Det nærmer seg 2016 og tiden er inne for mer eller mindre velbegrunnede synsinger, spådommer og vidløftige visjonære betraktninger fra oss med krystallkuler, notatblokk og skrivekløe. For tiende gang legger jeg hodet på hoggestabben, leverer øksa til Computerworld og Innomags mange lesere og byr på følgende 12 spådommer for året som kommer:

1. Missing in Action – Hvor ble det av sannheten?  
I en verden der norske mediehus og tradisjonelle redaktørallianser utfordres av nye medietilbud og kreativ Content marketing mister nordmenn endelig illusjonen om den ene sannheten og våkner opp til en verden med alternative virkelighetsbeskrivelser. Gjennom generasjoner har pressen sittet med hånda dypt nede i honningkrukken og blitt statssubsidert av politikere godt fornøyd med tingenes tilstand. Man har smykket seg med et rikt mediemangfold, mens realiteten har vært at makten har vært samlet på svært få hender. Nye innovative medier med helt nye måter å tenke journalistikk på medfører en ny vår for god journalistikk, godt hjulpet av digitale distribusjonsmekanismer som ikke skiller mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

2. Det friksjonsfrie samfunn banker på – og vi åpner gladelig opp
I 2016 vil kostnadene ved å gjøre transaksjoner fortsette ferden mot null og nettverksfordelene vil stige mot nye høyder og vi vil se nye innovative selskaper i en rekke ulike bransjer oppstå. Med nye forretningsmodeller som spiller på lag med nye teknologiske muligheter er de i realiteten IT selskaper i forkledning, glupsk tar de for seg de utfordringene overgangen fra tradisjonell tjenesteyting og fysiske produkter til digitale tjenester skaper. Professor Arne Krokan har nettopp lansert en god bok om temaet, verdt å legge under juletreet, – i boka synliggjør han på en god måte de grunnleggende forskjellene mellom industrisamfunnets forretningsmodeller og digital forretnings- og tjenesteutvikling. Han ser på hvordan noen av de store og dominerende aktørene har lyktes, samt hvilke samfunnsmessige konsekvenser mange av disse endringene fører med seg.  De er større enn de fleste tror, og de kommer raskere enn de fleste innser!

3. Norske virksomheter omstiller seg flatere – analoge sjefer og mellomledere lever utrygt!
Vi vil i 2016 få en ny vår for de over 55 som ender opp som godt betalte veivisere mot en fremtid der arbeidstrygghet er byttet ut med ansattbarhet. Det blir også færre daglig ledere og flere daglig tjenere. Det norske konsulentmiljøet Miles, og deres kreative gründer Tom Georg Olsen har gjennom alle år kalt seg daglig tjener og vist alle som vil se at det ikke er noen motsetning mellom lav egofaktor og kunsten å bygge suksessfulle virksomheter. Med fokus på fornøyde medarbeidere som leverer verdi og selvledelse har Miles i mange år hatt klippekort på tittelen som en av Norges beste arbeidsplasser. Jeg spår at i  2016 får han følge av flere ledere som legger bort de fine titlene og bryr seg mer om hvordan teamene kan gjøres best mulig.  Rune Semundseth’s bok «Medarbeiderkoden» er vel verdt å lese for de som er opptatt av dette temaet og ikke ønsket seg ferdig til jul.

4. Sosiale medier vokser i betydning og omfang – overtar nye sosiale roller og samfunnsfunksjoner
Har du hørt uttrykket «Hvis det ikke er på Facebook så skjedde det ikke»? I en verden der privatlivets grenser forsvinner og kjernefamilien er i ferd med å bli eksotisk og roller mikses i en lapskaus der familie, kollegaer, kunder og venner deler stadig mer informasjon får våre foretrukne sosiale medier nye roller. Paris ble stedet der Facebook overtok rollen som vår alles mor midt i kaoset terroristangrepet skapte, gjennom aktiveringen av Safety Check kunne jeg og tusen andre i Paris fortelle de hjemme at vi hadde overlevd angrepene. Det var første gang vi opplevde innovasjonen som gjør Facebook til en slags trygghetssentralen. Lurer du i 2016 på hvor barna er, sjekk med Mark Zuckerberg & co, – han vet.

5. Luddistene gjenoppstår, – organiserer seg for å stoppe utviklingen
De finnes rundt oss allerede og med moralsk pekefinger høyt hevet sloss de med stor innlevelse mot de fleste nye måter å gjøre tingene på. I 2016 vil endringsmotstandere gå til håndfaste aksjoner og kreve datafrie søndager. Kjenner du ingen sier du, våkn opp – det er ikke bare Uber som møter motstand. Norge er full av mellomledere som sloss mot nye mer effektive måter å gjøre tingene på, – ofte med god grunn da nye innovasjoner rent faktisk gjør mange av dagens oppgaver irrelevante.

6. Omstillingskravet møter innovasjonsbølgen, også over de offentlige bredder!
I industrisamfunnet var det maskiner som skapte konkurransekraft. I dagens innovasjonssamfunn er det informasjon, kompetente medarbeidere, innovasjon og samspill som skaper konkurransekraft. Det er ikke lett å hente ut gevinster uten å tenke nytt, og i 2016 våkner både IT-sjefer og byråkrater opp og oppdager at nytenkning ikke nødvendigvis fører til fortapelse. Eksempel?

7. Selvkjørende biler kommer til Norge, køene reduseres.
I USA har forsøksbilene nå passert over 1.5 millioner kilometer uten selv å forårsake en eneste kollisjon og 2016 blir året da norske forsikringsselskaper slipper nyheten om at vi som ønsker å kjøre selv etter 2020 vil måtte betale ekstra for den moroa.  Datadrevne biler vil vise seg å være tryggere uten vår innblanding, og dagens køer vil bli borte takket være reduserte ulykker, bildeling og nye innovasjoner. NAF’s innovative aksjon i september viste oss at det er mulig å gjøre enkle grep med stor innovativ effekt. Et tidlig eksempel på hvordan vi i 2016 vil bruke IT til å skape en bedre hverdag fordi vi begynner å tenke mer økologisk.

8. Roboter med kunstig intelligens kommer til et firma nær deg- maskinene blir smartere enn oss.
Kunstig intelligens og smarte algoritmer vil effektivt overta stadig flere samfunnsoppgaver og resultatet blir at mange av dagens jobber blir irrelevante. I kombinasjon med Big Data vil vi se noen formidable suksesser, og noen spektakulære fiaskoer. Marc Andreessen, innovatøren bak Netscape og en av de viktigste visjonærene i Silicon Valley sier det best; I fremtiden vil vi stå igjen med to typer jobb, de som innebærer å fortelle datamaskiner hva som skal gjøres, og de som innebærer å bli fortalt hva som skal gjøres av maskiner. Fortsatt ikke bekymret for at din jobb vil bli erstattet av smarte algoritmer? I så fall har du ikke forstått hva som er i ferd med å skje!

9. Cyberkriminelle blir vår tids pirater og de inntar for alvor Norge – det blir tydelig at mange låser døra uten å ta med seg nøkkelen!
Veksten i antall innbrudd og ran stopper opp og tradisjonell kriminalitet synker drastisk, det er rett og slett for mange kameraer og andre sikkerhetsforanstaltninger der ute. Det blir også i løpet av året tydelig at mange virksomheter i lang tid har tatt altfor lett på sikkerhetsutfordringene og norske cyberkriminelle vil offentliggjøre høyst private data om flere ledende politikere og næringslivsledere som for alvor viser at informasjonshavet har vokst oss over hodet. I tillegg vil flere av Norges største virksomheter få sin eget SONY moment, det blir ikke vakkert.

10. Nobelprisen tildeles Sir Tim Berners Lee og Edward Snowdon, den ene for å ha skapt fundamentet for dagens grenseløse deling av informasjon, og den andre for å ha synliggjort at dette utnyttes av både virksomheter og myndigheter på måter som ikke tåler dagens lys. Som en konsekvens vil relasjonene til Kina som norske politikere i lang tid har forsøkt å reparere normaliseres umiddelbart. Imidlertid faller regjeringen i unåde i Washington som viser samme forståelse for Nobelkomiteens uavhengighet som Bejing gjorde i 2011.

11. IT bransjens nye vinnere kjører ring rundt gamle storheter, – året blir turbulent.
Vi får en rekke oppkjøp og crossoverfusjoner både i Norge og internasjonalt etter hvert som stadig flere bransjer oppdsger at de egentlig er IT virksomheter. Facebook kjøper opp Airbnb og Google kjøper Uber De to tjenestene utvides til å gjelde mer konvensjonelle reise- og transporttjenester – og går i løpet av året forbi de etablerte aktørene. Kjøpene gir Facebook en helt ny dimensjon i sin forståelse av brukerne og en rekke etablerte bransjer skjelver i påvente av neste bransje som vil kanibaliseres.

12. DIFI tar en tydelig posisjon, og vil i 2016 spare Norge for milliarder.
Det forhindrer likevel ikke at store offentlige overskridelser og elendig prosjektstyring medfører nok en gang overskrifter, men det er det faktum at det tas ut tiltale som vekker den største oppsikten. Etter en rekke skandaler i hundremillionersklassen uten konsekvenser for de involverte, blir for første gang noen av de ansvarlige tiltalt og dømt for å sløse med skattebetalernes midler.

La meg avslutte med å påpeke at de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang tråkker i grøten fordi vi undervurderer de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker om et inspirerende og innovativt 2016!
Truls Berg, ansvarlig redaktør i INNOMAG.

– Vi trenger flere gründere med innovasjoner for å bære velferdsutgiftene, sier Erna. Vi er i en situasjon der flere markeder faller, og mange mister jobbene sine. De fleste problemer er i dag sosiale og gigantiske i verden. Vi trenger derfor sosiale gründere som skriver seg inn i samfunnet igjen. Ikke over skatteseddelen som Erna tenker på, men som gjennom sitt gründerskap og sin evne til å bygge, integrerer sin forretningsvirksomhet med sosial virksomhet. Som ikke bare bygger, men endrer strukturer og dermed flytter makt.

(Bilde: Jenfrid Stellberg.)

Sosiale gründere skriver sin bedrift inn i samfunnet. Det er ikke lenger bare snakk om å sikre sine eiere eller investorer et størst mulig overskudd. De bygger sine virksomheter på en annen måte. De pløyer store deler av overskuddet inn i engasjementer for sosial og miljømessig endring. Ikke ved å gi penger til store organisasjoner for å betale seg ut av sin sosiale samvittighet, men ved å skape sosiale prosjekter ved siden av sin bedrift eller som en del av den. I Norge er dette ennå ingen trend.

Profitt med prinsipper
-You are not remembered for what you do in business, only for what you do in civil society, er en forretningsfilosofi som bygger på en mer rettferdig fordeling som gjør godt for både hjerte og bunnlinjen.

Tidlig på nitti tallet oppdaget jeg The Body Shop med Anita Roddick som forandret mitt og manges syn på å drive forretning, og hvilket formål det har.
– Jeg ønsker å jobbe for et selskap som bidrar til og er en del av fellesskapet. Jeg vil ha noe ikke bare å investere i. Jeg vil ha noe å tro på, sa hun.

Anita Roddick var både menneskerettighetsaktivist og miljøforkjemper, men best kjent som gründeren av The Body Shop, et kosmetikkfirma som produserer naturlige skjønnhetsprodukter basert på etisk forbruk. Selskapet var en av de første til å forby bruk av ingredienser testet på dyr og en av de første til å fremme rettferdig handel med den tredje verden.

England har i moderne tid mange bedrifter som bruker deler av sitt overskudd til bygge sosiale virksomheter. Den mest kjente i dag er Virgin- og serie gründer Richard Branson som arbeider for å takle sosiale og miljømessige problemer, og som har et stort globalt engasjement i entreprenørskap for unge mennesker.

– Kapitalismen har mistet sin mening og finansresultatet bør ikke lenger være den viktigste drivkraften bak business, sier han. I sin bok ” Screw Business As Usual”, er det følgende han formidler:

– Jeg tror virkelig at kapitalismen ble opprettet for å hjelpe folk et bedre liv, men dessverre i løpet av årene er dette blitt borte på veien. Det kortsiktige fokus på profitt har drevet de fleste bedrifter til å glemme den viktige langsiktige rolle de har i å ta vare på mennesker og miljø.

Hauges metode
Hvor kommer denne gründerholdningen fra? Vi kjenner filosofien igjen både hos kvekerne og Hans Nielsen Hauge bevegelsen. Kvekere har engasjert seg for fred, rettferdighet og gode levekår for alle i over tre hundre år.  De drev vellykkede bedrifter, tjente penger fordi de tilbød ærlige produkter og behandlet sine folk skikkelig.
Hans Nielsen Hauge understreket enkeltindividets selvstendige ansvar overfor Gud og medmennesker, og grunnla et 30 –talls produksjonsbedrifter foruten annen næringsvirksomhet. Hans etterfølgere var aktive samfunnsbyggere, politikere og næringslivsledere. De var pionerer innen demokrati, rettsikkerhet, rettstat, liberalisme, arbeidervelferd, folkeopplysning og sosiale reformer. De var mot sentralisering, offentlig pengesløseri, embetsvelde, privilegier og politiske og religiøse tvangssystemer.

Denne forretningslogikken, der bedriften skriver seg inn i samfunnet, og ikke overlater overskuddet til eierne, er på fremmarsj globalt. Det er ikke opphopning av kapital som står i fokus , men spredning til samfunnet i sosiale prosjekter. Det er ønsket om å drive forretning som en kraft for positiv endring – fra privat grådighet til kollektiv samfunnsendring i en verden med så stor ulikhet at den påvirker alle.

Verden trenger ledere og entreprenører som utøver et tjenende lederskap.

Vi trenger en ny forretningslogikk
-Det er en manglende link mellom det dominante forretningsspråket , og måten å gjøre sosial forretning, hevder professor Benedicte Brøgger som underviser i forretningsutvikling og innovasjon på BI.
Professoren skriver på en bok om ny samfunnsøkonomi. Eksisterende forretningsspråk og modeller passer ikke på den nye samfunnsansvarlige forretningsformen. Vi trenger et nytt språk og en ny forretningsforståelse. – Det holder rett og slett ikke å transportere gamle forretningsmodeller inn i det nye, sier Brøgger.

Hotelleier som ble grisebonde
Jenfrid Stellberg er 58 år, udannet biolog og seriegründer som har etablert og bygget 6 bedrifter.

-J eg startet min ”sosiale entreprenør-tid” i 2009 da jeg etablerte min filantropiske forening Chime, og samtidig bygget opp et hotell. Dette for å ha inntekt til meg selv og for å ha en viss økonomisk ryggrad i Chime. Jeg har alltid visst at jeg, etter at mine barn var voksne og før jeg kom i gåstol, skulle gjøre noe godt for noen mennesker som var mindre heldige enn meg selv i livet, forteller hun.

Stellberg ble koblet til Mother Courage, som har jobbet i Uganda siden 2005, og som fant en lokal partner. Der skaper de gründere av ekstremfattige kvinner.
– Det er fantastisk å se hvordan disse kvinnene, som lever i naturhushold og ikke har mulighet for å delta i noen form for økonomi, griper sjansen de får og hvor flinke de er til å få bedriften sin til å vokse, sier hun.

Partnerne har lagt opp strategi sammen om å skape grisebønder.

Det er bygget et nettverk av kvinner med koordinatorer og ledere i 42 landsbyer. Chime har nå rundt 3000 kvinner som er blitt grisegründere og flere tusen kvinner som står i grise kø. Disse har gått på kurs og er helt klare for å få gris. En husholdning består i gjennomsnitt av en kvinne og fem barn, og slik er det 18.000 mennesker som er positivt involvert i griseriet og som hjelpes ut av ekstrem fattigdom. Det er også bygget en klinikk med apotek og en barneskole.
– Alt vi driver med skal være business, vi er ikke ”snille” men hjelper kvinnene til å hjelpe seg selv, sier gründeren.

Grisebanken fungerer slik at når en kvinne får en gris og den får grisunger, går to unger straks ut til to nye kvinner som står i kø til et bedre liv. Griser betyr mat som kan selges på markedet, og utdanning til barna.
Chime bygger nettverk i Norge etter multi-level-marketing modellen. Penger skaffes via basar, noen selger griser direkte og noen selger fadderskap, og andre søker midler fra forskjellige stiftelser, legat etc. Alt er basert på frivillighet.

Uvanlige gründere
Det foregår nå et paradigme skifte under overflaten med fokus på en ny sosial økonomi, som ikke våre politikere skjønner noe av ennå, som derfor ikke er på agendaen i den offentlige debatt på de tradisjonelle mediene som følger etter politikerne. Den nye økonomien lever sitt liv på sosiale plattformer og sprer seg nå i rivende fart. Vi hilser trenden velkommen til Norge.

Bitten Schei
Mother Courage