OBOS tilbyr gratis løsning for digitale årsmøter

10. april 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (1) — Foto: OBOS.

OBOS tilbyr en enkel, gratis løsning for alle landets idrettslag og andre foreninger som trenger å gjennomføre årsmøtet digitalt under koronautbruddet.

Bidrag i den nasjonale dugnaden

OBOS har i lengre tid jobbet for å utvikle en skreddersydd løsning for digital gjennomføring av årsmøtet i borettslag og sameier. Som en følge av koronautbruddet har dette gått fra å være en pilotsatsing til en helt kritisk funksjon nærmest over natten, og vil bli tatt i bruk av 4500 styrer de neste månedene.

Som et bidrag i den nasjonale dugnaden, vil en egen, forenklet løsning for digitale årsmøter bli gjort tilgjengelig for idrettslag, korps, frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre som er avhengige av å gjennomføre årsmøtene sine i løpet av våren

– Nå som det har blitt stor oppmerksomhet rundt løsningen vår for digitale årsmøter i borettslag og sameier, har vi fått en rekke tilbakemeldinger fra lag og foreninger med det samme behovet. Derfor har vi kastet oss rundt for å utvikle en åpen versjon av løsningen som enkelt kan tas i bruk av alle lag, foreninger og organisasjoner her i landet, sier Daniel Siraj, konsernsjef i OBOS.

Enkel løsning for enkle saker

Løsningen gjør det enkelt å laste opp lister over medlemmer og andre stemmeberettigede, og legge inn alle sakene som skal stemmes over i møtet. Alle som skal stemme kan gjøre dette fra sin egen PC eller mobil i en utvidet avstemningsperiode over flere dager. Resultatene blir så automatisk telt opp og fremstilt for alle på en oversiktlig måte.

– Løsningen kan brukes av alle, men egner seg ikke så godt for årsmøter med mange kompliserte saker og diskusjoner. Vi anbefaler å fokusere på de enkle sakene i denne omgang, som for eksempel godkjenning av årsregnskap, og spare mer kompliserte saker til senere, sier Siraj.

Meld interesse for å få tilgang

Løsningen blir tilgjengelig på digitaleårsmøter.no, hvor det allerede er mulig for lag og foreninger å melde interesse og skrive seg på listen for å være blant de første som får tilgang. Det vil være helt gratis å benytte seg av løsningen så lenge koronautbruddet hindrer folk fra å gjennomføre fysiske møter.

– Vi jobber mot å ha løsningen oppe og stå fra og med 1. mai, slik at organisasjonene rekker å gjennomføre årsmøtene sine som planlagt frem mot sommeren. Vi håper dette kan utgjøre en forskjell, og være til hjelp for mange i den krevende tiden vi nå går gjennom, sier Siraj.

Løsningen utvikles i samarbeid med design- og teknologiselskapet Unfold, som også jobber med de digitale tjenestene Styrerommet og Vibbo fra OBOS.

Pressemelding, OBOS.

Ikke glem kundene!

INNOMAG Newsroom

3. april 2020

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Vi vet fortsatt ikke hvor lenge korona-unntakstilstanden vil vare. Men vi vet at de aller fleste selskap skal tilbake i drift, og at myndighetenes krisepakker sikrer kjøpekraft hos forbrukere. For en best mulig oppstart er det viktig å vedlikeholde kunderelasjoner gjennom denne tiden.

I Kina lanserte mange bedrifter innovative tiltak for å holde kontakt med kundene gjennom krisen. Noen viktige læringspunkt:

– Det er ikke realistisk å selge mye nå, så fokuser på å bygge og styrke merkevaren
– Kunder er ikke i “søk-og-kjøp”-modus: Nå er de utforskende, og bruker mer tid på sosiale medier. Kreativitet og godt innhold er derfor viktig.
– Utnytt kapasitet fra fysiske kanaler i digitale medier – og involver kundene så mye som mulig.

30.000 butikkansatte på nett

Anta er det største kinesiske merket for joggesko og sportsklær, og den viktigste lokale utfordreren til Adidas og Nike. De har 12.500 butikker og 30.000 ansatte. Da butikkene ble stengt og alle kundene satt hjemme, tok Anta en rekke grep for å vedlikeholde kunderelasjoner.

Selskapet mobiliserte blant annet alle sine butikkansatte til å promotere varer. En viktig del av dette var at de ansatte lagde chat-grupper på sosiale medier hvor de inviterte stamkunder og personer i butikkenes nærmiljø til å delta. Her kunne de engasjere til diskusjon, og selvsagt promotere produkter for hjemlevering.

På grunn av selv-isolering måtte folk holde seg i aktivitet innendørs, og Anta lanserte direktesendte treningsprogram i sine digitale kanaler. De fikk kjapt på plass samarbeid med kjente idrettsutøvere for å lage godt og interessant innhold, og ved å gjøre treningsøktene direktesendte heller enn i opptak, fikk kundene en mer personlig opplevelse.

En studie viser at i løpet av de to første ukene hadde til sammen 56,6 millioner kinesere fulgt med på slike treningsøkter fra Anta og andre merkevarer.

Selskap som gjør dette riktig kan til og med forbedre sin konkurranseposisjon når krisen er over: Om Antas treningsprogram var bedre enn Nikes, vil dette kunne ha stor effekt på merkevare-preferansen. Å gi kundene en opplevelse av at de fikk støtte i en vanskelig tid betyr mye.

Vis samfunnsansvar og ta sikkerhet på alvor

KFC var den første internasjonale fastfood-kjeden som etablerte seg i Kina, og har gjort enorm suksess siden de åpnet i 1987. De har mer enn 5.000 restauranter, og en svært god struktur for takeaway og hjemmelevering i store deler av Kina.

Noe av det første KFC gjorde som respons på Covid-19 utbruddet var å gi gratis måltider til helsearbeidere i Wuhan og andre hardt rammede byer. Til sammen oppgir de at 30.000 gratis måltider ble levert. Morselskapet Yum donerte også 5 millioner RMB (tilsvarende 7,5 millioner kroner) til helsearbeidere ved et sykehus i Wuhan. Informasjon om alle slike tiltak ble delt med kunder og følgere på KFCs digitale kanaler.

For å sikre at smitte ikke ble spredt fra de som kjørte mat ut til kundene, implementerte selskapet kontatkløs levering. De satte opp leveranse-stasjoner hvor kundene selv kunne hente i varene. Informasjon om hvordan dette fungerte, og hvilke sikkerhetsrutiner som var innført for alle ansatte, ble også delt med kundene.

Mens krisen pågikk var svært mange redde for smitte. Det at KFC viste ansvar for helsearbeidere underbygget oppfatningen av at selskapet tok situasjonen på alvor, noe som påvirket merkevaren postitivt. Det å bestille fra KFC fremfor en kokurrent ga en følelse av å støtte et selskap med dugnadsånd. Nedsiden ved eventuell smittespreding gjennom en matlevering ville vært enorm, så tiltakene var også en god forsikring for selskapet.

Innovative partnerskap

Den uavhengige bokhandelen One Way Street i Beijing la ut en melding på nett om at de stod i fare for å bli lagt ned. Andre bokhandlere i samme situasjon så dette, og i fellesskap kom de opp med et nytt samarbeid: Seks ulike bokhandlere lagde en felles side på WeChat, den viktigste plattormen for sosiale medier i Kina, og engasjerte en av Kinas mest kjente influencerne. Hun holdt et live-streaming event, slik en del artister har gjort i Norge. Sendingen var en kombinasjon av underholdning og promotering av bøker.

Programmet fikk 145.000 seere, og nesten 8.000 kjøp fulgte av sendingen. Omsetningen ble mer enn 700 000 RMB (i overkant av 1 million kroner), og bidro til å redde butikkene fra konkurs.

Særlig for små aktører kan nye typer samarbeid nå være nødvendig – til og med samarbeid med konkurrenter. For en liten bedrift er det tungt å ta slike løft, men i sammen kan man få noe til. Har man en god historie og står for gode verdier, bør det nå også være mulig å engasjere kjente personer uten å betale de vanlige kostandene forbundet med kjediser og influencere.

Inspirert av live-streaming suksessene i Kina, har det svenske selskapet Bambuser utviklet en løsning for Europa. På samme måte kan direktesendinger kobles til netthandel. Tjenesten ble lansert i september 2019, og de opplever nå en enorm økning i henvendelser.

Kick-start av forbruk

I Norge står dugnadsånden sentralt for å stoppe spredningen av Covid-19. Dugnadsånden må også mobiliseres for å kick-starte økonomien når tiden er inne for det. Myndighetene betaler ut store beløp for å holde økonomien i gang, og disse pengene må i omløp så snart som mulig. Tiltak som redusert MVA er allerede innført, men markedsførernes verktøykasse bør også brukes for dette.

Pindoudou, en av Kinas støste plattformer for netthandel, lanserte en shopping-dag litt som Black Friday eller Singles Day. Dette ble gjort i samarbeid med en rekke kosmetikk- og husholdnings-merker.

Et annet virkemiddel som er implementert i en rekke byer og provinser i Kina er rabattkuponger på utvalgte tjenester. Disse er tidsbegrensede, og relativt lave i verdi. Det forventes store multiplikatoreffekter fra slike kuponger: Om kupongen dekker 50% av inngangspengene på en fornøyelsespark, vil langt flere penger legges igjen i løpet av en dag. Dette kan man se for seg på kjøpesenter, frisørsalonger og så videre. Dersom myndighetene forskuddsbetaler selskapene for kupongene, vil det være til stor hjelp for bedriftenes kontantstrøm.

Gitt arbeidspresset på regjeringen og embedsverket, kan man ikke forvente at myndighetene kommer med de riktige tiltakene selv. Bedrifter bør bruke sin markedsførings-erfaring til å komme med gode forslag. Dette er også en form for dugnad!

Gjesteinnlegg fra Heidi Berg

Shanghai-Heidi er den 15. april invitert av Open Innovation Lab of Norway til til å infomere mer om hva som skjer i Kina.

Du finner påmeldingen til webinaret her!

SOS fra kjøkkenbenken – Om smittevern, smitte-effekter og smittende latter

Truls Berg

3. april 2020

«If you’re going through hell, keep going.»

Dette sitatet som enkelte tillegger den engelske statsmannen Winston Churchill, men som i realiteten var et godt råd fra en ukjent prest til en av sine menighetsmedlemmer fremstår også i disse tider som et godt råd.

Ikke vet vi om du snubler i Lego klosser, jubler over å finne igjen puslespillbiten som manglet i går kveld eller sliter med unger som avbryter hver gang du kjører telefonmøte med sjefen, – men vi gjetter på at mange er villig til å bytte ut kjøkkenbenken med kontoret. Ja, til og med at kontoret og kollegaene savnes av mange i disse dager. Trøst deg likevel med at du nok har det bedre enn både verdens beste jordbærselger og mange politiske ledere.

Vi har entret annet kvartal etter en brutal start på det nye tiåret, og i disse koronatider lot mange 1. april spøken ligge, – selv om vi kanskje så absolutt trenger noe å le av. Humor og glimt i øyet trengs, – også i tøffe tider! Derfor lo vi godt da en bekjent nylig fortalte oss at hun nå hadde gått flere turer med sin mann. Etter en kunstpause la hun til at han viste seg å ha både humoristisk sans og opptil flere gode refleksjoner.

En venninne mente det måtte være skjebnens ironi at hun nå i en alder av 45 måtte kjefte på sine foreldre og be de holde seg hjemme, etter at de opp gjennom tenårene hadde brukt mye tid på å kjefte på henne av samme grunn…

Vi er mange som gleder oss til å møtes, klemmes, – ja endog til å forlate hus og kone, de fleste for noen timer, enkelte for godt. Som Mae West sa det ” Too much of a good thing can be wonderful”, – andre ganger kan det rett og slett oppfattes som kun TOO MUCH.

Uansett så fortsetter den nasjonale dugnaden inn i påsken, og selv om tre av fire nordmenn er fornøyd med regjerningens håndtering av krisen er det ikke til å komme fra at smittevernet kom sent i gang. De såkalte ekspertene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som regjeringen lener seg på er de samme ekspertene som har brukt 5 år på bestemme at vi bør inngå i EU’s innkjøpsordning for respiratorer. Det er også de samme ekspertene som lot fulle fly fra Italia lande ukontrollert lenge etter at nordmenn ble frarådet å reise til det samme området.

Det er igjen de samme ekspertene vi blir bedt om å stole på som ikke klarte å bestille inn verken engangshansker eller annet verneutstyr som de i 9 år har vært klar over manglet, og det til tross for at utbruddet i Kina ga oss 8 ukers varsel .

Denne uken har disse ekspertene anbefalt nordmenn å takke ja til frivillig overvåkning av alle våre bevegelser, vaner og uvaner. Vi innser at ønsket er å «se» hvem vi treffer, når, hvor lenge og hvor, rent forskningsmessig sikkert representerer rene julekvelden. Vi ser også argumentet om at en slik app vil kunne bidra til å kartlegge Korona smitten raskere og bedre. Utfordringen ligger i å stole på at sjefer som ikke klarer å bestille verneutstyr skal kunne forsvarlig forvalte åpenbart svært sensitive data. Kall det gjerne en smitte-effekt, men vi i InnoMag sliter med å ha tillit til så åpenbart inkompetente ledere. Er det bare oss?

Ukas store nyhet er regjerningens krisepakke for de små og mellomstore virksomhetene som ble presentert på en pressekonferanse torsdag kveld. Heldigvis kommer politikerne med en konkret håndstrekning i form av at staten dekker en vesentlig andel av de faste kostnadene for virksomheter med betydelig reduksjon i omsetning som følge av COVID-19 virus pandemien. Ordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai måned og vi håper dette redder mange av Norges små og mellomstore hjørnesteinsbedrifter.

Imidlertid kan det virke som langtidseffektene vil sitte i en stund, og det er dårlige nyheter for flere av Norges rikeste menn. En av disse er fargerike Petter Stordalen som har bygget opp en imponerende reiselivsaktør, men uten gjester og passasjerer klarer selv ikke verdens beste jordbærselger å betjene sin gjeld. Konkursspøkelset truer og smitte-effektene når store aktører faller treffer mange.

Da går det bedre med aktører som har satset på digitale møteløsninger og telecom, og selv med Donald Trump i motsatt hjørne fortsetter kinesiske Huawei å imponere. Denne uken la de frem tallene for 2019 som viser 19,1 % vekst, – og med roterende ledere (3 ledere deler på jobben som toppleder og kjører 6 måneder hver) og en innovasjonssatsning som overstiger 15% av omsetningen er det umulig å ikke la seg imponere. Deres nye flaggskip, mobilen P40 Pro er sannsynligvis blant de beste mobiltelefonene du i dag kan kjøpe.

Leverandøren Zoom som ved inngangen til 2020 kunne skryte av 10 millioner daglige brukere, hadde i forrige uke over 200 millioner brukere – hver dag. Det sier seg selv at en slik vekst er både utfordrende og en stresstest av dimensjoner. Det er likevel urovekkende at konferanseløsningen viser seg å inneholde sikkerhetshull som åpner for at andre kan overta både kamera og mikrofon. Det er utrolig hvis dette ikke får alvorlige følger for selskapets ledelse. Ikke bare helsemyndighetene i Norge som sliter med dårlige smitteeffekter!

Kriser byr også på muligheter og det vil i ukene fremover bli tydelig hvem som klarer å snu seg raskt nok. Smittestormen vil overgå det meste av det vi har sett så langt, – vår resiliensfaktor vil bli testet!

Begrepet brukes i økende grad også om en virksomhets evne til å kjenne igjen, tilpasse seg og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser og overraskelser som sorte svaner, og vår påstand er at kun de virksomhetene som agerer resilient nå vil klare seg. Det handler både om å tørre å stille de tøffe spørsmålene, og om å jobbe intelligent sammen på tvers av inngrodde skillelinjer og trekke på sitt nettverk.

Mastodonten Walmart har for eksempel kjørt sin ansettelsesprosess gjennom tidsmaskinen og gått fra 2 ukers prosess til 3 timer, – og dermed har over 25 000 studenter og permitterte fått nye jobber. Slikt skaper man både fornøyde kunder og bygger nye posisjoner.

Vi ønsker norske verdiskapere lykke til med det samme i en tøff tid og sender ukas innovasjonsblomst til finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre og næringsminster Iselin Nybø fra Venstre for arbeidet de har lagt ned i regjeringens pakke for norske SMB virksomheter. Nå håper vi norske SMB virksomheter takker gjennom kun å søke om reelle penger tapt. Samtidig oppfordrer vi alle InnoMags lesere til å støtte opp om sine lokale leverandører. De trenger vår hjelp nå!

Happy Fredag og god påske!

Fikk 100-dobling i videosamtaler etter koronakrisen

Mathilde Kjølsrød Berg

2. april 2020

Foto: Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge. DOGA

Samtidig som koronakrisen snur opp-ned på hvordan vi deltar i samfunnet, er flere designdrevede digitale løsninger nå i ferd med å få sitt gjennombrudd.

Pandemien setter sine synlige spor over hele landet. Smittefare og hjemmekarantene gjør det vanskelig å utføre dagligdagse oppgaver, som å gå til legen eller delta på styremøte i sameiet. Likevel har ikke Norge stoppet helt opp.

I mange bedrifter og organisasjoner har videomøter og samhandlingsverktøy allerede vært en del av arbeidshverdagen en stund. Nå som store deler av arbeidsstokken sitter hjemme, flyttes de fleste forretningskritiske funksjoner over på disse plattformene. Og mens skolene står tomme over landet, bruker elever nå ulike digitale læringsverktøy.

Digitale verktøy til unnsetning

DOGA er blant institusjonene som allerede tilbyr digitale verktøy og guider til både næringsliv og offentlig sektor som ledd i arbeidet med å løfte fram design- og arkitekturdrevet innovasjon. Nylig ble DOGA-huset i Oslo omgjort til en digital møteplass.

– Design kan løse viktige utfordringer som samfunnet vårt står overfor, ikke minst når det kommer til digitale løsninger. De virksomhetene som aktivt bruker design for å løse små og store utfordringer har en gigantisk fordel nå, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Hjemdal mener det er på høy tid at enda flere utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum blir nyskapingen mer treffsikker og samfunnsnyttig. En McKinsey-studie fra 2018 viser at både inntjening og aksjonærutbytte er nær det dobbelte i de bedriftene som jobber med designdrevet innovasjon.

Legetime på video

Koronakrisen er i ferd med å forandre måten vi mottar medisinsk behandling på. Om lag 7600 leger og psykologer ved 3500 kontorer i Norge og Danmark bruker nå videosamtaler for å konsultere med pasientene sine. Videoplattformen de bruker er norsk, utviklet av oppstartsselskapet Confrere, og har nylig fått ros av helseminister Bent Høie.

– Vi tilpasset produktet til en yrkesgruppe som var under sterkt press også før pandemien. De trengte noe som kunne tas i bruk med én gang og ikke krevde installasjon. Det var helt avgjørende at løsningen var enkel å bruke for pasientene, slik at legene slapp å lære opp dem også, sier designer Julie Elise Hauge i Confrere.

Derfor ble brukerne – både pasient og lege – satt i sentrum under den den tverrfaglige og designdrevne utviklingen av videoplattformen. Løsningen ble grundig testet i målgruppene, og Confrere-utviklerne brukte mye tid på å innhente, tolke og følge opp tilbakespill fra brukerne.

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Imidlertid gikk det nokså tregt med å få leger og psykologer til å investere i løsningen. Dette til tross for at Confrere i 2019 mottok det høythengende DOGA-merket for løsningen sin. Så kom koronakrisen.

– Til og med februar hadde vi under 200 videosamtaler daglig. I forrige uke lå snittet på 10 000 samtaler hver eneste dag, og fremdeles øker bruken, forteller Hauge.

– Dersom brukernes behov blir ivaretatt helt fra starten, får du et brukervennlig produkt som ikke krever mye opplæring og oppfølging. I en krisesituasjon som den vi er inne i nå, er dette uhyre viktig, sier Hauge.

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

En halv million mennesker bor i OBOS-bolig, og 20 000 sitter i styret i borettslaget sitt. Når ingen av disse nå kan møtes fysisk lenger, spøker det for titusener av årsmøter og generalforsamlinger, så vel som for den daglige dialogen mellom beboere, styrene og OBOS selv.

OBOS har derfor nylig investert i to digitale løsninger: Vibbo og Styrerommet. Førstnevnte fremmer kommunikasjon mellom styrene og beboerne, mens sistnevnte gjør det mulig å drive styrearbeid foran skjermen. Begge disse verktøyene var forøvrig også blant de som mottok DOGA-merket for design og arkitektur i 2019.

– Vi har sett en stor økning i bruken av begge løsningene de siste ukene. Ikke minst har bruken av beboerportalen Vibbo eksplodert, sier Eiliv Mæhle Liljevik, direktør for marked, strategi og IT i OBOS Eiendomsforvaltning. På grunn av pandemien regner vi med at 90 prosent av kundene våre vil bruke portalen til å gjennomføre digitale årsmøter og generalforsamlinger. De kan stemme over saker og velge styremedlemmer på mobiltelefonen i sofaen hjemme, sier Liljevik.

Må kunne brukes av alle

Fordi både beboere og tillitsvalgte har svært varierende grad av digital kompetanse, har det vært avgjørende for OBOS at de digitale løsningene skal kunne brukes av alle. Gjennom en designdrevet utviklingsprosess tok OBOS og designpartner Unfold derfor utgangspunkt i brukernes behov og forutsetninger.

– Våre digitale verktøy er like viktige for oss som nettbanken er for bankkunder. Vi ønsker dessuten at kundene våre er mest mulig selvbetjente. Da må vi lage løsninger som alle behersker, noe som gjør det helt nødvendig med tett dialog med brukerne og hyppig testing underveis, sier Liljevik.

Pressenytt.

Veien fremover – perspektiver fra Kina

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

For knappe to uker siden ble Norge satt på pause. Så og si alt av næringsliv er på vent til man har kontroll på Covid-19 utbruddet. Selv ikke erfarne krise-team kunne ha forberedt et slikt worst-case scenario, og fokus har vært på akutte utfordringer som smitterisiko, permitteringer og kontantstrøm. Men så snart som mulig må blikket løftes for å finne veien fremover.

Læring fra Øst Asia

Kina ligger omtrent to måneder foran i løypa. Den 23.januar ble tilsvarende tiltak som i Norge iverksatt i verdens mest folkerike land: Det aller meste ble stengt, folk måtte holde seg hjemme, og helsevesenet gikk i krise-modus. Tallene for januar og februar viser at industriproduksjonen i Kina falt med 13.5% sammenlignet med 2019, og varehandelen falt med 20.5%.

Men situasjonen er allerede i ferd med å snu. Utenom Hubei-provinsen, utbruddets episenter, begynte økonomisk aktivitet sakte å ta seg opp fra midten av februar. I midten av mars rapporteres det om at 90% av industribedrifter har kommet i drift igjen, og i en studie gjort av Alibaba oppgir 66% av småbedrifter at de ser lyst på 2020.

Europa og Norge kunne ha lært av både Kina, Singapore og Sør Korea for å raskt stoppe viruset. I Kina utenfor Hubei ble “kun” 14 000 smittet og 126 døde. I Singapore og Sør Korea hvor næringslivet aldri ble stoppet, var dødstallene i midten av mars på henholdsvis 2 og 111. Her vil det være mye viktig læring for norske myndigheter. Men næringslivsledere bør ikke bruke for mye energi på å analysere dette: Nå kommer tiden for å se fremover, selv om det kan synes beksvart.

Tidligere kriser og innovasjon

Kriser betyr også muligheter: SARS-utbruddet i 2003 rammet Kina hardt, men det er ingen tilfeldighet at dette også var året da Alibabas vekst for alvor satte fart: Folk var i karantene, og grunnleggeren Jack Ma så muligheten til få alle til å handle på plattformen Taobao. Taobao er i dag verdens største netthandels-aktør målt i brukere med over 600 millioner månedlige kunder (sammenlignet med Amazons 200 millioner). Ledere i Alibaba ser også på SARS som en svært viktig del av organisasjonens kulturgrunnlag: Krisen skapte et samhold som fortsatt preger selskapet.

Finanskrisen i 2008 representerte på samme måte starten for mange suksessfulle amerikanske oppstarts-selskap: Airbnb, Uber, Square, Slack og Dropbox hadde alle viktige vekstfaser etter den globale krisen. En rekke ulike drivere var viktig i dette, blant annet endret forbruksmønster fra å eie til dele, tilgang på talent som ikke får godt betalte jobber andre steder og et endret finansmarked.

Borgemesteren i Chicago, Rham Emanuel, har uttalt: “La aldri en alvorlig krise gå til spille. Det jeg mener med dette, er at det er en mulighet til å gjøre ting du tidligere ikke trodde du kunne.”

Finanskrisen i 2008 var også viktig for kinesiske aktører: Ett av kinesiske myndigheters viktige tiltak for å holde farten i økonomien var å investere tungt i infrastruktur til landsbygda. Dette utnyttet Alibaba og andre til å gjøre netthandel og varetransport billig og tilgjengelig i hele landet.

Korte og lange horisonter

Noen selskap vil kunne finne muligheter i den kortsiktige situasjonen, mens andre bør fokusere på langsiktige scenarier.

Av kortsiktige muligheter som følge av unntaks-tilstanden er de åpenbare helsevesen, digitale møteplasser og hjemlevering av varer, men kreativiteten bør ikke stoppe ved dette. For inspirasjon kan det være nyttig å se til land som har vært igjennom korona-krisen, som Kina, Singapore og Sør Korea.

Et overordnet lærings-punkt fra landene i Øst-Asia er at offentlig sektor nå trenger mange gode og innovative partnere. Den absolutt viktigste – og mest travle aktøren under en slik krise er myndighetene. I Kina hjalp selskap som Tencent med god informasjons-tilgang til innbyggerne, og JD.com sendte selvkjørende roboter til sykehusene i Hubei for å hjelpe med mat-levering. I det siste ligger en viktig læring: Dette kan være en god tid for utprøving av ny teknologi.

Langsiktig vil virus-utbruddet få store konsekvenser og eksempelvis kan man forvente at internasjonal reisevirksomhet endres. For å finne muligheter bør man se på ulike scenarier for hvordan viruset vil sameksistere med dagliglivet fremover og hvordan samfunnet vil se ut etter krisen. Her er det mer relevant å se til Singapore for inspirasjon. De har fra starten av utbruddet håndtert situasjonen for en langsiktig balanse.

Tilpasningsevne på prøve

Interessante områder direkte knyttet til håndtering av viruset er blant annet:

Testing og monitorering, fysisk og digitalt
Redusere risiko for sårbare gruppere
Redusere risiko i bedrifter
Digital tilgjengelighet av alle typer tjenester
Håndtering av reise-virksomhet

I tillegg kommer de indirekte effektene: Vil kunder ha fått andre preferanser og behov, slik som da netthandelen skjøt fart i Kina etter SARS?

For alle som har et internasjonalt potensiale, er det også viktig å følge med på hvordan andre land håndterer situasjonen. Norge ser ut til å få kontroll på utbruddet, og kanskje kan løsninger som utvikles eksporteres til naboland. For eksportmuligheter på litt lengre sikt kan Kina bli lovende: Selv om veksten vil være lavere enn tidligere år, vil den etter all sannsynlighet være høyere enn de fleste andre markeder i verden.

Kronikken er skrevet av vår Kina korrespondent Heidi Berg. Hun er bosatt i Kina og driver ShanghaiHeidi AS. Du kan lese mer og bli med på webinaret den 15. april med Heidi her.

Om global surrealisme, slappe svensker og kreative SATSninger!

Truls Berg

27. mars 2020

Wow, for en uke!

I løpet av noen dager har Norge gått fra å være et velfungerende samfunn med under 2% arbeidsledige til å møte en surrealistisk virkelighet der 1,5 millioner av oss er i risikosonen og 300 000 nordmenn over natten befinner seg i permisjon eller har mistet jobben.

Årsaken er selvsagt Corona viruset som fortsetter sin surrealistiske reise i sakte film vestover. Tre måneder etter at Kina advarte verden er det denne uken USA som for alvor har fått merke effekten av statlig undervurdering og sendrektig reaksjonsevne. Over 1000 døde og estimater om 25 millioner smittede sier mye om pandemiens eksponentielle utvikling og katastrofale omfang. Samtidig fortsetter Trump å twitre merkelige meldinger som at en vaksine snart vil være klar og at vårvarmen nok vil drepe viruset “A lot of people think that goes away in April with the heat – as the heat comes in”. Mens andre ledere har satt ned kriseteam og viser lederkraft spiller Donald Trump golf i Florida og satser på at varmen fikser dette. Stakkars USA!

Samtidig kommer det gode nyheter fra Kina, Singapore og Sør-Korea, – og det sier en hel del at amerikanske Apple har stengt sine butikker i alle land i hele verden, bortsett fra Kina der de har åpnet igjen. I dagens utgave av InnoMag kan du lese Heidi Berg’s interessante artikkel fra Shanghai, og den 15. april deler “Shanghai-Heidi” med våre lesere hvordan kineserne nå kommer seg ut på den andre siden av krisen, og hva vi i Norge bør lære av det hele.

A crisis is a terrible thing to waste, sies det

– i så fall bør vi lære mye i år!

Surrealistisk nok, mens fly knapt går og Italia regnes som farligst av alle land sendte norske myndigheter denne uken Mullah Krekar med enveis billett til nettopp Italia. Prosessen har tatt mange år og han blir neppe savnet. Dette skjer samtidig som Norge og mange andre land har lukket ned mye av det som lukkes kan, inkludert retten til å besøke våre egne hytter i en nasjonal dugnad uten sidestykke. Vårt naboland Sverige har valgt en svært annerledes og og langt mer avslappet strategi. Hos søta bror har de verken stengt ned skoler og restauranter og T-banen er nesten like overfylt som før. Deres virusekspert Johan Giesecke påpeker at 500 til 2 000 personer dør årlig av influensa i Sverige uten at det skaper overskrifter. Han kunne lagt til at over 1 million dør av turbekolose uten at verden stopper.

Har han et poeng eller vil Sverige betale dyrt for sin laissez faire holdning?

Konkrete råd for å ri av stormen her hjemme er det mange av, og det er uten tvil grunnfjellet av norske SMB’er som trenger mest hjelp nå. Gründere og entreprenører som har satset på å skape sin egen fremtid og arbeidsplasser til dykitge medarbeidere. Innovasjon Norge kommer med konkrete tips, du kan lese de her. Det samme gjør Abelia og også vi i InnoMag tråkker til. I kronikken som undertegnede har skrevet sammen med professor Tor W. Andreassen fra NHH, som også Finansavisen har viet spalteplass i dag legger vi tre konkrete råd frem. Bak rådene til norske politikere står det nasjonale innovasjonsrådet med tunge innovasjonsaktører som Dataforeningen, Digital Transformation Hub, NorBAN, Norstella, Open Innovation Lab of Norway, Seed Forum, Tekna og Venturelab. Hyggelig å høre at næringsminister Iselin Nybø fra Venstre på dagens pressekonferanse takket disse aktørene sammen med NHO, Virke, LO og Finans Norge. Du kan lese kronikken her.

Felles for de tre rådene er at de er enkle å gjennomføre, de vil virke umiddelbart og dessuten vil de ha langsiktige positive effekter for norske vekstvirksomheter. Grepene som i så fall gjøres kan om man lykkes sikre at Norge kommer ut av dette med en plan som gir oss både en mer bærekraftig utvikling og økt innovasjonskraft.

Dyktige ledere evner å fokusere på både sine medarbeidere og sine kunder. Vi ser nå nye partnerskap dukke opp og kreativiteten blomstrer. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholdsråd for hjemmeværende. Mens noen virksomheten går i dvale holder SATS kundene aktive og motivert til krisen er over. Stordalens Choice kjede gjør noe lignende. De frister småbarnsforeldre med behov for noen timer effektivt hjemmekontor uten unger overalt med check-in-kontor som i realiteten er tomme hotellrom for under 300 kr per dag. Kudos til begge for kreative grep!

Se også på lærerne og Facebook-gruppen «korona-dugnad for digitale lærere». I løpet av få dager samlet lærere seg og nå utveksler de tips, lærer seg ny teknologi og innovative måter å gjøre ting på. Krisen gjør noe med vår evne til å endre satte rutiner, og denne raske «tvangsdigitaliseringen» flytter kompetansemessige fjell og bidrar til å gjøre Norge mer innovative. Vi gjentar det gjerne; A crisis is a terrible thing to waste!

La oss håpe at den usynlige fienden verden nå møter bidrar til økt globalt samarbeid, færre konflikter og mer kombinatorisk innovasjon.I så måte er Norge allerede et foregangsland med godt samspill og god tone mellom aktørene.

Torsdag ble oppdaterte tall fra oljefondet lagt frem. Der kom det frem at Norge de siste månedene har «mistet» et helt statsbudsjett, en ulykke kommer sjeldent alene. Mer positivt var utnevnelsen av Nicolay Tangen som ny leder. Oljefondets tredje toppsjef er selv milliardær og har virkelig vist at han kan kunsten å få egne og andres penger til å yngle. I tillegg til å være både filantrop og kunstsamler. Spennende og innovativt valg, – og som han selv sier det er dette ikke bare drømmejobben, det er også guttedrømmen.

Vi ønsker ham og Norge lykke til og håper regjeringens pakke for norske SMB virksomheter henter inspirasjon fra innspillene du kan lese om i dagens utgave av Innomag. Smittevernsdugnaden må på sikt avløses av en nasjonal innovasjonsdugnad!

Ukas innovasjonsblomst går til Nicolay Tangen, Tor W. Andreassen og alle de nevnte aktørene som har bidratt til konkrete forslag i dugnaden for å vise vei ut av krisen mot en bedre fremtid.

Happy Fredag!

Sorte svaner, grå neshorn og grønne tigere!

Truls Berg

27. mars 2020

Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og

Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Sorte svaner er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som var ansett som noe som ikke kunne skje. Nettopp derfor kommer sorte svaner alltid overraskende. Norge opplever nå flere samtidig. Summen av Covid-19, oljeprisfall og myndighetenes tiltak med tilhørende økonomisk nedsmelting gjør at situasjonen er prekær for grunnfjellet av norsk næringsliv.

Turbulensen vil overgå det meste av det vi har sett så langt og endringene vil bli langt mer omfattende enn at vi skal lære oss å hilse på nye måter og lære å leve sosialt og profesjonelt via digitale skjermer.

Det handler om å overleve!

Som i enhver krisesituasjon er det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Noen vil hevde at pandemien slett ikke er en sort svane, snarere et grått neshorn som kom mot oss i en støvsky vi valgte å neglisjere, den diskusjonen får vi ta senere.

Gode ledere er i krisen opptatt av sine medarbeideres helse, – og bryr seg om både sine kunder og samfunnet vi alle er en del av. Derfor har de fleste norske virksomheter vært flinke til å støtte opp om den nasjonale dugnaden. Liv går foran og slik må det være, men vi må ha to tanker i hodet samtidig – helse og økonomi.

Jobben med å redde virksomhetene vil kreve tøffe grep!

Uten innovativ tenkning og kundefokus går det galt. I praksis vil ledere nå måtte ta ned kostnadene til et minimum og gjøre grep vis a vis kundene slik at de er der også på andre siden av krisen. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholds råd for hjemmeværende. Mens virksomheten går i dvale holder de kundene aktive og motivert til krisen er over. Kudos!

Formelen er klar: myndighetene må gi penger til bedrifter som nå, gjennom Covid-19 tiltakene, er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. Faren er selvsagt at også bedrifter som i realiteten var gått ut på dato før krisen, nå gis kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i zombie bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter. Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen – av næringslivet som vi trenger, vil ta lengre tid.

Myndighetene har utviklet gode tiltak med bred oppslutning i Stortinget. I tillegg har organisasjoner som Abelia spilt inn nye gode tiltak, men alt godt kan gjøres enda bedre.

Her vil vi foreslå tre konkrete tiltak som er rettet inn mot små- og mellomstore virksomheter.

Reverser arbeidsgiveravgiften og gi samme beløp som tilskudd i 2020. Dette fordi arbeidsplasser blir mangelvare og de som gir arbeid til andre må belønnes, ikke skattlegges. Systemene er på plass, og effekten vil være positiv fra første dag fordi arbeidsgiver får et incitament for å beholde medarbeidere og ansette nye.
Lær av den vellykkede «oljeleterefusjons-ordningen og innfør risikoavlastning for norske SMB bedrifter på jakt etter kompetent privat kapital. Konkret anbefaler vi at man, som blant annet i England, innfører SEIS fradrag for langsiktige investeringer. Dette vil umiddelbart gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter – fremfor å plassere penger i eiendom. Detaljene kan ses på denne websiden; https://www.ukbaa.org.uk/services-for-investors/resources/tax-relief/
Støtt opp om norske crowdfunding og crowdlending-plattformer som effektive digitale plattformer for å få frem nye norske vekstvirksomheter. Konkret anbefaler vi at statlige Argentum pålegges å samfinansiere 50/50 med disse folkefinanseringsordningene. Dette vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper og en ærlig markedsbekreftelse på grunderes forretningsideer.

I tillegg vil vi påpeke at offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner i 2020. I dag brukes kun en liten andel av anskaffelsene bevisst for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, og lokal tilhørighet vektlegges i svært liten grad. Vi vil foreslå at 20% av det offentlige innkjøpsbudsjettet øremerkes til lokale SMB bedrifter og grundere. Et slikt system må innebære at lokal tilhørighet vektes sterkere enn regional – som igjen vektes sterkere enn nasjonal (USA har gjort dette i alle år). Effekten vil utgjøre 112 milliarder kroner de neste 12 måneder.

Harde tider krever dyktige ledere

Resiliens, eller evnen til å håndtere stress og katastrofer, brukes i økende grad om en virksomhets evne til å kjenne igjen-, tilpasse seg- og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser – og overraskelser som sorte svaner. Vår påstand er at de virksomheter som tilpasser kostnadene, tar godt vare på sine medarbeidere og kunder og fortsetter å innovere under krisen – vil klare seg bedre enn de som nøyer seg med hjelp fra myndighetene.

Moralen er at dyktige ledere utvikler sine virksomheter og bygger verdier også når det blåser. Det er i harde tider at de beste lederne står frem. De vet også at vi er bedre sammen enn hver for oss, og at de beste løsningene ofte ligger utenfor egen virksomhet. Krisen er global, men den må løses både lokalt, regionalt og globalt. Derfor har verdien av gode nettverk og behovet for å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt aldri vært større.

Vi oppfordrer alle som i dag er med på regjeringens Covid-19 dugnad til å bli med på en ny nasjonal dugnad for et smartere og grønnere Norge, et nasjonalt digitalt innovasjonsløft. Slik kommer vi styrket ut av krisen og slik sikrer vi bærekraftige norske vekstvirksomheter – nye grønne rasktvoksende tigere med kundefokus og innovasjonskraft!

NB! Truls Berg er også InnoMag’s ansvarlige redaktør.

En forkortet versjon av denne kronikken er også å finne i dagens utgave av Finansavisen, fredag den 27. mars 2020.

Innovasjon Norge justerer for å hjelpe

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

Innovasjon Norge signaliserer at de justerer sine tilbud for å møte endrede behov i næringslivet som følge av koronapandemien. Det gjelder både tilskudd, lån og garantier.

Vi gjør det vi kan for å imøtekomme de utfordringene norske bedrifter møter. Dette betyr at vi kan bidra enda sterkere med offentlige midler i en krevende tid, sier administrerende direktør, Håkon Haugli. – Vi er også fortløpende i tett dialog med myndighetene for å øke mulighetene for nye tiltak.

Her er tiltakene:

– Innovasjon Norge setter ned rentene med 1,0 prosentpoeng på lavrisikolån og 1,25 prosentpoeng for risikolån (inkluderer blant annet Innovasjonslån og Oppstartlån). Dette gjelder nye lån fra 23. mars og for løpende lån fra 15. april.

– Forenklet søknadsprosess om avdragsutsettelse. Ordningen er for bedrifter som er preget av koronapandemien, og det innvilges i hovedsak et års avdragsutsettelse.

– Det legges opp til et større bidrag til finansiering enn normalt gjennom å utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket.

– Innovasjon Norge kan etablere innovasjons- og risikolån med lavere krav til sikkerhet enn vi normalt krever.

– Innenfor Miljøteknologiordningen og Innovasjonskontrakter åpner Innovasjon Norge for forprosjekter.

– Kravet til bidrag fra pilotkunder i forbindelse med Innovasjonskontrakter halveres.

– Det åpnes for at kunder som opplever forsinkelser i gjennomføringen av prosjektet, får mer tid til å ta stilling til tilsagn om finansiering og vi kan forlenge fristene for utbetaling.

– For kommersialiseringstilskudd øker andelen tilskudd Innovasjon Norge kan gi fra 50 prosent til 75 prosent av de totale kostnadene. Det åpnes også for en høyere andel interne kostnader, inkludert lønn. Dette gjelder nye prosjekter og betyr at kravet til annen kapital reduseres betydelig.

– Oppstartlånet øker fra maksimalt 1,5 millioner kroner, til 2 millioner. Det stilles ikke økte krav til kausjon eller egenkapital utover de eksisterende kravene.

– Det tilbys rentefritak i seks måneder på eksisterende og nye oppstartlån.

– Oppstartlånene er avdragsfrie i fire år. Oppstartsbedrifter som har mottatt kommersialiseringstilskudd får også mulighet til å motta oppstartlån. Tidligere har det bare vært mulig å motta støtte fra en av ordningene. Endringen gjelder både eksisterende og nye kunder.

– Interne rutiner justeres for å behandle søknader så raskt som mulig.

Bråbrems over alt – samtidig

– Nå er det bråbrems overalt samtidig, og mange har allerede problemer med å betale regningene sine, sier næringsminister Iselin Nybø. – Da er det spesielt viktig å bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over.

– Våre ansatte ved 19 kontorer i Norge er daglig i kontakt med bedrifter i hele landet, sier Håkon Haugli. – Pandemien har fått umiddelbare konsekvenser – om lag halvparten av dem vi har vært i kontakt med permitterer ansatte, og antall bedrifter i betalingsvansker er mangedoblet. Mange uttrykker også dyp bekymring for langvarige konsekvenser. Derfor gjør vi endringer innenfor vårt handlingsrom, og i tillegg har vi spilt inn en rekke forslag til den krisepakken for oppstarts- og innovasjonsbedrifter Regjeringen har varslet fredag.

Etablerer Korona-fond på 100 millioner kroner

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest har vedtatt å opprette et ekstraordinært Korona-fond på 100 millioner kroner for å kunne støtte lag og foreninger på Vestlandet som vil tape penger eller gå glipp av inntekter på grunn av koronaepidemien.

– Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak. Derfor har vi raskt snudd oss rundt og vedtatt en betydelig tildeling for å kompensere for bortfall av inntekter til rekken av lag og foreninger som står for svært viktig og verdifulle arbeid for å sikre gode fritidsaktiviteter for barn og unge over hele Vestlandet, sier Hallgeir Isdahl, styreleder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Barn og unge kan bli krisens tapere

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest ble etablert høsten 2019. Stiftelsen skal være en langsiktig eier i Sparebanken Vest. Stiftelsens formål er så langt det er mulig å delta i kapitalutvidelser i Sparebanken Vest. Videre, som nå virkelig er aktualisert som følge av korona-epidemien, skal Stiftelsen også kunne dele ut gaver til allmennyttige formål og da særskilt i distrikter som har bygget opp kapitalen i Sparebanken Vest.

– Det er barn og unge som risikerer å bli tapere etter denne krisen dersom de lagene og foreningene som står for deres fritidsaktiviteter ikke overlever krisen økonomisk. Vi er opptatt av gode oppvekstsvilkår, fysisk aktivitet og et variert fritidstilbud for alle barn og unge på Vestlandet, og for oss har det vært viktig å sikre at frivillige lag og organisasjoner kan fortsette sitt viktige arbeid så snart det blir mulig å samles igjen. Den økonomiske krisen vil med stor sannsynlighet vare lenger enn helsekrisen. Mange familier vil få større utfordringer med å finansiere barnas fritidsaktiviteter, samtidig som sponsormarkedet for lag og organisasjoner vil være vesentlig mindre. Det ønsker vi å avhjelpe, sier Bjørn Thømt, daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Tar ansvar for samfunnet

Tildelingskriteriene for fondet på 100 millioner kroner vil bli definert og offentliggjort seinere. For å gjøre søknadsprosessen så enkel og effektiv som mulig, vil fondet knytte seg opp mot det digitale søknadssystemet som ligger på Sparebanken Vest sine hjemmesider.

– Dette viser styrken i sparebankmodellen. Vi skal være ledende på bankdrift, men vi skal også være ledende på samfunnsområdet. Jeg er svært glad for vedtaket i stiftelsen, som gir oss enda større rom for å støtte opp om lokalmiljøene på Vestlandet i en svært vanskelig situasjon hvor en lang rekke lag og organisasjoner på Vestlandet står uten inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, i tillegg til at mange har store ekstrakostnader som følge av arrangement som har blitt avlyst. Dette er de samme organisasjonene som gjennom sitt arbeid bidrar til gode, inkluderende lokalmiljø for barn og unge, både på bygdene og i byen. Dette er derfor et viktig bidrag for viktige organisasjoner på Vestlandet, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

Vedtaket på om utdeling av 100 millioner kroner kom på en ekstraordinær generalforsamling i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest mandag. Det vil seinere bli informert om kriterier for tildeling og søknadsprosedyrer.

Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding fra Sparebanken Vest.

Om håp, hytteskam og hallingkast!

Truls Berg

20. mars 2020

«May you live in interesting times»

Dette er visstnok en gammel kinesisk forbannelse, og den må vel kunne sies å passe på tiden vi er inne i, ikke sant?

Det er tøffe tider for de fleste av oss. I det korte bildet er det gode vekstvilkår for pessimistene, men i det lange løp er vi blant de som tror at optimistene vil vinne. Norge og verden har opplevd tøffe tider før, og vi vil komme ut på den andre siden av denne krisen klokere og mer forberedt enn før, – og mye vil bli som før, men ikke alt.

I følge et gammelt buddhistisk sagn fikk en humørsyk persisk hersker en magisk ring av en vismann. På ringen stod det inngravert “This too shall pass” – og i følge sagnet hjalp ringen herskeren til å se mer optimistisk på nedturene samtidig som ringens inskripsjon bidro til å roe ham ned når han følte seg uovervinnelig. Selv om vi ikke kan love deg en magisk ring anbefaler vi våre lesere å bruke korona-karanten til noen gode refleksjoner om hva slags verden vi håper å skape på den andre siden av krisen.

Vil vi igjen velge rushtidstrafikken, fly og overfylte T-baner, eller vil vi bli flinkere til å ta møtene digitalt, jobbe mer fleksibelt og videreutdanne oss langt smartere?
Vil vi hive oss på flyet til New York og Hong Kong på jobbreiser og ovale helgeturer eller vil vi i større grad etterspørre lokale varer og samle våre flokker rundt våre egne telt?
Vil vi fortsette å skattelegge virksomheter som gir folk jobb eller vil vi i større grad premiere alle de små og mellomstore norske virksomheter som holder samfunnets hjul i gang?

Krisen viser oss verdien av godt lederskap, – men også sårbarheten og usikkerheten moderne samfunn må ta inn over seg. Norges krise går dessverre også ut over vår evne til å innovere, – og det er skremmende tall innovasjonsekspertene Igaidi denne uken legger frem. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Norsk dugnadsinnsats, politikere som går sammen om aktive grep og en nasjonaløkonomi som de fleste land misunner oss hjelper godt. La oss likevel minne hverandre på at Oslo Børs har falt 750 milliarder fra toppen, – slikt svir selvsagt. Dette er penger noen har tapt. NAV har den siste uken mottatt over 140.000 permisjonssøknader, -dette er jobber som i mange tilfeller rett og slett er borte fordi det fine maskineriet vi alle er en del av har stoppet opp for en periode. Krisen kan forhåpentligvis også bidra til at konflikten mellom grønne forkjempere og industriarbeidere i blant annet oljebransjen blir mer konstruktiv, – hvis det er noe krisen har vist oss er det at vi trenger hverandre. Både leger, sykepleiere, lærere, matbutikkmedarbeidere og renholdsarbeidere fortjener både ros og varme tanker for å holde hjulene i gang.

Oppfordringen er klar; Gi en takk til alle de som står på og holder hjulene i gang og husk å handle dine tjenester og varer lokalt så snart muligheten byr seg.

Enhver krise byr på læring, og noen overraskelser de færreste klarte å forutse. Ukas gladmelding er at Kina ikke har rapportert om nye “lokale” Corona tilfeller den siste uken og der borte er dagliglivet i ferd med å gjenoppstå. Selv amerikanske Apple åpnet alle sine butikker i Kina denne uken. Paradokset er selvsagt at selv om kineserne har maktet å stoppe viruset, risikerer de nå å få det i retur med innreisende utlendinger. For oss nordmenn er ukas paradoks den surrealistiske opplevelsen av at norske hytteturister kjeppjages tilbake til sine byhuler.

Ordet Hytteskam vil gå inn som et av 2020’s mer spesielle nye ord. Dette gjør vondt i den norske folkesjela for norske hytter er ikke noe man tuller med.

Joda, vi forstår myndighetenes behov for å vise handlingskraft og lokalbefolkningens frykt for å møte fulle sykestuer, men her tok myndighetene etter vår oppfatning for mye Møllers tran. Seks Corona dødsfall med en snittalder på 89 år roper på en balanse som her ikke ble utvist. Vi anbefaler både lokale og nasjonale myndigheter å finne mer fleksible ordninger for hytteferier i påsken – ingen er tjent med tomme hyttevegger og glisne landsbygder!

Tomme tribuner er heller ikke stas og mye tyder på at det meste av sportsaktiviteter vil utsettes en god stund, – ja selv Melodi Grand Prix finalen ble denne uken avlyst. Som kjent vant unge Ulrikke Brandstorp den norske finalen takket være en jury som selv ikke så showet, – så her burde kanskje arrangørene klart et hallingkast og vært en smule mer kreative. De fleste artistene har uansett mer enn nok med sine innøvde hoftesvinger, og èn milliard seere er jo verdt å underholde i en tid som roper på show…

Det er heldigvis noen aktører som nekter å avlyse. Japan tar visstnok sikte på å gjennomføre sommer-OL i Tokyo den siste uka i juli. Den greske turneren Eleftherios Petrounias løp i går en runde med den olympiske flammen på en folketom Panathinaikos Stadion i Athen. Det var her de første moderne olympiske leker ble arrangert i 1896. For å hente ilden sendte japanerne likegodt en Boing 787 til Athen for å hente den olympiske ild. Yoshiro Mori, leder i Japan’s olympiske organisasjonskomite, talte via videolink og sa at hans håp var at ilden skulle bidra til å spre de mørke skyene som henger over verden. Med andre ord, nesten som perserkongens magiske ring.

Vi har stor respekt for Japan og deres evne til å gjennomføre store arrangement, men det spørs likevel om det er genialt å sende den olympiske flamme ut på en omfattende stafett Japan rundt med tusenvis av deltagere som skal ta i samme fakkelen. Dog hvis ilden bidrar til å fjerne de mørke skyene over verden er det jo håp om bedre tider, nye hallingkast og ny optimisme.

Ukas innovasjonsblomst sendes norske politiske ledere som går sammen i en kritisk tid, – samt alle hverdagsheltene der ute som står på for å redusere skadevirkningene av krisen mest mulig. This too shall pass!

Happy Friday!

Ny nordisk samarbeidsavtale for Nustad’s Katapult

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mars 2020

En samarbeidsavtale har blitt annonsert mellom norske Katapult og svenske Norrsken. Oslobaserte Katapult regnes av mange som en av verdens ledende impact-teknologi akseleratorer, mens Stockholmsbaserte Norrsken Foundation er Europas største hub for impact og entreprenører.

Avtalen mellom de to ledende impact investeringsmiljøene i Norden vil muliggjøre en nordisk satsning som viser at impact-investeringer og oppstartsbedrifter sammen kan være med på å løse bærekraftsmålene.

Nye løsninger ved samarbeid

– Vi har ti år igjen til å nå FNs bærekraftsmål, sier Tharald Nustad, gründeren bak Katapult. Norrsken er vår svenske søsterorganisasjon og i tråd med nordisk samarbeidsstil etablerer vi nå ett nordisk teknologi- og oppstartsmiljø med impact-investeringer og bærekraftsmålene som drivkraft. Begge vil fortsette som uavhengige organisasjoner, men samarbeidet vil sørge for at vi raskere kan bidra til å løse de store utfordringene og behovene rundt oss. Dette inkluderer blant annet nye løsninger innenfor mat, utdanning, helse, energi og finansiell inkludering.

– Vår spisskompetanse er på investeringer helt i begynnelsen av selskapers levetid, mens Norrsken har sin spisskompetanse på selskaper med litt lenger levetid. Dette viser at det er et stort samarbeidspotensiale, sier Nustad.

I en kommentar sier Anders Dreyer, daglig leder i den holistiske helsestartupen Vitabilitity AS at han har stor tro på at slike miljøer finner hverandre:

– Vår utfordring er primært å skalere veksten og nettopp derfor er miljøer som både har samme fokus på å skape positive relasjoner og bedre helse for folk flest, samtidig som de kan skalering noe vi heier på, sier han i en kommentar.

Øst-Afrikas største entreprenør-hub

Norrsken bygger for øyeblikket opp Øst-Afrikas største hub for entreprenørskap fra sin base i Kigali, Rwanda. En del av samarbeidsavtalen vil også gå ut på å dele kunnskap og bygge videre sammen på et impact-investeringsmiljø og et oppstartsmiljø med fokus på teknologiløsninger i Kigali. Katapult kommer til å opprette en egen arbeidsgruppe som vil være operativ fra Norrskens lokaler i Kigali og herfra vil det gjennomføres en egen akselerator med fokus på det afrikanske kontinentet.

Ett nordisk miljø

– Vi ser virkelig frem til å bygge videre på den svenske og norske kompetansen, og sammen bygge ett nordisk miljø. Vi skal dele vår kunnskap med våre kollegaer i Kigali, vi skal trene investormiljøer i Norden og bygge på hverandres kompetanse, Erik Engellau-Nilsson, adm. direktør i Norrsken.

NB! Vi gjør oppmerksom på at redaktøren i InnoMag, Truls Berg er styreleder i Vitability AS

Næringslivet varsler innovasjonsstopp!

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mars 2020

Daglig leder i Igaidi Lars Henrik Krogh til høyre sammen med SkatteFUNNS far Christian Hambro til venstre. Foto: Igaidi AS.

Nærmere 70 prosent av innovasjonsbedriftene i Norge varsler at Korona-krisen vil påvirke næringslivets arbeid med forskning, utvikling og innovasjon negativt. Det viser en ny undersøkelse fra Igaidi AS, landets største ekspertmiljø på innovasjon og offentlig FoU-finansiering.

I undersøkelsen har Igaidi spurt hvordan næringslivet planlegger sine forsknings- utviklings- og innovasjonsaktiviteter fremover og hva myndighetene bør iverksette av tiltak.

– Uten ytterligere tiltak, vil bedriftens innovasjonsevne falle dramatisk. Det er dette vi må unngå. Derfor er det svært viktig at vi nå har kloke og offensive myndigheter som iverksetter kraftfulle tiltak, sier daglig leder Lars Henrik Krogh i Igaidi.

Likviditet og innovasjonsfremmende ordninger

TIltakene Krogh viser til, er ordninger som SkatteFUNN, Innovasjonskontrakter og andre låneordninger som er virkemidler som skal understøtte innovasjon og forskning i næringslivet. I undersøkelsen Igaidi har gjort kommer det frem at det aller viktigste for bedriftene er tiltak som raskt kan bidra til bedre likviditet. Krogh trekker blant annet frem regjeringens to nye garanti- og låneordninger.

Behov for særskilte tiltak

– En mulighet kan for eksempel være at bedrifter med godkjent SkatteFUNN-prosjekt kan stille dette som sikkerhet i bytte mot kortsiktige lån fra ordninger, sier Krogh og fortsetter:

– Tiltakspakkene som til nå har kommet fra regjeringen er bra, men samtidig generelle virkemidler. I tillegg trenger vi særskilte tiltak som treffer de mest innovative og teknologitunge bedriftene og prosjektene i næringslivet spesielt. Jeg vil derfor oppfordre næringsministeren til å iverksette forslag slik som økte lånerammer via Innovasjon Norge, ekstraordinære utlysninger og midler fra Forskningsrådet og styrking av eksisterende støtteordninger som SkatteFUNN, avslutter Krogh.

Internasjonal rapport: Slik er unge nordmenns forhold til penger, sparing og fremtiden

Mathilde Kjølsrød Berg

13. mars 2020

Blant norske unge er det få som synes de har det vanskeligere enn sine foreldre, og de mener at de er flinke med penger. Likevel er de mer usikre enn de fleste på om de faktisk får råd til den livsstilen de ser for seg i fremtiden.

Det viser en stor internasjonal rapport fra betalingsleverandøren Klarna.

Klarna er Norges største og en av verdens ledende betalingsleverandører innen netthandel. Bare i Norge benytter mer enn 6000 nettbutikker seg av deres løsninger.

Unges holdninger

De har gjennomført en undersøkelse blant mer enn 20 000 personer i 10 land. I rapporten “Money Management in a new age” er nordmenns holdninger til økonomi, sparing, teknologi og åpenhet rundt personlig økonomi, sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper fra land som USA, Australia, Sverige, Tyskland, Spania, Storbritannia, Østerrike.

Flinke med penger, men bekymret for fremtiden.

Bare 37 prosent av norske unge mellom 18 og 38 år mener det er tøffere for dem å spare enn det var for deres foreldre. Det er den laveste andelen blant samtlige land i undersøkelsen.

Hele 6 av 10 nordmenn i samme aldersgruppe mener at de selv er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i noen av de andre landene.

Likevel er unge nordmenn blant de mest utrygge på om de kommer til å få råd til den livsstilen de ønsker i fremtiden. Bare 37 prosent av de spurte oppga å være svært eller ganske sikker på at de kommer til å få til dette. Det eneste landet med større usikkerhet enn Norge er Storbritannia.

– Det kan selvsagt også skyldes at norske millennials har høyere forventninger til dette, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Norske unge dårligere på sparing

– Undersøkelsen viser også at blant de mellom 18 og 30 år sparer færre nordmenn til både kortsiktige og langsiktige formål enn hva gjennomsnittet i de andre landene gjør, sier Elvestad.

Fire av ti nordmenn i denne aldersgruppen sparer til kortsiktige formål, som den neste sommerferien, mens fem av ti sparer til større innkjøp i fremtiden, som en bolig.

Teknologipåvirket sparing

Sammenlignet med den eldre generasjonen i Norge har også teknologi en større innflytelse på hvordan de unge håndterer sin personlige økonomi.

Nesten dobbelt så mange unge som eldre nordmenn (hhv. 22 og 12 prosent) synes det er vanskeligere å spare penger med ny teknologi med direkte tilgang til sparekontoen med kun noen få tastetrykk.

Finansielt stabile og flinke med penger

– Det overordnede bildet er imidlertid at mer enn halvparten av norske millennials beskriver seg selv som finansielt stabile og at de selv mener de er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i de aller fleste markedene vi sammenligner oss med i rapporten, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Klarna Norge.

To norske på listen over verdens mest innovative selskaper

Mathilde Kjølsrød Berg

13. mars 2020

Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck er kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company.

Den prestisjefylte listen toppes av Snap, Microsoft og Tesla.

Hvert år undersøker Fast Company tusenvis av selskaper, før et trettitalls redaktører, journalister og bidragsytere går sammen for å kåre verdens mest innovative bedrifter. I magasinets siste utgave blir listen for 2020 presentert, og her ligger Bakken & Bæck på åttende plass i design-kategorien.

– I en tid hvor verden forandrer seg stadig raskere, viser årets liste fram motstandskraften og optimismen i selskap fra hele verden. Disse selskapene bruker kreativitet til å løse utfordringer, ikke bare i sin egen bransje, men også langt utenfor, sier senior-redaktør Amy Farley, som sammen med sjefredaktør David Lidsky står bak magasinet.

Lar de ansatte forme selskapet

Bakken & Bæck ble startet av Johan Bakken og Tobias Bæck i en gammel bryggeristall på Grünerløkka i 2011. I dag har de kontorer i Oslo, London, Bonn og Amsterdam med 65 ansatte og nesten tredve forskjellige nasjonaliteter.

– I retrospekt har det nok vært en fordel at hverken jeg eller Johan har visst hvordan man egentlig skal drive et byrå. Vi har fokusert på å gi flinke folk rom og tillit til å finne ut hvordan de best kan jobbe sammen. Og det har resultert i at de ansatte kontinuerlig har formet selskapet, det har aldri vært selskapet som har formet dem, sier Tobias Bæck, daglig leder i Bakken & Bæck.

Rom til å eksperimentere

Samtidig som kundeporteføljen har bestått av kjente selskaper som Vipps, Kolonial.no, Norwegian, Coinbase, Schibsted og Kahoot!, har Bakken & Bæck også prioritert egne ideer og prosjekter helt fra start. Noe som blant annet har resultert i konferansen “An Interesting Day”, AI-plattformen Orbit.ai, og den San Francisco-baserte startupen Wake som ble solgt til InVision for to år siden.

– Vi har vært, og er, på en slags konstant søken etter hvordan vi kan gjøre ting på vår egen måte. At vi ikke har eksterne investorer, standardiserte prosesser eller langsiktige strategier gjør nok også at vi kan eksperimentere mer enn andre. Vi trives godt i det ustrukturerte, og har erfart at den uforutsigbare veien både er morsom og lønnsom, sier Bæck.

Omfavner ulikhet

Helt siden Bakken & Bæck la ut personalhåndboken sin åpent på nett, har de vært kjent for å tilby sine ansatte frihet, fleksibilitet og gode betingelser.

I fjor fulgte de opp med å publisere en rapport om mangfold og inkludering i selskapet. Dette arbeidet ble også løftet frem da Hillary Clinton besøkte Norge i forbindelse med fjorårets kvinnedag.

– Vi har vært opptatt av å skape en kultur som omfavner ulikheter, og gir alle trygget og rom til å være seg selv. Vi lager produkter og tjenester som blir brukt av millioner av ulike mennesker over hele verden, så for oss føles dette som et naturlig – og nødvendig – fokus, men det er selvfølgelig veldig gøy at det blir anerkjent og lagt merke til internasjonalt, avslutter Bæck.

Bane NOR velger Sopra Steria

Mathilde Kjølsrød Berg

13. mars 2020

BaneNOR Sopra Steria — Foto: Sopra Steria.

Etter å ha vunnet en omfattende driftsavtale skal Sopra Steria spille en sentral rolle i digitaliseringen av Bane NOR de nærmeste årene.

– Avtalen skal gi hele landet mer jernbane for pengene. Vi anslår at vi sparer flere titalls millioner kroner i året. Samtidig får vi jobbe fleksibelt og sikkert med de beste digitaliseringsverktøyene på markedet, sier Sverre Kjenne, digitaliseringsdirektør i Bane NOR.

I førersetet på jernbane

Den nye avtalen blir en viktig del av det mange kaller Norges største digitaliseringsprosjekt. Fram mot 2030 skal det investeres 25 milliarder kroner i digitalisering og modernisering av jernbanen.

– Målet er at Norge skal være i førersetet når det kommer til jernbane. Da må vi også se på hvordan vi jobber internt. Vi skal gå fra å være en organisasjon som jobber med digital teknologi, til å bli en digital organisasjon. Da er det viktig med en fremoverlent og strategisk partner som gir oss tilgang til teknologien og verktøyene vi behøver, sier Kjenne.

Strategisk digitaliseringspartner

Sopra Steria får dermed fornyet tillit hos Bane NOR, etter å ha levert driftstjenester til statsforetaket siden 2009. Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria Skandinavia, forteller at konsulentselskapet skal spille en strategisk rolle i den pågående digitaliseringen av Bane NORs organisasjon.

– Vi skal ta et helhetlig ansvar for IKT og stå for smidig utvikling av moderne og kostnadseffektiv IT-infrastruktur for Bane NOR. Avtalen sørger for stor grad av fleksibilitet, automatisering og effektivisering. Vi skal sørge for at de 3500 ansatte i Bane NOR får sikker og pålitelig tilgang til alle relevante tjenester uansett hvor de befinner seg, sier Rusti.

Blanding av sky og bakke

Den nye avtalen legger opp til en pragmatisk blanding av skyteknologi og IT-infrastrukturtjenester i eget datasenter.

– Vi vil ta tjenester ut i skyen der det er mulig og lønnsomt for Bane NOR, mens andre tjenester skal driftes på en egen plattform. Her har vi en leveransemodell – RightCloud – som passer perfekt til formålet, sier Sopra Steria-sjefen.

Skal jobbe med de beste

Sverre Kjenne i Bane NOR gleder seg til å komme i gang med den nye avtalen.

– Vi skal forbedre oss kraftig, men vi kan ikke klare det alene. Derfor er strategien vår å jobbe med de beste aktørene på markedet, slik at vi kan nyttiggjøre oss av deres kompetanse og erfaring. Vi er svært fornøyde med at Sopra Steria i tillegg til å tilby de mest kostnadseffektive tjenestene, også leverer best på kvalitet.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Pressenytt.

Om kronekrakk, sorte svaner og korona-kaos

Truls Berg

13. mars 2020

Verden er i pandemi-modus, de sorte svanene flyr i flokk og Norge er altfor høyt oppe på en statistikk vi slett ikke burde vært på. Uka vil nok ellers bli husket mer for alle arrangementene som ikke ble avholdt enn for de få som ble gjennomført. Til og med South by Southwest (SXSW) festivalen i Austin, Texas som skulle startet i dag måtte kanselleres…

At verdens helseorganisasjon (WHO) denne uken erklærte offisiell pandemialarm var ikke til å unngå etter at antall smittede passerte 120 000 i mer enn 120 nasjoner. Eksponensielle vekstkurver er skumle saker og snittalderen på dem som er smittet er nå lavere enn du trodde, kun 46 år…

Kun Island, Sør-Korea og Italia har en høyere smitteandel enn oss nordmenn, – situasjonen på Sagaøya er alvorlig og viser hva som skjer når man ikke får stoppet viruset i tide. Islendingene har også erfaring med sterkt fallende kronekurser, og vår egen kroneverdi har visstnok ikke vært lavere mot dollaren de siste 15 årene. Slikt er problematisk!

Enkelte har pekt på at både Koronaviruset, oljeprisens svalestup og børsenes maveplask i realiteten er sorte svaner. Dette er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som vi ikke hadde tenkt på eller som var ansett som noe som rett og slett ikke kunne skje. Både den eksponentielle korona-utviklingen, oljepriskollapset og kronekrakket er hendelser selv ikke ekspertene klarte å forutse og milliarder er tapt de siste dagene. Det er greia med sorte svaner, de kommer alltid overraskende, og nå opplever vi nordmenn intet mindre enn tre samtidig!

Helsemyndighetenes tafatte håndtering her i Norge vitner om handlingslammelse og amatørmessig opptreden. Det er rett og slett ikke akseptabelt at våre ledere lar fulle fly fra Milano og Bergamo i Nord-Italia lande på norske flyplasser uten restriksjoner en hel uke etter at nyhetene forteller oss at Nord-Italia er avstengt. Norske helsemyndigheters manglende evne til å ta grep tidlig nok og kraftig nok har medført at vi nå må lukke ned landet på en måte vi tidligere aldri har opplevd. Alvoret kan illustreres med at nordmenn nå i praksis har reiseforbud og for første gang i historien sendte Helsedirektoratet i går ut en SMS til alle over 18 med telefon registrert i Norge!

Det er derfor ikke lenger noen tvil, de neste månedene blir tøffe!

Den gode nyheten er at venner i Shanghai kan fortelle at Kina er i ferd med å vinne kampen mot viruset, – ingen nye tilfeller i millionbyen der borte den siste uka. Også Sør-Korea ser ut til å vinne kampen etter å ha tatt grep massivt og tidlig.

Også norske myndigheter har nå voknet og vi slutter oss til deres oppfordring om å bli med på en nasjonal dugnad og ikke bidra til smittespredning. La oss samtidig bruke anledningen til å takke alle de som står på i helsesektoren og i viktige samfunnsjobber som ikke alltid får så mange godord. Vi tenker på vår nye landsmann som vasker både gulv og toalett grundigere enn noensinne, trikkeføreren som loser sin trikk gjennom byen og Rema 1000 ekspeditøren som gir oss et smil og en dusj antibac når vi handler vår mat. De fortjener vår takk og vår respekt, – alle som en!

Som i enhver krisesituasjon blir det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Nå gjelder norsk dugnadsånd, tiden er inne for å ta en for laget! Det er en av mange flotte egenskaper ved vårt norske demokrati at alle politiske partier slutter opp om grepene som nå settes inn. Vi er litt mer i tvil om hvor oppofrende nordmenn flest oppførte seg, da butikkene kunne melde om lange køer av hamstrende nordmenn, noen timer etter at statsministeren oppfordret oss til ikke å tømme butikkene. Kjedelig for sykehusansatte som kommer til tomme butikkhyller…

Det sies for øvrig at det aldri har vært så fullt på fødestuene i New York som 9 måneder etter at byen opplevde strømbrudd, og med myndighetenes klare oppfordring om å holde seg hjemme i tiden fremover spår vi at statsministerens nyttårstalebønn om flere barn vil slå til, – samtidig legger vi til at nok også skilsmissestatistikken får en boost når par som allerede er smålei hverandre i tiden som kommer skal tvinges til å tilbringe mye tid sammen.

Som den engelske poeten og levemannen Oscar Wilde sa det så vakkert; Some cause happiness wherever they go; others whenever they go.

Alt er ikke helsvart, det meste tyder på at mange netthandelssteder vil oppleve en sterk vekst i tiden som kommer, men stakkars alle vi som har investert i flyaksjer, restaurantbransjen og eventindustrien…

Uka bød også på en trist sorti i form av at Venstre’s Trine Skei Grande så seg nødt til å kaste inn håndkleet etter mange år som leder av Venstre. Dette skjer under tre måneder etter at hun i et merkelig grep inviterte inn sine utfordrere Sveinung Rotevatn og Abid Rajai i regjeringen og kun en uke etter at valgkomiteen enstemmig innstilte henne for to nye år som Venstre-leder. På bakrommet hadde de tre musketerene visstnok blitt enige om å gi Venstre lederen fornyet tillit som leder, men de glemte blant annet Ola Elvestuen som ikke fant seg i å bli dumpet.

Enden på visa er ikke sunget ennå, men det er mye sant i det gamle munnhellet om at man ikke skal forstyrre sine konkurrenter når de graver sine egne graver. Derfor er det ingen som forstyrrer Venstre ledelsen nå. Det triste er at de fleste også glemmer at partiet Venstre mer enn noe annet parti har stått på barrikadene for norske SMB virksomheter, mye takket være nestleder Terje Breivik’s flotte engasjement for norske gründere. Vi tror partiet som er Norges eldste samler seg rundt dyktige Sveinung Rotevatn. Kan 34 år gamle Sanna Marina lede Finland så bør en 32 år gammel vestlending og klimaminister kunne styre Venstre, – selv om finner ikke sier så mye, mens Venstrefolk krangler støtt.

Ukas innovasjonsblomst går til Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck som denne uka ble kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company. Vi gratulerer begge to og du kan lese mer om de her. Begge selskapene har for øvrig det til felles at de først dukket opp på InnoMag’s oversikt over Norges 25 mest innovative selskaper i fjor. Den oversikten ble for øvrig toppet av 372 år gamle Posten Norge som imponerte juryen stort i fjor.

Happy Fredag!

– og så håper vi alle våre lesere følger myndighetenes helseråd. Selv om vi har passert 25 000 lesere har vi ingen å miste!

Nye helter, gamle koster og hosteskam

Truls Berg

6. mars 2020

MIT's Trond Undheim kommer til Oslo 2. april - vi ses vel?

Ukas definitive høydepunkt er for oss besøket av professor Robert Wolcott fra Chicago, lederen av World Innovation Network.Det har gått tre år siden han sist var på besøk og 10 år siden han fylte Oslo Rådhus.

En av superpedagogens spesialiteter er å stille enkle spørsmål som om vi tror det vi holder på med i dag vil være noe vi kan leve av om 5 år. Spørsmålene er muligens enkle, men de er alt annet enn enkle å svare på…

For seks spennende vekstselskaper var kanskje den norske finalen i Start Up World Cup hos DNB i går vel så spennende. For dem handlet det om å få muligheten til å reise over til San Francisco i mai og konkurrere om 1 000.000 dollar i prispenger, – samt muligheten til å titulere seg som verdensmester. Du kan se litt mer om finalen og hvem som reiser her.

SHE-konferansen i Oslo Spektrum er også en verdig kandidat til ukas viktigste happening. Heidi Aven, Camilla Hagen og de andre driftige damene har skapt en kul og viktig happening der både ledere, entreprenører, investorer, politikere, studenter og næringslivsfolk møtes til det arrangørene hevder er Europas største konferanse for å styrke kampen for likhet. Ikke helt tilfeldig er det også årets kvinnedag på søndag. Abelia er derfor også ute med en dagsfersk kåring av 50 kvinner som teller. En av de som står høyt på lista er Otiga Group‘s toppsjef, Hilde Lekven. Du kan lese intervjuet med henne her.

En annen og vikitg kåring denne uka var Deloitte’s FAST 50 der 29 medarbeidere i HomeFutureHome fra Stavanger stakk av med den gjeve prisen som landets raskest voksende teknologiselskap med en vekst på formidable 3861%

Vi velger å helgardere, – og påstår at alle tre er verdige kanidater og velger å være positive til at miljøer som de nevnte trekker frem verdige vinnere. Det er flott at vi gjør litt stas på endringsagenter som satser.

Ukas tristeste står to heltøffe karer for, nemlig James og Jack. Vi snakker selvsagt om James Bond som grunnet Corona viruset har utsatt kinopremieren fra april til november. Risikoen for tomme kinosaler takket være Crona viruset slår ut selv verdens tøffeste dobbeltnull.

Jack er i dette tilfelle Jack Welch, General Electrics legendariske toppsjef som i 1999 ble utropt av Fortune Magazine til århundrets leder. Denne uken gikk han ut av tiden, – et av hans sitat som vil bli husket er dette;

When the rate of change inside your company is lower than the rate of change outside, the end is in sight”

Enden på visa var det denne uka også for Kragerø’s og hele Norges trubadur, Alf Cranner. Hans viser vil leve videre og teksten til “Din tanke er fri” er obligatorisk for endringsagenter i alle aldre.

Også Michael Bloomberg‘s presidentkampanje-vise som kostet milliardæren mer enn 4 milliarder norske kroner fordelt over 7 små uker endte denne uka etter alt annet enn supre tall etter supertirsdagen. Om ikke annet så bidrar jo tallet til å sette litt perspektiv neste gang vi her hjemme har brukt litt mye av sparepengene på noe som raskt viste seg mindre genialt enn opprinnelig tenkt, – ikke sant?

Skikkelig nedtur er det nok dessverre for arrangørene av Holmenkollen Skifestival. Folkefesten som finner sted denne helgen er nå besluttet kansellert, – istedet skal utøverne gå rundt og hoppe bakken ned uten at noen tilskuere får med seg begivenhetene live. Trist, men tatt i betrakning av antallet fulle Holmenkollbane trikker og effekten en hostekule i dag skaper er det lett å forstå at arrangørene så seg nødt til å ta denne beslutningen. Hosteskam kaller de det, vi håper ikke ellers sindige nordmenn tar helt av, men det er et nasjonalt problem at vi så åpenbart tas på sengen av et problem vi har sett komme i to måneder.

Ukas innovasjonsblomster går til SHE konferanse arrangørene og Hilde Lekven som utfordrer en hel bransje, samt Deloitte’s FAST 50 ansvarlige og årets vinner FutureHome og Silicon Vikings og DNB, samt Robert Wolcott

Happy Fredag!

Norges raskest voksende teknologibedrifter

Truls Berg

6. mars 2020

Futurehome2 — Årets vinner av FAST 50, Erik Stokkeland og Deloitte's FAST 50 ansvarlig Thomas Hylen FOTO: Nina Ilefeldt, Deloitte

Deloitte har nok en gang kåret Norges raskeste voksende teknologibedrift. I år for 16. gang!

Den norske teknologistartupen Futurehome vant i går prisen som Norges raskest voksende teknologibedrift under kåringen av Fast 50. Selskapet, som tilbyr smarthusløsninger, har en imponerende vekst på 3861 % de siste fem årene.

– For sju år siden så jeg en konkurranse og sendte inn mitt forslag til forretningsplan og kom på annenplass i Venture Cup. Det har vært mange tøffe tak underveis. Desto hyggeligere å stå her i dag med prisen i hendene og 25 dyktige medarbeidere. Vi passerte ifjor 50 MNOK i omsetning. Likevel, vi er fortsatt tidlig på vekstkurven, og ser en rekke muligheter for videre vekst, fortalte Erik Stokkeland, medgründer og administrerende direktør i Futurehome oss i et eksklusivt intervju vi fikk med vinneren.

Runner opp var Control Cutter AS fra Stavanger, og Akvafuture fra Brønnøysund.

– Vi er utrolig stolte over å vinne denne viktige kåringen blant så mange andre innovative selskaper. Dette er en bekreftelse på at smarte hjem er på vei å bli allemannseie. Vi opplever sterk vekst og med lansering av ny smarthub og smarthus-app er vi nå klare for å ta det nordiske markedet med storm, sier Erik Stokkeland.

Futurehome er i dag den ledende smarthusaktøren i Norge, med fokus på å tilby enkle og brukervennlige smarthusløsninger. Selskapet, som ble etablert i 2013, har i dag 25 ansatte og kontorer i Stavanger og Oslo. Majoritetseier er det nordiske telekomselskapet Telia.

– Vi gratulerer Futurehome med den imponerende veksten, og med prisen som vinner av Fast 50 i Norge. Det er et norsk selskap som viser at det går an å ta opp kampen med de store teknologigigantene og lykkes med å skape omsetning og vekst, basert på god teknologi. Det skal bli veldig spennende å følge Futurehome videre i årene fremover, sier Deloitte-partner Thomas Talén, ansvarlig for Fast 50 i Norge.

Les mer om Futurehome her.

– Norge skal leve av mye etter oljen

Talén kommenterer også med andre nøkkeltall fra kåringen:

– Årets Fast 50-liste er en oversikt over 50 imponerende selskaper, som viser at det står godt til med innovasjon og ettervekst i norsk næringsliv. Det som kanskje er spesielt gledelig, er at vi ser en større spredning i hvor veksten kommer fra, både geografisk og i type virksomheter.

Toppen av vekstlistene har vært dominert av henholdsvis olje- og oljeservice-bedrifter og fiskeri- og sjømatrelaterte teknologibedrifter i noen år. Det er fortsatt mange av disse på listen, men det er også rene teknologibedrifter som Futurehome, og tradisjonelle retailbedrifter som Kolonial.no. Dette tyder på at Norge ikke skal finne en ny stor næring, men at vi skal leve av mye etter oljen.

Du kan lese mer om Deloitte Norge Technology Fast 50 her

Ny kåring av Norges 50 fremste tech-kvinner

Truls Berg

6. mars 2020

For fjerde året på rad kårer Abelia og ODA-Nettverk Norges 50 fremste tech-kvinner.

Formålet med kåringen er å løfte frem talenter og gode rollemodeller, og bidra til at flere kvinner blir inspirert til å velge teknologi og ledelse som karrierevei. Den nye listen ble presentert under et arrangement på Næringslivets Hus i dag, med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til stede som en av gratulantene.

– Teknologi spiller en stadig større plass i livene våre både privat og på jobb. Vi kan ikke la kun halvparten av befolkningen utforme løsninger for alle. Derfor er det inspirerende å se stadig flere kvinner i tech-yrker, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Historien har vist at vi trenger problemløsere av begge kjønn for å møte samfunnets store utfordringer, men i dag er det vesentlig flere menn enn kvinner som jobber i IT-bransjen. Derfor ønsker Abelia og ODA å inspirere flere kvinner til å velge teknologiske yrker, sier Øystein Eriksen Søreide, leder av juryen og administrerende direktør i Abelia.

Totalt ble hele 574 kvinner nominert, hvilket er en økning på 200 sammenliknet med fjoråret. Noe av forklaringen på dette er at kåringen i år for første gang var åpen for kvinner som jobber i offentlig sektor.

– Det er mange dyktige teknologikvinner som jobber i offentlig sektor, men også her er andelen for lav. Vi synes derfor det var naturlig å utvide årets kåring og synliggjøre enda større mangfold. Den store interessen og høye kvaliteten har gjort det mulig for å oss å løfte frem nye talenter og rollemodeller, sier Søreide.

Lav kvinneandel

Det jobber i dag betraktelig flere kvinner innen IKT enn det gjorde for ti år siden. Bransjen har økt i antall ansatte og omsetning. Ikke minst har den vokst i betydning. Samtidig viser ferske tall fra Kantars årlige undersøkelse for ODA-Nettverk at kvinneandelen innen IKT fortsatt er på beskjedne 29 prosent.

– Norge trenger flere teknologikvinner. Det er derfor gledelig at årets liste viser at vi har mange spennende talenter på vei opp, med stor variasjon i bakgrunn og ansvarsområder. Listen for 2020 inkluderer utviklere, toppledere, gründere, fageksperter, rådgivere og fagledere, på tvers av sektorer, sier Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto Solutions og styreleder i ODA-Nettverk.

Her er de 50 som i følge kåringen kan smykke seg med å være blant Norges 50 fremste tech-kvinner

Norges 50 fremste tech-kvinner 2020:

Ami Thomasgaard	NorgesGruppen Data
Anette Mellbye	Boston Consulting Group
Anette Wærsten	Waken AS
Anna Larsson	Schibsted Media Group
Anne Marthine Rustad	SINTEF
Anne-Ruth Gjerstad	Posten Norge AS
Ann-Sofie Vikström Often	SYSCO AS
Bente Hoff	Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Bjørg Marit Eknes	Sparebanken Vest
Caroline Wilhelmsen	Capgemini
Cathrine Mørch	Sweco
Cathrine Pihl Lyngstad	NAV
Cathrine Wolf Lund	OBOS
Charlotta E. Brile	Cognizant
Elisabeth Barrie	Vipps
Elisabeth Whiteley	Sbanken
Hege Therese Kirkeby	Telia Norge
Heidi Brunborg	Lånekassen
Heidrun Reisæter	NRK
Hoa Nguyen Le	Handelshøyskolen BI
Ina M. Espås	Knowit Consulting
Inga Strümke	PWC
Inger Hansen	Accenture
Isabelle Kristine Ringnes	Equality Check
Juliana Cavalcanti Correa	Cognite AS
Kaija Ommundsen	FINN.no AS
Karin Bonde	Aller Media
Karine Storaker Braaten	Deloitte
Kjersti Aas	Norsk Regnesentral
Kjersti A. Stathopoulou	IBM
Kristin Alne	Aker BP ASA
Kristin Dahle Larsen	Altibox
Kristin Laugen	DNV GL
Kristina Brend	Webstep
Kristine Aasen	Digitaliseringsdirektoratet
Lamisi Gurah Blackman	DNB
Line Berget	TechnipFMC
Linnea Bergström	Boost.AI
Merete Løland	Equinor
Merethe Stave	SopraSteria
Nada Ahmed	Aker Solutions
Regine Sagstad Berg	Bouvet ASA
Sofia Stenhagen Tropé	Telenor Group
Stine Therese Andreassen	WA.Works
Thale Kuvås Solberg	Powel AS
Tina Rellsve	Microsoft
Tine Reuterdahl	Oslo Kommune
Tone Marie Wahlstrøm	Tietoevry
Unn-Elin Hatlelid	Innovasjon Norge
Victoria Schultz	Amedia AS

Mangfold gir resultater

Øystein Eriksen Søreide tror økt rekruttering av både kvinner og menn til teknologiyrker forutsetter tre ting: Gode rollemodeller, utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø. Han mener også at god kjønnsbalanse har effekt på bunnlinjen, ved at det gjør bedriften mer attraktiv i arbeidsmarkedet og ved at mangfold internt øker mulighetene for å tilpasse løsninger til et mangfold av kunder eksternt.

– Generelt vet vi at grunnlaget for gode resultater ligger i økt fokus fra toppledelsen og måling av ulike faktorer innen mangfold. For det holder ikke bare å ha balanse i antall, man må også jobbe med inkludering for å få ut verdien av mangfold. Derfor er det viktig å jobbe med konkrete tiltak for å avdekke ubevisste fordommer, for eksempel i rekruttering eller promotering av talenter, men også med å vise frem og kanskje «ufarliggjøre» toppledelse, sier Kristine Hofer Næss, styreleder i ODA.

Om kåringen

Det er ODA-Nettverket og Abelia som står bak kåringen. Formålet er å øke andelen kvinner som jobber med teknologi og ledelse i næringslivet.

Etter en åpen nominasjonsprosess er de 50 vinnerne valgt ut av en jury ledet av Øystein Eriksen Søreide. I juryens kriterier er det fastslått at kandidatene må ha en sentral teknologirelatert eller teknologifremmende rolle.

Kvinnene kan jobbe på alle nivåer, enten de er ledere med direkte budsjett- eller personalansvar, fagledere med prosjektansvar, fageksperter eller rådgivere, gründere som har startet eller vært med å starte en teknologibasert bedrift, eller ansatte i offentlig sektor og organisasjoner, herunder ledere med fag-, budsjett- eller personalansvar, prosjektledere og rådgivere.

Juryen har bestått av:

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Schibsted Media Group
Berit Svendsen, utenlandssjef i Vipps
Steffen Sutorius, direktør for Digitaliseringsdirektoratet
Anne Grethe Solberg, forsker og ekspert på kjønnsbalanse i organisasjoner
Jan Moberg, administrerende direktør i Teknisk Ukeblad
Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto og styreleder i ODA-Nettverk
Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Innovativ nykommer med 15 000 “medarbeidere”

Truls Berg

6. mars 2020

hilde lekven — Hilde Lekven, engasjert CEO i Ottiga Group

Et frynsegode som redaktør av Norges ledende innovasjonssmagasin er muligheten til å møte endringsagenter som leder fremadstormende virksomheter, – ofte relativt ukjente juveler for folk flest. Det slår meg da jeg ringer på døren i Grensen i Oslo sentrum at OTIGA Group så definitivt er en av disse.

Det til tross for at selskapet har sikret jobb for over 15 000 medarbeidere og med over 2000 «hodejeger» oppdrag, som gjør dem til en av de største nordiske aktørene innen moderne rekruttering og bemanning. De er også en av de mest innovative og jeg har fått et møte med sjefen selv, Hilde Lekven.

– Det har vært lite innovasjon innen rekrutterings- og bemanningsbransjen, mange jobber på akkurat samme måte som før og det har ikke skjedd store endringer siden jeg begynte i bransjen for 16 år siden. Hilde ser meg i øynene og pakker ikke inn ordene. Her er det tydlige meldinger og klar tale som gjeldeer…

– Dette er en veldig tradisjonell og konservativ bransje, men vi står nok overfor større endringer fremover, derfor utfordrer vi dagens etablerte metoder og prosesser og spiller på lag med nye viktige aktører innen våre fagfelt. Vårt mål er å lede an i den rekrutterings- og ledelsesrevolusjonen som er i ferd med å treffe bransjen vår, derfor går innovasjon helt inn i kjernen av det vi gjør, fortsetter hun engasjert.

Sjef uten filter
Det er kanskje ikke så mange toppsjefer som har sin egen podcast, men sammen med Christel Langebrekke som er leder for Personalhuset, et av OTIGAS datterselskaper, er Hilde i gang med sesong 2 av podcasten «Uten Filter». Her deler de av egne erfaringer og snakker med interessante mennesker om ledelse, arbeidsliv og karriere. Det slår oss at podcast-tittelen nok ikke er helt tilfeldig valgt…

Ikke mange har hørt om OTIGA, Hilde, hva skyldes det?

– Det har du nok rett i, vi har kjøpt 10 selskaper de siste årene og vokser raskt. De fleste kjenner nok til en eller flere av de 12 merkenavnene som inngår i gruppen og vi er til stede i både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Blant merkevarer mange nok kan kjenne igjen er Assessit, Personalhuset, Agito Helse, On Off Bemanning, og Mojob for å nevne noen. Vi dekker i praksis hele spennet fra å levere vikartjenester til executive search og lederutvikling.

– Vår ambisjon er å være blant de ledende, mest innovative og bærekraftige selskapene i vår bransje, og vi har satt som mål at 10% av omsetningen skal komme fra konkrete innovative prosjekter. For å nå dette målet har vi også ansatt en spesialist på innovasjon, nemlig Anders Haugeli Halvorsen med fartstid fra både Assessit og Telenor. Vi har gitt ham utfordringen om å ta oss frem i tet innen innovasjonsarbeid og digital utvikling. Anders står bla bak utviklingen av Assessits «Ledersimulator», et digitalt og «gamified» lederverktøy der deltakere kan trene på spesifikke lederferdigheter i virkelighetsnære omstendigheter.

Du sier at bransjen delvis har stått stille, – hva gjør at du tror endringene kommer nå?

– Vi jobber tett sammen med våre kunder og ser at den digitale modenheten varierer fra kunde til kunde. De færreste er klare for å gå fulldigitalt, – vårt arbeid består derfor delvis i å skape endringsforståelse og innovasjonskraft sammen med våre kunder.

– Den store disrupsjonen skjer nok ikke over natten og vi tror heller ikke at det er de store eksisterende aktørene vi bør frykte aller mest. Mest sannsynlig er det nye innovative RecTech plattformer som vil dukke opp med kul teknologi – og i stedet for å stå igjen på perrongen ønsker vi å lede an denne utviklingen, forklarer Hilde engasjert og legger til…

– Det er derfor vi har investert i Mojob, en heldigital rekrutteringsplattform som også bruker AI i prosessene sine. Vi har også inngått et strategisk samarbeid med Stepifi som tilbyr en digital poolløsning for de som har store og varierende behov for folk. Som du skjønner er vi ikke redd for å utfordre oss selv når det gjelder å jobbe frem nye rekrutterings og bemanningsløsninger, utdyper Hilde.

Hvem står bak?

– Vi har et sterkt entreprenørskapsfokus i Otiga og er opptatt av at merkevarene våre skal ha stor autonomi, vi tror det er slik vi oppnår lønnsomhet. Dette er en prioritering som også er særlig viktig for hovedeierne våre, brødrene Kristian og Roger Adolfsen. De sitter begge i styret vårt, og er blant Norges ledende serie-grundere og levende opptatt av å bygge og skape virksomheter. Det er veldig inspirerende å ha så mye entreprenørskap i styret, særlig siden jeg selv som leder er svært opptatt av nyskaping og utvikling. Det ligger nok litt i mitt DNA å utfordre det eksisterende, skape nytt og slik sett har jeg fått drømmejobben i drømmebransjen, smiler Hilde avslutningsvis.

Det er en tydelig og engasjert toppleder vi vinker farvel til, – og det er ingen tvil om at hun både er vant til å navigere på tvers av komplekse virksomheter og trives med å utfordre status quo.

På vei ut i Grensen etter møtet føler jeg meg trygg på at vi kommer il å høre mer om både Hilde og selskapet Otiga i tiden fremover, – og denne måneden meldte deg seg inn i Open Innovation lab of Norway hvor de fremover vil møte 40 av Norges mest innovative virksomheter til månedlige erfaringsutvekslinger.

Bidrag i den nasjonale dugnaden

Enkel løsning for enkle saker

Meld interesse for å få tilgang

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Digitale verktøy til unnsetning

Legetime på video

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

Må kunne brukes av alle

Læring fra Øst Asia

Tidligere kriser og innovasjon

Korte og lange horisonter

Tilpasningsevne på prøve

I løpet av noen dager har Norge gått fra å være et velfungerende samfunn med under 2% arbeidsledige til å møte en surrealistisk virkelighet der 1,5 millioner av oss er i risikosonen og 300 000 nordmenn over natten befinner seg i permisjon eller har mistet jobben.

Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og

Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Her er tiltakene:

Bråbrems over alt – samtidig

Barn og unge kan bli krisens tapere

Tar ansvar for samfunnet

Nye løsninger ved samarbeid

Øst-Afrikas største entreprenør-hub

Ett nordisk miljø

Likviditet og innovasjonsfremmende ordninger

Behov for særskilte tiltak

Blant norske unge er det få som synes de har det vanskeligere enn sine foreldre, og de mener at de er flinke med penger. Likevel er de mer usikre enn de fleste på om de faktisk får råd til den livsstilen de ser for seg i fremtiden.

Unges holdninger

Flinke med penger, men bekymret for fremtiden.

Norske unge dårligere på sparing

Teknologipåvirket sparing

Finansielt stabile og flinke med penger

Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck er kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company.

Lar de ansatte forme selskapet

Rom til å eksperimentere

Omfavner ulikhet

Etter å ha vunnet en omfattende driftsavtale skal Sopra Steria spille en sentral rolle i digitaliseringen av Bane NOR de nærmeste årene.

I førersetet på jernbane

Strategisk digitaliseringspartner

Blanding av sky og bakke

Skal jobbe med de beste

– Norge skal leve av mye etter oljen

Ami Thomasgaard

NorgesGruppen Data

Anette Mellbye

Boston Consulting Group

Anette Wærsten

Waken AS

Anna Larsson

Schibsted Media Group

Anne Marthine Rustad

SINTEF

Anne-Ruth Gjerstad

Posten Norge AS

Ann-Sofie Vikström Often

SYSCO AS

Bente Hoff

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Bjørg Marit Eknes

Sparebanken Vest

Caroline Wilhelmsen

Capgemini

Cathrine Mørch

Sweco

Cathrine Pihl Lyngstad

NAV

Cathrine Wolf Lund

OBOS

Charlotta E. Brile

Cognizant

Elisabeth Barrie

Vipps

Elisabeth Whiteley

Sbanken

Hege Therese Kirkeby

Telia Norge

Heidi Brunborg

Lånekassen

Heidrun Reisæter

NRK

Hoa Nguyen Le