– Den beste innovasjonen vet vi oppstår i møtet mellom en kunde og en leverandør, sier Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører, konferansier under Sosentkonferansen 2015 i dag. – Hva om den offentlige markedsplassen løftet frem nyskapende løsninger? spør hun kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
– Altfor mange faller ut, ut av skole og arbeidsliv, mange sliter psykisk, eller opplever fattigdom – og mange er flyktninger i dag, som skal bli samfunnsborgere i morgen. Det er store behov for de som kan ta tak. Vi må utnytte ressursene våre bedre. Ikke opprettholde et skarpt skille mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Vi må få til bedre samspill, sier Sanner.
Sosialt entreprenørskap bygger på det beste fra de ulike sektorene
– Det er mye usikkerhet i alle sektorene om hvordan vi skal få til dette samspillet. Mange sier de vil samarbeide mer med frivillig sektor, men det oppleves å være så mange regler og måter å tråkke feil. Vi laget derfor en ”kokebok” for samarbeid, hvor vi blant annet løftet frem de gode eksemplene. Vi skal nå gjøre det samme for de sosiale entreprenørene. Vi ønsker et samarbeid mellom de ulike departementene, men også med dere, de sosiale entreprenørene.
Johan H. Andresen støtter at Sanner tar Ledertrøya med “Kokeboken”
Tjenestedesign og tjenesteinnovasjon er svært viktige begreper
– Ferd gjør et viktig arbeid, samt alle som heier sosialt entreprenørskap frem. Vi må i større grad dyrke den doble bunnlinjen – og fremme fokus både på bedrifters økonomi, men også på samfunnets bærekraft, avslutter Sanner.
For at verden skal bli utslippsfri i 2050, må noen gå foran frem mot 2030. Spydspissprosjekter, som tøyer grenser og kutter klimagassutslipp, viser verden veien til fremtidens nullutslippssamfunn. Slik innledet Zerokonferansen årets samling i forrige uke.
Home Control fra Ås fikk blant annet besøk av Næringsminister Monica Mæland på standen. De er blitt nevnt på listen til IKT Norge over de 10 «hotteste» tech selskapene i landet, og daglig leder Yngvar Pettersen fortalte Mæland om stayerevne og presenterte de ulike produktene deres. Home Controls stikkontakt kan styre varme og røykvarsler, noe Mæland synes var en enkel og fin løsning.
Bigger: Everything here is bigger.
From the size of the tech companies:
Facebook HQ is just a quick Uber-ride away.
To the size of the “small” breakfast servings:
Axel in TISE digs into a “small” serving.
Faster: «Fail fast, fail fast, fail faster!» The mantra of «the Lean Startup» on which Tuesday’s workshop was about.
“The lean startup”-team has made a science out of startups and helped us with a lot of tools for understanding critical points with our startup. A lot of this science is made in order for Startups to faster reach the point where they fail, ehh.. or as they put it, acknowledging that they will fail. Because, as we were told, 95% of all startups fail, there is no need to waste your time if your startup is doomed anyway.
Of course on your way to as quickly as possible figuring out if your startup will fail, there are a lot of exercises you can do. For example, this:
1. Use five minutes to list up your business’ largest risks and unanswered questions e.g. “Server downtime”. Write one risk on one PostIt-note
2. Draw up the following cross on a wall:
Draw the cross.
3. Paste the post-its in one of the four quarters created by the tape.
4. The following analogies should be used for how important it is to take action regarding the notes in the four different squares
And of course, the cars are faster here as well. Here is just a couple of examples of cars that has parked outside were we work the last couple of days (of course in our very own tise-format):
Stronger: In Silicon Valley startups are stronger. Stronger because everyone helps each other here. I don’t know if people are more altruistic or just more foresighted. Perhaps they just know that if they help every founder they meet, one of them will have great success some time in the future. Anyway, this far, it seems true what they say that everyone wants everyone to succeed over here. And for us, that is great. We have gotten a lot of meetings the last days just because random people we meet introduce us to other people that potentially could be very important for the future of Tise.
And of course, just by being part of the TINC program, in an environment with a so much stronger force in general for tech companies, we end up in cool situations. Like yesterday when we ended up in an RV with Sean Percival (from 500 startups) and got to talk with him about Tise for 20 minutes!
Next time we will tell you more about some really good and concrete tips he gave us on online marketing for startups, so stay tuned.
Until then, think about this: «The biggest risk, is not taking any risk.»
Do you know who said it?
(Image: BI Norwegian Business School and EdTech Foundry kicking off their cooperation.)
In Norway there have been some discussions small-big about cooperation between large corporations and startups, but there are few success stories. That is a shame. There are so many great reasons to join forces. Before we sum up the reasons reasons for big corporations to work with startups, please let us briefly share our story.
Building the learning feed – the most engaging learning platform in the world How we teach and learn in higher education has not changed for over 100 years. We still push knowledge and treat the students as passive recipients. Student engagement in available IT-systems are low. We believe students should be active learners, learn skills and use IT solutions to be involved in discussions.
BI Norwegian Business School, the biggest business school in Norway with about 25.000 students, wants to be in forefront of these changes. In the study BI2020, BI analyzed the need for technological solutions to be a leading provider of education in 2020. The main problem turned out not to be the need itself, it’s rather that there is no software available that can meet it. And believe us, most solutions available have been checked.
To solve the upcoming challenges for higher education, BI Norwegian Business School decided to team up and work closely with the Norwegian startup EdTech Foundry. The deal was simple, co-locate, give the startup some initial capital, access to all needs, students and lecturers and dedicate internal resources to the project. EdTech Foundry is responsible for building and scaling and have the product rights. An important factor is that the product must have a global focus. It is by no means a consultancy project.
Today, just a few months into the project, we are live with a closed pilot and will invite in some selected universities for the next round of pilots starting January 2016. We plan to expand and become the world’s preferred learning platform for higher education.
Why small-big cooperation? There are plenty of reasons why startups and big corporations should work together. These are the six most important factors for us.
1. Big corporations can experiment outside their core business The big company (BI) has an existing business model, brand and reputation that should not be experimented with. The risk is simply too big to do the testing, failing and learning needed. But the next big source of revenue is most likely outside the current core business. Working with a startup, the big company is able to test new concepts and business models, related to their core activity, with minimum risk.
2. Startups can act fast When testing a new concept, quick decision time is a key factor. Large organisation are not, and should not be, structured to act in the same way as a startup. Having a startup literally in-house gives access to all learning from fast iterations without having to challenge or change any of the internal structures.
3. Startups can challenge status quo
If you want to be in front, you need to challenge the status quo. Large organisation have to balance risk and safety, innovation and optimizing daily operations. A startup on the other hand can fully focus on challenging the status quo. Working with a startup gives invaluable insight on the possible future, working with a large corporation gives invaluable understanding of the market.
4. But you must do it for real
Both parties have to dedicate themselves to the small-big cooperation. Startups must work full-time on the project and the large corporation should have dedicated resources with passion for the project. A small-big cooperation should not be about having bragging rights for their innovation initiatives. It must be about creating real impact.
5. Team up with talents with a shared vision
The most likely innovators are seldom attracted by working for large corporations. The best chance to get top innovation talent to a large cooperation is to join forces with an exciting startup. That gives access to fully motivated entrepreneurs, but is still low risk and a steep learning curve. But whatever you do, make sure you share the same vision. You will most likely disagree quite a lot along the way. Having a shared vision keeps the discussion on the right track.
6 ..and never compromise
On the other hand, startups looking for large partners to develop products with; make sure to pick the right partner. Startups do not want bureaucracy and should never compromise on the right to move fast and freely. Never. This right the startup must have – never to compromise – is also a reason to work with one. They are true to what they believe in.
Anita Krohn Traaseth, CEO Innovation Norway wants more small-big examples.
We both want to provide a world leading education experience. The best chance we have is through work together. Small and big. EdTech Foundry and BI Norwegian Business School. Together we will change how we teach and learn in higher education and maximise the learning outcome for students all over the world.
We encourage all large corporations to look to the startup scene for your next partner..
Dette er påminnelser vi stadig ser på varer i norske butikker. Det er en fin tanke at vi kan støtte norske produkter og bedrifter ved å handle norsk. I tidligere tider med selvberging, var det en selvfølge at man hjalp hverandre ved behov. Slåmaskinen gikk på rundgang, naboene hjalp hverandre når slåtta skulle i hus og hvis en gård hadde en god slipestein så fikk man låne denne for å skjerpe hjåen før man gikk på enga.
(Kronikk av Kay Seljeseth, Daglig leder og gründer HybridCheckout Nordic AS)
Dugnad bidro til hele samfunnets overlevelse og fremgang. Dugnadsånden var egentlig et uformelt, men formålstjenlig fellesskap hvor alle hjalp alle – til alles beste.
Hva så med dugnadsånden og norsk innovasjon? Hjelper norske bedrifter hverandre og forsøker man å bidra til at andre lykkes? Våre erfaringer er todelt. Mindre bedrifter lever ofte fortsatt i den norske dugnadsånden og man kan få gratis hjelp til småting, gode råd eller hjelp til å gjennomføre prosjekter mot en rimelig motytelse.
Innen enkelte sektorer er det ikke slik og mange av de essensielle tjenestene som oppstartene trenger som regnskapsførsel, patentarbeider, advokathjelp og andre tjenester, drar med seg store kostnader. Dugnadsånden er fraværende.
Dugnadsånden er tildels fraværende For entrepenørene kan det å bli møtt med en dugnadsånd være helt avgjørende, da store kostnader kan unngås og hindre kan passeres på en bedre måte. Dessverre er det nok slik at dugnadsånden er tildels fraværende hos mellomstore og større bedrifter. Vi vet at mange av disse bedriftene også er svake på innovasjon og dette er trolig et sammenhengende problem.
Det kan synes som at samfunnets manglende fokus på bedrifter, innovasjon og innovasjonevne, er årsaken til at de større bedriftene ikke forstår verdien av dugnadsånd også i næringslivet. Bedriftene kan gjennom å bistå oppstartene utvikle egen kompetanse, knytte verdifulle partnerskap, få tilgang til nye produkter med unike fordeler og kanskje også bygge opp et større marked for seg selv på sikt.
Se til våre naboland I flere andre land vet vi at bedriftene er flinkere til å samarbeide for å bygge opp sine verdinettverk, skape næringsklustere og sikre nasjonale interesser ved å handle gode produkter og tjenester lokalt. Våre nordiske naboer er eksempler, hvor man gjennom en bedrifts- og nyskapningsfokus i samfunnet får til dette i større grad.
I Norge er vi dårlige på dette. Vi har et lite mangfoldig næringsliv, det er lite fokus på nyskapning og samfunnet har manglende forståelse for verdiskapning, hvor «nordmenn flest» ser på næringslivet som et skatteobjekt styrt av «suspekte pengefolk».. Derfor møter entrepenører ofte stengte dører i selskaper som åpenbart burde se mulighetene fra nye innfallsvinkler og måter å drive egen forretning på.
Det norske samfunnet mangler instinktene som kan åpne for nye løsninger og bedre måter å drive forretning på. Tradisjonen som tilsa at man hjalp «naboen» er nærmest borte i næringslivet.
Vi bør i Norge innarbeide nye verdier og holdninger, hvor vi er pro-norske, hvor vi løfter frem våre egne aktører og hvor vi ser at verdiskapning vi hjelper andre i gang med, også hjelper oss selv direkte gjennom nye erfaringer, nye forretningsområder og indirekte gjennom et rikere og mer sammensatt næringsliv og samfunn.
Får vi til dette, kan det hende at det vi klarer å bygge en sterkere stolthet for norsk næringsliv, et nytt næringsmangfold og skape nye bedrifter for samfunnets beste. En «enkel» holdningsendring kan faktisk gi norsk næringsliv helt nye muligheter og ny vekst. En vekst vi er helt avhengige av at skjer raskt og med «sjumils steg». La oss ta på oss «sjumilsstøvlene» gjennom å hjelpe hverandre frem?
Kay Seljeseth
Daglig leder og grunder
HybridCheckout Nordic AS
Utvikling av prototyper, rammeverk for å teste ut om din gründeridé bærer, nettportal for kjøp av kreative tjenester, utleiekonsept for elektrisk sykler, utvikling av en ny app. Dette er bare noen av de oppstartsbedriftene som får et ekstra lite løft av Etablererfondet.
Business Region Bergen har fått midler til et Etablererfond på 1,3 mill kroner fra Hordaland fylkeskommune. Hele 49 etablerere søkte om midler fra fondet, 26 etablererfond er delt ut, og mange spennende virksomheter har fått en ekstra vitamininnsprøytning.
– Denne tildelingen skapte motivasjon og trygghet for å gå videre, og har rett og slett gjort meg litt tøffere, sier Stian Jetmundsen, som vil utvikle medisinske instrumenter og hjelpemidler for et mer effektivt helsevesen.
Koble frilansere og oppdragsgivere Riot er ett av selskapene som er tildelt midler. Kimberly Larsen står bak RIOT, et prosjekt hun har jobbet med i mange år.
– Vi har mange flinke kreative frilansere i Bergensregionen på den ene siden, og selskap som er på utkikk etter denne kompetansen. RIOT skal bli en portal hvor disse kobles, her kan bedrifter finne flinke folk som jobber med visuelt innhold. Dette skal bli en plattform hvor man får vist seg frem for å få interessante jobber. Det legges også til rette for noen spesialtjenester for frilansere, forteller Larsen, som akkurat nå skal i gang med å teste om piloten tilfredsstiller markedet.
Kimberly Larsen i Riot.
Er ideen din god nok? Early Stage Bootcamp er navnet på Christer Dalsbøes prosjekt. Han skal lage et åtte ukers program for 30 studenter med gründerånd.
– Early Stage handler om å teste markedspotensialet til en idé raskest mulig. Studentene blir satt sammen i et team med fem andre, får 30.000 kroner, en mentor, et sted å møtes og ukentlige utfordringer. Målet er å få bekreftet at ideen løser et reelt problem for en kundegruppe, sier Dalsbøe.
Produksjon av prototyper Christian Arnø har et verksted med det man kan ønske seg av utstyr til å lage ulike ting. Han har blant annet 3D-printere, cnc-maskiner og laserkuttere.
– Jeg har lyst å hjelpe andre med å utvikle sine ideer. Jeg har investert i mye forskjellig utstyr og lært meg mange prosesser, og kan lage nesten hva som helst. Dette må det være et marked for, sier Arnø, som har etablert Bergen Prototype og som har som målsetting å være billigst innen prototyping.
Utleie av elsykler
EazyBikeZ lager et konsept for å leie ut elektriske sykler. Gjennom en kommisjonsavtale kan reiselivsbedrifter og andre drive utleie av el-sykler. Konseptet innebærer at EazyBikeZ eier syklene, vedlikeholder dem, skifter dem ut hvis behov og hjelper å skreddersy en utleiepakke.
– Det skal være enkelt å inngå avtale med oss og det skal selvfølgelig være enkelt å leie ut en elsykkel, sier Alf Johan Lyster, som er initiativtager og eier av prosjektet.
25 % av alle annonser er nå programmatiske.
– Dette er den største forandringen vi har sett i mediamarkedet på over 20 år, sier direktør for digitale kjøp i MediaCom, Kristin Brimi.
I dag har over 3 milliarder mennesker tilgang til internett, noe som betyr at reklamebyråene har måttet finne nye måter for å reklamere for produkter og tjenester.
– Før var det media som sto i fokus, men nå er det publikum. Vi kan ikke lenger se på målgruppen som homogen. Vi må heller nå dem på et personlig nivå, forteller Brimi under foredraget sitt om media, programmatic og digital identitet på konferansen Digital Winners.
Ved å bruke programmatic kan reklamebyråene velge hvem som skal se annonsene og hvor mange ganger de skal se dem. De kan også se på utviklingen mellom annonsevisninger og potensiell kunde og derfra ta et valg om de ønsker å øke eller minke antall visninger underveis.
– Planlegging og budsjettering er på grunn av dette, ekstremt vanskelig. Vi kan derfor ikke lenger planlegge langt frem i tid, slik som vi gjorde før, forteller hun.
Reklame vs. media Programmatic har også forandret måten medie- og reklamebyråene samarbeider på.
– I dagens samfunn kan man ikke lenger være best på alt. Da må man heller samarbeide med de beste, sier digitalredaktør i Aller Media og Dagbladet, Hildegunn Soldal.
Hun mener det er viktig å ikke bare fokusere på å gjøre annonsene mer personlige for målgruppen, men at det også er viktig å plassere annonsene der de er mest relevante. Hvor effektive annonsene faktisk er, er derimot vanskelig å estimere, forteller hun.
– Det er som et konstant eksperiment – både for reklamebyråene og mediebyråene.
– Alt handler om publikum, så vi er heldigvis på samme lag.
Fredag 23.10 åpnet Business Lillestrøm dørene. For kun en tusenlapp i måneden kan unge gründere skaffe seg en kontorplass og et nettverk midt i Lillestrøm sentrum.
(Bilde: Vellykket åpning. Foro: Benjamin A. Ward)
– Dette handler om mye mer enn å bare skaffe seg en kontorplass. Det er viktig å være del av et fellesskap og et kreativt miljø – der du kan dra nytte av andres kompetanse, sier Stian Hexeberg, daglig leder av Business Lillestrøm.
21-åringen har vært gründer i to år, og driver med apputvikling for selskapet Soviglo. Siden juni har han delt kontor med andre unge gründere innen relaterte yrker.
– Tanken er at Business Lillestrøm skal være et springbrett. Her skal man knytte kontakter og få et ekstra lite push til å sette ideene ut i live. I andre land har slike miljøer eksistert lenge, men i Norge har kontorfellesskap først kommet på banen de siste ti årene. Jeg er stor fan av denne måten å jobbe på, og det er et viktig fremskritt for Lillestrøm at vi endelig har fått et slikt miljø her, sier Hexeberg, som legger til at det fremdeles er to ledige plasser i kontorfellesskapet.
Investorer som kvitter seg med gründeren, går for middelmådighet. Er det neste Facebook eller Opera målet, må gründeren beholdes.
Du er gründer. Du har jobbet døgnet rundt i tre år. Produktet er endelig ferdig og du begynner å selge. En investor er på plass, og eier 35 prosent. Det er penger på bok og de ansatte er for første gang sikret lønninger ut året.
Nå går selskapet inn i en nye fase. Det nye styret vil ha en mer aggressiv holdning. Investorpengene brukes på raske nyansettelser og ekspansiv markedsføring. Etter 12 måneder er pengene brukt opp, og det som var et lite plussresultat året før, er blitt et betydelig underskudd. En dag får du en telefon fra styrelederen. Budskapet er krystallklart: «Det trengs en mer erfaren person til å drive selskapet videre». Dagen etter er den nye daglige lederen på plass, og du settes på sidelinjen.
Dette er dagligdagse hendelser i oppstartsverdenen. I investormiljøer er den gjengse holdningen at når investeringen begynner å få luft under vingene, må det en ny type leder inn. Forskning gir dem rett. En studie gjort av professor Wasserman ved Harvard Business School, viste at av 460 oppstartsbedrifter hadde de som erstattet gründeren med en ny daglig leder en bedre verdiutvikling over en tiårsperiode.
Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i de gjennomsnittlige suksessene. Hvem har egentlig våte drømmer om å skape gjennomsnittsbedrifter?
Vi drømmer vel alle om å være med på å skape det nye Google, Facebook, Netflix eller Amazon. Alle disse megasuksessene ledes i dag av de samme menneskene som startet dem.
Vi ser det samme i Norge. Jon von Tetzchner bygde Opera, John M. Lervik bygde Fast, Eilert Hanoa bygde Mamut og Jørn Lyseggen bygger Meltwater. Utenfor teknologisektoren finner vi det samme mønsteret, med Petter Stordalen i hotell, Kjell Inge Røkke i fiske og industri, John Fredriksen i shipping og Bjørn Kjos i luftfart.
Når investorer likevel velger det statistisk sikre, tror jeg det er fordi mange av dem aldri selv har bygd et selskap. De ser ikke at det er gründerens langsiktige visjon som skaper den hårfine balansen mellom suksess og fiasko. Der en investor har en fireårshorisont, har gründeren et evighetsperspektiv.
En gründer som har en visjon om å forandre verden, har trolig ansatt folk som deler denne visjonen. De ansatte har de samme verdiene. De følger selskapet i motgang.
Kunsten å snu i tide Dersom det er behov for å endre strategien for å nærme seg den langsiktige visjonen, vil en gründer kunne ta de tøffe avgjørelsene.
Da Bill Gates lanserte Windows 95 i august 1995, var ikke internett en del av lanseringen. Verdens ledende it-selskap hadde rett og slett ikke fått med seg internett. 7. desember samme år endret Gates strategien over natten. Et par år etter var Microsoft den ledende aktøren på internett.
Reed Hastings snudde Netflix over natten da han i 2007 besluttet å følge læreboken og «slakte melkekua», som var salg og leveranser av filmer på dvd via posten. De satset i stedet fullt og helt på streaming.
Selv husker jeg diskusjonene i styret i Opera i 2006, da Jon von Tetzchner insisterte på at vi skulle gi bort Opera Mini gratis til sluttbrukere for å bygge en stor brukermasse. Styret og flere eksterne investorer hadde krav til inntekter og så helst at vi solgte Opera Mini. Jon var aldri opptatt av neste kvartals resultat – så lenge det vi gjorde bidro til å støtte opp under visjonen og hadde langsiktige inntekter.
Nettopp det at Opera Mini ble gitt bort gratis – samt at betydelige ressurser ble brukt til å bygge en merkevare, gjorde at vi i løpet av få år hadde 100 millioner aktive brukere. Med 100 millioner brukere fikk Opera en posisjon i markedet som gjorde det mulig å forhandle med de største aktørene innenfor mobilt internett, noe som bidro til betydelige inntekter. I dag har Opera Mini 300 millioner brukere.
Alt dette var tøffe beslutninger som krevde umiddelbar gjennomføring i organisasjonen. Gründere er ofte best posisjonert til ikke bare å se skriften på veggen, men også til å gjennomføre vanskelige snu-operasjoner, rett og slett fordi de har troverdighet og støtte hos de ansatte. For investorer kan slike beslutninger være vanskelige, fordi inntektene ofte ikke vil komme før etter noen år.
Det finnes unntak. The Founders Fund i USA, med Peter Thiel, i spissen har investert over seks milliarder kroner i over 100 selskaper uten å sparke en eneste gründer.
Det viktigste en investor kan gjøre for et oppstartsselskap, er å bidra til å bygge et team som gjør at gründeren kan fokusere på det han eller hun er best til, og samtidig anerkjenne at gründeren er den som er best egnet til å bygge en suksess.
Over 15.000 startups, investorer, journalister og andre tech-interesserte er ventet til Slush i Helsinki om litt over to uker. Før årets event, prøver Slush å få et større program for utviklere. Løsningen deres er å arrangere Ultrahack – som markedsføres som den største hackathonen i Europa.
Ultrahack har samlet en imponerende rekke med selskaper, premier og oppgaver. Hackere kan bli med og løse en av utfordringene gitt av f.eks Nordea, SAP eller TeliaSonera – eller de kan ta med seg eget team og problem inn. Per i dag er det over $130.000 i premier til deltagerne på hackathonen. Sjansene er med andre ord gode for å både finne fete ting og møte geeky hackere.
Gutta bak Ultrahack kommer til Oslo førstkommende onsdag og har et lokalt event. De beste tre teamene fra Oslo-eventet får gratis tur til Finland og hovedeventet, mens flere kan få gratis-billetter til Slush.
Alle er velkomne på onsdag. Gratis inngang og det er gratis øl og snacks.
Under årets Digital Winners samlet en rekke nasjonale og internasjonale investorer og entreprenører seg på scenen for å svare på ett enkelt spørsmål: Hva burde man satse på i fremtiden?
(Bilde: Johan Brand i Kahoot.)
– Når det kommer til å gjøre de gode investeringene, så tror jeg det smarteste man kan gjøre, er å investere i bedrifter i u-land. Det som er gammelt her, er fremdeles nytt der borte, så her finnes det mange muligheter, sier William Klippgen fra Clicksteam Ventures.
Lars Vange Jordet, fra Schibsted Growth Norway, mener derimot at Norge er kraftig undervurdert og ser stort gründerpotensiale i landet.
– Bare for et par år siden skulle ”alle” bli ingeniører, men i dag ser man en ny utvikling der flere og flere unge ønsker å starte egen bedrift.
Amerikaneren Sean Percival, fra 500 Startups er også enig med Jordet i at Norge er et land med mange muligheter for både gründere og investorer.
– Hjemme i San Fransisco kan jeg få alt jeg ønsker meg innen få minutter, om det så er mat, drikke eller andre tjenester. Dette ser jeg svært lite av i Norge. Jeg tror derfor å satse på bedrifter som tilbyr tjenester, kan være et smart trekk.
Neste generasjon LinkedIn Hans Petter Brondmo fra True North Partners tror måten man jobber på, kommer til å endre seg drastisk de neste årene.
LinkedIn slik det fungerer i dag, har kanskje ikke vært særlig revolusjonerende så langt, men jeg tror at man i fremtiden kommer til å jobbe på en helt annen måte. Ikke bare kommer folk til å ha flere jobber samtidig, men de kommer også til å arbeide på tvers av landegrenser, noe som kommer til å skape nye muligheter for bransjen.
En sektor som derimot har gått gjennom store forandringer de siste årene, er utdanningssektoren. Med over 40 millioner spillere og en vekstrate som er større enn det både Facebook og Twitter hadde i starten, har den norske Quiz-tjenesten Kahoot på mange måter endret måten barn og unge lærer på.
– Vi valgte et språk som de fleste barn kan kommunisere på – nemlig gjennom lek, sier Johan Brand, administrerende direktør for Kahoot.
Å fortsette å satse på virtuell virkelighet, spill og utdanning, kan derfor være lurt, mener Kerstin Cooley fra MOR Capital.
– Jeg tror tradisjonell utdanning kommer til å bli erstattet med kunstig intelligens. Det er her de store investeringsmulighetene kommer til ligge, konkluderer hun.
– I am happy to confirm that entrepreneurship is alive and well in Norway at the moment – and this is an exciting place to be right now, Julie Hanna says in her opening remark – extracting smiles from around the table.
This afternoon, quite a select group have found their way to the top floor at Innovation Norway HQ – with the shared purpose of talking, learning and maybe pinpointing areas in need of extra focus to better aid the growth of entrepreneurship.
Show me the money This afternoon’s round table includes Kjartan Slette from Unacast, Johan Brand from Kahoot, Rolf Assev at StartupLab, Sindre Østgård from Tinius Trust, Lars Boilesen in Opera and Tom Fredrik Lehrman from DNB – as well as Julie Hanna, and with Bård Stranheim from Innovation Norway as moderator.
Bård: How can we attract more private money for entrepreneurs? Rolf: – Matching is the simple answer. Johan: – It’s about knowledge. I know money guys, and they don’t invest outside their comfort zone or area of expertise. We need to create initiatives where they can come, meet and learn.
Julie Hanna, Johan Brand and Kjartan Slette. (Foto: Siv Eide)
Bård: How do you, Kjartan, experience selling yourself to investors? Kjartan: – I have been in a company that missed the real selling window, ending up selling for pennies. Experience is the most important component, as I see it. We did not know how to do it. We looked at it too narrowly, we didn’t really dare, and that is painful today. One of the main things that drives me today is to avoid ever saying to myself “You could, but didn’t…”At the end of the day it is only us, the founders themselves, who can build our businesses. Rolf: – You are right. It is really up to you. You don’t need anyone else. And some people are like that, while others need support. As with sports people, a good manager can for some make all the difference. Julie: You, as founders, have to focus on what is within your control. You lead the way.
Power to the people Bård: What is the next necessary competence program? A Tinc 2.0? Johan: – We need to get companies talking, sharing, bringing each other to the table. Power couples, like Unacast and Opera, are a good example.
Lars: – A lot is happening here in Norway on the startup scene, but I don’t see enough happening in the education industry. This is where we have a big opportunity.
Bård: How can we create the best educational system, Julie? – In Silicon Valley, there is really close cooperation in place between Stanford and the industry. This means that the industry is in there, talking, explaining. The private sector is informing the educational sector. These guys, (pointing at Johan and Kjartan) should be going into your universities, talking to the students.
Rolf: – We also need to learn coding from the start of our schooling. That is SO important, and it is not happening here yet.
Culture and mindset Bård: To round up our talk, can you, Julie, advise us on 3 characteristics on culture, that the Norwegian startup scene needs?
Julie: I would say that these are the main three components in a healthy entrepreneurial culture;
Mindset about failure.
We have a saying that goes; Fail forward fast. In the US we are dispassionate and not stigmatizing about failure.
Risk tolerance.
Safety nets are fine. Comfort is different. Start with focusing on the aspirations – then you think less of the risk.
Network effects.
Trust-based relationships are key, they create hyper-efficient network effects.
“We know we benefit from the system, and so we pay it forward.”
Selskapet Instant Language Aid har utviklet en løsning som bidrar til å tolke mellom flyktninger/personer med innvandrerbakgrunn og helsepersonell. Som kjent er det mange av flyktningene som har helseproblemer når de kommer til Norge eller noen av de andre landene i Europa, og det er en utfordring – og store kostnader – knyttet til tolkebehov. Denne utfordringen løser produktet til Instant Language Aid; Universal Doctor Speaker.
(Bilde: F.v. Cathrine Rysst, daglig leder i Instant Language Aid AS, med Tine Tveiten Larsen, fra Akutt24 Ahus.)
Utgangspunktet for utviklingen av Universal Doctor Speaker, er den rekke konkrete spørsmålsstillinger:
– Hva gjør vi når helsearbeidere og pasienter ikke kan snakke sammen pga språkbarrierer?
– Hvordan kan vi tilby kvalitetssikret dialog når tolk ikke er tilgjengelig?
– Hvordan gi vi gi å få avgjørende informasjon i krisesituasjoner uten felles språk?
– Hva gjør vi når en minoritetsspråklig pasienter, på tross av språkproblemer, ikke ønsker å bruke tolk?
– Dette er problemer som langt på vei kan løses med helseteknologi, forteller daglig leder for Instant Language Aid AS, Cathrine Rysst. Hun er lingvist og har vært med på utviklingen av det web-baserte-programmet som muliggjør, effektiviserer og kvalitetsikrer kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter uten felles språk.
– I det første møtet mellom pasient og helsepersonell er det avgjørende at man raskt får oversikt over pasientens tilstand og deres behov for medisinsk behandling. Med tolkeverktøyet Universal Doctor Speaker kan pasienten svare på en rekke standardspørsmål der og da. Parallelt bidrar det til å gi likeverdig og trygg behandling av pasienter, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn.
Forhåndsprogrammert oversetting Ved hjelp av en dataskjerm kan pasient og helsepersonell føre dialog via mange tusen standardord og setninger som er lagt inn i programmet. Løsningen er et forhåndsprogrammert oversetterverktøy, til forskjell fra maskinoversettelse, med både lyd og skrift. 17 språk er per i dag tilgjengelig, og det kan brukes på alle mobile og stasjonære plattformer.
Programmet har, med støtte fra Forskningsrådet, det siste halve året blitt testet ut og tilpasset på barselavdelingen og Akutt24 ved Ahus.
Ahus har mange pasienter med minoritetsbakgrunn, og det er et stort behov for tolkeløsninger i møtet mellom pasient og helsepersonell. Dette verktøyet har vært brukt med gode resultater. Det bidrar til pasientsikkerheten, i tillegg til at helsearbeiderne bruker sin tid mer effektivt, forhindrer misforståelser og feilbehandling.
I disse dager kan mobil-appen, en mini-utgave av sykehusprogrammet, lastes ned gratis på grunn av den prekære flyktningsituasjonen i Europa.
All ledig tid, også flyturen, brukes til forberedelser.
(TISE deler sine opplevelser her på 3in over de neste 4 ukene, fra oppholdet på TINC i San Fransico:-)
Hi guys! As you’re reading this – we have just arrived in Palo Alto, California. My name is Axel, and I am the CTO of Tise.
Tise is a startup based in Oslo, and we aim to make the world more sustainable by making second hand trade fun, easy and accessible. This fall we are one of 13 lucky participants of Innovation Norway’s TINC Silicon Valley program.
Frankfurter i Frankfurt!
All ledig tid, også flyturen, brukes til forberedelser.
Kan tydeligvis være hardt her. Vi vet ikke helt om vi skal le eller gråte når dette er det første som møter oss på togstasjonen…
Vel fremme!
TINC is a four-week intensive incubator program, based out of the Nordic Innovation House in Palo Alto, just outside San Francisco. The program aims at faster commercialisation for its participants, which is done by providing access to world-class mentors and network, in addition to people from Innovation Norway and at the Nordic Innovation House. By being located in the tech-innovation epicentre of the world, you can say that the foundation is in place.
For us, getting accepted to TINC was a huge boost. We are flattered that the people at TINC and Innovation Norway believe in us, and can’t wait to experience Silicon Valley. We are ready for four weeks of meeting new and interesting people, learning about their businesses, ideas and experiences, and to tell our own story. There is no better place to get feedback and ideas, and it will be very interesting to see how we develop throughout the program. Today, we have a concept we are very proud of and feel that we can do great things with. The possibilities seem endless, and one of our goals with the program is to decide on the way forward towards establishing a well-functioning, international business.
We have already met with several of the mentors and those responsible for the program, and the impression so far is very good. This Wednesday we attended a TINC Alumni event in Oslo where 50 previous participants attended as well. It is inspiring to hear that they, without exception, say that going to San Francisco with TINC was a great experience, and that it helped shape the future of their companies (and lives?).
We are prepared for four weeks with hard work, close to no sleep, but a well of new experiences and new connections. During the program we are happy happy to keep you posted on our progress and experiences with TINC through a weekly letter like this. To make this interesting for everyone we would love your feedback and to know what you would like us to write about. We promise to exploit our Palo Alto zip code to the outmost, testing all sorts of delivery services, apps, and so on – and we’ll obviously keep you posted on our experiences. If anyone has tips for people to meet or places to see in the Bay area, we would greatly appreciate that too.
Er det mulig å gjøre alt riktig, både med tanke på miljø, økonomi og samfunn – og hva betyr bærekraft i praksis for din bedrift?
DOGA Norsk Design- og arkitektursenter ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn gjennom fremtidsrettet design, arkitektur og byutvikling og være en sentral bidragsyter i den nødvendige grønne omstillingen. Den 17. november arrangerer de seminaret Framtanker: Bærekraft på bunnlinjen og har samlet internasjonale og norske visjonære innenfor bærekraft. De mener at Norge kan bli en spydspiss for bærekraft.
– Beslutningene som tas tidlig i designfasen har stor betydning. Undersøkelser viser at tidlig fase påvirker opptil 80 prosent av miljøbelastningen og 70 prosent av kostnaden ved et produkt eller et plagg. Bruk av designmetodikk er viktig i et helhetsperspektiv for å komme frem til bedre løsninger som gjør at bedrifter kan høste gevinster raskt – både med tanke på miljø, mennesker og bunnlinjen, mener Knut Bang, rådgiver i designmetodikk ved Norsk design- og arkitektursenter.
Denne uken gjestes Oslo av kvinnen som omtales som Obamas entreprenørstjerne, Julie Hanna. Hun ble utnevnt til Obamas Presidential Ambassador for Global Entrepreneurship i mai i år, og skal bidra til å utvikle neste generasjons globale gründere.
Julie har god kjennskap til det norske gründermiljøet gjennom samarbeid med Innovasjon Norge og Innovation House i Silicon Valley, San Fransisco siden 2012. Hun har vært mentor og rådgiver for mer enn 100 norske teknologiselskaper.
I dag morges organiserte Innovasjon Norge samling med Julie Hanna, statssekretær Morten Høglund og en rekke gründere og gode representanter for sosialt entreprenørskap på Telenor Expo med følgende topic: Social impact, public/private partnerships/Aid by promoting economical, environmental and social responsible management and development.
Katinka Greve Leiner i Ferd sosiale entreprenører uttalte etter møtet til 3in;
– Jeg tok med meg at det var rørende enighet om at en mer entreprenøriell og forretningsmessig tankegang i utviklingsarbeidet er viktig. Og at man må gjøre enda mer i denne retningen. Så vektla vi selvsagt forskjellige ting avhengig av vårt eget ståsted, men det var overraskende samstemt og sammenheng i resonnementene rundt bordet. Det er viktig å åpne markedene mellom land/regioner og Norge må tørre å bruke sine millioner på å støtte og styrke kommersielle aktører og entreprenører “på bakken” der det skal utvikles markeder og arbeidsplasser.
– Skepsisen til å blande kommersielle og sosialt engasjerte aktører ble diskutert, og det var vi sammen om å oppleve som en utfordring – for de aktørene som nettopp ønsker å drive med økonomisk overskudd, men samtidig skape sosiale resultater.
Babou Olengha-Aaby i The Next Billion var også tilstede, og kom med denne gode oppsummeringen i etterkant;
Babou Olengha-Aaby, etter rundbord-diskusjon i dag.
Prisene er bransjens egen hyllest til de beste prestasjonene i året som gikk, innen entreprenørskap og venture. “Norwegian Venture Capital Awards” for 2015 ble delt ut under et kveldsarrangement på Norwegian Investment Forum torsdag 15. oktober.
(Bilde: Det var tre glade prismottakere som i forrige uke ble hyllet blant 70 gjester på terrassen i Forskningsparken i Oslo. Fra v. Knut Sandven, GasSecure, Jostein Bjøndal, SINTEF TTO og Anne Dalager Dyrli, Resman. Foto: Astrid Bjerke Lund, Oslotech)
Juryen som besto av erfarne aktører fra bransjen: Karl-Christian Agerup, Oslotech (tidl. Northzone), Jostein Vik, Viking Venture & Board of Directors NVCA, Jørgen Blystad, Argentum og Rune Sævik, Investinor. Prisutdelingen fant sted i forbindelse med Norwegian Investment Forum i Forskningsparken i Oslo. Alle prisene gjelder prestasjoner oppnådd i perioden 1. september 2014 til 31. august 2015.
Prisene er organisert av Norwegian Investment Forum i samarbeid med Norwegian Venture Capital & Private Equity Association (NVCA).
Juryens uttalelser (engelsk):
SINTEF TTO – Investor of the Year 2015 This award is for professional excellence and is open to all Norwegian individuals, investment firms and corporate investment arms that make investments predominantly in early stage companies.
The judges have been looking for evidence demonstrating:
– A track record of innovative fundraising, investments and exits in the early stage sector
– A reputation for adding considerable value – not just finance – to portfolio companies in early stage
– A reputation for working closely with the early stage investment community
– A strong network from which to source deals
– An ability to assess opportunities, manage the due diligence process and close deals in difficult circumstances
This year’s nominees: Sintef TTO, Founders Fund and Spring Alliance Ventures
Resman – Exit of the Year 2015 This award is open to all Norwegian investors who achieved an exit for shares or cash.
The judges have been looking for evidence demonstrating:
– Role in growing the business
– Role in the exit strategy and executing the deal
– The shareholder value created by the exit
– The impact on the Founder shareholders
– The positive impact on the wider community
This year’s nominees: Resman (Four winners: Resman, Verdane Capital, Statoil and SINTEF TTO), Gas Secure (Viking Venture, SINTEF TTO) and Banqsoft (Verdane Capital).
Knut Sandveen – Entrepreneur of the year 2015 This award is to acknowledge Norwegian entrepreneurs and their contribution to the European economy.
We are looking for the standout Entrepreneur of the year who has made a significant impact in the past 12 months through:
– Their contribution to the Entrepreneurial eco-system
– Successful fundraising or exit activity
– Successes in the past year such as business growth, leadership excellence and delivering value to shareholders
– The viability and future growth potential of their business
This year’s nominees: Knut Sandveen with GasSecure, Henrik Müller Hansen in Gelato Group and Ivar Krogrud in Admincontrol.
Det er noe nesten poetisk vakkert over en middagssammenkomst tilrettelagt av én sterk gründerkvinne (les Babou Olengha) – på vegne av 5 andre spirende kvinnelige entreprenører – iscenesatt av en svært kyndig mentorskikkelse (les Rolf Assev) – som for anledningen både kokkelerer i eget hjem og låner bort begge ører.
Scenen sist onsdag, under OIW, er dermed satt – og det ble en inspirerende aften som ga mersmak for alle involverte, vil jeg påstå.
En aften med kvinnene i fokus Ideen til denne gründerkvinner-møter-mentor-middagen, kalt Access2, kommer fra Babou Olengha-Aaby i The Next Billion – og dette er kun første ut i en serie med flere slike månedlige middager som er under planlegging.
Babou ønsker å samle kvinner i en setting vi kvinner kanskje er mer komfortable med – hvor mingling, deling, gode råd og lav terskel står i fokus. Der det er helt greit å ikke ha alle svarene rundt egen oppstartsvirksomhet ennå – men hvor det tvert imot er meningen at man ber om råd og lytter til hverandre.
Se korte presentasjoner av de 5 utvalgte kvinnelige gründerne her.
(Hedda Heyerdahl kunne ikke delta, mens Hilde Amundsen i MindFit var tilstede.)
Bildet til høyre, fra venstre side av bordet: Vanja Torp (for OIW), Mariam (Fashion Footprint), Hanne (Spurven Design), Hilde (MindFit), Kristil (JodaCare), Marianne (3in/InnoMag), Daniela (Moonwalk) og Babou (The Next Billion).
Ikke gjør det alene Introduksjonsrunden rundt bordet ledsages av livlige spørsmål og varm interesse for hverandres prosjekter – med felles glede over et smakfullt måltid og bygging av et utvidet nettverk. Stemningen vitner om et ønske om å hjelpe hverandre – og verten selv, Rolf, deltar aktivt i utvekslingene.
En gjennomgående problemstilling for flere av gründerne, er at de merker hvordan det er vanskelig å opprettholde både energi og tempo i utviklingen av bedriften, når det hele står og faller på dem selv. Det er utfordrende at de selv ER bedriften.
– Dere skal ikke gjøre dette alene, det er virkelig ikke meningen, understreker Rolf.
– Man trenger partnere og folk rundt seg som er gode på ulike ting – og det er viktig å ha fokus på å bygge opp et godt team.
Som en overraskelse til deltagerne, deler Rolf avslutningsvis at alle vil bli invitert til StartupLab og en runde brainstorming og oppfølging, slik at reelle problemer kan skaffes konkrete løsninger – og gründerprosjektene forhåpentligvis flyttes over i nye gir.
Vi følger med i fortsettelsen av et svært verdifullt initiativ.
Tidligere i høst ble Norges første lunsjapp lansert, en app som lar ansatte selvstyre sin lunsjlevering. Før det har gått to måneder har gründerselskapet fått inn sin første investor, tidligere administrerende direktør i musikktjenesten WiMP/TIDAL, Andy Chen.
Chen følger også det norske entreprenørmiljøet tett.
– De siste tolv månedene har vi sett en økning i startupselskaper innenfor teknologi i Norge, sier Chen.
– Oslo ligger fortsatt etter Stockholm og København, men er i ferd med å etablere seg som en by der nasjonale entreprenører viser ambisjon til å ekspandere globalt. LunchFarm er en av disse selskapene som jeg har hatt gleden av å komme nærmere innpå.
LunchFarms nye app gjør lunsjlevering enklere for bedrifter, og gir reduserte kostnader, mer fornøyde ansatte, mindre svinn og et bidrag til samfunnsansvar. LunchFarm matcher hver solgte lunsj med en lunsj til FNs matvareprogram. Chen ser stort potensial i det unge selskapet.
– Overflod i valg av lunsj, eller mat, er et naturlig ‘problem’ for en hver moderne by i vekst. Der er LunchFarms ambisjon om å levere en slik løsning i skala ekstremt relevant. Jeg er veldig begeistret for potensialet globalt også utover Oslo, siden det dekker et grunnleggende forbrukerbehov.
LunchFarm ledes av administrerende direktør Sheraz Hussain og medgründer og salgs- og markedsansvarlig Alexander Breivik.
– Vi er veldig glade for å få Andy med på laget, det betyr mye for oss, sier Hussain.
– Det åpner for et stort nettverk både lokalt og internasjonalt, og gjør at vi er et steg nærmere den internasjonale lanseringen vår.
Selskapet har allerede sett høy etterspørsel
– Vår teknologi løser flere problemer for bedrifter, forklarer Breivik.
– De sparer tid og ressurser, samtidig som de ansatte får mye mer fleksibilitet. Vi tror at enkelheten og valgfriheten vil bidra til mer fornøyde ansatte. Samtidig slipper bedriftene å kaste mat, appen sørger for at de alltid mottar riktig mengde.
Foruten miljøgevinsten ved redusert svinn ønsker LunchFarm også å gjøre mer for å ta samfunnsansvar. For hver bestilte lunsj via appen doneres en lunsj til verdens største nettverk for bekjempelse av sult, FNs Matvareprogram, World Food Programme.
– Vi tror at mange ikke er klar over hvor lite som skal til for å hjelpe, sier Breivik.
– Det koster to kroner å mette noen som sulter. Dette er en integrert del av vår virksomhet og vi håper at andre vil gjøre det samme.
Great things come from small groups of dedicated people – as demonstrated by leading water filtration solutions from Israel, oil and gas technologies from Norway and life changing innovations from Silicon Valley.
During the past week, Next Step has sponsored, and CEO Jennifer Vessels has led many discussions, roundtables and speeches during Internationalization Program in TelAviv Israel and Oslo Innovation Week 2015. While very different environments, in both Israel, the “StartUp Nation” and the ‘post oil Norway 6.0’, brilliant entrepreneurs are dedicated to having a lasting impact on society.
Ultimately to Achieve the Dream, one needs to focus on the Three C’s of Success:
Commitment – know yourself and put a stake in the ground that you WILL dedicate the time, focus and personal resources (often requiring sacrifice in other areas) to achieving your dream.
Make a plan as hope is not a strategy… note the steps needed to succeed in your commitment.
Creativity – Building a new solution, path, service and way forward can be challenging. Use your creative problem solving skills and adaptability to overcome obstacles and move forward.
Take action – if you start moving forward and creatively adapt to what comes in front of you, success will follow.
Collaboration – We all bring different skills and perspectives into the world – leverage others with complementary competencies and works styles. Grow through sharing your passion and dream with others and allowing them to join in the commitment to jointly Achieve the Dream.
Silicon Valley is a Pay it Forward culture – we each give back to one another to bring new ideas into the world. By supporting many great Oslo Innovation Week initiatives and international collaboration across Europe, Israel and America, we are committed to achieving our dream of helping great business leaders and entrepreneurs reach their potential through business growth.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
