Det må faktisk være noe mer enn det daglige brød. Alle trenger å finne en mening med livet, noe som får oss til å stå opp om morgenen, som gir et utvidet perspektiv på tilværelsen og kraft til å leve. En søken etter verdier som er større enn penger.

Å jakte på griser og kuer i Afrika er å jakte på mening. Å gjøre noe som kan gjøre en forskjell for andre i mitt liv. For noen som ikke er så privilegert som jeg. Som med mitt bidrag blir gitt en sjanse. I snart ti år har jeg gitt av min tid, mitt talent og mine ressurser for å drive hjelp til selvhjelp blant kvinner og unge jenter på landsbygda i Uganda. Ved å gi kvinnene griser og kuer som de kan bytte med kjøtt og melk, og få igjen penger så de kan betale skolegang for barna sine. For alle mødres drøm er utdanning for sine barn, slik at de kan bryte fattigdomssirkelen. Å gi 50 jenter utdanning i søm og andre ferdigheter er også en del av dette. Jeg har lånt min stemme til fattigdomsbekjempelse og urettferdighet fra mitt lille vindu fra verdens rikeste land. Det motsatte av rikdom er rettferdighet, og alle med vett og forstand kan se at fordeling mellom fattig og rik i verden er i total ubalanse. Og at løsningen på dette ikke kan overlates til politikere og multinasjonale selskaper.

Hva skal vi gjøre med livene våre
var hovedtema på årets filosofifestival i Kragerø. Et godt spørsmål. Alle ønsker et godt liv. En jobb, et sted å bo med en familie i et trygt lokalsamfunn. Men mange mennesker ønsker også å tro på noe som er større enn seg selv, at det må være en mening med alt som skjer, og at ingenting skjer tilfeldig. Denne åndeligheten sier noe om at verken ideologier eller vitenskap er nok for at mennesker skal føle at de er noe mer enn vegeterende, konsumerende, reproduserende og produktive vesener i et markedsliberalistisk samfunn, der det aller meste dreier seg om «Kjøp 3 og betal for 2», vekst og økonomisk lønnsomhet.

En søken etter verdier som er større enn penger
Det må faktisk være noe mer enn det daglige brød. Alle trenger å finne en mening med livet, noe som får oss til å stå opp om morgenen, som gir et utvidet perspektiv på tilværelsen og kraft til å leve. Siden vi er forført og indoktrinert av en ytre materiell virkelighet, kan det være vanskelig å få øye på noe som finnes inne i oss selv.

-Vi er de ubestridte lederne av teknologisk endring. Men med vår overflod av talent og ressurser, har vi også mulighet til å være pionerer innen sosial endring, og i siste instans, kan dette være vårt største bidrag, sier sosial entreprenør Jeff Skoll, grunnlegger av eBay og Skoll Foundation.

En revolusjon
-Kommunikasjonsrevolusjonen har gitt millioner av mennesker en større og mer detaljert forståelse av verden. På grunn av teknologien, har vanlige borgere tilgang til informasjon som tidligere var tilgjengelig bare for eliter. En konsekvens av denne endringen er at folk har blitt akutt bevisst på miljø ødeleggelser, fattigdom, helsekatastrofer, menneskerettighetsbrudd, sviktende utdanningssystemer, og den eskalerende volden, hevder forfatter David Bornstein. Han har rett.

Vi kan nå lettere se hvordan makten ser ut og ter seg, og hvor pengestrømmene flyter. Internett-alderen gjør det mulig for verdens folk å protestere mot elitene på en mer effektfull måte enn tidligere i historien. Jeg har nå en fantastisk mulighet til å kommunisere direkte med fattige kvinner på landsbygda. På Skype og facebook. Deres liv kommer inn i min stue.

– Med et tastetrykk kan du velge hvem du ønsker å kommunisere med. Over hele verden. Det er egalitært, fleksibelt og demokratisk. Det globale blir det lokale, og sosiale bevegelser i alle land mobiliserer og omgrupperer seg via sosiale medier. Elitene kan overvåke deg på nettet, men de kan ikke stoppe deg, sier professor Manuel Castells.

Levde liv
Samtidig prøver vi å leve livene våre med jobb, barn, familie og venner. Vi prøver å spise sunt, trene nok, og balansere mellom arbeid og fritid. Det er et prestasjonsprosjekt der vi sjelden føler at vi er på den positive siden. Antakelig er det dette som livet skal lære oss: å leve med opp- og ned turene. Å akseptere at vi aldri blir à jour, men heller prøve å ta livet som det kommer. At ingen av oss er perfekte, og at vi er OK som vi er. Men kanskje er det ikke nok? Blir all denne selvsentreringen en felle? Må vi flytte fokus utenfor oss selv? Glemme oss selv i noe større for å bli oss selv, som den franske feministen Simone de Beauvoir hevder.

Fattigdom har mange ansikter
Miljøaktivisten og tidligere visedirektør i Esso Øystein Dahle kaller oss for tingrike og tidfattige.
Vi bor i en liten boble i verden, med alle de goder våre forfedre har bygget gjennom en trygg velferdsstat. Ingen trenger å sulte. På en eller annen måte kan Staten sørge for deg. Likevel ser vi at aldri har det vært så mange deprimerte mennesker i det rike Norge. Når våre grunnleggende behov blir dekket, kommer behovet for mening inn: Hva skal vi gjøre med livene våre?

Vårt vindu mot verden er som økonomisk privilegerte i et trygt demokrati. Samtidig er gapet mellom fattig og rik økende. Vi er blitt selvopptatte og individualiserte i den grad at vi prøver å stenge ute fattigdommen ved å låse døren for flyktninger og tiggere. Og vi betaler organisasjoner som har profesjonalisert seg på nød og elendighet for å lette vår samvittighet. Og vi har ikke lenger et kollektivt fellesskap. Det kollektivet felleskapet vi hadde da våre foreldre og besteforeldre bygget landet etter siste verdenskrig. Vi forbruker mer enn vi trenger. Alt dette er til å bli mindre lykkelig av.

Purpose drevet organisasjoner og bedrifter
En menneskelig økonomi handler om å tilfredsstille menneskelige behov, ikke profitt. Kanskje dette må være den nye driveren i vår økonomi.

Som informasjonsøkonomien, som har drevet innovasjon og økonomisk vekst til nå, hevder sosial entreprenør Aaron Hurst i sin bok «The Purpose Economy» at vår nye økonomiske æra er drevet av å koble mennesker til sitt formål. Det er en økonomi der verdien ligger i å etablere en hensikt for ansatte og kunder gjennom å tjene behovene større enn sine egne, slik at personlig vekst og å bygge samfunnet blir viktigst. Basert på intervjuer med tusener av gründere, viser Hurst at denne nye epoken allerede bidrar til høy etterspørsel for en hel rekke tjenester. Med en delingskultur, der vi deler alt fra sykler og biler, til ekstra rom i våre hjem. Vi beveger oss fra konsum til å skape. Vi prioriterer relasjoner og personlig vekst, og i den prosessen endrer økonomien seg.

Personlig vekst
Purpose drevet økonomi vektlegger at du gjør noe som er større enn deg selv, at det ikke er kun i din egen interesse det du gjør.  Hurst vektlegger den psykologiske betydningen som fører til personlig utvikling. Mitt arbeid med fattige har gitt meg et rikere og større liv, og flyttet fokus fra egen selvmedlidenhet og selvsentrering, og til en takknemlighet for det jeg har i livet. Det er en verdi større enn alt, og balsam for sjelen.

Skrevet av Bitten Schei, gründer og leder av www.mothercourage.no

Ingenting, egentlig. Tvert imot, faktisk. Skipperskjønn, magefølelse, intuisjon eller hva man vil kalle det er svært nyttig, og som regel ervervet over lang tid, med læring på den harde måten. Det er bare ikke nok.

For litt siden ble jeg bedt om å holde et innlegg på et frokostseminar om innkjøp og oppgjør, eller «Purchase to pay»-prosessen, som er det eksakte faguttrykket. Anmodningen kom fra Basware, som er eksperter på nettopp dette. Jeg forklarte at dette kunne jeg rørende lite om, men de var ikke ute etter en ekspert på P2P, men derimot noen som kunne inspirere omkring måling og oppfølging, eller «Performance management», som er det gjeldende faguttrykket her. Da virket oppdraget mer overkommelig, og jeg takket ja.

Under forberedelsene kom jeg til å tenke på min tid i Hærens Forsyningskommando (HFK) for 20 år siden. HFK var, som navnet indikerer, en innkjøpsorganisasjon for Hæren, og siden Hæren var både stor og kompleks, var det mye utstyr som skulle anskaffes. HFK hadde på den tiden et investeringsbudsjett på omkring 3,5 mrd. Disse midlene ble omdannet til anskaffelser av materiell av prosjekter bemannet med svært flinke folk, bestående av både teknisk kompetanse, feltkompetanse, innkjøp og oppgjør. HFK anså seg selv som de beste i klassen innen dette. «Klassen» i denne sammenheng var både andre våpengreners forsyningskommandoer, andre innkjøpsorganer i Forsvaret samt øvrig offentlig sektor. Vel og bra. Men dette ble aldri målt. Man antok at man var best, men verken målte eller evaluerte dette. Og jeg var ansvarlig for virksomhetsstyrings-systemet i HFK.

Siden den gang har jeg skjønt at man ikke bare kan tro at man er flink – man må vite om man er det. Og ikke bare om man er flink, men hvor flink, og i forhold til hva. Man kan ikke bare måle sluttresultatet, men også prosessen underveis. Regnskapstallene på omsetning og kostnader er på ingen måte nok. Det er hva som genererer disse tallene som er interessant. Da må man tilstrekkelig ned i materien til at man kan påvirke utfallet, om målingen skal ha noen effekt. Det må settes noen få, viktige ytelsesindikatorer, som man velger å følge opp tett. Disse kalles gjerne KPI (key performance indicator), og her syndes det mye blant de som har innført slike. Det vanligste problemet er at de ikke er «key». Derimot så er det ikke så uvanlig at utvalget av KPI’er er et resultat av en demokratisk prosess, hvor alle enheter har blitt hørt og sett, og fått med «sine» KPI’er. Resultatet er at de er verken få eller viktige, og dermed fungerer ikke oppfølgingen heller. En annen utfordring er at man ikke innser at dette er indikatorer, som skal gi en indikasjon på om man er på vei mot det definerte målet. Hvis vi trekker parallellen til Purchase to pay-prosessen, så kan for eksempel «produktivitet pr ansatt» være en KPI. Den viser hvor mange fakturaer hver ansatt behandler. En god KPI. Men den sier ingenting om kostnadene med behandlingen. Kanskje har virksomheten investert store midler i et fantastisk (og kostbart) system som øker produktiviteten. Men kostnadssiden er neppe uvesentlig, så da må man ha en KPI som ser på dette og balanserer den første. For eksempel «kostnad pr faktura». Men det er klart at man kan redusere kostnaden pr faktura ved for eksempel å outsource jobben til et lavkostland som India eller Latvia. Dette kan ha konsekvenser for kvaliteten på jobben, selv om kostnaden er lav. Så da må man ha en KPI som ivaretar dette også, for eksempel «first time match rate». Disse tre KPI’ene er hver for seg ikke gode nok til å styre etter, men sammen så utgjør de noen få, viktige og balanserte indikatorer på at man har en god P2P-prosess. Da har man steg 1 på plass, nemlig å måle.

Steg 2 er å evaluere hva målingen egentlig forteller deg. Disse indikatorene må måles opp mot noe. Men hva? Budsjett? Fjoråret? Konkurrenten? Best practice? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, men det er avgjørende at man tenker grundig gjennom det, for straks måltallet er satt, starter organisasjonspsykologien. Da blir måltallet pr definisjon oppfattet som riktig, og ethvert avvik behandles ut fra dette. Best practice er interessant å vurdere, selv om dette sikkert ikke vil være relevant for alle. Under mine forberedelser til frokostseminaret kom jeg over disse oppsiktsvekkende forskningsresultatene:

«De beste har tre ganger høyere rater
enn gjennomsnittet på relevante KPI’er».

Det er vanskelig å unngå å stille seg spørsmålet; hva kunne min virksomhet spart på å være blant de beste? Eller evt 10 % bedre enn i dag?

OK, så nå har du målt ytelsen, mot et relevant måltall, og du har funnet ut at du ligger 13 % bak. Hva så? Du vet at noe er galt, men ikke hva, og dermed vet du heller ikke hva du må gjøre for å rette opp. Her må man altså gå dypere ned i materien. Dataene må utforskes! Heldigvis finnes det i dag gode verktøy som hjelper deg å se dataene dine, slik at du kan finne årsaker og sammenhenger, og se trender og mønstre. Verktøyet må være så fleksibelt at du selv kan styre hva du ønsker å se og hvordan. Ferdigdefinerte dashboards er vel og bra, men på et eller annet tidspunkt vil du ønske å se noe annet eller på en annen måte. «Du vet ikke i dag hva du vil ønske å vite i morgen».

Tredje og siste steg handler om å agere. Måling uten handling gir ingen mening. Vi måler for å kunne evaluere og korrigere. Ledelse dreier seg om handling, og handlingsledelse gir resultater. Disse handlingene må også måles og evalueres, for å se om de har den ønskede effekten. Da har man sluttet sirkelen, gjennom tre enkle steg;

1. Måle
2. Evaluere og utforske
3. Agere

Så enten man driver innen innkjøp og oppgjør eller et helt annet område, så er skipperskjønn vel og bra, men slett ikke nok.

Skrevet av Lars Rinnan, administrerende direktør i NextBridge

… og de som tør å stille tøffe spørsmål!

Gjennom vinteren har jeg fått gleden av å snakke til over 5000 nordmenn om fremtiden og de 5 viktigste trendene som er i ferd med å endre det meste. Jeg har behørig flagget at jeg er en fremtidsoptimist, og mange kommer bort etterpå og vil vite hvor langt vi er kommet. Mitt svar er alltid det samme: Jeg viser frem et vannglass.

Jeg innrømmer å være en smule subjektiv, men vil likevel hevde at vi som lever nå sannsynligvis har prikket inn verdenshistoriens mest fantastiske tid for vår opptreden på denne planeten. Aldri har utgangspunktet vært bedre, og aldri har mulighetene vært store.

Ikke lenger i geopolitisk krig

Min fremtidsoptimisme skyldes tre viktige faktorer: Vår verden preges i dag av fred – dyp og grunnleggende fred! OK, visst skjer det grusomme ting i verden, du hører om bomber, borgerkrig i Syria og opptøyer i Kairo, men her er dataene: De rikeste landene i verden er for første gang på hundrevis av år ikke i åpen geopolitisk krig med hverandre.

Antall mennesker som har mistet livet som følge av krig, borgerkrig og terrorisme har sunket drastisk de siste årene. Harvard-professor Steven Pinker sier det slik «Vi lever i de fredeligste tidene i menneskehetens historie». Han har helt rett! Vår verden preges av vekst – økende vekst!

OK, visst hører du om massiv arbeidsledighet og gjeldsslaver, men her er dataene: Den globale økonomien som helhet vil vokse 10 til 20 prosent raskere dette tiåret enn den gjorde for ti år siden, 60 prosent raskere enn den gjorde for tjue år siden og fem ganger raskere enn den gjorde for tretti år siden.

Vår verden preges av innovasjon

Resultatet av dette kan leses på FNs fattigdomsindeks, som er redusert mer de siste 50 årene enn i de foregående 500 årene. I tillegg har forventet levealder økt dramatisk. En tredjedel av alle barn som fødes i den utviklede del av verden i år vil leve til de er 100. Mye gjenstår å gjøre, men den gjennomsnittlige kineser er 10 ganger rikere enn han eller hun var for kun 50 år siden – og lever 25 år lenger!

Vår verden preges av innovasjon – akselererende innovasjon! OK, visst fikk du med deg at Kodak gikk konkurs og at Norske Skog sliter, men her er dataene: Vitenskapelige gjennombrudd og fantastiske innovasjoner skjer hyppigere enn noensinne. Økt innovasjonskraft trekkes frem som løsningen på de store utfordringene.

Vi som jobber i IT-bransjen ser konsekvensen av den akselererende teknologiske bedre enn de fleste, men det innebærer også et ansvar for å hjelpe våre virksomheter til å bli bedre i stand til å endre seg. Av og til krever det at man stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter og inngrodde slik er det bare oppfatninger.

Nyvalgt leder i Dataforeningen, Cathrine Klouman gjør det når hun i en kronikk i Computreworld nylig går ut og stiller spørsmålet «Dataforeningen – har vi livets rett?»

Svaret er tredelt og gjelder ikke bare Dataforeningen, men sannsynligvis også din virksomhet.

Relevant kunnskap bør deles

Enhver virksomhet eller forening som tilfører sine kunder og medlemmer konkret verdi, som samtidig evner å endre seg i en takt som minst tilsvarer endringene i samfunnet virksomheten opererer i og som sist, men ikke minst, tør å ubønnhørlig stille de tøffe spørsmålene har i fremtiden en økende verdi, – fordi relevant kunnskap øker i verdi når den deles.

Dataforeningen har definitivt en jobb å gjøre, men det å åpne for debatten er god ledelse og lover bra! La oss presisere at når jeg nevner innovasjon, og evnen til å skape ny verdi, er det snakk om tre svært forskjellige formater og ambisjonsnivåer. Den ene typen er disruptiv eller banebrytende innovasjon. Tenk Edisons glødelampe eller Simonsens mobiltelefon – som resulterer i helt nye måter å tenke på.

Den andre typen innovasjon er det man kaller randsoneinnovasjon hvor dagens produkter og tjenester utvides med nye varianter eller nye markeder entres, slik FINN.no tok en posisjon i reisebyråmarkedet etter først å ha formidlet bil og jobbannonser.

Den tredje typen innovasjon er det vi kaller kjerneinnovasjon eller inkrementell innovasjon som gjør at årets bilmodell har en rekke små forbedringer – selv om den ligner fjorårets modell ved første øyekast. En veldrevet virksomhet vil sørge for å ha innovasjonsprosjekter i alle de tre kategoriene. De store sprang er nok mer heroiske, men for de fleste er de mange små skritt vel så viktige.

Tross alt var ikke den første flyturen til Wrightbrødrene lengre enn vingespennet på dagens Dreamliner. Fremtiden er lys for endringsagenter som tør å utfordre status quo og det er for oss IT infiserte store gevinster å hente på moderne innovasjonsporteføljetenkning, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering. Glasset er nemlig kun halvfullt!

Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no