Norden langt fra gode nok på sirkulær økonomi!

1. september 2023

Kun 6 % av Nordens økonomi er sirkulær, viser nye tall fra Boston Consulting Group (BCG). Dette til tross for at de nordiske landene er ansatt som ledende innen bærekraft generelt, og innen avfallshåndtering spesielt. – Det kan være mye å hente på en mer sirkulær økonomi, sier BCG-partner Thomas Vikenes.

– I en verden som opplever stadig større knapphet av ressurser, må Norden reevaluere sin stort sett lineære økonomi, sier Vikenes.

Det anerkjente konsulentselskapet har i en fersk rapport sammenlignet de nordiske landene mot hverandre – og mot resten av verden. Skulle resten av verden hatt forbruket til Danmark, ville vi behøvd 4,2 jordkloder for å dekke ressurskonsumet i løpet av ett år. Finlands forbruk tilsvarer 4,0 jordkloder, Sverige 3,9, og Norge 3,6. I EU er tallet 2,9 – på verdensbasis 1,8.

Blant de høyeste forbrukene i Europa

Der sirkulærøkonomi i snitt utgjør 6% av Nordens økonomi, er tallet 12% i EU.

– Forskjellen mellom Norden og Europa forøvrig forklares ikke av mindre gjenbruk av sekundære materialer. Snarere er det drevet av Nordens høye forbruk av råmaterialer, som er blant det høyeste i Europa, sier Vikenes.

– Demografi, utvinningsindustrier og investeringer i materialintensive prosjekter– som infrastruktur, bygninger og kapitalutstyr – spiller alle inn, forklarer han.

Nordens gjenvinningsgrad for materialstrømmer som metaller (>90 %), batterier til elektriske kjøretøy (>90%), papir (>90%), e-avfall (>90%) og bioavfall (84%) er høye, mens gjenvinningsgradene knyttet til materialer som f.eks. plast (46%) og betong (37%) har forebedringspotensiale. Tre, som står for ~23 % av Nordens avfallsproduksjon, har en gjenvinningsgrad på 10 %.

– I Danmark og Norge er mer enn 75% av innenlands materialforbruk drevet av lagerakkumulering, det vil si holdbare materialer i for eksempel bygninger og infrastruktur. Dette begrenser naturligvis materialene som er tilgjengelig for resirkulering på kort sikt og senker sirkulariteten i dag, men vil være en verdifull kilde til gjenbruk i fremtiden.

Ressursknapphet

Samtidig øker etterspørselen etter en rekke ikke-fornybare materialer voldsomt. Verden vil eksempelvis trenge 27 ganger så mye litium i år 2050 som i dag, og 26 ganger så mye nikkel. Selskaper som klarer å begrense forsyningskjedene og unngå den tøffe konkurransen om knappe naturressurser vil vinne på lengre sikt, er BCG-partnerens råd.

Rapporten lister fem eksempler på områder der selskaper kan øke og utnytte sitt potensial innen sirkularitet ytterligere:

1. Råvarer. Bruk resirkulerte og/eller gjenbrukbare råvarer. Fas ut komponenter med kort holdbarhet. Bruk biologisk nedbrytbare materialer der det lar seg gjøre.

2. Produktdesign. Design produkter slik at de har minst mulig vekt og lang holdbarhet. Sørg for at skader kan repareres i løpet av produktets levetid og at materialet kan resirkuleres etter at produktet er brukt opp.

3. Produksjon. Øk antall ganger et materiale kan brukes. Gjennomfør avfallsfri produksjon, bruk lukkede vannsløyfer under produksjon og fornybare energikilder.

4. Forretningsmodell og bruk. Tilby reparasjons- og vedlikeholdstjenester til kunder, ulike typer eierskapsmodeller som leasing og abonnement, salg av brukte og reproduserte produkter.

5. Forbruk. Tilby systemer for tilbakekjøp av brukte produkter og omvendt logistikkjede, resirkuler komponentdeler til ny produksjon.

Forutsigbare forsyningslinjer

I rapporten, som ble publisert 28. august, fremgår det at en sirkulærøkonomisk tankegang kan gi en topplinjevekst på opp til 15 % av nettoomsetningen og realisere kostnadseffektivitet med ~15% gjennom lavere materialkostnader.

Det er samtidig åpenbare fordeler for miljøet med en større sirkularitet i økonomien. Overgangen til en sirkulær økonomi har potensial til å redusere materialbruk og -utvinning med ~30 % og kutte klimagassutslippene med ~30 % innen 2035. Likevel sliter mange selskaper med å implementere sirkularitet utover isolerte tiltak med liten økonomisk og miljømessig påvirkning.

– Brutte forsyningslinjer og logistiske utfordringer har mange selskaper kjent på kroppen de siste par årene. Sirkulære selskaper er mindre avhengig av råmaterialer og mindre utsatt for prishopp. Vi vet samtidig at EU er opptatte av bærekraft og fort kan innføre pålegg som får følger for flere industrifelter. En omstilling mot mer sirkulær drift nå vil gi konkurransefortrinn og økt forutsigbarhet, avslutter Thomas Vikenes.

Sexologi-konferanse tar for seg robot-sex

INNOMAG Newsroom

1. september 2023

Sex med roboter, seksuell helse i fengsel, seksualitetsundervisning for barn, seksuelle rettigheter under press og fremtidens sexologi – den store nordiske sexologi-konferansen arrangeres i Oslo om en måned og har fokus på fremtiden.

Vil det å ha sex med – og til og med føle kjærlighet for – sexdukker og roboter bli vanlig og moralsk akseptert i fremtiden? Hva betyr god seksuell helse for innsatte i fengsel? Og hvorfor må våre barn absolutt lære om seksualitet i skolen? Hvordan står det til med våre seksuelle rettigheter? Om én måned arrangeres NACS, en nordisk sexologi-konferanse i Oslo, og da får vi svar på noen av spørsmålene.

Sexologer fra hele Norden møtes i Oslo for å diskutere sexologiens framtid i lys av teknologiske nyvinninger, samfunnsnormer i endring og siste nytt innen forskning innen fagfeltet.

Konferansen strekker seg fra torsdag 28. september til søndag 1. oktober, og blir avholdt på OsloMet. Det er i følge arrangøren rekordmange påmeldte, og fredag, lørdag og søndag er det lagt opp til både sesjoner i plenum og parallellsesjoner. I løpet av konferansen skal det visstnok avholdes tett på 60 foredrag.

I tillegg til at det legges fram helt nye forskningsresultater, så har man for første gang gitt barn og unge en egen bolk i programmet. Videre skal man se nærmere på eldre og seksuell helse, hvordan seksuell helse påvirker innsatte i fengsel, samt utforske hvilke muligheter tekniske nyvinninger kan hjelpe funksjonshemmede med en bedre seksuell helse.

Konferansen byr på mange spennende forelesere. Dr. Justin Lehmiller er tilknyttet det velkjente Kinsey-instituttet i USA. Han skal blant annet snakk om bruken av VR-teknologi i terapi.

Frans Hoogeveen fra Nederland er en anerkjent forsker og foreleser som var en av de første som så nærmere på eldre og intimitet, spesielt i forbindelse med demens. Han skal forelese 1. oktober, som for øvrig er Verdens eldredag.

Henrik Skaug Setra fra Norge skal snakke om hvorvidt kjærlighetsroboter kan endre vår forståelse av kjærlighet, og ta oss til et sted hvor mangelfull kjærlighet og en økende forventning om ensidig tilbedelse endrer kjærlighet som et kulturelt fenomen.

Professor i sexologi Elsa Almås legger fram en helt ny oversikt over sexologiutdannelse i verden, og ellers vil de mest fremtredende nordiske sexologene delta med egne foredrag.

Fredag arrangeres også «Den store sexpraten» der man ser på hvordan fremtidens sexologi vil utvikle seg. Lørdag er det satt av en egen time for å se på nylige avdøde Bente Træen sitt bidrag til faget. Den norske sexologen og forskeren var en pioner innen faget.

Det blir også en gjennomgang av hvordan det egentlig står til med de seksuelle rettighetene rundt om i verden. Fredag ønsker Oslo kommune de nordiske deltakerne velkommen til en egen resepsjon i Oslo rådhus.

Du kan lese mer om programmet her.

Om galskaper, gladsaker og gutteklubber!

Truls Berg

25. august 2023

Denne uken feiret Ukraina sin uavhengighetsdag, og i full krig med Russland blir slikt ekstra viktig å feire. Samme dag var det også 4 måneder igjen til julaften. Norges statsminister hadde tatt turen til Kiev og med i kofferten hadde han et ukjent antall F-16 jagerfly som en tidlig julegave. I Budapest sanker nordmenn edle medaljer og i India skrev de denne uken historie.

Valgkampen er i gang og denne uken valgte Senterpartiets Emilie Enger Mehl og finansminister Trygve Slagsvold Vedum å kalle inn til en pressekonferanse der de annonserte «gladsaken» om at de til tross for at Politiet selv ikke ønsket det, vil åpne ti nye politikontorer rundt omkring i landet. Vi ser i realiteten en ny måte å drive valgkamp på, en ufattelig arroganse hvor de to velger å overprøve faglige råd fra de som har skoene på.

Hovmod eller partiarroganse – vanskelig å si, men det er tydelig at selv Senterpartiets egne velgere begynner å få nok av galskapen…

Fridiretts-VM i Ungarns vakre hovedstad har denne uken bydd på en rekke sportslige høydepunkt, og mens verdens raskeste mann, Noah Lyles gjorde seg ferdig med sin 100 meter på 9.83 tok det de to nordmennene Jacob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås drøye 3 minutter og 29 sekunder å gjøre unna 1500 meter. Med kun 3 hundredeler i mellom de to var det like før farens nye elev satte stjernen i skyggen. Imidlertid viser kameraene at det hersker en isfront mellom de to norske løpsstjernene som definitivt ikke tilhører samme gutteklubb.

Av og til måles avstand i kuldegrader, og ikke i millisekunder.

Vi lar oss uansett imponere av de flotte idrettsprestasjonene og vet at det ligger tusenvis av timer bak hvert seiersglis. Karsten Warholm‘s tredje VM-gull på 400 meter hekk var av det imponerende slaget. Likevel, når året skal oppsummeres står den aller mest imponerende prestasjonen av dem alle etter vår mening en 37 åring fra Vadsø for. Sammen med sherpaen Lama (Tenjin Sherpa) har Kristin Harila nemlig klatret alle de 14 8000 meter toppene i verden, og hun brukte kun 91 dager mer enn sprinterfantomet Noah Lyles på den bedriften. Det vitner om en porsjon glad galskap, men mest om både stayerevne, stamina og en solid porsjon stahet!

Den 5. september står hun på scenen på EpiCenter i Oslo under årets utgave av Innovasjonsdagen 2023 …

Det er en utrolig prestasjon som fortjener å applauderes høyt og lenge!

Mens norske friidrettshelter henter medaljer i Budapest, var det åpenbart for de fleste at Wagner gruppens brutale slakter Prigozjin levde på lånt tid. Russlands Putin har for lengst vist sitt sanne ansikt som en morder og hele regimet bærer preg av å fungere mer og mer som en mafia. Noen ramler ut av vinduer, noen forgiftes og noen skytes rett og slett ned. Vår medfølelse er hos besetningen på flyet som tydeligvis ble regnet som lite viktige. Vladimir Putin viser at han på russisk maner fjerner de han ikke stoler på, og bryr seg minimalt om menneskeliv går tapt. Spørsmålet er selvsagt om noen av de betrodde rundt ham innser at det snart kan være deres tur – og i stedet beslutter at det er Putin selv som bør avrettes med en velrettet rakett.

Vi er tilbøylig til å hevde at det i så fall kunne hevdes å betgnes som en human handling…

I USA er Nvidia-aksjen nå opp hele 315 % siden oktober i fjor, det må kunne kalles relativ vill vekst og en åpenbar gladsak for investorene. Fortsetter denne himmelferden vil selskapet ved juletider bli det fjerde største selskapet i verden, kun slått av Apple, Microsoft og Saudi Aramco. Mens medianavkastningen i perioden ligger på stusselige 3% beviser en rekke av verdens mest innovative selskaper at høy opplevd innovasjonskraft verdsettes av markedet. Meta er opp 142 %, Tesla har nesten doblet seg (92 % vekst) og Amazon har steget med over 60 %. I Danmark har Novo Nordisk med norske Helge Lund som styreleder også mangedoblet seg det siste året. I forrige uke steg verdien verdien med utrolige 410 milliarder danske kroner i løpet av kun en handelsdag, og selskapet er etter noen vellykkede medisinlanseringer nå inne på listen over verdens 20 største selskaper.

Vellykket innovasjon betaler seg åpenbart, – det har vi hevdet lenge!

India skrev historie onsdag denne uken da det ble den første nasjonen til å lande et romfartøy nær månens sydpol, og landet melder seg med det inn i den eksklusive klubben av land som har landet på månens overflate: De andre er USA, Russland og Kina. Indias månelandingsfartøy bar navnet Chandrayaan-3, for de innvidde er dette Sanskrit og betyr rett og slett “månefarkost”.

Samtidig møttes lederne i Brasil, India, Kina og Sør-Afrika til det 15. toppmøtet i gutteklubben BRICS i Johannesburg, kun Putin manglet. Han risikerer nemlig å bli arrestert om han flyr ut av Russland. Deres uttalte mål er å erstatte den amerikanske dollaren som verdens valuta, lykkes de vil USA for alle praktiske formål stå på randen av konkurs.

Kan de lykkes? Det er ikke utenkelig, de er allerede større enn G-7 landene og utgjør til sammen nesten halvparten verdens befolkning og en fjerdedel av verdensøkonomien.

Ukens innovasjonsblomst går til Karsten Warholm, Jacob Ingebrigtsen, Narve Gilje Nordås og verdensmester Kristin Harila. Norske toppidrettsutøvere som får betalt etter å ha levert på verdensmesternivå, og de får blomstene for å inspirere oss andre til å yte litt mer.

Happy Friday – og riktig god helg!

Forskningsrådet krever økt åpenhet

INNOMAG Newsroom

25. august 2023

Å formidle kunnskap er en kjerneoppgave for alle som driver med forskning. Derfor er det paradoksalt at det ofte er vanskelig å få innsyn i forskningsresultater, fordi de kan være låst bak betalingsmur i kostbare tidsskrifter som kun noen få har råd til å lese.

I et innlegg skriver Mari Sundli Tveit, Direktør for Norges forskningsråd om dette og sier at Forskningsrådet jobber aktivt med dette i samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Hun skriver videre;

Stor prestisje for forskerne

I mange forskningsmiljøer har publisering av resultater vært ensbetydende med å sende inn sin veldokumenterte forskning til tidsskriftredaksjoner, som igjen har sørget for kvalitetssikring av resultatene før de har trykket artiklene som forskerne har skrevet.

Publisering i tidsskriftene er et nåløye som gjerne assosieres med stor prestisje for forskerne. Men det kan være dyrt å abonnere på tidsskriftene, og vanskelig både for allmennheten og for mange forskningsinstitusjoner å få tilgang på førstehånds kunnskap som er viktig blant annet for å løse samfunnsutfordringer.

Det gjelder selvfølgelig særlig for forskningsmiljøer i land der økonomien er svak, men også i Norge har institusjonene vært nødt til å prioritere hvilke tidsskrifter de skulle abonnere på.

Skulle legge press på forlagene

I 2017 fastsatte regjeringen et mål om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig fra utgangen av 2024. Norge skulle være et foregangsland i disse spørsmålene.

Forskningsrådet var derfor tidlig ute i 2018 med å slutte seg til en internasjonal koalisjon av forskningsfinansører, den såkalte cOAlition S. Den har fastsatt krav til at søkere skal publisere resultatene av forskningen slik at de blir åpent tilgjengelige med en gang de publiseres. Det var et radikalt grep som bidro til å legge press på forlagene om at forskningen skulle gjøres åpen for alle.

Åpen tilgang et krav

Siden 2021 har det vært et krav fra Forskningsrådet at det skal være full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter vi finansierer. Det vil si at artiklene skal gjøres tilgjengelig uten forsinkelse og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen.

Også i det store europeiske forskningssamarbeidet – Horisont Europa – har man tilsvarende regler.

I dag ligger Norge helt i front internasjonalt, ved at rundt 80 prosent av norske forskningsresultater er åpent tilgjengelige. Fremgangen, som Norge har oppnådd, skjer i et internasjonalt publiseringslandskap hvor det fremdeles er flere problemer å jobbe videre med.

Et lite antall mektige forlag fortsetter å lukke inne mye av forskningen som publiseres bak betalingsmurer. I tillegg krever de høye betalingsavgifter fra forskere som ønsker å publisere forskningen sin åpent.

Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sikt, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet jobber nå sammen om en strategi på vegne av norske forskningsinstitusjoner for å nå målet om at alle forskningsresultater skal bli tilgjengelige.

I tillegg arbeider vi aktivt internasjonalt for et bedre og mer rettferdig publiseringssystem.

Liten revolusjon som kan gi gevinster

Denne lille revolusjonen som pågår innen vitenskapelig publisering vil gi flere gevinster. Den gjør forskningen bedre, blant annet fordi resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte, og fordi datasett kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.

Åpen tilgang til forskningsresultater bidrar dessuten til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og vil legge til rette for mer tverrfaglig forskning.

Økt åpenhet fremmer også samfunnets bruk av forskningsresultater. Én av flaskehalsene i kunnskapssektoren har vært å stimulere til at beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv raskest mulig skal ta ny forskning i bruk. Åpen tilgang vil gjøre dette enklere, og stimulere til en felles kunnskapsbygging som kan fremme løsninger på store samfunnsutfordringer.

Offentlig finansiert forskning er et fellesgode, og det ligger derfor også et viktig demokratisk perspektiv til grunn for arbeidet med økt åpenhet.

Ikke minst er åpen publisering et våpen mot desinformasjon. Mylderet av mer eller mindre korrekt informasjon, til dels rene usannheter, som er tilgjengelig på nettet, har gjort det helt nødvendig å sørge for bedre og åpnere tilgang til kvalitetssikrede forskningsresultater.

Klimaskeptikere og kvakksalvere

Det finnes nemlig nok av aktører som mer enn gjerne deler sin «kunnskap» – det være seg klimaskeptikere, kvakksalvere eller konspirasjonsteoretikere. Dette fenomenet har vokst voldsomt i omfang i takt med folks bruk av internett og sosiale medier.

Denne strømmen av desinformasjon må møtes med gode og kvalitetssikrede forskningsresultater som er åpent tilgjengelige for allmennheten. Kunnskapssektoren står overfor betydelige utfordringer i dette terrenget, men en åpenbar erkjennelse er at vi ikke skal hemme publisering av god forskning eller gjemme bort ny kunnskap i utilgjengelige og kostbare tidsskrifter.

Vi kan ikke synse oss til digital omstilling…

Christoffer Hernæs

25. august 2023

En kronikk av Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer / Direktør Skanska Digital

Arendalsuka er over, og alle er enige om at det har vært en fin tur. Blant de mange debattscenene er nok en gang digitalisering og særlig kunstig intelligens et yndet tema. Her har det vært mulig å bryne seg de store temaene som de etiske, regulatoriske og samfunnsmessige konsekvensene og mulighetene knyttet til AI. IKT-Norge står opp for anledningen og tar til orde for en bred politisk satsing på kunstig intelligens med en ambisjon om å bli ledende nasjon innen faget.

Men når bakrusen etter en uke med paneldebatter og sene kvelder der diskusjonene fortsetter stadig mer visjonært ettersom man går inn i de sene nattetimer er over, tegner vår evne til å omsette ord til handling et stadig mindre optimistisk bilde for vår digitale fremtid og evne til å ta i bruk kunstig intelligens i praksis.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer sakker Norge stadig akterut sammenlignet med våre naboland, og avstanden mellom festtaler og virkelighet øker dermed for hver dag som går. Områder der vi en gang briljerte preges i dag av middelmådighet, og vi taper kampen om de beste hodene. Som resultat ligger vi etter i bruk av ny teknologi og vår omstillingsevne går fra vondt til verre.

Det har lenge vært et mantra at digitalisering i større grad må inn på toppledelsens, virksomhetsstyrenes og den politiske agendaen. Uten å undervurdere viktigheten av nettopp dette er det desto viktigere å sørge for at det er noen som kan gjøre jobben når ledelsen kommer entusiastisk tilbake fra ledersamling med AI som tema, klare for å transformere sin egen virksomhet ved bruk av teknologi.

Ryggmargsrefleksen vil for mange være at her trenger vi en ny løsning eller plattform, men det er viktig å minne om at digital transformasjon ikke er en anskaffelse, men en kontinuerlig prosess. For å lykkes med denne transformasjonen er det avgjørende med et langtidsperspektiv på både investeringer i teknologi og nødvendig kompetanse.

På samme måte som et bygg vil kollapse dersom en slurver med fundamentet, gjelder det samme for digitaliseringen. Å utvikle på toppen av gammel og utdatert teknologi vil skape mer trøbbel enn nytte på sikt. Det kreves kunnskap om teknologien for å skape systemer som er trygge, fleksible og fremtidsrettede nok til å kunne bære den digitale omstillingen.

Når alle virksomheter skal bli datadrevne øker også det digitale trusselbildet, og angriperne blir stadig mer sofistikerte. Der data kan sees på som en kilde til innovasjon og innsikt fra virksomhets perspektiv vil digitale angripere se på data som en angrepsvektor. Maskinlæringsmodeller som ChatGPT benytter seg i stor grad av åpne data, og kriminelle har for lengst lært seg å fôre disse modellene med feilaktige datasett gjennom såkalt «data poisoning» for ondsinnede formål.

Det holder med andre ord ikke å ha lært seg å bruke ChatGPT til enkle spørringer eller klarer å skrive noen enkle kodelinjer etter et onlinekurs på Codecademy. Det er behov for en kombinasjon av bransjeerfaring, kombinert med digital dybdekompetanse som evner å sette seg inn i både de forretningsmessige problemene som skal løses, men også evner å se helheten og kompleksiteten i det digitale utviklingsarbeidet.

Utfordringen er at det er og har lenge vært en fundamental underdekning på nødvendig dybdekompetanse innen IT. Dette er ikke noe nytt tema, og har vært en lange varslet krise. Ifølge IKT-Norge vil vi trenge 40 000 flere ansatte med IT-kompetanse innen 2030. Sett opp mot antall studieplasser innen informatikkfaget fra Samordna Opptak er det åpenbart at dette regnestykket ikke er i nærheten av å gå opp.

Det er derfor paradoksalt at mens næringslivet skriker etter teknologikompetanse, og det er tre ganger så mange så mange søkere som det er studieplasser til informatikkfagene går antall studieplasser ned. Dette til tross for at det også er en økning i antall søkere.

Det finnes ingen lettvinte løsninger for å dekke kompetansegapet, og for hvert år vi somler med å opprette tilstrekkelig mange studieplasser innen informatikkfaget vil ledetiden mot å fylle kompetansegapet øke. Som en konsekvens risikerer vi at konkurransekraften til norske virksomheter svekkes.

I år er det kunstig intelligens som driver det digitale hype-toget, i fjor var det metaverse, og neste år er det kanskje noe annet. At digitale trender kommer og går er en del av teknologiens natur og endrer ikke det faktum at programvare fortsetter å spise verden med uforminsket styrke og vi er avhengig av teknologikompetanse for å henge med.

Samtidig kan det tidvis virke som om vi her hjemme er mest opptatt av hvorvidt vi skal bruke AI eller KI som akronym for kunstig intelligens fremfor å sørge for at vi utvikler og tiltrekker oss den rette spisskompetansen.

NB: Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken først ble publisert i digi.

Metas Threads: Jeg vil, men får det ikke til!

Tor Andreassen

25. august 2023

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Det er et skikkelig «katteslagsmål» mellom Mark Zuckerberg, Meta, og Elon Musk, X/Twitter om herredømme på sosiale medier nå som X/Twitter er i spill. Foreløpig har ingen av dem suksess.

Washington Post-artikkelen “Trafikken på Meta’s Threads synker mens selskapet legger til funksjoner” peker på et viktig punkt ved plattformens utvikling. Selv om noen argumenterer for at Meta, tidligere kjent som Facebook, kunne være en fremtidig etterfølger til plattformer som Twitter eller til og med X (som representerer en variabel plattform), tyder en nærmere gjennomgang av dataene på noe annet.

Den synkende trafikken på Meta’s Threads – ned 80 prosent siden juli 2023 til august 2023 – tyder først og fremst på en mulig kløft mellom selskapets visjonære retning og brukerengasjement. Det er et paradoks at til tross for at Meta introduserer nye funksjoner, avtar faktisk brukerinteraksjonen. Dette gir opphav til spørsmål om hvorvidt plattformens utvikling stemmer overens med brukernes preferanser og behov. En vellykket sosial medieplattform bør balansere innovasjon og brukertilfredshet. Nedgangen i trafikk på Threads utfordrer Meta’s evne til å finne denne balansen.

Å sammenligne Meta som en mulig etterfølger til Twitter eller X, krever at vi ser nærmere på de unike brukerdynamikkene på disse plattformene. Twitter, før Musk tok over, ble for eksempel hyllet for sin konsise og sanntidsnatur, som ga brukere muligheten til å dele tanker i korte uttrykk.

Metas fokus på lengre formater gjennom Threads vil nødvendigvis ikke appellere til kjernegruppen som verdsetter rask utveksling av relevant og interessant informasjon slik det var på Twitter. Metas suksess som erstatning avhenger av evnen til å gjenskape de særegne funksjonene som tiltrekker brukere til den spesifikke plattformen.

Videre viser omleggingen av Facebook til Meta en endring i selskapets fokus mot metaverset og virtuell virkelighet. Denne endringen kan føre til at ressurser og oppmerksomhet blir trukket vekk fra utviklingen av funksjoner som er avgjørende for å opprettholde relevansen som etterfølger til Twitter eller X. Mens Meta prøver å posisjonere seg som en leder innenfor metaverset, kan det forsømme de voksende behovene til brukere som søker en plattform for kortfattede, sanntidsinteraksjoner med mennesker som det er interessant å lytte til og være i dialog med.

Videre kan fragmenteringen av brukerbasen begrense Metas potensial som en etterfølger til Twitter eller X. Forskjellige brukergrupper tiltrekkes av ulike plattformegenskaper som de finner i spesialiserte apper som LinkedIn, TikTok, Instagram, Whatsapp, etc. Forsøket på å kombinere disse egenskapene på én plattform kan redusere appellen for begge typer brukere. For eksempel kan de som foretrekker metavers- og virtuelle virkelighetsopplevelser, finne mindre engasjement i Metas tekstbaserte diskusjoner.

Selv om noen håpte eller spekulerer i om Threads kan bli en etterfølger til Twitter eller X, indikerer bevisene fra den synkende trafikken på Threads, Meta sin konsentrasjon på metaverset, og den mulige uoverensstemmelsen med brukerpreferanser, en annen retning.

Suksessrike plattformer hviler på en dyp forståelse av brukerdynamikk, behov og en helhetlig visjon. Metas avvik fra Twitter’s strømlinjeformede natur og X’s varierte og uklare egenskaper reiser tvil om dens egnethet som direkte etterfølger til noen av disse plattformene. Fremtidens landskap for sosiale medier og nye plattformer vil trolig bli formet av de som effektivt kan imøtekomme brukernes stadig skiftende forventninger og teknologiske trender. Med Twitter ute av ligningen er det er hull i markedet – et hull Threads ikke har fylt.

Om billionærer, betalingssykdom og bakgårdsdebatter!

Truls Berg

18. august 2023

Denne uka har mye her hjemme dreid seg om Arendal. Dette sjarmerende kaoset av demokratisk ytring der tusentalls påvirkere, byråkrater, næringslivsledere og politikere setter hverandre i stevne i telt, på teakdekk og i bakgårder byen rundt. Årets utgave avsluttes i dag og nok en gang har vi blitt utsatt for en regelrett teppebombing av foredrag og debatter, – og det er helt umulig å få med seg alt.

Synd, for mange av de til sammen 1700 arrangementene holdt høy kvalitet. Sørlandsbyen Arendal har tatt rollen som vertskap på alvor og har latt alt fra BDSM Agder til Gammeldansens venner få lov til å presentere seg. Bodene var mange og mangfoldige, og alt er gratis og åpent for alle som vil delta. Likevel, dette handler om makt, påvirkningskraft og relasjonsbygging, og mens relasjoner bygges og pleies går omsetningen på de lokale restaurantene til himmels. Det gjør også husleieprisene. En pussig effekt dette gir er at de fleste båtene i Arendals gjestehavn denne uken tilhører Arendalitter som har leid ut hus og flyttet om bord i sine båter eller bobiler.

Slikt gir mening nå man på en snau uke hover inn over NOK 50 000 i leieinntekter…

Den 12. utgaven av Arendalsuka må kunne betegnes som en suksess, og vi tar av oss hatten for alle de flotte debattene med flinke paneldeltagere, selv om enkelte arrangement hadde altfor få tilhørere og det slo oss mer enn en gang at enkelte innlegg med hell kunne vært koordinert og slått sammen med andre debatter om nøyaktig det samme…

Årets flaueste var vel FAFO’s foredrag om diskriminering av funksjonshemmede som var lagt til båten Lofoten der det var komplett umulig for rullestolbrukere å komme seg om bord. Saken ble likevel løst på smidig vis, FAFO forskerne innså nemlig blemmen, gikk i land og fikk låne en høytaler og mikrofon og gjennomførte på kaia. Kudos!

Slik vi ser det er det mangfoldet og de uformelle treffene som gjøre Arendalsuka til en fest for beslutningstakere og endringsagenter. Blant årets mange høydepunkter vil vi trekke frem debatten “Hult, kult eller troverdig? Næringslivets vei til grønn lønnsomhet med vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, Helene Holand i Deloitte, fersk ny sjef i Gjensidige Geir Holmgren, Tone H. Bachke, CFO i Telenor og Idar Kreutzer fra NHO som debattanter. Vi håper debattleder Øystein Ingdahl fra arrangøren Deloitte legger dette ut digitalt. Konkrete forslag og dyktige visjonære ledere som er på ballen er alltid godt å se!

Også Posten Norge og KS imponerte med et arrangement der de i samarbeid med Politiet har testet ut en konkret løsning der postbudene ukentlig tar seg tid til å banke på døren og slå av en prat og leverere kommunal info. til de eldre. Asker har vært forsøkskommune og erfaringene derfra var svært positive, påpekte ordfører Lene Conradi i en debatt der ordstyrer Magnus Takvam slet med å finne noen uenighet. Alle debattantene var nemlig rørende enige om at dette var en innovativ måte å løse kommunenes utfordringer og behov for å tenke nytt i forbindelse med «det grå skiftet». Kombinasjonen av Postens landsdekkende nettverk, høye tillit, unike lokalkunnskap, og vilje til å tenke innovativt sammen med KS ble møtt med entusiasme. Flott å se ulike aktører tenke nytt og bidra til å løse sentrale samfunnsbehov.

Slike innovasjonsprosjekter som går på tvers av organisasjoner som Posten, kommunene og andre partnere gjør det mulig å skape synergier og verdier som de ikke ville klart hver for seg. Det er slikt vi i InnoMag kaller kombinatorisk innovasjon.

Kudos til Tone Wille i Posten og Gunn Marit Helgesen i KS for et samfunnsinnovativt prosjekt som også statsekretær Gunn-Karin Gjul i Kommunal- og distrikts-departementet og Håkon Skulstad i Politidirektoratet fant grunn til å juble over.

Denne uken hevet Norges Bank nok en gang renten med 0,25%-poeng, og nå passerer boliglånrenten 6% for de fleste, og slikt svir. Hyttesalget har stoppet opp, det kryr av båter til salgs og boligprisene er på vei nedover mange steder. Det er likevel muligens en trøst at de har det verre andre steder, feks i Argentina der inflasjonen ligger over 140% og effektiv rente for tiden ligge rrundt 100%. Også i USA merkes rentehevingene godt, en indikator er kredittkortgjelden som denne uken i følge Federal Reserve Bank of New York passerte 1 billion dollar for første gang. Enten adressen er amerikansk, argentisk eller norsk skjer det samme. Når levekostnadene øker, brukes kredittkort for å betale for grunnleggende nødvendigheter som mat og slikt vi må ha. Tatt i betraktning at slik rente ligger nord for 20% også her til lands blir de fattige raskt fattigere i en spiral som medfører at Kredinor denne uken har skrevet et åpent brev til helseminister Ingvild Kjerkol der de snakker om betalingssykdom som et reelt helseproblem. De har nå opprettet hjelpesentralen KAN for å hjelpe nordmenn som har havnet i luksusfellen. I USA skylder gjennomsnittsamerikaneren nå kredittkortselskapene over 60.000 norske kroner, og slikt er ikke bærekraftig i noe land. Også i Norge ser vi at antallet inkassosaker øker, og det er ingen tvil om at mange nå sliter.

Mens vi er innom USA iler vi også til og nevner at PayPal-aksjen steg betydelig denne uken fordi San Francisco selskapet ble den første betalingsgiganten på nett som går inn på kryptovalutaarenaen ved å rulle ut en stablecoin knyttet til amerikanske dollar. Begrunnelsen fra CEO i PayPal, Dan Schulman er interessant; De ønsker å gjøre krypto til «en del av den samlede betalingsinfrastrukturen», og brukere skal kunne kjøpe, selge, beholde eller overføre stablecoinen direkte på mobilappen eller nettstedet og benytte den som betaling til venner uten å pådra seg gebyrer.

Når kommer Vipps etter?

Ikke alle sliter økonomisk. I Asia har Vietnam’s rikeste mann, Pham Nhat Voung hatt en god uke. Som eier av den elektriske bilprodusenten VinFast Auto så han aksjene stige med formidable 255% da selskapet ble notert på Nasdaq-børsen, – og vipps var Pham 400 milliarder kroner rikere. Artig nok startet Pham med å selge nudler i Ukraina, og hans lykke var at Nestle’ etterhvert kjøpte hans nudelbedrift. I dag driver han alt fra sykehus og shoppingsentre til fornøyelsesparker, og han er nok lykkelig uvitende om at norske politikere på rødgrønn side mener det å drive eldrehjem og sykehus ikke er forenlig med privat eierskap. Mens eldre etterlates med fulle bleier og legges før Dagsnytt 18, krangler norske partiledere om ideologi – og ser helt bort fra innovative grep som kunne skapt både langt bedre og billigere helsegevinster.

La oss avslutte uken med å påpeke at det ikke bare er ekspresident Trump som krangler og anklages for sine svært lite demokratiske dumheter. Også Jimmy Donaldson krangler. Jimmy er nok ukjent for de fleste, men som YouTube-stjernen MrBeast er han for tiden kongen av sosiale medier, og denne uken ble han saksøkt av selskapet som driver MrBeast Burger, en virtuell restaurantkjede bygget opp utelukkende for å kapitalisere på MrBeast navnet. Vår tanke er at med en slik forretningside og ikke minst navn er rettsak sannsynligvis ikke veien å gå, de burde funnet seg en hyggelig bakgård og snakket ut – Arendal anbefales. Der kryr det av hyggelige bakgårder…

Det blir litt som kona som ringte sin mann som var på vei til jobb i bil, «vær forsiktig, kjære, jeg hørte nettopp på radio at det er en bøtteknott som kjører feil vei på motorveien!» “Det er ikke bare en,” svarte han, “alle gjør det!”

Ukas innovasjonsblomst går til alle de som beriket oss med sine innlegg på Arendalsukas mange podier, – og til alle som bidrar til at denne sjarmerende galskapen faktisk fungerer.

Happy Friday og riktig god helg!

INNOVASJONSDAGEN 2023 nærmer seg – programmet har aldri vært bedre!

Truls Berg

18. august 2023

Den 5. september er det nok en gang klart for INNOVASJONSDAGEN, i år på EpiCenter og med både nasjonale og internasjonale innovasjonsenere på scenen. I tillegg kommer fjorårets innovasjonsvinner Posten med et friskt innlegg som tar for seg selskapets digitale reise, – og som om ikke det var nok kommer også Norges ferskeste verdensmester, selveste Kristin Harila for å fortelle om hvordan hennes ekspedisjon til de 14 toppene over 8000 meter på mange måter kan sammenlignes med innovasjonsreisen mange av Norges beste innovatører daglig baler med.

Du kan lese programmet her, – og i år er det kun få plasser igjen, – og som vanlig har medlemmene i Open innovation Lab of Norway gratis adgang.

Også i år vil juryen på INNOVASJONSDAGEN 23 annonsere årets 25 mest innovative virksomheter, i år for 9. gang og prisen til årets mest innovative vil deles ut av statsminister Jonas Gahr Støre.

Nedenfor finner du listen over foredragsholdere på Innovasjonsdagen 2023:

John Kao – Harvard professor og en av verdens ledende innovasjonsguruer
Liv Dingsør, CEO Digital Norway
Morten Stødle – Konserndiretør Digital teknologi og sikkerhet, Posten Bring AS
Annicken R. Day – TEDx & Global Keynote Speaker
Kristin Harila, the World’s leading mountaineer
Eirik Myking – Co-Founder, Arctic Protein
Elisabeth H. Nyström – Founder, Ohyes.no
Trond Atle Smedsrud – EVP Strategic Investments, Aker Bio Marine ASA
Dr. Ragnhild Nilsen – Klimapsykolog, Institutt for Klimapsykologi
Svein-Magnus Sørensen – Chair, Norwegian Business Angel Network
Kathrine Myhre – Direktør, Patentstyret
Ingvild Myhre – Leder, Nasjonalt innovasjonsråd
Torry Pedersen – VG’s legendariske redaktør
Yngvar Ugland – Divisjonsdirektør / Executive Vice President, DNB NewTechLab
Truls Berg – Leder, Open Innovation Lab of Norway

Kunstig intelligens vil revolusjonere helsevesenet!

Tor Andreassen

18. august 2023

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt med hensyn til hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye.

En nylig artikkel i Washington Post med tittelen “Sykehusledere elsker KI. Leger og sykepleiere er bekymret,” så på mulige fordeler og risikoer ved KI i helsevesenet. Ifølge artikkelen er sykehusledere mer ivrige etter å ta i bruk KI-teknologier, enn leger og sykepleiere som gir uttrykk for bekymring over hvordan KI kan påvirke deres arbeidsplass. Vi kan anta at det samme gjelder i Norge.

Selv om frykten for at KI kan erstatte helsearbeidere er forståelig, er det viktig å merke seg at KI faktisk kan forsterke helsearbeidernes ferdigheter. Et utmerket eksempel på dette er en studie som viste at KI tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Vi kan anta at når radiologer jobber sammen med KI, vil resultatene bli enda bedre.

En betydelig tidstyv for helsepersonell er kontor- og papirarbeid. Ved å innføre KI for å automatisere rutineoppgaver, som å avtale timer og dokumentbehandling, kan helsearbeidere frigjøre verdifull tid til pasientomsorg. Ved Cleveland Clinic i USA har de ved hjelp av KI redusert ventetiden for kreftpasienters konsultasjoner med 80 prosent. Vi kan anta at gleden pasientene føler ved dette er stor.

KI har også en betydelig innvirkning på behandlingskvaliteten. Massachusetts General Hospital fant at ved å bruke KI-algoritmer for å analysere pasientdata, kunne de identifisere risikofaktorer for komplikasjoner med en presisjon på 95 prosent. Dette førte til raskere intervensjon og bedre pasientresultater.

Andre områder hvor KI kan gjøre godt er ved å personalisere behandlingsplaner og -metoder basert på pasientenes individuelle genetiske sammensetting. Dette kan føre til en økning i effekten av behandlinger og redusert risiko for bivirkninger. KI kan også bistå forskere til økt forskningseffektivitet og ikke minst utvikle nye medisiner.

Men alt er ikke rosenrødt. Det er viktig at vi forholder oss til risiko som er knyttet til KI i helsevesenet. En rapport fra American Medical Association viser at i noen tilfeller kan KI-baserte diagnoseverktøy lede til feildiagnostisering. En vesentlig årsak er at treningen av algoritmene som ligger til grunn for de KI-genererte diagnosene, er basert på skjevheter i treningsdataene (bias). I praksis betyr det at de dataene som algoritmene er trent på kommer fra et ikke-representativt utvalg av populasjonen. Derfor er det nødvendig med strenge retningslinjer og kvalitetskontroller for å minimere slike feil.

Fordelene med KI i helsevesenet er store, men det er nødvendig med grundige retningslinjer, kvalitetskontroller og etikk for å sikre at KI brukes til det beste for pasientene. Ettersom teknologien utvikler seg raskt, vil helsevesenet kunne organiseres på andre måter og gi enda bedre omsorg og behandling til alle pasienter, noe som både nåværende og ikke minst kommende generasjoner vil nyte godt av.

Er innovasjon i helsevesenet dømt til å mislykkes?

INNOMAG Newsroom

18. august 2023

En ferskk rapport peker på at det skorter på mer enn teknologi for å endringskraften i helsevesenet. Rapporten avdekker bemerkelsesverdige endringer under pandemien og peker på viktigheten av strukturert innovasjons- og endringsarbeid.

Helsepersonellkommisjonens funn utforskes i dybdeintervjuer, og rapporten deler anbefalinger for å forme en mer bærekraftig fremtid i norsk helsevesen.

Pandemien viste at vi trenger noe mer enn nye datasystemer

Flere informanter peker i rapporten på hvor bemerkelsesverdig fort endringer kunne skje under pandemien.

– Helsevesenet viste seg i stand til å endre seg i løpet av bare noen uker og måneder. Helsepersonell beviste slik at store endringer er mulig på kort tid, og at de kan gjøres med suksess i stor grad uten store investeringer i ny teknologi og datasystemer, sier Åsmund Mæhle, rapportforfatter og prosjektleder i Bouvet.

Mæhle viser til at Helsepersonellkommisjonen i sin rapport bruker mye plass på behovet for digital kompetanse hos helsepersonell. Han mener dette ikke er tilstrekkelig. men vi mener dette ikke er tilstrekkelig.

– Det trengs også kompetanse på hvordan man gjennomfører innovasjons- og endringsarbeid på en strukturert måte. Den digitale transformasjonen er så mye mer enn å bygge og ta i bruk nye datasystemer. Det handler om å legge om tjenester og arbeidsformer slik at man drar nytte av de nye mulighetene – noe pandemien «tvang» frem, men som nå oppleves mindre presserende, sier Mæhle.

Rapporten peker blant annet på følgende barrierer for innovasjon i helsevesenet:

Helsevesenet kan ikke endres ved hjelp av ildsjeler: Det er mangel på kompetanse på innovasjon, designmetodikk og endringsledelse. Innovasjon blir ofte drevet av ildsjeler, og det jobbes sjelden systematisk med innovasjonsarbeid og utprøving av nye arbeidsformer.
Får ikke betalt for å tenke nytt: Flere av informantene våre trekker fram at dagens finansieringsordning gjør det vanskelig å organisere helsetjenestene på nye måter. Dessuten er mange innovasjonstiltak prosjektfinansiert, noe som skaper administrative kostnader og motvirker at endringene blir varige.
Daglig drift trumfer utviklingsarbeid: Travle dager og trange budsjetter gjør det vanskelig å prioritere utviklingsarbeid og kompetansebygging. Der det er størst behov for endringer er det ofte minst rom for å få det til.
“Konservative” fagmiljøer: Mange miljøer i helsevesenet har ikke en kultur som fremmer innovasjon. Det er en sterk tradisjon for medisinsk innovasjon, men ikke i samme grad en kultur for å utforske nye arbeidsformer, nye måter å levere tjenester eller digitale løsninger.
Fra styring til støtte: Med høyere endringstakt er det behov for støttende ledelse og ikke bare styrende ledelse. Måten ledelse utøves støtter opp om effektiv produksjon, men ikke nødvendigvis en hverdag med stadig høyere endringstakt.

Anbefalinger til tiltak i rapporten

Samtidig gjennomføres en rekkke spennende innovasjons og endringsprosjekter i norsk helsevesen. Rapporten peker på en rekke positive endringer som Bouvet mener kan være utgangspunkt for tiltak som kan føre helsevesenet i riktig retning.

Én av anbefalingene i rapporten er å gå fra samlebånd til mer samhandling med støtte av teknologi.

– Det er tradisjon for å se på helsevesenet som en «fabrikk» der pasienten effektivt skal henvises til fra behandler til behandler. For mange pasientgrupper bør det i stedet innføres tverrfaglige vurderinger der behandlere sammen kan vurdere pasienten. Teknologi kan understøtte en slik arbeidsform gjennom bedre datadeling og bruk av video- og VR-teknologi, sier Mæhle.

Om rapporten

I februar 2023 publiserte Helsepersonellkommisjonen sin rapport, “Tid for Handling”, som kaster lys over en stor utfordring i norsk helsevesen. En aldrende befolkning tvinger frem endringer i helsetjenestene, og vi går inn i en fremtid hvor færre helsepersonell må ta hånd om en økende mengde pasienter.

Målet med rapporten er å bidra til debatten om hvordan Norge skal videreutvikle helsevesenet. Bouvet jobber som konsulenter for helsevesenet på alle nivåer, og vi har ønsket å videre uforske Helsepersonellkommisjonens funn.

– Vi har dybdeintervjuet 11 informanter som sitter tett på endringsarbeid i helsevesent, og spurt dem om hva som er suksessfaktorene og barrierene for endring og nyskaping. Og vi har spurt: «Hvordan skal vi utvikle helsevesenet videre uten å bruke flere folk?»

LES HELE RAPPORTEN HER.

Norges evne til omstilling går fra vondt til verre!

INNOMAG Newsroom

18. august 2023

Abelias årlige omstillingsbarometer måler Norges evne til omstilling sammenlignet med andre nasjoner. Blant 22 land inntar Norge en midtposisjon, men vi ligger klart bak våre nordiske naboer. Selv om den norske økonomien trives i dag, tegnes det konturer av utfordringer som potensielt undergraver vår motstandskraft mot økonomiske uroligheter og kommende samfunnsutfordringer.

Fra vondt til verre

Norge er et rikt land, og det går godt i norsk økonomi. Samtidig må Norge, i likhet med resten av verden, omstilles for å løse klima- og energiutfordringen. Norge har dessuten en særegen omstillingsutfordring – vi skal erstatte olje- og gassnæringene med nye næringer, bedrifter og eksportinntekter.

Dette skiftet fra en råvareorientert økonomi til en bærekraftig og teknologidrevet kunnskapsøkonomi utgjør fundamentet for Abelias Omstillingsbarometer. I åtte år på rad har Abelia målt Norges evne til omstilling sammenlignet med andre land. Dette verktøyet benytter data fra internasjonale statistikkilder og sammenligner Norge med 20 av de ledende økonomiene.

Resultatene for 2023 er nedslående. Flere indikatorer peker i feil retning, og den negative trenden er ikke ukjent.

-Norges kapasitet til å etablere en bærekraftig økonomi er svekket. Vi mister terreng i sammenligning med våre naboland og andre nasjoner med fokus på kunnskap. Dette har konsekvenser for vår evne til å generere verdier og arbeidsplasser som er nødvendige for fremtidens velferd og en overgang til en digital og bærekraftig fremtid, sier Abelia om rapporten og fortsetter;

-Norge innehar betydelige ressurser innen fornybar energi, men vi utnytter dem ikke til fulle. Til tross for positive prestasjoner på ulike bærekraftsmål, forblir vår økonomi i stor grad knyttet til utnyttelse av naturressurser.

Potensiale og Målsettinger

-Blant lyspunktene finner vi en kompetent og fremtidsrettet befolkning, høy arbeidsdeltakelse og effektivt samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer. Livslang læring og sunn konkurranse er styrker.

-Likevel har vi, til tross for visse påstander, ikke oppnådd en ledende posisjon innen teknologi, kompetanse eller det grønne skiftet. Dette undergraver næringslivets evne til konkurranse og truer landets fremtidige velstand.

-Kunnskap og teknologi har alltid vært – og vil fortsatt være – kritiske faktorer for en vellykket omstilling. Det grønne skiftet forutsetter også et digitalt skifte. Vi kan ikke løse samfunnsutfordringer eller skape bærekraftig eksport uten spesialisert ekspertise.

Abelia er engasjert i samarbeid med medlemsbedrifter for å endre kurs og utvikle konkrete strategier for å styrke Norges omstillingskapasitet og verdiskaping. Imidlertid kreves det også ambisiøse politiske mål og handling.

Grunnlegger og konsernsjef i Amesto Group, Arild Spandow gir etter å ha lest rapporten oss i InnoMag en klar tilbakemelding;

“Dagens regjering bidrar etter min mening til å forsterke denne utviklingen med sin næringsfiendlige politikk, og det kreves omfattende endring for å snu denne trenden. Som eksempel er IT utdanningsplasser halvert siden regjeringskiftet. Uten et dynamisk privat næringsliv vil Norge aldri klare omstillingen fra oljeøkonomien og med det det grønne skiftet.”

Du kan lese hele rapporten her – omstillingsbarometeret!

Om flom, fygitale lanseringer og den femte naturkraft!

Truls Berg

11. august 2023

Uka her hjemme har vært preget av “Hans” som har pøst på med enorme regnmengder vi normalt kun ser i tropene. Reportasjene fra deler av Østlandet har vært hjerteskjærende og fortvilelsen til de som nå mister gård og grunn er lett å forstå. Realiteten er at Norge denne uken har vært delt i tre, og de fleste fjellovergangene er enten stengt eller ødelagt. I utlandet har LK-99 og en ny kraft skapt positiv fremtidstro hos mange forskere denne uken og til uka begynner årets utgave av Arendalsuka…

Til tross for flom har likevel statsminister Jonas Gahr Støre og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum tatt turen til Finnmark og annonsert at Melkeøyas enorme gassanlegg utenfor Hammerfest skal elektrifiseres. Det skapte svært lite jubel, og mange av de som har satt seg inn i problematikken er i fistel. De har et poeng, i og med at gassen som skal spares fortsatt skal brukes, men da i Tyskland. Kan det være at regjeringen mener at gass brent i utlandet ikke skal regnes med i bærekraft-regnestykket? Det hele blir litt som å skru av varmen i stuen, men kompensere med å fyre friskt i alle andre rom – og slikt vet jo de fleste at ikke monner stort. En prislapp på 13 milliarder hjelper jo heller ikke på entusiasmen, og Senterpartivelgerne i Finnmark var i hvert fall ikke overbevist. De truer med å melde seg ut alle som en, kanskje ikke den verste effekten…

Internasjonalt har det de siste ukene vært mye oppmerksomhet om LK-99, en Sør-Koreansk superleder-oppfinnelse som visstnok skal kunne lede elektrisitet uten motstand, attpåtil i vanlig romtemperatur. Fysikere i Sør-Korea hevder å ha holdt på i 24 år og det er ingen tvil om at dette vil være en viktig disruptiv oppdagelse – hvis den viser seg å være ekte. Problemet er at ingen andre forskere har klart å reprodusere superleder resultatet fysikerne hevder å ha fått til. Vårt poeng er at om dette lykkes, vil mye bli langt enklere og billigere. Vi snakker om en mulig revolusjon i områder som magnetisk levitasjon, kjernefysisk fusjon og energiutvinning. Du kan se mer om LK-99 her.

Samtidig kommer nyheten i anerkjente The Telegraph om at forskere tror de kan nærme seg en ny femte naturkraft. De fire kjente er for øvrig gravitasjonskraften, elektromagnetisme, samt svak og sterk kjernekraft, og vi vet alle hvor viktige disse fire er. Den potensielle oppdagelsen kom etter at et eksperiment bekreftet den særegne vinglingen til en subatomær partikkel kalt en myon, noe som tyder på “en ukjent partikkel eller kraft”. I Norge har nyheten druknet i flommen, men her implikasjonene om mulig enda større…

Mer data vil være nødvendig for å bekrefte funnene, men hvis de blir verifisert, kan det “markere begynnelsen på en revolusjon innen fysikk”, sier BBC.

I USA har Ralph Lauren denne uken lansert sine nye Polo P-Wing sko, en av mange ukentlige lanseringer, men denne lanseringen er litt unik. Her snakker vi om en fysisk sko som er en kopi av en sko brukerne av det kjente dataspillet Fortnite har kunnet kjøpe digitalt siden i fjor. Et tidlig eksempel på at kjente merkenavn har begynt å eksperimentere med Metaverse som en kanal for å teste nye innovative produkter og tjenester. Som vi har skrevet tidligere ser vi en trend der skillelinjene mellom den virkelige fysiske verden og virtuelle digitale verdener forsvinner – det nye ordet er fygital” – like godt å lære det med en gang 🙂

I USA har også noe så tradisjonelt som et kirkebryllup gjennomgått en aldri så liten innovasjon denne uken. 28 år gamle Ivy Jurgensen ble fulgt frem til alteret av intet mindre enn 15 menn som alle hadde hjulpet henne på veien til å bli gifteklar. Ingen dårlig erstatning når pappaen sitter i fengsel, men det kan umulig bli lett å være ektemann når 15 “reservepappaer” skal ha sine meninger.

Vi ønsker de begge to lykke til og minnes ektemannen som kom hjem til sin kone og sa at han hadde lært på jobben at det var viktig å omfavne sine feil. Hun ga ham en stor klem 🙂

Mens vi er inne på det geistlige bør vi nevne at Pave Frans denne uken føyde seg inn i rekken av sentrale personer som advarer mot kunstig intelligens og AI teknologiens skyggesider. Han pekte på viktigheten av at teknologien benyttes på en ansvarlig måte for å tjene menneskeheten. Det bør vi alle håpe på!

Ukas innovasjonsblomst går til forskerne som jakter på nye innovasjoner som bringer verden fremover. Vi håper de deler blomsten med arrangørene av Arendalsuka, som nå gjør seg klare for å ta i mot tusenvis av endringsagenter og lobbister som til uka setter hverandre i stevne i sørlandsbyen som i fire dager fungerer som landets største tenketank. Ta turen om du ikke har vært der, alle foredrag og paneldebatter er gratis og det hele er både kaotisk og temmelig sjarmerende når sant skal sies.

Happy Friday og riktig god helg!

Arendalsuka 2023: Her er høydepunktene!

INNOMAG Newsroom

11. august 2023

Hvert år transformeres den idylliske sørlandsbyen Arendal en uke i august til en pulserende møteplass for politikere, lobbyister og engasjerte borgere under Arendalsuka. Dette året markerer den 11. utgaven av arrangementet, som har gått fra å være en enkel etterligning av svenskenes Almedalsveckan på Gotland til å bli Norges kanksje fremste politiske happening.

Arendalsuka er mye mer enn bare debatter og samtaler – det er en arena som tvinger beslutningstakere til å stå ansikt til ansikt med spørsmål og krever klare svar. Denne intense utvekslingen av ideer gjør Arendalsuka til et sted der ordene blir satt på prøve, og politiske løfter blir gjort ansvarlige.

Årets utgave av Arendalsuka har også omfavnet den digitale tidsalderen, slik at deltakere kan ta del i arrangementene både fysisk og virtuelt. Denne hybridopplevelsen gir en bredere deltakelse og engasjement.

Her er noen av høydepunktene under årets Arendalsuka:

16:30 – 17:30: [Standard Norge, Tekna] Har kommunene kontroll på sin digitale sikkerhet?

21:20 – 23:00: Partilederdebatt – direktesendt på NRK

Dette er kun noen få av svært mange foredrag, debatter og innlegg, – og det er helt umulig å rekke over alt, men på www.Arendalsuka.no har de i år vært flinke til å legge ut det meste som skjer.

Del gjerne dine egne anbefalte debatter i kommentarfeltet nedenfor, og la oss sammen feire demokratiets muligheter til å bli smartere sammen og heie på de gode engasjerende dialogene under Arendalsuka 2023!

Aker Biomarine med ny Aion-avtale

INNOMAG Newsroom

11. august 2023

Brukte sekker blir til 3000 paller med den nye Aion-avtalen mellom Aker BioMarine og AION som baner vei for økt bærekraft og sirkulærøkonomi.

Avtalen, den største i Aions historie, bruker overskuddsprodukter til å lage plastpaller, og bidrar til et kretsløp som reduserer utslipp og avfall. Dette partnerskapet, som ble signert i juni og trer i kraft høsten 2023, markerer et viktig skritt mot en mer miljøvennlig og effektiv fremtid.

Pallene skal i første runde lages av store produktsekker som er til overs fra AkerBioMarines offshoreproduksjon.

-Med denne avtalen får vi våre oppbrukte produktsekker inn i nye verdikjeder. Avfall er verdier på avveie, nå får vi satt avfall inn i et sirkulært system i en mye større skala enn vi har gjort tidligere. Det er starten på en spennende reise for både Aker BioMarine og AION, og vi ser frem til å fortsette vårt samarbeid for å fremme en mer bærekraftig og sirkulærøkonomi, sier Matts Johansen, administrerende direktør Aker BioMarine.

Reduserer avtrykket

-Med denne avtalen viser Aker BioMarine det perfekte eksempel på hvordan en kan utnytte sitt eget plastavfall for å dekke materialebehovet for andre plastprodukter i sin egen verdikjede; en modell som sparer reduserer utslipp og kostnader for selskapet, sier Eirik Seljelid, administrerende direktør i AION.

En plastpall kan holdes i omløp i cirka ti år før de smeltes om igjen til nye paller. Pallene blir en del av et sirkulært kretsløp, det vil si at de gjenvinnes og benyttes i produksjon av nye paller minst 10 ganger. Dette gir et betydelig lavere utslipp enn engangstrepaller.

Kjernen i Aion

AION ble etablert i 2020, og startet med Aker BioMarines arbeid med sirkulering av eget plastavfall.

-Det å generere ressurser ut av plastavfall og skape lukkede, sporbare sløyfer, er kjernen i AION. Vi er veldig fornøyde med å få muligheten til å levere sirkulære løsninger, inkludert produkter, til Aker BioMarine, sier Seljelid.

Lukkede og sporbare sløyfer vil si at det er full kontroll på materialene som går inn i pallene og produktene gjennom hele livs-syklusen. Når produktene returneres for gjenvinning «lukkes» sløyfen ved å bruke det igjen inn i samme produkt. Ved hjelp av selskapets digitale plattform, AION LOOP, spores materialene gjenvinning og produksjon.

-Det finnes ingen enkelt løsning for å skape en sirkulærøkonomi for plast, så vi trenger aktører som Aker BioMarine som tør å grave dypt og utvikle sine egne lukkede sløyfer for å redusere deres plastavtrykk og ta ansvar for deres rolle i en mer ressurseffektiv fremtid, sier Dr. Susie Jahren, Chief Circular Product Officer i AION.

Avtalen er den største AION har inngått så langt, og bygger videre på erfaringer med tidligere piloter med for eksempel Bremnes og Skretting. Lignende paller er i dag under pilotering og testing i frakt mellom Houston og Montevideo.

Nå skjerpes klima- og Miljøkravene i offentlige anskaffelser

INNOMAG Newsroom

11. august 2023

Etter mange år med prat skjerper regjeringen nå kravene for å prioritere klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Med årlige offentlige utgifter på rundt 740 milliarder NOK (SSB 2023), kan dette være et grep som monner…

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.

Viktig marked for næringslivet

En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å omstille norsk økonomi. I næringspolitikken har vi blant annet økt bevilgningene til grønne prosjekter og innført et nytt prinsipp om at alle bedrifter som får støtte fra virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi har også sørget for at Norge er det første landet i verden som forventer at de statlige eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen, sier Vestre, og legger til:

– Nå følger vi opp med nasjonale klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Når det offentlige handler varer og tjenester for om lag 740 milliarder kroner årlig, er dette helt klart et kraftig verktøy, sier Vestre.

Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Oppnevnt lovutvalg

Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.

Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.

Faktaboks: Innholdet i endringsforskriften

De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
Regelendringene trer i kraft 1. januar 2024.

Faktaboks: Offentlig høring

Nærings- og fiskeridepartementet sendte tre ulike forslag til nye bestemmelser om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på høring 8. desember 2022,
se Offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser – regjeringen.no.
Vedtatte endringer baserer seg særlig på forslag 3 i høringen, som hadde størst oppslutning blant høringsinstansene. I de vedtatte forskriftsendringene er imidlertid klima- og miljøeffekten avgjørende for oppdragsgivers valg av virkemiddel. I tillegg innføres det en begrunnelsesplikt, som vil gi mulighet til å følge opp bruken av bestemmelsen fremover.

Norsk IT nestor runder 90!

Truls Berg

11. august 2023

For noen uker siden feiret eiendomsbaron Olav Thon 100 år, og nylig feiret Rolling Stones frontfigur Mick Jagger 80. De er begge verdt å feire, men jeg våger likevel påstanden om at 90-årsjubilanten Lars Monrad-Krohn for oss IT-infiserte endringsagenter har betydd langt mer for norsk IT utvikling. Alltid visjonær, alltid positiv og ikke minst alltid nyskjerrig og raus overfor oss yngre IT ledere som hadde gleden av å komme bak i hans skispor.Slikt bør feires!

Lars Monrad-Krohn var den drivende kraft bak etableringen av Norsk Data i 1967 og grunnla senere også IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR og var med det en av Norges første IT seriegründere. En hel generasjon nordmenn har klatret inn i IT bransjen etter at Norsk Data måtte gi opp, men for oss som beveget oss famlende inn i EDB bransjen på den tiden da hullkortene ble byttet ut med disketter og minimaskiner var Norsk Data’s himmelferd en øyeåpner og mulighetsskaper og Lars var lenge den visjonære lederen.

Norsk IT bransje ville ikke vært den samme uten Norsk Data’s viktige bidrag, og det er ikke få norske IT selskaper som vokste opp i ruinene av det vennegjengen skapte under Lars Monrad Krohn, Per Børge, Rolf Skår og Terje Mikalsens ledelse.

Jubilanten bør i like stor grad feires fordi han aldri har fremstått som høy på pæra og alltid har vært positiv til å stille opp både for gründere og for IKT Norge, Dataforeningen og NorBAN. I stedet har han entusiastisk stilt opp hver gang vi har bedt ham bidra, og rådene jeg har fått både som styremedlem i IKT Norge styret, styreleder i Dataforeningen og styrekollega i NorBAN har uten unntak vært preget av klokskap og innovasjonskraft, og som oftest med et herlig glimt i øyet.

90 års jubilanten har på samme måte som Olav Thon pekt nese til en tradisjonell pensjonisttilværelse. I stedet har han fortsatt å øse av sin kunnskap og det sier mye om hans positivitet og pågangsmot at han i en alder av 69 år ble utnevnt til professor II ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Vel vitende om at jubilanten selv ikke synes 90 er noe å skryte av håper jeg likevel så mange som mulig blir med på en rungende gratulasjonshilsen til en av de virkelig visjonære IT-industribyggerne våre.

Gratulerer med de 90 første, Lars!

Om kvinneforakt, 47 000 år gamle krabater og kulturkræsj!

Truls Berg

4. august 2023

August er her og ikke før vi hadde bladd om til ny måned så banket verdens “overshoot- dag” på døren. Ingen dag å feire, men så absolutt en viktig dag verdt å være oppmerksom på. The World Overshoot Day innebærer nemlig at vi allerede har brukt opp jordas ressurser for i år.

Overshoot betegner vel også debatten rundt Trygve Hegnars karakteristikk av norsk kvinnefotball som dårlig. Hans påstand om at noen av Norges landslagspillere oppfører seg som primadonnaer etter forrige ukes utblåsing fra Caroline Graham Hansen blir møtt med en bredside uten like fra fotballpresident Lise Klaveness som stempler Hegnars kritikk for regelrett kvinneforakt.

Vi besitter ingen utpreget fotballekspertise, men synes det nærmer seg hets når Finansavisens uredde redaktør stemples som kvinnefiendlig milliardær og av LO leder Peggy avfeies som en dinosaur. Vi vet at vår redaktørkollega Trygve Hegnar er tøff nok til å tåle kritikk, men her fortjener både Lise Klaveness og LO sjefen Peggy Hessen Følsvik rødt kort for en retorikk som til de grader går etter mannen og ikke ballen. Trygve Hegnar blir 80 år i oktober og fortjener respekt for at han fortsatt står på, ikke lavmålsretorikk a la dette!

Det tok ikke Caroline Graham Hansen mer enn 12 timer å innse at hun hadde gått noe langt i sitt TV intervju, – vi håper fotballpresidenten og LO sjefen innser at en unnskyldning overfor Finansavisens redaktør er på sin plass like raskt.

Hvis ikke risikerer vi å ende med en debattkultur der enhver kritikk av kvinnefotballen møtes med kulturkræsj, karakterdrap og kvinnekampslagord, – og det vil skade fotballen uansett kjønn, kvalitetsnivå og kampvilje!

Samtidig er det åpenbart at kvinnefotballen er i rivende utvikling, og selv i USA våkner man nå opp til vår form for fotball. Den amerikanske kvinnelandslagskampen mot Nederland var forrige ukes mest sette TV-program i USA og søndag møter de Sverige til en spennende kamp. En kamp mer enn 6 millioner amerikanere forventes å følge.

Samtidig som Trygve Hegnar og andre morgenfugler ser norske fotballkvinner spille VM i New Zealand, heier mange på neste generasjons stjerner på Norway Cup i Oslo området. Årets turnering er den største noensinne, med 2350 lag påmeldt, fra 30 forskjellige land. Noe av det vakre med fotball er lagfølelsen, og det hjelper ikke å være verdens beste om man ikke har et godt lag rundt seg. Vi håper derfor både landslagspillere og unge håpefulle spillere tar til seg denne lille godbiten fra den sjarmerende Ted Lasso serien på Apple TV;

“I think that you might be so sure that you’re one in a million, that sometimes you forget that out there you’re just one in 11.”

Mens vi i Norge krangler om fotball, flom og fare for styrtregn, har internasjonale forskere klart å gjenopplive en liten rundorm (en såkalt nematode) som har ligget i dvale under 40 meter is i Sibir i omtrent 46 000 år. Dette ifølge en studie publisert denne uken i tidsskriftet PLOS Genetics – noe som øker frykten for at flere farlige organismer kan dukke opp når klimaendringene varmer opp jordens permafrost-områder. Vi kan la oss imponere over hva forskere og innovative endringsagenter kan få til, men samtidig må vi også innse at vi risikerer å vekke til live sykdommer som går Hollywood’s verste skrekkfilmer en høy gang. Hvis du er ukjent med nematoder kan vi nevne at det finnes over 15 000 arter, og målt i biomasse er disse små krabatene muligens den vanligste typen dyr på planeten. Du kan lese mer om dette her...

Vi nevnte Hollywood, og mens mange flokker til kinoene for å se Barbie og Oppenheimer som vi skrev om i forrige uke, streiker skuespillerne og alle de bak kameraene i filmmetropolen. Delvis for bedre lønnsvilkår, men interessant nok også fordi de er redde for at den økte bruken av kunstig intelligens i film- og TV-produksjonen vil redusere behovet for ekte fagfolk. En problemstilling de fleste yrker vil møte i tiden fremover. Nå er jo ikke Hollywood-studioene akkurat kjent for å fare pent med alle sine ansatte, og selv stjernene får sine pass påskrevet. Vi minnes den amerikanske komikeren Groucho Marx som beskrev “bruk og kast” mentaliteten i filmbyen slik;

In Hollywood, brides keep the bouquets and throw away the groom.

Enhver endringsagent som har brukt sommeren til å teste ut noen av de nye AI-verktøyene innser at de streikende filmfolkene har et poeng, og midt under streiken går både Netflix og Disney nå ut og søker etter flere AI-eksperter. Mon tro hva LO sjef Peggy Hessen Følsvik ville kalt slik…

Som våre lesere vet er det ikke noe nytt at virtuelle AI-genererte influencere som Lil Miquela og Shudu henter store beløp gjennom avtaler med motegiganter som Dior, Calvin Klein, Chanel og Prada. Lil Miquela har over 2,7 millioner Instagram følgere og anslås å tjene 120 millioner norske kroner i år. Vi tror vi kun har sett starten på en trend der AI-genererte influencere seiler opp som billigere, bedre og mer bærekraftige «påvirkere», også her hjemme. Coop Prix’s dovendyr er et tidlig norsk eksempel på dette, selv om vi sliter med å forstå hvorfor matvarekjeden indirekte velger å sammenligne sine stamkunder for dovendyr. Uansett, i tiden fremover vil linjen mellom det som er ekte og det som er datagenert hviskes ut. Et kulturkræsj av dimensjoner, – og vinnerne vil være de som lærer seg å leve med endringene.

“The pessimist complains about the wind. The optimist expects it to change. The leader adjusts the sails.”- John C. Maxwell

Ukas innovasjonsblomst går til Trygve Hegnar, fordi han fortsetter å utfordre med sine daglige ledere i Finansavisen. Vi er ikke alltid enige, men mener det er under beltestedet å bruke kvinnekort og alder mot en av landets ledende samfunnsdebattanter. Som den franske forfatteren Voltaire sa for mange år siden «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det».

Happy Friday og riktig god helg!

Kultur for endring, Annicken Day til Innovasjonsdagen 23

INNOMAG Newsroom

4. august 2023

Ukens lederintervju er med Annicken R. Day, gründer av Corporate Spring, global kulturstrateg, og bestselgende forfatter.

Første gangen vi i InnoMag så deg på scenen var i 2005. På den tiden var du Chief Culture Officer for videokonferanseselskapet TANDBERG, og jeg husker godt hvordan du snakket om at kultur spiser strategi til frokost. 5. september kommer du til Norge for å tale på Innovasjonsdagen 2023. Nå handler det om «Kultur som strategi for vekst». Betyr det at kultur og strategi nå spiser frokost sammen?

-Haha, ja det kan man si! Jeg snakket i mange år om viktigheten av å vektlegge kultur, og ikke bare fokusere på strategier, for en strategi har en liten verdi om organisasjonen ikke har evne til å gjennomføre den. Og det er der kulturen kommer inn, det handler om hvordan man gjør ting, samarbeider og løser problemer. Kultur er de (ofte) uskrevne reglene som får ting til å skje… eller ikke. Mens utsagnet «kultur spiser strategi» fortsatt er like relevant, så sier uttrykket ikke noe om hvordan man faktisk jobber med den i praksis. Og det er her jeg vet mange selskaper sliter. De synes kultur er viktig, men vet ikke hvordan de skal påvirke den. Jeg har jobbet med den praktiske siden av kulturbygging i over 20 år, og det er blant annet dette jeg skal snakke om på Innovasjonsdagen.

Du har jo bred erfaring fra det internasjonale næringslivet og har flere år jobbet i Silicon Valley, både for Cisco og i ulike startup-miljøer. Hva mener du er den største utfordringen selskaper har når de prøver å bygge kultur?

-Jeg ser 3 store utfordringer.

Mange tenker fortsatt at kulturfokus er noe som er «nice to have», og nevner det i samme åndedrag som pingpong bord, gratis lunsj og firmafester. Det er for meg et tydelig tegn på at man ikke har skjønt det. Ansatte-goder er kjempebra. Det viser at man setter pris på sine medarbeidere og i mange tilfeller får folk til å trives bedre i hverdagen. Men det er ingen forskning som viser direkte sammenheng mellom goder og langvarig engasjement, samarbeidskultur, innovasjon eller produktivitet. Å ha et strategisk fokus på kultur derimot, har direkte påvirkning på ansattes engasjement, innovasjonskraft, bunnlinje og aksjeverdi i følge studier fra blant annet Gallup, MC Kinsey og Harvard Business School.For å lykkes bør man skifte fra å tenke på kulturfokus som «nice to do» til «need to do.»
Den andre utfordringen er at «nå skal vi bygge kultur» er en ganske meningsløs ambisjon dersom man ikke er klar på hva slags kultur man ønsker og trenger. Kultur er ikke en frittstående faktor som står på siden av selskapets visjon, strategier og målsettinger. Vil dere gjøre noe ingen har gjort før? Da må dere bygge en sterk innovasjonskultur der folk oppfordres til å tenke nytt, ta risiko, feile og lære fort. Vil dere utvikle og selge en tjeneste som står for presisjon, kvalitet og bunnsolid sikkerhet? Da bør andre verdier ligge til grunn enn i en typisk prøve-og-feile entreprenørkultur. Det handler om å fremelske verdier som støtter opp om visjonen.
Den tredje utfordringen er at mange ledere anser at kultur først og fremst handler om hva slags verdier de ansatte skal leve etter, men at det samme ikke gjelder dem selv. Dette fungerer like dårlig som foreldre-filosofien «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Ledere former kulturen gjennom sine holdninger og adferd, hva de belønner, anerkjenner og prioriterer. Å bygge kultur gjennom ord, men ikke handling fungerer ikke. Kulturen er hva man GJØR, ikke hva man sier.

Så hva anser du er den mest effektive måten å gjøre kultur til en strategi?

-Min erfaring er at når man engasjerer organisasjonen i kulturbyggingen så skaper man et mye sterkere fundament, bedre forståelse, mer eierskap og større lojalitet til kulturen enn om ledelsen velger å bare tre visjon, verdier og kultur over hodene på de ansatte. Om man er et lite selskap er det enkelt, og om man er en stor organisasjon kan man gjøre dette med en «Teams-of-Teams» tilnærming, der man først engasjerer selskapets ledere, og at de siden tar ansvar for å engasjere sine egne team i prosessen.

Da jeg jobbet i Tandberg og Cisco utviklet teamet mitt og jeg en effektiv kulturbyggings prosess som var med å bidra til at begge selskapene ble kåret til Best Place to Work flere ganger. Da jeg startet konsulentselskapet Corporate Spring for 11 år siden, tok jeg med meg disse erfaringene og utviklet The Corporate Spring Model™ en holistisk modell som er et effektivt verktøy for å jobbe metodisk og strukturert med å bygge engasjerte, høypresterende kulturer som hjelper deg med å nå dine forretningsmessige målsettinger.

Kan du gi noen eksempler på selskaper som har lykkes med å implementere denne tilnærmingen til kulturbygging?

-Etter at jeg sluttet i Cisco for 11 år siden har vi fortsatt å ha de som kunde, og flere av deres globale team har metodisk jobbet med Corporate Spring modellen over flere år. Det har vist seg at de teamene som har iverksatt Corporate Spring Modellen er blant de topp 10% mest engasjerte teamene i Cisco. Med tanke på at Cisco nettopp ble kåret til The World’s Best Place to Work så er vi veldig stolte av disse resultatene. Et annet selskap jeg har lyst å nevne er det spennende, norske grønne energi selskapet Kyoto Group som vi har hatt gleden av å jobbe med siden oppstarten. Administrerende direktør Camilla Nilsson har uttalt at kulturen i selskapet er det som er skaper forutsetningen for selskapets vekst og suksess. Ledergruppen i selskapet jobber engasjert og metodisk med å bygge en kultur som støtter opp under selskapets ambisiøse målsettinger, og lykkes veldig godt med det.

Dette høres jo veldig spennende ut Annicken. Så hvordan kan våre lesere og medlemmer lære mer om strategisk kulturbygging fra deg?

-Vel, først og fremst håper jeg mange kommer på Innovasjondagen den 5. september hvor jeg er en av hovedtalerne. For øvrig, den 7. september skal jeg holde en 1-dags Executive Workshop på Epicenter der jeg vil gå mer i dybden på tematikken og dele konkrete verktøy og strategier som deltakerne kan bruke for å jobbe strategisk med kultur i egen organisasjon og selskap.

På vegne av alle oss som følger deg så virker du både veldig inspirert og ekte, nylig flyttet du også fra California til Toscana. Hva fikk deg til å ta det valget?

-Jeg forsøker alltid å lytte til min indre stemme og hjerte. Etter flere herlige år i California fikk jeg i fjor en kreftdiagnose som satte livet, og hele følelsesregisteret litt på hodet og påminte meg om at livet er skjørt og kort og det gjelder å leve det fullt ut mens man gjør det. I 30 år har jeg hatt visjonen og drømmen om å bo i Toscana og plutselig innså jeg at «en gang» er

NÅ, så jeg pakket sammen livet mitt i California og bestemte meg for å gjøre det jeg så lenge har drømt om. Og nå er jeg her!

Åpner dette for workshops også i Toscana?

Det stemmer! Fra høsten av kommer jeg til å holde flere workshops i Toscana, eller «camps» som vi kommer til å kalle det. Jeg ønsker å skape et konsept der deltakerne, enten de er enkelt individer, team eller ledergrupper kommer sammen i et fantastisk miljø som inspirerer til å nyte livet, oppfordrer til refleksjon og gode diskusjoner, frigjør kreativitet og påbegynner prosessen å skape noe konkret og varig som de kan ta med seg hjem og jobbe videre med.

De som synes dette høres interessant ut er velkomne å melde seg på nyhetsbrevet vårt på www.happylifehappywork.com eller ta kontakt med meg direkte for mer informasjon, avslutter Annicken sprudlende og full av energi.

Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Annicken vil holde et keynote innlegg på vår konferanse INNOVASJONSDAGEN 2023 den 5. september. Se mer om denne konferansen her.

Du kan også melde deg på Annicken’s Executive Workshop, “Culture as Strategy for Growth” som vil arrangeres på EpiCenter, Oslo, 7. september her: https://www.corporatespring.com/executive-workshop

Trenden er klar – mobilen foretrekkes i økende grad!

INNOMAG Newsroom

4. august 2023

Halvparten av oss foretrekker nå å bruke mobilen når vi netthandler. Mobiltelefonen blir i økende grad også foretrukket som betalingsmetode i fysisk butikk.

Klarnas globale kvartalsvise shoppingundersøkelse, Shopping Pulse*, undersøker handlevaner og preferanser i 18 store vestlige markeder. I Norge går mer enn en tredjedel av all netthandel gjennom de mer enn 13 000 norske nettbutikkene som benytter seg av deres betalings- og shoppingløsninger.

Hele 49 prosent sier nå de foretrekker å netthandle med mobilen. Det er en økning på 40 prosent fra samme periode i fjor.

– For første gang i Norge ser vi nå at mer enn halvparten av alle kvinner (56 %) helst velger mobiltelefonen når de skal netthandle. Mobilen blir også foretrukket av mer enn halvparten i alle aldersgruppene, bortsett fra de som er over 59 år. Det er noe nettbutikkene absolutt bør ta hensyn til når de utvikler sine løsninger, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Fire av ti nordmenn foretrekker fremdeles å netthandle fra datamaskinen, mens en av ti (11 %) helst bruker nettbrettet.

I USA har den generelle veksten i digitale kjøpere stagnert og den forventes i følge CES å stige med mindre enn 2 % per år frem mot 2027 – og nesten alle nye digitale kjøpere vil komme fra Gen Z. Antallet deres vil øke fra 45,5 millioner i 2023 til 61,1 millioner i 2027. Og kjøpekraften deres vil selvsagt også øke etter hvert som flere Gen Z’ers slutter seg til arbeidsstyrken.

Flere foretrekker å bruke mobiltelefonen til betaling i fysisk butikk

Selv om Klarnas siste kvartalsundersøkelse viser at fysiske kort fremdeles er den betalingsmetoden flest nordmenn foretrekker å betale med i fysisk butikk (56 %), øker også bruken av mobiltelefon til betaling – fra 23 prosent i andre kvartal 2022 til 26 prosent i andre kvartal 2023. Det gjelder spesielt blant 18-26 åringer, hvor hele 40 prosent nå foretrekker å bruke mobiltelefonen til dette.

Bruken av mobiltelefon til betaling i fysisk butikk står klart sterkest i Australia (41 prosent) og USA (38 prosent,) men også i Sverige oppgir langt flere at de foretrekker å bruke mobilen til å betale enn i Norge (36 prosent.)

Bare en av ti nordmenn oppgir at de foretrekker å betale med kontanter i fysisk butikk. Det er den laveste andelen i samtlige av de 18 landene i undersøkelsen. Landene hvor flest foretrekker å handle med kontanter er Østerrike (41 prosent) og Tyskland (40 prosent.)

Handler like ofte på nett som i fjor

Ifølge undersøkelsen handlet nordmenn omtrent like hyppig på nett i andre kvartal 2023 som i samme periode i 2022. Mens 24 prosent oppga de handlet ukentlig eller oftere på nett, er den tilsvarende andelen som handlet i fysisk butikk på 74 prosent. Mens de viktigste fordelene med å netthandle fremfor handel i fysisk butikk er muligheten til å sammenligne priser og finne lavere priser, er fordelen nordmenn trekker frem ved fysisk butikk bedre sosial interaksjon og kundeservice.

– Spesielt når det gjelder netthandel har vi sett en økt bruk av vår prissammenligningstjeneste, som nå finnes både i Klarna-appen og på våre nettsider. Dette viser at nordmenn som netthandler, ofte gjør dette for å finne de laveste prisene Tjenesten gjør det enkelt å finne lavest mulig pris og sammenligne produkter både på pris og egenskaper. Den søker dessuten automatisk opp rabattkoder på kjøpene du ønsker å foreta, sier Elvestad.

Mer optimistisk på vegne av egen økonomi

Klarnas kvartalsvise undersøkelse viser også at nordmenn generelt ser mer positivt på sin egne personlig økonomi fremover – både sammenlignet med første kvartal i år og samme kvartal i 2022. Nå mener 37 prosent av de spurte at deres privatøkonomi vil se bedre eller mye bedre ut om ett år. Tilsvarende andel i årets første tre måneder var 34 prosent, mens den var 35 prosent i samme periode i fjor. Menn og de i aldersgruppen 18-26 år er mest optimistiske.

Mens 11 prosent mener økonomien deres vil bli forverret om ett år fra nå, oppgir nesten halvparten (47 %) at de tror den vil være uendret.

DNB – langt fremme på innovasjonsområdet!

INNOMAG Newsroom

4. august 2023

Mange i Norge tenker ikke på banker som spesielt innovative, men realiteten er at DNB lenge har vært blant de mest innovative virksomhetene her til lands. De har til og med stukket av med flere priser for sin innovasjonsevne.

Banken har også en egen innovasjonsenhet med spesialister som hjelper hele banken med å utvikle nye innovative og brukervennlige produkter og tjenester. Vi tok derfor og inviterte oss på besøk til Kristin Riise som leder arbeidet med innovasjon i DNB og innehar tittelen Executive Vice President, head of innovation i storbanken.

Vi satte oss ned med Kristin Riise og Yngvar Ugland, to av nøkkelpersonene i DNB’s innovative satsning. Sørlendingen Yngvar Ugland, er som mange har fått med seg divisjonsdirektør for New Tech Lab i banken. Det tar ikke lang tid før vi forstår at de to både snakker og spiller særdeles godt sammen.

I hvilken grad oppfattes innovasjon som sentralt i DNB?

-Vi i DNB har allerede i mange år jobbet bevisst og systematisk med innovasjon langs mange akser. I banken begynte vi tidlig med å definere innovasjon som en prosess, og i mangel av gode rammeverk utviklet vi vårt eget basert på beste praksis hos andre, smiler Kristin og utdyper

-DNB Way of Innovation sikrer oss et rammeverk og en strukturert tilnærming med bruk av anerkjente metoder og verktøy som har gjort det enklere å innovere raskere, og vi har en rekke tverrfaglige team som jobber med digitalisering og andre innovative prosjekter. Når vi inkluderer de som lager nye løsninger i våre digitale kanaler, snakker vi om i størrelsesorden mange hundre 200 medarbeidere, så innovasjon anses definitivt som en kjerneaktivitet i DNB i dag.

-I tillegg har vi jo vår satsning på det jeg kaller Moonshots, vårt lille team på 9 medarbeidere som fokuserer på slikt som er ordentlig disruptivt og langt fremme, – og som sannsynligvis ikke blir relevant i det hele tatt. Ingen feiler så mye og ofte som oss, smetter Yngvar inn før han legger til:

-Ikke glem at det å feile tidlig ofte kan være vel så lærerikt som det å lykkes.

Hvor åpen er DNB’s innovasjonstilnærming?

-Jeg vil hevde at vi er svært åpne på mange felt, som kjent arrangerer vi årlig NXT som en møteplass for gründere og investorer, – og denne satsningen har vi nå også tatt regionalt. I tillegg har vi etablert et eget ventureselskap for selv å kunne investere i startups som utvikler løsninger som kan være interessant for banken og i neste omgang bankens kunder. Vi samarbeider også med StartupLab her i Oslo og er godt fornøyd med den muligheten dette gir oss til å interagere med dyktige gründere og deres hjelpere.

Sammen med har vi et eget StartupLab DNB NXT akseleratorprogram hvor også Vipps og Fremtind deltar, og dette bidrar til at vi blir bedre på innovasjon, og møter mange attraktive oppstartsselskap. DNB har jobbet tett med flere av selskapene i labben, og har endt opp med flere verdifulle samarbeid og partnerskap, som Celsia og Kvist. I år er det syvende gang vi arrangerer akselleratoren som viser at dette er verdifullt.

DNB også etablert et lite Palo Alto-kontor i Silicon Valley, for å utforske nye teknologier som kan bli banebrytende innenfor bank og finans, og sist, men ikke minst viktig er vi også medlemmer av Open Innovation Lab of Norway, som også byr på mange nyttige møtepunkter og nye perspektiv på innovasjon som fag, utdyper Yngvar.

Folk flest oppfatter kanskje ikke banker som spesielt innovative, hva tenker dere om dette?

-Tja, vi tror det beror på manglende innsikt i alt som skjer hos oss. Vi i DNB jobber mye og bevisst med innovasjon og da tenker vi både inkrementell innovasjon i våre digitale kanaler og mer disruptiv innovasjons som da vi ga deltagerne muligheten til å kjøpe digital kunst med vår egen digitale valuta.

La meg også trekke frem samarbeidsprosjektet vi har gjort med Casi som har resultert i en komplett bilabonnement-løsning til bilfabrikanter, forhandlere og andre mobilitetsaktører.

Noe mer her

Vi har investert i og inngått samarbeid med teknologiselskapet Casi og sammen etablerer vi også et selskap som skal bistå tilbydere av bilabonnement og andre flåteeiere med operasjonelle tjenester som logistikk, service og hjulskift. Det vil hete Nordic Mobility Services og ha nordisk tilstedeværelse.

Det er forventet at bilabonnementet vil ta betydelige markedsandeler i bilbransjen i årene som kommer.

– Vi har merket økt interesse og etterspørsel fra bilbransjen og mobilitetsaktører om bilfinansiering med støtte for bilabonnement. Med dette partnerskapet posisjonerer vi oss for den økende trenden innen bilhold, nemlig fra «eie til leie».

DNB overtar også iMove, som er Casis egen bilabonnementstjeneste, og vil fortsette driften for dagens kunder.

-Vi jobber i agile teams og er ikke redd for å lansere løsninger tidlig. Selv om det er en stund siden er både Vipps og Covid- kompensasjonsløsningen som ble utviklet på knappe tre uker gode eksempler på hvor mye raskere denne arbeidsmetodikken skaper noe som fungerer, selv om det fortløpende må videreutvikles og justeres smiler Kristin.

Hvilket forhold har dere til den kommende ISO 5600 standarden?

– Vi har jo bygget vårt metodeverk og innovasjonsprosess over mange år, og slik jeg oppfatter det er det mye av den samme tankegangen som ligger til grunn for ISO 56002 og vi evaluerer og forbedrer vårt metodeverk kontinuerlig og er opptatt av å lære fra andre.

Blant de høyeste forbrukene i Europa

Ressursknapphet

Forutsigbare forsyningslinjer

Stor prestisje for forskerne

Skulle legge press på forlagene

Åpen tilgang et krav

Liten revolusjon som kan gi gevinster

Klimaskeptikere og kvakksalvere

Pandemien viste at vi trenger noe mer enn nye datasystemer

Anbefalinger til tiltak i rapporten

Om rapporten

Fra vondt til verre

Potensiale og Målsettinger

Mandag 14. august

Tirsdag 15. august

Onsdag 16. august

Torsdag 17. august

Reduserer avtrykket

Kjernen i Aion

Viktig marked for næringslivet

Oppnevnt lovutvalg

Faktaboks: Innholdet i endringsforskriften

Faktaboks: Offentlig høring

Flere foretrekker å bruke mobiltelefonen til betaling i fysisk butikk

Handler like ofte på nett som i fjor

Mer optimistisk på vegne av egen økonomi

I hvilken grad oppfattes innovasjon som sentralt i DNB?

Hvor åpen er DNB’s innovasjonstilnærming?

Folk flest oppfatter kanskje ikke banker som spesielt innovative, hva tenker dere om dette?

Noe mer her

Hvilket forhold har dere til den kommende ISO 5600 standarden?

Fra våre partnere