Verdens første crowdfunding plattform for «Mumpreneurs»!

-

19. juni 2014

Arkitekt, ingeniør og forskningsassistent Ryan C.C. Chin arbeider sammen med sitt team i MIT Media Lab for nytenkende løsninger som skal bidra til å skape et godt og miljøvennlig liv i byene.

Da Chin gjestet Signalkonferansen 2014 i juni presiserte han at spesielt byer vil ha behov for nye og plassbesparende løsninger i fremtiden. – Det er forventet at om lag 90% av fremtidens befolkningsvekst vil være i byer, hvilket vil føre med seg en rekke positive og negative konsekvenser.

– Økt befolkningstetthet vil skape mer samhandling og kontakt mellom mennesker, men det vil også gi mer støy, trafikk, forurensing, kriminalitet og rusmisbruk. Vi trenger gode og urbane løsninger for å møte disse utfordringene, sa han.

Changing Places

Chin har siden 2000 jobbet for MIT Media Lab, et tverrfaglig forskningslaboratorium ved Massachusetts Institute of Technology. Ansatte og studenter arbeider hovedsakelig med prosjekter i konvergens mellom teknologi, multimedia og design. Bidragsyterne har ulik bakgrunn som spenner fra elektroteknikk og informatikk til sosiologi og musikk.

Prosjektene MIT Media Lab jobber med blir med en samlebetegnelse kalt ”Changing Places”, hvis misjon er å innføre miljøvennlig og plassbesparende løsninger for både produksjon, transport og bolig.

På Signalkonferansen nevnte Chin CityCar, Robowall System, CityHome, CityFARM og Food for Cities som nyttige prosjekter. Løsningene til ”Changing Places” sørger for at folk har tilgang til gode fasiliteter, men at disse tar mindre plass enn man tradisjonelt er vant til.

Chin mener også at man gjennom prosjekter som CityFARM, som er å dyrke mer i drivhusbygningene midt i sentrum av storbyer, vil være en viktig del av en bærekraftig utvikling. Ved å produsere matvarer midt i byen sparer man miljøet for utslipp som følge av lange bil-, fly- eller båtturer, mente han.

Fremtidens bil

Et av prosjektene som har fått mest oppmerksomhet er ”Fremtidens bil”, eller CityCar, som er en sammenleggbar, elektrisk toseters bil. Bilens hjul kan snurre i alle retninger, og legges sammen til å bli så liten at den kun opptar en tredjedel av en standard parkeringsplass.

Styret i CityCar kan benyttes på både høyre og venstre side slik at man ikke lager ulike modeller for forskjellige land.

Se demonstrasjonsvideo av bilen her:

Fremtiden tilhører optimistene

By

-

19. juni 2014

… og de som tør å stille tøffe spørsmål!

Gjennom vinteren har jeg fått gleden av å snakke til over 5000 nordmenn om fremtiden og de 5 viktigste trendene som er i ferd med å endre det meste. Jeg har behørig flagget at jeg er en fremtidsoptimist, og mange kommer bort etterpå og vil vite hvor langt vi er kommet. Mitt svar er alltid det samme: Jeg viser frem et vannglass.

Jeg innrømmer å være en smule subjektiv, men vil likevel hevde at vi som lever nå sannsynligvis har prikket inn verdenshistoriens mest fantastiske tid for vår opptreden på denne planeten. Aldri har utgangspunktet vært bedre, og aldri har mulighetene vært store.

Ikke lenger i geopolitisk krig

Min fremtidsoptimisme skyldes tre viktige faktorer: Vår verden preges i dag av fred – dyp og grunnleggende fred! OK, visst skjer det grusomme ting i verden, du hører om bomber, borgerkrig i Syria og opptøyer i Kairo, men her er dataene: De rikeste landene i verden er for første gang på hundrevis av år ikke i åpen geopolitisk krig med hverandre.

Antall mennesker som har mistet livet som følge av krig, borgerkrig og terrorisme har sunket drastisk de siste årene. Harvard-professor Steven Pinker sier det slik «Vi lever i de fredeligste tidene i menneskehetens historie». Han har helt rett! Vår verden preges av vekst – økende vekst!

OK, visst hører du om massiv arbeidsledighet og gjeldsslaver, men her er dataene: Den globale økonomien som helhet vil vokse 10 til 20 prosent raskere dette tiåret enn den gjorde for ti år siden, 60 prosent raskere enn den gjorde for tjue år siden og fem ganger raskere enn den gjorde for tretti år siden.

Vår verden preges av innovasjon

Resultatet av dette kan leses på FNs fattigdomsindeks, som er redusert mer de siste 50 årene enn i de foregående 500 årene. I tillegg har forventet levealder økt dramatisk. En tredjedel av alle barn som fødes i den utviklede del av verden i år vil leve til de er 100. Mye gjenstår å gjøre, men den gjennomsnittlige kineser er 10 ganger rikere enn han eller hun var for kun 50 år siden – og lever 25 år lenger!

Vår verden preges av innovasjon – akselererende innovasjon! OK, visst fikk du med deg at Kodak gikk konkurs og at Norske Skog sliter, men her er dataene: Vitenskapelige gjennombrudd og fantastiske innovasjoner skjer hyppigere enn noensinne. Økt innovasjonskraft trekkes frem som løsningen på de store utfordringene.

Vi som jobber i IT-bransjen ser konsekvensen av den akselererende teknologiske bedre enn de fleste, men det innebærer også et ansvar for å hjelpe våre virksomheter til å bli bedre i stand til å endre seg. Av og til krever det at man stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter og inngrodde slik er det bare oppfatninger.

Nyvalgt leder i Dataforeningen, Cathrine Klouman gjør det når hun i en kronikk i Computreworld nylig går ut og stiller spørsmålet «Dataforeningen – har vi livets rett?»

Svaret er tredelt og gjelder ikke bare Dataforeningen, men sannsynligvis også din virksomhet.

Relevant kunnskap bør deles

Enhver virksomhet eller forening som tilfører sine kunder og medlemmer konkret verdi, som samtidig evner å endre seg i en takt som minst tilsvarer endringene i samfunnet virksomheten opererer i og som sist, men ikke minst, tør å ubønnhørlig stille de tøffe spørsmålene har i fremtiden en økende verdi, – fordi relevant kunnskap øker i verdi når den deles.

Dataforeningen har definitivt en jobb å gjøre, men det å åpne for debatten er god ledelse og lover bra! La oss presisere at når jeg nevner innovasjon, og evnen til å skape ny verdi, er det snakk om tre svært forskjellige formater og ambisjonsnivåer. Den ene typen er disruptiv eller banebrytende innovasjon. Tenk Edisons glødelampe eller Simonsens mobiltelefon – som resulterer i helt nye måter å tenke på.

Den andre typen innovasjon er det man kaller randsoneinnovasjon hvor dagens produkter og tjenester utvides med nye varianter eller nye markeder entres, slik FINN.no tok en posisjon i reisebyråmarkedet etter først å ha formidlet bil og jobbannonser.

Den tredje typen innovasjon er det vi kaller kjerneinnovasjon eller inkrementell innovasjon som gjør at årets bilmodell har en rekke små forbedringer – selv om den ligner fjorårets modell ved første øyekast. En veldrevet virksomhet vil sørge for å ha innovasjonsprosjekter i alle de tre kategoriene. De store sprang er nok mer heroiske, men for de fleste er de mange små skritt vel så viktige.

Tross alt var ikke den første flyturen til Wrightbrødrene lengre enn vingespennet på dagens Dreamliner. Fremtiden er lys for endringsagenter som tør å utfordre status quo og det er for oss IT infiserte store gevinster å hente på moderne innovasjonsporteføljetenkning, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering. Glasset er nemlig kun halvfullt!

Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no

Suksessformelen

By

-

19. juni 2014

Hvordan står det egentlig til med innovasjonsevnen vår i dette landet? Har vi knekt koden for god og suksessrik innovasjon? For å få et trent øye til å gi oss et nærmere innblikk, har vi satt oss ned med professor II i innovasjon ved NTNU, Sjur Dagestad.

Sjur har jobbet med innovasjon i over 25 år, og vant Reodorprisen allerede for 20 år siden, noe som skulle vise seg å bli utslagsgivende for hans videre karriere. Men, at det var innovasjon som skulle bli veien var langt ifra selvsagt;

– Det er litt som om man går langs veien, for plutselig å hive seg rundt lyktestolpen og foreta en 90 graders vending, forteller Sjur.

Skapende innovatør

Basert på egne erfaringer i arbeidslivet og personlige opplevelser, holder Sjur over 100 foredrag i året om det å skape noe nytt. Han har selv vært med på å starte 9 selskaper som medeier, og har kjent på både motgang og medgang.

– Jeg vil nok kalle meg selv en skapende innovatør, og tror at andre vil beskrive meg som en som liker å gå i dybden på noe, sier Sjur med et smil.

– Jeg har egentlig doktorgrad i strømningsteknikk, men kan svært lite om det i dag. Jeg har blitt ukompetent, som jeg kaller det. Det er den tredje formen for kompetanse, som jeg selv har funnet opp. Første er kompetent, altså skikket til noe, den andre formen er inkompetent – uskikket til… Og den tredje er ”ukompetent” – å ha kunnet noe en gang, men det har gått ut på dato.

Businessmodellering til krampa tar oss

«Business Model Canvas, ofte kalt Osterwalder-modellen, består av 9 byggeklosser. De hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader.» (Hentet fra www.innovasjonnorge.no)

– I dag fokuserer ofte spirende innovatører på å pugge businessmodeller og å følge disse til punkt og prikke, sier Sjur.

– Da blir de lett vippet av pinnen dersom noen skulle finne på å videreutvikle eller stille mer filosofiske spørsmål til modellene.

– Ta Osterwalder-modellen, for eksempel. Den beskriver hvordan drive god forretning – altså økosystemet for en forretning. Dette er jo et verdifullt utgangspunkt, men i Norge er vi dårlige på å ta de filosofiske diskusjonene og prøve å finne ut hvordan ting er i det virkelige liv – for deretter å modellere verktøyene tilpasset kriteriene i egen bedrift. Her har vi derfor fremdeles mye å lære.

Innovasjonens tre tidsaldre

Sjur beskriver innovasjonsutviklingen her til lands gjennom å dele historien inn i tre tidsaldre;

Oppfinnerens tidsalder.
Dette var perioden opp til 90-tallet. Her sto oppfinneren i sentrum for innovasjonstankegangen, som enkelt beskrevet var: Lag maskin – få patent – bli rik.
Reklamebyråenes tidsalder.
Fra 90-tallet til utpå 2000-tallet. Dette var perioden da brainstorming og ideene sto i fokus, drevet frem av reklamebransjen. De kunne ikke så mye mer enn idegenerering, men de kalte det innovasjon.
Verktøyenes tidsalder.
I dag, så er du ikke mye til innovatør hvis du ikke kan din Osterwalder, eller kan sette opp en kundereise. Vi pugger verktøy til du ser det hvite i øyet.

Så til suksessformelen

Med penn mot white board, skribler Sjur engasjert ned den ganske elegante formelen for å få til suksess i prosjekter. Her kommer den:

SUKSESS = Behov x Løsning x Ildsjel x Team x Forankring

Og nøkkelen er følgende; Dersom ett av de fem kriteriene er lik null, er suksess lik null!

Sjur er nøye med å understreke at formelen ikke må sees som en garanti for suksess, men at den må oppfylles for å kunne ha mulighet for å få suksess.

– Et prosjekt kan ”stresstestes” i suksessformelen, hvor man da ganske lett kan vurdere hvilke prosjekter som er tapsprosjekter, og dermed få stanset disse.

Samler på ”gull”

Sjur avslutter med å stolt fortelle om sin private lidenskap, nemlig en svært spesiell samling.

– Jeg samler på projeksjonsutstyr fra før 1915, og kun veldig bra ting, i mahogny og messing og slikt. Tror jeg har den største samlingen i Norden. Det er nok et utrykk for å gå veldig i dybden på noe. For i det daglige får vi ikke muligheten til å gå i dybden, så av og til er det veldig godt å være ekstremt spesialist på noe.

SJURS FAVORITTER

Musikk

Hotel California, The Eagles

Bok

Forfatter: Arto Paasilinna

Bok: ”Krystallslottet” (Jeannette Walls) eller ”En kort historie om nesten alt” (Bill Bryson)

Film

Regissør: Tim Burton

Film: ”Fargo” eller ”Pulp Fiction”, eller en ny tysk film som heter ”Smaken av eplekjerner”

Sitat

«Du kan bestemme deg for å få det til, eller du kan bestemme deg for ikke å få det til.

I begge tilfeller vil du få rett.»

Gir Cola-flasken et nytt liv!

By

Thea Winger

-

19. juni 2014

Coca-Cola har nå funnet hva du skal bruke cola-flasken til når innholdet er drukket opp. Nå kan du gjøre den om til en vannpistol, blyantspisser, rangle eller lampe!

Er norsk næringslivs innovasjonsevne undervurdert?

By

-

17. juni 2014

3in og Innovation Forum Norway har det siste året flere ganger stilt spørsmålet om dagens innovasjonsmålinger fanger opp de faktiske innovasjonsforhold i norske virksomheter på en god nok måte. Samtidig har norske politikere og opinionsledere henvist til ulike undersøkelser som viser at Norge ligger langt nede på de fleste innovasjonsmålinger.

Nå kommer det en ny innovasjonsundersøkelse fra SSB som tyder på at den tradisjonelle statistikken har undervurdert norsk næringslivs innovasjonsevne. Vi har spurt en av Norges ledende eksperter på området, Per Koch, spesialrådgiver i Innovasjon Norge, om hva som egentlig skjer.

Koch arbeider med innovasjonspolitikk i Innovasjon Norge. Han har tidligere arbeidet med forskning og innovasjon i Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, og har også vært innovasjonsforsker i STEP/NIFU STEP og aktiv i OECD’s arbeid med innovasjonpolitikk.

Hvordan står det egentlig til med norsk innovasjonsevne?

– Alt tyder på at det generelt sett står bra til med norsk næringslivs evne til læring, omstilling og nyskaping.

Men statistikken sier noe annet. Innovation Union Scoreboard rangerer oss på 17. Plass, under både Kypros og EU-gjennomsnittet?

– Det gjør de, og der har vi ligget lenge. Og det er slike plasseringer som har gitt opphavet til diskusjonen om «det norske paradokset». Vi scorer tilsynelatende dårlig på forskning og innovasjon, men er allikevel verdensledende i produktivitet og verdiskaping. Dette kan synes merkelig, for det er bred enighet om at det er en sammenheng mellom innovasjon, konkurranseevne og verdiskaping.

Så hva er forklaringen?

– Den tradisjonelle forklaringen er at komposittindikatorer som Innovation Union Scoreboard legger for stor vekt på forskning og utvikling. Vi har en næringslivsstruktur preget av bransjer som forsker lite som andel av omsetningen, uansett hvor disse bedriftene måtte befinne seg i verden. Petroleum er for eksempel ikke tatt med i Innovation Union Scoreboard, ettersom denne næringen regnes som lavteknologisk.

– Det er også et problem at mange av de indikatorene som inngår måler innsats som andel av BNP. Med vårt høye BNP blir det vanskelig å vinne.

Men norske bedrifter scorer også lavt når man spør dem om innovasjon generelt, altså nyskaping ut over forskning og utvikling.

– Ja, men det har vært reist tvil om hvordan de norske bedriftene tolker spørsmålene om innovasjon. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har derfor nå vært med på å finansiere en endret innovasjonsundersøkelse. Resultatet kan tyde på at bedriftene har hatt en tendens til å tolke begrepet innovasjon som forskning.

Hvordan er det mulig?

– I de fleste land får bedriftene to separate spørreskjema, ett for FoU spesielt og ett for innovasjon generelt. I Norge har de fått ett samlet skjema, der de først blir spurt om FoU og så om innovasjon. I år har SSB nå for første gang fullført en fullstendig undersøkelse med et eget separat skjema for innovasjon, slik man gjør det i andre land.

– Resultatet er rett og slett oppsiktsvekkende. Rapportert innovasjon går rett i været. Innovasjon på områdene prosessinnovasjoner og produktinnovasjon av typen nye tjenester er mer enn fordoblet sammenlignet med den kombinerte undersøkelsen for 2010 til 2012. Produktinnovasjon med varer, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon øker alle med rundt 50 prosent. Antallet bedrifter som rapporterer innovasjon går også opp, med hele 15 prosent. Fra å ligge langt etter de andre nordiske landene på innovasjon, er vi plutselig helt på høyde med dem.

Og dette kan altså forklares med noe så banalt som at bedriftene har feiltolket spørsmålet?

– Det kan også være andre årsaker. Kanskje denne nye forespørselen har havnet på bordet til noen som er mindre opptatt av forskning og mer opptatt av innovasjon. Hvis du har ansvar for forskning er det nok mer naturlig å rapportere lett identifiserbare FoU-prosjekter. Det er ikke så lett å svare på SSB spørsmål når innovasjon er en integrert del av all virksomhet. Det er den ofte i norske bedrifter.

Kommer vi til å ligge på topp i neste Innovation Union Scoreboard?

– Nei, det tror jeg ikke. Den sterke vektleggingen av FoU og high tech vil gjøre det svært vanskelig. Men jeg gjetter på at vi vil rykke oppover på tabellen. Det vil forhåpentligvis føre til en rekalibrering av vårt innovasjonspolitiske virkelighetsbilde.

Så alt er bra i norsk næringsliv?

– Absolutt ikke. Mange bedrifter fomler fortsatt. I Innovasjon Norge ser vi for eksempel at mange kan være gode på produktutvikling, men svake på markedsforståelse. På mange områder er det mangel på kapital eller mangel på kompetanse. Men utgangspunktet totalt sett er godt. Og det skal vi være glade for, med de utfordringene både Norge og verden står overfor akkurat nå.

Hva mener du? Diskusjonen fortsetter på 3in’s debattsider

NorBAN trapper opp kunnskapsformidlingen

By

-

17. juni 2014

Norwegian Business Angels Network (NorBAN), samler en rekke av Norges fremste Business Angels aktører og øker nå betydelig innsatsen for å spre kunnskapen om tidligfaseinvesteringer blant norske investorer.

Continue

Her er årets 100 mest innovative miljø-løsninger

By

-

17. juni 2014

Listen over innovative og bærekraftige løsninger fra hele verden ble publisert i går. Les den her!

Tesla kaster patentene for å redde miljøet

By

Thea Winger

-

17. juni 2014

I et blogginnlegg på Teslas hjemmesider forteller CEO Elon Musk at veggen av patenter hos dem skal fjernes for at produsenter på tvers av selskaper skal jobbe sammen for å imøtekomme C02-krisen.

Duften av oPhone

By

-

17. juni 2014

Vi har mange måter å kommunisere med hverandre på: tekstmeldinger, epost, sosiale medier og telefonsamtaler. Vi lever i en teksttung verden, og hvorfor ikke? En setning, både muntlig og skriftlig, er en svært effektiv måte å overføre mye informasjon på, med svært lite tid og krefter. Men, ord er ikke nødvendigvis den beste måten å uttrykke enhver idé…

Full-sensorisk korrespondanse ligger fortsatt langt frem. Vi begynner for eksempel først nå å utforske hvordan virtuell berøring kan fungere. Men, det er én sans som notorisk mangler i det digitale landskapet: nemlig duft.

– Når du tenker over hvor viktig luktesansen er i nesten alle typer kommunikasjon, er fraværet av denne sansen i global kommunikasjon liksom forbløffende, sier David Edwards.

Harvard-professor David Edwards har oppfunnet en enhet kalt oPhone, som kan sende og motta bilder og dufter med. Du kan mikse-og-matche 32 grunnleggende dufter for å skape mer enn 300.000 unike aromaer, ifølge oPhone nettstedet. Du vil så kunne sende disse luktene til dine heldige venner og bekjente ved hjelp av en app som heter oSnap.

– Scent is the world’s natural tweet, because it takes just a few seconds to get a scent, sier Edwards.

Kassetten kan produsere hundrevis av luktsignaler
oPhones viktigste innovasjon heter oChip. Denne lille kassetten, omtrent på størrelse med en fingernegl, inneholder duftinformasjon som kan produsere hundrevis (og snart tusenvis, sier Edwards) av luktsignaler. Tanken er at disse brikkene monteres i oPhone, og luktene kan sendt til deg selv eller en oPhone-bærende venn med et knappetrykk.

oSnap lanseres på iTunes 17.juni

Venture-Norge samles i Trondheim!

By

-

17. juni 2014

En av arrangørene bak konferansen The Norwegian Venture Capital Conference som går av stabelen i Trondheim 18. juni er Investinor. Vi i 3in.no har tatt oss en prat med administrerende direktør Geir Ove Kjesbu i forkant av konferansen.

Investinor har etter fire år som markedsaktør flere grunner til å glede seg. I fjor kom den første en milliard-exiten og i et større perspektiv hersker det liten tvil om at Investinor har blitt en viktig stabiliserende aktør i det norske kapitalmarkedet.

─ Utviklingen går unektelig i riktig retning. Vi har tatt tapene tidlig og lagt bak oss noen år med negative resultater, men nå peker den viktigste indikatoren oppover: Verdien av selskapene i Investinors portefølje økte i løpet av 2013, sier Kjesbu.

Utenlandsk eierskap ikke negativt
– Et glimrende eksempel er salget av Energy Micro i juni i fjor. Selskapet ble solgt til amerikanske Silicon Labs og verdsatt til over 1 milliard kroner. En så god exit er sterkt av Investinor etter drøye fire års drift.

– Utenlandsk eierskap betyr ikke nødvendigvis at norske bedrifter forsvinner ut av Norge, det kan også bidra til å forankre de utenlandske eierne i Norge. Utenlandsk eierskap kan gi store positive ringvirkninger for norsk næringsliv, bare se på Atmel i Trondheim og Rolls Royce på Møre – for å nevne noen, forklarer Kjesbu.

Det norske venturekapitalmarkedet
─ Vår analyse viser at det investeres mindre og mindre venturekapital i Norge, og denne trenden ser ut til å fortsette en stund til. Det er reist få og små nye fond siden finanskrisen i 2008. De fleste gjenværende forvaltningsmiljøene har lite kapital igjen til nyinvesteringer, og de få som er likvide investerer mindre i Norge enn de gjorde før. Det sistnevnte er egentlig et sunnhetstegn, det viser at norske ventureforvaltere er blitt så dyktige at de nå i større grad konkurrerer på den internasjonale arenaen. Men en konsekvens av dette er altså lavere investeringsvolum i Norge.

─ Dette demper aktivitetsnivået i Investinor, sier Kjesbu. I motsetning til private fondsforvaltere må Investinor alltid ha medinvestorer når vi gjør investeringer. Dette betyr at vi må arbeide hardere for å finne medinvestorer både her hjemme og utenlands, det er færre transaksjoner å delta i, og det er mer utfordrende å hente inn kapital til de selskapene vi har i porteføljen.

─ Tilgangen på investeringsmuligheter (dealflow) har holdt seg ganske stabil de siste årene, så dersom tilgangen på medinvestorer hadde vært bedre, ville vi nok gjort flere investeringer, og særlig nyinvesteringer. På den annen side bør jo Investinor som statseid investor følge markedet. Det er et sunt prinsipp som følges av lignende statseide investorer i hele verden.

En viktig rolle
─ Investinor spiller en markedskompletterende rolle. For det første bidrar vi til å stabilisere venture-kapitalmarkedet i Norge. I et fallende marked kommer nå over 40 prosent av all den venturekapital som investeres i Norge fra Investinor. Det blir jo bare spekulasjon, men det må være lov å spørre allikevel: Hvor ville de lovende porteføljeselskapene våre vært nå uten Investinor, hvor mye vekstkapital ville de klart å hente inn?

– For det andre bidrar Investinor til å redusere oljeavhengigheten i norsk næringsliv. Ventureinvesteringene kanaliseres nå i stadig større grad mot olje- og gass, sekundært IKT. Investinor skal selvfølgelig skape avkastning i disse sektorene, men vi har også en unik mulighet til å investere i andre, undervurderte og oversette sektorer. Og det har vi gjort, helt siden oppstarten. Porteføljen vår er langt mer diversifisert enn det du vil finne hos private aktører: kveiteoppdrett, marin biotek, rensing av ballastvann, holdbarhetsindikatorer og reiselivsdestinasjoner, fer bare eksempler på virksomheter Investinor tror på.

Hva skjer fremover?
─ Kjernen i Investinors strategi er den samme. I 2013 bygde vi opp et eget ekspansjonsteam som skal arbeide aktivt med større investeringer, så forhåpentligvis kan vi høste fruktene av dette og lande en eller flere ekspansjonsinvesteringer i løpet av 2014-2015. Økende dealflow fra IKT tilsier også at ventureteamet kommer til å jobbe enda mer aktivt med dette. Flere segmenter er interessante, som for eksempel SaaS, sensorteknologi, halvledere og IKT-løsninger med koblinger til ledende norske klynger som maritim industri eller olje og gass.

Investinor er en av arrangørene bak The Norwegian Venture Capital Conference 2014 som finner sted i Trondheim denne uken. Hva konkret venter du vil komme ut av konferansen?
– Venturekonferanse i Trondheim har blitt et samlingspunkt nasjonalt med internasjonalt innslag, for alle aktører som er involvert i utvikling av selskaper enten man er investor, rådgiver, grunder, ol. I tillegg til høyt faglig nivå på talere som gir inspirasjon, knyttes mange nye kontakter under denne konferansen. Vi har til og med eksempler på at større «deals» har blitt inngått under selve arrangementet. Årets venturekonferanse er det mange som føler de må bare ha med seg. Det setter NVCA og Investinor stor pris på all den tid vi bruker ressurser på å skape denne årlige møteplassen.

Link til konferansen

Fra sommer 2014 til sommer 2024

By

-

11. juni 2014

Den nederlandske trendforskeren, Adjiedj Bakas, har sett nærmere på utviklingen i energimarkedet, eurosonen og klimaforandringer for de neste 10 årene. Han reiser til USA senere i sommer for å få unik innsikt i det som vil skje på teknologifronten fremover, og skal besøke blant annet Google og IBM sine hovedkvarterer. Her er et lite utdrag fra Bakas sitt arbeid så langt i 2014.

We celebrate the summer now in Norway. After a rainy winter with less snow, cold and ice than we are used to in the Nordics. Climate change begins to show now and ten years from now we will be used to it. Our weather will look more like the weather in the north of France, and we maybe even produce our own wine by then. An inspiring foresight, I would say. The ongoing crisis in the Ukraine is about energy. The Crimea waters harbor enormous reserves of oil and gas. And eastern Ukraine is the base of weapon factories that have worked almost exclusively for Russia for decades: Russia cannot bear to lose them as a lifeline or its army would be cut off.

Energy is a major issue now, and ten years from now it will still be a major issue. The future of energy is a hybrid mixture of fossil and renewables. This summer the German government announced that building enough windmills will cost more than 1.000 billion euros, and the total costs are estimated to rise to 1.200 billion euros. German households will pay a lot more for energy, between 1.000 and 2.400 euros annually extra, while energy prices in Europe are already three times as high as in the US.

Steep energy prizes are already the cause of industries relocating. BMW announced that, because of the short sighted energy policy of the German government, it is building its newest, largest factory in the US, and not in Germany. Chemical giant BASF is relocating factories too from Germany to the US, and many German companies are investing less in Germany and more abroad. Meanwhile Germany cannot run on windmills. The Energiewende (Energy Transition) has turned into a disaster. Ten years from now the Germans will have learned from this and their energy economy will again be different from now.

Oil and gas will be constant factors in the worlds energy economy, so Norway will do fine. Shale gas is on the rise and Norway, together with Poland and the UK and France, has the largest reserves in Europe. No worries there either. Meanwhile inspiring innovations are coming to us. In the Netherlands a 19 years old student, Boyan Slat, came up with a brilliant idea to clean the oceans within 5 years of all the plastic garbage. With a mixture of crowd funding and help from classic financial institutions he might be able to turn this into reality sooner than anyone ever expected. China is buying itself into creative technological companies. The first self-steering cars hit the streets in California. MIT developed flying windmills in the USA. Bitcoin and its Dutch equivalent the E-Guilder are making roads and the Bitcoin-infrastructure can change the way the financial industry operates. For the impoverished Eurozone this might be a solution: all the countries can return to their original currencies and the euro can live on as a kind of Bitcoin, for export and international trade only. It would solve a lot of problems in the Eurozone where unemployment is now higher than in the 1930s.

The recent elections for the European Parliament show how disenchanted European voters are with euro and EU: many people ignored the elections and voted with their feet, and anti-euro-parties were successful in Italy, Germany France and the UK. The wisdom of Norway not to join EU or euro is clear. Yet we have to deal with our impoverished neighbors (the euro costs the Dutch 720 billion euros, almost twice the money Norway saved from the oil revenues) in smart ways in the near future. A renewal of trade and trade relations is due to occur. Therefore the future starts today!

Author: Adjiedj Bakas

Trendwatcher Adjiedj Bakas is co-author with Truls Berg of the book “Halvveis til Fremtiden.” He is available for new inspirational trend lectures in Norway in the fall of 2014, after his return from his visit to the headquarters of Google and IBM’s Watson division in the US. He eagerly shares his knowledge and experience with you. Bookings through his agent in Norway, Inspirator AS. (visit www.inspirator.com for more info about Adjiedj and his lectures)

BeyondRisør 2014 “DESIGN OR RESIGN”

By

-

11. juni 2014

– bruk og tenk design for økt verdi, effektivitet og konkurransekraft!

Continue

Frosker og blå smurfer – hva har skjedd med vennene mine?

By

-

11. juni 2014

Les hvorfor Linda Firveld fikk hakeslep da “nerde-kompisen”, som helst spiser hamburger, pølse eller biff til middag, fortalte at han hadde gått over 1000 kilometer på ett år.

Continue

10 trender for 2014 på 2 minutter

By

-

10. juni 2014

I denne filmen får du presentert ti hete trender for hvordan vi utvikler oss til å leve i 2014.

Sustainia100

By

-

10. juni 2014

Laura Stone, direktør av den globale tenketanken Sustainia, holdt forrige uke et innlegg under Signalkonferansen på Latter. Hun understreket viktigheten av å dele inspirerende historier. Hun mener det er feil å bruke bilder av for eksempel mennesker med gassmasker når man snakker om farer ved klimaendringer.

Om penger ikke var en faktor, hva ville du viet livet til?

By

-

10. juni 2014

Se denne filmsnutten som gir deg et tankekors i forhold til hva du egentlig ønsker å oppnå i livet!

Continue

Norges fremtid viser styrke!

By

-

6. juni 2014

– NM for Studentbedrifter med imponerende bredde og 20 flotte finalister

Continue

Morgendagens banker

By

-

6. juni 2014

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB åpnet sitt innlegg på Digitaliseringskonferansen i Operaen med spørsmålet: 7,5 milliarder mennesker i verden eier omtrent 50 milliarder duppeditter. Hvordan kan vi best utnytte denne muligheten fremover?

IT i Praksis 2014 lansert!

By

Truls Berg

-

5. juni 2014

Få færre IT prosjekter og flere forretningsutviklings- og innovasjonsprosjekter!