”Entrepreneurs Wanted” – men hvor var Norge?

By

-

27. november 2015

”Entrepreneurs wanted” stod det stort på den store og ”roll-up banner” frie standen til Universitet i Helsinki på SLUSH.

(Innlegg av Ida Faldbakken, Co-founder Norway Makers, MashUp Norway.)

SLUSH er Nordens største teknologikonferanse, og har i 7 år har gått av stabelen i Helsinki. Konferansen har fått til noe veldig riktig. I år tiltrakk de seg 15 000 deltagere fra 100 land. Blant deltagerne er det 1700 oppstartselskaper fra 72 ulike land og 800 investorer fra 250 ulike VC-fond. Det de har gjort riktig er å sørge for nettopp denne balansen mellom selskaper og penger. Men hvor er Norge?

Norge var i år tilstede med 31 startups, der 3 ble plukket ut til å delta på SLUSH sin ettertraktede ”SLUSH100” pitche-konkurranse, med en førstepremie på 650 000 euro. Det er en tilstedeværelse som vi dessverre ikke bør skryte av i forhold til både kunnskap og penger som finnes her til lands. Hadde dette vært oljemessa i Houston, hadde nok deltagelsen vært både høyere og synligere. Heldigvis var Norge representert med to selskaper på listen over ”10 most interesting StartUps to watch in the Nordics”. Selskapene Xeneta og Kahoot briljerte på den store hovedscenen. Kudos.

For å komme frem til de 100 selskapene har Finland sett til hele verden for de mest lovende oppstartselskapene. Det vet investorene. Her er det snakk om den gamle gode ”se og bli sett”-dynamikken. SLUSH er ”Giggen” med stor ”G” for selskapene, og investorene ser etter de neste store bandene. Budskapet til SLUSH er tydelig – vi er internasjonale, vi tenker business og vi har selvtillit nok til å invitere inn hele verden.

Den finske modellen
SLUSH får hjelp av akseleratorprogrammet StartUp Sauna som ligger på Alto University til å støvsuger Europa for oppstartselskaper. Den statlig finansierte akseleratoren tar med seg 4 høyt kvalifiserte mentorer fra Finlands største VC fund på reisen etter selskaper gjennom Europa. En del av driften kommer også fra SLUSH. Investorer og ledere for programmet plukker ut de 15 beste selskapene som blir shortlisted til StartUp Sauna sitt akseleratorprogram i Helsinki til høsten. 10 av disse, avhengig land, blir tatt opp i programmet og får muligheten til å pitche på SLUSH100.

Dermed investerer altså den finske staten i utenlandske oppstartsselskaper fra hele Europa. Det gjør vi ikke i Norge. De sender sine mentorer og kompetanse ut for å organiserer coaching dager, samtidig som de speider etter selskaper som de tar med seg tilbake. Det vil si at ikke bare eksporterer egen kompetanse og bygger internasjonale nettverk, men de importerer også de klokeste hodene og nye selskaper tilbake for å utvide egne miljøer. De sørger på den måten for en kompetanseutveksling og global nettverksbygging sammen med bruk av statlige midler. Igjen er selvtilliten på topp, det tenkes langsiktig, man bygger miljøer og egen kompetanse, samtidig som det jobbes tett med pengene. Og igjen, StartUp Sauna ligger på Helsinki sitt universitet, så ja, det jobbes også tett med utdanningsmiljøene.

Finland ser til verden , Norge ser til Vestlandet
Denne høsten er det blitt bevilget 100 millioner ekstra til gründere på sør-vestlandet, kanalisert gjennom Innovasjon Norge. Det er fantastisk godt nytt for omkring 400 gründere, men for å bygge kompetansemiljøer er ikke det ikke sikkert at rene penger alltid er løsningen. Selv om dette nok er en situasjon der man ikke kan være utakknemlig, og gjerne vil si ja takk begge deler, så er det et faktum at det aller største behovet i Norge i dag er kompetansebygging.

Vi har i Norge i dag ikke lignende ordninger som StartUp Sauna, og mangler generelt akseleratorprogrammer. Landet rundt finnes det veldig mange gode nettverk, inkubatorer og co-working miljøer som har deler av slike kompetansebyggende ordninger og initiativer som en del av sitt virke, men rendyrket akseleratorprogram mangler generelt i Norge i dag. Det er ikke mangel på ideer, oppstartselskaper, eller folk som vi starte selskap i Norge i dag. Det er mangel på finansieringsmiljøer som fokuserer på tidligfaseoppstart. Spesielt miljøer med internasjonal erfaring. Derfor er oppmerksomheten fra utenlandske miljøer viktig.

Kan 300 000 + 200 000 bli mer enn 500 000?
Jeg tror derfor sterkt på en StartUp Sauna-modell der VC, virkemidler, miljøene og universiteter sammen akselererer de klokeste hodene og deres bedrifter. Det bygger miljø, ”smarte penger” i motsetning til ”dummere” penger, som for eksempel etablerermidler uten kompetanse.

Derfor er mitt forslag inn i debatten om entreprenørskapsNorge, en modell med en Finsk ”twist”, der Innovasjon Norges etablerermidler deles opp i en 300 000 + 200 000 NOK løsning. Hvor 300 går til gründeren og 200 er valgfritt for gründeren å ta i mot, men brukes på et offentlig finansiert akseleratorprogram.

SLUSH 2016
Det var mildt sagt en sann glede å være på SLUSH, og se VC, studenter, StartUps, økosystemet rundt og Universitetet jobbe sammen om å servere tilreisende en to dagers business-fest for nye entreprenører. Jeg kommer definitivt tilbake neste år og vil gjerne se enda flere selskaper og entreprenører på en like sexy stand som Universitet i Helsinki hadde. Men da må Norge satse og dyrke frem enda flere selskaper som Xeneta og Kahoot, og helst i god nok tid i forveien, slik at de rekker en tur innom et helnorsk akseleratorprogram. Den oppgaven står ennå åpen.

Gründerforeningen feirer 10 år

By

INNOMAG Newsroom

-

27. november 2015

(Gründerforeningens pris for Årets Gründer gikk til Bjørn Kjos. Her står han med nestleder, Jostein Skare, ledsaget av stortingsrepresentant og styreleder, Jørund H. Rytman, under utdelingen i forrige uke.
Foto: Åge Asklund.)

Gründerforeningen har nå gjennom 10 år vært en pådriver for bedre gründerpolitikk i Norge ved å gjøre det de kan for å sette gründerens hverdagsutfordringer på den politiske dagsorden.
Lørdag 5.des. feires 10-årsjubileumet til foreningen. Først med et halvdagsseminar, før det er duket for jubileumsfest med bl.a. standup-show, taler og prisutdeling, og både finansministeren og statssekretær fra Nærings – og fiskeridepartementet kommer for å si noen ord.

Styreleder, Jørund Rytman, er stolt over den utviklingen som foreningen har hatt. Han gleder seg stort til markeringen av jubileet, og ønsker gründerspirer såvel som veletablerte gründer-entusiaster velkomne.

– Gründerforeningen har i årenes løp arrangert seminarer, kurs, drevet lobbyvirksomhet, men våre medlemmer har nok vært vel så fornøyd med at foreningen tilrettelegger og arrangerer sosiale events som årlig julebord, årlig sommerfest og båtturer der nettverksbygging er fokus nr. 1. Jeg vet at veldig mange av våre medlemmer på den måten enten har fått nye samarbeidspartnere eller nye kunder, forteller Rytman.

Bjørn Kjos er Årets Gründer

Bjørn Kjos ble under stortingsseminaret om risikokapital til gründere på Stortinget 20. november tildelt gründerprisen Årets Gründer 2014 av Gründerforeningen, Sist denne prisen ble delt ut gikk prisen til Olav Thon. Gründerforeningens nestleder Jostein Skare fikk gleden av å dele ut prisen med følgende begrunnelse:

“Du har utfordret de etablerte i bransjen og endret den med din uredde forretningsførsel. Du er en skikkelig tøffing som tørr å tenke helt nytt. Du gir alt for det du tror på og gjennomfører med stor kraft. På tross av mange tøffe motbakker og harde kamper klarer du å holde på ditt gode og smittende humør. Du er et eksempel til etterfølgelse for alle gründere.”

«Dette er den prisen jeg er mest glad for å ha fått noen gang!» sa Bjørn Kjos.

En alltid smilende Bjørn Kjos mottok og takket for prisen som han var meget glad for å motta. For som han sa: «Dette er den prisen jeg er mest glad for å ha fått noen gang!» I sin takketale fortalte han om hvor tøft det var å være den lille gründeren som skulle ta opp kampen mot de store og etablerte, og om hvilke utfordringer som var forbundet med dette, men også hvor morsomt det hadde vært å lykkes med dette.

Mer info om jubileumsmarkeringen kan du finne her.

Kjell Rusti er årets toppleder

By

INNOMAG Newsroom

-

27. november 2015

Onsdag fikk Kjell Rusti (54), administrerende direktør i Sopra Steria, den prestisjetunge prisen Årets toppleder 2015 på Den Norske Dataforeningens årskonferanse. Sammen med Gunnar Bovim i NTNU ble Kjell Rusti hedret foran en fullsatt Kulturkirken Jakob i Oslo onsdag 25. november. Mens Rusti ble kåret til årets toppleder i næringslivet, ble Bovim utnevnt til årets leder i offentlig sektor.

– Å lede Sopra Steria i alle disse årene har vært en fantastisk morsom reise gjennom tre tiår med teknologiutvikling. Det er inspirerende å jobbe på lag med så mange medarbeidere som brenner for faget og for kundene. Jeg er også takknemlig for all den tilliten vi har fått av våre kunder. Sammen digitaliserer vi det norske samfunnet og næringslivet, sier Rusti.

Rusti er administrerende direktør i Sopra Steria, og er den lengst sittende nåværende topplederen for et stort norsk konsulentselskap. Rusti var også styreleder i Den Norske Dataforening i perioden 2003-05, og har hatt flere styreverv i næringslivet.

I sin begrunnelse skriver juryen følgende:
«Rusti har utviklet Sopra Steria i takt med markedsdriverne, teknologien og kundenes stadig større krav til effektivisering og brukertilfredshet. Sopra Steria har utviklet seg å bli en strategisk ende-til-ende-partner for sine kunder. »
«Rusti er en tydelig og synlig leder som er opptatt av å bygge og styrke faglig fundament og kompetanse i selskapet. Han skaper møteplasser for sine medarbeidere, blant annet ved å ha jevnlige allmøter med de ansatte. Rusti deltar på faglige samlinger, er aktiv i kundesammenhenger og engasjerer seg i sosiale arrangementer. Resultatet er en meget godt likt og respektert leder.»

Bilde: FANTASTISK REISE. – Å lede Sopra Steria i alle disse årene har vært en fantastisk morsom reise gjennom tre tiår med teknologiutvikling, sa Kjell Rusti under overrekkelsen av Årets leder 2015. Foto: Hanne Kristine Fjellheim.

Business As Unusual

By

Bitten Schei

-

27. november 2015

– Vi trenger flere gründere med innovasjoner for å bære velferdsutgiftene, sier Erna. Vi er i en situasjon der flere markeder faller, og mange mister jobbene sine. De fleste problemer er i dag sosiale og gigantiske i verden. Vi trenger derfor sosiale gründere som skriver seg inn i samfunnet igjen. Ikke over skatteseddelen som Erna tenker på, men som gjennom sitt gründerskap og sin evne til å bygge, integrerer sin forretningsvirksomhet med sosial virksomhet. Som ikke bare bygger, men endrer strukturer og dermed flytter makt.

(Bilde: Jenfrid Stellberg.)

Sosiale gründere skriver sin bedrift inn i samfunnet. Det er ikke lenger bare snakk om å sikre sine eiere eller investorer et størst mulig overskudd. De bygger sine virksomheter på en annen måte. De pløyer store deler av overskuddet inn i engasjementer for sosial og miljømessig endring. Ikke ved å gi penger til store organisasjoner for å betale seg ut av sin sosiale samvittighet, men ved å skape sosiale prosjekter ved siden av sin bedrift eller som en del av den. I Norge er dette ennå ingen trend.

Profitt med prinsipper
-You are not remembered for what you do in business, only for what you do in civil society, er en forretningsfilosofi som bygger på en mer rettferdig fordeling som gjør godt for både hjerte og bunnlinjen.

Tidlig på nitti tallet oppdaget jeg The Body Shop med Anita Roddick som forandret mitt og manges syn på å drive forretning, og hvilket formål det har.
– Jeg ønsker å jobbe for et selskap som bidrar til og er en del av fellesskapet. Jeg vil ha noe ikke bare å investere i. Jeg vil ha noe å tro på, sa hun.

Anita Roddick var både menneskerettighetsaktivist og miljøforkjemper, men best kjent som gründeren av The Body Shop, et kosmetikkfirma som produserer naturlige skjønnhetsprodukter basert på etisk forbruk. Selskapet var en av de første til å forby bruk av ingredienser testet på dyr og en av de første til å fremme rettferdig handel med den tredje verden.

England har i moderne tid mange bedrifter som bruker deler av sitt overskudd til bygge sosiale virksomheter. Den mest kjente i dag er Virgin- og serie gründer Richard Branson som arbeider for å takle sosiale og miljømessige problemer, og som har et stort globalt engasjement i entreprenørskap for unge mennesker.

– Kapitalismen har mistet sin mening og finansresultatet bør ikke lenger være den viktigste drivkraften bak business, sier han. I sin bok ” Screw Business As Usual”, er det følgende han formidler:

– Jeg tror virkelig at kapitalismen ble opprettet for å hjelpe folk et bedre liv, men dessverre i løpet av årene er dette blitt borte på veien. Det kortsiktige fokus på profitt har drevet de fleste bedrifter til å glemme den viktige langsiktige rolle de har i å ta vare på mennesker og miljø.

Hauges metode
Hvor kommer denne gründerholdningen fra? Vi kjenner filosofien igjen både hos kvekerne og Hans Nielsen Hauge bevegelsen. Kvekere har engasjert seg for fred, rettferdighet og gode levekår for alle i over tre hundre år. De drev vellykkede bedrifter, tjente penger fordi de tilbød ærlige produkter og behandlet sine folk skikkelig.
Hans Nielsen Hauge understreket enkeltindividets selvstendige ansvar overfor Gud og medmennesker, og grunnla et 30 –talls produksjonsbedrifter foruten annen næringsvirksomhet. Hans etterfølgere var aktive samfunnsbyggere, politikere og næringslivsledere. De var pionerer innen demokrati, rettsikkerhet, rettstat, liberalisme, arbeidervelferd, folkeopplysning og sosiale reformer. De var mot sentralisering, offentlig pengesløseri, embetsvelde, privilegier og politiske og religiøse tvangssystemer.

Denne forretningslogikken, der bedriften skriver seg inn i samfunnet, og ikke overlater overskuddet til eierne, er på fremmarsj globalt. Det er ikke opphopning av kapital som står i fokus , men spredning til samfunnet i sosiale prosjekter. Det er ønsket om å drive forretning som en kraft for positiv endring – fra privat grådighet til kollektiv samfunnsendring i en verden med så stor ulikhet at den påvirker alle.

Verden trenger ledere og entreprenører som utøver et tjenende lederskap.

Vi trenger en ny forretningslogikk
-Det er en manglende link mellom det dominante forretningsspråket , og måten å gjøre sosial forretning, hevder professor Benedicte Brøgger som underviser i forretningsutvikling og innovasjon på BI.
Professoren skriver på en bok om ny samfunnsøkonomi. Eksisterende forretningsspråk og modeller passer ikke på den nye samfunnsansvarlige forretningsformen. Vi trenger et nytt språk og en ny forretningsforståelse. – Det holder rett og slett ikke å transportere gamle forretningsmodeller inn i det nye, sier Brøgger.

Hotelleier som ble grisebonde
Jenfrid Stellberg er 58 år, udannet biolog og seriegründer som har etablert og bygget 6 bedrifter.

-J eg startet min ”sosiale entreprenør-tid” i 2009 da jeg etablerte min filantropiske forening Chime, og samtidig bygget opp et hotell. Dette for å ha inntekt til meg selv og for å ha en viss økonomisk ryggrad i Chime. Jeg har alltid visst at jeg, etter at mine barn var voksne og før jeg kom i gåstol, skulle gjøre noe godt for noen mennesker som var mindre heldige enn meg selv i livet, forteller hun.

Stellberg ble koblet til Mother Courage, som har jobbet i Uganda siden 2005, og som fant en lokal partner. Der skaper de gründere av ekstremfattige kvinner.
– Det er fantastisk å se hvordan disse kvinnene, som lever i naturhushold og ikke har mulighet for å delta i noen form for økonomi, griper sjansen de får og hvor flinke de er til å få bedriften sin til å vokse, sier hun.

Partnerne har lagt opp strategi sammen om å skape grisebønder.

Det er bygget et nettverk av kvinner med koordinatorer og ledere i 42 landsbyer. Chime har nå rundt 3000 kvinner som er blitt grisegründere og flere tusen kvinner som står i grise kø. Disse har gått på kurs og er helt klare for å få gris. En husholdning består i gjennomsnitt av en kvinne og fem barn, og slik er det 18.000 mennesker som er positivt involvert i griseriet og som hjelpes ut av ekstrem fattigdom. Det er også bygget en klinikk med apotek og en barneskole.
– Alt vi driver med skal være business, vi er ikke ”snille” men hjelper kvinnene til å hjelpe seg selv, sier gründeren.

Grisebanken fungerer slik at når en kvinne får en gris og den får grisunger, går to unger straks ut til to nye kvinner som står i kø til et bedre liv. Griser betyr mat som kan selges på markedet, og utdanning til barna.
Chime bygger nettverk i Norge etter multi-level-marketing modellen. Penger skaffes via basar, noen selger griser direkte og noen selger fadderskap, og andre søker midler fra forskjellige stiftelser, legat etc. Alt er basert på frivillighet.

Uvanlige gründere
Det foregår nå et paradigme skifte under overflaten med fokus på en ny sosial økonomi, som ikke våre politikere skjønner noe av ennå, som derfor ikke er på agendaen i den offentlige debatt på de tradisjonelle mediene som følger etter politikerne. Den nye økonomien lever sitt liv på sosiale plattformer og sprer seg nå i rivende fart. Vi hilser trenden velkommen til Norge.

Bitten Schei
Mother Courage

Prøv. Feil. Lær. Del.

By

Sissel Kristin Hoel

-

25. november 2015

Difi inviterer i neste uke i samarbeid med SoCentral til en ny Feiltrinnkonferanse der de følger opp fjorårets konferanse. Her ønsker de å dele konkrete erfaringer fra prosjekter og prosesser som gikk feil. Målet er å vise hva man kan lære av disse feilene og hvordan man leder prosesser som stimulerer til erfaringsdeling og motiverer medarbeidere til å utvikle bedre løsninger.
Prøv – feil – lær – del

Dette er konferansen med formål å bevege forvaltningen fra nullfeilskultur til innovasjonskultur. Vi gjorde det i fjor, og gjør det i år igjen. Kulturbygging er tålmodighetsarbeid og absolutt ingen eksakt vitenskap, og i år belyser og diskuterer vi temaet fra nye perspektiver

Åpenhet og tillit

Når vi snakker om innovasjonskultur snakker vi om en kultur basert på åpenhet og tillit. Åpenhet for andres idéer, andres syn på et problem, andres kunnskap, andres erfaringer, åpenhet for det ukjente. Åpenhet for at det vi hadde sett for oss ikke nødvendigvis henger sammen slik vi trodde. Åpenhet for å prøve noe nytt, snakke med nye mennesker og involvere andre. En slik åpenhet må være basert på tillit. Tillit til at folk som jobber i et fagfelt kan, vil og ønsker å utvikle de beste løsningene både for forvaltningen og for alle de som har med den å gjøre.

Ut av komfortsonen

Denne åpenheten er utgangspunktet for all innovasjon. Når vi er åpne er vi i stand til å prøve nye metoder, nye verktøy og nye løsninger. Om vi i forvaltningen åpner oss for mulighetenes marked, og begynner å jage de beste løsningene, stiller vi oss samtidig tilgjengelige for å gjøre feil. Det er skremmende, men er en av kostnadene ved å utforske og eksperimentere. Alt blir ikke som vi tenkte og ingenting er gratis. Det må vi lære oss å stå i, og lære oss å formidle. Innovasjon foregår utenfor komfortsonen vår. Det å gjøre feil, det å ta feil og gi opp egne idéer til fordel for andres, er ikke komfortabelt. Men det er utenfor komfortsonen at de virkelig gode løsningene skapes.

Poenget er ikke å feile i seg selv, men at det må være rom for å feile for at vi skal utvikle oss. Og vi må lære av feilene både vi og andre gjør. Vi må sørge for å feile tidlig, feile oss ferdig før vi gjør de største investeringene, og gyve løs på nytt igjen. Og ikke minst: vi må dele erfaringene, både når vi feiler og når vi lykkes. Dette er viktig for at vi selv lærer og kan gå videre, men også for at andre kan lære av hva vi har erfart, slik at de slipper å gjøre samme feilen.

Feiltrinn er Difis arena for læring og deling

Feiltrinn er en arena der vi i forvaltningen kan la oss inspirere og diskutere hvordan vi bygger innovasjonskultur, og en arena for å dele feil.

(Bloggposten er hentet fra Difis blogg).

OSLO INNOVATION WEEK – “THE AFTERMATH”

By

Fredrik Winther

-

25. november 2015

Hva lærte vi av #OIW2015 og hva er det offentliges rolle?

Oslo Business Region har de siste ukene samlet inn fakta fra samarbeidspartnere og deltakere fra årets Oslo Innovation Week (OIW) og er i gang med evaluering. Hva har vi som prosjektleder lært?

Hva sier tallene?  I år deltok ca 9400 deltakere, fordelt på 72 arrangementer, arrangert av 94 organisasjoner, med 250 inviterte keynotes, gjennom 5 dager. Vi har så langt registrert over 80 presseoppslag (avis, TV, radio) hvor ca halvparten har vært utenlandske. Medier fra 11 land var tilstede. I sosiale medier ble det en reach på over 25 millioner (Facebook, Twitter, Instagram, Periscope). De 94 medarrangørene skårer OIW i snitt 4,2 på opplevd merverdi (skala fra 1-5), og så å si alle ønsker å være med i 2016.

Ut i fra tallene kan vi først og fremst konkludere med en ting: Oslo Innovation Week er relativt stort. Samtidig vet vi at kvaliteten på de enkelte arrangementene blir bedre fra år til år. Organiseringen som en stor Oslo-dugnad har resultert i at stadig flere ønsker å bidra inn og løfte fram det beste vi har å by på av entreprenørskapsmiljøer og selskaper. Men er det nok? Nei.

Hva er det offentliges rolle? Som offentlig selskap må man være klar på egen rolle og sikre at fellesskapets midler brukes smartest mulig. Gjennom arbeidet med OIW har vi testet noen hypoteser og gjort noen oppdagelser. Å få mange til å dra sammen har sin egen paradoksale dynamikk:

1: Gi mer enn du tar

Å ”gi mer enn du tar” er en enkel læresetning alle offentlige aktører bør pugge. Jeg lærte den av Kjartan Slette i en Unacast pitch i London, og de bruker den som grunnlag for å få tilgang på data. Vi bruker den som grunnlag for å få tilgang på de beste samarbeidspartnerne. Alt for ofte ber offentlige aktører om deltakelse på alt fra innspillsseminarer, konferanser og møteplasser osv uten tanke på at man ber om folks tid, penger, og ressurser. Det de til daglig lever av. Spesielt oppstartsselskaper, med lite eller ingen penger, kronisk dårlig tid, og alt for mye å gjøre, skal man ikke be om for mye. Samtidig er det som regel de du trenger mest som har minst tid. Enten vi ber om deltakelse i ”advisory board”, arrangørmøter, eller under OIW streber vi derfor etter å lage arenaer hvor de både får faglig påfyll, en solid nettverksmulighet, gode analyser – og i bytte får vi de beste ideene, bredere oppslutning, eierskap og entusiasme. Å gi mer enn vi tar skal vi gjøre mye mer av. Da får vi også mer.

2: Lite ressurser gir mer samarbeid 

Vi har lært at ”Less is more” er et paradoks, og en realitet. Arbeidet med OIW er finansiert av Oslo Kommune med 1 mill og Innovasjon Norge med 700 000,- Det relativt sett beskjedne bidraget bidro til en samlet produksjon fra andre partnere verdt over 15 mill. Bidraget fører altså til en giring på 8 gangeren. De knappe ressursene er en hovedårsak til at vi har fått så mange til å bidra med så mye. Vi har måttet tenke leant og fleksibelt. Uten dette behovet hadde vi blitt slappere, mindre kreative, og uten solide partnere hadde vi laget en dårligere event. Det er kjent innovasjonskunnskap at stramme rammer gir mer innovasjon. For eksempel har ingen restauranter i Oslo pålagt seg selv så mange begrensninger som MAEMO, resultatet er at de lager noe av den beste maten i byen. Eksemplene er også mange på at begrensninger er forutsetning for innovasjon.

3: Sett egen organisasjon i bakgrunnen 

Overraskende ofte når vi skal samarbeide om felles events med andre offentlige aktører og deler av virkemiddelapparatet, settes det forutsetninger som at ”skal vi bidra må vi ha scenetid”, ”vi må ha stand og logo på alt materiell” eller ”da må leder x eller direktør y presentere våre tiltak og strategier”. Det selv om eventet har helt andre formal og målgrupper. Tilsvarende blir det om journalister er på besøk, da er målgruppens behov fort glemt (ofte oppstartsselskapene) og eget markeringsbehov trer fram. Som virkemiddelapparat hvor eksistensberettigelsen er å virke for andre, blir dermed målforskyvningen komplett. Derfor forsøker vi alltid å veilede journalister til andre enn oss, og så sjelden som mulig setter Oslo Business Region i sentrum. Det gir oss faktisk bedre oppmerksomhet.

4: Overrask eller glem det 

Innovasjon og entreprenørskap handler om å skape noe nytt. En ny virkelighet, ny forståelse, eller et nytt produkt. Det gjelder også eventer.

Sett kun damer på scenen, la konferansier være en punkrocker med scenetekke som med selvfølgelighet foreslår at kronprinsen skal mottas med en high five mens dundrende hip hop minner alle om at vi er på samme ”mother fucking boat”. Eller overrask på annen måte. Hva som helst, bare det bringer diskusjonen og handlinger videre. Skaper det ikke endring er det ofte bedre å la være. Vi klarer ikke alltid å leve opp til dette punktet, men vi øver hver gang.

5: Sett strengere krav til kvalitet enn du tror er mulig

 De siste par årene har OIW vokst seg stort. Etter evalueringen i fjor bestemte vi oss for å gjøre kvalitetskravene til hvert enkelt arrangement strengere. For å forbedre kvaliteten og attraktiviteten – og internasjonal relevans – må hvert enkelt arrangement bli bedre. Vi kalkulerte med at det ville bli færre arrangementer, og at en del ville falle fra. Resultatet var det motsatte. Interessen for å delta på noe med høye kvalitetskrav viste seg å være enda større. Flere av de beste ville være med. Dette var så vellykket at vi kommer til å stramme kvalitetskravene drøyt mye mer til neste år.

Hvorfor er det allikevel ikke nok?

For noen år siden samlet Helsinki 300 entusiaster til en lokal konferanse. Det var en god idé. Konferansen ble til SLUSH, og er i dag Europas beste konferanse for entreprenørskap: 15.000 deltakere fra 100 land, 1.700 oppstartsselskaper deltar, 1000 investorer er tilgjengelige, de registerer 4000 investor/startup-møter, 1300 frivillige som drar lasset, og det er nesten bare stjerner på scenen. Og neste år utvides det fra to dager til SLUSH Week. SLUSH har blitt en motor i utviklingen av Helsinki som entreprneørskapsby.

Selv om Oslo Innovation Week blir inkrementelt bedre, så blir våre konkurrenter eksponensielt bedre. Entreprenørskap er på ingen måte et Norgesmesterskap, og skal Oslo Innovation Week bidra posisjoneringsverktøy for omstilling og attraktivitet må uken utvikles enda raskere. Oslo kommer til å være motoren i omstilling av Norsk økonomi, da er solid internasjonal oppmerksomhet og samarbeid nødvendig. Det jobber vi med nå, og #OIW2016 er det bare å glede seg til 🙂

Onsdag åpner stor utstilling med ’hverdagsdesign’

By

Marianne Bratt Ricketts

-

24. november 2015

Visueltutstillingen som åpner onsdag denne uken er en fest i vakker, velformet ’hverdagsdesign’. Her er de fineste produktene i landet vårt stilt ut, alt fra matemballasje, vinetiketter, cd-omslag, årsrapporter, festivalplakater, skilt, tegneserier, firmalogoer, smartphone-apps, nettsider, animasjonsfilmer, TV-vignetter, reklamefilmer, musikkvideoer og mye mer.

I oktober ble norske designere og illustratører hedret med priser i Visuelt, Nordens største konkurranse innen visuell kommunikasjon. Nå stilles alle de 160 vinnerarbeidene ut hos Grafill.

– Vi er svært stolte over å stå bak Visueltkonkurransen, som i årevis har løftet frem nye stjerner på den norske designhimmelen. Med utstillingen ønsker vi å feire en svært dyktig kreativ industri, og oppmuntre den yngre garde og andre i faget til å produsere samme høye nivå som vinnerarbeidene. Visueltutstillingen skal være til inspirasjon, men også en demonstrasjon av at norsk design og illustrasjon er i verdensklasse, uttaler Grafill.

På utstillingen vises også arbeider av årets Klassikerprisvinner, Morten Throndsen. Siden tidlig på nittitallet har Throndsens arbeider høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han har mottatt en rekke priser for sitt design, flere Gullblyanter, Visuelt i de edleste valører, Awards fra det store utland, hederspriser og effektpriser. I 1995 startet han byrået Strømme Throndsen Design hvor han i dag er kreativ leder. Klassikerprisen deles ut av Grafill, og går til en utøver som har holdt høy faglig kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år.

På åpningsdagen lanseres en rykende fersk Visueltkatalog, designet av byrået Bureau Bruneau.

Utstillingsåpning er onsdag 25. november kl 18.00, hos Grafill R21, Rosenkrantz gate 21, Oslo.
Utstillingen står til 4. januar 2016.

Lørdag 28. november åpner Creator Makerspace i Stavanger

By

Marianne Bratt Ricketts

-

24. november 2015

Creator Makerspace er et prototypeverksted i Lagerveien 9 på Forus i Stavanger. Det ble etablert i september 2015, og har offisiell åpning kommende lørdag. På under to måneder har de fått på plass fire 3D-skrivere, tre CNC fresere, en laserkutter, en fotoplotter, en vinylkutter, en 3D-scanner og masse utstyr til metall-, tre- og elektronikkverksted.
– Dette er utelukkende utstyr vi har fått tilgang via privatpersoner i regionen, forteller founder Sjur Eivind Usken.

Creator Makerspace ble etablert på bakgrunn av en pilot fra 2013 hvor makers møttes fast hver siste søndag i måneden på Vitenfabrikken. Med bakgrunn i den store interessen over tid ble behovet for et permanent makerspace bekreftet.

Målet for Creator Makerspace er å være en attraktiv møte og arbeidsplass for makers med rett utstyr og kompetanse for å:
· muliggjøre testing av ny teknologi
· bevise hva som er mulig å gjøre med teknologi
· få frem flere makers i regionen
· koble sammen makers og industrien
· lage prototyper for industrien
· være en attraktiv møteplass for “garasjeinnovatøren”
· legge tilrette for at makers kan ta steget videre og etablere selskaper
· og på sikt bli en møteplass for innovatører og industrien

– Et konkret eksempel på hvordan ressurser fra Creator Makerspace brukes i dag, er da Ivan fra Nibio (tidligere Bioforsk) kom til oss med et problem han trengte en løsning på, for å forbedre sin forskning på tomatplanter. I utgangspunktet var dette en utfordring som ledelsen til Ivan tvilte på at lot seg løse med det lille budsjettet som var tilgjengelig. Vi endte opp med å lage en selvgående robot som tok bilder døgnet rundt av alle tomatplantene fra spesifiserte posisjoner. Kameraroboten forbedret radikalt Nibios mulighet til å systematisk forske på vekstvariasjoner for tomatplanter som ble gitt forskjellige blandinger av næringsstoffer. Ivan har i etterkant søkt om midler til å kunne utarbeide enda mer avanserte løsninger for forskning innenfor sitt felt, deriblant en rigg som skal kunne 3D-scanne planter i drivhus, forteller Sjur Eivind Usken.

Det er også interessant å notere seg at Techshop, et makerspace i Silicon Valley, USA, estimerer at de siden oppstart i 2006 har generert over 2000 arbeidsplasser og aksjeverdier for over 12 millioner dollar. (Lenke til saken)

Creator Makerspace er første i sitt slag i regionen
– Andre makerspaces vi kan sammenligne oss med finnes i Oslo og Trondheim. Vi er i dialog med samtlige av disse. Videre er vi i tett samarbeid med “mini” makerspacene som finnes her i regionen, som på Vitenfabrikken og Sølvberget. Medlemmer fra Creator står for mesteparten av aktivitetene på Sølvberget og bistår også Vitenfabrikken aktivt. Vi er i tillegg i dialog med UiS om fremtidig makerspace og samarbeid på Ullandhaug.

Innovation and entrepreneurship – adults only?

By

INNOMAG Newsroom

-

24. november 2015

14th October last year, headlines in Norway featured collapsing oil prices, falling by almost four dollars to 81.84 dollars. A year later prices are below 50 dollars a barrel. 20 000 jobs are gone. Half of all employees in Norway’s most important industry worry about their jobs.

(Innlegg av Vibecke Lykke Olsen i Ungt Entreprenørskap Rogaland. Foto: Aibel/Studio Alsvik)

The agenda is set for working out what will be our “new oil” when the time comes.

We may not know which industries we’ll live off in in the future, but we do know who will be doing the work.

Look to those who park their bikes outside their local school every morning.

This new generation will soon take on known and unknown challenges. They will be responsible for a growing population of elderly. They will be tackling major environmental issues. They will have to compete in a global market where change is the new normal.

Predictions are that 40% of companies will be dead in 10 years.

In view of this, are we confident about letting our young pass through school, never learning about the possibility of promoting their own ideas and creating jobs?

Skills for the future include the ability for lateral thinking, initiative, creative problem solving, risk handling, collaboration, networking, communication skills and social skills. Add practice and confidence building to enable future workers taking on game-changing tasks.

Sense of initiative and entrepreneurship is one of eight key competences in EU schools.

The Norwegian curriculum does not include much entrepreneurship nor innovation. Furthermore, the norm for career counselling is to guide students on choosing established organisations and apply for work.

Fortunately, there are teachers who value entrepreneurship and incorporate it into their classes, collaborating with local businesses and organisations.

Each year 12 000 students in Norway learn and develop through running their own Student Company. The non-profit organisation Ungt Entreprenørskap (Junior Achievement) assists schools and universities with this work.

Research confirms the output to be a higher degree of robust entrepreneurial activity later in life amongst the students involved.

This correlates with OECD’s findings that a crucial boost to job creation is giving young firms a better chance to succeed.

Besides, entrepreneurial skills are not only valuable to startups, these skills are just as necessary to keep developing existing businesses and organisations.

Education, public services and businesses need to pull together to provide the next generations with creativity and entrepreneurial skills. This will not only benefit the youngsters entering working life over the coming years.

People who know how to create value socially, culturally and financially will be a key part of the recipe for Norway’s future welfare.

Vibecke Lykke Olsen is General Manager of Ungt Entreprenørskap Rogaland.

Ungt Entreprenørskap is part of JA Europe, Europe’s largest provider of education programmes for entrepreneurship, work readiness and financial literacy.

Årets DIP-mottakere skaper fremtidens næringsliv

By

INNOMAG Newsroom

-

24. november 2015

Fremtidens næringsliv

(Bilde: DOGAs arbeidende styreleder, Anne Lisæth Schøyen. Foto: Sverre Jarild.)

Politikere og samfunnstopper snakker om omstilling, grønt skifte, ny kunnskap og hva vi skal leve av etter oljen. Gjennom DIP gir DOGA støtte til bedriftene som skal ta Norge fremover og bygge det nye næringslivet.
– Når jeg tar innover meg utfordringene vi står overfor, kan jeg bli litt matt. Hvor begynner man på noe sånt? Men når jeg ser gjennom porteføljen over prosjektene som har fått innvilget DIP-støtte i år, så kjenner jeg at jeg blir ivrig, sier arbeidende styreleder i DOGA, Anne Lisæth Schøyen

Schøyen mener vi skal frembringe ny kunnskap for å bevare det beste fra de næringene som nå må drive annerledes eller som fases ut. Det betyr at vi må oppgradere de bedriftene vi allerede har – samtidig som vi trenger fremvekst av helt nye virksomheter.
– Oljenæringen og det offentlige er de to dominerende sektorene i Norge. Det er ikke bærekraftig. Jeg påstår ikke at oljefesten er over, men vi må ta innover oss at vi nok er godt i gang med nachspielet. Vi trenger noen nye som kan by opp til dans. Som Erna Solberg sier; kunnskap er den nye oljen.

Felles for DIP-prosjektene er at de er i startgropen på noe som kan utvikle seg til å bli den neste innovasjonen vi tar som en selvfølge om et par år. NTNUs tile kommer til å dukke opp i de fleste lommebøker. Scandinavian Business Seating kommer til å gi deg et livslangt forhold til stolen din. Om et par år vil Riebers nye næringstilskudd gi gravide kvinner en ny tilværelse. Gjennom DIP kobler DOGA bedrifter som er på søken etter ny innsikt og nye metoder, med de miljøene som er eksperter på nettopp det. Målet er å gjøre bedriftene til bedre kjøpere, brukere og forvaltere av design som metode og tankegang.

Disse prosjektene får støtte i år

Pinovo AS, Hordaland:
Brukervennlig lukket sandblåsing

Tun Media AS, Oslo:
Upløyd mark

En Verden Av Tjenester AS, Buskerud:
Ny løsning for sammensatt renhold

Arkitekturlaboratoriet AS, Oslo:
Hengende hager

NTNU Technology Transfer AS, Sør-Trøndelag:
Tingenes internett i banktjenesten

Spermvital AS, Hedmark:
Fra håndverk til industri

Quin AS, Oslo:
Vi blir bedre sammen

Rehabiliteringssenteret AiR AS, Telemark:
Jobbmotor – fra inkluderende og engasjerende arbeidsliv

Stiftelsen Handelshøyskolen BI, Oslo:
Faglig Kontroll

Norsafe AS, Aust-Agder:
Mobil arbeidsplattform optimalisert for maritime operasjoner

Scandinavian Business Seating, Oslo:
Game changer – den optimale sitteplassen for et bærekraftig liv

Norsk Stålforbund, Oslo:
Ombruk av stål og tilknyttede byggematerialer

Veum Smart City AS, Oslo:
Smart & Healthy Village

GC Rieber Compact, Hordaland:
Cultural Adaption of a Nutritional Food Product in a Development context

Uninor AS, Rogaland:
Ikke alle er A4 – fra begrensninger til muligheter

Huawei inngår samarbeid med Norges Skiforbund Langrenn

By

INNOMAG Newsroom

-

24. november 2015

Huawei Technologies Norge AS har inngått en sponsoravtale med det norske landslaget i Langrenn. Som en del av samarbeidet vil verdens ledende langrennsløpere, Therese Johaug og Heidi Weng, være Huaweis merkevareambassadører.

(Bilde, fra venstre: Therese Johaug, Bernt Halvard Olderskog og Eric Zhang, administrerende direktør i Huawei Norge)

– Vi er svært fornøyde med at en internasjonal merkevare som Huawei ønsker å benytte norsk langrenn til å nå et større marked. Bekreftelsen på at vår idrett og våre profiler gjør en forskjell for en kommersielle aktør inspirerer til å forvalte idretten vår på en langsiktig og profesjonell måte, sier Bernt Halvard Olderskog, kommersiell leder for langrenn i Norges Skiforbund.

– Huawei er et ambisiøst selskap med unik kvalitet og teknologi i våre produkter. Når vi nå satser enda hardere i det norske markedet, er Norges Skiforbund og deres populære utøvere en svært naturlig samarbeidspartner for oss. Det krever usedvanlig hardt arbeid å bli nummer 1 i norsk langrenn. Det er forenelig med vår kjerneverdi om å jobbe hardt og drømme stort for å ”Make it possible”, sier Markedsdirektør i Huawei Technologies Norge Lise Prydz Aarstrand.

Norsk startup gjør storeslem på Europas største hackathon

By

Geir Sand Nilsen

-

20. november 2015

Routes vinner $2.000 i cash og diverse andre goder for beste løsning for Helsinki by og beste design

I helgen har nesten 400 utviklere og gründerselskaper valfartet til Europas største hackathon. Et av de mest toneangivende er den norske startupen Routes. De dro med seg $2.000 i cash og en rekke andre goder for lansering i Helsinki.

Slush har etablert seg som et ledende gründer-event med ca 17.000 startups, investorer og media. I år partner Slush opp med University of Helsinki og Ultrahack for å å tiltrekke seg utviklere. Ultrahack begynte tidlig i høst og endte i en 48 timer lang hackathon nå i helga.

Utviklere løser utfordringer fra større selskaper

Konseptet er basert på at 8 utfordring fra store selskaper som TeliaSonera, Nordea, City of Helsinki og det finske postvesenet. Over 1.000 deltagere fra en rekke land søkte om å få utvikle mulige løsninger. Ca 400 av disse ble valgt ut og kunne delta på den avsluttende 48 timer lange hackathonen.

Både startups med ideer og frivillige utviklere samlet seg i team i løpet av helga. De fikk hjelp av en rekke mentorer og eksperter innen teknologiutviking, skytetjenster, design og forretningsutvikling. Midt i kaoset var det norske gründerselskapet Routes med Andreas Bollestad Pedersen, Michael Gunnulfsen, Truls Skeie.

– Ultrahack var en mulighet for å samle teamet i Finland og komme oss langt videre, sier Andreas Bollestad Pedersen. Vi benyttet også anledningen til å åpne Routes for Helsinki. Her fikk vi utnyttet mangfoldet av mennesker, som alle har en delt interesse i å hjelpe hverandre frem.

Alt på eventet var gratis og inkluderte mat, drikke, øl, diverse nye APIer og alt hva hackere kunne tenke seg. De som kom utenbysfra fikk overnatting og noen fikk til og med reisestipend for å dra til Helsinki.

Delte ut premier for €130.000

Hackathonen endte i en konkurranse med en samlet premiepott på €130.000 og en lang rekke gratistjenester og ekstra hjelp. Routes var et av teamene som gikk videre til finalen og fikk presentere ideen sin for en stor mengde utviklere.

– Vi elsker hackathons, så for oss har dette vært dødsfett. Vi har fått gode tilbakemeldinger og møtt mange flinke folk som har hjulpet oss videre, sa Andreas Bollestad Pedersen før premieutdelingen

Andreas og teamet skulle få mer rett i de gode tilbakemeldingene enn hadde trodd. Like etterpå gikk de bort og vant førstepremien i utfordringen fra Helsinki by og fikk et fantastisk grunnlag for lansering i Finland. I tillegg vant de pris for beste brukerforståelse og interaksjonsdesign.

Finsk satsning på utviklere

Ultrahack er et resultat av en finsk satsning på å tiltrekke seg utviklere. De forstår at framtidens selskaper trenger å knytte til seg kompetanse på software- og produktutvkling. Det får de ikke til kun ved å fokusere på Norge. Talenter skal hentes utenifra.

– Selskaper må forstå at hackathons er framtidens måte å jobbe på, sier Mikko Järvilehto, leder for Ultrahack. Her bringer vi sammen store og små selskaper og jobber sammen for å løse problemer.

Det er liten tvil om at mange partnere har brukt mye penger på å samle utvikler-talenter fra Europa i Finland. Det er også liten tvil om at de med stor sannsynlighet vil få avkastning av å bygge Helsinki som et senter for utviklere.

Sosiale entreprenører samles hos Virke

By

Bitten Schei

-

20. november 2015

(Bilde: Hilde Dalen, styreleder i SE Senteret og Vibeke Hammer Madsen, adm. dir., Virke)

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

Mandag denne uken ble det avholdt konferanse om sosialt entreprenørskap som trakk fullt hus på Stortinget. Tittelen var passende nok ”Sosialt entreprenørskap- fra ord til handling”, noe vi gleder oss til å se resultater fra i tiden fremover.

Initiativet til konferansen kom fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, i samarbeid med Innovation Forum Norway, Gründerforeningen og 3in.no, med FrP som vertskap. Fra scenen hørte vi blant andre arbeids- og sosial minister, Robert Eriksson og statssekretær, Paul Chaffey, fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Virke fortalte om den nye satsingen som de gjør sammen med Senter for Soialt Entreprenørskap og Innovasjon, hvor de skaper en arena for samarbeid på tvers, for å øke innsikt i mulighetene som befinner seg i skjæringspunktene mellom de tradisjonelle siloene.

– Vi er svært stolte av at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, nå sammen med Hovedorganisasjonen Virke etablerer en egen arena for sosiale entreprenører, fortalte Hammer Madsen.

-Vi gleder oss til å samles i Virke. Grupper vi kan sammenligne oss med er svært fornøyd med sitt medlemskap i Virke, sier Hilde Dalen, Sosial innovatør, gründer av KREM og styreleder av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Nettverk for sosialt entreprenørskap har i overkant av 2700 medlemmer, som er spredd over hele landet, og nå samles de hos Hovedorganisasjonen Virke.

Blant de gledelige nyhetene er også at regjeringen nå øker sin bevilgning til sosiale entreprenører, og Paul Chaffey inviterer inn til en ny “kokebok” for sosialt entreprenørskap. Det handler om å reformere systemene.
Madsen avsluttet konferansen med stor entusiasme og begeistring for samarbeidet.

8 ways the Energy Union should benefit consumers

By

Anders Lier

-

20. november 2015

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

European citizens and businesses need increased access to secure, affordable and climate-friendly energy. In the energy industry revolution, with a decentralised, bottom-up approach that we are setting the stage for and witnessing play out, the energy consumer is the protagonist. On the 8th of July The European Consumer Organisation published the position paper “Building a consumer-centric Energy Union” which is available here. A successful Energy Union benefits the consumers. Taking current research into account and the report from the European Consumer Organisation, here are eight ways that I think the European Union should benefit consumers:

Improve the transparency of energy prices, so consumers can make the best energy choice

Energy markets need to improve their transparency so that consumers can make an informed decision (considering price, supplier, source etc.) about of which energy option is best for them. Simultaneously, we need to ensure that the consumers are well-informed and educated about the various energy choices. This will help consumers take ownership of the energy transition.

Help consumers transition to prosumers (consumers acting as producers):

The Energy Union should accelerate a remuneration scheme and prosumers’ access to the grid. This will help consumers benefit from the new technologies, reduce their environmental footprint and reduce their bills.

Do not punish those who decide to remain consumers, and not become prosumers

Vulnerable consumers may want to, but not have the resources to, install smart meters and generate renewable electricity. The Energy Union will protect vulnerable consumers by not punishing those who cannot implement the measures immediately.

Manage expectations with regards to smart grid costs

The European Union’s climate and energy commissioner confirmed that smart grids alone can reduce Europe’s infrastructure needs by 30%. But investing in the smart grid is likely to affect consumers’ bills and these expectations have to be carefully managed.

Help consumers reduce costs with smart meters

Smart meter systems help consumers adapt their power use to the different energy prices and their needs throughout the day. Regulating the energy consumption according to the need and price not only benefits the consumer directly, it also makes more energy available on the grid for those who need it and reduces emissions. However, smart meters do not solve all energy efficiency problems for consumers, such as houses that are energy inefficient.

Communicate clearly so that consumers can understand

By becoming a prosumer or making an informed decision about the source of your electricity supplier, consumers can minimize their environmental footprint. This requires that the energy market is clear, transparent and simple, and that consumers can compare various options. In addition to the system, the language also needs to easily understood.

Issue simple bills

Energy bills are often unclear and confusing with a cumbersome pricing structure. Since consumers often do not understand their bills they spend little time trying to analyze it. The bills need to be clear and concise so that consumers can understand their energy consumption and complain or ask questions about their bills.

Launch price comparison websites

Price comparison websites make comparing electricity providers easier for consumers. Norway recently launched its updated price comparison website http://www.strompris.no and Energy Union member states should all have this tool to help consumers compare their current contract to other providers.

Read Anders H. Lier’s last blog on the Energy Union.

Attracting and Recruiting Success Team in Hot Economy

By

Jennifer Vessels

-

20. november 2015

Great companies are built from talented people working together for a common goal. In a strong economy with VC funded startups providing high levels of compensation and perks, competition for these great people can be fierce. However it is possible using tips below (from recent Silicon Valley panel):

Lead in the Purpose Economy:

Top talent, especially the younger ‘millennial’ generation want to work with and for companies that have a real purpose and positively impacts people, environment and society. This is through their mission, products or go to market approach – all team members share and live for a common purpose.

To recruit top talent, start with defining the real purpose and value of your company – more than making money.

Get to know Ideal Target Employees:

Long before you need to fill a job or role, define and validate the required experience, skills and aptitudes of the ideal person to succeed in the role. Use social media and your network to begin a ‘get to know you’ dialogue with people that fit those characteristics. Through this, gain greater awareness of their needs and interests, adjusting the value proposition accordingly while building a pipeline of candidates.

Communicate with Top Talent on Their Terms:

Confucius’ words, “Fish in the pond that the fish love – not where you like to hang out” applies to the art of talent recruitment. When you are seeking candidates, look at the social media channels, organizations, meetups / hangouts in which your target audience participates. On those networks or channels, post compelling information, news testimonials of current employees’ happiness to build awareness with future candidates.

Communications with candidates should then be using he media they prefer ie text or chat for younger generation workers versus email.

Build a Success Team Culture and Reputation

Recruitment of today’s top talent is the beginning of the journey – leading to a strong team of highly engaged employees which then attract and refer future employees. Top companies of all sizes in Silicon Valley and globally are recognized as providing employees with a purpose they believe in, a supportive, team environment, benefits that show leadership understands employees needed and a management team that demonstrates the company’s values on a daily basis.

Tøyen StartUp Village får 1 million i bidrag fra Oslo kommune

By

Stine Norum

-

18. november 2015

Etter 20 dager ved makten legger den nye byregjeringen i Oslo 3 millioner i potten for å støtte det mangfoldige gründermiljøet i hovedstaden, hvorav 1 million kroner er øremerket til Tøyen StartUp Village

Torsdag, 19. november legger det nye byrådet frem tilleggsinnstillingen til budsjettet, men allerede onsdag kunne Raymond Johansen og Geir Lippestad konstatere at innovasjon og skaperkraft vil stå i fokus.

– Initiativet til en gründerbydel på Tøyen er et bidrag til næringsutviklingen i Oslo og en motor for positiv utvikling i Oslo indre øst, sier Johansen, og forteller videre at Tøyen kan bli en av de kraftfulle og innovative bydelene i Oslo.

Gründerskap handler om å åpne døren inn til nye muligheter.

Lippestad uttrykker at gründerskap handler om å åpne døren inn til nye muligheter. Han ønsker at de større bedriftene i Norge skal bli flinkere til å samarbeide med gründermiljøene.
– Tøyen StartUp Village får 1 million fra Oslo kommune som et bidrag til å komme godt i gang, samt så ønsker kommunen å bidra med kunnskap og kompetanse for å gjøre dette samarbeidet så godt som mulig, sier Lippestad.

IKT-Norge lanserte opprinnelig ideen om å sette Norge ytterligere på den globale startupscenen ved å etablere «Tøyen StartUp Village». Forslaget har fått enorm politisk oppmerksomhet og skapt stort engasjement blant Oslos teknologigründermiljøer, innovasjonsmiljøer og Oslo kommune.

Utviklingsmidler går fra 9 til 5 millioner kroner

I Oslo har kommunal- og regiondepartementet de to siste årene kuttet utviklingsmidler fra 9 til 5 millioner. Derfor ønsker den nye byregjeringen i Oslo å legge 3 millioner kroner i potten for å støtte innovasjonsmiljøet.

Av gründere for gründere

By

INNOMAG Newsroom

-

16. november 2015

(Innlegget er skrevet i samarbeid med Gründermessen)

Gründermessen er et event laget av gründere for gründere. I 2014 besøkte hele 1500 messen i Oslo og vi forventer ytterligere økning i 2015.

Gründermessen har en stor utstilling bestående av leverandører med produkter og tjenester man trenger i oppstarts- og vekstfasen av eget firma. Parallelt med messen skjer det en rekke spennende og nyttige foredrag for de som har en god ide og ønsker å starte opp sitt firma. Meld deg på her.

Du vil også kunne se finalen av Get in the Ring Norway disse dagene. Dette er finalen for de mest lovende gründerselskapene i Norge.

Dette vil du høre mer om på messen:

INNOVASJON: Den gode ide, oppfinnerforeninger, produktutviklere, industridesignere, prototypeprodusenter.

BUSINESS TRENDS: Mobilbetaling, digitalisering, nye medievaner.

DE FØRSTE DRIFTSÅRENE: Administrasjon, IT, økonomi, jus, telefoni, forsikringer, kontorlokaler, lønn, regnskapssystemer, CRM/ERP systemer, bemanningsselskaper, rekruttering, firmabiler, salg & markedsføring, PR, mediebyråer, IPR og patentbyråer

OPPSTARTEN: Offentlig- og privat rådgivning, etableringsrådgivere, kontorlokaler, bank, regnskap, markedsføring.

VEKST: Revisjon, internasjonalisering, eksport, transport, distribusjon.

NETTVERK: Gründer Speed dating, nettverksmiddag

9 simple marketing tips all startups should know about

By

INNOMAG Newsroom

-

16. november 2015

(TISE @ TINC vol.4)

We learn a lot over here, and perhaps one of the most important things we learn about is how to grow a user base. This is something that is important for all software companies, and especially B2C companies like us. A workshop we had over at 500-startups with Sean Percival was especially insightful around this topic. Here 9 of the best tips we have received, freely retold from memory.

1 . Never say ”We did this with no marketing”

One of the most important things you do at an early stage is to know what kind of marketing works and what doesn’t. To successfully scale, you will have to use marketing, and if you say “we did this with no marketing” it means at best that you’ve actually done some marketing, but you have no clue what actually worked and didn’t. At worst, saying this means that reaching the stage you are currently at is pure luck, and will not in any way mean that you can anticipate the same luck going forward.

Don’t hire a CMO too early

The right CMO for a company that is dependent on traction is often a person that is triggered by performance-based incentives. If you hire this person as a CMO directly there will be no way to climb the career ladder in your company.

Focus on the numbers

One of most important numbers for any startup is CAC – Customer Acquisition Cost. It is important to try at least 5 different paid campaigns, so you know which is the most efficient and at the same time figure out your lowest CAC. But you can’t stop there. Only using CAC can be dangerous. For example: If you have figured out an extremely low CAC of $0.1 but all the costumers you acquire with this method use your product once and never return, the number is of no value to you unless you are creating a something like a $1 app that gives you a one-time-only valid lottery ticket. The point is, CAC has to be seen together with the lifetime-value of that same costumer.

Get a jr. analyst early on

A person focusing solely on metrics, especially regarding what works when it comes to marketing could actually be a make it or break it feature for many B2C companies.

Don’t partner with other startups (when it comes to marketing)

This might seem counterintuitive and depends on the type of startup, but as a general rule, other startups have exactly the same challenges as you do with marketing. The things a partnership with another startup can help you with is most likely not the things you need help with the most and will take up a lot of time you instead should use on some of the other points in this blog post J.

Get BFF with the most jr. writers in publications

The jr writers are often easy to find and easy to make friends with. They are still so new that they do not get hundreds of pitches in their inbox every day, and some of them will most definitely reach an influential position before you know it.

Send out emails regularly

All the large companies do it, why shouldn’t you? Don’t be afraid of spamming your users. You might get old users back to your service, and increased activity. Worst thing that can happen is that a user unsubscribes from your email list. Chances are that they wouldn’t have been interested in reading that “one extremely important email” you were saving yourself for anyway.

Re-target your customers

Software companies should have a focus on re-targeting through tracking. For e-commerce, retargeting has been an important part of business for a long time. Think about it after the next time you’ve entered a web-shop. Do you find sponsored stories in your Facebook-feed from that very same web-shop? Facebook is one of the most sophisticated re-targeting platforms around, and you are actually traced on every single move you make on a lot of web-shops. Here is a list of all the triggers on web-shops that can be used for retargeting:

This might seem a little on the edge privacy-wise, however, isn’t it more interesting to see an ad for a cool new second-hand app you just checked out and can relate to, than for some random diaper brand? – you don’t even have a kid yet!

Create a blog posts about some informative stuff

In this way, the readers will actually feel like they have gotten something out of reading the post themselves, and might even re-share your post which again can lead to increased PR! So, thanks for reading, and please re-share if you found this interesting! 😉

Verdidrevet innovasjon

By

Hilde Dalen & Benedicte Brøgger

-

16. november 2015

Et globalt og lettpåvirkelig finansmarked, nedgang i oljeprisen, et økende press på velferdsstaten med arbeidsledighet og varsel om kommende eldrebølge er realiteter i dagens Norge. Spørsmålene er: Hva skal vi leve av etter oljen? Hvordan utvikler vi en bærekraftig velferdsmodell og hvordan øker vi verdiskapningen slik at inntektene fortsetter å være større enn kostnadene? Svarene ligger i nye typer økonomiske logikker. Sosialt entreprenørskap og innovasjon bærer i seg muligheter for utvikling og fremvekst av en ny forretningslogikk.

En ny forretningslogikk

Sosiale entreprenører og innovatører møter behov i samfunnet som verken etablerte bedrifter eller velferdsstaten er laget for å ta tak i. De utfordrer dermed rådene ideer om hva forretningsvirksomhet er, og hvordan innovasjon skapes.

Dagens dominerende bedriftsmodell ble første gang formalisert i selskapslovgivningen i Storbritannia på midten av 1800 tallet. Nyskapningen førte med seg en enorm frigjøring av kapital, som muliggjorde investeringer i store infrastrukturprosjekter. Den førte også med seg en rask oppblomstring av småbedrifter, som gav folk levebrød og tilgang til varer og tjenester som tidligere bare hadde vært tilgjengelig for de rike. Men med denne modellen ble forbindelseslinjene mellom de menneskene som investerte i bedrifter og samfunnet for øvrig kuttet. Eierne og investorene kunne ikke stilles til ansvar for konsekvensene av bedriftens disposisjoner. Bedriftene ble egne juridiske personer, og disse personene skulle ikke drive med velferd. Dette bruddet sliter vi med i dagens globale verden. Problemet er etterhvert så akutt at professor Colin Mayer ved Oxfords Said Business School, foreslår en “ reinvention of the corporation”. De sosiale entreprenørene og de sosiale innovatørene bringer med seg en “re-kobling” mellom bedrift og samfunn. De sosiale entreprenørene driver næringsvirksomhet, og de løser sosiale oppgaver som det kanskje ikke ligger så stor fortjeneste i. For disse aktørene er økonomi mer et virkemiddel for å skape sosiale resultater enn et mål i seg selv. For sosiale entreprenører og innovatører skal virksomheten gi et levebrød. Det er altså ikke snakk om ubetalt frivillig innsats. Dermed gjør de næringslivet mer mangfoldig og komplementerer de kommersielle virksomhetene.

Mye ved økonomien har forandret seg siden midten av 1800 tallet. Vi har i Norge i dag en samfunnsorden som grovt sett kan deles i tre: markedet eller privat sektor, staten og offentlig forvaltning og frivillig sektor. Det er tydelig etablerte skillelinjer mellom dem. Økonomiske transaksjoner mellom dem er vanskelig, og det er laget noen hybride, organisatoriske løsninger for å få det til. De sosiale entreprenørenes genistrek er at de overskrider tredelingen i samfunnsordenen. De trekker på ressurser fra alle sektorene og blander ulike driftsformer. De selger tjenester og produkter, mottar tilskudd og støtte, og får hjelp av frivillige og ansatte. Det er ikke alltid lett å skille mellom sosiale entreprenører, sosiale virksomheter og organisasjoner og mer rene kommersielle aktører. De sosiale entreprenørene organiserer seg ulikt og fungerer på ulike arenaer. De krysser grenser i sin søken etter balanse mellom økonomiske og sosiale resultater.

NAV i førersetet

NAV er den offentlige institusjonen som til nå har kommet lengst i å definere sosialt entreprenørskap, De har en definisjon som er et ypperlig eksempel på den balansekunsten de sosiale entreprenørene må utøve. Det dreier seg om en ordning hvor sosiale entreprenører kan søke om midler til fattigdomsbekjempelse. For å motta støtte, må søkeren oppfylle samtlige av NAVs kriterier: de må definere seg selv som sosial entreprenør, drive virksomhet som har som mål å løse sosiale problemer på nye måter og det må være vedtektsfestet at det ikke skal tas ut utbytte. Videre skal virksomheten drives av de sosiale resultatene, ha en forretningsmodell som skaper økonomisk bærekraftighet over tid, og sist men ikke minst må virksomheten være registrert i Frivillighetsregisteret. NAV er en av få kilder til en form for kapital, som er et stort behov blant sosiale entreprenør. Offentlig sektor på sin side investerer ikke selv, men gir tilskudd og trygd. Private investorer er skeptiske til å investere i sosiale virksomheter og er ukjente med begrepet sosial avkastning, og de store veldedige fondene og stiftelsene er preget av ad hoc gaver. Johan H. Andresen i Ferd har utviklet en av flere mulige modeller for skalering av sosiale virksomheter, men troner foreløpig ganske alene som sosial investor med selskapet Ferd sosiale entreprenører.

De moderne eventyrheltene

Effekter av bedrifters virksomhet er mer enn hoder og penger. Det handler om trippel effekt og positive ringvirkninger både for enkeltmennesker, familien, bedriftene, lokalmiljøet og storsamfunnet (Profit, People, Planet). Sosialt entreprenørskap må altså forstås som samspillet mellom verdiene, aktivitetene, forretningskonseptet og de sosiale og/eller miljømessige effektene som ønskes skapt. De sosiale entreprenørene og de sosiale innovatørene er svært ulike, samtidig er noe av deres særegenhet knyttet til deres evne til å handle på tvers av definerte fagområder og virksomhetsgrenser. Et viktig element i sosialt entreprenørskap er nytenkning og innovasjon. Evnen til å fange opp muligheter for forbedring og ressursutnyttelse, stimuleres av samhandling mellom parter med ulike perspektiver, roller og kompetanse. Innovasjon skjer i møtene mellom ulikheter, og i samarbeid med de sosiale endringsagentene utfordres etablerte sannheter og siloinndelingene. Dersom vi har vilje til å la oss utfordre vil innovatørene også kunne bidra til å utvikle en kultur for læring og innovasjon.

De sosiale entreprenørene og innovatørene skriver bedriftene sine inn i samfunnsordenen igjen, til adskillig skepsis fra Big Business og Big Governement, som har vent seg til at bedriftene skal være eksternaliteter i deres verden. Likevel klarer stadig flere sosiale entreprenører og innovatører å skape gode bedrifter, og med det demonstrerer at det er mulig å lykkes, selv med en litt annen forretningslogikk. Men det er tungt å gå opp nye, institusjonelle spor. Det trengs nye kapitalformer, nye måter å tenke om avkastning på og nye markedsmekanismer, og det tar tid. Det handler om langsiktig utålmodighet og evnen til å ha flere baller i luften samtidig. Kanskje kan også mer tradisjonelle bedrifter la seg inspirere og selv bidra til å koble forretning og samfunn med hverandre og re-definere formålet til å skape “delte verdier” – nærmere bestemt: produksjonen av en samfunnsnyttig verdi ved å hjelpe til med å løse samfunnsutfordringer. Kanskje er dette til og med mulig å gjøre på måter som gir positive effekter både for bedriftene, lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Feltet mangler fortsatt anerkjennelse i Norge og kunnskapen er spredt og uoversiktlig. I dag er det godt over 400 personer som definerer seg selv som sosiale entreprenører eller sosiale innovatører, og de fleste av dem befinner seg godt utenfor medienes radar. Mer ukjente eksempler er; MERK Norge as, Diamond Care Norge as, Mikrofinans Norge, Sosial Finansiering as, KREM og Gjeldsassistanse as, et utvalg av de 20 virksomhetene som har samlet seg i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og som sammen med Hovedorganisasjonen Virke, nå skaper en arena for samarbeid på tvers, og økt innsikt i mulighetene som befinner seg i skjæringspunktene mellom de tradisjonelle siloene. Dette forteller Vibeke Hammer Madsen adm. Dir. i Virke mer om på seminaret ”Sosialt entreprenørskap- fra ord til handling” som finner sted på Stortinget i dag, den16 november.

Never been a better time to be a European entrepreneur

By

Stine Norum

-

13. november 2015

With 15.000 participants from 100 different nations SLUSH is one of the world’s largest tech and startup conferences. From impact investing to virtual reality the conference took us through different arenas for innovation in the future.

In two days 200 speakers took to the stage, and the attendees had the opportunity to talk to 1700 startups from all around the world.

During the opening ceremony prime minister Juha Sipilä said, “It’s never been a better time to be a European entrepreneur.” We believe him.

More people continued to show support and excitement for the possibilities in Europe. Neelie Kroes, former Vice President of the European Commission and Commissioner for Digital Agenda, was clear when she said Europe is not lagging behind the US on talent.

CONGRATULATIONS TO KAHOOT AND XENETA!

We were happy to see several Norwegians on stage during the two days in Helsinki. Anita Schjøll Brede as one of the compéres, Kahoot and Xeneta as two of the hottest tech companies in the Nordics, Jørn Lyseeggen from Meltwater told the audience about their journey, Jon von Tetzchner had a fireside about the newly launched Vivaldi browser and Geir Sand Nilsen pitched Lypp to the semi-finals in this year’s pitching contest (only to mention some.)

How can Norway take a bigger part of the startup-scene in Europe?

Slush is the focal point for startups and tech talent to meet with top-tier international investors, executives and media. This year, Slush brought together 15.000 attendees and more than 1700 startups for the two-day event. 800 investors have arrived to Helsinki to meet startups in nearly 4000 pre-booked meetings.

Slush is a non-profit event organized by a community of entrepreneurs, investors, students and music festival organizers. Although Slush has grown from a 300-person event to become one of the leading events of its kind in the world, the philosophy behind it has remained the same: to help the next generation of great, world-conquering companies forward.

Innomag.no

”Entrepreneurs Wanted” – men hvor var Norge?

Gründerforeningen feirer 10 år

Kjell Rusti er årets toppleder

Business As Unusual

Prøv. Feil. Lær. Del.

OSLO INNOVATION WEEK – “THE AFTERMATH”

Onsdag åpner stor utstilling med ’hverdagsdesign’

Lørdag 28. november åpner Creator Makerspace i Stavanger

Innovation and entrepreneurship – adults only?

Årets DIP-mottakere skaper fremtidens næringsliv

Fremtidens næringsliv

Disse prosjektene får støtte i år

Huawei inngår samarbeid med Norges Skiforbund Langrenn

Norsk startup gjør storeslem på Europas største hackathon

Sosiale entreprenører samles hos Virke

8 ways the Energy Union should benefit consumers

Attracting and Recruiting Success Team in Hot Economy

Tøyen StartUp Village får 1 million i bidrag fra Oslo kommune

Gründerskap handler om å åpne døren inn til nye muligheter.

Utviklingsmidler går fra 9 til 5 millioner kroner

Av gründere for gründere

9 simple marketing tips all startups should know about

Verdidrevet innovasjon

Never been a better time to be a European entrepreneur

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl