Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Hvordan kan feilgrep bli god business?

By
Jørn Wad
-

-Ingen våkner opp en morgen og sier til seg selv at «I dag skal jeg mislykkes fullstendig. I dag skal jeg lage kaos av hele greia». Men hva skjer: Vi må hver eneste dag forholde oss til en svært komplisert verden, til endring, usikkerhet – og virkeligheten. Da kan det hende vi feiler. Men hva om vi kan bruke feilene til å lage god business?

Paul Iske er hovedtaleren på et kommende event, FCAJ Topos-konferansen, som har fått navnet «Beyond the Creative Failures». Det holdes den 20. mai, er en digital konferanse, og det er fortsatt mulig å bli med på dette arrangementet. Arrangøren er Future Center Alliance Japan (FCAJ), en organisasjon som inkluderer deltagere fra både industri, myndigheter og akademia. De heier på  «Open Innovation 2.0», og er travelt opptatt med å bygge en bro mellom økonomi og samfunn, skape en måte å håndtere fremtidige utfordringer og ikke minst lage en visjon for et nytt sosialt/industrielt system. 

Norske bedrifter

Næringslivet i Norge bør kjenne sin besøkelsestid og se nærmere på hvilke muligheter som finnes i Japan. Landet har verdens tredje største økonomi, og er derfor et spennende marked for norske bedrifter. Likevel er det forbausende få norske bedrifter som har gjort større satsinger mot det japanske markedet. Riktignok har man eksport av fisk og fiskeprodukter, mineraler og kjemiske produkter. Diplomatisk har Norge og Japan lenge hatt gode relasjoner, og det finnes også en del gode eksempler på samarbeide innenfor teknologi, vitenskap, forskning og utdanning. 

Det skal også sies at Japan er et utfordrende marked, fordi de har tradisjon for å bygge langsiktige relasjoner. Tillit er nøkkelen til gode forretningsforbindelser, og det er ganske vanlig at man kun oppnår tillit på bakgrunn av referanser og introduksjoner. Et eksempel på et norsk selskap som faktisk har greid å komme over den bøygen det kan være å etablere seg i Japan, er selskapet «Sayfr», som har landet en avtale med rederiet «K Line» om bruk av selskapets digitale produkter i rederiets program for å utvikle organisasjonskultur.

 

Vanskelig og fremmed?

For en del kan nok tanken på å etablere seg i Japan fortone seg både som vanskelig og fremmed, fordi man lett tenker at det er et marked som er tungt å komme seg inn i. Og ser man historisk på det, kan nok det sies å ha vært riktig, fordi Japan tradisjonelt har vært opptatt av å ta vare på sin egen konkurranseevne, og har virket lite tilgjengelig for mange. Men etter jordskjelvet i 2011 gikk landet inn i en periode med reformer og investeringsglede. For dem som virkelig er frempå, følger med og tar initiativer, kan denne nye holdningen bety muligheter for å etablere relasjoner (for det må man) og deretter gjøre god business. 

Japanerne har stor kjøpekraft, og innovasjon står sterkt i Japan. Robotmessig er de helt i tet, og innovative bedrifter har derfor stor sjanse for å skape muligheter for fremtidig business. Det eneste man skal være klar over, er at det i Japan gjelder en annen kommunikasjonsprotokoll enn det som tradisjonelt gjelder i Vesten, og det må man være bevisst på.

Hydrogen

Et område der norsk Fou-institusjoner og selskaper har skapt resultater allerede, er hydrogen. 

-Her har vi hatt en norsk forskningsdimensjon i bunn og så fått industriaktørene med, forklarer Svein Grandum på hjemmesidene til Forskningsrådet. Han gir uttrykk for at hydrogen helt klart peker seg ut som et område hvor det er et stort potensial for samarbeide framover. Både EU og Japan har allerede pekt på hydrogen som en viktig energibærer fremover, og fordi det er en fornybar energikilde, er sjansen for suksess på dette området stort.

Siden både Norge og Japan er verdensomspennende energinasjoner, og begge land gjør betydelige investeringer innen forskning og utvikling, samt kommersialisering av teknologi, vil bedrifter som er aktive i denne sektoren kunne ha mye å hente. Mens Norge som kjent har rike naturressurser og derfor er netto eksportør av primærenergi, er Japan i den motsatte situasjonen: De importerer brensel, og dette er i stor grad fossilt brensel.

 

Seminaret

Paul Iske, som vil være en av hovedinnlederne på FCAJ Topos-konferansen, har tittelen «Chief Failure Officer» ved «The Institute of Brilliant Failure». Han tar utgangspunkt i at rundt 90% av alle startups mislykkes. For mens forretningsplaner og gründerpresentasjoner er fulle av optimisme og nær sagt «asfalterte veier»  mot en tilsynelatende enkel og grei suksess et stykke frem, holder ikke dette i møtet med virkeligheten.

-Men det største problemet vi da har, er at ingen har noen kompetanse for hvordan man skal håndtere mislykkethet. All undervisning, alle planer og programmer peker mot en vellykket hverdag. Hva skjer da når det ikke går som man hadde planlagt – noe det ofte beviselig ikke gjør? 

 

Det vil han snakke mer om på Topos-konferansen, som altså har et japansk utspring, men er en global konferanse som ble startet så tidlig som i 2012. Konferansen skal ifølge deres egen beskrivelse «samle vise personer både fra Japan og utlandet til dialog.» Hensikten er å identifisere og utvikle temaer som vil skape en bedre fremtid. Det er altså ikke fokus på dagens eller morgendagens utfordringer, men dem vi antagelig vil møte litt lenger frem. 

Du kan melde deg på konferansen her.

 

Kunsten å lykkes med merkevarebygging

By
Truls Berg
-

Kunsten å kommunisere hva man forsøker å få til på en god måte endres fundamentalt. Vi har tatt en prat med merkevare-ekspert Monna Nordhagen for å høre mer om hvordan man lykkes med merkevarebygging. 

Hadde vi holdt til i Silicon Valley ville vi nok tatt turen til IDEO og tatt en prat med David Kelley og hans bror Tom, to av klodens ledende eksperter på innovasjon, design og kreativitet, men siden vi sitter et steinkast fra Oslo Rådhus blir det mer nærliggende å kontakte Norges svar på brødreparet. Vi går derfor gjennom slottsparken og ender på kontoret til Monna Nordhagen, Norges etter vår oppfatning beste merkvare-ekspert. Neida, vi tenker ikke på salige Ibsen, men på magien rundt merkevarebygging som gjør at det blir mulig å vinne markedsandeler og berømmelse.

Monna Nordhagen er seriegründer og styreleder og rådgiver i Mars Brand Strategy, et rendyrket og uavhengig rådgivningsselskap. Hun er rådgiver for noen av Norges sterkeste merkevarer og medforfatter av fagboken Raketter og Rebeller som er skrevet for ledere som vil bygge merkevarer folk bryr seg om. I likhet med brødrene Kelley oser hun av energi og den sprudlende entusiasmen man nesten utelukkende finner hos faglige enere som vet de jobber med det de kan og elsker.

For å begynne med begynnelsen, hva er de viktigste endringene innen merkevarebygging?

– En merkevares styrke er først og fremst blitt et spørsmål om påvirkningsmakt – hva vi tenker og gjør – og dermed hva og hvordan vi handler. Enten det er Tesla som har endret folks syn på hva en el-bil er, eller DnB som har endret måten vi betaler på med Vipps. Dermed er merkevarestrategi og forretningsstrategi, mer enn noen gang, to sider av samme sak.

– Forretningsstrategien handler om hvordan produkter og tjenester skal bygges ”i virkeligheten”, merkevarestrategien om hva som skal bygges ”i hodene på folk”. Og på samme måte som verdens ledende tenkere på strategi har sett at tiden for en statisk tilnærming til strategi er forbi er også er merkevarer i konstant utvikling og fornyelse. Endringene i hvordan ledere som vil lykkes arbeider med merkevarer er dermed like fundamentale som for strategi og forretningsmodeller.

– FINN er for eksempel, på tross av sterk global konkurranse, Norges sterkeste merkevare. Alle nordmenn har et forhold til FINN samtidig som både Facebook og Airbnb, for å nevne to, har etablert seg som store markedsplasser. Dermed må FINN arbeide knallhardt hver dag for å styrke relasjonen til sine brukere på en måte som de globale aktørene ikke kan kopiere.

Er ikke merkevarer først og fremst relevant for forbrukermarkedet? Gjelder dette virkelig alle bransjer?

– Ja, det gjelder virkelig alle bransjer. Innovasjonstakten er nå så høy at gårsdagens merkevareløfte fort kan være irrelevant i morgen. Uten en sterk relasjon er det ingen ting som står i veien for å bytte ut et hvert produkt eller tjeneste hvis en annen aktør kommer opp med noe nytt og attraktivt. Det digitale skiftet har også gjort at kundene blir den viktigste markedsføringskanalen, enten det er dagligvarer, apper, anleggsmaskiner eller konsulenttjenester. Det folk snakker om er mer verdt enn noe markedsbudsjett, uten at markedsføring dermed er blitt avleggs av den grunn.

Så hva skal til?

– Først og fremst må eiere, styret og ledere ta inn over seg at ”markedsandelen” i folks hoder er viktigere enn markedsandelen i egen bransje. Kampen om en plass i folks hoder og hjerter går nå på tvers av tradisjonelle bransjedefinisjoner og kategorier, og selskapene som leder dem blir født og dør på løpende bånd.

– VisitOSLO er et godt eksempel. De bygget hele sin nye strategi gjennom først å bestemme seg for hva de skulle bli ”i folks hoder” og så legge strategien som en konsekvens. Dette har resultert i vekst for besøks- og opplevelsesnæringene i Oslo langt utover tilsvarende for resten av landet, men også tettere relasjoner mellom VisitOSLO, byens egen befolkning og alle andre som heier på Oslo.

Har norske selskap og merkevarer dermed et umulig utgangspunkt i et så lite land som vi er?

– Jeg mener vi like godt kan snu spørsmålet på hodet og si at norske selskap og merkevarer har større muligheter enn noen sinne. Det er minst tre konkrete grunner til det, la oss begynne med det opplagte i at selv om Norge er åpent for globale aktører, er jo verden også like åpen for norske aktører som tør å prøve seg.

– Det andre er at i en verden der merkevarer må bygge relasjoner må alle i organisasjonen bidra til å bygge den, enten folk jobber med produktutvikling, HR eller kundeservice. Relasjoner bygges mellom mennesker, og vi nordmenn er som kultur gode på tillitsrelasjoner. Ikke minst i organisasjonskulturen hvor Norge har flate strukturer, og hvor det er større muligheter for folk til å bidra enn i de fleste andre land.

– Den tredje grunnen til at Norge har et glimrende utgangspunkt for å lykkes er et ekstremt høyt utdannet og teknologisk kompetent folk med små sosiale og økonomiske forskjeller. Og når vi i tillegg og har en veldrevet samfunnsmodell med et godt trygghetsnett er terskelen for å tørre å satse lavere enn i de fleste andre land. Ikke bare for gründere, men like mye for hver enkelt i store og små virksomheter. Jeg våger påstanden om at i dag er den amerikanske drømmen lettere å realisere i Norge enn den er i USA.

Du har selv vært entreprenør flere ganger, hvilke 3 konkrete råd vil du gi de som tør å kaste loss med en ny ide?

  1. Strategi er merkevarestrategi

Det kan lages så mange forretningsstrategier som ledelsen orker og vil, benchmarkes opp og i mente, utvikles nye forretningsmodeller, folk innovere og alle holde på. Uten at det også bygges noe i hodene på folk kommer dere ingen vei. Men har dere en plass i hodene – og hjertene – hos folk kan organisasjonen alltids endre, tilpasse, utvikle og samarbeide med kundene om å skape noe fantastisk sammen.

  1. Vær unik

Vær strategisk og systematisk, men også autentisk. Sterke merkevarer er som ikoniske personer, unike og besnærende. Når det først er besluttet hva merkevaren skal være i folks hoder, benytt alle anledninger til å forsterke dette. Alle deler av verdikjeden, alle kontaktpunkter, all kommunikasjon, hele tiden. Husk at selv de sterkeste merkevarene bare har en bitteliten båndbredde til folks oppmerksomhet, så jobb utrettelig for å etterlate samme inntrykk alltid.

  1. Kjenn dere selv

Forstå folks motivasjon til å velge deres merkevare fremfor andre. Svar gjerne på disse motivasjonene gjennom å skape en arketypisk identitet. Gi identiteten et språk, både visuelt og verbalt så blir det lettere for alle. Arketypene kjenner alle intuitivt, så slipp organisasjonen og kulturen fri til å leve identiteten ut i smått og stort. Det vil frigjøre energien og kreativiteten på kryss og tvers.

Innovasjonsprisen til skattefradragsordning

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Styret ved Universitetet i Oslo har nå vedtatt hvem som skal få Utdanningsprisen, Forskningsprisen, Formidlingsprisen, Innovasjonsprisen og UiOs pris for yngre forskere i 2021.

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, får Innovasjonsprisen for sitt arbeid med skattefradragsordningen SkatteFUNN.

– Det er hyggelig å få prisen og ekstra hyggelig at den bidrar til oppmerksomheten rundt samfunnsvitenskapenes viktige rolle når det gjelder innovasjon.  Innovasjon handler om langt mer enn “ting”, sier professor ved Økonomisk institutt Karen Helene Ulltveit-Moe.

SkatteFUNN

SkatteFUNN (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv) er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU).

Ulltveit-Moe har i mange år forsket på FoU- og skattepolitikk, og var som medlem av det regjeringsoppnevnte FoU-utvalget med på å utforme denne ordningen. SkatteFUNN er i dag en sentral del av den norske FoU-politikken og et meget godt eksempel på forskningsbasert samfunnsinnovasjon. Ordningen har også fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, og kom på 2. plass av 83 evaluerte tiltak da Europakommisjonen i 2014 gjorde en studie av beste praksis i utviklede land innen FoU-skatteincitamenter.

Ekstraordinær innsats

– ­­Særlig i et unntaksår er det viktig å markere ekstraordinær innsats. Prisene illustrerer både kvaliteten, bredden og aktualiteten i UiOs virksomhet, og det er seks verdige vinnerne. Mine varmeste gratulasjoner til hver og én! Vi ser fram til en senere markering, for å høre mer om prisvinnerne, deres innsats og engasjement, sier rektor Svein Stølen.

 

Om en bragd, brudd og bråk i bøtter og spann

By
Truls Berg
-

Mai måned har startet med et brak, et spektakulært brudd og bråk i bøtter og spann, – og nei vi snakker ikke om russens feiringer…

Bråket står Manchester United supporterne og bøndene for, bruddet står Bill og Melinda Gates for og bragden står tennisspilleren Christian Ruud og regjeringen med Venstre’s Terje Breivik i spissen for når revidert nasjonalbudsjett skal legges frem til uka. Endelig introduseres en opsjonsmodell som gir mening for endringsagenter som ofte tar til takke med lav lønn i en tidlig fase. Inntil nå har opsjonsordningen vært temmelig ubrukelig, nå endres dette.  Det tok sin tid!

Vi vet ikke om Manchester Uniteds supportere som stormet banen søndag var bråkebøtter eller kun engasjerte fans, – ærlig talt tror vi svaret avhenger av ståsted. For oss endringsagenter kan det uansett være interessant å påpeke at kimen til konflikten går helt tilbake til 2005. Det var det året den rike amerikanske familien Glazer kjøpte Manchester United og tok fotballklubben av børs. Supporterne var i harnisk, ikke minst fordi den gjeldsfrie fotballklubben over natten ble sittende med mesteparten av kjøpsprisen som en gigantisk gjeld. Denne gjelden har medført at stadion forfaller i takt med at billettprisene øker. I praksis sørget Glazer familien for at klubben selv måtte betale kjøpesummen. Snedig, men i hvert fall ikke måten man blir poppis blant engelske supportere. Vi håper fansen trøster seg med en solid annenplass i ligaen og finalebillett til den europeiske seriefinalen. Denne finalen må ikke forveksles med Champions League finalen som i år vil spilles på Atatürk stadion i Istanbul. Det er samme stadion som huskes for den mest dramatiske finalen i turneringens historie. I 2005 da Liverpool snudde kampen etter at Milan ledet 3-0 til pause og stakk av med trofeet til odel og eie etter å ha vunnet straffespark kunkurransen.

Kampen refereres fortsatt til som Mirakelet i Istanbul og minner oss alle på at selv om det kan se svart ut er det håp i hengende snøre for alle med skoene på.

Norske bønder var denne uken så misfornøyd med tilbudet fra staten at de ikke engang gadd å sette seg ned for å forhandle. Arroganse eller kun innlevelse i saken, – vi tror nok en gang svaret avhenger av ståsted. En utfordring er at tallene kastes som røde jordbær-fargete kluter mellom partene. Mens SSB peker på at snittlønnen for en norsk bonde ligger over 700.000,- peker bøndene på en timepris de selv mener er såvidt over hundrelappen. Metodene bøndene bruker er heller ikke spesielt egnet til å skape et best mulig forhandlingsklima. Vår statsminister Erna Solberg fikk denne uken overlevert et illeluktende lass med grisemøkk.

Når vi har med bønder å gjøre må det være lov å kalle en spade en spade. Møkka de serverte vår statsminister kan kun betegnes som en skikkelig drittpakke!

Som om ikke dette var konflikter nok for en vinterlig våruke, meldes det om at Apple og Facebook er på kollisjonskurs. Få skriver bedre om dette enn professor Tor W. Andreassen. Du kan lese hans innsiktsfulle kronikk om Apple’s og Facebooks krangel over oss forbrukere og våre data her.

Siden vi allerede befinner oss «Over There» må vi nesten svinge innom bruddet mellom Bill Gates og Melinda French Gates som etter 27 år nå velger å gå hvert til sitt. Dermed følger de etter Jeff Bezos og hans (eks)kone Mackenzie og viser oss alle at selv det amerikanerene med bondeperspektiv kaller en “shitload” med penger ikke er nok til å kjøpe ekteskapelig lykke.  Gates paret går visstnok for samme advokat som Bezos’ene benyttet, så det er i hvertfall en part som kommer vinnende ut av disse skilsmissene :-).

Bill Gates sin mangeårige bridge partner Warren Buffett har forøvrig også i en alder av 86 år begynt å forberede sin avgang, – derfor var det kanksje på høy tid at LO signaliserte at det skal være lov å være LO leder også etter at man blir 60 år… . Berkshire Hathaway’s legendariske sjef er blant våre helter og blant hans underfundige gullkorn er vi spesielt svak for denne:

No matter how great the talent or efforts, some things just take time. You can’t produce a baby in one month by getting nine women pregnant.

La oss avslutte oppsummeringen med å peke på to av ukas største bragder. Den ene kom i Madrid og den andre i regjeringskorridorene i Oslo. Tennisesset Christian Ruud fortsetter å imponere og slo seg denne uken sannsynligvis inn blant verdens 10 beste tennisspillere. KUDOS!

For oss endringsagenter er det like imponerende at regjeringen endelig kommer med en opsjonsordning som kan brukes. Forslaget fra regjeringen som femlegges som en del av reviert nasjonalbudsjett i neste uke vil trolig endelig gi oppstart- og vekstbedrifter et slagkraftig våpen i kampen om kompetansen og kapital.

Uka innovasjonsblomst sendes regjeringen med en særlig takk til Terje Breivik i Venstre som har stått på barrikadene og sloss for dette i mange år.

Happy Friday og stay safe!

Bærekraft mindre viktig for nordmenn

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

YouGov har undersøkt hvordan mer enn 10 000 mennesker i 9 forskjellige europeiske land forholder seg til mat, dagligvareinnkjøp og bærekraft, og hvordan europeernes forbruksvaner har forandret seg etter Koronapandemiens utbrudd.

Hvis man ser nærmere på europeernes kriterier for dagligvareinnkjøp, finner man produktets kvalitet (88 %) og gode priser (82 %) på topp. Italienere (72 %), tyrkere (72 %) og spanjoler (70 %) legger i større grad vekt på bærekraftig produserte varer, mens dette er mindre viktig for befolkningen i Norge (29 %), Danmark (39 %) og Finland (41 %).

Undersøkelsen fant også at bare 28% av de norske deltagerne er villige til å betale en ekstra skatteavgift på mat og drikke som har vist å ha negativ påvirkning på miljøet.

Unge mer opptatt av bærekraft og miljø

For 57 % av europeerne er sosialt og miljømessig ansvar et kriterie og 63 % nevner utvalget av lokalproduserte varer – dette gjelder særlig italienere (80 %) og spanjoler (79 %).

I Norge er det 41% som rapporterer at det er viktig at butikkene de handler i tar ansvar i forhold til samfunn og miljø. 40% av disse er mellom 18 og 29 år.

Koronapandemiens innflytelse

Under pandemien har mange forbrukere endret kjøpsadferd. 1 av 4 europeere angir at de kjøper større mengder med mat (26 %) og oftere kjøper nonfood-produkter (f.eks. klær, kosmetikk og pleieprodukter) på nett (25 %) siden koronapandemien brøt ut.

Overraskende nok er det flere forbrukere som oppgir at de bestiller færre ferdigretter nå sammenlignet med da pandemien brøt ut enn de som angir at de gjør det oftere: 23% vs. 12%.

7% av de norske deltagerne oppgir at de bestiller ferdigmat via en leveringstjeneste. 9% av nordmenn sier at de handler matvarer på nettet.

Undersøkelsen er basert på intervjuer med 10.467 representativt utvalgte personer i alderen 18+ år fra YouGovs panel i perioden 26. januar til 12. februar 2021. Herav 1025 i Danmark, 1194 i Finland, 1092 i Frankrike, 1028 i Italia, 1019 i Norge, 1014 i Sverige, 1055 i Spania, 2052 i Tyskland og 1004 i Tyrkia.

Innholdet er hentet fra en pressemelding fra YouGov.

 

 

Nortura og REMA 1000 med innovativt sjumilsteg

By
Truls Berg
-

Gilde og REMA 1000 lanserer for første gang i Norge en helt ny emballasje for kjøttdeig. Ny innpakning skal i følge de to aktørene redusere plastandelen med hele 75 prosent. Det skal visstnok utgjøre en reduksjon på 39,2 tonn plast i året.

Kjøttdeig har i mange år blitt pakket i plastskåler og plastfolie for å bevare produktets holdbarhet. Innovasjonen de nå tar til marekdet er en ny-utviklet lufttett pose ivaretar kvalitet, samtidig som plastforbruket går kraftig ned. Pakkene blir å finne i REMA 1000s butikker fra mai 2021.

– Nytenking som dette er viktig både for oss for kundene våre. Hvis vi skal lykkes med å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt, må vi finne tiltak som gir effekt. Vi har kuttet 1321 tonn plast på egne merkevarer siden 2018, men vi skal ikke gi oss der, og den nye emballasjen til Gilde gir oss et betydelig hopp i riktig retning, sier Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i REMA 1000.

– Overgangen til flowpack-emballasje er første ledd i en langsiktig plan på mer miljøvennlig emballasje på deiger. Ny forpakning bidrar også til reduksjon av klimagass-utslipp, fordi pakkene tar mindre plass under transport kan vi også redusere transportbehovet, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura.

Hun kan også opplyse om at Gilde og Nortura har ambisiøse mål for reduksjon av plast.

– All vår emballasje skal være 100 prosent bærekraftig innen 2030, sier hun.

Enklere for forbruker å velge riktig

Ny emballasje gjør det enklere for forbruker å velge bærekraftig. Ny forpakning gir mer plass til forbruker-innsikt, og plast-initiativet blir svært synlig på pakken.

-Gjennom våre forbrukerinnsikter vet vi at halvparten av befolkningen mener egne valg i hverdagen bidrar til en bærekraftig utvikling. Nå kommer vi forbrukeren mer i møte, og håper forpakningen blir godt mottatt, sier Karolina Henriksen, som konserndirektør for Rødt Kjøtt i Nortura, og ansvarlig for Gilde.

Ifølge innsiktsrapporten Forbruker og Bærekraft 2021 fra Opinion er det i dag en lav andel forbrukere som synes det er lett å finne informasjon om produktenes bærekraftighet. Den nye forpakningen skal derfor også gjøre det lettere for forbruker å velge sunnere. Kjøttet pakkes i tre ulike formater som gir forbrukerne mulighet til å velge i produkter med hhv 14 % / 10 % / 5 % fett. En av pakkene er også nøkkelhullsmerket.

Digitaliseringsdirektoratet blir NHH partner

By
INNOMAG Newsroom
-

Første fellesprosjekt er konseptskisse til en “digital assistent” som skal forenkle kommunikasjonen mellom brukere og offentlig sektor.

– Digitaliseringsdirektoratet og forskningssenteret Digital Innovation for Growth ved NHH skal tenke nytt om hvordan Norge kan løse store samfunnsoppgaver og utvikle offentlig sektor. Sammen skal vi  bruke innovasjon for å finne løsninger som kan bidra til langsiktig bærekraftig effektivitet, sier  avdelingsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), Cat Holten. 

Tor W. Andreassen, NHH-professor og leder av Digital Innovation for Growth (DIG), fremhever at målet med samarbeidet er å bidra til forenkling og effektivisering av offentlig sektor med forskningsbasert utvikling av nye digitale tjenester. De planlegger også å utlyse master- og  doktorgradsoppgaver. 

– Offentlig sektor er kommet et godt stykke på vei i arbeidet med digital transformasjon og  effektivisering. Med dette samarbeidet vil nye digitale tjenester og implementeringen av disse i større  grad baseres på forskning, og dermed gjennomføres med større sannsynlighet for suksess. For NHH betyr dette en styrking av innovasjonsforskningen inn mot denne sektoren, sier Andreassen.  

– Nye perspektiver og idéer  

Regjeringens strategi for digitalisering av offentlige tjenester retter seg mot en tydelig brukersentrert  tjenesteutvikling. Samarbeid på tvers av offentlig sektor og akademia vil kunne styrke dette arbeidet. 

– Innovasjon i offentlig sektor krever samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer, næringsliv,  sivilsamfunn, utdannings- og forskningsmiljøer og med innbyggerne. Et samarbeid med DIG-senteret  ved NHH vil bringe nye perspektiver og idéer inn i utviklingen av offentlig sektor, sier Holten. 

Målet – en enklere hverdag for folk flest 

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig  sektor. Som første prosjekt skal Digdir og DIG-senteret samarbeide om konseptskissen til en “digital  assistent”. Den digitale assistenten skal følge brukeren gjennom forskjellige offentlige  tjenesteløsninger slik at hen får med seg relevante data fra en løsning til en annen. Digdir kartlegger nå hva en digital assistent kan være, og hva som er innbyggernes behov i møte med det offentlige. Konseptskissen skal leveres til regjeringen i begynnelsen av september. 

– DIG skal gjennomføre eksperimenter med sentrale brukere før lansering av nye løsninger, og bidra  med kunnskap om psykologien rundt adopsjon og brukeratferd i et digitalt miljø. Målet er at brukere tar i bruk nye offentlige løsninger raskere, avslutter Andreassen.

UnLoc og Doro Care med digitale nøkler til Elverum

By
INNOMAG Newsroom
-

Det norske selskapet Doro Care AS, som leverer digitale omsorgsløsninger, inngår nå en avtale med Sør-Østerdalsregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot) om å tilby digitale nøkler.

Doro Care AS har i samarbeid med Elverum, som første kommune, tatt frem et konsept som sikrer en effektiv administrasjon av digitale nøkler. Løsningen skal brukes i kommunens tjenesteproduksjon som gir tjenestemottakerne mulighet, på en helt ny måte, til å være pilot i eget liv. Løsningen er basert på det norske selskapet Unloc sin teknologi – verdens digitale nøkkelknippe som fungerer med mange ulike lås- og adgangskontrollsystemer.

De digitale nøklene skal sørge for sømløs tilgang til kommunale tjenestemottakere og muliggjøre akutt tildeling av midlertidige nøkler til helsepersonell. Overordnet vil løsningen frigjøre all den tiden som i dag går med til håndtering og administrasjon av fysiske nøkler.

-Vi ønsket en helhetlig løsning som favner alle som kan behøve akutt eller varig tilgang til boliger, og som dekker mer enn bare kommunens behov. Denne løsningen passer godt inn i vårt arbeid for at folk skal kunne bo hjemme lengre, og fortsatt være herre over egen livssituasjon, sier prosjektkoordinator i regionrådet for Sør-Østerdal, Tor Sætrang.

– I dag er vi avhengig av fysiske nøkler, noe som er både tidkrevende og sårbart. Denne løsningen vil gjøre hverdagen enklere og tryggere for kommunens tjenestemottakere, og vi ser på dette som en svært spennende løsning som vi i første omgang ønsker å prøve ut i samarbeid med noen av våre brukere, legger prosjektleder for velferdsteknologi i Elverum kommune, Åshild S. Engen til.

Forenkler tilgangen til private boliger og kommunale bygg 

– Digital nøkkelformidling er en naturlig utvidelse av vår eksisterende 24/7 tjeneste. I dag administrerer vi ca. 15,000 fysiske nøkler og kjenner daglig på den friksjonen det medfører. Vi har lenge vært på søken etter en universell løsning som forener flere digitale låssystemer, er skalerbar og møter krav til sikkerhet og sporing, sier Daglig leder i Doro Care AS, Arvid Bakken. 

Nødsentralene 110 og AMK i Innlandet er også involvert i prosjektet. Ambulansetjenesten i Hamar er allerede i gang med å teste løsningen og de mener at løsningen potensielt kan redde liv. OBOS er også deltakende i prosjektet slik at nedslagsfeltet for kommunen blir størst mulig.  

Head of Sales i Unloc, Terje Skog Jenssen uttaler avslutningsvis;

-Vi skal åpne dører for alle, overalt. Vi er stolte og ydmyke av at vi, sammen med Doro Care og kommunene i Sør-Østerdalen, skal gjør hverdagen enklere og tryggere for folk.

 

Om Doro Care AS og Unloc AS

Doro Care AS har 35 års erfaring innen leveranse og drift av digitale trygghetsalarmer, velferdsteknologi og tjenester knyttet til dette. Selskapet har i dag 110 ansatte og avtaler om levering av tjenester og teknologi i mer enn 200 kommuner i Norge. 37.000 brukere er i dag knyttet opp mot Doro Care AS sitt helsefaglige alarmmottak.   

Unloc er et norsk teknologiselskap som har utviklet en universell plattform for digital adgang. Selskapet har laget en app som har blitt benyttet mer enn 1 million ganger til å åpne dører. Unloc er i dag 35 ansatte. Med ledende leverandører av digitale låssystemer på laget, skaper Unloc verdens første, digitale nøkkelknippe og har bolig-, næring- og logistikkselskaper på kundelisten.

Apple og Facebook på kollisjonskurs, – får vi se to Goliater i kamp?

By
INNOMAG Newsroom
-

Vi gjør oppmerksom på at dette er en gjesteartikkel fra Tor W Andreassen, professor og tilknyttet DIG-senteret ved NHH. 

Mandag 26 april 2021 skjedde det!

Med lanseringen av iOS 14.5 har Apple gjort ord til handling: Brukernes privatliv skal beskyttes. Fra nå av må apper, som for eksempel Facebook, som følger brukerne og samler data hele tiden, be om positiv tillatelse for å gjøre dette.  Mark Zuckerberg og Facebook er i harnisk!

Men hva er bakgrunnen for kampen mellom Facebook og Apple?

Blant GAFA-selskapene (Google, Amazon, Facebook, og Apple) har det pågått en krig mellom Mark Zuckerberg i Facebook og Tim Cook i Apple som vil ramme Facebook i reklamemarkedet. I verste fall kan Apples grep medføre at Facebook går ut av markedet.

Dette er en krig hvor Goliat (Apple) kjemper mot Goliat (Facebook) på vegne av David (kundene). Utgangspunktet er at Tim Cook er opptatt av menneskers rett til privatliv og vil hindre apper på Apples AppStore å uhemmet tappe iPhonen for data.

Argumentet hans er at reklameindustrien har eksistert i lang tid uten å måtte lenke sammen data mellom ulike apper over lengre tid på individnivå for å kunne treffe målgruppen med et godt budskap.

Dette rammer Facebook som bruker disse dataene for å få innsikt om menneskers gjøremål 24/7 og selge denne innsikten til annonsører. Apple har et poeng.

Facebook eier Whatsapp, Instagram, og Messenger som har henholdsvis 2,6 milliarder, 2 milliarder, 1,1 milliarder, og 1,3 milliarder brukere. Hvert minutt, døgnet rundt, hele året, deles det globalt 42 millioner Whatsapp meldinger, og det lastes opp 146.000 bilder på Facebook, det legges ut 350.000 Instagram meldinger, og det deles 150.000 meldinger via Messenger. Facebook vet med andre ord mye om sine brukere – for mye kanskje når dataene underkastes algoritmenes tryllestøv!

Apple mente det, og endret privacy-reglene i operativsystem iOS14 for iPhone og macOS Big Sur på iPads og Mac-pcer. Mark Zuckerberg reagerte spontant og tok ut store annonser i nasjonale aviser hvor han mente at Apple ville ødelegge for alle små og mellom-store virksomheter, som ifølge han var avhengig av Facebook. Et hult argument vil mange hevde.

Kollisjonen oppstår fordi det er to svært ulike forretnings-modeller og forretningslogikker som står mot hverandre.

Apple er et livsstils-merke. En del av den livsstilen de selger er at brukerne har kontroll over sitt privatliv og ønsker å hjelpe dem det. Facebook er et IT-algoritmeselskap som lever av å samle så mye data om brukerne som mulig. Resultatet er at Facebook-brukerne ikke lengre er kunder, men selve produktet som tjener Facebooks interesser.

Kan Tim Cook ha utløst sluttfasen for Mark Zuckerberg??

Hva er moralen?

Det store spørsmålet er om virksomheter skal betjene sine kunder eller om de skal utnytte kundene for å betjene sin virksomhet? Tre-dobbel bunnlinje bevegelsen og ESG-rapportering vil hevde at det handler om å betjene sine kunder og ta vare på mennesker i prosessen. Selskaper ala Facebook er med andre ord på feil side av historien, ifølge Apple.

Gjesteartikkel fra Tor W Andreassen, professor tilknyttet DIG-senteret ved NHH.

Om aktører med god råd, noen gode råd og tre rå innovatører

By
Truls Berg
-

Denne uken var det duket for den 93. utgaven av Oscar utdelingen. Prisen som egentlig heter Academy Award of Merit regnes som filmindustriens viktigste priser og ble delt ut i et TV-show som kunne ses i 225 land. For oss endringsagenter var årets Oscarfest nok en erkjennelse av at filmindustirens nye vinnere er de store streamingtjenestene, – nemlig Netflix, Amazon og Apple.

Alle tre hadde flere nominasjoner og viste oss med stor tydelighet at Hollywoods fasinasjon for spillefilmer er i ferd med å bli like avlegs som videosjappen på hjørnet. Tenk om filmselskapene i Hollywood litt tidligere hadde definert underholdning som sitt område, i stedet for langt snevrere å definere spillefilmer som det eneste saliggjørende. I så fall ville de nok vært vennligere innstilt overfor både TV, – spill- og streamingmarkedet. I dag er disse tre markedene hver for seg alle større enn filmindustrien!

Nå er de jo ikke synd på filmstjernene. De fem toppvinnende Oscar-nominerte skuespillerne tjente visstnok til sammen 41 millioner dollar det siste året, omtrent det samme som 1000 norske lærere. Likevel var dette mindre enn halvparten av de 87,5 millioner dollar skuespilleren Dwayne Johnson tjente i fjor.

Muskelmannen kjent som The Rock kan neppe innkassere en Oscar, men med en årslønn på 750 millioner kroner gjetter vi på at han likevel smiler hele veien fra treningssenteret til banken.

De nominerte fikk for øvrig også tre dagers gratis opphold på et lite fyrtårn-hotell på øya Hemnesskjær utenfor Marstrand i Sverige. Et langt skritt fra Hollywoods stjernehimmel, men ta en titt …

Vi tolker det som et signal om at en av årets trender for de hippeste vil være å feriere langt unna alle andre. Sosial distansiering med stil.

Det er definitivt mindre show når det internasjonale pengefondet, IMF avlegger Norge et besøk.  Likevel vil vi hevde at betydningen for oss 5 millioner nordmenn er betydelig større enn Oscarsutdelingen. Denne uken la de igjen en rapport med gode råd og klare anbefalinger.. Rapporten som Peter Dohlman denne uken overleverte statsekretær Kari Olrud Moen i Finansdepartementet gir Norge ros for å ha håndtert Covid krisen bedre enn mange andre land. Samtidig får Norge klare råd om å bygge flere boliger der folk vil bo. De peker også på at yrkesdeltagelsen må opp. Norge har for mange som ikke bidrar. Hele 1,9 millioner nordmenn mottok sentrale trygdeytelser i 2019 og over 364.000 personer defineres som uføretrygdede. Det utgjør ifølge SSB over 10 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–67 år, så IMF har nok som vanlig et poeng.

Show ble det også på SV‘s  landsmøte, selv om det var av den ufrivillige sorten. Som kjent er landsmøtene partienes øverste organ og av og til blir ordene mange og setningene lange.

Så lange blir setningene at engasjerte politikere går seg vill og stemmer for det de er mot, og mot det de er for.

I helgen skjedde nettopp dette da SV presterte å stemme mot den utvidelsen av fedrekvoten de egentlig var for. Kan det være at politikken gjøres unødvendig komplisert?

En aktør som gjør sitt for å hjelpe mange med å løse boligfloken er Heimstaden. Nylig har de annonsert “A home for a home” programmet som i praksis medfører at selskapet gir 1000 kroner til SOS Barnebyer for hver leilighet de eier. Siden Heimstaden er Europas tredje største boligeiendomsselskap blir det store beløp av dette. Vi snakker over 110 millioner årlig og ingenting tyder på at Tollefsen & co har vokst ferdig ennå. Kudos!

Underveis har Tollefsen blitt en av Norges rikeste, – og mens de fleste sliter med å finansiere kjøpet av en leilighet kjøpte utleiekongen over 4000 leligheter i en sveiv i Berlin i fjor. Han har også satset friskt i Kragerø og bygger for tiden en ny utescene utenfor Kragerø Resort som han eier. Magasinet Kapital kan informere om at han nok ikke trenger å lete lenge etter populære band som vil spille der. Vokalisten i Postgirobygget, Arne Hurlen, er nemlig ansatt i Tollfesens selskap Fredensborg. Praktisk!

Jeg har det bedre enn de fleste her til stede
Jeg smiler hver dag fordi jeg er glad
Det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve
Jeg dekker på med lys og røde roser
Og venter på at hun skal ringe på…

Vi lar Postgirobyggets megahit «en sommerdag» minne våre lesere om at inspirasjon og livsglede slett ikke korrelerer med stolbens beskaffenhet. I stedet handler det om jevnlige doser med gode og inspirerende historier og tidløse sitater, nettopp det som nå lanseres i Inspirator Forum. Du kan lese mer om den kommende lanseringen her.

Selv om Tollefsen er blant Norges rikeste, er han ikke alene om å kjøpe eiendom. Denne uken ble det også kjent at Bjørn Rune Gjelsten kjøper Værdalsbruket som i praksis eier over halvparten av Verdal kommunes areal. Likevel, de to nordmennene blir smågutter når vi sammenligner med klodens to rikeste menn. Jeff Bezos og Elon Musk.

Mye penger er likevel ingen garanti for hverken sjelefred eller raus opptreden. Denne uken kranglet de to på spektakulært vis, foranlediget av at Jeff Bezos protesterte mot NASAs beslutning om å tildele Elon Musks SpaceX en kontrakt på 2,9 milliarder dollar. Kanskje de kun er i dårlig humør fordi president Joe Biden denne uken annonserte en skattedreining der USA’s rikeste må belage seg på økte skatter.

Med over 100 milliarder dollar hver burde begge to ha så de klarer seg, – men det kan være de trenger noen dager på en holme utenfor Marstrand med skjeve stolbein?

Ukens innovasjonsblomst går til Ivar Tollfesen og hans “A home for a home” program og så håper vi at mange av våre lesere liker ideen bak Inspirator Forum. I så fall er oppfordringen klar, bli med – det er gratis og det er inspirerende og det er ditt!

Happy Friday!

 

Inspirator Forum – fordi innovasjon krever positiv energi!

By
Jørn Wad
-

I den offentlige debatten snakkes det mye om omstilling og endringsevne. Utgangspunktet er en naiv tro på at alle og enhver er inspirerte, og at alle ønsker å bidra på best mulig vis. Som Rune Bjerke påpekte i sitt Lemkuhl-foredrag er dette slett ikke tilfelle. Derfor lanserer Inspirator i løpet av mai Inspirator Forum.

Målet er å samle kongerikets gode krefter til innsats for økt positiv energi og inspirasjon i et forum der gode ideer og innspill kan deles og kommenteres deltagerne i mellom. Inspirator AS som også utgir InnoMag legger opp til at medlemskapet skal by på ukentlige medlemstilbud og inspirasjon i bøtter og spann. Som InnoMag vil også Inspirator Forum være gratis, – og man har inngått et samarbeid med Hollandske Institute for Serious Optimism og Open Innovation Lab of Norway.

-En daglig dose inspirasjon er en undervurdert ingrediens i ethvert vellykket innovasjonsprosjekt, sier Truls Berg i en kommentar.

Lemkuhl-foredraget

Hvert år en gang i slutten av oktober holdes det såkalte Lemkuhl-foredraget på Norges Handelshøyskole i Bergen, for å hedre statsråden som i sin tid var en av foregangsmennene for at NHH ble startet. I 2020 var det Rune Bjerke som holdt foredraget. Han har som mange vet en meget bred bakgrunn, både fra politikk, energisektoren og sementproduksjon før han tok steget til topps og ble en høyt respektert og godt likt konsernsjef i DNB og pådriver og styreleder i Vipps.

-Uten å vite det inspirerte han oss til å gjøre alvor av en plan vi har hatt liggende i skuffen i flere år, forklarer Berg.

-Fortell, hvordan inspirerte han dere?

-Rune Bjerke pekte på det enorme sløseriet som foregår, det vi velger å kalle inspirasjonsgapet og som han kalte en utfordring som må løses.

Suksessrik nettverksbygging handler om intelligent informasjons- og kunnskapsdeling og bidrar til å skape økt verdi for alle som deltar. Det betyr at vi inspirerer hverandre, og bidrar til en felles suksess som ikke ville ha vært mulig uten den prosessen man selv har vært en del av.

For mange møter uinspirert på jobb

-Men hvorfor er det overhode behov for et inspirasjonsforum?

-Fordi det er et enormt ressursmisbruk som foregår: KUN 13% av de ansatte i en bedrift er virkelig inspirert til å jobbe der, og ønsker oppriktig at det skal gå bra for bedriften. De deltar ivrig i innovasjonsarbeidet, og arbeider kontinuerlig for suksess. Så er det et 20-talls prosent som er sånn passe inspirert, som går på jobb og henger med, men heller ikke mer enn det. Når de går ut døren på kontoret, er jobben glemt til de er tilbake. Og så viser altså tall som blant annet ble lagt fram av Rune Bjerke i dette foredraget, at hele 23% av de ansatte i en gjennomsnittlig bedrift, er direkte uinspirerte!

Tenk hvilke enorme ressurser som kunne frigis, dersom vi kunne greie å inspirere alle de ansatte!

-Hvordan vil dette være praktisk mulig i et slik forum?

-Lanseringen av forumet er rimelig nok ikke alene tilstrekkelig til å løse de enorme utfordringene Norges – og for den saks skyld verdens – næringsliv står overfor når vi nå begynner å se konturene av en avslutning av Korona-epidemien: Det vil komme svært merkbare kriser i kjølvannet av dette, og de er allerede i gang. Og som Rune Bjerke var inne på i sitt foredrag: Kriser egner seg meget bra til å skape endringsprosesser. Men skal man få til det, må man være i stand til å vekke begeistring, til å inspirere – og til også selv å bli inspirert.

Inspirator Forum åpnes nå opp for alle gode krefter som vil og kan bidra, – og forumet skal være et verktøy for dette: Å bidra til hverandres innovasjonskraft og endringskapasitet gjennom å dele informasjon og kunnskap. Det skaper verdi for alle som deltar, og det er et bidrag til samfunnsbygging fra oss alle – til samfunnet vi er en del av. 

Dette skal bli et nettsted som får deg ut av tanketørre formiddager og eviglange ettermiddager der tanker enten går i ring, på jakt etter sitt opphav eller flykter som «kongens harer» under ethvert forsøk på å fange dem. Men det skal også være et forum der du skal kunne lufte de gode ideene, få innspill og inspirasjon til å løfte humør og kreativitet til nye høyder. Eller kanskje bare, slik det sto i en gammel sjokoladereklame: «Bidra til sindets munterhed».

Heiarop fra dyktige endringagenter

-Dette skal være et innovativt og kreativt fellesskap der du kan møte åpne og spennende mennesker som er opptatt av det samme som deg, nemlig å skape noe, sier Nina Hanssen i FLOWCOM, som «selvsagt er med på noe så spennende som dette».

Hun skal bidra, i likhet med Vigdis Anita Lamberg, som er daglig leder i Karriereakademiet, og som har ønsket seg et slikt forum lenge:

-Som kreativ i mange forskjellige sammenhenger har jeg ofte kjent meg litt alene, helt til jeg nylig oppdaget at det begynner å sitte mennesker rundt omkring og ha det som jobb å være innovative. Wow, tenkte jeg, da har vi jammen kommet et steg videre. Så jeg vil avgjort være med i dette forumet, sier hun entusiastisk.

-Hva blir det viktigste i forumet tror du?

-Det er at man finner et sted der det er skikkelig høyt under taket, der man kan assosiere og inspirere hverandre og lufte nye tanker. Jeg gleder meg til å være en del av dette, smiler Vigdis.

-Noen ganger bare «klikker det», bryter Nina Hanssen inn. Og følger opp: Vi har alle opplevd det, ikke sant: Vi snakker med noen for oss helt nye mennesker, og opplever at vi kan snakke om det meste, i time etter time. Det er en av mange måter å få deg et større nettverk på, og dette har jo blitt et buzzord som brukes i mange sammenhenger, og enkelte har til og med gjort det til en vitenskap.

-Men Inspirator Forum skal ikke bli en plass for vitenskap?

-Der skal tankerne flyte fritt, for det er når du har «flow» at kreativiteten virkelig blomstrer. Ikke når du er stresset, og ikke når du kjeder deg, men når du kjenner at du virkelig er i gang med en kreativ prosess som du kan FØLE, sprudler Nina Hanssen.

Åpen for alle – og de gode kreftene finnes

-Hva vil bli svarene man leter etter i dette forumet?

-Det er jo nettopp det: Man kan ikke alltid spikre et konkret mål for inspirasjon. Kanskje vil ett av svarene bli at man bør søke å påvirke lederstrukturen og ikke minst måten å lede bedrifter på – enslags kontrollert «gi slipp»-strategi som Bjerke har tatt til orde for. Kanskje blir det noe annet. Men vårt svar på utfordringene vi alle står overfor, er å invitere til deltagelse i et Inspirasjonsforum der vi kan gi av oss selv og bidra til åpen informasjon og ikke minst inspirasjonsdeling.

Nå håper vi at lesere av InnoMag og positive endringsagenter blir med og gjør Inspirator Forum til sitt! Det er plass til mange fler – for inspirasjonen skal vokse og gro i dette forumet, og vi skal sette seil mot ukjente havner – men med et inspirert skip som tar bølgene lett blir reisen både bedre og langt morsommere for hver eneste dønning vi forserer, sier Berg. 

Som tidligere jordomseiler vet han hva han snakker om!

 

Innovasjon Norge – Haugli fornøyd med 2020

By
INNOMAG Newsroom
-

Støtte fra Innovasjon Norge var i koronaåret 2020 avgjørende for at flere bedrifter enn noensinne fikk realisert prosjektene sine. I tillegg har bedrifter som får råd og støtte fra Innovasjon Norge større vekst sammenlignet med bedrifter uten slik støtte.

– Dette bekrefter at vi løser oppgaven vår, selv i et ekstraordinært og annerledes år der aktivitetene i store deler av norsk næringsliv har vært rammet av koronapandemien. Vi skal nettopp bidra til å utløse muligheter og utvikling av det næringslivet vi skal bygge videre på når krisen en gang er over, uttaler administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge i sin egen pressemelding.

– Vi ser at hele 96 prosent – det er nesten alle – av de bedriftene vi støttet svarer at vårt bidrag var avgjørende for at bedriftene fikk realisert ideene sine. Det bekrefter at vår medvirkning var svært viktig for næringslivet i 2020, fortsetter Haugli.

Rekordår

Ifølge Innovasjon Norges årsrapport for 2020 ble fjoråret et rekordår målt i støtte til næringslivet. Økte bevilgninger fra Stortinget og regjeringen som følge av koronakrisen gjorde det mulig å bistå flere bedrifter. I alt ble det delt ut 12,5 milliarder kroner fordelt på 8100 ulike utviklings- og innovasjonsprosjekter. Det er mer enn en dobling fra året før. Økningen i innovasjonsaktiviteter i 2020 var synlig i alle regionene landet rundt.

Vokser mer

Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse indikerer også at bedrifter som fikk støtte fra Innovasjon Norge i 2020 i gjennomsnitt over de siste tre årene vokser mer sammenlignet med tilsvarende bedrifter uten slik støtte. Målt i salgsinntekter var denne merveksten på 10,4 prosentpoeng, mens merveksten i verdiskaping og produktivitet var henholdsvis 8,7 og 4 prosentpoeng. Målt i antall årsverk er merveksten på 3,7 prosentpoeng.

Bidrar til internasjonalisering og finansiering

– I tillegg vet vi at vår støtte også er med på å utløse nødvendig kapital fra andre finansieringskilder til viktige innovasjoner og satsinger. Én krone i form av innsats fra oss matches av 1,5 kroner i annen finansiering. Dette er også en viktig effekt, sier Håkon Haugli og her er det let å gi den tidligere stortingspolitikeren fra Arbeiderpartiet rett.

Med Innovasjon Norge som veileder i søknadsprosessen kunne norske bedrifter i fjor hente hjem i alt 725 millioner kroner i form av tilskudd og egenkapital fra finansieringsprogrammer i EU. Det er mer enn en dobling fra 2019.

Ifølge kundeeffektundersøkelse for 2020 svarer halvparten av bedriftene – sju prosentpoeng flere enn året før – at Innovasjon Norge i stor grad også har vært avgjørende for at de kom i gang med sin internasjonaliseringsprosess.

– Vi må tenke fremover, vi må tenke bærekraft og vi må tenke internasjonalt om vi skal lykkes. 2020 var et annerledes og krevende år for alle. Norsk næringsliv har likevel den omstillingsviljen som er nødvendig. Jeg er svært fornøyd med at vi i Innovasjon Norge har klart å bidra til viktig omstilling og utvikling, avslutter en åpenbart selvtilfreds administrerende direktør Håkon Haugli.

At året har vært krevende for Innovasjon Norge sier seg selv, men det er likevel ikke godkjent at det skal ta over fire uker å få svar på våre henvendelser til Innovasjon Norge – er de flere av våre lesere som har samme erfaring eller er det kun InnoMag som har denne erfaringen?

Likestilling og mangfold – fra visjon til praksis

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

En ny rapport avdekker at forskningsinstituttene mangler handlingsplaner for likestilling og at ingen av våre universiteter er fornøyde med eget mangfoldsarbeid. 

Rapporten med navnet Fra visjon til praksis er en kartlegging av hvordan forskningsinstitutter, høgskoler og universiteter jobber med likestilling og mangfold.

Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom institusjonene.

– I vårt utvalg ser det ut som at de største institusjonene – universitetene, og i noen grad høgskolene – har institusjonalisert arbeidet med likestilling og mangfold i større grad: de har oftere handlingsplaner og/eller likestillingsutvalg, og de setter av mer ressurser til arbeidet enn mindre institusjoner, sier Sabina Tica, rapportforfatter og stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Ingen av respondentene ved universitetene vurderer arbeidet for etnisk mangfold som bra, og under halvparten av de spurte forskningsinstitusjonene samlet sett.

Er likestilling alles jobb, men ingens ansvar?

Likestillingsforsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning Mari Teigen peker på at likestillingsarbeid må forankres, helst i ledelsen ved en institusjon.

– I Likestillingsutvalgets rapport (NOU 2011: 18) pekte vi på at en integreringsstrategi uten at ansvaret var institusjonelt definert og forankret, kan føre til at likestilling blir alles jobb og ingens ansvar, sier Mari Teigen.

– Det er heller ikke uten betydning hvor ansvaret forankres; jo nærmere det er de sentrale og viktige beslutningene, dess bedre, mener Teigen.

Likestillingsarbeid gjør hele institusjonen bedre

Det er Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) som har gjennomført spørreundersøkelsen rettet mot norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner på høyere nivå. Målet har vært å undersøke hvordan ulike forskningsinstitutter, høgskoler og universiteter organiserer og vurderer arbeidet med likestilling og mangfold.

– Likestillings- og mangfoldsarbeid gjør instituttene bedre, ikke bare fordi man vil unngå diskriminering og urettferdighet, men det hever også kvaliteten på forskningen, sier Ingeborg Palm Helland, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning og medlem i Kif-komiteen.

Korona – liten effekt

Når det gjelder virkninger av koronapandemien for arbeidet med likestilling og mangfold, fant kartleggingen at den har hatt liten effekt.

–  Men vi ser at forskningsinstitusjonene er særlig opptatt av situasjonen til internasjonale forskere og studenter, og risikoen for økte kjønnsforskjeller som følge av koronapandemien, sier rapportforfatter Sabina Tica.

Posten med ny innovasjon som reduserer CO2-utslippene

By
INNOMAG Newsroom
-

Vare- og lastebiler hos Posten og Bring tar nå i bruk et nyutviklet pallesystem for å øke kjøretøyenes lastekapasitet og optimalisere transportrutene. Satsingen forventes å redusere både antall kjøretøy på veiene og selskapets CO₂-utslipp.

Flere av selskapets biler og terminaler i Nord-Norge har spilt en viktig rolle i uttestingen av det nye pallesystemet som benyttes til å frakte pakker og gods i landsdelen. Erfaringen viser at et mer effektivt pallesystem i bilene kan spare bruken av ett kjøretøy i uken på både den 1450 km lange strekningen mellom Tromsø – Tana t/r og i lokaltrafikken mellom Tana – Kirkenes t/r. Tilsvarende effekter ble oppnådd i linjetrafikken mellom Tromsø – Alta og flere andre steder.

– Med bedre plassutnyttelse øker vi kapasiteten i bilene samtidig som det vil redusere antall biler og containere på veien. Vi opprettholder dagens leveransekvalitet og basert på erfaringene fra Nord-Norge har jeg tro på at dette kan redusere bruken av mange kjøretøy når vi nå får dette på plass flere steder i landet. Vi kan stable sikrere og få mer utnyttelse av høyden. Det ligger mye verdi i å transportere minst mulig luft og mest mulig gods, sier Inge Seljeset, distriktssjef i Posten Norge.

Det nye pallesystemet er utviklet av det danske oppstartsselskapet SpaceInvader. Målet er å optimalisere fraktkapasiteten i forsyningskjeden samtidig som det skal redusere CO₂-avtrykket fra selve transporten.

– Det er en stor anerkjennelse at Posten og Bring, en av Nordens største logistikkselskaper, har valgt vår løsning for å effektivisere logistikken. Vår visjon er å skape sirkulære løsninger som er bra for både økonomien og miljøet, sier Steen Frederiksen, administrerende direktør i SpaceInvader.

FINN-brukere gjør en økende positiv forskjell for miljøet

By
Truls Berg
-

FINN-brukere fortsetter den gode trenden med å gjøre en forskjell for miljøet. I fjor bidro brukthandel via FINN til potensielle klimakutt tilsvarende 0,61 millioner tonn CO2e. Tallene viser at bruktmarkedet på Torget bidro til potensielle klimakutt tilsvarende utslippene fra trafikken i Oslo i 15 måneder, og produksjonen av 4 milliarder plastposer.

Nylig lanserte FINNs morselskap Schibsted og Adevinta den årlige Second Hand Effect-rapporten, som er en oversikt over den potensielle miljøeffekten som kommer av at folk kjøper og selger brukte gjenstander på de ulike markedsplassene.

Enorm økning av brukthandel

Miljøbesparelsen gjort av FINN-brukere er en stor og viktig del av dette regnskapet. Brukthandel via FINN torget førte til potensielle klimakutt tilsvarende 0,61 millioner tonn CO2e i 2020, noe som er en stor økning fra 2019 da vi sparte miljøet for 0,55 millioner tonn. Det man sparer på CO2e-utslipp tilsvarer null trafikk i Oslo i 15 måneder, mot 13 måneder året før, viser klimaregnskapet vårt.

Bruk av markedsplassen Torget på FINN er rekordhøy for 2020.  Dette kan spores tilbake til pandemien, som har gjort at aktiviteten har vært mye høyere enn tidligere år. I 2020 hadde FINN nærmere 1,4 milliarder besøk inn til sine nettsider. På Torget alene var det over 400 millioner besøk, som er en økning på 23% fra 2019. Det ble lagt ut over 11 millioner annonser på Torget, som er en økning på over 26% prosent fra året før.

Mer bevisste forbrukere

Nå som vi har levd i over ett år med koronarestriksjoner i ulik grad, ser vi tydelig at folk har brukt FINN mer enn tidligere. Folk bruker FINN torget som et fullgodt alternativ til handling i butikker, og vi har sett enorm økning i kjøp og salg hele det siste året. Møbler, interiør, elektronikk og sportsutstyr har vært vinnere.

– Som vi ser i Second hand Effect-rapporten, har det å kjøpe brukte varer en enorm klimagevinst, forteller bruktmarkedsekspert og produktdirektør på FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke. Våre brukere har spart miljøet for utslipp tilsvarende produksjon av 8,8 millioner Iphones og spart miljøet for potensiell produksjon av 28 000 tonn plast. Det er et fantastisk bidrag til et mer bærekraftig samfunn, og jeg tror ikke det er mange årene til man ser en dobling i nordmenns bidrag til det europeiske CO2e-regnskapet, sier Opshaug Bakke.

Når vi kjøper færre nye ting, så trenger vi heller ikke å produsere like mye nytt. Det er derfor en viktig avgjørelse for miljøet å velge brukte varer i stedet for nye. Opshaug Bakke forteller at Sustainable Brand Index har en årlig rangering av hvilke merkevarer som blir ansett som mest klimavennlige. I år kom FINN på en fjerdeplass.

– Det er forbrukerne som har stemt frem FINN i denne rangeringen, og det forteller oss at det er en stor og økende bevissthet rundt det miljøvennlige ved å kjøpe brukt. Det er smart, ikke bare for egen økonomi, men også for miljøet, sier hun.

Sparte nærmere 21 millioner tonn CO2e totalt

Metodikken brukt for å lage utregningene i Second Hand Effect-rapporten tar utgangspunkt i at hvert solgte brukte produkt på markedsplassene, erstatter produksjonen av et nytt. I 2020 har Schibsteds og Adevintas markedsplasser og brukere potensielt spart miljøet for totalt 20,7 millioner tonn CO2e. For å sette tallet i perpektiv, så kan dette sammenliknes med 40% av alle utslipp i Norge i ett år.

I rapporten er det også analysert hva slags materialer varene som ble solgt på markedsplassene hos FINN i 2020 ble laget av – noe som betyr at man potensielt unngikk å produsere disse mengdene av de aktuelle materialene:

  • 28 000 tonn plast = 4 milliarder plastposer
  • 127 000 tonn stål = 1650 km jernbane
  • 15 000 tonn aluminium = 1 milliard brusbokser

Christian Printzell Halvorsen, EVP Schibsted Nordic Marketplaces og CEO i FINN, er svært fornøyd med at alle de tre nordiske markedsplassene i Schibsted, FINN (Norge), Blocket (Sverige) og Tori (Finland), er med på å spare miljøet for klimafiendtlige utslipp.

– Second Hand Effect-rapporten viser at våre tre nordiske markedsplasser for brukthandel utgjør en positiv forskjell for miljøet. I både FINN, Blocket og Tori ser vi en enorm økning i kjøp og salg av brukte varer i 2020 og brukerne er våre egne miljøhelter. At Schibsteds markedsplasser gir folk mulighet til å handle på en bærekraftig måte, er noe vi er veldig stolte av.

Usportslige sportsgrep, usette samtaleshow og uredde sponsorer

By
Truls Berg
-

Uken har bydd på flere overraskelser som fikk mer enn nok presse og en global festdag som nok kunne fortjent større oppmerksomhet. Vi tenker på Earth Day som hvert år feires torsdag 22. april. Navnet og konseptet “Jordens dag” ble utviklet av John McConnell i 1969 på en UNESCO-konferanse i San Francisco og allerede året etter besluttet FN at dette skulle være jordklodens egen dag. En dag vi 7 milliarder som bebor denne kloden skal feire alt det som forener oss, istedet for å fokusere på det som skiller oss. En dag for klimaet som slett ikke bryr seg om verken grenser eller murer.

Det handler om å løfte blikket og fokusere på våre felles utfordringer. Det gjorde USA’s nye president, Joe Biden da han på en digital lederkonferanse på jordas egen dag i går annonserte at USA forplikter seg til å halvere sine utslipp i løpet av dette tiåret. EU har allerede lovet å redusere sine utslipp med 55% og England har i samme periode forpliktet seg til 68% reduksjon. Toppmøtet kommer i etterkant av at John Kerry har vært i Shanghai og denne uken annonserte USA og Kina at de vil samarbeide om å bekjempe klimaendringene. Vi ser nå signaler på at verdens ledere innser klimaalvoret, – og i november skal de møtes i Glasgow for å videreføre ånden fra Paris-avtalen.

Vi håper en svensk 17-åring inviteres til å holde åpningstalen sammen med Joe Biden og Xi Jinping. DET ville skapt inspirasjon og endringskraft.

Vi vet ikke om Kerry svingte innom Shanghai Auto Motorshow. Helt siden 1985 har dette vært en arena for lansering av kommende bilmodeller, og du kan lese mer om årets trender og innovative nyheter her.

Om lederne i 12 av Europas beste fotballklubber løftet blikket eller mistet fotballens sanne sjel av syne skal vi ikke spekulere i, men det må være lov å konstatere at ukens nyhet om en egen superliga fikk mer enn nok presse. Det manglet ikke på eksperter som uttalte seg skråsikkert om noe de umulig kunne ha rukket å sette seg særlig godt inn i. Mange mente mye, og de 12 fikk både gult og rødt kort for usportslig oppførsel. For oss endringsagenter var nyheten og motkreftene som lynraskt ble vekket et skoleeksempel på hva som ofte skjer når store endringer lanseres.

Et studie i følelser og fakta sauset sammen, og iblandet to spiseskjeer sterke pengeinteresser på begge sider.

Vi så noe av det samme skje da DNB denne uken annonserte at de ønsket å kjøpe Sbanken for 11 milliarder, – lynraskt var kunder ute på sosiale medier og slo fast at de slett ikke ville “godta” en slik overtakelse. Mange av de fortalte at de hadde forlatt DNB for over 10 år siden. De kan umulig ha fått med seg at DNB på det ti-året har gått fra å være en traust storbank til å bli Norges mest innovative virksomhet i 2020. Lærdommen for Kjerstin Braathen og andre endringsledere må være at kunders oppfatning ofte henger igjen i gamle sannheter og myter som forlengst har gått ut på dato. Samtidig, hvis alle som uttalte seg til landets journalister basert på gamle sannheter, tankespinn uten rot i virkeligheten og utbredte feiloppfatninger skulle nektes spalteplass ville det bli sørgelig tomt i mange avisspalter, – og slikt selger jo verken aviser eller annonser. Noen sloss for endring, andre sloss for å bevare status quo.

Vi ser samme utviklingen i seiling. Denne uken starter SailGP-mesterskapet i Bermuda og de åtte superraske 50-fots katamaranene som kan seile med en fart som overstiger 50 knop (90 km/timen) er dekket av tusenvis av sensorer som leverer data i strie strømmer. Blant annet brukes dataene til å evaluere og justere utstyr og taktikk for fremtidige regattaer; den mater TV-kanalenes svært avanserte grafikkprogrammer med sanntidsdata og den lar oss til og med overvåke idrettsutøvernes hjertefrekvens og blodtrykksnivå. Slik tar seilsportens endringsagenter seiling fra å være en obskur sportsgren til å bli underholdning av høy klasse. Et interessant poeng som fotballsjefene bør ta til seg, er at i seilsporten deles alle dataene mellom alle lagene via et skybasert datasystem. Effekten er at alle lagene kan undersøke og lære av hverandres vinnende manøvre. Dataene lastes opp og ned til oss fans på under 150 millisekunder.

Det er raskere enn Lucky Luke noen gang trakk sin pistol, – og han var som du sikkert husker raskere enn sin egen skygge.

Siden vi er inne på toppidrett og penger tar vi med oss at NHO, LO, Norges idrettsforbund og Innovasjon Norge denne uken har inngått en avtale som visstnok skal gi både norsk næringsliv og idretten økt konkurransekraft. Vi har lest pressemeldingen tre ganger, du finner den her, men klarer fortsatt ikke å forstå hva avtalen innebærer. Konkret sies det at man skal benytte store internasjonale idrettsarrangementer til å synliggjøre norsk næringsliv. Fysisk og digital promotering, gjerne i kombinasjon med en næringslivsdelegasjon, er visstnok aktuelle tiltak. Etter å ha vært med på flere OL og VM rundt i verden må vi innrømme at vi alltid har hatt inntrykk av at norske virksomheter støtter opp om norske idrettshelter, så det nye her går oss hus forbi, men vi stoler på at når gode krefter går sammen vil gode ting kunne skje. Det mest konkrete virker å være at man skal blåse liv i The Explorer, den samme plattformløsningen som Innovasjon Norge lanserte i Oslo Rådhus med både statsminister og intet mindre enn tre ministre tilbake i 2018. Vi i InnoMag har skrevet om denne løsningen tidligere som flere ganger. Blant annet her. Vi synes likevel LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier det best;

Vi trenger flere arbeidsplasser og mer eksport. Og skal vi lykkes må vi jobbe sammen i dette lille landet. Bra sagt, Peggy!

Alt handler selvsagt ikke om sport og sponsoravtaler. Onsdag ble det kjent at samtale-showvert Fredrik Skavlan kaster inn håndkleet og gir seg etter 25 år som sjarmerende intervjuer. Vi har alltid hatt sansen for Skavlans noe nonchalanente intervjustil, men det blir for åpenbart at de fleste gjestene er plassert der for å snakke om sin siste bok/film/sang. Kanskje problemet rett og slett er at talkshowet som sjanger savner fornyelse?

Ukens innovasjonsblomst sendes president Joe Biden for å agere raskt for å få USA på banen igjen, – og så håper vi han deler med Fredrik Skavlan for lang og god innsats i TV-ruta, – selv om vi og mange med oss stadig sjeldnere svingte innom…

Happy Friday!

MyOnvent og Gyro sammen om digitale kundeopplevelser

By
INNOMAG Newsroom
-

Gyro Conference og myOnvent skal samarbeide for å skape enda bedre kundeopplevelser. Med samarbeidet får alle Gyros kunder mulighet til å arrangere digitale konferanser, utstillinger, messer og mer med myOnvents teknologi.

Gyro har gjennom 30 år skapt unike opplevelser og møteplasser for sine kunder over hele landet. Da koronapandemien traff, og vi ikke lenger kunne treffe hverandre ansikt til ansikt, trengte Gyro Conference en partner som kunne levere «the next best thing» digitalt. Valget falt på den norske startupen myOnvent, som på kort tid har utviklet en verdensledende plattform for online events.

– Vi forsto raskt at vi måtte finne en partner som kunne levere det skyhøye nivået våre kunder er blitt vant til fra Gyro Conference. Det er klart vi ble ganske overrasket da vi oppdaget at den beste leverandøren tilfeldigvis også var norsk, sier Anne Guri Sklet, daglig leder i Gyro Conference.

myOnvent, som ble startet i 2013, har i løpet av 2020 utviklet en helt unik digital løsning for å skape møteplasser på nett. Med sitt designfokus, 10 språk og interaktive løsninger som inviterer deltagerne på digitale arrangementer til å engasjere seg, har myOnvent etablert seg som en foretrukket partner for online events.

– Gyro er en perfekt match for myOnvent. De har erfaringen med fysiske events, vi kan det digitale universet. Vi tror fremtiden ligger i hybride løsninger, hvor fysiske og digitale møteplasser spiller sammen, og vi har derfor vært på leting etter en partner som Gyro, sier Bjørn Christian Nørbech i myOnvent.

Frem til fysiske møter igjen blir tilgjengelig, kan folk møtes digitalt via myOnvent. Online events eliminerer også behovet for reising, og representerer fremover en mer bærekraftig måte for folk å treffes på.

– Pandemien har ikke fjernet behovet mennesker har for å møtes, utveksle ideer og bygge relasjoner, tvert imot. Vi har opplevd enorm interesse det siste året, og gjør vårt ytterste for å skape gode møteplasser for folk, sier Nørbech.

Vi i InnoMag synes det er flott at norske virksomheter finner sammen for å skape bedre løsninger og ønsker begge lykke til i et tøft år for eventer.

Norske krefter skal samarbeide for å booste norsk eksport

By
INNOMAG Newsroom
-

Norge er kåret til verdens beste idrettsnasjon, men har ikke lykkes like godt i konkurransen om internasjonale markedsandeler i næringslivet. NHO, LO, Norges idrettsforbund og Innovasjon Norge signerte denne uken en intensjonsavtale som er ment å gi både norsk næringsliv og idretten økt konkurransekraft.

– Å ha logoen sin på en drakt er ikke nok til å bli en eksportvinner. Næringslivet må i langt større grad utnytte den sterke posisjonen norsk idrett har ute i verden, mener de fire organisasjonene. Nå legger de opp til et nyskapende samarbeid der både norske bedrifter og idretten skal høste fordeler.

Merkevaren Norge

Den positive oppmerksomheten norske idrettsprestasjoner får ute i verden, kan smitte over på næringslivet og norske løsninger som søker internasjonale markeder. Verdiene i norsk idrett bygger på mange av de samme verdiene som ligger til grunn for den norske samfunnsmodellen, og verdier som er viktige i markedsføringen av Norge, som for eksempel; like muligheter, ekstraordinære prestasjoner, bærekraft og natur, mener samarbeidspartnerne.

Store idrettsarrangementer

Konkret handler samarbeidet i første omgang om å benytte store internasjonale idrettsarrangementer, hvor vi synliggjør norsk næringsliv. Fysisk og digital promotering, gjerne i kombinasjon med en næringslivsdelegasjon, er aktuelle tiltak. Samarbeid med næringslivet vil stå sentralt i utformingen av programmene, da formålet er å understøtte internasjonale satsinger.

De første mesterskapene som er aktuelle, er VM i Bryting i Oslo i oktober, Para-VM på Lillehammer neste vinter og OL og PL i Beijing februar 2022.

I følge pressemeldingen fra Innovasjon Norge skal det nedsettes en felles komitee som skal se på hvordan næringslivet skal promoteres på store idrettsarrangementer.

Innovasjon

Det skapes mange innovasjoner innenfor sportsindustrien i samarbeid med norske idrettsutøvere, men potensialet for internasjonal vekst er vesentlig større.

Innovasjon Norge velger å trekke frem store navn som Helly Hansen som kjente eksempler på merkevare som har lykkes ute i verden etter nært samarbeid med profesjonelle seilere, mens selskaper som Brav, Active Brands og Altor også har porteføljer av merkevarer som ekspanderer internasjonalt. Samtidig nevnes også nye innovative aktører som Skitude, Joymo og Exero.

Sportsindustrien omsetter globalt for hele 1300 milliarder dollar, og Norge bør kunne ta større andeler og skape flere arbeidsplasser innenfor denne industrien.

Vi i InnoMag vil følge med å se hva som kommer ut av denne intensjonsavtalen som vi foreløbig oppfatter rikere på ord enn konkret innhold.

Kineserne imponerer på Shanghai AUTO Show

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Denne uken avholdes Shanghai Auto Motorshow, og i den forbindelse lanseres en rekke spennende elektriske nyheter. Det er ingen tvil om at helelektriske biler kommer for fullt, og mange av dem har blinket ut Norge som et spennende testmarked…

Et tegn i tiden virker å være at mange lanserer egne plattformer. Blant mange kan nevnes den kinesiske elbil-giganten BYD’s nye “e-Platform 3.0”.

E-Platform 3.0 er i følge selskapet designet for neste generasjons smarte el-biler. Den integrerer og standardiserer kjernekomponenter, men bygger også en helt ny karosseristruktur, digital og elektrisk arkitektur, og et helt nytt operativsystem. Det er tydelig at de har lært fra IT-industrien og de hevder at plattformen vil være tilgjengelig for hele industrien. Målet er selvsagt å akselerere elektrifiseringen av biler ytterligere. I tillegg hevdes det at den innovative teknologien innebærer både økt intelligens, effektivitet, sikkerhet og lekrere design.

Imponerende forbedringer på vei

E-Platform 3.0 innehar BYDs egenutviklede operativsystem for kjøretøy, noe som gjør det mulig å oppdatere kontinuerlig. Dette gir bedre samhandling mellom kjøretøyet og bruker, samt med andre kjøretøy og gjenstander på veien. I tillegg gir operativsystemet elektriske biler i enda større grad autonome kjøreegenskaper. Iterasjonshastigheten til den nye funksjonaliteten forkortes fra to måneder til to uker, noe som betyr at iterasjonssyklusen forkortes med mer enn 70%.

Plattformens nøkkelkomponenter er mindre, lettere, sterkere og krever lavere energiforbruk. Et elektrisk kjøretøy som er utstyrt med e-Platform 3.0 bruker kun 2,9 sekunder på å gå fra 0 til 100 km/t, og har en rekkevidde på inntil 1000 km. Med hurtigladeteknologi vil 5 minutter med ladetid gi imponerende 150 km rekkevidde og luftmotstanden skal visstnok være helt nede i 0,21.

Det meget sikre batteriet “Blade” er standard på e-plattformen, og setter også standarden for el-biler som et av bransjens tryggeste batterier. Batteriet er også integrert i kjøretøyets strukturelle design, og dobler karosseriets vridningsstivhet.

Redefinerer elektriske biler

BYD, som betyr Build Your Dreams, er Kinas største elbilprodusent. I 2018 kunngjorde BYD sin e-Platform-løsning, og 3.0-versjonen fortsetter å utfordre eksisterende teknologi. Mercedes-Benz og Toyota har allerede inngått et samarbeid med BYD for å utvikle elbiler, og med RSA som norsk importør bør vi forvente å se et økt antall kinesiske elektriske biler også på norske veier.

 

Om skjebner, siloer og en skjebnesymfoni

By
Truls Berg
-

Onsdag denne uken fikk Erna Solberg en 450 siders rapport som nok ikke så mange kommer til å lese fra perm til perm. Rapporten fra Korona-kommisjonen viser at norske myndigheter og helsetoppene i Helsedirektoratet sviktet da pandemien traff Norge.

Til tross for at WHO erklærte global pandemi allerede i januar kom likevel 12. mars nedstengningen fullstendig overraskende på Helsedirektoratet, – og det er nesten godt gjort med tanke på alle reportasjene vi fikk servert. Slik sett føyer kommisjonens rapport seg inn i rekken av norske rapporter som påpeker det samme; vi har for mange direktorater og departement som opererer som selvstendige siloer og for få insentiver til å samarbeide agilt og kreativt på tvers.

Det faktum at vi har færre insentivplasser i dag enn vi hadde i mars 2020 sier det meste… Vi trenger mer krysspolinering, samhandling og samarbeid!

Det er ingen tvil om at vi nordmenn har kommet heldig ut av pandemien, men rapporten avslører at det i stor grad var til tross for Helsedirektoratets manøvre og ikke på grunn av deres manøvreansvarlig ledelse. Konflikten mellom FHI og Helsedirektoratet blir tydelig for alle denne uken når Camilla Stoltenberg påpeker at de umulig kan anbefale en vaksine som kan risikere å drepe flere enn sykdommen den skal forhindre, – samtidig som Helsedirektoratet velger å sette ned en egen ekspertgruppe.

Var det ikke slik at FHI nettopp skulle være regjeringens ekspertgruppe?

Skjebnes ironi slo også til på Hadeland da en av landets profilerte vaksinemotstandere døde nettopp av COVID-19, – etter å ha hevdet at pandemien er en bløff. Dødsfallet stoppet ikke flere hundre nordmenn fra å samle seg foran Stortinget lørdag for å protestere mot pandemien og bruk av munnbind. Charter-Svein og en del andre demonstranter begynte så å brenne munnbind i bålpanner, ikke akkurat den reklameeffekten matvaregiganten Orkla ønsket seg nå som de har kjøpt helsekosttilskuddet for over 3 milliarder. Trolig synker verdien av den vandrende reklameplakaten Svein Østvik for både matvaregiganter og andre sponsorer.

På det området er han ikke alene: ifølge forsikringsselskapet Prudential’s «Pulse of the American Worker» undersøkelse vil over en tredjedel av amerikanske arbeidstakere aktivt gå på jakt etter ny jobb så snart pandemien har avtatt. Alt tyder på at ikke alle virksomheter har vært flinke nok til å lede gjennom pandemien, – så gjenstår det å se om tallene blir like høye her på berget…

I USA stiger kryptovalutaer som bitcoin og ethereum til nye rekordnivåer, drevet frem av børsintroduksjonen for børsplattformen Coinbase på onsdag som i løpet av onsdagen steg så mye at den nye børsen allerede er mer verdt enn NASDAQ børsen. En annen kryptovaluta som gjør det bra er Dogecoin, opprinnelig ment som en spøk, men når verdiene stiger med fler ehundre prosent på kort tid er det fristene å le hele veien til banken. Her hjelper det nok å ha selveste Elon Musk i heiagjengen. Verden kan av og til blande alvor med humor på forunderlig vis:

Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har faktisk fattet begge deler ganske dårlig.

Piet Hein

Et av verdens ledende IT selskap kjøpte denne uken Nuance Communications. for over 180 milliarder norske kroner. Det er mye penger for et selskap de færreste kjenner til. Mulig du ikke har hørt om selskapet, men stemmegjenkjenningsteknologien deres driver blant annet Apple’s kjente Siri. Oppkjøpet er det største for Microsoft siden de kjøpte Linkedin.

I Kina ble Alibaba Group denne uken offer for den største antitrust-boten som har blitt pålagt noensinne, – 18,2 milliarder yuan (25 milliarder norske kroner). Dette tilsvarer omtrent 4% av Alibabas innenlandske inntekter i 2019. Boten kommer fordi Kinas statlige administrasjon for markedsregulering mener at Alibaba har misbrukt sin markedsdominans da de straffet kjøpmenn hvis de ikke solgte varene sine utelukkende på sine plattformer.

I Brasil er det mange som sliter med COVID19, men en mann smiler bredere enn de fleste. David Vélez var lei av høye gebyr og dårlig service fra Brasils store banker. Som en ekte endringsagent startet han derfor sin egen og denne uken ble Nubank den mest verdifulle digitale banken i verden. Han lokker med null gebyrer og har allerede fått over 35 millioner kunder – og han vil ha mer.

La oss avslutte med å ønske Jonas Gahr Støre et godt landsmøte, – og minne både han og oss andre på at nå er under 5 måneder igjen til valgdagen den 13. september. Flere av de politiske partiene må nå komme seg ut av pandemistemningen og begynne valgkampen. Vi håper de satser på konkrete forslag, og ikke kun tomt prat. I bakgrunnen truer sperregrensen – flere partier risikerer å bli borte i historiens bakspeil. Er det skjebnesymfonien vi hører i bakgrunnen?

Ukens innovasjonsblomst går til leder av Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, som begynte å le da han fikk høre politikernes vurdering av egen innsats. Humor er viktig, selv når det handler om viktige saker, – og så minner vi om at Charter-Svein aldri ble TV-stjerne på grunn av sin intelligens, det var vel mer på tross av den…

Happy Friday!

1...434445...186Page 44 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...