Når man bor man i et av verdens vakreste naturområder i Leknes i Lofoten, tenker man kanskje ikke først og fremst på flaskevann. Likevel, gründeren bak Lofoten Water har innsett at det største markedet finnes utenfor Norges grenser.
I fjor vant Lofoten Water den prestisjetunge prisen: “The Best Tasting Water Award” på Zenith Global Bottled Water Awards 2016 i Praha. Det var over 100 produsenter fra 25 land som konkurrerte om den gjeve prisen. Oppstartselskapet var også finalister i prisene “Best New Brand”, “Best cap” og “Best packaging”
– Vi har et fantastisk produkt, og vi har allerede fantastiske resultater å vise til etter å ha produsert over 20 000 flasker. Det å vinne en slik pris bekrefter vår påstand om at Lofoten Water er “Pure, Arctic and Majestic – Made by Nature”. Nå er tiden inne til å hente inn kapital fra en eller flere tidlig-fase investorer som ser verdien av et godt merkenavn, et unikt produkt og potensialet i det store asiatiske markedet, sier gründer Peder A. Skeistrand i en kommentar.
Selskapet har sendt første forsendelse til deres distributør for Kina, Hong Kong og Macau, og vil i løpet av første kvartal være tilgjengelig på 7-stjerners hoteller i de største byene.
Vi i InnoMag gratulerer Lofoten Water med å ha blitt ukens gründercase og oppfordrer deg som er interessert i å lese mer om selskapet her
Alle vet at det er nødvendig å sette seg mål. Men de færreste har studert akkurat hva som må til for å nå dem.
(Gå ikke glipp av årets første SuperTorsdag, der Torill Iversen, Rune Semundseth, Ragnhild Nilsen og InnoMags redaktør Truls Berg, vil snakke mer om kunsten å sette seg mål).
Jeg utviklet min egen målmodell basert på NLP (Nevro Lingvistisk programmering) på begynnelsen av 80 tallet. Modellen ble populær og mange ledere bruker denne modellen i sin planlegging av mål.
Modellen har alle de kjente NLP tilnærmingene. Positivt definert mål og sansebasert er de mest kjente, men kongruens (at enig med deg selv) og økologi er like viktig.
Et av de minst kjente elementene i denne målmodellen er å ta hensyn til «fordeler» med dagens situasjon som forsvinner når målet er nådd.
For eksempel; er du arbeidsledig og har mye fritid. Målet ditt er ny jobb. Med jobb forsvinner mye fritid. Du beslutter at det er mer positivt for deg å jobbe enn å ha all den fritiden. Gjør du ikke det så vil du gjerne sabotere ditt eget mål uten at du helt vet hvorfor.
Et annet lite omtalt element i modellen, men som er helt essensiell for å nå målet er Økologi. Med det menes at alle som er involvert støtter deg på din vei mot målet. Støtter de deg ikke kan de sabotere dine muligheter til å nå målet.
Eksempel; Du ønsker å si ja til en karriere som International forhandler. Din ektefelle liker ikke at du blir borte i lengre perioder og støtter deg ikke i ditt karrierevalg. Jeg behøver vel ikke si noe mer om hva som kan skje.
Det har vært en eventyrlig utvikling i samfunnet siden 80 tallet. Alt har akselerert i fart og også vår evne til å nå mål er blitt bedre. For å oppgradere målmodellen har jeg utviklet et tillegg til økologien i målmodellen. Hensikten er at du skal etablere en bevisst forståelse mellom målet og hensikten med målet ditt. Nå er det slik at vi har aldri bare har én hensikt lenger. Vi har mange ulike kategorier av livet vårt som et mål vil påvirke i sterkere eller svakere grad. Av de 12 kategoriene er kanskje helse og fysisk velvære den viktigste.
La oss se på eksempelet under. Her er det 3 kategorier som er viktig for denne personens helse og velvære. I alle situasjoner hvor en beslutning skal tas som påvirker helse har vedkommende et bevisst valg mellom å f.eks trene eller la være. Men den klare forståelse av fordelene vil gi energi til å gå på trening selv på en litt uggen dag.
Det nye tillegget til modellen hjelper deg å finne de områdene i livet ditt hvor dette målet er så viktig at du velger trening når du tidligere og droppet den.
Målet ditt er direkte knyttet til drivkraften din som foreldre. Å droppe trening vil medføre at du ikke klarer foreldreoppgavene dine slik du vil. Du trener.
Å droppe treningen medfører at du ikke har energi til å opprettholde karrieren din. Du trener.
Du tar nå beslutning i overenstemmelse med det som er viktig for deg, så du går og trener.
Du ganske enkelt stiller deg selv spørsmålet: hvorfor skal jeg beslutte å trene? Siden du nå vet akkurat hva du kommer til å få når du trener og hva du går glipp av hvis du unnlater å trene, vil du velge det som er best for deg.
Det er altså alle de små beslutningene vi tar hver dag som til slutt blir vår suksess!
Supertorsdag er en uhøytidelig møteplass for kunnskapsdeling og nettverksbygging. 19. januar setter vi fokus på kunsten å sette seg mål og hvordan vi faktisk når dem. Ragnhild Nilsen vil ta utgangspunkt i mål som resultat av nød under tittelen “Naken kvinne lærer å spinne”. Rune Semundseth vil vise prosessen rundt målsetting og måloppnåelse som en ferdighet du lærer å beherske gjennom praktisk erfaring. Torill Iversen, en av Norges mest erfarne NLP eksperter forteller om veien fra nederlag til suksess og Truls Berg vil gi deg 7 smarte verktøy som sparer deg verdifull tid.
Framtiden skal bli grønn, smart og innovativ lød meldingen på NHOs årskonferanse i forrige uke. Denne uken tok NTNU opp hansken og inviterte til fest. Anledningen var åpningen av det nye store datainstituttet.
Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid. Over 2000 studenter fra over 20 ulike land møtes her, og nesten 2 av 3 masterstudenter innen IT kommer allerede fra dette miljøet. Som om ikke det var nok utdannes over halvparten av doktorgradsstudentene også her. I går kveld samlet 200 feststemte akademikere og representanter seg for noen av de spennende framtidsbedriftene som instituttet har invitert til å bli med som partnere.
Dette nye sammenslåtte instituttet skal ledes av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Jaccheri møtte så en trøndersk programmerer og har med årene blitt norsk statsborger. De to er fortsatt gift, har to sønner og leder hver sin kompetansevirksomhet i verdensklasse. Han jobber i Oracle og leder den globale utviklingen av MySQL, verdens mest utbredte databasesystem, hun leder det som fremstår som Norges kanskje viktigste institutt.
Vi i InnoMag tok oss en prat med Letizia og gratulerte henne med jobben som leder og tillot oss å spørre om hva hun mente ville bli sentralt de neste årene.
Hun nølte ikke;
– Nye datasystemer og nytt utstyr har blitt drivkraften bak all forandring i samfunnet. De direkte virkningene som smarte telefoner, pulsklokker, avisdød, DAB, hacking, Vipps og sosiale medier merker vi alle.
– Økt utnyttelse av datateknologien vil medføre store endringer også framover. Få vet hva som viser seg å bli mulig. Over hele verden skapes og testes nye muligheter, og her vil det sammenslåtte instituttet spille en viktig rolle. Vi tror på åpenhet, innovasjon krever nemlig at man gjør nye ting og det er viktig at man henter inn dyktige talenter fra ulike steder. Derfor har vi også store forventninger til samarbeidet med Gjøvik og høyskolen i Trondheim. Når vi tilfører kompetente lærerkrefter en stor porsjon lærevillige flinke studenter skjer flotte ting. For oss er åpen innovasjon en selvfølge og vi gleder oss til å samarbeide med næringslivet og utenlandske miljøer.
– Til syvende og sist handler dette om Norges fremtid. Vi kan importere utstyr og kjøpe tjenester, men kompetanse i Norge er avgjørende for å delta i å skape produkter, tjenester og bedrifter som kan gi verdiskaping her, og for å utnytte det som skapes utenfor Norge. Dessuten må vi også utvikle beskyttelse mot de som bruker teknologien destruktivt. Erfaringsvis vet vi at det stort sett er unge, smarte og ambisiøse mennesker som skaper de mange store og små verdifulle bidragene. Vi er her for at våre studenter skal skape suksesser. Vi mangler ikke flinke utenlandske studenter, men de mangler ofte nettverket – og det skal vi hjelpe dem med å få på plass.
Skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon
Som inspirator og rollemodell for 200 kolleger, hvorav ca 50 doktorgradsstudenter og unge forskere, har Letizia denne uken invitert sin tidligere doktorstudent i Torino, Tatiana Rizzante til oppstartsfesten av det nye sammenslåtte instituttet.
Rizzante er et godt eksempel på hva som kan skje når unge talenter gis topp kompetanse og guides fremover. Hun leder Reply som i 2013 ble kåret til årets entreprenørbedrift i Italia. Bedriften har nå globalt over 6000 ansatte, og har slått seg opp i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon, med en modell som innebærer at de ofte starter små selskaper rundt gode ideer og deretter bygger raskt opp de oppstartsmiljøene som lykkes.
Rizzante trives åpenbart i miljøet og avslører avslutningsvis at Reply kontinuerlig jakter på talenter som kommer ut fra de beste universitetsmiljøene.
– Verden har aldri hatt større behov for talentfulle faglige enere, – og vi i Reply trenger disse talentene for å kunne nå våre mål. Jakten på de beste studentene vil IKKE bli mindre i tiden fremover, og vi håper også norske virksomheter får øynene opp for kraften som ligger i dette nye store datainstituttet, avslutter hun.
– Man utvikler jo etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær», sier Ola Greiff Johnsen, administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS.
(InnoMag opplyser om at Norconsult er en content-marketing partner)
Navn og alder: Ola Greiff Johnsen (49 år) Stilling: Administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mine nye skin-tech ski som er fantastiske for trønder-vintrer med varierende vær og mye regn. Dine tre favorittapper: Jeg reiser mye i jobben så de appene som blir mest brukt er SAS, Norwegian og NSB – i tillegg til Netflix Beskriv deg selv med tre ord: Arbeidsom, strukturert og litt utålmodig Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig glad i å gå på ski og kobler gjerne av med skiturer i marka eller med turer til hytta på Oppdal der det er et fantastisk løypenett.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Lidenskapen min er å utvikle den forretningen vi driver. Jeg har vært lenge i Norconsult, og har et sterkt eierskap til firmakulturen, våre løsninger, kollegaer og kunderelasjonene. Jeg liker å konkurrere, og det er alltid gøy når vi får store forespørsler på bordet, der vi må sette sammen et godt team for å svare på en stor kravspesifikasjon, skrive gode løsningsbeskrivelser og jobbe med strategi for å vinne et tilbud. Slike tilbud har ofte stramme tidsfrister, men det er alltid gøyest når det koker litt.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Jeg henter mye inspirasjon fra dyktige kollegaer, både i Norconsult Informasjonssystemer og i Norconsult-konsernet for øvrig. I vår verden er også dialogen med dyktige og krevende kunder av avgjørende betydning. Vi har dyktige kunder, og deres involvering, ideer og bidrag er med å bringe oss videre. De beste ideene og løsningen klekkes nødvendigvis ikke ut på et kontor i Sandvika eller Trondheim, men i en dialog med aktive og engasjerte kunder.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg henter mye kunnskap fra samtaler med våre samarbeidspartnere, og mine dyktige kollegaer. I Norconsult finnes det veldig mange dyktige fagfolk som jobber innenfor mange ulike områder, og det er derfor mye innsikt å hente. I tillegg deltar jeg i bransjeforeninger, teknologi-konferanser og leser en del. Ut over det faglige vil jeg også si jeg er en «nyhets-junkie» – Jeg leser mye nettaviser og får alltid med meg nyhetene på TV.
– Det er mulig at det er et tegn på alder, men jeg mener også at erfaring som er gjort tidligere er en god ballast for å forstå trender og utvikling. Vi som har vært med en stund har sett både reelle teknologiskifter og «hyper», og man utvikler vel etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær».
Hvordan ser Norconsult Informasjonssystemer ut i 2020?
– Vår strategi er å vokse gjennom organisk vekst og oppkjøp. Vi har hatt en god og lønnsom vekst gjennom mange år, og denne utviklingen er vi overbevist om at fortsetter. Vi bygger sten på sten og i 2020 er vi nok rimelig like det vi er i dag, men større, mer strømlinjeformet, og enda mer komplette i forhold til løsninger innen de markedene vi opererer i.
– Vi jobber primært i et nordisk perspektiv, og i 2020 er målet at vår tilstedeværelse i Sverige er betydelig større enn den er i dag. Vi har mange løsninger som er markedsledende i Norge og som er modne for et større marked.
– For våre løsninger har vi tro på at de tunge og forretingskritiske fag-applikasjonene vil bestå, men at det i stadig større grad introduseres skreddersydde apper og webløsninger for håndtering av konkrete arbeidsprosesser. Vi tror at vår evne til å forstå kundens behov og markedet vil gjøre at vi i stadig større grad blir involvert i arbeid med å tilpasse våre løsninger til den enkelte kundens arbeidsprosesser.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Vi jobber hver eneste dag med å gjøre våre løsninger bedre for å møte endrede rammebetingelser og markedets krav. For å klare dette, er vi avhengige av å beholde våre dyktige medarbeidere og å tiltrekke oss nye talenter. Vi har heldigvis veldig liten «turn-over», og får god respons når vi søker etter nye medarbeidere.
– I hverdagen er det en evig balanse med hensyn på ressursbruk. Vi skal forvalte og videreutvikle de løsningene som kundene allerede har samtidig som vi må brukte tid og penger på nyutvikling for å kunne møte nye krav i markedet.
– Vi ser en endring i at mange aktører som tidligere jobbet mot oljebransjen, nå engasjerer seg i våre markeder. Det er positivt at den strukturerte tilnærmingen og fokuset på teknolog og kvalitet fra denne sektoren flyter over i landbasert virksomhet, men samtidig skal man være på vakt for at de kostnadsdriverne som har preget oljeindustrien, nå også kommer inn i de landbaserte prosjektene.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norconsult Informasjonssystemer?
– Innovasjon er sterkt forankret i vår organisasjon. Norconsult har et strukturert program for innovasjon og det er krav om at alle nye oppdrag over en viss størrelse skal ha med et innovativt element. Utfordringen er ofte å foredle gode ideer til nye og bærekraftige produkt. I vår verden er kreativitet og nytenkning viktige forretningsmessige verdier, og Norconsult har derfor satset på å utvikle både en egen metodikk og egne prosessledere for å gjennomføre strukturerte innovasjonsprosesser slik at vi er sikre på at vi tenker nytt og tar vare på at de beste ideene når nye produkt skal utvikles. Vi mener at innovasjon er en forutsetning for at vi som programvareleverandør skal overleve, så jeg vil si at svaret må være 10.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimist. I Norge har vi et godt utdanningssystem og får alltid gode søkere når vi skal ansette nye ressurser. Tilgang til god kompetanse er en forutsetning for at både Norconsult og norsk næringsliv for øvrig skal lykkes. Det er et godt samarbeid mellom offentlige aktører, privat næringsliv og utdanningsinstitusjonene.
– Vi har et velregulert arbeidsliv med gode sosiale ordninger og et høyt lønnsnivå, og det er det noe vi ønsker å beholde. For å klare det må vi gi kundene en merverdi i form av kunnskap om lokal bransje og marked som konkurrenter fra lavkostland ikke kan levere. Samtidig må vi jobbe systematisk med effektivisering av våre arbeidsprosesser for å være konkurransedyktige. Digitaliseringen har kommet langt i Norge, og vi har generelt sett et arbeidsmarked med høy kompetanse og utdanningsnivå som evner å håndtere disse endringene.
– Når vi snakker digitalisering og effektivisering har vi som programvareleverandør mot privat og offentlig sektor en viktig rolle. Vi jobber kontinuerlig med utviklingen av løsninger som skal hjelpe våre kunder å bli mer effektive i sin hverdag.
Vi skriver fredag 13. januar og for de overtroiske handler det i dag om å unngå bananskall og stiger, ei heller sette båten på vannet. Det siste kan jo friste ivrige båteiere når januartemperaturene i store deler av landet minner mer om fellesferien i fjor enn skikkelig vintervær.
For oss andre handler det mer om å oppsummere en uke som i stor grad har handlet om ulv, purker/skurker og oljeutredninger. Her skal du som leser slippe alle tre, selv om det kan være fristende å minne lesere på at jerven dreper langt flere sauer enn ulv, uten at jerven av den grunn har oppnådd samme oppmerksomhet. Det er som kjent ikke alltid fakta ønskes velkommen…
Det har nå gått et år siden endringsagenten, musikeren og kunstneren David Bowie gikk bort, og det er denne uka tro det eller ei ti år siden iPhone ble lansert. En lansering som har forandret folks hverdag og endret en hel verdens oppfatning av hva en mobiltelefon kan brukes til. For 10 år siden nøt finnenes stolthet Nokia posisjonen som verdens største mobilprodusent og Europas mest verdifulle selskap. I Espoo utenfor Helsinki lo man godt av Jobs som gjorde den etter deres mening fatale feilen å ikke inkludere tastatur. I dag kjenner vi historien og vet at Apple endte opp med å le hele veien til banken, mens Nokia ble solgt til Microsoft (et kjøp de færreste forstod). I dag har 99 prosent av alle mellom 12 og 49 år en smarttelefon – og det lanseres over 5000 nye app’er – hver uke!
Lærdommen er der for oss alle; Det er viktigere å være innovativ enn stor – størrelse er kun til låns, mens innovative virksomheter gang på gang evner å fornye seg. De raske spiser de trege!
I en ny undersøkelse basert på forbrukernes egne anmeldelser, er det Norges nest eldste bank som har de mest fornøyde mobilbank-kundene. Undersøkelsen omfatter totalt 14683 anmeldelser av åtte av Norges største banker og basert på kundenes anmeldelser scorer Sparebanken Vest høyest med en snittkarakter på 4,45 av 5, etterfulgt av Danske Bank, SPBK Sogn og Fjordane og Handelsbanken. Torvald Kvamme, leder for digitale kanaler i Sparebanken Vest sier i et intervju med innoMag; – Vi er veldig flinke til å lytte til kundene våre og tilrettelegge mobilbanken etter deres preferanser , gjennom å ta i bruk fokusgrupper, brukertester og spørreundersøkelser. Vi brukertester også alle funksjoner før de lanseres i markedet, og vi har lav terskel for endringer hvis vi ser at det ikke fungerer. Vi har sett mange ganger at «liten tue velter stort lass» når det gjelder digitale brukeropplevelser – Kudos til Sparebanken Vest!
Litt kudos må vi også gi NTNU som denne uken åpnet sitt nye datainstitutt, ledet av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid!
Et innovativt selskap som også er verdt å nevne er denne ukas grundercase fra InnoBørs, startet av en tidligere hjelpepleier fra Skien som så et udekket behov – bokstavelig talt! Astrid Skreosen startet ASAP-Norway og har de siste årene i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk. Selskapet er nå er i en emisjonsfase rettet mot forretningsengler, der de ønsker å hente inn kapital til videre internasjonal ekspansjon. Hvorfor ikke ta en titt selv? – Du kan lese mer på Innomags Innobørs.
I forrige uke skrev vi om NHOs årskonferanse som fokuserte på grønn vekst og sirkulærøkonomien. Denne uken følger vi opp med en artikkel der vi i samarbeid med Nortura ser nærmere på dette spennende temaet og forsøker å drepe ”myten om at grønn vekst kun er for Fremtiden i våre Hender- medlemmer”, som Norturas konsernsjef Arne Kristian Kolberg så treffende sier det. Ukas innovasjonsblomst er avsendt!
La meg runde av denne uken med en kort hilsen til avtroppende president Obama som denne uka holdt sin avskjedstale, i 8 år har han som leder gjort mye for å gjenreise tilliten til USA etter at hans forgjenger, president Bush hadde gjort USA til latter for en hel verden. Mon tro om ikke de som stod og ropte «4 more years» til Obama denne uka har innsett hva vi har i vente med en president i det hvite hus som lenge også var en undervurdert utfordrer, men som vel når sant skal sies egentlig er reality show-deltager som daglig sender ut Twitter-meldinger de fleste av oss burde miste jobben for å sende.
Det har blitt tradisjon at norske toppledere og politikere begynner året med en kollektiv kickoff i regi av NHOs årskonferanse, så også i 2017.
(Nortura er en del av vårt content marketing- program INSPIRE)
Selv om vertinnen gikk rundt i en knallrød kjole var det ingen tvil om at det Made in Norway konferansen i forrige uke gikk i grønt og blått. Det meste handlet om den gryende sirkulærøkonomien, ny grønn konkurransekraft, ispedd noen flotte eksempler på hvor stort potensialet er i den blå åkeren. Både landets statsminister og NHOs leder var tydelige på at næringslivet vil være kjernen i transformasjonen til en sirkulær økonomi.
Konsulentselskapet BCG presenterte på konferansen en ny rapport «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer, og trakk frem noen flotte eksempler på ledende norske sirkulærøkonomi innovatører. Blant selskapene som ble fremhevet var Norsk gjenvinning, Nortura, Aker BioMarine, Norsk Gjenvinning og Statkraft.
Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, så er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomien. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulasjonsøkonomien i realiteten åpner for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner. For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun foreløpig uutnyttede ressurser!
I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og nytt. Imidlertid må den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, også være lønnsom. Det handler om mer helhetlig utnyttelse av ressursene og bærekraftig økonomisk vekst.
BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere for å kunne tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research som peker på at 6 av 10 forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi, sa Øyvind Torpp, managing director i BCG Norge.
I arbeidet med rapporten er 43 norske toppsjefer intervjuet og 800 bedriftsledere deltatt i en spørreundersøkelse.
Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem i rapporten som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Nortura, som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5500 medarbeidere og omsatte i 2015 for 22 milliarder kroner. Med 30 fabrikker over hele landet er de blant mange som innser at nye teknologiske innovasjoner sikrer helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.
Konsernssjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg sier i en kommentar til InnoMag
– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulær økonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette.
Selskapet som har ambisjon om en «Vugge til vugge» filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne gjenbrukes i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller Økodesign. Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».
Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembran som et sårhelende middel for kroniske sår, et økende problem, grunnet økende alder i befolkningen kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for langt flere pasientgrupper.
Nortura har trukket 7 lærdommer av sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:
Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skift som innvirker på hele virksomheten.
Man må få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører på en slik satsning
Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser
Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes, det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere
Sirkulær tenkning er ikke noe nytt, også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avfall eksisterer ikke
Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming
Investere i riktig kompetanse- endringer krever ny og videreutviklet kompetanse. Riktig kompetanse er avgjørende for gjennomføringshastigheten.
”Havet er en ekstremt lite utnyttet ressurs, kun 2% utnyttes”, sa Aker BioMarine’s Cilia Holmes Indahl fra scenen og la til ”Vi må ha bredde i norsk havbruk hvis vi skal ha et bærekraftig havbruk og vi må tenke globalt.” I neste artikkel ser vi nærmere på hvilke konsekvenser sirkulærøkonomien vil ha for den blå åkeren. Vi tar utgangpunkt i hva Aker BioMarine presenterte på NHOs årskonferanse og forsøker å få frem at det er mange paralleller mellom den blå og grønne åkeren.
I en ny undersøkelse basert på forbrukerne egne anmeldelser, er det Norges nest eldste bank som har de mest fornøyde mobilbank-kundene.
Testen ble gjennomført av Sparebanken Vest, Norges nest eldste bank, som har hentet inn alle karakterene mobilbank-kundene har lagt igjen i Itunes (Iphone) og Google Play (Android) fra tidspunktet da de ulike mobilbankene ble lansert frem til 7.12.2016.
Undersøkelsen omfatter totalt 14683 anmeldelser av åtte av Norges største banker inkludert; Sparebank 1, Nordea, Sparebanken Vest, Skandiabanken, DNB, Handelsbanken, Danske Bank og SPBK Sogn og Fjordane.
Basert på kundenes anmeldelser scorer Sparebanken Vest høyest med en snittkarakter på 4,45 av 5, etterfulgt av Danske Bank, SPBK Sogn og Fjordane og Handelsbanken.
– De fleste som legger igjen anmeldelser er som regel enten veldig fornøyd eller veldig misfornøyd med produktet. Det vil derfor være noen avvik i undersøkelsen, men forutsetningene er den samme for alle bankene, forteller Torvald Kvamme som er leder for digitale kanaler i Sparebanken Vest.
Han har en klar mening om hvorfor de scorer såpass høyt blant de 101 000 kundene som månedlig bruker deres mobilbank.
– Vi er veldig flinke til å lytte til kundene våre og tilrettelegge mobilbanken etter deres, gjennom å ta i bruk fokusgrupper, brukertester og spørreundersøkelser. Vi brukertester også alle funksjoner før de lanseres i markedet, og vi har lav terskel for endringer hvis vi ser at det ikke fungerer. Vi har sett mange ganger at «liten tue velter stort lass» når det gjelder digitale brukeropplevelser.
– I tillegg har vi har over tid bygget solid intern kompetanse på brukeropplevelse. Vi har blant annet en fast ansatt UX-designer med overordnet ansvar for brukeropplevelsen, noe svært få av de norske bankene har. Videre er vi svært opptatt av å unngå driftsproblemer. Driftsavvik er kanskje den enkeltfaktoren som påvirker kundenes opplevelse av brukeropplevelse sterkest, mener han.
DNB på sisteplass
Undersøkelsen er basert på den generelle oppfatningen av mobilbankene som en helhet, der kundene rater mobilbankene på grunnlag av sin egen brukeropplevelse på frivillig basis. Undersøkelsen er altså ikke en vitenskapelig undersøkelse, men basert på den generelle oppfatningen av mobilbankene som en helhet.
– Hadde man derfor ranket bankene etter kategorier som prisnivå, responstid og andre tradisjonelle egenskaper i bankvirksomhet, kunne resultatene ha sett svært annerledes ut enn den gjør i denne undersøkelsen, sier Kvamme.
Av de 14683 anmeldelsene, er 1576 av anmeldelsene om Sparebanken Vest. Dårligst ut kommer DNB med en snittkarakter på 3,05 av totalt 5436 anmeldelser.
Kan antall anmeldelser ha noe å si for total scoren tror du?
– Antallet er som du påpeker forskjellig, men mer enn stort nok til å gi et inntrykk også for Sparebanken Vest. EPSI-målingen, som blant annet måler kundetilfredshet blant bankene i Norge, er til sammenligning basert på kun 1.900 intervjuer.
Når det kommer til mobilbank på Iphone scorer DNB 2,5 av 5, mens DnBs mobilbank for Android er noe høyere, med en total score på 3,05.
På mail til InnoMag skriver DNBs presseansvarlig Maria Alette Abdli, følgene kommentar om undersøkelsen.
– Dette er ingen vitenskapelig basert undersøkelse, men heller et tilfeldig utvalg av personer som har lastet ned og gitt tilbakemelding på mobilbankene. Det er stor forskjell både på hvor mange som bruker de ulike mobilbankene, og hvor mange som har gitt tilbakemelding. Undersøkelsen gir derfor ikke det totale bildet av hva kundene våre synes om mobilbanken. Når det er sagt, tar vi alle tilbakemeldinger til oss som en inspirasjon til å bli bedre. Stadig flere av kundene våre velger å bruke mobilbanken, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss slik at bruken skal være enklest mulig.
Som barn jobbet Elin Nørve som frivillig i slummen i Soweto i Sør-Afrika, der hun så urettferdighet, vold og fattigdom på nært hold. Dette sådde et frø i den gang 10 år gamle Nørve, som i dag driver lederprogrammet Future Leaders.– Alt jeg gjør, handler om å bidra til å gjøre verden mer bærekraftig. Den beste måten å gjøre det på å utvikle unge, modige ledere som tør å ta tak i globale problemer og utfordringer, mener hun.
(Denne artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2016)
– Det var da jeg og familien min besøkte min mors beste venninne som jobbet for Innovasjon Norge i Sør-Afrika, at jeg fikk mulighet til å jobbe som frivillig på en skole i slummen i Soweto i Johannesburg. Hun jobbet nemlig frivillig selv, så hele familien fikk lov til å hjelpe til. Det gjorde stort inntrykk å se og oppleve slike enorme klasseforskjeller som eksisterer der.
Nørve har så lenge hun husker vært mer enn gjennomsnittlig opptatt av rettferdighet, likeverd og bærekraft, men det skulle ta en stund før hun virkelig fant ut hvordan hun kunne gjøre en forskjell. Det betyr ikke at hun ikke var tidlig ute med å prøve seg som gründer, snarere tvert i mot. Allerede som om 17- åring startet hun sin første ungdomsbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap, og for bare 3 år siden var hun med på å starte GAIA AS, et møtested for kvinner som ønsker å utvikle og utfordre seg selv. Mange vil nok derfor beskrive Nørve som en ekte gründersjel, men det er ikke selve det å være entreprenør som er lidenskapen hennes.
– Jeg kunne nok aldri ha jobbet for noe eller noen, så det å skape sin egen arbeidsplass har alltid vært naturlig for meg. Samtidig er det viktig for meg å presisere at entreprenørskap bare er verktøyet jeg bruker for å gjøre det jeg virkelig brenner for, nemlig å gjøre verden til et bedre sted å være. Klarer vi å utvikle unge ledere med gode verdier, vil disse kunne ha en enorm impact på lang sikt, spår hun.
Men hva er en god leder for deg?
– En god leder er en som vet hvor man skal, noe som jeg mener ofte mangler hos dagens næringslivsledere. Jeg leste en gang en rapport som hevdet at 95 % av ledere er ledere basert på et behov for annerkjennelse. Med det som utgangspunkt, mener jeg det er umulig å kunne være en god leder. En god leder må ha et genuint ønske om ett eller annet; du må vite hva du ønsker å oppnå, og også hvorfor du skal ha retten til å lede andre. For meg som leder for eksempel, er det ikke det å bli husket som er viktig, det som er viktig er at jeg får muligheten til å være med å påvirke og utgjøre en positiv forskjell.
– Jeg mener også at verdisynet til ledere i næringslivet må endres, ikke fordi de ikke bryr seg, for det tror jeg mange av dem gjør. Problemet er at når det kommer til å ta en beslutning, så kommer ofte økonomisk gevinster i første rekke. Det vi må få til, er derfor strukturer der lederne ikke lenger trenger å velge mellom for eksempel økonomisk gevinst eller miljø, mener hun.
Skaper potensiell innovasjonskraft
I perioden som medgründer i Gaia hang Nørve mye på Mesh, der hun møtte sin nåværende arbeidspartner Michael Engström, som jobber med innovasjon i konsulentselskapet INNEOX. På tross av forskjell i både alder og erfaring, fant duoen fort ut at de hadde noe til felles – nemlig at de begge var enige om at en av de mest effektive måtene å skape en mer bærekraftig verden på, er å utvikle unge, modige ledere med de rette verdiene. Der hvor Engström og INNEOX hadde metode og kunnskap på hvordan de skulle gjøre dette, satt Nørve på innsikt om målgruppen. I 2014 piloterte de lederprogrammet Future Leaders Academy med 10 personer, som de utviklet programmet med. Nå er de 60 stykker, og til sommeren blir de hele 200 til.
– Vi fokuserer mye på selvledelse, altså på å gi kursdeltagerne innsikt i hvem de egentlig er, hva de brenner for, og hva de ønsker å jobbe med. Man kan som kjent ikke lede andre hvis man ikke kan lede seg selv. Vi jobber også mye med selvfølelse, fordi selvfølelse sier mye om hvilke mål man setter seg. Har man lav selvfølelse, så setter man seg automatisk lave mål fordi man ikke tror man klarer noe bedre. Da er det ofte vanskelig å se hvilke mulighetene som egentlig ligger der ute. Som resultat oppstår det en innovasjonsprosess, nettopp fordi man, ved å jobbe med selvfølelsen sin, begynner å se muligheter man ikke klarte å se tidligere.
– Når vi i tillegg klarer å samle Norges topptalenter innenfor ulike områder, og gi dem evne til å identifisere ikke bare hva de ønsker å påvirke, men også driven til å gjennomføre det, skapes det mye potensiell innovasjonskraft.
Lederutviklingskurset er gratis for de unge som blir tatt opp, og er et ettårig program som går over åtte helger. For å kunne finansiere programmet har de startet Future Labs. Her jobber de med selskaper som Santander og SOS Barnebyer med innsiktsarbeid og innovasjonsutvikling ved å sette milleniumsgenerasjonen i kontakt med næringslivet.
– De aller fleste selskaper skjønner at de trenger hjelp med å takle endringene som skjer i samfunnet, samt forstå hvordan milleniumsgenerasjonen tenker. Å forstå hvordan man bruker denne innsikten i sitt eget marked, kan være en utfordrende prosess, noe vi da hjelper dem med mot at de sponser programmet vårt, forklarer hun.
At Nørve, som daglig leder i selskapet, har mange baller i luften, er ikke vanskelig å forstå – Men får hun noen gang tid til å slappe av?
– Vel, jeg hadde en ganske ekkel opplevelse for noen år tilbake der jeg havnet på legevakten to ganger på en uke på grunn av stress. Det var en skikkelig oppvekker for meg, så nå har jeg blitt veldig god til å koble av når det trengs. Da går det gjerne i å se på videoer på Youtube. Jeg er nemlig helt obsessed med youtube vloggere, sier hun og ler.
Tenkte globalt fra dag én
Tanken bak Future leaders har vært global fra starten av. Neste år planlegger Nørve og Ekström å sette opp programmet i både Danmark og USA. Her er planen å bruke unge som allerede har gjennomført programmet. Modellen er nemlig bygd opp slik at man det første året går lederprogrammet, det andre året får praktisk ledererfaring ved å være med på å kurse dem som da går år én, før man det tredje året vil få muligheten til å sette opp Future Leaders i et annet land om man ønsker, og ledelsen ser at man har det som skal til.
– Vi kommer snart også til å lansere Future Leaders corporet, som er bygget på samme forretningsmodell som skomerket Toms. Det vil altså fungere slik at når en av våre samarbeidspartnere kjøper et lederutviklingsprogram, så sponser de automatisk et lederutviklingsprogram i et U-land. Dette er for oss en veldig riktig vei å gå, ettersom vi tror det kommer til å skape mye impact, avslutter hun.
Ukens gründercase er et selskap startet av en tidligere hjelpepleier fra Skien som så et udekket behov – bokstavlig talt.
Astrid Skreosen startet ASAP-Norway og har de siste årene i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk.
– Våre produkter består av et unikt materiale med ultra høy absorberingsevne (10 liter/m2), som er kun 0.7mm tykt og tåler en belastning på opp til 200 kg. Med en myk og fleksibel bio-film som utgjør en vanntett og pustende barriere, er produktene komposterbare og miljøvennlige. De er patenterte og Svanemerket, og nå begynner interessen også å ta seg opp internasjonalt, forteller hun.
Selskapet er nå er i en emisjonsfase rettet mot forretningsengler, der de ønsker å hente inn kapital til videre internasjonal ekspansjon.
På innøvd vis snakker politikere alltid varmt om gründere og innovasjon, når det er valgkamp. Men hva skjer etter valget, når de selv får styre en næring?
Det er kommunepolitikere som styrer, forvalter og setter premissene for de kommunale taximarkedene i Norge. I Oslo har det vært slik at de styrende politikerne ikke har tillatt noen nye aktører adgang til taximarkedet på 17 år, til tross for at flere entreprenørbedrifter med innovative taxikonsepter har søkt. Selv om Oslo er verstingen i landet, står det heller ikke så bra til i de øvrige politikerstyrte taximarkedene i Norge.
Politikeres styring av taximarkedene avdekker hvilket hav av avstand det er mellom liv og valgkamptaler, når det gjelder innovasjon. Den eneste reelle verdien politikere hittil har funnet i innovasjon, er som krydder og stuffing til å løfte egne valgkamptaler.
En kan si hva en vil om taxinæringen, men som den mest politikerstyrte kommersielle næringen i Norge, er den særlig egnet som parameter for å måle politikeres reelle forhold til innovasjon. Styringen gir faktisk et presist bilde av et partis nærings- og innovasjonspolitikk – i et nøtteskall.
Vis meg hvordan du styrer taxinæringen, så skal jeg fortelle deg om din næringspolitikk
I 2010 forelå en betydelig rapport om Oslos taximarked, laget av analyseselskapet Econ Pôyry. Rapporten påpekte nettopp fravær av innovasjon og anbefalte at nye aktører fikk slippe til i markedet.
Byrådsleder den gang, Stian Berger Røysland (H), underkjente imidlertid rapporten fordi de faste gamle taxieierne protesterte. Rapporten, som Oslo kommune hadde betalt ca. en million kroner for, gikk i søpla. Konklusjonene harmonerte ikke med Røyslands egen politiske overbevisning.
Etter kommunevalget i 2011 var det Ola Elvestuen og deretter Guri Melby fra Venstre som fikk styre det kommersielle taximarkedet i Oslo. En viktig oppgave som samferdselsbyråder var å tilrettelegge for et taximarked til beste for byen og publikum.
Hva kunne vært bedre, for å løfte og optimalisere byens taxitilbud, enn nye og innovative konsepter?
Jeg har aldri klart å finne noen helt rasjonell forklaring på det som lignet forakt for gründerinitiativ. Det at ingen av Byrådene hadde kompetanse på næringsliv, markeder og innovasjon, kan være en forklaring. Kanskje forvekslet de «innovasjon» med «byråkrati», som sukker med salt i en oppskrift? Min teori er imidlertid at de anså private gründerinitiativ som sjenerende for den styringen de selv gjerne ville utøve. Det var jo ikke private gründerinitiativ som skulle gjøre drosjetilbudet bedre, men de selv, med egen politikk. Styringen av taximarkedet var en slags premie gitt til valgvinnerne
Som følge av Røysland, Elvestuen og Melbys styring utviklet taximarkedet seg til en katastrofe. Prisene føk til himmels og kundene rømte. I dag lider markedet og publikum fortsatt av det blytunge byråkratiet som Venstre innførte og av forbudet mot nyetableringer.
Lite tyder på at ødeleggelsene Venstre påførte taximarkedet vil bli leget, nå som Lan M. Berg fra Miljøpartiet har tatt over styringen som samferdselsbyråd i Oslo. Snarere tvert om
Heller ikke Berg har noen kompetanse på næringsliv, markeder og innovasjon. I likhet med Røysland, Elvestuen og Melby hadde også Berg blitt ansett som ukvalifisert og fått avslag, om hun eksempelvis hadde søkt en stilling med ansvar for å drive en budbil, for å sette kompetansen deres i perspektiv.
Som ny Samferdselsbyråd, var Berg rask med å avslå forespørsel om audiens for å presentere vår innovasjon. Deretter avslo hun søknaden om å få lansere et nytt og innovativt taxikonsept. Vi var da de siste gjenværende taxigründerne i Oslo som hadde overlevd Venstres gründerslakt.
Berg begrunnet avslaget med at innovasjon og nye konsepter kunne ha negativ effekt på inntektene til de 1780 taxieierne som Oslo har hatt siden 1999. Hun mente de måtte få leve av yrkene sine i fred.
Etter ett år med Berg bak rattet, fortsetter taxiprisene i Oslo å øke i takt med at kundene rømmer, omtrent etter samme prinsipp som å pisse i buksa for å holde varmen. Oslos drosjemarked nå på stø kurs mot kollaps som følge av politikere som mener private gründerinitiativ er en pest og en plage.
Selv om taximarkedene i Norge har blitt ødelagt som følge av at politikere har fått regulere dem ihjel, og skapt små Nord-Koreaer i norsk næringsliv, tror jeg vi bare får prise oss lykkelige over at det ikke er særlig mange andre næringer i Norge som politikere får styre.
Ett år har gått siden Oslo Børs lanserte Merkur Market for små selskaper. I hvilken grad har det vært en suksess? Og hva har vært det mest utfordrende med prosjeket?, spør vi børsdirektør Bente A. Landsnes i denne ukens fredagsprofil.
Navn og alder: Bente A. Landsnes (59 år) Stilling: Børsdirektør Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ipad Dine tre favorittapper: Bloomberg, Kindle og Finansavisen Beskriv deg selv med tre ord: Ryddig, humoristisk, utålmodig Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg er en teknisk ‘addict’ Hvordan kobler du av om vinteren? Med lange skiturer i fjellet
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg ønsker alltid å bli enda bedre, hele tiden
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Å forstå den teknologiske utviklingen og hva den betyr for oss
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Bransjeendringer, samt ungdommens skiftende bruk av medier/teknologi
Hvordan ser Oslo Børs ut i 2020?
– Oslo Børs vil fortsatt være den mest internasjonale markedsplassen i Norden, og har fortsatt sin spesialisering som den beste markedsplassen for de norske og internasjonale selskapene som er notert her.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Andre børser, andre finansieringsformer og helt nye aktører.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Børs?
– 7,5
Det er nå ca. ett år siden dere lanserte Merkur Market for små selskaper. I hvilken grad vil du si det har vært en suksess og i hvilken grad har det vært utfordrende? På hvilken måte?
– Merkur Market startet sitt eget liv med syv selskaper allerede fra første dag, 13. januar 2016. Det var tidenes noteringsdag på Oslo Børs! Så kom enda fire nye selskaper i desember, samt et helt nytt og tilpasset regelverk fra 1. januar 2017. Det er veldig positivt at aksjene og egenkapitalbevisene på Merkur Market kan handles elektronisk. Det er også svært positivt at selskapene som handles der, skattemessig behandles likt som unoterte selskaper for eierne. Vi opplever en sterkt økende interesse fra både selskaper og investorer. Vi fortsetter å utvikle Merkur Market slik at den til enhver tid vil være tilpasset markedets behov.
Hvilke tre vesentlige fordeler vil du si at en notering på Merkur Market innebærer for entreprenører som ønsker videre vekst?
– Først vil jeg få si at de fleste investorer er opptatt av en trygghet når det gjelder informasjon, transparens og likebehandling. Merkur Market tilbyr dette. For entreprenørene gir Merkur synlighet, tilgang til et bredt investorunivers og derved bedre mulighet for å hente kapital.
Hvilke endringer vil innovative vekstselskaper oppleve utover våren? Gjør Oslo Børs nok? Hva kan bli bedre?
– Vekstselskaper har naturlig nok mange utfordringer og tilgang til kapital er ofte det man bruker mest tid på. Norges satsing på nye sektorer og vekst er kanskje den viktigste drivkraften man har i denne perioden og derved en naturlig synliggjøring av gode prosjekter. Det er mye som kan bli bedre, men jeg tror at det å få vist seg frem og møtt interesserte investorer til syvende sist er nøkkelen for mange selskaper. Oslo Børs har selv startet å synliggjøre de små og noterte selskapene i form av investorkvelder og vil fortsette med det, i tillegg til et aktivt engasjement med Aksje-Norge.
Som leder av Oslo Børs, hvilken oppfatning har du av at kun en liten andel av investeringene er eid av private aktører? Vil den nye modellen basert på den britiske SEIS-ordningen medføre at det blir flere private investorer som går inn i selskaper, tror du?
– Jeg tror SEIS-ordningen bidrar veldig godt, og bidrar til økt deltagelse fra private investorer. Skatteordninger har historisk vist seg å ha en stor drivkraft. Den nye aksjesparekontoen som i år blir tilgjengelig for norske privatpersoner, er svært positiv, men vil dessverre kun omfatte aksjer på børs/regulert marked nå ved oppstart. Den vil altså ikke gjelde for selskapene på Merkur Market. Så her har vi noe å arbeide videre for. Men den vil, tror jeg, øke interessen for å spare i aksjer for privatpersoner. Og det er en god begynnelse.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk! Vi har allerede sett at olje og gass-næringen evner å redusere sine kostnader, og derved øke sin konkurransekraft. Det er selvfølgelig fortsatt en vanskelig tid, men det skjer mye positivt. Denne omstillingen i norsk økonomi har også skapt mye kreativitet og mange kompetente frigjorte ressurser er i gang med nye prosjekter. Norge har økonomisk evne til å bidra til en omstilling og vekst innenfor nye områder. Det er dog viktig at vi evner å prioritere områder hvor vi har fordeler og faktisk kan være konkurransedyktige i et internasjonalt perspektiv. Jeg er også opptatt av at vi kan bli bedre på langsiktighet. Vi ser dessverre altfor ofte nye spennende bedrifter skapt i Norge som selges i stedet for å vokse seg store i Norge og bidra til gode og langsiktige arbeidsplasser.
Det har blitt tradisjon at norske toppledere og politikere begynner året med en kollektiv kickoff i regi av NHO’s årskonferanse, så også i 2017. Introdusert av de elleville Ylvis-brødrene entret vår statsminister scenen i Oslo Spektrum og erklærte – hold dere fast, – at regjeringens mål er å utløse lønnsomme innovasjons- og teknologiprosjekter.
Man må nesten fortsatt være i bakrus etter nyttårsfeiringen for å ikke se det opplagte i dette målet. Hun la deretter til at hennes regjering har økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med over tre milliarder kroner de siste tre årene, men glemte å nevne at over to av de milliardene gikk til Norsk Hydro som fikk pengene for å utvide en eksisterende fabrikk. Lobbymessig innertier for Hydro-sjefen, men hvor er den kritiske pressen når slikt får passere ukommentert, spør vi.
Selv om vertinnen gikk rundt i en knallrød kjole, var det ingen tvil om at det på Made in Norway konferansen torsdag gikk i grønt. Det meste handlet om grønn konkurransekraft, ispedd noen flotte eksempler på hvor stort potensialet er i den «blå åkeren». Havet er en ekstremt lite utnyttet ressurs, kun 2% utnyttes, sa Aker BioMarine’s Cilia Holmes Indahl fra scenen og la til at «Vi må ha bredde i norsk havbruk hvis vi skal ha et bærekraftig havbruk og vi må tenke globalt. Kudos til Aker BioMarine for flott innlegg som du kan se om igjen her.
For våre lesere er det et poeng å nevne at både statsministeren og mange av de dyktige talerne som inntok den sentraliserte scenen, påpekte at de gode, grønne ideene ikke blir til nye jobber uten penger som kan finansiere dem. Derfor heier nå også statsministeren på de som investerer i nye jobber, noe som også kom frem under nyttårstalen som vi kommenterte på i tirsdagsutgaven.
Det er flott at regjeringen og Erna med 9 måneder igjen til valget finner det opportunt å heie frem de som tør satse på gründerne, men vi må få lov til å minne om at disse heiaropene fortsatt ikke overdøver lyden av at hun slett ikke har levert på Høyres valgløfte om å fjerne formueskatten. Etter over tre år i regjering er dette svakt. Som vi i InnoMag har skrevet siden vi kom på «nettgata» for første gang for litt over 4 år siden, er det latterlig enkelt å gjøre Norge mer gründervennlig; Det kan gjøres på 24 timer og handler om tre enkle grep;
Gjør det gunstigere å investere i startups, Norge har allerede en svært gunstig løsning for eiendomssektoren og maritim sektor så dette burde være en no brainer!
Sørg for at statlige midler co-investeres med private investorer!
Krev at statens eget virkemiddelapparat (det ligger 28 milliarder norske kroner der) gis klar beskjed om å spille på lag med private initiativ, i stedet for å sloss mot som verst de kan!
Statsministeren avsluttet med å avsløre at regjeringen hadde sett helt til hva Danmark gjorde for bare 7 år siden, og som et resultat at dette vil man nå gi Innovasjon Norge i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv. Dette er samme organisasjon som for 6 uker siden skriftlig fortalte InnoMag at man av prinsipp ikke inngikk samarbeid med private aktører. Regjeringens mål er fagert nok, men når man ber totalavholdsmannen om å stå for skålingen blir det jo ingen fest. De 15 millionene skal det bli spennende å følge, og vi lover å følge opp. Nå kan det jo være at Anita Krohn Traaseths nyttårsforsett handler om å fortelle sine byråkrater i Innovasjon Norge at privat næringsliv ikke er en styggedom, men så lenge den offisielle holdningen kommunisert av selskapets egen kommunikasjonsavdeling går ut på ikke å samarbeide med private aktører så gremmes vi – og mange med oss. For å sitere ryddig «Som sagt – vi inngår ikke partnerskap med private aktører, uavhengig av om det er økonomiske bindinger eller ei». Dette ble skrevet av Innovasjon Norges kommunikasjonssjef med to av Innovasjon Norges ledere i kopifeltet den 29. november.
PR-guru Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese gikk på sin blogg på PR-byråets nettside hardt ut mot Innovasjon Norge før jul og skrev følgende «De tre siste årene har Innovasjon Norge kastet 859 millioner gründerkroner ut av vinduet. Det er en skandale!». Bakteppet for kommentaren var at Geelmuyden Kiese var én av 12 finalister til årets Ernst & Youngs «Entrepreneur Of The Year-pris», og kun én av de tolv kunne erindre at de hadde fått noe hjelp fra Innovasjon Norge.
Det hører med til historien at Innovasjon Norge hevder dette er feil, men om entreprenørene som lykkes ikke opplever at de får hjelp, så henger det muligens sammen med holdningen om at man ikke samarbeider med private aktører. Det er uansett spesielt at denne holdningen medfører at man får ansvaret for å forvalte Erna Solbergs nyttårsgave som nettopp går ut på å samarbeide med private aktører.
Uansett, 2017 er ungt og så langt grønt, – og det er mange flotte signaler som tyder på dette blir et spennende år hvor omstilling, innovasjon og endringskraft vil stå i fokus.
Kristin Skogen Lund, selv en av Norges beste talere, oppsummerte sin egen årskonferanse i sin røde kjole med å riste frem det noen av lederne i salen nok kunne oppfatte som en rød klut. ”Vi må bli mer fandenivoldske”, sa hun. Det faller oss lett å istemme. Fandenivoldske entreprenører, intraprenører og endringsagenter med pågangsmot er jo kjennetegnet på våre lesere, og det gleder oss at Kristin Skogen Lund og mektige NHO mener at du som leser dette er blant de som fortjener landets og NHOs anerkjennelse.
Årets første innovasjonsblomst er avsendt, den har du og NHO ærlig fortjent, Kristin!
Skal vi tro foredragsholderne under årets NHO konferanse, finnes det et hav av muligheter for norsk næringsliv- bokstavelig talt.
I dag var det igjen duket for årets NHO-konferanse. Dette året var temaet ”Made in Norway”, der politikere og næringslivstopper møttes for å diskutere veien videre for å skape et grønnere og mer konkurransedyktig Norge.
For det er ingen hemmelighet at klimapolitikken vil bli betydelig skjerpet i årene fremover hvis vi skal kunne nå klimamålene vi har satt oss. I følge president og administrerende direktør for World Resources Institute Andrew Steer, trenger vi en reformasjon på lik linje med den Martin Luther gjorde for over 500 år siden, da han innførte protestantismen i Europa.
Globalt må vi redusere utslippene våre med hele 85 % hvis vi skal klare å nå målet om en temperaturstigning på mindre enn 2 grader sammenliknet med 1850 (som er det klimaekspertene mener er grensen for hva naturen kan tåle) – og det på bare 35 år. Samtidig er det estimert at 40 % av jobbene vi har i dag ikke vil eksistere om 10 år.
For å få til en grønn og bærekraftig omstilling må derfor distruptive endringer til, noe Norge kan klare, skal vi tro ekspertene på scenen i dag.
Fordelen til Norge er blant annet at vi er et lite land, noe som gjør at at vi kan omstille oss raskere enn andre. Samfunnet vårt er også preget av høy tillit blant de viktige aktørene, noe som tilrettelegger for et godt samarbeid på tvers av sektorer.
Men som Tore Ullsten påpeker: – et godt utgangspunkt er ikke nok, det kreves også gjennomføring.
Ocean Valley
Statsminister Erna Solberg, som var første mann ute på talerstolen i dag, trakk frem tre begrep som skal prege norsk næringsliv fremover, nemlig at det skal være grønt, smart og nyskapende.
– Grønt fordi vi må ha konkurransekraft. Smart fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høy lønnsomhet er nødvendig hvis vi skal bære vårt velferdssamfunnet. Nyskapende fordi vi står overfor en omstilling.
– Da må vi heie frem de som skaper de nye jobbene – Dere fortjener honnør! Det skal være lov å både feile og lykkes, men det må allikevel være flere som lykkes enn mislykkes.
Så hvor kan vi bli best?
Et område vi er ledende på er havet. Gjennom vår kunnskap og kompetanse om å bygge ut og operere komplekse olje- og gassinstillasjoner til havs, høste energi og mat til havs og transportere varer og mennesker til havs.
– Jeg tør å påstå at vårt marine offshore-cluster er vårt Silicon Valley, eller kanskje bedre sagt, vårt ”Ocean Valley”. Dette fordi det er preget av høyt utdanningsnivå og teknologinnhold, med enkel tilgang til ledende instutisjoner og selskaper innefor ulike områder, sa Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL.
– Jeg har derfor til gode på mine reiser rundt om i verden å finne et cluster som kan måle seg med Norge når det kommer til nytenkning og omstilling.
En ubenyttet ressurs
Urbanisering er en sterk, global driver. Folk flest bor i byer og 75 % av alle byer ligger nær havet. I 2060 anslås det at over 80 % av verdens befolkning vil bo innen en 10 mils omkrets til havet. Det betyr at havet i enda større grad og på andre måter vil kunne bli benyttet til å skaffe mer ren energi, mer effektive og utslippsfrie transportsløsninger og mer sunn og næringsrik mat.
Per dags dato er havet nemlig en ekstremt ubenyttet ressurs. Kun 2 % av maten vår kommer fra havet.
Foto av Martin Slottmo Lyngstad for NHO
En av aktørene som derfor satser stort på nettopp havområdet ,er Aker BioMarine AS, et globalt integrert fiskeri- og bioteknologiselskap, med mål om å sette likhetstegn mellom havets og menneskers helse. De har blant annet utviklet en ny type biomasse kalt krill, som gjør at laksen vokser fortere og blir fastere.
– Vi må ha en større bredde i havbruk for å være bærekraftig. Vi må bli flinkere på mer enn laks. Vi må se utover den norske kystlinjen og tenke globalt. Dette for å ha flere bein å stå på, bli robuste og klare å skalere, sa bærekraftsdirektør Cilia Holmes Indahl.
På NHO konferansen «Made in Norway» i dag annonserte statsminister Erna Solberg opprettelsen av et nytt, norsk profileringsinitiativ i sin tale. Dette etter inspirasjon fra danskenes «State of green» med formål å synliggjøre norske, grønne teknologiløsninger. Oppdraget ble gitt til Innovasjon Norge som skal levere prosjektet sammen med industri – og næringsliv.
– Vi ønsker å synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport, for investeringer i forskning og utvikling og for ny næringsvirksomhet i Norge. Vi vil derfor gi Innovasjon Norge i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv. Formålet skal være å gi Norge en offensiv, grønn profil for internasjonale investorer, sa statsminister Erna Solberg under annonseringen.
2016 var et rekordår for grønne investeringer i Innovasjon Norge, der utprøving av ny, miljørettet teknologi hadde størst etterspørsel med en vekst på 35 prosent sammenlignet med 2015. Rundt halvparten av alle Innovasjon Norges finansieringssaker innvilget i 2016 driver frem nettopp grønne, teknologiske løsninger, og de kommer fra alle næringer.
– Stor kudos til statsministeren og regjeringen som tar et så tydelig og viktig grep. Dette er å ta lederskap, å lytte til viktige internasjonale signaler, for så å øke vår evne til å posisjonere og selge norske løsninger som svarer opp flere av FNs bærekraftsmål, og som vil øke vår konkurransekraft. Vi gleder oss over å bli tildelt oppdraget og er klare til å gjennomføre og levere tett sammen med norsk industri- og næringsliv, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge i en pressemelding.
Verdensledende nisjeaktør
I 2016 gjennomførte Innovasjon Norge 227 dybdeintervjuer av næringslivsledere i 17 land. Nullpunktsanalysen ser på hvordan Norge, nordmenn og norske bedrifter oppfattes internasjonalt.
I følge analysen oppfattes Norge som en verdensledende nisjeaktør, særlig innen olje, maritim og sjømat. Videre ses norsk næringsliv på som høyspesialisert, med teknologisk avanserte kvalitetsprodukter. Prisen er høy, men kvaliteten er trumfkortet. Norge oppleves å være gode på å gå fra 0 til 1 (dvs. lage prototyper), men mindre gode på å gå fra 1 til 1000 (dvs. masseproduksjon).
Den norske forretningsstilen oppleves som ærlig, direkte, profesjonell og ukorrupt. Den korte avstanden mellom leder og «gulv» beundres, og oppmuntrer til innovative løsninger og selvrealisering.
– Dette er en svært god posisjon for Norge å bygge videre på. Vi oppfattes som pioner på å ta i bruk teknologi for bærekraftige løsninger. Når vi i tillegg får høy score på troverdighet, er dette et meget godt utgangspunkt for videre markedsføring og merkevarebygging av norske bedrifter og norsk kompetanse, sier Cathrine Pia Lund, direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge.
For dårlig på kommunikasjon
Imidlertid oppfattes norsk næringsliv som lite kunde- og markedsorientert, og lite fleksible. Vi lytter ikke nok til kundens behov, og vi er dårlige på kommunikasjon og markedsføring. I tillegg oppleves det at nordmenn er lite nysgjerrige på andre kulturer og forretningsskikker. Den direkte stilen kan ofte oppfattes som uhøflig, overambisiøs eller for lite ydmyk.
Analysen bekrefter i stor grad tidligere undersøkelser, og viser at Norge har stort potensiale, men at vi må bli bedre på markedsfokus- og kommunikasjon. Tiden da gode produkter solgte seg selv er over, og gjennomgående for nesten alle kildene, er tilbakemeldinger på at norske virksomheter har et potensiale i å være mer aggressive i kommunikasjonen.
Kjære Erna! I årets første uke er det mange tegn til at 2017 kan bli et godt år for både Norge og landets mange gründere.
Ikke bare reddet Venstre flere gode ordninger for landets vordende entreprenører og deres tidligfase investorer i begynnelsen av desember, men nå tror også over halvparten av norske ledere på bedre tider i 2017 (Norstat i en undersøkelse for FINN). Som om ikke dette var nok, var nyttårstalen din en real opptur for slike som oss.
I 2017 må vi alle lene oss litt mer fremover, sa du. Vi står foran store utfordringer, fortsatte du og nettopp derfor vil du gjøre Norge til et bra land å drive verdiskaping i. Talen var kort oppsummert en hyllest til alle landets endringsagenter, de som tør å gå foran, de som flytter Norge fremover. Kudos til deg for den talen!
Vi kan glede deg med å informere om at det ikke mangler på pågangsmot, og tre nye gründercases er allerede registrert på InnoBørs de første tre dagene av det purunge året. I løpet av de neste ukene gleder vi oss til å presentere de utførlig for deg – for du leser vel InnoMag du også?
Nå oppfordrer vi deg til å følge de flotte ordene opp med konkret handling når det gjelder å støtte gründere. I talen snakket du om å heie frem de som skaper de nye jobbene, og vi tror ubeskjedent at du da også inkluderer å heie frem de som heier frem endringsagentene. Innovasjonsbørsen InnoBørs er i praksis en gratis hjelp til landets entreprenører som du skrev om i din egen Sundvollen erklæring høsten 2013.
Basert på gode tilbakemeldinger fra blant annet dyktige politikere som Høyres Jan Tore Sanner og Svein Flåtten, samt gründerforkjemperne som Venstre’s Terje Breivik, Arbeiderpartiets Gunvor Eldesgaard og Fremskrittspartiets Jørund Rytman, introduserte vi InnoBørs og lente oss fremover.
Problemet er at ingen av de aktørene som kongeriket Norge har ansatt for å hjelpe gründere, har så mye som løftet en finger for å hjelpe til. Kanskje 2017 blir året hvor også vilkemiddelapparatet for alvor får øynene opp for verdien med samspill mellom private og offentlige aktører, gründere og investorer.
Kjære Erna, det er flott at du oppfordrer oss til å ta initiativ og lene oss litt mer fremover, vi lover å stå på også i 2017 for norske endringsagenter, – og følger du med på InnoBørs i 2017 vil du bli imponert over alle de flotte startup-selskapene vi starter her i dette langstrakte landet!
Vi begynner året med å lete etter Norges 50 mest innovative startupene til årets papirutgave av InnoMag. Send oss gjerne tips dersom du sitter med noen gode forslag. PS: Det er lov å nominere seg selv!
«En arbeider er sin lønn verd,» sa min morfar, fiskeren, lederen og losen fra Flekkerøy for femti år siden. Lenge trodde jeg at dette var en selvfølge, en slags rettighet alle mennesker har. Men nå lurer jeg mer og mer på om denne rettigheten kun gjelder innenfor norske grenser og at de fleste av oss bryr oss fint lite om arbeidere som bor langt borte?!
En arbeider i Bangladesh som syr skjorta mi for eksempel, skal ikke han eller hun kunne leve av lønna si? Nå i 2016? Nei, sier de store tekstilkjedene i Norden som har hatt enorme inntekter i mange år fordi de har utnyttet fattige tekstilarbeidere som slaver og svært få har protestert. Vi må vente til 2025, sier de. Da kan tekstilarbeiderne få levelønn, muligens, om vi er heldige. Vi må tenke langsiktig. Dette er et veldig komplisert samspill, sier de og toer sine hender. Det er fabrikkeieren og politikerne i de enkelte landene som må bestemme når arbeiderne deres kan få levelønn. Det er de som har skylden når så ikke er tilfelle. Vi i Norge og i Norden kan ikke gjøre noe med det dessverre. Om myndighetene i de landene vi opererer i, ikke vil gi arbeiderne levelønn, så er det opp til dem!
Jeg undres og tenker på den gang da jeg igangsatte verdens første produksjon av verdige, bærekraftige og økologiske håndklær – for å vise at det er mulig. Det var i 2006. Det var ikke vanskelig i det hele tatt, selv om jeg aldri hadde gjort noe lignende før og selv om jeg fikk masse motstand innledningsvis. Motstanden kom ikke fra produsentene eller fabrikkeierne eller de stakkars tekstilarbeiderne. Nei, motstanden kom fra hotelleierne, vaskeriene og ikke minst de offentlige innkjøperne i Norge. De lo av meg og ba meg holde meg til mitt forfatterskap i stedet for å gi meg i kast med å endre tekstilindustrien!
Først forsto jeg ikke hvorfor de var så skeptiske. Så forsto jeg at de var redd for å miste de privilegier de var vant til å ha: nemlig å lukke øynene for arbeidsforhold utover grensene i Norge og presse prisene så lavt som mulig, siden handelen foregår med et såkalt lavkostland. De brukte med stor evne hersketeknikker på meg: naivisering, mobbing og latterliggjøring. Innkjøpssjefen i en av kommunene våre lo rått på telefonen før han sa rett ut til meg at fairtrade og etisk handel har vi ikke råd til! Deretter la han på.
Gedigen katastrofe
Det måtte altså en gedigen tekstilindustrikatastrofe i Kadar i Bangladesh i 2012 til, for å få noen flere av oss til å sette oss opp i sofaen og noen offentlige innkjøpere til å våkne fra sitt selvgode innkjøpsliv, hvor det å presse priser lavest mulig er den eneste salige vei ved forhandlingsbordet. Hvor lenge skal vi i Norge ha denne type ledere og forhandlere? De deltar gjerne på konferanser hvor de er sammen med andre som snakker både om endringsledelse og forhandlingskompetanse. Men når det kommer til den makten de selv har, som innkjøpere ved forhandlingsbordet, til å skape en mer verdig økonomi gjennom alle ledd i verdikjeden, så faller de ned i sine gamle skyttergraver og har nok med å holde frem sine vanlige unnskyldninger som skjold og det å presse priser som sverd.
1320 mennesker måtte dø, deriblant flere barn, og en hel tekstilfabrikk rase sammen, før norske nyheter begynte å interessere seg for tekstilarbeidere i verden. Noen politikere stilte et par kritiske spørsmål og ba om en reaksjon fra folk flest. Den fikk de. Organisasjonen «Fremtiden i våre hender» sendte sporenstreks 3 norske ungdommer til Kambodsja til en tekstilfabrikk der og ba dem sy én dag. Det hele ble filmet av Aftenpostens filmteam. Alle 3 ungdommene begynte å gråte, ikke bare fordi det var hardt å sy under så elendige forhold uten mat, men også fordi det gikk opp for dem en etter en: «Jammen, de er jo som oss». Tenk det! Tekstilarbeiderne i Bangladesh eller Kambodsja er som oss! Opplevelsen spres nå på nettet og har fått mange likes på facebook. Det arrangeres frokostmøter på Continental og flere av oss klarer ikke lenger å toe våre hender. Vi roper høyt og tydelig: Kjære ledere og innkjøpere i Norge! Siden vi nå har forstått at arbeiderne som vever våre tekstiler og syr våre skjorter, er som oss, så vil vi gjerne at alle som har vært involvert i produktutviklingen, har fått en lønn de kan leve av! Vi vil at dere bruker forhandlermakten dere har til å sikre dette.
Konfliktnærende forhandlinger
Som pådriver og coach for denne oppvåkningen, har jeg reist verden rundt i mange år for å lære ledere å forhandle på en verdig måte med respekt for alle involverte. Jeg har vært med på å gründe to universiteter for bærekraft og etisk handel: World University for Dignity og Heliopolis University for Sustainable Development. Det jeg legger merke til når jeg coacher ledere i Norge og globalt, er at de fleste fortsatt sitter i et gammelt forhandlingsparadigme. De tenker ikke på handel som fredsbyggende, men konfliktnærende. Og dette gjelder også unge ledere. Executive managers er lært opp til å tenke: Jeg vinner og du taper, og dette spillet om makt er så inngrodd i systemet, at kreativiteten og mulighetenes arena uteglemmes.
Hva skal til for å bryte med dette gamle urettferdige forhandlingsparadigmet og få til en verdig og etisk forhandlingskultur over grensene?
Her er 3 råd for forhandlinger som skaper business og fred:
Ved forhandlingsbordet må vi bort fra prispress og se hele kjeden samlet under en felles verdi: levelønn til alle involverte og åpne forhandlingskort i mye større grad. Vi må våge å legge opp til en verdig, helhetlig og kreativ forhandlingsstrategi som tar utgangspunkt i tillit og partnerskap.
Vi må finne frem til og bygge opp under de beste business-casene: Best praksis er viktig for å vise at det er mulig. En av de tekstilprodusentene i verden som har våget å gå i forveien og gir sine arbeidere levelønn, er Sekem i Egypt – en fantastisk virksomhet med flere tusen ansatte. Mot alle odds, har de maktet å vise hvordan det går an å bygge en sunn forretning tuftet på rettferdige verdier.
Vi må spre budskapet om business for fred: Som forbrukere og ledere, må vi spre budskapet om denne type best praksis i våre nettverk selv. Da Sekem i 2012 fikk prisen «Business for Peace» i Oslo, så gadd ikke avisene i Norge å skrive om det. Dette er symptomatisk for det gamle paradigmet. Gode eksempler har ikke samme type konflikt i seg som krig. Hvorfor skrive om en landbruksvirksomhet i Egypt som skaper noe bra midt i en terrorkrig, når du kan skrive om hvor mange som kaster stein på hverandre i samme land!?
Nordmenn er langt mer positive til digitaliseringen av offentlig sektor enn hva som er tilfelle blant innbyggere i andre land, viser en omfattende europeisk undersøkelse.
I en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for konsulentselskapet Sopra Steria svarer ni av ti nordmenn at de er positive til at det offentlige i økende grad bruker teknologi og internett til å kommunisere med innbyggerne. En slik oppslutning rundt digitalisering eksisterer ikke blant innbyggerne i de andre landene i undersøkelsen.
Blankofullmakt til Sanner
– Dette er så nært moderniseringsminister Jan Tore Sanner kommer en folkelig blankofullmakt om å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. Mange opplever utvilsomt at de får hverdagen sin forenklet i forbindelse med for eksempel utfylling av selvangivelsen. Folk flest ser at det er i deres interesse at digitaliseringen og moderniseringen av offentlig sektor fortsetter, sier Bjørn Rollheim, direktør for offentlig sektor i Sopra Steria i en pressemelding.
I undersøkelsen kommer det frem at franskmenn og tyskere under 35 år er betraktelig mer skeptiske til digitalisering enn hva tilfellet er blant nordmenn over 60 år, viser funnene i undersøkelsen.
– Det virker kanskje rart at toneangivende land som Tyskland og Storbritannia kommer så langt bak oss, men den jevne nordmann er nok en god del mer oppdatert på teknologi enn hva tilfellet er blant europeere flest. I en årrekke har vi ligget oppe i verdenstoppen når det gjelder bruk av personlig teknologi, sier Rollheim.
Mens ni av ti nordmenn er positive til offentlig digitalisering, er det bare om lag syv av ti tyskere og franskmenn som ønsker en videre digitalisering av offentlig sektor i sitt land. Tilslutningen er noe høyere i Storbritannia.
Advarer mot overvurdering
Walter Qvam i det nylanserte Toppindustrisenteret, et kompetansesenter på digitalisering, påpeker at det høye velstandsnivået i befolkningen har gjort det mulig for folk flest å ta i bruk ny teknologi raskt. Dessuten har vi råd til å holde høy utskiftningstakt.
– Den norske forbrukeren er en avansert teknologibruker. Likevel ligger ikke digitaliseringsnivået og – infrastrukturen i det offentlige spesielt langt fremme. Selv om for eksempel Altinn var banebrytende i sin tid, er det nå andre land som har betydelig mer utbygde løsninger som integrerer flere funksjoner. Jeg tror at vi overvurderer nivået i Norge, sier Qvam.
75 prosent av de norske respondentene vurderer offentlig sektors bruk av digitale verktøy i dag som «avansert». 70 prosent av franskmennene, 64 prosent av britene og bare 53 prosent av tyskerne gir den samme oppslutningen om nivået i sine land.
Et befolkningsrepresentativt utvalg på 1000 personer fra hvert land deltok i undersøkelsen.
Dette mener vi om digitalisering
* Andel som mener bruken av digitale verktøy i offentlig sektor er avansert:
Norge 75%, Frankrike 70%, Storbritannia 64%, Tyskland 53%
* Andel som mener digitaliseringen av offentlig sektor bør prioriteres fremover:
Norge 89%, Storbritannia 74%, Frankrike 70%, Tyskland 68%
* Andel som er villig til å endre sine personlige vaner for å ta i bruk nye offentlige digitale tjenester:
Norge 88%, Frankrike 88%, Tyskland 83%, Storbritannia 83%
* Andel som ønsker en felles europeisk standard på offentlig digitalisering av for eksempel jobbsøkeverktøy, helsekort mm.
Norge 67%, Tyskland 60%, Frankrike 54%, Storbritannia 34%
(Kilde: Digital Government Barometer – Ipsos/Sopra Steria)
2017 står og banker på med 365 blanke fine kalenderdager. Her er mine 12 spådommer for året som kommer;
Virtual reality (VR) fremstår som reell konkurransefaktor, – de beste henter gevinster!
I løpet av året vil stadig flere bransjer oppdage mulighetene VR og lillebror Augmented reality (AR) byr på. I 2017 går de beste fra eksperimentering til å rulle ut løsninger som flytter omsetning, og veksten vil gjøre oss svimle. Bokstavelig talt! Praktiske konsekvenser vil være at mange av oss blir VR-syke og bruken av sjøsykepiller vil eksplodere. I tillegg vil far plutselig med de nye brillene kunne alle versene av alle julesangene, mens det blir vanskeligere enn noensinne å se hvem som EGENTLIG følger med i internmøtene.
Alle virksomheter blir IT-virksomheter, – de fleste sliter med å forstå konsekvensene!
I 2017 vil IT bli enda viktigere. Utfordringen vil i mindre grad være av teknologisk karakter, i stedet vil det være evnen til å bygge en kultur preget av innovasjon og kunsten å velge systemer som gjør det mulig å fornye seg raskt nok som avgjør. De dyktigeste IT sjefene viser seg som visjonære mulighetsskapere og gir konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres– for dem står IT for Innovativ Tenkning. De andre blir i 2017 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.
IT-virksomhetene blir servicevirksomheter – de færreste innser faren!
I 2017 vil vi se en rekke eksempler på at tradisjonelle IT virksomheter tar seg til rette på nye områder, og gamle bransjeskiller forsvinner som morgendugg for vårsolen. Dette gjelder ikke bare Google som erstatter forsikringsmegleren, Amazon som åpner fysiske butikker og Facebook som tar over banktjenestene, men også norske IT aktører som i løpet av året vil tilby nye tjenester som flytter lojalitet og tradisjonelle oppfatninger av hva en IT virksomhet gjør – og hva de ikke gjør.
Digitale sekretærer vil gjøre våre liv enklere – og vi vil lære å elske dem!
Enten din hjertes utkårede bærer navnet Alexa, Siri, Cortana eller Google Home vil 2017 være året du oppdager at tastaturet ofte er en unødvendig omvei. De nye talestyrte digitale assistentene som forstår deg er langt å foretrekke. Stadig flere vil oppdage gleden med en digital sekretær som faktisk forenkler vår hverdag. I fremtidsfilmene har dette vært «realitet» lenge, nå er teknologien god nok til at også vi som lever i nuet kan høste fordelene. Vi vil i løpet av året som kommer lure på hvordan vi klarte oss uten.
Big Data gjør Business Intelligence litt mer intelligent, – og betydelig mer relevant!
Big data vil også i 2017 være på alles lepper, og i år vil nye, langt mer effektive og betydelig billigere løsninger gjøre gevinstene åpenbare for stadig nye brukergrupper. Den største utfordringen vil dog ligge i mangelen på gode analytikere med tilstrekkelig forståelse for stadig mer avanserte analysemuligheter kombinert med tilstrekkelig forståelse for mulighetene som det voksende datahavet byr på.
Facebook kjøper SnapChat, – og vinner tilbake ungdommen!
I et år som vil bli preget av flere spektakulære fusjoner og oppkjøp som for alvor endrer gamle bransjegrenser vil dessuten Google kjøpe Uber, og vi vil se kinesiske Baidu fusjonere med Amazon i noe som skaper nettets nye gigant. Det handler om vår gunst og lojalitet som forbrukere og seierherrene vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.
Skytjenester forenkler – og forverrer!
Takket være cloud-baserte løsninger som fullstendig overtar scenen blir sikkerhetsmessige utfordringer i 2017 et økende problem. Mange IT-sjefer må innse at passordanarkier og manglende opplæring av nye medarbeidere har medført at de i praksis har dørene på vid gap for enhver datahacker på jakt etter lettjente penger.
Offentlig sektor sakker akterut -risikoen for å feile paralyserer!
Til tross for imponerende teknologiske løsninger og i økende grad lønnsledende vilkår som tiltrekker seg dyktige fagfolk fremstår offentlig sektor som innovasjonsbremser. Med ledere som i større grad belønnes for å sitte rolig enn for å utfordre status quo, og som for enhver pris vil unngå VG’s forside blir jobben med å innovere tungsolgt. Offentlig IT sitter på gevinster i hundremillionersklassen, men noen må tørre å utfordre status quo. Å ikke gripe mulighetene er i realiteten er å sløse med skattebetalernes midler.
Sannheten ofres på ekkokamrenes algoritme-alter – vi blir alle tapere!
Grunnet stadig smartere algoritmer som kjenner oss som brukere bedre enn vi liker å tro er vi i ferd med å miste den objektive sannheten (i den grad den noensinne var der…). I stedet får vi en rekke ekkokamre der innholdet forsterkes i «lukkete» rom der andre syn ikke gis plass. Vi ender opp med påstander og spissformuleringer, og takket være sosiale medier spres disse ukritisk. Slik oppstår «ekko-effekter» og ekkokammer blir årets ord. De få som argumenterer mot, blir ofte oversett eller latterliggjort. Salige Henrik Ibsen ville sikkert skrevet et skuespill om dette, hadde han levd – eller har han allerede gjort det? Les «En folkefiende» og døm selv.
Internet of Things kommer for fullt,- nanoteknologi omfavnes!
Ny versjon av Bluetooth øker nytteeffekten drastisk . Dette bidrar til å skape ny vekst i IT-bransjen, men mange av dagens aktører er sent ute og nye innovative aktører kommer på banen. Vi vil få den første pizzaleverandøren som eksperimenter med flyvende droneleveranser – med 15 minutters leveransegaranti blir de en hit, men enkelte ureglementerte dropp skaper utfordringer og store overskrifter.
Undervisnings- og helsesektoren våkner opp – og revolusjoneres av brukerne!
MOOC’enes fremvekst medfører at stadig flere lærere vil oppleve tomme klasserom og langt smartere studenter. De mest populære lærerne får egne fanklubber og Justin Beaver lignende status. Helse-Norge utfordres av en rekke nye innovative oppstartsmiljøer som i et intelligent offentlig privat samarbeid løser utfordringer helsesektoren har slitt med i årtier. Pasienten settes endelig i sentrum, helsekøene forsvinner og vi går på virtuelle sykebesøk via APP.
Konsulentbransjen går på en smell – og en real robotisert opptur!
Etter å ha vært med å revolusjonere alle andre bransjer er tiden kommet til å effektivisere bort seg selv, – noe de færreste aktørene gjør på en god måte. Forvent både konkurser, oppkjøp og nye vinnere i løpet av året. Samtidig dukker nye muligheter opp i form av robot-teknologi og stadig smartere AI-løsninger som kommer til å skape et sug etter dyktige konsulenter som kan få herlighetene til å fungere.
La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.
Det kan også være verdt å minne om at de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt. Mer om dette i neste kronikk!
Med varme ønsker om et inspirerende og innovativt 2017!
Inntektene fra dokumentaren ”Magnus” har gjort det mulig for filmprodusenten Øyvind VonDoren Asbjørnsen å gjøre gründerdrømmen virkelig.
– Helt siden jeg fikk min oldefars sveitsiske klokke som 12-åring har jeg drømt om å gjøre lidenskapen for klokker om til virkelighet. I ungdomsperioden var vi flere i guttegjengen som var både bil- og klokkegal. Noen av oss var også glade og flinke til å tegne, noe som resulterte i at vi designet både biler og tøffe Sci-Fi klokker, forteller Øyvind VonDoren Asbjørnsen til InnoMag.
Øyvind VondDoren Asbjørnsen spiller sjakk med dengang 13 år gamle Magnus Carlsen.
Men det er ikke klokkeprodusent Asbjørnsen til nå har vært best kjent som. 53-åringen er utdannet filmprodusent og regissør fra London Film School og har jobbet med film hele livet. Det mest kjente fimprosjektet han jobbet med, er dokumentarene Prinsen av Sjakk og MAGNUS, som følger reisen til den norske sjakkmesteren Magnus Carlsen fra han er 13 år til i dag.
Øyvind VonDoren Asbjørnsen med filmskaper Benjamin Ree og Carlsen-familien.
Dokumentaren Magnus, der Asbjørnsen jobbet som både fotograf, co-produsent og executive produsent, ble blant annet vist på den presisjefylte dokumentarfestivalen i Tribeca i vår og har høstet stor internasjonal suksess. Alle pengene Asbjørnsen har tjent på filmen har gått til å realisere klokkedrømmen, røper han.
– All or nothing har alltid vært min filosofi, så alt jeg eier og har gått inn i dette prosjektet.
For etter ni måneders intens arbeid natt og dag har han nå lansert sitt eget klokkemerke, og da med merkenavnet Von Doren.
– Da jeg var i 12-14 års alderen husker jeg at jeg tenkte; -En kan jo ikke være bil- eller klokkedesigner internasjonalt og hete Øyvind Asbjørnsen, det ville blitt alt for vanskelig i utlandet. Siden jeg hadde kallenavnet Assa, eller Asa, ja så kreerte jeg pseudonymet Asa Von Doren.
I voksen alder ble det altså til at Asbjørnsen tok VonDoren som mellomnavn offisielt og har siden viderebrakt navnet til sitt eget klokkemerke.
Promoterer Norge
I reklamefilmen kommer gründerens filmkunnskaper til sin rett og det samme gjør hans forkjærlighet for hjembyen Ålesund.
–Jeg ville skape noe unikt og elegant som også har en forbindelse til mine røtter. Derfor har klokken et Jügenstil-inspirert vintage design.
Etter lanseringen har gründeren fått flere henvendelser fra utlendinger som ønsker å dra til Norge, etter å ha sett de fantastiske naturbildene.
– Jeg har fått henvendelser fra både engelskmenn og japanere, som ønsker å reise hit. Det gjelder jo å fortelle en god historie når man driver brand building og det er nettopp det jeg har gjort.
Bedre enn målet
Fagnettstedet tidssonen.no skryter av klokkene til Øyvind og slår fast at han har gjort hjemmeleksen sin før han gikk inn i prosjektet. Kolleksjonen består av 6 ulike klokker, hvor forskjellen ligger i fargevalg og finish på urkassen.
– Kvalitet i alle ledd har vært viktig, derfor har vi støpt mange former av kassen og forsøkt flere design før vi endte opp med en svakt buet klassisk stil med relativt smal kasse (8mm) og et domed safirglass og en såkalt Pie Pan som gir urskiven en helt spesiell ”look”.
Gjennom sin kampanje på Kickstarter ønsket Asbjørnsen å samle inn 200 000,- til prosjektet. 12 dager før fristen går ut og med hele 235 000,- i folkefinansiering, har sunnmøringen nådd målet sitt og vel så det.
På Kickstarter koster de 140 første klokkene 2 100,- Utsalgspris vil fra våren være $540,-.
– For meg oppleves derfor det å få denne prisen litt som det vi prøver å få ungdommene til å føle, å kjenne seg ”innafor”, forteller årets Game Changer-vinner Nassima Dzair.
Prisen går til en visjonær person med store og modige idéer som ønsker å gjøre hverdagen og fremtiden til barn og unge i Norge bedre.
Kjenner du deg igjen?
– Det ligger i min natur å tenke stort, og jeg har aldri vært redd for å jobbe med samfunnsutfordringer uansett hvor komplekse de er. Når man er sosial entreprenør og kommer med innovative løsninger, er det i startfasen mulig å kjenne på at man må skape seg sin plass. Derfor oppleves prisen som veldig oppløftende, forteller Dzair.
Prisen får hun for sitt arbeid med den sosiale oppstartsbedriften InterBridge, som jobber med å bygge tilhørighet hos ungdom gjennom blant annet prosjektet ”Min by mitt ansvar”. Her plukker hun og teamet hennes ut 20 ungdommer mellom 13-18 år fra ulike bydeler med ulike bakgrunner. De kurses i personlig utvikling, relasjonsbygging, som også går på både konflikthåndtering og videre i det å ta samfunnsansvar.
– Normalt når man jobber med en utsatt gruppe så jobber man kun med den utsatte gruppen. Min løsning er at man blander sammen ulike grupper på tvers av sosial klasse og etnisk bakgrunn og på den måten skaper en ny dynamikk. Vi setter fokus på likhetene mellom ungdommene for å skape tilhørighet samtidig som de får lov å blomstre i det som gjør dem unike. Tilhørighet er viktig fordi man gjør som regel ikke noe galt mot stedet man føler seg hjemme i. Du tar vare på det, kjenner på et ansvar og tenker på hva du kan bidra med.
Når de har gått igjennom de ulike kursene, lager ungdommene en plan på hvordan de kan gjøre byen sin mer inkluderende og bærekraftig på både individ-nivå, gruppe-nivå og samfunnsnivå. Som avslutning får kursdeltagerne presentere sin visjon for politikere. I Oslo, fikk de presentert på en konferanse som ble holdt for første gang i høst på rådhuset foran ordfører, byråd og 200 mennesker i salen.
– Det at disse ungdommene får en plattform der de blir både sett og hørt, er viktig og betyr så mye. Det øker mestringsfølelsen deres og gir dem den bekreftelse som ungdom så sårt trenger. Mange unge i dag sliter med dårlig psykisk helse, der mangel på bekreftelse og selvfølelse ofte er én av faktorene. Det er derfor godt å se ungdommen blomstre gjennom deltagelsen i dette prosjektet. Vi ser at vi har truffet en nerve og et behov, noe responsen fra ungdommen bekrefter.
Første ungdomsgruppe har nå gjennomført kurset. Planen nå er å utdanne deltagerne til å bli kursholdere slik at de igjen kan nå ut til mange flere ungdom igjen, gjennom forebyggende arbeid.
– Forebyggende arbeid for å forhindre utenforskap er nøkkelen her. Utenforskap har enorme konsekvenser for samfunnet som frafall i skolen, arbeidsledighet, kriminalisering og radikalisering. Vi har ikke råd eller tid for at våre barn skal føle seg utenfor, mener hun.
Dzair og InterBridge-teamet under kåringen av årets “Game Changer”
Fra globalt til lokalt
Selv om prosjektet ”Min by mitt ansvar” startet nå i høst, har Dzair drevet Interbridge i to og et halv år. Hun startet med arbeidet i Algerie, landet foreldrene hennes kommer fra, etter endt studier med bachelor i medisin og master i fred-og utviklingsstudier. Dzair hadde videre et internasjonalt fokus, der hun har jobbet i ti land, kurset over 800 individer og nådd over ti tusen gjennom sine foredrag.
– Interbridge startet som et lederskapsprogram for studenter i Nord-Afrika og Midtøsten, ettersom næringslivet der var villig til å investere i prosjektet mitt. I Algerie er nemlig arbeidsledigheten skyhøy og over 65 % av befolkningen er under 30 år. Jeg startet derfor bedriften for å gi de unge verktøy til å ta tak i samfunnsutfordringene landet har.
–Underveis innså jeg at behovet var stort her hjemme i Norge også, og at jeg hadde noe unikt å bidra med. Tidspunktet for avgjørelsen min passet veldig godt i forhold til det voksende behovet for innovasjon og det skiftet som foregår i forhold til bedre forståelse av entreprenørskap og da spesielt sosialt entreprenørskap.
Dzair sammen med Richard Branson under årets “Responsibility Works”-konferanse
Bygget på egne erfarigner
Med sin interkulturell bakgrunn og utdannelse i kombinasjon med lang erfaring med å jobbe med ungdom, har Dzairskapt et produkt basert på tverrfaglig kunnskap, men også personlig erfaring, kan hun fortelle.
– Jeg har jo vært ungdom og har selv følt på kroppen hvordan det kjennes å føle seg utenfor og ikke passe inn. Nettopp fordi det ligger en slik sensitivitet i bunn, gjør nok at jeg lytter litt mer enn kanskje andre gjør og er veldig opptatt av at InterBridge skal være med på å skape det rommet som trengs for at ungdommen skal kunne utfolde seg innenfor trygge og gode rammer.
Hvilke forbedringspotensiale mener du Norge har når det kommer til å legge til rette for at unge skal føle seg inkludert i samfunnet og bli ”den beste versjonen” av seg selv?
– Det finnes definitivt et forbedringspotensialet. Vi trenger blant annet å implementere en rekke skoletiltak, helsetiltak og ikke minst, endre fokus på integrering til inkludering. Det er et sårt behov for positive narrativ. I dag er det nemlig en del språkbruk som gjør at våre barn føler seg utenfor, og det er for meg uakseptabelt. Særlig i media og blant enkelte politikere finnes det narrativ som er med på å skape polarisering og økende skilnader i samfunnet, noe som er et utrolig dårlig utgangspunkt når det kommer til å fostre dialog og felleskap. Vi trenger mer bevissthet og ansvar rundt språkbruk.
– Jeg ville også hatt større fokus på ungdommenes velvære gjennom mer fokus på psykisk helse og sosial tilhørighet. Opplæringen til fremtidig lærere trenger også å suppleres slik at de får verktøyene de trenger til å kunne hanske med ungdommenes utfordringer. De trenger blant annet å få mer interkulturell kompetanse, det samme gjelder for helsepersonell.
Er dette noe InterBridge kommer til å komme for?
– Ja, på sikt ønsker InterBridge å jobbe for å endre læreplanen for skolen og implementere noen av de kursene vi holder om personlig utvikling, helse, relasjonsbygging og samfunnsansvar.
Nassima Dzair, InterBridge-teamet og Reach for Change.
Vil plassere Norge på kartet
Som vinner av årets Game Changer, har Dzair vunnet både en plass i inkubatorprogrammet til Reach for Change, som er grunnleggeren av prisen, samt Game Changers tilskuddet på 550 000 NOK.
Hun har store ambisjoner for bedriften og pengene hun vant for prisen, kommer til å komme godt med til skaleringsprosessen, forteller hun.
– Vi ruller ut konseptet “Min by, mitt ansvar” til Fredrikstad og deretter Trondheim, før vi jobber med å ta for oss Moss, Bodø, Bergen og Stavanger. Vi har også lyst til å etablere oss i distriktene utenfor de forskjellige byene, ettersom vi ser at behovet for prosjektet er stort der også.
– På sikt ser jeg også for meg å ta konseptet ut globalt og på den måten plassere Norge på kartet. Men det er viktig for meg å først forankre bedriften og budskapet lokalt, slik at ungdommene kan bære konseptet frem på en organisk og bærekraftig måte, avslutter hun.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
