Ukas viktigste møte skjedde nok i Brussel. Anledningen var EU-toppledermøtet der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy deltok fysisk for første gang, – etter seks digitale video opptredener. Det var fremtidens Europa de diskuterer, og det var også tema på Lerchendals-konferansen i Trondheim og på bokbadet til Tor W. Andreassens nye bok i Oslo. 

Møtet i Brussel viser et forent EU som støtter aktivt opp om Ukraina i krigen de kjemper mot en stadig mer tyrannisk Putin. 50 år etter at Tomra tråkket opp bærekraftløypene er EU også på ballen i et forsøk på å svare på USA’s Inflation Reduction Act (IRA) sjarmoffensiv når det gjelder å tiltrekke seg smarte hoder og ditto grønn kapital. President Biden‘s IRA pakke utgjør den største klima- og energisatsingen noensinne, og betyr i praksis at 369 milliarder dollar vil brukes av amerikanerene for å subsidiere investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi. EU har ikke noe valg, de må svare og resultatet vil bli en konkurranse om å legge til rette for det nye og grønnere næringslivet på begge sider av Atlanterhavet. Slikt skaper både muligheter og utfordringer, men i Norge virker regjeringen fortsatt mest opptatt av å legge hindringer i veien for et næringsliv som trenger økt omstillingsevne og innovasjonskraft. Mens resten av verden forsøker å tiltrekke seg smarte hoder og intelligent kapital innfører Arbeiderpartiet og Senterpartiregjeringen forbud mot deltidsstillinger, dobling av formuesskatten og økt arbeidsgiveravgift. De fleiper med dyktige entreprenører som ser seg nødt til å flytte utenlands og bedriver aktiv selvskading.

Forstår de ikke at den mangeårige tilliten vi i Norge har høstet fordeler av nå rives raskt ned?

“Norge har alle forutsetninger for å lykkes med den grønne omstillingen”, sa NTNU’s rektor Anne Borg da hun innledet dag 2 av Lerchendalskonferansen som Tekna, NTNU og Virke samarbeider om. Så ga hun mikrofonen til næringsministeren som virker å gå på duggfriske duracellbatterier, kanskje er det derfor han sjelden lar en anledning til å promotere batterier gå fra seg.

Vi har ekstremt dårlig tid, sa han – og la til; La oss forene kreftene på tvers av offentlig og privat og mobilisere næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, samt forskningsinstitusjonene og se sammen på hvordan vi får mer ut av ressursene.

Brave ord fra en minister som vi mistenker vil vel, men som samtidig bærer sin del av ansvaret i en regjering som gjør det de kan for å skape avstand istedet for å bygge broer. Av og til blir spriket mellom de brave ord næringsminister Vestre sier og det som leveres så brutalt at det ender opp med å bli tragikomisk. Du kan forøvrig se Vestre’s tale her.

I Oslo lanserte professor Tor W. Andreassen onsdag sin nye bok “Moderne gevinstrealisering” med DNB’s Yngvar Ugland som bokbader og utspørrer, – før de i samarbeid med BEKK Consulting lanserte årets vinnere av innovasjonsindeksen som tar for seg 100 virksomheter og måler deres kundeopplevde innovasjonsgrad. I boken peker innovasjonsprofessoren på at veien til vekst går gjennom å øke innovasjonsevnen.

Som han sier det; Kvalitet er muligens inngangsbilletten til markedet, men det er innovasjon som som gir deg billetten til å forbli i markedet.

Innovasjonsindeksen 2022 ble presentert på NHHs campus i Oslo, i samarbeid med BEKK Consulting. Indeksen måler nettopp hvor innovative norske selskaper er – sett fra kundenes perspektiv. Årets vinner var uten tvil Tesla: det amerikanske bilmerket toppet både  den kommersielle innovasjonsindeksen og den sosiale innovasjonsindeksen, og er nummer fire på Digital innovasjonsindeks. IKEA mister dermed topplasseringen som de nærmest har hatt hevd på de siste seks årene, i år måtte de ta til takke med tredje plass. Andre virksomheter som er inne på topp tre-listene er Sbanken, Stormberg, Vipps, Airbnb, Netflix og Toyota.

En av virksomhetene som sårt kunne trengt oppturen innovasjonsindeksen innebar, var treningskjeden SATS. De  fikk nemlig hele 10 millioner i bot av Datatilsynet denne uken fordi de ikke har kontroll på sine GDPR rutiner. Vi mistenker at det er flere virksomheter som har sine svin på skogen her…

I USA har fotogiganten Getty Images for eksempel anlagt søksmål mot Stability AI, selskapet bak AI-kunstgenerator Stable Diffusion. Getty mener Stability AI har kopiert mer enn 12 millioner bilder for å trene opp AI motoren. De har unektelig et poeng. Det hersker liten tvil om at årsaken til at nye AI-verktøy er gode på å skape gode illustrasjoner og kunstverk nettopp skyldes at de har trent på bilder som eies av andre, – og samtykke har de brave AI-utviklerne tydeligvis ikke vært veldig opptatt av.

7 år etter at Google sjefen Sundar Pichai annonserte at Google skulle være et “AI First» selskap lanserte selskapet denne uken sin «Bard», en eksperimentell samtale-AI-tjeneste. Lanseringen vil bli stående som et utrolig klønete eksempel på at selv noen av klodens smarteste hoder kan klare å knote på måter som selv amatører ikke makter. Ikke nok med at Google ventet så lenge at Microsoft og OpenAI stakk av med all fanfaren med sin ChatGPT, til tross for at Google annonserte en lignende teknologi kalt LaMDA for to år siden. Problemet; Bard svarte visstnok feil på et av tre spørsmål i Google‘s egen reklamekampanje, – en verdig kandidat til ukas dyreste blemme. Da feilen ble oppdaget stupte nemlig Alphabet-aksjen og Googles markedsverdi falt med brutale 100 milliarder dollar.

Som vi skrev forrige uke er det Super Bowl helg i USA, – og for de av oss som ikke betaler 100.000 for å sitte ringside eller har tilgang til sendingene fra kinesiske spionballonger er det nok av muligheter via TV. Over 125 millioner amerikanere forventes å få med seg festen via direktesending, – og pauseshowet med Rihanna blir for mange et høydepunkt. Her er teksten fra hennes nr 1 hit “Lift me up” som visstnok IKKE handler om en kinesisk ballong, men den kunne jo ha gjort det…

Lift me up
Hold me down
Keep me close
Safe and sound
Drowning in an endless sea
Take some time and stay with me

Vi fikk nettopp vite at hun opptrer gratis, men siden hun allerede har rukket å bli milliardær i dollar har Rihanna sikkert regnet ut at det nok går i pluss. Det gjør for øvrig også arrangørene som forventer inntekter på 165 milliarder kroner fra mat, drikke og T-skjortesalg, så noen vinner jo uansett.

Feiring blir det og som det sies er man jo fortsatt ung dersom morgenen etter kvelden før fortsatt gjør kvelden før verdt morgenen etter 🙂

Ukens innovasjonsblomst går til NHH, Bekk consulting, professor Tor W. Andreassen og alle de som står bak innovasjonsindeksen, – en norsk innovasjon som er i ferd med å lykkes også internasjonalt og fordi den måler verdi der reelle kroneverdier rent faktisk utveksles, nemlig mellom kunder og leverandører.

Happy Friday og riktig god helg!

Sammen med en norsk- indisk næringslivsdelegasjon besøker næringsminister Jan Christian Vestre India denne uken. Besøket er næringsministerens første til Asia, etter at han tiltrådte høsten 2021.

Torsdag var rundt 70 representanter fra 40 norske og indiske bedrifter samlet i New Dehli for å diskutere samarbeid og skape nettverk.

– Tradisjonelt har norsk næringsliv vært involvert i olje og gass og maritim industri i India, men det er stadig økende muligheter og interesse innen områder som fornybar energi, både sol, vind og vannkraft, hydrogen, energilagringssystemer og sirkulærøkonomi, sier Cristian Valdes Carter, leder for Innovasjon Norges kontor i New Delhi.

India blir i 2023 verdens mest folkerike nasjon og har satt et mål om null-utslipp innen 2070. Landet er et nøkkelland for at verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen.

Målet med næringslivsdelegasjonen er å skape en arena for at norske bedrifter kan diskutere samarbeid med indiske bedrifter. Næringsminister Vestre leder delegasjonen og har hatt samtaler med den indiske energiministeren, Raj Kumar Singh, ministeren for havner, skipsfart og elver, Sarbananda Sonowal, og minister for handel og industri, Piyush Goyal, om hvordan Norge og India kan samarbeide om å løse landet store energiomstilling og behov for grønne løsninger.

– India er et enormt marked, som fortsatt er i sterk vekst. Norsk næringsliv må være med å bidra til Indias grønne omstilling og jobbe for å sikre seg markedsandeler. Det er store muligheter for norsk teknologi og norske investeringer særlig innen ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi, dette er også områder der India har store ambisjoner, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

Intensjonsavtaler

I løpet av torsdag ble det også signert en rekke intensjonsavtaler mellom norske og indiske bedrifter. Blant disse er batteriselskapet Beyonder, som signerte avtaler med to store industriselskaper i India. Den ene av disse er ReNew Power, som er Indias største fornybarselskap, som ser på et pilotprosjekt med Beyonder for å bruke deres teknologi til å øke kvaliteten på strømmen og unngå de største svingningene inn på strømnettet fra vindparker. Beyonder signerte også en avtale med Tata Consulting Services, for å se på forskjellige prosjekter både i India og andre steder.

– Dette er ledende aktører som ønsker å ta i bruk vår norskutviklede batteriteknologi som er mer bærekraftig, har raskere respons og forlenget levetid, sier CEO i Beyonder, Svein Kvernstuen.

En annen bedrift som deltar er sirkulærøkonomi-bedriften Norwegian Green Tech, som signerte en joint venture avtale med en indisk aktør for å bruke søppel til energi, der de omdanner ikke-resirkulerbart avfall til gass og biokull til oppvarming.

World Wide Wind er en annen norsk bedrift som signerte intensjonsavtale med en indisk aktør, Agency for New and Renewable Energy Research and Technology (Anert), for å bygge en flytende havvind-pilot utenfor den indiske delstaten Kerala. Bedriftens havvindkonstruksjon har et unikt design, bruker resirkulerbare materialer og er svært energieffektiv.

Blant andre selskap som deltar på delegasjonen finner vi Skyfri, Scatec, Yara, Kongsberg, Freyr, DNV, Statkraft, World Wide Wind og Seid.

På fredag fortsetter delegasjonen til Mumbai, der grønne løsninger til maritim næring står på agendaen.

India er et enormt marked, som fortsatt er i sterk vekst. Norsk næringsliv må være med å bidra til Indias grønne omstilling og jobbe for å sikre seg markedsandeler. Det er store muligheter for norsk teknologi og norske investeringer særlig innen ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi, dette er også områder der India har store ambisjoner, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Et nøkkelland for å kunne nå målene i Paris-avtalen

India er verdens tredje største forbruker av energi, og det antas at energiforbruket vil vokse mer enn noe annet lands fram mot 2040.

– India har satt et mål om null-utslipp innen 2070. India er rett og slett et nøkkelland for at verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen. India har satt ambisiøse klimamål der blant annet bruk av hydrogen vil være viktig. India trenger tilgang til teknologi, kapital og kompetanse for å akselerere sitt grønne skifte og utbygging av fornybare løsninger. Her kan norske bedrifter bidra, sier Vestre.

India har oppdatert sine klimamål. Disse forplikter India til å redusere utslippsintensiteten med 45 pst. og hente 50 pst. av elektrisiteten fra ikke-fossile energikilder innen 2030, et steg på veien for å bli klimanøytralt innen 2070.

– I lys av ambisjoner og konkrete planer om å kutte klimautslipp og behovet for grønn omstilling ser vi økende interesse for norske løsninger i det indiske markedet. I 2022 ble det tildelt kontrakter til norske selskaper innen både grønn hydrogen og grønn skipsfart, sier Carter.

Samarbeid om maritim industri

Norge og India har et langvarig og historisk samarbeid i maritim sektor. Hoveddelen av norske selskaper i India opererer i maritim sektor og energi.

– Det er fortsatt et stort potensial for samarbeid i maritim sektor, og spesielt på grønn skipsfart, grønne havner og resirkulering av skip, sier Vestre.

Fakta om Norges handel med India

• Med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker er India verdens største demokrati.
• Norges handel med India er begrenset i forhold til markedets størrelse, men har mer enn doblet seg de siste ti årene.
• I 2021 var samhandelen med varer på 18,3 milliarder NOK, en betydelig økning fra året før som skyldes kraftig økning i eksport av petroleumsprodukter. I 2022 var handelen med varer på 15,2 milliarder NOK. Nedgangen skyldes at det ble eksportert mindre petroleumsprodukter enn året før

Når den første helelektriske modellen fra Ford – produsert i Europa – ruller av samlebåndet i Køln senere i år, har også produksjonsprosessen blitt mer effektiv, bærekraftig og digitalisert. Den siste innovasjonen er åpningen av at helt nytt senter for 3D-printing.

Hele 12 høyteknologiske 3D-printere skal produsere en rekke forskjellige plast- og metallkomponenter som varierer i størrelse fra noen centimeter med vekt på bare 30 gram, til langt større deler. Den største 3D-printeren på senteret kan produsere 15 kilos deler som er opptil 2,4 meter lange, 1,2 meter brede og 1 meter høye.

– Vi produserer først og fremst verktøy og andre hjelpemidler til vår egen produksjon her. Hver enkelt del kan være helt unik, men med den samme kvaliteten, sier Fords ingeniør for 3D-print, Nurah Al-Haj-Mustafa. Deler kan være måleverktøy for å sjekke dimensjoner og feste av Ford-logoen, men også i fremtiden mer massive festekonstruksjoner for å ta i bruk roboter i produksjonen av karosseri. Komponenter til piloter og småseriebiler kan også produseres i det nye 3D-printsenteret.

Mer fleksibelt, og sparer tid og penger

3D-printing kan, i tillegg til å være fleksibelt, spare tid og penger i produksjon av små komponentvolum – opptil 80 % sammenlignet med dagens konvensjonelle støpeprosess. 3D-printing er også langt mindre materialkrevende og granulatene som ikke blir brukt, kan gjenbrukes. Ford Research and Innovation Center i Aachen i Tyskland jobber nå med et eget pilotprosjekt for gjenbruk av granulater for 3D-printing.

Ford i Køln har brukt 3D-printing i lang tid. Allerede på 1990-tallet tok ingeniørene ved Merkenich utviklingssenter i bruk 3D-printede komponenter til testbiler og prototyper. Ford satt også tidlig standarden i denne type produksjon. I 2019 produserte de for eksempel den største metalldelen som noensinne har vært produsert med 3D-printing, en aluminiumsmanifold til en Ford F-150 som ble ombygd av den drifting-legenden Ken Block som nylig gikk bort.

Ved Fords fabrikk i Valencia i Spania har et eget team utviklet en katalog med mer enn 5000 deler som kan produseres, og som løser forskjellige utfordringer i produksjonsprosessen. Bare i løpet av 2021 ble hele 20 000 deler 3D-printet.

De ansatte kan lett søke om nye verktøy og hjelpemidler

Det nye og spesielle med 3D-printsentereret i Køln er blant annet samarbeidsformen. Alle Ford-ansatte kan lett komme i kontakt med senteret via en app hvor de deler tegninger av delen de ønsker, eller beskriver hva de trenger den til.

– Vi vil ha en «start-up»-tilnærming til dette med korte avstander og lite byråkrati. Delene som de ansatte ønsker, kan raskt designes og produseres av vårt 3D-printing team, sier sjef for motorfabrikken og ansvarlig for 3D-printing senteret, Oliver Färber.

Flere deler 3D-printet for fremtidig produksjon av den nye elbilmodellen

De har allerede utviklet en dørkantbeskytter som nå testes ut i sluttmontering og kan brukes på andre arbeidsstasjoner i fremtiden. Et ergonomisk forbedret hjelpemiddel for montering av kollisjonsputer testes også. Flere deler er allerede blitt 3D-printet for den fremtidige produksjonen av den første elektriske bilmodellen som skal produseres i Køln, blant annet 1800 beskyttelsesdeler, som skal sørge for at dørene ikke blir skadet under transport til produksjonslinjen.

– Jeg er glad for at vi kan åpne vårt nye 3D-printsenter før vi lanserer vår nye elbilmodell. Dette gjør det mulig for oss å få verdifull erfaring, sier Rene Wolf, managing director, Manufacturing, Ford-Werke.

– 3D-printsenteret er ett godt eksempel på det som er vår visjon for produksjonen ved Cologne Electrification Center. Dette skal bli fremtidens fabrikk, avslutter Wolf.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet er hentet fra en pressemelding fra Ford

Så var vi allerede i februar – og uka har vist oss verdien av å holde på både mobil, vett og mikrofonstativ når det stormer som verst. Og verst denne uken har nok stormen vært for kunder, ansatte og de djerve aksjonærene i flyselskapet Flyr som slett ikek flyr mer. Uka har også bydd på to viktige utredninger og tre spektakulære kamper.

I Oslo stormer det friskt rundt Senterparti-paret Emilie Mehl og Trygve Slagsvold Vedum. La oss begynne med justisminister Emilie Mehl som etter et par runder med både klønete og uheldige unnskyldninger nå innrømmer at hun bruker Tiktok på sin tjenestetelefon. Nå er det jo ikke slik at man trenger å være verken Sherlock Holmes, Dagbladet eller Durek for å innse dette, siden justisministeren nesten daglig legger ut “bevisene” på den populære kinesiske plattformen. Vi ser ironien i at rikets presumtivt fremste forsvarer av juridisk sikkerhet stiller seg lagelig til for hogg, men sliter med å se at TikTok skal være så mye verre enn Facebook som beviselig lekker til amerikanske myndigheter, – og noe av poenget med sosiale medier er vel nettopp at andre kan se hva man bedriver?

Da synes vi det er verre med finansminister Vedum som åpenbart sliter med å forstå at Senterpartiets mildt talt sprikende uttalelser om lakseskatten denne uken medfører at lakseaksjene på børsen fyker opp og ned som de reneste jo-joene. Konsekvensen er at  milliardverdier kommer og går basert på markedets fortvilte forsøk på å tolke diverse svært forskjellige uttalelser om lakseskatten. Dette blir for dumt, – og er slett ikke en finansminister verdig.

I Bergen fortsetter maratonrettsaken mot vaktsjefen på fregatten KNM Helge Ingstad. 33-åringen er som kjent den eneste som står tiltalt for uaktsomhet i forbindelse med den famøse kollisjonen i november 2018. Slik vi oppfatter det er det åpenbart begått elendig sjømannskap om bord, men vi opplever rettsaken som grilling av en mann og dermed noe utidig bruk av felleskapets midler.

Burde ikke 5 milliarder være nok, – og siden både rederiet som eide tankskipet TT Sola og Forsvaret har godtatt millionbøter er det vel åpenbart at det er flere som anser sin opptreden den natten som lite heldig?

Kollisjonen var slik vi ser det et synlig og svært dyrt bevis på åpenbare systemfeil og manglede kunnskapsoverføring fra vaktsjefen som gikk av vakt og han som kom på, – og i stedet for å redusere farten fortsatte de idiotisk nok i 18 knops fart mot TT Sola. Spinnvill galskap, selvsagt, men det blir for dumt å legge all skyld på en mann!

Tirsdag kom også Energikommisjonens rapport som slo fast at for å sikre målet om at Norge fortsatt skal ha overskudds­produksjon av energi og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skulle ha rikelig tilgang på fornybar energi så må vi bygge ut mer av alt, – raskere. Det er forøvrig også navnet på kommisjonens NOU 2023: 3, Mer av alt – raskere. 

I går kom også rapporten fra Helsepersonellkommisjonen som handler om vår helsemessige fremtid. Utredningen bærer det korte, fengende og ikke minst prosaiske navnet; “Ei heilskapleg og kunnskapsbasert vurdering av behova for personell og kompetanse i helse- og omsorgstenestene fram mot 2040″.

Mannen som har ledet arbeidet, Gunnar Bovim peker på at vi åpenbart er på vei mot færre helseansatte pr pasient. Kort oppsummert varsler rapporten oss om at ikke bare helsetjenesten, men også det norske samfunnet for øvrig, står overfor intet mindre enn et sammenbrudd dersom vi fortsetter å drive og bemanne helsetjenesten like elendig som Norge hittil har gjort. Bovim er ingen hvem som helst, han er selv lege og har tidligere vært administrerende direktør både ved St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Frem til 2019 var han rektor ved NTNU og han er dessuten styreleder både for enorme Oslo universitetssykehus og Innovasjon Norge.

Det som bekymrer oss er at til tross for et åpenbart behov for å tenke nytt og bedre er likevel evnen til å innovere skummelt lav innen norsk helsesektor. Samtidig har dagens regjering valgt å definere private tilbydere som uønskede profitører i stedet for å hilse økt samarbeid med private og ideelle aktører velkomment. Vi som jobber med innovasjon vet jo at det nettopp er i dette samspillet de store innovasjons-og effektiviseringsgevinstene kan hentes ut.

Det er for eksempel viden kjent at Helse Midt Norge så langt har brukt over 3,7 milliarder på å kjøpe noe så banalt som et amerikansk journalsystem. Samtidig investerte Helse Midt Norge i fjor til sammen 19 millioner i 30 innovative ideer. Det er nesten så vi må klype oss i armen. Det gjør ikke historien bedre at den amerikanske Epic-løsningen er basert på lukket kode fra 1970 tallet. Selskapet er forøvrig eid av en eksentrisk amerikansk dame som kaller hovedkvarteret sitt for «The Intergalactic Headquarter», med adressen The Milky Way. Visst er det galskap, men likefullt sant. Les avisen Inherrads utmerkede artikkel om dette her.

Dette er fra vårt ståsted like dumt som å peke på behovet for mer energi, samtidig som regjeringen i Hurdalsplattformen forplikter seg til å elektrisifisere de norske oljeinstallasjonene i Nordsjøen, – og ja, du gjettet det sikkert, dette arbeidet skal fortsatt videreføres i følge Energikommisjonens rapport. Dum, dummere eller dummest – velg selv!

Også Hindenburg Research fra USA er i vinden om dagen. Mens vår egen finansminister kløner og sender aksjekurser opp og ned basert på ren amatørisme har det lille amerikanske selskapet med 15 medarbeidere beskyldt Asias rikeste mann Gautam Adani som inntil nylig gjorde gull av gråstein for markedsmanipulering og svindel samtidig som de har posisjonert seg for at aksjen skal falle. Rapporten stiller 88 spørsmål og sier rett ut at mannen som inntil forrige uke var verdens tredje rikeste bedriver regelrett svindel. Konsekvensen var at børsverdier på over 500 milliarder kroner forsvant etter at rapporten ble publisert.

«Vi mener at Adani Group har vært i stand til å drive en stor, åpenbar svindel på høylys dag fordi investorer, journalister, vanlige folk, og til og med politikere, har vært redde for å si fra i frykt for represalier», Hindenburg Research

Nå er tilsvaret kommet i en rapport på 413 sider fra selskapet som kontrolleres av det som inntil forrige uke var Asias rikeste mann.  For vår del er vi imponert over Gautam Adani’ s  kontaktnett. Indias statsminister Modi er en nær venn, og denne uken fikk Adani først 4 milliarder kroner av Dubai’ s Sheikh Tahnoon bin Zayed Al Nahya før han kun timer senere på et pressemøte i Israels største havneby, Haifa stod sammen med statsminister Benjamin Netanyahu. Anledningen var at Adani Gruppen overtar hele havnen, en transaksjon på formidable 12 milliarder NOK.  Dette blir en spektakulær kamp i tiden fremover og verdiene som står på spill er store…

Kan det være at Trygve Slagsvold Vedum er smartere enn vi tror, – og egentlig jobber på si i Hindenburg Research? Det er penger å tjene på å sende aksjekurser opp og ned, gitt at man vet hva man holder på med…

I USA møter Philadelphia Eagles Kansas City Chiefs i Super Bowl LVII neste helg. Innenfor sportsverdenen er dette klodens mest spektaulære kamp. Ørnene fra Kansas City har vunnet begge kampene i sluttspillet med minst 20 poengs margin og må finne seg i et lite favorittstempel, siden de har vært med i tre av de fire siste finalene. Mange av de 65. 000 tilskuerne gleder seg vel så mye til de nye reklamespotene og Rihanna’s pauseshow. Vi håper showet blir bra, det bør det være når de dyreste billettene koster nesten 400.000 norske kroner, og gjennomsnittsprisen befinner seg i nærheten av 100.000 norske kroner.

Selv om SuperBowl byr på klodens største sportsekstravaganza er vi av den oppfatning at OpenAI’s lansering av ChatGPT Plus for våre lesere er langt viktigere. Etter å ha skapt tidenes snakkis basert på en gratis testversjon og snakket varmt om at teknologien skal være tilgjengelig for alle lanseres nå en abonnementsplan som koster 200 norske kroner hver måned for de som ønsker prioritert tilgang til ChatGPT “i rushtiden”, raskere svar og prioritert tilgang til nye funksjoner og forbedringer for å sitere selskapet.

I de heftige diskusjonene som nå pågår om verdien av kunstig intelligens minner vi om at i valget mellom kunstig intelligens og menneskelig dumskap velger vi oss kunstig intelligens hver gang!

Ukens innovasjonsblomst går til innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som til uka kommer med ny bok, – du kan lese ukas intervju med Tor her.

Vi håper han deler med Erik Braathen og hans djerve medgründere som satset på Flyr, selv om det dessverre endte galt. Richard Branson var nok inne på noe da han uttalte at den sikreste måten på å bli millionær innen flybransjen var å starte som milliardær…

Happy Friday og riktig god helg!

Gratulerer med ny bok, Tor – du er jo kjent for InnoMag’s lesere som hyppig leverandør av utmerkede kronikker som peker på behovet for både innovasjon og kundeperspektiv, så for å spørre rett ut.

Hvorfor er dette en bok kundene bør løpe for å kjøpe?

-Her er det rett på sak og det liker jeg jo, svarer professor Tor Wallin Andreassen med et smil som er en ekte tjuagutt fra Bergen verdig.

Vi har fått satt oss ned med den populære professoren en stakket stund. Temaet er hans nye bok som lanseres til uka.

Nå er realiteten at bergenseren Tor fant seg kone østpå så takket være Ruth pendler bergenseren med de herlige amorforismene mellom Norges Handelshøyskolen i Bergen og hjemmet på Tanum utenfor Sandvika. Han pendler også mellom alvor og skjemt, – og hans sammenligninger og eksempler er av den herlige verbale sorten. Det er ingen tvil om at studenter som utsettes for forelesninger med den utvandrede bergenser får en unik kombinasjon av kunnskap servert med humoristisk tilsnitt. Det er også en av årsakene til at formidleren Tor W. Andreassen alltid scorer høyt når evalueringene summeres opp.

-Du skal få greia servert rått og brutalt. Min nye bok som heter «Moderne verdiskaping: Kunder og innovasjoner» handler om endringer som rammer enhver virksomhet,- teknologiske, bærekraftsmessige og økonomiske. Ingen slipper unna, men de som lykkes med å håndtere disse endringene best vil oppleve en reell vekst og økt verdiskaping, forklarer han oss.

Kvalitet er inngangsbilletten, innovasjoner er billetten for å bli værende

-I boken peker jeg på at kundene har en lei tendens til å velge den virksomheten som de mener er den mest attraktive i markedet. For å være relevante må virksomhetene ikke bare drive effektivt og godt, men også innovere. Kvalitet er inngangsbilletten til å oppte som en aktør i markedet. I boken sier jeg at det å lykkes med innovasjoner er billetten til å bli værende i markedet. Nøkkelen til suksess er å sørge for at virksomheten forblir attraktiv og det krever innovasjon, slår han fast før han med et smil legger til;

– Neppe ideer som dine lesere sliter med å ta inn over seg.

Tor Wallin Andreassen er ikke bare en av Norges få professorer i innovasjon, han har publisert flere bøker tidligere og en rekke artikler, blant annet i DN, Finansavisen og i InnoMag. Han er også grunnleggeren av Norsk Kundebarometer (BI), Norsk Innovasjonsindeks (NHH), som er i ferd med å bli en global eksportsuksess med avleggere i lands som Australia, Belgia, Danmark, Finland, Sverige, Spania og USA. Som om ikke dette er nok har han også ledet to forskningssenter ved NHH: Center for Service Innovation (CSI) og Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG). Han leder også Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Det er med andre ord en av Norges få internasjonalt anerkjente innovasjonsnestorer vi har med å gjøre, – og vi klarer ikke å dy oss og stiller følgende spørsmål til Norges kanskje fremste advokat for å lytte mer til sine kunder. Et spørsmål vi tviler på at han så komme…

Har egentlig kunden alltid rett?

-Norsk eksportvekst har vært svært lav sammenlignet med våre handelspartnere. Den svake veksten står i kontrast til veksten i global handel, noe som betyr at det er få land internasjonalt som har tapt markedsandeler like raskt som Norge. Skal vi i Norge oppfylle næringsminister Vestre’s dugnadsønske om å doble norsk eksport frem til 2030 må vi i større grad ta på oss kundebrillene. Uten et fra utsiden inn perspektiv blir det for mye forlengelse av det som har tatt oss dit vi er i dag. Det er ikke det samme som vil ta oss dit vi trenger å være i fremtiden.

-Jeg mener at digitale teknologier har gitt oss andre mekanismer for verdiskaping og skalering. Digitale tjenester kan derfor være en fremtidsrettet vekstnæring hvor vekst i stor grad er frikoblet fra CO2 eller knappe ikke-fornybare råvarer. Så nei, kundene har ikke alltid rett, de kan av og til være for opptatt av det kortsiktige, – det som ligger på tallerkenen, mer enn det som skjer på kjøkkenet.

-Nettopp derfor må ledelsen balansere dette kortsiktige kundesentriske med fremtidsvyer som kundene ikke kan ha noen tanker om. Det hjelper ikke IKEA å endre utstillingen ved inngangspartiet dersom de skulle neglisjere bærekraftperspektivet. God ledelse i 2023 tar inn over seg både behovet for å tenke bærekraft og innovativt, – og dyktige ledere ser at de to henger sammen som erteris.

Du skriver i boken om teknologi og Amaras lov, – hva tror du er årsaken til at mange norske toppledere sliter med å ta inn over seg den raske utviklingen?

-Dette har med oppdatering av våre tankemodeller om hvordan verden henger sammen. De fleste ledere i dag er i midten av 50-årene og hadde sin utdanning og opplæring i en æra hvor analoge produksjonsvirksomheter var dominerende. I dag er de ti mest verdifulle selskapene i verden digitale tjenesteytere i stor grad drevet av data.

-La meg også si at for finansdirektører er innovasjon ikke kult, det er rett og slett et middel for å bygge verdi. Innovasjoner må leverer økt topp, bunnlinje, og øktfirmaverdi – hvis ikke er det muligens en vellykket invensjon, men likefullt en mislykket innovasjon.

-Betalingsløsningen Vipps er et godt eksempel på en teknologisk innovasjon som angrep etablerte betalingsløsninger, med en ny og bedre forretningsmodell og et bedre markedstilbud.

Menneskers tendens til å overvurdere teknologi på kort sikt og undervurdere den på lang sikt, stammer fra professor Roy Charles Amara (1925-2007), som var professor på Stanford Research Institute og av mange ansett som en fremtidstenker. Postulatet er bygget på at menneskers forventninger om fremtiden er lineære, mens realiteten er at den digitale utviklingen er eksponentiell.

Vi takker for praten og får lov til å avsløre at selve boklanseringen foregår onsdag 8. februar på NHH sin campus i Oslo kl 10 til 12. Boken kommer ut på Fagbokforlaget og kan sikkert også bestilles digitalt, den handler jo om moderne verdiskaping :-).

For god ordens skyld gjør vi oppmerksom om at InnoMag’s ansvarlige redaktør er invitert til å delta i en debatt under boklanseringen som vil ledes av DNB’s populære forbrukerteknolog Yngvar Ugland.

Denne uken markerer treårsdagen for nedstengningen av den kinesiske millionbyen Wuhan som raskt spredde seg til resten av verden og ble den verste globale pandemien siden spanskesyken. Samtidig markerer uken starten på harens år, et år som skal være preget av fred, ro og hell.

Vi hadde gleden av å være invitert til den norske feiringen på Christiania Teater i Oslo, – og det var en imponerende bredde i de kulturelle innslagene som ble vist før det nye året ble feiret med en flott middag i speilsalen på Grand Hotel. Verdig og flott!

Feiring var det også i Hallingdal der Innovasjon Hallingdal i samarbeid med Torpomoen innovasjons- og bærekraftsenter åpnet Reodor Felgens innovasjonsverksted med blant annet Lars Espen Aukrust, styreleder i Aukruststiftelsen som åpningstaler. Aukrust er ikke bare nevøen til ‘n Kjell, han er også mannen som bygget opp Fjordland til å bli en milliardsuksess, og var også i sin tid innovasjonsdirektør i Norges Forskningsråd. En ekte innovatør som var synlig imponert over hva sindige Hallingdøler hadde stelt i stand på Torpomoen. I åpningstalen pekte Aukrust blant annet på at vi alle har en kreativ Reodor Felgen i oss, men at mange nok er flinkere til å slippe til sin interne Ludvig. Som mange nordmenn husker er det lille pinnsvinet Ludvig preget av både høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Hans favorittkommentar lyder som kjent slik; Det er fali, det – vi mistenker at det ikke bare er i Kjell Aukrusts fantasiunivers denne kommentaren lever. Vi mistenker når sant skal sies at norske endringsagenter møter denne daglig.

For de som ikke var med på åpningen i Ål i Hallingdal av Torpomoen var ukas høydepunkt her hjemme DN’s Gasellekåring som fant sted på Handelshøyskolen BI med over 200 deltagere. De kunne se at grunderselskapet Roest først ble presentert som vinner av region Østandet, før de like etterpå stakk med prisen som årets gaselle. Bak står to brødre med en brennende interesse for kvalitetskaffe.

Hyggelig var det også at barneklokkeselskapet Xplora, som vi i Innomag skrev om i forrige uke, denne uken mottok en egen gasellepris av DN redaktøren. Vi gratulerer både Xplora medarbeiderne og DN som gjennom Gaselle kåringen på en god måte setter fokus på norske innovatører som lykkes. Det var også en energisk og selvironisk næringsminister Jan Christian Vestre som hyllet alle verdiskaperne i rommet, – og det hadde han god grunn til. I undersøkelsen som DN har foretatt viser det seg at de 2% av norsk næringsliv som kan kalles gasellevirksomheter står for over halvparten av de 115 000 nye jobbene som er skapt i privat sektor i Norge i 2021.

I USA er ukas største snakkis Tyson’s CFO som for øvrig også er fjerde generasjon etter gründeren av det som har blitt USA’s største matprodusent og slakteri. Dessverre er det ikke grunnet verken gode resultater eller innovative grep de har havnet i nyhetene, i stedet er det John Tyson’s alkoholproblem som har medført at en fremmed kvinne nylig oppdaget John Tyson døddrukken i hennes seng. Det gjorde ikke historien bedre at ingen av dem forstod hvordan han kunne ha havnet der. Vi minnes Arbeiderpartiets gamle åndelige høyding Einar Førde som før han ble NRK sjef (og lenge før Metoo) uttalte at hvis man ikke har kommet seg i seng før kl 02 på natten kan man like godt gå hjem å legge seg…

Ukens innovasjonsblomst går til det energiske teamet i Innovasjon Hallingdal som har gjort en kjempejobb for å kunne lansere Torpomoen innovasjons-og bærekraftsenter. Her fortjener både Torleif Bjella, Jørund Li, Adnan Helja og Stian Oland å nevnes spesielt, – vi våger påstanden om at makan til pådrivergjeng finnes knapt utenfor Aukrusts fantasirike. Så håper vi de deler med DN redaktøren Janne Johannessen som denne uken feiret norsk innovasjonskraft med Gasellefinalen. KUDOS!

Happy Friday og riktig god helg!

Det er en glede for oss i Innomag å kunne informere om at vår hyppige kronikør professor Tor Wallin Andreassen om knappe to uker lanserer sin nye bok, og du som leser InnoMag har mulighet til å bli med på lanseringsfesten. Boka er viktig, og den kommer på en tid hvor spørsmålet om verdiskaping virkelig er i fokus.

Utgangspunktet enhver leder må ha, er at kundene vil velge den virksomheten som de mener er den mest attraktive i markedet. Da må virksomhetene innovere. I dag vet vi at kvalitet er inngangsbilletten til markedet og at innovasjoner er billetten til å bli værende i markedet. Nøkkelen til suksess er at virksomheten forblir attraktiv.

Denne boken handler om endringer i det eksterne miljøet – teknologiske, bærekraftmessige og økonomiske – som rammer alle. De som lykkes gjennom innovasjon vil oppleve en reel vekst og økt firmaverdi.

Boken vil vise at studenter og ledere i større grad må ta inn over seg at samfunnet og kundene i økende grad forventer at virksomhetene opptrer som gode naboer. Det vil si at virksomhetene i større grad må være en del av løsningene på tidens mange og komplekse utfordringer som for eksempel bærekraft, menneskeverd, utvikle vårt demokrati og styrke våre økonomiske, politiske og juridiske institusjoner.

Boken er nå i trykken og du kan glede deg. Det er Fagbokforlaget som utgir boken, og du kan kjøpe boken her.

Her kan du se Tor Wallin Andreassen snakke om boken sin!

Regjeringen arbeider med fem tiltak som skal bidra til å skape en konkurransedyktig, helårlig reiselivsnæring som er mer bærekraftig og lønnsom enn tidligere, og som skaper aktivitet i hele landet.

– Reiselivet har vært gjennom tøffe år med pandemi. Nå er det viktig at næringen har rammebetingelser som legger til rette for investeringer og vekst. Regjeringen har store ambisjoner for reiselivet. Det er Norges femte største eksportnæring, og gir arbeid til over 180 000 personer, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Næringsministeren var nylig i Nord-Norge, der han besøkte reiselivsbedrifter i Alta, Tromsø og Lofoten.
– Jeg har fått mange innspill til hvordan regjeringen kan legge bedre til rette for at denne viktige næringen kan utvikle seg. Nå skal vi – sammen med næringen – finne løsninger på utfordringer som reiselivet står overfor. Vi er allerede i gang med fem konkrete tiltak, sier Vestre.

Fem tiltak for reiselivet

1. Handlingsplan
Regjeringen vil lansere en handlingsplan for reiselivet før sommeren 2023. Handlingsplanen vil rette søkelyset mot bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet. Handlingsplanen skal også legge føringer for regjeringens prioriteringer, og konkretisere arbeidet med reiselivspunktene i Hurdalsplattformen. Dette inkluderer pilotprosjekter for besøksbidrag, godkjenningsordning for guider, Reiseliv 2030 (tidligere kjent som Reis21) og oppfølgingspunkter fra reisemålsutvalget.

2. Besøksbidrag
Regjeringen vil gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Departementet har mottatt forslag til pilotprosjekter fra Nordkapp, Beitostølen, Verdensarvfjordene og Lofoten. Disse er nå til vurdering i departementet. Modellene utfordrer dagens lovverk, og de juridiske vurderingene må gjøres grundig for å komme frem til gode løsninger.

3. Godkjenningsordning for guider
Regjeringen har satt igang arbeidet med å utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Vi har fått mange gode innspill fra ulike aktører i reiselivsnæringen, og starter nå arbeidet med å utforme ordningen.

4. Reiseliv 2030
Regjeringen setter nå igang Reiseliv 2030 (omtalt som Reis21 i Hurdalsplattformen). Prosjektet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling av hele reiselivsnæringen. Prosjektet skal gi forslag til hvilke forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bør prioriteres for at reiselivsnæringen skal bli mer helårlig, gi økt verdiskaping og bidra inn i den grønne omstillingen. En arbeidsgruppe som skal jobbe med oppgaven blir snart satt sammen.

5. Oppfølging av Reisemålsutvalget
Reisemålsutvalget er i sluttfasen av arbeidet sitt, og skal levere en NOU før påske. Rapporten vil gi et solid grunnlag for innretningen av satsinger på reisemålsutvikling i norske kommuner, herunder kommunenes muligheter til å styre besøk og forvalte og finansiere produksjon av fellesgoder.

Publisert av Nærings- og fiskeridepartementet.
Kontaktinfo:
Pressevakt NFD
902 51 303 (ikkje SMS)
media@nfd.dep.no

BaneNor klarer nok en gang å sjokkere! Ukens avsløring om at under-leverandørene kunne dele en bonus på hele 481 millioner kroner fordi de klarte å legge svillene slik at toget fungerte på åpningsdagen savner sidestykke som eksempel på inkompetanse satt i system.

Ingen av sjefene i BaneNor stilte tydeligvis noen krav om at togene på Follobanen også burde fungere etter at kongen steg av toget. Nå er åpningen utsatt til langt ut i februar, og enda har ingen måttet ta sin hatt å gå. Når ledelsen prioriterer innovasjonskraft på sisteplass burde varselslampene i styrerommet blinket rødt for lenge siden. Tydeligere eksempel på elendig ledelse har vi ikke sett siden offiserene på KNM Helge Ingstad pløyde 5 milliarder inn i skrogsiden på TT Sola og senere skyldte på DNV‘s målebrev.

Mens vi nordmenn feirer nyttår natten til 1. januar lar kineserne månen styre og det betyr at deres nyttårsfeiring varierer mellom 21. januar og 20. februar avhengig av når fullmånen faller. I 2023 er det denne helgen overgangen fra Tigerens år til Harens år skal feires. Dette skal være gode nyheter, fordi i følge kineserne er haren det heldigste av alle de 12 dyrene som utgjør deres syklus. Et år fylt av håp og hell høres for mange ut som litt av en nyttårspresang, enten de sliter med strømregningene, krigsfrykt, renteøkningen, er Bitcoin-investor eller satset på Tesla eller Kahoot i fjor, – alle de tre nevnte investeringene medførte i fjoråret et tap på over halvparten av innsatsen. Slike tap svir!

Kineseren Lao Tzu, sa allerede for 2200 år siden at det finnes tre typer ledere; Den første typen er du genuint redd for, enten fordi de er åpenbart inkompetente eller regelrette tyranner. Den andre typen ledere er de du respekterer, fordi de genuint prøver å gjøre sitt beste. Den tredje typen ledere er de som sier; Følg meg, jeg har gjort dette tidligere og vet hva vi begir oss ut på! I Norge trengs flere av den siste kategorien, ledere som har hatt skoene på og vet hva de snakker om.

I norske styrerom og på Stortinget sitter det i dag for mange som aldri har vært i nærheten av å ha skoene på. dette er både dyrt og vondt!

Store deler av Norges maktelite har denne uken vært i Davos, ikke for å stå på ski, men for å delta på World Economic Forum. Der nede har Nicolai Tangen, nettopp en av disse lederne som rent faktisk har bevist at han kan tjene penger – gått løs på lederlønningene. Det er mulig han er inspirert av at Apple nettopp reduserte toppsjef Tim Cook’s 2023 kompensasjonspakke med hele 40%. Nå skal det sies at selv om reduksjonen er kraftig har han fortsatt nok igjen til smør på sitt daglige brød. Reduksjonen innebærer at Tim må klare seg med «kun» 500 millioner norske kroner i lønn, i stedet for de 850 millionene som ble han til del i fjoråret.

Den franske nonnen Lucile Randon, som var vår verdens eldste levende person, døde denne uken. Hun ble 118 år gammel, og sverget til en bit sjokolade og et glass rødvin hver dag, – åpenbart en vin(ner) oppskrift. Mens franske demonstranter denne uken har gått ut i gatene for å sloss mot forslaget om å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år kom nonnen i et intervju med AFP i fjor med følgende gullkorn;

“People say that work kills, for me work kept me alive, I kept working until I was 108.”

Vi stoler på at Olav Thon slår den rekorden, selv om oddsene tyder på at det stort sett er kvinner som blir mer enn 110 år.

Vi minner for øvrig om at Dr. David Sinclair, en ledende verdensautoritet fra Harvard universitet på genetikk i sin bok “Lifespan” fra 2019 hevdet at aldring er en sykdom, og den sykdommen kan som alle andre sykdommer behandles. Nøkkelen ligger i å aktivere nyoppdagede vitalitetsgener, ta i bruk nye teknologiske medisinske innovasjoner og gjennomføre enkle livsstilsendringer – som periodisk faste, kuldeeksponering, trening med riktig intensitet og en positiv grunnholdning.

En åpenbar utfordring vi møter på denne veien er nordmenns holdninger til eldre medarbeidere. I mange virksomheter oppleves de over 60 som en byrde, i stedet for å anerkjenne deres ekspertise, klokskap og genuine motivasjon for å gjøre en positiv forskjell. Trenden er tydelig, kombinasjonen av teknologiske fremskritt og dyktige forskere vil gjøre det mulig å øke forventet levealder lenger enn norske politikere er villig til å ta inn over seg – enkelte forskere hevder i fullt alvor at vi kan bli 180-200 år gamle.

Det er så vi minnes Brian May‘s flotte Queen melodi “Who wants to live forever”;

Touch my world with your fingertips
And we can have forever
And we can love forever
Forever is our today
Who wants to live forever?
Forever is our today

Brian May, Queen

Her hjemme går diskusjonen på om vi i et verdens rikeste land i det hele tatt er i stand til å ta vare på våre eldste, – og med NRK’s brennpunktprogram denne uken kan vi jo håpe at politikerne våkner opp av sin Tornerosesøvn. Det handler om å leve liv i verdighet, og det vil også måtte handle om å få lov til å dø med verdighet. Vi spådde allerede for 10 år siden at denne vanskelige diskusjonen vil måtte komme tilbake. Det er slik vi ser det uverdig at de som ønsker å avslutte et liv der smerte og sykdom ikke lenger kan unngås i dag skal måtte reise til Sveits, Nederland eller Spania for å få lov til å avslutte sine liv.

I USA lanserte den misforståtte engelske prins Harry sin bok «Spare» og i løpet av et døgn solgte han over 1.43 millioner bøker, – ny verdensrekord for biografer og et tydelig tegn på at folk fortsatt leser bøker. Med tanke på at prinsen fortsatt kun er 38 år kan han jo rekke flere biografier. Samme dag lanserte også amerikanerene filmen “A man called Otto” med Tom Hanks i hoverollen. Her hjemme gjenkjenner vi filmen som en remake av “En mann ved navn Ove» skrevet av svenske Fredrik Backman. Boken om den sure, innesluttede gamlingen som tør opp og viser hjertevarme har åpenbart truffet en internasjonal nerve, – og for oss endringsagenter viser dette at innovasjon av og til består av å ta noe som virker, hive på litt nytt og løpe til kassapparatene.

Ukens innovasjonsblomst sender vi til Davos og World Economic Forum. OK, vi vet at mye er sagt og mange mener mye om denne rikmannsklubben som årlig samles for å diskutere de store spørsmålene med en inngagsbillett på over 500.000,- norske kroner, men vi føler trang til å applaudere at de forsøker å ta tak i vår tids store utfordringer. Blomstene får de også fordi de er rause nok til å dele diskusjonene med oss andre. Du kan for eksempel finne samtalen om Metaverse her og intervjuet med Microsoftsjefen Satya Nadella er også innsiktsfull.

Happy Friday og riktig god helg!

-I motsetning til andre smartklokker designet for barn så leverer Xplora’s nye X6 Play en trygg inngang til den digitale verden. Teknologien klarer kunststykket med å få barna til å balansere mellom å bruke skjermtid og fysisk aktivitet, samtidig som klokken hjelper familien med å holde kontakt på en god måte.

Dette er ikke våre ord, men begrunnelsen fra CES 2023 juryen som tildelte det norske vekstselskapet Xplora med den høyhengende prisen som “Best of Innovation” i kategorien Wearables på årets utgave av verdens største og viktigste teknologimesse.

Vi i InnoMag tok en kjapp sving bortom standen og møtte glade Xplora medarbeidere som var synlig stolte over hedersprisen.

På bildet ser vi noen av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer sammen med Steinar Bjørnsen på Xploras stand under CES 2023.

Gro Dyrnes, som tidligere har gjort en fantastisk innsats i Silicon Valley for mange norske gründere som Innovasjon Norges representant i Palo Alto i en årreke er overbevist om at også det enorme amerikanske markedet vil sette pris på Xploras bevisste satsning på de yngste.

-Xplora har posisjonert seg som barnets første mobiltelefon, en smartklokke unikt tilpasset barna og det hele administreres i din smarte foreldreapp. Barna liker klokken fordi de ved hjelp av GPS-muligheten blir tryggere og mer selvstendige. Som foreldre vet vi at dette er en vesentlig suksessfaktor, smiler hun.

Hun har ståltro på produktet og vi kan ikke annet enn å nikke imponert over at Xplora har vært smarte nok til å få med seg en kapasitet som Gro på laget.

Hun deler også historien om hvordan gründeren Sten Kirkbak for 13 år siden mistet sin sønn på 5 år på CC Vest senteret i Oslo. Panikken som de fleste foreldre nok har kjent på ble etter at sønnen heldigvis ble lokalisert endte opp som spørsmålet; Hvorfor kan vi ikke utstyre barn med en trygg, enkel og kul sak som viser oss foreldre hvor barna er, uten at det oppfattes som overvåkning?

Vi i Innomag har sett dette mange ganger, kreative og dyktige gründere som tar et problem og stiller gode spørsmål, utvikler innovative løsninger og nekter å gi opp selv om mange underveis påstår at slikt er for de store globale aktørene og ikke små norske gründere. Vi vet at også Remarkable gründerene slet med de samme innvendingene og forlater CES 2023 standen til Xplora stolte over å være norske.

De norske flaggene er godt synlig og køen er lang foran standen på CES 2023 der den populære runkemaskinen for menn, Handy, som er utviklet av norske gründere vises frem.

Responsen er enorm og det er helt sykt, sier gründer Jens Petter Wilhelmsen (37) og smiler fra øre til øre da vi møter han på CES2023 i Las Vegas.

Karrierebytte etter blind vold
En kraftig hjernerystelse etter blind vold på byen i Oslo etter julebordet med kameratene i 2016 gjorde at Willhelmsen måtte reboote sin karriere. Og ved en ren tilfeldighet ble han kjent med Aleksander Bjørkmann som hadde jobbet mange år med fjernstyrte våpen i Kongberggruppen. Nå hadde han en vill ide om en helt ny revolusjonerende maskin som skulle ta masturbasjon til nye høyder for menn. Wilhelmsen ble overbevist, og to år etterpå startet de selskapet Sweet technology sammen med Nicolay Antonio Bang.

I dag har de 10 ansatte på hovedkontoret på Lilletorget 1 i Oslo og 5 ansatte spredt i verden. De fleste ansatte er utviklere, men de har også en del sexologer tilknyttet seg slik at de kan utvikle det beste produktet på området. Joda, produktet er i salg og kan kjøpes på Kondomeriet og i andre butikker i Norge.

De deltok med en litt beskjeden stand også på CES2021, men i år har de satset på en stor utstilling der folk også kan få prøve VR-briller. Målet er en suksessfull lansering slik at de får et skikkelig fotfeste i USA.

Enorm respons
Responsen fra medier og publikum har vært enorm de tre dagene under den største teknologiske messen i Las Vegas. Minst 2000 har meldt sin interesse for å få nyhetsbrev og de har også en stor følgerskare på det sosiale nettverket Reddit.

– Hittil har vi solgt 80.000 enheter og selv om 2022 tallene ikke er helt klare ennå så ender vi rundt 43 millioner kroner i omsetning. Det er helt sykt og vi er stolte.

Responsen her er også utrolig gøy, sier han og viser fram både VR-seksjonen og utstillingen der folk kan se hvordan den fungerer. Uten blygsel holder Wilhelmsen hylsteret der mannens edle deler skal inni i og kontrollerer hastigheten via mobil eller datamaskin.

– Det er en one size fits all så enten du har en penn eller boks av en penis, så passer den, sier han med et sjarmerende smil og trer fingeren inn i silikonhylsteret.

Vil fjerne tabuen om masturbering
Wilhelmsen sier at masturbering har hittil vært litt tabubelagt der menn har masturbert på badet, bakrommet eller i garasjen.

– Det er få menn som tør masturbere foran partneren, så vi ønsker med Handy å fjerne denne tabuen ved å la også menn ha med leketøy på soverommet, og han lover en helt annerledes følelse med hylsen på enn uten, sier han.

For Handy kan brukes alene, men også med en partner og trenger ikke være online for å brukes. En annen mulighet er at partneren kan fjernstyre den hjemmefra om mannen er på reise.

– Dette tror jeg vil bedre livskvaliteten og nytelsesnivået på sex til mange. Foreløpig er det gjerne unge eller par som kjøper den for å eksperimentere, men vi ser også stadig flere eldre menn tester den, sier han. Allerede finnes det en egen undergruppe på Reddit der folk som eier en Handy kan dele koden med hverandre og leke online sammen.

En annen mulighet er å koble på film, spill, lyd eller bilder via tredjepart som er synkronisert med bevegelsene slik at brukeren kan delta virtuelt. Alle som deltar på nett er anonyme via serienummer og det er allerede registrert en million onlinesessioner med Handy. Selskapet gjør også frivillige brukerundersøkelser for å få respons om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at de hele tiden kan forbedre seg.

Sex-opplæring mulig
Wilhelmsen ser at Handy kan også brukes ved opplæringsøyemed for pårørende til mennesker med nedsatt kognitive eller fysiske evner ettersom dette da kan styres fra andre steder enn i rommet vedkommende er i. Wilhelmsen håper at de nå lykkes i det amerikanske markedet slik at de også kan åpne et kontor i USA. De har allerede fått støtte av Innovasjon Norge og har også ideer og tegninger for en prototype for kvinner også, men da trenger de mer kapital for å utvikle denne.

Nytelse og selvakspekt
Bjørkmann som tidligere hadde jobbet med fjernstyrte våpen hadde altså ideen om å lage den best konstruerte onanisten i verden og en enhet som kan synkroniseres med porno og en fjernstyrt masturbator. Den grunnleggende ideen er at sex og onani angår oss alle og betyr mye for de fleste, både når det gjelder nytelse, men også selvaksept og tilfredsstillelse. – Vi vil gi glede og moro til alle, bekrefter Bjørkmann som også er fornøyd med responsen i USA. Han har troa på dette markedet.

Om CES 2023:
CES 2023 i Las Vegas hadde over 3200 utstillere og 115 000 deltagere fra hele verden. Blant disse var 4700 mediefolk registrert. Messen arrangeres årlig og hit kan deltakere få en unik mulighet til å samle inntrykk og få med seg det siste nye innen teknologiutvikling rettet mot forbrukere.

2,8 milliarder kroner ble fordelt ut gjennom den midlertidige energitilskuddsordningen til næringslivet siste virkedag i 2022. Blant de 3.186 virksomhetene som søkte, hadde 583 næringskoder som kan kobles mot det norske matsystemet. Virksomheter innen bearbeiding, distribusjon og salg av mat og drikke søkte om 8,6 % av midlene. Det er store forskjeller på hva det ble søkt om. Noen søkte kun strømstøtte, andre kunne også vise til innovative planer og aktiviteter innen prosessoptimalisering.

I det strategiske forskningsprogrammet FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matindustrien. «Bærekraftig mat til alle» er Nofimas visjon, og vi skal bistå norske virksomheter. Gjennom teori forsøker vi også å forstå hvorfor noen tenker nytt, mens andre blir handlingslammede i krisetider. Allerede for hundre år siden beskrev innovasjonsteorienes far, Joseph Shumpeter, hvordan kriser kan gjøre virksomheter kreative til tross for begrensede ressurser.

Optimalisert energibruk i forbindelse med bearbeiding og distribusjon av mat blir sett på som bærekraftig og fremtidsrettet. Blant bedriftene som har fått tilskudd er Norgesmøllene, Hoff SA og AM Nutrition. De setter i gang tiltak innen prosessoptimalisering, smartere energistyring, solcelleanlegg, varmepumper, energi-gjenvinning, etterisolering og mer energieffektiv led belysning. Disse tiltakene kan sees på som prosessinnovasjoner. Men, de fleste er enige i at ledlys-skiftet ville skjedd uansett og at dette har noe lav innovasjonsgrad.

De fleste midlene i energitilskuddsordningen er dessverre delt ut til å delfinansiere nettopp ledlys til aktører som leier ut fast eiendom. På denne måten førte kanskje ikke regjeringens energitilskuddsordning til stimulering av radikal innovasjon som offentlige midler har mulighet til. På den andre siden er dette krisehjelp til landets bedrifter der strømprisen har tidoblet seg på et år.

Energikrisen kom fort og midlene til investeringer og innovasjon er for mange brukt opp til å betale strøm. Vi har snakket med flere matprodusenter om hvordan de ser på energitilskuddsordningen:

• Tubilah AS med kveiteoppdrett i lukka anlegg er innovative og satser stort med 28 millioner i solcellepark. Med maksimalt støtte fikk de 3,7 millioner til investeringer og 0,55 million i forbruksstøtte.
• Askim Frukt- og Bærpresseri er fremoverlente og fornøyde med tilskuddet til nye tak og en solcellepark på 2,5 daa.

Matindustriaktørene med solceller får bedre omdømme når de viser omverdenen at de bryr seg. Krisen gjør at virksomheter tvinges til å tenke annerledes og velger en grønnere linje. Bærekraftsdrevet innovasjon kan også forklare noe av det vi ser her.

Energitilskuddsordningens støttebeløp ligger åpent, men for å forstå tallene må vi kjenne begrensningene i ordningen der over 3% strømintensitet var en forutsetning. Virksomhetene kunne søke om maksimalt 3,5 millioner i strømstøtte, så for Hoff SA ble støtten en dråpe i havet der de hadde strømregning på et tresifret millionbeløp. Strømstøtten var på 25%, men dersom det ble meldt inn energisparende tiltak, som f.eks. en ny luft-luft varmepumpe, fikk de 45% støtte på strøm over 70 øre. Investeringer opp mot 4,2 millioner i strømsparendetiltak ble støttet med 41,8%, men det var bare en søknad per foretak eller konsern. Jordbruk og veksthusnæring med strømstøtte kunne ikke søke.

Problematikken rundt eide og leide lokaler kan trolig forklare hvorfor over 200 restauranter kun søkte krisehjelp til strømregningen uten å gjøre noe for å redusere fremtidig forbruk. Videre var det trolig også virksomheter som brukte energien på å lage julemat istedenfor å søke Enova-midler i slutten av 2022.

Virksomheter i mat-systemet mottok 56 millioner kroner i forbruksstøtte og 182 millioner kroner i tiltaksstøtte. Andelen midler søkt for fremtidige energieffektiviserende tiltak var større for virksomheter innen foredling og matdistribusjon enn for andre virksomheter. Norsk industri er ofte energikrevende med prosesser basert på verdens billigste strøm og energieffektivisering har ikke vært lønnsomt – før nå. Teoriene om kriseindusert innovasjon kan delvis forklare hva vi ser gjennom fordelingen av støtte, men det er samtidig underlig hvordan enkelte solide virksomheter, med store strømkostnader, ikke melder inn større strømsparende tiltak.

Kronikken er forfattet av Sveinung Grimsby, Forsker innovasjon, Nofima Ås og stod først på trykk i avisen Nationen.

NB! Nofima er medlem av Open Innovation Lab of Norway, – og vi oppfordrer også andre dyktige eksperter til å dele kronikker med oss