Det kan koste bedriften din dyrt om du ikke setter deg inn i den nye personvernforordningen før den trer i kraft.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

– Med slike astronomiske summer, kan du si at personvern for alvor har begynt å bli interessant tema på styrerommene, sier Føyen.

Men det er allikevel ikke det høye bøtenivåene som kommer til å skape de største problemene for de som bryter forordningen, påpeker han.

– Det er gruppesøksmålene som kommer til å bli den største utfordringen. Tenk om 100 000 brukere for eksempel krever 20 000 kroner hver for en overtredelse av disse reglene. Gruppesøksmål av den kaliber ser vi jo allerede i land som Nederland og England. USA vil jeg ikke engang tenke på.

– Ettersom overtredelser fort dreie seg om veldig store summer, er det derfor viktig å ha på plass gode avtaler for hvordan man håndterer personopplysninger i forskjellige sammenhenger. Det gjelder like mye store bedrifter som små, avslutter han.

Les mer om hvordan du kan forhindre overtredelser og hva som blir nytt med den nye forordningen på Datatilsynets hjemmesider HER.

Under en prisutdeling i Helsinki denne uken gikk norske Altshop av med seieren i kategorien for beste crowdfunding-kampanje i Norden etter å ha samlet inn hele 2 012 000 kroner fordelt på 38 investorer.

(InnoMag opplyser at Digital Insight, som eier InnoMag, har investert i selskapet.)

Crowdfunding-konferansen i Helsinki var den største av sitt slag noensinne i Norden, og brødrene Dreyer og deres bedrift Altshop gikk av med seieren i kategorien Best Independent Equity Crowdfunding Campaign. Kampanjen ble utført gjennom det norske crowdfunding-selskapet SparkUp, og i salen satt 150 startups, investorer og representanter for  andre crowdfunding-selskaper.

– Vi er veldig stolte og glade over å ha blitt kåret til vinner i finalen for beste Crowdfunding-kampanje i Norden. Slikt gir inspirasjon til videre satsning, sier gründer og daglig leder Kjetil Dreyer i en kommentar.

Girer opp for ytterligere vekst

Altshop, som er medlem av Innobørs og har blitt omtalt i InnoMag tidligere, driver med salg av produkter rettet mot helhetlig livsstil, helse og velvære, og sikter seg inn på å være den ledende aktøren i Norden på området. De har også ambisjoner om å vokse seg ut i resten av Europa.

– Vi runder 10 års jubileum i år, så du kan trygt si at dette er en pris vi har kjempet for. 2017 ser ut til å bli et godt år for oss, og vi girer nå opp for å utnytte muligheter i et svært så spennende marked!

Altshop ble grunnlagt hjemme på kjøkkenbenken til de to brødrene Dreyer.

– Vi har tilbrakt utallige timer de første årene med å pakke varer hjemme på kjøkkenbenken inntil vi ble for store til å gjøre dette selv. Med 30% årlig vekst nær sagt uten å bruke penger på markedsføring har vi nå nådd ti millioner i omsetning, et nivå som gjør det nødvendig å skalere veksten for å vokse videre.

Vil bli best i Europa

– Målet er at Altshop skal innta posisjonen som Europas prefererte nettshop for alle som er opptatt av sunn mat og optimal energi – og at vi i løpet av de neste årene når 100 millioner i omsetning i Norge alene med sunn og grønn bunnlinje.

Hvor står selskapet i dag i forhold til denne målsetningen?

– Vi er i en fase der vi nå ønsker å få med en mer betydelig
samarbeidspartner som kan være med på å bringe dette til neste nivå.

– Som gründere ønsker vi nå å slippe til nye ressurser med spisskompetanse, og vi er inneforstått med at det innebærer å gi slipp på noe av den kontrollen vi har hatt siden starten. Det handler om å bygge en markedsleder som kan bli med på den videre ekspansjon sammen med meg og min bror, avslutter han.

Digitalisering var hovedtema under Open Innovation Lab of Norways medlemstreff torsdag. En av foredragsholderne var konserndirektør Marked, Strategi  og innovasjon i Multiconsult Øyvind Holtedahl, som tok for seg utfordringer og muligheter knyttet til temaet innenfor bygg- og anleggsbransjen.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

– Globalt sett er bygg- og anleggsbransjen en av de som i minst grad har tatt i bruk digitalisering. Der andre bransjer de siste årene har sett en produktivitetsforbedring, har bygg- og anleggsbransjen blitt mindre effektiv, forteller Holtedahl.

Dette kommer delvis som en følge av kunder som insisterer på at foreldede løsninger benyttes, men også på grunn av manglende innovasjonsvilje og satsing på å løse de praktiske problemene som dukker opp i en digitaliseringsprosess.

Norden langt fremme

I Norden gjør man derimot mer på dette området, og man ligger langt foran de fleste andre markeder. I byggebransjen benytter man nye, digitale verktøy som blant annet legger til rette for sømløst samarbeid mellom team på tvers av lokasjoner, og 3D-løsninger som erstatning for de tradisjonelle 2D-tegningene.

Nye Tønsberg sykehus, som Multiconsult er med på å bygge, er et eksempel på et prosjekt der slik teknologi har blitt tatt i bruk. Her kan ulike team på forskjellige steder gå inn i en 3D-modell og legge til endringer og kommentarer som deretter blir tilgjengelig for de andre involverte i prosjektet.

Selv om Norden ligger langt fremme globalt, er utformingen av fremtidens ingeniørkunst fortsatt i støpeskjeen, mener Holtedahl. Kreativitet blir en absolutt nødvendighet. Bransjen vil bli mer effektiv og den digitale ingeniør er avhengig av å kunne benytte digitaliseringen innovativt for ikke å bli marginalisert. Dagens forretningsmodell er basert på timesalg, mens man i fremtiden vil man i større grad måtte basere seg på andre inntjeningsmetoder.

Til tross for at Patentstyret allerede har feiret sine første 105 år er det lite å utsette på kreativiteten og innovasjonsevnen. På arrangementet onsdag 26. april tråkker de til med en innholdsrik agenda og stinn brakke.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

Selv om de som ennå ikke har meldt seg på risikerer å komme for sent, vil arrangementet også streames på Patentstyrets egen hjemmeside – og der er det som kjent ikke like vanskelig å utvide kapasisteten!

Her er kort oppsummert programmet:

Patentstyret byr på en soft start på dagen med DJ Rudio og følger opp med et spennende program som gir deg innsikt i innovasjonsprosessene hos noen av de som akkurat nå jobber med fremtidens løsninger:

• Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster med Claudia A. McDonald Bøen fra Arctic Pharma AS – et start-up selskapet som jobber med til å utvikle innovative medikamenter til bekjempelse av kreft 
• Katinka von der Lippe fra Eker Design med Dr. Fridtjof Heyerdahl, oppfinneren av “EpiShuttle” – en transportisolator for voksne
• Øyvar Svendsen fra Rottefella, med det absolutt siste for de skiglade –nyskaping som kan revolusjonere skisporten
• Kristin Dolve Larsen med “AV1” fra No Isolation
• Stein Bakker fra SFTY – med smarte sikkerhetsløsninger

Les også: Eirik Norman Hansen om den teknologiske utviklingen: – Jeg kan nok i manges øyne fremstå som naiv

Få del av deres innovasjonserfaringer og møt roboten Pepper og dagens konferansier, Eirik Norman Hansen fra Itch Norge.

Meld deg på HER!

I ukens profilintervju forteller den ferske forskningsrådsjefen om hvordan hans første tid i ny stilling har vært, hvordan han skal klare å kutte administrasjonskostnadene med 80 millioner kroner og planene frem mot 2020.

Navn og alder: John-Arne Røttingen (48 år)
Stilling: Administrerende direktør i Norges forskningsråd
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Pulsklokke med GPS
Dine tre favorittapper: Yr, OneNote, Twitter
Beskriv deg selv med tre ord: Arbeidsom, uredd, idérik
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg glemmer umiddelbart hva jeg har spist i fine middager. Til konas store skuffelse.
Hvordan kobler du av om våren? Jeg kobler gjerne av i naturen hele året. Naturen er mangfoldig og gir meg ro. Om våren erstattes skiene av padleåre og kajakk, eller løpesko – men alt i mosjonsfart og snakketempo.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg brenner for å få til endring og forbedring der jeg er. Jeg tror på at forbedring av systemer kan gjøre livet bedre for mange. Det kan være i det små og i det store. For meg har det handlet om alt fra elevråd til FN og andre internasjonale organisasjoner. Som student var jeg med å starte «Pasienten Jorden» sammen med Per Fugelli, og da var perspektivet å redde jorda – og det holder jeg fortsatt på med, på min måte. Jeg er ikke en som står på barrikadene. Jeg prøver heller å endre systemene innenfra.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

–  Jeg tror vi som regel har mer enn nok med å forstå både fortid og nåtid, og ofte er det konkurrerende forståelser. For meg er det naturlig å peke på forskning og analyser som grunnlag for innsikt, men innsikt kan man også få gjennom litteratur og kunst. Fremtiden er jeg derimot ikke så opptatt av å forstå. Det er viktigere å skape den. Det gjør vi sammen. Som Karl Marx skrev: “Filosofer har så langt bare forstått verden, poenget er å endre den”.

Det er nå bare litt over en måned siden du tiltrådte i stillingen. Hvordan har den første tiden vært?

– Jeg ble irettesatt på dag én av statssekretæren da jeg møtte opp første dag direkte på toppmøte om forskning for grønn omstilling kl 9:30 istedenfor først å ha vært på jobben. Så det er tøffe krav. Spøk til side. Det har vært en spennende tid. Mye å sette seg inn i. Mange mennesker, mange møter – både inne og ute. Mye kunnskap under ett tak på Lysaker hvor jeg har blitt svært godt mottatt, og stort engasjement for og om Forskningsrådet blant representanter for forskningsinstitusjonene og næringslivet. Jeg har blant annet fått tildele 1,5 milliarder til 10 nye sentre for fremragende forskning. Det er jo lett å bli populær av slikt, men jeg belager meg også på at det blir tøffere tak – både inne og ute. Litt meningsbrytning og uenighet er bare sunt.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Forskningsrådet? 

– Innovasjon er godt forankret – både på topp og bunn i Forskningsrådet, så det må bli høy score, en 9er, siden alt kan bli bedre. Forskningsbasert innovasjon er helt i kjernen av vår virksomhet. Hovedstrategien vår heter “Forskning for innovasjon og bærekraft”, og så har vi en egen strategi for et innovativt næringsliv og en policy for innovasjon i offentlig sektor. Men forankring handler ikke bare om strategier behandlet av hovedstyret. Innovasjon handler om å skape noe nytt og å ta det i bruk. Derfor er det flott å se at Forskningsrådets støtte til bedrifter har økt med over 50 prosent de siste fem årene, og at vår støtte til næringsrettet forskning har økt med 33 prosent. Samtidig har skatteinsentiver gjennom SkatteFUNN blitt mer enn doblet.

Hvordan ser Forskningsrådet ut i 2020? 

– Hovedstrategien vår strekker seg til 2020, så da skal vi ha oppnådd en hel del. Vi jobber målrettet for å få frem mer grensesprengende forskning, og for forskning for bærekraftige løsninger for samfunn og næringsliv. Vi har som mål å bidra til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv. Vi jobber også for at offentlig sektor skal utnytte forskning i fornyelsesarbeidet, og for økt internasjonalt samarbeid og EU-deltakelse.

– Jeg er opptatt av at vi skal oppleves som relevante og nyttige for de vi betjener. Jeg tror at vi derfor innen 2020 vil ha færre og bredere programmer og dermed vil framstå som mindre kompleks for både forskere og næringslivet. Jeg håper også at vi blir sett på som forutsigbare, og at vi skal kunne gi klare tilbakemeldinger også til de som ikke når opp i kampen om penger. Og så ser jeg for meg at vi tilrettelegger for enda mer internasjonalt samarbeid og og at vi er sentrale i initiativ for sammen å løse samfunnsutfordringene og nå FNs bærekraftsmål.

Forskningsrådet fikk mye kritikk i Produktivitetskommisjonens rapport og det har nå blitt klart at dere må kutte administrasjonsutgiftene med ca. åtti millioner kroner. Hvordan skal dere klare det? Hva vil prioriteres opp/ned? Vil det være mulig å spare inn 80 millioner kroner uten at det vil ramme aktivitetene deres, tror du? Isåfall, på hvilken måte?

– Det er viktig å se det store bildet først. Det er rekord i offentlige bevilgninger til forskning, og vi fikk over 1 milliard i vekst sist budsjettår. Det offentlige har nå nådd målet om over én prosent av bnp til forskning. Med det får vi også naturlig nok høye forventninger om å levere verdier tilbake til samfunnet. Det er bra. Forskning er langsiktig arbeid. Det tar tid å bygge sterke miljøer. Effektmåling er vanskelig, men det er likevel nødvendig og viktig at Forskningsrådet måles på dette. Samtidig må vi huske at Forskningsrådet også har andre oppgaver enn å finansiere forskning. Disse krever også mye innsats og gode hoder. Som eksempel bruker vi over 20 årsverk for å mobilisere og støtte forskere knyttet til EUs forskningsprogram. Når Produktivitetskommisjonen vurderte vekst i «administrasjon» ble nok ikke disse nyansene i tilstrekkelig grad forstått. I områdegjennomgangen som fulgte etter produktivitetskommisjonens rapport fikk Forskingsrådet mye støtte og anerkjennelse til arbeidet vi gjør, men vi skal samtidig alltid strekke oss for å bli bedre. Når det gjelder innsparingskravet, har vi strammet inn på flere kostnader allerede, og skal klare å gjøre mye av det ved å høste gevinster av effektiviserings- og utviklingsprosjekter vi er godt i gang med. Da kan vi levere enda bedre kvalitet for mindre ressurser. Men for å spare hele 80 millioner må vi også redusere noen av våre aktiviteter. Vi må arrangere litt færre konferanser og vil også måtte redusere noe på kommunikasjon og rådgivning. Dette skal vi få til gjennom naturlig avgang og turnover.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Jeg må innrømme at jeg ikke er en teknologi-ekspert, og at jeg nok er skeptisk av natur – også til spådommer om framtiden. Det er ikke alt nytt som er nyttig, og det er eksempler på «destruktiv kreasjon» og derfor viktig at innovasjoner evalueres og vurderes. Men når det er sagt, tror jeg det vil skje store endringer. OECD har en oversikt over det de mener er de viktigste trendene. For min del tror jeg digitalisering er en fellesnevner for flere. Tingenes internett, utnyttelse av stordata og mulighetene for å bruke kunstig intelligens for analyser er derfor de tre trendene jeg vil peke på. Mye av dette handler alltså om informasjon og prosessering og utnyttelse av den. Det vil påvirke det meste av det som omgir oss og som vi forholder oss til i det daglige. I tillegg vil det også helt sikkert komme gjennombrudd forankret i mer fysisk teknologi, som nanoteknologi og syntetisk biologi. Men jeg tror det vil ta lengre tid og gå langsommere før det får konsekvenser for de fleste av oss.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er generelt en optimist, men jeg tror folk flest i Norge kjenner på at vi er – og i alle fall bør være – i en omstilling nå. Regionene som er sterkest påvirket av endringer i olje- og gassbransjen, kjenner det nok på kroppen, men ellers tror jeg de fleste har det godt. Og det er sjelden et godt utgangspunkt for endring. Vi mennesker er dårlige til å overskue konsekvenser av det vi gjør, og det er vanskelig å legge om behagelige vaner. Det hjelper å være nødt til det. Vi omstiller oss bedre under press. Men omstilling er ikke noe nytt, og mange lokalsamfunn og bedrifter har vist at det går an å skape ny virksomhet. Den grønne omstillingen Norge må gjennom nå har en fordel framfor tilsvarende omstilling i andre land. Vi har to grunner – både klima og miljø og behovet for nye inntektskilder og verdiskaping. Slik sett har vi mer av en «burning platform» enn mange andre land. Det kan også bidra til at vi kan gjøre riktige valg tidlig. Vi må sørge for at det som blir helt nødvendig å gjøre om 10-20 år, blir riktige og lønnsomme valg allerede nå – både for bedrifter og for den enkelte forbruker. Politikk virker og politikken må bidra med reguleringer og avgifter på den ene siden, og investeringer i ny kunnskap og teknologi på den andre. Norge trenger nye gode, grensesprengende ideer, og kunnskap, for vår egen omstilling, og for å bidra til bærekraftmålene til FN. Vi trenger en «grønnsom» utvikling – for oss og for verden.

Teknologigiganten Apple offentliggjorde fredag at de har mottatt løyve til å teste sin førerløse bil. 

De setter dermed punktum for langvarige spekulasjoner rundt planene deres på området, melder The Guardian.

Selskapet utdypet ikke intensjonene sine ytterligere, men henviste til en uttalelse fra desember i fjor, dekket av InnoMag i denne artikkelen. “Apple investerer tungt i maskinlæring og autonome systemer,” skrev direktør for produktintegritet, Steve Kenner, den gang. “Det finnes mange potensielle bruksområder for denne teknologien, inkludert fremtidens transport.”

Dermed blir selskapet en konkurrent for tunge aktører som Tesla, Ford og 27 andre selskaper, som allerede tester sine varianter av denne teknologien på offentlige veier i California.

Google, en av Apples største teknologirivaler, har allerede registrert mer enn 2 millioner kilometer prøvekjøring. Det er med andre ord rimelig å si at iPhone-produsenten henger noe etter, men med tanke på resultatene de har for vane å oppnå når de satser tungt ville det være uklokt å avskrive dem.

Førerløse biler er antatt å kunne redusere antallet trafikkulykker og -dødsfall i fremtiden, i tillegg til å bidra til mindre køer og trafikkaos. Med teknologien i førersetet slipper man effekten av promillekjørere og distraherte sjåfører, og får et tryggere trafikkbilde.

Det forventes enorm økonomisk gevinst for de aktørene som erobrer dette markedet, og Apple, som ikke har lansert et gjennombruddsprodukt siden iPad i 2010, antas å være sultne på en ny suksesshistorie.

Ta vår innovative påskequiz og bli med i trekningen av to billetter til Innovasjonsdagen 6. september!

Klikk HER!

– Den teknologiske utviklingen har aldri gått så fort, men den vil heller aldri gå så sakte som det gjør i dag. For å klare å henge med i utviklingen er vi nødt til å samarbeide. Da må det skapes rom for å dele uten at man skal trenge å være bekymret for at noen stjeler det som er ditt, sier teknologiekspert Eirik Norman Hansen.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

Den 26. april er det igjen duket for den internasjonale immaterialrettsdag, en verdensomspennende feiring som hyller verdien av menneskelig skaperkraft. I anledningen inviterer Patentstyret, i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), til et gratis formiddagsseminar.

Årets tema er ”Innovasjon som forbedrer liv”, der du vil få innblikk i innovasjonsprosessene hos noen av de som jobber med fremtidens løsninger, samtidig som du vil få nyttig informasjon om hvordan du selv kan skape og ivareta dine egne ideer.

– Du vil blant annet få møte Kristin Dolve Larsen fra No Isolation og roboten AV1 og Katinka von der Lippe fra Eker Design med Dr. Fridtjof Heyerdahl og «EpiShuttle». Det vil også være god anledning til å ta flere hete innovasjoner i nærmere øyesyn på utstillingen vår i pausene, lære av andres erfaringer og knytte nyttige kontakter, forteller Merete Grytten, Markedssjef i Patentstyret.

– Mennesker tror ofte de er mer geniale enn det de er

Konferansier under arrangementet er teknologientusiast, foredragsholder og daglig leder av innovasjonsbyrået Itch i Norge, Eirik Norman Hansen. Han har i snart 20 år jobbet med digitalisering og rådgitt store og små selskaper i både offentlig og privat sektor. Under dagen vil han stå på scenen med sin ”høyre hånd” Pepper, som er en av verdens første serieproduserte humanoide roboter.

Hansen har vært besatt av teknologi og digitalisering siden han fikk datamaskinen Commodore 64 som 13-åring og er brennende engasjert i spørsmål og diskusjoner om digitalisering.

­– Mange vil nok kalle meg naiv, men jeg velger å tro på at vi som gode mennesker vil hverandre vel og at vi sammen kan skape en bedre verden enn den vi har i dag, som en følge av alle de digitale og teknologiske muligheter som vokser frem i et rasende tempo. Jeg tror nemlig ikke at vi er i nærheten av å forstå hva slags påvirkning teknologi vil ha på oss mennesker i fremtiden.

– For å klare å henge med i utviklingen, er vi derfor helt nødt til å samarbeide, dele og bygge på hverandres idéer. Men for å kunne gjøre det, må man sikre seg eierskap til det man deler, før man deler. Loven om opphavsrett sikrer deg visse rettighetene, men det er ikke alltid like lett å finne ut hvem som faktisk var først ute dersom idéen eller produktet ikke er registrert. Det er derfor viktig å sikre sine immaterielle rettigheter og overlate arbeidet til eksperter som vet hva de driver med, som for eksempel Patentstyret.

– Har man eierskap signaliserer man også til potensielle og eksisterende investorer at man forstår verdien av egen innovasjon og kreativitet, man håndhever rettigheten ved å hindre andre i å utnytte identisk eller svært lik løsning/logo, etc. og man kan bruke rettigheten(e) som forhandlingskort i forskjellige sammenhenger i forbindelse med for eksempel utviklingssamarbeid, M&As, lisensavtaler og liknende, fortsetter han.

I tillegg er det greit å sjekke om man er så nyskapende som man tror, legger han til.

– Vi tror jo ofte at vi er mer geniale enn det vi faktisk er. Dersom man har en idé, er det derfor greit å forsikre seg om at det ikke er andre som allerede har tenkt på det samme som deg.

Du er jo konferansier under formiddagsarrangementet 26. April. Hva kan publikum forvente seg?

­– Det blir interessante presentasjoner, ispedd humor, og dessuten en utstilling der man kan treffe foredragsholderne og se de produktene/tjenestene de forteller om. I tillegg får man også sjansen til å hilse på roboten min Pepper og se hva den er i stand til å gjøre.

Mer INFO OG PÅMELDING om formiddagsseminaret HER

Erik Ianssen hadde et mål om å lage verdens første, elektriske fiskebåt. Den er sjøsatt. Nå har han en visjon: at ny teknologi gjør hele skipsfarten fossilfri.

Ianssen er industribygger i femte generasjon, miljøverner og teknologi-optimist. Ikke bare fiskebåten ”Karoline”, men fergene, hurtigbåtene, hurtigruta, supplyskipene og etter hvert de virkelig store fartøyene skal bevege seg lydløst og fossilfritt omkring på verdenshavene.

– Målet er å redusere dieselforbruket i Norge med 80 millioner liter, det vil si 1% av Norges forbruk per år, sier Ianssen.

Les mer: – Denne byen er åpenbart mest interessant når det gjelder havromsteknologi

Ianssen mener tiden er “overmoden” for et teknologiskifte i maritim sektor.

– Om 10 år så tror jeg Trondheimsfjorden er helelektrisk med nullutslipp, vi har flere autonome fartøy som seiler der, og Trondheim vil ha et miljø med bedrifter som leverer løsninger over hele verden, sier Ianssen.

Se video:

Artikkelen er basert på innhold og video fra Teknologihovedstaden Trondheim.

Muligheten for å lykkes med nyskaping er størst i utkanten av egen organisasjon.

(InnoMag opplyser om at Deloitte er en del av vårt content marketing program INSPIRE)

For noen år siden hadde jeg en samtale med lederen av en innovasjonsgruppe i en teknologibedrift. Han gjentok til stadighet at gruppen «fremmet fokus på innovasjon» og jobbet for å «skape en innovasjonsrettet kultur» i organisasjonen. Da jeg kort tid etterpå snakket med en av de ansatte i samme selskap, var dommen nådeløs:

«Samtlige innovative ansatte vil at innovasjonsgruppen skal nedlegges. Den stjeler oppmerksomhet fra den reelle innovasjonen som pågår her: Dyktige, kreative ansatte som jobber med prosjekter som innovasjonsgruppen aldri har hørt om». 

Komité i tåken

En målsetning om å gjøre egen organisasjon mer nyskapende klatrer stadig høyere på topplederens agenda. Resultatet er ofte opprettelsen av en intern innovasjonsgruppe, som kan gjøre mer skade enn gavn, dersom den ikke opererer på riktig måte. Innovasjonsgruppen utrustes gjerne med en ambisiøs formålsparagraf kombinert med et uklart mandat. Når ledelsens forventninger til hva gruppen faktisk skal levere ofte ikke blir kommunisert, er det duket for en parade av feilgrep som sjelden oppdages i tide. Et medlem av en innovasjonsgruppe i et annet selskap fortalte hvordan de etter måneder med videreutvikling av eksisterende produkter og tjenester presenterte arbeidet for ledelsen, og at den positive responsen uteble. Det kom frem at ledelsen hadde sett for seg at gruppen i stedet skulle utforske nye forretningsmodeller og nye markeder. 

Angrep fra organisasjonens immunforsvar

I tillegg til de nevnte utfordringene møter innovasjonsgruppen ofte motstand fra sine kolleger av flere grunner. Ifølge John Hagel, grunnlegger av tankesmien Deloitte Center for the Edge som også er hovedtaler på FUTURE INSIGHT 2030 konferansen i Oslo 9 mai, er organisasjonens «immunforsvar» rigget for å ta livet av innovative initiativ. Ved å reklamere med at en utvikler nye tjenester, produkter, metoder eller andre tilnærminger som vil gjøre dagens praksis overflødig, har en ifølge Hagel plassert en målskive på ryggen.

Som i eksemplet i innledningen kan ansatte oppleve at innovasjonsgruppen trekker fokus bort fra den «ekte innovasjonen» i organisasjonen. En oppfatning av at gruppen tapper både arbeidskraft og midler fra andre prosjekter blir fort utbredt. Og dersom gruppen overdriver sin betydning for vellykkede prosjekter, kan de bli oppfattet som ærestyver.

Overlevelse på overflaten

Ineffektive innovasjonsgrupper vil som regel prøve å overleve selv om de gir lite av relevans tilbake til resten av organisasjonen. En utvei blir ofte å fokusere på vage tiltak som skal «fremme innovasjonskultur», som vanskelig lar seg måle i etterkant. Varsellampen for ineffektivitet bør lyse dersom din organisasjon har en innovasjonsgruppe som:

1. Involverer samtlige ansatte med hensikt om å etablere en «innovasjonskultur»
2. Lager en digital forslagskasse der ansatte kan bidra med alle slags ideer. Dette medfører mye arbeid med å behandle en stor mengde ideer, der kun få av dem er egnet for videreføring
3. Fokuserer på endringer av eksisterende produkter/ tjenester, som heller burde utføres av teamet som har ansvaret for produktet eller tjenesten.

Nyskaping i skjul

Til gruppens forsvar: Uten tilstrekkelig støtte fra toppledelsen vil det være vanskelig å gjøre reell nyskaping. Når gruppen i tillegg har gjort seg veldig synlig for alle ansatte, er gjennomføringsevnen begrenset. En innovasjonsgruppe som står i kjernen av organisasjonen og annonserer at de skal endre den, vil fremprovosere mye unødvendig motstand. Salim Ismail fra tenketanken Singularity University foreslår at grupper som skal jobbe med innovasjon i stedet bør operere i utkanten av organisasjonen, beskyttet av toppledelsen og i størst mulig grad skjult fra den tradisjonelle organisasjonen. Da står innovasjonsgruppen friere til å utforske nye teknologier, tilnærminger og forretningsmodeller som kan løfte organisasjonen til nye høyder.