Under Den store sirkulærkonferansen 2021 ble BIR kåret til Årets Sirkulære Bedrift 2021. Juryen for Årets Sirkulære Bedrift legger vekt på at BIR har tatt ansvar for det grønne skiftet langt utover det som er forventet av et interkommunalt selskap og at BIR er sentral i en bred omstilling fra lineær til sirkulær økonomi i bergensområdet.
– BIR tenker større enn bare seg selv og er unike i måten de løfter frem andre selskaper og har støttet gründerbedrifter i omstillingen mot det grønne skiftet. De har bidratt med utviklingsstøtte til flere bedrifter, hvor en av de i dag er børsnotert selskap. De har invitert inn gründerselskaper til møte med konsernledelsen for å lære. De har vært med på å etablere Sirkulærskolen for å dele kunnskap om sirkulærøkonomi, og de har arrangert Gjenbruksuken for lokale aktører fra ulike næringer for å motivere andre virksomheter til å omstille seg til sirkulærøkonomi og bevaring av råmaterialer i kretsløpet, begrunnet leder av juryen Ola Elvestuen under utdelingen.
Et selskap man kan la seg inspirere av
Juryen uttalte videre at BIR utmerker seg som selskap generelt. De mener BIR er mer transparent enn andre selskaper de kan sammenligne seg med, og slik sett er et eksempel til etterfølgelse. De store norske bedriftene – og utviklingsinstitusjoner – har også mye å lære av hvordan BIR kobler aktører, satser på nyutvikling og involverer for verdier til fellesskapet.
– Juryen mener BIR er en verdig vinner og håper andre selskap kan la seg inspirere av BIR hvordan bidrar kobler kjernevirksomheten i sitt samfunnsoppdrag med utvikling av ny teknologi og kunnskapsdeling for å bidra til en bedre verden og sikre målet om maks 1,5 grader oppvarming frem mot 2050, sa Elevestuen.
Inspirerende anerkjennelse
– Det er en fantastisk anerkjennelse av det arbeidet BIR har gjort gjennom mange år knyttet til utvikling. BIR har vært veldig utviklingsorientert og tenkt innovasjon både innenfor og utover egen verdikjede, sier konsernsjef Borghild Lekve. – Denne anerkjennelsen går til alle medarbeidere i BIR for den flotte innsatsen de har gjort i denne sammenheng. Jeg vil gjerne spesielt trekke frem min forgjenger, Steinar Nævdal, som har skapt rom og muligheter for at medarbeidere har kunnet jobbe målrettet med utvikling og at BIR har engasjert seg aktivt i oppstartselskaper. Samtlige av disse selskapene har lykkes, og det i seg selv er unikt.
Årets sirkulære bedrift
Cnytt, Norsk Senter for sirkulærøkonomi og Circular Norway deler ut prisen til Årets Sirkulære Bedrift.
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner. Juryen skal løfte frem en virksomhet som utmerker seg innenfor sirkulære forretningsmodeller og slik bidrar til å bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, bidra til kutt i CO2-utslipp og redusere avfall.
I årets jury satt Skifts Bjørn Kjærand Haugland, Cnytt.nos Torbjørn Leidal, NCCEs Natalia Mathisen, Circular Norways Leif Nordhus og Danat Tekie i Young Sustainable Impact, i tillegg til leder Ola Elvestuen.
I dag legger over 270 seilbåter ut på det som før Covid-19 var en av verdens største regattaer. Oslofjorden fylles av seilbåter med sine fargerike seil med baugen pekende sydover. Færderseilasen er et vakkert skue. Det er likevel 2 andre begivenheter som stikker av med oppmerksomheten denne uken…
Omtrent samtidig legger statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru fram den nye stortingsmeldingen som peker ut retning for hvordan vi fremover skal hente ut det industrielle potensialet i norske energiressurser. Energimeldingen er nok ukens viktigste begivenhet for landets mange endringsagenter, – og lobbistene har gitt over 190 innspill som omhandler alt fra havvind, hydrogen, CCS, utvinning av havbunnsmineraler, oljeindustri og vannkraft. Vi vet allerede at Energimeldingen vil bli farget både grønn og blå, – til tross for at det er vår utnyttelse av det sorte gullet som har gjort det hele mulig.
Næringsminister Iselin Nybø sitter heller ikke stille i båten. Tirsdag inviterte hun til eierskapkonferansen – og tatt i betraktning at staten sitter med eierskap i 74 selskaper, med til sammen 333 906 ansatte er det en viktig begivenhet. Dagens Næringslivs avslørende reportasje om Kongsberggruppens mangeårige smøring av offentlige tjenestemenn i Romania ble ikke nevnt, men det faktum at eierrapporten for første gang inneholder en oversikt over selskapenes direkte og indirekte klimagassutslipp ble applaudert. Blant de som uttalte seg var Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, og nyvalgt president i NHO Svein Tore Holsether, konsernsjef Yara. Tilstede var også Posten Norges konsernsjef Tone Wille som har ansvaret for en forbilledlig års-og bærekraftsrapport med et navn vi liker godt – “I forkant av fremtiden”. Du kan lese den her. Denne uken ble det også kjent at deres innovative Amoi løsning som vi har skrevet om flere ganger stakk av med årets Gulltaggen pris i kategorien Design og Teknologi. Tone Wille står også for ukens beste sitat, slik vi ser det;
For oss handler bærekraft om å snu dagens utfordringer til morgendagens muligheter for verden og oss.
Ukens andre store begivenhet er EU parlamentets godkjenning av det europeiske Covid vaksinepasset. Konsekvensen er at det etter 1. juli blir betraktelig enklere for EU-borgere med grønne sertifikat å krysse grensene uten restriksjoner og karantenekrav. I en fersk Ipsos undersøkelse antok 2 av 3 at en slik løsning vil bli vanlig, til tross for at slike løsninger reiser noen åpenbare sikkerhetsutfordringer. Japan som snart skal arrangere OL var raskt frempå og sa at de vil støtte det europeiske vaksinepasset, til tross for at løsningen har noen åpenbare mangler. QR koden kan altfor lett tukles med.
Japanerne sier det handler om åpenhet og trygghet for utøverne og tilskuerne, – til tross for at Japan for tiden er hermetisk stengt for utlendinger.
For de fleste handler de neste ukene mindre om regattaer og mer om fotball. Innovativt nok skal hele 12 land være med å arrangere, og UEFA’s EM fest starter med åpningskampen i Roma allerede i dag, – og som mange husker er Portugal tittelforsvarer etter at de slo Frankrike i Paris i 2016.
Så du det på TV var du ikke alene, mer enn 284 millioner seere fikk med seg kampen og Ronaldo’s gledestårer.
I 2021 benytter alle lagene innovativ AI teknologi for å forstå hvordan de kan spille optimalt, og elementer fra spillteori og maskinlæring er en del av stallen. Det ikke så mange vet er at i neste uke så sparkes også RoboCup i gang. Her har de gått et skritt lengre og byttet ut spillerne med roboter. Spørsmålet vi stiller er; Når vil vi se den første innbytteren i stål – ikke i år, men ta en titt her.
I Brasil investerte milliardærinvestor Warren Buffett og hans Berkshire Hathaway 500 millioner dollar i den Brasilbaserte digitale banken Nubank, som utfordrer dagens banker med nye innovative løsninger. Investeringen er ekstra interessant når man tar med seg at Buffett allerede er en av de største eierene i banker som American Express og Bank of America. Det er kun 8 år siden Nubank ble startet, men med 35 millioner kunder er dette en aktør som viser oss alle at det finnes ikke lenger bransjer som ikke vil endres dramatisk. Nubank kundene betaler ingen gebyrer og har øyeblikkelig tilgang til alt via sin mobil. Selskapet ble startet av David Vélez fra Columbia, Cristina Junqueira fra Brasil og amerikaneren Edward Wible, – det kaller vi innovasjonskraft og diversitet i praksis 🙂
Ukens innovasjonsblomst går til de tre unge entreprenørene fra Ålesund som vant årets kanskje viktigste NM, – du kan lese mer om de her og Tone Wille i Posten for en forbilledlig årsrapport, en innovativ prisvinner i Amoi appen og ikke minst for ukens beste sitat.
Statsminister Erna Solberg fikk denne uken overlevert åtte strakstiltak for klimatilpasning i næringslivet fra Skift-nettverket. Behovet for klimatilpasning er stort, men få bedrifter har kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert med forebyggende tiltak.
– Klimaendringene vil komme og vi må alle forstå bedre hvordan klimaendringene påvirker samfunnet, våre bedrifter og våre aktiviteter. Disse åtte strakstiltakene er veldig gode, og kan brukes uavhengig om man jobber i en bedrift, en kommune eller i staten,
sa statsminister Erna Solberg da hun fikk overlevert notatet.
KBN og Fremtind tok i 2020 initiativ til å utarbeide et notat om næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge. Etter en workshop med en rekke medlemsbedrifter i Skift utarbeidet de et notat med forslag til tiltak næringslivet straks bør iverksette. Dette ble overlevert til Erna Solberg som svar på en oppfordring fra statsministeren høsten 2019.
– Næringslivet må forholde seg til en ny virkelighet der klimaendringer forårsaker hyppigere ekstremvær-hendelser og naturkatastrofer. Dette må ledere i store og små bedrifter over hele landet forholde seg til allerede i dag, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Du kan lese hele notatet «Næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge» her.
– Kommunesektoren og det lokale næringslivet har felles interesser i å tilpasse seg et klima i endring, både for å begrense skader men også fordi det kan gi nye forretningsmuligheter. Mange investeringer har en økonomisk levetid på flere tiår. Da gjelder det å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, sier Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN, som er kommunesektorens viktigste långiver.
Bedrifter som jobber med klimatilpasning i dag opplever at ansvaret for klimatilpasning er tynt spredt ut over ulike departementer og nivåer i forvaltningen. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer.
Tiltakene er basert på omfattende kunnskapsdeling og informasjonsinnhenting, og selskapene anbefaler bedrifter å gjøre følgende for å komme i gang med klimatilpasning i sin virksomhet:
Kartlegg fysisk klimarisiko for bedriften
Lær av andre
Øk kompetansen i egen virksomhet
Definer akseptabelt skadenivå
Bruk arbeid med klimatilpasning som en forretningsmulighet
Ikke vent på krav om rapportering – begynn nå
Del data og kunnskap
Samarbeid med – og still krav til – myndighetene
Mange bedrifter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær
Gjennom en ny analyse og metodikk har NVE beregnet at det vil koste 85 milliarder å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200.000 bygninger trenger sikring.
Også bedriftsledere ser behov for sikring av bygg. I en undersøkelse** Respons analyse gjennomførte for Fremtind tidligere i år, sier mer enn fire av 10 bedriftsledere som eier egne bygg at de må gjennomføre tiltak for å unngå skader på bygningen som følge av våtere og villere vær.
– Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, og om å forstå konsekvensene og å iverksette tiltak, enten for å forebygge skader, eller utnytte muligheter endringene kan medføre, sier Grotmoll.
For andre år på rad lanserer det svensk/kinesiske el-bilmerket Polestar sin Design Contest for studenter og profesjonelle. I år samarbeider Polestar Norge med Designers’ Saturday, en nasjonal møteplass for design- og interiørarkitektur. Konkurransen søker kreative design-idéer knyttet til elektrisk mobilitet som skal vise nye måter å tenke på, som et svar på klimakrisen.
Bidragene behøver absolutt ikke å være en bil. Tema for årets designkonkurranse, som består av en student- og en profesjonell kategori, er «Progress» (fremdrift). Vinnerne vil få en unik mulighet til å jobbe med Polestars eget designteam, samt fremme arbeidet sitt. I første runde sender man inn håndtegnede eller digitale skisser.
– I en verden full av banebrytende teknologi, nye måter å leve på og økende bekymring for klimakrisen, kan design drive positiv endring. Konkurransen vår kan gi design-miljøet en god plattform for å visualisere progressive idéer for fremtidens mobilitet, sier Maximilian Missoni, Head of Design at Polestar.
Samarbeid med Designers’ Saturday i Nasjonalmuseet
«Change» og design i endring er tema for årets Designers’ Saturday i Norge, som går av stabelen 10-12 september. Nytt i år er at arrangementet starter med fagdag fredag og lørdag, og avslutter med publikumsdag på det nye Nasjonalmuseet søndag, hvor publikum for første gang får komme inn. Her vil vinnerne fra Polestars konkurranse i 2020 stilles ut, sammen med semi-finalistene til årets Polestar Design Contest.
Jonas Stokke, designer og styreleder i Designers’ Saturday
– Tema for Designers’ Saturday går hånd i hånd med Polestar’s arbeid for bærekraft og fremdrift gjennom design, så dette føles som et veldig naturlig samarbeid. Vi gleder oss til å fremme godt design og inviterre til det nye Nasjonalmuseet sammen med Polestar og andre partnere, sier Jonas Stokke, designer og styreleder i Designers’ Saturday.
Polestar Design Contest
I fjort mottok Polestars designkonkurranse mer enn 600 bidrag fra hele verden, inkludert banebrytende og brukbare springbrettproteser, en autonom pod og en luksus-yacht som videreførte Polestars minimalistiske design. Ett av vinnerbidragene var et luftskip som kombinerte Polestars design-etos med en fremtidsvisjon for luftreise.
En fordel ved konkurransen er støtten deltakerne mottar for å kunne gå videre med ideen. Alle bidrag som går videre fra første runde vil få veiledning fra Head of Design Maximilian Missoni, andre Polestar designere og leder for bærekraft.
Vi i Innomag oppfatter dette som smart posisjonering og en flott anledning til å hente inn nye talenter – og oppfordrer flere norske virksomheter til å gjøre noe lignende.
Hjárni SB fra NTNU Ålesund vant denne uken prisen som landets beste studentbedrift under NM Studentbedrift 2021 i regi av Ungt Entreprenørskap. Bedriften vant også «Beste HR» og «Beste sosiale entreprenør», og i tillegg fikk de hederlig omtale når det gjaldt flere andre priser. Det kan derfor trygt slås fast at årets vinner er et trekløver fra NTNU Ålesund og det handler om lær.
Stort kommersielt potensial
Hjárni SB består av studentene Einar Totland, Maximillian Gunnarson og Petter Olsen. Einar og Maximillian studerer «Markedsføring Innovasjon og ledelse», mens Petter studerer «Biomarin Innovasjon» ved NTNU Ålesund. Det at bedriften er tverrfaglig er noe flere av juryene har kommentert som en styrke.
85% av verdens produksjon av lær gjennomføres med giftige, miljøfiendtlige og kreftfremkallende stoffer, og bransjen er generelt preget av høy bruk av miljøfarlige kjemikalier. Det vil Hjárni gjøre noe med. Ved å benytte moderne prosesser, lærdom fra sjømatindustri, ny forskning og et høyt fokus på miljø, har Hjárni utviklet et garvemiddel som resulterer i lær av høyere kvalitet. Alt uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller.
– Dette er helt fantastisk, sier daglig leder i Hjárni SB, Einar Totland. – Vi har hele veien hatt mål om å gjøre alt rundt Hjárni så gjennomført og veldokumentert som mulig. Produktet vårt er helt unikt, og vi kan virkelig gjøre en forskjell med tanke på miljøet og for arbeidere i lær-industrien. Å få bekreftet at andre ser potensialet, mulighetene og omfanget av dette er fantastisk! Vi er klare til å satse videre, forteller en entusiastisk Totland.
Juryen mener at Hjárni demonstrerer høy gjennomføringsevne, viser til dokumenterte behov i markedet og har koblet til seg sterke mentorer og samarbeidspartnere som bidrar positivt til produktet og til å redusere risiko. Forretningsideen har høy innovasjonsgrad, de kan vise til et godt kunnskapsgrunnlag som støtter opp under innovasjonen, og teamet tar sikte på å transformere en bransje som i dag er veldig forurensende. I tillegg demonstrerer teamet en pragmatisk forståelse for verdikjeden. Dersom de lykkes, mener juryen dette vil ha et enormt kommersielt potensial.
Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo, forteller at neste steg på veien for Hjárni er EM for studentbedrifter i juli. – Jeg er mektig imponert over arbeidet til Hjárni og det de har levert under årets NM. Bedriften imponerte også statsråd Henrik Asheim, som fikk dele ut prisen til norgesmesteren. – Det er ingen tvil om at de har kommet opp med et helt unikt produkt, og i tillegg viser de en imponerende dedikasjon og innsats i arbeidet. Jeg gleder meg til å følge med under EM, sier Nykkelmo entusiastisk.
To andre bedrifter utmerket seg
Paramate SB fra Høyskolen Kristiania i Oslo vant både «Beste forretningsplan» og «Beste næringslivsarbeid i samarbeid med NHO» under NM i tillegg til 3. plass i «Beste studentbedrift i samarbeid med Ferd». Paramate SB utvikler en H₂S-sensor til oppdrettsanlegg på land, og setter søkelys på kvalitet som innfrir kundenes krav om måling, pris og brukervennlighet.
Panoptic XR SB fra Universitet i Sør-Øst Norge (Porsgrunn) vant «Beste økonomistyring i samarbeid med Visma” og tok 2. plass i «Beste studentbedrift i samarbeid med Ferd». I tillegg fikk de hederlig omtale i flere av kategoriene. Panoptix XR SB er et programvareselskap som benytter digitalisering, AR og smartbriller til å forme fremtidens arbeidsdag.
Vi gratulerer vinnerne og vet etter mange år i juryen at her har mange lagt ned en betydelig innsats, – og dette er slik vi i Innomag ser det blant årets viktigste Norgesmesterskap. Kudos også til Ferd, Manpower, Visma og de øvrige sponsorene som støtter opp om Ung Entreprenørsskaps arbeid.
-Innovasjon og digitalisering kommer til å være blant våre hovedsatsingsområder fremover. Vi er allerede med i Open Innovation lab Norway, og vi har i tillegg vært igjennom en betydelig omorganisering. Alt med ett mål for øyet: Å øke mobilitet i landet, og derigjennom blant annet et bidrag til økt produktivitet og bedre konkurranseforhold for næringslivet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er krystallklar i sin samtale med Innomag: Hun mener at nettopp gjennom innovasjon og økt digitalisering ikke bare vi bidra til bedre forhold for næringslivet: Gjennom de prosesser Statens Vegvesen nå kjører parallelt på flere fronter, vil også den vanlige borger oppleve større og enklere, bedre tjenester, økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet. En bedre hverdag, rett og slett.
Ble overrasket
Vegdirektøren kom til Statens Vegvesen, og forteller at selv hun ble overrasket over hvor langt framme Vegvesenet er både på høyteknologiske løsninger, slik som arbeide med motorvognregisteret, digitalisering av løsninger på kjøretøyområdet med alle sine nye muligheter og tjenester. Men også multikanalsamarbeidet de har med politi og tollvesen.
-Faktisk er det jo nå slik at Finn.no bruker vår plattform for å tilpasse sitt tilbud til sine kunder: de samordner tjenester som forsikring og finansiering, slik at kundene faktisk kan finne tilbud om hele prosessen ved å skaffe seg en ny bil, på samme sted. Men det er ikke bare på dette feltet vi skal drive innovasjon, vi gjør det når det gjelder utbygging og vedlikehold også. Alt muliggjort gjennom overgangen fra 5 regioner til 6 divisjoner som samkjører teknologi og innovasjon. De må produsere resultater innenfor sitt område, og vi har stor tro på at nettopp innovasjonsarbeidet vårt, som drives målrettet og kontinuerlig, vil bidra til bedre tjenester – noe som igjen betyr økt mobilitet. Og nettopp dette er et samfunnsgode både for enkeltpersoner og samfunnet, slår hun fast.
-Men kan denne digitaliseringen gå får langt? At teknologien i seg selv blir et mål, slik som for eksempel 5 trailere uten sjåfører sendes ut i rekke fra Paris til Praha? Kan ikke toget gjøre samme jobben?
-Det kunne man kanskje tenke seg, men togtransport har sine meget sterke sider – og noen svakheter: Tog er meget bra dersom du skal frakte store mengder varer fra A til B. Men det er jo temmelig sikkert at ikke alt skal brukes på mottaksstedet. Dermed oppstår det vi kan kalle «kippkjøring», noe som er både dyrt og uhensiktsmessig. Så det er nok en langt mer fremtidsrettet tanke å satse på en sterkere utvikling teknologisk for veisystemene våre, understreker vegdirektøren.
Personvern
-Hvordan blir det med personvernet oppe i alt dette?
-Det er et meget godt spørsmål. For det er lett å tenke seg at med all denne datainnhentingen som er nødvendig for å bidra til en bedret mobilitet, og en tryggere ferdsel, så kunne man ha kommet opp i vanskeligheter når det gjelder personvernet. Men på grunn av at kloke hoder har tenkt gjennom dette på forhånd, så blir det ikke slik. Faktisk blir det tvert om: På grunn av et gjennomtenkt system, bruker vi teknologien aktivt til å anonymisere data, slik at vi kan dra nytte av den totale mengden datainnhenting, og samtidig sørge for at dette ikke går utover personvernet. Men det krever gjennomtenkte løsninger, og nettopp innovasjon og mer digitalisering, slik vi da også kommer til å satse enda mer på fremover, sier Dahl Hovland.-Vil du si at Norge er langt fremme på det teknologiske feltet innen vegsektoren?
-Ja, som sagt ble jeg overrasket da jeg kom fra en privat aktør som Veidekke og til denne statlige virksomheten, som altså viste seg å ligge så langt framme teknologisk som vi faktisk gjør. At innovasjon står så sterkt her at vi faktisk også er gått med i Open Innovation lab Norge, sier sitt om vårt ønske om at dette er en posisjon vi ønsker å forsterke. Når det er sagt, er det jo også slik at Norge generelt har vært raskt frempå når det gjelder å ta i bruk ny teknologi etterhvert som den er blitt tilgjengelig. Se bare på bankene, for eksempel. Så dette er en utvikling vi i Statens Vegvesen kommer til å satse enda mer på i fremtiden. Men igjen: Veidataforskriften vil hele tiden ligge til grunn, og sikre anonymisering av enkeltdata, slik at personvernet ivaretas i alt vi gjør, sier vegdirektøren med ettertrykk.
Bærekraft
-Det er nå kommet fram at en entreprenør i Hallingdal har sikret seg brukte elementer fra en bru som ble revet i Sandvika, i forbindelse med E-16 prosjektet der. Er dette en tanke Statens Vegvesen vil bygge videre på?
-Vi må ta ut mest mulig av kompetansen som er i industri, leverandør- og entreprenørledd. Dette gjør vi gjennom gode anskaffelser der gode løsninger og materialvalg innen bærekraft honoreres og industri/entreprenører kan da utvikle og levere på bærekraftige forutsetninger.
-Dette er et eksempel på en policy vi er svært opptatt av. Vi bruker nå både kulverter og prefabrikerte broelementer som er egnet til gjenbruk. På den måten vil vi langsiktig kunne komme med betydelige bidrag til en mer bærekraftig veibygging. Dette er også et felt vi kommer til å investere betydelig innovasjonskrefter i: Hvordan kan vi bygge veiene våre på en mer bærekraftig måte. Jeg tror ikke potensialet er hentet ut der enda, så det er et viktig satsingsomrdåe for oss. Gjenbruk er en av de smarteste måtene vi kan bli mer bærekraftige på, men da må hele produksjonsprosessen legge til rette for det, slår hun fast. Hun minner også om at 80% av veibyggingen skjer i samarbeide med andre aktører, alt fra produsenter til entreprenører. Og det er viktig å legge til rette for innovasjon også her, slik at vi kan bidra til pilotering hos våre samarbeidspartnere. På den måten kan vi nå mye lenger ut med vår målrettede innovasjonsarbeide enn om vi kun hadde hatt vårt fokus internt, minner hun om.
Som en kuriositet kan nevnes at produksjonen av betong, som for øvrig regnes som en skikkelig «miljøversting», er enorm i verdenssammenheng. Hvert eneste år produseres det betong som tilsvarer massen av hele fjellet Mount Everest. Så det er voldsomme mengder man snakker om. Og siden betong er en så stor påvirkning på miljøet som det gjør, vil vi i redaksjonen gi en ekstra honnør til familiebedriften Brødrene Rodegård AS, som altså fikk ideen til å gjenbruke elementer fra broene som rives i forbindelse med E-16 prosjektet i Sandvika. Elementene skal nå bli til ny bru i Nesbyen i Hallingdal. Kent-Johnny Rodegård forteller at han alltid har vært opptatt av gjenbruk, og han viser til både bedre økonomi og mindre miljøpåvirkning ved gjenbruk. Han mener at mulighetene for gjenbruk i anleggsbransjen langt fra er maksimalt utnyttet, og at det derfor sløses for mye i anleggsbransjen her i landet.
«Staten får ting til å skje» skriver Trygve Tamburstuen i et debattinnlegg 23. april. Han kommenterer Kristin Clemets artikkel om dyre statlige industrieventyr. Som industrigründer gjennom nesten 50 år har jeg fra tid til annen følt behov for å formidle hvordan det kjennes å ha «skoen på» når politikere og byråkrater fremmer sine syn på statlig eller privat kapital.
Tenk om de bedre hadde forstått og anerkjent sine respektive roller for å øke sannsynligheten for at gode ideer kan utvikles til vellykkede virksomheter. Jo mer nyskapende, jo mer risiko. Hvordan fordele denne risikoen mellom gründeren selv, private investorer og det offentlige, som ofte blir sittende med den største gevinsten av en vellykket bedrift, gjerne eksportbedrift som skaper valutainntekter.
«Markedet har alltid rett» var parolen fra Kaare Willoch og høyresiden på 1970 tallet da jeg sammen med bror Tore startet TOMRA som i dag er verdsatt til ca 60 milliarder på Oslo Børs. Vi startet med to tomme hender som, etter satsing på etablering og utvikling av flere meningsfulle industribedrifter, fortsatt er nesten like tomme. Vi vet at det å skape store nyskapinger krever stor risiko som Tamburstuen sier.
For 50 år siden så vi muligheten til å bidra til å effektivisere returordninger av drikkevareemballasje i dagligvarehandelen. Vi klarte å utvikle en fungerende løsning, som ble bejublet både av dagligvarehandelen og deres kunder. Vi ble også raskt oppsøkt av utenlandske bedrifter som ville bli våre forhandlere. Det store problemet skulle likevel vise seg å skaffe kapital til å bygge opp en eksportrettet virksomhet. Markedet hadde ikke rett. Private investorer, bortsatt fra to nære forbindelser, våget ikke ta risikoen og banken var ikke tilfreds med den regnskapsmessige balansen der den potensielle verdien av en patentert og fungerende løsning ikke var synlig. TOMRA var flere ganger på stupkanten. Løsningen ble ekstrem personlig risiko med tre hus i pant og selvskyldnerkausjon. Da først oppnådde vi også hårdt tiltrengt støtte fra Industrifondet.
TOMRA lyktes tross alt, men sjansen for å lykkes med TOMRA hadde økt betydelig dersom offentlige støtteordninger hadde sett mulighetene og våget mer og dersom private investorer hadde oppnådd skattemessig risikoavlastning på sine langsiktige investeringer i tidlig fase. Det er ikke enten statlig eierskap eller bare privat kapital som er løsningen, men tilrettelegging av en ordning der staten kan bidra med å gi en dytt til private investorer med tålmodige penger, som Tamburstuen riktignok påpeker. Ja, da kan staten oftere bidra til at ting skjer.
Det er ikke ofte hele Norge ligger badet i samme høytrykk, men denne uken kom sommeren til landet. Vi hadde såvidt rukket å bla om kalenderarket til juni før temperaturmåleren klatret oppover til 27 varme grader. På Finse sier de jo at våren kommer seint når skaren bærer en voksen mann St.Hans, men vi vil hevde at det er definitivt et sommertegn når Oslo, Bergen og Trondheim slår Alicante temperaturmessig.
Og slikt vet vi nordmenn å benytte oss av, og dunjakkene forsvant som dugg for sol. Likevel har vi fått med oss ukas tre viktigste saker som endrer kongeriket – og dalstrøka utenfor (også kalt utlandet).
Ukens store happening for mange endringsagenter var nok Innovasjon Norges konferanse «Innovasjonstalen 2021» hvor den statlige aktøren slo på stortromma og feiret seg selv og norsk innovasjonsevne. I år hadde de inntatt toppetasjen i det nye Munch museet og klinket til med et digitalt PR-show av høy klasse. Showet ble kyndig ledet av TV2’s Desta Marie Beeder og tidligere NRK journalist, nå Innovasjon Norge medarbeider, Arne Vatnøy.
Vi var lovet en SWOT analyse over Norges omstillingsevne og det hele begynte med et innlegg fra statsminister Erna Solberg som hadde tatt turen til Askers globale eksportsuksess TOMRA for å snakke om hvilke styrker Norge har når verden skal gire opp til et grønt skifte. Tomra som i 2022 vil feire 50 år har en global markedsandel på godt over 60% og har så definitivt lykkes, – men ikke grunnet Innovasjon Norge og de fleste later til å ha glemt at selskapet i 1995 var en hårsbredd unna konkurs. Vår lederskribent denne uken, Petter Planke og hans bror som startet selskapet for 49 år siden mistet sine eierandeler og det var bankene og svenske investorer som reddet selskapet – og som i dag kan høste gevinstene av den norske suksessen.
Så svingte de innom suksessen Tibber fra Førde som vant Petter Stordalens idekonkurranse for 5 år siden, – uten at hans bidrag ble nevnt. Deretter ble vi tatt med på et besøk til Batnfjordsøra og No Fence som har mottatt over 11 millioner i støtte av Innovasjon Norge, – uten at det bidraget ble nevnt. Det var kanskje journalist og kommentator i Financial Times Martin Sandbu som sa det best i sitt korte innlegg fra London;
Norge har ligget i forkant på digitalisering og grønn omstilling, men det er delvis fordi andre land har vært på lavgir. Vi må nå huske på at det er kort vei fra tilfredshet til selvtilfredshet!
Lå det en liten melding til Innovasjon Norge der?
Showet var bra, innleggene fra blant annet professor Torger Reve, markedssjef Lauren Pedersen i Airthings og Are Kalvø var både gode og relevante, og Nina Jensen som leder REV Ocean – Kjell IngeRøkkes forsknings-ekspedisjonsfartøy er så definitivt verdt å lytte til. Ny kunnskap om havet gir definitivt flere forretningsmuligheter enn fisk og olje. Spørsmålet vi likevel må stille er om Innovasjon Norge som i fjor delte ut utrolige 14 milliarder kroner har definert seg inn i en bukk og havrekk situasjon.
Poenget blir tydelig når administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli oppfordrer alle til et skippertak, påpeker at vi agere raskt og gir fire innovasjonspolitiske råd til sin overordnede, næringsminister Iselin Nybø.
Derfor inviterer vi nå hele det norske næringslivet og offentlige aktører til et skippertak for å sikre at Norge når opp i den globale konkurransen om investeringer og kontrakter.
Vi innrømmer at vi har sansen for den tidligere Stortingsrepresentanten og Abelia lederens skarpe penn og gode formuleringer og vi klappet på hjemmekontoret da han la til “Vi har behov for innsats på tvers av sektorer, kraftfull, fokusert, og der alle er med – små og store bedrifter, investorer, universiteter, klynger og organisasjoner”.
Kan det være at SWOT analysens utfordring er at Innovasjon Norge sjefen ikke innser at slett ikke alle inviteres med når bukken passer havresekken og arrogansefaktoren overstiger sommertemperaturen?
Du kan se hele showet her. Her er forøvrig Haugli’s fire konkrete råd til sin sjef.
Etablere en norsk investeringsplattform for å sikre utvikling av grønn industri.
Styrke apparatet som finner de virkelig store eksportmulighetene.
Investere mer i digital kompetanse.
Innføre samfunnsoppdrag «missions»
Tre av forslagene innebærer forøvrig at Innovasjon Norge bør bli enda større…
Mens vi i Norge prater og lar store offentlige aktører i egne påkostede PR show foreslå at de skal fortsette å ese ut handler våre svenske naboer. Denne uken ble det klart at den svenske enhjørningen Klarna har fått en ny investor, nemlig rapperen Rakim Meyers, for noen bedre kjent under artistnavnet A$AP Rocky. Forrige gang han var i Sverige ble han for øvrig arrestert etter et konsertslagsmål på scenen i Stockholm. Nå er han tilbake og blir sammen med Snoop Dogg ambassadører for selskapet som har blitt Europas største privateide fintech-selskap med 4000 ansatte. Et artig poeng som vi er usikre på om norske politikere og virkemiddelaktørene har fått med seg er at Klarna i sin tid ble dømt nord og ned. Den svenske konsernsjefen og gründeren, Sebastian Siemiatkowski, er glad i å fortelle historien om da han sammen med sine to medgründere i 2005 presenterte Klarnas forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring.
Juryen var ikke imponert, og stemplet forretningsideen som naiv og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv. I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarnas systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 100 milliarder svenske kroner.
I juryen satt både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg…
Sebastian Siemiatkowski er som gründere flest tydelig;
For å levere den gode shoppingopplevelsen i dag må vi hele tiden prøve nye ting, forbedre oss og tenke bærekraft. Vi deler et ekte engasjement for innovasjon og forbrukermakt og A$ap Rocky utfordrer status quo hver eneste dag – vi i Klarna har mye å lære av ham.
Slik snakker en ekte endringsagent – og vi tar oss i å spørre om Innovasjon Norge ville støttet selskapet hvis det var norsk. Svaret er ikke gitt!
I USA kunngjorde president Biden denne uken at hans regjering vil bruke den føderale regjeringens kjøpekraft til å hjelpe SMB virksomheter og vanskeligstilte virksomheter med å kreve at fremover skal deres andel av offentlige kontrakter økes med 50 prosent, til 100 milliarder dollar innen 2026. Vi i InnoMag og mange andre har foreslått det samme for norske regjeringer siden årtusenskiftet. En slik beslutning ville vært et konkret skippertak for norske SMB virksomheter og alle store må først få lov til å være små i en periode, men det fikk ikke plass på Haugli’s liste.
Ukens innovasjonsblomst går til Sebastian i Klarna og alle som bidra til at onsdagens Innovasjon Norge show fikk frem alt det flotte som skjer i Norge, samt Petter Planke og ukens innovative leder, vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Happy Friday, stay safe og nyt solen i helgen – uansett breddegrad!
Onsdag 9. juni vil Ungt Entreprenørskap nok en gang arrangere NM for unge entreprenører- kanskje årets viktigste NM?
I år har ca. 1000 studenter hatt studentbedrift på høyere utdanning, og det er ikke rent lite de har lært. En studie gjennomført av Prospera tidligere i år viser at over 70% av studentene opplever positiv personlig utvikling på områder som arbeidslivet etterspør, blant annet økt selvtillit, motivasjon og risikovilje. Å drive studentbedrift gir mestringsfølelse og erfaring med å jobbe i team med komplekse utfordringer. Du lærer å vurdere gjennomførbarheten til en idé, og får prøvd deg på forskjellige strategier for å nå ut i et marked. – Gjennom å etablere sin egen studentbedrift bygger de unge kompetanse næringslivet roper etter. I tillegg til fagkompetanse er arbeidsgivere i økende grad opptatt av personlige egenskaper, og det er her Studentbedrift er en veldig god treningsarena. Studentene lærer ved å gjøre, og ikke gjennom tradisjonell pugging av teori. Studentbedrift er en metode vi vet fungerer og som gir de unge kompetansen de trenger for å bygge Norge i fremtiden, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.
Juryarbeidet er i gang
Årets juryarbeid foregår digitalt. Juryen vurderer innsendt materiell og intervjuer alle NM-deltagere. – Vi er utrolig takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for studentene, og de er avgjørende for vår rolle i Ungt Entreprenørskap som brobygger mellom skole og arbeidsliv. Årets jury er imponert over engasjementet fra studentene og nivået på aktiviteten. Spennende er det også at mange ønsker å bringe ideen sin videre til AS, sier Nykkelmo.
NM-sending onsdag 9. juni
Onsdag 9. juni klokken 14.00 strømmes NM-sendingen på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Sendingene vil inneholde flere overraskelser og vi har fått med oss profilerte personer som forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og Kanoot-sjefen Eilert Hanoa. Sendingen ledes av influencer Yrja Oftedahl som også vil lede en panelprat med tidligere studentbedrift-deltagere. Her vil det være fokus også på veien videre etter studentbedrift. Og vinnere i flere kategorier skal kåres. Les mer om sendingen og konkurransene her.
I en nylig inngått samarbeidsavtale skal KS og Posten sammen utforske nye løsninger som kan bidra til det gode liv for innbyggerne, spesielt i distriktene.
– Samarbeidet er spennende. Norge står foran enorme demografiske utfordringer som krever endring i hvordan vi sikrer sosial og økonomisk bærekraft. Samtidig står velferdssystemet vårt sterkt og vi skal også i årene som kommer sørge for innbyggernes tilgang til likeverdige tjenester, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
Målet er å utforske hvorvidt ulike aktører, på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer, sammen kan skape velferd på nye måter i lokalsamfunnet. Dette skal blant annet skje i et samspill mellom Postens landsdekkende nettverk og kommunenes og innbyggernes behov. Dette kan dreie seg om tjenester som har forebyggende effekt for folkehelsen, som avlaster og forebygger fremtidige kommunale behov og som bidrar til å skape det gode liv der folk holder til.
– Avtalen med Posten handler om å identifisere behov, utvikle alternative konsepter, eksperimentere og teste disse. Det å se potensialet for nye og andre løsninger som utnytter samfunnets ressurser på en bedre måte enn dagens løsninger, er både spennende og nødvendig. Som en del av KS’ program Partnerskap for radikal innovasjon, er samarbeidet med Posten ett av flere virkemidler som kan skape et taktskifte i innovasjonsarbeidet for sosial og økonomisk bærekraft, sier Weidemann Wieland.
Posten er til stede over hele landet med et bredt tilbud innen post og pakkedistribusjon, e-handeltjenester og hjemlevering. Om Posten kan tilby eller formidle forebyggende løsninger som for eksempel gjør at eldre kan bo hjemme lenger eller gjøre det mer attraktivt å bo i distriktene, kan det redusere noe av presset på offentlige ressurser, stimulere lokalt næringsliv og skape arbeidsplasser i distriktene.
– Posten er i endring. Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester i dag og har både kompetanse og kapasitet til å utvikle nye tjenester alene eller sammen med partnere. I samspill med KS, lokalt næringsliv og andre kan vi skape økt samfunnsnytte over hele Norge. Vi kan bidra til å løse oppgaver som befolkningen vil trenge i fremtiden, aktivere lokalt næringsliv og skape attraktive lokalsamfunn,
sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge. Hun understreker at Posten ikke skal overta helse- og omsorgsoppgaver for kommunene.
Avtalen mellom KS og Posten, som gjelder til 31. desember 2022, handler om å identifisere behov, utvikle alternative konsepter eksperimentere og teste disse. Det ligger ingen felles økonomiske forpliktelser i avtalen.
Samfunnsutfordringene er beskrevet blant annet i regjeringens perspektivmelding og rapporten «Norge mot 2025».
I en uke der regnet har pøst ned på Østlandet og Oslo endelig åpner opp finner vi grunn til å feire, og i fotballsjargong trekker vi frem en rekke godbiter som feires bør.
Ukens støttepasning stod Tina Bru for, da hun twitret om at Oslo politikeren med det store smilet, Lan Marie Berg må få slippe alle de hatske meldingene i kommentarfeltet. Raust gjort og åpenbart på høy tid! Nett-trollene bør dras frem i lyset og som troll flest tror vi vil de tåle både søkelys og dagslys ganske dårlig. Samtidig må det være lov å si seg uenig med våre politikere, og når blide Lan Marie også sitter med ansvaret for at Oslos nye reservevannløsning vil bli over 5 milliarder dyrere enn tidligere anslått bør Oslo beboerne stille seg spørsmålet om hva som skjer. Vi snakker tross alt om den største budsjettsprekken i noen norsk kommune noensinne. Likevel, åpenbart ikke stor nok til at Lan Marie legger bort smilet.
Ukens gule kort stod Italia’s Måneskinn for, som i Green Room tok for seg av godsakene og viste 200 millioner TV-seere at de enten sniffet kokain eller lot som de gjorde det. TV-showet som er en merkelig blanding av nasjonalromantikk, fesjå og dragshow måler like mye hvilke land som er populære hos sine naboland enn kvaliteten på musikken. I år var de temmelig nær en skandale. Uansett, historiebøkene vil vise at Italia vant og det med en rockelåt som var langt dårligere enn den som Rjukans store tungrockstemme Jørn Lande sang frem til fjerdeplass i den norske finalen. That’s life!
Ukens latterbrøl må være HR-undersøkelsen som kårer NRK til en av Norges mest attraktive arbeidsgivere, – vi gjetter på at kåringen ble gjennomført før forrige ukes NRK rettsak med Line Andersen. Ikke akkurat et eksempel på hvordan man ønsker forhodlet mellom arbeidstaker og giver i 2021… Likevel, både teknologiselskapet Sopra Steria og Aker BP fortjener applaus når man ser på resultatene i rapporten Randstad Employer Brand Research 2021 som ble lagt frem denne uken. Undersøkelsen bygger på resultatene fra intervjuer med 4000 norske arbeidstakere og omhandler kun de 75 største private bedriftene i landet.
Ukens røde kort går uten tvil til Hvite-Russlands diktator, Aleksandr Lukasjenko. Hans regelrette kapring av Ryan Air flyet som ble tvunget ned i Minsk i en manøvre som virker like lite taktisk smart Saudi-Arabia’s partering av journalisten Jamal Khashoggi . Lukassjenkos hvitrussiske løgn er at flyet visstnok skal ha hatt en bombe ombord, men det er så dårlig løyet at ingen tror på det, da hjelper det jo ikke at meldingen kom først etter at jagerfly hadde tvunget passasjerflyet til å endre kurs. Det verste var likevel at de hentet de den 27 år gamle journalisten Roman Protasevich ut av flyet. Vi håper verdenssamfunnet nå handler resolutt og gir et tydelig signal om at slik oppførsel ikke toleres i 2021.
Human Rights Foundation (HRF) som gjør en imponerende jobb lanserte denne uken “Empty Box” -kampanjen, og oppfordret Den internasjonale olympiske komité (IOC) til å nekte statsledere fra 15 av verdens mest autoritære regimer muligheten til å delta i åpningsseremonien til sommerens OL i Tokyo.Du kan lese brevet her.
I stedet for å gi de æresseter i flotte bokser oppfordrer de IOC til å la plassen stå tom, – et kraftig signal om at diktatorer ikke hører hjemme ved åpningsseremonien til verdens fremste sportsbegivenhet. Diktatorer som Lukasjenko bør fryses ut og ned. Kudos til HRF!
Ukens skjellsettende begivenhet var ikke Manchester United’s tap mot Villareal, eller lørdagens Champions League finale, men tapet de to oljeselskapene Shell og Esso gikk på. I USA ble Esso (Exxon) tvunget til å ta om bord i styret to styremedlemmer som er opptatt av klimafotavtrykket og Shell ble i en rettsak i Nederland pålagt å kutte utslippene med 45 prosent innen 2030. Et interessant poeng er at kolossen Shell tvinges til å endre seg av miljøorganisasjonen Friends of the Earth og seks andre, samt 17.000 privatpersoner. Lenge etter at ukens fotballkamper er glemt vil dette stå igjen; Enten så tar man nå grep for å bli mer miljøbevisst eller så risikerer man at kundene eller samfunnet krever det.
Ukens andre vesentlige nyhet som de færreste har fått med seg er Microsoft’s styreleder Brad Smith’s intervju med BBC’s Panorama program. Her fortalte han seerene at selv om George Orwells dysoptiske 1984 hvor myndighetene vet alt om alle så langt ikke har intruffet, mener han at hvis vi ikke passer oss er vi der allerede i 2024.
Hans advarsel er vel verdt å få med seg; Vi risikerer at teknologien utvikles så raskt at det vil bli vanskelig å ta igjen de som investerer tungt nå.
Av og til må vi se på historien for å forstå hvor vi er på vei, den danske filosofen Søren Kierkegard sa det slik; Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs!
Det er selvsagt forskjell på å lære av historien og å bli hengende igjen i fortiden. I Norge er vi ofte for flinke til å sette strøm på dagens prosesser, istedet for å innovere på måter som tar Norge inn i fremtiden. Alt avhenger selvsagt av perspektivet, som Englands berømte krimforfatter Agatha Christie sa det:
En arkeolog er den beste ektemannen en kvinne kan ha; Jo eldre hun blir, jo mer interessert blir han i henne.
Nye prosesser og tjenester må designes for en digital verden. Derfor er Digitaliseringsdirektorates årlige konferanse som går av stablen denne uken viktig. I går kåret de professor Arne Krokan til årets ildsjel, – og det var høyst fortjent. Vi gratulerer en ekte endringsagent og låner ordene til fjorårets vinner, Ingunn Cowan fra Lånekassen:
Arne Krokan har i mange år brukt mye av tiden sin på å snakke om digitaliseringens betydning for #læringslivet og hvilke muligheter som ligger i å legge til rette for god læring ved å skape effektive digitale læringsprosesser. Han har ikke bare snakket om det, men har laget gratis nettbaserte kurs som gir studiepoeng, skrevet bøker og ivret for nytenkning på området.
Ukens innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan, Tina Bru og HRF og alle endringsagenter som endelig kan ta seg en øl eller et glass vin igjen i hyggelig lag.
SAP Norge, verdens ledende leverandør av forretningssystemer, har inngått avtale om å leie cirka 1.700 kvadratmeter i Entras nye kontorbygg i Universitetsgata 7–9 på Tullin i Oslo sentrum. Avtalen har en varighet på sju år med innflytting i første kvartal 2022.
På Tullin skapes det nå et levende kvartal, som vil revitalisere og aktivisere området med en spennende miks av kontorleietakere, studenter og et rikt utvalg av serverings- og bespisningstilbud. Entras mål er å legge til rette for en mangfoldig bydel med variert arkitektur og en god blanding av nybygg og bevaring av eldre bygningsmasse. Universitetsgata 7-9 er et nybygg som skal stå ferdig mot slutten av året, og er en viktig brikke i revitaliseringen av Tullin. SAP Norge leier hele 10. etasje, og utleiegraden for eiendommen er nå oppe i 93 prosent.
— Med denne flyttingen kommer vi enda tettere på våre mange kunder, partnere og de store økosystemene. Videre ser vi frem til å kunne tilby våre medarbeidere en ny og moderne arbeidsplass, tett på byens puls i sentrum av Oslo. sier Stefano Holguin, adm. direktør i SAP Norge.
— Vi i SAP Norge har lagt ekstra vekt på bærekraft i vårt valg av kontorlokaler. Lavt energiforbruk er sentralt i SAPs bygninger og datasentre globalt, og SAP har etablert kriterier for investeringer med bruk av grønne data, sier Astrid Thommesen Sæbø, CFO SAP Norge, og forsetter; vi gleder oss til å kunne by kunder og partnere velkommen til vår nye miljøvennlige lokasjon, som bl.a. vil ha fremragende fasiliteter til f.eks. Design Thinking workshops og kreativt innovasjonsarbeid.
— Det er gledelig at SAP Norge velger seg Universitetsgata 7-9 på Tullin som sitt hovedkontor i Norge, og vi tror de vil passe godt inn i det som vil bli et innovativt og teknologisk knutepunkt i Oslo sentrum. Vi ser frem til å ønske de velkommen inn i toppetasjen av helt nye og eksklusive lokaler, og vi er sikre på at SAP Norge vil finne seg godt til rette, sier direktør for marked og eiendomsutvikling Tore Bakken i Entra.
Kontorbygget i Universitetsgata 7-9 blir et fremtidsrettet kontorbygg med høy arkitektonisk kvalitet og skal inneha høye miljøambisjoner. Bygget planlegges å tilfredsstille miljøsertifisering Breeam-NOR Excellent og energiklasse A.
— Dette kontoret samsvarer med SAP som en fremtidsrettet aktør i bransjen og vil ytterligere bidra til utveksling av innovasjon på arbeidsplassen. Vi vil takke alle parter for et godt samarbeid, uttaler Haakon Skandsen i Colliers International Norge, som har vært rådgiver for SAP Norge i valget av nytt hovedkontor for Norge.
Ukes gjesteartikkel er skrevet av Tor W Andreassen, professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole.
De fleste har registrert via media hvordan elektroniske valutaer som Bitcoin eller Dogecoin – kryptovalutaer – har utviklet seg i den senere tiden. Berg-og-dalbane-overskriftene kan oppsummeres med tre forhold: fluktuerende prising, Elon Musk, og et stort energibruk. Det kan derfor virke som et paradoks når jeg foreslår at kryptovaluta og den tilhørende «miningen» kan bli Norges nye industrieventyr. La meg utdype.
Fluktuerende priser
Det skal ikke benektes at Bitcoin har hatt en eventyrlig prisutvikling og mange har tjente store penger på å spekulere i denne kryptovalutaen. På den annen side er det også mange som har tapt like mye. I figuren vises høyeste pris og %-fall i definerte perioder. Mens prisen har steget har svingningene fra høyeste til laveste noterte pris i samme periode hatt en formidabel %-vis endring. I for eksempel perioden 30 november 2013 til 14 januar 2014 var den høyeste prisen pr Bitcoin USD 1163 og den laveste prisen var USD152 som ga et prosentvis verdifall i perioden på 89,9%. Siden 28 september 2020 har den steget til fra vel NOK 102.000 pr stykk til NOK 545.000 14 april 2021 for så å falle til NOK 306.000, 20 mai 2021. Her er det med andre ord nok av spenning (og glede) å ta av.
Elon Musk
Når prisene fluktuerer så mye skyldes dette ikke bare endringer i etterspørselen eller teknisk justering av kurs. Mange hevder at det også skyldes markedsmanipulasjon. Et eksempel på dette var 8 februar 2021 da Tesla annonserte at de hadde kjøpt USD1,5 milliarder i Bitcoin og at de ville akseptere Bitcoin som betaling for sine biler. I løpet av noen timer steg prisen på Bitcoin fra vel USD38.000 til USD 40.000. Tanken om markedsmanipulasjon oppstår når Elon Musk 13 mai – nesten tre måneder senere – annonserte via Twitter at han av miljøgrunner ikke lenger ville ta Bitcoin som betaling for Tesla. Ikke uventet reagerte markedet med å sende Bitcoin ned 50%. Jeg vil ikke være forundret om det skulle vise seg at Musk kjøpte mer Bitcoin da.
Elon Musk er en smart mann, en rakettforsker med en supercomputer til hjerne som gjør at han kan se inn i fremtiden. På denne bakgrunn tror jeg ikke at hans opptreden i Bitcoin markedet var tilfeldig. Han visste hvilken effekt hans Twitter-melding ville ha på markedet – og hans egen økonomi.
Tanken på at ett menneske skal kunne påvirke aksje- eller pengemarkedet, er nokså fjernt fra hvordan vi tenker på ordinære aksje eller valutamarkeder hvor ingen enkelt aktør skal kunne påvirke kursen. Kursene skal til enhver tid speile den kollektive kunnskapen i markedet og psyken rundt en valuta eller aksje. I kryptovalutamarkedet er en Twitter-melding fra Elon Musk nok til å sende markedet opp/ned. I USA og andre land setter dette statlige organer under press mht overvåking og kontroll av pengemarkedene.
Energiforbruk
Når jeg mener at kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr, er det paradoksalt nok fordi kryptovalutaene med dagens koding og teknologi ikke er bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv. Hver dag sendes fra 300.000 til 500.000 transaksjoner gjennom Bitcoin systemet. Hver Bitcoin transaksjon må gjennom omfattende operasjoner for å verifiseres og oppdateres i systemet – noe som krever tilgang på svært mange og svært kraftige datamaskiner. Operasjonene kalles «mining» og den som gjennomfører transaksjonen raskest, blir kompensert. For å gjennomføre en Bitcoin transaksjon kreves det i dag energi tilsvarende 38 dagers strømforbruk i en husholdning.
La meg sette dette forbruket i perspektiv. Dersom Bitcoin var et land, ville det vært rangert som nummer 29 av teoretisk 196 mulige land. Forbruket tilsvarer 80% av byen New Yorks totale strømforbruk og overstiger Norges forbruk på 124 TWh. Til sammenligning bruker Bitcoin-nettverket 1.708% mer strøm enn Google, men 39% mindre enn alle verdens datasentre som til sammen representerer over 2 milliarder gigabyte lagring.
Norsk industrimulighet.
Det sier seg selv at dette energikonsumet ikke er bærekraftig. I en 2020-rapport fra University of Cambridge fant forskerne at 76% av kryptominerne til en viss grad benytter seg av fornybar energi for å drive sin virksomhet. Siden fornybar energi utgjør bare 39% av kryptominingens totale energiforbruk, er det rom for forbedring – også rent kodemessig for å gjøre Bitcoin-klareringen mer effektiv og bruke mindre energi. Man må finne nye løsninger.
Mye tyder på at fremtidens kryptomining vil skje ved å samlokalisere kraftverkene på steder med lett tilgang til store mengder fornybar energi. Norge har en lang industrihistorie med virksomheter plassert nært fossefall. En slik industriell satsing er derfor av interesse.
Men for meg blir den betinget av at «utvinnerne» betaler markedspris for strømmen de trenger til sine datamaskiner. Vi kan ikke utvikle en ny industri som ved fødsel er avhengig av den subsidierte industristrømmen som dagens kraftkrevende industri får for å kunne bli lønnsomme. Vi trenger virksomheter og næringer som bidrar til Statsbudsjettet og ikke er avhengig av det. Det er det som er veien til et grønt skifte.
IKEA skal innen 2030 bidra til et lavutslippssamfunn ved å strekke seg etter null avfall, bli 100% sirkulære og klimapositive. Samtidig kastes det hver dag IKEA-møbler som er helt fine eller bare mangler en reservedel.
Et problem, sier du? Helt enig sier vi, og vi har derfor dratt på «dumpster diving» for å redde møbler fra å bli søppel.
«The Trash Collection» består av ulike møbler som IKEA har funnet på gjenbruksstasjoner, dumpet i skogen eller forlatt langs veien. Noen av møblene trengte bare en god vask, andre bare en reservedel for å bli så gode som nye. Akkurat nå står de på utstilling i IKEAs varehus, men i august skal de få en ny eier via Gjenbruksbutikken.
– Med denne kolleksjonen ønsker IKEA å vise noen alternativer til å kaste møbler. Med enkle grep kan møblene fikses så man har glede av dem i lang tid fremover, og reservedelene får du gratis av oss. Om du likevel er ferdig med å bruke det, kan du selge det tilbake til oss. Det er bra for både deg, neste eier og planeten, sier Siri Norhagen, leder for bærekraft i IKEA.
«The Trash Collection» er en del av en større kampanje for å rette søkelyset mot at det kastes altfor mange møbler i dag, og spiller videre på allerede eksisterende tilbud hos IKEA, hvor kundene kan selge sine brukte møbler tilbake til IKEA eller få levert nødvendige reservedeler hjem i postkassen, kostnadsfritt.
Møblene i kolleksjonen vil bli solgt videre i Gjenbruksbutikken på lik linje som de andre gjenbruksmøblene hos IKEA, for å gjøre et poeng ut av at det noen anser som søppel kan ha en verdi for andre. Hvor slitt møbelet er reflekteres naturligvis i prisen.
Kronikkforfatterne leste en kronikk i Dagens Næringsliv den 19. april, og vi fikk lyst til å dele våre perspektiver med Innomag sine lesere. Temaet dreier seg om digitale versus fysiske møteplasser i Linda Lai sin kronikk «Utfordringer post pandemi».
Vi deler Lais forventning om at arbeidslivet ikke blir det samme etter pandemien. Fokus på indre motivasjon og betydningen av tillit er uomtvistelig. Men vi ønsker å slå et slag for betydningen av fysiske møter. Teknologien har fortsatt til gode å vise at den kan gjøre fysisk menneskelig kontakt irrelevant. Kultur er noe kollektivt, hvordan vi ferdes sammen og vi tror det er svært viktig for mennesket med både digitale og fysiske møteplasser.
Lai har flere gode poenger i sin kronikk men vi er uenig i følgende: «Vi vet ikke engang om det kreves noen fysiske møtepunkter i det hele tatt for å skape og opprettholde en sterk og motiverende kultur og høy affektiv organisasjonstilknytning». Vi tenker at denne type utsagn eller indikasjoner strider mot våre erfaringer det siste året.
Fordi vi ikke er ferdig med pandemien ennå, finnes logisk nok lite erfaring og forskning om viktigheten av fysiske møtepunkter post pandemien. Gitt videre utvikling i teknologi kan det være at organisasjoner kan klare seg uten møtepunkter og likevel få det til å fungere, men det tror vi ikke på. Det er nemlig viktig at vi reflekterer rundt dette; er det til det beste for oss mennesker å kommunisere kun digitalt?
Organisasjoner er til for mennesker, og hva er best for oss? For å skape trygge relasjoner – er det ikke da best å se hverandre i øynene, hilse på hverandre fysisk, berøre hverandre og kanskje også gi hverandre en klem? For å skape felles forståelse for ambisjoner – er det ikke da best å kunne ha den fine, nyanserte kommunikasjonen som oppstår når vi kan føre oppbyggende dialoger spontant og uformelt på en arbeidsplass?
Vi tenker at følgende områder i organisasjonskulturen vil påvirkes positivt av fysiske møteplasser:
1) Innovasjon og nyskaping vil ha bedre vilkår når vi sitter i samme rom. Grunnene til dette er mange, bl.a. den samskaping som skjer når vi er sammen, spontant eller planlagt. Dette er trolig forklaringen på at mange virksomheter, under pandemien, har valgt å møtes fysisk særlig der det skal tenkes nytt og kreativt.
2) Ytringsklima og ensomhet. Fysiske møteplasser motvirker ensomhet, styrker fellesskapsfølelse og fremmer dialog. Konflikter oppstår overalt. Når det går en kule varmt mellom ulike interessenter, tror vi at det er bedre for oss å møtes ansikt til ansikt – for å bryte konfliktdynamikken.
3) Samspill og feedback. Normer (spilleregler/leveregler) er en viktig del av kulturen, og folk som er i samme lokaler kan lettere gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Vi passer bedre på hverandre og hverandres atferd. Uvaner og ulike former for misbruk kan i mindre grad «gjemmes bort». Vi misforstår hverandre mindre, unngår i større grad konfliktbygging, og skaper lettere felles forståelse for komplekse ambisjoner. Tillit starter med folkeskikk og fortsetter med gode dialoger. Mange dialoger er mest effektive i fysiske møterom, og det er vanskeligere å være (nett-)troll i samme rom.
4) Onboarding og nyansettelser: For å ta om bord nye medarbeidere – er det ikke en fordel om de kan møte sine nye kollegaer ‘in real life’, ta en kaffe e.l. med dem og bygge gode relasjoner i et sanserikt fellesskap? Å etablere relasjoner skjer lettere når vi møtes fysisk. Når de først er etablert, er det mange situasjoner som kan løses effektivt gjennom digital kommunikasjon.
Med dagens pandemi er vi blitt sparket 10 år frem i tid, og det er bra. Likevel er ikke dagens teknologi på et slikt nivå at fysiske møter er unødvendig. I tillegg – selv om vi skulle kunne klare oss uten fysiske møter, har pandemien vist at en arbeidshverdag kun preget av digitale møter, er en fattigere arbeidshverdag. Et viktig spørsmål å snakke om på arbeidsplassen fremover er hvordan vi ønsker å ha det. Selv om teknologi gjør nye ting mulig, er det ikke nødvendigvis slik at digitale møteplasser er beste alternativ i møter der innovasjoner skal skapes og tillitskultur bygges.
Av organisasjonspsykolog Einar Wergeland-Jenssen, daglig leder i AS3 Norge AS, og master in marketing science Rune Semundseth, daglig leder i businessMastering AS
Vi startet innovasjonsarbeidet for 4 år siden. Utgangspunktet var at vi måtte gjøre noen valg: Skulle vi satse kun på forbrukerfokus – eller burde vi også legge vekt på det samfunnsmessige i innovasjonsarbeidet?
Vi valgte det siste – og det har vi ikke angret på. Vi snakker om potensielle gevinster på hundrevis av millioner kroner.
Produktsjef Sigurd Bråthen i OSO er tydelig overfor Innomag når han snakker om bakgrunnen for det omfattende innovasjonsarbeidet giganten innen varmtvannsberedere nå begynner å hente ut i samarbeid med Elvia:
-Dette er et meget bevisst valg fra vår side. Å sette i gang et slikt prosjekt krever betydelige ressurser, både økonomisk og personellmessig. Vi har også leid inn den nødvendige ekspertisen når vi ikke har hatt den selv. Da ble det viktig for oss at vi også bidrar til løsninger som har en potensielt stor samfunnsmessig effekt – ikke bare fokusere på vår egen profitt.
-Ville det vært enklere?
-Ja, det er det nok ingen tvil om. Dette å kunne lagre overskuddsenergien er en relativt enkel affære. Det er først når man utvider prosjektet til å være samfunnstjenlig – og bidrar til samfunnsmessige besparelser – at det virkelig blir utfordrende, sier Bråthen til Innomag.
Elektrifisering
-På grunn av den sterke elektrifiseringen her i landet, spesielt med kraftig økning av elbiler, vil vi få kapasitetsutfordringer. Det betyr at vi enten må bygge ut eller forbedre nettet, eller se oss om etter andre løsninger. Samarbeidet vårt med OSO Energy kan bli løsningen. Nå skal varmvann i berederne sørge for lavere strømforbruk og dermed billigere nettleie på sikt.
Slik ordla hun seg, administrerende direktør i Elvia, Kristin Lian, da selskapet sammen med nettopp OSO orienterte de fremmøtte på Honne Hotel på Biri nylig.
Samarbeidet dreier seg om et innovasjonsprosjekt om energilagring i varmtvannsberedere – som kalles Norges største potensiale for fleksibilitet i strømnettet. Bakgrunnen er en analyse av at både befolkningsvekst, økt antall elbiler og effektkrevende elektriske apparater i hjemmet setter kapasiteten i strømnettet på prøve.
Ved å lagre og re-distribuere energi fra lokale varmtvannsberedere har man en hypotese om at man kan spare opptil en milliard kroner i løpet av en 10-års periode.
Pilotprosjekt
Elektrifiseringen av Norge kommer til å sette nettet vårt på prøve, og vi i Elvia ønsker å se på muligheter for å begrense fremtidig utbygging. Derfor er vi svært glade for samarbeidet med Norges største produsent av varmtvannsberedere, sa Kristin Lian fra Elvia i sitt innlegg.
-Det er om lag 2 millioner varmtvannsberedere knyttet til elnettet, og kan man flytte kapasiteten i nettet innen et lokalt område, vil man kunne gjøre til dels store besparelser. Vi i OSO startet innovasjonsarbeidet allerede for 4 år siden, og det førte blant annet til at vi også etablerte OSO Energy, for å være i front av utviklingen, sa Sigurd Bråthen under presentasjonen.
Kristin Lian fulgte opp med å understreke at også Elvia ønsker å være i forkant av utviklingen, og at utfordringene som vil komme i forhold til potensiell lav kapasitet i nettet lokalt, kun kan løses lokalt. Man kan nemlig ikke så lett overføre nettkapasitet fra andre distrikter. Derfor er et system der man kan se for seg at varmtvannsberederne kan spare energi, og tilføre overskuddsenergien til nettet lokalt, særdeles spennende.
–Hva er alternativet til videre utvikling basert på et pilotprosjekt som dette?
-Da må man se på forskjellige andre løsninger, som å bygge ut mer kraft, forbedre overføringslinjer eller nettbatterier. Alt dette er mulig å gjennomføre, men mindre attraktivt, fordi det vil bety økte kostnader for forbrukerne gjennom økt nettleie. Dette prosjektet vil potensielt også kunne forutse forbruket lokalt, og således styre dette på en god måte.
-I forbindelse med IoT (Internet of things) har kritiske røster reist seg i forhold til personvernet. Hvordan er dette ivaretatt her?
-Det var faktisk noe av det vi tok fatt på først. For det første ønsket vi å sikre forbrukerne, og for det andre trenger ikke nettselskapet å vite annet enn summen av forbruket, og hvordan man eventuelt kan utnytte overskuddskapasiteten som nå lagres i det varme vannet. Så det lot seg enkelt løse, slo hun fast.
Unikt samarbeide
Elvia samarbeider altså med Norges største produsent av varmtvannsberedere, OSO, og satte i begynnelsen av mai i gang en unik pilot-testing på Biri. Hovedformålet er altså å holde nettleien til kundene så lav som mulig.
Med sin lange erfaring i bransjen og sin teknologiske innsikt har OSO utviklet en styringsenhet for sine beredere som kan bidra til å gi den fleksibiliteten som er nødvendig for å gi god strømkapasitet til alle døgnets tider, selv på de kaldeste vinterdagene. Varmtvannsberederen kan kobles ut når det er stor ”trafikk” på strømnettet uten at det går ut over kundenes komfort og sikkerhet. Varmtvanns-berederen kobles kun ut dersom kunden har nok oppvarmet varmt vann. Målet er å fordele forbruket utover døgnet. Da blir det mer stabilt nett, og man unngår forbrukstopper.
-Vi ønsker derfor å se på muligheten for å varme opp vannet på andre tider av døgnet uten at kunden skal merke det, sier Lien. Med OSOs nye bereder vil kunden få redusert sine strømkostnader. Men siden berederne også hjelper til i strømnettet, vil alle Elvias kunder nyte godt av dette ved at nettleien holdes nede. Det viktigste er imidlertid at det gir miljøgevinst og redusert ressursbruk.
Piloten er en del av IDE-prosjektet (intelligent distribusjon av elektrisitet), som ledes av Smartgridsenteret på tvers av flere nettselskaper. ENOVA har gitt et tilskudd på 25,1 millioner kroner totalt til fire demonstrasjonsaktiviteter som skal se på «fremtidens fleksible og digitale distribusjonsnett». En av de fire aktivitetene er forbrukerfleksibilitet, hvor Elvia skal se på batterier og varmtvannsberedere som mulige fleksibilitetsløsninger.
Sikkerhet
Takk for et godt samarbeide, og velkommen videre, sier administrerende direktør i Elvia, Kristin Lian, til Sigurd Bråthen fra OSO.
Sigurd Bråthen sier til Innomag at det også har vært viktig helt fra begynnelsen av prosjektet å jobbe med et sterkt sikkerhetsfokus. Derfor er det laget et system med en styringsenhet som tas ut av varmtvannsberederen og monteres på veggen.
-Denne enheten er konstruert med høykvalitetskomponenter, fordi vi ønsker en mest mulig stabil leveranse av varmtvann til kundene, og at selve enheten har lengst mulig levetid. Hadde den vært inne i berederen, og potensielt kunnet utsettes for 70 varmegrader, ville den hatt en langt større sikkerhetsrisiko. Dessuten har vi laget et system der man kan styre dette via en app om man vil, men det fungerer også dersom internettet skulle falle ut i perioder, noe som har vært et ekstra bidrag til sikkerheten.
-Dette er et system som faktisk gavner både forbrukeren og samfunnet, det er ikke alltid tilfellet?
-Nei, det kan du si, men det er i sannhet tilfellet her. Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at dette ikke er et produkt man som forbruker kan løpe og kjøpe hos nærmeste forhandler i morgen. Mange rørleggere har vel knapt rukket å gjøre seg kjent med dette pilotprosjektet heller, for vi har ute 20 testpiloter her på Biri foreløpig, og skal i gang med 120 testprosjekter på et hytteområde på Sjusjøen ved Lillehammer snart. Men til høsten ligger det an til at vi har kommet langt med testingen, så ved juletider håper vi å kunne begynne å slippe produktene ut på markedet, smiler han.
-Men hva med rørleggerne: Vil dette bety merarbeide for rørleggeren?
-Nei, det eneste er at man – som med flere av våre nyere produkter – trenger en elektriker for å koble det hele til nettet. Bortsett fra det, er jobben den samme som før.
Innovasjon i praksis, vi i InnoMag ser fem til å følge opp prosjektet også senere.
I en uke som begynner med selveste nasjonaldagen er det naturlig å fokusere på slikt som feires bør og de som feire tør. NRK vartet opp med en god og sjarmerende rundtur rundt i vårt langstrakte land og nasjonalfølelsen bruste. Norge og NRK på sitt beste!
17. mai var så vidt over da NRK’s styreleder Birger Magnus, Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, kulturminister Abid Raja og byrådsleder Raymond Johansen stilte opp i Ensjøveien 7 for å fortelle om at NRK’s nye hovedkontor blir på Ensjø. Tomtekjøpet kostet statskanalen 800 millioner, men siden salget av Marienlyst innbrakte over 3,75 milliarder har NRK litt igjen å feire for.
I Rotterdam i Nederland er feiringen allerede i gang, årets utgave av Melodi Grand Prix varter opp med en broket samling artister fra over 40 land og vår egen TIX har allerede fått finalebilletten. Etter en kjapp times TV titting kan vi konstatere at Andreas Haukland, som han egentlig heter, stiller med en av de bedre melodiene. Vi er likevel i tvil om det kan holde til pallplassering, i så fall burde nok englevingene få hvile. Store deler av Europa er langt mer katolsk,og langt opptatt av engler enn en norsk russelåt-maestro. På den andre siden virker mange av deltagerne å ha misforstått oppgaven der de vrikker rundt i sexy undertøy som om de var på Victorias Secret mannekengoppvisning og enkelte ser ut som de trekker lodd om de går på den mannlige eller kvinnelige utgaven av rommet med hjerte på.
NRK har for øvrig også stilt opp i tingretten denne uken i en merkelig sak der de har braket sammen med Line Andersen, en av mediamastodontens mange sportsjournalister. Saken handler i bunn og grunn om en personalkonflikt som aldri burde vært utenfor NRK’s egne vegger. Likevel, i noe som må fortone seg som et nytt lavmål for hvordan man bygger bedriftskultur har begge parter valgt å ta skittentøyvasken offentlig. Vi er personlig glad i win/win baserte opplegg der begge parter kommer bedre ut.
Det er mulig vi er enfoldige, men det kan umulig være lett å bygge en god kultur når sykefraværet passerer 30% og beskyldningene fyker veggimellom i spaltene. Her snakker vi dessverre loose/loose – og grovt misbruk av skattebetalerenes midler.
Sport kan jo være så mangt i våre dager, – og en av Line Andersens sportslige spesialiteter er som kjent Sjakk. Vi har et lite problem med sjakk, ikke fordi Magnus Carlsen og de andre utøverne ikke imponerer oss, men vi sliter litt med at sjakk skal komme inn under definisjonen av sport. Det er mulig det bare er oss som er litt enfoldige, men vi synes triatlon har mer sport over seg. Du skal kunne svømme, sykle og løpe og de beste er allsidige atleter av ypperste klasse. Her er lille Norge langt fremme. Kristian Blummenfelt og Gustav Iden er tro det eller ei medaljekandidater i OL. Et lite Grimstadfirma har en liten del av æren, som leverandør av klodens beste sportstøy gir de norske utøvere en aldri så liten fordel. Du kan lese mer om dette her.
Denne uken ble det også kjent at Cognite, selskapet der John Markus Lervik og Aker har slått seg sammen for å bygge en digital plattform for oljeplattformer, har inntatt rollen som ny norsk enhjørning.
Begrepet enhjørning dukket opp i forbindelse med verdisetting av vekstselskaper som vokser raskt og blir verdt mer enn 1 milliard dollar før de går på børs, og var i utgangspunktet en sarkasme. Alle lette etter dem, men ingen fant noen…
De amerikanske investorene som denne uken gikk inn i Cognite, gjorde det til en prising som verdsetter selskapet til over 13 milliarder. De følger etter Kahoot, Oda og flere andre og det er gøy å se at norske og nordiske vekstselskaper lykkes, – og bare å ta av seg hatten for hva John Markus Lervik og tospannet Kjell Inge Røkke og Øystein Eriksen har fått til.
Det er flere aktører som snakker om store beløp. I USA overrasket WarnerMedia og Discovery med å annonsere at de slår seg sammen i en avtale verdt 43 milliarder dollar. Ryktene forteller også at Amazon er i ferd med å kjøpe filmstudioet MGM. Dette betyr at de tre store: Netflix, Amazon og Disney får selskap av det kombinerte WarnerMedia-Discovery i en strukturkamp som viser en hel verden hvor smart Disney’s kjøp av Fox i 2019 var, – resultatet to år etter er over 103 millioner abonnenter. Mye tyder på at disse fire er i ferd med å dra stigen opp etter seg, og tiden vi dro på kino for å se de nye filmene er nok like passe’ som å dra på kiosken for å leie en video.
Teknologiutviklingen bringer det meste hjem til oss, kjekt i disse Covid tider. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres!
Dessverre gjelder det også kriminelle krefter. Bankran har gått av moten, i stedet er det datakidnapping som er i vinden og denne uken ble det kjent at den amerikanske oljeaktøren Colonial Pipeline betalte ut over 35 millioner kroner til den kriminelle hackergruppen DarkSide. I følge selskapets hjemmesider frakter selskapet hele 45% av den amerikanske østkystens forbruk av olje, diesel og bensin. Vi spår at flere virksomhetsledere vil møte slike løsepengekrav i tiden fremover.
Ukas innovasjonsblomst sendes Cognite gjengen og så benytter vi anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig flott pinse.
Det norske triatlonlandslaget og den innovative Lillesandsbaserte klesprodusenten Trimtex samarbeider om å utvikle verdens beste triatlondrakt til OL i Tokyo 2021.
Trimtex har de siste årene bygget seg et navn som tilbyder av tekniske, avanserte og spesieldesignde sportsklær til en rekke idretter, inkludert triatlon, sykling, løping, langrenn og orientering.
Norsk samarbeid
Norges Triatlonforbund har samarbeidet med det norske klesmerket siden 2018, og allerede fra begynnelsen bestemte de to partnerne seg for å utvikle verdens raskeste konkurransedrakt for triatlon. Samarbeidet viser hva en liten, men mektig nasjon kan gjøre for å bli ledende innenfor prestasjoner, trening og sportstøy.
– Vi er begge fra Norge som gir oss et konkurransefortrinn når vi jobber tett med utvikling og testing av våre konkurransedrakter. Vi deler de samme verdiene, de samme testforholdene, den samme lidenskapen og de samme målene; å være først over målstreken og å være best i verden»,
sier Arild Tveiten, sportssjef i Norges Triathlonforbund i en kommentar.
Triatlondrakt skapt for utfordrende forhold
– For oss handler det om å være best forberedt i alt, både gjennom trening og utstyr. Utvikling av ny konkurransedrakt er noe vi har jobbet med Trimtex på å utvikle da forholdene i Tokyo er ekstreme med varmt og fuktig klima. Vi vet at konkurransene vil være uten våtdrakt på grunn av varmen, så en drakt som er bra i varmen og glir best i vannet har egenskaper vi streber etter. For oss er det også veldig viktig at vi får mulighet til å ha en aktiv rolle i prosessen med å utvikle OL-drakta, så det tette samarbeidet med Trimtex er veldig bra for oss, sier Tveiten.
Med dedikerte trenere, god idrettsvitenskap og talentfulle utøvere har Norges Triatlonforbund blitt meget godt synlige i den store triatlonverden, og vant til å bli testet under tøffe nordiske forhold. Trimtex klær er skapt og testet under de samme tøffe nordiske forholdene, med de mest avanserte produksjonsteknologier og nært samarbeid med sine ambassadører.
Høye ambisjoner
– Vi ser på dette som det perfekte partnerskapet. Vår ambisjon er å bli verdens ledende leverandør av spesialdesignede sportsklær. Norges Triatlonforbund produserer triatlonutøvere i verdensklasse, og Trimtex produserer triatlonklær i verdensklasse. Vi gleder oss til å fortsette å jobbe sammen med en institusjon av høyeste kaliber – idrettsutøvere, forskere og trenere. Sammen tar vi sikte på å skape flere suksesshistorier som 15.mai – hvor Kristian Blummenfelt gikk helt til topps i et sternespekket felt i WTCS Yokohama og viste lovende takter for kommende OL, sier Ole Kristian Augland, medeier og Director of Brand and Product hos Trimtex.
– Vi er i utviklingsfasen for Tokyo 2021 hvor vårt felles mål ganske enkelt er å lage markedets letteste, mest aerodynamiske, hydrofobe og raskeste triatlondrakten. Vårt mål er å gi utøverne konkurransefortrinn, ved å dele vår teknologi og kunnskap med forbundets tester, vitenskap og idrettsutøvere i verdensklasse, sier Augland.
Trimtex skal levere trenings- og konkurransetøy til Norges Triatlonforbund de neste 4 årene, inkludert konkurransetøy til OL i Tokyo i 2021 og OL i Paris 2024.
Mai gir oss nordmenn en forsmak på ferielivet og denne uken er for mange nordmenn behagelig kort, – vi gjetter på at de fleste av våre lesere i dag får med seg høydepunktene fra hjemmekontor, på hytta eller i båten.
Med fokus på himmelfart er det umulig å komme utenom Elon Musk. Dette multikulturelle oppkommet av gode ideer som ikke bare tør twitre høyt, men som i motsetning til ledere flest rent faktisk også gjennomfører. Denne uken fikk 49- åringen æren av å være vertskap for det amerikanske komedieprogrammet Saturday Night Live (SNL for alle innvidde). Live på TV innrømmet det sørafrikansk/kanadiskamerikanske geniet at han har Asperger syndrom. En tilstand som hjelper på fokus, men som også gjør at man ofte trenger litt ekstra tid for å få med seg egen effekt på andre, – litt slik autisme også kan arte seg. Det var kanskje årsaken til at entreprenøren, innovasjonshelten og endringsagenten med over 56 millioner følgere på Twitter benyttet anledningen til å servere følgende unnskyldning.
To anyone who’s been offended, I just want to say I reinvented electric cars, and I’m sending people to Mars in a rocket ship. Did you think I was also going to be a chill, normal dude?
Som om ikke det var nok har Elon denne uken avsluttet sin flirt med Bitcoin og dermed kan du ikke lenger betale din Tesla med denne digitale valutaen. Årsaken er at selskapet endelig har oppdaget det vi nordmenn har visst lenge, nemlig at Bitcoinutvinningen krever for mye energi. Nyheten fikk Bitcoin kursen til å stupe med over 10% og i natt kom det også frem at amerikanske mydigheter har startet etterforskningen av Binance, verdens største kryptobørs.
Slikt borger ikke for ny himmelfart med det første…
Spørsmålet er om andre digitale valutaer nå vil overta. Ethereum seiler opp som en potensiell ny vinner, verdien gikk denne uken forbi verdien av USA’s største bank, JPMorgan Chase. Vi snakker om 474 milliarder dollar.
Ukas store nyhet kunne vært regjeringens fremleggelse av revidert budsjett, men det er ærlig talt vanskelig å oppdage at Solberg og hennes 19 ministre har fått med seg at det er valg på gang. Vi savner friskere grep! Du kan lese om de grepene de dog foretok på innomag.no. Viktigst for mange av våre lesere er nok nyheten om at gevinst ved innløsning av opsjoner ikke lenger skal skattlegges som lønnsinntekt når de tildeles, men først når aksjene selges. I utgangspunktet burde dette vært en selvsagthet og det er trist å se at slike grep skal ta så lang tid å få på plass.
Kanskje problemet er at når for mange skal mene for mye blir resultatet ofte lite innovativt, og i hvertfall langt unna de sjumilsstegene som Elon Musk foretar….
I USA er jo valget over og de fleste har forlengst innsett at Trump tapte, dog med et lite unntak av Trump selv. Denne uken kom USA’s Environmental Protection Agency (EPA) med sin første klimaendringsrapport siden 2016. Rapporten tegner et dystert bilde av USA’s evne til å møte klimautfordringene fremover, – og har ikke kommet ut de siste fire årene fordi Donald ikke likte rapportens konklusjoner. Hans oppfatning var jo at klimakrisen var ondsinnet sladder…
Det faktum at Liz Cheney denne uken ble fratatt sine posisjoner fordi hun tydelig uttrykte at det amerikanske folk aldri må slippe en narsisst som Trump inn i det hvite hus igjen, sier mye om at republikanerene fortsatt lefler med Donald Trump. Det har gjort Liz til en av ukens sanne helter.
Magasinet Forbes kom denne uken ut med sin oversikt over verdens 2000 største virksomheter og vi i Norge kan skilte med 8 selskaper på listen. Fordi Forbes benytter en formel som ikke bare ser på omsetning, men som også inkluderer verdier og overskudd overrasker listen med å putte DNB skyhøyt over Nordens største selskap Equinor. I tillegg kommer Sparebanken Nord-Norge foran Gjensidige.
Her er listens norske deltagere og plasseringen de fikk:
344 DNB
441 Equinor
488 Telenor
931 Yara International
996 Norsk Hydro
1252 Storebrand
1585 Sparebanken Nord-Norge
1855 Gjensidige Forsikring
På toppen av listen troner Apple, – og noen kan jo være fristet til å tro at Steve Jobs arvtagere snart slipper opp for bransjer å innovere. Det stemmer ikke! Apple kjennere har allerede avslørt at “fruktselskapet” i løpet av de neste 12-18 månedene vurderer å lansere både en liten bybil og AR-briller for å nevne to ulike innovasjoner de jobber med. AR brillene gleder vi oss til. Apple har allerede søkt om og fått 53 patenter som ekspertene tror vil bli benyttet i deres nye Apple Glass som neppe kommer før tidligst neste år, men du kan ta en titt her.
Mens vi er inne på himmelferder, blir det umulig å ikke kommentere på at S&P 500 indeksen nok en gang gikk til himmels og nådde «all time high». Det kan oversettes til at mange nå opplever at de har mye penger mellom hendene, men også at høydeskrekken er i ferd med å bli tydelig hos mange. Samtidig finner vi grunn til å minne om at selv om noen aksjer stiger som raketter er andre aksjer ille ute. Bare i løpet av de siste ukene har en rekke investorer tapt halvparten av sine penger på investeringer i selskaper som Kahoot, Quantafuel og NEL.
Helt til slutt har Norge denne uken vinket farvel til en av Norges beste politikere de siste 30 årene. Etter 15 år som leder av Fremskrittspartiet takket Siv Jensen av. Vi endringsagenter bør være rause nok til å takke henne for en lang og tro tjeneste, på langt bedre vis enn Eli Hagen gjorde. Siv Jensen er faktisk Norges lengstsittende finansminister på borgerlig side siden annen verdenskrig og vi nøler ikke med å si vel blåst!
Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Siv, men vi håper hun raust deler med Liz Cheney og Elon Musk. Tre verdige mottagere med mot, kreativitet og energi som inspirerer.
De kan alle tre gjøre det som ABBA museet i Stockholm har som sitt motto: Walk In. Dance Out
Happy Friday – og varme ønsker om en flott 17. mai helg til alle våre lesere!
Regjeringen har bestemt at deler av Sivas virksomhet skal gå inn i Innovasjon Norge. I tillegg skal Sivas eierskap i innovasjonsselskapene overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktører.
– Endringene skal gjøre det enklere og mer oversiktlig for bedrifter. Vi ønsker med dette å gi et mer samlet tilbud til næringslivet. Det vil blant annet komme småbedriftene til gode, som ikke har et stort apparat til å finne frem i jungelen av virkemidler, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Endringene er basert på anbefalingene fra virkemiddelgjennomgangen og innebærer konkret at både Inkubasjonsprogrammet, Næringshageprogrammet og Katapultordningen flyttes fra Siva til Innovasjon Norge.
I revidert budsjett 2021 foreslår regjeringen dessuten å styrke grønn plattform med ytterligere 100 millioner kroner. Fra før er det satt av en milliard kroner til støtteordningen for grønne forsknings- og innovasjonsprosjekter.
– Næringslivet har vist stor interesse for grønn plattform. Med en styrket utlysning kan vi støtte flere gode prosjekter og bidra til et løft for grønn omstilling på vei ut av krisen sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Grønn plattform er åpen for alle prosjekter i næringslivet og instituttsektoren som kan bidra til grønn omstilling og utvikling av ny bærekraftig teknologi og løsninger. Prosjektene kan få støtte langs hele utviklingsløpet fra forskning til lansering på markedet. Årets utlysning har søknadsfrist 12. mai. Forslaget om en økning på 100 millioner kroner innebærer at flere prosjekter vil kunne få støtte.
Tiltaket bygger på eksisterende ordninger i Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva. Samarbeidet inkluderer også Enova. Fra tidligere er det satt av 1 milliard kroner over fordelt over tre år til tiltaket.
Nytt investeringsfond lokalisert i Nord-Norge
For å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord foreslår regjeringen midler til et nytt fond med statlig og privat kapital.
-Regjeringen vil bidra til at nordnorsk næringsliv kan ytterligere realisere sitt potensial for bærekraftig verdiskaping i årene framover. Lokalt eierskap og forvaltermiljøer som kjenner forholdene i nord er viktig for videre vekst, sier næringsminister Iselin Nybø.
– Dette skal være et fond som er eksperter på å finne de gode prosjektene i Nord-Norge. De siste årene har det gått bra i oppdrettsnæringen og fiskeriene, derfor håper vi at det er mulig å få private investorer for å gi fart til fondet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 millioner kroner, og det foreslås at staten går inn med inntil 50 prosent av kapitalen. Staten skal gå inn med kapital i fondet samtidig og på like vilkår som de private medinvestorene.
Det foreslås at Investinor får oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet i fondet. Forvalteren skal selv velge hvor i Nord-Norge fondet skal lokaliseres.
Næringsministeren planlegger et innspillsmøte med relevante aktører, blant annet for å få innspill til hvilke kriterier som skal vektlegges når fondets forvalter skal velges samt innretning og mandat på fondet.
-Vi har stor tro på at det finnes kompetanse og kapital i nord som kan dra nytte av tiltaket. Når de statlige midlene har utløst privat kapital på samme nivå, vil regjeringen vurdere å øke statens bidrag til fondet med ytterligere 200 millioner kroner, avslutter Nybø.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
