– Som “gründerminister” ville jeg ha startet med å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring, sier administrerende direktør i næringslivets nest største hovedorganisasjon, Vibeke Hammer Madsen.

Navn og alder: Vibeke Hammer Madsen (60 år)
Stilling: Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle
Dine tre favorittapper: Google Earth, iSikte Norge, Opera Coast
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, aktiv, nysgjerrig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg liker å utfordre meg selv, som for eksempel å hoppe i fallskjerm når man er 60 år
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg kobler av når jeg er på hytta på fjellet

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg lar meg lett inspirere av nye ideer og engasjerte personer. Jeg liker å gjøre ting på nye måter, og blir ofte rastløs av å gjøre det samme hele tiden. Det gjelder også i jobben med Virke. Når den daglige driften fungerer, er jeg opptatt av å alltid ha blikket på morgendagen, og hvordan vi kan utvikle oss videre. Hvis ikke vi gjør det hele tiden, stagnerer vi som organisasjon.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Inspirasjon kommer fra mange ulike steder. Likevel er det noe spesielt inspirerende med mennesker som møter tøff motstand, og likevel evner å bygge videre på det og snu det til å bli en mulighet. Da blir jeg virkelig imponert og inspirert. Det er ofte de minste og enkleste ting som kan gi meg denne følelsen. Det er hverdagshandlingene fremfor de store månelandingene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg prøver å forstå fremtiden ved å treffe mennesker og være nysgjerrig. Likevel, er det én ting vi vet om fremtiden, så er det at den blir helt annerledes enn det vi tror og forutser, og vi kan aldri forstå den fullt ut. Derfor synes jeg faktisk vi må tørre å la oss inspirere av for eksempel science fiction-filmer, som jo også baserer seg på trender.

Hvordan ser Virke ut i 2020?

– Vi vil utvilsomt fortsette å vokse. Vi får et bredt mangfold, og flere bedrifter vil organisere seg for å få tilgang til nettverk og kompetansedeling. Og selvsagt vil vi jobbe hardt for å tilfredsstille behovene som blir relevante for bedrifter i fremtidens arbeidsliv.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Virke? 

– Innovasjon er viktig. Virke er ikke et forskningsorgan, men også vi må omstille oss. Hovedorganisasjonsmarkedet blir nok oppfattet som et ganske konservativt marked – og vi som hovedorganisasjon har et stykke igjen for å være innovative nok. Dette må vi utfordre.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er mange. Opplagt er andre hovedorganisasjoner, men det er finnes også utfordrere i andre tjenesteleverandører, konsulent- og advokatselskaper og lignende. Etter hvert vil det også være nettverk og nye selskaper vi ikke kjenner til i dag som blir våre konkurrenter.

Hvis du var «gründerminister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Noe av det aller første jeg ville startet med, var å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring. I mange andre land er det helt motsatt. I Amerika er det for eksempel mange som aldri ville satt penger på noen som ikke har feilet før!

– I tillegg mener jeg at vi må se til gründerne og forstå hva som er kritisk for at de skal satse. I dag har ikke entreprenørene gode nok skatteincentiver, og forenklingen har ikke gått raskt nok. Jeg ville sørget for en skattemessig likebehandling av selvstendige næringsdrivende, og skattemessig likebehandling uavhengig av selskapsform.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er uten tvil teknologiutviklingen som muliggjør det meste. Automatiseringen og digitaliseringen vil være med å bidra til mer effektiv utnyttelse av ressurser.

– Samtidig er klima en game-changer. Kravet til sirkulærøkonomi gjør at vi må løse mange av utfordringene vi har på en ny måte. Se for eksempel på handelen, det er Norges største sysselsetter og en næring som må være med i miljøomstillingen. Handelen kan både påvirke produsentene til å produsere på en mer bærekraftig måte, og gi forbrukerne det lille dyttet de trenger for å gjøre gode valg i butikken. Handelen vil også være en driver for nye og mer bærekraftige forretningsmodeller.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimistisk. Jeg møter hele tiden unge, dyktige folk som har ideer og vil være med å skape. Klarer vi som samfunn å slippe dem til og gi dem støtte, så vil Norge gå fremover. Vi må legge janteloven i skuffen, det må være lov å feile.

– En liten bekymring er at det ikke er mange nok som ønsker omstilling, fordi vi har det så bra som vi har. Da kan det ta lang tid og det kan få konsekvenser for mange. Da vil vi ikke klare å skape mange nok nye lønnsomme arbeidsplasser.

Det spiller ingen rolle hvor god ideén din er, dersom du ikke har kapital nok til å sette den ut i livet.

(InnoMag opplyser om at magasinet er partner av FBI)

Venture kapitalist Kathryn Baker har over 30 års erfaring i næringslivet og har blant annet jobbet på Wall Street og for McKinsey i Oslo. Hun har også vært partner i et private equity investeringsselskap, Reiten & Co, i 15 år. I dag jobber Kathryn som  “angel investor” og sitter i tillegg i styret til fem børsnoterte selskaper i Norge og Sverige.

Under årets Female Business Conference delte hun av sin kunnskap og erfaring, der hun blant annet ga salen fem konkrete tips til hvordan du som gründer navigerer deg frem for hente nok kapital til å kunne realisere drømmene dine.

1: Lag en plan

• Lag en foretningsplan:
• Lag en finansieringsplan med milepæler

– Det er utrolig viktig å ha en konkret plan hvis du skal kunne overbevise deg selv og andre om at ideén din er verdt å investere i. Skal du fange opp oppmerksomheten til profesjonelle investorer, må man også kunne ha klart for seg hvor mye penger man trenger for å oppnå målet med bedriften. Her er det også lurt å dele opp planen i forskjellige milepæler der du spesifiserer hvor mye penger som kreves til hvert steg. For er det noe investorer ikke liker, er det gründere som ikke har en klar visjon om hvor de skal og hva som kreves!

2: Søk offentlige midler

• Innovasjon Norge: Etableringstilskudd,Pre-såkorn, Skattefund
• Forskningsrådet
• EU midler

– Mange tenker at å søke om midler fra det offentlige tar for lang tid, at det er for mye byråkrati og at de ikke får ikke penger uansett. Det er feil. Jeg investerte i et selskap for ett år siden, der 70-80 % av midlene var fra offentlige instanser. Det tar tid, men det er fantastisk hva man kan oppnå til slutt!

3: Skaff deg et nettverk

• Ressursmennesker
• Støttespillere
• Inkubator/akselerator

– Man må tørre og spørre de rundt seg om de kan sette deg i kontakt med de rette personene. Det finnes også mange gründergrupper og inkubatorer det kan være lurt å kontakte. Disse har ikke nødvendigvis penger å gi deg, men nettverket deres består ofte av mennesker med kunnskap som kan hjelpe deg med alt fra forretningsplan til markedstrategi.

4. Lag en ordentlig god ”pitch”

• Problem og løsning
• Markedsmuligheter
• Teamet
• Teknologi
• Konkurranse
• Pengebehov
• Finansielle spådommer

–  Prøv å svar så kortfattlig på alle spørsmål du tenker deg investorer ønsker svar på. Med andre ord, virkelig spiss din idéen din, ettersom du ofte bare har én sjanse til å overbevise folk om at idéen din er verdt å satse på!

5. Vær forbedret på å bruke mye tid

• Søk bredt etter kapital
• “Book” mange møter
• Vær ute lenge før pengene trengs

– Ting tar alltid mer tid enn du tror, spesielt når det kommer til penger, så vær ute i god tid.

– Og sist, men ikke minst; Husk at manglende likviditet er drapsmann nr. 1 for selskaper. De største feilene selskaper gjør er å ikke hente inn nok egenkapital, ekspandere for fort, binde for mye arbeidskapital, låne for mye, samt å ha en kortsiktig finansieringsplan til et langsiktig prosjekt.

Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region, mener at den største utfordringen med å arrangere Oslo Innovation Week har vært at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. – Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte, noe vi har måttet jobbe mye med, forteller han. 

Navn og alder: Fredrik Winther (44)
Stilling: Daglig leder i Oslo Business Region
Favorittduppeditt (annet enn mobilen):Jonsred CS 2188 Motorsag.
Dine tre favorittapper for øyeblikket:
Spond – Når to døtre skal på fotball, håndball, ski, seiling og annet, så er Spond det beste som har skjedd for hverdagslogistikken.
Filmgrail – Finner filmer jeg ikke visste at jeg kom til å like. Google Maps – Finner fram i hele verden, og nydelig UX – Alt en app bør være!
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg prøver å skjule det hver dag, men er egentlig veldig lite fan av norsk husmannskost. Verden er for stor.
Hvordan kobler du av om høsten? Høstferien har blitt avlyst de siste årene på grunn av oppkjøring til Oslo Innovation Week. Det tas igjen med bølger, shorts og kite om en uke. Vi er litt over ti gründere, investorer, og generelt bra folk som har blitt hekta på kiting og reiser sammen. Det er høstens overlegent beste avkobling.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en personlig ambisjon om å alltid gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i, samt å gjøre en forskjell. Som leder av et offentlig eid selskap har jeg muligheten til å vise at det er fullt mulig å gjøre bra ting, som å ha det gøy på jobb, rekruttere de beste folka, være en attraktiv samarbeidspartner, og gjøre en forskjell. Det er på høy tid å endre oppfatningen av at fordi noe er offentlig eid, så kan man nøye seg med det nest beste. For meg er det motsatt. Når man bruker skattepenger, er man moralsk forpliktet til å strekke strikken lenger, være faglig helt i front, vise vei, ha høyere ambisjoner,  jobbe 50% mer effektivt, og få mer ut av hver krone.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er så priviligert at jeg gjennom jobben har tilgang på verdens beste krystallkule, nemlig oppstartselskaper som lager løsninger for fremtiden. De tre siste årene har jeg sett over tusen oppstartsselskaper presentere løsninger for fremtiden. Felles for disse er at de gjennom ny teknologi, nye forretning modeller, og nye måter å organisere innovasjon på, plasserer seg inn i en fremtid som kommer. I sum gir det et veldig bra grunnlag for å forstå hva vi er på vei inn i. Både samfunnsmessig og teknologisk.

– Det er også ekstremt inspirerende å analysere det kulturelle skiftet som preger oppstartsmiljøene nå. Den generasjonen som dominerer og kommer til å dominere framover er først og fremst opptatt av å løse reelle samfunnsproblemer. De snakker om FNs bærekraftsmål på samme måte som forrige generasjon snakket om industriklynger og investeringer i olje og gass. Det har for eksempel blitt høystatus å komme inn på Singularity University i San Francisco, hvor et av opptakskriteriene er at du jobber med utfordringer som potensielt kan hjelpe en milliard mennesker. Slik var det ikke før.

 Hvordan ser Oslo Business Region ut i 2020?

– Oslo Business Region skal jobbe for å gjøre Oslos økosystem for entreprenørskap til internasjonalt ledende, og få Oslo til å vise vei i omstillingen av norsk økonomi. Ideelt sett skal vi gjøre en så god jobb at det ikke er behov for selskapet i 2020.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Business Region? 

– Innovasjon er forankret i alt vi gjør. Vi har en ambisjon om å være digitale pionerer, drive datadrevet kontinuerlig utvikling av alle aktiviteter, samarbeide med de beste eksterne miljøene, organisere for dugnad og ikke minst, feile raskt! Der er det mange offentlige og private selskaper som synder. Feiling går generelt alt for tregt.

Hva har vært de største utfordringene med å være prosjektleder for Oslo Innovation Week (OIW)?

– Den største utfordringen er at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. Enten det er etablerte medier, store selskaper, eller andre institusjoner. Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte. Det har vi jobbet mye med. Alt for mange events, kanskje særlig utenfor OIW, er satt opp på tradisjonell måte med noen innlegg og den obligatoriske dørgende kjedelig paneldebatten, og kanskje med et oppstartsselskap eller to som krydder. Det er sjelden til nytte for noen, og det bør vi få en slutt på.  Det jobber vi veldig aktivt med overfor de over hundre samarbeidspartnerne som sammen lager OIW – og årets OIW er det beste så langt på dette området.

Og nå som uken snart er slutt –  hva har vært de beste høydepunktene? 

– OIW er en dugnad. For å bygge OIW til en internasjonalt ledende innovasjonsarena, er vi avhengige av at alle deler en slik ambisjon. Det er vi i ferd med å få til. Jeg har blitt imponert over innsatsen og alvoret alle legger i sine arrangementer. Personlig mener jeg at dersom et arrangement ikke er attraktivt for internasjonal investorer, selskaper og fagekspertise, så er det heller ikke bra nok for nordmenn.

– Vi har også hatt som krav til alle arrangørene at det skal være minst 70% kvinnelige key notes. Det har alle jobbet hardt med og kan gi OIW en helt unik posisjon. Det har også gjort OIW til en mye smartere og mer attraktiv møteplass, spesielt for internasjonale gjester. Folk er generelt lei av å høre på en serie med menn over en viss alder – som meg selv – som står i den samme dressen og sier de samme tingene om de samme temaene med de samme perspektivene. Akkurat det trenger ikke verden mer av.

– Hvis du var «gründer-minister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Jeg ville innført solide incentiver for alle som tar den personlige risikoen med å starte nye selskaper, og som satser jobb og hus på det Norge skal leve av framover. Jeg ville også dokumentert erfaring fra andre land om hva som virker, og jeg ville sørget for å få vedtatt innspillene fra bl.a annet Abelia og NVCA om skatteincentiver.

– I tillegg ville jeg innført en drøyt høy skatt på sekundærbolig slik at ingen med hodet i behold ville plassert penger i dette framfor nye næringer. Det ville også hatt en hyggelig bieffekt i å dempe boligprisveksten, spesielt i storbyene hvor veldig mange bruker sekundærbolig som spekulasjonsobjekt. Riktignok med god grunn.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– 1. Blockchain 2. Blockchain, og 3. Kunstig intelligens. Blockhain kommer til å bli like viktig for de neste 20 årene som internett har vært de siste 20. Dessverre er det andre land som allerede har tatt posisjonen vi burde ha tatt, og akkurat nå så er det Estland som er den største inspirasjonen. Der er det forbud mot papirbasert offentlig tjenesteproduksjon, alt er digitalisert, og de har forstått sprengkraften og mulighetene i blockchain. Samfunnskontrakten mellom innbygger og nasjon kommer til å skrives på nytt i de kommende årene, og Estland har vist hvordan dette kan gjøres. Kort fortalt, “Country as a service”. Jeg skulle ønske alle norske politikere satt seg grundig inn i dette.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Der er jeg nok ikke spesielt optimistisk på nasjonalt nivå, men ganske optimistisk i forhold til Oslo. For Norges del er det veldig mange store tunge etablerte institusjoner som ikke er rigget for det tempoet som skal til for å håndtere endringene som kommer. For Oslo er det derimot nesten som en perfekt storm for entreprenørskap akkurat nå, og det offentlige er villig til å satse. Det er fortsatt en lang vei å gå for å gjøre Oslo internasjonalt konkurransedyktig også, men det er utrolig mange som bidrar. Både offentlig og privat. Det som skal til er at alle ikke bare ser alvoret, men også gjør noe med det. Det er ikke tilfellet i Norge i dag.

Hvorfor ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret i dag på oss, konsumentene, når det heller burde ligge hos de store selskapene?

Nå i høst fikk jeg en unik mulighet til å være med på et prosjekt gjennom virksomheten “The Innovation Effect”. De bidrar til å koble selskaper i forskjellige størrelser sammen med engasjerte studenter som får være med å løfte selskapene opp med ny innsikt og måter å tenke på, slik at sluttresultatet er nye innovative løsninger og verdifull erfaring. I mitt tilfelle betydde dette et åtte ukers prosjektarbeid for Orkla i godt selskap av tre andre dyktige studenter, alle med forskjellig kompetanse, men med lik hengivenhet for innovasjon og å finne morgendagens løsninger. Prosjektet går ut på Orkla sin nye storsatsning ”Young Sustainability impact”, som er arbeid med fokus rundt bærekraft, primært rettet mot den nye generasjonen.

Første fase av prosjektarbeidet gikk ut på å kartlegge hva forbrukere i målgruppen 15-25 år og ulike nyoppstartede selskaper, tenker om bærekraft, hva slags bærekraftige tiltak de selv gjør og hva de syns er de viktigste måtene å bidra på i dag.

 ”I dag ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret på oss, konsumenter, mens det faktiske problemet ligger hos de store selskapene”

Dette er en av påstandene som dukket opp i forbindelse med en intervjurunde vi gjorde på universitetsstudenter om temaet store selskaper og bærekraft. Jeg synes det var interessant å se at flere av respondentene i undersøkelsen pekte på at de syntes at endringene i første omgang burde skje hos bedrifter, i stedet for hos forbrukeren.

Det ble trukket frem at en omveltning burde skje hos selskaper med høyt Co2-utslipp, samt bedrifter innen matindustrien som står for enorme mengder matsvinn i form av overproduksjon av varer.

Flere mente også at når det gjaldt bærekraft, så ble det ofte alt for mye for en forbruker å sette seg inn i. Mengden av informasjon resulterte også i at det ble vanskelig å prosessere viktig stoff og ta inn over seg mulige konsekvenser knyttet til problemene. Det er også slik at det er media som styrer hvilke opplysninger vi skal få, til hvilke tidspunkt, som resulterer i at mye viktig informasjon når ut til oss, forbrukeren, sist, og at det derfor er noen resultater fra forskning som på den måten kan miste sin validitet.

Hvis man ser på det fra et rent økonomisk perspektiv, så er det forbrukeren som sitter på makten, ved at det i dagens samfunn heter at økt forespørsel leder til økt tilbud. Det store spørsmålet blir da om det i det hele tatt lønner seg for selskaper å satse på bærekraftige løsninger, om etterspørselen rundt dette ikke er tilstrekkelig nok. Men er samfunnet vårt i ferd med å snu?

Vi er blitt et samfunn med overflod av muligheter. Derfor bør bedriftene nå våge å tenke nytt og selv ettersøke bedre alternativer enn det de tilbyr konsumentene i dag.

Folk virker å være engasjerte i miljøet og jordens fremtid som aldri før, og en stor prosentandel av de samfunnsengasjerte er yngre mennesker. Vi konsumenter er villige til å gå temmelig langt for å endre våre forbruksvaner. De fleste av oss resirkulerer, er i gang med å kutte ned på kjøttinntaket, holde oss unna palmeolje, handle second hand klær og møbler på loppemarkeder.

Vi er altså en viktig stemme, som sier i fra at nå må det skje noe. En stemme som er lei av å bli dratt i alle kanter av politikere og media. Vi er tilsynelatende lei av reklamer med fokus på de negative konsekvensene som vi, forbrukere, står overfor. De samme reklamene som rett og slett glemmer å fortelle oss om alle mulighetene vi også har foran oss. Vi ønsker å ta ansvar. Med begge nevene. Men først må altså selskapene innse at de må møte oss på veien, de må tørre å komme ordentlig på banen fordi vi, forbrukerne, krever det. For ville et selskap i dag tatt et bærekraftig valg som kunne gått på bekostning av deres inntjening?

Forespørselen er jo der, vi ønsker bare å møte et bedre tilbud enn de som allerede finnes. Vi ønsker å se noen av resultatene forskningen rundt bærekraft har kommet frem til i butikkhyllene, slik at behovene våre kan bli dekket av noe nytt og bedre enn det vi kan finne i den vanlige dagligvarebutikken i dag.

Og hva er det som må til? Jo, rett og slett tryggere produkter, et større produktsortiment og dette til en overkommelig pris. Flesteparten av de vi pratet med i forbindelse med forbrukerundersøkelsen er studenter, med et stort og inderlig ønske om å leve på en mye mer bærekraftig måte, men grunnet produktenes høye priser og lite tilgjengelighet i butikkene, er det rett og slett veldig vanskelig.

Hør mer om prosjektet og funn fra undersøkelsene på torsdag under foredraget “Generation disruption – Power couples of the future” i regi av Oslo Innovation Week.