo Alto. Dette er en nøkkelrolle, så stillingen ble utlyst i sommer og det har vært viktig å være personlig engasjert og tilstede i denne ansettelsesprosessen da vedkommende vil jobbe svært tett med meg.
Lytteprosessen har også startet. Jeg ønsket å møte nye kolleger i et allmøte i juni, slik at Innovasjon Norge folket fikk muligheten til å treffe meg og stille spørsmål før sommerferien satte inn. Min profil er annerledes og uventet for flere. Selv om velkomsten og lykkeønskningene har vært svært motiverende, så sitter det nok også mange og lurer, er utrygge og skeptiske. Hvordan vil hun passe inn? Hva vil hun endre? Skal vi få det som i næringslivet nå? Mister jeg jobben? Hva skjer med mitt område? Naturlige tanker.
Jeg har mottatt svært mange direkte innspill fra kolleger hele veien fra Japan kontoret til Møre og Romsdal. Engasjementet for jobben sin, viljen til å tenke nytt og ikke minst alle de konkrete forslagene har vært massive. Og jeg har lovet alle at det også blir SpeedDates i Innovasjon Norge. De første reiseplanene er allerede booket inn i kalenderen, og de som vil skal få muligheten til en 1/1. Prioritet nummer 1 i ny jobb, er å lytte.
Hva sier TwitterTemp’n?
Det mangler ikke innspill og formeninger rundt Innovasjon Norge. Men for et par uker siden ønsket jeg å teste ut hva Twitterfeeden i dag responderte på følgende:
Vi fikk inn over 500 kommentarer og innspill, fra ulike miljøer som blant annet Abelia, Virke, IKT-Norge, en rekke grundere, inkubatorer, kunnskapsparker, Lyse, DNV GL, politikere og mange flere. Poenget var å demonstrere en åpenhet, en invitasjon til dialog, på nye kommunikasjonsplattformer – hvor man samtidig som man kommer med innspill på hva som må endres også bør ha noen klare tanker om hvordan de kan endres. Vi mottok lange bloggposter, emails og mindre kommentarer. Noen svært konkrete, andre mer overordnede. Alle innspillene blir tatt vare på og vil brukes videre i lytteprosessen.
Et annet poeng var også at ved å gjøre dette åpent, og ikke ved formelle skriv til Innovasjon Norge, ser andre hvor mange ulike innspill det er, hvor kompleks oppgaven vår er og gir et innblikk i hva som er generelle erfaringer, oppfatninger og synsing. Det må vi ta innover oss. Det spiller ingen rolle om vi sitter på en annen sannhet dersom markedet, samfunnet ikke oppfatter det slik. Da er det vår oppgave å gjøre noe med det, konstruktivt. Etter en rask analyse er dette resultatet:
Topp 10 anbefalte fokusområder:
Forenkle byråkratiet
Belønne originalitet og risikovilje
Samarbeide mer med næringsliv og akademia
Intern kultur og åpenhet
Inkubatorfokus
Distriktsoppdragsfokus versus nasjonal fokus
Tid som kritisk faktor
Klart språk og forventningsavklaring
IKT som satsningsområde
Miljø, GreenTech og fornybar energi som satsningsområder
Parallelt har jeg invitert til samme øvelse internt i Innovasjon Norge siden juni og resultatet av disse innspillene vil naturlig nok først bli presentert internt.
Hva skjer frem til jul?
Oppgavene, inntrykkene og ikke minst spørsmålene er mange. Egen tilnærming til lederoppgaven vil være praktisk- og akademisk basert. De siste ti årene har jeg fulgt filosofien til professor John P Kotter ved Harvard, hans åtte steg for endring som beskrives i den velkjente fabelen «The Iceberg Is Melting». Det finnes mange teorier og observasjoner rundt endringsledelse, og det som er sikkert er at ingen eier fasiten. Som leder må man selv finne den retningen som stemmer overens med egne verdier og ikke minst praktisk erfaring.
Jeg har også stor sans for Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi på BI. Han sier: «…vi bør erstatte målstyring (hva/hvordan) med formålstyring (hva/hvordan OG hvorfor). Det tror jeg er et svært viktig perspektiv å ha med seg – hvorfor.
De fire hovedpunktene nedenfor er i hovedsak de jeg som øverste leder vil prioritere tiden på frem til jul, og mange av disse aktivitetene vil gå parallellt.
Lytte, lære og bli kjent
Å investere tid i å bli kjent med alle deler av organisasjonen, møte kolleger, styret, eiere, sentrale kundegrupper og samarbeidspartnere og ikke minst, få innsikt i det operative grunnlaget og forventninger når statsbudsjettet kommer i oktober – alle disse samtalene er premissgivere for å ikke være historieløs. Innovasjon Norge er mer enn ti år. Vi er et resultat av en sammenslåing av tradisjonsrike organer og institusjoner. Det vil ta mer enn tre måneder å få nok innsikt, men det er en god start – for førsteinntrykket, spørsmålene jeg har nå er intuitive og vil fort forsvinne når jeg kommer inn i organisasjonen. Derfor er det viktig å bruke tid på å stille alle åpne spørsmål nå, til mange.
Interessen og engasjementet rundt Innovasjon Norge er enorm. Det er vi avhengig av at fortsetter. Det er dette engasjementet som demonstrer viktigheten av Innovasjon Norge – og vi må hele tiden lytte for å være relevante.
Sette sammen lederteamet
Noe av det aller viktigste i ny rolle som øverste leder er å få på plass lederteamet for fremtiden, som blir mine direkterapporterende. Dette er et privilegie og en stor oppgave nye toppledere har uansett selskap. Lederteamet vil bli en viktig fasilitator i arbeidet og innsatsen som skal leveres fremover. Dette blir en åpen prosess med dagens lederteam. Det vil bli endringer i ledersammensetningen og det skal vi diskutere åpnet i dagens ledergruppe.
Finne tydelig retning
Vi må ha en felles historieforståelse og fremtidsbilde, som alle kan kjenne seg igjen i og som kan fortelles og forklare uansett om du jobber ved New York kontoret eller Alta kontoret. Vi leverer på 42 oppdrag, kompetansen er spredt og unik i mange tilfeller. Selv om man selv kun jobber med ett område er det viktig å ha en forståelse for hva man leverer og har ansvar for i det store bildet – og ikke minst; ha respekt for andres leveranser og fokus. Det er silotankegang i alle store selskaper og jeg tror ikke Innovasjon Norge er et unntak her. Distriktskontorene må ha en minimumskunnskap rundt hva utekontorene leverer på og omvendt. Så må vi alle forstå årsakene til hvorfor vi ønsker å endre, hva endring betyr for den enkelte divisjon, hvordan og i hvilken rekkefølge.
Spørsmålene står i kø:
Hva var formålet da vi ble opprettet? Har det endret seg? Gjenspeiler det samfunnsagendaen og de langsiktige oppgavene landet vårt skal løse? Hva blir vår rolle? Innovasjon Norge som «tankeleder» og premissgiver for innovasjonspolitikken, hvilken rolle har vi hatt og hvor vil vi bidra videre? Hva med folk & kultur i organisasjonen, status etter sammenslåing i 2004? Er det fortsatt SND, Eksportrådet etc? Hvor er det det største uforløste potensialet ligger? Hvor skal vi fremover, og hvor må vi utvikle oss videre? Hva er de mest kjente mytene rundt Innovasjon Norge? Hva er vi mest stolt av de første ti årene? Hva har vi levert? Hva står igjen på ToDo listen? Hva skal vi ikke fortsette å levere, der privatmarkedet dekker behovene? Hvordan bygger vi kritisk kunnskapsmasse på enkeltkontorer når det er få ansatte og mange oppgaver å levere på? Hvordan skal de få spisse sin kompetanse og levere kvalitet i alle ledd? Hvordan bruker vi teknologi i dialog med kunder og internt? Hvordan står det til med vår egen digitale kompetanse? – og det vil dukke opp en rekke nye spørsmål jo mer innsikt.
Formulere og implementere en tydelig endringsvisjon og strategi
Når vi har fått dette bildet på plass må vi forenkle og formulere en tydelig visjon, et bilde, en klar metafor for hvem vi er og hvor vi skal internt og eksternt. Dette må henge på greip, være opplagt å forstå og enkelt å styre etter. Vi må ha langsiktige og kortsiktige mål, og fokus på å gjøre og vise frem hvordan det vi gjør er 1/1 med hvem vi er og hva vi skal levere. En strategiprosess og plan er verdt null dersom den ikke sitter i ryggmargen, mobiliserer handling og skaper grunnlag for det som er det endelige målet; å ikke miste momentum men sikre en varig og revitalisert kultur for fremtiden som vi skal være stolte av!
Refleksjoner
Jeg gleder meg til mandag. Er ikke redd for oppgavens kompleksitet, men ydmyk og motivert. Det er mange som har spurt meg hvorfor jeg vil dette, som er bekymret, som tror det vil blir for mange skjær i sjøen, for slitsomt, tungt og tregt. Vanskelig å navigere i et massivt antall motiver, agendaer og høvdinger som vil ha ting på sin måte, som de alltid har styrt. At det vil sette store begrensninger på egen opparbeidet åpenhet, tilgjengelighet og samfunnsprofil, at jeg nå må «institusjoneres» for å lykkes i rollen.
På ingen måte! Det er en årsak til at min profil ble valgt. Ja, det blir åpenhet, det blir tilgjengelighet, det blir tillit, det blir handling – men det betyr ikke at det kan gjøres på en klok måte. Og det er nettopp derfor jeg vil ha denne fasiliteringsoppgaven. For det er rollen. En fasilitator. Det er allerede påbegynt et stort arbeid fra organisasjonen, et IN 2.0 ligger på tegnebordet. Sittende Regjering har signalisert mange av sine tanker, innspillene fra kunder og samarbeidspartnere er dokumentert de siste årene. Evalueringer også. Vi mangler egentlig ikke innspill. Mange nye tanker er allerede tenkt i organisasjonen, erfaringer er delt, nå er det endring som ønskes. Nå skal vi gjøre dette sammen.
Nå skal vi omsette læring av ti års erfaring (og titalls av år med ulike, etablerte kulturer) og innspill som fundament for de neste ti årene. Og vi skal gjøre det på litt nye måter. Vi starter med å ikke være historieløse. Vi skal samtidig mobilisere et mot til å tørre å endre, å utfordre det etablerte når vi har gode argumenter, data og løsninger til hvordan. Vi skal bruke nye kommunikasjonsformer og samarbeidsmåter, internt som eksternt. Vi skal kombinere tradisjonelle verktøy for ledelse med nye verktøy, og vi skal eksperimentere litt med formål om å bli enda bedre på å levere på samfunnsoppdragene våre.
Kjerneverdiene er tillit, nysgjerrighet, åpenhet og handling. Hvis ikke vi skal våge å tenke nytt, å gjøre nytt, hvordan skal vi da få troverdighet som et innovasjonsselskap? For det er det vi er. Ikke et rent forvaltningsorgan. Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vi skal tilrettelegge for å best mulig stimulere til ny tiltrengt vekst og innovasjonskultur, vi skal bygge grundere og entreprenørskap, men vi skal også bistå i omstilling av etablert industri og ivareta våre øremerkede, nasjonale samfunnsoppgaver som handler om noe mer enn internasjonalt vekstpotensiale – og vi finansieres av skattepengene – DET har jeg enorm respekt for. Jeg gleder meg til mandag!
Første utgave av 3ins nyeste satsing, Innovasjonsmagasinet, er fra i dag i salg i utvalgte kiosker og via Inspirators nettside.
Magasinet består av 150 sider fullspekket med de siste trendene, oversikt over de nyttigste verktøyene og et innblikk i en rekke av norges mest innovative bedrifter.
I magasinet kan du blant annet lese:
Statsminister Erna Solberg om den norske produktivitetsutfordringen (s. 109)
Den britiske innovasjonsguruen Julian Birkinshaw skisserer i “Beyond the information age” hva som skal til for å ligge et hestehode foran konkurrentene når informasjon finnes i overflod. (s. 26)
De 12 beste verktøyene for innovasjon kåret av norges ledende innovasjonsnettverk. (s. 15)
Innovasjonsprofessor Sjur Dagestad gir deg suksessformelen for å lykkes.
Fire av norges ledende tenkere om innovasjon (s. 20)
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas vurderer å lansere finanstjenester i flere europeiske land. Først ut er en ny satsing i Serbia.
Tidligere denne uken lanserte Apple sin mobilbetalingsløsning.
Kun daer etter varsler Telenor at de nå er klar til å gå inn i det europeiske bankmarkedet. Det skjer gjennom etablering av bankvirksomhet i Serbia.
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er tydelig på at bankvirksomhet er i ferd med å bli kjernevirksomhet for Telenor-konsernet.
– Mobile finanstjenester er nøkkelen i vår “internett for alle”-strategi, sier Baksaas – og viser til ambisjonen om å få flest mulig mennesker på nett via mobilen.
Vil inn i flere Europeiske land
Europa-sjef Kjell Morten Johnsen er tydelig på at han ser for seg å etablere finansielle tjenester i flere europeiske land.
– Vi vurderer for tiden å etablere finansielle tjenester i andre Telenor-markeder i Europa. Siden markedsforholdene varierer kan vår inntreden være annerledes enn den vi gjør i Serbia, fastslår Johnsen.
Telenor-sjef Baksaas er opptatt av at finanstjenestenes bidrag til utvikling av samfunnet.
– Telenor banka er et eksempel på hvordan vi kan bidra med digitalisering og utvikling i samfunnet, samtidig som vi responderer på behovene til brukerne, sier Baksaas – og argumenterer for at mobilen gjør finans enklere på følgende områder:
enklere pengeoverføringer,
enkelt tilgjengelige sparekontoer
nye betalingsmetoder
forsikringsprodukter
Kjell Morten Johnsen, europasjef Telenor
Etablert med Easypaisa
Finansielle tjenester er ingen ny virksomhet for Telenor. Pakistanske Easypaisa er verden tredje største mobilfinanstjeneste, og ble etablert allerede i 1999.
Her betjener Telenor 6 millioner kunder hver måned via et nettverk av 30.000 agenter fordelt på 700 byer. Her har ambisjonen vært å gi enkel tilgang til banktjenester for personer uten bankkonto.
I Serbia handler Telenors finans-satsing om å digitalisere landets finansielle tjenester. Per i dag foregår 80 prosent av transaksjonene via kontanter.
Kun 9 prosent utfører sine finansielle tjenester på nett, mens halvparten av befolkningen bruker Facebook, oppgir Telenor.
Telenors mål er å få flere serbere til å spare, bygge kreditthistorie og gjennomføre digitale transaksjoner.
Tjenesten bygger på et samarbeid med Mastercard som gir Telenors kunder tilgang til minibanker over hele landet.
– Lanseringen av banken i Serbia gjennomføres i tett samarbeid med serbiske myndigheter og representerer et betydelig steg i Telenors satsing på finanstjenester, fastslår Kjell-Morten Johnsen.
Neste steg i den historien er trolig lanseringen av den norske mobilbetalingssatsingen Valyou senere i september. Denne tjenesten har vært på prøvestadiet i flere år, og er utviklet i samarbeid med DNB.
Fremtidstenker Eirik Newth advarer Norge mot “smøre pengene utover landet som om det ikke fantes noen morgendag”.
Artikkelen er hentet fra Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker, og via Inspirator.no.
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning,og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Alt tyder på at det 21. århundre vil gi vel så store teknologiske og sosiale endringer som det foregående. Samtidig står menneskeheten overfor mange utfordringer som må finne sin løsning innen 2100. Innovasjon er det eneste svaret i denne situasjonen.
For meg er kunnskap om fremtiden – trender innen eget felt og de globale megatrendene – en forutsetning for innovasjon som vi snakker for lite om i Norge.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Lav bevissthet om fremtidsforskning, pluss en infrastrukturpolitikk som ignorerer at det meste av innovasjonen på kloden skjer i “megaregioner”. Vi fortsetter å smøre penger utover landet som om det ikke fantes noen morgendag, istedenfor å bruke dem der de beviselig har størst effekt.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– Vår økonomiske og demografiske “sweet spot” er fremdeles et faktum i 2025, med inntekt fra energisektoren og en ganske ung befolkning. Det vil gi oss et handlingsrom som våre naboer vil misunne oss. Men dagens internasjonale turbulens vil også vedvare, og kan skape en hverdag preget av mistro og frykt for fremtiden.
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
– Jeg møter så mange interessante miljøer i forbindelse med jobben at det nesten er vanskelig å svare. Men for meg er Lyse-konsernet et godt eksempel på en virksomhet som møter fremtiden innovative måter.
“Smartdør”-prosjektet deres er et godt eksempel på det.
Newth om bøker, film og sitater:
Hvilket motto/sitat er du mest glad i? «Per ardua ad astra» – gjennom motgang til stjernene, mottoet til Royal Air Force. Kanskje ikke så overraskende for en gammel astrofysiker?
Favorittbok: «The Selfish Gene» av Richard Dawkins. Boken som snudde opp ned på mitt syn på hvorfor vi er på denne planeten.
Favorittfilm: «Modern Times» av og med Charlie Chaplin. Like morsom som da den kom for over 80 år siden, og bildet av et samfunn hvor vi er slaver av maskinene opp-leves som skremmende relevant i Facebook-alderen.
Statsminister Erna Solberg hyllet innovatørene og gründerne under Innovasjonsdagen tirsdag.
– Jeg vil aller først si tusen takk til alle dere som våger og ta ideene helt ut og skape noe helt nytt. Dere ofrer penger og energi for å bygge Norge for fremtiden ved å realisere deres ideer er utrolig viktig, fremhevet statsminister Erna Solberg.
Hun åpnet Innovasjonsdagen 2014 foran en nær fullsatt Rockefeller i Oslo tirsdag. Der vektla hun gründernes og nyskapingens rolle for å sikre norsk konkurransekraft fremover. Og at vi ikke kan ta for gitt at nordmenn flest kan gå til en god jobb i 2030 eller 2040.
– Det er ikke selvsagt. Vi har vært gjennom en utrolig økonomisk utvikling de siste 15 årene. Kostnadsnivået i Norge har steget betydelig. Vi har gjort det på å høste en naturressurs som ikke er fornybar, sier Solberg.
Ett universitet – 900 spin-off’er
Samtidig som Solberg stod på scenen la NHO frem en rapport som viser at investeringene i oljesektoren vil falle mer enn ventet. Det åpner nye rom i økonomien for nye gründere og vekstbedrifter.
Men det krever gode miljøer med inspirerte mennesker.
På det amerikanske universitetet MIT skapes det mer enn 900 spin-off bedrifter hvert eneste år, trakk Solberg frem som et eksempel på et slikt miljø som lykkes. I sitt innlegg var hun også innom den maritime klyngen på Sunnmøre som en suksesshistorie.
– Det blir viktigere at Norge har flere ben å stå på. Det kan ikke gjøres i Stortingskomitéer eller på departementskontorer, poengterte Solberg – og vektla at innovasjon og vekst både må komme fra de etablerte bedriftene og gjennom nye gründer-oppkomlinger.
Etter Solbergs åpningstale fulgte den internasjonale innovasjonsguruen Julian Birkinshaw, fra London Business School. Birkinshaw er opptatt av hvordan ledere kan fremme innovasjon i sine organisasjoner.
Konferansens mål var å sette fokus på viktigheten av å fremme en skaperglad organisasjonskultur for å øke innovasjonsgraden i en virksomhet.
Det har vist seg at alternative selskapsstrukturer og lederformer kan virke resultatfremmende, og skape et godt arbeidsmiljø.
Berit Kjøll fra Huawei og Tom Georg Olsen fra Miles, som begge gjestet Innovasjonsdagen 2014, mener at bedriftens struktur og ledelsesform vil reflektere hvordan de ansatte yter. Kjøll trakk frem Huaweis unike selskapsstruktur, der tre toppsjefer rotererer på å ha ansvaret.
Tom Georg Olsen fra Miles har oppnådd gode resultater med den alternative ledelsesmåten “Servant Leadership”.
Tom Georg Olsen var med på å starte opp Miles i 2005. Bedriften har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2.plass også i den europeiske kåringen.
Olsen startet sin presentasjon med påstanden ”dersom vi ønsker å være innovativ som organisasjon, innebærer det også å være innovative med hensyn til hvordan vi leder de menneskene som utgjør organisasjonen”
Olsen kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.
Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år, og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.
Meningsutveksling og inspirasjon
Etter lunsj var det Tormod Askildsen fra LEGO sin tur til å entre scenen. Askildsen fortalte historien om hvordan Lego greide å reise seg igjen etter en nedtur, gjennom å samarbeide med brukerne.
– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50 prosent av de som jobber for oss, og de har erfaring og ferdigheter som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter, uttalte Askildsen.
Senere på dagen fulgte paneldiskusjoner om «Privat eller offentlig virksomhet – på høy tid å tenke nytt» og «Kapital – Norges nye råvare» var det siste på agendaen.
Den spanske motedesigneren Manuel Torres er mannen bak verdens første klesspray.
Ja du ser og leser riktig: Klessprayen påføres direkte på huden, og kan deretter tas av, vaskes, og brukes igjen.
Torres utviklet produktet i samarbeid med forskere på Imperial College London i 2010. Sprayen består av spesialfibre slik at plagget blir elastisk og holdbart.
– Jeg ønsket å lage et futuristisk, sømløst, raskt og komfortabelt materiale. I mitt søken på å produsere et slikt materiale endte jeg opp med å gå tilbake til prinsippene for de første tekstilene, som også ble produsert ved at man hadde fibre som utgangspunkt, men en utfordring i å binde dem sammen uten nål og tråd, har Torres tidligere sagt til The Guardian.
Sammen med ingeniør Paul Luckham har Torres laget firmaet Fabrican Ltd, som utforsker og eksperimenterer med å bruke sprayen på andre måter enn til klær.
– Konseptet med å spraye på en t-skjorte er flott for markedsføring, men vi har også lyst til å jobbe med nye produkter innen medisin, transport og kjemisk industri.
– Vi kan for eksempel lage en spray som blir oppbevart i en sterilisert beholder, hvilket vil være perfekt for å lage spray-on bandasjer uten å bruke kompresser. Denne typen produkt kan brukes på solbrent hud, for eksempel.
Det tar Torres omtrent 15 minutter å lage en t-skjorte. Se hvordan sprayen fungerer her:
Head of Lego Community Engagement, norske Tormod Askildsen, er en av de som sto bak Legos comeback for om lag ti år siden. På Innovasjonsdagen 2014 i går delte han sin kunnskap om «open user innovation», og de mulighetene det kan føre med seg.
Askildsens Lego-karriere startet for 31 år siden da han var trainee i selskapet. I løpet av to år jobbet han i syv ulike avdelinger, og er i dag en del av Lego Community Engagement.
Nordmannen spilte også en viktig rolle da Lego var i vanskeligheter for 10 år siden: Selskapet gikk da i dialog med AFOL (Adult Fans Of Lego) omkring den grunnleggende Lego-ideen, hvilket bidro vesentlig til det skarpe fokuset på byggesystemet, forbrukerne og kreative lekeopplevelser.
Prosessen var viktig som et ledd i å få Lego-gruppen tilbake på rett kjøl.
– Mange spør seg nok hvorfor vi jobber med disse, og svaret er simpelthen at vi gjøre det for å influere noe som vi ikke kan kontrollere. Det kan godt hende at de krenker noen av de ting som vi oppfatter som våre rettigheter, og tar noen av ideene vi selv burde fått, men vi kan ikke stoppe dem.
– Vi vil heller samarbeide og skape bånd, influere og jobbe sammen.
Firmaet er de som skaper verdi, og brukeren er de som bruker verdi, men i Lego-modellen som vokste frem i 1998 skapte vi en ny modell ved at brukeren skapte verdi, sier Askildsen.
Samarbeid med brukeren = innovasjon
Samhandling med AFOL er bare et av flere grep Lego nå bruker for å utvikle og innovere nye produkter.
– Gjennom samarbeidet med brukergrupper globalt og senere med åpen innovasjon på agendaen, bidrar talentfulle og erfarne brukere til å utvide Lego -gruppens rekkevidde og muligheter, sa Askildsen.
– Jeg mener det i dag er viktig å tenke ut over ditt firma, og da mener jeg ikke bare leverandører og forhandlere, men også brukere. I Lego involverer vi brukerne for å utvide vår innovasjonskapasitet.
Askildsen pekte også på at involvering av brukerne er et lurt markedsstrategisk grep, ved at det stimuleres til et autentisk ”brand advocacy”.
– En ting er at vi i Lego kan sende budskap om at vi har de beste produktene i verden. Noe annet er det om brukeren selv formidler dette budskapet.
– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50% av de som jobber for oss, og de har erfaring og skills som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter.
Kvinnelige forskere
Et av Legos seneste grep for brukerinvolvering er konseptet Lego Ideas, hvor brukere kan sende inn ideer til lekesett de ønsker skal komme i butikken. Ideene blir presentert på en nettside hvor folk kan stemme, og dersom en idé oppnår 10 000 stemmer blir den offisielt vurdert av selskapet.
Foto: Lego
Tre til fire innspill fra Lego Ideas-satsingen går til produksjon hvert år. Et av settene som har fått mye oppmerksomhet på sensommeren er en figurserie med kvinnelige forskere.
Ideen til konseptet ble født da syv år gamle Charlotte Benjamin skrev følgende til Lego:
”Jeg vil gjerne at dere lager flere Lego-jenter, lar dem gå på oppdagelse og ha det gøy. OK?!”
Nyskapningen ble utformet av geofysiker Ellen Koojiman, og utsolgt på få dager.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
