I alt 23 studentbedrifter fra 16 europeiske land kjempet i to dager sist uke om å bli «Enterprise of the Year», der studentene kjempet om å overbevise juryen om å investere i deres bedrift.
Juryen bedømmer bedriftene basert på forretningsplaner, presentasjoner, intervju, stands – og entusiasme.
De 16 innovative produktene og ideene som konkurrerte om juryens gunst, representerte nytenking innen blant annet matindustri, buss stopp-design, leksehjelp, app-utvikling, blodgiving, mobile frisørtjenester, fysisk trening og utforming av kontorstoler.
De to norske deltakerne CosyTech SB fra Oslo og Lotics SB fra Ålesund stakk av med andre- og tredjeplass i konkurransen.
Andreplass for NFC-kommunikasjon
CosyTech SB, med medlemmer fra Markedshøyskolen i Oslo og Handelshøyskolen BI, har laget et nytt kommunikasjonsverktøy ved hjelp av NFC-teknologi (Near Field Communications), som gjør det mulig for mobiler og andre enheter å snakke sammen hvis de blir holdt inntil hverandre. Teknologien gjør at bedriftene får kommunisert med brukerne sine på en helt ny og spennende måte. CosyTech SB vant også The Visa Europe Award for Everywhere Commerce.
– Spennende muligheter har åpnet seg gjennom deltakelse i EM. Vi har utvidet nettverket vårt og øyner muligheter for en pilot i Portugal, sier Hamza Nebolsi, som er daglig leder i bedriften.
Hjem fra Lisboa har Hamza også med seg JA Alumni Leadership Award, som han fikk for fremragende lederegenskaper i studentbedriften. Med seg i CosyTech SB har han hatt Aleksander Owren og Erik Paalsrud. De er alle med i den videre driften av CosyTech AS som også har med seg en Trondheimsavdeling knyttet til NTNU.
Studentbedriften Lotics SB fra Høgskolen i Ålesund, vant tredjeplass i konkurransen. Bedriften har utviklet et system som gjør oppdrettsnæringen mer bærekraftig ved å knytte oppdrett av settefisk med produksjon av grønnsaker i et lukket system. Lotics SB etablerer og drifter system som bruker planters evne til å ta opp næring og rense vann.
– På EM her i Lisboa har vi lært masse, både av de andre studentene vi har møtt men også av tilbakemeldingene vi har fått fra alle jurymedlemmene. Vi har utvidet vårt nettverk, og fått øve på engelsk presentasjon, noe som er uvurderlig med tanke på videre internasjonal satsing, sier Vibeke Evensen, som er daglig leder i Lotics.
Vibeke avslutter nå bachelorstudiet i Innovasjonsledelse og entreprenørskap-studiet på Høgskolen i Ålesund. Vibeke er agronom og har også faglig kompetanse innen mikrobiologi. På EM i Lisboa vant hun JA Alumni Leadership Award for fremragende lederskap i studentbedriften.
Med seg i Lotics SB har hun hatt Tomas Pollen Stavik, Jørgen Skarpnes og Dan Roger Lid. De vil alle ha andeler i den videre driften og sitte i styret i Lotics AS, som til høsten kjører i gang et pilotprosjekt i samarbeid med Bioforsk og SINTEF for å kartlegge skalerbarhet for et fullskala anlegg på 3 millioner fisk.
Organisasjonen Ungt entreprenørskap, som bidro til å sende de to bedriftene til den europeiske finalen, er godt fornøyd.
– Disse resultatene viser hvilken kvalitet vi har på studentbedriftene i Norge. Kompetansen disse studentene har fått med seg er verdifull, enten de velger å fortsette som næringsdrivende eller for fremtidige arbeidsgivere hvis de ønsker å bli ansatte, sier Torild Nilsen Mohn, koordinator for høyere utdanning i Ungt Entreprenørskap Norge.
Sommerintervju: Siva-sjef Espen Susegg sikter mot regionale innovasjonsplattformer som er så sterke at de får det offentlige og de private til å spille på lag.
Navn: Espen Susegg Stilling: Adm. Dir. Siva SF – statens virksomhet for å bygge og utvikle infrastruktur for innovasjon, slik som inkubatorer og næringshager. Favorittduppeditt: iPhone Dine tre favorittapper: Yr.no, spotify og adressa.no Hvordan kobler du av om sommeren? Akkurat nå er jeg på ferie i Italia med familien. Den beste avkobling er å bruke tid med familien.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?
Siva er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet rundt oss. Hvordan Siva ser ut om 5 år er vanskelig å spå, men lykkes vi i vår strategi vil vi være enda bedre og enda mer relevante.
Sånn sett arbeider vi med å videreutvikle våre eiendomsengasjementer både mot innovasjonssentrer og industriprosjekter. På innovasjonssiden forventer jeg at vi om 5 år har lyktes gjennom våre Siva-partnere med å skape sterke regionale innovasjonsplattformer for å utløse lønnsom næringsutvikling.
Plattformer som er så sterke at våre egne, og andre offentlige og private virkemidler spiller på lag.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Den fremste inspirasjonen er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige gjør det! Min tidligere kollega og eks ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth, har inprentet at vi må sette gründeren i sentrum og feire de som tørr og ikke minst lykkes på lik linje som vi feirer Lotto-vinnere og idrettshelter.
Gründere som lykkes er således den viktigste inspirasjonen. Vi trenger et kulturskifte i Norge på å feire gründerskap.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Dette er et litt spesielt spørsmål å besvare for en som representerer det offentlige virkemiddelapparatet. Jeg kunne jo ha svart at kulturskiftet og markedskreftene skulle ordne alt, og sånn sett at det ikke hadde vært behov for Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det tror jeg ikke kommer til å skje.
I den grad det finnes utfordringer/endringer i “virkemiddelbildet” tror jeg vi tre aktørene må være bevisste på de forskjellige rollene vi har og unne hverandre suksess på tvers av historiske roller.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Alt annet enn å svare karakter 10 blir jo helt feil. Innovasjon er kjerne av Sivas formål og preger den strategiske retningen for oss.
Ordet innovasjon har allikevel mange betydninger for folk, og den subjektive oppfattelsen av ordet kan nok medføre at noe vil si at karakteren 10 er litt for god for oss. Jeg skal ikke legge skjul på at vi operativt kan bli oppfattet som litt trege trøndere.
Da svarer jeg at de har helt rett.
Vi skal bidra til lønnsom næringsutvikling og at det må ligge en hvis grad av “orden og reda” i bunn. Jeg har for eksempel ingen sympati for de som hevder det er så vanskelig å registrere et selskap i Brønnøysundregistrene. Skal man legge til rette for internasjonalt vekstkraftige bedrifter må man passere noen hindre. Det skal vi bidra til.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Diskusjoner med gode kollegaer og personer i vårt nettverk bidra med innsikt og inspirasjon for fremtiden. Jeg hørte engang et foredrag av Kåre Willoch under tema “erfaringer for fremtiden”, det inspirerte veldig. Den viktigste innsikten tror jeg bygger på å lære av feil som er gjort og bygge videre på suksesser for å møte fremtidige utfordringer.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vår kommunikasjonsstrategi er allerede endret vesentlig. Vi skal være tydelig og engasjerende i all vår komminikasjon på alle plattformer. Dette håper jeg omverdenen allerede ser. Det eneste som er sikkert at dette arbeidet vil fortsette.
– Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på, sier Mcash-gründer Daniel Döderlein.
DNB har det siste året brukt store ressurser på å markedsføre seg som en gründervennlig bank. Banken har gitt ut en bok for oppstartsbedrifter, opprettet gründertelefon og var nylig stor sponsor av Startup Extreme.
Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es, som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. Han er også iniativtager til Tøyen Startup Summer Camp.
Nå skaper lanseringen av – og suksessen til den personlige appen Vipps – bølger i det norske oppstartsmiljøet. Appen skal være lastet ned 200.000 ganger allerede, og gått forbi oppstartskonkurrenten Mcash.
Gründer Geir Sand Nilsen påpeker at Mcash vant DNBs innovasjonspris i 2012 – og også har mottatt en rekke andre gründerpriser. Mcash-gründer Daniel Döderlein forteller til Sand Nilsen at han har snakket kommersielle detaljer med DNB både i 2012, 2013 og 2014.
– Det er hevet over enhver tvil at DnB har hatt innsikt i Mcash. De har åpenbart hatt muligheten til både samarbeid, investering og oppkjøp. Hvorfor det ikke har skjedd, kan jeg ikke si noe sikkert om. Men DnB har hatt muligheter til å velge den samarbeidsformen de ville. I steden velger DnB å bruke ufattelig mange millioner på å lage en egen tjeneste jeg må jobbe hardt for ikke å oppfatte som en kopi av Mcash. DnB hevder selv de ikke har kopiert…men kom igjen, æ, skriver Geir Sand Nilsen i en bloggpost der han poengterer at “DNB skremmer gründeren i meg”.
Mcash-gründer Daniel Döderlein svarer følgende:
– Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på og om det er lurt for gründere å ta i mot bankens interesse. Historien bør gi gründere ett annet referansepunkt enn tv-reklamene og sponsorpils, svarer Döderlein til Sand Nilsens bloggpost.
– Ingen kommentar
Startup labs-administrator Kjetil Holmefjord skriver i en bloggpost at saken har vært diskutert hos dem. Han unngår spørsmålet om DNBs etikk og moral i saken – men gjør i stedet en sammenligning av de to appenes funksjonalitet.
Men Holmefjord påpeker at Mcash muligens har bommet i kommunikasjonen, og blitt sett på som en løsning for å betale for burgere, i stedet for å flytte penger mellom brukere.
Sand Nilsen poengterer at all teori tilsier at det lønner seg å være åpen når en utvikler noe nytt.
– Business lages med samarbeid og bygge på hverandres ideer. Den siden jeg ser av DnB nå viser dessverre den rake motsatsen – at startups må frykte de store, norske aktørene. Fader, ass, er ikke sånn vi bygger innovasjon i Norge, skriver Sand Nilsen.
Dersom dere skal være et lokomotiv for norsk innovasjon, kan jeg faktisk ikke se for meg en dårligere måte å gjøre det på enn med Vipps. Vi trenger store selskaper som sørger for at norske innovasjoner og vellykkede startups blir værende igjen i landet – ikke blir solgt til utlandet.
Så hvilke alternativer finnes det? Vi trenger ikke se lenger enn til f.eks finn.no for inspirasjon til etterfølgelse. Se hvordan de finansierer opp en startup som skal konkurrere med seg selv (pelp). Gå til kontorene til Finn og jeg er sikker på at du vil møte åpenhet og stimulering til innovasjon. Dette er motsatsen til det dere viser med lanseringen av Vipps i mine øyne.
Er det rart gründeren i meg blir skremt Vipps og DNB?
PS! 3in.no har oppfordret DNB til å komme med sin versjon av saken, men har så langt ikke mottatt noe svar.
Korrigering: DNB oppgir at de har svart under Sand Nilsens første bloggpost: … vi vil gjerne få presisere at vi ikke har kopiert noen når vi har laget Vipps. Vipps er skrudd sammen av oss i DNB. (…)
Det stemmer at ansatte fra DNB har møtt mCash, og hørt deres innlegg på bransjekonferanser i løpet av årene de har vært i drift, slik andre norske banker også har. Men i DNB liker vi å lage tjenestene selv. Folka som har laget Vipps har ikke møtt mCash.
Selskapet har som ambisjon å lede an i å skape “intelligensen” i det fysiske internettet – eller “the backend of proximity”, som Unacast-gründer Kjartan Slette kaller det.
Første versjonen av løsningen – som gir en demo av hva Unacast og “proximity” dreier seg om testes i dag ut i et samarbeid med norske kinoer og VG. Neste steg lanseres i dag, fredag.
– Første release er Proxbook senere i dag, hvor vi samler alle verdens proximity-selskaper i ett univers. Gjennom sommeren vil det komme flere større annonseringer, sier Slette.
Stillingene vil hovedsakelig være ved Oslo-kontoret. Bredden i stillinger er langt større enn hos mange andre norske oppstartselskaper – som ofte hovedsakelig søker etter utviklere.
• På teknisk side søkes det etter utviklere, systemoperatører, brukeropplevelse, big data-folk.
• På kommersiell side er det både finansfolk, HR-folk, salgsfolk, prosjektledere, design og medieprodusenter, produktsjefer, kundesupport og PR og kommunikasjon.
Unacast-gründer Kjartan Slette er fornøyd med at to av de sju som allerede er på plass er tungvektere med lang erfaring.
– Vi har ansatt Andreas Heim, som var fagsjef for Big Data i Bekk, et av Norges mest renommerte konsulenthus. Den andre ansettelsen annonserer vi om kort tid, men det er en profilert senior fra et større firma som har vært gjennom en lignende reise som Unacast, sier Slette.
Fremover vil Unacast jobbe for å løfte selskapet maksimalt – og ikke gå i Wimp-fella. Det innebærer at selskapet er forberedt på å hente enda mer penger i tiden fremover, for å maksimere mulighetene.
– For hver dag så ser vi mulighetsrommet for Unacast som større og større, og vi har lagt interne planer for hvordan vi skal gripe denne muligheten på en god og hurtig måte, sier Slette – som ikke vil røpe disse planene eksternt helt ennå.
Lokalene på Tøyen forblir tomme i sommer. Startup summer camp-en åpner i stedet på Løren mandag, skriver initiativtager Geir Sand Nilsen på 3in.no.
Tøyen Startup Summer Camp (TSSC) har fått overraskende mye oppmerksomhet og skapt et veldig engasjement. Forslaget om en månedslang hackathon uten formelt eierskap, der samfunnet bestemte hva som skjedde og der formålet var at startups hjalp hverandre falt åpenbart i god jord hos mange.
Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. For øyeblikket er han i gang med Edtech Foundry i samarbeid med Handelshøyskolen BI – og initiativtager bak Tøyen Startup Summer Camp.
TSSC skiller seg ut fra alle andre startup-events. Det er ingen formell agenda, ingen kjedelige foredrag og ingen liksom-mentorer som skal veilede, men i praksis bare stjeler tid. Deltagere kan vinne fete priser som alle andre steder, men premiering skjer ut i fra hvilken startup som skaper mest framdrift for seg selv eller andre – ikke de som har den kuleste powerpoint’n. Deltagerne på TSSC skal jobbe sammen for å fjerne tidstyver og motivere hverandre til handling. Få ting gjort er den hellige gral.
TSSC sparker i gang på mandag
TSSC er open source og samfunnet selv bestemmer som hva som skal skje. Det er åpenbart at mange startups, ildsjeler og støttespillere ønsket at arrangementet skulle være på Tøyen. Den nye bydelen for startups. Det ønsket jeg også. De tomme kontorlokalene i Tøyen-tårnene ville vært et perfekt utgangspunkt for startups og ildsjeler som ønsker å løfte Tøyen.
Vi har prøvd å få låne lokaler som står tomme i sommer på Tøyen, og vi har vært nære ved også. Entra er de som har prøvd å strekke seg lengst for å stille med de tomme lokalene i Tøyen-tårnet, men vi har ikke klart å komme i mål med en avtale. Jeg forstår at det er en utfordring å låne bort lokaler til en grasrotbevegelse som ikke har formelt eierskap eller en gang er et selskap. Samtidig er det veldig trist at det ikke blir noe på Tøyen med så mange positive krefter.
Jeg vil hevde dette er en unik mulighet til å bidra til et godt initiativ til en gruppering som er helt åpen og uten kommersielle eller politiske interesser.
Spill-og teknologihuset House of Nerds blir årets vert
TSSC begynner førstkommende mandag, men ikke på Tøyen. Det var i stedet House of Nerds litt lenger opp i “høgget” på Løren, sammen med Selvaag som viste velvilje og åpnet dørene sine for samfunnet.
Om du ikke har hørt om de før, House of Nerds er et Mekka for alle spill- og teknologiinteresserte. Fete saker. Vi kan gjerne vise deg rundt om du kjeder deg i sommer!
TSSC handler om å hjelpe hverandre, skape mer verdi per time enn man ville klart alene og å få ting gjort. Jeg er overbevist om at House of Nerds vil få fantastisk verdi av å være vertskap for et slikt samfunn.
Det er en usedvanlig spennende gjeng startups og ildsjeler som er valgt ut til å delta. Mandag begynner den 4 uker lange hackathonen på Løren. Laget av samfunnet – for samfunnet.
Ingen inkubator
Jeg har fått noen spørsmål om jeg ikke skal starte et selskap rundt TSSC, en inkubator eller aksellerator eller lignende. Det må jeg avklare med en gang.
Det er nok av folk i støtteapparatet rundt gründerne fra før av og alt for få som bygger selv. Jeg vil ikke skade den statistikken ved å bli en del av støtteapparatet. Jeg skal bygge egne startups. Om jeg mener det vil øke sannsynligheten for raskere vekst i egne selskaper ved å starte en inkubator eller stifte et selskap for en sommercamp, så vil jeg vurdere det. Men det er ytterst lite sannsynlig at det fører til framdriften jeg vil ha.
Jeg tror det viktigste for å lykkes er fokus. Derfor har jeg i dag ingen planer om å bygge en inkubator eller stifte et nytt selskap utover det jeg alt er involvert i.
TSSC ble til fordi EdTech Foundry med venner skal få gjort mer greier i sommer. Det er hyggelig at flere hopper ombord og vil gjøre det samme. Men målet mitt endrer seg ikke av den grunn.
Oppdateringer fra TSSC kommer her på 3in.no utover sommeren! 🙂
PS! En stor takk til Innovasjon Norge – en støttespiller som virkelig lever opp til sitt navn og viser med handling at de vil legge til rette for startups. Takk! Jeg både tror og håper TSSC-samfunnet bidrar tilbake.
Megadroner, jetbil, lueproduksjon og papirkunst. Det er kun noen få av tingene du kan få se når oppfinnerfestivalen Trondheim Maker Faire går av stabelen på torget i Trondheim 28. og 29. august.
– Dette er typiske bidrag for Maker-bevegelsen som kjennetegnes av en kombinasjon av tekniske nyvinninger og abstrakt crazyness, fremhever festivalsjef Frode Halvorsen.
Men allerede nå – to måneder før festivalen åpner – er utstillerplassene fullbooket.
– Dette er et gjennombrudd for Maker-bevegelsen i Norge, mener festivalsjef Frode Halvorsen.
Han leter nå etter ledige kroker, for å kunne ta imot flere utstillere. Hittil har 65 utstillere fra inn- og utland fått registrert seg.
Festivalen vil ha deltakere fra Japan, Sverige, Italia, Tyskland og Israel. En av dem er japanske Masakazu Takasu som også var her i fjor. Masakazu kaller seg selv teknologievangelist, og jobber for kollektivet Team-LAB som jobber med en rekke større installasjoner.
Utvikler skapertalent
Skaperne (the makers) som stiller ut på Maker Faire er alt fra teknologientusiaster, håndverkere og forskere til hjemmebyggere og garasjeoppfinnere, og de finnes i alle aldersgrupper.
-Barn er kanskje de beste oppfinnerne. De har ingen kreative sperrer, og er hele tiden på søken etter nye og bedre løsninger, forteller Halvorsen.
Maker Faire er viktig for å engasjere barn og unge mot å bli skapere. I tillegg hjelper bevegelsen de voksne å slippe sperrene man får etter hvert som man blir eldre, forklarer Halvorsen.
Han ser på arrangementet som glimrende for nettverksbygging, og kjenner til flere prosjekter som er etablert i etterkant av tidligere arrangementer.
-Maker Faire er først og fremst en arena hvor man kan vise frem prosjekter og skaffe nye kontakter. Her får morgendagens teknologiutviklere muligheten til å utforske sitt talent, forteller Halvorsen.
Vinner får Roma-tur
Årest Maker Faire er den andre utgaven som arrangeres i Trondheim. Fjorårets utgave hadde 10.000 besøkende, og Halvorsen håper på enda flere i år. Under årets utgave vil det plukkes ut et prosjekt som får sponset tur og utstillingsplass på Maker Faire Rome i oktober. Dit kommer det årlig 150.000 besøkende.
Juryen vil lete etter et bidrag som skiller seg ut i mengden.
-Bidraget må være crazy nok til å vekke oppmerksomhet på en så stor festival, forklarer Halvorsen.
Se video fra fjorårets arrangement:
FAKTABOKS Hva er Maker Faire
Verdens største oppfinnerfestival. Et familievennlig arrangement med oppfinnelser, kreativitet og ideer, og en feiring av gjør-det-selv-bevegelsen. En arena for å vise frem det man har laget, samt bygge nettverk og etablere nye samarbeid for fremtidige prosjekter.
Første gang arrangert i San Mateo, California, i 2006. I 2014 ble det arrangert 131 Maker Faire-festivaler rundt omkring i verden.
FAKTABOKS Trondheim Makers
Trondheim Makers er en ideel medlemsbasert forening med formål å bygge en kultur for skaperglede i Trøndelag. Foreningen ble stiftet etter initiativ av Atmel-gründer Alf Egil Bogen
Trondheim Makers arrangerer Trondheim Maker Faire 28. og 29. august i år, i tillegg til mange andre spennende arrangementer og prosjekter.
Ja, mener Mark Nelson i Stanford Peace Innovation Lab. Han kommer til Innovasjonsdagen 8. september.
(Artikkelen er presentert i samarbeid med Inspirator og Innovation Forum Norway)
Det er blant de overraskende poengene til Mark Nelson, tidligere hjelpearbeider, bankmann og sosialentreprenør. Nå leder han Stanford Peace Innovation Lab (SPIL), der han forsker på hvordan handel og samspill bidrar til innovasjon og fred.
Nelson kommer til Innovasjonsdagen 8. september for å gi ett nytt perspektiv på innovasjons betydning for bedrifter og samfunn.
Han bygger dette både på sine erfaringer med fred – men også som en del av verdens ledende innovasjonshub, Stanford-universitetet. I 2013 valgte hver femte MBA-student ved universitetet å lansere sin egen oppstartsvirksomhet. Og tidligere studenter dominerer også blant teknologiinvestorene i Silicon Valley.
– Mye å lære
Nelson og Peace Innovation Labs mål er å utvikle en helt ny og lønnsom industri, der positiv fred leveres som en tjeneste. Med basis i dette og teknologi-drevet engasjement med kvantitative og kvalitative metoder på tvers av bransjer og sektorer, har Mark Nelson og SPIL identifisert innovative og analytiske måter å måle fred på, – både i nabolaget og på globalt nivå.
En del av Nelsons jobb er å spre dette budskapet ut i verden, og bidra til å skape partnerskap med innovasjonsmiljøer i andre byer.
“Når man ønsker å bygge opp en støttekultur for innovasjon i Norge og øke den kollektive innovasjonsgraden, er det mye å lære ved å inkludere personer og miljøer som har fått til dette andre steder. Mark Nelson har med stor suksess bidratt til å bygge opp en såkalt Peace Innovation Lab på Stanford, California, og vi mener at det nå er på tide at Norge tar del i dette og bringer tankegangen hit”, forteller generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.
Den 8. september, kommer altså Mark Nelson til Norge igjen for å fortelle om hvordan de har jobbet for å starte en innovasjonsbølge for å forbedre samfunnsinnovasjon og samarbeid på tvers av sosiale og fysiske grenser, og hva vi kan lære av dette.
Jeg vil først og fremst starte med å si: har du ikke vært her, ta turen. Ja, det er mye gale mennesker i gatene (vi så en bjeffende naken mann bli arrestert) – men det er også ekstremt mange hyggelige mennesker her. Mange (hvertfall de fleste vi har møtt) lever etter regelen om å pay it forward, og er så anti-jante som det går an. Siden sist jeg skrev har det skjedd mye, jeg har blant annet fått i oppgave å redesigne en av «bærebjelkene” i produktet til selskapet – Media CRM-funksjonen. Det blir spennende å se om sjefen liker det jeg leverer når han kommer tilbake fra ferie.
(Jeg bare må ta med dette) Forrige uke var Karoline (en av de hyggelige medstudentene våres her), Helga og meg så heldige å bli invitert til Konjekt’s (de gutta jeg har fortalt om tidligere) software test launch i Palo Alto. Eventet fant sted i Nordic Innovation House, hvor Innovasjon Norge (med “søsknene” fra resten av Skandinavia) holder til.
Konjekt startet i 2013, og jobbet fulltid i Startuplab i Oslo juni i 2014 – før de nå satser for fullt. Programmet skal kunne være en paraply som gjør det mulig å søke på tvers av alt du har av dokumenter: en smart plattform hvor alt som er ditt er søkbart!
Selv uten å kjenne disse gutta så godt, så har jeg fått et kanonbra førsteinntrykk og gleder meg til å følge ferden videre. Etter lanseringen tuslet vi (tok en Uber) en tur til Facebook (hvor vi så absolutt ikke fikk gå inn), før vi tuslet (tok en Uber) til Stanford og dets Harry Potter lignende campus!
Bildet er tatt fra lansering, og med Helga og meg kan dere se: Lisbeth Smestad (vår støttespiller og kontaktperson her), Karoline Dybendal Aulie (Intern hos Younoodle) og Gro Eirin Dyrnes (Direktør for Innovasjon Norge i Silicon Valley). Foto: Børge Dvergsdal
Communicate, engage and relate
Så, tilbake til uken jeg faktisk skal skrive om! Denne uken har det skjedd mye: Etter å ha «lest» alle casene og tekstene til timen tirsdag, var det først tid for idepresentasjon. Jeg liker hvordan Tormod, vår «hovedlærer», pusher frem diskusjon og resonnementer (jeg tror han forøvrig er ekstremt dyktig, og jeg vil jobbe med det han jobber med. Dere er enige i at når man jobber for eplebedriften, og du i tillegg ikke får si hva du jobber med – så må det være kult?). Det er morsomt at man kommer inn i timen med en satt tankegang på hvordan noe burde løses, også går man ut med tusen bedre løsninger takket være god diskusjon. Ideene som ble presentert vil være det vi skal jobbe med fremover, i tillegg til internshipet (for å få litt mer «teoretisk kjøtt på beinet» fra oppholdet).
Tormod stresser hele tiden at presentasjonene våres må engasjere, og sørge for at publikum følger med (noe som er fair nok). Vi må kommunisere, engasjere og sørge for at det er relaterbart. Alt må hele tiden leveres av deg, og ingen andre. Ikke forsøk å være noen andre, og la frykten være din venn: frykten er nydelig, den skjerper deg og lar deg tenke på flere nivåer (selvsagt så sant du ikke får helt noia). Siste delen av dagen ble avsluttet av Heather Haveman, en dyktig dame som tok oss igjennom lesestoffet til dagens time – hvordan å sette et godt team før man faktisk starter opp!
Onsdag startet dagen hos NASA, hvor vi fikk se et museum med masse gamle ting – samt et spennende foredrag av Pascal Lee som jobber ved Mars Institute, hvor to av gutta Fridtjof og Saresh har internship, (de skal bruke oljeteknologi for å bedre boringen på mars eller noe). Foredraget handlet om Mars og ferden dit. Visste du at ved samme breddegrad som Stavanger, så har de funnet is på Mars? Og at for å beskytte seg mot stråling fra rommet så bruker de først mat og drikke i veggene, så resirkulert urin (som kan drikkes) og pooo?
Gro Dyrnes og Anne Lidgard fra Nordic Innovation House. Foto: Victoria Isern
Ferden gikk så videre til Nordic Innovation House i Palo Alto, hvor vi fikk høre tre spennende presentasjoner. Først ut var direktøren for Innovasjon Norges aktivitet her, Gro Dyrnes, sammen med hennes svenske «motpart», direktøren for Vinnova, Anne Lidgard. Kort oppsummert fortalte disse dyktige damene oss at vi må “stay humble” men samtidig tenke stort (Hvorfor ellers skal utlandet være interessert i oss, når de har andre som skal gjøre det samme bare i større skala?), samt bygge nettverk og snakke med flere om ideene dine – for her i episenteret av teknologisk utvikling vil de (i mangel på janteloven) stort sett kun gi deg tips og innspill til forbedringer.
Videre fikk vi høre et fantastisk foredrag av Pelle Tornell (mannen bak Levande Böcker) som omhandlet beslutninger. Test alltid prinsipper før du beslutter, for da vil du bli en bedre beslutter. Vekt det analytiske, det rasjonelle og gutsen din – så vil du stille bedre i en beslutningsprosess.
Sist ut hos Nordic Innovation House var Arne Tonning, partner i Alliance Venture, som ga oss mange gode tips. Det jeg husker best, for hvordan å innhente kapital: sørg for å spille på #FOMO – Fear Of Missing Out.
Arne Tonning, Partner Alliance Venture. Foto: Victoria Isern
Siste besøk på ekskursjonen var hos Sean Ness, direktør for Institute for the future, som startet med å melde at alle utsagn om fremtiden burde være latterlige i starten. Gjennom presentasjonen synliggjør han visse trender, som at vi forflytter oss fra “big data” til “liquid data” (ikke statisk data med masse info, men smart data som henter ut info fra flere punkter samtidig som endring fremkommer).
Han avslutter med at dersom man skal klare seg i fremtiden, så må man utfordre seg selv nå – er du redd for å snakke offentlig – prøv, liker du ikke reise – reis osv. osv!
Torsdagen, etter jobb, dro Helga og undertegnede på et arrangement i regi av Mixpanel. Utrolig kult å høre hvordan folk har brukt ren og skjær statistikk for hvordan å endre nettsidene sine slik at “funnel’en” ikke lekker – du vil jo ikke risikere å miste potensielle betalende kunder bare fordi du har tullet det til med for mye tekst, eller feil farge på knappene?
Ved å bruke statistikken her, kan man kjøre forskjellige versjoner av samme nettside – og se hvem som skaper mest vekst, og gå for den.
Mer om forfatterne:
Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.
Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.
Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.
Sommerintervju: Enoro-sjef Anders Lier ser for seg at produsenter av elektronikk, biler og detaljhandelsaktører vil bli en del av økosystemet i kraftbransjen. For å håndtere endringene er innovasjon satt høyest på agendaen.
Samfunnet går mot et lavutslippssamfunn hvor alle må forvalte verdens naturressurser langt mer effektivt enn i dag. Fremover kan vi ikke lenger snakke om vekst i tradisjonell forstand. Vi må snakke om grønn vekst.
Ved å spare strøm når vi trenger det, produsere strøm når vi trenger det og implementere nye tekniske løsninger kan vi alle bli mer energieffektive. Enoro kommer til å ta en sentral rolle i energisektoren for at grønn vekst som er energieffektiv kommer til å skje. Forbrukeren kommer til i økende grad ønske strøm fra fornybare energikilder og selv produsere strøm fra fornybare energikilder som sol.
Disse plusskundene kommer til å komplementere strømtilførselen på strømnettet og skifte mellom forbruk og produksjon på ulike tider av døgnet og på ulike årstider. Denne nye modellen gjør at elektrisitet og informasjon strømmer begge veier mellom forbrukeren og produsenten.
Med energieffektivisering og desentralisering av strømproduksjonen, må strømprodusentene også bli strømtjenesteleverandører for fremdeles å være relevante.
Enoro kommer til å lede an i denne utviklingen. Vi kommer til å jobbe tett med våre kunder for å realisere energieffektiviseringen. Igjennom vår norske historie og nordiske base kommer vi til å realisere våre internasjonale vekstplaner.
I 2020 er vi en betydelig internasjonal aktør og en stor eksportør av software og kompetanse fra den norske kraftklyngen. Med de aller beste ingeniørene og løsningen gir vi forbruker-, forretnings- og samfunnsverdi.
2. Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg inspireres av mennesker som utfordrer det bestående, er nysgjerrige og ønsker å skape utvikling. Mennsker som stiller spørsmål. Ellers vil jeg si at jeg blir veldig inspirert to mennesketyper:
A.) De som bidrar til å skape et bedre samfunn, er et ansvarlig medlem av det samfunnet de bor og jobber i.
B.) De som henter ut den aller beste utgaven av seg selv, av andre og uselvisk jobber uten tanke på egne vinning.
Disse menneskene inspirerer andre til å bruke sin kunnskap, kompetanse og nettverk til å være med på å gjøre en forskjell.
Enoro-sjef Anders Lier.
3. Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? (evt. også hvilke stor aktør tror du vil forsvinne i din bransje?)
Kraftbransjens økosystem kommer til å bli større. Vi kommer til å se at utradisjonelle aktører blir en del av kraftbransjen. Bransjene kommer til å gli inn i hverandre de neste 10 årene. Da kan vi ikke se i bakspeilet på hva energisektoren har gjort de siste 10 årene for å forutsi fremtiden.
Vi kommer til å se at produsenter av elektronikk, biler og utstyr bli en del av økosystemet i kraftbransjen. Det samme gjelder for detaljhandel som f.eks IKEA, COOP eller XXL.
4. På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
En klokkeren 10. Innovasjon er helt avgjørende for at vi skal lykkes i fremtiden. Enoro har gjennom 23 år sikret effektivitet og innovasjon for norske og europeiske energiselskaper. Vi skal fortsatt drive en sterk kunde drevet innovasjon. Innovasjon vil gi oss muligheten til å ta et personlig ansvar for og bidra til bærekraft.
Når kundene forandrer seg, teknologien utvikler seg, så må også strømleverandørene endre seg. I tillegg til å produsere strøm, må de bistå plusskunder med å spare energi. Istedenfor å forbli energiprodusenter må de bli energipartnere. Sammen vil de skape nye prosesser, produkter og modeller. Innovasjon vil være grunnlaget for å vokse.
Det eneste som er sikkert er at det vil bli betydelige endringer i fremtiden. Vi må skape en kultur hvor vi hele tiden utfordrer det bestående, hvor det er lov til å feile så lenge vi lærer fra feilene. Vi må tenke stort men teste ut våre løsninger i liten skala med høy fart.
5. Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Våre kunder, partnere og kollegaer. Vi holder oss godt oppdatert gjennom bransje organisasjoner og EU. Men jeg det er utrolig viktig å søke informasjon utenfor vår bransje. Det er mye å lære fra andre sektorer.
Bransjene kommer til å gli inn i hverandre de neste 10 årene. Da kan vi ikke se i bakspeilet på hva energisektoren har gjort de siste 10 årene for å forutsi fremtiden.
6. Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Det har endret oss allerede. Kommunikasjon er strategisk for oss. Gjennom lang erfaring, gode samarbeidspartnere og research har vi tydelige synspunkter på hvordan markedet utvikler seg. Vi ser det på som vårt ansvar å dele disse synspunktene, utfordre våre kunder til å fornye seg og skape nye løsninger. Vi engasjerer våre kolleager til å kommunisere våre innsikter og synspunkter igjennom Enoros og personlige sosiale mediekanaler, vår blogg og direkte kanaler til våre kunder. I tillegg snakker vi med pressen internasjonalt og i Norge, og deltar på paneler og ved konferanse.
Idag er er det lite som skiller intern og eksternkommunikasjon hos oss – åpenhet er vår pådriver for aktiv informasjonsdeling.
Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.
Norske oljeingeniører mister nå jobben i hopetall. De smarte av dem kan skape sin egen fremtid.
Det tror Norway Maker-general og co-founder Ida Adiela Faldbakken. Hun er i gang med å spre den nye “makerbevegelsen” til ni nye steder i Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen.
Totalt skal 3,2 millioner kroner brukes på å kjøpe inn 3D-printere, laserskjærere og maker-byggesett og kompetanseheving rundt omkring på de utvalgte vitensentrene.
Det skal skape grobunn for en ny digital “mekke”-kultur.
– Dette er legoklossene anno 2015. Her lærer barna enkelt om koding og skjønner forholdet mellom det digitale og det fysiske, sier Faldbakken.
Men teknologien er minst like aktuell for de som er litt eldre. For eksempel de som nå mister jobben i oljebransjen.
– Kompetansen er der, men må flytte den over i de nye næringene innenfor 3D-printing og fresing. Vi har alle mulige forutsetninger for å ta posisjoner i dette markedet, sier Faldbakken.
Fremtidens kreative eldorado
Under høstens Oslo Innovation Week heises temaet under en egen konferanse i regi av Norway Makers, Westerdals, Deichmanske og IKT-Norge.
Bakteppet er hvordan utviklingen av PC-er, smarttelefoner – og nå stadig flere sensorer og smarte gjenstander – over tid har skapt stadig nye rom for kreativ utfoldelse. Og gjort alle mulige slags teknologiske byggeklosser stadig billigere og lettere tilgjengelig.
Det innebærer at leken ved de nye makerspacene og potensialet for næringsutvikling ved arbeidsledige oljeingeniører nærmest går hånd i hånd. Begge gruppene bør vekkes, hvis Norge skal ta sin bit av den fremtidige “maker”-næringen.
I Norge finnes det to spennende amatørprosjekter som gir et lite innblikk i potensialet:
• Pannekakerobot – er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge, og vist frem på flere internasjonale Makerfairs. • Polarworks – Bengler og Simen Skogsrud er i gang med å utvikle en enklere og bedre 3D-printer. Skogsrud er også opphavsmannen bak dagens åpen kildekode-baserte kontrollsystem for maker-bevegelsen. Han står også bak det sosiale nettstedet underskog.no.
Pannekake-roboten er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge.
– Dette er hardware-utgaven av WordPress. Nå kan alle programmere og bygge sine egne enkle løsninger, eller kjøpe ferdige “kit” til å bygge sin egen drone, sier Faldbakken – og peker på bloggeverktøyet som nær sagt alle kommunikatører og kreative har stiftet bekjentskap med det siste tiåret.
Alt kan skreddersys
Makerspace hos Type A Machines.
Men for kreative oljeingeniører kan maker-tankegangen bli levebrød allerede i dag. Inspirasjon kan hentes fra tidligere Wired-redaktør Chris Anderson som nå står bak DIY drones. Eller fra nordmannen Espen Sivertsen som hjelper flere av verdens ledende selskaper igjennom maker-inkubatoren Type A Machines.
De har gjort lek med teknologisk duppeditter til levebrød.
– Han ser for seg at vi i fremtiden kan printe spesialtilpassede slalåmstøvler som kan produseres tilpasset været, fuktigheten og føret dagen etter, sier Faldbakken.
Stadige fremskritt i materialer og printere gjør at det for fremtiden finnes få – om noen begrensninger – for hva de nye skaperne kan få til.
Hun peker på at maker-bevegelsen utgjør en stor demokratiseringsbølge, der produkter selges via Alibaba og design kan finnes via Shapeways. Mens de nye prosjektene ofte finner et marked – og finansieres – via folkefinansieringsplattformer som Kickstarter.
Utviklingen går nå så fort at en ung oljeingeniører som går inn i en tradisjonell jobb, i løpet av noen år kan oppleve å miste jobben på ny til en virksomhet bygd på maker-kulturen. Alternativt kan ingeniørene sikte seg inn mot den nye kulturen allerede nå.
– Obama har uttalt at USA trenger en nasjon av makere. Det er viktig at også Norge fremmer skaperne, og gir de selvtillit til å være innovatører. Produktene deres kan kommersialiseres og bidra til å skape nye næringer i Norge, argumenterer Faldbakken.
Fakta: Dette er noen av verktøyene
Vil du ta en nærmere titt på hva du enkelt kan lage via maker-tankegangen. Da bør du utforske kreative leketøy som
For de litt mer avanserte går det an å koble sammen bygging via “Little bits” og Strawbees med styrings og datakraften til Raspberry Pi. Flere verktøy kan også finnes på Makershed.
Maker-forkjempere: Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.
…og du har sannsynligvis ikke hørt om mange av dem.
MITs Technology Review har i flere år kåret verdens 50 “smarteste selskaper”. Slike lister pleier å domineres av velkjente selskaper som Apple, Google, Samsung og Amazon.
Fjorårets liste fulgte også ganske godt denne formelen, der undertegnede kjente godt til åtte av de 10 topp-selskapene. (Unntaket er Illumina og Third Rock Venture.)
Årets liste er imidlertid en langt hardere nøtt. Her er kun kjente vestlige merkenavn med på listen, mens to andre er kjent for de som følger litt med på det kinesiske markedet. For ordens skyld:
• Tesla – topper årets liste etter å ha startet jobben med å anvende sin batteriteknologi også i boligmarkedet. Investerer 5 milliarder dollar i en gigantisk batterifabrikk i Nevada. • Xiaomi – Kinas svar på Steve Jobs, Lei Jun, har bygd opp en gigantisk mobilprodusent som på kort tid har vokst til å være verdens tredje største, blant annet som følge av å være den mest solgte telefonen i Kina. Selskapet er plassert på andreplass. • Ali Baba – verdens største netthandler, hvorav halvparten av transaksjonene skjer gjennom deres egen betalingsløsning Alipay. Hentet ifjor inn 25 milliarder dollar i verdens største børsnotering. Innehar fjerdeplassen. • Netflix – har som kjent begynt å produsere eget innhold, som tilsammen bidro til 31 Emmy-nominasjoner i 2014. Selskapet har også begynt å inngå distribusjonsavtaler med kabelselskaper. Det holder til en tiendeplass.
Disse bør du merke deg
Altså utgjøres majoriteten av topp 10 av “ukjente” selskaper. Det samme mønsteret fortsetter nedover på listen.
For våre lesere – som er opptatt av å forstå hvordan verden endrer seg – er det trolig lurt å pusse brillene, og merke seg følgende selskaper:
• Illumina – toppet fjorårets liste, og ligger på tredjeplass i år. Selskapet selger den mest populære verktøyet for kartlegging av gener, og dets maskiner står bak kartleggingen av 90 prosent av alle kartlagte DNA-data. Prisen er nå falt til 1.000 dollar per DNA-genom, og Illumnia anslår at kartleggingen av DNA vil dobles hver 12 måned. I 2014 ble det kartlagt nærmere en kvart million DNA-genomer. • Counsyl – selger billige DNA-tester som lar vordende foreldre identifisere risiko for å få syke barn, før de unnfanges. WHO oppgir at 1 av 100 barn fødes med en sykdom forårsaket av ett enkelt gen. • SunEdison – utvikler fornybar energiprodukter som skal gi elektrisitet i utviklingsland. Per i dag er 1,1 milliarder mennesker uten elektrisitet. India vil for eksempel 30-doble sin solenergi-kapasitet innen 2020. • Tencent – Kinas mest brukte internettjenesteportal har over en halv milliard brukere via meldingstjenesten Wechat. I 2014 investerte selskapet i nærmere 40 oppstartselskaper innenfor et bredt spekter av felter. • Juno Terapeutics – tester kreftbehandling som utnytter personens eget immunforsvar. Hentet inn hele 304 millioner dollar i tidenes største biotech-børsnotering i 2014. • Solar City – har fått 177.000 amerikanere til å leie solcellepanaler, og planlegger å ta i bruk Teslas nye hjemmebatteri. Tesla-sjef er styreformann i selskapet, og også fetter til SolarCity-sjef Lyndon Rive.
På de neste plassene følger stamcelle-selskapet Ovascience, Google med sitt ballong-mobilnett, Amazon med robotiserte utshippingssentre, Alivecor med hjerteovervåker til Iphone, Gilead sciences med en pille mot hepatitt C.
Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert, skriver Truls Berg i denne kommentaren.
Som foredragsholder og forfatter av to bøker om fremtiden og hvor Norge er på vei, har jeg for lengst kommet ut av serverrommet og åpent innrømmet min legning som fremtidsoptimist. Dette til tross for at det jo finnes en rekke virksomheter der ute som styrer med stø kurs rett mot irrelevansens skumle skjær.
Med optimistens ukuelige tiltro til IT som verdens kraftigste endringsverktøy og med et lønnlig håp om at flere av Computerworlds lesere deler min legning byr jeg på de tre viktigste årsakene til min optimisme. Rop gjerne ut om du er enig eller rungende uenig – begge synspunkt er velkomne:
Jeg tror på norsk næringslivs omstillingsevne og innovasjonskraft.
Jeg tror tiden er inne for å hente ut gevinstene av viktige teknologiske fremskritt.
Jeg tror på nye aktører som tør å definere nye spilleregler der IT ikke lenger er et støttehjul, men selve drivhjulet.
Vi står ved et veiskille. For ledere er utfordringen med å forberede seg på en morgendag som er annerledes enn gårsdagen større enn noensinne, – de beslutninger og valg som gjøres i 2015 må rett og slett hensynta trendene som peker ut retningen vi er på vei.
Ingen bør være bedre egnet enn oss IT-infiserte til å peke ut retningen og sikre at valgene som gjøres tåler morgendagens soloppgang. Nødetatens IT prosjekt er åpenbart intet eksempel til etterfølgelse…
Mens Norge i fjor var opptatt av todelingen av økonomien takket være en oljesektor som støvsuget etter talenter og tilbød lønnspakker ellers forbeholdt fotballsparkende stjerner er det nå snakk om oljekrise og økende aksept for omstillingskrav. Det er heldigvis en økende forståelse blant norske IT-ansvarlige og deres ledere om at IT i realiteten enten er en mulighet til å hente ut effektivieringsgevinster eller alternativt et hinder for hvordan man ønsker å drive virksomheten. Årets IT leder, Roger Schaffer, sa det bra i Computerworlds spalter for noen få uker siden da han påpekte at det etter hans mening ikke finnes IT prosjekter, kun endringsprosjekter.
Dette kan IT skape
De fleste undervurderer hvor mange jobber som ny teknologi utraderer, men det samme gjelder heldigvis potensialet ny teknologi innebærer når det gjelder å skape nye jobber. Realiteten er at nye teknologiske løsninger vil kunne løse en rekke av de problemene som vi som samfunn sliter med i dag, for eksempel vil;
• ubemannede droner vil ikke bare levere pakker og pizzaen du bestilte, men utstyrt med infrarøde detektorer som reagerer på varme vil de også kunne slukke skogbranner i løpet av minutter og på den måten spare samfunnet for store verdier.
• 3-D printere vil om noen år «skrive ut» både mat, medisiner, sko og klær, så tiden hvor vi prøver tøy som ikke passer er snart forbi, det samme er tilfelle med lagersalg.
• Flyene trenger ikke rullebaner og elbilene trenger ikke lenge sjåfører så vi ender opp som passasjerer i våre transportegg, som de fleste av oss nok kun kommer til å leie
• Selvlærende intelligente datasystemer erstatter mye av det vi i dag fyller dagen med, og med logaritmenes iskalde logikk får du og jeg som forbrukere svaret vi ber om, – pent pakket inn, levert på brøkdelen av tiden og med 24/7 åpningstid. Vi kar kun sett starten.
• Big Data som EGENTLIG handler om hvordan vi utnytter et raskt voksende datahav til å finne informasjon med verdi er også fortsatt kun i sin spede begynnelse, til tross for at mange tror det motsatte. I forrige uke arrangerte DIFI et utviklerhacathon #hack4no, som på en god måte illustrerer at det som i dag oppleves som et uutnyttet datahav bærer i seg store muligheter. Her samlet man programmerere, utviklere, designere og idemakere, og stilte åpne datasett til disposisjon. Økt bruk av åpne data og sovende data vil skape nye smarte tjenester og få sitter på mer data enn det offentlige Norge.
• Selvlæring og selvmåling blir vanlig og endrer måten vi interagerer med både skole – og helsevesenet, og takket være big data analyser i sanntid vil morgendagens leger kunne komme opp med gode strategier og nye medisiner som er tilpasset akkurat din DNA profil, levert oss så tidlig at vi ikke engang merker at vi var i ferd med å bli syke.
Om du synes dette høres science fiction ut, så minner vi om at de fleste undervurderer utviklingen. Problemet er at samfunnsledere flest fokuserer for mye på det bestående og for lite på hvor vi er på vei.
Effekter på tvers
Myndighetene har ansvar for en rekke av disse utfordringene, men offentlig sektor hverken kan eller bør løse disse alene! Gode innovative løsninger som utvikles i et godt samspill mellom offentlig og privat sektor vil være viktig for Norges fremtid, og her er det mye å hente. Vi i Innovation Forum Norway jobber helhjertet for å videreutvikle og forsterke dette samarbeidet.
Vi vet at mye viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike bransjer, sektorer og kulturer. Denne kryssfertiliseringen av ideer, kulturer og ulike disipliner som oppstår når dyktige fagfolk som ikke daglig snakker sammen møtes er ekstremt lettantennelig og en altfor lite utnyttet ressurs. Noen kaller dette Medici Effekten etter den italienske bankfamilien som bidro til å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom ulike kulturer og bidro til å skape renessansen, kanskje en av verdens mest kreative perioder.
Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert!
Norske banker går i bresjen for å skape fremtidens betalingsløsninger. Og vil ha hjelp av gründere for å gi kundene de beste tjenestene.
Minibank, bankkort og nettbanker. Norge har hele tiden ligget i front i utviklingen av neste generasjon betalingstjenester. De siste årene har imidlertid utenlandske aktører gått forbi, og stukket av med nesten hele markedet for nettbetalinger.
Nå ruster imidlertid de norske bankene opp sine løsninger. BankAxept har eksistert som en tjeneste i mange år og har vært eid og forvaltet av bankene og Finans Norge. Betalingslandskapet er nå i endring og for å møte utfordringene fra nye aktører og nye betalingsløsninger ble BankAxept AS nyetablert i april 2014.
– Den enkleste og beste kundeopplevelsen vil vinne. Uber er et godt eksempel på dette, sier Narve Hansen, markedsdirektør i BankAxept.
Han påpeker at dagens betalingsløsninger – kan være kostbar for brukerstedene, forskjellige løsninger med mange aktører uten en felles standard, kortdetaljene lagres i en lang rekke nettjenester og applikasjoner som utgjør en mangel på oversikt for kunden samt kan skape en sikkerhetsrisiko.
Markedsdirektør Narve Hansen i Bankaxept.
Kontaktløs betaling på vei
I 2015 har BankAxept gått fra å være kun 4 til å bli over 18 ansatte i løpet av høsten. Nå tar selskapet grep om fremtiden gjennom å legge til viktig basisfunksjonalitet som kontaktløs betaling både via kort og mobil. Dette vil være på plass hos de første bankene og løsningene i løpet av høsten, lover Hansen.
Deretter skal BankAxept benytte sin unike posisjon i samarbeid med bankene til å skape enkle, digitale betalingsløsninger.
Vil bygge økosystem
For å lykkes kreves et bredt samarbeid der alle aktørene i betalingsbransjen spiller på lag. I tillegg trenger BankAxept etterhvert også støtte og innpass hos de store teknologigigantene.
Det betyr at BankAxept også er forberedt på å jobbe mot banker i resten av Norden og andre deler av verden, for å bli store nok til å få innpass hos nøkkelaktører som Google og Apple.
I første omgang søker imidlertid selskapet samarbeid med norske gründere og innovatører, som kan være med på å bygge et økosystem rundt de nye løsningene.
– Apple greide å få enormt mange til å utvikle apper for dem. På samme måte ønsker vi å inspirerer for økt innovasjon ved å tilrettelgge vår platform med “opensource” til markedet, sier Hansen.
– Vår største utfordring er at folk flest ikke kjenner våre produkter og vår nye rolle. For å synliggjøre dette har vil lagd noen filmer, ny webside og vil ha mange aktiviteter i bransjen samt kampanjer fremover, påpeker Hansen.
Tidevannet har snudd og bærekraft er på næringslivsledernes agenda. Nå handler det om å øke tempoet, poengterer DNV GL i ny FN-rapport.
(artikkelen er presentert i samarbeid med DNV GL)
– Vår vurdering viser at det har vært et tydelig skifte i utviklingen av bærekraft, men at de nødvendige fremtidige endringene kun vil skje hvis vi øker tempoet, skalaen og styrken i vår innsats. Det er ikke tilstrekkelig at næringslivet alene mobiliserer. Vi må derfor tilby arenaer for samarbeid som inkluderer politikk, forskning og samfunnet som helhet, sier DNV GL-sjef Henrik Madsen.
Det er konklusjonen i en ny, uavhengig rapport, utarbeidet av DNV GL på vegne av United Nations Global Compact. FN-organet har de siste 15 årene ledet an i å gjøre næringslivet ledende i utviklingen av bærekraft.
– Hvis vi skal se radikal endring, kanskje til og med kreativ destruksjon, må endringene skje samtidig via tre sammenkoblede veier mot 2030, skisserer Madsen – og peker på følgende tre punkter:
• Bedriftene: “Bærekraft er næringslivets sak – Vi må mobilisere størsteparten av selskapene. Bærekraft må være en del av den daglige driften – som en del av forretningsmodellene og langtidsmålene for å sikre at vi skaper verdi for samfunnet.
• Systemene: “Bryte ned barrierer, styrke de positive driverne” – hvordan skape forutsetninger for å øke farten på endringene. Det handler om bedre og smartere styring og regulering. Å tilby de den riktige støtten og å endre investorenes handlemåte.
• Tankemåten: “Ny tenkning for en ny realitet” – endringer vil komme. VI må inspirere ved å vise nye forretnings- og bærekraftsmuligheter. Og vise at næringslivet er klar for endring.
Han får støtte av FNs næringslivs-sjef Georg Kell:
– Denne rapporten viser at tidevannet har snudd for selskapenes handlemåter. De siste 15 årene har selskapene våknet til at de har en ny rolle i samfunnet, og tatt viktige skritt til å operere mer ansvarlig for en grønnere og mer ansvarlig fremtid. Men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Kell.
Fem grep for fremtiden
Madsen er optimist også for fremtiden.
– Vår vurdering er at de fleste forretningsledere nå har bærekraft på sin agenda. Men det er fortsatt et spørsmål om vi kan mobilisere raskt og bredt nok, sier Madsen – og peker på følgende tiltak som viktige for å lykkes:
Næringslivet kan som ingen annen sektor bidra til menneskelig og finansiell kapasitet, teknologi og innovasjon og må øke sin innsats.
Offensive selskaper oppfordrer allerede myndighetene til å iverksette politikk som støtter bærekraftig næringsliv. Et eksempel er å etablere en pris på karbon – regionalt og globalt. Det vil være en kraftig signal.
Ansvarlige investeringer er et viktig tiltak. Vi må stoppe absurde og negative subsidier som hindrer fremskritt.
Likestilling er en viktig del av løsningen. Vi vil se en mangedoblet effekt hvis vi investerer i kvinners utdanning og økonomiske selvstendighet, og i kvinners rettigheter.
Ledere på alle områder må ta ansvar for å styre verden mot en mer bærekraftig, stabil og lønnsom fremtid.
– Til slutt må vi forplikte oss til å medinvestere i samfunnene vi operere i. Det handler også om å betale skatt til samfunnene vi opererer og tjener våre penger i og å stoppe utflytting av miljømessig og sosialt ansvar til mindre regulerte markeder. Med dette kan vi virkelig vise næringslivets ansvarlighet, konkluderer Madsen.
Fakta: Dette er endret siste 15 årene
Rapporten peker på disse 10 endringene for en bedre verden:
Sustainability is gradually penetrating deeper into markets and sectors all around the world. Global Compact signatories are present in 156 countries, and 25% of the world’s largest companies have joined.
A deeper understanding of the complexity and interdependence of global challenges has emerged. Partnership and collaboration are the new norm.
More sustainability issues – equality, climate change and corruption – are now on the corporate agenda because they impact performance.
Business has become more strategic, systematic, integrated, transparent and collaborative regarding sustainability.
Leading companies are ahead of regulation and drive the debate to make regulations smarter. Yet these companies are in the minority, and less progressive companies are blocking positive change.
The financial sector shows positive developments – through its support for the Principles for Responsible Investment, rapid development of green bonds and Sustainable Stock Exchanges Initiative.
The local Global Compact networks are very effective in engaging local businesses around the issues that are important for that particular country or region.
The jury is still out on whether a sustainable and inclusive economy will be achieved. But the UN Global Compact has undoubtedly helped to change the understanding of corporate responsibility all around the world.
Some companies are talking about a ‘net zero footprint’ in terms of carbon, water and waste, and some leaders have established concrete goals for reaching zero footprint levels. This is highly promising and such companies will get many followers.
Leading companies are also beginning to look for ways to turn sustainability risks into new business opportunities.
Oslo Arbeiderparti frir til gründerne – med en kvart milliard kroner – for danke ut Trondheim og Stavanger som Norges ledende innen velferdsteknologi.
En rekke norske gründere er godt i gang med å utvikle fremtidens velferdstjenester. Men få innkjøpere og firkantede anbudsregler har stoppet mang en gründer med ambisjoner om å skape bedre løsninger for syke og eldre.
Nå vil Oslo Arbeiderparti at Oslo kommune går i bresjen for å teste ut og skape fremtidens helse- og velferdsløsninger. Ordningen ble presentert av APs byrådslederkandidat Raymond Johansen og ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl under et pressemøte i Forskningsparken i Oslo i går blant annet sammen med Oslo Medtech og Startuplab.
Totalt frister de to med over en kvart milliard kroner ekstra til velferdsteknologi, i tillegg til allerede vedtatte satsinger. Pengene skal brukes både til å få frem ny teknologi i form av et såkornfond og få testet ut teknologi i større skala.
– Vi står overfor en total omlegging av eldreomsorgen. Vi ønsker at Oslo skal ta på seg den gule ledertrøyen, sier Raymond Johansen.
Han poengterer at dette i stor grad er løsninger som ennå ikke finnes.
Frir til gründerne
Haken ved forslaget er at størstedelen av pengene finansieres gjennom innføringen av en ny eiendomsskatt i Oslo. Skatten er et politisk betent tema, men forsvares ved å sikre bedre levekår for aldrende mennesker, og bidra til ny verdiskaping hos gründere.
Arbeiderpartiet fremhever at tiltakene også er helt nødvendig for at Oslo skal håndtere den raskt stigende eldrebølgen som skyter fart i etterkant av 2020.
Rent konkret innebærer forslaget:
• Såkornfond: 20 millioner kroner foreslås bevilget til å få private investorer til å putte mer penger i utvikling av fremtidens velferdsløsninger. Ordningen vil antagelig innebære 50 prosent risikoavlastning for investor. • Storskala test: 50 millioner kroner foreslås bevilget til uttesting av eksisterende løsninger. Det vil skje gjennom å gjøre en av de planlagte utbyggingene av omsorgsboliger til et storskala testprosjekt i perioden 2016-2018.
Johansen påpeker at dagens uttesting er bra, men mangler den nødvendige skalaen til å gjøre Oslo og resten av Norge klar til å løse fremtidens utfordringer. Kostnadsbesparelsene for hvert år lenger en eldre person bor i sitt eget hjem er beregnet til en halv million kroner.
– Vi er helt avhengig av å få på plass en storskalaprosjekt med løpende anbud på innovativ teknologi. Ved å tilby risikoavlastning blir det lettere for miljøene å tiltrekke seg kapital, håper Johansen.
Han synes det er bra om gründerne som utnytter såkornordningen, tidlig kommer i gang med uttesting i kommunens storskala testprosjekt.
Full utrulling fra 2018
Resultatene fra testen vil brukes i en storskala utrulling av velferdsteknologi både i kommunale boliger og i private hjem. Til dette vil Oslo AP bevilge:
• Omsorgsboliger: 100 millioner kroner skal brukes til å bygge ut velferdsteknologi i nye kommunale omsorgsboliger. Totalt vil Oslo kommune bygge ut 1000 nye slike boliger i neste byrådsperiode.
“Målet er at alle disse omsorgsboligene skal ha installert en totalpakke som sørger for at grunnleggende trygghet er ivaretatt, at beboerne enkelt skal kunne kommunisere med omverden og hjelpeapparatet, ha mulighet for et mer aktivt og sosialt liv og opplevel større selvstendighet i sin hverdag. Løsningene skal være standardiserte, men med mulighet for individuell tilpasning”.
• Støtte til private hjem: 100 millioner kroner til et fond som støtter innkjøp av velferdsteknologi til private hjem. Fondet vil fungere etter modell fra ENØK-fondet hvor enkeltpersoner kan søke om støtte til slike investeringer. Det offentlige beregner å spare 500.000 kroner for hvert år behovet for sykehjemsplass skyves ut i tid.
I tillegg vil vil Oslo Ap bevilge 10 millioner kroner til kompetanseheving blant ansatte.
Håper å fjerne investor-frykten
Byrådslederkandidat Raymond Johansen håper at den nye pakken vil fjerne frykten mange investorer har for å investere i helseteknologi, der offentlige innkjøpere tradisjonelt har vært eneste mulige kunde.
– Investorene kan gjennom testen se at gründerne utvikler noe brukerne og kommunen etterspør. Da blir det lettere å tiltrekke seg den private kapitalen, mener Johansen.
Han håper også at signalet fra norges største kommune kan gjøre det lettere å satse.
– Når teknologien blir utviklet og standardisert vil prisene også bli lavere, slik at private kan få kjøpt godt testede produkter, som gir økt trygghet slik at mor kan bo lenger hjemme, argumenterer Johansen.
Han betegner satsingen som et “golden handshake” til innovative miljøer. Men poengterer også at den nye pakken ikke utgjør noen endring i Arbeiderpartiets syn på at eldreomsorgen skal være en offentlig tjeneste.
– Det offentlige er en krevende kunde som tar på seg oppgaven med å være med å utvikle produkter. Eldreomsorg vil alltid være et offentlig ansvar, selv om vi nå sammen med eldreomsorg og hjemmesykepleien begynner en total omlegging i hvordan tjenesten leveres, sier Johansen.
På jakt etter følgende teknologier:
Her er noen eksempler på teknologi Oslo AP ser for seg at vil være en del av fremtidige omsorgsboliger:
– GPS- /lokasjonsteknologi
– Bevegelsessensor
– Døralarm
– Fallsensor
– Pille-/medisindispensere
– Nøkkelfrie besøk i hjemmet
– Nettbrett – løsninger til støtte for bruker og pårørende
– Sensorbelysning
– Robotstøvsuger
– Tidsbrytere og komfyrvakt …i tillegg til alt annet vi ikke har oppfunnet enda!
Dagens unge er gitt navnet “generasjon lydig”. Det er et pussig navn på en generasjon som det neste tiåret vil rive ned og bygge opp samfunnet på måter vi ennå ikke kan forestille oss, skriver redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Det foregår en stille revolusjon rundt deg. Nye selskaper popper opp som paddehatter. De verdsettes til astronomiske beløp, og en del av dem vil forandre verden for alltid! Det er selskaper som Uber, AirBnB, Snapchat, Dropbox og svenske Spotify.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Totalt finnes det nå over hundre selskaper som er verdsatt til over 1 millard dollar – såkalte Unicorns – basert på forventningene om at noen av dem i fremtiden vil tjene inn igjen astronomiske summer.
I Norge har det foreløpig vært stille. Men selskaper som Kahoot, Xeneta og Unacast viser at det nå gror godt her også. Og i følge internasjonale investorer er trolig Kahoot nærmest en slik vurdering i Norge.
Disse selskapene utgjør uansett kun noen få av nye, spennende norske selskaper som står klar til å erobre verden!
Det usynlige opprøret
I Norge er de fortsatt usynlige både i samfunnsdebatten og for norske bedrifter. Fortsatt er det ingen norske selskaper som fullt ut forstår viktigheten av å få gründerne inn som en del av virksomheten.
Mens den kulturelle samfunnsdebatten føres av sosiologer som i Morgenbladet debatterer blindet for teknologiens betydning for samfunnsutviklingen. Dagens opprør handler ikke om å la håret gro, høre på høy og hard musikk – eller å bruke ironi som opprør mot de kollektive ideologiene som ledet an i viktige deler av samfunnsdebatten til langt ut på 90-tallet.
Dagens opprør handler i stedet om å bygge et nytt og bedre samfunn – basert de fantastiske mulighetene ny teknologi gir i vår tid.
Massiv sprengkraft
Under sist ukes Startup Extreme på Voss vokste den nye bølgen endelig ut fra garasjer, kjellere og inkubatorer rundt omkring i landet. Felles for alle er at de ubeskjedent står frem og erklærer at de vil endre verden. Og over hele verden finnes det en stadig større tilhengerskare som tror dem.
Hver for seg angriper de en liten del av det bestående, men til sammen utgjør de en bølge som vil forandre det aller meste.
Omstilling handler ikke lenger om et nytt datasystem, eller noen justeringer av arbeidsprosesser.
Tiden vi er inne i krever nye løsninger bygd på digital- og bærekraftsamfunnets logikk. Det gir oss en ny “Uber” for alt innen logistikk, en “smart-løsning” for alt som kan automatisere og kobles til tingenes internett. Og da skraper vi fortsatt bare i overflaten av de teknologiske mulighetene med 3D-printing, bitcoin og nye kommunikasjons-, transports- og energiløsninger.
Ingen vil bli spart
Det er denne kulturen – med nye tanker og løsninger – etablerte selskaper som Microsoft, Dell, Coca Cola og Unilever vil ha et innblikk i. De har innsett at energi, improvisasjon og nye ideer vil være fundamentet for fremtidig suksess.
Utviklingen går nå så fort at selv etablerte “digitale startups” som Spotify, Finn.no og Facebook må kikke seg over skulderen for nye, spennende oppstarter:
• Finn.no utfordres av nye sosiale tjenester som Pelp, og snart også av lånebaserte “airbnb”-kloner for ting.
• Spotify utfordres av mer sosialt engasjerende tjenester som Inge Andre Sandviks nye “musikk-instagram” Tagbeat, konsert-appen Feat.fm og fan-plattformen Stageflock.
• Facebook utfordres av mer spesialiserte kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram, Whats app osv.
Felles for utfordrerne er at de gir brukerne enda sterkere følelse av deltagelse og involvering.
Det er i denne digitale “gamifiserte” virkeligheten, der mulighetene nær sagt er ubegrensede og kampen om oppmerksomheten så intens at kun “personlig” rettede budskap er verdt å forholde seg til, at dagens generasjon unge vokser opp og vil leve sine liv.
Det er i dette landskapet både norske bedrifter snarest må våkne, for ikke å havne på den digitale disrupsjons kirkegård.
Og at dagens sosiologer snarest bør våkne å se at dagens unge – selv om de statistisk sett oppfører seg som streitinger – i de nærmeste årene vil rive ned og bygge opp igjen viktige deler av samfunnet vårt på måter vi ennå ikke fullt ut kan forestille oss.
Det er i det hele tatt en pussig form for “lydighet”.
(Bildet er hentet fra Startup Extreme. FOTO: Dan Taylor, Heisenberg Media.)
Frode Jensen har bygget opp sosiale medier-satsingen Socius i Tyskland. Nå flytter han hjem til Norge for å hente kapital.
Det norske markedet er støvsugd for privat kapital. Norske gründere forsvinner i stedet alt for ofte i dødens dal. Slike utsagn vil Socius-gründer Frode Jensen gjøre til skamme. Han startet opp selskapet sitt i Berlin, men flytter nå hjem til Norge for å hente kapital.
– Siden vi ikke snakker tysk, er det en ulempe å lete etter investorer i Tyskland, sier Jensen.
Daniel Butler og Frode Jensen står bak Socius.
Bakteppet er uansett at få norske selskaper oppnår finansiering. Siste statistikk fra Norsk Venture tilsier at nyinvesteringer i såkorn fra norske ventureselskaper fortsetter å falle.
– Vi må se utenfor venturefondene, og finne fram til familiehus. Jeg tror også at vi like godt kan hente investeringer fra noen som har bygget selskaper, som noen som bare har investert, sier Jensen.
Fant penger i Norge
Ett av selskapene som allerede har lykkes med det Jensen skal i gang med er Konrad Fagertun i Nlink. Nylig hentet han inn i underkant av en million dollar til sitt robotbore-selskap.
Han oppgir overfor 3in.no at det ikke er noen kjente investorer med på laget.
– Det er bare private investorer, forretningsengler og Innovasjon Norge. Det er helt vanlige folk, sier Fagertun til 3in.no.
Ingen i Norge sitter med en god oversikt over hvor mye penger som investeres på denne måten i Norge.
Nye kunder utsetter investorjakt
Frode Jensen forteller at Socius løsning for øyeblikket er løsningen i bruk under Fotball VM for kvinner. Men også musikkfestivaler og filmfestivalen Berlinalen er blant kundene.
– De fleste bedrifter har brukt masse tid på at hjemmesiden skal se bra ut. Når de fleste merkevarer benytter sosiale medier i nesten alle kampanjer, er det viktig at de kan styre hvilke innhold de presenterer hos seg, påpeker Jensen.
Investorjakten er fortsatt helt i startgropa. En jevn strøm av nye kunder har så langt ført til utsettelser i planen. Nylig inngikk Socius en avtale med Tysklands største avis Bild. Et par norske mediehus ser også på løsningen.
– Vi har valgt å rette oss mot store bedrifter og merkevarer, der vi tjener mer per kunde. Det gjør at vi ikke har automatisert oppsettet av nye kunder ennå, sier Jensen – som håper at medieaktørene skal bidra med en jevnere inntektsstrøm enn eventene selskapet så langt har jobbet mest med.
Eksempler på bruk av Socius:
Fashion Magazine: Wmag.com/social New York Fashion: Week FacesofNYFW.com Berlin Film Festival: moments.berlinale.de Lifestyle Magazine: hub.details.com Music Festival: rockamring.becks.de Musician: socialhub.courtneybarnett.com/au Lingerie ecommerce: social.us.triumph.com Golf tournament: bridgestoneexperience.com Cycling tour: cycling.sociuslive.com Tech conference: social.toaberlin.com Food event: restaurantday.sociuslive.com
3in.no var til stede og snakket med en rekke av dem. Og de fleste av dem var positivt overrasket over norske det norske oppstartsmiljøet – og den norske naturen.
– Mitt fokus er å møte menneskene her. Hvis jeg liker menneskene, så vil snakke forretninger etterhvert. Gi meg en uke, så vil jeg vite mer, sier svenske Linus Dahg fra Wellington Partners.
Linus Dahg fra Wellington Partners under Startup Extreme.
Han var i likhet med mange av investorene 3in.no snakket med overrasket over det norske gründermiljøet. Men for de fleste er det også et nytt møte, og de signaliserer behov for tid til å forstå det norske økosystemet.
– Det er mye mer aktivitet, og en rekke selskaper som skapes. Det viktige – og ofte langt viktigere enn dere tror – er å få solgt selskaper, slik at dere få entreprenører som blir ledestjerner, sier Dahg.
– Større ideer her
En av de internasjonale investorene som kjenner Norge bedre er 500 Startups Shaun Percival. Han har så langt investert i to norske selskaper, og forsøker for øyeblikket å etablere en norsk versjon av akseleratoren.
Han har merket seg at norske gründere ofte har større ideer enn han møter i Silicon Valley.
– Siliconv Valley handler mye om apper. Her får vi i stedet se drillende roboter. Jeg liker de store ideene, og jeg tror dere har det som skal til for å gjøre det her, sier Percival.
Han peker da på robotsatsingen Nlink (se flere slike selskaper nederst)
Kahoot første virkelige gigant?
De to investorene er enige om at Kahoot for øyeblikket ligger an til å bli det første norske virkelig store suksessen, såkalte unicorns. Dette er selskaper som verdsettes til over en milliard dollar. Per i dag finnes det over 100 slike teknologiselskaper, med Uber, Airbnb og Dropbox i spissen, i verden.
– Kahoot har fått til mye, på et felt som er så klart for disrupsjon. Så det er den jeg vil velge, men det er superkrevende å nå dit, påpeker Dahg.
Også 500 Startups Percival støtter dette.
– De har enorme brukeremasser uten å selge til skoler. Mange unicorn er bygd på massiv skala. Jeg ønsker å støtte dem på alle de måtene jeg kan, selv om de trolig er verdt for mye nå til at vi kan investere i dem nå, sier Percival – som tror det vil være bra for Norge å få en første Unicorn.
Dette er noen av selskapene:
Zaptec – har brukt 10 år på å utvikle en miniatyrelektronikk, som skal brukes for å bore på mars. Opprinnelig utviklet for oljebransjen, men uten å oppnå tilstrekkelig interesse i markedet.
MeshCrafts – leverer løsninger for lading av elektriske biler, og vil bli AirBnB for lading og parkering.
nLink AS – utvikler robotløsninger for byggebransjen.
Rocketfarm – utvikler robot- og avanserte styringssystemer.
Mind Engineering Nuf – forsøker å gjøre mennesker rasjonelle, gjennom å forstå “algoritmene” de opererer etter.
Assistep – verktøy som hjelper folk med redusert mobilitet å komme opp og ned trapper.
REMB technologies AS – korter ned tiden på å sette skip i tørrdokk.
Home control – energistyring og hjemmeautomatisering som utvikler egen hardware, der du enkelt kan overvåke og kontrollere lys, temperatur, energiforbruk og alle elektroniske duppeditter fra en app.
Torsdag i forrige uke hadde de aller fleste av oss sin første dag som intern her i San Francisco. Jeg jobber da i 6SensorLabs som ligger plassert (likt som mange andre startups her i byen) i et lagerhus, sammen med en annen startup.
På den ene siden av 6SensorLabs lokale er det møterom, åpent kontorområde og et lite ”laboratorium” – det er på denne delen at hardware-arbeidet skjer. Lenger inn ligger et stort kjøkken som deles med den andre startupen. Her er det, akkurat som Helga beskrev i forrige innlegg, evige mengder med snacks, frukt og drikke (soda-water, is-te og øl(!)).
På den andre delen av lokalet sitter de som driver med software, kundeinnsikt og markedsføring og det er her jeg har fått min pult. Mitt første inntrykk av bedriften var basert på nettopp dette med hvordan kontoret er utformet: Åpent. Her er det ingen som sitter bak egne fire vegger med sitt eget arbeid – alle jobber i samme rom og det er veldig kort vei mellom alle ledd i bedriften. Ønsker man å være litt for seg selv er det fullt tillatt å forsvinne inn i egen musikk og headset, eller jobbe litt hjemmefra.
Kundetesting
De fleste på min jobb kommer mellom 09-10 på morgenen og drar etter klokken 18. Man velger ikke arbeidstid ut i fra regler og lover – man arbeider så lenge en har noe som må gjøres (og i startups er det som oftest mye lengre enn 9 timer om dagen). Og til motsetning av kulturen som vi gjerne er vant med i Norge (telle ned de siste minuttene av dagen før man løper ut døren), er det helt vanlig å sitte til utover kvelden med arbeidet sitt – både for å få gjort ting ferdig, men også fordi arbeidsmiljøet er supersosialt. Flere bruker store deler av dagen til testing og programmering, og derfor er det også rom for å ta noen pauser med brettspill eller gåturer rundt kvartalet for å lufte hodet.
6SensorLabs er midt i en veldig spennende periode –de lanserer en ny prototype av produktet i løpet av høsten! Dette vil si at noen heldige potensielle kunder får lov til å bidra til å teste produktet, samt appen som skal følge med. Jeg føler meg utrolig heldig som får være her i noe som mest sannsynlig er deres travleste periode så langt.
Intern-Bloggerne våre
Hvor bør vi lansere?
På min første dag fikk jeg tilsendt en ganske kort mail med fire forskjellige prosjekt som min sjef, Carla, ønsket at jeg skulle starte sommeren min med. Vi hadde et relativt kort møte om disse der hun forklarte litt, og deretter var det bare å sette i gang. Carla har hovedansvar for markedsføring og ”customer insight”, samt at hun jobber tett sammen med de som utvikler appen tilhørende produktet. Mine første oppgaver går blant annet ut på å finne ut hvor, og i tilfellet hvordan, de bør lansere produktet sitt etter USA. Jeg ble plassert på en egen pult og min nærmeste nabo er en annen intern fra San Francisco som jobber med design for 6SL. ”Be creative!” var siste beskjed Carla ga før hun løp til sitt neste møte. Jeg satte i gang og endte opp med å bruke dagen til å bli bestevenn med google og festet post-it lapper opp igjennom hele veggen bak meg.
Arbeidsoppgavene jeg har fått gir veldig mye rom for kreativitet, og en følelse av ansvar. Det er ingen ”micro-managing” – de stoler på at vi får gjort det vi skal gjøre og at vi gjør det med kvalitet. Carla initierer hver morgen til at vi skal fortelle om hva vi har gjort til nå og hva vi har planer om å gjøre i løpet av dagen. Dette gir rom for at man kan involvere hverandre, be om innspill og stille spørsmål. Mandag morgen fikk vi for eksempel muligheten til å gi innspill på et par viktige spørsmål angående hvordan appen skal fungere for brukerne – men vi gikk også helt i detalj: skal det være både mulighet for å trykke ”skip” og ”cancel” eller bare ”cancel”?
På mandag var jeg også med på første team-meeting der jeg innså at det er to ting denne startupen vektlegger før alt annet: Først og fremst er det brukerne – alle avgjørelser tas i hovedsak på bakgrunn av hva som er best for dem. Den andre faktoren er samarbeid innad – det er utrolig høyt fokus på at alle skal dele sitt arbeid og de har faktisk en egen slags ”HR”-ansatt som tilrettelegger for sosiale aktiviteter. Videre har uken rett og slett gått på research, analysere funn og sette opp skisser av resultat. Om bare en uke skal jeg presentere ”løsningen” på det ene prosjektet mitt – det blir spennende!
Hvor stor er sannsynligheten for suksess?
Til denne ukens forelesning skulle vi blant annet lese to caser, en om Virgin Mobile og en om Facebook. Vi diskuterte casene høyt i klassen og prøvde å finne svarene på hvorfor disse to har lykkes. Naeem har introdusert en slags søyle for oss med flere ulike faktorer – han mener at dersom en bedrift scorer høyt på disse er sannsynligheten stor for suksess. Vi ga Virgin og Facebook karakterer på hver enkelt av faktorene og lite overraskende; begge hadde suksesskriteriene på plass fra start. Hjemmeleksen til neste gang Naeem skal være foreleser er å plassere våre egne bedrifter i denne søylen – det kan jo bli veldig interessant!
Sist, men ikke minst: Lørdag formiddag ble brukt på en tre timers seiltur langs San Francisco Bay. Vi fikk dermed sett San Francisco´s skyskrapere, Alcatraz, Golden Gate Bridge og et av San Franciscos mest attraktive feriehusstrøk. Takk til Nordic Innovation House som tilrettela for turen – det var en fantastisk avslutning på uken
Foto: Victoria Isern
Mer om forfatterne:
Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.
Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.
Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.
9 av 10 mener det er essensielt for innovasjon. Men i Norge er det fortsatt lite utbredt.
Norske virksomheter er dårlige til å koble opp med oppstartsmiljøene. Dermed går de glipp av viktig kunnskap og endringskraft for å håndtere dagens konkurranseklima. Det var konklusjonen under en av sesjonene under High tech Norway, en del av Startup Extreme, sist uke.
For utenlands er det langt fra kun teknologiselskaper som Microsoft og Dell som omfavner oppstartselskaper. Også Coca Cola og Unilever har egne programmer for å lete etter, tiltrekke seg og samarbeide med unge teknologiselskaper:
• Faktisk oppgir hele 88 prosent av respondentene i en undersøkelse utført av KPMG at oppstarter er essensielt for deres innovasjonsstrategi.
• Knapt annenhver av Europas 100 største selskaper har nå en egen venture-aktivitet, ledet an av tyske selskaper.
– I stedet for at noen selskaper taper, og noen oppstarter vinner, bør startuper sees som en potensiell partner. Partnere skaper mer verdi for ditt selskap, mer verdi for din kunde og for hele industrien, sier Giuseppe Zocco fra Index Venture.
Her er listen over 10 punkter:
Del 1: Å lage programmet
1. Vurder målene dine med å engasjere deg i startup-er nøye Handler det om å fornye bedriftskulturen, endre merkevareoppfatningen, løse forretningsproblemer, ekspandere inn i fremtidige markeder eller noe annet?
2. Velg programmene som leverer på disse målene
3. Sikre deg støtte på styrenivå
Del 2: Måle programmet
4. Utvikle resultatindikatorer
5. Fang data og tilbakemeldinger kontinuerlig for å forbedre modellen
Del 3: Implementere programmet
6. Gi startup-programmet til folk med entreprenøriell tankesett
7. Alloker en intern ressurs som kan både støtte beslutninger og skaffe budsjett
8. Skap en offentlig tilgjengelig adgangspunkt for oppstarter.
9. Speide internasjonalt for å finne de beste oppstartes- og teknologiselskapene
10. Gjør det enklere for oppstarter å jobbe med deg.
Hva er så fordelen med å ha formalisert samarbeid med oppstartselskapene?
Rapporten peker på at 1) samarbeidet blir mer kostnadseffektivt for selskapene. 2. Offentlig forpliktelse sender sterke signaler til egne ansatte, eksterne partnere og fremtidige ansatte. 3. Formaliserte programmer er mer synlige for oppstartsmiljøet.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
![11412221_10153334061990519_5638294275927684765_n[1]](http://www.3in.no/wp-content/uploads/11412221_10153334061990519_5638294275927684765_n11-e1435052947784.jpg)
