Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Årets Game Changer: – Jeg har selv følt på det å stå utenfor

– For meg oppleves derfor det å få denne prisen litt som det vi prøver å få ungdommene til å føle, å kjenne seg ”innafor”, forteller årets Game Changer-vinner Nassima Dzair. 

Prisen går til en visjonær person med store og modige idéer som ønsker å gjøre hverdagen og fremtiden til barn og unge i Norge bedre.

Kjenner du deg igjen?

– Det ligger i min natur å tenke stort, og jeg har aldri vært redd for å jobbe med samfunnsutfordringer uansett hvor komplekse de er. Når man er sosial entreprenør og kommer med innovative løsninger, er det i startfasen mulig å kjenne på at man må skape seg sin plass. Derfor oppleves prisen som veldig oppløftende, forteller Dzair.

Prisen får hun for sitt arbeid med den sosiale oppstartsbedriften InterBridge, som jobber med å bygge tilhørighet hos ungdom gjennom blant annet prosjektet ”Min by mitt ansvar”. Her plukker hun og teamet hennes ut 20 ungdommer mellom 13-18 år fra ulike bydeler med ulike bakgrunner. De kurses i personlig utvikling, relasjonsbygging, som også går på både konflikthåndtering og videre i det å ta samfunnsansvar.

– Normalt når man jobber med en utsatt gruppe så jobber man kun med den utsatte gruppen. Min løsning er at man blander sammen ulike grupper på tvers av sosial klasse og etnisk bakgrunn og på den måten skaper en ny dynamikk. Vi setter fokus på likhetene mellom ungdommene for å skape tilhørighet samtidig som de får lov å blomstre i det som gjør dem unike. Tilhørighet er viktig fordi man gjør som regel ikke noe galt mot stedet man føler seg hjemme i. Du tar vare på det, kjenner på et ansvar og tenker på hva du kan bidra med.

Når de har gått igjennom de ulike kursene, lager ungdommene en plan på hvordan de kan gjøre byen sin mer inkluderende og bærekraftig på både individ-nivå, gruppe-nivå og samfunnsnivå. Som avslutning får kursdeltagerne presentere sin visjon for politikere. I Oslo, fikk de presentert på en konferanse som ble holdt for første gang i høst på rådhuset foran ordfører, byråd og 200 mennesker i salen.

– Det at disse ungdommene får en plattform der de blir både sett og hørt, er viktig og betyr så mye. Det øker mestringsfølelsen deres og gir dem den bekreftelse som ungdom så sårt trenger. Mange unge i dag sliter med dårlig psykisk helse, der mangel på bekreftelse og selvfølelse ofte er én av faktorene. Det er derfor godt å se ungdommen blomstre gjennom deltagelsen i dette prosjektet. Vi ser at vi har truffet en nerve og et behov, noe responsen fra ungdommen bekrefter.

Første ungdomsgruppe har nå gjennomført kurset. Planen nå er å utdanne deltagerne til å bli kursholdere slik at de igjen kan nå ut til mange flere ungdom igjen, gjennom forebyggende arbeid.

– Forebyggende arbeid for å forhindre utenforskap er nøkkelen her. Utenforskap har enorme konsekvenser for samfunnet som frafall i skolen, arbeidsledighet, kriminalisering og radikalisering. Vi har ikke råd eller tid for at våre barn skal føle seg utenfor, mener hun.

image1
Dzair og InterBridge-teamet under kåringen av årets “Game Changer”

Fra globalt til lokalt

Selv om prosjektet ”Min by mitt ansvar” startet nå i høst, har Dzair drevet Interbridge i to og et halv år. Hun startet med arbeidet i Algerie, landet foreldrene hennes kommer fra, etter endt studier med bachelor i medisin og master i fred-og utviklingsstudier. Dzair hadde videre et internasjonalt fokus, der hun har jobbet i ti land, kurset over 800 individer og nådd over ti tusen gjennom sine foredrag.

– Interbridge startet som et lederskapsprogram for studenter i Nord-Afrika og Midtøsten, ettersom næringslivet der var villig til å investere i prosjektet mitt. I Algerie er nemlig arbeidsledigheten skyhøy og over 65 % av befolkningen er under 30 år. Jeg startet derfor bedriften for å gi de unge verktøy til å ta tak i samfunnsutfordringene landet har.

–Underveis innså jeg at behovet var stort her hjemme i Norge også, og at jeg hadde noe unikt å bidra med. Tidspunktet for avgjørelsen min passet veldig godt i forhold til det voksende behovet for innovasjon og det skiftet som foregår i forhold til bedre forståelse av entreprenørskap og da spesielt sosialt entreprenørskap.

image8
Dzair sammen med Richard Branson under årets “Responsibility Works”-konferanse

Bygget på egne erfarigner

Med sin interkulturell bakgrunn og utdannelse i kombinasjon med lang erfaring med å jobbe med ungdom, har Dzair skapt et produkt basert på tverrfaglig kunnskap, men også personlig erfaring, kan hun fortelle.

– Jeg har jo vært ungdom og har selv følt på kroppen hvordan det kjennes å føle seg utenfor og ikke passe inn. Nettopp fordi det ligger en slik sensitivitet i bunn, gjør nok at jeg lytter litt mer enn kanskje andre gjør og er veldig opptatt av at InterBridge skal være med på å skape det rommet som trengs for at ungdommen skal kunne utfolde seg innenfor trygge og gode rammer.

Hvilke forbedringspotensiale mener du Norge har når det kommer til å legge til rette for at unge skal føle seg inkludert i samfunnet og bli ”den beste versjonen” av seg selv?

– Det finnes definitivt et forbedringspotensialet. Vi trenger blant annet å implementere en rekke skoletiltak, helsetiltak og ikke minst, endre fokus på integrering til inkludering. Det er et sårt behov for positive narrativ. I dag er det nemlig en del språkbruk som gjør at våre barn føler seg utenfor, og det er for meg uakseptabelt. Særlig i media og blant enkelte politikere finnes det narrativ som er med på å skape polarisering og økende skilnader i samfunnet, noe som er et utrolig dårlig utgangspunkt når det kommer til å fostre dialog og felleskap. Vi trenger mer bevissthet og ansvar rundt språkbruk.

– Jeg ville også hatt større fokus på ungdommenes velvære gjennom mer fokus på psykisk helse og sosial tilhørighet. Opplæringen til fremtidig lærere trenger også å suppleres slik at de får verktøyene de trenger til å kunne hanske med ungdommenes utfordringer. De trenger blant annet å få mer interkulturell kompetanse, det samme gjelder for helsepersonell.

Er dette noe InterBridge kommer til å komme for?

– Ja, på sikt ønsker InterBridge å jobbe for å endre læreplanen for skolen og implementere noen av de kursene vi holder om personlig utvikling, helse, relasjonsbygging og samfunnsansvar.

Dzair og resten av teamet på syv.
Nassima Dzair, InterBridge-teamet og Reach for Change.

Vil plassere Norge på kartet

Som vinner av årets Game Changer, har Dzair vunnet både en plass i inkubatorprogrammet til Reach for Change, som er grunnleggeren av prisen, samt Game Changers tilskuddet på 550 000 NOK.

Hun har store ambisjoner for bedriften og pengene hun vant for prisen, kommer til å komme godt med til skaleringsprosessen, forteller hun.

– Vi ruller ut konseptet “Min by, mitt ansvar” til Fredrikstad og deretter Trondheim, før vi jobber med å ta for oss Moss, Bodø, Bergen og Stavanger. Vi har også lyst til å etablere oss i distriktene utenfor de forskjellige byene, ettersom vi ser at behovet for prosjektet er stort der også.

– På sikt ser jeg også for meg å ta konseptet ut globalt og på den måten plassere Norge på kartet. Men det er viktig for meg å først forankre bedriften og budskapet  lokalt, slik at ungdommene kan bære konseptet frem på en organisk og bærekraftig måte, avslutter hun.

Patentstyret-direktøren: – Vi må ikke falle for fristelsen

I ukens profilintervju deler lederen i Patentstyret, Per. A. Foss sine beste tips til gründere som ønsker å gjøre idéene sine om til verdier.

Navn: Per A. Foss
Stilling: Direktør i Patentstyret
Beskriv deg selv med tre ord: Løsningsorientert, passe utålmodig, naiv optimist
Favorittduppeditt (utenom mobilen): Min faste turkamerat SPOT ( nødpeilesender)
Dine tre favorittapper: Spotify, Dropbox og Cellartracker.com , som gir meg stålkontroll på vinkjelleren min.
Nevn én funfact få vet om deg: Jeg er en 2. tenor av Guds nåde i Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor
Hvordan kobler du av om vinteren: På skiturer til fjells, i bratt terreng

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Korsang: Jeg prøver å skape resultater ved å bruke de ulike talentene i rollene der de passer best. Da kan resultatet bli både vakkert og effektfullt.

– Toppturer : Jeg prøver å sette ambisiøse, men oppnåelige mål for Patentstyret. På vei mot toppen er det viktig å stoppe opp underveis og se ut; se at vi er kommet høyere enn sist, at utsynet er videre og målet nærmere.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Luck favours the prepared mind.. Det vi vet er at det blir endringer, men det er umulig å forberede seg på alt, så jeg prøver heller å bygge opp et godt beredskap. Jeg liker også å tenke på at endringer gir muligheter, som kommer både våre brukere og Patentstyret til gode. Tenk på hva ny teknologi gir av muligheter for å tilby nye enklere og bedre løsninger for alle som vil søke om patenter, varemerker eller designregistrering i fremtiden. Jeg tenker at Patentstyret ikke skal være sinker, men aller helst i forkant. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Som jeg sa så tror jeg ikke særlig på å forstå fremtiden, men heller å være godt rustet til å tåle både det ene og det andre. Det betyr ikke at jeg ikke tenker fremover, og vi i ledergruppen jobber blant annet med strategisk analyse for å se hvordan nye trender vil påvirke vårt område. Ellers får jeg stadig gode idéer og innsikt fra min kollega Jesper Kongstad, sjef for den danske Patent og Varemerkestyrelsen og formann i Forvaltningsrådet i den europeiske patentorganisasjonen EPO. Han er både dyktig, strategisk og pragmatisk. En god forståelse for hva våre eiere, Nærings- og Fiskeridepartementet ønsker seg fremover, er også viktig, så en tett og god dialog med dem er uvurderlig.

Hvordan ser Patentstyret ut i 2020? Og hva blir fokuset i året som kommer?

– Kunnskap, immaterielle verdier og intellektuell kapital, ofte omtalt som IP, utgjør en stadig større andel av verdien i næringslivet. Patentstyret behandler søknader og tildeler rettigheter til patenter, varemerker og design. Vi gjør i tillegg en viktig jobb med å spre kunnskap om bruk av disse rettighetene som vi kaller IPR, både hvordan rettigheter kan sikres og hvordan de kan skape verdi for bedriftene. Som offentlig virksomhet, ønsker vi å gi brukerne en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad.

– Vi jobber derfor hele tiden med å bli mer kunderettet, blant annet ved å utvikle nye, it-baserte selvbetjeningsløsninger for kundene våre. Vi jobber også med å bli mer effektive, og i 2020 er søknadsbehandlingen vår mye mer automatisert enn den er i dag.

– Patentstyret bruker nemlig aller mest ressurser på å behandle de mer enn 20 000 søknadene vi får hvert år. I 2017 vil vi derfor se på prosessene for søknadsbehandling, for å gjøre dem enklere for søkerne og mer effektive for dem og for oss. Det er for eksempel ingen grunn til at det skal ta fire måneder å avgjøre en varemerkesøknad, når selve arbeidet kun tar noen dager – Da aner du potensialet for forenkling!

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Immaterialrettssystemet, som blant annet regulerer patenter, varemerker og design, er et internasjonalt system som er kommet for å bli. Det gir systemet tyngde og anvendbarhet verden over, i dag også i land som Kina og India. Norge er med i de fleste internasjonale immaterialrettsordningene. Norske søkere kan velge blant de ulike ordningene og for Patentstyrets er det viktig å være konkurransedyktig, blant annet vis a vis EPO, det europeiske patentverket.

– En annen utfordring er at immaterialrettsystemet, som et stort internasjonalt system, er vanskelig å endre. Samtidig skjer mye av dagens innovasjon svært raskt og tar nye former. Patentsystemet egner seg for eksempel ikke særlig til å beskytte apper og andre lignende it- baserte tjenester. I og med at så mange tjenester tilbys digitalt, er piratkopiering og rettighetshåndtering et stadig økende problem. Nettstedet velgekte.no er et initiativ for å bevisstgjøre forbrukere om hvordan de kan unngå å tråkke feil her.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Patentstyret?

– Selv Patentstyret, som arbeider med å håndtere andres innovasjoner, må være innovative. Men Patentstyret og de private patentfullmektigkontorene fremstår ikke som noen innovasjonsledere. Vi er nok preget av at søknadsbehandling utgjør hoveddelen av det vi gjør. Den er regulert ved lov og forskrifter, og der kan vi ikke være for innovative. Men både vi og resten av IPR-bransjen opplever nå økt konkurranse. Patentstyret har effektivitet og kundeorientering som to av våre tre strategiske prioriteringer, og vi prøver derfor å være innovative, blant annet med å utvikle nye, enklere kundeløsninger. Jeg gir oss selv en 6-er.

Hva er dine (tre) beste tips til gründere som ønsker å gjøre idéene sine om til verdier?

– Finn noen gode hjelpere, her er noen av dem:

  1. Ta en test på iprhjelp.no for å skjønne om du sitter med ideer, kompetanse eller annet som du bør vurdere å beskytte. Ta også gjerne en prat med kundesenteret her i Patentstyret.
  2. Finn ut så fort som mulig om det er et marked for tjenesten, teknologien eller produktet du ser for deg å utvikle. Her kan for eksempel Innovasjon Norge hjelpe deg.
  3. Vær fleksibel: Finn en erfaren sparringspartner som kan være med å utvikle ideen din. Det er svært trolig at det du ender opp med er forskjellig fra det du hadde i tankene da du startet.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover? 

– Kunstig intelligens / AI : Vi ser det allerede og det vil påvirke oss alle, i jobben og i fritiden. Mange oppgaver blir automatisert, men nye muligheter vil oppstå, både tjenester og løsninger vi ikke tenkte oss var mulig ( her kommer optimisten i meg frem)

– Det grønne skiftet : Det kan komme til å endre hvordan vi organiserer hverdagen vår og vil i alle fall kreve nye løsninger og masse ny teknologi.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Som jeg skrev er jeg naiv optimist. Norge har talent, kompetanse og struktur. Utfordringen vår er som for alle suksesser, å forberede seg på dårlige tider i gode tider. Med en datter som jobber offshore håper jeg jo på stigende oljepris, men for Norge hadde det vært best om oljeprisen holdt seg på dagens nivå. Vi har allerede sett at vi evner omstilling når vi må. For å lykkes best mulig, må vi ikke falle for fristelsen å bruke penger for å oppfylle alle gode ønsker. Vi må sørge for å holde offentlige utgifter på et fornuftig nivå og bruke mest mulig av utgiftene til å investere i fremtiden, kvalitet i utdanning, god forskning (også grunnforskning), og god samfunnsinfrastruktur, som utbygging og vedlikehold av veier og jernbane.

Ukens lederkommentar: – Om julenisser, kommunikasjonstroll og intellektuelle dverger

Denne uka passerte vi årets mørkeste dag og nå nærmer det seg for alvor årets desidert travleste dag for julenissen.

Realiteten er jo at siden det i hvert fall finnes 380 millioner barn som feirer julen, slik vi kjenner den, må vi anta at julenissen skal besøke minst 90 millioner hjem.  Selv om vi er svært snille og gir ham 31 timer (tidssonene hjelper ham litt) betyr det likevel at han skal rekke 822,6 besøk pr. sekund. Tatt i betraktning at han både skal parkere, komme seg ned relativt trange skorsteiner og dele ut gavene, er vi sikkert ikke alene om å være imponert over hans arbeidskapasitet – kanskje ikke så rart han trenger et års pause mellom hver økt!

Mens julenissen ikke skiller mellom fattig og rik, flyktning eller milliardær, så er faktum at aldri har så store verdier vært samlet på så få hender, – vi minner om at dersom vi fyller julenissens slede med de 62 rikeste i verden, så eier disse større verdier enn verdens 3, 5 milliarder fattigste.

Noe er åpenbart galt på denne kloden vår – og det er nitrist at så mange mennesker vil måtte feire julen som flyktninger, mens andre velter seg i overflod.

Nå er jo ikke akkurat julenissen noen åpenbar endringsagent der han år etter år bruker samme tradisjonelle transportmetode, og fortsatt insisterer på å klatre opp og ned trange piper i stedet for å outsource den delen til Amazon, Posten eller Komplett.no, men vi kan jo godt like hans energinivå og entusiastiske innstilling til å gyve løs på en utfordring de fleste ville hevde var en umulig oppgave. Så på den måten ligner han jo litt på endringsagenter likevel, ikke sant?

Noen andre som åpenbart kan trenge en juleferie, er kommunikasjonsgjengen i Nærings- og Fiskeridepartementet som i sitt julekort denne uka avslutter med sitatet «If you can’t convince them, confuse them», og endelig går det et julelys opp for oss. Nå forstår vi bedre kommunikasjonsstrategien som har preget næringsministernes innsats i 2017. Der i gården har det sannelig ikke manglet på verken forvirringer, (bort)forklaringer eller forviklinger, og uten Venstre i den siste budsjettrunden, ville ikke engang risikoavlastningen til tidligfase-investorer kommet på plass. Vårt poeng er at mens hun blander seg inn i styresaker i Norges store statlige mastodonter, lider landets endringsagenter og gründere. Kanskje årets beste julepresang til endringsagentene ville vært en innovasjons – og omstillingsminister. Det at kommunikasjonstrollene til næringsministeren åpenbart synes at nåsituasjonen er så morsom at ovennevnte sitat fra Truman børstes støv av, er dessverre ikke noe å le av – det er nitrist!

Denne uka ble derimot en opptur for utenriksminister Børge Brænde og Erna Solberg som endelig har fått normalisert forholdet til verdens mest folkerike stat. Vi tror Kina – Norge-avtalen vil vise seg svært viktig i årene fremover og gratulerer regjeringen med endelig å ha funnet veien ut av den fryseboksen Norge har befunnet seg i siden Kina helt korrekt påpekte at Nobelpris komiteen ikke var politisk uavhengig. For å bevise at dette stempelet ikke lenger er gyldig, anbefaler vi Nobelpris komiteen å gi fredsprisen til Snowdon, det ville vært en pris som nok oppfattes like populær i Washington som prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo var det i 2010. At ikke landets næringsminister og hennes hoff av morsomme kommunikasjonstroll har rukket å kommentere avtalen ennå, sier det meste om at det er full «confusion» som råder i den leiren.

Denne ukas innobørs- gründer har funnet opp og utviklet en smart koblingsboks som løser en rekke utfordringer og som nok vil finne veien til en del juletrær i år, og vi gratulerer Frode Steen fra Førde med å ha skapt en spennende vekstvirksomhet langt unna både tigerstad og statlige virkemidler.

Som alle gründere som lykkes, erfarer han at verdien av å ta vare på sine såkalte IPR -ettigheter er av avgjørende betydning, noe du kan lese mer om i ukens fredagsprofil som denne gangen portretterer Per A. Foss, lederen for Patentstyret.

Tidligere i år ville et kinesisk selskap kjøpe Opera Software ASA for vel 10 milliarder norske kroner. Det gikk i vasken, men denne uka ble TV-delen av selskapet solgt og vi ser i realiteten en av den norske IT bransjes klarest lysende stjerner flagge ut. En norsk global gigant i en fullstendig miljøvennlig utslippsfri bransje er borte, og ingen har gått i tog for å holde selskapet og kompetansen på norske hender. Det er dessverre ikke noe å le av – nitrist det også når sant skal sies!

Skal Norge lykkes i omstillingen, kan vi ikke miste de beste aktørene.

Vi må i stedet tørre å bygge stort og med globalt nedslagsfelt, – og vi må gjøre det profesjonelt uten nisselua i hånden. Det faktum at Norge i dag er ledende innen skipsfart, olje og havbruk skyldes massive offentlige satsinger, og da må vi belønne de som tør å gå foran, ikke legge hindringer i veien for dem. Her trenger vi ledere med visjoner og endringsagenter som tør å tenke stort, ikke intellektuelle dverger som ønsker å bevare alt som det har vært.

Det siste så vi dessverre nok et eksempel på denne uka, da Rett Hjem Norge, som i sin tid var den innovative «dagligvarer-levert-på-døra»- aktøren, måtte gå den tunge veien til skifteretten. Gründeren Per Andreas Juell fortalte DN denne uka at han var kritisk til at Innovasjon Norge relativt rundhåndet har hjulpet flere av de som har kommet senere på banen, men ikke støttet opp om hans virksomhet som rent faktisk var den innovative som gikk foran. Han har et godt poeng, og med et Innovasjon Norge som går inn i julehøytiden med en uttalt strategi om ikke å samarbeide med private aktører, er det all grunn til å håpe på lysere tider over nyttår.

La oss avslutte med å gi ukas Innovasjonsblomst til utenriksminister Børge Brende og så håper vi at alle våre lesere er med på å ønske julenissen god arbeidsøkt i morgen!

Happy Friday og riktig god jul!

Nye skatteincentiver for tidligfaseinvesteringer skal være “oppe å gå” i løpet av 2017

oto @ John Erling Blad

Finanskomiteen har vedtatt at regjeringen må komme med konkrete modeller til skatteincentiver på tidligfaseinvesteringer.

Slik situasjonen er i dag, lønner det seg mer å investere i eiendom enn å investere i en startup som kan ansette mennesker. De nye modellene derimot, skal baseres på den britiske SEIS-modellen (Seed Enterprise Investment Scheme), der man kan få inntil 50 prosent skattekutt på investeringer på opptil 100.000 pund årlig.

Skuffelsen var stor blant gründermiljøet da det ble kjent at regjeringen hadde valgt å ikke behandle spørsmålet om skatteincentiver under fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober.

Les også: Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

Skuffet var også Finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF og Venstre og skrev i en forslagstekst at det var bred politisk enighet om å utrede slike ordninger ved skatteforliket i vår, og ba “regjeringen komme tilbake med konkrete, ferdig, utredete modeller til skatteincentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap basert på den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017”.

– Vi var skuffet tidligere i år over at regjeringen ikke prioriterte å følge opp Venstres gjennomslag om en kapitalfunn – ordning, og er derfor både lettet og glad over at vi nå står samlet i forslaget om at regjeringen må komme med konkrete modeller til skatteincentiver for tidligfaseinvesteringer, sier Venstres nestleder og stortingsrepresentant i Finanskomiteen Terje Breivik til InnoMag.

– Nå håper vi det skal bli attraktiv for engleinvestorene med både kapital og kunnskap og investere i startups. Vi håper på å få et skatteincitament som minimum ligger på 25-30 %, og at en slik ordning er oppe og går i løpet av andre halvdel av 2017, avslutter han.

 

Ukens gründercase: Smart Connect

Foto @ Smart Connect

Ukens gründercase løser en av dagliglivets store frustrasjoner og er høyaktuell nå i juletiden.

Løsningen hensyntar også en av de store sikkerhetsutfordringene når det gjelder mangel på nok stikkontakter. I dag løser nesten 100% av alle huseiere dette med å kjøpe en strømforgrener som ligger på gulvet og samler støv, er utsatt for mekanisk skade, og i noen tilfeller også av svært dårlig kvalitet.

Frode Steen fra Førde, er en smart fyr som de siste årene har jobbet natt og dag med å utvikle Smart Connect og er nå er i ferd med å lykkes stort. Den 48-årige gründeren har Sir Richard Branson som helt og forbilde, og deler hans entusiasme og skapertrang.

Kort fortalt har han utviklet en Nemko godkjent strømforgrener som kundene selv, lovlig kan montere rett i veggboks. Smart Connect er godkjent som installasjonsmateriell og har samme strenge sikkerhetskrav som det som elektriker monterer i huset.

Den aller første Smart Connect kom på markedet for litt over 12 måneder siden, og i år har det virkelig tatt av for den blide Førde-gründeren. I april 2016 skrev han distribusjonsavtale med Coop Norge Handel og er nå ute i Extra bygg og Obs bygg. I oktober 2016 tok også Gjensidige produktet inn i sikkerhetsbutikken. Neste steg er å ekspandere internasjonalt og første land ut blir Sverige.

I tillegg til å være ny på Innomag’s innobørs har Steen også gått i gang med en Kickstarter-kampanje.

NTNU signerer millionkontrakt med Technoport

NTNU-rektor Gunnar Bovim, Lars Iversen og styreleder Fredrik Schetelig i Technoport på signeringsmøtet 19. desember.

Trondheim: NTNU har signert en femårskontrakt med Foreningen Technoport med mål om å stimulere og drive frem norsk innovasjon og entreprenørskap.

– Innovasjon har best vekstvilkår når kunnskap, entreprenørskap og kapital forenes i effektive samarbeidsmodeller. Technoport er et arnested for slike samarbeid, og vi ser fram til å delta i utviklingen av både foreningen og møteplassene, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim.

Foreningen Technoport har i mer enn 10 år samarbeidet med tverrfaglige innovatører og entreprenører fra teknologisektoren i Trondheim. Kontrakten på totalt 10 millioner, som ubetales gjennom en årlig sum på 2 millioner, gjør det mulig å befeste Trondheims posisjon som teknologihovedstad i enda større grad.

Les også: – Et møtested for nye ideer og nytt næringsliv

– Når vi nå har sikret langsiktig finansiering for organisasjonen, skal vi legge betydelig trykk på kjerneaktiviteten vår, som er å øke kommersialiseringskompetanse, stimulere til skaperglede, løfte innovasjonsutfordringer og synliggjøre teknologisuksesser, sier Lars Iversen, CEO i Technoport.

– Ikke minst skal vi bruke dette til å utvikle sterke, nyttige og kraftfulle nettverk nasjonalt og internasjonalt, slik at vi klarer å tiltrekke den kompetansen og kapitalen som byen og landet trenger, sier Iversen.

 

 

Artikkelen er basert på pressemelding 19.12.2016

Norske BoldBooks AS skal gjøre bokforlagsbransjen overflødig

Fra venstre: Ole Kristian Rønningen, Bjarte Kvalheim og Kristin Over-Rein.

BoldBooks AS utvikler en webplattform for forfattere. Forlagsleddet blir dermed overflødig. 

I dag blir ca. 99 % av norske debutantmanusene refusert. Ikke nødvendigvis fordi de er dårlige, men fordi forlagene ikke har kapasitet, eller ikke finner boka lønnsom.

Ved bruk av den digitale webplattformen BoldBooks, skal ikke forfattere lenger behøve å være avhengig av å komme gjennom nåløyet hos et forlag for å gi ut en bok.

– BoldBooks vil utfordre den tradisjonelle bokbransjens rolle ved å snu forretningsmodellen på hodet. En digital plattform vil hoppe bukk over fordyrende mellomledd som forlag, bokhandler og lagring. I sentrum står forfatteren med hånda på rattet, sier gründer Kristin Over-Rein i en pressemelding.

BoldBooks AS ønsker å samle alle tjenester fra A til Å i en og samme webplattform:

  • Redaksjonelle tjenester (manuskonsulent, redaktør, språkvasker, korrekturleser)
  • Designtjenester (omslagsdesign, illustratør, ombrekker)
  • Markedsføringstjenester (digital markedsføring, events etc)
  • Bokproduksjon og distribusjon (e-bøker, papirbøker)
  • Gratis salgssider for forfatteren med betalingsløsning

BoldBooks er altså ikke et forlag, men legger til rette for at forfatteren kan finne dyktige samarbeidspartnere gjennom deres webplattform.

– Jeg tror vår løsning vil skape større bredde i bokmarkedet, bidra til økt ytringsfrihet og åpne for flere stemmer og nisjebøker, sier gründer Kristin Over-Rein.

Nylig lanserte det lille gründerselskapet en crowdfundingkampanje. Målet er å samle inn 75 000 kroner før lille julaften.

Webplattformen er planlagt lansert på boldbooks.no 1. kvartal 2017.

Uber-sjefen: – I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker

Innen 1. februar 2017 må Delingsøkonomiutvalget ha lagt frem sin innstilling, der de vurderer både mulighetene og utfordringene med framveksten av delingsøkonomien. Den norske og danske uber-sjefen Carl Edvard Endresen, håper utvalget legger til rette for en endring i løyveordningen, slik at uber-sjåførene ikke lenger kan straffes. – Men det er ikke derimot sagt at vi er i mål selv om politiet slutter å jakte på sjåførene våre, påpeker han. 

Navn og alder: Carl Edvard Endresen (35)
Stilling: General manager for Uber i Norge og Danmark
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mangler en god duppeditt nå, men ser frem til å få min reMarkable tablet når de kommer i produksjon. Utrolig kult å se innovasjon drevet fra Norge.
Dine tre favorittapper: Uber, Ruter Billett, Spotify
Beskriv deg selv med tre ord: Optimist, ydmyk og utholdende
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har vært dommer i Norgesmesterskapet i Excel. Er selv tidligere exceljunkie, men som nostalgiker trives jeg best med 2003 versjonen.
Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg håper å finne tid til noen skiturer. Jeg har meldt meg på la Diagonela, et av langløpene i Ski Classics serien som går i Sveits i januar, men har ikke vært i nærheten av å få den treningshøsten jeg kanskje litt for optimistisk håpet på. Datteren min fylte nettopp to år og fikk sine første ski, så det spørs om treningsutbyttet blir optimalt uansett, men det er gøy å gå på ski.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

­– Man blir jo farget av jobben sin, men nå brenner jeg veldig for dette med å bruke eksisterende ressurser mer effektivt. Det er en fundamentalt bra greie. Det finnes over 2.6 millioner biler i Norge, men de står i snitt stille 95% av tiden. I tillegg er det ufattelig mange ledige seter i bilene når de først brukes. Teknologi som vår legger til rette for å utnytte denne kapasiteten, både via transportdeling og samkjøring. Det er bra for miljøet, samtidig som det bidrar til å skape økt mobilitet i byene. Dessverre så er det slik at det krever noen regelendringer for å legge til rette og stimulere til dette, og de håper jeg vi vil se politisk vilje til å ta fatt på. Over 150.000 har lastet ned Uber-appen i Oslo, så publikum er med. Man løser ikke Norges urbane mobilitetsutfordringer med dagens system.

– Jeg blir også veldig inspirert av andre mennesker, og den lidenskapen som mine ansatte både i Norge og Danmark viser for jobben sin, er imponerende.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Å håndtere endringer er blitt en del av å overleve i en moderne verden. Man får gjøre sitt beste med å forstå hva som kommer, men til slutt er det som vi sa i militæret – improvise, adapt, overcome.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Endringer kommer fortere enn før. Via internett og smarttelefoner er informasjonsspredningen på et nivå vi aldri har tidligere har sett, og det kommer til å gå enda fortere fremover. Basert på dette er det nesten umulig å forstå alt – man kan kun håpe på at man har forstått det viktigste.

– Jeg har ingen faste kilder men kommer over noen gode blogger og artikler iblant via Facebook-feeden min. Dessverre er trenden at innholdet i sosiale medier tilpasses for mye til hva jeg typisk leser, noe som gjør at jeg blir mer og mer redd for å gå glipp av noe.

Hvordan ser Uber ut i 2020?

– Uber vil være noe som folk flest tenker på når de skal et sted – et fleksibelt transportvalg som supplerer bruk av kollektivtrafikk og bildeling. Min visjon for Norge er at alle biler på veien skal kobles på et nettverk, slik at man som passasjer enkelt kan kobles på nærmeste bil som skal i samme retning som deg selv. Vi gjør faktisk allerede i dag ganske mange slike samkjøringsturer, hvor passasjeren skal samme vei som sjåføren. Over tid, når nettverket vokser, vil andelen av slike turer øke betraktelig, og ytterligere bidra til reduserte utslipp.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er så mange konkurrenter i vår bransje, og flere skal det nok bli. Lyft, Didi, Ohla, Taxify, etc. er blant de som konkurrerer i vår nåværende bransje. Med et nytt regelverk som åpner for konkurranse på fornuftige vilkår i Norge, tror jeg OsloTaxi kan slå godt fra seg også. De har vært flinke til å drive innovasjon, men har naturlig nok ikke sett seg tjent med å utfordre den monopolsituasjonen de selv nyter godt av.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Uber?

– 10. Det er vårt kjøtt og blod. Siden Uber ble grunnlagt i 2009 har vi jobbet mot ett mål – å gjøre transport like pålitelig som rennende vann, for alle. Vi er ekstremt opptatte av hvordan vi kan finne løsninger på urbane mobilitetsutfordringene over hele verden. Siden vi startet har vi også ekspandert inn i matlevering via uberEATS, og i dag lanserte vi også vår første selvkjørende bil på gaten i San Francisco. Vi har vært gode på innovasjon, men også på gjennomføringskraft, og det kommer forhåpentligvis til å hjelpe oss med være innovative også fremover.

Ifølge politiet er Uber nå straffbart, hva tenker du om det? Hvordan jobber dere med myndigheter og andre for å gjøre virksomheten lovlig (i den forstand at sjåførene ikke blir straffet for å kjøre)?

– Vi mener, som vi tidligere har sagt, at uberPOP opererer innenfor det nåværende lovverket, og at det ikke kan sees på som taxivirksomhet. Men vi er ikke i mål dersom politiet simpelthen slutter å jakte på sjåfører. Vi ønsker virkelig å bli regulert, fordi man trenger et regelverk som sikrer at alle aktører, ikke bare Uber, stiller de krav til for eksempel partnersjåfører og kundeservice som skal til for å kunne yte en god og sikker tjeneste. Vi mener vi har en fantastisk tjeneste i dag, men konkurrentene er mange, og de kommer med en gang de ser en åpning. Alle som kjører på Uber har god vandel og turen er forsikret, men vi vet ikke om alle andre vil overholde dette frivillig slik vi gjør.

– Dagens regler er umoderne og treffer feil. Løyveordningen har skapt et monopol som den etablerte bransjen naturlig nok ser seg tjent med å beholde lengst mulig. De som lider under dette monopolet er først og fremst taxisjåførene, som må jobbe lange skift og betale opp til 60% av omsetningen sin til monopolisten som sitter med løyven. Dernest publikum, som opplever høye priser og til dels dårlig kvalitet på tjenesten.

– Vi har jobbet aktivt politisk opp mot dette i to år nå. Nå håper vi at Delingsøkonomiutvalget vil peke på nettopp løyveordningen i sin rapport. Utvalger gjør et viktig arbeid som forhåpentligvis vil sikre at Norge ikke havner bakpå, slik at Norge kan dra nytte av de positive effektene som kommer av økt konkurranse og delingsøkonomi, inkludert bedre ressursutnyttelse. Norge er i en perfekt posisjon for å dra nytte av den teknologiske utviklingen. Uber er en del av denne utviklingen, og vi er innstilte på å samarbeide og føre dialog for å sikre at dette skjer til det beste for landet.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Økt bruk av AI og Big Data, førerløse biler og delingsøkonomi.

Sett i sammenheng med “gründer-opprøret», der 13 av Norges mest kjente gründere og én engleinvestor gikk ut med et gründer-manifest , er det mange som savner mer handling og mindre snakk fra dagens politikere – Hva tenker du om det?

– Jeg er enig med de som står bak gründer-opprøret. Norge står ved et veiskille. Politikerne må følge med når industrien endrer seg. I min bransje har regjeringen nedsatt Delingsøkonomiutvalget som skal levere en rapport i februar. Det er avgjørende at regjeringen kommer med konkrete reformer for at Norge skal kunne dra nytte av delingsøkonomien, og dette er ikke begrenset til Uber og AirBnB. Å tidlig vedta gode rammebetingelser vil tilrettelegge for mye innovasjon innen delingsøkonomi i Norge.

– I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker – partnersjåfører risikerer å bli avskiltet og får bøter for å kjøre våre over 150,000 brukere trygt og rimelig gjennom byen, selv om de skatter av det.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Om vi noensinne finner den nye oljen, så kommer det ikke til å være bare én ting. Vi må ha sterk vekst over tid i nesten alle andre sektorer for å kunne skape nok arbeidsplasser og inntekter til staten. Det krever nok mye innovasjon, en del flaks, og dyktig politisk håndverk.

– I Uber ønsker vi å bidra ved å få flere mennesker inn i færre biler. Mer effektiv utnyttelse av disse gjør at vi kan redusere bilparken, bygge parker istedenfor parkeringsplasser, og skape mobilitet for flere mennesker. For å få til dette kreves politisk endring nå. Løyvesystemet må endres slik at folk kan bruke eksisterende biler til å kjøre andre. Først da kan vi bruke ressursene våre på en mer bærekraftig måte.

Ukens lederkommentar: Om kunsten å styre, retrodebatter og nye tider!

I en surrealistisk førjulsuke der styreleder og konsernsjef i et av Norges største og viktigste selskap må sies å ha preget mediebildet, er det merkelig å være vitne til deres forsøk på å bløffe et samlet journalistkorps om at de gleder seg til å gå sammen rundt juletreet i år.

På veien rundt treet kan de jo synge om aksjekursen og tilliten som daler ned, – ikke i skjul, men i full offentlighet. Samtidig inviterer NRK til retrodebatt og later som om tiden har stått stille siden 1983. Det kunne de trygt gjøre, vel vitende om at de fleste politikerne også later til å oppfatte at tiden har stått stille de siste 30 årene og nekter å forholde seg til nye realiteter.

I stedet for å diskutere hvorfor innovative nysatsninger som Uber og AirBnB og en rekke andre innovasjoner bekjempes, forbys og forsøkes knust, var politikerne mer opptatt av å gjenta gamle standpunkt. De nektet stort sett å forholde seg til nye realiteter, og sloss i stedet for å bevare gårsdagens løsninger, som om det er dette fremtiden handler om. Et hederlig unntak var Jonas Gahr Støre som i slutten av debatten nevnte at teknologirevolusjonen vil endre det meste, men utover å peke på at arbeidsplasser forsvinner og fremstår som mer utrygge, var det ingen som tok opp ballen og foreslo konkrete grep.

Vi tror derimot at våre lesere er opptatt av hva omstillingen egentlig innebærer for de som tør å satse, og denne uka har vi derfor satt oss ned med Uber sjefen og bedt ham svare på hvordan han ser på utviklingen, vel vitende om at hans sjåfører i dag risikerer å miste lappen.

Uka har også bydd på en øvelse i politisk rundkast da politikerne på Stortinget oppdaget det umusikalske i å bevilge seg ett helt år ekstra i etterlønn, men ennå er det ingen som har våknet opp og stilt spørsmålstegn med det særdeles umusikalske i at norske skipsredere siden 90-tallet i praksis har hatt nullskatt, – mens norske gründere som tør å satse må betale skatt fra dag én.  Da politikerne gikk med på at rederiene skulle få nullskatt var den utrolige begrunnelsen at de opplever sterk internasjonal konkurranse.  Som om ikke norske gründere opplever det samme…

Denne ukas nykommer på InnoBørs har allerede fått henvendelser fra aktuelle investorer, og det er bare å gratulere gründerne med et spennende case innenfor sikkerhetssektoren. Fikk du det ikke med deg hvordan løsningen plukker opp skudd og automatisk beregner posisjoner, sier du? I så fall kan du lese mer om Triangula HER

For oss endringsagenter er det alltid inspirerende å lese om innovative satsninger og ukas Innovasjonsblomst går til gründerene bak Triangula som ser ut til å gjøre mye riktig på veien fra idé til verdi.

På nyåret kommer næringsministeren med en varslet gjennomgang av dagens virkemiddelapparat. Vi i InnoMag vil overlevere 24 konkrete grep som regjerningen kan gjøre over natten, som vil medføre konkrete resultater – og du som leser er hjertelig velkommen til å bidra via våre LinkedIn-sider.

Happy Friday!

SINTEF tildeles FN-pris for grønt lederskap

Alexandra Bech Gjørv Sintefs konsernsjef med FNs general sekretær Ban Ki-Moon og Moez Jomâa (prosjektleder i SINTEF) Foto @ Johannes Berg/ NTB Productions

SINTEF har gått til topps i en årlig FN-konkurranse om bærekraftige energiløsninger. 

Under en høytidelig seremoni i FN-hovedkvarteret i New York overrakte FNs generalsekretær Ban Ki-moon denne uken en sjekk på en million dollar til SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, skriver forskningsorganisasjonen i en pressemelding.

Prisen gis til organisasjoner eller personer for deres “lederskap og nyskapende praksis knyttet til klodens energiutfordringer”. Kandidatene er blitt vurdert på bakgrunn både av tidligere og ferske resultater.

Tema for årets konkurranse var bærekraftig transport og førstepremien er bevilgning til en aktivitet som vil gjøre verdens energibruk mer bærekraftig. Helt konkret har FN valgt å gi premiebeløpet til en norsk-tunisisk prosjektsøknad som SINTEF og lokale samarbeidspartnere står bak.

I fellesskap skal prosjektdeltakerne undersøke hvordan lokale kystfartøy i Nord-Afrika og Midtøsten kan gjøres elektriske, med batterilading fra solenergi, og hvilke samfunnsmessige ringvirkninger dette gir.

157 innsendte forslag knivet om seieren i tevlingen som arrangeres av FNs avdeling for økonomiske og sosiale forhold.

Første fartøy som drives med solenergi

For førstepremie-beløpet skal SINTEF lede et treårig prosjekt i Tunisia. Med på laget er også Tunisias energidirektorat og et av landets viktigste teknologiske utdanningsinstitusjon. Målet er å bygge om et tradisjonelt tunisisk kystfartøy og gjøre båten til et grønt demonstrasjonsskip med elektrisk motor og batteridrift.

Håpet er at det kan reises en solcellepark i båtens hjemmeregion på Tunisia-kysten. Via strømnettet kan solcellene forsyne båten med helgrønn ladestrøm når den klapper til kai.

– Kommer solcellepaneler på plass, vil demonstrasjonsfartøyet vårt bli det første i Afrika som drives med solenergi, så vidt vi vet, sier prosjektleder og SINTEF-forsker Moez Jomâa, som selv er født og oppvokst i Tunisia.

Foto @ Johannes Berg/ NTB Productions
Foto @ Johannes Berg/ NTB Productions

Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF er både stolt over og glad for FN-premieringen.

– Dette er et relativt lite prosjekt, men berører mange forskningsområder som er avgjørende for en bærekraftig utvikling, både i Norge og Nord-Afrika. Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer kunnskap og forskning som spenner fra skipsteknologi og variabel solenergi i kraftnettet til kystnær byutvikling og forbrukeratferd i fremtidens transportsystemer, sier hun.

Også utenriksminister Børge Brende gleder seg over tildelingen:

– Dette er ikke bare en stor anerkjennelse til et av Norges viktigste høyteknologiske forskningsmiljøer, men det er også et viktig bidrag for å løse de miljøutfordringene verden står overfor og et håndslag til Tunisia som trenger internasjonal støtte i sin omstilling, sier Brende.

Foto @ Johannes Berg/ NTB Productions
Foto @ Johannes Berg/ NTB Productions

Virkningene skal dokumenteres

Som ledd i demonstrasjonsprosjektet skal deltakerne også dokumentere hva virkningene blir for miljø og lommebok: Vil Tunisia spare penger på å gå fra dieseldrift til solkraft? Og hvor mye vil slike skip krympe CO2-utslippet?

– I tillegg skal vi spre lærdommen fra prosjektet til land utenfor Tunisia. I tankene har vi hele den solrike regionen som Nord-Afrika og Midtøsten utgjør, sier prosjektleder Moez Jomâa.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon opplyste i sin tale ved utdelingsseremonien at transportsektoren er ansvarlig for nær en fjerdedel av de energirelaterte klimagassutslippene.

– Svaret er ikke mindre transport, men bærekraftig transport. Vi trenger transportsystemer som er miljøvennlige, effektive, tilgjengelige og med et prisnivå som gjør at folk har råd til å bruke dem, sa han.

Nå etablerer en av verdens ledende aktører for VR seg i Norge

F.v. Erik Hanstad (ordfører Elverum) og Einar Busterud (ordfører Hamar)

Det amerikanske selskapet EON Reality har valgt Hedmark når de nå skal utvide sin virksomhet i Europa. Med etableringen av EON Norway tar Innlandet en ledende posisjon i Skandinavia på utvikling av virtual reality- og agumented reality-løsninger.

Elverum og Hamar har gjennom flere år utviklet anerkjente miljøer innen digital utvikling og VR, knyttet til både utdanning, offentlige tjenester og kommersiell virksomhet.

I Hamar for eksempel, har Høgskolen i Hedmark et program med flere studieretninger innen spillteknologi, animasjon og digital kommunikasjon, Fra disse studiemiljøene har det sprunget ut et miljø for spillutvikling i Hamar, som i dag teller 8 bedrifter samlet under paraplyen Hamar Game Collective.

– I tillegg har vi spill-giganten Norsk Tipping på Hamar, så vi har mye kompetanse og mange krefter samlet her allerede, forteller dekan Morten Ørbeck i en pressemelding.

-Med denne etableringen får vi mulighet til å videreutvikle og styrke våre utdanninger, som igjen styrker etablerte spill- og IT-relaterte virksomheter i regionen. Vi får også tilgang på ettertraktet kompetanse, fortsetter han.

Et globalt marked  

Making View er et Hamar-selskap som allerede er etablert på VR-markedet. Making View og IT-selskapet Innit er de to private aktørene som inngår i partnerskapet. I avtalen med EON er Making View definert som «global center of expertise» innen 360 video.

– Vi opplever stor etterspørsel i et marked i rask utvikling, forteller daglig leder Are Vindfallet.

– Samarbeidet med EON gir oss tilgang til et globalt marked samtidig som det gir oss store utviklingsmuligheter.

Innit, et av landets største IT-selskaper, holder også til på Hamar.

– Ett av våre virksomhetsområder er digital opplæring for yrkesfag, og vi ser et stort potensiale i kompetansen og mulighetene som nå tilføres oss. Det vil løfte våre tjenester ytterligere, og vårt mål er å ta en ledende posisjon på disse områdene, sier daglig leder Ronny Pedersen

I Elverum har det store trekkplasteret for EON Reality vært høgskolemiljøene i Elverum og på Rena. I Elverum har man satset på Terningen Nettverk, som jobber med folkehelse og velferdsteknologi. Her vil VR-teknologi være en sentral del av både opplæring og løsning av morgendagens velferdstjenester. Elverumsselskapet Crisis Training har i en årrekke jobbet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap og vil fusjoneres inn i Eon Reality Norway AS.

Ordføreren i Elverum tester VR-briller.
Ordføreren i Elverum tester VR-briller.

Unikt kompetansesenter

EON Norway etableres våren 2017 med hovedkontor og produksjonssenter for VR og AR på Hamar. Et showroom hvor aktørene demonstrerer og markedsfører VR- og AR-utstyr og løsninger, etableres i Elverum. I tillegg etableres en ettårig videreutdanning innen AR og VR ved Høgskolen i Hedmark.

– Samarbeidet med EON Norway gir et utdanningstilbud på Hamar og Elverum som er unikt norsk og nordisk sammenheng, sier høgskoledirektør Pål Einar Dietrichs ved Høgskolen i Hedmark.

Også andre studieretninger ved høgskolen, som fra nyttår blir Høgskolen i Innlandet, vil nyte godt av nyetableringen.

– Både innenfor lærerutdanning, helsefag, jordbruksfag og i studieretninger som samfunnssikkerhet, ledelse og entreprenørskap kan VR-/AR-teknologien tas i bruk i undervisningen, for å nevne noen eksempler.

F.v. Ronny Pedersen (Innit), Michael Jacobsson (EON Reality Inc.), Morten Wenstad (Crisis Training), Morten Ørbeck (Høgskolen i Hedmark), Erik Hanstad (ordfører Elverum), Einar Busterud (ordfører Hamar), Thomas Breen (Hedmark Fylkeskommune), Are Søby Vindfallet (Making View).
F.v. Ronny Pedersen (Innit), Michael Jacobsson (EON Reality Inc.), Morten Wenstad (Crisis Training), Morten Ørbeck (Høgskolen i Hedmark), Erik Hanstad (ordfører Elverum), Einar Busterud (ordfører Hamar), Thomas Breen (Hedmark Fylkeskommune), Are Søby Vindfallet (Making View).

Vil generere flere arbeidsplasser

Bak etableringen ligger et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, høgskole og lokalt næringsliv. Det forventes at etableringen vil generere et betydelig antall arbeidsplasser.

– Dette er en svært stor dag for både Elveum og Hamar, og for hele Innlandet. Vi viser her at vi er i forkant av fremtiden, sier ordfører i Elverum, Erik Hanstad.

Innen tre år vil rundt 100 arbeidsplasser ha blitt tilknyttet EON’s virksomhet. I et seksårs perspektiv vil de trolig være oppe i 200, kan Hanstad fortelle.

– Etableringen gir i tillegg muligheter for andre aktører innen interaktive medier i Innlandet, og vi tror EON vil trekke nye bedriftsetableringer til regionen. For Hamar, som allerede har etablert seg som Norges spill-hovedstad, betyr etableringen av EON Norway en betydelig styrking av spillutviklingsmiljøet og en viktig ressurs for det enkelte selskap.

Den total investeringen er på 56 mill. kroner. 50 % dekkes av de norske partene og 50 % av EON Reality Inc.

Norske Musebox endrer måten musikere samarbeider på

Pernille Olestad Jensen (23) og Mario Stjepanovic (26) er gründerne bak applikasjonen Musebox som tilrettelegger for samarbeid mellom musikere ved enkelheten av et ”swipe”. Gründerne mener løsningen både kan være med å skape nye sjangere og gjøre bransjen mer transparent og kvalitetsorientert.

Ideen ble utviklet for å løse et problem Stjepanovic oppdaget da han var ferdig utdannet som lydteknikker ved Noroff Fagskole, skriver Musebox i pressemeldingen.

– Da jeg var ferdig på skolen og flyttet tilbake til hjembyen min slet jeg med å finne dyktige produsenter, vokalister og instrumentalister å jobbe med. Jeg var en dyktig lydteknikker, men jeg var avhengig av gode samarbeidspartnere. Jeg ønsket å bli bedre på det jeg allerede var god på, ikke bruke tiden min på å sette lære meg andre ferdigheterforklarer Stjepanovic.

Pernille Olestad Jensen (23) og Mario Stjepanovic (26) er gründerne bak applikasjonen Musebox.
Pernille Olestad Jensen (23) og Mario Stjepanovic (26) er gründerne bak applikasjonen Musebox.

Musebox lar brukeren bla igjennom lydfiler, filtrere etter sjanger og instrument, for så å matche med likesinnede musikere verden over. Teamet bak Musebox mener at appen ikke bare vil endre hvordan musikere samarbeider, men også kan bidra til en stor endring i bransjen generelt.

– Vi mener at ved å forbedre måten musikere kommer i kontakt med hverandre på ikke bare vil bidra til  kreativ utvikling blant de individuelle artistene, men også vil være med på å utvikle og skape nye sjangere og musikkstiler, sier Jensen.

Musebox legger vekt på kvaliteten i talentet og opererer derfor med et profilløst system, ved å ”swipe” mellom lydfiler på 10-15 sekunder. Først når to musikere ”matcher” med hverandre åpnes profilene.

– Dette har vært en sentral del av idéen helt fra begynnelsen. Vi ønsker at musikerne kun skal bedømme kvaliteten av den faktiske lydfilen – uten påvirkningsfaktorer som bilder og hva man har gjort tidligere. Dette åpner for samarbeid på tvers av erfaringsnivå, og kan gjøre det enklere for unge musikere å etablere seg, sier Stjepanovic.

Musebox ”beta” er nå tilgjengelig for nedlastning på App Store og Google Play.

Innobørs kommentar: Ny app skal redde liv i konfliktområder

Samtidig som Oslo Børs setter nye rekorder har InnoMag i et samarbeid med en rekke norske innovative aktører lansert ny versjon av innovasjonsbørsen Innobørs.

Målet er å bistå norske gründere med å oppnå best mulig synlighet, økt tilgang på privat kapital og dermed også økt sannsynlighet for å lykkes. Tjenesten er gratis. For norske risikokapitalinvestorer, såkalte forretningsengler innebærer innobørs en arbeidsbesparende løsning for å få rask oversikt over morgendagens vekstvinnere.

Vi plukker hver uke ut en fersk kandidat, og etter forrige ukes sosiale entreprenørskapsselskap, Colors from the the world, så er turen denne uken kommet til en spennende norsk nysatsning innen sikkerhetsfeltet. Startup selskapet heter Triangula – og det dreier seg om smart bruk at den allestedsnærværende mobiltelefonen vi alle bærer på.

Det smarte er at Triangula Commander benytter vanlige mobiltelefoner til sanntidslokalisering, varsling og dokumentasjon av skudd. Løsningen kan med høy nøyaktighet lokaliserer skudd på over en kilometers avstand. Sikkerhetsselskaper, vaktselskaper, politi og andre kan utplassere Triangula i løpet av minutter og får et verktøy i sitt arbeid med å sikre et geografisk område, personer eller verdier.

Triangula kan også brukes til å dokumentere og vise informasjon om hendelser i konfliktområder over tid. Gjennom å la lokalbefolkningen utplassere mobiltelefoner med Triangula sin programvare kan Triangula Falcon dokumentere kamphandlinger og skuddvekslinger lokalt, regionalt og nasjonalt slik at nasjonale og internasjonale organisasjoner og myndigheter kan ta nødvendige grep for å sikre sivilbefolkning.

Gründeren, Allan Lochert peker også på at dette markedet dessverre forventes å bli større, da all den tid grov kriminalitet og terrorhandlinger nok ikke vil reduseres i årene fremover. Vi har valgt å trekke frem Triangula, fordi løsningen på en innovativ og spennende måte adresserer behovet for sikring av befolkning, verdier, arrangementer og viktige personer.

Grunderteamet har også vært smarte nok til å hente inn Morten Østerhaug som leder av sitt advisory board. Han er daglig leder i Sikkerhetsledelse AS. Morten har lang erfaring med beredskapsarbeid fra forsvaret, politiet og privat sektor og bidrar med faglig kompetanse og et stort kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.

Vi gratulerer Triangula som ukens Innobørs og oppfordrer våre lesere til å si fra om de ønsker å investere i denne spennende satsningen!

Nå kommer et av verdens beste lederprogram til Oslo

Ikke før nyttårsrakettene har landet så besøker et av verdens beste lederprogram Oslo med et todagers-program som gir innovasjonsledere en kickstart på det nye året.

(Innlegget er en del av vårt event-fullfillment program og er sponset)

Da programmet ble kjørt i september, slo den kjente næringslivslederen Ingar Skaug, tidligere Wilhelmsen-sjef, som også er styreleder i Centre for Creative Leadership, på stortromma og kalte programmet ‘Det beste lederprogrammet for alle som er opptatt av å bygge en innovasjonskultur!’.

En av påstandene fra Center for Creative Leadership er at det ikke mangler på gode ideer, men at hemmeligheten med å lykkes ligger begravet i prosessen med å implementere gode innovasjonsprosesser. I dette arbeidet handler det mye om å kunne kommunisere på intelligent og engasjerende vis på måter som fremmer «utenfor boksene»-tenkning.

Christel Berghall-Høgstrøm, CCL’s Regionale Direktør for Norden, sier det slik:

– Det å være en god innovasjons fasilitator handler mye om å ha de rette verktøy og CCL’s rammeverk og verktøy gir deg nettopp dette.

Les også: Kunsten å feile med Ingar Skau 

Det mangler ikke på aktører som tilbyr kurs i innovasjonsledelse, men Berghall-Høgstrøm ønsker å få frem at CCL’s kurs er i Champions League kategorien. «

Denne to dagers workshop’en vil gi ny innsikt og økt forståelse av hvilken innovasjonsstil deltagerne benytter, og vil på en morsom og pedagogisk måte få frem styrken ved å sette sammen team med forskjellige egenskaper.

Kurset vil gå av stabelen i Oslo og det er første gang dette to-dagers kurset tilbys i Norden.

CCL er en av partnerne til Open Innovation Lab of Norway, og på spørsmål om hvorfor en av verdens 5 beste lederprogram nå setter Norge for alvor på kartet svarer Ingar Skau.

– Det har vi gjort fordi ideen bak CCL var og er fortsatt å bidra til utviklingen av mer kreative og bedre ledere og organisasjoner. CCL har siden start drevet forskning på ledelse i ulike kulturer over hele verden. Erkjennelsen er at evnen til god innovasjon er betinget av kulturen i en bedrift og dermed evnen ledere har til å skape en kultur som kommer opp med gode ideer og skaper god innovasjon.

– CCL var viktig for utviklingen av SAS til “Airline of the Year” og utviklingen av Wilh.Wilhelmsen til å bli den dominerende aktør på verdensbasis innen sin nisje. Jeg gleder meg til å se CCL som en viktig partner i Open Innovation Labs arbeid med å bidra til nye suksesser. Til glede for både lederne, virksomhetene og Norge.

Les mer om lederprogrammet HER

Are Traasdahl kåret til “årets gründer” under Global Startup Awards

Traasdahl kan smykke seg med nok en tittel da han fredag ble kåret til årets gründer under Global Startup Awards. 

Tapad-gründeren stakk av med den regionale prisen under Nordic Startup Awards tidligere i høst, som tok han videre til den globale konkurransen i Kuala Lumpur i Malaysia.

Prisen gikk til den gründeren som i løpet av de fem siste årene har vist seg å være en “game-changer” og en inspirasjon for mange innenfor sitt miljø.

I tillegg til stor suksess som entreprenør, har Traasdahl også vært en pådriver når det kommer til å kjempe for bedre villkår for gründere, gjennom det såkalte “gründer-opprøret” som startet tidligere i høst. Her har han blant annet foreslått et statelig superventure-fond på 10 milliarder kroner, fordi han mener det er for lite kapital som investeres i vekst-selskaper.

Tidligere i år startet han også Propeller-programmet der han hjelper fem norske startups med å lykkes i USA.

 

Innovasjon Norge åpner kontor i Brussel

EU-finansiering av utvikling og vekst blir stadig mer attraktivt for norsk næringsliv. For å bedre kunne hjelpe bedrifter som søker finansiering fra EU, åpner virkemiddelapparatet kontor i Brussel.

Kontoret skal gi praktisk bistand og støtte til bedrifter som søker EU-midler og i tillegg bidra til å gjøre norske aktører og interesser mer synlige i Brussel.

Hittil har norsk næringsliv hentet tilbake ca. 912 millioner kroner fra Horisont 2020, men administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, mener at mange fler kan og bør benytte seg av muligheten.

– Søknadsprosessene er enklere og støtten er rettet mer mot innovasjonsaktivteter enn tidligere. Du trenger ikke ha en egen forskningsavdeling for å lykkes med å oppnå finansiering. Vi har mange bedrifter i Norge som kan konkurrere og vinne mot de beste i Europa. Vi skal bistå disse, sier Traaseth i en pressemelding.

Innovasjon Norges kontor i Brussel er samlokalisert med Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning, og er en del av det nye Kunnskapskontoret i EU-hovedstaden.

Fakta om Horisont 2020

  • Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
  • Totalt budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-2020 gjør det til verdens største satsning på forskning og innovasjon.
  • Norge er fullverdig medlem av programmet. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med partnere og konkurrenter fra andre europeiske land.
  • Skal bidra til å løse de største felles utfordringene som innbyggerne i EU og resten av verden står overfor – samfunnsutfordringene. Viktige områder er tilgang på mat og vann, energi og miljø, helse, demografisk endring og sikrere samfunn.
  • Målet er å løse utfordringene ved hjelp av felles innsats fra ulike fagdisipliner og samarbeid mellom private og offentlige aktører.

Dette er Norges 50 raskest voksende teknologibedrifter

mCash er årets vekstvinner i følge Deloitte’s årlige FAST 50-liste

(Innomag opplyser om at Deloitte er en av våre content-marketing partnere)

Gründer Daniel Dønderlein har helt siden 2010 jobbet for at mobilen skulle bli nordmenns foretrukne betalingsmåte, men det var først da Danske Bank og DNB kom på banen med VIPPS at det løsnet. Etter at Sparebank 1 -gruppen inngikk en avtale om å overta den norske delen av mCash så satser Daniel & co videre med navnet Auka AS. På Deloitte’s årlige FAST 50-liste gikk de i år helt til topps og går derfor videre til Deloitte Technology Fast 500, den europeiske kåringen i Paris.

Kåringen er basert på en analyse av omsetningsvekst de siste fire årene og omfatter 20.000 bedrifter fra hele landet.  Omsetningsveksten Auka klinket til med var på 11487% . På de to neste plassene kommer Norbit Subsea AS fra Trondheim med 4918 prosent vekst, og Cordina AS fra Eidsfoss med 1214 % vekst.

Listen utarbeides av Deloitte, en av verdens største konsulent og rådgivningsgiganter med over 240.000 ansatte i  over 150 land.

– Vi gratulerer alle selskapene på Fast 50-listen med svært gode resultater, og spesielt vinneren Auka AS med å bli kåret som Norges raskest voksende teknologiselskap i 2016, sier Halvor Moen, som er partner i Deloitte Consulting, samt ansvarlig for Fast 50-studien, i en pressemelding.

Han fortsetter:

– Fast 50 er en vekstkåring som baserer seg utelukkende på kvantitative kriterier for vekst. At et selskap leverer over 11.000 % vekst hører til sjeldenhetene, og viser at dette er et selskap som ikke bare har klart å treffe en markedsnisje i sterk vekst, men som også har klart å levere på den spesielle kombinasjonen av unik teknologi og sterk evne til å skape resultater i markedet. Dette er svært imponerende.

Sterke norske teknologimiljøer

Deloitte Technology Fast 50 er en årlig kåring av de 50 raskest voksende teknologiselskapene i Norge basert på en prosentvis årlig vekst i omsetningen over en fireårsperiode, frem til og med siste innleverte regnskap for kalenderåret 2015. I år er det 15. året på rad at Deloitte har gjort analyser av Fast 50, første gang var i 2002. Fast 50-listen består hvert år av de femti raskest voksende selskapene i Norge som baserer veksten på egenutviklet teknologi, og gir et interessant innblikk i hva som skaper vekst i Norge og hvor veksten skjer.

– Fast 50 listen viser et imponerende mangfold av teknologiutvikling innen en rekke sektorer. Dette er selskaper som har evnet å kommersialisere en egenutviklet teknologi, og skape vekst og arbeidsplasser basert på det. Basert på denne listen ser det lyst ut for videre vekst og verdiskapning i Norge, sier Moen.

 

Konsernsjefen: – Nortura skal overraske markedet med sin innovasjonskraft

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

-Nortura skal overraske markedet med sin innovasjonskraft og på den måten bli oppfattet som en av de mest innovative aktørene innenfor matindustrien i Norge innen 2020, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg. 

(InnoMag opplyser om at Nortura er en av våre content marketing-partnere)

Navn og alder: Arne Kristian Kolberg (48 år)
Stilling: Konsernsjef i Nortura
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Stavmikseren på kjøkkenet er flittig i bruk
Dine tre favorittapper: NRK, Ruter, Tesla
Beskriv deg selv med tre ord: Glad, nysgjerrig, harmonisk
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tror på “Youtube-Yoga” som inspirasjon til å få en gammel fotballkropp til å bli litt mykere for hvert år som går…..og det går rette veien 🙂
Hvordan kobler du av om vinteren? Familiesamvær, skiturer, tømmerhugging, kokkelering og film, i helgene vel og merke!

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Kretsløpsperspektivet som handler om å “så – pleie – høste”, ligger veldig sterkt i ryggmargen. Dette kommer til uttrykk gjennom søken etter bedre “såkorn” (les prosjekter), “pleie” (les gjennomføring) som handler om å gjøre det jeg gjorde i dag litt bedre i morgen, samt gleden over å “høste” i fellesskap.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Jeg lar meg inspirere av personer / selskaper som har skapt resultater over tid, og som gang på gang beviser verdien av langsiktighet (som på ingen måte må forveksles med langsomhet). Jeg observerer også at det finnes enkeltpersoner som har en intuitiv evne til å se hva som er rett om 5 år eller 10 år lengre i tid. Disse personene inspirerer meg til å skru “radaren” ekstra godt på.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Er så heldig å ha mange gode medarbeidere som kontinuerlig søker etter morgendagens løsninger. Disse er viktige primærkilder. Dialogen og samspillet med våre kunder er også verdifullt. Sist men ikke minst blir alliansepartnere gjennom Open Innovation Lab en stadig viktigere kilde.

Hvordan ser Nortura ut i 2020?

– Nortura er i ennå større grad enn i dag synonymt med “det grønne skifte” og sirkulærøkonomien. Vår ambisjon for innovasjonsarbeidet er: -Nortura skal overraske markedet med sin innovasjonskraft og på den måten bli oppfattet som en av de mest innovative aktørene innenfor matindustrien i Norge innen 2020.

På Norturas hjemmeside heter det at dere legger mye vekt på samfunnsansvar – «kanskje mer enn de fleste»? Kan du utdype dette?

– I Nortura har vi tre områder der vi skal levere noe mer til samfunnet enn det som hadde vært naturlig å tenke hvis vi ensidig hadde tenkt kortsiktig profittmaksimering. Det gjelder å kombinere matglede med bærekraft, som handler om å utnytte alle ressursene og belaste klima minst mulig. Helse er også et område vi fokuserer mye på ved å utvikle produkter som drar det norske kostholdet i en retning som er bra for folkehelsa. Nortura er nå den største leverandøren av Nøkkelhullsprodukter i det norske markedet med 300 produkter av totalt ca. 1500 stk. Det vil si at vi leverer ca. 30 % av produktene våre med nøkkelhull i Norge. Det er i utgangspunktet ikke naturlig at Nortura skal ha en slik posisjon, men er et resultat av bevisste valg vi har tatt. I tillegg har vi mål om å være en betydelig verdiskaper i mange lokalsamfunn i Norge gjennom å være tilstede i hele landet. 

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Vi har mange både gode og sterke konkurrenter innenfor matbransjen i Norge, og de selskapene med Private Equity eierskap, med betydelig internasjonal kapital og kraftige vekstambisjoner, utfordrer oss skikkelig. Samtidig gjør konkurransen at vi skjerper oss og vi er kontinuerlig opptatt av hvordan vi kan gjøre det vi gjorde i dag, bedre i morgen. 

 På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Nortura?

– Innovasjon har fått en solid forankring i selskapet og jeg gir oss selv karakteren 8. Nortura fikk i 2015 en innovasjonsstrategi for konsernet. Denne etterlever vi gjennom konkrete målsettinger og fokus på prosjektgjennomføring innenfor disse. Vi erkjente også tidlig at vi ikke bare kan ha en strategi. Kultur og strategi går hånd i hånd, og vi jobber derfor også fokusert på å skape en bedre innovasjonskultur i Nortura. Vi har også etablert Innovasjon- og FoU styret, et beslutningsorgan for innovasjonsporteføljen i konsernet.

Det har vært stor usikkerhet rundt bøndenes fremtid ikke bare grunnet økonomiske årsaker, men også med tanke på at det bare er 1 av 10 bønder som nå er under 40 år. Hva tenker du om det?

– Ungdommelig gnist og pågangsmot er nødvendig i enhver utviklingsnæring. Når vi ser hvilke utfordringer FN løfter som fram som de viktigste i årene som kommer, gjennom de 17 bærekraftsmålene, er det åpenbart at matproduksjon vil ha en meget sentral plass i det norske samfunnet framover. Jeg opplever at FNs bærekraftsmål er i ferd med å synke inn over oss i Norge, både som en oppvekker, men også om en betydelig inspirasjonskilde for mange unge. Fokuset på bioøkonomi / sirkulærøkonomi som kilde til framtidig verdiskaping, tror jeg også vil være med på å skape ennå mer motivasjon hos de unge til å rette blikket mot matproduksjon som en spennende framtidsnæring.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

“Fast is smarter than smart”, som man sier. Alt går fortere og vi må få ting til å skje. Disse områdene er de jeg tror vil påvirke oss mest fremover:

  1. Sirkulærøkonomi/ bærekraft – økt ansvarlighet og bevissthet hos forbruker innenfor bærekraft. Dette setter også økt fokus og krav til oss i næringsmiddelindustrien innenfor alle områder. ( I alle investeringer og forretningsplaner bør bærekraft ligge som en forutsetning)
  2. Økt digitalisering og robotisering – bygge morgendagens bærekraftige industri
  3. Helse og sunnhet –  “mat som medisin” og mer “persontilpasset” mat. 

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Økt tempo og gjennomføringskraft på alle plan. Politiske støttetiltak som katalysator for økt gjennomføringskraft på  innovasjon og FoU innenfor nevnte trender. Vi må alle “våkne opp” og komme oss ut av vante prosesser og tankesett.

Ukens lederkommentar: Bursdagsfeiringer, styrerot og lyspunkt i desembermørket

Oljeprisen stiger, Oslo Børs feirer ny børsrekord og vår alles beste venn, mobiltelefonen feirer denne uka 50 år. For en utvikling vi har sett fra de første slepbare telefonene så dagens lys i 1976 til dagens multifunksjonelle digitale smarte hjelpere. Det skal bli gøy å følge utviklingen de neste 50!

Vi skal ikke påstå at vi i InnoMag har maktet å sette like stort fotavtrykk som mobiltelefonen har gjort, men så feirer vi da heller ikke 50 ennå. I stedet gjør vi oss klare til å feire våre første 4 år den 12.12. Det var nemlig den 12. desember 2012, kl 12.12 tre stortingsrepresentanter klippet snoren og åpnet www.innomag.no. På de fire årene har vi fått mer enn 25 000 medlemmer, og selv om vi venter til neste år med å feire er vi når sant skal sies temmelig stolte av dere alle sammen!

Det spørs om Sigvald Brekke er like stolt over den siste utviklingen, for mens vi andre forbereder jul har Telenor sjefen nok innsett at India-posisjonen er sjakk matt. I praksis har Sigve blitt sparket fra jobben av styrelederen eller ender det omvendt? Uansett, resultatet er at næringsminister Monica Mæland nok en gang må bruke tid og energi på å rydde opp i toppetasjen i et av Norges største og viktigste selskap. Vi er temmelig sikre på at det ikke var dette næringsministeren ønsket seg til jul J

Dette er energi hun og resten av landets politikere i stedet etter vår mening burde brukt på å legge forholdene mer til rette for landets endringsagenter og entreprenører. De som tør å satse, og da kunne de ha gledet seg over å lese om gründeren Himanshu fra Bergen som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe fattige barn i Malawi og Uganda til bedre skolegang. Vi i Innomag kåret derfor «Colors from the World» til ukas innovasjonsnykommer på Innobørs.

Alternativt kunne de lest intervjuet med en av Norges mest innovative ledere, Arne Kristian Kolberg som er denne ukas profilerte leder.  Som toppsjef i Nortura har han blåst i hornet og staket ut kursen for de 5500 medarbeiderne i retning null avfall og 100% utnyttelse av råvarene. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er godt det finnes næringslivsledere som ser mulighetene skiftet i retning sirkulærøkonomien innebærer.

Denne uka ble også statsbudsjettet endelig presentert Stortinget, og Erna påpekte at budsjettet inneholder gode løsninger som skaper flere jobber, sikrer velferden, bidrar til en trygg hverdag og styrker det grønne skiftet. Det høres unektelig bra ut, det betenkelige er dog at det grønne skiftet åpenbart satt langt inne å få på plass. Vi frykter at budsjettet i for stor grad gir kunstig åndedrett til gårsdagens løsninger, i stedet for å foreta de visjonære grep som bidrar til å løse morgendagens utfordringer. Ser vi i realiteten en regjering med tydelige trøtthetstegn som legger frem en altfor lite ambisiøs innovasjonspolitikk?  Kan det skyldes at næringsministeren har for mye å gjøre med store statlige selskaper som krangler bort milliardverdier?

Likevel, et definitivt lyspunkt i desembermørket er Fremskrittspartiets Jørund Rytman som fredag 9. desember nok en gang inviterer landets gründere til julesamling på Stortinget. Som styreleder i Gründerforeningen har han tatt grep og innsett den økende viktigheten av innovasjon. Vi takker for invitasjonen og gratulerer stortingsrepresentanten og de andre i Gründerforeningen med ukas innovasjonsblomst.

La oss avslutte med et håp om at Jørund Rytman deler innovasjonsblomsten med sine stortingskollegaer, i alle fall de som har innsett at vi er på vei mot et vaskeekte innovasjonssamfunn med helt nye regler, – og nye vinnere.  I stor grad er det norske endringsagenters mål og prioriteringer som vil avgjøre hvor godt vi klarer denne overgangen, og vi håper for Norges del at de 168 stortingspolitikerne anser seg som endringsagenter. Gårsdagens løsninger er det allerede nok av folk som heier på!

Happy Friday!

How this town plans to become waste-free by 2020

Foto @ Flickr/Yuki Shimazu

Did you know that an average person produced approximently 730 kg each year? So how does the japanese town Kamikatzu plan to become waste-free by 2020?

Since the Zero-waste program was implemented in Kamikatzu 2003, 80% of the town´s garbage gets recycled, reused or composted, according to the video above made by Seekers Stories.

The residents must wash, clean sort and then bring all the materials to the town´s recycle center where monitors make sure it´s done properly.

They separate their garbage into a whopping 34 categories, from cardboards to magazines. Signs on each of the bins tells consumers what their trash will be recycled into and how much that prosess can cost or earn the community.

The city also has a special shop where the residents can bring and take used items for free, and a factory where local women produced products out of discarded items.

The ulitmate goal is to make the town completely waste-free by 2020.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...