Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Duften av oPhone

Vi har mange måter å kommunisere med hverandre på: tekstmeldinger, epost, sosiale medier og telefonsamtaler. Vi lever i en teksttung verden, og hvorfor ikke? En setning, både muntlig og skriftlig, er en svært effektiv måte å overføre mye informasjon på, med svært lite tid og krefter. Men, ord er ikke nødvendigvis den beste måten å uttrykke enhver idé…

Full-sensorisk korrespondanse ligger fortsatt langt frem. Vi begynner for eksempel først nå å utforske hvordan virtuell berøring kan fungere. Men, det er én sans som notorisk mangler i det digitale landskapet: nemlig duft.

– Når du tenker over hvor viktig luktesansen er i nesten alle typer kommunikasjon, er fraværet av denne sansen i global kommunikasjon liksom forbløffende, sier David Edwards.

Harvard-professor David Edwards har oppfunnet en enhet kalt oPhone, som kan sende og motta bilder og dufter med. Du kan mikse-og-matche 32 grunnleggende dufter for å skape mer enn 300.000 unike aromaer, ifølge oPhone nettstedet. Du vil så kunne sende disse luktene til dine heldige venner og bekjente ved hjelp av en app som heter oSnap.

Scent is the world’s natural tweet, because it takes just a few seconds to get a scent, sier Edwards.

Kassetten kan produsere hundrevis av luktsignaler
oPhones viktigste innovasjon heter oChip. Denne lille kassetten, omtrent på størrelse med en fingernegl, inneholder duftinformasjon som kan produsere hundrevis (og snart tusenvis, sier Edwards) av luktsignaler. Tanken er at disse brikkene monteres i oPhone, og luktene kan sendt til deg selv eller en oPhone-bærende venn med et knappetrykk.

oSnap lanseres på iTunes 17.juni

 

Venture-Norge samles i Trondheim!

En av arrangørene bak konferansen The Norwegian Venture Capital Conference som går av stabelen i Trondheim 18. juni er Investinor. Vi i 3in.no har tatt oss en prat med administrerende direktør Geir Ove Kjesbu i forkant av konferansen.

Investinor har etter fire år som markedsaktør flere grunner til å glede seg. I fjor kom den første en milliard-exiten og i et større perspektiv hersker det liten tvil om at Investinor har blitt en viktig stabiliserende aktør i det norske kapitalmarkedet.

─ Utviklingen går unektelig i riktig retning. Vi har tatt tapene tidlig og lagt bak oss noen år med negative resultater, men nå peker den viktigste indikatoren oppover: Verdien av selskapene i Investinors portefølje økte i løpet av 2013, sier Kjesbu.

Utenlandsk eierskap ikke negativt
– Et glimrende eksempel er salget av Energy Micro i juni i fjor. Selskapet ble solgt til amerikanske Silicon Labs og verdsatt til over 1 milliard kroner. En så god exit er sterkt av Investinor etter drøye fire års drift.

– Utenlandsk eierskap betyr ikke nødvendigvis at norske bedrifter forsvinner ut av Norge, det kan også bidra til å forankre de utenlandske eierne i Norge. Utenlandsk eierskap kan gi store positive ringvirkninger for norsk næringsliv, bare se på Atmel i Trondheim og Rolls Royce på Møre – for å nevne noen, forklarer Kjesbu.

Det norske venturekapitalmarkedet
─ Vår analyse viser at det investeres mindre og mindre venturekapital i Norge, og denne trenden ser ut til å fortsette en stund til. Det er reist få og små nye fond siden finanskrisen i 2008. De fleste gjenværende forvaltningsmiljøene har lite kapital igjen til nyinvesteringer, og de få som er likvide investerer mindre i Norge enn de gjorde før. Det sistnevnte er egentlig et sunnhetstegn, det viser at norske ventureforvaltere er blitt så dyktige at de nå i større grad konkurrerer på den internasjonale arenaen. Men en konsekvens av dette er altså lavere investeringsvolum i Norge.

─ Dette demper aktivitetsnivået i Investinor, sier Kjesbu. I motsetning til private fondsforvaltere må Investinor alltid ha medinvestorer når vi gjør investeringer. Dette betyr at vi må arbeide hardere for å finne medinvestorer både her hjemme og utenlands, det er færre transaksjoner å delta i, og det er mer utfordrende å hente inn kapital til de selskapene vi har i porteføljen.

─ Tilgangen på investeringsmuligheter (dealflow) har holdt seg ganske stabil de siste årene, så dersom tilgangen på medinvestorer hadde vært bedre, ville vi nok gjort flere investeringer, og særlig nyinvesteringer. På den annen side bør jo Investinor som statseid investor følge markedet. Det er et sunt prinsipp som følges av lignende statseide investorer i hele verden.

En viktig rolle
─ Investinor spiller en markedskompletterende rolle. For det første bidrar vi til å stabilisere venture-kapitalmarkedet i Norge. I et fallende marked kommer nå over 40 prosent av all den venturekapital som investeres i Norge fra Investinor. Det blir jo bare spekulasjon, men det må være lov å spørre allikevel: Hvor ville de lovende porteføljeselskapene våre vært nå uten Investinor, hvor mye vekstkapital ville de klart å hente inn?

– For det andre bidrar Investinor til å redusere oljeavhengigheten i norsk næringsliv. Ventureinvesteringene kanaliseres nå i stadig større grad mot olje- og gass, sekundært IKT. Investinor skal selvfølgelig skape avkastning i disse sektorene, men vi har også en unik mulighet til å investere i andre, undervurderte og oversette sektorer. Og det har vi gjort, helt siden oppstarten. Porteføljen vår er langt mer diversifisert enn det du vil finne hos private aktører: kveiteoppdrett, marin biotek, rensing av ballastvann, holdbarhetsindikatorer og reiselivsdestinasjoner, fer bare eksempler på virksomheter Investinor tror på.

Hva skjer fremover?
─ Kjernen i Investinors strategi er den samme. I 2013 bygde vi opp et eget ekspansjonsteam som skal arbeide aktivt med større investeringer, så forhåpentligvis kan vi høste fruktene av dette og lande en eller flere ekspansjonsinvesteringer i løpet av 2014-2015. Økende dealflow fra IKT tilsier også at ventureteamet kommer til å jobbe enda mer aktivt med dette. Flere segmenter er interessante, som for eksempel SaaS, sensorteknologi, halvledere og IKT-løsninger med koblinger til ledende norske klynger som maritim industri eller olje og gass.

Investinor er en av arrangørene bak The Norwegian Venture Capital Conference 2014 som finner sted i Trondheim denne uken. Hva konkret venter du vil komme ut av konferansen?
Venturekonferanse i Trondheim har blitt et samlingspunkt nasjonalt med  internasjonalt innslag, for alle aktører som er involvert i utvikling av selskaper enten man er investor, rådgiver, grunder, ol.  I tillegg til høyt faglig nivå på talere som gir inspirasjon, knyttes mange nye kontakter under denne konferansen. Vi har til og med eksempler på at større «deals» har blitt inngått under selve arrangementet.  Årets venturekonferanse er det mange som føler de må bare ha med seg. Det setter NVCA og Investinor stor pris på all den tid vi bruker ressurser på å skape denne årlige møteplassen.

Link til konferansen

 

 

Fra sommer 2014 til sommer 2024

Den nederlandske trendforskeren, Adjiedj Bakas, har sett nærmere på utviklingen i energimarkedet, eurosonen og klimaforandringer for de neste 10 årene. Han reiser til USA senere i sommer for å få unik innsikt i det som vil skje på teknologifronten fremover, og skal besøke blant annet Google og IBM sine hovedkvarterer. Her er et lite utdrag fra Bakas sitt arbeid så langt i 2014.

We celebrate the summer now in Norway. After a rainy winter with less snow, cold and ice than we are used to in the Nordics. Climate change begins to show now and ten years from now we will be used to it. Our weather will look more like the weather in the north of France, and we maybe even produce our own wine by then. An inspiring foresight, I would say. The ongoing crisis in the Ukraine is about energy. The Crimea waters harbor enormous reserves of oil and gas. And eastern Ukraine is the base of weapon factories that have worked almost exclusively for Russia for decades: Russia cannot bear to lose them as a lifeline or its army would be cut off.

Energy is a major issue now, and ten years from now it will still be a major issue. The future of energy is a hybrid mixture of fossil and renewables. This summer the German government announced that building enough windmills will cost more than 1.000 billion euros, and the total costs are estimated to rise to 1.200 billion euros. German households will pay a lot more for energy, between 1.000 and 2.400 euros annually extra, while energy prices in Europe are already three times as high as in the US.

Steep energy prizes are already the cause of industries relocating. BMW announced that, because of the short sighted energy policy of the German government, it is building its newest, largest factory in the US, and not in Germany. Chemical giant BASF is relocating factories too from Germany to the US, and many German companies are investing less in Germany and more abroad. Meanwhile Germany cannot run on windmills. The Energiewende (Energy Transition) has turned into a disaster. Ten years from now the Germans will have learned from this and their energy economy will again be different from now.

Oil and gas will be constant factors in the worlds energy economy, so Norway will do fine. Shale gas is on the rise and Norway, together with Poland and the UK and France, has the largest reserves in Europe. No worries there either. Meanwhile inspiring innovations are coming to us. In the Netherlands a 19 years old student, Boyan Slat, came up with a brilliant idea to clean the oceans within 5 years of all the plastic garbage. With a mixture of crowd funding and help from classic financial institutions he might be able to turn this into reality sooner than anyone ever expected. China is buying itself into creative technological companies. The first self-steering cars hit the streets in California. MIT developed flying windmills in the USA. Bitcoin and its Dutch equivalent the E-Guilder are making roads and the Bitcoin-infrastructure can change the way the financial industry operates. For the impoverished Eurozone this might be a solution: all the countries can return to their original currencies and the euro can live on as a kind of Bitcoin, for export and international trade only. It would solve a lot of problems in the Eurozone where unemployment is now higher than in the 1930s.

The recent elections for the European Parliament show how disenchanted European voters are with euro and EU: many people ignored the elections and voted with their feet, and anti-euro-parties were successful in Italy, Germany France and the UK. The wisdom of Norway not to join EU or euro is clear. Yet we have to deal with our impoverished neighbors (the euro costs the Dutch 720 billion euros, almost twice the money Norway saved from the oil revenues) in smart ways in the near future. A renewal of trade and trade relations is due to occur. Therefore the future starts today!

 

Author: Adjiedj Bakas

 

Trendwatcher Adjiedj Bakas is co-author with Truls Berg of the book “Halvveis til Fremtiden.” He is available for new inspirational trend lectures in Norway in the fall of 2014, after his return from his visit to the headquarters of Google and IBM’s Watson division in the US. He eagerly shares his knowledge and experience with you. Bookings through his agent in Norway, Inspirator AS. (visit www.inspirator.com for more info about Adjiedj and his lectures)

BeyondRisør 2014 “DESIGN OR RESIGN”

– bruk og tenk design for økt verdi, effektivitet og konkurransekraft!

Frosker og blå smurfer – hva har skjedd med vennene mine?

Les hvorfor Linda Firveld fikk hakeslep da “nerde-kompisen”, som helst spiser hamburger, pølse eller biff til middag, fortalte at han hadde gått over 1000 kilometer på ett år.

10 trender for 2014 på 2 minutter

I denne filmen får du presentert ti hete trender for hvordan vi utvikler oss til å leve i 2014.

Sustainia100

Laura Stone, direktør av den globale tenketanken Sustainia, holdt forrige uke et innlegg under Signalkonferansen på Latter. Hun understreket viktigheten av å dele inspirerende historier. Hun mener det er feil å bruke bilder av for eksempel mennesker med gassmasker når man snakker om farer ved klimaendringer.

Om penger ikke var en faktor, hva ville du viet livet til?

Se denne filmsnutten som gir deg et tankekors i forhold til hva du egentlig ønsker å oppnå i livet!

Norges fremtid viser styrke!

– NM for Studentbedrifter med imponerende bredde og 20 flotte finalister

Morgendagens banker

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB åpnet sitt innlegg på Digitaliseringskonferansen i Operaen med spørsmålet: ­ 7,5 milliarder mennesker i verden eier omtrent 50 milliarder duppeditter. Hvordan kan vi best utnytte denne muligheten fremover?

IT i Praksis 2014 lansert!

Få færre IT prosjekter og flere forretningsutviklings- og innovasjonsprosjekter!

Slik blir bedriften “hot” på sosiale medier!

Mange av oss tenker at det er vanskelig å være RÅ på sosiale medier når vi selger produkter som ikke defineres som “sexy”. Her er noen gode tips!

Godt råd fra Michael Jordan!

Her forklarer et av verdens største idrettsikoner om hvordan man lykkes:

Ekteskap og innovasjon

I går inviterte Innovasjon Norge til Signalkonferansen 2014. Kveldens første taler var økonom, forfatter og foredragsholder Jonas Ridderstråle fra Sverige.

Ridderstråle mener det er flere fellestrekk mellom vellykkede ekteskap og vellykket innovasjon: Ingrediensene er de samme.

– Hva er hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap? Menneskene. Dersom man ikke rekrutterer riktige mennesker blir det katastrofe. Det samme gjelder når man bygger en innovativ bedrift. Rekrutterer du feil mennesker kan ingen ressurser i verden redde det, sa han.

Ridderstråle påpekte også at bedriftsledere bør ”gå vekk fra ideen om at man kan forutse ting”, og heller fokusere på hvordan man takler risiko og potensielle feil som kan oppstå.

– Man kan ikke bygge en bedrift hvor kun positive overraskelser forventes. Man må også forvente negative overraskelser.

– De mest innovative bedriftene jeg har jobbet med har hatt en ”corporate religion”. Det er viktig å ha en drøm. Drømmer er inspirerende og løfter oss.

Videre sa Ridderstråle at det er lederen og hans holdning som må gi de ansatte noe å tro på.

– Som en leder bør man hver morgen spørre seg selv: Har vi en drøm eller er vi bare en organisasjon som alle andre? Vi, som ledere, må være forandringen som vi vil se der ute. Kan du få folk rundt deg til å gjøre og føle annerledes, kan du ikke unngå å  være drivkraften for positiv forandring.

Da skulle vel saken være enkel: Rekrutter riktige mennesker, ha en positiv holdning – og alt er mulig.

Klart signal

I går ble Signalkonferansen 2014 avholdt på Latter på Aker Brygge i regi av Innovasjon Norge. Det overordnede temaet for konferansen var fremtiden og og behovet for bærekraftig utvikling.

De store spørsmålene om hvordan næringslivet møter globale utfordringer, og hvorvidt norske bedrifter er rustet til å møte endring, sto på agendaen. På talelisten for kvelden var navn som Jonas Ridderstråle, Bjørn Kj. Haugland, Laura Storm, Sarah Milstein, Ryan C.C. Chin, Finn Kristian Aamodt og Monica Mæland. Samtlige understreket viktigheten av at innovasjon skal og bør henge tett sammen med en bærekraftig utvikling.

Bærekraftig innovasjon

–  Hvordan gjør vi bærekraftig innovasjon mulig?, startet Bjørn Haugland, konserndirektør for DNV GL, med å spørre.

Sammen med foredragsholder Laura Stone fra Sustania har han nylig vært på Svalbard for å se konsekvensene av  menneskeskapte klimaendringer med egne øyne.

– Det var helt spesielt å sitte med forskere og snakke om det som skjer i verden, ikke minst se smeltingen som skjer på polene med egne øyne. Vi er ikke på en bærekraftig vei, og bør gjøre radikale endringer!

– Vi må se på bærekraft som en driver for innovasjon og entreprenørskap, og vi må tenke nytt og langt, begge deler er like viktig. Det er mye vi kan gjøre.

– Når jeg var på Svalbard forsto jeg effekten av å høre hva som skjer dersom man ikke handler. Det må vi snakke mer om, men vi må også snakke mer om inspirerende og positive historier rundt fremtiden slik at de kan skalere.

Vekk med gassmasker

LauraLaura Stone, direktør av den globale tenketanken Sustania, understreket også viktigheten av å dele inspirerende historier. Hun mener det er feil å bruke bilder av for eksempel mennesker med gassmasker når man snakker om farer ved klimaendringer.

– Dersom vi kommuniserer klimaforandring med negative følelser og bilder vil ikke folk bli assosiert med det. Konsekvensen blir at man unngår problematikken i stedet.

– Kan vi kanskje heller bli inspirert? Med Sustania prøver vi å skape drømmer, og et syn på en mer miljøvennlig verden som kan realiseres om bare ti år

Som eksempler på raske og effektive løsninger nevnte Stone blant annet In. Gredients Package free Grocery Store, en amerikansk butikk hvor alle varer er fri for innpakning. Hun nevnte også konseptet Neighborgoods, som er en sosial plattform som gjør at folk som bor i samme nabolag kan låne ting man sjelden bruker av hverandre.

Sluttappell av Mæland

Etter inspirerende foredrag, underholdning fra Eva and the Heartmaker og prisutdelinger, avsluttet næringsminister Monica Mæland det hele med en tale hvor hun takket Innovasjon Norge for god innsats gjennom ti år.

– Innovasjon Norge har fabelaktig god kjennskap til norsk næringsliv, det er grunnen til at selskapet er en populær arbeidsgiver. Vi har mye å være stolte av når man ser tilbake, men i dag skal vi se fremover.

Mæland påpekte også at Innovasjon Norge er regjeringens virkemiddel for å få frem gode gründere og vekstkraftige bedrifter, og at selskapet er et viktig hjelpemiddel for å oppfylle regjeringens visjon om å bli ”et av de mest innovative landene i Europa”.

Prisutdelinger (vinnere i uthevet skrift)

Årets gründer

  • Green Tech Marine
  • Nordic Nanovector
  • Secure-NOK

Årets bedrift

  • Aptomar
  • Coldwater Prawns of Norway
  • Rock Pocket

Årets innovasjonsmiljø

  • Ålesund Kunnskapspark
  • VinterTroms
  • SINTEF Raufoss Manufacturing og Vestre Toten kommune

 

 

Alt i alt en verdig konferanse Innovasjon Norge bør være godt fornøyd med

 

Mannen som forutså internett i 1895

I den nye boken ”Cataloging the World: Paul Otlet and the Birth of the Information Age”, skriver Alex Wright fra New York Times om den forholdsvis ukjente belgiske entreprenøren Paul Otlet.

I 1895 forestilte Otlet seg et universelt bibliotek av informasjon som ville kunne nås eksternt, i likhet med dagens Internett. Otlets visjon inkluderte deponering av all verdens kunnskap inn i et sentralisert, sammenvevd system.
Visjonen bak dette revolusjonerende tankegodset bygget på et ønske om å spre fred og opplysning, og at verden gjennom dette ville bli et bedre sted å leve.

 
Selv om det internettet vi har i dag kanskje ikke lever helt opp til Otlets utopiske håp og visjon, er det likevel fascinerende å se hvor langt på vei han har fått rett i sine spådommer.

Les mer ved å følge linken under.

 

Kilde: http://www.huffingtonpost.com/2014/05/29/paul-otlet-internet_n_5378432.html

Måling og analyse i sosiale medier

Kartlegging og analyse av kundeaktivitet på Internett blir stadig viktigere. Daglig leder i bWise, Torstein Thorsen, mener det er på høy tid man ”måler litt” i sosiale medier.

Thorsen holdt i går et foredrag på Gurus of BI (GOBI) konferansen i Oslo Spektrum. Han startet sin appell med å understreke at man i dag møter en informert kunde, og at det er viktig å tilpasse seg.

– Når kundene kommer, enten det er i en butikk, på telefonen eller i en serviceavdeling, har han eller hun som regel gjort sitt forskningsarbeide på nettet og funnet ut av priser og konkurrenter.

– Kundens første møte med en bedrift er ofte digitalt. Når man møter en kunde møter man en informert kunde, og da kan det være fint å forstå hvordan kundene beveger seg slik at man kan tilpasse informasjonen han eller hun får i det første møtet.

 

Forskjell på Facebook og LinkedIn

Thorsen understreker at det ikke er noe ”one size fits all” som gjelder når kundeaktivitet på Internett skal analyseres. – Måten vi solgte på i 2008 kommer til å være forskjellig fra, men dog rådende, på veien mot 2018. Uten pålitelig innsikt blir tiltak man gjør for å nå kunden bare tilfeldige. Man må sette et mål og utforme en plan basert på dette sluttmålet.

Måling, mener Thorsen, gjør at kundebevisstheten øker og at man blir mer treffsikker.

Han mener også det er viktig å være bevisst på at det samme budskapet bør formidles på ulike måter i de forskjellige kanalene på nett. – Man kan ikke sende ut det samme i alle kanaler, for de har ulik brukerskare. Det samme budskapet bør formidles annerledes på LinkedIn enn Facebook, for eksempel.

Mange selskaper har en ”Frequently Asked Questions” side hvor kunden kan lese gjennom bedriftens svar på diverse spørsmål om produkt og tjenester. Thorsen mener folk sjelden sjekker slike linker.

– Folk leser heller gjennom tråder og diskusjoner på sosiale medier. Tålmodigheten er mye, mye større der enn når det gjelder å lese informasjon som er lagt ut på nettsiden.

 

Hvordan få innsikt?

Thorsen nevner verktøy Google Analytics, LinkedIn Analytics, Facebook, twitter og egne weblogger som særlig nyttig for å måle. – Selv om man har disse verktøyene kan det være en stor oppgave å selv sette sammen det totalt nedslagsfeltet. Man sitter igjen med mange kilder på ulike formater. Dette bør sammenstilles.

Mange bruker program som Excel eller lignende for å samle oversikten over totale ”likes” og delinger på for eksempel Facebook. – Dropp Excel og automatiser alt i et produkt som kan surre og gå av seg selv. Et automatisert måleverktøy skal ikke til tannlegen eller på sommerferie, og er alltid oppdatert.

Thorsen mener at dersom man selv skal sette sammen det totale nedslagsfeltet, er det en veldig stor oppgave.

Verktøy som Social Media Data Analysis kan gi en oversikt over det totalt antallet treff på alle sosiale medier. Verktøyet gir også mulighet for å kartlegge kundeaktivitet.

– Ved bruk av denne typen verktøy kan man få en mer målrettet markedsføring. Det er lurt å sette seg ned og bestemme om hovedmålet er å informere eller engasjere og handle deretter. En variant er å tenke aktivitetsscore. Man ser på de ulike aktivitetene man er interessert i å få oversikt over. Poengscoren kan baseres på at en artikkel leses, likes eller deles.

MySpace slår tilbake

Den som ler sist ler best? Vi trodde at MySpace hadde gitt opp kampen mot Facebook, men den gang ei! Nå prøver MySpace å få igjen gamle brukere ved å sende dem flaue bilder av dem selv!

Norge for alvor inn i internasjonal spillindustri

Det Hamarbaserte spillutviklingsselskapet Krillbite fikk inn nesten 250 000 dollar på Kickstarter-kampanje og har nå sluppet spillet “Among The Sleep” som allerede har vekket internasjonal oppsikt.

Hvordan bruke “Vine”?

Fra 140 tegn på Twitter til 6 sekunders videosnutter på Vine. Det stadig mer populære sosiale mediet har tatt verden med storm. Selv med sine 40 millioner brukere følger ikke norske bedrifter etter. Nå har du sjansen til å være tidlig ute!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...