Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Open innovation-grunnlegger bekreftet til Innovasjonsdagen

By
INNOMAG Newsroom
-

Den sjette september går Innovasjonsdagen av stabelen i konserthuset i Oslo. På talerstolen står blant andre Henry Chesbrough – mannen bak Open innovation.

Open innovation handler om å fremme innovasjon gjennom å legge til rette for kunnskapsflyt på tvers av organisasjonsgrenser – en tankegang som har blitt løftet frem av foredragsholdere og bedriftsledere på en rekke konferanser den siste tiden.

Å nyttiggjøre seg av kunnskapen som ligger utenfor egen organisasjon er helt avgjørende for bedrifter som ønsker å lykkes i fremtiden – dette budskapet ble understreket av både John Hagel og andre under Future Insight-konferansen i mai, og er helt i tråd med Chesbroughs filosofi. Hagel støttet seg på et Bill Joy-sitat: “There are always more smart people outside your company than within.”

I tillegg til å være en internasjonal autoritet når det kommer til innovasjon er Chesbrough professor ved University of California, Berkeley, og direktør for Center for Open Innovation ved samme universitet.

Fokus på Norges fremtid

Innovasjonsdagen samler ledere, politikere og fagfolk fra en rekke innovative virksomheter i inn- og utland, og vil ha fokus på hvordan Norge kan bli enda bedre på innovasjon i fremtiden. Påmelding finner du her.

I tillegg til Chesbrough vil blant annet Leif Edvinsson fra Universitetet i Lund og Paul Iske fra University of Maastricht være å finne på talerstolen.

Arrangører for eventet er Inspirator, i samarbeid med Affecto.

 

 

Norge klatrer tre plasser på global innovasjonsindeks

By
INNOMAG Newsroom
-

Norge er rangert som nummer 19 i 2017-utgaven av The Global Innovation Index. Det er tre plasser opp fra fjorårets plassering.

Indeksen, som er et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO), har blitt publisert årlig siden 2008. Norges plassering er et steg opp fra fjoråret, men et stykke unna den foreløpig beste plasseringen – en tiendeplass i 2010.

I følge indeksen henger Norge etter sine nordiske naboer når det kommer til innovasjon. Sverige kan skilte med plasseringer helt i toppen siden 2008, og ligger på andre plass i årets utgave. Danmark og Finland gjør det også skarpt, med en sjette- og niendeplass, mens Island er rangert som det trettende mest innovative landet i verden. Helt på topp troner Sveits, som dermed kaprer førsteplassen for syvende gang på rad.

Høyt BNP påvirker resultatene

Det finnes imidlertid grunner til å ikke ta Norges plassering alt for tungt, i følge seniorrådgiver i Patentstyret, Bjarne J. Kvam.

– I Global Innovation Index uttrykkes mange parametere per BNP. Dette bidrar til at Norges skår i denne analysen blir forholdsvis lav på en del dimensjoner, fordi vårt BNP er så høyt, forklarer Kvam, og fortsetter:

– Om vi ser på indikatorer med immaterielle rettigheter i en eller annen form, ser vi at de fleste uttrykkes per BNP. Norges skår vil derfor ventelig bli svakere enn om den hadde vært uttrykt per innbygger.

At en stor andel av BNP kommer fra olje- og gassindustrien er en annen ting som bidrar til at indeksen kan gi et litt skjevt bilde av Norges innovasjonskraft, mener han.

– Sammensetningen av norsk næringsliv er forskjellig fra andre land i Europa, og den store andelen av BNP som skyldes olje- og gassutvinning kan derfor slå ut på indeksen på ulike måter. Det finnes derfor grunner til ikke å la seg skremme av GII-plasseringen for Norges del.

Best på infrastruktur

Landene som er inkludert i indeksen vurderes ut fra en rekke ulike kriterier. Norge er rangert som nummer en når det kommer til infrastruktur, og som nummer fem på institusjoner, men ligger ellers stort sett på 20-tallet i de andre kategoriene.

De ti mest innovative landene i verden i følge indeksen er:

  1. Sveits
  2. Sverige
  3. Nederland
  4. USA
  5. Storbritannia
  6. Danmark
  7. Singapore
  8. Finland
  9. Tyskland
  10. Irland

Miles-sjefen om innovasjon i etablerte bedrifter: – Dette er den største feilen de gjør

By
Julie Vissgren
-

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører og behovet for kontinuerlig innovasjon aldri vært større. Konsulentselskapet Miles ser ut til å ha knekt koden og har for andre året på rad blitt kåret til én av de 25 mest innovative virksomhetene i Norge. Vi har tatt en prat med sjefen selv, Tom Georg Olsen om hva han mener er den største feilen etablerte bedrifter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid.

Navn og alder: Tom Georg Olsen (55 år)
Stilling: Konserntjener og styreleder i Miles AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ingen
Dine tre favorittapper: Infogym, Quizkampen, TV2
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, rastløs, omgjengelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har ikke badet i sjøen på mange år, selv i Spania hvor vi er hver sommer. 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er opptatt av og nysgjerrig på ledelse som fag. Jeg liker å utforske hvordan tillitsbasert ledelse kan utløse større motivasjon og engasjement hos medarbeidere.

– Jeg er også en motstander av byråkrati i bedrifter, noe som har en tendens til å vokse på seg når bedriften ekspanderer. Jeg jobber derfor for å systematisk redusere bedriftens BMI (Bureaucracy Mass Index) i form av færre regler og rutiner. Det er bedre å fange opp de få som ikke takler frihet og tillit, enn å legge restriksjoner og bånd på samtlige medarbeidere.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg leser minst tre aviser daglig i tillegg til en rekke artikler. Jeg synes også en del amerikanske og engelske nettsteder og magasiner gir nyttig innsikt på makronivå. Har også alltid 3-4 fagbøker om ledelse som jeg leser i, selv om jeg sjelden leser en fagbok fra begynnelse til slutt. Ellers er jeg så heldig å jobbe med teknologer som raust deler innsikt og informasjon daglig.

Hvordan ser Miles ut i 2025?

– Det har jeg egentlig ingen anelse om. Det virker stadig mindre hensiktsmessig å legge langtidsplaner og strategier. Mer enn noen gang handler det om å agere raskt på forretningsmuligheter som oppstår i det daglige. Jeg håper likevel at vi i 2025 fremdeles er attraktiv for våre kunder og medarbeidere, og at vi har fått fotfeste innenfor nye internasjonale markeder. Fra å være utelukkende et konsulentselskap, har vi også etablert virksomheter innenfor software-as-a-service (i første omgang mot kraftbransjen) samt team-as-a-service fra vårt utviklings- og testmiljø i Mumbai, India. Jeg håper vi i årene fremover vil fortsette å utvikle nye forretningsmodeller og satsningsområder. Vår overordnede ambisjon er å bygge en sterk markedsposisjon innenfor digitalisering og digital forretningsutvikling.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Ingen spesielle. Det er all grunn til å tro at teknologikompetanse fremdeles vil være en mangelvare i årene fremover.

Miles har jo nettopp blitt kåret til én av Norges mest innovative bedrifter i årets utgave Innovasjonsmagasinet for andre år på rad. Kan du fortelle litt om hvordan selskapet jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Miles? 

– Vi har nylig gjennomført en større fagsamling med alle medarbeiderne. Der hadde vi gjennom ulike sesjoner fokus på innovasjon. Både ledelse og styre er engasjert i dette, men som i de fleste bedrifter, er vi ikke alltid like sikker på hvor fremtiden tar oss. Vi forsøker å identifisere hvilke kompetanseområder innenfor den såkalte 4. industrielle revolusjon som vil være de viktigste fremover for oss og våre kunder. Forankringen internt er på høyeste nivå, så det må bli 10 på skalaen, men det betyr likevel ikke at vi er skråsikre på veien videre.

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?

– Jeg synes mange bedrifter er i ferd med å ta utfordringene på alvor. Den vanligste feilen er likevel at fokuset på innovasjon er størst på et for lavt nivå i bedriftene. For øyeblikket er mye av innovasjonen knyttet til de mulighetene som ny teknologi gir. Tidligere var det tilstrekkelig å følge med på hva dine velkjente konkurrenter i bransjen foretok seg. Nå er det ikke uvanlig at både nye og etablerte aktører fra helt andre bransjer, er de som innoverer din egen bransje. Dette gjør at ledelsen og styret i bedriftene må orientere seg mye bredere enn før for å tilpasse seg fremtiden. Faren man løper ved ikke å gjøre det, er man kommer altfor sent i gang med de endringsprosessene som innovasjon ofte fremtvinger og som tar tid siden det er mennesker involvert.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Dersom man ser innovasjon på makronivå, er det noe interessant som skjer med tanke på globalisering. Globaliseringen skjøt fart gjennom innovasjon innenfor noen bestemte områder. Oppfinnelsen av jetmotoren gjorde det mulig for oss å bevege oss raskt på tvers av kontinenter, ikke bare for ferieformål, men også i forretningssammenheng. Utviklingen av skipscontainere og containerskip gjorde det mulig å flytte store mengder produkter og råvarer (f.eks. olje/gass) over store avstander. Satellitter gjorde utbredelsen av informasjon også raskere og bedre. Dersom man ser hva som skjer innen teknologiutvikling i dag, kan det være en indikasjon på at globaliseringen kan komme til å reversert på noen områder. Lokal energiproduksjon i form av f.eks. solenergi vil kunne redusere behovet for å flytte olje/gass over større avstander. Dette vil sikkert ta et par tiår, men vi kommer nok der etter hvert. 3D-printing er et annet område, der lokal on-demand produksjon vil kunne redusere behovet for en del transkontinental varetransport.

– Mye av globaliseringen har vært basert på at lønnskostnadene har vært vesentlig lavere i f.eks. Afrika og spesielt i Asia. Med digitalisering og automatisering/robotisering vil teknologi kunne erstatte manuell arbeidskraft i stor grad og dermed skape grunnlag for mer lokal produksjon. Videreutvikling av AI vil også kunne få store implikasjoner for deler av næringslivet. Mine tre forslag til game-changere, vil da være solenergi, 3D-printing og AI. Samtidig er det mange andre faktorer som vil kunne endre hele bransjer og næringskjeder. Der er ikke uten grunn av man snakker om «12 Gutenberg moments».

Ukens lederkommentar: – Om krill, ekstreminnovasjon og årets viktigste magasin

By
Truls Berg
-

Denne uka har vært hektisk, – det virker som om alle og enhver har et genuint ønske om å gjøre sitt før sola starter reisen sørover igjen, og det er trist nok kun 150 timer unna.

Ukas største begivenhet, med fare for å virke en smule subjektiv, var nok at årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET endelig er i salg i Narvesen utsalg over det ganske land. Release-festen på Rockefeller denne uken kunne skilte med flotte innlegg fra både Blockchain eksperten Lasse Meholm i DNB, Tone Ringstad, Øystein Bredal-Thorsen fra GainGrowth og Ålesunds André Eidskrem. Sistnevnte viste sitt nye samhandlingsverktøy som gikk «Facebook at work» en høy gang, og som mangeårig leverandør til blant annet Cisco har Intrahouse-gründeren vist at han kan få det til igjen.

De 144 sidene i INNOVASJONSMAGASINET er fylt med stoff om norske endringsagenter, og vi har fått hjelp av noen av Norges beste penner. Du kan blant annet lese gode innspill fra Paal Leveraas, Helge Skrivervik og Arne Krokan, eller lese Tone Ringstads oppfordring til å drive kulturell hacking og Kathrine Aspaas sin glimrende kronikk om den emosjonelle revolusjon. I tillegg har vi nok en gang kåret Norges 25 mest innovative virksomheter. Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL, må i år nøye seg med den siste pallplasseringen.  Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative og ikke bare prater om innovasjon.  Jeg håper alle våre lesere er med på en varm gratulasjon til krillfiskerne i AKER BioMarine som denne uken feirer årets 1. plass, og de øvrige 24 med formidabel innsats. En av selskapene på årets liste er Miles – det norske konsulentselskapet som gjør det meste på utradisjonelt vis. Blant annet har de vinket farvel til budsjett og de har heller ingen daglig leder, kun en daglig tjener. Sjefstjeneren, gründerern selv er ukas lederintervjuobjekt og du kan lese mer om han HER.

I årets papirutgave har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Chrisitan Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført. Vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen, Venstres Terje Breivik. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og sett nærmere på Elon Musk.

Av øvrige høydepunkt denne uken bør Start up Extreme nevnes. I Bergen og Voss har Innovasjon Norge slått på stortromma og samlet 98 gründere og 51 investorer til en av verdens mest ekstreme nettverkssamlinger for oppstartmiljøet. Ti av de mest ambisiøse selskapene ble utvalgt til å pitche på Innovasjon Norges Demo Day, for å vise seg frem for norske og utenlandske investorer på jakt etter sin neste investering. ”Vi trenger flere vågale gründere og investorer, og det er større sjanse for å finne dem her, hvor paragliding er programpunktet før pitching, enn i en konferansesal der alle går i dress”, sa erfarne Bjørn Christensen i Alliance Venture, og pekte på en av fordelene ved å møtes under ekstremsportveku på Voss.

Norske aktive eierfond investerte rekordhøye 12 milliarder kroner i 2016, men fortsatt er økningen av investeringer i tidligfase relativt beskjeden, ifølge Aktivitetsanalysen 2016 fra Norsk Venturekapitalforening. Disse tallene forventes å øke når regjeringens nye skatteincentiver for investeringer i tidligfase implementeres og flere såkornfond er operative. ”Vi forsøker å tilpasse virkemidlene våre slik at vi kan hjelpe de som har størst potensiale til å vinne frem i det globale markedet, samtidig som vi ivaretar oppdraget vårt om å øke sysselsettingen i distriktene. Våre utekontorer rundt omkring i verden kan bidra med kompetanseprogram, rådgivning og sterke nettverk, og står klar til å ta imot de som vil konkurrere internasjonalt”, sa Innovasjon Norges gründersjef, Pål Næss. I så fall bør han hilse gründeren fra Ålesund og denne ukas grundercase fra InnoBørs varmt velkomne.

Høyt adrenalinnivå er det kanskje også på Stortinget der man denne uka jobber overtid for å banke igjennom en rekke beslutninger før de tar sommerferie.  Vi håper likevel de har vett til å rope ut at det er umusikalsk galskap å bruke over 2 milliarder på et garasjeanlegg og er enige med SV og de andre partiene som ber  Stortingets president og direktør gå av.  Det skal bli spennende å se hva Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som avgir sin innstilling i saken i dag, kommer frem til…

Ukas innovasjonsblomst går til alle de ildsjelene som har vært med å gjøre årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET  til den beste ever.

Happy Friday!

Nordmenn mer opptatt av bærekraft enn resten av Norden

By
INNOMAG Newsroom
-

Nye tall fra Rambølls Green Market Study viser at nordmenn, i større grad enn sine nordiske naboer, bruker «bærekraft» for å forbedre eget omdømme og image.

Konsulentfirmaet offentliggjorde resultatene av sin “Green market study” i dag. I en pressemelding skriver de blant annet at 90 % av respondentene anser bærekraft å være grunnleggende for vellykket forretningsvirksomhet.

I følge EU-kommisjonen står bygninger for en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Med dette som bakgrunn ble “Green Market Study” etablert av Rambøll i 2008, for å støtte innovasjon og innsikt i utvikling i byggesektoren. Resultatene av undersøkelsen, hvor nesten 400 representanter fra byggesektoren har deltatt, viser at bærekraftige bygg er mer lønnsomme enn sine tradisjonelle ekvivalenter.

– En av de mest slående resultatene fra Green Market Study er at tiltak for å bedre bærekraften i bygninger ikke bare gagner miljøet, men også bidrar til trivsel for brukerne. Dette øker igjen en bygnings kommersielle- og økonomiske verdi, sier Sunniva Baarnes, fungerende seksjonsleder for BREEAM og Bærekraftige Bygg.

Måler økologisk håndavtrykk

Et annet firma som har fokus på bærekraft er det finske venturekapital-firmaet Cleantech Invest. De nøyer seg ikke lenger med å vurdere startupene sine ut fra vekst og lønnsomhet. Nå har de også begynt å måle hva slags innvirkning selskapene har på klimaet – eller som de kaller det – deres økologiske håndavtrykk.

– Vi anser oss ikke for å være en suksess hvis vi ikke har en positiv innvirkning på miljøet, så det er viktig for oss å begynne å måle i hvilken grad vi oppnår dette. Vi har visst at selskapene våre har en stor potensiell positiv innflytelse på økosystemene våre, men effekten er faktisk større enn vi trodde gjennom 2016, sier Cleantech-CEO Alexander Lindgren til The Guardian.

Firmaet snur dermed opp ned på den tradisjonelle tankegangen rundt bedrifter og samfunnsansvar. Den vanlige måten å vurdere hva slags innvirkning en bedrift har på omgivelsene har vært å måle det økologiske fotavtrykket – hvor mye forurensning og hvor store utslipp de har. Håndavtrykket, derimot, måles gjennom hvor mye kundenes drivgassutslipp og vannforbruk reduseres gjennom bruk av selskapets produkter.

Foreløpig er det utslipp av karbon og forbruk av vann som har blitt analysert, men Cleantech Invest melder at selskapene deres vil bli målt på flere parametere i de kommende årene. Resultatene av analysen viser at karbonutslippet deres for 2016 var minus 158 000 tonn – det tilsvarer ett års utslipp av drivhusgasser for 106 866 finske biler.

Internasjonal trend

I mai møtte president Donald Trump kraftig motstand fra en rekke av USAs største selskaper da han meldte at USA ville trekke seg ut av Paris-avtalen. 25 selskaper undertegnet et åpent brev til presidenten, der de forsøkte å overbevise ham om at det ville være bedre for amerikansk økonomi om landet overholdt sine klimaforpliktelser.

– Gjennom å utvide markedene for innovative, rene teknologier, fører avtalen til flere jobber og økonomisk vekst, sto det i brevet, som var undertegnet av blant andre teknologigiganter som Apple, Facebook og Microsoft.

Anerkjennelsen av at satsing på bærekraft og miljøbevissthet er en lønnsom forretningsstrategi stemmer godt med tankegangen som blant annet ble belyst av DNVGLs Bjørnar K. Haugland under Future Insight 2030-konferansen tidligere i år.

– De som har produkter, tjenester og forretningsmodeller som bidrar til en løsning, vil ha bedre langsiktige prognoser enn de som ikke er med på å dra lasset, sa Haugland den gang.

Nyhetsbildet den siste tiden, både i Norge og resten av verden, tyder på at dette standpunktet har et visst fotfeste også internasjonalt. Kanskje er det grunnlag for å tro at satsing på bærekraftig forretningsdrift er i ferd med å innta en viktigere rolle enn den har hatt tidligere.

Svensk hjertestarterdrone kan redde flere menneskeliv

By
INNOMAG Newsroom
-

Droner utstyrt med hjertestartere, som når frem til ofre for hjertestans raskere enn vanlige utrykningsmidler og dermed drastisk øker sjansen for overlevelse, kan bli en realitet innen kort tid.

Et forskningsteam fra Senter for Gjenopplivingsvitenskap ved Karolinska Institutt har gjennomført en undersøkelse som viser at bruk av droner potensielt kan kutte drastisk ned på både responstid og tid før nødvendig hjertestartbehandling utføres, melder The Guardian.

– Hjertestans er en av de store dødsårsakene her i den vestlige verden. Hvert minutt er livsviktig; jeg vil faktisk si at hvert sekund er livsviktig, sier Jakob Hollenberg, direktør ved Senter for Gjenopplivingsvitenskap.

Kan senke responstiden med 16 minutter

Resultatene av undersøkelsen viste at dronen utstyrt med hjertestarter kom frem til ulykkesstedet 16 minutter raskere enn konvensjonelle utrykningsmidler. Tiden fra meldingen om hjertestans ble mottatt til utrykning var på tre minutter for andre former for nødutrykning, mot tre sekunder for dronen.

– For hvert minutt som går fra kollaps til hjertestarter tas i bruk, synker sjansen for å overleve med ti prosent. På grunn av dette er det så godt som ingen sjanse for å overleve etter at det har gått ti-tolv minutter, utdyper Holleberg, og fortsetter:

– Det har enorm betydning om man kan ta i bruk hjertestarter i løpet av de første få minuttene. Selv om man klarer å bedre timingen til ambulansene i denne typen situasjoner er det oftest for sent – bare ett av ti ofre overlever.

Håper å være i gang innen to år

Hollenberg håper at de hjertestanserfraktende dronene kan tas i bruk for reelle formål i løpet av ett til to år. Det gjenstår riktignok en del arbeid før dette kan bli en realitet – det skal gjennomføres et større testprosjekt med dronene, og man er nødt til å komme til enighet med svenske luftfartsmyndigheter. I utgangspunktet sier svensk lov at man er nødt til å kunne se dronen med det blotte øyet for å ha lov til å operere den.

Dronen har foreløpig bare blitt testet over relativt korte distanser, og i godt vær. Hvis videre testing og implementering blir vellykket kan oddsene for å overleve hjertestans i fremtiden forbedres kraftig.

Dette er Norges 25 mest innovative virksomheter

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovasjonsmagasinet 2017 presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjon.

Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL må i år nøye seg med den siste pallplasseringen.

Det er i år, som i fjor, InnoMags redaksjon som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre lesere har gjennom vinteren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale. Resultatet har blitt vedlagte liste over de mest innovative norske virksomhetene i 2017 som er å finne i årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen kun omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å utvide sitt marked til å omfatte store deler av kloden, sier juryleder Truls Berg, InnoMags ansvarlige redaktør i en kommentar.

– La meg også benytte anledningen til å gratulere AKER Biomarine med årets 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.

I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Christian Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført og vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og vi byr også på noen av Norges beste penner.

INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. INNOVASJONSMAGASINET 2017 vil være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med i dag torsdag 15. juni.

Listen over de 25 mest innovative:

  1. Aker Biomarine
  2. Norwegian
  3. DNV GL
  4. Schibsted Media Group
  5. Itera ASA
  6. Kahoot!
  7. Jotun
  8. Telenor
  9. Nortura
  10. Strawberry
  11. Nofima
  12. Kolonial.no
  13. Nofas
  14. Trigger
  15. DNB
  16. Miles
  17. Kongsberg Gruppen
  18. Tomra
  19. Statens Innkrevningssentral (SI)
  20. Opera Software ASA
  21. Kommuneforlaget
  22. Agder Energi
  23. Statoil
  24. eSmart Systems
  25. Statens Lånekasse

Graphiq kåret til Norges beste kreative gründerbedrift

By
Julie Vissgren
-
Foto: Julie Ryland
Oppstartsselskapet Graphiq er vinneren av Creative Business Cup Norge, som kårer Norges beste bedrift innen kreativ næring.
Selskapet, som har utviklet et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner, går dermed videre til den internasjonale finalen i København.

-Seieren er en flott anerkjennelse og gir oss en mulighet til å nå nye høyder internasjonalt, sier medgründer Jakob Palmers i Graphiq i en pressemelding.

Juryen, som besto av Margit Klingen Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge, Espen Gabrielsen, medgründer av TV2 Sumo og gründer-duoen Anniken Fjelberg og og Joachim fra det kreative co-working space 657 Oslo, begrunner utvelgelsen sin følgende:

“Vinneren er rigget for fremtiden, og har bevist sitt konsept på en veldig overbevisende måte. Graphiq er en sterk bedrift som kombinerer både høy kvalitetskontroll og digital automasjon, og forsterker friheten som ligger i delingsøkonomien ved å koble kreative talenter med bedrifter”.

– Jeg er svært imponert over vinneren Graphiq og de andre finalistene i årets konkurranse. Mye har skjedd innen kreativ næring i Norge de siste årene, og det reflekteres i høy kreativ standard, gode forretningsideer og spennende ny teknologi. Vi har tro på at Graphiq vil nå langt i den internasjonale konkurransen, sier Margit Klingen Daams.

Den norske finalen ble arrangert under Startup Extreme i Bergen der fem semifinalister kjempet om å gå videre til den internasjonale finalen som tar plass i november. Her konkurrerer Graphiq med 60 andre nasjoner. Førstepremien innebærer både økonomisk og forretningsmessig støtte.

Konkurransen ble første gang arrangert i Norge i 2015. I fjor vant Pinhole fra Tromsø for sin hjertemonitor for barn og nyfødte.

Finalistene i år 

  • Graphiq  – Oslo. Et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner.
  • Qnippsit  – Oslo. Utvikler en app som gir deg mulighet til å tjene penger på din Instagram-profil.
  • Ope  – Stavanger. Et modulært møbelsystem som kan bygges om. Komponentene er laget for å vare, for å gjenbrukes og i siste runde resirkuleres.
  • Ctrl Events  – Bodø. En app som gir deg oversikt og kjøpsmuligheter til arrangementer, klubber og konserter på ditt hjemsted.
  • PineLeaf Studio  – Trondheim. Utvikler strategi-spillet Dwarfheim der fire spillere konkurrerer i nåtid.

Norsk bedrift?: Nå kan du søke støtte fra katapult-ordningen på 50 millioner

By
INNOMAG Newsroom
-

– Ordningen skal bidra til at ideer kan utvikles raskere, rimeligere og bedre, sier næringsminister Monica Mæland.

Bedrifter over hele landet oppfordres til å søke om støtte til sentre og laboratorier der de kan teste ut ny teknologi og nye løsninger, skriver Nærings- og fiskeridepartementet og Siva i en pressemelding i dag.

– Dette blir næringslivets sløydsaler. Sentrene vil gi bedriftene mulighet til å gjøre mer testing og utvikling i Norge. Vi tror også dette kan bidra til at flere utenlandske industribedrifter etablerer seg eller satser mer i Norge, sier Mæland.

Søknadsfristen er 30. august, og utvelgingsprosessen foregår deretter i to trinn. Søkerne må være spesialisert innen teknologier som er relevant for utvikling av ny industri og dokumentere samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Kandidater som fremstår som godt kvalifiserte ut fra disse kriteriene går deretter videre til trinn 2 – her legges det opp til dialog og forhandlinger med søkerne, før endelig utvelgelse og tildelinger skjer den 30. oktober.

Fokus på tilgjengelighet

Søkerne til Katapult må også tilby utstyr og fasiliteter til bedrifter over hele landet. Målsetningen er at sentrene skal bidra til raskere utvikling og gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse.

– Vi etablerer Norsk katapult for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt. Et viktig suksesskriterie for sentrene er at de blir tatt i bruk av små og mellomstore bedrifter, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Siva tilbyr finansiering av lokaler, utstyr og utvikling av kompetanse og tjenester for sentrene. Driften av sentrene skal finansieres gjennom brukeravgifter.

 

Ukens gründercase: Tar i bruk overtallig ingeniørkraft fra næringslivet i skoleundervisning

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto: Budstikka

Gjennom å ta i bruk overtallige ingeniører som undervisningsressurser i norske klasserom, ønsker Anne Kathrine Linnebo å øke interessen for realfag og teknologi hos elevene.

(InnoMag opplyser om at Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen er involvert i dette foretaket)

– Vi kommer inn i klasserommet med ressurser for å hjelpe lærerne og samarbeide med dem i en travel hverdag, sier Linnebo, som er gründer for Engineers in School. Hun er selv en av ingeniørene som ble overtallig etter oljeprisfall og påfølgende tøffe tider i oljebransjen.

Da hun ble overtallig etter flere år som ingeniør i Aker Solutions leide hun seg kontorplass ved bedriftsinkubatoren AskersHus næringshage. Her møtte hun medgründer Gudbrand Teigen, og sammen tok de initiativ til prosjektet.

– Engineers in School tilbyr skolen instruktører i form av ingeniører med fagkunnskap og arbeidserfaring fra «virkeligheten». Vi kommer med undervisningsopplegg som er i henhold til de gjeldende kompetansemål, og ønsker å gjøre gapet mellom skolen og arbeidslivet minst mulig, forteller Linnebo.

I tillegg til å være med på å øke interessen for realfag og teknologi og bidra til høy kvalitet på undervisningen, ønsker de gjennom opplegget å gi ingeniører en styrket posisjon i arbeidsmarkedet. En spørreundersøkelse i etterkant av pilotprosjektet viste at ingeniørene som deltok følte at de hadde fått et nytt perspektiv på arbeidsmarkedet. Det ble også sagt at aktiviteten var nyttig å ta med i CVen fordi den viste at man hadde vært aktiv mens man stod uten arbeid.

Anne Kathrine Linnebo og hennes prosjekt ønsker å bidra med realfagkompetanse i den norske skolen. Foto: Teknamagasinet

 

Samarbeider med Asker kommune

Prosjektet involverer flere ulike aktører, blant annet Tekna, NITO, Kodegenet og Lær Kidsa Koding. De jobber dessuten tett sammen med NAV og Asker kommune. Engineers in School er dermed et eksempel på innovativt samarbeid mellom privat og offentlig sektor – som etterlyst i Innovasjonstalen tidligere i år. De har allerede gjennomført sin første utprøving av konseptet:

– Denne våren har vi kjørt en pilot der vi underviste i programmering i seks uker i ni klasser på fem ulike ungdomsskoler i Asker. Her deltok vi i valgfagene Teknologi i praksis og Programmering.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer? Hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi samarbeider tett med partnere i form av fysisk nærhet, jevnlige møter eller digital dialog. Vi er opptatt av å være tett på for å kunne justere underveis og ha felles mål/visjon for å fremme varig endring.

Vil bidra til kompetanseflyt på tvers av fagområder

Det Innobørs-registrerte selskapet har fortsatt litt igjen å få på plass når det gjelder det økonomiske. Linnebo ser at det kan være behov for ytterligere finansiering i tiden fremover:

– Vi har ikke kontaktet alle aktuelle investorer og sponsorer ennå. Vi ser at vi gjerne skulle hatt litt ekstra midler og eksperthjelp på områder vi ikke dekker selv, for raskt å kunne ta de riktige grepene for et robust og skalerbart konsept.

Startupen håper å kunne være en aktør i utvekslingen av kunnskap på tvers av sektorer, bedrifter og fagområder, og mener at utnytting av de ressursene som ligger utenfor ens egen organisasjon er en viktig og nødvendig del av fremtiden.

– Vi håper å få Asker kommune som betalende kunde i løpet av uken. Timingen er bra, og vi har gode nettverk. Alle er opptatt av omstilling, digitalisering og teknologi. Det er også vi. Vi agerer og er ute i skole og arbeidsliv, reelt og med digitalt innhold, avslutter Linnebo.

– Vi lever i et samtidstyranni

By
Julie Malvik
-
Riksarkivar Inga Bolstad, Riksarkviet og direktør Aslak Sira Myhre, Nasjonalbilioteket talte under Digitaliseringskonferansen 2017.

Når vi først snakker om digitalisering, så er det ingen tvil om at samtid har noe med digitalisering å gjøre. – Digitalisering er betydningen av at internett har gitt oss tilgang til hele verden akkurat nå, sier direktør ved Nasjonalbiblioktet, Aslak Sira Myhre.

– Vi følger med på hva som skjer hjemme, hva som skjer i Afrika, eller i Asia, men først og fremst; hva som skjer på Facebook. Vi vet til enhver tid hva som skjer på Facebook. Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går, sier Myhre.

– Hvis du har totalt tilgang til samtida, og øyeblikket akkurat nå så er det ikke så mye tid til å forholde seg til fortiden. Vi lever i et paradoks, og det paradokset er slik; på den ene siden har vi aldri hatt tilgang til mer kunnskap enn det vi har nå, på den andre siden så har hukommelsen antagelig aldri vært kortere enn det den er akkurat nå.

“Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går”

 

Nasjonalbiblioteket har som oppgave å ta vare på vår nasjonale hukommelse, forklarer Myhre.

– Vi tar vare på absolutt alt som publiseres fra norsk offentlighet, av alt som legges ut på internett akkurat nå, sier han.

– Alle bøker, musikk, filmer, lyd, alt som legges ut på blogger, alt som gis ut av reklame, alt dette tar vi vare på og gjør det tilgjengelig for folk, samtidig som vi skaper nasjonal infrastruktur for andre bibliotek. Digitalisering handler om hva vi bruker den til. Hva er det vi skal gjøre med det digitale? Vi skal ta vare på den nasjonale hukommelsen.

“Vi skal ta vare på vår nasjonale hukommelse”

 

Nasjonalbiblioteket kaller seg en digital institusjon.

– Vi er en institusjon som har jobbet digitalt i snart 15 år. I vår avdeling for digital vekstbygging er det 140 ansatte og vi er tilsammen 450. Vi har flere internasjonale samarbeidet med blant annet Harvard, Yale og Princeton, for å skape nye digitale plattformer for blant annet lagring og deling av bilder, og vi er fremst i verden på det vi jobber med.

Nasjonalbilioteket har idag digitalisert alle bøker som er gitt ut i Norge noensinne.

– Vår digitale strategi er veldig kort, og veldig enkel; Folk forventer å finne kunnskap på nett, og hvis vår kunnskapspost skal være relevant i framtiden så må den være på nett, og hvis den først skal komme på nett så må den digitaliseres, sier Myhre.

Lanserer nasjonal plattform for innvandrergründere

By
INNOMAG Newsroom
-

Plattformen skal gi bedre tilgjengeligheten på informasjon og opplæring for innvandrere som ønsker å starte egen bedrift.

Tall fra SSB i 2012 viser at hver femte nyetablerte bedrift i Norge er startet av innvandrere eller deres barn – en sterk overrepresentasjon i forhold til hvor stor del av befolkningen de utgjør. Nå håper NSFV å gjennom den nye plattformen å kunne øke prosentandelen innvandrerstyrte bedrifter ytterligere

– Målsetningen er å samle alt under en paraply, sier Zahra Moini, som er daglig leder i NSFV. Hun tror at å  samle alt på ett sted, og gjøre det tilgjengelig på nett, vil forenkle prosessen for innvandrere med interesse for entrepenørskap. Digitaliseringen vil dessuten bidra til å gjøre ressursene tilgjengelig uansett hvor man bor i landet.

Dagens tilbud når ikke alle

NSFV har hatt 1100 innvandrere fra 109 nasjoner som deltakere i sine etableringsprogrammer, og har vært med på å etablere 237 bedrifter. Gjennom dette arbeidet har de tilegnet seg førstehånds kjennskap til både tilbudene som finnes for å hjelpe gründere i gang, og utfordringene som dukker opp når disse skal tas i bruk.

– Det vi har sett, gjennom arbeidet med kursing og veiledning av innvandrere, er at selv om det finnes informasjon og veiledning fra før av, er ikke denne lett tilgjengelig for alle. Det språklige kan også være en utfordring når norskkunnskapene ikke strekker til. Når vi nå lanserer en digital plattform vil det bli mulig å følge kurs og opplæring, eller snakke med veiledere, over nett – uavhengig av om man bor i distriktene eller på steder der tilbudene er flere eller bedre utbygd.

Har mer entrepenørånd enn nordmenn

I følge Moini har innvandrere stort potensial for å bli gode bedriftsutviklere. Etablererkulturen er vesentlig sterkere i mange andre nasjoner enn i Norge, hevder hun.

– Vår erfaring er at gründere med flerkulturell bakgrunn har en del ekstra egenskaper som hjelper dem på vei til etablering, forteller Moini, og utdyper:

– Egne ambisjoner om å lykkes, å være familiens stolthet, er en sterk motivasjon. De er hardt arbeidende, har kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting, risikovilje og evne til å se samfunnet i et nytt lys. Og ikke minst har de et ønske om medvirkning.

Lanseringen av den digitale plattformen markeres med en nasjonal åpningskonferanse på Felix konferansesenter i Oslo onsdag den 14. juni.

Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa

By
Julie Vissgren
-

For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU. Trondheim blir nå EUs hovedstad for forskning på karbonhåndtering.

Fra juni 2017 kommer et 50-talls laboratorier i 5 europeiske land til å bli koordinert fra Trondheim, når NTNU og SINTEF nå får ledelse for det europeiske CCS-infrastrukturprosjektet, ECCSEL ERIC. Sentralt i dette står nye oppgraderte laboratorier på Gløshaugen, der investeringer for rundt en halv milliard kroner de siste 6-7 årene har blitt til infrastruktur som vil danne grunnmuren i teknologiutviklingen som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette er et spleiselag mellom Norge og EU.
– Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa. Dette er en stor tillitserklæring og vi gleder oss til å ta fatt på oppdraget. Denne markeringen stadfester to viktige forhold. Internasjonalt samarbeid og satsing på forskning og innovasjon er oppskriften for å oppfylle Paris-avtalens mål og å gjennomføre det grønne skiftet, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU i en pressemelding.

Klimateknologi som skaper verdier og arbeidsplasser


– Klimateknologi rulles ut i hurtigere tempo enn noensinne. Teknologien kan skape arbeidsplasser, og er avgjørende for å nå klimamålene. CCS er en av de viktigste teknologiene Norge kan bidra med, og uten CCS vil vi ikke nå ambisjonene i Parisavtalen. Samtidig trenger vi forskning og innovasjon for å gjøre CCS billigere, smartere og mer robust, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

Kjerneideen bak felles storskala laboratorieinfrastruktur som ECCSEL er at vi må jobbe på tvers av landegrenser for å lykkes, og alle land må bidra.

– Jeg synes det er en ære at NTNU og SINTEF skal lede dette arbeidet i Europa. ECCSEL er en manifestasjon av at den norske samarbeidsmodellen mellom akademia, forskningsinstitutter og myndigheter, gir positive effekter, sier Alexandra Bech Gjørv.

Indisk investor satser 200 millioner på norsk gründer

By
Julie Vissgren
-
Foto @ NTB

Hovedeieren av det indiske datasikkerhetsselskapet Cloud Forensics investerer 200 millioner i norske IRMI Group. Sammen skal de bekjempe svindel, korrupsjon og kriminalitet på nett.

Markedet for sikring mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom, er et av de mest hurtigvoksende i verden akkurat nå. Kampen mot terror betyr at både stat og selskaper kommer til å satse enorme summer, for å avdekke hvitvasking, samt trygge ansatte og befolkningen.Nå har det norske selskapet Irmi posisjonert seg for å ta en ledende internasjonal rolle.

Med på laget har de fått med seg Dr. Pandey, hovedeieren av indiske Cloud Forensics, fremgår det i en pressemelding. Han har gjennom 17 år bygget opp en av Indias ledende leverandører av datasikkerhetssystemer, rettet mot det militære og den nasjonale sikkerhetstjeneste.

– Cloud Forensics satser nå mot det internasjonale finansmarkedet, hvor det er et skrikende behov for slike tjenester. Vi kunne ikke funnet en bedre samarbeidspartner enn Irmi, sier Dr. Pandey, hovedeier og administrerende direktør i Cloud Forensics. 

Totalt satser han 25 millioner amerikanske dollar, tilsvarende mer enn 200 millioner kroner. Rundt 40 millioner kroner går inn i morselskapet til Irmi, hvor Pandey får en eierandel på syv prosent. De resterende rundt 160 millioner kronene, fordeles likt på Irmis to datterselskaper i løpet av de to neste årene.

– Potensialet innen markedet for bekjempelse av svindel, korrupsjon og nettkriminalitet, er større enn noen finansielle kalkulasjoner kan regne seg frem til. Verdens næringsliv har underinvestert i mange år i krigen mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom. De neste årene vil vi se en eksplosjon av investeringer innen dette markedet, spår han.

Norsk-indisk samarbeid av stor internasjonal betydning

For mindre enn 20 år siden kunne bedrifter i den vestlige verden bokføre utbetalte korrupsjonspenger i regnskapene. I dag er hverdagen en helt annen.

– I dag stiller lovverket, domstolene, media og opinionen, mye sterkere krav. Styret, investorer, daglige ledere, eiere personlig og virksomheten stilles alle til ansvar for ikke å ha gjort gode nok bakgrunnssjekker og systematiske risiko- og samsvarsvurderinger. Det er allerede mange eksempler på at manglende bakgrunnssjekker og risiko- eller samsvarsvurderinger, har utløst fengselsstraff for styre og ledelse, konkurser, utestengelse fra offentlige anbud og omdømmebrist, sier May Martinsen, administrerende direktør og hovedaksjonær i IRMI Group.

Investeringsavtalen ble signert i New Dehli for noen uker siden under en kontraktseremoni, i samarbeid med og arrangert av Innovasjon Norge India og den norske ambassaden. Både ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg  og  direktør Helge Tryti i Innovasjon Norge i India, var til stede.

– Et av fokusområdene til Innovasjon Norge er gründere og oppstartsselskap. Det er derfor svært hyggelig å se at Irmi har fått en så solid indisk partner i Cloud Forensics og Dr. Pandey, og dergjennom sikret seg kompetanse og finansiering til internasjonal ekspansjon, i et market som anslås å få en betydelig vekst i årene som kommer, sier Helge Tryti.

Samarbeidet mellom Cloud Forensics og Irmi er et norsk-indisk samarbeid med stor internasjonal betydning, ifølge den norske ambassaden i India. 

– IRMIs og Cloud Forensics samarbeidsavtale åpner for et spennende norsk-indisk samarbeid på et område av stor internasjonal betydning. Ikke minst gjelder dette for selskap som ønsker å investere i utlandet, sier ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg ved den norske Ambassaden i India.

 

Norsk Romsenter-sjef støtter Space X-gründerens visjon – har ønsket seg enveisbillett til Mars i 12 år

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Trude Eng

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved, røper administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Nyborg Andersen.

Navn og alder: Bo Nyborg Andersen (65 år)
Stilling: Administrerende direktør Norsk Romsenter
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Macen min til jobb og ”lekeforskning”
Dine tre favorittapper: Sjakkapp Play Magnus, Yr, Garmin fit
Beskriv deg selv med tre ord: kunnskapsrik, påståelig, litt lat
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har mellomfag i folkeminnevitenskap.
Hvordan kobler du av om sommeren? Klatrer og sykler så mye jeg har tid til.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg liker å kunne ting godt, og jeg liker å ha det hyggelig med folk rundt meg. Jeg gir folk ansvar, og forventer at de besitter den kunnskapen de trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Samtidig forsøker jeg å være en sjef jeg selv gjerne kunne tenkt meg å ha. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Lese, lese og lese. Det gjelder både bøker og info på nett. Jeg leser som regel fagbøker om andre områder enn det jeg jobber mest med, det går mye i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og litt historie. Jeg leser også mye skjønnlitteratur, inkludert litt for mye god og dårlig fantasy og science fiction.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norsk Romsenter? 

– For den daglige arbeidsflyten i Norsk Romsenter er ikke innovasjon noe vi bruker mye tid og krefter på, selv om vi selvfølgelig utvikler organisasjonen. Når det gjelder jobben vi gjør for industri, brukere, forskere og internasjonale partnere, er innovasjon helt avgjørende for å lykkes – så der vil jeg si at innovasjon er strategisk forankret til en sterk åtter.

Hva vil du si er de største utfordringene for Norsk Romsenter i dag?

– Romvirksomheten griper inn i folks hverdag på et vis de fleste ikke vet noe om; gjennom værmelding, miljø- og sikkerhetsovervåkning, satellittnavigasjon i biler og mobiler, TV-sendinger og på mange andre felt. Alt dette er ting vi nå tar for gitt, men det har ikke kommet av seg selv. Vi har samarbeidet internasjonalt og bidratt økonomisk til en teknologiutvikling som i dag kommer alle til gode. Og det kommer fortsatt til å koste å delta i fellesprosjekter. Det går selvfølgelig an å satse på å være gratispassasjer, men det er en strategi som neppe vil gi mange nye høyteknologiske arbeidsplasser i Norge. I tillegg vil det være liten forståelse internasjonalt dersom et av Europas rikeste land ikke vil bidra til felleskapets beste. Det er avgjørende at vi som borgere fortsatt kan overbevise politikerne om at rominvesteringer bidrar til arbeidsplasser og et bedre samfunn.

Hvordan ser Norsk Romsenter ut i 2020? 

– Romsenteret har i hvert fall helt sikkert en annen sjef enn meg, for åremålet mitt går ut neste år. Ellers vil jeg anta at Norsk Romsenter har om lag like mange ansatte som i dag, altså rundt 40, og et like godt forhold til Nærings- og fiskeridepartementet som er våre eiere. Forhåpentligvis har Romsenteret overbevist politikerne om en fortsatt akseptabel satsing i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og om videre deltakelse i EUs romprogrammer. Utover dette håper jeg at vårt eget departement vil følge opp satsingen på små nasjonale satellitter, som både Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet nå satser relativt tungt på.

Visjonen deres om at Norge skal være det landet i verden som har mest nytte av rommet, er basert på en tanke om at rommet kan løse viktige behov i samfunnet. Kan du utdype?

– Som nevnt over har vi mye nytte av verdensrommet uten at vi tenker over det. Arealet som Norge forvalter er på størrelse med Tyskland og Middelhavet når man inkluderer de norske havområdene. Vi er bare fem millioner mennesker, så for å kunne oppfylle visjonen er vi nødt til å bruke det beste og fremste av teknologiske løsninger. Norge er det landet i verden der befolkningen bor lengst nord, og havområdene våre og Svalbard ligger enda lenger nordover. Mye av den informasjonen vi trenger for å kunne ta samfunnsmessig gode avgjørelser, får vi fra jordobservasjonssatellitter. Og fordi disse går tilnærmet over polen, observerer de våre områder oftere enn andre land som ligger lenger sør. Vi er heldige med beliggenheten, for å si det sånn.

Tesla- og Space X gründer Elon Musk vil som kjent kolonisere Mars. Han hevder at det vil ta mellom 40-100 år før en bærekraftig koloni er oppe og går, og ser for seg en by med én million mennesker. Videre påstår en av verdens mest kjente fysikere, Stephen Hawking, at vi må vekk fra jordkloden og til nye planeter for å overleve i fremtiden. Hva tenker du om det?

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. Ved å terraforme Mars kan vi i løpet av noen hundre til tusen år gjøre den mer lik jorda slik at det går an å bo der, etter hvert kanskje også uten romdrakter. Jeg håper at Hawkings dystre spådommer ikke er riktige, men det forutsetter at vi på jorda blir globalt enige om de viktige tingene, som klima, helse og tilgang til rent vann og mat, samt en bremsing i befolkningsveksten. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved.

Hvilke teknologier ser du for deg vil være mest relevante for Norsk Romsenter fremover?

– Integrasjon av de enorme datamengdene som samles inn om jorda fra satellitt, vil bli svært viktig for å kunne drifte et effektivt og miljøvennlig samfunn. Denne integrasjonen er virkelig ”big data”, og vil kreve nyutviklet metodikk og nye typer kunstig intelligens. Utover dette er muligheten for å kunne gi brukere av havområdene våre i nord et effektivt bredbånd viktig, men her dreier det seg mest om økonomi og litt teknologisk nytenking.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er en fundamental optimist på de fleste områder. Jeg tror Norge vil klare omstillingen, som lavere inntekter og investeringer i petroleumssektoren nødvendiggjør, ganske bra. Det er ikke noen enkeltområder som vil bli den ”nye olja”. Men det er mange sektorer som til sammen vil bidra, alle involverer høyteknologi, og romvirksomhet er ett av disse områdene. Videre utnyttelse av havet vil med stor sannsynlighet bli en av hovedsektorene i framtida, og der vil romvirksomhet være ytterst viktig for å lykkes. Vi må satse på de områdene der vi allerede er gode, og vi må ha en kombinert offentlig og privat satsing på de områdene der vi trenger å bli gode. Det offentlige må inn for å redusere risikoen i den private satsingen. Offentlige ressurser må også til for å få raskere fremdrift på enkelte felt. Her vil vi utvilsomt feile på noen områder, men uten å satse er vi garantert å bli akterutseilt – og da går vi glipp av et Norge 4.0.

­­­­­­­

Ukens lederkommentar: Om norske mestre, verdenspedagoger og umusikalske politikere

By
Truls Berg
-

Det er noen år siden Thomas Ledin sang «Sommeren er kort», men i en uke preget av regnvær, umusikalske stortingspolitikere og engelsk katastrofevalg er det likevel lov å spørre hvor sommeren tok veien.

Ukas største solglimt for oss var nok NM for studentbedrifter. Årets kanskje viktigste NM ble nemlig avholdt i Næringslivets hus på Majorstua, og de ferske norgesmestrene heter AgriMare Bio SB fra Ålesund. Prisen fikk de av vår tidligere verdensmester på ski, Grete Ingeborg Nykkelmo, fersk administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, som i år feirer 20-års jubileum.

AgriMare Bio SB vant med en løsning for storskala oppdrett av proteinrikbørstemark som skal meske seg på fiskeslam. Til tross for noe ensidig kosthold skal børstemarken utprege seg med høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den kan etter sigende erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Vi i juryen, som blant annet bestod av undertegnede, sa i vår begrunnelse følgende; «Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”. Nå starter studentene eget AS.

Takket være Ungt Entreprenørskap og NM-tittelen må det være lov å si at de har fått en pangstart. Som Norges beste Studentbedrift 2017 skal de unge gründerne representere Norge i EM i Helsinki i slutten av juni – vi ønsker de lykke til og håper Europa er klar for nye norske oppdrettseventyr.

NHOs dyktige adm. direktør Kristin Skogen Lund og Vismas Øystein Moan, var blant prisutdelerne og NHO-direktøren var tydelig på at norske utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse. ”Jeg vil gratulere alle vinnerne. Norge trenger innovative, modige studenter som dere. I årene som kommer vil vi trenge flere entreprenører, gründere og unge mennesker som ønsker å skape verdier og arbeidsplasser”, sa hun. BRA, Kristin!

I Kristiansand strålte også entusiasmens solstråler selv om regnet også der høljet ned. I Sørlandets hovedstad har ivrige ildsjeler på Universitet i Agder (UiA) denne uken arrangert World Learning Summit, og med deltagere fra 5 verdensdeler og en rekke flotte innledere og gode samtaler har man diskutert hvordan fremtidens utdanningssektor vil fortone seg, – innovativt og spennende, men dessverre uten verken utdanningsminister Torbjørn Rød Isaksen eller noen av hans medarbeidere til stede.

Langt mindre hyggelig fortoner Stortingets mildt sagt utrolige pengebruk på et garasjeanlegg som nå har passert 2 milliarder kroner seg, og for oss som daglig vasser rundt i sentrum, er spørsmålet åpenbart;

Har vi valgt 169 stortingsrepresentanter som ikke forstår seg på prosjektstyring og nøktern kostnadsbruk, eller har stormannsgalskapen tatt fullstendig overhånd?

For vel 12 millioner per stortingsrepresentant burde det være mulig å få ut mer samfunnsnyttige tjenester enn en skarve parkeringsplass. Det spesielle i denne byggeflausen er at det er Stortinget og Stortingets presidentskap som selv har opptrådt som byggherre, fullstendig håpløst mener vi.

Like lite hyggelig er vel resultatet av det engelske valget for Englands statsminister Terasa May, som i politisk medvind i vinter ønsket seg et nyvalg for å blåse Labour av banen, men i stedet ender opp med et gigantisk mageplask . En påminnelse for alle ledere som i dag seiler friskt i medvind – posisjoner, vindretning og værmeldinger endrer seg nemlig raskt i dagens samfunn. Det siste kan for øvrig også fungere som en nyttig påminnelse til alle de vel 5000 seilerne som i ettermiddag skal ut i Oslofjorden når den 70. utgaven av verdens største overnatts-regatta går av stabelen, – nemlig Færderseilasen.

Happy Sailing og Happy Friday – uansett værmelding!

Ukens gründercase: Vil være “the missing link” mellom vitenskap og profitt

By
INNOMAG Newsroom
-

Ivan Føre Svegaarden sluttet i jobben, solgte huset og flyttet fra Oslo til Lillehammer for å følge gründerdrømmen. Hans firma, TradeNRDpower AS, ønsker å være “the missing link” mellom naturvitenskap og finansiell kraftforvaltning.

Svegaarden studerte meteorologi og jobbet med vær-relaterte problemstillinger i flere år, før han ble ansatt som produksjonsplanlegger i selskapet E-Co Energi. Her jobbet han med spot-nominasjon, kort og langtidsplanlegging av vannkraft, nordisk kraftmarkedsanalyse og energimeteorologi. Etter tre år i denne jobben gikk han over til å jobbe med energimeteorologi på fulltid i samme selskap. Det var etter litt over ett år i denne stillingen at han bestemte seg for å virkeliggjøre gründerambisjonene.

– Jeg innså at hvis jeg skulle få beslutningsmakt til å gjøre innsikten rundt vær til økonomisk gevinst så måtte jeg ta saken i egne hender.

Han bestemte seg for å ta sjansen på å følge drømmen, sa opp jobben, og brukte erfaringene han hadde gjort seg gjennom fire år til å formulere en forretningsmodell.

– Etter å ha arbeidet med å forsøke å knytte værvarsler og teorier til forvaltning og tradingstrategier i E-CO, ved bruk av ledende analyse- og tradingverktøy, morgenmøter, utarbeiding av tradingstrategier, seminarer og tilleggstjenesten “fra vær til fortjeneste”, innså jeg at den beste løsningen var den nordiske værregimemodellen og kraftforvaltningsalgoritmene.

Dette betyr kort sagt en grundig tilnærming der aspekter ved været som ikke tas med i beregningen av de ledende markedsaktørene, inkluderes i forvaltningsprosessen. Målsetningen til Innobørs-registrerte TNRDP er å gjennom å benytte egen og andres ekspertise sørge for at usikkerheten og mulighetene som ligger i været blir brukt optimalt.

Å forstå og forutse konsekvensene av vær og klima bedre enn konkurrentene er grunnsteinen i TNRDPs forretningsstrategi.

Klimaendringer påvirker prisene

Fokuset på vær kommer ikke bare av Svegaardens bakgrunn som meteorolog.

– Klimaendringer og høy satsing på fornybar energi har ført til at værets rolle i fastsetting av kraftpriser er blitt dominerende, og markedets kontinuerlige jakt på mer data og kunnskap gir muligheter for profitt. Dette er bakgrunnen for TNRDP.

Han ser en mulighet til å redusere usikkerhet i finansmarkedet for private fondsinvestorer – med høy avkastning og lav risikostrategi, og med en etisk, grønn og bærekraftig profil.

– Strategien er grønne, bærekraftige aksjefond i en attraktiv fondsportefølje. Ved å gi privatmarkedet grønne, bærekraftige og etiske kraftfond og etter hvert aksjefond, vil selskapet knytte «klimaidentitet» mellom kunder/investorer og produktet man sparer i.

Svegaarden mener at TradeNRDpower har den beste håndteringen av usikkerheten i de variablene med høyest påvirkning på kraftprisene. Dette ønsker han også at skal komme tydelig frem i kommunikasjonen med kundene:

– Ekstremvær, klimaendringer, feltmålinger, grønn energi og grønn teknologi skal være i fokus i informasjonsflyten mellom selskapet og kundene. Slik ønsker vi å knytte kontakt mellom kunder og produkt.

Søker 30 millioner i ny kapital

Like etter å ha startet selskapet knyttet Svegaarden til seg to personer med erfaring innen forretningsutvikling, forvaltning og fokus på risikostyring. Disse er i dag hans medaksjonærer. Sammen søker de nå å innhente kapital som kan legge grunnlaget for etablering og markedsføring av fondet. Frem til denne er på plass mangler det ikke på offervilje hos teamet.

– Jeg som gründer jobber uten lønn fra tredje kvartal i 2016 og frem til vellykket finansiering er på plass. Selskapets team går ned i lønn for å være med på utviklingen av bedriften. Dette viser hvor stor tro vi har på prosjektet, og hvor motiverte vi er for å få det til å lykkes. Fortjenesten kan vi vente på til vi er i en solid vekstfase, forteller Svegaarden, og avslutter:

– 30 millioner kroner er mye penger, men ikke sammenlignet med potensialet i selskapet.

Tekstilgiganten Varner investerer 150 millioner i startup-fond

By
INNOMAG Newsroom
-

Et av Norges største tekstilkonsern, Varner-gruppen, går gjennom en rettet emisjon inn med 150 millioner kroner i impact investment-aktøren EXP Group.

– Vi er imponert over det arbeidet EXP Group har gjort. Vi ønsker derfor nå å ta en aktiv rolle og bidra finansielt og strategisk i den videre utviklingen, sier Marius Varner, administrerende direktør i Varner-gruppen, i en pressemelding.

Han utdyper:

– Vi ser dette som en god investering. Tharald Nustad har bygget opp et system som har som målsetning å gjøre noe bra for samfunnet og miljøet, samtidig med å levere gode resultater. Det er ingen trade-off mellom finansiell avkastning og å skape gode løsninger for samfunn og miljø.

EXP Group har opprettet et investeringsfond på over en milliard kroner. De ønsker gjennom fondet å hjelpe frem innovative virksomheter som fokuserer på eksponentiell teknologi og organisering, og som i tillegg bidrar positivt til verden. De har som målsetning at fondet skal gi høy avkastning, parallelt med at bedriftene de investerer i er med på å løse samfunns- og miljømessige utfordringer. Slik håper de å innta en internasjonal lederrolle innenfor impact investment.

– Vi er veldig fornøyde med å få med en så solid aktør som Varner på laget. Vi har jobbet målrettet i flere år med å utvikle og investere i bedrifter med ledende teknologi, som gjør noe bra for verden, og som leverer gode resultater. Varner og EXP Group er enige om de forretningsmessige og verdimessige prinsippene, hvordan konsernet bør utvikles og den videre samarbeidsmodellen, sier Tharald Nustad, eier av EXP Group.

Investeringen betyr mer penger i potten for ambisiøse gründere som har fokus på samfunnsutfordringer, og dermed kan være kandidater for investeringer fra fondet.

Fra 5 til 150

Dette er ikke første gang Varner har gjort investeringer utenfor tekstil- og klesindustrien. I 2013 investerte Varner Kapital opp mot fem millioner i Venture Factory, som arbeider for å ta prosjekter fra idé- til oppstartfasen.

– Varner Kapital ser på investeringen i Venture Factory som en mulighet til å lære om og bidra til utviklingen innen den digitale verden og internettselskaper, sa investeringsdirektør Tove Raanes den gangen til Kampanje.

Med investeringen i EXP Group kan det virke som om Varner fortsatt er ute etter å utvikle seg på områder som ligger utenfor deres tradisjonelle fagfelt, og at deres interesse for startups vedvarer.

InnoMag har forsøkt å få ytterligere kommentarer fra Varner, men uten å lykkes.

Norges beste studenbedrift er kåret: satser på bærekraftig sjømat

By
Julie Vissgren
-
Foto @ UE

AgriMare Bio SB fra Ålesund er Norges beste Studentbedrift 2017. Nå skal de unge gründerne representere Norge på EM i Helsinki.

– Utrolig moro! Jeg mener vi har fortjent det, men det føles allikevel helt uvirkelig, sier Lene Stenseth, daglig leder i AgriMare Bio SB i en pressemelding.

Nå skal forretningsplan og presentasjon oversettes til engelsk, for i slutten av juni skal bedriften presentere seg for et internasjonalt dommerpanel og publikum fra hele Europa.

AgriMare Bio SB har utviklet løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat. Børstemarken har høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den skal erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Løsning deres har derfor trippel bunnlinje; miljøløsning, matproduksjon og bærekraft.

“Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Stort internasjonalt potensial

Også Easydesk SB fra Høgskolen i Sørøst-Norge skal konkurrere mot de beste studentbedriftene fra Europa. De vant Ferdprisen for størst internasjonalt potensial. Studentbedriften har utviklet Tixo, en ny digital plattform som samler informasjon fra mange ulike kilder. Løsningen kan sammenlignes med “skrivebordet” på datamaskinen, med snarveier til den informasjonen som den ansatte bruker mest.

“Lederteamet viser entusiasme og pågangsmot og vi har stor tro på at de kommer til å lykkes med å ta denne bedriften videre, både nasjonalt og internasjonalt, hjulpet av støtte fra Innovasjon Norge og nye investorer”, heter det i juryens begrunnelse.

Læring blir næring

Ungt Entreprenørskap har i år 20-års jubileum, og i 2016 var over 150 000 elever og studenter involvert i Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i utdanningen sin.

– Studentbedrift er først og fremst en treningsarena og målet er læring. Vi synes allikvel det er gøy når studentene tar ideene sine videre og starter AS, noe som er tilfelle med mange av studentbedriftene som har blitt startet i år. Det sier litt om kvaliteten i entreprenørskapsarbeidet i den norske utdanningen, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Både AgriMare Bio SB og Easydesk SB etableres som aksjeselskaper og skal utvikles videre.

NHO-sjefen ønsker flere studentbedrifter

NHO-direktør Kristin Skogen Lund var også til stedet. Hun mener utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse under studiene.

– De som starter studentbedrift får verdifulle erfaringer og flere må få tilbud om dette som en del av studiene. Vi håper NM for studentbedrifter inspirerer enda flere utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for dette.

Er det internasjonale løsepengeviruset WannaCry fremtidens nye form for angrep?

By
Eva Collado
-

Frykten spredde seg raskt da flere hundre tusen datamaskiner ble tatt som gissel av WannaCry. Et angrep uten sidestykke som gjør oss oppmerksom på sårbarhet av datasikkerhet og hvor utsatt vi er for digital krig.

Fredag 12. Mai slo det alarm: Over 200.000 datamaskiner i over 150 land ble infisert av et løsepengevirus kalt WannaCry. Windows-drevede pc-er fikk melding om at filene deres ble kryptert og krav om en pen sum for å få tilgang til datamaskinen igjen.

Den skremmende meldingen oppfordret til å betale løsepenger i den digitale valutaen Bitcoin, som mange tror er fremtidens betalingsmiddel. Bitcoin skal nemlig kunne gjøre det mulig å overføre penger anonymt til forbrytere på tvers av landegrenser.

Mens Microsoft, Kaspersky og andre datasikkerhetsselskaper jobbet døgn rundt med å finne en løsning, ble den funnet tilfeldigvis tre dager senere av en 22-årige britiske IT-eksperten Marcus Hutchis, kjent på nettet som ”Malware Tech”.

Det er ingen tvil om at WannaCrys voldsom angrep var verdensomfattende. De fleste som ble berørte var selskaper, deriblant offentlige virksomheter. Landet med flest angrep var Russland, hvor blant annet innenriksdepartement, jernbanelinjer, banker og telefonselskaper ble hacket.

I Europa var et av de mest alvorlige tilfellene angrepet på det britiske statlige helsevesenet, National Health System (NHS), hvorav flere sykehus ble berørt. I Tyskland fikk Deutsche Bahn, statens jernbaneselskap, problemer med jernbaneverket og i Spania kollapset flere av landets telekommunikasjons- og energiselskaper.

Norge slapp heller ikke unna, da flere norske selskaper ble rammet. Choice Hotels valgte å opplyse om angrepet, mens resten av de berørte fortsatt er ukjente.

Motivasjonen bak angrepet er tydelig: Den store økonomiske gevinsten fra løsepenger. Opprinnelsen av viruset er derimot mer kompleks. Microsoft anklager blant annet USAs National Security Agency (NSA) for å ha samlet opp ransomware som digitalt angrepsvåpen istedenfor å dele dem med teknologiske selskaper. Forbrytere bak WannaCry er fortsatt ukjent, men det har blitt avdekket at hackere knyttet til Nord-Korea kan være bak angrepet.

Konsekvensene: fra individ til samfunnet

Et type dataangrep som WannaCry, er en ny trussel som burde være en ”wake-up call” for både enkeltindividet og samfunnet. Stormen er over for denne gang, men koden til viruset kan endres til å skape et ny som vi ikke vil ha mulighet til å stanse.

Hvordan kan vi beskytte oss i fremtiden?

Brukere må for det første være bevisste på hvilke tiltak de selv kan gjøre for å unngå å bli hacket. En måned før angrepet oppfordret nemlig Microsoft kundene sine til å gjennomføre en sikkerhetsoppdatering mot akkurat denne type virus. Videre er det også verdt å merke seg at den første anbefaling fra IT-selskapet etter angrepet, var at alle brukerne måtte oppdatere maskinene sine så fort som mulig.

I sin tur må myndighetene akseptere at dette ikke lenger er et problem som bare gjelder private aktører. For det første er ikke statlige datasystemer immune mot cyberangrep, og dersom myndighetene velger å produsere datavirus, må de være klar over at de kan stjeles og misbrukes av andre. Sikkerhetsbyråer må derfor være åpen og samarbeide med teknologiske selskaper.

For det andre, ettersom statlige digitale våpen kan bli stjålet fra staten av kriminelle organisasjoner og brukt mot enkle mennesker, må regjeringer tilrettelegge tiltak som gjør dem i stand til å beskytte folket mot elektroniske angrep, uansett opprinnelse.

Sofie Nystrøm, direktør for norske CCIS (Center for Cyber and Information Security) forteller i et intervju i Aftenposten om mulige tiltak som myndighetene kan iverksette for å unngå angrep: ” Man må styrke etterretningstjenesten, nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiets sikkerhetstjeneste for å hindre spionasje fra fremmede makter”.

Videre burde det internasjonale samfunnet komme opp med konkrete retningslinjer for bruken av hacking som våpen i krig.

I den sammenheng snakket Brad Smith, Microsofts president, om behovet for å få på plass internasjonale avtaler om digital beskyttelse på årets RSA Konferanse i San Francisco tidligere i februar og uttalte at; ”tiden er inne for å opprette en ”Digital Geneva Convention” for å beskytte sivilbefolkning på internett.”

Takket være en klok 22-åring har WannaCry blitt stoppet for denne gangen, men felles aksjoner mellom teknologiske selskaper, regjeringer og brukere vil være nødvendig for å klare å bekjempe digitale forbrytelser og eventuelt krig i fremtiden.

1...99100101...186Page 100 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...