Gjør Norge nok for å hjelpe innovatører og entreprenører i å lykkes? Hva skal til for å forbedre norsk innovasjonskraft de neste årene? InnoMag ba politikerne selv kaste terning på sin egen innovasjonspolitikk.

FRP: – Fremtidens arbeidsplasser skapes – de vedtas ikke. Derfor vil FrP legge til rette for en offensiv nyskapningspolitikk, der gründervirksomhet, FoU og kompetanseutvikling stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering.

– Regjeringens arbeid med gründerplanen må fortsette slik at enda flere ønsker å satse på sine idéer og evner. Vi har mange kloke hoder i Norge, som brenner for å skape noe. Da er det viktig at også politikerne satser på gründerne. I tillegg handler det en del om kultur. Norge må være et godt gründerland, og vi må ha mennesker som tør å ta en sjans. Det skal være lov å prøve, og lov å feile.

Terningkast? – 5.

Venstre: – Dersom Norge skal bli et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden er vi avhengig av å satse stort på både innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende dersom vi skal sikre veksten som gir grunnlaget for å opprettholde dagens velferdsnivå.

– Vi må sikre vesentlig bedre tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere og nyskapende vekstbedrifter – både gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom premiering av private investeringer. I tillegg mener jeg det er viktig å forenkle hverdagen for næringslivet, sikre at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til omstilling og nyskaping, og ha et skattesystem som stimulerer til investering og eierskap i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Terningkast? – 6.

KRF: – KrF mener det er viktig at det skal være enkelt å starte bedrift i Norge og at de som starter opp skal bruke mest mulig energi på å drive bedriften og minst mulig på offentlige regler og rapportering. Derfor må aksjeloven forenkles for små- og mellomstore bedrifter, skjemaveldet reduseres og rapporterering bli enklere. Samtidig mener KrF at det er viktig å stimulere til innovasjon og utvikling i bedriftene som alt eksisterer og ønsker å styrke Forskningsrådets ordninger BIA og SkatteFUNN. For å gjøre det enklere og tryggere å starte egen bedrift eller være selvstendig næringsdrivende mener KrF det er viktig å innføre bedre sosiale rettigheter. Syketrygd og gode ordninger for omsorg for egne barn er for dårlig ivaretatt sammenlignet med arbeidstakere.

– Vi må gjøre det enklere å starte og drive bedrifter i Norge og vi må gjøre det enklere å prioritere innovasjon i etablerte bedrifter. Vi må også stimulere til mer investering av privat risikokapital oppstartbedrifter, for eksempel gjennom en kapitalFUNN-ordning som gir skattefradrag for investering i oppstartbedrifter. Det er også viktig at flere etablerte bedrifter får større rom for å drive med innovasjon. Vi har foreslått en kompetanseFUNN-ordning etter samme modell som SkatteFUNN hvor fokuset ligger på kompetanseutvikling i bedriftene fordi vi vet at innovasjon og kompetanse henger sammen. Til slutt er det viktig at vi sikrer norsk næringsliv konkurransedyktige betingelser sammenlignet med landene vi har rundt oss.

Terningkast? – 4.

AP: – Partiprogrammet vårt er opptatt av innovasjon både i omtalen av offentlig tjenester, forskning, næringspolitikk og det norske arbeidslivet. Vi trenger innovasjon for å skape nye og trygge arbeidsplasser, bedre offentlige tjenester og økt produktivitet i samfunnet.

– Vi må forbedre oss innen den mer radikale innovasjonen, de større stegene. Verden rundt oss endrer seg raskere, i stor grad drevet av teknologiske endringer. Det er helt sentralt for oss som samfunn å møte disse endringene på en god måte. Vi må styrke Norges teknologiske kompetanse; vi trenger flere IKT studieplasser, et utstyrsløft i yrkesfagene og programmering må inn i grunnskolen. Vi trenger også tilgang på teknologisk innsikt tettere på regjeringens daglige arbeid, og må se et nærere og raskere samarbeid mellom politikere og innovatører for å tilpasse regelverk til nye måter å gjøre ting på.

– Vi må styrke samarbeidet mellom staten, næringslivet og forskningen; blant annet gjennom å styrke satsingen på klyngene. Vi må også gjøre virkemiddelapparatet mer sømløst og gjøre overgangene fra forskning til forretning enklere. Her bør vi se på infrastrukturen for testing- og pilotering og initiativer som Mechatronics Innovation Lab og Ocean Space Centre. Videre må vi stimulere til mer læring på tvers av bedrifter og bransjer i Norge.

Terningkast? – 5.

Høyre: – Innovasjon har en sentral plass i vår politikk, som gjenspeiles både i ord og handling. Næringslivet må forberede seg på tøffe omstillinger i tiårene framover. En voksende befolkning vil trenge jobb, og Norge får flere eldre å forsørge. Oljeaktiviteten vil gradvis bli en mindre viktig drivkraft i norsk økonomi. Og Norge skal omstille seg til et mer klimavennlig lavutslippssamfunn. For å få til innovasjon må vi legge til rette ved å stimulere innovasjonsrettede tiltak. Lage rammebetingelser som stimulerer til innovasjon, både i næringslivet og i offentlig sektor.

– Det er avgjørende at Norge er et attraktivt land å starte og utvikle ny virksomhet i. Vi må fortsette det arbeidet vi er godt i gang med i regjeringen, som vi har sagt vi skal gjøre i vårt program. Regjeringen har blant annet fremmet en egen Gründerplan, og vi må gjennomføre en rekke konkrete tiltak derfra.

Terningkast? – 5.

SP: – Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet. Mange og sterke næringer gir et variert arbeidsliv med plass til alle. Dersom vi skal lykkes i næringspolitikken kan vi ikke satse utelukkende på stat eller marked, men på stat og marked. Det offentlige skal føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og stå ansvarlig for utvikling av infrastruktur.

– Skal vi bringe Norge videre, kreves det pågangsmot og evne til å se nye muligheter. Senterpartiet vil føre en politikk som utløser potensialet for verdiskapning og nye arbeidsplasser, gjerne med utgangspunkt i skjæringspunktet mellom akademia og praktisk forståelse. Det er viktig å understreke at vi i dag ikke kjenner hva som blir framtidens vekstnæringer. Det vi imidlertid kan slå fast er at landets naturressurser, kunnskap og finanskapital gir oss store muligheter til å trygge Norge framover. Skal vi utnytte nytenkning, må vi skape en kultur der næringskreativitet og innovasjon får god plass. Vi trenger en aktiv næringspolitikk som utløser potensialet for verdiskapning.  Vi vet ikke i dag hva som blir framtidens vekstnæringer. Vi trenger en næringspolitikk som erkjenner at det meste av innovasjon og nyskaping skjer i eksisterende bedrifter.

Terningkast? – 5.

MDG: – I arbeidsprogrammet vil vi blant annet: Føre en næringspolitikk basert på aktive politiske prioriteringer av gunstige sektorer og teknologier, for eksempel innen energiøkonomisering, ren ny energiteknologi og resirkulering av materialressurser.

– I tillegg vil vi i vårt alternative statsbudsjett styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, etablere et nytt skogprogram og et nytt forskningsprogram under Innovasjon Norge for marin bioprospektering, og opprette Bionova, en ny motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi organisert etter modell av Enova. Vi ønsker å opprette en testpark for offshore hav vind er en satsing på et mulig nytt marint energi- og industri-eventyr basert på de store vindressursene og den marine kompetansen vi allerede vet vi har.

– Styrker vi Enovas kapasitet med omkring 2 milliarder med særlig sikte på å dekke flere tak med solcellepaneler, raskere utvikling av batteriteknologi, utslippskutt i industrien og omlegging til en utslippsfri transportsektor innen 2030.

– I årene som kommer har Norge et ekstraordinært behov for å komme i gang med ny næringsvirksomhet. Derfor må det bli lettere å starte nye bedrifter slik at flere tør å etablere virksomhet og arbeidsplasser. Staten må etablere storskala støtteordninger med risikokapital både for bedrifter oppstartsfasen og eksisterende bedrifter med stort omstillingspotensial. Skattepolitikken må legge bedre til rette for selvstendig næringsdrivende og det sosiale sikkerhetsnettet for denne gruppen må styrkes.

Terningkast? – 6.

Rødt: – I programmet vårt går vi inn for en aktiv næringspolitikk for å bidra til at norsk kompetanse og norske ressurser blir en kraft i klimadugnaden. For å stimulere til innovasjon vil vi bruke deler av Oljefondet til forskning og utvikling av norsk industri, utbygging av infrastruktur som høyhastighetstog og bredbånd, og oppgradering av kraftproduksjon og -distribusjon. Rødt jobber også for at vannkraften skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og for å utvikle arbeidsplassene i landbasert prosessindustri.

– De virkelig store gjennombruddene kommer etter langsiktige investeringer med høy risiko, langt forbi horisonten til kortsiktige investorer. Det er fellesskapet som tar risikoen og står for slike investeringer gjennom skattefinansiert grunnforskning og utvikling av ny teknologi. Skal dagens innovasjonssystem bli mer bærekraftig, må fellesskapet derfor få mer igjen for disse investeringene. Skal vi lykkes med å utvikle nye næringer som skaper nye arbeidsplasser og en vellykket overgang til en bærekraftig energiproduksjon, må det offentlige ha en ledende rolle i forskningen og utviklingen av ny teknologi. Da trenger vi alt annet enn veksthemmende skatteletter som svekker statens evne til å finansiere forskning og utvikling.

Terningkast? – Hvis man tror at innovasjon først og fremst handler om små gründerbedrifter, så får ikke politikken vår et høyt terningkast. Hvis man i stedet ser på hva forskningen forteller oss om innovasjon, så skårer vi betydelig høyere.

SV: – Vi bygger vår innovasjonspolitikk til på henholdsvis kompetanse, risikokapital og innkjøpspolitikk. Grunnmuren er en utdanning som dyrker kreativitet, og ikke bare reproduksjon og målstyring. Det samme innen forskningspolitikken, hvor målet er å legge til rette for sterke miljøer som virkelig bidrar med nytenkning, ikke bare tellekant og søknadskonkurranse. I virkemiddelapparatet er vi opptatt av å legge til rette for mer risiko, at fellesskapet i større grad kan avhjelpe vågale prosjekter. Videre er vi opptatt av at det offentlige i sin innkjøpspolitikk ikke stivner, men tør ta i bruk ny teknologi, og stiller krav til kontinuerlig utvikling og nyskaping. Til sist vil jeg nevne at vi er det første partiet i landet med et eget kapittel om digitalisering. Uansett hva fremtiden kommer til å bringe så vil det digitale spille en stadig mer sentral rolle og forandre alle sider av samfunnet.

– For det første må vi bort fra ideen om at utdanningssystemet skal handle mer testing, måling og veiing. Dette bidrar til å disiplinerer elever og studenter, de blir mer opptatt av hva som er riktig svar etter fasiten og tenker mindre kreativt. Så tidlig som mulig bør ut-av-boksen-mentaliteten fremmes. For det andre mener jeg at vi må gjøre det mer lukrativt å investere i nye ideer. For eksempel er det mye mer lønnsomt å investere i eiendomsmasse enn spennende IT-bedrifter. Jeg tror derfor på en kombinasjon mellom at det offentlige bidrar mer med risikoavlastningskapital og en gjennomgang av rammebetingelsene slik at de mest spennende fremtidssektorene kommer bedre ut.

Terningkast? – 5.

Dette er et utdrag fra InnovasjonsMagasinet som kommer ut neste uke.

Som daglig leder i Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA), ser Trude Gomnæs Ugelstad et tydelig behov for inspirasjon og veiledning i omstillingsarbeidet vi må gjennom for å kunne møte bærekraftmålene verden har forpliktet seg til. – Og bærekraft – om den så er miljømessig, økonomisk eller sosial – må legges inn allerede i designfasen av produkter, prosesser, tjenester og omgivelser, mener hun.

Navn og alder: Trude Gomnæs Ugelstad (48)
Favorittduppeditt: iPhonen min.
Dine tre favorittapper: De appene jeg bruker mest i hverdagen er Twitter, NRK Radio og RuterBillett. I tillegg er jeg stor fan av The Guardian-appen.
Beskriv deg selv med tre ord: Generøs, ærlig og løsningsorientert.
Nevn en funfact få vet om deg: Jeg er veldig distré. Det er fullt mulig at dette allerede er viden kjent, men at ingen tør å si det til meg.
Hvordan kobler du av om sommeren? Aktiviteter med mine to gutter på 9 og 11 år gjør det mulig å koble ut alt annet. I tillegg koser jeg meg alltid med gode bøker av norske samtidsforfattere.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er lidenskapelig opptatt av kultur og hvordan vi som mennesker preger – og blir preget av kultur i samfunnet. Ta for eksempel bykultur: Verdens byer er i en enorm transformasjon, og denne endringen av byenes liv og funksjon må styres og springe ut fra menneskers behov og tilpasses mennesker. Kultur bringer inn det menneskelige aspektet i innovasjon og utvikling. Kulturforståelse vil derfor komme godt med i de endringsprosessene som design og arkitektur skal kunne bidra med fremover.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg lar meg stadig vekk inspirere av designere og arkitekter og av den problemforståelsen og løsningsevnen de besitter, spesielt de unge. DOGA kårer hvert år de beste unge talentene innenfor design og arkitektur. Et av årets vinnerprosjekt var transformasjon av oljeplattformer til produksjonsanlegg for mat og bioenergi. Den typen endringsforståelse mener jeg at Norge trenger fremover.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Nyheter, samtaler med kollegaer i og utenfor DOGA, og et internasjonalt nettverk som utfordrer meg.

Hvordan ser DOGA ut i 2020?

Da er vi en fasilitator for prosesser knyttet til omstilling av virksomheter. Vi ser et behov for inspirasjon og veiledning i omstillingsarbeidet vi må gjennom for å møte bærekraftmålene som verden har forpliktet seg til å nå. Og bærekraft – om den så er miljømessig, økonomisk eller sosial – må legges inn allerede i designfasen av produkter, prosesser, tjenester og omgivelser. Derfor er designere og arkitekter nøkkelpersoner i det arbeidet norske virksomheter skal gjennom i årene som kommer. DOGA skal være en møteplass mellom disse virksomhetene og design- og arkitekturbransjen.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i DOGA? 

En god 8 – vi havner på 10-tallet i 2020!

Hvordan tror du DOGAs kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Som et senter som skal inspirere privat og offentlig sektor, er det viktig at DOGA er fremoverlent og følger med på digitale trender. Kommunikasjonsstrategien skal drive trafikk til godt innhold i digitale kanaler og utforske mulighetene som finnes i ulike sosiale medier. DOGA skal alltid være der målgruppene er, uansett. Vi er for tiden midt i prosessen med å bygge opp en ny digital plattform, så følg med!

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Fremveksten av sirkulære forretningsmodeller gir nye muligheter for innovasjonsarbeid i alle ledd. Dette er en game-changer, fordi det å tenke sirkulært vil tvinge selskaper til å innovere og tenke nytt rundt hvordan produkter og tjenester skal være, og hvordan de skal få forlenget levetid. I tillegg vil muliggjørende teknologier som IKT og biotek revolusjonere utviklingen. Jeg tror også at enkeltpersonforetakenes rolle i næringsstrukturen vil sette nye premisser.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Det er klart jeg er optimistisk! Vi i Norge har de aller beste forutsetningene for å klare den store omstillingen. Vi er høyt utdannet, har høy digital kompetanse fra unge til gamle og vi har en kultur som fostrer stor grad av selvstendighet, kreativitet og eget initiativ. For å lykkes er det avgjørende at vi klarer å lede og utvikle de ressursene vi har. Vi trenger visjonære og modige ledere og styrer som har evnen til å håndtere komplekse problemstillinger og samarbeide på tvers av bransjer og sektorer for å skape løsninger for det nye Norge.

Som co-founder av Norges største inkubator for kreative næringer, kan ikke Anniken Fjelberg gjøre annet enn å digge trenden med gründerhus som popper opp; – Samarbeidsevne er den nye konkurransekraften, og miljøer som vårt, er med på å rive ned silotenkningen innen etablerte bransjer, sier hun.  

Navn og alder: Anniken Fjelberg (46 år)
Stilling: Co-founder av den kreative inkubatoren 657 Oslo, kommunikasjonsbyrået Superblaise, og UT: studentbyrå
Favorittduppeditt: Jeg bruker ikke så mange duppeditter, men er glad for et vakkert timeglass jeg har fått på kontoret som minner meg om å begrense møtetiden min
Dine tre favorittapper: Facebook, Dropbox og Evernote for jobb, samt Flipboard og diverse aviser og tidsskrift for nyheter
Beskriv deg selv med tre ord: Viljesterk og kreativ livsnyter. Eller kjedeligere sagt; serie-gründer, mentor og investor
Nevn én «funfact» få vet om deg: Jeg får celloundervisning annenhver uke
Hvordan kobler du av om sommeren? I saltvann

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er lidenskapelig opptatt av å få til samarbeid mellom mennesker og selskaper. Gjerne også mellom konkurrenter der det er nyttig for fellesskapet. På 657 har vi både startups og etablerte bedrifter, og flere av medlemmene våre samarbeider ofte for å vinne kunder, mens de noen ganger konkurrerer de om de samme kundene. Men de drikker alltid drikker fredagspils sammen, eller henger sammen som venner og kollegaer. Samarbeidsevne er den nye konkurransekraften, og miljøer som vårt på 657 er med på å rive ned silotenkningen innen etablerte bransjer. En annen form for samarbeid er mentorering mellom individer eller selskaper. På 657 jobber vi for tiden aktivt med et system for mentorering som skal gavne langt flere enn våre coworkere, og vi gjør det i samarbeid med Oslo MedTech.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Coworkerne mine på 657 er en stor kilde til inspirasjon, og en snarvei til informasjon. I dag er det nødvendig med en stor radar for kontinuerlig læring og input fra omverden hvis man skal håndtere endringstakten i samfunnet. Endringer skjer hele tiden. Det er normen, og sånn har det alltid vært. Inspirasjon til å holde seg fleksibel nok til å forandre seg med omgivelsene er et viktig konkurransefortrinn, samt å forstå behovene som skaper endringen – samtidig som man er tro til egen kjerne. Det er utrolig inspirerende å følge med gründere i deres utvikling mens de etablerer virksomheten sin og får den til å vokse. I den prosessen finnes mange av verktøyene man trenger for å møte fremtiden.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden? 

Jeg synes det kan være vanskelig nok å forstå nåtiden, langt mindre fremtiden, men det er klart at kunnskap om historie gir en god del innsikt i hvordan vi kom hit vi er i verden i dag. Men med alle de raske skiftene som nå foregår på så mange plan, er fremtiden kanskje enda mer uforutsigbar i dag enn den har vært på en stund. Jeg er en nysgjerrig person og synes den enkleste måten å lære på er ved å lytte til andre som vet noe om det jeg ikke kan, gjerne ved å oppdatere meg på hva mennesker med et annet perspektiv enn meg mener. Mye av tiden leser jeg om ting jeg hører om for første gang, så det viktig å holde seg åpen og evne å snu seg raskt. Likevel, skepsis til disrupsjon er ikke nødvendigvis så dumt siden vi ikke alltid ser konsekvensene av endringen før den ikke er reversibel lenger. Sånn sett er forskningsmiljøene våre ekstremt viktige for etikken og kvalitetssikringen i start-up miljøene i enkelte bransjer, og de er også en viktig kilde til innsikt.

Hvordan ser 657 Oslo ut i 2020?

I 2020 er 657 fremdeles Norges største inkubator for kreativ næring, men har trolig flere samarbeid som gjør oss mer tilgjengelig for en større gruppe mennesker . Økosystemet vårt er nok involvert i mange forskjellige næringer utover de kreative, og mentorering og kunnskapsdeling vil stå sentralt i det vi driver med, da som nå. Myndighetene satser nå på kreativ næring (ref Innovasjonstalen) og anerkjenner dermed den verdiskapningen vi kan bidra med fremover for å løse de utfordringene vårt samfunn står overfor.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

De virkelige utfordrerne er aktører som finner nye løsninger på gamle problemer, uavhengig av bransje. Selv om man peker på en problemstilling med kritisk blikk og krasse uttalelser blir man ikke automatisk en utfordrer, mer en provokatør som kan bidra med oppmerksomhet for å belyse et tema. Det er handling som teller, og de bransjene jeg gjerne skulle sett flere reelle systematiske utfordrere i er; utdanning, byutvikling, helse/velferd og næringsmiddelindustrien. Energi er det heldigvis allerede mye fokus på. Grunnen til at jeg liker å jobbe i kreativ næring er at bransjene våre er rigget for å bruke ”design thinking” som metode innen et utall bransjer, og dermed er rustet for å skape endringer langt utover egne grenser.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i 657 Oslo?

10! Vi skapte 657 Oslo for å endre måten kommunikasjonsbransjen og kreativ næring organiserte seg på, og for å gi rom for oppstartsmiljøer knyttet til våre bransjer. På disse fire årene er samarbeid i ferd med å bli normen, og nå holder vi på med nye verdiskapende satsinger som skal fremme gründeres muligheter for å lykkes.

Hva er den største feilen en startup kan gjøre etter din mening?

Ikke få nok innspill fra andre kloke hoder. Det er viktig at en startup har flere mentorer som de bruker aktivt. Det å ikke fokusere nok på kunden eller kjøperen av produktet eller tjenesten, er også fort gjort når man er forelsket i sin egen idé. Har man mangelfull eller feil innsikt er det vanskelig å legge en god strategi og plan for satsingen. Samtidig er det viktig å gå for det man tror på, selv om ikke alle logiske piler peker i den retningen bestandig. Blandingen av magefølelse med innsiktsbasert strategi er en kunst. På 657 har vi flere tilbud til våre coworkere for å støtte dem i deres prosesser rundt disse spørsmålene, både med speed-dating med andre gründere, mentortilbud og fagseminarer.

Hvilke trender ser du blant dagens entreprenører? Vil du si det er stor forskjell mellom den yngre og den eldre generasjonen?

På meg virker det som det blir flere og flere entreprenører, og at unge mennesker i dag har en annen innstilling til det å bli gründer enn det jeg selv hadde etter endte studier. Gjennom UT: studentbyrå har vi i vårt økosystem hatt flere hundre studenter gjennom utallige kreative prosesser for kunder med forskjellige problemstillinger, og vi ser at de unge i dag har en helt annen tilnærming til problemløsning enn vi som har jobbet en stund. De jobber mer organisk, og er veldig åpne for tverrfaglige team og mentorering.  Jeg synes det var tankevekkende å lese artikkelen som nylig ble publisert i The Atlantic, som sier at vel har unge mennesker i dag en «entrepreneurial mentality», men når det kommer til det å skape resultater så er det de mellom 55 og 65 år som er den eneste aldersgruppen med stigende entreprenør-aktivitet de siste 20 årene. Jeg tror volumfokuset vi har i Norge i dag for å få opp gründerskapet hos flere er bra i så måte. Jo flere som prøver seg, jo flere vil lykkes. Her gjør også Ungt Entreprenørskap en viktig jobb. Unge mennesker må lære at gründerlivet er en god mulighet i jobblivet. Og trenden med gründerhusene som popper opp, skaper gode rammer for startups. Svaret på utfordringen med suksessraten til unge gründere må i mine øyne være mer mentorering og ”power coupling”.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

• Blockchain; fordi det vil endre samfunnet vårt totalt. Hvilke konsekvenser det får for etablerte maktstrukturer som for eksempel banker, offentlige kontrollorganer, og til og med pengesystemene våre er nesten ufattelig.
• AI (artificial intelligence); fordi tjenester som bruker AI vil kunne føre til høy grad av demokratisering i verden, med mer og høyere kvalitetssikret informasjonstilgang til flere. Samtidig er dette et område vi fort kan miste kontroll over, eller ikke forstå konsekvensene av.
• Automatisering av produksjon (roboter); fordi de kan ta over mesteparten av jobbene våre på sikt. Samtidig byr dette på globale muligheter, siden det sannsynligvis ikke betyr at samfunnet får dårligere råd. Dette gir diskusjonen om virkemidler som borgerlønn nye perspektiver. Uansett vil det få følger for verdens befolkning, og vi må jobbe for at de blir gode.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg velger å være optimistisk siden vi nå opplever nå en ”sense of urgency” i Norge. Som gründer ser jeg viktigheten av en mer gründervennlig opsjonsbeskatning kombinert med en konkurransedyktig norsk finansbransje. Vi har i dag regulativer som kan forårsake at finansaktører flagger ut, eller at gode globale samarbeidspartnere finner andre aktører enn de norske. Uten en sterk finansnæring i Norge, vil næringslivet vårt få store utfordringer i omstillingene vi står ovenfor – og det gjelder i aller høyeste grad også gründere. Jeg vil også trekke frem viktigheten av å få flere kvinner i investormiljøene – ref artikkel i Harward Business Review fra 19 juli i år som sier at startups som har god mentoring fra sine finansielle partnere har høyere suksessrate enn de uten. I samme artikkel kommer det tydelig frem at kvinner er bedre til å rådgi kvinner, og de forstår kvinnelige startups bedre enn menn. Dette kan være med på å jevne ut de forskjellene i suksessgrad som måtte eksistere mellom mannlige og kvinnelig drevne startups. Det er i alles interesse at flere kvinnelige startups har gode exiter i fremtiden også i Norge, og at vi får en bedre balanse med tanke på mangfold generelt. Utover dette er det åpenbart at vi i vårt lille land er nødt for å ha fokus på det internasjonale markedet som «hjemmemarket», og da blir internasjonale strukturer (både private og offentlige), nettverksbygging og skaleringskompetanse essensielt.