Med kun en uke igjen til jul er det betimelig å stille spørsmålet om hva vi nordmenn ønsker oss til jul. I USA der alt skal være stort har de kåret Jurassic World Super Colossal Giant Dino til årets julevinner. Årets mest kreative leke er visstnok Magic Mixies Crystal Ball som gjør 6 åringen i stand til å spå fremtiden. I usikre tider er jo slikt åpenbart nyttig…

Uansett hva du skulle ha på toppen av din ønskeliste tror vi neppe julegaven Norges Bank leverte oss nordmenn i form av en ny renteøkning denne uken kommer særlig høyt, men uken har også bydd på høydepunkter…

Follobanen ble åpnet denne uken, den nye dobbeltsporede ekspresslinjen ble åpnet av kong Harald. Takket være den nye togtunnelen halveres nå reisetiden mellom Ski og Oslo. Milliarder har det kostet, men slikt kan med rette kalles en imponerende innovasjon med stor samfunnsmessig betydning. Dagen etter stod 800 togreisende fire timer i tunnelen mellom Lillestrøm og Oslo, så noe var som før. Vi føler med passasjerene og minnes historien om pessimisten, optimisten og realisten som stod inne i en tunnel og diskuterte hva de så;

PESSIMISTEN så kun tunnelen, OPTIMISTEN SÅ antydningen til lys i enden av tunnelen, REALISTEN så et godstog i høy fart mens
TOG-føreren så 3 idioter stå på skinnene…

Det er ikke bare på Follobanen at det går fortere enn før. Denne uken satt det landgående seilfartøyet «Horonuku» en ny verdensrekord. Bak rekorden finner vi Emirates Team New Zealand, America’s Cup-laget fra New Zealand som leter etter innovative måter å øke farten på. Til tross for at vinden ikke var sterkere enn 11 m/s, oppnådde de en fart på 221 km/t. Det er utrolig nok 5,5 ganger vindhastigheten! Det er mildt sagt imponerende og du kan takket være Seilmagasinet se rekordseilasen her. Vi er likevel mest imponert over innstillingen de har;

–Dette er en grunn til å feire, men det er ikke slutten. Målet var ikke å slå rekorden, men å utforske mulighetene til å flytte grenser, og se hvor langt vi kan utvikle dette, sa prosjektlederen i en kommentar.

Mon tro om det er samme innstilling som preger Metasjefen, Mark Zuckerberg. Vi tviler, siden Meta denne uken besluttet å legge ned det norske kontoret med til sammen 10 ansatte. Zuckerberg, som eier både Facebook og Instagram, vil i stedet satse på Stockholmkontoret. Med Metabriller på er fortsatt Sverige storebror…

I Sverige avslørte for øvrig lastebilautomasjonsselskapet Einride denne uken at de hadde samlet inn ytterligere 500 millioner dollar til sine førerløse lastebiler – et imponerende stort beløp i dagens marked og de innovative lastebilene vil unektelig vekke oppsikt

For alle oss endringsagenter vil vi en smule subjektivt likevel utnevne InnoMag’s feiring av 10 års jubileumet som fant sted i Oslo Sentrum denne uken til ukas begivenhet. Stor takk til Reidun Kjelling Nybø, lederen av Redaktørforeningen for hyggelige ord på festen og en like stor takk til alle våre lesere som har sin del av æren for at InnoMag har blitt Norges ledende innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere. Denne uken er det nemlig nøyaktig 10 år siden vi startet opp, den 12.12.2012 fordi ingen skrev om alt det vi synes bringer verden fremover. Vi kunne ikke fått det til uten deres hjelp!

I USA kom Google med årets kuleste julegave til oss endringsagenter i form av en to minutters video som vi anbefaler deg å nyte. En kombinert oppsummering av 2022 og samtidig en vaskeekte julefeiring av alle som tørr å satse. Du kan se den her.

Forøvrig er jo nyheten der borte fra det amerikanske energidepartementet om at forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL) i California har oppnådd et stort vitenskapelig gjennombrudd innen kjernefysisk fusjonsforskning en viktig . For første gang har de skapt en reaksjon som skaper mer energi enn det som blir brukt. Hva så? sier du kanskje, men realiteten er at dette har forskere forsøkt å få til i over 60 år og resultatet vil om det medfører riktighet kunne være et stort skritt i jakten på ren energi. Vi er nok likevel et stykke unna praktisk bruk, – og minner om forrige ukes flotte kronikk fra Arne Krokan som skrev om «The mother of all demoes» tilbake i 1968. Rent konkret har LLNL forskerne benyttet 92 laserstråler til å varme opp et brensel på størrelse med et pepperkorn til mer enn 3 millioner grader, før de på et milliondel sekund pumpet inn energi tilsvarende 1 pund TNT i brenselet. Resultatet av fusjonsreaksjonen som ble varmet opp, var energi tilsvarende 1,5 pund!

Dette er en BFD, sa energiminister Jennifer M. Granholm på pressekonferansen og bannet på dette viset uten å banne, slik det sømmer seg for pietiske sørlendinger og forsiktige svensker. USA’s energiminister har nemlig aner tilbake til både Gjerstad på Sørlandet og Sverige.

BFD refererer her IKKE til Barne og Familiedepartementet, men til begrepet Big Fucking Deal

Innovasjonsblomsten denne uken går likevel til en av Norges nye scaleups, et selskap som leverer en innovativ løsning for norske styrerom, – du kan lese om selskapet Orgbrain i ukens utvalgte intervju her. Samtalen med Thomas Evensen, daglig leder i selskapet overbeviste oss også om at de nok gjerne deler ukens innovasjonsblomst med alle våre lesere. Det er tross alt dere som har gjort InnoMag til landets ledende innovasjonsmagasin.

Når sant skal sies føler vi oss litt som julenisser hele året fordi vi ukentlig får lov til å dele så mange flotte historier med dere.

Happy Friday og riktig god adventshelg – fra alle oss til alle dere (for å låne Disney’s berømte avslutningshilsen i disse juletider:-)

Ukens utvalgte utfordrer er det unge og rasktvoksende norske selskapet Orgbrain som leverer styreportaler. Et steinkast fra Grand Hotel i Oslo finner vi kontorene til Orgbrain, og mens gatene utenfor yrer av juleshoppere i vinterkulda så serveres vi en varm tekopp av selskapets CEO Thomas Evensen.  Han byr ikke bare på en varmende kopp, han gir oss også historien om produktet OrgBrain som så vidt har feiret 2 år på markedet.

– Det er ikke helt tilfeldig at vi svinger innom, selskapet Digital Insight som eier InnoMag besluttet nemlig denne uken å bli kunde av Orgbrain’s styreportal, – og tro det eller ei fikk vi vite at vi med det ble selskapets kunde nr. 1000.

Hva skyldes den gode mottagelsen i markedet?

– Først og fremst løser vi et stort og konkret behov som mange norske styrer sliter med, svarer Thomas Evensen engasjert – og legger til;

-til tross for at norske styrer i lang tid har bedt ledelsen om å digitalisere og transformere virksomheten har styrearbeidet i stor grad vært stemoderlig behandlet. Vår Orgbrain løsning gjør noe med dette og gir våre brukere brukervennlig tilgang til alt norske styrerom trenger. Få, om noen, matcher oss på funksjonalitet og brukervennlighet, dessuten er prisen lett å like for både små og store selskaper!

-I tillegg er det et viktig poeng at vi har fokus på reell nytteverdi, – og her er våre ferdige maler og innebygde styreskole noe mange kunder peker på.

-Jeg tror også det er viktig å få frem at vi er et bra lag, med gründere som Dag Asheim og William Jensen som har lykkes før. De var også tidlig ute med å få med seg et profesjonelt styre med kjente næringslivsprofiler som styrets leder Stig Ebert Nilsen som satt i konsernledelsen i Orkla mange år. Han har med seg IT-nestorer som Nils Øverås fra bl.a Accenture og Bente Sollid Storehaug. Alle dyktige ledere som har lykkes før.

Du er ikke selv en av gründerne, hva er årsaken til at du har valgt å ta jobben med å lede den videre veksten?

 -Jeg har både i Telenor systemet og utenfor bygget selskaper og kommer sist fra Gintel AS, – en hyggelig reise fra 10 til + ansatte, bratt vekst og flere år som Gazellebedrift, forklarer Thomas og med meg på denne reisen har jeg nær 50 investorer/aksjonærer som bidrar med å bygge bra lag. Både for meg og resten av teamet er det også en klar følelse av at vi er i en tidlig vekstfase, en vekst som medfører at vi i løpet av neste år skal doble omsetningen. Det er åpenbart motiverende at vi nå runder den viktige Saas milepælen på 1000 stk betalende kunder, og vår satsning på å bygge et partnerbasert innovasjonsøkosystem bør medføre at vi burde kunne klare en slik vekst. Ikke minst fordi vi allerede har mange sterke partnere som Azets, ViewLedger, Amesto og TheVit.

Hvem er konkurrentene dere møter i dette markedet?

-Slik vi ser det er den største konkurransen alle de norske styrene som snakker om digitalisering, men som fortsatt tillater at selve styrearbeidet gjennomføres på samme vis som for 30 år siden. 4 av 5 kunder har ingen løsning for dette. Det er også andre aktører i dette markedet, men ingen som matcher vår brukervennlighet og bredde, og vi har fokus på å hele tiden ligge i forkant med ny og nyttig funksjonalitet.

-Når det er sagt er både NAF, DOF ASA og DOF Installer ASA på kundelisten, og vi ser ingen øvre grense der selskapene ikke lenger vil kunne betjenes av vår løsning.

 Hva blir de prioriterte områdene i det nye året?

Vi er klokkeklare på at vi ønsker å lykkes i Norge først, men det blir sannsynligvis til at vi beveger oss ut i Norden i 2023, – og jeg ser ikke bort fra at vi vil gjøre en emisjon for å få inn noen flere av de riktige pengene fra de riktige investorene til den satsningen. Orgbrain-sjefen legger trykk på at de kun ønsker smart kapital og avslutter med ettertrykk.

-Vårt hovedpoeng er at markedet er stort, og Orgbrain løser beviselig mange av de utfordringene som styresekretær, styreleder og daglig leder baler med, – og det er i 2023 Norge og verden skal få øynene opp for oss.

InnoMag’s redaktør ønsker selskapet lykke til før vi forsvinner ut igjen i julegatene i Oslo sentrum med en følelse av at dette selskapet vil både våre lesere og resten av Norge kunne lese mer om i det nye året.

Høyere strømregninger har skapt hodebry det siste året, ikke bare for husholdninger, men også for mange bedrifter. Regjeringen har lagt fram lånegarantier og energitilskuddsordninger for næringslivet. Samtidig kan det for mange virksomheter være mye penger å spare ved å kartlegge hvordan bygg driftes.

–Vi har blant annet gjort energikartlegginger for større virksomheter som Storebrand og Oslobygg, og det vi gjerne ser er at byggenes systemer ikke driftes optimalt. Selv om byggene kan være relativt nye, krever det også mye opplæring å håndtere disse systemene. Veldig kompliserte bygg krever kompetanse på mest mulig effektiv drift, sier energirådgiver Aleksander Heen i Rambøll.

Med økende strømpriser merker også Rambøll økt interesse fra virksomheter som ønsker å se på hvordan de kan drifte bygg smartere, med lavere energiforbruk og dermed lavere kostnader.

Regjeringen kom i september med en ny pakke som har som mål å hjelpe næringslivet i en overgangsperiode. Blant annet inneholdt denne pakken en midlertidig energitilskuddsordning som både gir rom for støtte til strømregningen, men også til å investere i energitiltak. Ordningen er rettet mot foretak som driver næringsvirksomhet og gjelder fra 1. oktober til 31. desember.

Må regne med fortsatt høye strømpriser

– Virksomheter, også offentlige, ser nå et potensial for å spare energi, og vi er nå nesten 20 personer som driver med energikartlegging, også for barnehager og skoler. I tillegg har vi fått flere forespørsler fra borettslag, forteller Lucas van Laack, fagsjef for Sustainable Buildings i Rambøll.

Til tross for at strømprisene den siste tiden har gått noe ned, er det en generell forventning om at prisene likevel stabiliseres på et høyere nivå enn vi har sett tradisjonelt de siste årene.

En energikartlegging Rambøll har gjort for Storebrand Eiendom på 21 ulike bygg viser at det med relativt enkle virkemidler kan spares drøyt 13 600 000 kilowattimer årlig, altså 13,6 gigawattimer, og dermed anslagsvis en kostnadsbesparelse på mer enn 27 millioner kroner i året. Kuttet i årlig energiforbruk tilsvarer energiforbruket for 674 husholdninger bosatt i enebolig (anslår 20 000 kilowattimer per hushold per år).

Det finnes lavthengende frukter

For virksomheter som ønsker et lavere energiforbruk, er det flere enkle tiltak en kan gjøre som heller ikke trenger å være spesielt kostbare. Ved siden av å sørge for at de systemene en har driftes på en best mulig måte, er det også noen helt elementære tiltak som kan ha stor effekt.

–Mange kan spare energi på å skru av ventilasjonsanlegget når folk går fra jobb. Det samme kan en gjøre ved å sette ned temperaturen med bare én grad. Eller midt på sommeren – trenger man å sette air condition-anlegget på 22 grader? Globalt bruker kjøling like mye energi som oppvarming, og er veldig energikrevende, forklarer Aleksander Heen.

Bruk den energien som bygget allerede har

I flere av de energikartleggingene Rambøll har gjort for ulike virksomheter er det foreslått tiltakspakker som kan redusere levert energi til bygget med 30 til 60 prosent, i tillegg til å løfte bygget til energikarakter A og B. Der byggene er ganske nye er en reduksjon på 50 prosent urealistisk, men tiltak for å spare rundt 30 prosent er mulig for mange, mener Heen.

–Det handler mye om å bruke den energien man allerede har i bygget, og ikke kaste den bort ubenyttet. For eksempel har alle kontorbygg egne datarom. Selv om disse ikke nødvendigvis er så store kan en fort spare mellom 100 000 og 200 000 kilowatt timer på en liten varmepumpe som kan gjenvinne varmen. Samtidig vil det sannsynligvis ha en positiv effekt på strømprisene; sparer vi mer energi vil det bidra til å dempe energiprisene, og vi alle kan forvente å betale mindre for strømmen, avslutter energirådgiver Aleksander Heen.

Dette er gevinsten av en energikartlegging

Gjennom en energikartlegging av bygg vil Rambøll eksempelvis foreslå tiltak som kan redusere levert energi til bygget, samt løfte byggets energikarakter. Hensikten med analysen er å belyse tiltakspakker for nå energiambisjoner satt for bygget.

Fakta: Typiske elementer som påvirker et byggs energiforbruk
• Ventilasjon – type ventilasjon, luftmengder og driftstider på ventilasjonsanlegget
• Varmeanlegg – Styring og regulering, optimalisering av varmepumpeanlegg, isolering
• Varmtvann – Type armaturer og forbruk. Forvarmesystemer og energiforsyning
• Kjøleanlegg
• Byggets Sentral Drift-anlegg (elektronisk system for styring og overvåking av byggets automatiske anlegg)
• Belysning – benyttes det eksempelvis nyere LED armaturer framfor eldre Halogen-belysning?
• Bygningskropp/bygningsfysikk (med tanke på hvordan bygget er tilpasset lokalt klima og vedlikeholdt)
o Fornybar energi – Gjør en ressurskartlegging av hvor mye sol takene kan produsere. Strøm fra solceller kan nyttes internt i byggene, til drift av datautstyr, belysning og tekniske anlegg, eller lagres i batteri.
o Inneklima – hvordan kan man optimalisere termisk inneklima og inneluftkvalitet.
Fakta: Energirådgiverens beste råd for rask effekt
• Få oversikt og kunnskap over det systemet bygget allerede har, og sørg for best mulig drift.
• Evaluer om byggets drift er optimalisert i henhold til brukerens behov. Dette kan undersøkes ved å gjøre en Post Occupancy Evaluation (POE).
• Vurder innetemperaturen – både vinter og sommer. Mye energi kan spares ved å justere temperaturen bare 1 grad.
• Undersøk om en varmepumpe kan installeres for å erstatte andre energikilder som direkte el eller kjelanlegg, eller for å gjenvinne overskuddsvarmen fra bygget. Er det muligheter for å bore energibrønner eller installere en luft-varmepumpe på tak? Er det samtidig varme- og kjøling på bygget? Kan potensielt gi stor besparelse.

Denne uken inviterte Jan Christian Vestre til frokostseminar med lederne i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tema var regjeringens arbeid med å forenkle og styrke effekten av virkemidlene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Et tema alle norske næringsministre har balet med siden Ansgar Gabrielsen skapte Innovasjon Norge i 2005. Målet er det samme, norske virksomheter skal få bedre og enklere hjelp med å finne frem i det som Torbjørn Røe Isaksen kalte en jungel av tiltak.

Næringsministeren sier han nå har lyttet til tilbakemeldingene fra næringslivet og utfordret virkemiddelaktørene til å utvikle seg for framtidens næringsliv. Med en dags varsel kalte han denne uken inn til seminar for å presentere det han kalte det nye virkemiddelapparatet.

– I det drøye året jeg har fått være næringsminister, har jeg besøkt hundrevis av bedrifter over hele landet. Det jeg får høre, igjen og igjen, er at støtten fra virkemiddelapparatet ofte er helt avgjørende, enten det handler om å bygge opp noe nytt, vokse og skalere, eller å komme seg ut i verden, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Mye fungerer veldig bra, men vi vet også at mange synes det er vanskelig å finne frem. Min ambisjon er at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat som henger godt sammen, sier han.

Fra drøfting til handling?

Næringsministeren utfordret derfor lederne i Innovasjon Norge, Eksfin, Siva, Forskningsrådet og Doga. Sammen har de jobbet frem en pakke med forslag til tiltak for å forenkle, sikre et mer helhetlig virkemiddelapparat og bidra til å hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet.

– Forslagene vi presenterer er et viktig steg i riktig retning. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært grundig evaluert og gjennomgått i flere år. Nå er tiden å gå fra drøfting til handling, sier næringsministeren, sier han.

Næringslivet skal oppleve én vei inn

Det næringsrettede virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe næringslivet med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Målet er å støtte næringsutvikling som øker den samlede verdiskapingen i Norge innenfor bærekraftige rammer.
Et bredt kunnskapsgrunnlag viser at disse ordningene gir god effekt, og kundene er stort sett fornøyde med den kompetansen og hjelpen de får fra alle de ansatte som jobber hos de enkelte aktørene. Samtidig trekker flere brukere frem at det er mange virkemidler, ordninger og innganger inn til virkemiddelapparater. Det samlede tilbudet oppleves som lite oversiktlig.

– Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem. Et viktig prinsipp er at det skal være én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet, sier Vestre.
Innovasjon Norge skal derfor sammen med Eksfin, Siva og Forskningsrådet videreutvikle den felles digitale løsningen, kalt Én vei inn, for å fortsette å bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Et helhetlig og koordinert virkemiddelapparat

Regjeringen ønsker også å legge til rette for en mer helhetlig brukerreise på tvers av virkemiddelaktørene. Bedriftene må få bedre og mer tilpasset bistand for eksempel gjennom mer koordinering og samarbeid på tvers av virkemiddelaktørene.
– Vi må i større grad utnytte helheten i de fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet, sier Vestre.

Virkemiddelaktørene har derfor foreslått en rekke tiltak for å sikre et mer helhetlig tilbud. Sammen skal de utnytte den kompetansen som finnes på en bedre måte.

Hjelp på veien til lavutslippssamfunnet

Regjeringen foreslår at det innføres et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet innenfor områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

– For at Norge skal lykkes på veien til lavutslippssamfunnet trenger vi et virkemiddelapparat som løfter frem de gode prosjektene, og som bistår næringslivet med å finne gode løsninger, sier næringsminister Jan Christian Vestre og det kan vi jo enkelt gi ham rett i.

Næringsministeren vil be virkemiddelaktørene i 2023 utvikle og teste en samarbeidsform på tvers av aktørene med mål om en koordinert innsats i arbeidet med grønn omstilling.

– Jeg legger altså ikke opp til at det blir noen større sammenslåinger eller nedleggelser nå. Aktørene vil bestå, selv om det kan bli justeringer mellom dem. Vi skal hele tiden vurdere hvordan virkemiddelapparatet kan utvikle seg og bli best mulig. Sånn er det for næringslivet, og sånn må det også være for oss, sier Vestre.

Innspillene som virkemiddelaktørene gir skal vurderes nærmere av departementet. Næringsministeren vil rett etter jul innhente innspill fra partene i arbeidslivet og andre interessenter.

Du kan lese mer om tiltakene på regjeringen.no

Ingen uke uten innovative krumspring og som kjent er landets ledende politikere en hyppig kilde til slikt. Av og til ender det dessverre i kommunikasjonsmessige katastrofer. Så også denne uken…

Først dukket Hadia Tajik opp igjen i avisene, og vi som trodde at hun hadde lært av fjorårets pendlerkaos som medførte at hun til slutt måtte gå ut av regjerningen. Neida, Hadia forteller Dagbladets lesere i et portrettintervju at det var som å smelle i asfalten da hun ifjor gikk fra å være Norges mektigste kvinne til å bli menig stortingsrepresentant nærmest over natten, men så bedyrer hun til avisen at hun har fulgt alle regler til punkt og prikke og til og med synes synd på de som har fått skattekrav. Under et døgn senere avslører så Aftenposten at hun som folkevalgt til Stortinget fortsatt henter ut pendlerfradrag til Sandnes. Hun bor nemlig fortsatt på pikerommet hos hennes foreldre samtidig som hun har mann og barn i Oslo.  Vi klyper oss i både arm og nese, – og lurer på om Hadia nærer en Trump-lignende iver etter å se hvor langt hun kan gå før velgerne takker for følget.

Det er i hvert fall ikke slik man bygger tillit hos velgere, – og det må være lov å spørre om både hun selv, Arbeiderpartiet og Stortinget har lært noe som helst av pendlermiseren når de tror vanlige folk synes slike krumspring skal være innafor…

Omtrent samtidig kommer nyheten om at Jonas Gahr Støre har hentet inn to nye PR rådgivere. Ikke før var Kristoffer Thoner fra McKinsey på plass så dukker diskusjonen om de hemmelige kundelistene og svingdøren mellom politiske rådgivere og PR byråene opp igjen. Dette er en styggedom som Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sterke ordelag har advart mot. I et slikt perspektiv hjelper det jo ikke akkurat med hemmelige kundelister og vi stiller oss spørsmålet om Støre & co har glemt målet av syne og kastet prinsippene til sjøs.

I Dagsavisen som jo er Arbeiderpartiets egen avis kaller de en spade en spade og skriver det slik i en lesverdig lederartikkel; “Det er knapt til å tro at Støre og hans mange rådgivere ikke har evnet å stille spørsmålet: Hvordan vil det se ut? Og ikke evnet å forestille seg at det må bli bråk av at Kristoffer Thoner får en stilling ved SMK på premisser man ikke ville akseptert fra sine politiske motstandere”.

Kommunikasjonskunst på høyt nivå, nope!

Som amerikanerne sier; You simply can’t make these things up!

Det er ikke bare i Norge prinsippene får seg en svømmetur denne uken. I England godkjente regjeringen tirsdag planene om å bygge en omstridt kullgruve i Cumbria området, den første nye kullgruven i landet på flere tiår. Greenpeace kaller onsdagens tillatelse «klimahykleri», mens regjeringen påstår at driften av kullgruven skal bli klimanøytral.

dette kaller vi grønnvasking i et forsøk på å unngå svartmaling av en klein beslutning.

Ukas villeste historie er det likevel Tyskland som står for, 25 forvirrede nynazistiske konspiratører skal visstnok ha hatt langt fremskredne planer om å begå statskupp i et Trump lignende angrep på nasjonalforsamlingen. I spissen for det hele står en obskur tysk prins på 71 år ved navn Heinrich XII. Innovativt nok godkjenner deltagerne i det som kalles Reichsbürger bevegelsen ikke de tyske regjeringene etter 1918 som legitime, medlemmene mener nemlig at Tyskland slett ikke tapte verken den første eller den annen verdenskrig, og at alt var mye bedre før da Tyskland var styrt av en keiser…

Det minner oss om ole paus sin sang; alt var mye bedre under krigen,den gang hadde vi kultur
Da vi hadde det fælt, da hadde vi det helt topp, For fjernsynets underholdningsavdeling var ikke funnet opp…

Ukens oppturer skal ikke glemmes, og først og fremst vil vi trekke frem at uken begynte med en hyllest til de frivillige på frivillighetens dag i frivillighetens år. Unge Hasnain Asghar fra Stovner og Søvna kommune fikk to synlige priser på at de bidrar positivt, – og bak står titusener av ildsjeler som står på landet rundt både tidlig og sent. KUDOS til både vinnerne og alle landets ildsjeler.

I tillegg bør Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen nevnes, denne uken gikk han ut og advarte mot kjøp av tanks for 19 milliarder. Uten tvil en erkjennelse om at droner i stor grad gjør dyre tanks til dyre mausuleumer på belter. Han sa fra, vel vitende om at mange av hans egne offiserer allerede har bestemt seg for at tanks vil de ha, enten de nå skal leveres fra tyske Leopard eller sørkoreanse K2 Black Panther.

I tillegg vil vi takke professor Arne Krokan fra NTNU for en perle av en bok om hvordan teknologiutviklingen endrer våre liv. Boken heter Homo Appiens og den ble lansert denne uken. Boken burde vært pensum for norske politikere uansett politisk ståsted, og du kan lese mer om den her.

Siden vi er inne på droner tar vi også med oss at EU-kommisjonen denne uken presenterte sin dronestrategi med strengere regler for sikkerhet og personlig integritet, men også med god støtte til forskning og innovasjon. Spådommen er i følge EU’s transportkomissær Adina Valean at markedet for dronetjenester i Europa vil være verdt 14,5 milliarder euro innen 2030 og skape 145.000 arbeidsplasser.

Ukens innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan som i en mannsalder har pekt på konsekvensene av den teknoligiske utviklingen i en rekke bøker, og hans siste fortjener en plass under mange norske juletrær, enten de er av plast eller ei.

Happy Friday og riktig god adventshelg!

9. desember 1968 skjedde noe helt eksepsjonelt på en konferanse i San Francisco. Da demonstrerte Doug Engelbart for første gang i historien det som vi nå tar som en selvfølge, nemlig samtaler med lyd og bilde på en skjerm.

I løpet av 90 minutter demonstrerte Engelbart nesten alt det vi tar for gitt i dag:ulike vinduer på skjermen, hypertekst som vi i dag kjenner som lenker på nett og det vi som oftest forbinder med «internett», grafikk på skjermen som gjorde det mulig å se bilder, videokonferanse, en «mus» til å navigere med, samt samhandlings-/samarbeidsteknologi. Og han demonstrerte hvordan en kunne redigere tekst direkte på skjermen gjennom det vi dag kjenner som «kopier og lim inn».

Det sies at demonstrasjonen trollbandt publikum og skapte opptakten til det vi i dag kjenner som Windows og Mac, og faktisk også hele det moderne internettet.

En må huske på at da denne demonstrasjonen fant sted var datamaskiner noe som vanligvis fylte hele rom og kostet hundretusener og millioner av kroner. Så kom Engelbart og hans team og viste frem noe som mest så ut som science fiction. Og det virket i praksis, det var ikke bare en teoretisk utlegning av hva som var mulig eller ønskelig, slik mange av de første pionerenes arbeid på området var.

Doug Engelbart var for øvrig en av de mest bemerkelsesverdige skikkelsene som har bidratt i utviklingen mot det moderne informasjonssamfunnet. Han var også flere ganger i Norge, og siden han mente å være direkte i slekt med Bjørnstjerne Bjørnson sies det at han «aldri sa nei til en nordmann». 29 juni 1992 var professor Børre Ludvigsen fra Norge på besøk på forskningslaben Xerox Park i USA der han fikk en omvisning av Engelbart. En av de tingene som gjorde størst inntrykk, ifølge Ludvigsen, var demonstrasjonen av en slags pad som var under utvikling av en programmerer, som ifølge Ludvigsen «nok hadde tatt hash -frisleppet i California noe på forskudd».

Det mest bemerkelsesverdige med pad-en var at den også kunne overdra bildet trådløst til nærmeste datamaskin. I dag har mange av oss en slik pad, eller nettbrett som vi kaller det, men det skulle ta nesten 30 år fra Engelbarts demonstrasjon til Apple lanserte sin iPad med mange av de samme egenskapene som maskinen Ludvigsen fikk demonstrert

I en artikkel i New York Times fra 1991 omtales Engelbart sammen med en annen og samtidig visjonær, Ted Nelson. Disse to har kanskje mer enn noen andre bidratt til å utforme visjonen om det moderne nettverkssamfunnet, om samfunnet slik vi faktisk kjenner det i dag, med et world wide web og andre tjenester som lar verden fremstå som sammenlenket og tilgjengelig, noe som

i seg selv også ble lansert som ide i en artikkel av Tim Berners-Lee ved CERN i Sveits i mars 1989, da han «fant opp» world wide web og demonstrerte den første webserveren i verden. Den første webserveren var ellers en NeXT-maskin som ble utviklet av selskapet NeXT Computer, et selskap Steve Jobs etablerte etter at han i 1985 hadde blitt presset ut av Apple.

Adressen til verdens første nettsted var info.cern.ch, der en fremdeles kan se hvordan det hele så ut i starten, og lese historien om det som har bidratt til noe av det som har vært de største og raskeste endringene verden har sett noen gang.

Med røtter tilbake til 1945, da Vannevar Bush publiserte artikkelen «As We May Think» i The Atlantic Monthly, har brikke for brikke kommet på plass i det som er det komplekse puslespillet som utgjør dagens digitale nettsamfunn. Bush var nemlig den som lanserte ideen om at datamaskiner kunne brukes til å skape et memex, et system som gjorde at millioner av bøker kunne få plass på enden av et skrivebord, og Encyclopedia Britannica i en fyrstikkeske.

Det originale Bush lanserte var ideen om hypertekst, om hvordan dokumenter kunne lenkes sammen, snarere enn teknologiene til å gjøre det, for teknologiene vi kjenner i dag fantes ikke på den tiden. Det Bush så for seg var at dataene kunne lagres på mikrofilm, og så hentes frem igjen av en datamaskin for å vis es på en slags skjerm når noen ønsket å lese innholdet i dokumentene som var lenket sammen, omtrent som på tegningen over. Uten Bush, som hadde inspirert Engelbart og Nelson, som igjen skapte grunnlaget for internett, for de første Mac-ene og Windows slik vi kjenner det i dag, kan det hende at denne utviklingen hadde tatt lengre tid eller kanskje også en helt annen retning, eller at den ikke hadde funnet sted i det hele tatt.

Hva er de videre utfordringene?
The mother of all demos var en skjellsettende hendelse fordi Engelbart, i motsetning til Bush, ikke bare «snakket om» hva som var mulig, men faktisk demonstrerte at det også virket i praksis. I løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden Engelbarts legendariske demonstrasjon, og de tretti årene som har gått siden det moderne internett ble oppfunnet, har utviklingen tatt retninger som det knapt kunne være mulig å forestille seg. Det er først nå at det begynner å gå opp for oss hva dette er i ferd med å føre til på ulike nivåer og områder i samfunnet.

Teknologi endrer samfunn og vi må spørre om ny teknologi kan fremstå som alternativ til manglende politisk styring, og ikke minst til manglende samordning på overnasjonalt nivå.

Hva skal til for at teknologisk utvikling faktisk skal kunne skape de aktuelle løsningene? Er det innovative og fremsynte mennesker som Engelbart, Bush og Nelson som vil skape løsningene på de store samfunnsutfordringene våre? Finnes det noen vår tids mother of all demos?

Systemene som Doug Engelbart demonstrerte endret kort og godt verden slik vi kjente den på 1960 -tallet, men det skulle ta mange år før Engelbarts oppfinnelser ble til den

hverdagsteknologien som nå er i ferd med å endre deler av samfunnet.

Det Engelbart introduserte var ikke bare ny teknologi, men også et mentalt skille, en ny måte å tenke på, nye arbeidsprosesser som ville gjøre det mulig å organisere arbeid på andre måter enn tidligere. På sett og vis introduserte han en av de første digitale transformasjonene, en overgang fra å løse oppgaver på den tradisjonelle måten (møter ansikt til ansikt) til å løse dem ved hjelp av teknologi.

Konklusjon
Det er klart at visjonene som ble skapt av Vannevar Bush og materialiseringen av disse som ble gjort av Doug Engelbart, skapte muligheter for å kunne utføre oppgaver i samfunnet påhelt nye måter

. I dag tar vi for gitt at vi bare kan koble oss opp på FaceTime eller en annen app og både se og høre den eller dem vi ønsker å få i tale.Det har tatt lang tid fra de underliggende og grunnleggende teknologiene ble utviklet til dette ble kommersielt tilgjengelige tjenester. Dette skyldes at en ikke bare trengte å lage utstyr som kunne vise «levende bilder» fra et kamera på en skjerm, men en måtte også ha tilgang til nettverk som kunne overføre disse mellom maskiner. Før internetts tid, minnet tilværelsen mye om samfunnet før telefonene fikk sitt gjennombrudd som sosial kommunikasjonsteknologi.

På 1800 – tallet var det svært mange selskaper som konkurrerte om å bygge ut telefonsystemene i datidens Kristiania, som byen het før den ble døpt om til Oslo, og det var ikke uvanlig å ha både to, tre og fire forskjellige telefonapparater for å kunne nå dem en ønsket å nå. Slik var det med datanettverkene også. Det var først med TCP/IP, internett-protokollen, at vi fikk et omfattende, globalt nettverk for kommunikasjon. Idag tar vi alt dette for gitt, og det er utviklet både tjenester og nye forretningsmodeller som svært få kunne tenke seg til for bare et par tiår siden. Denne utviklingen har vært litt som det du opplever når du går tur i fjellet og ser en topp foran deg, så tenker du at «det er selve toppen», men når du kommer til den, ser du en ny «topp», også enda en, og mange ganger kan det være vanskelig å vite hvor langt det er igjen til den virkelige toppen. Forskjellene mellom denne metaforen og den virkelige utviklingen av teknologi og nye tjenester i samfunnet, er at det i teknologiens verden ikke er noen «endelig topp». Eksempelet illustrerer at vi kanskje «tror» at vi er på toppen, mens vi i virkeligheten bare er på vei til noe som vi ikke helt klarer å se eller å forestille seg. Det er dette «noe» Amy Webb er opptatt av å forstå, og også anskueliggjøre med tanke på hvordan vi skal forstå den nye digitale virkeligheten som nå krype lenger og lenger inn i våre liv.

For at vi skal forstå hva som skjer, må vi kunne sammenligne med noe. Utvikling kan ikke forstås bare ved å se fremover, vi må også se bakover for å ha noe å sammenligne med.

Dette er et kort utdrag fra boken Homo Appiens som vi anbefaler varmt. Du kan kjøpe boken her.

Mens vi nordmenn er i gang med en adventstid med julebrus og gløgg rapporterer Tomra ASA at i det siste året har de samlet inn utrolige 45 milliarder flasker – det er tro det eller ei over 85000 flasker pr minutt!

Vi snakker om plast og glass som sannsynligvis ellers ville forsvunnet ut i naturen eller endt sine dager på et deponi.

Tomra er ingen hvem som helst, selskapet som ble startet i Asker for 50 år siden er i dag verdensledende med panteautomater i over 60 markeder og de har over 70% markedsandel når det gjelder tomflaskereturautomater. Det er til orientering nettopp derfor selskapet heter TOMRA – kortformen av TOMflaskeReturAutomater. Det var Petter Planke og broren Tore som sammen startet selskapet etter å ha hjulpet en lokal kjøpmann med å løse hans utfordringer rundt tomflaskeretur håndteringen, lite visste de da at selskapet de startet skulle bli en global markedsleder.

500 milliarder – Tomras nye BHAG!

Vi tok en prat med leder for teknologi Mickael Fontaine og kommunikasjonssjef Zara Lauder i anledning nyheten om at de nå har samlet inn 45 milliarder flasker det siste året og møtte to engasjerte resirkuleringsentusiaster som var langt mer interessert i å snakke om fremtiden, enn om målet de allerede hadde nådd.

-I Tomra er vi glad i å sette oss tøffe mål (Big Hairy Audacious Goals) og nå som 45 milliarder flasker milepælen er nådd har vi nå satt oss som mål å samle inn 500 milliarder flasker gjennom Tomra’s automater.

-Utfordringen er jo at det selges over 1400 milliarder flasker hvert år, så den triste realiteten er at vi i dag kun samler inn litt over 3% av forbruket. Samtidig sier jo dette mye om potensialet og vi mener derfor selv at 500 milliarder flasker absolutt er mulig å samle inn, men for å få til dette skalerer vi nå opp og vi trenger flere dyktige medarbeidere, forklarer Mickael ivrig.

500 milliarder er mer enn en 10-dobling av dagens tall og forteller mye om mentaliteten i Asker virksomheten.

I Norge har vi ofte fokus på gründervirksomheter og startups, men det slår oss at her sitter vi i lokalene til en norsk aktør som ikke bare har klart å bli global markedsleder innen sitt område. En aktør som attpåtil feirer 50 års jubileum i år, og som er vedsatt til over 10,9 milliarder kroner på børsen, og som likevel snakker om dobling. Det var for øvrig Tomra’s konsernsjef Tove Andersen som på Tomra’s egen Capital Markets Day nylig avslørte at selskapet har til hensikt å doble omsetningen i løpet av de neste 5 årene.

10-doblinger og doblinger er som mange av våre lesere vet krevende selv for små startups, men vi snakker her om en aktør med flere enn 4600 medarbeidere i hele selskapet verden rundt, og det blir umulig å ikke stille spørsmålet vi brenner inne med:

Er ikke dere en moden virksomhet i en moden bransje, – en bransje som for mange er selve definisjonen på bærekraft og resirkulering?

-Vel, vi er 50 år gamle, men det er ingen hindring for ikke å satse på vekst og innovasjon, smiler Mickael og fortsetter:

– det er vårt ansvar å støtte opp om denne veksten og vi ser en rekke land som skal i gang med å innføre pantesystemer i de neste årene. Dette skyldes blant annet at EU nå har begynt å stille krav til at 90% av alle plastflasker samles inn separat for gjenvinning, og det er ikke lett å få til uten en god returordning og vi i TOMRA har de produktene som kan bidra til det, smiler Zara og legger til;

-Det er verdt å nevne at Tomra’s globale innovasjons- og utviklingssenter for Collection divisjonen ligger her i Asker, og de dyktige medarbeidere vi har her får brukt utviklerferdighetene sine til å muliggjøre en verden uten avfall. Hun vet godt at for mange av dagens unge talenter er nettopp dette en viktig variabel når karrieren skal bygges.

-Det er ikke mange norske som er mer globale enn oss og det er få selskaper som kan påstå at de er grønnere enn oss, legger Mickael smilende til og nevner at med 26 nasjonaliteter på kontoret er de åpne for å ta i mot dyktige talenter uansett kjønn, alder og hudfarge.

Du nevner at dere jakter nye talenter – hvem er dere konkret ute etter?

-Vi oppfordrer alle til å svinge innom våre hjemmesider,men konkret åpner vi nå opp for å hente inn opptil 14 teknologiske medarbeidere. De vil sannsynligvis ha data- og programvarebakgrunn, og det er blant annet det digitale Software teamet som skal styrkes med flere dataingeniører og dataforskere, svarer Mickael før Zara engasjert legger til;

-Mange ser kanskje panteautomater kun som et «hull i veggen» i dagligvarebutikken, men dagens panteautomater skjuler mye spennende teknologi. Pantemaskinene bruker en moderne IoT plattform som genererer masse data og tilbyr digitale brukeropplevelser som inkluderer apper for konsumenter og innsikt for butikker. På skjermen her inne kan vi se hvor mange flasker som ble pantet i den enkelte butikken i Wangarei på New Zealand for 5 minutter siden. Tenk deg hvilke spennende muligheter slikt åpner for, smiler hun.

Jakter ressursrevolusjonære talenter!

På veien ut møter vi Fabian Schäfer som kommer fra Tyskland, han begynte som Mechanicial Engineer i TOMRA tidligere i år og mens vi sjekker ut rekker vi å stille ham spørsmålet om han trives i Norge og hos Tomra og får et varmt smil tilbake;

-Moving to another country was more complicated than expected, but the urge to choose the right employer and the opportunity to join TOMRA kept me motivated. TOMRA has turned out to be the perfect employer for me. TOMRA’s location, the first impression of the products, the company and the colleagues, as well as the industry in which TOMRA is active, convinced me to contribute as a Resource Revolutionary.»

Bedre kan det vel knapt sies, – og det er ingen tvil om at kulturen i Tomra fortsatt er preget av at verden skal erobres og slik Tomra ser det har den grønne revolusjonen så vidt begynt.

Hvem sier at man må jobbe i en startup for å sette seg tøffe mål!

NB! Du kan lese mer om Tomra og de ledige stillingene her. 

Økonomiske nedgangstider kan resultere i farlige piratkopier under årets juletrær, frykter Patentstyret som advarer norske forbrukere mot kjøp som er for gode til å være ekte…

Til tross for økt økonomisk usikkerhet i norske husholdninger, forventes netthandelen å forbli sterk i desember 2022. I en landsomfattende undersøkelse om netthandel og piratkopier (fra myndighetsnettverket Velgekte.no) oppgir nordmenn økonomi som hovedårsaken til at man handler piratkopier, samtidig som det er en økt tilstedeværelse av piratkopier på nett. Dette er årsaken til Patentstyrets bekymringer.

Mange farlige produkter

I den nevnte undersøkelsen sier 43 prosent at de er usikre på om varen de kjøper er ekte eller falsk. Det er innen kategoriene klær, sko, og elektronikk at nordmenn oppgir å kjøpe mest kopivarer. Dette er produkter mange gir i julegave.

– Mange av disse varene utgjør en helse- og sikkerhetsrisiko fordi det er umulig for vanlige forbrukere å vite hva de inneholder og hvilke produksjonsmetoder som er benyttet, sier Elisabet Mæland Fosse, kommunikasjonsdirektør i Patentstyret.

Fosse viser blant annet til at britisk politi har avdekket arsenikk, kvikksølv, cyanid og rotteavføring i piratkopiert kosmetikk.

– Det er ikke likegyldig hva lekene til barna er laget av, om elektriske produkter følger nødvendig sikkerhetsstandard, eller hva parfymen kjæresten din sprayer på halsen inneholder, sier Fosse.

Piratkopier i alle bransjer

Piratkopier har dessuten spredd seg til vareslag som husholdningsartikler, mat- og drikkevarer, sportsutstyr, sprøytemidler, medisiner, leker og bildeler. Til sammen utgjør potensielt farlige produkter 42 prosent av piratkopiene folk kjøper på nett, ifølge den omtalte undersøkelsen.

Utnyttelse av sårbar arbeidskraft

Ved å kjøpe slike varer risikerer man å være med på å utnytte sårbar arbeidskraft og miljøkriminalitet. Det er grundig dokumentert, blant annet av Europol, at piratkopiering er en viktig del av internasjonal organisert kriminalitet, der også narkotikahandel og våpensmugling er involvert.

– Piratkopier blir ofte ulovlig produsert, uten kontroll av arbeidsforholdene,sier Fosse, og legger til:

– Europol har avslørt flere konkrete saker hvor arbeidere har blitt tvunget til å jobbe under ekstremt farlige og giftige forhold.

Her er 5 spørsmål du kan stille deg selv før du trykker på kjøpeknappen. 

1. Er prisen for god til å være sann?
2.  Har andre hatt dårlige erfaringer?
3.  Har nettbutikken kontaktinfo?
4.  Er det dårlig språk og rare skrivefeil?
5.  Er domenenavnet merkelig?

Hun avslutter med å minne oss om at på myndighetenes nettside mot piratkopiering, www.velgekte.no, kan travle netthandlere finne flere gode tips for å unngå slike varer.

Mens nordmenn flest denne uken har begynt å åpne julekalendre er mørket i ferd med lukke seg rundt regjeringspartiene. I ukas måling er Senterpartiet, tro det eller ei under sperregrensen. Slik vi ser det viser det at velgerne er lei av politikere som ikke evner å lede verken rasjonelt eller proaktivt.

Ukens avsløring om at regjeringen takket være motstand fra nettopp Senterpartiet har brukt over 6 måneder på å innvilge Ukraina momsfritak på noen ytterst få matprodukter – samtidig som de brukte under en uke på å gi norske bønder 11 milliarder. Ryggløs opptreden som slett ikke inngir respekt.

Da har vi mer sansen for ASKO’s innovative grep som har medført at de allerede har to selvkjørende autonome skip i prøvedrift for å ta unna lastebilene som skal over Oslofjorden mellom Horten og Moss. Gudmødrene til de to skipene som nylig ble døpt MS Marit og MS Therese er de norske skistjernene Marit Bjørgen og Therese Johaug, og Asko kaller disse fartøyene for batterielektriske sjødroner. Planen er å sikre effektiv og utslippsfri transport av dagligvarer, og i følge Asko vil dette erstatte 1 million veikilometer lastebiltransport i året og bidra til 5.000 tonn mindre CO2-utslipp i året. Du kan lese mer om dette her.

Mørket lukker seg også rundt en av NRK’s eldste program, nemlig Sportsrevyen. Dette skjer samtidig som nyhetssendingene til statskanalen i større og større grad blir personifisert på bekostning av de generelle nyhetene og innleggene klippes helt plutselig og uten at det reflekteres faglig rundt innlegget.Vi er blant de som fortsatt finner trøst i at NRK ikke blander reklame inn i nyhetssendingene, men når mesteparten av tiden går med til å beskrive mord fra forrige årtusen, virker det merkelig at de velger å legge ned revyen som i hele 40 år har forsøkt å gi oss en sportslig oppsummering av uka. Det virker som om alt det positive som skjer her til lands skal forvises til programmet “Norge rundt” og at statskanalen prøver å bli en dårlig kopi av TV2 nyhetene.

Siden vi er inne på sportsfeltet kan vi konstatere at både Belgia, Danmark og Tyskland måtte pakke sportsbagene sine denne uken, til tross for at de alle var spådd som potensielle vinnere av Fotball-VM. Selv lar vi oss imponere over Japan som vant selveste dødsgruppen, til tross for at de andre lagene i snitt er omtrent et hode høyere. La oss oss feire den franske dommeren Stéphanie Frappart som denne uken ble den første kvinnelige dommeren til å dømme en VM match. At det skjer i kvinnefiendtlige Qatar er jo et artig poeng…

I USA har magasinet TIME for 20. gang kåret årets 100 mest innovative produkter og ideer. TIMEs redaktører og korrespondenter rundt om i verden har vektlagt originalitet, effektivitet, ambisjon og effekt, og vi lar oss imponere. Her kan du se mer om alt det flotte som skapes verden rundt, og som NRK ikke har tid til å informere oss om fordi Birgitte Tengs rettsaken av en eller annen uforståelig årsak har fått over 2 timers dekning den siste uken.

Også denne uken finner vi grunn til å informere om Elon Musk’s gjøren og laden, men det handler verken om Twitter eller Tesla denne gang. I stedet er det hans selskap Neuralink som nå har vist frem en prototype på en hjerne-datamaskinskobling som takket være 16 000 elektroder skal kunne gjøre oss i stand til å tenke på en handling som så utføres. På typisk Elon maner viste selskapet en ape som kontrollerte en melding via tanker og sendte ut en kort melding. Selskapet sier at teknologien kan bli testet på mennesker allerede neste år…

I Kina som fortsatt sliter med Covid smitte har de denne uken sendt avgårde tre små kinesere på en tur opp til romstasjonen med det fagre navnet Tiangong (det himmelske palass) De tre taikonautene, det kinesiske ordet for astronauter, klargjør romstasjonen for vitenskapelige eksperimenter. Kineserne ønsker åpenbart å være med i kampen om verdensrommet og innoverer både til lands, vanns og i luften med.

Ukens innovasjonsblomst sendes til Asko, Brødrene Aa og vi håper de deler med Stéphanie Frappart som til tross for at FIFA har utvist mye ryggløs opptreden fortjener ros for sin innsats både som dommer i Tyskland – Costa Rica kampen og ikke minst for å flytte nok en grense. Verden går fremover!

Happy Friday og riktig god helg!