For en uke det har vært! 

Først slo NHO på den aller største trommen og inviterte over 1300 av landets ledere til en dag viet det de selv kalte Lederskap og Løsninger. Et tema mange av de dyktige talerne krydret med god innsikt og relevante poeng. Kudos til NHO for nok en gang å levere inspirasjon og magi i Oslo’s storsal, Spektrum. Vår favoritt var Aker BP’s innovasjonsleder som var beunderingsverdig klar i sitt innlegg. Du kan se hennes innlegg her.

Dagen etter dro vi sporenstreks til CES 2024 konferansen i selveste Las Vegas. Med over 4000+ utstillere fra hele verden som viser oss det siste innen innovasjon og hele 130 000 besøkende har dette blitt verdens ledende innovasjonsmesse. Med oss på reisen har vi 18 flotte norske innovasjonsledere som har det til felles at de er medlemmer i Open Innovation Lab of Norway.  Det slår oss at det er svært få byer i verden som kan makte så store konferanser uten at det blir kaos, men Las Vegas leverer. Realiteten er at ukas kommentar er skrevet fra et hotellrom i verdens ledende underholdningsmetropol, en by full av motsetninger og med en glamfaktorindikator som klatrer høyere enn kopien av Eiffeltårnet som de også har bygget inn rett ved siden av pyramiden og et ekte venetiask slott, syndige Las Vegas. Noen kaller det Sin City, andre klarer likevel å finne noe positivt i denne merkelige byen. Vår favoritt er karen som med et skjevt smil utbrøt;

Blant så mange leverandører blir det selvsagt store sprik, og overraskelsene florerer. Store aktører som Google stiller med mange kvadratmeter, men med lite nytt og verdens største selskap, Apple er ikke engang til stede. Samtidig leverer en rekke ukjente navn svært mye spennende. Så skal det jo selvsagt nevnes at det er forskjell på å levere verdens største TV skjermer, hologramteknologi som gjør at vi kan stå på kontoret i Oslo og holde en presentasjon “live” i London og kattedører som ikke åpner seg når familenes kjæledyr forsøker å smugle inn døde mus og fugler inn i huset. Den siste er sikkert nyttig for noen, men kanskje ikke verdt ord som verdenssensasjon…

Her borte har det nye året bydd på en smule motgang for de sju store som ofte går under fellesnavnet “Magnificent Seven” (Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon, Meta, Tesla og Nvidia).  Nå er det mange som synes at aksjekursen begynner å bli faretruende høy. Av de sju er det Meta som i samarbeid med Ray Ban leverer det mest innovative på årets CES 2024. Deres nye solbrille som både spiller musikk, tar bilder og videoer til en pris i underkant av 3.000,- NOK vil trolig komme på manges ønskeliste, – og er et godt eksempel på hva som kan skje når markedsledere i ulike bransjer setter hverandre i stevne og spiller hverandre gode.

Av øvrige nyheter er det vel OpenAI sin lansering av GPT Store denne uken om fortjener mest omtale, da dette beviser ChatGPT’s rolle som ny plattform.  En nettmarkedsplass hvor brukere kan dele og til og med tjene penger på deres egendefinerte chatbot ikke så ulikt slik Apples App Store fungerer. Mer enn 3 millioner chatbots har allerede blitt opprettet i løpet av de to månedene siden OpenAI tillot brukere å lage sine egne. Det må kunne betegnes som en suksess.

Ukens innovasjonsblomst går til NHO som kickstarter året på en fortreffelig måte, – og til alle talerne som på årskonferansen 2024 bidro til å skape ny innsikt. Slikt bør belønnes synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Godt nytt år kjære lesere og velkommen til årets første ukesoppsummering!

Vi har alle fått utlevert 366 nye blanke dager, det er nemlig skuddår i år og over 70% av oss begynner året med inspirerte planer om å bli bedre versjoner av oss selv. Dessverre viser det seg at så snart januar blir til februar har mange forlatt de nye ambisjonene og januarkøene på helsestudioet forsvinner som kuldegradene på våren.

Det er også inspirerende at engelske The Economist starter det nye året med en rangering av land etter verdiskaping pr innbygger der vi nordmenn inntar førsteplassen. Slik er jo alltid gøy, men før vi helt tar av må vi forholde oss til at det er Norges høye olje – og gassinntekter som medfører at vårt bruttonasjonalprodukt i 2022 sikrer oss førsteplassen, – og de færreste av oss ser vel noe effekt av dette i egen lommebok.

Realiteten er i stedet at vi har verdens rikeste stat og verdens største offentlige sektor, – og en regjering som økonomisk straffer nordmenn som forsøker seg som verdiskapere.

For øvrig har uken bydd på en rekke reportasjer fra Norges nye vintersportssted, nemlig Arendal som i likhet med resten av Sørlandet melder om over 1 meter snø. Det er mye snø å skyfle unna, men mens skoler og barnehager holder stengt slenger snowboardkjørere seg mellom husene og nyter gratis glassheis. Sjekk denne artikkelen fra Agderposten som sier at nå kommer vintersportsentusiaster fra Hovden for å kjøre snowboard i Arendal.

Det gjelder å se det positive i enhver situasjon, ikke sant?

Om en ukes tid er det et annet vintersportssted i et annet rikt land, vi tenker på Davos i Sveits som vil være i medienes søkelys. Der nede samles nemlig over klodens rikeste og delvis også viktigste til World Economic Forums årlige ekstravaganse. Årets tema er “Rebuilding Trust”. Det kan komme godt med i en verden der USA og Israels ledere nå har begynt å drone-likvidere ledere de ikke liker i andre land. Ukens droneangrep i Beirut i hardt prøvede Libanon kan i det korte bildet fortone seg som en suksess for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, men i et strategisk perspektiv tror vi Israel med USA’s godkjenning har bidratt til å gjøre verden til et langt mer farlig sted. Her kan du forøvrig lese mer om Israels tidligere ukjente rolle i likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani for fire år siden.

Så spørsmålet til ledere som nå forbereder seg til Davos konferansen er dette; Vil 2024 være året vi gjenoppbygger ekte tillit eller året vi går fra vondt til verre?

For vår egen del er vi mer opptatt av Las Vegas. Der feires nemlig det nye året med CES 2024, verdens største innovasjonsmesse med over 3500 utstillere og over 130 000 delegater som vil møte en verden av teknologiske innovasjoner. De vil utsettes for små dibbedutter som knapt kan kalles innovasjon til revolusjonerende nye konsepter som har potensiale til å endre verden fundamentalt. Du kan se en video fra arrangementet her.

Vi skal selv over til det som for oss endringsagenter må kunne betegnes som verdens største godtebutikk.

Siden vi er inne på flyende elementer bør vi svinge innom Japan. De har hatt en særdeles tøff start på det nye året! Først et omfattende jordskjelv på hele 7,6 på Richeters skala som utrolig nok kun medførte tap av 48 japanske liv og nesten ingen sammenraste bygninger. Deretter en flykollisjon på den store Haneda flyplassen utenfor Tokyo som kunne ha blitt katastrofal. Imidlertid klarte kabinpersonalet utrolig nok å evakuere alle de 379 passasjerene ombord i Japan Airlines JAL-516 i løpet av 90 sekunder.

Vi minnes forrige flytur fra Bergen til Oslo som tok 45 minutter før det tok nye 15 minutter å tømme flyet for passasjerer. Spørsmålet henger i luften: ville vi nordmenn klart det samme som japanerne klarte?

Årets første innovasjonsbukett går til våre lesere som vi nå håper er sin rolle bevisst, når de for 10. gang inviteres inn til å nominere norske virksomheter som i løpet av det siste året har utmerket seg som svært innovative. Du finner artikkelen her.

Happy Friday og riktig godt nytt år!

Bærekraftige produkter og økodesign (vedtatt)

Forbrukerrettigheter (vedtatt)

Byggevareforordningen

Strategi for bærekraftige tekstiler

Emballasjeforordningen

Krav til miljøpåstander (“green claims”)

Retten til å reparere (“right to repair”)

Denne uken kunne Computerworld melde at selveste Visma investerer i det innovative klimadataselskapet Ducky. Dette selskapet som vi i InnoMag har skrevet om tidligere utvikler avanserte teknologiske løsninger for å forenkle klimabesparende tiltak på en måte som engasjerer til handling.

Partnerskapet med Ducky vil styrke Vismas tilbud av løsninger som hjelper virksomheter med å nå sine bærekraftsmål.

– Vi er glade for å kunngjøre vår investering i Ducky, et selskap som deler vår forpliktelse til å drive frem bærekraftige endringer i næringslivet. Ved å kombinere vår samlede ekspertise innen teknologi og effektive forretningsprosesser, kan vi hjelpe våre kunder med å redusere sitt miljøavtrykk og gjøre bærekraft til et konkurransefortrinn, sier Øyvind Larsen, administrerende direktør i Visma Software, i en pressemelding fra selskapet.

Vi er glade for å kunngjøre vår investering i Ducky, et selskap som deler vår forpliktelse til å drive frem bærekraftige endringer i næringslivet.

– Øyvind Larsen, Visma Software

Sammen vil Visma og Ducky tilby helhetlige løsninger som gjør det enklere for selskaper å måle, analysere og forbedre sin bærekraftsprofil. Dette inkluderer verktøy for rapportering av miljøpåvirkning, identifisering av områder for reduksjon av CO2-utslipp og implementering av endringer for å oppnå mer bærekraftige forretningspraksiser.

– Vi er begeistret over samarbeidet med Visma, da vi i fellesskap kan bidra til en langt større påvirkning. Denne investeringen gir oss muligheten til å akselerere utviklingen av våre innovative bærekraftsløsninger og nå ut til et større antall organisasjoner som ønsker å ta skritt mot en mer bærekraftig fremtid, sier daglig leder i Ducky, Pål Berntsen.

Det nærmer seg jul og på årets korteste dag for oss her i nord benytter vi anledningen til å komme med en varm julehilsen til alle våre lesere.

Selve navnet jul stammer fra norrønt jólablót, den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen, som jo egentlig burde vært feiret i dag, men som vikingene av en eller annen grunn først feiret 12. januar. Kanskje de merket mindre julestress enn vi gjør i dag?

Kristne feirer jo som kjent Jesus fødsel og opprinnelig foregikk festen i kirken på nattestid. Det er nok årsaken til at mens noen av oss feirer kvelden den 24. desember er det dagen etter som feires internasjonalt. Ordet Christ-mas kommer forøvrig fra Jesus messen, men det morsomme er jo at ingen egentlig vet når Guds sønn egentlig ble født. Mange “eksperter” mente at den naturlige dagen å feire nettopp var dagen i dag, mørkedagen da solen “snur” og vi her nord igjen begynner reisen mot neste sommer. Visste du forresten at de lærde er enige om at Jesus slett ikke er født i år 0, som for øvrig ikke finnes!

Vi kan uansett slå fast at julen er en herlig blanding av gamle tradisjoner, regelrette regnefeil og mer eller mindre ville gjetninger.

Julen feires nå uansett av mennesker over hele verden, enten de er kristne eller ikke. Det er en tid da familie og venner kommer sammen og til tross for hva norske handelstand måtte mene handler det ikke primært om gaver, men om tid til hverandre, ettertanke og det vakre norske ordet hygge. Vi anbefaler våre lesere kronikken fra kloke Rune Semundseth og legger til at julen kan være en fin tid til å sette noen grenser for hvor ofte og hvor mye tid som skal investeres på sosiale medier og kanskje også en kritisk vurdering av ditt digitale fotavtrykk. Det er nemlig slik at vår oppmerksomhet er både en ikke fornybar og en begrenset ressurs.

Det er for øvrig også årsaken til at julens talere bør merke seg det gode rådet om at de beste talene kan sammenlignes med miniskjørt; Korte nok til å få alles oppmerksomhet og lange nok til å dekke de viktigste områdene!

Når det er sagt håper vi jo at du som leser også i 2024 velger å la deg bli inspirert og informert av våre ukentlige oppsummeringer av slikt som bringer verden fremover.

Julehøytiden er jo samtidig en fin tid til å tenke gjennom året som har gått, og mens vi i år mistet musikalske innovatører som Tina Turner, Ole Paus, Yngvar Numme og Jimmy Buffett har det også vært en rekke jubileum verdt å feire. Både Disney konsernet og Standard Norge er 100 år i år. Norges populære kongepar feiret 80 årsjubileum og både kronprinsparet og Nordic Innovation feiret 50 års jubileum og denne uken feirer både Altinn og Innovasjon Norge 20 års jubileum. Vi gratulerer!

Vi finner også grunn til å gratulere Mari Sundli Tveit, forskningsrådets leder som ny  president i Science Europe, medlemsorganisasjonen som representerer hele 41 forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner. Vi i InnoMag tror fullt og helt at veien fremover vil preges av økt internasjonal forsknings- og innovasjonssamarbeid og synes det er viktig at norske innovasjonsledere tar på seg internasjonale verv som dette. Du kan lese saken her.

Samtidig som Norges statsminister Jonas Gahr Støre denne uken oppsummerte halvåret med et lønnelig håp om at det nye året vil gi oss nordmenn bedre råd, fortsetter hans regjering med grep som gjør det stadig vanskeligere å lykkes som entreprenør. Det faktum at over 250 norske mangemillionærer har funnet det nødvendig å flytte utenlands er IKKE et signal en statsminister bør ta for lett på. Samtidig fungerer regjeringen som raus julenisse og pøser ut milliarder i statsstøtte til store selskaper som Hydro, Elkem og Norske Skog, – og ingenting tyder på at denne uvettige pengebruken stoppes med det første. Som Finansavisen skrev den 5. oktober får Elkem alene, som for øvrig er kinesisk-eid over 1 milliard norske kroner og Norsk Hydro stikker i år av med over 4 milliarder i rene subsidier fra oss skattebetalere.

Det utgjør som avisen skriver over 1,7 millioner kroner i støtte for hver Hydro arbeider. Det kaller vi en statlig julegave på ville veier!

La oss konstatere at det ikke bare er i Norge de rike belønnes på bekostning av morgendagens verdiskapere. Verdens 2,568 dollarmilliardærer har gjort det bra i år, ikke minst fordi aksjekursene er på et historisk høyt nivå i mange land. Elon Musk, verdens rikeste mann bør også kunne unne seg en hyggelig jul. Han har i løpet av året blitt intet mindre enn $108 milliarder rikere. Hvis du lurer på hvorfor, kan følgende lille video om hans nye generasjon Optimus humanoider muligens åpne for nye juleønsker!

Ukens innovasjonsblomst går til våre lesere og alle endringsagenter der ute som selv uten statlige subsidier er travelt opptatt med å skape verdier og gjøre verden til et bedre sted.

Gudene, uansett hvilke man bekjenner seg til, skal vite at det trengs!

Riktig god jul og de beste ønsker for et fredelig og måloppfyllende 2024 ønskes dere alle!

Happy X-mas!

PS! Skulle vi få vårt juleønske oppfyllt så var det at nettopp DU inviterte inn en endringsagent du tror vil ha glede av våre gratis, reklamefrie nyhetsbrev i 2024!

Science Europe er en medlemsorganisasjon som representerer 41 forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner. Forskningsrådet har siden starten støttet opp om og deltatt aktivt i Science Europe. Det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet har fått økende betydning de siste årene.

-Dette er en stor ære, og jeg ser veldig frem til å starte opp i det viktige vervet som president for Science Europe, sier Mari Sundli Tveit i en kommentar publisert på Forskningsrådets egne sider.

– Verden står overfor formidable og komplekse utfordringer. Å møte disse utfordringene vil kreve fremragende banebrytende forskning og økt innsats fra forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner for å styrke kunnskapsgrunnlaget, forstå utfordringene bedre og bidra til løsninger og kunnskapsbaserte beslutninger. Her spiller Science Europe en viktig strategisk og forskningspolitisk rolle, sier Sundli Tveit.

– Science Europe spiller en sentral rolle i å styrke og knytte sammen aktivitetene til medlemslandene, assosierte land og EU-kommisjonen. I løpet av det siste tiåret har Science Europes stemme blitt stadig sterkere og innflytelsesrik i utviklingen av forsknings- og innovasjonspolitikk. Dette viktige arbeidet ser jeg frem til å videreutvikle, sier Sundli Tveit.

Diskusjonene rundt det neste rammeprogrammet begynner nå, og også her vil Science Europe spille en viktig rolle.

– Jeg er overbevist om at Science Europes rolle vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Forskningen er internasjonal i sin natur. Økende geopolitiske spenninger gir utfordringer og dilemmaer for det internasjonale samarbeidet.  Science Europe spiller en viktig rolle i å utvikle rammer for å fremme internasjonalt samarbeid. Jeg ser også frem til samarbeidet med Global Research Council for å styrke den globale dimensjonen, sier Sundli Tveit.

Vi i InnoMag gratulerer med valget og du kan lese mer forskningsstrategien for 2021-2026 her; Science Europe Strategy Plan 2021-2026 – Science Europe

Vi er kun uker unna 2024, og alt tyder på at det nye året vil preges av både globale konflikter, utfordrende teknologiske kvantesprang og økonomisk usikkerhet. Å navigere trygt gjennom de turbulente utfordringene det nye året nok vil by på er ikke for amatører. Likevel, for IT kompetente ledere som gyver løs på de rette utfordringene, vil belønningene være betydelige.

Det handler nok en gang om å skille trendene fra all støyen og i et forsøk på å se inn i krystallkula legger jeg også i år hodet på hoggestabben, leverer øksa til våre mange lesere og byr på følgende 9 spådommer for året som kommer;

1. AI på alles lepper, men det vesentlige skiftet er Ai-Synther som våre nye kollegaer!

I 2024 har alle og enhver testet ut Chat GPT, og mange går i det nye året i gang med å hente ut effektivitetsgevinster, men de færreste forstår hvor mye GLM basert AI vil endre måten vi jobber på. Våre nye bestevenner blir AI-Synther (se Humans). Mange av de som er villig til å eksperimentere henter ut store gevinster, men vi vil også se noen spektakulære mageplask.

2. Serverless Services kommer for fullt, – belønner de med minimal teknologisk gjeld!

Hybride skyløsninger hvor vi som kunder kun betaler for de tjenestene vi benytter og kun i det omfang de benyttes der og da vil være årets store økonomiske nyhet. Utviklingen tvinger SAP og andre ERP aktører til å tenke nytt, – og «nye» spillere som Amazon vil lede an…

4. Microsoft kjøper Gartner og McKinsey fusjonerer med OpenAI, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

I løpet av året vil vi oppleve noen spektakulære oppkjøp og fusjoner. Disney og Apple går sammen, det samme gjør OpenAI og McKinsey. Tesla entrer forsikringsbransjen væpnet med detaljerte data om våre kjøremønstre. Det handler om vår gunst og lojalitet og de som står igjen vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.

5. DeepFakes og infotrolling skaper alvorlige tillitsbrudd

Vi vil i løpet av året oppleve flere eksempler på informasjon som skaper stor forvirring, rett og slett fordi de fleste ikke har innsett hvor god teknologien har blitt til å lure oss. Mye er relativt uskyldige påfunn, men det meste handler om dårlig håndverk. Noen av Norges ledende nyhetskilder blir lurt og tilliten de mister blir vanskelig å bygge opp igjen.

6. Vi får det første giftermålet i Norge hvor bruden er en robot (synth)

Vi ser flere digitale enstøinger som velger å isolere seg fra samfunnet på måter som skaper store utfordringer. For noen er det fortsatt FOGO (fear of Going Out) som gjelder, for andre er det manglende sosiale ferdigheter som gjør at de foretrekker å navigere i den «digitale virkeligheten». Har du ikke sett filmen HER så forstår du ikke hva jeg snakker om…

7. AI gjør Business Intelligence langt mer intelligent, og verdien av gode spørsmål øker!

Avanserte AI verktøy og en raskt økende informasjonsmengde kombinert med strenge GDPR krav gjør data til hard valuta og vi ser nye innovative løsninger som automatiserer mye av dagens tidkrevende jobber. Gode data og ditto analyser er minst like viktig som før, men gode promtere vil i økende grad overta for flinke kodere. Kunsten å stille de rette spørsmålene vil bli den nye superkraften, og de som er gode på det vil vasse i jobbtilbud i 2024..

8. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

Stadig flere CIO’er tar rollen som visjonære mulighetsskapere og innovasjonsledere. Dette medfører at de blir sittende med en rekke konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres – for dem står IT for Innovativ Tenkning. Bremseklossene som er fornøyd med å bevare status quo blir i 2024 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.

9. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

IT som verktøy skaper muligheter, men det er gode, raske og smidige innovasjonsprosesser som omskaper teknologien til nye innovative satsninger som kundene vet å verdsette. Økt innovasjonskraft vil stå på de fleste lederes julegaveliste, og de flinkeste innser verdien av å kontinuerlig utfordre både mindset, skillset og toolset.

La meg også peke på at Sosial Media avhengighet i løpet av året trolig vil defineres som en sykdom på lik linje med alkoholisme og ADHD. For enkelte vil skillelinjene mellom den virkelige verden, ulike nettsamfunn og fjas viskes bort i en jakt på sosial tilhørighet og evig dopaminpåfyll.

Realiteten er at enhver virksomhet må, for å møte kundenes krav og forventinger, jobbe smartere, raskere og bedre i 2024 for å bevare sin eksistensberettigelse. Dette er en naturlov, og naturlover bør respekteres, om det skal gå oss godt og vi vil leve lenge i Brønnøysundregistrene.

La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert godt nok til å handle og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.

Det kan også være verdt å minne om de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker om et inspirerende og innovativt 2024!

NB! Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken skrevet av vår redaktør Truls Berg også har stått på trykk i desemberutgaven av Computerworld

En kronikk av Rune Semundseth, Tankevekker, businessMastering.no

Vi har alle et ansvar for å utvise velvilje. Være medarbeider, ikke motarbeider. En kultur med vennlig friksjon og konstruktive tilbakemeldinger er ønskelig. Dette krever trygghet og det krever holdninger om at vi kan bidra for og med hverandre. I stedet for å si «Her er jeg helt uenig» og riste på hodet, kan vi med fordel erstatte dette med eksempelvis «I denne saken er vi tydeligvis litt uenige, så her trenger jeg at du hjelper meg med å forstå ditt perspektiv». Vi trenger hverandres velvilje og lytteevne for å kunne være gode samspillere – gode MEDarbeidere.

Det er ikke noe mål i seg selv å skape 100% trygghet i et arbeidsmiljø. Innovasjon krever at vi tåler å stå i usikkerhet, at vi bruker vår kreativitetsmuskel og at vi lytter til hverandres idéer og perspektiver. Av og til skulle vi ønske at flere rundt oss tok seg tid til å virkelig lytte oppmerksomt. Det ville redusere rommet for antakelser og misforståelser og vi ville fått til mer på mindre tid. Vi bruker ressursene mer effektivt – og det blir hyggelige å være rundt oss – når vi lytter oppmerksomt. Forutsetter vi at mennesket som sitter ved siden av oss har noe å bidra med, selv i uenigheter, vil vi lære mer og vi vil lykkes bedre med samskaping og gjennomføring av egne arbeidsoppgaver. Medarbeiderskap handler om arbeidsoppgaver, arbeidskolleger og arbeidsplassen (miljø) og alle har et ansvar for å gjøre sitt beste og være en god lagspiller.

Gode lag har gjerne fornuftige regler som skaper forutsigbarhet og trygghet ved at rammene og forventningene er både uttalt og forstått. Vi trenger en kollektiv bevissthet og gode kollektive vaner, altså en god kultur som fremmer lagspill. Det er lettest å lykkes med kulturbygging hvis alle folka er med på å lage kollektive regler (normer).

I Googles velkjente prosjekt «Project Aristotle», som pågikk i ca. 2 år, fikk vi en dypere forståelse for lyttingens verdi og effekter. 180 arbeidsgrupper/team ble analysert ut fra et bredt sett av kjennetegn og egenskaper. Effektene i de høyest presterende teamene var ikke knyttet til graden av mangfold eller sammensetning av teamene, men i hvilken grad teammedlemmene var mottakelige og lyttende til hverandre. De beste teamene hadde høy grad av psykologisk trygghet og tydelige mål, forventninger og samspillsregler. Psykologisk trygghet, rolleforståelse og tydelig struktur bidro til tilstedeværelse, sensitivitet og empati i dialogene. Taletiden var relativt likt fordelt mellom teammedlemmene, og de benyttet det som beskrives som «Ostentatious listening». Dette er en form for aktiv lytting der teammedlemmer sikrer seg felles forståelse av hverandres perspektiver, idéer, meninger og forslag.

Denne tydelige og jevnbyrdige samtaledeltakelsen bidro til at gruppemedlemmene ble mer tilbøyelige til å dele ideer og kompetanse. Oppmerksom lytting og velvillig samhandling bidro altså til samskapende og svært effektive team.

Den viktigste læringen i dette prosjektet kan knyttes til innlevelse, trygghet og lytting. Både i privatlivet og i arbeidslivet er lytting generelt en noe undervurdert og underadressert faktor. Min erfaring er at team og avdelinger som skårer høyt på både positivitet og produktivitet lykkes med følgende tre faktorer.

1) Tydelige spilleregler som inkluderer og utfordrer alle

Et konkret forslag for å skape bedre lytting i team er å lage tydelige spilleregler, bl.a. sørge for at teammedlemmer får omtrent lik taletid og at de som ikke sier så mye i møter involveres av fasilitator. De mer pratsomme kan også bidra mer ved å involvere de mindre pratsomme. Når prinsipper og verdier som likeverd/plass og respekt adresseres, opplever teammedlemmer større grad av forutsigbarhet og trygghet i samskapingen. Dette fordrer romforståelse, altså evnen til å agere ut fra møtets hensikt og hvem som er med i møtet. Å gi plass, slik at folk tar plass, og samtidig forstå gruppedynamikk.

Et annet forslag er å snakke om verdien av at alle føler seg møtt, respektert og lyttet til. Det leder oss til fokus på det som skaper psykologisk trygghet og respektfulle dialoger. Sist, men ikke minst kan hver enkelt team-medlemmer forbedre sine lytteevner ved selvobservasjon i møter med andre og dessuten be om feedback fra team-medlemmer rundt seg.

2) God tilstedeværelse: Oppmerksom lytting

Ostentatious listening uttrykk fra Google Aristotle) handler om holdning og handling ved å utøve KOS i møter og i team generelt:

– Kontaktskapende signaler, bl.a. øyekontakt og kroppsholdning som tyder på interesse

– Oppmerksom, nysgjerrig holdning og utdypende spørsmål (som en god journalist)

– Sikre felles forståelse og støtte, ved å repetere eller parafrasere det som er blitt sagt for å sikre innsikt i hverandres perspektiver og dernest bidra til enighet og viktige konklusjoner

3) Empatisk kommunikasjon: anerkjennelse og empatisk lytting

Empati og konstruktive tilbakemeldinger skaper tillit og trygghet. Dette handler om å bry seg og å glede seg med. Bidra til fellesskap ved å være konstruktiv på intensjonskanalen og ikke på feilsøkingskanalen. Mange ukeblader i Norge hadde i forrige århundre en fast spalte ved navn «Finn 5 feil». Den spalten har dessverre spredd seg litt for mye i vårt ellers vakre land.

Ved å anerkjenne gode forsøk og gode prestasjoner – og benytte bestemors lov (å ta folk på fersken i å gjøre gode ting) – vil din kollega motiveres til prøve mer. At du bryr deg ved å vise takknemlighet ved godt samspill, er en oppmerksomhet de fleste ikke er overstimulert på. Få nordmenn dør av for mye ros og anerkjennelse på jobben. Tenk selv; hvor ofte har du gått fra jobb og tenkt «Uff, i dag også, nok en gang, fikk jeg altfor mye ros og anerkjennelse.» Ikke så ofte kanskje? Klarer vi å anerkjenne de egenskaper eller styrker som individet har i seg, og som er i bruk ved gode mestringsopplevelser eller prestasjoner, vil flere gå med hevet hode og ryggen rak.

Dessuten deler vi våre råd i tide og utide. Vi trenger ikke gi råd eller løse alt for hverandre. Det viktigste er å forstå og validere hverandres ståsted og følelser, for å skape følelsen av nærhet og fellesskap. Etter validering kan vi bidra til å finne løsninger – å forløse utfordringer – i gode dialoger der VI finner løsninger og bygger gode relasjonelle bånd. La mennesket selv finne løsningen – ikke løse men forløse – og bidra til forløsning ved involvering, lytting og innlevelse i problematikk. Da finner mennesket løsninger selv – det er det beste. Følelsen av mestring og egenverd.

Hvis vi blir noe dyktigere til å se & høre, hvis vi blir noe dyktigere til å utfordre og støtte, er det flere som utvikler seg og føler seg bra. Bra nok og viktig nok. Da kan vi si at vi vokser med oppgaven og opplever mestring, mening og KOS på jobben.

Vi nærmer oss årets mørkeste uke og det bidro ikke akkurat til lysere stemning at Norges Bank i går valgte å øke renten nok en gang. I tillegg mistet vi et nasjonalt lys, en klok endringsagent som turde å utfordre status quo.

Vi har også opplevd maratonsendinger viet vår ferske Nobelprisvinner i litteratur, Jon Fosse som åpenbart skal ikonifiseres. Det virker som NRK skal ta igjen for å ha neglisjert forfatteren gjennom en årrekke. Vi tviler på at Jon Fosse setter pris på all viraken, – vi snakker tross alt om en mann som tidligere aldri har reist seg for å holde en tale i en forsamling.

Et annet norsk ikon, rebellen, samfunnskritikeren og satirikeren Ole Paus blåste ut sitt lys denne uken. Han etterlater seg tekster som vil leve lenge og tok seg selv svært lite høytidelig. I motsetning til Fosse var han vant til talerstoler, og selv prekestoler var ham ikke fremmed. I Høvik kirke for mange år siden kom følgende frustrerte gullkorn; Mange nordmenn har alt, men det er også alt vi har. Hans poeng var at mange muligens mistet noe på veien til materiell velstand. Om seg selv sa han også med et herlig glimt i øyet de bevingede ord;

“Hvis det er noen laster jeg ikke har hatt, skyldes det tidsnød”

Likevel endte han opp som en av landets største visesangere. Med sin rustne stemme sang seg inn i våre hjerter med tekster som rørte oss alle. Ole Paus, vår egen Bob Dylan står bak noen av våre vakreste tekster. Våre favoritter blant mange er “Innerst i Sjelen” som blant annet Sissel Kirkjebø gjorde stor suksess med og “Engler i Sneen” som han skrev sammen med sin gode venn Jonas Fjeld på slutten av 1980-tallet. Versjonen som Kurt Nilsen og Lene Marlin sang i “Hver gang vi møtes” med låtskriveren som rørt tilhører tåler også et gjensyn…

“Engler i sneen lager sang av vind.
De synger for hvem som helst
som åpner seg og tar dem inn”

Mørkt har det også blitt i sjefskontoret på NSM, der sjefen selv måtte ta sin kalkulator å gå etter å ha klart kunststykket å trylle bort over 200 millioner i leieutgifter. Nå gjenstår det å finne ut om det er slik Justisdepartementet regner, eller om dette var et enkelttilfelle.

Heldig er det uansett ikke, og vi opplever det som et demokratisk problem at den komiteen som jobber mest på Stortinget er kontrollkomiteen…

I Dubai avsluttet man denne uken klimatoppmøtet COP28, og etter et døgn på overtid kunne sjefen sjøl, Sultan Al Jaber, endelig legge frem et sluttdokument som historisk nok for første gang sier at vår verden skal søke å omstille seg vekk fra fossile brensler. Det er i hvert fall på tide å fastslå at vår verden aldri har opplevd makan til fokus på energiomstilling som nå, og det vil øke behovet ikke bare for omstilling, men nye innovative tiltak. Utenriksminister, Espen Barth Eide har vært sentral i utarbeidelsen av sluttdokumentet, så nå gjenstår det å se hvordan dette medfører konkrete klimatiltak her hjemme i vårt lille land.

Google feiret denne uken sitt 25-årsjubileum ved å reflektere over de mest søkte emnene globalt, og sjekk denne 3.48 minutter lange videoen som på en inspirerende måte oppsummerer disse årene og viser oss alle at enkelte endringsagenter blir globale – og at vår nysgjerrighet slett ikke kjenner noen grenser.

I USA godkjente FDA denne uken for første gang en ny terapi basert på Crispr-genredigering. Casgevy, som produseres av Boston-baserte Vertex Pharmaceuticals og Sveits baserte Crispr Therapeutics skal bidra til å kurere en gruppe av arvelige blodsykdommer.

CRISPR teknologien ble oppdaget for litt over et tiår siden og i 2020 fikk forskerne bak Nobelprisen i kjemi. Dette handler om å åpne for å manipulere DNA med presisjon – verktøyet blir ofte beskrevet som en genetisk saks – er det et verktøy som på samme vis som AI åpne for både transformative nye løsninger og potensielt helt nye problematiske dilemmaer. FDAs avgjørelse kommer kun uker etter at Storbritannias medisinske regulator gjorde det samme, og Vertex sin CEO Reshma Kewalramani kalte det:

“en historisk dag innen vitenskap og medisin.”

Lyst på et barn med blå øyne? Vi spår at CRISPR redigerte designer babyer vil bli et tema i 2024. Sjekk ut denne Ted Talken fra Jennifer Doudna som fikk Nobelprisen i 2020…

I USA har den demokratiske kandidaten Shamaine Daniels, denne uken tatt i bruk Civox, en politisk AI som automagisk ringer tusenvis av potensielle velgere for å hjelpe hennes kampanje for å bli valgt inn i representantenes hus i 2024. Vi gjetter på at hun vil få følge av mange håpfulle politikere, men hva skjer når konkurrentene benytter AI-teknologi til å spre falske meldinger til de samme velgerne?

Ukens innovasjonsblomst går post mortum til trubaduren som skrev så prosaisk om vårt lille land, et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord. Hvil i fred, Ole Paus!

Happy Friday og riktig god adventshelg!

Dataforeningens Innsiktspris for 2023 arrangeres på Rebel i Oslo torsdag 11. januar, og årets finalister er klare for rampelyset.

Prisen blir tildelt den virksomheten som presenterer den mest fremragende løsningen innen bruk av data, maskinlæring og analyse og årets fire beste som skal kjempe om tittelen er;

🏆 HUB Ocean: Ocean Data Platform
🏆 BAMA: BAMA Smart Transport
🏆 Bufdir: AI på Ung.no
🏆 Ruter: Customer Insights with use of AI

Det er Faggruppen BI & Analytics i Oslo som står bak denne prestisjetunge prisen, og de har samlet en imponerende jury for å vurdere de innovative løsningene. Juryen inkluderer eksperter som Heidi Dahl, Responsible AI lead hos Posten, Erlend Aune fra Handelshøyskolen BI, Bjørn Lapakko i Databutton, Marthe Moengen, Managing Data Analyst i Sopra Steria og Winfried Adalbert Etzel, Manager Data Governance & Architecture, Aker BP ASA.

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

I følge Dataforeningen er dette en enestående mulighet til å få innsikt i de nyeste og mest banebrytende bruksområdene for data og maskinlæring.

Les mer og meld deg på her!

The Conduit, avdeling Oslo, har åpnet dørene. I huset fra 1882 på Tullinløkka i Oslo skal et nettverk av gründere, næringslivsledere, investorer, frivillige, kreative ildsjeler og beslutningstakere skape en bedre fremtid. 

Verdens andre Conduit-hus åpnes i det historiske fem-etasjers lokalene til gamle Otto Treiders Handelsgymnasium i Kristian Augusts gate 21.

– Vi vet godt hvilke enorme utfordringer vi møter de neste tiårene. Vi har snakket om problemene lenge. The Conduit skal være et sted som fremskynder handling, sier Paul van Zyl.

Han er en jurist, menneskerettighetsaktivist, og medgrunnleggeren av The Conduit. En av hans første jobber var å være leder av sekretariatet for sannhets- og forsoningskommisjon fra 1995 til 1998. Her ble han kjent med og inspirert av Nelson Mandela og Desmond Tutu, og har siden jobbet med menneskerettigheter og bærekraft.

– Viktigheten av å bringe folk fra ulike deler av samfunnet sammen for å finne de virkelig gode løsningene har jeg med meg fra tiden i Sør-Afrika. At Norge også er hjemlandet til Nobels Fredspris og er et tillitsbasert samfunn med tradisjon for at folk kommer sammen for å løse små og store oppgaver, gjorde at valget falt på Oslo når vi skulle åpne vårt andre hus, sier van Zyl.

Dilek Ayhan skal lede nettverket i Oslo

Oslo blir dermed det globale endringsnettverkets andre base etter London, og ambisjonen er å skape et varmt og vibrerende hus, hvor ideer, løsninger, kultur, smak og nye muligheter forenes. Dilek Ayhan, tidligere statssekretær i Solberg-regjeringen skal lede det norske nettverket.

– Ordet Conduit betyr å kanalisere. Målet er at vi skal kanalisere kunnskap, ideer og kapital mellom mennesker. Vi vil skape en møteplass for ildsjeler på tvers av sektorer i arbeidet for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Vi ønsker alle som er utålmodig etter å skape en bærekraftig fremtid, velkommen til å bli kjent med The Conduit, sier Ayhan, CEO for “The Conduit Oslo”.

Nettverk og kapitalinnhenting på menyen

The Conduit er et medlemsbasert nettverk og målgruppen er alle som ønsker å skape en bedre fremtid. Når dørene åpner har de allerede nærmere 200 medlemmer, blant annet Isabelle K. Ringnes, Agnes Arnadottir, Johan Brand, Pamir Ehsas, Will Pearson, Anne Beate Hovind og Chisom Udeze.

– Vi kommer til å tilby en blanding av åpne og lukkede arrangementer. Medlemmer vil få tilgang til vår plattform for kapitalinnhenting, kurs og nettverksmøter som vi setter opp – i tillegg til husets ulike fasiliteter, sier Ayhan.

I London har The Conduit gjennom investeringsplattformen Conduit Connect hentet inn 25 millioner pund til ulike oppstarts- og vekstselskaper, som senere har hentet inn over 600 millioner pund.

Vernet fasade gir rom for fremtidstro

Den gamle handelsskolen har gjennomgått en massiv forvandling i tråd med bærekraftige byggeprinsipper. Fasaden og den buede trappen som binder de ulike etasjene sammen er vernet og bevart i opprinnelig prakt.

– Opprinnelig treverk i vegg og på gulv, murstein og andre byggeelementer har fått nytt liv. Resultatet er et utmerket eksempel på kreativ og bærekraftig ombruk, hvor historien og karakteren til strukturen har blitt bevart, samtidig som den tilpasses moderne behov, forteller Ayhan.

Arkitektkontorene som er ansvarlige for de nye lokalene er SANE og Cavendish Studios i London, og bygningen har blitt omfattende renovert av Entra Eiendom.

En kulinarisk reise fra Brooklyn til Tullinløkka

Huset kan skilte med bærekraftige serveringssteder ledet av en rekke kokker med bred erfaring fra Michelin-restauranter. Blant annet åpner Rucola, et slow-food-konsept fra Brooklyn som er utviklet av Henry Rich. I bygget finner du også ulike møterom, podkaststudio, vinterhage, forum, og et bibliotek. Fasilitetene på huset kan også leies til private arrangementer og møter. Selv om huset vil ha egne soner for medlemmer, vil mange deler også være åpent for alle.

– Vi er utrolig stolte av å kunne tilby Oslo et flott samlingssted for å knytte sammen alle de fantastiske menneskene som jobber for bærekraft og positiv utvikling, og muliggjøre samarbeid, handling og læring for en bedre fremtid, avslutter Ayhan.

Vi i InnoMag ønsker Oslo’s nye tilvekst for oss endringsagenter varmt velkommen!

Ukens høydepunkter finnes det flere av, men i disse juleforberedelsestider har vi også fått noen alvorlige vekkere. Verst er selvsagt de fortsatt lidelsene til palestinerne på Gazastripen og tapre ukrainere som dør i to meningsløse kriger som viser hvor kort vi har kommet humanitært. 

For oss som digger Louis Armstrongs fantastiske “What a Wonderful World” er det trist å tenke på brutale nedslaktninger av hensynsløse despoter. Denne uken fikk sangen også en ekstra dimensjon når vi våknet opp til nyheten om at våre ungdommers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing aldri har vært dårligere. Det er resultatene av fjorårets Pisa-undersøkelse som avslører at ferdighetene til norske 15-åringer går feil vei.

“I hear babies cry
I watch them grow
They’ll learn much more
Than I’ll ever know
And I think to myself
What a wonderful world”

Louis Armstrong

Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som scorer lavest. I tillegg har innvandrerelever vesentlig svakere resultater enn resten av befolkningen i Norge. Heldigvis tok vår ferske utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) grep og kalte inn til krisemøte med alle lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, KS og Sametinget om funnene i undersøkelsen. Vi håper Nordtun nå får løftet både lønninger og status for norske lærere i en bred mobilisering rundt skolen, men frykter norske politikere på venstresiden som ønsker å løse problemet ved å fjerne nasjonale prøver.

For oss virker det litt som å sage av seg foten for å slippe å behandle gnagsåret.

I Sverige har den norske lyrikeren Jon Fosse ankommet Stockholm-fiffen for å få sin Nobelpris av Svenska Akademien. Fosse er ingen partyløve, og da VG spurte ham hva han gledet seg mest til rundt festlighetene var svaret at han gledet seg mest til at de var over. Nordmannen har følgelig takket nei til både pressekonferanse og intervjuene, og tar dermed en liten “Bob Dylan”. Den amerikanske visesangeren nektet jo som kjent plent både å kommentere og å ta i mot sin pris tilbake i 2016.

Mens vi er inne på ordkunstnere bør vi nevne årets ord, kåret av engelske Oxford denne uken. Ordet er “Rizz” og skulle du være ukjent med betydningen så iler vi til med å avsløre at ordet er slang for karisma, sjarme og seksuell attraktivitet. Finalemotstander- ordet var for øvrig Swiftie, kallenavnet på Taylor Swift fans som det jo kryr av over hele verden.

Taylor Swift selv var nok mer fornøyd med å bli kåret til Time Magazine’s «Person of the Year», og sjelden har vel kombinasjonen skjønnhet, sangstemme og seksuell attraktivitet så til de grader slått knockout på verdens politikere. Tro det eller ei klarte hennes “Eras Tour” konsertturne’ kunststykket å bli nevnt av den amerikanske sentralbanken som en faktor som påvirket turismen og reiselivet i en slik grad at det bidro til å revitalisere økonomien. Damen ble denne uken også kåret til Spotifys mest streamede artist i år og ble i tillegg milliardær i dollar, så vi antar at 34 åringen er blant de som regner seg fornøyd med 2023.

Ikke alle er like store fans, du har kanskje hørt historien om den unge kvinnen som klagde til bilmekanikeren på en forferdelig støy i bilen. Mekanikeren kaster et raskt blikk på henne, tenker seg om et sekund og spør:”Har du prøvd å slå av Taylor Swift-spillelisten?”

I Japan signerte statsminister Jonas Gahr Støre en strategisk samarbeidsavtale med Japans statsminister Fumio Kishida i Tokyo. Målet i følge de to er økt samarbeid på en rekke områder, særlig innen det grønne skiftet, men det var våpenleverandører som hadde mest grunn til å glise i denne omgang. Asia seiler opp som stadig viktigere og vi tror det blir flere turer i østerled for våre politiske ledere i tiden som kommer.

Japan har hatt raske tog lenge, men denne uken annonserte amerikanerene at de ønsker å bygge høyhastighetsbane mellom Las Vegas og Los Angels. Det er private equity-milliardæren Wes Edens som står i spissen for prosjektet som skal stå ferdig til OL i Los Angels i 2028. Edens’ selskap Brightline er for øvrig det eneste private passasjertog-selskapet i USA.

I USA presenterte også Google sin Gemini AI denne uken, og mange eksperter peker på at søkegiganten har tenkt og gjort mye riktig med sin Chat GPT konkurrent. Tilbakemeldingene var nok til at aksjekursen på morselskapet Alphabet steg med over 5 prosent, – og 50 milliarder kroner er jo også penger. Vi husker forrige gang de annonserte og mistet 100 milliarder kroner i verdi over natten…

Der borte var det også en viktig høring i senatet om bitcoin og kryptovaluta. USA’s kanskje mektigste bankleder, JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon var tydelig på at om han fikk viljen sin, ville han forbudt hele sulamitten. Han sa også at de “eneste sanne vinnerne” når det gjelder bitcoin og kryptovaluta er kriminelle, terrorister, narkotikasmuglere og skattesnytere.

Det har ikke forhindret Bitcoinkursen i å ha steget med formidable 140 prosent i løpet av året, – og det til tross for at produksjonen av Bitcoin tro det eller ei står for større klimautslipp enn Norge.

Ukens innovasjonsblomst går til utdanningsminister Kari Nessa Nordtun fordi hun istedet for å skylle på alle tidligere regjeringer viser vilje til å ta grep for å bedre norske elevers lese – og lærelyst. Vi håper hun også ser hva landbruksministeren fikk til for noen år siden med de 11 bondemilliardene og ber om minst like mye til å innovere det norske skolevesenet og løfte lærerenes posisjon.

Få ting her i verden er viktigere enn at vi utdanner neste generasjon til å bli klokere enn oss, – og det burde ikke være så vanskelig!

Happy Friday og riktig god helg!