Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Onsdag åpner stor utstilling med ’hverdagsdesign’

Visueltutstillingen som åpner onsdag denne uken er en fest i vakker, velformet ’hverdagsdesign’. Her er de fineste produktene i landet vårt stilt ut, alt fra matemballasje, vinetiketter, cd-omslag, årsrapporter, festivalplakater, skilt, tegneserier, firmalogoer, smartphone-apps, nettsider, animasjonsfilmer, TV-vignetter, reklamefilmer, musikkvideoer og mye mer.

I oktober ble norske designere og illustratører hedret med priser i Visuelt, Nordens største konkurranse innen visuell kommunikasjon. Nå stilles alle de 160 vinnerarbeidene ut hos Grafill.

– Vi er svært stolte over å stå bak Visueltkonkurransen, som i årevis har løftet frem nye stjerner på den norske designhimmelen. Med utstillingen ønsker vi å feire en svært dyktig kreativ industri, og oppmuntre den yngre garde og andre i faget til å produsere samme høye nivå som vinnerarbeidene. Visueltutstillingen skal være til inspirasjon, men også en demonstrasjon av at norsk design og illustrasjon er i verdensklasse, uttaler Grafill.

På utstillingen vises også arbeider av årets Klassikerprisvinner, Morten Throndsen. Siden tidlig på nittitallet har Throndsens arbeider høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han har mottatt en rekke priser for sitt design, flere Gullblyanter, Visuelt i de edleste valører, Awards fra det store utland, hederspriser og effektpriser. I 1995 startet han byrået Strømme Throndsen Design hvor han i dag er kreativ leder. Klassikerprisen deles ut av Grafill, og går til en utøver som har holdt høy faglig kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år.

På åpningsdagen lanseres en rykende fersk Visueltkatalog, designet av byrået Bureau Bruneau.

Utstillingsåpning er onsdag 25. november kl 18.00, hos Grafill R21, Rosenkrantz gate 21, Oslo.
Utstillingen står til 4. januar 2016.

Lørdag 28. november åpner Creator Makerspace i Stavanger

Creator Makerspace er et prototypeverksted i Lagerveien 9 på Forus i Stavanger. Det ble etablert i september 2015, og har offisiell åpning kommende lørdag. På under to måneder har de fått på plass fire 3D-skrivere, tre CNC fresere, en laserkutter, en fotoplotter, en vinylkutter, en 3D-scanner og masse utstyr til metall-, tre- og elektronikkverksted.
– Dette er utelukkende utstyr vi har fått tilgang via privatpersoner i regionen, forteller founder Sjur Eivind Usken.

Creator Makerspace ble etablert på bakgrunn av en pilot fra 2013 hvor makers møttes fast hver siste søndag i måneden på Vitenfabrikken. Med bakgrunn i den store interessen over tid ble behovet for et permanent makerspace bekreftet.

Målet for Creator Makerspace er å være en attraktiv møte og arbeidsplass for makers med rett utstyr og kompetanse for å:
· muliggjøre testing av ny teknologi
· bevise hva som er mulig å gjøre med teknologi
· få frem flere makers i regionen
· koble sammen makers og industrien
· lage prototyper for industrien
· være en attraktiv møteplass for “garasjeinnovatøren”
· legge tilrette for at makers kan ta steget videre og etablere selskaper
· og på sikt bli en møteplass for innovatører og industrien

– Et konkret eksempel på hvordan ressurser fra Creator Makerspace brukes i dag, er da Ivan fra Nibio (tidligere Bioforsk) kom til oss med et problem han trengte en løsning på, for å forbedre sin forskning på tomatplanter. I utgangspunktet var dette en utfordring som ledelsen til Ivan tvilte på at lot seg løse med det lille budsjettet som var tilgjengelig. Vi endte opp med å lage en selvgående robot som tok bilder døgnet rundt av alle tomatplantene fra spesifiserte posisjoner. Kameraroboten forbedret radikalt Nibios mulighet til å systematisk forske på vekstvariasjoner for tomatplanter som ble gitt forskjellige blandinger av næringsstoffer. Ivan har i etterkant søkt om midler til å kunne utarbeide enda mer avanserte løsninger for forskning innenfor sitt felt, deriblant en rigg som skal kunne 3D-scanne planter i drivhus, forteller Sjur Eivind Usken.

Det er også interessant å notere seg at Techshop, et makerspace i Silicon Valley, USA, estimerer at de siden oppstart i 2006 har generert over 2000 arbeidsplasser og aksjeverdier for over 12 millioner dollar. (Lenke til saken)

Creator Makerspace er første i sitt slag i regionen
– Andre makerspaces vi kan sammenligne oss med finnes i Oslo og Trondheim. Vi er i dialog med samtlige av disse. Videre er vi i tett samarbeid med “mini” makerspacene som finnes her i regionen, som på Vitenfabrikken og Sølvberget. Medlemmer fra Creator står for mesteparten av aktivitetene på Sølvberget og bistår også Vitenfabrikken aktivt. Vi er i tillegg i dialog med UiS om fremtidig makerspace og samarbeid på Ullandhaug.

Innovation and entrepreneurship – adults only?

14th October last year, headlines in Norway featured collapsing oil prices, falling by almost four dollars to 81.84 dollars. A year later prices are below 50 dollars a barrel. 20 000 jobs are gone. Half of all employees in Norway’s most important industry worry about their jobs.

(Innlegg av Vibecke Lykke Olsen i Ungt Entreprenørskap Rogaland. Foto: Aibel/Studio Alsvik)

The agenda is set for working out what will be our “new oil” when the time comes.

We may not know which industries we’ll live off in in the future, but we do know who will be doing the work.

Look to those who park their bikes outside their local school every morning.

This new generation will soon take on known and unknown challenges. They will be responsible for a growing population of elderly. They will be tackling major environmental issues. They will have to compete in a global market where change is the new normal.

Predictions are that 40% of companies will be dead in 10 years.

In view of this, are we confident about letting our young pass through school, never learning about the possibility of promoting their own ideas and creating jobs?

Skills for the future include the ability for lateral thinking, initiative, creative problem solving, risk handling, collaboration, networking, communication skills and social skills. Add practice and confidence building to enable future workers taking on game-changing tasks.

Sense of initiative and entrepreneurship is one of eight key competences in EU schools.

The Norwegian curriculum does not include much entrepreneurship nor innovation. Furthermore, the norm for career counselling is to guide students on choosing established organisations and apply for work.

Fortunately, there are teachers who value entrepreneurship and incorporate it into their classes, collaborating with local businesses and organisations.

Each year 12 000 students in Norway learn and develop through running their own Student Company. The non-profit organisation Ungt Entreprenørskap (Junior Achievement) assists schools and universities with this work.

Research confirms the output to be a higher degree of robust entrepreneurial activity later in life amongst the students involved.

This correlates with OECD’s findings that a crucial boost to job creation is giving young firms a better chance to succeed.

Besides, entrepreneurial skills are not only valuable to startups, these skills are just as necessary to keep developing existing businesses and organisations.

Education, public services and businesses need to pull together to provide the next generations with creativity and entrepreneurial skills. This will not only benefit the youngsters entering working life over the coming years.

People who know how to create value socially, culturally and financially will be a key part of the recipe for Norway’s future welfare.

 

Vibecke Lykke Olsen.
Vibecke Lykke Olsen.

Vibecke Lykke Olsen is General Manager of Ungt Entreprenørskap Rogaland.

Ungt Entreprenørskap is part of JA Europe, Europe’s largest provider of education programmes for entrepreneurshipwork readiness and financial literacy.

Årets DIP-mottakere skaper fremtidens næringsliv

Fremtidens næringsliv

(Bilde: DOGAs arbeidende styreleder, Anne Lisæth Schøyen. Foto: Sverre Jarild.)

Politikere og samfunnstopper snakker om omstilling, grønt skifte, ny kunnskap og hva vi skal leve av etter oljen. Gjennom DIP gir DOGA støtte til bedriftene som skal ta Norge fremover og bygge det nye næringslivet.
– Når jeg tar innover meg utfordringene vi står overfor, kan jeg bli litt matt. Hvor begynner man på noe sånt? Men når jeg ser gjennom porteføljen over prosjektene som har fått innvilget DIP-støtte i år, så kjenner jeg at jeg blir ivrig, sier arbeidende styreleder i DOGA, Anne Lisæth Schøyen

Schøyen mener vi skal frembringe ny kunnskap for å bevare det beste fra de næringene som nå må drive annerledes eller som fases ut. Det betyr at vi må oppgradere de bedriftene vi allerede har – samtidig som vi trenger fremvekst av helt nye virksomheter.
– Oljenæringen og det offentlige er de to dominerende sektorene i Norge. Det er ikke bærekraftig. Jeg påstår ikke at oljefesten er over, men vi må ta innover oss at vi nok er godt i gang med nachspielet. Vi trenger noen nye som kan by opp til dans. Som Erna Solberg sier; kunnskap er den nye oljen.

Felles for DIP-prosjektene er at de er i startgropen på noe som kan utvikle seg til å bli den neste innovasjonen vi tar som en selvfølge om et par år. NTNUs tile kommer til å dukke opp i de fleste lommebøker. Scandinavian Business Seating kommer til å gi deg et livslangt forhold til stolen din. Om et par år vil Riebers nye næringstilskudd gi gravide kvinner en ny tilværelse. Gjennom DIP kobler DOGA bedrifter som er på søken etter ny innsikt og nye metoder, med de miljøene som er eksperter på nettopp det. Målet er å gjøre bedriftene til bedre kjøpere, brukere og forvaltere av design som metode og tankegang.

Disse prosjektene får støtte i år

Pinovo AS, Hordaland:
Brukervennlig lukket sandblåsing

Tun Media AS, Oslo:
Upløyd mark

En Verden Av Tjenester AS, Buskerud:
Ny løsning for sammensatt renhold

Arkitekturlaboratoriet AS, Oslo:
Hengende hager

NTNU Technology Transfer AS, Sør-Trøndelag:
Tingenes internett i banktjenesten

Spermvital AS, Hedmark:
Fra håndverk til industri

Quin AS, Oslo:
Vi blir bedre sammen

Rehabiliteringssenteret AiR AS, Telemark:
Jobbmotor – fra inkluderende og engasjerende arbeidsliv

Stiftelsen Handelshøyskolen BI, Oslo:
Faglig Kontroll

Norsafe AS, Aust-Agder:
Mobil arbeidsplattform optimalisert for maritime operasjoner

Scandinavian Business Seating, Oslo:
Game changer – den optimale sitteplassen for et bærekraftig liv

Norsk Stålforbund, Oslo:
Ombruk av stål og tilknyttede byggematerialer

Veum Smart City AS, Oslo:
Smart & Healthy Village

GC Rieber Compact, Hordaland:
Cultural Adaption of a Nutritional Food Product in a Development context

Uninor AS, Rogaland:
Ikke alle er A4 – fra begrensninger til muligheter

Huawei inngår samarbeid med Norges Skiforbund Langrenn

Huawei Technologies Norge AS har inngått en sponsoravtale med det norske landslaget i Langrenn. Som en del av samarbeidet vil verdens ledende langrennsløpere, Therese Johaug og Heidi Weng, være Huaweis merkevareambassadører.

(Bilde, fra venstre: Therese Johaug, Bernt Halvard Olderskog og Eric Zhang, administrerende direktør i Huawei Norge)

– Vi er svært fornøyde med at en internasjonal merkevare som Huawei ønsker å benytte norsk langrenn til å nå et større marked. Bekreftelsen på at vår idrett og våre profiler gjør en forskjell for en kommersielle aktør inspirerer til å forvalte idretten vår på en langsiktig og profesjonell måte, sier Bernt Halvard Olderskog, kommersiell leder for langrenn i Norges Skiforbund.

– Huawei er et ambisiøst selskap med unik kvalitet og teknologi i våre produkter. Når vi nå satser enda hardere i det norske markedet, er Norges Skiforbund og deres populære utøvere en svært naturlig samarbeidspartner for oss. Det krever usedvanlig hardt arbeid å bli nummer 1 i norsk langrenn. Det er forenelig med vår kjerneverdi om å jobbe hardt og drømme stort for å ”Make it possible”, sier Markedsdirektør i Huawei Technologies Norge Lise Prydz Aarstrand.

Norsk startup gjør storeslem på Europas største hackathon

Routes vinner $2.000 i cash og diverse andre goder for beste løsning for Helsinki by og beste design

I helgen har nesten 400 utviklere og gründerselskaper valfartet til Europas største hackathon. Et av de mest toneangivende er den norske startupen Routes. De dro med seg $2.000 i cash og en rekke andre goder for lansering i Helsinki. 

Slush har etablert seg som et ledende gründer-event med ca 17.000 startups, investorer og media. I år partner Slush opp med University of Helsinki og Ultrahack for å å tiltrekke seg utviklere. Ultrahack begynte tidlig i høst og endte i en 48 timer lang hackathon nå i helga.


Utviklere løser utfordringer fra større selskaper

Konseptet er basert på at 8 utfordring fra store selskaper som TeliaSonera, Nordea, City of Helsinki og det finske postvesenet. Over 1.000 deltagere fra en rekke land søkte om å få utvikle mulige løsninger. Ca 400 av disse ble valgt ut og kunne delta på den avsluttende 48 timer lange hackathonen.

Både startups med ideer og frivillige utviklere samlet seg i team i løpet av helga. De fikk hjelp av en rekke mentorer og eksperter innen teknologiutviking, skytetjenster, design og forretningsutvikling. Midt i kaoset var det norske gründerselskapet Routes med Andreas Bollestad Pedersen, Michael Gunnulfsen, Truls Skeie.

Routes2_fotocred_Geir_Sand_Nilsen

– Ultrahack var en mulighet for å samle teamet i Finland og komme oss langt videre, sier Andreas Bollestad Pedersen. Vi benyttet også anledningen til å åpne Routes for Helsinki. Her fikk vi utnyttet mangfoldet av mennesker, som alle har en delt interesse i å hjelpe hverandre frem.

Alt på eventet var gratis og inkluderte mat, drikke, øl, diverse nye APIer og alt hva hackere kunne tenke seg. De som kom utenbysfra fikk overnatting og noen fikk til og med reisestipend for å dra til Helsinki.


Delte ut premier for €130.000

Hackathonen endte i en konkurranse med en samlet premiepott på €130.000 og en lang rekke gratistjenester og ekstra hjelp. Routes var et av teamene som gikk videre til finalen og fikk presentere ideen sin for en stor mengde utviklere.

– Vi elsker hackathons, så for oss har dette vært dødsfett. Vi har fått gode tilbakemeldinger og møtt mange flinke folk som har hjulpet oss videre, sa Andreas Bollestad Pedersen før premieutdelingen

Andreas og teamet skulle få mer rett i de gode tilbakemeldingene enn hadde trodd. Like etterpå gikk de bort og vant førstepremien i utfordringen fra Helsinki by og fikk et fantastisk grunnlag for lansering i Finland. I tillegg vant de pris for beste brukerforståelse og interaksjonsdesign.


Finsk satsning på utviklere

Ultrahack er et resultat av en finsk satsning på å tiltrekke seg utviklere. De forstår at framtidens selskaper trenger å knytte til seg kompetanse på software- og produktutvkling. Det får de ikke til kun ved å fokusere på Norge. Talenter skal hentes utenifra.

– Selskaper må forstå at hackathons er framtidens måte å jobbe på, sier Mikko Järvilehto, leder for Ultrahack. Her bringer vi sammen store og små selskaper og jobber sammen for å løse problemer.

Det er liten tvil om at mange partnere har brukt mye penger på å samle utvikler-talenter fra Europa i Finland. Det er også liten tvil om at de med stor sannsynlighet vil få avkastning av å bygge Helsinki som et senter for utviklere.

 

Spent gjeng før finalepitchen
Spent gjeng før finalepitchen

 

Sosiale entreprenører samles hos Virke

(Bilde: Hilde Dalen, styreleder i SE Senteret og Vibeke Hammer Madsen, adm. dir., Virke)

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

Mandag denne uken ble det avholdt konferanse om sosialt entreprenørskap som trakk fullt hus på Stortinget. Tittelen var passende nok ”Sosialt entreprenørskap- fra ord til handling”, noe vi gleder oss til å se resultater fra i tiden fremover.

Initiativet til konferansen kom fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, i samarbeid med Innovation Forum Norway, Gründerforeningen og 3in.no, med FrP som vertskap. Fra scenen hørte vi blant andre arbeids- og sosial minister, Robert Eriksson og statssekretær, Paul Chaffey, fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Virke fortalte om den nye satsingen som de gjør sammen med Senter for Soialt Entreprenørskap og Innovasjon, hvor de skaper en arena for samarbeid på tvers, for å øke innsikt i mulighetene som befinner seg i skjæringspunktene mellom de tradisjonelle siloene.  

– Vi er svært stolte av at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, nå sammen med Hovedorganisasjonen Virke etablerer en egen arena for sosiale entreprenører, fortalte Hammer Madsen.

-Vi gleder oss til å samles i Virke. Grupper vi kan sammenligne oss med er svært fornøyd med sitt medlemskap i Virke, sier Hilde Dalen, Sosial innovatør, gründer av KREM og styreleder av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Nettverk for sosialt entreprenørskap har i overkant av 2700 medlemmer, som er spredd over hele landet, og nå samles de hos Hovedorganisasjonen Virke.

Blant de gledelige nyhetene er også at regjeringen nå øker sin bevilgning til sosiale entreprenører, og Paul Chaffey inviterer inn til en ny “kokebok” for sosialt entreprenørskap. Det handler om å reformere systemene.
Madsen avsluttet konferansen med stor entusiasme og begeistring for samarbeidet.

8 ways the Energy Union should benefit consumers

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

European citizens and businesses need increased access to secure, affordable and climate-friendly energy. In the energy industry revolution, with a decentralised, bottom-up approach that we are setting the stage for and witnessing play out, the energy consumer is the protagonist. On the 8th of July The European Consumer Organisation published the position paper “Building a consumer-centric Energy Union” which is available here. A successful Energy Union benefits the consumers. Taking current research into account and the report from the European Consumer Organisation, here are eight ways that I think the European Union should benefit consumers:

 

  1. Improve the transparency of energy prices, so consumers can make the best energy choice

Energy markets need to improve their transparency so that consumers can make an informed decision (considering price, supplier, source etc.) about of which energy option is best for them. Simultaneously, we need to ensure that the consumers are well-informed and educated about the various energy choices. This will help consumers take ownership of the energy transition.

 

  1. Help consumers transition to prosumers (consumers acting as producers):

The Energy Union should accelerate a remuneration scheme and prosumers’ access to the grid. This will help consumers benefit from the new technologies, reduce their environmental footprint and reduce their bills.

 

  1. Do not punish those who decide to remain consumers, and not become prosumers

Vulnerable consumers may want to, but not have the resources to, install smart meters and generate renewable electricity. The Energy Union will protect vulnerable consumers by not punishing those who cannot implement the measures immediately.

 

  1. Manage expectations with regards to smart grid costs

The European Union’s climate and energy commissioner confirmed that smart grids alone can reduce Europe’s infrastructure needs by 30%. But investing in the smart grid is likely to affect consumers’ bills and these expectations have to be carefully managed.

 

  1. Help consumers reduce costs with smart meters

Smart meter systems help consumers adapt their power use to the different energy prices and their needs throughout the day. Regulating the energy consumption according to the need and price not only benefits the consumer directly, it also makes more energy available on the grid for those who need it and reduces emissions. However, smart meters do not solve all energy efficiency problems for consumers, such as houses that are energy inefficient.

 

  1. Communicate clearly so that consumers can understand

By becoming a prosumer or making an informed decision about the source of your electricity supplier, consumers can minimize their environmental footprint. This requires that the energy market is clear, transparent and simple, and that consumers can compare various options. In addition to the system, the language also needs to easily understood.

 

  1. Issue simple bills

Energy bills are often unclear and confusing with a cumbersome pricing structure. Since consumers often do not understand their bills they spend little time trying to analyze it. The bills need to be clear and concise so that consumers can understand their energy consumption and complain or ask questions about their bills.

 

  1. Launch price comparison websites

Price comparison websites make comparing electricity providers easier for consumers. Norway recently launched its updated price comparison website http://www.strompris.no and Energy Union member states should all have this tool to help consumers compare their current contract to other providers.

Read Anders H. Lier’s last blog on the Energy Union.

 

Attracting and Recruiting Success Team in Hot Economy

Great companies are built from talented people working together for a common goal.  In a strong economy with VC funded startups providing high levels of compensation and perks, competition for these great people can be fierce.  However it is possible using tips below (from recent Silicon Valley panel):


Lead in the Purpose Economy:

Top talent, especially the younger ‘millennial’ generation want to work with and for companies that have a real purpose and positively impacts people, environment and society. This is through their mission, products or go to market approach – all team members share and live for a common purpose.

To recruit top talent, start with defining the real purpose and value of your company – more than making money.


Get to know Ideal Target Employees:

Long before you need to fill a job or role, define and validate the required experience, skills and aptitudes of the ideal person to succeed in the role. Use social media and your network to begin a ‘get to know you’ dialogue with people that fit those characteristics. Through this, gain greater awareness of their needs and interests, adjusting the value proposition accordingly while building a pipeline of candidates.


Communicate with Top Talent on Their Terms:

Confucius’ words, “Fish in the pond that the fish love – not where you like to hang out” applies to the art of talent recruitment. When you are seeking candidates, look at the social media channels, organizations, meetups / hangouts in which your target audience participates.  On those networks or channels, post compelling information, news testimonials of current employees’ happiness to build awareness with future candidates.

Communications with candidates should then be using he media they prefer ie text or chat for younger generation workers versus email.


Build a Success Team Culture and Reputation

Recruitment of today’s top talent is the beginning of the journey – leading to a strong team of highly engaged employees which then attract and refer future employees.  Top companies of all sizes in Silicon Valley and globally are recognized as providing employees with a purpose they believe in, a supportive, team environment, benefits that show leadership understands employees needed and a management team that demonstrates the company’s values on a daily basis.

Tøyen StartUp Village får 1 million i bidrag fra Oslo kommune

Etter 20 dager ved makten legger den nye byregjeringen i Oslo 3 millioner i potten for å støtte det mangfoldige gründermiljøet i hovedstaden, hvorav 1 million kroner er øremerket til Tøyen StartUp Village

Torsdag, 19. november legger det nye byrådet frem tilleggsinnstillingen til budsjettet, men allerede onsdag kunne Raymond Johansen og Geir Lippestad konstatere at innovasjon og skaperkraft vil stå i fokus.

– Initiativet til en gründerbydel på Tøyen er et bidrag til næringsutviklingen  i Oslo og en motor for positiv utvikling i Oslo indre øst, sier Johansen, og forteller videre at Tøyen kan bli en av de kraftfulle og innovative bydelene i Oslo.

Gründerskap handler om å åpne døren inn til nye muligheter.

Lippestad uttrykker at gründerskap handler om å åpne døren inn til nye muligheter. Han ønsker at de større bedriftene i Norge skal bli flinkere til å samarbeide med gründermiljøene.
– Tøyen StartUp Village får 1 million fra Oslo kommune som et bidrag til å komme godt i gang, samt så ønsker kommunen å bidra med kunnskap og kompetanse for å gjøre dette samarbeidet så godt som mulig, sier Lippestad.

IKT-Norge lanserte opprinnelig ideen om å sette Norge ytterligere på den globale startupscenen ved å etablere «Tøyen StartUp Village». Forslaget har fått enorm politisk oppmerksomhet og skapt stort engasjement blant Oslos teknologigründermiljøer, innovasjonsmiljøer og Oslo kommune.

FullSizeRender-kopi 2

Utviklingsmidler går fra 9 til 5 millioner kroner

I Oslo har kommunal- og regiondepartementet de to siste årene kuttet utviklingsmidler fra 9 til 5 millioner. Derfor ønsker den nye byregjeringen i Oslo å legge 3 millioner kroner i potten for å støtte innovasjonsmiljøet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Av gründere for gründere

(Innlegget er skrevet i samarbeid med Gründermessen)

Gründermessen er et event laget av gründere for gründere. I 2014 besøkte hele 1500 messen i Oslo og vi forventer ytterligere økning i 2015.

Gründermessen har en stor utstilling bestående av leverandører med produkter og tjenester man trenger i oppstarts- og vekstfasen av eget firma. Parallelt med messen skjer det en rekke spennende og nyttige foredrag for de som har en god ide og ønsker å starte opp sitt firma. Meld deg på her.

Du vil også kunne se finalen av Get in the Ring Norway disse dagene. Dette er finalen for de mest lovende gründerselskapene i Norge.

Dette vil du høre mer om på messen:

INNOVASJON: Den gode ide, oppfinnerforeninger, produktutviklere, industridesignere, prototypeprodusenter.

BUSINESS TRENDS: Mobilbetaling, digitalisering, nye medievaner.

DE FØRSTE DRIFTSÅRENE: Administrasjon, IT, økonomi, jus, telefoni, forsikringer, kontorlokaler, lønn, regnskapssystemer, CRM/ERP systemer, bemanningsselskaper, rekruttering, firmabiler, salg & markedsføring, PR, mediebyråer, IPR og patentbyråer

OPPSTARTEN: Offentlig- og privat rådgivning, etableringsrådgivere, kontorlokaler, bank, regnskap, markedsføring.

VEKST: Revisjon, internasjonalisering, eksport, transport, distribusjon.

NETTVERK: Gründer Speed dating, nettverksmiddag

 

 

 

9 simple marketing tips all startups should know about

(TISE @ TINC vol.4)

We learn a lot over here, and perhaps one of the most important things we learn about is how to grow a user base. This is something that is important for all software companies, and especially B2C companies like us. A workshop we had over at 500-startups with Sean Percival was especially insightful around this topic. Here 9 of the best tips we have received, freely retold from memory.

 

1 . Never say ”We did this with no marketing”

One of the most important things you do at an early stage is to know what kind of marketing works and what doesn’t. To successfully scale, you will have to use marketing, and if you say “we did this with no marketing” it means at best that you’ve actually done some marketing, but you have no clue what actually worked and didn’t. At worst, saying this means that reaching the stage you are currently at is pure luck, and will not in any way mean that you can anticipate the same luck going forward.

  1. Don’t hire a CMO too early

The right CMO for a company that is dependent on traction is often a person that is triggered by performance-based incentives. If you hire this person as a CMO directly there will be no way to climb the career ladder in your company.

  1. Focus on the numbers

One of most important numbers for any startup is CAC – Customer Acquisition Cost. It is important to try at least 5 different paid campaigns, so you know which is the most efficient and at the same time figure out your lowest CAC. But you can’t stop there. Only using CAC can be dangerous. For example: If you have figured out an extremely low CAC of $0.1 but all the costumers you acquire with this method use your product once and never return, the number is of no value to you unless you are creating a something like a $1 app that gives you a one-time-only valid lottery ticket. The point is, CAC has to be seen together with the lifetime-value of that same costumer.

  1. Get a jr. analyst early on

A person focusing solely on metrics, especially regarding what works when it comes to marketing could actually be a make it or break it feature for many B2C companies.

  1. Don’t partner with other startups (when it comes to marketing)

This might seem counterintuitive and depends on the type of startup, but as a general rule, other startups have exactly the same challenges as you do with marketing. The things a partnership with another startup can help you with is most likely not the things you need help with the most and will take up a lot of time you instead should use on some of the other points in this blog post J.

  1. Get BFF with the most jr. writers in publications

The jr writers are often easy to find and easy to make friends with. They are still so new that they do not get hundreds of pitches in their inbox every day, and some of them will most definitely reach an influential position before you know it.

  1. Send out emails regularly

All the large companies do it, why shouldn’t you? Don’t be afraid of spamming your users. You might get old users back to your service, and increased activity. Worst thing that can happen is that a user unsubscribes from your email list. Chances are that they wouldn’t have been interested in reading that “one extremely important email” you were saving yourself for anyway.

 bilde1

  1. Re-target your customers

Software companies should have a focus on re-targeting through tracking. For e-commerce, retargeting has been an important part of business for a long time. Think about it after the next time you’ve entered a web-shop. Do you find sponsored stories in your Facebook-feed from that very same web-shop? Facebook is one of the most sophisticated re-targeting platforms around, and you are actually traced on every single move you make on a lot of web-shops. Here is a list of all the triggers on web-shops that can be used for retargeting:

 bilde01

 

This might seem a little on the edge privacy-wise, however, isn’t it more interesting to see an ad for a cool new second-hand app you just checked out and can relate to, than for some random diaper brand? – you don’t even have a kid yet!

  1. Create a blog posts about some informative stuff

In this way, the readers will actually feel like they have gotten something out of reading the post themselves, and might even re-share your post which again can lead to increased PR! So, thanks for reading, and please re-share if you found this interesting! 😉

Verdidrevet innovasjon

Et globalt og lettpåvirkelig finansmarked, nedgang i oljeprisen, et økende press på velferdsstaten med arbeidsledighet og varsel om kommende eldrebølge er realiteter i dagens Norge. Spørsmålene er: Hva skal vi leve av etter oljen? Hvordan utvikler vi en bærekraftig velferdsmodell og hvordan øker vi verdiskapningen slik at inntektene fortsetter å være større enn kostnadene? Svarene ligger i nye typer økonomiske logikker. Sosialt entreprenørskap og innovasjon bærer i seg muligheter for utvikling og fremvekst av en ny forretningslogikk.

En ny forretningslogikk

Sosiale entreprenører og innovatører møter behov i samfunnet som verken etablerte bedrifter eller velferdsstaten er laget for å ta tak i. De utfordrer dermed rådene ideer om hva forretningsvirksomhet er, og hvordan innovasjon skapes.

Dagens dominerende bedriftsmodell ble første gang formalisert i selskapslovgivningen i Storbritannia på midten av 1800 tallet. Nyskapningen førte med seg en enorm frigjøring av kapital, som muliggjorde investeringer i store infrastrukturprosjekter. Den førte også med seg en rask oppblomstring av småbedrifter, som gav folk levebrød og tilgang til varer og tjenester som tidligere bare hadde vært tilgjengelig for de rike. Men med denne modellen ble forbindelseslinjene mellom de menneskene som investerte i bedrifter og samfunnet for øvrig kuttet. Eierne og investorene kunne ikke stilles til ansvar for konsekvensene av bedriftens disposisjoner. Bedriftene ble egne juridiske personer, og disse personene skulle ikke drive med velferd. Dette bruddet sliter vi med i dagens globale verden. Problemet er etterhvert så akutt at professor Colin Mayer ved Oxfords Said Business School, foreslår en “ reinvention of the corporation”. De sosiale entreprenørene og de sosiale innovatørene bringer med seg en “re-kobling” mellom bedrift og samfunn. De sosiale entreprenørene driver næringsvirksomhet, og de løser sosiale oppgaver som det kanskje ikke ligger så stor fortjeneste i. For disse aktørene er økonomi mer et virkemiddel for å skape sosiale resultater enn et mål i seg selv. For sosiale entreprenører og innovatører skal virksomheten gi et levebrød. Det er altså ikke snakk om ubetalt frivillig innsats. Dermed gjør de næringslivet mer mangfoldig og komplementerer de kommersielle virksomhetene.

Mye ved økonomien har forandret seg siden midten av 1800 tallet. Vi har i Norge i dag en samfunnsorden som grovt sett kan deles i tre: markedet eller privat sektor, staten og offentlig forvaltning og frivillig sektor. Det er tydelig etablerte skillelinjer mellom dem. Økonomiske transaksjoner mellom dem er vanskelig, og det er laget noen hybride, organisatoriske løsninger for å få det til. De sosiale entreprenørenes genistrek er at de overskrider tredelingen i samfunnsordenen. De trekker på ressurser fra alle sektorene og blander ulike driftsformer. De selger tjenester og produkter, mottar tilskudd og støtte, og får hjelp av frivillige og ansatte. Det er ikke alltid lett å skille mellom sosiale entreprenører, sosiale virksomheter og organisasjoner og mer rene kommersielle aktører. De sosiale entreprenørene organiserer seg ulikt og fungerer på ulike arenaer. De krysser grenser i sin søken etter balanse mellom økonomiske og sosiale resultater.

NAV i førersetet

NAV er den offentlige institusjonen som til nå har kommet lengst i å definere sosialt entreprenørskap, De har en definisjon som er et ypperlig eksempel på den balansekunsten de sosiale entreprenørene må utøve. Det dreier seg om en ordning hvor sosiale entreprenører kan søke om midler til fattigdomsbekjempelse. For å motta støtte, må søkeren oppfylle samtlige av NAVs kriterier: de må definere seg selv som sosial entreprenør, drive virksomhet som har som mål å løse sosiale problemer på nye måter og det må være vedtektsfestet at det ikke skal tas ut utbytte. Videre skal virksomheten drives av de sosiale resultatene, ha en forretningsmodell som skaper økonomisk bærekraftighet over tid, og sist men ikke minst må virksomheten være registrert i Frivillighetsregisteret. NAV er en av få kilder til en form for kapital, som er et stort behov blant sosiale entreprenør. Offentlig sektor på sin side investerer ikke selv, men gir tilskudd og trygd. Private investorer er skeptiske til å investere i sosiale virksomheter og er ukjente med begrepet sosial avkastning, og de store veldedige fondene og stiftelsene er preget av ad hoc gaver. Johan H. Andresen i Ferd har utviklet en av flere mulige modeller for skalering av sosiale virksomheter, men troner foreløpig ganske alene som sosial investor med selskapet Ferd sosiale entreprenører.

De moderne eventyrheltene

Effekter av bedrifters virksomhet er mer enn hoder og penger. Det handler om trippel effekt og positive ringvirkninger både for enkeltmennesker, familien, bedriftene, lokalmiljøet og storsamfunnet (Profit, People, Planet). Sosialt entreprenørskap må altså forstås som samspillet mellom verdiene, aktivitetene, forretningskonseptet og de sosiale og/eller miljømessige effektene som ønskes skapt. De sosiale entreprenørene og de sosiale innovatørene er svært ulike, samtidig er noe av deres særegenhet knyttet til deres evne til å handle på tvers av definerte fagområder og virksomhetsgrenser. Et viktig element i sosialt entreprenørskap er nytenkning og innovasjon. Evnen til å fange opp muligheter for forbedring og ressursutnyttelse, stimuleres av samhandling mellom parter med ulike perspektiver, roller og kompetanse. Innovasjon skjer i møtene mellom ulikheter, og i samarbeid med de sosiale endringsagentene utfordres etablerte sannheter og siloinndelingene. Dersom vi har vilje til å la oss utfordre vil innovatørene også kunne bidra til å utvikle en kultur for læring og innovasjon.

De sosiale entreprenørene og innovatørene skriver bedriftene sine inn i samfunnsordenen igjen, til adskillig skepsis fra Big Business og Big Governement, som har vent seg til at bedriftene skal være eksternaliteter i deres verden. Likevel klarer stadig flere sosiale entreprenører og innovatører å skape gode bedrifter, og med det demonstrerer at det er mulig å lykkes, selv med en litt annen forretningslogikk. Men det er tungt å gå opp nye, institusjonelle spor. Det trengs nye kapitalformer, nye måter å tenke om avkastning på og nye markedsmekanismer, og det tar tid. Det handler om langsiktig utålmodighet og evnen til å ha flere baller i luften samtidig. Kanskje kan også mer tradisjonelle bedrifter la seg inspirere og selv bidra til å koble forretning og samfunn med hverandre og re-definere formålet til å skape “delte verdier” – nærmere bestemt: produksjonen av en samfunnsnyttig verdi ved å hjelpe til med å løse samfunnsutfordringer. Kanskje er dette til og med mulig å gjøre på måter som gir positive effekter både for bedriftene, lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Feltet mangler fortsatt anerkjennelse i Norge og kunnskapen er spredt og uoversiktlig. I dag er det godt over 400 personer som definerer seg selv som sosiale entreprenører eller sosiale innovatører, og de fleste av dem befinner seg godt utenfor medienes radar. Mer ukjente eksempler er; MERK Norge as, Diamond Care Norge as, Mikrofinans Norge, Sosial Finansiering as, KREM og Gjeldsassistanse as, et utvalg av de 20 virksomhetene som har samlet seg i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og som sammen med Hovedorganisasjonen Virke, nå skaper en arena for samarbeid på tvers, og økt innsikt i mulighetene som befinner seg i skjæringspunktene mellom de tradisjonelle siloene. Dette forteller Vibeke Hammer Madsen adm. Dir. i Virke mer om på seminaret ”Sosialt entreprenørskap- fra ord til handling” som finner sted på Stortinget i dag, den16 november.

Never been a better time to be a European entrepreneur

With 15.000 participants from 100 different nations SLUSH is one of the world’s largest tech and startup conferences. From impact investing to virtual reality the conference took us through different arenas for innovation in the future.

In two days 200 speakers took to the stage, and the attendees had the opportunity to talk to 1700 startups from all around the world.

During the opening ceremony prime minister Juha Sipilä said, “It’s never been a better time to be a European entrepreneur.” We believe him.

More people continued to show support and excitement for the possibilities in Europe. Neelie Kroes, former Vice President of the European Commission and Commissioner for Digital Agenda, was clear when she said Europe is not lagging behind the US on talent.

CONGRATULATIONS TO KAHOOT AND XENETA!

We were happy to see several Norwegians on stage during the two days in Helsinki. Anita Schjøll Brede as one of the compéres, Kahoot and Xeneta as two of the hottest tech companies in the Nordics, Jørn Lyseeggen from Meltwater told the audience about their journey, Jon von Tetzchner had a fireside about the newly launched Vivaldi browser and Geir Sand Nilsen pitched Lypp to the semi-finals in this year’s pitching contest (only to mention some.)

How can Norway take a bigger part of the startup-scene in Europe?

 

Slush is the focal point for startups and tech talent to meet with top-tier international investors, executives and media. This year, Slush brought together 15.000 attendees and more than 1700 startups for the two-day event. 800 investors have arrived to Helsinki to meet startups in nearly 4000 pre-booked meetings.

Slush is a non-profit event organized by a community of entrepreneurs, investors, students and music festival organizers. Although Slush has grown from a 300-person event to become one of the leading events of its kind in the world, the philosophy behind it has remained the same: to help the next generation of great, world-conquering companies forward.

 

Seed Forum – matchmaking for vekstselskaper fra Oslo til Rio

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for NorBAN)

“La oss innrømme det med en gang, verdens regjeringer trenger hjelp av næringslivet og tidlig fase investorer for å løse mange av dagens store utfordringer” sa Bente Lie fra PwC til forsamlingen da hun sammen med blant annet Seed Forum-general Steinar Korsmo og Estlands ambassadør i Norge ønsket velkommen til Seed Forum Oslo tidligere denne uka.

Den norske stiftelsen Seed Forum har de siste 15 årene bygget seg opp til å bli en av verdens største aktører innen matching av gode vekstselskaper med tidligfase risikokapital og kjører heftig nok nå treff i over 30 land. Konseptet er gjennomprøvd og består av korte 7 minutters pitcher fra vekstselskaper som er på jakt etter kapital og relevante kontakter. På onsdagens arrangement som ble kjørt i samarbeid med blant annet NorBAN, Investinor og PwC fikk 10 nye vekstselskaper en gylden anledning til å fortelle hvorfor akkurat de vil lykkes i årene som kommer. Seed Forum fungerer nesten som et omkringreisende sirkus med Steinar Korsmo som sirkusdirektør i en myndig og kyndig lederposisjon. Allerede neste uke går turen videre, da er de sammen med blant annet HKH kronprins Haakon på offisielt besøk til Brasil. Dette er nok et eksempel på at en innovativ norsk idé lettere kan lykkes i utlandet enn her hjemme på berget.

En av de som presenterte seg var norske Portalene og deres løsning som setter fokus på det økende behovet norske seniorer har for relevant informasjon  De er på jakt etter 3,5 MNOK og har allerede inntekter og en klar plan for å vinne segmentet 55+. Bjørn Horten, selskapets erfarne CEO fra Fredrikstad, kunne friste med en investering til en billig penge og en ledelse med riktig og relevant kompetanse.

Blant presentatørene var også det første vekstcaset fra Moldovia som presenterte seg i Norge, og dette FinTech-caset som gikk ut på å bygge et nettverk for de 2,5 milliarder av vår klodes innbyggere som fortsatt ikke har egen bankkonto.

Andre eksempler var det Estlandske selskapet som hadde som visjon å få kirkebøkene digitale. Her var det altså noe for de fleste investorer som var til stede. Her er alle de 10 vekstselskapene listet listet opp:

  • Haudi Cemetary Systems
  • Capitan
  • Portalene
  • QSystems
  • NeoTurbine
  • DocTravel
  • WattCMS
  • Carify
  • Cytovation
  • HomeControl

Selv om det ikke er godt kjent i Norge har Seed Forum en stor del av æren for at bade Ukraina og Estland har bygget opp gode nasjonale innovasjonsøkosystemer, ingen tvil om at mye bra skjer under radaren. Spørsmålet er om markedet her hjemme har modnet godt nok til å ta i mot gode råd fra aktører som faktisk har hatt sandalene på.

Rejlers girer opp og spår revolusjon innen digital infrastruktur

Peter Rejlers, CEO i Rejlers AB (Foto: Johan Olsson)

«Ingen rør seg raskere enn oss just nu», sa konsernsjefen i Rejlers, Peter Rejlers som kom til Oslo i går rett etter å ha blitt kåret til en av Sveriges beste entreprenører i Ernst & Youngs Entrepreneur of the Year. Anledningen var Rejlers lansering av sin nye strategi der de fokuserer på digitalisert infrastruktur.

«Vi finnes 80 steder i Norden og har organisert oss slik at smarte tanker deles internt blant våre ansatte på en svært effektiv måte, vi har i realiteten 80 inkubatorer for tenkning av smarte innovative tanker og sprer som best vi kan» sa den inspirerende topplederen fra scenen.

Sentralt i lanseringen står oppkjøpet av Embriq fra Hafslund. Morten Thorkildsen, Rejlers norske sjef med mer enn 20 års bakgrunn fra norsk IKT-bransje, bl.a. som styreleder i IKT Norge og landssjef i IBM, var ikke snauere enn at han hevdet at Rejlers med denne lanseringen bryter med tradisjonelle fagsiloer ved å slå sammen IKT med infrastuktur. Han fortalte salen at Rejlers med dette oppkjøpet i praksis setter en turbolader på dagens samfunnskritiske infrastruktur og gjennomfører et digitalt sprang.

Creating New Energy - fra lanseringen av den nye satsningen til Rejlers
Creating New Energy – fra lanseringen av den nye satsningen til Rejlers

 

Tom Nysted, Agder Energis visjonære konsernsjef, inntok deretter talerstolen med en god beskrivelse av de enorme endringene som kraft og energisektoren nå står overfor. «Vi går fra en situasjon med passive kunder til aktive kunder der energi og pengeflyten vil gå begge veier, og endringene kommer raskere enn vi tror» sa han.
Han minnet også om at Teslas nylanserte batteriteknologi for installasjon i amerikanske hjem har solgt mer på en uke enn noe annet nylansert produkt i verdenhistorien.

Det vil komme nye aktører å ta posisjoner nær vår kjerne og noen av de vil komme fra helt andre bransjer spådde han og påpekte at Agder Energi på ingen måte satt stille og ventet. «Som landets tredje største energiselskap er vår strategi å samarbeide med de beste aktørene innen ulike sektorer. I dag har vi 250 kraftselskaper bare i Norge, min spådom er at vi om noen år vil være i nærheten av 10. Den tiden da politikerne kunne bestemme hvordan bransjen skulle se ut er forbi, nye aktører vil komme inn og de vil disrupte – samfunnet vil elektrifiseres. Kraft vil produseres på nye måter, de vil distribueres på nye måter og de vil prises på nye måter.»  avsluttet han.

Ta med deg smarttelefonen på Ullevaal Stadion og følg med i dag!

(Av Ulrik Prøitz i fluxLoop. Foto: Ullevaal Stadion via photopin (license)

Vi har utstyrt hele Ullevaal Stadion med beacons for å gi deg en unik opplevelse.

Dukker du opp på Ullevaal Stadion for den første playoff-kampen mellon Norge og Ungarn torsdag 12. november, og så på cupfinalen mellom Rosenborg og Sarpsborg 08 søndag 22. november, kan du vente deg en aldri så liten overraskelse.

I fluxLoop har vi fokus på å skape unike digitale brukeropplevelser, og sammen med Telenor og Norsentio har vi utstyrt hele Norges nasjonalarena for fotball, selveste Ullevaal Stadion, med beacons (også omtalt som nettvarder) for å gi publikum en helt ny og innovativ opplevelse.

Beacons er små sendere basert på Bluetooth-teknologi som vil skape nærhet mellom hva som skjer offline og online. Med Beacons plassert i det fysiske rom, det kan være i kontormiljøer, i butikker, på hotell, restauranter, museer og på store arenaer som Ullevaal Stadion.

Telenor ønsker å eksperimentere med teknologi for å se på nye måter de kan ha kontakt med kundene sine. Derfor er også løsningen vi har installert på Ullevaal Stadion kun tilgjengelig for Telenor sine kunder. I tillegg forutsetter det at Bluetooth er slått på og at kundene har installert siste versjon av Mitt Telenor-appen.

Morten Helland hos oss har vært ute på Ullevaal Stadion sammen med Telenor og Norsentio for å installere uttallige beacons og klargjøre publikum for en helt ny og unik brukeropplevelse.

Uten å fortelle hva overraskelsen vil være, kan vi i alle fall avsløre at det ikke vil handle om reklame. Overraskelsen skal ikke være at Ullevaal Stadion skal forsøke å selge deg noe.. Vi håper og tror at du i stedet vil bli positivt overrasket, og at det du vil oppleve på din Android- eller iPhonetelefon når du er på Ullevaal Stadion er både nytt, innovativt, relevant og verdiøkende. At det gir deg den unike opplevelsen.

Vi gleder oss veldig til å avsløre overraskelsen 12. november.

CONGRATULATIONS TO KAHOOT AND XENETA!

Great news from Slush – in Helsinki, Finland;
KAHOOT And XENETA were on stage today, presented as two of the most promising Nordic tech startups.

(Image: Johan Brand from Kahoot, on stage at Slush.)

This session featured some of the hottest Swedish, Finnish, Norwegian and Danish technology companies that have found their product-market fit, and are looking to scale quickly.

Kahoot! is a free game-based learning platform that makes it fun to learn – any subject, in any language, on any device, for all ages!

Xeneta is changing the global trade economy by bringing transparency to the traditional logistics and shipping industry, and equipping you with the information needed to analyze your containerized ocean freight rate performance against real-time market developments.

Video – Xeneta takes the stage

Gi råd til Innovasjon Norges internasjonale kontorer

3in ønsker å bidra i Innovasjon Norges søken etter input til deres utenlandskontorer, og legger her ved link til spørreskjema hvor dere kan dele råd og innspill.

– Norsk næringsliv står overfor et gjennomgripende behov for omstilling. Økt evne og fokus på internasjonalisering er avgjørende for Norges jakt på den nye særstillingen. Ett av Innovasjon Norges viktigste oppdrag er å bidra til verdiskaping ved å bistå norsk næringsliv, nye og etablerte bedrifter og næringer, med å realisere internasjonal vekst, sier Per Niederbach i Innovasjon Norge.

Spørreskjema her

 

Big is Beautiful og Small is Great

One size does not fit all. Sosiale entreprenører kommer i mange størrelser og former: XSmall, Small, Medium, Large og XLarge. Det ser bare ikke ut slik ut på overflaten.

Nylig var jeg på en Oscar utdeling i Operaen. Det var konsernet Ferd som gjennomførte sin 6. prisutdeling innen sosialt entreprenørskap på sin årlige konferanse. Nærmere 400 mennesker deltok. Det var en sømløs og proff innpakning. Flott lokale, god dialog med salen, filmsnutter, innslag fra scenen, ledelse, utstilling og minglepauser med mat og drikke fløt perfekt avgårde. Prisen består av en halv million kroner, og har hvert år blitt utdelt til aktører som jobber med utsatte grupper innen barn og unge i Norge. Nå er målgruppene utvidet med eldre og innvandrere.

Årets sosiale entreprenør er gründerbedriften Gammel Nok som hjelper arbeidstakere over 50 år til å jobbe lengre.
– Når det sorte gull blir slutt, tar det grå over, sa gründeren Truls Nordby Johansen i sin takketale.

Hvorfor anerkjenne prestasjoner av sosiale entreprenører?
Et utall priser har lenge eksistert i bransjer med musikere, filmskapere, forfattere og forskere. Ferd applauderer arbeidet til aktører for sosial endring som jobber for å utnytte menneskers potensiale bedre. Fokus settes på modige helter som skaper fremskritt for mennesker ut fra den moderne fattigdoms marginalisering  til et bedre liv.
I Norge er det nå motivasjon til å akselerere endring. Å gjøre velferdsstaten bedre. Ved å utvikle bedre og mer effektive løsninger til å løse de samfunnsmessige utfordringene. Som står i kø. Regjeringens gründerplan tar opp sosialt entreprenørskap, det samme gjør Innovasjon Norge. Oslo og Trondheim kommune har laget sine planer. Men det er ennå langt igjen, sa kjerringa og så seg tilbake.

En skaleringsstrategi
Ferd sin strategi er å tilby noen sosiale gründere en mulighet for å bygge noe stort. Med utmerkelsen kommer tilgang til kompetanse og nettverk fra Ferd konsernet. Belønningen støtter innovasjoner som kan bidra til betydelig innvirkning, og som kan skaleres opp til å løse lignende utfordringer over hele landet, noe som sparer verdifull tid og krefter på å finne opp hjulet på nytt. Ferd sin ambisjon er å spre Monstere, Pøbler, Proffer, Frogere, Kjør for livet, Gammelnok og andre konsernet har i stallen utover hele kongeriket. Det er en skaleringsstrategi fra industrilogikken som man må ha når sosiale gründere skal bygge stort. Du skal ha copycats over det ganske land.

Påvirkningsaktør
For å få til dette må du drive påvirkningsarbeid på et tungrodd offentlig rammeverk som trenger modernisering for å lære seg å samhandle med innovative aktører. Ferd har både økonomiske muskler og makt til å få til dette.
– De sosiale entreprenørene ser løsninger der andre ser utfordringer, sa minister Jan Tore Sanner fra  Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
Det er mye usikkerhet i offentlig sektor om hvordan bruke sosiale entreprenører.

Mangfold ruler
For en som har vært med i et tiår, er det nå blitt vanskeligere å bli forført, berørt eller begeistret over perfekte bekjennelser som kommer fra scenen. Får ikke akkurat tenning på anbudsregler, selv om jeg skjønner det er viktig. Som innovatør blir denne strømlinjeformingen av sosiale entreprenører lett kjedelig. Er blitt mer glad i det uperfekte, både i meg selv og i andre.

Penger er Power. Ferd når frem med sin industritenking og Big Business Love. Det er mange veier til Rom. Vi vil det samme, men det må skapes rom for flere perspektiver i feltet. Det vil være en styrke for feltet.

Jeg undrer meg over at den eneste sosiale entreprenøren som Arbeids og sosial minister Robert Eriksen framsnakker i media er Pøbel prosjektet. Det finnes ikke bare en modell for endring. Det finnes et mangfold av ville blomster der ute som drives av å gjøre verden bedre. Som tar  økonomisk, sosial og personlig risk ved å starte en sosial bedrift.

Det er fint å være tilstede. Konferansen er en møteplass for å treffe likesinnede som du ikke har i ditt lokalsamfunn, der få vet hva sosialt entreprenørskap betyr.
Og det faller noen viktige kommentarer fra scenen. Mikkel Sandvik & Steinar Andersen fra Mestergruppen og Byggeriet sier: -Kunnskap om sosialt entreprenørskap er lav der ute.

Hva hemmer og hva fremmer?
Ferd har en stall med 7 sosiale gründere som blir trent til å bygge stort. Noen tall som verserer nå er at det finnes ca. 420 registrerte sosiale entreprenører pr. dags dato i Norge. Det utgjør omtrent en sosial entreprenør i hver av landets norske kommuner. Mange klumper seg sammen i Oslo regionen og rundt de største byene.

Hva hemmer sosialt entreprenørskap i å blomstre ute i kommune Norge?
Lars Kobro i Telemarksforskning sier dette om kultur for endring: ”Et sted utgjør både et mulighetsrom og en barriere for ildsjeler og andre nyskapingsfaktorer.
Det aller meste av lokale nyskapingsprosesser vil møte motstand og institusjonelle barrierer.
En lokal kultur for nyskapning er (avgjørende) viktig – men de færreste har det! Slik kultur må derfor ofte skapes først – eller parallelt med nyskapningen
Hvordan? Hardt, langsiktig arbeid, i tillitsfulle nettverk – egnede arenaer og stimulerende aktiviteter i kollektive anstrengelser. ”

Find your own way
Det trengs mange modeller for innovasjon. Både Big is Beautiful og Small is Great. Alle kan gjøre en innsats i sitt lokalsamfunn. Vi må  utnytte ressursene i samfunnet bedre. Det må skapes en kultur for å tenke nytt lokalt. Vi kan ikke lenger opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, eller hva privat sektor og frivillige skal gjøre.
Hvordan vi kan løse oppgavene sammen?  Integrering av flyktninger vil bli en katalysator for dette. Det må skapes innovative møteplasser på tvers av det offentlige, de frivillige og næringslivet. I dette åpne handlingsrommet kan de nye ideene oppstå og utvikles sammen.

The Times They Are a-Changin´
synger Bob Dylan. I underskogen blant unge kan vi registrere at de har en idealistisk  og humanistisk drøm om å ikke bare ha en jobb. I jakten på mening ønsker mange nå å bidra til å gjøre verden bedre. Disse sosiale bedriftene er ikke skapt ennå. Mange av modellene for sosial innovasjon er ikke født.
Fatt håp. Fremtiden flytter inn med begeistring og trosser fordommer, treghet og uvitenhet.

Bitten Schei
Mother Courage

 

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...